Transcript Partner nr 2 - 2010

N r. 2– 2010 Et ku n d e m a g a s i n fra Y I T A S
Lys i tunnelen
- Det er ikke bare lyset i tunnelen
YIT arbeider med
Kompetanse
- Kompetanseutvikling som
satsningsområde
Leder Innhold
BI
Utvikling av flerfaglig
kompetanse
Innhold
Gjesteskribent ..............................3
Kompetanseutvikling . ..................5
Norsk mattradisjon........................6
”Det å våge og tenke
nytt, og på tvers av
fagområder, gir også
grobunn for innovasjon
og nyskapning.”
Trygve B. Thøgersen
Adm. direktør YIT AS
Norsk Tipping................................ 7
Nytt forskningsbygg......................8
Aktuelt.........................................12
Teknologisiden.............................14
Aktuelt.........................................15
Mer enn lyset i tunnelen..............16
Full kontroll fra fjellanlegg...........20
Bybanen i Bergen........................ 21
Service på NTNU.........................22
V
i har gjennom mange år satset på
team med flerfaglig kompetanse for å
løse våre kunders utfordringer på en
helhetlig måte. Det kommer våre
kunder til gode at vi kan planlegge,
koordinere og gjennomføre våre oppdrag på
en effektiv måte, og med et entydig og klart
plassert ansvar.
Det å arbeide på tvers av fagområder er
spennende, men utfordrende. For å sikre gode
leveranser, kreves det blant annet at de
involverte i teamet viser entusiasme og
nysgjerrighet for andre fagområder enn sine
egne. Deling av kompetanse og erfaringer blir
et viktig suksesskriterium. Det å våge og
tenke nytt, og på tvers av fagområder, gir også
grobunn for innovasjon og nyskapning. Skal
man lykkes med å gjennomføre komplekse
tekniske totalentrepriser (TTE) eller håndtere
flerfaglige serviceavtaler, må det derfor jobbes
strukturert med bevisstgjøring av ledere og
hele teamet. Noen av prosjektene som
beskrives i dette nummeret av Partner er et
”Nye Drammen”...........................23
direkte resultat av at vi har lykkes med en
flerfaglig leveranse innenfor en gitt
kostnadsramme og tidsperiode.
Gjesteskribent
EN HØYKOMPETENT BYGGENÆRING
B
yggenæringen er inne i en stille Det vil bare bli nye og skjerpede myndighetskrav
kompetanserevolusjon som vi bare så på miljøområdet. Husk at det er energibruk i bygg
vidt har begynt å se resultatene av. som er den største klimatyven, ikke
Hvilke drivkrefter ligger bak denne transportsektoren som vi alle først tenker på.
kraftige omstillingen til kompetansenæring? Den Hvordan svarer byggenæringen? Med
kraftige markedsveksten i byggenæringen er over. kompetanseutvikling, innovasjon og ledelse.
Det betyr at prisDet er noe paradoksalt i
konkurransen skjerpes, GJESTESKRIBENT
at byggenæringen som
og at produktivitetstradisjonelt har definert
kravene øker. Løsnkompetanse som ren
ingen ligger ikke lenger
fagkompetanse innen
i billig østeuropeisk
bygghåndverkene,
arbeidskraft. En må
Professor
plutselig skal begynne å
ganske enkelt arbeide
Torger Reve
se på seg selv som en
smartere og med
Handelshøyskolen BI
kompetansenæring. I
høyere kompetansebyggenæringen er det
innhold. Samtidig ser
praktikerne som regjerer.
vi at kvalitets- og
Helst skal du ha fagbrev
miljøkravene til både
og lang praktisk erfaring
boliger og næringsbygg
fra byggeplass. Til nød
øker. Det er nok å
peke på klimautfordringen og behovet for mer kan du være ingeniør og være god til å regne,
energiøkonomiske bygg. Krav om energimerking men da må du først demonstrere at du duger i
og utviklingen av passivhus er bare begynnelsen. praksis. Skepsisen til arkitekter og konsulenter
er betydelig, og økonomer er nærmest en
fremmed rase i byggenæringen.
Ved BIs Senter for Byggenæringen har vi
gjennomført en rekke studier av byggenæringen, og bedriftene rapporterer
gjennomgående økende vekt på kompetanseutvikling, forskning og innovasjon. I undersøkelser sier mange av bedriftene i
byggenæringen at kompetanse er bedriftens
viktigste konkurransefaktor, selv om dette ikke
alltid reflekteres i bedriftenes rekrutteringspolitikk. Mest interessant var det som kom frem
da vi kartla hvordan bedrifter i byggenæringen
møtte nedgangen i markedet som rammet
byggenæringen i 2009. I stedet for å nedbemanne på bred front, slik næringen hadde
gjort tidligere, har bedriftene i byggenæringen
begynt å beskytte bedriftens nøkkelkompetanser. Faktisk observerer vi at bedrifter i
byggenæringen brukte de svakere markedene til
økt satsing på kompetanse-utvikling. Og det er
ikke bare de tradisjonelle byggfagene bedriftene
har satset på. Sentrale bedrifter i næringen har
Som den desidert største aktøren innen våre
fagområder, og som en av de største
lærlingebedriftene i Norge, tar vi også et
samfunnsansvar og viser at det å satse på en
fagutdanning har en fremtid.
Vår strategi om lønnsom vekst innebærer at vi
også i fremtiden vil trenge et stort antall høyt
kvalifiserte medarbeidere til å planlegge og
installere gode, energieffektive løsninger.
Utover rekruttering er fagkurs, grundig
opplæring samt jobbrotasjon virkemidler vi
bruker for å oppnå vår ønskede flerfaglighet.
Bærumstunnelen side 16
God lesning!
Trygve B. Thøgersen
Adm. direktør YIT AS
Nytt forskningsbygg side 8
Nummer 2–2010 Opplag 15 000 Kundemagasin for YIT AS Ole Deviks vei 10, Postboks 6260 Etterstad, 0603 Oslo Tlf: 22 87 40 00
Ansvarlig redaktør: Knut Gaaserud I redaksjonen: Marit Gann, Magne Skåltveit Redaksjonen avsluttet 15. september 2010 Forside: Lys i tunnelen
Foto: Jan Indrehus, Magne Skåltveit, Synøve Dreyer (Opplysningskontoret for kjøtt), Trond Isaksen/Statoil, Simen Flygind (Norsk Tipping)
Produksjon, layout og design: voice reklame
2
Nr 2–2010 PARTNER
Nr 2–2010 PARTNER
3
BI
Gjesteskribent
YIT Skolen
Utdannelse
Kompetanseutvikling
som satsningsområde
[email protected]
utviklet systematiske kompetanseprogrammer
innen strategi, lederutvikling, prosjektstyring,
kvalitetsarbeid, IT, innkjøp, logistikk, salg og
markedsføring. Noen bedrifter opererer med
egne ’bedriftsuniversitet’, mens mange sender
nøkkelmedarbeidere på deltidsstudier i strategi,
økonomi og ledelse, for eksempel på
Handelshøyskolen BI hvor næringen har
utviklet et eget Masterprogram for byggenæringen med god deltakelse. Læringen på
tvers av bedrifter og deling av beste praksis er
kanskje vel så viktig som selve klasseromslæringen.
En annen observasjon fra de som følger
byggenæringen tett, er at det er i ferd med å skje
en todeling i næringen når det gjelder
kompetanseutvikling. Det er de store, de
profesjonelle og de internasjonale byggefirmaene som driver systematisk kompetanseutvikling og innovasjonsarbeid, mens de små og
mellomstore stort sett fortsetter uten noen form
for systematisk kompetanseutvikling. De
samme bedriftene tilbyr karriereutvikling som
til nå har vært ukjent i byggenæringen.
Bedrifter som Multiconsult, Rambøll og
AF-gruppen har nettopp inngått FoU samarbeid
med NTNU, i likhet med flere av de andre store
entreprenørbedriftene. Et konsortium av
bedrifter fra byggenæringen har finansiert en ny
stor studie av byggenæringen, ”En kunnskapsbasert byggenæring”, som del av det store
nasjonale forskningsprosjektet ”Et kunnskapsbasert Norge” som gjennomføres ved
Handelshøyskolen BI med undertegnede som
prosjektleder. Her vil byggenæringen bli målt
mot 13 andre næringer mht kunnskapsdynamikk, verdiskaping og innovasjon.
