Transcript Partner nr 3 - 2011

Nummer 3 | 2011
YIT på
Gardermoen
SIDE 04
Ny hverdag
med YIT e-drift
SIDE 14 -18
Klar for camp
Kaptein Helge Piippo fikk hjelp av YIT før vinterens store
NATO-øvelse.
SIDE 08
leder
innhold
leder:
holder hjulene
i gang
Eiendomsdrift
I årets siste nummer av Partner har vi fokus på EIENDOMSDRIFT.
Å drifte moderne bygg krever kompetanse. Vi er ikke redd for å si at vi er
eksperter på dette feltet, og vi utvikler oss hele tiden for å kunne lede an
markedet. Eiendommer må drives effektivt og lønnsomt, og brukerne må oppleve
at det fungerer - hver dag . Enten det gjelder å holde uteområdene pene eller
sørge for at alt det tekniske i bygget fungerer som det skal.
ved Trygve B. Thøgersen
Vi er stolte av vårt egenutviklede produkt,YIT e-drift, hvor kunden selv styrer
temperatur og ventilasjon fra PC-skjermen. Fra vår nye landsdekkende
e-driftssentral har vi hele tiden oversikt over de tekniske anleggene til kundene
våre. Vi kan på denne måten tilby alt fra enkel support til komplett styring av bygg.
Mange vet at YIT er Norges ledende leverandør av tekniske
bygginstallasjoner, samt service på disse. Men ikke alle vet at
vår hverdag også handler om å drifte et betydelig antall bygg
og eiendommer. Vi hjelper kunder over hele landet med å holde
hjulene i gang. Enten det er et tradisjonelt kontorbygg, et
kjøpesenter, et sykehjem eller en nyhetsredaksjon er hensikten
den samme: bedrifter og organisasjoner vil konsentrere seg om
sin kjernevirksomhet, mens vi sørger for at bygningsmassen
vedlikeholdes og driftes så effektivt som mulig.
I dag takker stadig flere ja til dette. I stedet for å ha egen vaktmester og
mange underleverandører innen ulike fag og tjenestetyper, opplever vi i
økende grad at kundene våre vil ha én leverandør å forholde seg til. I denne
utgaven av Partner kan du lese om nettopp dette. Statoil er en av bedriftene
som har valgt å gå fra ca 50 forskjellige leverandører, til kun å ha en
leverandør.
Mange har forsøkt å sette ut drift av bygg tidligere, og ikke oppnådd de
målene som har blitt satt. YIT kan bygg, og vi kan eiendomsdrift. Et bygg
skal fungere 24/7 og drift av moderne bygg krever en betydelig kompetanse.
Ved å spleise kunnskapen om bygg og dets funksjoner med servicefunksjoner
av høy kvalitet legger vi premissene for at kunden skal oppnå trygghet.
Gjensidig tillit og forståelse for drift er grunnleggende faktorer for å lykkes.
Vi opplever at ulike kunder har ulike behov for omfang og servicenivå.
Derfor blir løsningene skreddersydd og tilpasset hver enkelt kunde.
Jeg håper bladet gir både inspirasjon og ny kunnskap.
YIT og eiendomsdrift
I dette nummeret:
08
Klar for kamp
kolofon:
Bli med YIT til
Åsegarden leir.
Nummer 3–2011 Opplag 15 000
20
Kundemagasin for YIT AS
Ole Deviks vei 10, Postboks 6260 Etterstad,
0603 Oslo. Tlf: 22 87 40 00
Ansvarlig redaktør: Knut Gaaserud
I redaksjonen: Marit Gann, Hans Olav
Sandbakken
Forsidefoto: Joakim S. Enger
Produksjon, tekst og layout: Gazelle Press AS
I trygge hender
HMS-fokus hos
Statoil
Les mer om:
12 Vil ha færre å forholde seg til
13 Eksperten: Øivind Huse
14 Kontroll på kjøpesenteret
16 Overvåker redaksjonen
19 Storkunden Trallfa
24 Portrettet: Eddy Kobbel
God lesing
26 Sparer for ABB Eiendom
27 Holder NAV-bygg igang
SIDE 2
YIT PÅ GARDERMOEN
Servicemedarbeider Kannika
Vistnes er en av 200 ansatte som
holder de usynlige hjulene på Oslo
Lufthavn igang.
SIDE 04
SIDE 3
oslo lufthavn
oslo lufthavn
Visste du at...
…det blir vasket på Gardermoen
24 timer i døgnet? YIT sørger blant
annet for å holde 72 000 kvadratmeter vinduer, 60 toaletter og
2650 møbler rene.
Full kontroll.
Fra fem store dataskjermer følger skadeoperatør Olle Gimborn med på all bagasjen
som sjekkes inn på Gardermoen. Rekorden
er 33 000 innsjekket bagasje på et døgn.
De «usynlige»
Du legger kanskje ikke så godt merke til dem, men
dersom de ikke gjør jobben sin er det deg det går utover.
Tekst: Lise Vangerud Foto: Jan Indrehus
SIDE 4
D
et er fredag ettermiddag.
Helgeturistene er i ferd med
å fylle opp avgangshallen på
Oslo Lufthavn. Midt i mylderet av
stressede businessmenn, flirende
venninnegjenger og barnefamilier,
forsøker servicemedarbeider Kannika
Vistnes å komme frem med moppen. Hver krok skal vaskes og tavlen
som viser de neste flyavgangene skal
rengjøres for støv. Det skal være en
selvfølge for de reisende at det er rent
rundt dem når de ankommer flyplassen.
Da har Vistnes og de 120 andre
renholdsarbeiderne oppnådd målet sitt:
Å holde flyplassen ren 24 timer i døgnet.
