Transcript Partner nr 3 - 2012

Nummer 3 | 2012
Spennende smarthus
på Kampen
SIDE 10
Intelligente kameraer
på Flesland
Side 16
Fengsel
i særklasse
Det meste ved Halden fengsel vekker oppsikt.
Også sikkerhetssystemet. SIDE 04
leder
innhold
Sikkerhetsutgave
YIT og Sikkerhet
Temaet for dette nummeret av Partner er sikkerhet – et viktig
fagområde for YIT.
En spennende tid!
YIT er en totalleverandør av sikkerhetsløsninger. Med helhetstenkning, systemintegrasjon og skreddersøm lager vi systemer
som både er sikre og enkle å bruke.
YIT samarbeider med ledende produsenter av hard- og software
i sikkerhetsbransjen. Dette gjør oss til et kompetansesenter for
morgendagens sikkerhetsløsninger.
Når du leser dette har YIT snart lagt 2012 bak seg. Det har vært et nytt år
med endringer for mange av våre medarbeidere. Jeg har selv tatt rollen som
konstituert administrerende direktør, og det er full av ydmykhet jeg har tatt fatt
på oppgaven.
Denne utgaven av Partner er dedisert sikkerhet – et av våre viktige fagområder.
Reportasjene viser hvor mye spennende som foregår ute hos våre kunder, i mange
ulike bransjer. Utviklingen går fort, og våre kunder er med å drive den. Elkem
Tamshavn i Orkanger er et godt eksempel. Her kan du lese om hvordan de har
tatt kameraovervåkningen inn i sitt HMS-arbeid. Kameraene skal redde liv!
Elkem jobber også tett med det lokale YIT-miljøet for å få på plass nye løsninger,
tilpasset industriens utfordringer.
YIT har gjennom mange år vært leverandør av Lenel OnGuard. Vi mener dette
er den aller beste løsningen for kunder som ønsker et «åpent» og brukervennlig
toppsystem, som enkelt kan tilpasses morgendagens behov.
I dette magasinet tar vi deg med til banebrytende Halden fengsel. Her får du
lese om hvordan OnGuard- systemet blir brukt i Norges største og mest moderne
fengsel. To år etter åpningen er vi stolte av å se at det fungerer slik vi hadde tenkt
– som mye mer enn et sikkerhetssystem.
Jeg håper du får glede av årets siste utgave av Partner, og at du lar deg inspirere.
God lesing!
Med vennlig hilsen
I dette nummeret:
24
Vinneroppskriften
Vinmonopolet satset
på service og sikkerhet
Nummer 3–2012
Opplag 15 000
20
Kundemagasin for YIT AS
Ole Deviks vei 10, Postboks 6260 Etterstad,
0603 Oslo. Tlf: 22 87 40 00
Redaktør: Marit Gann
Forsidefoto: Ove Tøpfer
Design og produksjon: Gazelle Press AS
Trykk: Merkur Trykk AS
Livsviktig
Kameraene hos Elkem
gjør arbeidsplassen
tryggere
Les mer om:
04 Halden fengsel
10 Fremtidens eldreomsorg på Kampen
16 Den usynlige grensen
22 Eksperten: Ronny Sæther
23 Trender: Randmod Omarhaug
Knut Gaaserud
SIDE 2
SIDE 3
Halden
portrettet
fengsel
Halden
portrettet
fengsel
banebrytende
fengsel
Disse murene skjuler Europas mest moderne fengsel.
To år etter åpningen er det fortsatt en
internasjonal snakkis.
Tekst: Therese Olavsrud Foto: Ove Tøpfer
SIDE 4
SIDE 5
Halden fengsel
Halden fengsel
Full kontrol: Benjamin Lillevold fra YIT har vært med å
installere de kuleformede domekameraene i fengselet.
”
Det er et fengsel.
Selv om vi har åpne
landskap og vinduene
er uten gitter, er den
statiske sikkerheten
høy.
Dette har YIT levert:
ЇЇ Innbrudds-, adgangs,- ITV og
reservecelleanlegg fra Lenel
ЇЇ Brannvarsling, cellesamtale,
porttelefoni og lyttealarm
ЇЇ Overfallsalarm/personsøker
Rune Gundersen
Halden fengsel
ЇЇ YIT har også hatt elektro- og
AV-leveransen til fengselet
Omfattende jobb: YIT har levert alt fra sikkerhetssystemer til AV og elektro i fengselet.
I
naturskjønne omgivelser, seks kilometer
fra Halden sentrum, ligger fengselet
som har blitt selve symbolet på den
norske kriminalomsorgen.
Etter at Kong Harald klippet snoren
8. april 2010, har Halden fengsel fått mye
oppmerksomhet. Ikke minst internasjonalt.
Magasinet Time omtaler institusjonen
som «verdens mest humane fengsel», og
delegasjoner fra fengsler rundt om i verden
valfarter hit for å se og lære.
