Helse, miljø og sikkerhet 2008-2010

Innhold

S. 2 S. 3 S. 4 S. 5 S. 6 S. 7 S. 8 S. 9 S. 10 S. 11 S. 12 S. 13 S. 14 S. 15 S. 16 S. !7 S. 18 S. 19 Sertifikater Leder HMS på alvor HMS-prisen Arbeidsulykker YIT Skolen Sykefravær Renrom/Miljø CO 2 -regnskap Enova/VTC Bilregnskap Sikker CO 2 -vinner Ytre miljø SFT/Klimapanel Avviksrapport Radiumhospitalet Kildesortering Avfallsbehandling/Papir

2

HMS 2009

Det Norske Veritas er sertifiseringsorgan for YIT.

Vi har valgt å sertifisere både kvalitet (NS-EN ISO 9001), det ytre miljø (NS-EN ISO 14001) og arbeidsmiljø (OHSAS 18001).

Sertifikater Leder

Arne Malonæs

Administrerende direktør YIT Building Systems AS

Helse, miljø og sikkerhet blir viktigere og viktigere for oss alle!

I YIT har vi i en årrekke jobbet målrettet med å forbedre oss på mange områder, og vi var blant de aller første selskapene i vår bransje som sertifiserte oss innen kvalitet, arbeidsmiljø og ytre miljø. Dette både motiverer og forplikter oss til å forbedre våre rutiner og holdninger.

HMS er et område vi må holde fokus på hele tiden, hver dag, hele året, på alle prosjekter og serviceoppdrag. I vårt verdigrunnlag står det klart at ”Hver person er viktig i YIT”, noe som understreker at vi må legge til rette for at ingen skal skade seg på jobb, både når det gjelder rutiner, opplæring, tilrettelegging av arbeid, riktig verktøy og godt verneutstyr etc. Gjennom dette skal vi redusere antall ulykker og skader med fravær.

Men det som er helt avgjørende er at vi alle har en god holdning til å ta vare på oss selv og våre kolleger.

YIT og klimautfordringen YIT er en miljøbedrift som har utviklet teknologi og tverrfaglige løsninger som kan redusere energiforbruket i alle typer bygg og industri. Dette har resultert i dokumenterte besparelser på mer enn 60 % i forhold til et gjennomsnittlig kontorbygg. I dag kan vi levere kontorbygg som har et energiforbruk på ca 100 kWt/m 2 /år, mens et gjennom snittlig forbruk for samme type bygg i dag er ca 280 kWt/m 2 /år. Vi vil i tiden fremover fortsette å utvikle løsninger som på sikt vil sikre at vi kan levere energinøytrale bygg.

I tillegg har vi satt i gang tiltak for å redusere klimapåvirkningen av egen aktivitet, både når det gjelder materialbruk og utslipp fra våre mange servicebiler.

Vi er overbevist om at de selskapene som satser seriøst på HMS i en vid forstand, vil være vinnere i tiden som kommer. YIT vil fortsatt være i fremste rekke på dette området.

”I YIT arbeider vi sikkert, eller så arbeider vi ikke”.

HMS 2009

3

HMS på alvor

YIT trenger hjelp av deg for å få færre arbeidsulykker og mindre belastningslidelser

HMs Policy 23-02-06 09:48 Side 3

HMS Policy

Helse, Miljø og Sikkerhet ska HMS-arbeidet er et lederansva l alltid stå i r som skal krav samt YITs frivillige sertifis eringer og verne om ytre miljø og beskytte hensikt å eiendom.

Bedriften har målsettinger om å redusere belastningslidelser og arbeidsulykker, og det iverksettes derfor en rekke tiltak.

Ledelsen signaliserer at ”det skal ikke stå på penger” når det gjelder å ta i bruk skikkelig verneutstyr og andre nødvendige hjelpemidler. Vernebriller som ikke dugger, kneputer av skikkelig sort, gardintrapper som er stødige, gode pc-skjermer og så videre. Heve- og senkepulter er nærmest standard på kontorene.

Bedriften har gode rutiner og prosedyrer for HMS-planer og sikker jobbanalyse.

Men planene og analysene og at det er valgt verneombud er ikke nok i seg selv.

Hver enkelt av oss som er ansatt i YIT må vurdere når vi står der og skal gjøre en konkret jobb: Hva kan gå galt her? Hva kan jeg gjøre for å hindre at det skjer en ulykke? Og videre: Hvordan kan dette konkrete arbeidet påvirke kroppen min på sikt? Hva sa de om det på ergonomikurset? Hva kan jeg gjøre her for å hindre belastningslidelse om noen år? Hvilken ”dings” bør jeg ha her, for å gjøre opp gaven lettere? Og så foreslå at det lages en slik

YIT skal sette mål f or kontinuerlig forbedring innenf or følgende områder:

Alle ansatte skal bidra til å rea • Valg av materialer lisere denne policy i YITs aktivit eter slik at våre mål ”dings”. Gjerne som en RUH (Rapport om Uønsket Hendelse). Om alle gjør dette hver dag, foran hver arbeidsoppgave, ja da vil antall ulykker og belastningslidelser bli redusert. Tror jeg. Hva tror du?

Arne Nesheim Sentral tillitsvalgt

4

HMS 2009

Hvert år deles det ut en HMS-pris til det forretningsområdet som har oppnådd best HMS-resultater. Kriteriene i HMS-prisen er lav H-verdi, lavt sykefravær, flest mulige RUH (rapport om uønskede hendelser) og flest mulige SUM (samtale om utvikling og mål) med funksjonærer og operatører.

Prisen ”henger” høyt. Dette betyr at enkelte distrikter iverksetter helt spesielle tiltak for at nettopp de skal lykkes. Klarer distriktet og avdelingene å ha et høyt fokus på HMS, er gevinsten økt trivsel på arbeidsplassen og lavere sykefravær - med andre ord en ”vinn vinn-situasjon”. Den avdelingen som vinner er pålagt å gi pengepremien i sin helhet til et veldedig formål. Lokal leder og representanter for de ansatte velger selv ut hvilken organisasjon som skal få prisen.

Årets vinnere av HMS-prisen ble avdeling Stavanger, Eiendomsdrift og divisjon Sikkerhet

Natteravnene i Rogaland fikk YITs HMS pris. Her Natteravnenes representant Sissel Halseth Kjær (t.v.), HMS koordinator Sissel Fagerland, distriktssjef Jan Øyvind Aalen og HR/HMS/KS leder Terje M Monsen, alle YIT.

Avdeling Stavanger

valgte å gi pris pengene til den frivillige organisasjoen Natteravnene som har til mål å forebygge vold og uro i bymiljø på nattestid. Ansvarlig for Natteravnene, Sissel Halseth Kjær, kommenterer tildelingen på Stavangers vis og sier: - Kjempekjekt. Kjær mener at nå får man en mulighet til å være mer aktiv i å fremme organisasjonens mål. Hun understreker at Natteravnene har to primære målsettinger. - Vi skal være synlige, observerende og tilstede der barn og ungdom under 18 år ferdes på nettene i helgene. Samtidig vil vi gi alle våre frivillige som deltar på nattevandringer en følelse av at deres frivillige innsats blir verdsatt. Begge deler har vi forutsetninger til å klare bedre med økte midler. Videre sier Kjær at det tildelte pengebeløpet er en svært hyggelig anerkjennelse for det arbeidet som utføres, og legger til at slike gaver ikke er hverdagskost og derfor vil bli brukt med høy grad av omtanke.