Følger 30 000 kofferter
I flere år har YIT levert forskjellige
tjenester knyttet til blant annet renhold,
hittegods og bagasjehåndtering på
landets største flyplass. Rundt 200
ansatte skal sørge for å holde flyplassen
i gang. Blant annet skal 72 000 kvadratmeter vinduer og 115 000 kvadratmeter
gulv rengjøres jevnlig. Bagasje skal til
enhver tid komme med riktig fly eller
leveres på riktig bagasjebånd. ▶
SIDE 5
oslo lufthavn
oslo lufthavn
Nytt lydanlegg
YIT har byttet ut alle forsterkerne
og mikrofonene ved hver gate på
Gardermoen. Anlegget er et av
flyplassens viktigste verktøy hvis det
oppstår en nødsituasjon. Derfor fikk
12 YITere kun seks timer på seg til å
koble over gammelt system til nytt.
Nå er hele systemet blitt digitalt.
Serverer mat
En ekstra sjekk. Skiftleder
Samler hittegods. Serviceleder Håvard
Sannesmoen samler sammen hundrevis av gjenstander som blir glemt igjen på flyplassen hver
dag. - Folk glemmer det utroligste, sier han.
Tom Pettersen kontrollerer at
bagasjen ikke fester seg fast på
bagasjebåndet.
YIT har også kantinedrift på
flyplassen. Åtte ansatte sørger for å
servere lunsj og middag til ansatte på
Flyporten og i administrasjonsbygget.
”
Vi håper å være
i toppen og skal bli
Europas beste flyplass.
jo kobro
informasjonssjef oslo lufthavn
Det er kanskje ikke så mange som
tenker over jobben de gjør? For har du
noen gang tenkt på hvor mange ledd
kofferten din skal i gjennom før den
fraktes til flyet?
Når du leverer fra deg bagasjen i
innsjekkingsskranken, blir den fraktet
i en egen tralle til det som kan se ut
som en stor berg og dalbane under hele
terminalbygget på Gardermoen. Fra
femten dataskjermer følger fire menn
fra YIT med på de 15 000 til 30 000
koffertene som blir innsjekket i løpet
av et døgn. Hver koffert skal innom flere
sikkerhetskontroller før en strekkode
sender den til riktig fly. Som regel går
det greit, men løse stropper fra rygg-
SIDE 6
sekker og dårlig pakkede barnevogner
kan få deler av anlegget til å stoppe opp.
Mistet og funnet
YIT har også ansvaret for hittegodskontoret. I snitt blir det levert inn
over 3000 gjenstander i måneden
på hittegodskontoret. Folk glemmer
igjen det utroligste ifølge serviceleder
Håvard Sannesmoen. Han forteller
at kosedyr, kofferter, mobiltelefoner,
krykker og rullestoler bare er noen av
gjengangerne. Og kun 30 prosent av
tingene blir hentet igjen av eierne.
– Veldig mange glemmer mye rart, men
få ringer etter det de har mistet. Vi skulle
ønske at flere tok kontakt med oss. ▪
Sparker seg
frem
Avstandene er lange på Gardermoen.
Derfor har YIT fått sine egne
sparkesykler, som gjør det enklere
for teknikerne å frakte seg fra den
ene siden av terminalen til den andre.
Dette sparer både tid og kostnader.
AV-tekniker Stein Ole Strand (på
bildet) har spart ett tresifret antall
timer etter at han fikk sparkesykkel.
Skal bli best i Europa
Informasjonssjef Jo Kobro ved Oslo Lufthavn
oppfordrer alle til å plukke opp søppel på flyplassen.
– Det er flott å ha et renholdselskap
som holder flyplassen ren, men min
oppfordring til ansatte er at vi også
plukker opp søppel som vi ser, slik at
vi sammen kan være stolte av å ha en
ren flyplass, sier Kobro.
Hvert kvartal måler de kundetilfredsheten, der de også sammenligner seg
med andre flyplasser.
– Vi håper å være i toppen og skal
bli Europas beste flyplass. For å få til
det har renhold en viktig rolle, sier han.
Så langt i år har de hatt over 20
millioner reisende og en vekst på 11,4
prosent fra i fjor.
– Vi har passert Stockholm, og kommer innpå København. Fortsetter det
slik kan vi etterhvert nå målet vårt. ▪
SIDE 7
åsegarden militærleir
åsegarden militærleir
Åsegarden leir
Klar for øvelse. Kaptein Helge Piippo i Forsvaret (i uniform) og Arild
Svenning (t.v) i Forsvarsbygg er klare til å ta i mot flere militærbiler i
vognhallen på Åsegarden leir. Rolf Inge Jenssen (t.h.) og Bent Myhre fra
YIT har sørget for at ventilasjonen og temperaturen er som den skal.
▪ Bygget rundt 1960 for Infanteribataljon nummer 3, som ble nedlagt i 1994.
▪ Alliert treningssenter Nord (ATS/N) ble opprettet her i 2003.
▪ Skal legge til rette for alliert vintertrening i Nord-Norge.
”
Det er viktig at alt
fungerer når soldatene
kommer.
▪ Treningsleir for internasjonale NATO-styrker.
▪ Ligger en mil utenfor Harstad sentrum.
Kilde: Forsvarets forum
kaptein helge piippo
Klar til kamp
I januar skal hundrevis av utenlandske
soldater øve på krig i Åsegarden leir i
Harstad. Da er det mer enn bilene som
må være i orden.
Tekst: Lise Vangerud Foto: Joakim S. Enger
S
eks kilometer fra Harstad sentrum,
bak høye gjerder og bevoktede
porter, har krigssoldater fra hele
verden trent seg opp til krig. De siste
årene er det internasjonale NATO-styrker
som har inntatt plassen.