De fleste får nærmest bakoversveis.
Et universelt utformet fengsel som vinner
designpriser, hvor de innsatte er i aktivitet
store deler av dagen, har flislagte bad,
flatskjermer og vinduer uten gitter, er ikke
akkurat hverdagskost.
Integrert system
Men det er ikke bare designpriser og
arkitektur som vekker oppsikt. Da James
Conway, tidligere sjef for det beryktede
SIDE 6
Attica-fengselet i New York, var på besøk
tidligere i år var sikkerhetssystemet noe
av det han ble mest imponert over.
I motsetning til andre fengsler hvor
man ofte har mange separate systemer,
«snakker » løsningene sammen i Halden
fengsel.
Det gjør at Rune Gundersen, seniorkonsulent for sikkerhetssystemer i fengselet, har full oversikt.
– Her er alt linket i hop, og vi kan
enkelt gjøre tilpasninger underveis, sier
Gundersen, og nevner flere eksempler:
– Ettersom det er begrenset telefonadgang i fengselet går de ansatte med
alarmer som fungerer både som overfallsalarm og personsøker. Gjennom systemet
kan vi enkelt lokalisere hvor de er, noe
som er viktig ved hendelser og som skaper
trygghet for de ansatte.
De fleste dørene i fengselet åpnes
med nøkkelkort, noe som er langt bedre
enn slitasjeutsatte nøkler og mekaniske
låser. Også disse er integrert i systemet,
så man alltid vet hvem som har vært hvor.
Ville ha OnGuard
I 1998, da fengselet sto på tegneblokka, ville Statsbygg ha et overordnet
toppsystem, som kunne implementeres
med andre løsninger. Her passet
Lenel OnGuard, levert av YIT, midt i
blinken.
– Nå har vi ikke bare et sikkerhetssystem, men et styringssystem som kan
overvåke andre tekniske løsninger også,
forklarer Rune Gundersen.
Det betyr at det meste kan overvåkes
og styres fra systemet, enten det er
fryserommet, brannalarmer, porttelefonen eller cellesamtaleanlegget.
Nye løsninger kan dessuten enkelt legges
til i softwaren.4
Luftig: Store vinduer gir
utsyn til grønn natur.
SIDE 7
Halden fengsel
Halden fengsel
”
Hvem vil du selv
ha som nabo? En
som har det bra
med seg selv og er
forberedt på samfunnet, eller en som
har sittet flere år i
et mørkt hull?
Rune Gundersen
Halden fengsel
Samvær: Besøkshusene er innredet med tanke på
barna som har foreldre i fengselet.
Nøkkelkort: Rune Gundersen trenger ikke
Sporbar: Personsøkeren til de ansatte fungerer
bære på store nøkkelknipper i fengselet.
Rundt 250 kameraer er installert i
fengselet. De er robuste og mange av de
styres av bevegelsesdetektorer. Åpnes
en dør vil kameraet bevege seg mot kilden.
Fra kontrollrommet kan betjentene
følge med på alt som skjer i fengselet og
zoome inn på spesifikke områder om de
ønsker det.
– Du trenger ikke være dataingeniør
for å håndtere dette systemet. Det er
SIDE 8
Estetisk: Luftegårdene er også et
også som overfallsalarm.
veldig intuitivt, og stabilt, sier Gundersen,
og påpeker at selv om fengselet oppfattes
som åpent, vet de innsatte godt at de blir
overvåket.
- Det er et fengsel. Selv om vi har
åpne landskap og vinduene er uten gitter,
er den statiske sikkerheten høy.
OnGuard-systemet er skreddersydd
for å dekke enorme områder, og selv
om installasjonen i Halden fengsel er
stor i norsk sammenheng, er den liten i
verdensmålestokk. Systemet er blant
annet benyttet i Pentagon, hovedkvarteret
til det amerikanske forsvarsdepartementet.
Speiler virkeligheten
Halden fengsel rommer 27.500 kvadratmeter, og fungerer på mange måter som
et lite samfunn. Målet er å gjenspeile
virkeligheten der ute, og at lovbryteren
skal kunne gjøre en egen innsats for å
endre sitt kriminelle handlingsmønster.
Derfor går de innsatte fra «boligene»
sine på morgenen, enten til jobb eller
til skole. Her har de mulighet for å ta
fagbrev, blant annet som platearbeider,
industrimekaniker og industrirørlegger.
De innsatte har også treningsrom, bibliotek,
gymsal, stillerom og lydstudio til disposisjon.
rekreasjonssted
Fengselet består av en varetektsblokk,
et aktivitetsbygg, et kulturhus, et
besøkshus for innsatte med foreldreansvar og flere avdelinger for innsatte
på soning. Hver avdeling består av
10–12 celler og et stort fellesareal med
koselig kjøkken og stuekrok med TV.
Rune Gundersen er vant til at fengselet blir omtalt som «luksusfengselet».