Geir André Fredriksen flankert av to gode hjelpere - Terje Sørensen fra Tollnes Ballklubb (t. v.) og Kurt Semb fra YIT. (Foto Bård Sperrud / Telemarks Avisa)

For

Eiendomsdrift

var det naturlig å gi premien til en lokal aksjon i Skien til inntekt for fotball-spilleren Geir Andrè Fredriksen som fikk livet snudd opp ned etter en fotballkamp i 2004.

Daglig leder i Natteravnene Oslo, Lars Norbom (t.v.), mottar pengegaven av divisjonssjef Sikkerhet i YIT, Gunnar Eidal.

Divisjon Sikkerhet

ga prispengene til Natteravnene i Oslo. Pengene ble benyttet som sluttfinansiering av patruljebil 2.

Natteravnene er en humanitær grasrot bevegelse hvis formål er å forebygge vold og skadeverk i bymiljø. Grunntanken er at voksne menneskers tilstedeværelse virker dempende på urolige omgivelser. Daglig leder i Natteravnene Oslo, Lars Norbom, sier at et eget transportmiddel er til stor hjelp i deres virksomhet. - Bilen gir oss mulighet til å operere mer effektivt og raskere med hjelp ute på byen, samtidig som den også er nyttig for transport av materiell og utstyr. Norbom legger til at når man disponerer en bil blir det også lettere å rekruttere Natteravner, spesielt blant yngre mennesker. Divisjonssjef Sikkerhet i YIT, Gunnar Eidal ser klare likhetstrekk i Natteravnenes og YITs arbeid. - Det handler om trygghet og sikkerhet for både giver og mottaker. Vi i YIT gjennom å levere produkter og systemer, og for Natteravnene ved personlig tilstedeværelse. I så måte har vi et felles mål og sammenfallende interesser, konkluderer Eidal. Han sier videre at Natteravnenes innsats på mange måter er et HMS-tiltak, og forteller at de ansatte i divisjonen, som er de virkelige prisvinnerne, også ser likheten. Derfor var valget av Natteravnene svært populært. HMS 2009

5

Arbeidsulykker YIT Skolen

H1 - Arbeidsulykker med fravær H2 - Arbeidsulykker totalt

Arbeidsulykker

YIT har som målsetting at arbeidsulykker med fravær skal ligge lavere enn 5 stk pr. 1 million produserte timer. Arbeidsulykker totalt skal ligge lavere enn 20 stk. pr. 1 million produserte timer.

Hver enkelt arbeidsulykke blir rapportert og analysert. Korrektive tiltak blir iverksatt der arbeidsulykken skjer, men sentralt i selskapet vil det også i mange tilfeller bli gjort tiltak. Dette kan være nye instrukser, revidering av instrukser, nytt verktøy/utstyr, ny type opplæring og lignende. 10 19 15 21 9 Annet Elektrisk spenning Fall til samme nivå Fall til lavere nivå Høy temperatur Kjemikalier Klemt i maskin Kontakt med skarp gjenstand Støt mot gods gjenstand Øyeskade 15 3 4 3 16

Type arbeidsulykker

Fallskader dominerer som type arbeidsulykke i selskapet. YIT har derfor, i samarbeid med en produsent av stiger/trapper, utarbeidet nytt og sikrere utstyr for arbeid i høyden. Øyeskader er skader som kan få store konsekvenser. YIT har derfor gjennomført en kampanje med økt fokus på øyevern. I enkelte prosjekter innfører YIT brillepåbud. 0 3 3 19 25 16 9 Feil holdning Manglende opplæring Utenfor vår kontroll Trang arbeidsplass Manglende planlegging Brudd på FSE Manglende bruk av personlig verneutstyr Mangel på orden og rydding Belastning Feil utstyr 13 2 17

Årsak til arbeidsulykker

Den direkte årsaken til en arbeidsulykke er normalt lett å finne. Den ”bakenforliggende” årsaken til en arbeidsulykke krever mer ”etterforskning. Vi stiller spørsmålet ”hvorfor” flere ganger slik at vi kan ”grave” oss inn i den bakenforliggende årsaken til en arbeidsulykke. Den bakenforliggende årsaken til en hendelse kan være varierende, men når vi kjenner denne kan tiltak iverksettes.

6

HMS 2009

Opplæring innen Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS)

Helse, miljø og sikkerhet er et meget viktig område for selskapet og står alltid i fokus. I selskapets strategi er arbeidet med å skape sikre, sunne arbeidsplasser og vern om det ytre miljø beskrevet. Klare mål for reduksjon av sykefravær, arbeidsulykker og utslipp er besluttet.

For å imøtekomme denne høye HMS ambisjonen har YIT Skolen ulike kurskonsepter. Et nært samarbeid med vår bedriftshelsetjeneste og andre aktuelle samarbeidspartnere er etablert.

Et opplæringsprogram retter seg mot montasjesiden (baser og verneombud), og går over 2 moduler med følgende innhold: av miljøet - Verneinstruks ved bruk av stillas - Rapport om uønsket hendelse (RUH) – Sentrale bestemmelser i Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften. To andre opplæringsprogram retter seg mot ledere og prosjektledere/tekniske bygge ledere, og innehar et lovpålagt innhold samt en gjennomgang av ”hvordan vi gjør det i YIT”.

Modul 1:

Sentrale bestemmelser i AML – YITs sertifiseringer og HMS policy, hva innebærer disse – Organisering og systemoppbygging - Avvikshåndtering, tilsyn og rapportering – HMS i prosjekt – Sikker jobb analyse og HMS planer.

Egne kurs i kjemikaliehåndtering er et annet område innen HMS aspektet som det finnes opplæringsprogram for. Forebyggende kursaktivitet knyttet til ergonomi (rygg/ nakke) og stressmestring gjennomføres også.

Modul 2:

Organisering og utøvelse av HMS i prosjekt - Helse- og miljøfarlige stoffer - Overvåking For å kunne gjennomføre denne omfattende opplæringen har YIT skolen tatt i bruk både e-læring og klasseromsundervisning.

De 3 siste årene har rundt 550 av YITs medarbeidere gjennomført HMS relatert opplæring. Dette har bidratt til at våre medarbeidere har gode holdninger til viktigheten og betydningen av HMS arbeid. Vi og vår forsikringssamarbeidspartner ser klare positive utviklingstrekk i forhold til våre fokusområder innen HMS, noe som også har fått betydning for forsikrings premien.

Vi sier det slik i selskapet “I YIT arbeider vi sikkert, eller så arbeider vi ikke”.

HMS 2009

7

Sykefravær

YITs mål er at det totale sykefraværet skal være lavere enn 5 %. For selskapet har sykefraværet fra 2003 variert fra 7,7 % ned til 5,6 %, for så å stige til 6,3 %.