I januar kommer de igjen. I to, tre måneder skal nederlendere og engelskmenn
øve seg på krig med snø og en gradestokk
som peker langt ned på minussiden. Klarer
de å komme seg gjennom vinterens ekstreme forhold, er de rustet for krig andre
steder i verden, og trent opp til å støtte
Norge dersom det blir krig her.
SIDE 8
Siden soldatene dro i fjor har kaptein
Helge Piippo forberedt seg på et nytt
storinnrykk. Leiren har stått tom, men
snart skal en god del av de 941 sengeplassene fylles opp. Treningsrommet
skal være strøkent, men det er mer enn
som så. God ventilasjon og nok varmtvann
når soldatene kommer inn fra øvelse, skal
være en selvfølge. Derfor har Forsvarsbygg gjort grep i år.
– Det er viktig at alt fungerer når soldatene kommer, slik at de kan ha fokus
på det å øve og trene. De skal slippe å
bekymre seg over om det er varmtvann, ▶
SIDE 9
åsegarden militærleir
Klar for styrketrening. Treningsapparatene skal testes før soldatene inntar leiren.
Og luften skal være god å trene i.
åsegarden militærleir
Dette har YIT
levert:
▪ Rehabilitert fem bygg.
▪ Montert redanvekslere for tappevann og skiftet ut
shuntventiler.
▪ Oppgradert SD-anlegg for
18 bygg, med i alt 26 nye
undersentraler.
▪ Installert terminalserverløsning.
▪ Ny dokumentasjon Tekniske rom. YIT har
skiftet ut berederanlegg i fem
av byggene i leiren.
for samtlige underfordelere.
▪ Arbeidet startet januar 2011 og ble ferdigstilt i juni 2011.
Behagelige soverom. Ofte har soldatene
opplevd at sovesalene har vært for varme.
Nå kan kaptein Helge Piippo enklere stille inn
riktig temperatur.
om sikringene holder eller om luften og
temperaturen er som den skal, sier Piippo.
Sparer energi og penger
I april i år sluttførte YIT prosjektet som
skal bidra til det. De har installert et
automasjonsanlegg som skal gjøre det
enklere å styre energiforbruket på de
ulike byggene i leiren. Kun et tastetrykk
på en datamaskin vil kunne styre tempe-
SIDE 10
raturen opp eller ned på hvert enkelt
bygg. Siden leiren står tom store deler
av året, kan temperaturen skrus ned,
og dermed spare Forsvaret for både
energibruk og penger. Så langt har de
spart rundt 150 000 kroner i måneden
og redusert energiforbruket med rundt
40 prosent fra i fjor.
– Forsvaret har satt energisparing i
høysetet, og dette er et av grepene for
Klare til bruk. Kaptein Helge Piippo viser Rolf Inge Jenssen (f.h.),
Arild Svenning og Bent Myhre at militærvognene er klare for øvelse.
å få til det. Vi ser at det er et stort potensiale i dette, sier ingeniør Arild Svenning
i Forsvarsbygg.
Bedre søvn
Oppdraget er det største YIT i Harstad
har utført når det kommer til bygningsautomasjon. Mye av oppgaven gikk ut
på å finne ut hva man måtte gjøre med
leiren for å få den mer energieffektiv.
Og ikke minst gjøre det enklere for
Forsvarsbygg å drifte den. I stedet for
å måtte gjøre det manuelt, kan leiren nå
styres automatisk.
– Soldatene som kommer hit nå vil nok
merke at det er mer behagelig å være
her. Det er ikke deilig å sove i et rom med
27 grader når temperaturen bør ligge
nærmere 20, sier prosjektleder Rolf
Inge Jenssen i YIT i Harstad. ▪
SIDE 11
trender
Roar andersen salgsansvarlig, yit
-D
u finner nesten ikke en
lokal kjøpmann lenger. Det
har blitt større kjeder og
større sammenslutninger av selskaper
i markedet. Det har vi tilpasset oss, sier
Roar Andersen.
Han er ansvarlig for salg og oppfølging
av landsdekkende avtaler i YIT, og opplever at det er en økende etterspørsel
fra bedrifter som ønsker flere tjenester
fra samme leverandør. I tillegg er det
mange landsdekkende selskaper som
ønsker å samle kjøpene sine, også innen
enkeltfag.
Mer ServiFlex
– I dag er det kanskje mange som har
kontrakt med ett rørleggerfirma, ett
firma for sikkerhet og ett for varme. For
å spare tid og sikre god dokumentasjon,
er det flere som ønsker å kjøpe flere
tjenester i samme pakke. Dette ser vi
både gjennom lokale ServiFlex-avtaler,
SIDE 12
Vil ha færre
å forholde
seg til
YIT opplever en tydelig trend.
Stadig flere selskaper ønsker å
kjøpe ulike tjenester fra samme
leverandør.
Tekst: Lise Vangerud Foto: Joakim s. Enger
men også som en trend hos større
selskaper, sier Andersen.
Lik oppfølging
Trenden har blitt mer synlig for YIT de
siste årene. Mens det tidligere var vanlig
å ha forskjellige kontaktpersoner til ulike
avdelinger rundt om i landet, er det i dag
flere som ønsker én kontaktperson å
forholde seg til. Uavhengig om man har
avdeling i Harstad eller Lindesnes.
– Tjenestene er de samme, men med
landsdekkende avtaler har man et
system for å ivareta kunder som har
avdelinger i hele landet, sier Andersen.
Hva er utfordringene knyttet til
landsdekkende avtaler?
– Vi må håndtere kunden likt uansett
hvor i landet vi leverer våre tjenester.