Selv synes han det er rart folk stiller
spørsmålstegn ved kvaliteten.
– Vi pleier å spørre: Hvem vil du selv
ha som nabo? En som har det bra med
seg selv og er forberedt på samfunnet,
eller en som har sittet flere år i et mørkt
hull?
SIDE 9
Kampen Omsorg +
Kampen Omsorg +
Fremtidens
eldreomsorg på
Kampen
Kampen Omsorg+ er et pilotprosjekt for smarthusog velferdsteknologi i EU. I september flyttet de
første beboerne inn.
Tekst: Therese Olavsrud Foto: Siv Dolmen
SIDE 10
SIDE 11
Kampen Omsorg +
Kampen Omsorg +
”
Det handler om å forebygge.
Tanken er at man ved å bo her med
disse tjenestene, kan klare seg
lenger hjemme.
Marit Müller-Nilssen
daglig leder
God stemning: Birthe Anderson koser seg på Kampen. Her med Marit Müller Nilssen.
Kampen Omsorg+
ЇЇ Huset består av 91 leiligheter
for personer over 67 år med
behov for egnet bolig.
ЇЇ Leilighetene ligger i tilknytning
til servicefunksjoner
drevet av Kirkens Bymisjon.
ЇЇ Huset ligger ved Kampens
Kom i mål: YIT-gjengen er fornøyd med
Ble Kampens peneste nybygg: På denne plassen lå det tidligere et nedslitt sykehjem. Nå er alt nytt.
K
ampen Omsorg+ ligner ikke noe
du har sett før. Det nye bygget i
Gamle Oslo representerer
fremtidens eldreomsorg.
– Dette er trolig de mest avanserte
omsorgsboligene som er bygget, sier
teknisk konsulent Magne Stendan. Han
jobber i Kirkens Bymisjon, som både er
byggherre og driver huset.
Men det er Oslo kommune som leier
boligene og som står bak initiativet.
De har valgt Kampen Omsorg+ som et
SIDE 12
hvordan bygget har blitt.
gamle trehusbebyggelse,
og fra takterrassen ses
soloppgang over Ekeberg og
solnedgang over Oslofjorden.
ЇЇ Her leier man sin egen
toårig «EU-pilotprosjekt», hvor de prøver ut de nyeste velferdsteknologiske
løsningene i eldreomsorgen.
Avansert sikkerhet
Det er spesielt KNX-styringen fra YIT
som gjør bygget unikt. Temperaturen i
de 91 leilighetene reguleres automatisk.
De har komfyr- og vannvakter, og brannalarmer som varsler med både lys og lyd
samt mulighet for å montere vibrasjon i
sengemattene. Det skal ikke mer til enn
at en kjele tørrkoker før alarmen går.
Husverten blir da varslet på mobiltelefon
via driftssentralen.
Leilighetene har også bevegelsesstyrt
lys. På bad og soverom er det diskré
nattlys langs gulvene, også de med
bevegelsessensorer.
– Hver leilighet kan styres separat, og vi
kan legge inn varslinger avhengig av hvem
som bor der. Vi kan for eksempel aktivere
alarmer på vinduer eller balkongdører hvis
det er behov for det, sier Stendan.
Bygget har også et adgangskontrollsystem med kameraovervåkning som går
direkte til husverten. Om kort tid vil også
beboerne få egne smartbrett. Da kan de
blant annet kommunisere med lege, få
matmeny og varsling om aktiviteter.
Forebygger
Det er ikke bare de tekniske finessene
som gjør Kampen Omsorg+ spesielt.
Her er det lagt opp til at de eldre skal
få et fullverdig tilbud og alle sine behov
dekket. I huset er det både frisørsalong,
treningsrom, bibliotek og sosiale aktiviteter. Hver fredag er det levende musikk
i fellesarealet.
– Det handler om å forebygge. Tanken
er at man ved å bo her med disse tjenestene, kan klare seg lenger hjemme. Dermed
utsetter man behovet for sykehjem, sier
daglig leder Marit Müller-Nilssen.
Hun gleder seg over å se reaksjonene
til de nyinnflyttede beboerne.
– De stortrives. For noen er det jo litt 4
umøblerte leilighet. Den
består av stue med kjøkkendel,
soverom, gang, stort bad
og veranda. Kjøkkendelen
inneholder komfyr, stekeovn
og kjøl/fryseskap.
ЇЇ Beboerne er sin egen herre,
men huset vil være betjent
med husvert hele døgnet.
Noen leiligheter er i størrelse
tilpasset par.
SIDE 13
Kampen Omsorg +
Kampen Omsorg +
Som hjemme: Birthe Anderson har egen leilighet, og synes bare det er morsomt med all teknologien.
Overvåkning: Kameraer ved inngangspartiet
gir husvertene kontroll på hvem som kommer.
Trimrom: Styrketrening er viktig for det forebyggende helsearbeidet på Kampen.