Det er kanskje ikke overraskende at det er de
store og de profesjonelle byggefirmaene som
vinner de største og de mest krevende
4
Nr 2–2010 PARTNER
oppdragene og som inntar førersetet i de store
byggeprosjektene. De andre bedriftene henvises
gjerne til underentrepriser og underleveranser,
uten sentralt prosjektansvar. Det er altså en
kombinasjon av pris, kvalitet og kompetanse
som vektlegges hos de store byggherrene, slik
vi har sett det innenfor andre næringer, ikke
minst innen offshore. Livssykluskostnader,
kvalitet og energieffektivitet ser ut til å få større
vekt, selv om byggeoppdrag fortsatt
hovedsakelig gis etter priskonkurranse.
En spesiell utfordring i byggenæringen er å få
de ulike fagkompetanser til å spille bedre
sammen. Tidligere var et bygg et sekvensielt
prosjekt hvor de ulike byggfagene kom inn ett
og ett, og uten å ta særlig hensyn til hverandre. I
dag er et bygg et tverrfaglig prosjekt hvor de
ulike fag og disipliner må spille tett sammen.
Dette har betydning for hvordan prosjekter
planlegges, ledes og gjennomføres. Bygget må
fungere som et system hvor alle deler er
samkjørte og i balanse. Et bygg skal være med
på å heve kvaliteten av de aktivitetene som
foregår i bygget, og derigjennom gi et direkte
bidrag til verdiskapingen i neste ledd. Den nye
BI campusen i Nydalen er et godt eksempel på
dette. Her ble bygget utviklet i tett samspill
mellom brukere, arkitekt, utbygger og
entreprenører for å øke læringskvaliteten og
studenttrivselen, samtidig som det ble lagt vekt
på å skape et godt arbeidsmiljø for de ansatte.
Behovet for tett tverrfaglig samspill er særlig
tydelig innenfor de tekniske byggfagene.
Tekniske entreprenører som YIT og andre har
vært foregangsbedrifter i å utvikle tekniske
totalentrepriser. Dette høres enkelt ut på papiret,
men de ulike fagdisiplinene som rør, elektro,
ventilasjon og automasjon har tradisjonelt ikke
arbeidet på tvers, de har arbeidet innenfor hvert
sitt fag. Fagdelingen i byggenæringen går helt
tilbake til det gamle laugsvesenet, og
utdanningen innen byggfag reflekterer stort sett
det samme. Moderne bygg krever integrasjon på
tvers av de ulike fagene, samtidig som nye fag
vokser frem. Det er nødvendig med en helt
annen systemintegrasjon enn det vi tradisjonelt
har sett innen byggenæringen. Her har vi faktisk
mye å lære fra offshorenæringen, hvor norske
bedrifter vinner krevende oppdrag i skarp
internasjonal konkurranse ut fra at de er best i
verden i systemintegrasjon. Og her snakker vi
om prosjekter som har langt høyere kompleksitet enn det vi finner innen bygg og anlegg.
Operaen i Bjørvika er et godt eksempel på et
vellykket, men krevende bygg hvor de ulike
fagdisiplinene klarte å arbeide på tvers, samtidig
som de leverte kvalitet innen hvert av sine
områder. Resultatet kan de mange besøkende
bekrefte.
Jeg begynte med å forespeile en stille
kompetanserevolusjon innen byggenæringen.
Jeg tror dette vil tvinge seg frem i den
omstillingen næringen i dag er midt inne i.
Kompetansekravene i næringen vil øke. Det
samme gjelder teknologiinnholdet. God
fagkompetanse må suppleres med nye former
for tverrfaglig samspill. Og det hele må leveres
med god ledelse og gode kunderelasjoner.
Resultatet vil bli en byggenæring som har
lettere for å tiltrekke seg høykompetent
arbeidskraft. En byggenæring som har høyere
innovasjonskraft enn den byggenæringen vi
kjenner i dag. Og en byggenæring som fortjener
betegnelsen en høykompetent byggenæring.
I alle deler av samfunnet er kompetanse nødvendig for utvikling og fremskritt. For YIT som en
ledende leverandør av tekniske prosjekter, systemer, produkter samt service forventes det spesiell
og høy kompetanse. Derfor ble YIT Skolen etablert.
F
or å kunne tilby høy kompetanse til
krevende kunder og samarbeidspartnere
startet YIT i 2007 en mer strukturell
opplæring av sine medarbeidere. YIT
Skolen ble etablert for å bedre forutsetningene
til ansatte som ressurspersoner og kompetente
partnere.
Krav fra kunder, ønske blant ansatte
Enten det dreier seg om selskapets linjeledere,
prosjektledere, baser, administrasjon eller de
ulike fagmiljøene vil det foreligge et tilbud, og
for noen et krav om deltakelse i selskapets
satsning på kompetanse. Skolens leder, Atle
Mørch Sjølie, sier at skolen er godt forankret i
bedriftens ledelse, og har som oppgave å støtte
selskapets strategi og leveranseområder. Skolen
har et omfattende tilbud med en rekke kurs på
ulike nivåer.
- Gjennom den årlige medarbeidersamtalen
fremkommer den enkeltes ønske og ambisjon
om personlig utvikling. Den utdanning og de
kurs som tilbys kommer fra behov som
avdekkes av våre fagmiljøer. Samfunnets krav
og våre kunders behov er også viktige rammer
for YIT Skolens utvikling av kurs. Skolens
oppgave er å tilrettelegge kurskonseptene etter
ovennevnte, sier Mørch Sjølie.
Studiekompetanse
Både eksterne og interne krefter benyttes ved
skolen. Opplæringsprogrammet for eksempelvis
prosjektledere og tekniske byggeledere er
tilknyttet Høgskolen i Oslo og gir studiepoeng.
En kombinasjon med bruk av internett,
samlinger og selvstudier benyttes.
- Det er krevende for de som gjennomgår
utdanning og kursing. Spesielt med tanke på at
undervisningen kommer i tillegg til en full dags
jobb. Da er det hyggelig å kunne vise til at nær
1500 ansatte gjennomgikk et av våre 134
interne kurs i året som gikk. Av disse tok 107
ekstern eksamen ved Høgskolen i Oslo, kan
Mørch Sjølie fortelle.
Viktig for mange
- En avgjørende grunn til at jeg søkte stillingen
som prosjektleder i YIT var nettopp muligheten
til utvikling innen mitt fag og i ledelse, hevder
Magnus Bjørndal Jacobsen. Han er i gang med
prosjektledelse for viderekommende og vil
fortsette for å bli sertifisert prosjektleder.
- En slik utdannelse tar tid, men organiseringen
er god og systematisk. Dessuten leser og jobber
jeg godt sammen med kollegaer som har valgt
samme studieretning. Økt kompetanse vil
utvilsomt også øke min trivsel i jobben. Dette
vil være til fordel for arbeidsgiver og ikke minst
våre kunder som jeg selvsagt håper vil møte en
mer profesjonell og dyktigere partner,
kommenterer Jacobsen.
FAKTA
YIT Skolens hovedområder
Lederutvikling
Prosjektledelse
Prosjektgjennomføring
Kvalitetssikring
Fagkurs i våre ulike leveranseområder
HMS-opplæring
Salgsopplæring
Magnus Bjørndal Jacobsen (t.v.) mener
utdannelsen på YIT Skolen vil gjøre han
bedre i stand til å betjene sine kunder som
prosjektleder. Her med Atle Mørch Sjølie
som er opplæringsleder og administrativt
ansvarlig for skolen.
Nr 2–2010 PARTNER
5
Askim
Buer AS
Norsk Tipping
Norsk mattradisjon
hvor kvalitet betyr alt
[email protected] / [email protected]
Norsk Tipping
gambler ikke i eget hus
[email protected]
Blant matvareprodusenter er konkurransen hard. Det kreves spesielle kunnskaper,
ofte kombinert med bedriftshemmeligheter for å lykkes. En bedrift i denne
kategorien er Buer AS i Askim, landets største produsent av lomper og lefser.