Kvalitet i våre leveranser, samt god
og tett dialog med kunden både
lokalt og sentralt, er viktige punkter.
I tillegg stilles det stadig større krav
til dokumentasjon. Gjennom vårt
Servicesenter kan vi skreddersy
løsninger for våre kunder også innen
dette feltet.
Ikke for alle
Andersen understreker likevel at
landsdekkende avtaler ikke nødvendigvis egner seg for alle.
– Det er viktig at de avtalene vi
gjør passer til organisasjonen det
gjelder. For noen er det helt naturlig å
ha landsdekkende avtaler, for andre
ikke. Det kommer an på størrelsen på
selskapet og hvordan de drifter det, sier
Andersen. ▪
eksperten
Ditt viktigste
verktøy
Øivind huse
energikonsulent, norconsult
Skal du drifte et bygg økonomisk, må du ha
et energioppfølgingssystem, mener Øivind
Huse i Norconsult.
Tekst: Lise Vangerud
D
a Øivind Huse i Norconsult startet å jobbe med
energi i 1994, var energioppfølgingssystemer
ofte basert på penn og papir eller Excel-ark. All
energioppfølging av bygg skjedde manuelt. Mye har skjedd
siden den tid. Nå mener energikonsulenten at web-baserte
energioppfølgingssystemer, med automatisk innhenting av
data, er kommet for å bli. Og han tror utviklingen fortsatt vil
være stor.
Hva er de viktigste fordelene med et slikt system?
– Fordelen med slike systemer er at du sparer tid. Samtidig
får man kontroll over byggene. Systemet henter automatisk
energidata på bakgrunn av energi og temperatur, og er det
viktigste redskapet vi har for å utnytte energikildene på den
mest effektive måten. Den gir oss en god indikasjon på
sparepotensiale i et bygg.
Hvordan opplever du at andre ser på systemet?
– Jeg opplever at flere ser gevinsten av å bruke dette,
og har ikke opplevd at det ikke har blitt gjennomført på de
prosjektene jeg har vært med på. Jeg tror mange, etter en
liten samtale, er med på at systemet gir en energigevinst.
Man kan spare mellom tre og ti prosent energi på å bruke et
energioppfølgingssystem.
Hvordan tror du energioppfølgingssystemene vil utvikle
seg videre?
– Jeg tror systemene vil utvikle seg i takt med utviklingen
av datateknologien slik de har gjort hittil. Jeg tror systemene
vil bli mer integrert i SD-anleggene og bli mer selvforklarende og intuitive. Mange av de systemene jeg har sett har litt
gammeldags grafikk. Det tror jeg kommer til å endre seg,
men det som ligger bak blir det samme, nemlig muligheten
til å hente inn temperatur og energi.
Hvordan skal man i et konkurranseutsatt marked vite
hvilket system som fungerer best?
– Det er store forskjeller på kvaliteten av de forskjellige
systemene. Jeg mener det er viktig at systemene kan
videreutvikles og tilpasses byggherres ønsker. Det er viktig
å velge en aktør som har vært i markedet en stund, som er
seriøs og har drevet med dette lenge. I tillegg kommer det
nok til å bli et større krav til at systemet er enkelt og logisk
å bruke.
SIDE 13
kontrakt
yit e-drift
tunneler
yit e-drift
Full kontroll
på Down Town
Driftssjefen på Down Town kan sitte
hvor som helst i verden og styre lys
og ventilasjon på senteret.
Tekst: ANE BAMLE TJELLAUG
Foto: Joakim S. Enger
Styrer senteret. Serviceleder Jan Brattelid
(t.v.) og driftssjef Einar Solli har jobbet for å få
mer kontroll på kjøpesenteret.
D
u kan ikke se det når du kommer
inn på kjøpesenteret Down Town
i Porsgrunn. Det er ikke sikkert
du kjenner det med en gang heller.
Men det gjør de ansatte. De melder om
mindre hodepine og at de blir mindre
slitne på jobben. Det er også slutt på
tiden da kundene ble helt kokt da de
kom inn på kjøpesenteret i julerushet.
Senteret har nemlig fått full styring på
lys og varme.
Dette er
YIT e-drift:
▪ Et overordnet styringssystem.
▪ Utviklet og leveres av YIT.
▪ Kan styre blant annet varme, ventilasjon og lys i et bygg.
▪ Gir oversikt over hvor mye
energi som blir brukt.
▪ Hensikten er å få full kontroll
over energiforbruket.
SIDE 14
Full styring
Siden 2007 har Down Town redusert det
årlige strømforbruket med 1,5 millioner
kilowattimer. Jan Brattelid, serviceleder
i YIT, forteller at de hovedsakelig har
gjort tre ting for å få til dette:
1. byttet ut ventilasjonsanlegget.
2. fått styring på belysningen.
3. innført et overordnet styringssystem, kalt e-drift.
Ved hjelp av en PC-skjerm kan driftssjef
Einar Solli ha oversikt over blant annet
lysfordelingen og ventilasjonsanlegget
Har kontroll. Fra dataskjermen
kan driftssjef Einar Solli ved Down
Town kjøpesenter kontrollere både
lys og varme.
inne på kjøpesenteret. Og han kan styre
det etter behov.
Systemet er nemlig webbasert og kan
styres fra hvor som helst i verden. Derfor
er det ingen hindring om driftssjefen er
på ferie i India eller hjemme når senteret
holder nattåpent. Han får styrt lys og
ventilasjon uansett.
Regulerer lysene
Senterleder Bent Rosenberg forteller
at de opplever at de har fått et mye
jevnere og bedre inneklima.
– Det er viktig for kundenes opplevelse,
tror han.