YIT har som samfunnet for øvrig et sykefravær som ligger over målsettingen. IA-avtalen gir et positivt bidrag i mange avdelinger, men mange enkelttilfeller av fravær over 16 dager er stigende slik at effekten ikke blir som forventet. Men likevel mener vi at IA-avtalen totalt sett bidrar til redusert sykefravær.

vesentlig høyere enn hos funksjonærer. Dette mener vi har en naturlig forklaring siden det er stor belastning blant enkelt mennesker innen bygg og anleggsvirksomhet. Av det totale sykefraværet varierer egenmeldinger fra 1,1 % til 1,4 % årlig. YIT har avviklet ”sykefraværskurs” i enkelte avdelinger og håper at dette kan bidra til å nå målsettingen; lavere enn 5 %.

7,00 % 6,90 % 7,00 % 6,13 % 6,10 % 4,50 % 7,23 % 4,90 % 6,90 % 3,60 % 6,13 % 4,00 % 6,10 % 4,20 % 7,00 % 5,40 % 4,90 % 4,50 % 4,20 % 4,00 % 3,60 % Funksjonær 2,00 % 1,00 %

8

HMS 2009 0,00 % 1 2 3 Montør - Tekniker 4 Funksjonær 5 6

YIT kan renrom; virkelig krevende tekniske løsninger

Gjennom flere tiår har YIT utviklet tekniske løsninger for å minimalisere partikler eller organismer i rom. Operasjonssaler, farmasøytisk produksjon, elektronikk- og næringsmiddelindustri er noen av områdene hvor man ikke kan gå på akkord med forekomster av partikler og organismer. Det er mye å ta hensyn til når et renrom skal bygges og vedlikeholdes. Konsentrasjonen av partikler, temperatur, fuktighet og ikke minst at lufttrykket for avtrekk må stemme. Faktorer som alltid må fungere og kontrolleres regelmessig. Design, prosjektering og bygging av renrom er derfor bare en del av YITs renromsvirksomhet. Service- og valideringstjenester av rommene og de tekniske installasjonene utgjør også en betydelig del av YITs engasjement.

I et renrom kan man finne alt fra sikkerhets- og avtrekksbenker (spesialarbeidsbenker), Laf-tak (operasjonstak) og ikke minst ulike typer spesialfiltre, - som må benyttes under riktig trykk gjennom spesiell ventilasjon for både over- og undertrykk. Validering av renrom, partikkelmålinger, tester og utskiftninger av filtre er en del av totalen. Derfor er renromsteknikk et eget fag hvor teoretisk og praktisk opplæring er påkrevet for å få den nødvendige sertifisering. YIT har hatt leveranser bl.a. til Nye AHUS, forskningsbygget på Radiumhospitalet, St. Olavs hospital, Ullevål Sykehus og en rekke industrier.

YIT støtter ny forskning på innemiljøets betydning

YIT investerer mye i teknologiutvikling, og som en følge av dette har vi et nært samarbeid med norske forskere. En av disse er Ragnhild Wiik, Dr.scient./Master of Management ved SIRUS.

I tre år har YIT og entreprenørselskapet Kruse Smith støttet et forskningsprosjekt med mål om å finne og tallfeste hvordan fysisk og psykososialt innemiljø påvirker de ansattes produktivitet i kontorbedrifter. Undersøkelsen har avdekket sammenhenger som før ikke har vært dokumentert. Et viktig resultat er at det fysiske innemiljøet er like bestemmende for vår produktivitet som det psykososiale. Ved hjelp av et omfattende spørreskjema er det utviklet en produktivitetsindeks ved bruk av multivariat dataanalyse. Slik analyse går ut på å finne mønstre i store datamengder. I dette tilfellet har det dreid seg om å finne mønstre som påvirker produktiviteten. Produktivitetsindeksen gjør at vi finner ut hvilke innemiljø- og helseforhold som gir mest, middels og lite utslag på produktiviteten. I tillegg til rangeringen av innemiljøforholdene, får vi også fram hva som karakteriserer de menneskene/gruppene som bidrar mest til å fremme eller å hemme produktiviteten. I undersøkelsen inngikk tolv bedrifter fordelt på syv ulike kontorbygninger på Vestlandet, til sammen ca. 500 mennesker.

Produktivitetsindeksen varierte fra 25 til 95 % for disse individene. Også bedriftene varierte med hensyn til gjennomsnitts-produktivitet. De mest produktive bedriftene hadde en gjennomsnittlig produktivitet på ca. 70 % og de laveste på ca. 60 %. Dette viser en markert forskjell. Vår opplevelse av luftkvalitet bestemmer mye av vår produktivitet. Spesielt gir opplevelsen av tørr luft stort utslag. Ansatte som opplevde at luften var for tørr, var plaget av ”Sykt bygg syndrom” symptomer (SBS-symptomer) og hadde redusert produktivitet. De aktuelle symptomene var tørr hud, tørre slimhinner, hoste, tørre/ sviende øyne, trøtthet, konsentrasjonsvansker, hodeplager og nakkeplager. Tørr hud er mer utsatt for eksem og rynkedannelse. Immuniteten i slimhinnene reduseres, noe som gjør oss mer mottakelige for infeksjoner. Den negative virkningen av tørr luft økes når det er støv til stede. De resultatene som fremkommer kan du lese mer om i Partner 2/2007 som du finner på www.

yit.no. En av utfordringene er at vi raskt tilpasser oss nye omgivelser, gode eller dårlige. Etter en stund tenker vi ikke lenger over lukten, lyden eller tørrheten. Vi tenker ikke over at inneluften eller lyden kan være årsaken til at vi klør, føler oss trøtte osv. Men tilpasningen har en pris. Vi bruker mental energi på den, en energi vi både bør og kan bruke på en mer verdiskapende måte, både for oss selv og bedriften.

HMS 2009

9

CO

2

-regnskap

Klima

regnskap

2007 YIT Building Systems AS Innledning

Den følgende rapporten er en gjennomgang av bedriftens klimaregnskap basert på det samlede energiforbruket knyttet til daglig drift av virksomheten. Målet er å få en oversikt over CO 2 -utslipp til en virksomhet målt i CO og verdiskapning, i tillegg til å synliggjøre bedriftens utslippsnivå i forhold til andre aktører.

2 -ekvivalenter. Gjennom en slik analyse kan virksomheten enklere identifisere tiltak for å redusere energiforbruket og dermed også redusere egne utslipp. Hensikten med karbonindikatorene i rapporten er å måle virksomhetens karbonintensitet i forhold til antall ansatte

Rapportering av utslipp iht. Greenhouse Gas Protocol Valgfri:

innkjøpte varer og tjenester

Obligatorisk:

innkjøpt energi

Obligatorisk:

utslipp fra egne produksjonsmidler

Scope 3: indirekte

Ansattes reiser Avfall/renovasjon Underleverandører Bruk av produkter Innkjøpte transporttjenester

Scope 2: indirekte

Fjernvarme Innkjøpt elektrisitet

Scope 1: direkte

Transport med egne kjøretøy, mennesker, varer Egengenerering av elektrisitet, oljekjeler, gass, etc Kjemiske eller fysiske prosesser Regnskapet er basert på den internasjonale standarden

Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG-protokollen)

, som er den viktigste standarden for måling av drivhusgasser i regi av World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). GHG protokollen består av to regnskapsstandarder som forklarer hvordan man kan tallfeste og rapportere klimagassutslipp, og var i 2006 grunnlag for ISO-normen 14064-I. GHG-protokollen baserer sin klimarapportering på tre "scope" eller kategorier av utslipp og mellom direkte og indirekte utslipp.