”Vi gir drømmen en sjanse”, er Norsk Tippings visjon. Da henvender de seg til
hundretusener av kunder. Mottoet kunne like gjerne gjelde den siste bygningsmessige utvidelsen av bedriften på Hamar.
D
aglig leder og majoritetseier Bjørn
Olav Drabløs i Buer AS i Askim har
tatt frem kalkulatoren.
- Denne uken vil vi produsere 3
millioner lomper. Det er leveranser vi har
forpliktet oss å levere til alt fra enkeltbutikker
til landsomfattende matvarekjeder. Da er vi helt
avhengig av at produksjonsutstyret ikke svikter,
forklarer han.
”Vi er avhengig av YIT,
et selskap vi har
opparbeidet et meget
godt forhold til”
Bjørn Olav Drabløs, daglig leder og
majoritetseier i Buer AS
Skjæringspunktet kvalitet kontra kostnad
Fra en spe start i et kjellerrom har Buer vokst til
dagens nivå. Drabløs mener at når det gjelder
produksjon av ferskvarer må man være tett på
produksjonen for å oppnå bedriftens avgjørende
konkurransefortrinn, - kvalitet.
- Samtidig må vi ha et sterkt fokus på
produksjonskostnadene og dessuten skape
trygghet blant våre kunder for sikre leveranser.
Her er vi avhengig av YIT, et selskap vi har
opparbeidet et meget godt forhold til,
kommenterer Drabløs.
Han understreker at kvalitet og produksjonskostnader er betinget av et godt samspill
mellom fag som automasjon, elektro og
ventilasjon. YIT har derfor vært tungt involvert
ikke bare i leveransene, men også i samarbeid
med Buer for å komme frem til optimale
løsninger.
6
Nr 2–2010 PARTNER
Hamar
Gjensidig tillit
Richard Lien og Tollef Østbye, henholdsvis
avdelingsleder service og serviceingeniør i YIT,
mener de har fått en god forståelse av hvordan
Buer ønsker at samarbeidet skal være. De mener
YIT blir oppfattet som løsningsorienterte, noe
de selvsagt setter pris på.
- Vi vet at ulike deler av produksjonen har ulike
krav til tekniske installasjoner og regulering.
Grundig kontroll, overvåking og vedlikehold er
derfor helt nødvendig, sier Østbye. Drabløs
legger til at YIT må være der når behovet
melder seg, - da spiller det liten rolle om det er
lørdag eller søndag.
- Og de stiller, med all sin kompetanse og meget
god kjennskap til bedriften gjennom mange år.
Slikt skaper tillit, kommenterer Drabløs.
ServiFlex
I perioden mellom nyinvesteringer og
ombygginger er det service og vedlikehold som
gjelder, - etter YITs konsept ServiFlex.
- Egentlig hadde jeg ikke tanker om en sterk
binding til én leverandør, men jeg ser nå klare
fordeler med en ServiFlex-avtale. Uten å bli for
personlig ligger mye av grunnen i den jobben
serviceelektriker Espen Orderud utfører, mener
Drabløs, som forklarer at Orderud er
uunnværlig og selvgående gjennom å se
helheten i anlegget og ha kunnskap om flere fag.
Et team som skaper kvalitet på norske matfat.
Fra venstre Richard Lien, Tollef Østbye og
Espen Orderud, alle fra YIT i Askim. De
samarbeider med Bjørn Olav Drabløs i Buer AS.
- Lang erfaring med Buer gjør at jeg kan hjelpe
av en situasjon raskt, noe som kreves av oss.
Det er selvsagt en spennende bedrift å arbeide
for, så her trives jeg av flere grunner enn at jeg
er glad i gode lefser, spøker Orderud.
elskapet Norsk Tipping AS er et heleid
statlig aksjeselskap underlagt
Kulturdepartementet. Selskapet ble
stiftet i 1948 med det formål å gi
overskuddet fra driften til idrett og kultur.
Omsetningen det første spilleåret var på
52 892,50 kroner. Siste år nådde man
10 milliarder kroner. Da er det lett å forstå at
jevnlig behov for mer plass og oppdatering
av utstyr er en kontinuerlig prosess.
S
skape et anlegg i henhold til bedriftens
målsetting.
Nye datahaller
- Utvidelsen vi nå har satt i gang er den største
siden vi ble etablert på Hamar, sier prosjektansvarlig for nybygget, Gustav Thorsrud i
Norsk Tipping.
- Og for oss er dette vårt største prosjekt
noensinne, er Helge Svanøs kommentar. Han
leder prosjektet for YITs leveranser fra
avdelingen på Hamar.
Norsk Tipping er godt i gang med en utvidelse
som vil huse selskapets IKT-senter, det vil si det
nye dataanlegget. Og ambisjonene er på topp.
- Vi tar sikte på å skape Norges beste datahall,
uttaler en engasjert Thorsrud.
”Norsk Tipping har
vurdert at YITs tilbud gir
den mest optimale
løsningen”
Topp sikkerhet
Norsk Tipping er et av landets mest profilerte
selskaper, og en feil i deres datatekniske
systemer vil få store negative konsekvenser for
både bedriften og kundene.
- Vi sikrer oss med et anlegg bestående av to
identiske haller med samme type utstyr som
kjører parallelt. Det betyr 100 % oppetid, men
krever mye av den totale tekniske pakken YIT
leverer, enten det dreier seg om elektro,
generatorer, UPSer, rør eller kjøling.
- Installasjonene må ikke svikte, sier Thorsrud.
Til det svarer Svanø at de selvsagt har påtatt seg
et stort ansvar, men lover samtidig at de
nødvendige ressurser er satt inn. Thorsrud
mener at kombinasjonen av Norsk Tipping og
YITs unike kompetanse vil utfylle hverandre og
Grønn profil
Datahallene krever stor kjølekapasitet, noe som
bidrar til å skape Grønn IT. Svanø forklarer:
- Vi leverer utstyr som gjenvinner 100 % av
varmen som genereres av dataanlegget. I så
Gustav Thorsrud,
prosjektleder Norsk Tipping AS
måte er det i tillegg til anleggets driftssikkerhet
også tatt hensyn til tidens krav til energibesparelser og miljø.
- YIT hadde den beste tekniske løsningen som
utgjorde 50 % av utvelgelseskriteriene, mens
eksempelvis pris utgjorde 30 %. Vi ser fram til
at våre to selskaper vil skape et referanseanlegg
vi skal vise fram med stolthet, avslutter
Thorsrud.
Fra høyre YITs prosjektleder Helge Svanø
sammen med Norsk Tippings Gustav Thorsrud.
Kobling av kompetanse gir gode resultater
mener de to.
Nr 2–2010 PARTNER
7
Oslo
Radiumhospitalet
Radiumhospitalet
med nytt
forskningsbygg
[email protected]
Radiumhospitalet i Oslo har behandlet kreftsyke siden trettiårene. Sykehuset er
blitt et internasjonalt senter innen kreftforskning og har nylig tatt i bruk sitt nye
Forskningsbygg.
B
eregninger viser at fra 1995 til 2020 vil
antall krefttilfeller øke med 40 %.
Kreftgåten er på ingen måte løst og
behandlingen er ofte komplisert og
langvarig. Derfor er kreft den sykdommen det
forskes mest på internasjonalt, og hvor Norge er
langt fremme. Forutsetninger til å drive denne
forskningen er blitt vesentlig forbedret ved at et
nytt og funksjonelt forskningsbygg er reist i
Oslo til en totalkostnad på 1,2 milliarder kroner.
Nok et stort oppdrag for YIT
YIT har deltatt i flere utbygginger ved Radiumhospitalet, som er en del av Oslo Universitetssykehus. I 2005 sto det nye Stråleterapibygget
ferdig og siden 2007 har YIT arbeidet med den
omfattende tekniske entreprisen på Forskningsbygget.