Tidligere sto lysene inne på Down Town
på hele døgnet, men nå har senteret blitt
delt inn i soner, slik at lyset kan skrus av
og på etter behov. Langs Porsgrunnselva
har de 20 år gamle mastene blitt byttet
ut med moderne LED-belysning som
bruker 1/3 av strømmen de gamle
gjorde. Tidligere sto også lysene i
parkeringshuset på hele natta.
– Vi ligger ved Telemarks mest
trafikkerte kryss. Å ha lyset på hele
natta var dårlig økonomi og et veldig
dårlig miljøsignal. Det er det heldigvis
slutt på nå, sier senterlederen.
Sparer tid og penger
Planleggingen startet i 2008. Down
Town har investert 4,5 millioner
kroner på de tre hovedtiltakene, i
tillegg til 12 millioner kroner på nye
ventilasjonsanlegg.
– Vi sparer ikke bare penger på
strøm, men også veldig mye på tiden
driftspersonalet pleide å bruke på å
fyke ut og fikse ting. Nå kan alt styres
på en PC, mens før måtte vi fysisk ut på
stedet, sier Solli.
Både driftssjef og senterleder tror det er
de ansatte som merker endringene best.
– Tidligere kunne jeg skru av en vifte,
og ingen merket noe. Men nå ringer de
ansatte etter ti minutter dersom det blir
for varmt,. ▪
SIDE 15
yit e-drift
yit e-drift
”
Vi har hatt fokus på
brukervennlighet når vi har
utviklet e-driftsentralen. Det
skal se bra ut og være lett å
forstå for kunden.
stein gerhard johannessen
Rådgiver, YIT
Overvåker redaksjonen
Det er nok å tenke på før morgendagens avis skal gå i
trykken. Derfor får journalistene i Stavanger Aftenblad
hjelp til å holde hodene kalde.
Tekst: Lise Vangerud Foto: Kent Skibstad
O
SIDE 16
ver pultene i det åpne kontorlandskapet til Stavanger Aftenblad diskuteres morgendagens
avistitler. Tempoet er høyt og ofte
hektisk for de mange journalistene som
skal sette dagsorden. Avisen skal ut, og
selv opp mot de mest hektiske deadlines
lønner det seg å holde hodet kaldt.
egen overvåkningssentral og sørger for
at alt er som det skal.
– Vi har en avis som skal være oppe og
gå hele tiden. Derfor er det en nødvendig
trygghet for oss å vite at det er noen som
passer på og ordner opp dersom det
trengs, sier driftskoordinator Eirik Saltrø i
Aftenbladet Eiendom.
Nye lokaler
I 2008 fikk redaksjonen nye lokaler.
Moderne design, men også opplevelsen
av å være i bygget har blitt endret. Før
måtte de selv sørge for at det var varmt
eller kaldt nok. Nå følger YIT med fra en
Overvåker fra PC-en
Eiendommen har brukt YIT e-drift siden
det nye bygget stod på plass. Dermed
kan de blant annet stille inn ønsket
temperatur, og ventilasjonen i bygget
reguleres automatisk etter hvor mange
som befinner seg i lokalet. Enten det
er full stab på vakt, eller den mindre
helgegjengen som holder hjulene i gang.
Sentral i Stavanger
I mars i år var e-driftsentralen på plass
i YIT sine lokaler i Stavanger. Det gjør
at vaktmesteren og driftslederen hos
regionavisen ikke er de eneste som har
kontroll på bygget.
Fra PC-skjermer overvåker driftsleder
Bjarne Sørbø i YIT flere bygg rundt omkring i landet. Fargekoder, tall og grafer
viser til enhver tid hvordan innemiljøet
er i de ulike byggene. Ventilasjon, ▶
SIDE 17
trallfa eiendom
yit e-drift
Drifter 11 Trallfa-bygg
De siste ti årene har Trallfa Eiendom bygget 70.000
kvadratmeter bygg i Sandnes- og Stavangerområdet. YIT
drifter alle.
Tekst: Lise Vangerud Foto: kent skibstad
kjølerom, fryserom, tekniske rom og
energiforbruk kontrolleres. Dersom
det er noe som ikke er som det skal,
får sentralen en alarm om hva som må
gjøres.
Stort behov
YIT har levert e-drift i flere år, men det
er først i mars i år at de opprettet en
egen overvåkningssentral. I tillegg kan
kunden selv overvåke sitt eget bygg fra
datamaskinen. Rådgiver Stein Gerhard
Johannessen i YIT er en av flere som har
utviklet sentralen. Han har lenge sett at
det har vært behov for å sette e-drift i
system.
– Vi har hatt fokus på brukervennlighet
når vi har utviklet e-driftsentralen. Det
skal se bra ut og være lett å forstå for
kunden, sier Johannessen.
Foreløpig er det kun avdelingen i
Stavanger som har en egen sentral. Selv
om YIT herfra kan overvåke e-driftlokasjoner i flere deler av landet, er
målet etter hvert å opprette flere
sentraler. ▪
SIDE 18
Kontroll på avishuset. Driftsleder Bjarne Sørbø
i YIT viser driftskoordinator Eirik Saltrø i Aftenbladet
Eiendom hvordan ventilasjonen er i redaksjonen.
E-driftsentralen:
▪ En sentral som overvåker og styrer blant annet inneklima og tekniske
anlegg hos kundene.
▪ Dersom det oppstår en feil i bygget til en kunde, kan YIT løse problemet fra sin sentral.
▪ Dersom det er avvik på det tekniske anlegget hos kunden, får YIT automatisk
alarm om hva som må rettes opp.
T
villinggården, kalles bygget. Et
bygg på Forus i Stavanger som
rommer 10.000 kvadratmeter
kontorplass. Trallfa er eieren, men 20
bedrifter har hverdagen sin i bygget som
stod ferdig i 2009.