Nattlys: Alle leilighetene har
bevegelsesstyrte nattlys ved gulvene.
Dette har YIT levert:
ЇЇ Generelt elektrisk anlegg
omstilling å forholde seg til teknologien,
mens andre ikke har noen problemer med
det, sier hun.
ЇЇ KNX-anlegg
ЇЇ Adgangskontroll/
innbruddsikring
ЇЇ Kameraovervåkning
ЇЇ Brannalarm
ЇЇ Nødlys
ЇЇ Porttelefon
ЇЇ Teknisk koordinasjon for alle
Trygghet: Alle beboerne har personlige alarmer
som går direkte til husvertene.
SIDE 14
tekniske fag
Koser seg
En av de som er storfornøyd med tilbudet,
er Birthe Andersson (81). Hun er litt dårlig
til bens, men ellers frisk som en fisk.
– Å flytte hit var akkurat som å komme til
paradis, kvitrer Anderson.
Hun bodde tidligere på Tøyen Omsorg,
som ble rammet av brann i sommer.
Sammen med flere av vennene fikk hun
derfor flytte inn litt tidligere.
– Her føler vi oss sikre. Teknologien er tipp
Byens beste utsikt?: Takterrassen med utsikt over Bjørvika blir trolig et populært rekreasjonssted på varme dager.
topp moderne. Jeg trenger bare å svinge
bena ut av sengen, så skrur lyset seg på,
forteller hun.
81-åringen leier en toromsleilighet, og
bor akkurat som hun ville gjort hjemme.
Forskjellen er at hun har tilgang på døgnbemanning, sosiale aktiviteter og kantine.
– Vi er mange som kjenner hverandre fra
før, så vi koser oss sammen. Og så er det
så mye å finne på her. Vi føler oss veldig
godt tatt vare på, sier hun og smiler.
Ingen kjappe løsninger
YIT har levert alt det elektriske i det
10 600 kvadratmeter store bygget. De
startet jobben i april 2011, på oppdrag
fra Bunde Bygg.
Ifølge prosjektleder i YIT, Bernt
Malmli, er prosjektet unikt også i
YIT-sammenheng.
– Det har vært utrolig spennende fordi
vi har fått lov til å levere alt vi kan av
styringssystemer. Det har blitt et
kvalitetsbygg, fritt for kjappe, billige
løsninger, sier han.
Det kan Magne Stendan si seg enig i.
Han har hatt ansvar for det tekniske i
overleveringsfasen, og mener det meste
har gått etter planen. – Jeg synes YIT har
gjort en fantastisk jobb. Var det opp til
meg, ville jeg valgt dem igjen, sier han.
Oslo kommunes plan er å opprette 1000
omsorg+-boliger innen 2015. Det finnes
i dag syv andre omsorg+-hus, men dette
er det første som er bygget så i tråd med
kravspesifikasjonene.
Kirkens Bymisjon driver fra før ni
andre omsorgsboliger i Oslo. På
Skovheim Allsenter på Nordstrand har
de drevet med lignende konsepter i
mange år. Senteret var dermed
inspirasjonskilden til Kampen Omsorg+.
SIDE 15
Avinor
Avinor
Den usynlige
grensen
Termokameraer på Bergen lufthavn Flesland
vokter sikkerhetskontrollene du ikke ser.
Tekst: Anna K. Langhammer Foto: Kent Skibstad
SIDE 16
SIDE 17
Avinor
Elkem
F
or den vanlige flypassasjer er det
umulig å få øye på. Men for de
som jobber med sikkerhet på lufthavnen er CSRA-linjen et kjent begrep.
CSRA er kort for Critical part of Security
Restricted Area, og det er ingenting som
rører seg innenfor dette området som
vaktene ikke kan få oversikt over.
Unngår menneskelige feil
Kombinasjonen fysiske kontrollpunkter,
kameraovervåking, ID-kort og vakter gjør
dette mulig. En viktig del av vaktholdet er
termokameraanlegget, som YIT installerte
rett før sommeren.
– Kameraene er til stor hjelp for vaktene
som sitter og fysisk følger med. Hver gang
det er en bevegelse over CSRA-linjen går
det en alarm, slik at sikkerhetspersonellet
kan sjekke ut om det er OK eller ikke. På
den måten har vi en barriere mot å gjøre en
Avinor
Elkem
menneskelig feil og overse noe, forklarer
Lasse Solberg, Avinors sikkerhetssjef på
Flesland.
Fungerer i mørket
Så hvordan fungerer dette i praksis?
Frode Hansen, serviceingeniør i YIT, er
en av de som har installert termokameraanlegget på Flesland. Han mener det er
et unikt hjelpemiddel for å fange opp alt
det øyet ikke ser.
– Alle gjenstander utstråler termisk
energi på bølgelengder som er usynlig
for det blotte øyet. Termokameraer kan
fange opp denne strålingen og konvertere
det visuelt, slik at det blir et bilde vi ser
på «normal måte» og forstår handlingen i.