- Det har vært et byggeprosjekt som har gitt alle
involverte aktører store utfordringer med
krevende oppgaver hvor kompetanse og kunnskap har vært en klar forutsetning for å bli valgt
som leverandør, sier fagsjef Per Nes i
8
Nr 2–2010 PARTNER
Byggeprosjektene; et selskap som står for
utbyggingen av både Stråleterapibygget og
Forskningsbygget og som har inngående
kjennskap til YIT som samarbeidspartner.
Valg av teknisk entreprenør
Etter prekvalifisering og offentlig anbudsrunde
fikk YIT ansvaret som totalentreprenør for
byggets tekniske installasjoner innen VVS og
elektro. YIT ble tildelt to kontrakter som i sum
er i størrelsesorden en kvart milliard kroner.
Med andre ord en omfattende jobb for YIT som
på det meste hadde 135 ansatte på prosjektet.
- Det er ikke mange selskaper som har
kompetanse eller kapasitet til å gjennomføre en
slik oppgave. Den gjensidige erfaring våre to
selskaper hadde fra tidligere samarbeid ga et
godt beslutningsgrunnlag for valget av YIT.
Etter at bygget nå har vært i drift en periode
mener vi at å sette YIT i førersetet, med sin
kapasitet og tverrfaglige tekniske kyndighet,
var en riktig avgjørelse, sier Nes.
Nr 2–2010 PARTNER
9
Oslo
Radiumhospitalet
Det danske arkitektkontoret Henning Larsens Tegnestue AS vant arkitektkonkurransen for det nye forskningsbygget med sitt utkast
”A room with a view”. YIT har hatt den tekniske totalentreprisen.
FAKTA
Eksempel på fremtidig byggeprosjekt
Valg av totalentreprise for teknikk medførte at
noe av ansvaret for tverrfaglige løsninger ble
flyttet fra byggherre over til YIT. Prosjektleder
for YIT har vært avdelingssjef Erik Backe
Hansen som forklarer at det ble fokusert spesielt
på grensesnittene, både under prosjektering og
bygging.
”Kompetanse og
kunnskap har vært en
klar forutsetning for å bli
valgt som leverandør”
Per Nes, Byggeprosjektene,
Rikshospitalet – Radiumhospitalet HF
- Vi påtok oss et stort ansvar for en utbygging
som går langt utover det som kreves i eksempelvis et ordinært næringsbygg. Helt fra oppgaven
med detaljprosjektering til installasjon og
implementering av ”state of the art” produkter
og systemer har vårt engasjement bidratt til å
styrke egen kompetanse og muligheter til å løse
store og kompliserte byggeprosjekter. At man
10
Nr 2–2010 PARTNER
påtar seg ansvar skaper muligheter, mener
Backe Hansen.
rekke sykehus og laboratorier, forteller Backe
Hansen.
Kostnadsramme: 1,25 milliarder kroner
To fløyer, seks etasjer
Samspillet
Byggeprosjektene hadde klare krav når det
gjaldt tekniske løsninger. Enten det dreide seg
om stabilt inneklima, energigjenvinning eller
styring og regulering.
- Utover riktige og gode løsninger kommer
viktige oppgaver med teknisk integrasjon og
håndtering av grensesnitt. Det er den samlede
leveransen med kombinasjon av fagkunnskap
og organisatorisk struktur YIT blir vurdert ut
fra, understreker Nes.
Dette er noe Backe Hansen til fulle har registrert
og legger til at integratorrollen er komplisert og
krever et godt samspill mellom byggherre og
entreprenør.
Lærerik prosess
- I et så krevende prosjekt er det naturlig at
byggherre og leverandør kan ha ulikt syn på
løsninger og samarbeid. Det blir til at vi som
byggherre går noen runder med våre
samarbeidspartnere, noe som kan være en
læreprosess for begge parter, sier Nes. Han
nevner eksempelvis at i et eventuelt neste
prosjekt med YIT vil det vært ønskelig at YITs
prosjekteringsgruppe blir aktivt involvert frem
til anleggsperiodens avslutning, spesielt ved
tverrfaglige integrasjonstester.
- Der har vi høstet en lærdom som vi selvsagt
tar med oss, bekrefter Backe Hansen som også
har merket seg byggherrens uttalelse om at YIT
var det riktige valget som teknisk entreprenør.
Areal 30 000 kvm, med parkeringshus
Byggeperiode: 2005- 2010
Glassfasade 7000 kvm
Teknisk totalentreprise fra YIT
Totalentreprise CGT fra YIT
Rene rom
I enkelte av Forskningsbyggets laboratorier
kreves det 100 % sterilt miljø. Renromsteknikk
er et spesialområde og ble derfor lagt ut som en
egen entreprise. Gjennom årene har YIT satset
og opparbeidet en unik kompetanse innen dette
området.
- Dessuten er forskriftene strenge med hensyn
til validering og dokumentasjon av
renrommenes beskaffenhet til enhver tid. Alle
prosesser og parametere må følges intenst opp
gjennom kontroll, service og dokumentasjon til
enhver tid. Dette er oppgaver vi utfører på en
Fra venstre fagsjef Per Nes i Byggeprosjektene
sammen med teknisk byggeleder Atle Stømner
og avdelingssjef Erik Backe Hansen i YIT. De
har vært med på å skape det som betegnes som
et forskningsbygg for fremtiden.
Nr 2–2010 PARTNER
11
Aktuelt
[email protected]
Lyd og bilde av høy kvalitet
Arve Kristensen i YIT (t.h.) og Jo Røed ved
Rikshospitalet sørger for at de tekniske
installasjonene blir godt ivaretatt.
Aldri så nytt at det ikke
er behov for service
[email protected]
Selv kort tid etter at et sykehus er ferdigstilt er
det behov for service og vedlikehold. En vegg
må flyttes eller et rom skal endres og nye
installasjoner må til. Oppgradering, endring og
fornyelse av tekniske installasjoner utgjør en
stor del av YITs virksomhet. Rikshospitalet i
Oslo er et godt eksempel på dette.
- I øyeblikket arbeider vi mest med Rikshospitalet som er et av flere sykehus underlagt Oslo
Universitetssykehus HF. Service på en
helseinstitusjon er på mange måter et spesielt
fag og vi kurser derfor våre ansatte slik at de
innehar den nødvendige kompetansen. Teknisk
service på et sykehus utføres best ved å kjenne
til forskrifter og spesielle krav, og derfor
benyttes egne og eksterne foredragsholdere for
å gi kurs innen teknisk drift på sykehuset, sier
prosjektleder Arve Kristensen i YIT.
Jo Røed som er prosjektleder ved Rikshospitalets eiendomsavdeling sier det er viktig for
sykehuset at YITs engasjement til enhver tid er
tilpasset deres behov. YITs bemanning innen
service vil derfor variere.
- Vi er nå inne i andre året av avtalen og mitt
inntrykk er at YIT har den nødvendige
kompetansen, viser yrkesstolthet og har god
arbeidsmoral, sier Røed. Han understreker at
Oslo Universitetssykehus har et stort servicebehov som tilsier at et selskap som YIT vil kunne
ha mulighet for et mer omfattende engasjement.
Det er noe Kristensen er fullt klar over og
uttrykker at YIT har et sterkt fokus på å
tilrettelegge servicen på sykehuset.
- Vi vil stå på for å legge grunnlaget for videre
samarbeid. Serviceinnstilling, riktig pris,
leveranser til avtalt tid samt god kommunikasjon er noe av det vi mener vil kunne skape et
godt og varig samarbeid, mener Kristensen.
12
Nr 2–2010 PARTNER
Statoil satser nok en gang på YIT
Ved en omfattende modernisering og rehabilitering
av hovedkontoret til Eidsiva Energi på Hamar ble de
audiovisuelle installasjonene en del av helheten.
Det meste av tidligere AV-utstyr ble byttet ut
med tidsriktige installasjoner av YIT.
- Vi ønsket å presentere bilde og lyd med høy
kvalitet i alle våre møterom, plenumssaler og på
informasjonsskjermer. Det nære samarbeidet
med YIT har så absolutt gitt resultater i henhold
til forventningene, sier Nina Utkilen som har
vært sentral i den totale moderniseringsprosessen av hovedkontoret. Hennes
brukserfaringer er positive, både når det gjelder
anvendelse og kvalitet. Imidlertid har hun
følgende refleksjon: - Vi har installert utstyr for
fremtiden. Det vil si at det dreier seg om
avansert teknologi med mange valgmuligheter
og variert funksjonalitet som vi brukere må
sette oss inn i. Det kan være en utfordring for
ansatte som benytter utstyret, mener Utkilen.