Bygget er bare ett av mange som
Trallfa har utviklet de siste årene. Og
bare ett av byggene som også har blitt
YITs arbeidsplass, etter at de ble kjent
med selskapet i 1998. I stedet for å ha
egne ansatte til å drifte og vedlikeholde
byggene de utvikler, har Trallfa valgt å
bruke YIT.
– På den måten kan vi være en liten
gjeng med ansatte og heller leie inn
tjenestene vi har behov for, sier Merete
Underhaug, en av fire ansatte i selskapet.
Tar vare på byggene
Samarbeidet startet i 1998, da eiendomsselskapet bygde Trallfaparken, hvor YIT
i Stavanger hadde sitt forrige kontor. Da
de begynte å planlegge hvordan bygget
”
Det er en god
trygghet for oss som
eiere å vite at det er
noen som tar seg av
byggene og tar godt
vare på dem.
merete underhaug
traLlfa eiendom
skulle bli, brukte de YIT som rådgivere
for det tekniske, og etter hvert til drift
av bygget.
I 2007 flyttet YIT inn i et nytt Trallfabygg, Trallfa Gården. Her var de også
teknisk leverandør og har i dag den
daglige driften av bygget.
– Det er en god trygghet for oss som
eiere å vite at det er noen som tar seg
av byggene og tar godt vare på dem, sier
Underhaug.
Én person
Hva YIT gjør på de ulike byggene varierer,
men stort sett har de ansvar for alt som
dreier seg om drift og vedlikehold.
Selv om det er flere personer som
sørger for å ta vare på byggene deres,
har Underhaug kun en person å forholde
seg til hos YIT.
– Det er fint kun å ha en person å forholde
seg til og vite at det bare er en liten mail
som skal til dersom det er noe vi trenger
å fikse, sier hun. ▪
SIDE 19
statoil
statoil
”
Påpasselig. Eiendomsdirektør Svein
Harald Storli i Statoil er opptatt av at telekommunikatør Christer Bø-Sande (t.v.)
og elektriker Pavel Lempicki har fokus på
HMS når de jobber.
Det som var viktig for oss, var å
gå fra mange lokale leverandører til
å få én eller færre å forholde oss til.
Svein harald storli
eiendomsdirektør, statoil
Sikkert hos
Statoil
Når YIT gjør kontorer til ”byggeplass”,
kan eiendomsdirektøren føle seg trygg
på at det skjer på en sikker måte.
Tekst: Lise Vangerud Foto: Kent Skibstad
Statoil
▪ Norsk børsnotert olje- og gasselskap.
▪ 29 500 ansatte.
▪ Representert i nærmere 40 land.
▪
Markedsverdi på rundt 400 milliarder kroner.
▪ Hovedkontor i Stavanger.
Kilde: Wikipedia
SIDE 20
I
et lite rom i Statoils hovedkontor i
Stavanger er bord og stoler byttet
ut med verktøy, stiger og arbeidslamper. Her letes det ikke etter olje, men
etter muligheter for å gjøre møterommet
moderne og mer avansert. Elektriker
Pavel Lempicki og telekommunikatør
Christer Bø-Sande fra YIT skal sørge for
ny belysning, nettverk og mulighet for
videokonferanseløsninger. Dette skal
gjøres nøye, og arbeidet må utføres på
en sikker måte. Både av hensyn til egen
sikkerhet og andre som jobber i bygget.
Begynner tidlig
– Dette er en litt spesiell arbeidsplass.
De andre som har sitt virke i bygningen
er ikke vant til å jobbe på en byggeplass.
Dersom vi må lage støy, må vi sørge for å
være her før klokken syv om morgenen.
Vi må passe på at verktøyet ikke ligger
spredt utover, eller at vi står øverst på
stigen, forteller Lempicki.
Hvis ikke kan det komme en påminnelse fra direktør for kontor og eiendom Svein Harald Storli eller en av hans
folk i Statoil. Selskapet har høyt fokus
på Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS), både
for ansatte i Statoil og eksterne leverandører. Derfor var et velfungerende HMSsystem avgjørende for at YIT fikk avtalen
om drift og vedlikehold av nesten alle
Statoils administrasjonsbygg i Norge.
Stor risiko
– Vi driver en bransje der det er stor
risiko forbundet med det vi driver med.
Spesielt innen offshore. Det gjør at vi
må ha høye krav til HMS, også for våre
leverandører på land. Vi opplever at YIT
tar HMS på alvor, sier Storli.
Han mener det er viktig å gjøre risikovurderinger i forkant av et arbeid. En ting
er å være flinke til å rapportere når noe
skjer, men de er også opptatt av å rapportere om situasjoner som kunne ført til ▶
SIDE 21
statoil
smånytt
Visste du at YIT
har startet et eget
traineeprogram?
Se yit.no for
mer info.
Mulighet for videokonferanse. Telekommunikatør
Christer Bø-Sande (t.v.) og elektriker Pavel Lempicki fra YIT
skal gjøre Statoils møterom mer moderne.
Bronse i yrkes-VM
Bernt Erlend Fridell fra YIT Øvre
Årdal tok bronse innen elektro i
yrkes-VM.
en uheldig hendelse. Og det er ikke bare
for å score høyt på HMS-statistikkene.
– Vi må bli flinkere til å få ansatte til
å forstå at tiltakene er ment for at folk
skal gå friske og raske hjem fra jobben,
sier Storli.
Fra 50 til èn leverandør
Totalt jobber cirka 150 YIT-ansatte
daglig på alle Statoils administrasjonsbygg rundt i landet, med unntak av
Harstad og Oslo.