Rapporteringen tar hensyn til følgende klimagasser: CO 2 , CH 4 (metan), N 2 O (lystgass), SF 6 , HFK og PFK, og er omgjort til CO 2 ekvivalenter.

Nøkkeltall utslipp

Kategori

Bensin Diesel

Sum scope 1

Strøm/fjernvarme Fyringsolje/-parafin

Sum scope 2

Flyreiser Restavfall (kontor) Papir (kontor) - resirkulering av papir (andel)

Sum scope 3 Totalt CO2 utslipp fra bedriften Karbonindikatorer

CO2 utslipp per ansatt (tonn CO2/ansatt): CO2 utslipp per omsetning (tonn CO2/mill NOK): CO2 utslipp per EBITDA (tonn CO2/mill NOK):

Forbruk

271 644 1 497 282 liter liter 6 733 870 23 462 kWh liter 5 974 96 850 37 250 90 % timer kg kg

2007

2,0 1,7 n.a.

Utslipp (tonn CO 2 )

666,2 3 950,2

4616,4

727,3 64,8

tonn CO2 tonn CO2 792,0

451,6 28,1 55,9 -50,3

485,3 5893,7 tonn CO2 tonn CO2

Prosentandel

11,3 % 67,0 % 78,3 % 12,3 % 1,1 % 13,4 % 7,7 % 0,5 % 0,1 % 8,2 % 100 %

Utslipp fordelt på kategori (%)

Scope 2

8 %

Scope 3

78 %

Scope 1 Scope 2 Scope 3

Klimanøytralitet

Klimanøytralitet innebærer rent teknisk at man kompenserer for klimagassutslipp (beregnet i CO 2 ekvivalenter) som

din

virksomhet påfører miljøet ved å redusere tilsvarende mengde med klimagassutslipp et annet sted, for eksempel gjennom Kyoto-protokollens fleksible kvotemekanismer. For å kunne kalle seg en klimanøytral virksomhet bør man i tillegg utvikle en helhetlig strategi for virksomheten som inkluderer klimaregnskap, tiltak for reduksjon av egne utslipp og kommunikasjon av disse aktivitetene både internt og eksternt. Det er også viktig å gjenta dette over flere år. På den måten vil en virksomhet kunne vise til at klimagassutslippene i forhold til f.eks antall ansatte eller den verdiskapningen som skjer i virksomheten reduseres. CO2focus har utviklet en modell som hjelper virksomheter gjennom denne prosessen. For å beregne klimaregnskapet til en virksomhet benytter vi internasjonale standarder som The Greenhouse Gas Protocol. En viktig referanse er også FNs nylig utgitte rapport; ”Kick the habit, a UN guide to climate neutrality.”

FN-kvoter som virkemiddel

Kompensasjonen skjer ved at tilsvarende klimagassutslipp reduseres i et konkret prosjekt i et utviklingsland som er finansiert gjennom kapital fra et industriland. Selve kompensasjonen skjer gjennom kjøp av en klimakvote som er utstedt og godkjent av FN og verifisert av Veritas eller liknende sertifiseringsselskap. Kvoten eller utslipps tillatelsen som kjøpes inn på vegne av kunden vil bli slettet fra kvoteregisteret og vil dermed ikke kunne videreselges. Kvotehandelsmekanismen er en del av Kyoto-protokollen og er ett av flere virkemidler for å bekjempe klimatrusselen. Gjennom å kjøpe én FN-godkjent klimakvote finansierer man et klimareduserende tiltak i et utviklingsland som tilsvarer 1 tonn CO som oftest være knyttet til fornybar og klimavennlig energiproduksjon. utviklingsland. 2 (1 kvote = 1 tonn CO

Veileder for klimatiltak

2 ). Prosjektene vil Det offisielle navnet på klimakvotene er CER (Certified Emission Reduction). CER betyr at reduksjonen i klimagassutslipp har funnet sted når kvoten utstedes og effekten er dokumentert. Prosjektene inngår i det som kalles CDM (Clean Development Mechanism) eller ”den grønne utviklingsmekanismen”. Dette er et kval itetsstempel på en offisiell klimakvote som både garanterer reduksjon i klimagassutslipp og støtter bærekraftig utvikling i 2 Figur: Den grønne utviklingsmekanismen (CDM; The Clean Development Mechanism) Kommunisere Godkjennelse av lokale myndigheter Prosjekt blir identifisert 7 3 Evaluere og gjenta Validering av f.eks Veritas Prosjekt blir Validert 1 Beregne ditt klima regnskap Klimanøytralitet 4 Godkjennes av FNs CDM Executive Board Prosjekt blir godkjent Kapital og teknologi CDM investor Investor benytter CER enten til å oppfylle egne forpliktelser eller selger dem inn i et europeisk/globalt kvotemarked Internasjonalt kvotemarked Noen egenskaper ved CER kvotene:   sted når kvoten utstedes av FN. 6 8 Engasjere og 5 redusere Kompensere med kvoter CER blir utstedt av FN (UNFCCC) etterskuddsvis når reduksjonen i klimagass utslippene er gjennomført Prosjekt blir realisert og verifisert Investor får tilbakeført CER tilsvarende oppnådd klimareduksjoner (1 tonn CO 2 = 1 CER) CO2focus kjøper inn CER på vegne av klient og sletter disse fra karbonregisteret De er knyttet til konkrete prosjekter som er godt dokumentert, og klimaeffekten har allerede funnet Den grønne utviklingsmekanismen innebærer at vestlige land investerer kapital og teknologi i et utviklingsland som en direkte konsekvens av kvotesystemet.  Disse prosjektene legger grunnlaget for bærekraftig utvikling i utviklingsland.

YIT Building Systems AS Klimareduserende tiltak for din bedrift

For å underbygge en konsekvent og helhetlig miljøstrategi, foreslår vi følgende tiltak som grunnlag for klimaarbeidet i din virksomhet (kryss av for tiltakene som best tilfredsstiller bedriftens ambisjonsnivå):

Tiltak med innvirkning på bedriftens klimaregnskap

Reduser utslippene ved å fornye bilparken med drivstoffgjerrige biler (utslipp under 120 gCO2/km) Unngå unødig kraftige kjøretøy (f.eks SUV) Gjennomfør opplæring av alle ansatte i ØKO-kjøring Legg til rette for økt bruk av kollektiv transport Reduser fly - og bedriftsreiser ved å jobbe mer digitalt Anvend videokonferanseutstyr så mye som mulig Skift ut gamle oljefyrer med alternative oppvarmingskilder Leie i stedet for å kjøpe Optimaliser logistikken for transport og distribusjon av varer Gjennomgå produksjonsrutiner for økt energieffektivisering Invester i energieffektivt utstyr (elektriske og elektroniske apparater) Slå av lys og elektrisk utstyr som ikke er i bruk og etter kontortid Invester i eller legg til rette for ENØK-tiltak i bedriftens bygningsmasse Undersøk mulighetene for fjernvarme Ta i bruk fornybar energi hvor det er mulig Skift til eksterne IT-tjenester Unngå unødig printing og distribusjon av papir Kildesorter og resirkuler avfall Velg lokalt produserte varer