Leveransen av AV-utstyret er et samarbeid innen
YIT mellom avdelingen på Hamar og sentrale
enheter i selskapet. - Vi på Hamar har tidligere
foretatt AV-installasjoner til eksempelvis
forsvarsanlegg som Rena og Hovemoen. Med
leveransene til Eidsiva Energi har vi hevet vår
kompetanse ytterligere. Installasjon av
audiovisuelt utstyr er et eget fag og vi har derfor
hatt ansatte på opplæring for å ta disse
oppgavene, uttaler prosjektansvarlig Gunnar
Nordsveen i YIT på Hamar. Han poengterer at
forskjellen er stor mellom elektro- og
AV-installasjoner hvor sistnevnte har en større
variasjon i utstyr og materiell samt at det ofte
er mer komplisert kabling.
[email protected]
Mer enn 400 000 kvadratmeter bestående av
Statoils bygningsmasse vil nå YIT drifte og
vedlikeholde etter en ny rammeavtale. Avtalen
gjelder for 3 år med opsjon for ytterligere et år
og omfatter alle Statoils kontorbygg i Norge.
- Det vi nå har levert er det siste på markedet,
og det krever ikke bare noe av oss som
leverandør, men også som Utkilen nevner noe
av brukeren for å få maksimalt utnyttelse av
teknologien. Brukeropplæring er derfor spesielt
viktig ved enhver AV-installasjon, mener
Nordsveen.
Statoil har som målsetting med sine kontorbygg
å fremme effektivitet, trivsel og god helse.
Samtidig skal byggene kunne vise til en bærekraftig utvikling gjennom energi- og miljøeffektive løsninger, med et konkurransedyktig
kostnadsnivå. Med andre ord står YIT foran
krevende oppgaver som tilsier løsninger i takt
med morgendagens krav.
Leveransen av AVutstyret er et samarbeid
mellom avdelingen på
Hamar og sentrale
enheter i selskapet.
I fjor fornyet Statoil kontrakten for håndtering
og drift av konsernets IKT brukerutstyr med
YIT, en kontrakt vi har hatt siden 1995.
- Den nye driftskontrakten for bygningsmassen
er betydelig større og av stor strategisk viktighet
for vårt konsern, både nasjonalt og internasjonalt, sier administrerende direktør i YIT,
Trygve B. Thøgersen. Han oppfatter avtalen
som en anerkjennelse og bekreftelse på at YIT
har levert i henhold til Statoils ønsker og krav
gjennom årene.
Statoil har som målsetting
med sine kontorbygg å
fremme effektivitet, trivsel
og god helse.
[email protected]
ServiFlex for total service
Deltagruppen as er en attføringsbedrift og
primæroppgaven er å tilby opplæring og
kvalifisering gjennom arbeidstrening. Hovedmålsettingen er formidling til ordinært arbeid
eller utdanning. Deltagruppen har en
betydelig eiendomsmasse med hovedkontor i
Askim og avdelinger i både Sarpsborg og
Mysen. - Vi besitter en variert bygningsmasse
på over 15 000 m². Når det gjelder teknisk
service finner vi det fordelaktig at en leverandør
dekker alle de tekniske fagene. Vi valgte YIT og
en ServiFlex-avtale ut fra hensynet til
effektivitet og rask service, og hvor de kunne
tilby mer enn konkurrentene, sier Stian Jenssen
som er eiendomsansvarlig i Deltagruppen.
ServiFlex er konseptet som YIT gjennom flere
år har brukt i sine servicekontrakter. Servicesjef
Richard Lien i YIT mener kontraktsformen
forenkler samarbeidet for begge parter.
- Med ServiFlex har Deltagruppen en kontaktperson i YIT. Denne koordinerer alle fag, enten
det er elektro, ventilasjon, data eller alarmer.
Dessuten får vi tilbakemeldinger på at den
geografiske nærhet til Deltagruppen kombinert
med vårt flerfaglige tilbud veier tungt. Til
sammen utgjør dette en helhet vi kan tilby
kunden, avslutter Lien.
Nr 2–2010 PARTNER
13
Teknologisiden
Aktuelt
Kompetansekrav for energimerking og energivurdering
[email protected]
F
orskrift om energimerking av
bygninger og energivurdering av
tekniske anlegg er trådt i kraft, og
mange byggeiere er i gang eller
forbereder merking og energivurdering av sine
bygg. Det er viktig å være klar over at det stilles
kompetansekrav til den som skal utføre
energimerking for yrkesbygg og nye boliger,
samt for å foreta energivurdering av tekniske
anlegg i eksisterende bygg. NVE (Norges
vassdrags- og energidirektorat) anbefaler
byggeiere å etterspørre dokumentasjon på
kompetanse. Kompetansen skal kunne
dokumenteres på forespørsel fra NVE.
Målsetningen med
ordningene er å få ned
energibruken i norske
bygg.
Hensikten med kompetansekravene er å sikre
god kvalitet på energiattester og energivurderinger som foretas. Det er dessuten et krav
om at forbedringstiltak skal angis både ved
energimerking og energivurdering. For å sikre
tiltakslister med høy kvalitet og relevans er det
viktig at vurderinger og beregninger er foretatt
av personell med god kompetanse.
Ved energivurdering benytter YIT personell
med lang erfaring. Det er mange fordeler ved å
bruke YIT siden vi har flere års erfaring med
installasjon, drift, og vedlikehold av alle typer
14
Nr 2–2010 PARTNER
tekniske anlegg. Vi har også flerfaglig kompetanse som gjør at vi kan foreslå realistiske og
lønnsomme tiltak, samt gjennomføre disse i
forbindelse med utført energimerking/
inspeksjon. Vi har et praktisk og realistisk syn
på hvilke tiltak som er lønnsomme og mulige å
gjennomføre.
yrkeserfaring fra energiberegninger for
bygninger, eller to års godkjent yrkesfaglig
utdanning i relevant fagretning med to års
yrkeserfaring fra energiberegning for bygninger.
Den delen av vurderingen som omfatter kjelen
skal utføres av en person med fyringsteknisk
kompetanse som beskrevet ovenfor.
Målsetningen med ordningene er å få ned
energibruken i norske bygg. Det er først når
man begynner å gjennomføre tiltak at det skjer
noe med energibruken. YITs erfaring er at
byggeiere viser stor interesse for tiltakslistene.
For klimaanlegg: Kreves bygningsteknisk og
energifaglig ingeniørkompetanse på bachelornivå og minimum to års yrkeserfaring fra
installasjon eller vurdering av slike anlegg i
bygninger, eller to års godkjent yrkesfaglig
utdanning i relevant fagretning med to års
yrkeserfaring fra energiberegning i bygninger.
Energimerking av yrkesbygg og nye boliger
For energimerking av yrkesbygg kreves det
ingeniørkompetanse på bachelornivå
(ingeniørnivå) med hovedvekt på bygningsteknikk og energifag, og minimum to års
praksis fra energiberegninger for bygninger.
For energimerking av nye boliger og bygninger
kreves det opplæring og praksis som tilsvarer
de til enhver tid gjeldende krav for ansvarlig
prosjekterende innen relevant tiltaksklasse og
godkjenningsområde.
Energivurdering av tekniske anlegg
For energivurdering av tekniske anlegg er
kompetansekrav avhengig av type anlegg som
skal vurderes.
For kjel med fossilt brensel: Kreves
fyringsteknisk kompetanse og yrkeserfaring fra
ettersyn eller drift av kjelanlegg. Varighet for
yrkeserfaring avhenger av oppvarmet bruksareal
for bygget. Minimum 2 år for oppvarmet
bruksareal på over 400 kvm og minimum 5 år
for oppvarmet bruksareal på over 2000 kvm.