Fordi det er strålingen som avbildes fungerer det på samme måte om det er dag eller
natt. Derfor like effektivt også når det er
fullstendig mørkt ute, forklarer han.
Hansen viser hva som skjer i det en bil
krysser CSRA-linjen. Bilen må innom et
CSRA-kontrollpunkt og identifisere seg.
Så venter en fysisk kontroll. Kjøretøyet
sjekkes av vaktene før den får fortsette
inn på området. Dette skjer også hver
gang noen beveger seg fra området som
er innenfor CSRA-linjen til området som
er utenfor.
Integrert sikkerhet
Termokameraene gjør et opptak av
øyeblikket CSRA-linjen blir krysset,
samtidig som de fortsetter å filme live.
Kameraene er også integrert med resten
av sikkerhetssystemet, slik at det kan
settes i sammenheng med informasjon
fra ID-kort og passeringer, samt et
nettverk av andre kameraer rundt
omkring på flyplassen.
–Fordelen er blant annet at man kan
knytte flere kameraer mot et objekt.
Det blir enklere å se historikken og vi
kan ved et tasteklikk få opp video fra
andre steder på flyplassen der objektet
beveger seg, sier Hansen.
Nasjonal avtale med Avinor
Termokameraene ved CSRA-linjen på
Flesland er en del av en landsomfattende avtale som YIT har inngått med
Avinor. YIT har fått i oppgave å implementere en løsning med ID- og adgangskontrollsystem på samtlige av Avinors
45 lufthavner, basert på sikkerhetssystemet Lenel OnGuard. Verdien av
avtalen anslås til over 50 millioner kroner
over de neste tre til fem årene.
– Det er et omfattende implementeringsarbeid. Alt personell skal registreres
ut av de gamle systemene og inn i de nye,
sier Hansen.
Det er ikke bare implementeringen YIT
skal stå for. De skal også drifte
samtlige anlegg for Avinor. Løsningen
som installeres på de 45 lufthavnene
skal knyttes sammen i ett sentralnettverk, med base ved Oslo lufthavn
Gardermoen. Prosjekter og service skal
koordineres sentralt, men utføres av den
nærmeste YIT- avdelingen med
sikkerhetskompetanse.
Slik fungerer løsningen
ЇЇ Termokameranlegget til Critical part of Security Restricted Area (CSRA)
på Bergen lufthavn Flesland, er en del av sikkerhets- og kontrolløsningen
som YIT har levert der.
ЇЇ Løsningen på Flesland er basert på Lenel OnGuard Intelligent video, som
brukes for deteksjon av bevegelsesmønster og retning i video.
ЇЇ Deteksjon gjøres i sanntid, og kan ut fra forhåndsdefinerte kriterier
avgjøre om en hendelse skal presenteres som alarm eller ikke.
ЇЇ Termokameraene som YIT har installert på Flesland er levert fra Flir.
Dette er en av de mest anerkjente produsentene av denne typen kamera.
Full oversikt: På kontrollrommet er det lett å se hva som skjer på de
bevoktede områdene.
SIDE 18
Krysser CSRA-linjen: Her er Ståle Olsen, IKT i Avinor, og Frode Hansen
fra YIT utenfor et av kontrollpunktene på Flesland.
ЇЇ YIT skal installere sikkerhets- og kontrolløsninger på samtlige av Avinors
45 lufthavner.
SIDE 19
Elkem
Elkem
D
et er en lang og stolt industritradisjon i den lille bygda Orkanger i
Sør-Trøndelag. Her lages
silisium til solceller og silikon, som blant
annet brukes i sminke og aluminiumsfelger til biler.
Men det er en potensielt farlig
produksjon, og brannrisikoen er høy.
Metallet som varmes opp i to massive
smelteovner har en temperatur opp mot
2000 grader. 62 kameraer fra YIT har
dermed blitt livsviktige hjelpemidler.
IT-koordinator: Øyvind Henningsen.
Livsviktig
overvåkning
Elkem Tamshavn har 62 overvåkningskameraer i sine lokaler.
Men her er det ikke innbruddstyver de ser etter.
Tekst: Therese Olavsrud Foto: Hege landrø
SIDE 20
IT-basert
– På dagtid er det mye folk her, men på
ettermiddagen og nettene klarer ikke
de ti operatørene på vakt å dekke hele
området alene. Derfor er vi avhengig
av kameraer, sier Øyvind Henningsen.
Han er IT-koordinator for anlegget, og
det er ikke tilfeldig at det er han som
møter oss; kameraovervåkningen er
nemlig softwarebasert og integrert i
IT-systemet.
Henningsen viser frem kontrollrommet fylt med skjermer, hvor operatørene
følger med på alt som skjer i lokalene.
Kameraene er styrbare halvmåner med
linser som kan styres rundt omkring.