Effekt

H H H H H H H M M M M M M M M M L L L • • •

I S X

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Andre miljøtiltak

Kjøp slitesterkt og varig kontorutstyr Legg til rette for en grønn innkjøpspolitikk i bedriften Velg miljøbevisste leverandører Bruk resirkulert og gjenvinnbart kontormateriale når mulig Reduser bruk av emballasje Spre engasjement og miljøkunnskap blant ansatte • • • • • • • • •

Forklaring Effekt I S X H

= høy miljøgevinst;

M

= middels miljøgevinst;

L

= lav miljøgevinst (avhengig av bedriftens struktur) • = krever investering • = sparepotensial tiltak som bedriften er villig til å iverksette for å redusere sine utslipp

Copyright: CO2focus AS

Side 1

YIT har i samarbeid med CO

Klimanøytralitet

Klimanøytralitet innebærer rent teknisk at man kompenserer for klimagassutslipp (beregnet i CO 2 ekvivalenter) som

din

virksomhet påfører miljøet ved å redusere tilsvarende mengde med klimagassutslipp et annet sted, for eksempel gjennom Kyoto-protokollens fleksible kvotemekanismer. For å kunne kalle seg en klimanøytral virksomhet bør man i tillegg utvikle en helhetlig strategi for virksomheten som inkluderer klimaregnskap, tiltak for reduksjon av egne utslipp og kommunikasjon av disse aktivitetene både internt og eksternt. Det er også viktig å gjenta dette over flere år. På den måten vil en virksomhet kunne vise til at klimagassutslippene i forhold til f.eks antall ansatte eller den verdiskapningen som skjer i virksomheten reduseres. CO2focus har utviklet en modell som hjelper virksomheter gjennom denne prosessen. For å beregne klimaregnskapet til en virksomhet benytter vi internasjonale standarder som The Greenhouse Gas Protocol. En viktig referanse er også FNs nylig utgitte rapport; ”Kick the habit, a UN guide to climate neutrality.”

FN-kvoter som virkemiddel

Kompensasjonen skjer ved at tilsvarende klimagassutslipp reduseres i et konkret prosjekt i et utviklingsland som er finansiert gjennom kapital fra et industriland. Selve kompensasjonen skjer gjennom kjøp av en klimakvote som er utstedt og godkjent av FN og verifisert av Veritas eller liknende sertifiseringsselskap. Kvoten eller utslipps tillatelsen som kjøpes inn på vegne av kunden vil bli slettet fra kvoteregisteret og vil dermed ikke kunne videreselges. Kvotehandelsmekanismen er en del av Kyoto-protokollen og er ett av flere virkemidler for å bekjempe klimatrusselen. Gjennom å kjøpe én FN-godkjent klimakvote finansierer man et klimareduserende tiltak i et utviklingsland som tilsvarer 1 tonn CO energiproduksjon. utviklingsland. 2 (1 kvote = 1 tonn CO 2 ). Prosjektene vil som oftest være knyttet til fornybar og klimavennlig Det offisielle navnet på klimakvotene er CER (Certified Emission Reduction). CER betyr at reduksjonen i klimagassutslipp har funnet sted når kvoten utstedes og effekten er dokumentert. Prosjektene inngår i det som kalles CDM (Clean Development Mechanism) eller ”den grønne utviklingsmekanismen”. Dette er et kval itetsstempel på en offisiell klimakvote som både garanterer reduksjon i klimagassutslipp og støtter bærekraftig utvikling i 2 Figur: Den grønne utviklingsmekanismen (CDM; The Clean Development Mechanism) Godkjennelse av lokale myndigheter 

utarbeidet klimaregnskap.

  7 Kommunisere Prosjekt blir identifisert 3 Evaluere og gjenta Validering av f.eks Veritas Prosjekt blir Validert kvotesystemet. 1 Beregne ditt klima regnskap Klimanøytralitet 4 2 Kompensere med kvoter Godkjennes av FNs CDM Executive Board Kapital og teknologi CDM investor Investor benytter CER enten til å oppfylle egne forpliktelser eller selger dem inn i et europeisk/globalt kvotemarked Internasjonalt kvotemarked Noen egenskaper ved CER kvotene: Prosjekt blir godkjent sted når kvoten utstedes av FN. 8 6

fokus AS

Engasjere og 5 redusere CER blir utstedt av FN (UNFCCC) etterskuddsvis når reduksjonen i klimagass utslippene er gjennomført Prosjekt blir realisert og verifisert Investor får tilbakeført CER tilsvarende oppnådd klimareduksjoner (1 tonn CO 2 = 1 CER) CO2focus kjøper inn CER på vegne av klient og sletter disse fra karbonregisteret De er knyttet til konkrete prosjekter som er godt dokumentert, og klimaeffekten har allerede funnet Den grønne utviklingsmekanismen innebærer at vestlige land investerer kapital og teknologi i et utviklingsland som en direkte konsekvens av Disse prosjektene legger grunnlaget for bærekraftig utvikling i utviklingsland.

Copyright: CO2focus AS

Side 3

YIT har valgt ut og satt i gang en rekke tiltak for å redusere klimapåvirkningen gjennom redusert CO

2

utslipp som følge av egen aktivitet.

10

HMS 2009

ENOVA / VTC

YIT er Norges største leverandør av tekniske bygginstallasjoner og har inngått en prosjekt støtteavtale med Enova på 46,5 millioner kroner. Avtalen, som vil gjøre det enklere for YITs kunder å investere i energieffektivisering, antas å utløse nye energisparende investeringer på over 900 millioner kroner. Avtalens målsetting er en samlet reduksjon i energiforbruket på 155 millioner kWh, tilsvarende årsforbruket i 7 750 boliger, i fem år. - Prosjektstøtten vil gjøre det mye lettere for oss å motivere kundene til nye energisparetiltak, fastslår adm. direktør Arne Malonæs i YIT. – Tiltak som isolert sett ikke er lønnsomme, vil med støtten fra Enova kunne gi god lønnsomhet. Vi har god erfaring for at støtte fra Enova kan være det som skal til for å utløse betydelige energisparende investeringer. Malonæs peker også på at søknadsprosessen nå vil bli enklere og raskere. – Dette er viktig, ettersom byggetidene stadig kortes ned. Lang behandlingstid vil dermed kunne føre til at viktige tiltak ikke blir satt i verk. Nå vil hele prosessen kunne gå svært raskt, blant annet ved at vi slipper å forholde oss til faste frister. YIT arbeider med både total- og enkeltleveranser innenfor fagområdene inneklima, elektro, automasjon, rør, IKT, audiovisuelle løsninger og sikkerhet. Selskapets løsninger omfatter alle større energikrevende prosesser i bygg, fra oppvarming, kjøling og ventilasjon til belysning. Med godt planlagte, integrerte tiltak anser YIT det som realistisk å redusere energiforbruket i nye bygg med 100 kWh pr kvadratmeter årlig fra dagens gjennomsnittsnivå. Ved tiltak i eksisterende bygningsmasse beregnes det en reduksjon på 50 kWh/m 2 pr år.