YIT og videreutvikling av kompetanse
I YIT er vi meget bevisst kravet om flerfaglig
kompetanse (teknisk og bygg) for å levere
tjenester med høy kvalitet innen energimerking
og energivurdering. YIT har flerfaglig teknisk
kompetanse og vi tilknytter oss bygningsteknisk
kompetanse gjennom samarbeid med byggrådgivere der dette er påkrevet. Dette sikrer en
korrekt energifaglig vurdering av bygget for alle
fagområder. Gjennom YIT Skolen satser vi
ytterligere på videreutdanning av vårt eget
personell for å heve energikompetansen i
organisasjonen.
Norge står foran et fremtidig ”grønt marked”
hvor YIT vil være en betydelig aktør. Denne
spennende utviklingen vil YIT møte ved å
kontinuerlig utvikle sin kompetanse og sine
løsninger slik at vi også i fremtiden vil være det
beste valget for våre kunder.
Ålesund får nytt hotell – bygger nytt og bevarer det gamle
[email protected]
Med en sjelden fin beliggenhet helt i vannkanten på Strandgaten Brygge i Ålesund reises
et flott hotell samt kontorer og leiligheter. Det
hele i en kombinasjon med et ærverdig
jugendhus. YIT er valgt som totalteknisk
entreprenør.
- Vi har anstrengt oss for å levere det beste av
utstyr og systemer, hvor det meste er egenutviklet. Med den oppmerksomhet og krav som
stilles til energiforbruk og miljø har vi hatt et
spesielt fokus på energieffektive løsninger. Her
kan nevnes styring og kontroll av lys og inneklima, varmegjenvinning og bruk av varmepumper, sier prosjektleder Kåre Veddeng i YIT.
Kjeden Comfort Hotels skal drifte hotellet som
retter seg mot forretningsmarkedet. Det er lagt
spesiell vekt på høy bygningsmessig og
interiørmessig standard.
- I de omgivelser vi bygger har arkitekten hatt
stor respekt for den eksisterende og bevaringsverdige jugendbebyggelsen vi finner i Ålesund.
Det er vist respekt for denne fantastiske rammen
som omgir det nye bygningskomplekset, uttaler
Thomas Westergaard som er direktør i Comfort
Hotels. Han tilføyer at hotellet vil få treningsstudio, møterom- og konferansefasiliteter,
restaurant og en bar nærmest på bryggekanten.
denne gangen tro på deres løsninger. En
entreprenør som tar alle de tekniske installasjonene gjør det enklere og mer effektivt for
oss som byggherre, uttaler Erland Reite som
er prosjektleder for Strandgaten Brygge.
Wenaas Kapital, med hovedkontor i Måndalen i
Møre og Romsdal, representerer byggeherren
som har stått for flere større prosjekter rundt om
i landet, og som også tidligere har samarbeidet
med YIT.
- Vår erfaring er at YIT leverer, og vi har også
For varmeanlegg: Kreves ingeniørkompetanse
på bachelornivå med hovedvekt på bygningsteknikk og energifag, og minimum to års
Nr 2–2010 PARTNER
15
Leder Bærum/Oslo
Innhold
Jernbaneverket
MER ENN LYSET
I TUNNELEN
[email protected]
Det er ikke bare lyset i tunnelen YIT arbeider med. De utfører en flerfaglig entreprise
av tekniske installasjoner i den nye Bærumstunnelen mellom stasjonene Sandvika i
Bærum og Skøyen i Oslo. Jernbaneverket er oppdragsgiver.
16
Nr 2–2010 PARTNER
Nr 2–2010 PARTNER
17
Bærum/Oslo
Jernbaneverket
S
atsningen på fire spor mellom Asker og
Oslo er for de reisende, og samfunnet
generelt, svært etterlenget. Strekningen
er landets mest trafikkerte både med
bane og bil. Bedret kapasitet med fire spor vil gi
flere tog med høyere hastighet og færre
forsinkelser. Det vil igjen avlaste trafikken med
biler, busser og lastebiler. Her er både de
reisende og miljøet vinnere.
”Mitt inntrykk er at YIT
har ansatte som
innehar en stor grad av
yrkesstolthet”
Jarle Tømmervik,
Byggeleder Jernbaneverket.
Oppdrag gir erfaring
Det er Jernbaneverket Utbygging som er
ansvarlig for dette prosjektet som på mange
måter representerer fremtiden. De har landets
beste kompetanse innen sitt område, og
samtidig er de med på å heve sine leverandørers
kunnskap og ekspertise. Det kan prosjektleder
Per Morten Rostille si noe om.
- Vi har fått anledning til å være med på mange
og varierte jernbaneprosjekter her i landet, - slik
som Gardermobanen, Ofotbanen, Alna
godsterminal og nå traséen mellom Asker og
Skøyen. Det har tilført oss mye verdifull
kunnskap om prosjektgjennomføring og
installasjon innen dette området, noe som
utvilsomt har hevet vår kompetanse, sier
Rostille.
Valget av YIT
Knut-Erik Gudem og Jarle Tømmervik i
Jernbaneverket er henholdsvis prosjektleder og
byggeleder ved Bærumstunnelen. De uttrykker
at valget av YIT som teknisk entreprenør var
mye basert på hva Rostille sier; kompetansen
18
Nr 2–2010 PARTNER
gjennom mange tidligere jernbaneprosjekter
og den erfaring Jernbaneverket har hatt med
gjennomføringsevnen til YIT.
- I et offentlig prosjekt som dette blir pris en
viktig faktor. YIT klarer å møte det vi mener er
et riktig nivå, og har samtidig kapasitet og evne
til å løse problemer med en stab av dyktige
fagfolk, fastslår Gudem, mens Tømmervik
legger til:
- Arbeidet er utført med høy kvalitet og mitt
inntrykk er at YIT har ansatte som innehar en
stor grad av yrkesstolthet.
helsemiljø. Nå er det røft anleggsarbeid i en
tunnel med 22 kV høyspenning. Det viser til
fulle YITs bredde og variasjon, mener
Malerstuen.
Mange gode grunner til at man blir flinkere
De rutiner og arbeidsmetoder Jernbaneverket
følger i sine prosjekter oppfattes i bransjen som
meget profesjonelle.
Rostille kan fortelle at de krav som stilles gjør
at nivået på prosjektene generelt heves i takt
med Jernbaneverkets ambisjoner, - som kan
være forskjellig fra prosjekt til prosjekt.
- Selv om noe er gjenkjennelig i våre ulike
oppdrag er ingen helt like. Derfor vil hvert nytt
anlegg gi oss lærdom. Bærumstunnelen er ikke
noe unntak i så måte med uvanlige leveranser
av 22 kV høyspenning samt 400 og 690 V
lavspenning. I tillegg til installasjonene kommer
utfordrende beregninger, forklarer Rostille.
Han legger til at forutsigbarheten til
Jernbaneverket gjør arbeidet enklere, enten det
dreier seg om tunnelventilasjon, nødlys eller
elforsyning til kontaktledninger.
Lengde: 6,7 km
Ca. 5,5 km tunnel i fjell
Ca. 800.000 m³ masse tatt ut
Kostnad: 2,7 milliarder kroner (2007-kroner)
Byggestart våren 2007
Åpnes for trafikk i 2011
FAKTA
Viser bredden
YITs bas på anlegget er Stig-Jarle Østgaard.
Kanskje den største utfordringen slik han ser det
er logistikken. Lageret med mye tungt utstyr og
materiell ligger nemlig på Fornebu, mange
kilometer unna.
- En tunnel er en trang og vanskelig
arbeidsplass, så her gjelder det å planlegge
transport og arbeidsoppgaver. Da er det
betryggende å se den satsningen Jernbaneverket
har på HMS, den er imponerende, kommenterer
Østgaard.
En annen YIT-ansatt på prosjektet er prosjekteringsleder Geir Malerstuen. Tidligere hadde
han oppgaver på Radiumhospitalet.