Er det mistanke om branntilløp eller oppsamling av støv, kan de zoome inn opptil
24 ganger størrelsen på 30 meters
avstand. De er spesielt viktige i sonene
på utsiden av ovnene, som er sperret for
fysisk tilgang.
– Det gir oss en unik mulighet til å
overvåke prosessene. Det har vært en
del diskusjoner rundt overvåkning av
arbeidsplassen, men vi bruker dette kun
til sikkerhetsarbeid og vi gjør mest
liveopptak, sier han.
for kameraovervåkning for to år siden,
ble løsningen bygget sammen med det
lokale YIT-kontoret.
– Vi har levert tilsvarende til andre
kunder, men ikke i samme skala som hos
Elkem. De har en enorm kameradekning
med utstrakt bruk. Det er virkelig
spennende hvordan teknologien kan
brukes i HMS-sammenheng, sier
prosjektleder Ole Gunnar Oppøien i YIT.
Brukervennlig
Systemet Elkem bruker heter Milestone
XProtect Enterprise, som er en software
for videoovervåkning. Systemet er konfigurert med flere visninger, der flere
kameraer vises per skjerm. Kameraene
her er av merke Axis, og er godt integrert
i Milestone. Dette forenkler bruken for
operatøren, slik at de raskere kan zoome
og gjøre utsnitt i bildet. Systemet kjører
på virtuell plattform etter kundens
ønske.
– En av fordelene er at det er veldig
enkelt å legge til nye kameraer. Vi bare
huker av i rullemenyen. Dessuten er det
et veldig stabilt system, påpeker
Henningsen.
Dette har YIT levert:
ЇЇ Milestone XProtect
Enterprise software
ЇЇ Axis P1344, fastkamera med
Megapixel og HD
ЇЇ Axis P5532, domekamera
med 29x optisk zoom
ЇЇ Værhus etter kundens ønske
ЇЇ Kobberkabling i sambands-
klasse E (kategori 6) med
IP66 industrikontakter
i spredenettet og fiber i
stamnettet
Stor skala
YIT har hatt Elkem som kunde på elektro
i mange år. Da de kom med behovet
Robuste: Kameraene i industribygget må tåle mye
SIDE 21
Trender
Eksperten
Vil ha systemer uten begrensninger
Mange spør etter«åpne»,
fleksible sikkerhetssystemer som kan
integreres i eksisterende
anlegg. – Velger du
OnGuard, er det
nærmest ubegrenset
hva du kan koble til
systemet, sier
Ronny Sæther i YIT.
I
dag er det gjerne IT som er drivkraften
til sikkerhetsanleggene. YIT har brukt
OnGuard fra Lenel, et system tilpasset
disse behovene, siden 1999. Allerede den
gang hadde løsningen avanserte funksjoner.
– Nå er det nesten bare fantasien
som setter begrensninger for hva det
kan gjøre, sier produktsjef for sikkerhet,
Ronny Sæther.
Hva er den viktigste fordelen
for kundene?
Systemet har et fullstendig alarm-,
adgangskontroll-, ITV- og VMD-system
innenfor denne programvaren med
sømløs integrasjon. Alt presenteres i et
felles brukergrensesnitt basert i en
server/klient-applikasjon og med felles
database og tabellstruktur.
Programvaren har en åpen arkitektur
og en felles kildekode bygget på åpne
designstandarder. Det betyr at det er
enklere å integrere i større totalsystemer,
som for eksempel driftskontroll.
OnGuard er en programvare som passer
inn i alle miljøer og installasjoner. Det finnes
SIDE 22
Hvordan kan kundene
videreutvikle systemet?
Ronny Sæther
Det finnes en rekke ferdige produktkoblinger som kan benyttes til OnGuard. Utover
disse ferdiglagde koblingene til systemet
fra ulike produsenter, kan alle som kan
programmering i standard programmeringsspråk som Visual Basic osv. skrive
kodene for å lage nye koblinger. Dette kan
kundens IT-avdeling gjøre selv eller via
leverandør på IT. Det er mange integrasjonsmuligheter for alliansepartnere.
YIT
ikke spesialversjoner for ulike typer
anlegg. Dette gir fordeler for kundene ved
at deres investering ikke blir forringet
dersom deres anlegg skal ha endringer
som følge av utvidelser eller endrede
behov.
Det er et fullstendig sikkerhetsprodukt
uansett størrelse eller kompleksitet.
Systemet krever bare én installasjon,
uansett størrelse og hvilke funksjoner man
tar i bruk, og du trenger ingen ytterligere
installasjoner for ny funksjonalitet. Alt
styres av lisenser, noe som er gode nyheter
for kundens IT-avdeling.
Har du noen eksempler på
hvordan det brukes?
I første rekke er det adgangskontroll,
kortproduksjon og video- og alarmsystem.