Før avtalen ble signert sommeren 2010,
hadde Statoil rundt 50 leverandører som
leverte tjenester innen drift og vedlikehold. Nå har de valgt å bruke YIT slik at de
kun har én leverandør å forholde seg til.
– Det som var viktig for oss, var å gå
fra mange lokale leverandører til å få
én eller færre å forholde oss til. Vi ser
SIDE 22
Deltakere fra 31 nasjoner
konkurrerte i elektro under årets
yrkes-VM, World Skills. Fridell
klatret opp på pallen og sørget for at
YIT også i år, som under VM i 2009,
fikk med seg medalje i bagasjen.
Fredrik Gundersen fra Bryn deltok
med flott innsats innen telecom, selv
om det ikke ble medalje.
World Skills arrangeres for lærlinger
fra alle verdens land og har blitt
arrangert siden 1950.
på det som en stor fordel i forhold til
koordinering og oppfølging, sier Storli.
Lavt sykefravær
Ett år av avtaletiden har gått og driftssjef
Jostein Aga i YIT på Forus er fornøyd så
langt.
– Statoil er en krevende kunde, men
på en positiv måte. Våre folk liker seg
godt her, noe vi blant annet ser på det
lave sykefraværet, sier Aga.
Han synes det er bra å jobbe med et
selskap som har så stort fokus på HMS.
– Selv om også YITs motto er å jobbe
sikkert, blir vi her ytterligere forpliktet
til å jobbe systematisk med HMSspørsmål. Våre prestasjoner måles og
rapporteres og det er med på å utvikle
oss som leverandør. ▪
Foto: World Skills Norway
Avtalen
▪ YIT har ansvar for all drift
og vedlikehold på flere av Statoil sine administrasjonsbygg.
▪
Avtalen er landsdekkende.
▪ 150 YIT-ansatte har fast base
hos Statoil.
▪ Avtalen går over 3+1(opsjon) år.
Vant Enova-pris
YIT har fått i underkant av fire
millioner kroner til å utvikle nye
løsninger for vannbåren varme i
kontorbygg.
Enova ønsker å stimulere til utvikling av rimelige
vannbårne varmesystemer. De ønsket å ha med seg aktører fra markedet, og utlyste
en konkurranse. I august ble det klart at YIT er en av de fire vinnerne, og som nå har
fått 3,9 millioner kroner til å utvikle en helt ny løsning for vannbåren varme.
- Dette er kjempespennende. Vi er allerede i gang med prosjektet og har fått med
oss eiendomsselskapet Base Property som blir de første til å teste ut løsningen,
sier utviklingssjef Jens Petter Burud i YIT.
Løsningen skal være tilpasset et bygg med passivhus-standard, hvor behovet for
varmeinstallasjoner er mindre.
Luftig for Luftfartstilsynet
YIT har sørget for god ventilasjon i det nye
kontorbygget til Luftfartstilsynet i Bodø.
I juli i år kunne de ansatte i tilsynet ta i bruk splitter nye
lokaler. YIT har levert en teknisk totalentreprise på det
6755 kvadratmeter store bygget. Det har blitt brukt
KlimaTak, vannbåren oppvarming med radiatorer og
energiforsyningen er basert på varmepumpe med luft
som energikilde. I tillegg er det brukt elkjel. Prosjektet
har fått støtte fra Enova for installasjon av energisparende tekniske anlegg og styringssystemer.
Foto: Thor Evensen/YIT
SIDE 23
portrettet
portrettet
Gir seg etter 50 år
Eddy Kobbel (66) startet som visegutt i 1961. Nå forlater han
YIT-skuta, og ser frem til å seile sin egen sjø som pensjonist.
Tekst: Lise Vangerud Foto: Joakim S. Enger
-N
oe av det jeg husker aller
best, er OL på Lillehammer.
Svaret kommer raskt og
spontant når Eddy Kobbel får spørsmål
om hva han husker best fra sin 50 år
lange yrkeskarriere. Mesterskapet hvor
Norge endte opp med ti gull-, elleve sølvog fem bronsemedaljer på hjemmebane,
skulle også vise seg å bli en seier for
Kobbel og hans arbeidskollegaer i ABB.
De hadde startet forberedelsene to år i
forveien. Frem til åpningsseremonien 12.
februar 1994 skulle de bygge opp og
installere UPS-anlegg og reservekraftaggregater på samtlige OL-arenaer. Hvis
strømnettet falt ut, skulle anlegget og
aggregatene overta strømforsyningen
på nettet, slik at arrangementet kunne
gjennomføres uten at publikum ville
merke noe, eller at TV-sendingene skulle
bli berørt.
SIDE 24
– Jeg husker godt vi satt på vaktsentralen under åpningsseremonien.
Det var spennende. Det hadde liksom
ikke tatt seg ut om strømmen hadde
gått, sier Kobbel.
Stor utvikling
Nå, drøye 17 år senere, er historien
en av flere Kobbel kan trekke frem fra
sin karriere. Da YIT kjøpte opp deler
av ABB på starten av 2000-tallet ble
Kobbel med. Han har de siste årene
jobbet som Key account manager for
landsdekkende avtaler i bedriften, og
har vært pådriveren for at dette har
blitt en trend hos flere store selskaper
landet rundt.
– De siste ti årene har det skjedd en
stor endring på dette området. Spesielt
butikkkjedene, statlige foretak med
mange etableringer rundt i Norge, men
også større bedrifter med kontorer
over det ganske land ser en fordel med
én leverandør og én avtale som dekker
flere tjenester, sier Kobbel.
Hektet av en jolle
Men 1. april neste år takker han for
seg. Da skal han ta fatt på pensjonisttilværelsen. Mye av den vil han nok
tilbringe på sjøen. Siden han fikk sin
første jolle i 1953, har han hatt båt.