- På Radiumhospitalet dreide det seg om
installasjoner for kreftbehandling i et sterilt
Nr 2–2010 PARTNER
19
Reitan
Forsvarsbygg
Full kontroll fra fjellanlegg
Militært er nordområdene landets viktigste strategiske satsingsområde. Det ble derfor hevdet at det var god forsvarspolitikk å flytte FOH
til Reitan. FOH står for Forsvarets operative hovedkvarter, og er vår sentrale fellesoperative kommando med ansvaret for å planlegge og
lede Forsvarets operasjoner i fred, krise og krig.
J
[email protected]
ohanne Sørensen er prosjektleder for
YITs omfattende engasjement i
forbindelse med den totale moderniseringen av FOH på Reitan utenfor
Bodø. Hun har i en årrekke arbeidet med
Forsvaret, men denne oppgaven er til nå den
mest omfattende.
- Mitt ansvar er den komplette elektrotekniske
pakken, men vi leverer også ventilasjon,
adgangskontroll og tyverisikring, forteller
Sørensen.
I henhold til tidens trend om satsning på kollektiv transport ble den nye Bybanen i
Bergen endelig vedtatt bygget i 2005. Nå i juni, fem år senere, åpnet den nærmere 10
km lange banen med stor festivitas. YIT har vært en aktiv aktør under byggingen.
B
ybanen er både en betydelig satsning
innen kollektivtransport og samtidig et
prestisjeprosjekt for utbyggeren Bergen
kommune. For øvrig en oppdragsgiver
som YIT kjenner godt gjennom årelangt
samarbeid. Til Bybanen har det multinasjonale
selskapet Thales, sammen med blant annet YIT,
levert en total styre-, signal- og sikkerhetspakke.
”YIT har erfarne fjellfolk,
og de skal man som
kjent lytte til”
Magne Pettersen,
Byggeleder Forsvarsbygg
Sammenfallende bedriftskultur
Byggeleder Magne Pettersen i Forsvarsbygg
sier gjerne noe om samarbeidet med YIT. Han
mener begge parter har mye av samme
grunnleggende bedriftskultur og på mange
måter en enhetlig forståelse rundt løsninger,
fremdrift og sikkerhet.
- YIT kjennetegnes ved at de er utover
gjennomsnittet løsningsorientert. Mitt inntrykk
er at de tar oppgavene som utfordringer og
håndterer de med serviceevne og -vilje,
kommenterer Pettersen.
Forsvarsbygg er en krevende oppdragsgiver
mener Pettersen, samtidig blir de av YIT
20
Nr 2–2010 PARTNER
Ny Bybane
Nå går det på
skinner i Bergen
[email protected]
Arbeidet i fjellanlegget med store avstander
krever at logistikken er på plass. Det er
imidlertid mer enn materiell man må ha kontroll
over. Sørensen sier at det administrative
arbeidet rundt sikkerhetsklarering, autorisasjonssamtaler og sikkerhetsbriefing er veldig
forskjellig fra hva man møter i et sivilt oppdrag.
Bergen
Johanne Sørensen og Bjørn Furnes i YIT arbeider sammen med Magne Pettersen i Forsvarsbygg
(midten) for å etablere et nytt og avansert operativt hovedkvarter for Forsvaret.
oppfattet som fair og strukturert. God kjennskap
til Forsvarsbyggs måte å gjennomføre prosjekter
på er dessuten til god hjelp for YIT.
- YIT har ”erfarne fjellfolk” og de skal man som
kjent lytte til, fastslår Pettersen.
Ingen ”røde flagg”
I det absolutt bombesikre fjellanlegget er
operasjonsrommet med sine store skjermer og
et stort antall operatører selve hjertet. Nytt og
dublert utstyr monteres i det totalt ombygde
anlegget som skal stå ferdig i november. Da er
tid en knapp faktor, noe YITs bas, Bjørn Furnes,
er fullt klar over.
- Det arbeides under press med en omfattende
jobb hvor sikkerhet har høy prioritet, både når
det gjelder teknikk og HMS. Derfor krever det
noe ekstra av oss alle. Hyggelig er det da med
tilbakemeldinger fra Forsvarsbygg om at det
ikke har vært nødvendig ”å heise rødt flagg”,
slik de uttrykker det, sier Furnes.
Aldri for sent
Etter avsluttede intervjuer kommer samtalen inn
på kompetanse og faglig utvikling av personell
som Forsvarsbygg kan ha glede av. Her blir
Johanne Sørensen fremhevet.
Som ung mor begynte hun på grunnkurs og VK
1 elektro og startet som lærling i 1989. Etter
fagbrev som elektriker 1992 tok hun også
fagbrev som svakstrømsmontør. Noen år senere
fikk hun installasjonspapirer etter avsluttet
teknisk fagskole, - med full jobb ved siden av.
Med andre ord fra lærling til prosjektleder.
Nylig har hun også gjennomført
prosjektlederutdanning ved YIT Skolen.
- Det meste er jo mulig når man har interesse
for et fag, og et ønske om større ansvar og mer
varierte og spennende arbeidsoppgaver, er
Sørensens klare oppfatning og oppfordring.
”Med YITs faglige basis
og raske forståelse er
våre felles oppgaver
gjort enklere”
Bruno Schemoul, Thales Security
Solutions and Services
”Nå kan vi mer”
- Her har vi opplevd et skikkelig kompetanseløft. Vi påstår at vi vet noe om telekommunikasjon, signalsystemer, overvåking og
automasjon. Denne kunnskapen brukt utstrakt i
en baneutbygging var noe vi her i Bergen ikke
hadde prøvd tidligere, forteller Svein-Arvid
Oppedal, YITs prosjektleder på oppdraget.
Det er ikke bare tekniske utfordringer YIT har
møtt. Samarbeidet med Thales har hatt et
internasjonalt preg hvor ”språket er engelsk
og samarbeidsmiljøet fransk” i henhold til
Oppedal.
- Thales har gitt oss svært mye verdifull
kunnskap som vi selvsagt håper å få nyttegjort
oss senere når banen etter planen skal forlenges.
Uansett har vi nå høstet erfaring som andre
YIT-avdelinger ellers i landet også kan
nyttiggjøre seg.
Tilpasning til norske forhold
Selv om YITs kontrakt er med Thales Norway,
samarbeides det utstrakt med Thales Security
Solutions and Services basert i Frankrike. Deres
prosjektansvarlige for Bybanen er Bruno
Schemoul som sier at hvert land har sin egen
nasjonale bedriftskultur som vil prege et hvert
prosjekt.
- Vår oppgave som et internasjonalt selskap er
å tilpasse oss landets forhold, kultur og normer.
Da er det positivt å oppleve det gode
samarbeidsklimaet som er skapt etter en kort
periode med gjensidig tilpasning. Bane er som
Oppedal nevner nytt for YIT i Bergen, men med
deres faglige basis og raske forståelse er våre
felles oppgaver gjort enklere, påstår Schemoul.
Ansvar for passasjerer og materiell
Salgssjef Ove Kjelby uttrykker at dette er et
prosjekt som innebærer et stort ansvar når det
gjelder trafikksikkerhet og informasjon til de
reisende.
- Vi må garantere for en høy grad av oppetid
utover at banemateriellet må sikres, men aller
viktigst: at passasjerene ikke utsettes for fare.
Dessuten er det selvsagt hyggelig å få delta i et
prosjekt som kan gjøre at byen vår blir grønnere
med redusert biltrafikk, sier Kjelby.
Gunnar Hølleland er en av YITs elektrikere som
er i full gang på Nesttun stasjon hvor
avsluttende installasjoner utføres.
- Dette er jo noe spesielt, med nytt og
annerledes utstyr. Men jeg føler at vi som
monterer fort får taket på arbeidsoppgavene
med den rette veiledningen. Lærerikt, mener
Hølleland.
ØVERST: Elektriker Gunnar Hølland (t.v.) og
prosjektleder Svein-Arvid Oppedal i YIT er
klare for nye oppdrag på bane etter erfaringen
med Bybanen.
NEDERST: Bruno Schemoul er prosjektansvarlig for Thales Security Solutions and
Services som har et omfattende engasjement
på Bybanen. De har valgt YIT som
samarbeidspartner.
Nr 2–2010 PARTNER
21
Trondheim
NTNU
Parkkvartalet
Drammen
To kompetansesentra møtes
[email protected]
Det bygges mye med stil i Drammen.