YIT kan redusere reisekostnadene dine

Videokonferanse er et effektivt kommunikasjonsverktøy. Du sparer tid og penger ved at all kommunikasjon foregår via kamera og flatskjerm/projektor. I tillegg sparer du også miljøet. Alle parter i en videokonferanse kan se og høre hverandre akkurat som på et vanlig møte – selv om de befinner seg på forskjellige steder i verden. Mest vanlig er det å knytte opp to møtesteder. Ofte samles det imidlertid enda flere lokasjoner i en såkalt flerpartskonferanse. Teknologien har hatt en rivende utvikling bare de par siste årene, og kostnaden både ved investering og bruk er lønnsomme. YIT har levert en rekke videokonferanseløsninger, som oftest integrert med annen møteroms teknologi. Blant våre kunder finner du Forsvaret, NTNU, Statoil, Universitetet i Tromsø og mange flere, både private og statlige aktører.

HMS 2009

11

Bilregnskap

YIT har satt fokus på miljø og bil

YIT har en sikker CO

2

vinner

Sikker CO

2

-vinner

Vinter som sommer, i kulde, sol eller regn. YITs trehjulssykkel med verktøykasse er et daglig syn mellom Ullevål universitets sykehus´ to hundre bygninger. - Vi vekker en del oppsikt når vi kommer, og med god logomerking er ingen i tvil om hvilket selskap vi representerer. Servicebas Marius Hagen fra YIT er en av flere som benytter sykkelen på Ullevål og mener den er mer enn en morsom gimmick. - Vi har oppdrag over hele sykehusområdet hvor det er vanskelig med parkering. Dessuten må man betale avgift og parkeringen er ofte langt fra inngangen til bygningen hvor vi har oppdraget, forteller Hagen. Totalt sett kuttes transporttiden vesentlig med trehjulingen i forhold til andre fremkostmidler, - og i bagasjekassen får man som regel med alt nødvendig utstyr. - Den spesialbygde sykkelen er ideell for et stort sykehusområde. Effektiv, men også ”pasientvennlig” ved å være lydløs. Dessuten en sikker CO fornøyd Hagen.

2 vinner innen transport på sykehusområdet, fastslår en *

YIT i Norge har en bilpark på ca 1 400 enheter som tilbakelegger ca. 16 millioner kilometer og forbruker 1,3 millioner liter drivstoff. Bilparken utgjør følgelig et betydelig miljøaspekt, og både markedet og våre ISO-sertifiseringer gir forventninger om handling.

forsiktig, og være hyggelige i trafikken. I dette ligger økt sikkerhet for den ansatte og omgivelsene, redusert miljøpåvirkning og ikke minst et ønske om at vår oppførsel i trafikken skal være positiv for merkevaren YIT. Slike miljøsatsninger har også et økonomisk aspekt i seg, og i dette tilfelle er det betydelige summer å spare. Kampanjen har bidradd positivt på alle områder, og konkret har vi de siste tre år redusert drivstofforbruket med ytterligere 8,7 %.

Store utskiftninger i bilparken samt overgang til diesel fra år 2000, ga store besparelser i drivstofforbruket, men vi så at det var flere mulige gevinster ved å sette ytterligere fokus på miljø og bil.

Fra 2005 har vi kjørt en bilkampanje hvor den enkelte bruker er blitt informert og motivert til mest mulig miljøvennlig kjøring. Hovedbudskapet er at vi skal kjøre sikkert og Det resultatet er vi godt fornøyd med, - så langt. Vi mener vi kan bli enda bedre, og har innledet et samarbeid med vår bilpartner Leaseplan for å iverksette ”Grønn Plan”. Full implementering av denne vil gi et klima nøytralt bilhold. Grønn Plan oppfordrer bedrifter og sjåfører til å tenke grønt og gi sitt bidrag til et renere miljø. Grønn Plan bevisstgjør bedrifter og sjåfører ved å gi kunnskap, innsikt og gode råd om miljø vennlig bilhold. Programmet gir deg verktøy for å måle fremgangen.

Liter pr. mil.

* Utvikling drivstofforbruk bilpark YIT Norge.

Konkret inngår følgende elementer i Grønn Plan: • Rådgivning og holdningsskapende arbeid • Sjåføropplæring • Miljøregnskap • Rapportering • Kjøp av CO 2 kvoter Vi har satt oss som mål å redusere driv stofforbruket med 5 % i 2009.

12

HMS 2009

YIT vil forurense mindre

(Artikkel fra Elmagasinet nr 10/2007)

Hos YIT får servicemontørene opplæring i hensynsfull og drivstoffsparende kjøring. Slikt kan det bli miljøgevinster av. Det mener verneleder John Egil Mathisen. Sammen med HMS-sjef Roald Vabo fronter han bedriftens bilkampanje, som startet i fjor høst.

- YIT Building Systems i Norge har daglig mer enn 1 200 biler på veien. Totalt tilbakelegger de årlig mer enn 13 millioner kilometer. Dette er mer enn tre hundre ganger rundt jorda, sier Mathisen. - Bilene utgjør et betydelig miljøaspekt. Målsettingen er å redusere den negative miljø påvirkningen bilbruken utgjør, både ved forbedret logistikk og redusert driv stofforbruk.

Enkle regler

- Dette skal vi få til med enkle tiltak. Sjåførene skal unngå unødvendig tomgangskjøring, kjøre sammen med arbeidskolleger som skal på samme jobb, passe på at dekktrykket er riktig og fjerne unødig last i bilen og på taket. - Sjåførene blir også oppfordret til å tråkke lettere på gasspedalen, følge normal kjørestil med å rulle inn mot rødt lys i gatekryss, og ha normal akselerasjon ut. En sticker på dashbordet sørger for at de ikke glemmer reglene.

Vurderer nye biltyper

HMS-sjefen har nylig vært på bilmesse for å se på mer miljøvennlige biler, inkludert hybridbiler og elbiler. - Målsettingen er å redusere det årlige drivstofforbruket målt pr kilometer med to prosent. HMS 2009

13

Ytre miljø SFT / Klimapanel

YIT får gode skussmål fra SFT

Påbudet om å fase ut PCB-holdige kondensatorer i belysningsarmatur er for lengst overskredet. Men ennå finnes etternølere som lever i synden. Statens Forurensningstilsyn (SFT) har en sentral rolle med å kontrollere at kondensatorene blir fjernet. De har utover en reguleringsrolle også en informasjons- og veiledningsplikt overfor eiere av bygg hvor armaturer med PCB-holdige kondensatorer forekommer.

- Men en systematisk innsats overfor byggeiere og -forvaltere ser vi også i industrien. YIT har bidratt på en svært positiv måte med sin informasjonsvirksomhet. De har gode forutsetninger ved ofte å ha direkte kontakt med nettopp de som har ansvaret for at utskiftningene skjer, sier Lundkvist. Han fremhever spesielt YITs PCB-sertifikat som en anerkjennelse for at byggeier eller eiendomsselskap har handlet i tråd med bestemmelsene, og foretatt den pålagte utfasingen. - YIT er et godt eksempel på hvordan en bedrift kan påvirke med sin kompetanse og kunnskap, og samtidig gi et synlig bevis på utført handling.

Byggeierne hadde frist til 2005 for å foreta all utskiftning. Denne ble for enkelte forlenget frem til 1. januar 2008. De som fortsatt ikke har tatt affære begår nå et lovbrudd. Aksjonsleder Qno Lundkvist i SFT, forteller at de har arbeidet i nært og bredt samarbeid med ulike bransjeforeninger, andre statlige organisasjoner og med det lokale eltilsyn. Både med informasjon og innrapportering.