– Jeg kommer nok ikke til å sette
meg ned uten å gjøre noen ting. Jeg skal
ordne en del hjemme, reise og være mye
på sjøen. Båtlivet er en vesentlig ting.
Selv om han kommer til å savne miljøet i
YIT, hvor han har blitt vant til høyt tempo,
trøkk og stadig nye utfordringer, har han
en plan om hva han skal gjøre dersom
pensjonisttilværelsen blir for rolig.
– Jeg tror ikke jeg blir rastløs, men i så
fall kan jeg engasjere meg mer i politikken, konkluderer han. ▪
Eddy Kobbel
Navn: Eddy Kobbel.
Alder: 66.
Stilling: Key account manager for
landsdekkende avtaler.
Sivil status: Gift i 45 år, to barn og to
barnebarn.
Aktuell: Blir pensjonist etter 50 år i
elektrobransjen.
SIDE 25
kundecase
nav nav
abb eiendom
Energifokus. Vi er veldig opptatt
av energieffektivisering, sier direktør i
ABB Eiendom, Knut Hogsnes.
Sparer for ABB
Av alle eiendomsselskaper i Norden, var ABB Eiendom
det første som ble miljøsertifisert. De har fortsatt fokus på
miljøet, og henter hjelp fra YIT for å bli enda mer effektive.
Tekst: Lise VangeruD Foto: peter tubaas/abb
R
undt tusenårsskiftet kunne
ABBs eiendomsselskap, ABB
Eiendom AS, juble over å være
Nordens første miljøsertifiserte
eiendomsselskap. Som følge av sertifiseringen settes det årlige mål for å
redusere miljøbelastningen, deriblant å
redusere energiforbruket.
For å kunne spare miljøet enda mer,
har ABB med hjelp fra YIT satt i gang et
eget energiøkonomiseringsprosjekt.
Dette til tross for at energiforbruket de
senere årene er blitt redusert ved kontinuerlig overvåkning og effektivisering.
Tenker på miljøet
– ABB er en stor leverandør
av energisystemer, og norsk og
SIDE 26
internasjonal kraftbransje er en av
konsernets store kundegrupper. Også
av denne grunn er vi veldig opptatt av
energieffektivisering, sier direktør i
ABB Eiendom, Knut Hogsnes.
Han forteller at også økende energipriser og ønsket om å redusere miljøbelastningen, har vært avgjørende for
tiltakene ABB har satt i gang i samarbeid
med YIT Eiendomsdrift og Enova.
Investerer for millioner
YIT har så langt bistått med å kartlegge
hva ABB kan spare av energi på deres
syv største eiendommer. Dette utgjør
rundt 30 prosent av energiforbruket.
– Noen prosjekter er allerede
gjennomført og beløper seg til mange
millioner kroner, og noen er fortsatt
under vurdering, sier Hogsnes.
Flere tjenester
I tillegg til energisparing har YIT ansvar
for drift og vedlikehold av alle de store
eiendommene som ABB benytter i
Norge. Resepsjonstjenester, renhold
og kantinedrift er også en del av YITs
tjenester. ▪
Sissel berit hoell
avd. leder, nav skien
Holder Nav-bygg i gang
Ansatte i Nav Porsgrunn og Nav Skien har fått en enklere
hverdag, takket være byggeiernes avgjørelse.
Tekst: Lise Vangerud foto: yit
-N
år vi melder om en dør som
står feil eller noe annet som
ikke er som det skal, så sender vi bare en mail til YIT og får kjapp tilbakemelding om at de skal ordne det. Det
gjør hverdagen lettere for oss, sier avdelingsleder Sissel Berit Hoell ved Nav Skien.
Siden januar i år har Liko, som leier ut
bygget til Nav i Skien, fått hjelp fra YIT
Eiendomsdrift til å administrere drift
og vedlikehold av bygget. I Nav-bygget
i Porsgrunn har Ryger Eiendom samme
avtale med YIT Eiendomsdrift.
Signalbygg
De to Nav-byggene er de to siste store
avtalene YIT Eiendomsdrift i Skien har
signert.
– Det er positivt for oss å kunne være
med helt fra bygget er nytt, samtidig
gir det oss en utfordring i forbindelse
med enkelte barnesykdommer. Men så
langt har det gått bra. Begge byggene
er signalbygg i sine byer, og vi er veldig
fornøyde med å få levere tjenester der,
sier Hans Martin Kløverød ved YIT
Eiendomsdrift i Skien.
Byggets vaktmester
Arbeidene YIT gjør er stort sett delt i
to. En del er administrasjon av drift og
vedlikehold, den andre delen er daglig
drift som utføres av en egen vaktmester
på bygget. YIT skal blant annet sørge
for at alle fellesarealer som heiser,
garasjeanlegg og trappehus er i orden,
og at ventilasjon, varme, tyverialarmer
og brannvarsling fungerer som det skal. ▪
SIDE 27
Ledende, lokal og
landsdekkende
YIT AS er Norges ledende leverandør av tekniske bygginstallasjoner. Hovedtyngden av
leveransene ligger innenfor fagområdene inneklima, elektro, automasjon, kjøling,
energisparing, rørfag, IKT, audiovisuelle løsninger og sikkerhet.
Selskapet har en omsetning på ca. 4 milliarder kroner og 3500 ansatte i Norge.
Selskapet eies av finske, børsnoterte YIT Corporation. YIT konsernet har ca 25 500
ansatte og en samlet omsetning på ca. 30 milliarder kroner.
YIT har 60 avdelinger i Norge og vi mener lokal tilstedeværelse og lokal kunnskap er
viktig for et nært og godt samarbeid med våre kunder.
Vi får bygg til å fungere