Parkkvartalet representerer moderne arkitektur
med dagens tekniske løsninger.
NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) er et kompetansesenter på høyt nivå i fag som YIT tilbyr sine kunder.
I så måte er det to tekniske miljøer som møtes når bygningsmassen som huser 20 000 studenter samt ansatte skal betjenes
med service, vedlikehold og ombygginger.
”Nye Drammen” med
nok et prestisjebygg
H
undretusener av kvadratmeter
Den første bygningen sto ferdig i 1918
og er som flere av universitetets eldre
bygninger fredet. I dag dreier det seg
om 580 000 m², - et areal få andre institusjoner
her i landet kan vise til.
- For å løse alle de daglige oppgavene, og
prosjekter på noe lengre sikt, legger vi stor vekt
på god arbeidsfordeling og godt samarbeid
mellom YIT og våre egne fagfolk. Vi er på
[email protected]
Ingen annen by i landet har de siste årene satset som Drammen for å skape et nytt
bymiljø. Endret infrastruktur, oppgraderte sentrums- og boligområder, festivaler og
ikke minst fornyet bygningsmasse. Her er Parkkvartalet sist ut.
”Med vår språkbruk på
NTNU kan man si at YIT
er skoleflinke”
T
Trygve M. Foss,
Avdelingsingeniør/mester NTNU
Trygve M. Foss ved NTNU (t.v.) og Erik Busch representerer begge tekniske miljøer hvor
logistikk og strukturert samarbeid er dominerende.
mange måter avhengig av deres kompetanse og
mannskapsstyrke. YIT har den nødvendige
kapasiteten når vi har belastningstopper, men
stiller ikke med flere enn nødvendig når
arbeidsmengden er på et lavere nivå.
Kostnadseffektivt og rasjonelt, mener Trygve
M. Foss som leder elektroseksjonen for teknisk
vedlikehold.
sentra hvor man kan få oppgaver i alt fra
automasjon, brannalarmanlegg, nødstrøm,
sterkstrøm, svakstrøm og EIB-anlegg. Det er
ikke bare studentene som får økt sin
kompetanse her. Vi i YIT får vår del, hevder
Busch.
Avhengig av tverrfaglig kompetanse
Prosjektleder Erik Busch i YIT har elektro som
sitt ansvarsområde, men YIT arbeider også med
andre fag innen teknisk vedlikehold på
universitetet.
- Koordinering mellom fagene og melding om
behov for assistanse tilbake i eget firma blir
også en del av min jobb, forteller Busch. Han
mener universitetet er en spesielt interessant
arbeidsplass med svært ulike arbeidsoppgaver.
- For det første varierer bygningsmassen fra
bevaringsverdige bygninger til topp moderne
bygningsmasse. Service og installasjon utføres i
undervisningsrom, laboratorier og forsknings-
Logistikk og struktur
Arbeid som ofte må utføres med undervisning
eller forskning på gang krever god planlegging.
Både Foss og Busch gir hverandre gjensidig
skryt for god planlegging og logistikk.
- Vi opplever at materiell, mannskap, rapporter
og dokumentasjon er på plass fra YIT. Vi kan
nok være bestemte og ha klare krav, men det
takler YIT bra. Med vår språkbruk på NTNU
kan man si at YIT er skoleflinke, spøker Foss.
Busch kommenterer at YIT må vise fleksibilitet
og ha tilpasningsevne.
- NTNU har en struktur og ryddighet i sin
organisasjon som gjør at man må være på tå
22
Nr 2–2010 PARTNER
ett inntil Drammen Park ligger
Parkkvartalet som nå har hevet
bysenterets profil enda et par hakk. Nå
har Skatt Sør og Kemnerkontoret fått
moderne og tidsriktige lokaler. En oppgave
arkitekt Nils Bjarte Ågedal har løst på en
glimrende måte i samarbeid med blant annet
YIT.
hev. Det tror jeg gjør oss bedre til å løse våre
mange spesielle oppgaver, sier Busch.
Nye kontrakter på gang
Innen kort tid skal rammeavtalen mellom
NTNU og YIT opp til reforhandling.
- Vi håper at YIT kan komme med et tilbud som
betyr en fortsettelse av samarbeidet, sier Foss.
- Noe vi selvsagt skal gjøre alt vi kan for å få til,
er Busch sitt raske svar.
”Med YITs faglige basis
og raske forståelse er
våre felles oppgaver
gjort enklere”
Arkitekt Bjarte Ågedal,
Arkitektkompaniet.
Bevaring og nytt
- Vårt firma Arkitektkompaniet AS hadde flere
bevaringskriterier som måtte følges, mens vi i
andre deler av bygningskomplekset kunne
utfolde oss mer fritt. Blant annet med å lage en
ny glassfasade integrert i den eksisterende
bygningen, sier Ågedal som både er arkitekt og
byggherre.
Prosjektgruppen for utbyggingen, som bl.a.
besto av YITs leder for Drammensregionen,
Ivar Hartz, hadde full konsentrasjon rundt
tidsforbruk og fremdrift.
- I likhet med vårt eget selskap hadde YIT en
tett oppfølging av de tekniske fagene.
Erfaringsmessig kan det glippe i koordineringen
av disse, men her var YIT kontinuerlig på
hugget, noe som ga rask fremdrift og mindre
tidsforbruk for å finne de beste løsningene. Det
var en klar fordel at vi kun hadde YIT å
forholde oss til, sier Ågedal.
Begrensninger med modernisering
Tekniske installasjoner i et bygg som skal
rehabiliteres må tilpasses eksisterende
bygningsstruktur. Hartz forklarer:
- Takhøyde, dragere, kanaler og føringer i den
opprinnelige bygningen gjør at man må være
kreativ med løsninger. God planlegging i
forkant er avgjørende for et godt resultat, sier
Hartz som syntes prosjektgjennomføringen gikk
etter forventningene. Det mener han, i likhet
med Ågedal, beror mye på at YIT alene kunne
planlegge og gjennomføre hele prosjektet som
leverandør av den totaltekniske pakken.
- Dette var vår første større totaltekniske
entreprise hvor vi også fikk med oss rørleggere,
- det siste faget som er integrert i vår avdeling.
Nå leverer vi ”full pakke” og det er slik vi
ønsker å gjennomføre våre prosjekter,
poengterer Hartz.
Spennende arbeidsplass
Siste arbeidsoppgave i Parkkvartalet for YITs
Svein Rune Rype og Håkon Christoffersen var
alarminstallasjoner. De forteller at i et bygg som
huser så sentrale offentlige enheter som kemnerog skattekontor er sikkerheten høyt prioritert.
- Vi har levert dagens løsninger i et gammelt
bygg, og det med en tett fremdriftsplan. Da er
det hyggelig å tenke tilbake på at vi har hatt få
problemer underveis. Dette til tross for varierte
og avanserte tekniske installasjoner. Absolutt et
spennende prosjekt, og vi håper på flere av
samme slag, konkluderer de begge.
YITs elektriker Håkon Kristoffersen er i ferd med
å avslutte de viktige sikkerhetsinstallasjonene.
Nr 2–2010 PARTNER
23
ALTERNATIV
bruk av gammel teknologi
Det er mye man kan bruke utgåtte pærer til når man har
gått over til kostnadsbesparende LED lys.
tenke over dette selv - lys og temperatur reguleres
automatisk.
Enten du er eiendomsforvalter eller leietaker ønsker du
sikkert å redusere dine årlige driftskostnader. Ved bruk av
ny teknologi kan du redusere driftskostnadene med 40-60 %
på årsbasis, og vi i YIT er en aktiv bidragsyter i utvikling av
nye og bedre energibesparende løsninger. Vi har flyttet
styringen av lys og temperatur til der arbeidsplassen er, og
ved bruk av følere og sensorer slipper dine medarbeidere å
Fra 1. juli 2010 må alle bygg som skal selges eller leies ut
energimerkes, og de som kommer dårligst ut vil bli
vanskeligere å selge eller leie ut.
Vi kan hjelpe deg med energibesparende løsninger - både
i eksisterende bygg og ved prosjektering av nye bygg.
www.yit.no