Men man kan lage koblinger mot hva som
helst i IT-systemet. Noen har koblet til alt
fra brannalarm, nettverksovervåkning og
porttelefoner til personlige alarmer og
overfallsalarmer. Fremover vil det bli mer
vanlig å koble mot SD-anlegg, der alarmen
eksempelvis aktiverer lys og varme i bygget.
OnGuard
ЇЇ Benyttes i mer enn 90 land i
over 20 000 installasjoner.
ЇЇ Er et «Microsoft gold
sertified partner» -produkt og
kan benyttes i både standard
og virtuelle installasjoner.
ЇЇ Er sertifisert for å
operere i SQL og Oracle
databasemiljøer.
ЇЇ YIT satser tungt på
kompetanse på produktet.
Teknikere går egne
sertifiseringskurs, og
selskapet har kurset om lag
100 teknikere på OnGuard
spredt rundt i hele landet.
ЇЇ YIT i Sverige, Finland og
Danmark benytter også
OnGuard.
Det skjer like
gjerne i din
virksomhet
Beskytter du arbeidsplassen din så
godt at den er der i morgen?
Det er et spørsmål flere ledere i norske virksomheter bør spørre
seg selv, mener lederen for Norsk Sikkerhetsforening, (NSR)
Randmod Omarhaug.
– Vi snakker ikke om Statoil og Hydro, men majoriteten av
norsk næringsliv. Små og mellomstore bedrifter har fortsatt en
vei å gå, sier han.
Mørketall
I stor grad handler det om informasjonssikkerhet. Lekkasjer kan
sette bedrifter helt ut av spill. Det hjelper ikke med adgangskontroll om de ansatte ikke skjønner hvorfor de har det.
– De ansatte er den store ressursen, gjør de bevisste og gi
enkel kunnskap om sikkerhet. Det skaper også trygghet for dem,
råder Omarhaug.
Ifølge PST har nivået på etterretning og forsøk på informasjonstyveri fra norske virksomheter aldri vært så høyt. Ifølge den
årlige Mørketallsundersøkelsen fra Næringslivets Sikkerhetsråd er det sjelden at brudd på sikkerheten og uønskede handlinger
rapporteres.
– Latterlige få hendelser blir rapportert, og mange hendelser
blir aldri oppdaget. Konsekvensene av at en pc blir stjålet er
ikke tap av materielle verdier, men informasjon på avveie, sier
Omarhaug.
Enkle grep
Han mener tiltak for å hindre angrep bør være like integrert i
selskapet som HMS. Hans praktiske råd er å begynne med små,
enkle grep.
Randmod Omarhaug
er president for Norsk Sikkerhetsforening, og senior
sikkerhetsrådgiver i Cowi.
Han jobber blant med sikkerhetsutbyggingen på Oslo
Lufthavn Gardemoen.
– Bruk adgangskort, og tillatt aldri at besøkende går for seg
selv i gangene. Gå aldri fra dataskjermene uten å låse skjermbildet. Sett sikkerhet på agendaen, og snakk med de ansatte om
hva som kan skje. Det handler om å identifisere farene som kan
sette bedriften ut av spill.
Omarhaug råder ledere til å begynne med å gå i seg selv.
Tenk over hva du gjør og hvordan andre kan få tak i informasjon
om selskapet.
– Et eksempel fra virkeligheten er bedriftslederen som
holdt på å senke hele selskapet med et tastetrykk. Han la ut
informasjon om sine hobbyer på Twitter, og kort tid etterpå fikk
han en link med fristende tilbud på utstyr. Denne linken viste seg
å inneholde et virus som hacket seg inn på datasystemene.
Da hjalp det ikke at de hadde all verdens brannmurer. De kriminelle
ligger alltid et hode foran.
SIDE 23
Vinmonopolet
Vinmonopolet
Vinneroppskriften
Vinmonopolet har gått fra å være en
traust monopolist til å bli blant landets
best likte selskaper.
Tekst: Therese Olavsrud Foto: siv dolmen
S
tatseide tjenesteytere er ikke alltid
kjent for god service. På begynnelsen av 2000-tallet var dette
også tilfellet for Vinmonopolet, men så
snudde det. I dag er de blitt et av de
selskapene norske kunder er mest
fornøyd med. I 2012 endte de på en sterk
åttendeplass med 82 av 100 oppnåelige
poeng på Norsk Kundebarometer.
Samtidig kom de på andreplass i den
årlige omdømmemålingen RepTrack,
utført av rådgivningsselskapet Apeland.
Hva var det egentlig som skjedde?
Ser kundene
Kommunikasjonsdirektør Halvor Bing
Lorentzen forklarer den voldsomme snuoperasjonen med at de fikk selvbetjente
pol for 15 år siden og samtidig startet en
omfattende satsing på kundeservice.
– Vi er veldig tilgjengelige og opptatt
av at kundene skal bli sett. Det er noe av
det viktigste vi gjør, sier han.