Miljøpåvirkning

ISO 14001 standarden som YIT er sertifisert etter har ingen forhåndsdefinerte miljø-aspekter, men et krav om at organisasjonen må vurdere det selv. I YIT kartlegges derfor miljøaspekter ved at vi jevnlig spør oss selv:

Hvordan påvirker vår aktivitet miljøet på en negativ måte?

Bidrag til denne kartleggingen kommer fra alle enheter og blir vurdert i en risikomodell for å få fram betydningen av miljøaspektet.

Denne signifikansvurderingen foretas ved å vurdere hvert miljøaspekt på følgende kriterier etter en skala på 1 til 3, hvor 3 er største påvirkning eller betydning: - Hvor store mengder har aspektet i vår aktivitet?

- Hvor ”giftig” er miljøaspektet?

- Hvor ofte forekommer den aktiviteten som forårsaker aspektet?

- I hvor stor grad samfunnet rundt oss er opptatt av aspektet?

Total påvirkning angis som produktet av Mengde x Giftighet x Frekvens x Samfunn. Ved total påvirkning >= 9, ansees forholdet som et betydelig miljøaspekt og skal aksjoneres på.

Aspekter hvor vi selv vurderer lavere påvirkning, men som lover eller forskrifter gir pålegg om, blir i tillegg satt på aksjonslisten.

Miljøaspekt Armaturer/PCB Bilbruk Energibruk Kjølemedier Kabelkapp Avfall/miljøfarlig avfall Oljer Batterier Papir/Emballasje Kjemikalier Asbest Lyskilder Filter Støv Støy Oppstår som?

x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Betydning for miljøet? skala 1-3 (signifikans) 2 3 2 2 3 1 1 1 3 1 1 3 2 2 2 3 2 3 2 1 2 1 3 2 2 2 2 1 1 3 1 2 2 1 2 3 2 3 3 3 1 3 2 3 2 3 2 3 3 1 2 2 1 2 2 2 2 3 3 1 36 36 24 18 18 12 12 12 12 9 9 9 8 8 8

14

HMS 2009

YITs adm. direktør i NHOs Klimapanel

Næringslivets Klimapanel er etablert, og vil bli næringslivets toneangivende klimaforum med en unik tyngde, bredde og kompetanse. Et topptungt Klimapanel skal plassere klima problemene der de kan løses; hos næringslivet. - Helt nødvendig, mener NHOs president Erling Øverland. YITs adm. direktør Arne Malonæs sitter som en av 27 toppledere i NHOs Klimapanel og deler Øverlands syn på behovet for et slikt panel. - Det er nødvendig at næringslivet kommer tydeligere på banen i klimadebatten med våre oppfatninger om utfordringene, og om hvilke løsninger som må til, sier Øverland. Klimaendringene har blitt stadig tydeligere bare det siste året og NHO trapper opp arbeidet med å møte utfordringene. - Det finnes ingen løsning på klima utfordringene uten næringslivets deltakelse. Norsk næringsliv tar klimautfordringene på største alvor, og ser sin nøkkelrolle i å redusere utslippene gjennom mer effektiv energibruk og ved å utvikle nye teknologiske løsninger, sier Øverland. - Ved aktiv utvikling og bruk av ny, norsk teknologi, er det absolutt mulig å oppnå en mer effektiv energibruk, sier Malonæs. Dette understøttes av rammeavtalen YIT har inngått med ENOVA. Klimapanelet understreker at det må felleseuropeiske og globale løsninger til. Det haster, og derfor må panelet konsentrere seg om de mest effektive og realistiske løsningene. Næringslivets Klimapanel er opprettet av NHOs Arbeidsutvalg. NHO arbeider nå med hvordan organisasjonen kan bistå medlemmene i klimaspørsmål, slik at også de bedriftene som ikke har egen miljøkompetanse internt, skal kunne bli seg bevisst og redusere sine klimautslipp.

HMS 2009

15

Avviksrapport

AVVIK

I YIT setter vi pris på avvik. Når det er sagt må vi skynde oss å fortelle at avvik med en reell hendelse, skade på en av våre ansatte/underleverandører eller skade på ytre miljø, det ønsker vi naturligvis ikke. Derimot ønsker vi at våre medarbeidere skal varsle om avvik, og vi har i den forbindelse en målsetting om at hver enkelt medarbeider skal varsle minst to avvik pr. år. Det er av avvik man lærer, det er vi helt bevisste på. Alle avvik skal behandles snarest mulig, og korrektive tiltak skal iverksettes. Beklageligvis er det fortsatt noen som ser på varsling av avvik som ”sladring”, men etter flere år med stort fokus på rapportering, så ser vi at antall avvik stiger fra år til år. Målsettingen er innen rekkevidde.

16

HMS 2009

Sparer

1 million

på bra arbeidsmiljø

(utdrag fra artikkel i Aftenposten 2. mars 2008)

Entreprenørselskapet YIT satser tungt på arbeidsmiljø og sikkerhet for de ansatte. Som belønning kutter forsikringsselskapet Gjensidige kraftig i prisen på yrkesskadeforsikring. - Belysningen skal være i orden, og elektriske kabler må ikke henge løst, konstaterer verneombud Kim Jacobsen (i stigen) og HMS-sjef John Egil Mathisen. - Bra systemer er viktig, men den menneskelige faktoren er avgjørende for et godt HMS-arbeid.

- Hei, hvor har dere gjort av brillene? John Egil Mathisen er på en uformell inspeksjonsrunde i Radiumhospitalets nye forskningsbygg, som nå skal innredes av YIT, den tekniske entreprenørbedriften der han er øverste ansvarlig for helse, miljø og sikkerhet (HMS). Mannen liker ikke det han ser: I et ellers ryddig og plettfritt bygg dukker det opp to karer uten beskyttelse for øynene. Og slik skal det ikke være. Mathisen og hans kollega Geir Malerstuen, som har HMS-ansvaret for dette bygget, har innført brillepåbud her. Målet er å få bukt med alle typer øyeskader, som det har lett for å bli en del av på slike prosjekter.

Viker ikke

Synderne surmuler, og brisker seg litt, men Mathisen og Malerstuen viker ikke en tomme: - Selv om de arbeider for en underentreprenør, så tar vi ansvaret for alle som jobber her. Da må de også følge våre sikkerhetsrutiner. Hvis ikke, får de finne seg noe annet å gjøre, sier Malerstuen. Vi fortsetter inspeksjonsrunden, der også verneombud Kim Jacobsen og sivilingeniør Petter Hole fra Gjensidige Forsikring er med. Verneombudet kan bekrefte at det ikke alltid er like populært å sørge for at reglene om helse, miljø og sikkerhet blir fulgt blant hans egne kolleger. De fire fagfolkene sjekker at det er orden på byggeplassen, at trapper er forsvarlig sikret og at belysningen er god. Et rekkverk i en oppgang sitter ikke slik det skal. Dermed noterer Malerstuen et avvik på ett av skjemaene i sin håndbok. En slik bok, i hendig lommeformat, er samtlige YIT-ansatte utrustet med. Poenget er å fange opp feil og mangler og rapportere dette videre i HMS-systemet, slik at det blir satt i verk tiltak - raskt! - Vi satser mye på å rette opp feil før ulykker inntreffer. Altfor ofte har det motsatte lett for å skje; man venter til etter at uhellet er skjedd med å gjøre noe, sier Mathisen.