SIDE 24
Vinmonopolet har blant annet noe de kaller
«hei-sonen». Alle kunder som kommer inn
på polet skal få et blikk og et«hei». Denne
oppmerksomheten er også en årsak til at
Vinmonopolet har betydelig mindre svinn
enn ellers i handelsnæringen.
Her er nemlig sikkerhet og service to
sider av samme sak.
4
Dette leverer YIT
ЇЇ ITV-anlegg for overvåkning
av Vinmonopolets butikker
i Norge.
ЇЇ Påfølgende service og
vedlikehold av leverte
systemer.
ЇЇ Moderne teknologi med
IP-kamera og sentral
overvåkning.
SIDE 25
Vinmonopolet
portrettet
Vinmonopolet
portrettet
”
Blir det uoversiktlig i
butikken, kan en av oss gå til
bakrommet og følge med på
kameraene der.
Tove Vestby
Ekspeditør
AS Vinmonopolet
Godt samarbeid: Roar Rønningen og Roar Andersen fra YIT deler
det samme navnet og interessen for sikkerhet.
– Får vi øyekontakt med kunden, vil
de med uærlige hensikter oppleve at de
blir sett. Har de ærlige hensikter, vil de
bare tolke det som god service, sier Bing
Lorentzen. Strategien ser ut til å fungere.
Mens dagligvarebransjen opererer med
svinntall opp mot fire prosent, har Vinmonopolet tall på bare 0,005 promille.
Omfattende overvåkning
Men det er ikke bare tett kontakt med
kundene som skremmer tyvene.
Avansert kameraovervåkning i de 274
butikkene gjør også sitt. ITV-systemene
som leveres av YIT blir stadig fornyet i
SIDE 26
takt med den teknologiske utviklingen.
– Overvåkning gjør at vi både kan
avdekke og verifisere kriminelle
handlinger i ettertid. Men de virker også
forebyggende. Vår tilnærming til sikkerhet
handler først og fremst om å drive forebyggende arbeid, sier Roar Rønningen,
sikkerhetsansvarlig i Vinmonopolet.
Satsingen på sikkerhet startet for
alvor da Vinmonopolet gikk over til å
bli en rendyrket butikkjede for 15 år
siden. Før dette hadde de omtrent ikke
kundesvinn. Men etter som varene ble
mer tilgjengelige, ble butikkene også et
attraktivt mål for tyvene.
Fornøyd kunde: Helene Jamtli fikk mange gode råd
da hun skulle kjøpe cognac som bursdagsgave.
ЇЇ Har et av verdens beste vareutvalg
med rundt 10 000 ulike produkter i
sortimentet.
ЇЇ 30. november i år er det nøyaktig
90 år siden Vinmonopolet ble stiftet.
ЇЇ Etableringen skjedde som en
konsekvens av reglene under
den norske forbudstiden
(brennevinsforbudet), og navnet
har sin opprinnelse i at det på
etableringstidspunktet bare var
tillatt å selge vin i Norge.
ЇЇ I dag er de kjent som en moderne
butikkjede som legger vekt på
service, samfunnsansvar og godt
vareutvalg.
Mye folk
– Blir det uoversiktlig i butikken, kan en
av oss gå til bakrommet og følge med på
kameraene der. Det er en stor fordel,
sier Tove Vestby, som har jobbet i
selskapet i 31 år. På en vanlig fredag kan
det være opp mot 3000 kunder innom
Vinmonopolet på Oslo City.
Med en av landets største butikker, er
de vant til å måtte følge ekstra godt med.
Senest i går tok den erfarne ekspeditøren
en tyv på fersk gjerning, med flasken godt
skjult under jakken. Da hadde de fått en
telefon fra en annen av Vinmonopolets
butikker om at noen mistenkelige personer
muligens var på vei videre.
– Vi kjenner signalene og vi har noen
gjengangere, men vi møter alle på samme
måte. Alle skal få et hyggelig hei og bli
behandlet med respekt, selv om vi følger
med, sier Vestby.
Hun jobbet på polet før de fikk
selvbetjening, og kan fortelle om en
hverdag som ble snudd på hodet. Mest til
det bedre.
– Før ble det enormt mye løping. Vi
måtte jo hente alt fra hyllene og sto nesten aldri i ro. Nå kan jeg ha fokus på å bare
snakke med kundene, og det er jo det jeg
liker best.
Datalinjer
YIT har ansvar for all kamerateknologi
i Vinmonopolets utsalgssteder over hele
landet. Kameraene er i dag basert på
IP-løsninger, som vil si at signalene
sendes gjennom datalinjer til sentrale
lagringsenheter. Dette er en kunde som
alltid har vært tidlig ute med å ta i bruk
ny teknologi.
– Jeg opplever samarbeidet som
veldig konstruktivt og godt. YIT er gode
på service og leverer kvalitet, sier
Rønningen.
SIDE 27
www.voice.as
Sliter dere med gammelt
sikkerhetssystem?
Vi har løsningen…
Totalleverandør av sikkerhetssystemer
www.yit.no