Godt tegn

Hole fra Gjensidige skyter inn: - Det er et godt tegn når en virksomhet rapporterer om mange avvik. Det betyr at folk er våkne og opptatt av å gjøre forbedringer. For ingen arbeidsplasser er perfekte. Når YIT rapporterer om 2661 avvik det siste året, og allerede har gjennomført 2187 tiltak, blir jeg beroliget. Denne dagen er det lite å sette fingeren på i det halvferdige bygget, og forsikringsmannen angrer ikke på at han har gitt entreprenørselskapet prisavslag på over én million kroner i yrkesskadeforsikringen. - HMS-arbeid handler mye om å lage gode systemer og rutiner. Men det er den menneskelige faktoren som avgjør. Det må være engasjement og vilje, både til å se helheten og følge opp detaljene, på alle nivåer i organisasjonen. Og den viljen har de her, sier han.

Toppledelsen må med

- Har du ikke toppledelsen med deg, nytter det ikke. Her hos oss sier administrerende direktør rett ut at hvis jobben ikke er sikker, så gjør vi den ikke. Selvfølgelig skal vi ta hensyn til kundene, i en bransje med knallhard konkurranse. Men liv og helse går foran alt, sier Mathisen. Han har omfattende erfaring fra en rekke store anlegg: Gardermoen, gassanlegget på Kollsnes og byggeprosjekter i Nordsjøen. Han og kollegene understreker at det å drive HMS arbeid krever tålmodighet. Du møter mye motstand og til tider uvilje, ikke minst mot å bruke verneutstyr. - Da gjelder det å være en smule pedagogisk. Hvis du spør en kar fra Østerdalen hva som skjer med elgjakten hvis han får en øyeskade, da stiller det seg gjerne litt annerledes å bruke vernebriller, humrer den erfarne HMS-generalen.

HMS 2009

17

Kildesortering

18

HMS 2009

Avfall er også ressurser

I YIT har vi arbeidet over år for å forbedre egne sorteringsrutiner og påvirke våre samarbeidspartnere til utstrakt kildesortering. Etter hvert har også lovverket kommet etter og hjulpet til på framgangen.

Vi har i hovedsak tre arenaer hvor vi må få kildesorteringen til å fungere: - I prosjektene - Innen servicevirksomheten - På kontorstedene Rapportering fra våre enheter viser en grad av sortering målt på enheter og arenaer på 86 %.

Avfallstypene (eller ressurser) vi søker å separere i er: Papir • EE avfall • Kopper • Aluminium • Annet metall • Treverk • Plast • Organisk I tillegg selvfølgelig annet farlig avfall.

Målt på enheter og avfallstyper er graden av sortering nå oppe i 70 %.

YIT leverer avfallssystem på

Fornebu

Når området er ferdig utbygget vil 6000 boliger være reist i tillegg til en rekke nærings- og offentlige bygg. En så storstilt utbygging krever god planlegging når det gjelder håndtering av avfall, noe Bærum kommune har integrert i den kommunale infrastrukturen for Fornebu. Den synlige delen for brukere av et lukket søppelsug anlegg vil være innkastsjakter. Her kastes avfallet som med hjelp av partielt vakuum blir sugd i ofte kilometer lange rørsystemer frem til en avfallsterminal hvor det komprimeres i store containere. Et avansert teknisk system med sortering, ventiler, kraftige vifter i tillegg til regulerings- og styresystemer. - Det er åpenbare fordeler ved et slikt anlegg, både relatert til nær miljøet og med tanke på generell forurensning. De synlige og ofte sjenerende søppelkassene er nå en saga blott. Det betyr mindre søl og ubehagelig lukt samt økt kildesortering. Hyppig og ofte farlig kjøring med mye rygging i trange boligområder forsvinner. Totalt sett representerer et søppelsuganlegg en klar fordel for alle beboere. Kommunen har stor tro på systemet, og i en orientering til alle som bor eller arbeider på Fornebu skriver Bærum kommune blant annet: ”Området skal ivareta interessene til ulike befolkningsgrupper, og effektiv avfalls håndtering vil bidra til å lette utbyggings presset på friluftsarealer, landbruksområder og grønne lunger.” - YIT vant kommunens anbudskonkurranse etter EØS-reglene for offentlige anskaffelser. Et lukket søppelsuganlegg som nå leveres bidrar til å realisere våre mål om å ta hensyn til trivsel for beboere og næringsdrivende på Fornebu, uttaler direktør Hans Kristian Lingsom i Bærum kommune. Han forteller om grundige undersøkelser med flere anleggsbesøk i inn- og utland for å se denne type anleggs beskaffenhet, kvalitet og driftssikkerhet. YIT og den svenske systemleverandøren Envac, ble valgt mye på basis av disse referanseanleggene.

YIT bruker

miljøvennlig

elektronikk til å erstatte papir

Produksjon av papir krever store mengder trevirke. Hugst og transport frem til foredling samt selve papirproduksjonen er svært energikrevende, - men også forbundet med utslipp av uønskede klimagasser. Produksjon av papir er med andre ord totalt sett lite forenlig med bevaring av miljøet. Ved å innføre nye systemer innen økonomi og IT vil YIT bidra til å kutte papirforbruket vesentlig, sier økonomidirektør i YIT, Helga Mæland.

- Både inngående og utgående fakturaer, timeregistrering og reiseregninger vil etter hvert bli elektronisk baserte og begrense papirforbruket til et minimum. Dette vil også gjøre håndtering og arkivering enklere og mer rasjonelt, forklarer Mæland. Det er likevel en gradvis innføring av sentrale printere i alle YITs avdelinger som vil stå for den mest dramatiske nedgangen i papirforbruket. Hver ansatt har daglig et gjennomsnittlig forbruk på 26 A4-sider noe som for hele YIT tilsvarer 200 m³ tømmer. De nye printerne har betegnelsen multifunksjonsmaskiner og er som navnet indikerer, langt mer enn en vanlig kopimaskin.

- Foruten utskrifter og kopiering, der standardopplegget er utskrift på begge sider av arket, har den skannerfunksjon og faksmuligheter. Maskinene blir en integrert del av det papirløse kontor som sparer miljøet, samtidig som de skal bidra til mer effektive arbeidsdager for den enkelte medarbeider, sier Mæland.

HMS 2009

19

YIT Building Systems AS Ole Deviks vei 10 P.O.Box 6260 Etterstad N-0603 OSLO www.yit.no

dekker hele landet

YIT er Norges ledende leverandør av tekniske bygginstallasjoner. Hovedtyngden av leveransene ligger innenfor fagområdene inneklima, elektro, automasjon, energisparing, rør, IKT, audiovisuelle løsninger og sikkerhet. Vi er samtidig en ledende leverandør av service på tekniske bygginstallasjoner og tjenester for eiendomsdrift. Selskapet har en omsetning på ca. 4 milliarder kroner og ca. 3300 ansatte i Norge, og eies av finske, børsnoterte YIT Corporation. YIT konsernet har ca. 27 000 ansatte og en samlet omsetning på ca. 30 milliarder kroner.