Transcript Partner nr 1 - 2010

N r. 1– 2010 E t k un d e m a g a s i n fr a Y I T A S
Multilight
Multivent
- smartere kontorstyring
Energi
- energieffektive tekniske
løsninger
INNHOLD NR 1-2010
LEDER
Trygve B. Thøgersen
3
Enova - sammen kan vi gjøre det
Administrerende direktør
YIT AS
4
Forskrift om energimerking
6
Slippen i Porsgrunn, fremtidens bygg
7
EUs Bygningsenergidirektiv revideres
8
Energi og miljø
YIT - en betydelig bidragsyter
til norsk energieffektivisering
10 Aktuelt
Som teknisk totalentreprenør med tverrfaglig service står vi ovenfor
to utfordringer innen energibruk i norske bygg. Fordelen er at begge
kan løses.
12 Teknologisiden
Vi har eksisterende bygg, og i sær bygg som er bygget de siste tjue
årene. Med TEK 97 skulle energiforbruket i norske bygg reduseres
med 20 %. Tallet 20 traff vi, men med feil fortegn. Energiforbruket
økte betydelig, og grunnene til dette er mange. Utstrakt bruk av
glassfasader er ett element som hyppig har fått skylden, men
manglende samordning av tekniske installasjoner er også en del av
forklaringen.
14 Multilight/Multivent
Investeringslysten er ikke høy hos økonomene når det gjelder anlegg
som fortsatt er under avskrivning. Bransjen har gjennom
organisasjonen Norsk Teknologi fått gjennomslag for raskere
avskrivingstakt på tekniske installasjoner i bygg, fra 2 % til 10 %
pr år. Dette kan utløse investeringer som sparer 14 TWh. Denne
avskrivningssatsen kombinert med offentlige tilskudd til
energieffektivisering åpner muligheter for det som kalles Energy
Performance Contracting, også kalt sparefinansiert ENØK. Disse
regnestykkene blir da attraktive for økonomene. Når vi også skal
energimerke og –vurdere norske bygninger, vil det avdekkes et stort
potensial i gode tiltak. Til fordel for økonomi og samfunn.
Vi har også utfordringen med nye bygg. Byggematerialer gir stadig
bedre U-verdier, og teknologien blir mer intelligent. Gode materialer
og god teknologi koster litt mer enn dårligere løsninger. Hvem skal
betale for dette, spør utbyggerne. Ikke vi, sier leietakerne. Da skjer
det ingenting. Agendaen må settes annerledes. I et forskningsprosjekt
YIT har støttet sammen med KruseSmith, er det vist at
produktiviteten i kontorbygg påvirkes ved gode tekniske løsninger.
Fremfor å diskutere om leieprisen er 1500 eller 2000 kroner
kvadraten, er det bedre økonomi i å diskutere produktivitet. Dette
understøttes av en ny standard: NS-EN 15251 som angir
inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering av bygningers
energiytelse inkludert inneluftkvalitet, termisk miljø, belysning og
akustikk. Standard Norge sier om denne at ”nye undersøkelser viser
at kostnadene som et dårlig inneklima påfører arbeidsgiveren,
bygningens eier og samfunnet, totalt sett ofte er betydelig høyere enn
bygningens energikostnader. Det har også vist seg at god kvalitet på
inneklimaet kan forbedre den samlede effektiviteten hva angår arbeid
og læring, samt redusere sykefravær.”
Om vi kan få redusert energiforbruk, redusert sykefravær og økt
produktivitet i samme pakke, kan det vel populært omtales som et
ekte Kinderegg!
Trygve B. Thøgersen
Adm. direktør YIT AS
2
Nr. 1–2010 PARTNER
GJESTESKRIBENT
Håvard Solem
Områdeleder Bygg
Enova SF
Sammen kan vi gjøre det!
13 Vannkvalitet gir systemkvalitet
15 Aktuelt
16 Månelandingen på Mongstad er i gang
17 Dagens teknikk er morgendagens utfordring
18 GreenConServe
- en grønnere teknologisk hverdag
18 Adgangskontroll og innbruddsalarm til Forsvaret
YIT har slagordet: ”Together we can do it”. Det slagordet
beskriver like godt et avgjørende element i Enovas arbeid med
en klimavennlig omlegging av Norges energibruk. Enova har en
ambisjon om at i 2020 skjer det aller meste av nybygging og
rehabilitering på passivbyggnivå. For å nå disse målene er vi
avhengige av å jobbe sammen med både tilbydere og kunder i
alle sektorer i Norge, spesielt innenfor bygg- og industrisektorene. Enova skal bidra til en endring i byggeskikken, ikke
via reguleringer, men ved å støtte markedet slik at de selv kan
drive frem de beste løsningene.
både tilbydere og kunder. For eksempel vil innføringen av
energimerking av bygg fra 1. juli i år bety at alle som skal selge
eller leie ut bygg må skaffe til veie en energiattest som
dokumenterer bygningens energieffektivitet. Dette vil gi en
bedre oversikt over kostnadene knyttet til bruken av bygningen
og dermed skape et større fokus på energieffektive bygg. Et
annet virkemiddel som vil gi økt oppmerksomhet rundt
energieffektivitet er påbudet om energi- og klimaplaner i
kommunene. Kommunene står for 25 prosent av alle yrkesbygg
i Norge og 1/3 av energibruken i norske næringsbygg.
Samtidig som Enova støtter klimavennlig energiomlegging
gjennom gratis rådgiving og investeringsstøtte, er det på vei
stadig flere regulatoriske virkemidler som vil påvirke energieffektiviteten i nær fremtid. I september i fjor kom det på plass
en europeisk standard i energiledelse som nå også er gjeldende i
Norge. Dette tror vi kan være et viktig bidrag til kvalitetssikring
av energiarbeidet i bedriftene. Det er også varslet en innskjerping
av energikravene i teknisk forskrift i årene som kommer, med en
mulig passivbygg som standard innen 2020.
Ta muligheter i bruk!
Teknologiutvikling skaper stadig flere muligheter til
energieffektivisering, men det er enkeltmennesker sammen med
samfunnets holdninger som bestemmer om mulighetene blir
utnyttet. Enova tilbyr gratis energiråd til alle som ønsker det og
økonomisk støtte til en rekke forskjellige energitiltak i
næringslivet og hos offentlige virksomheter. Dersom både
leverandører og kunder gjør en innsats for å se på hva som kan
gjøres for å velge de mer klimavennlige løsningene, vil vi ikke
bare spare penger, men faktisk lykkes med å skape en bedre
fremtid både for våre virksomheter og våre barnebarn.
Farten på den klimavennlige energiomleggingen øker stadig og
vi ser at markedet forbereder seg på konsekvensene dette får,
Nummer 1–2010 Opplag 15 000
Kundemagasin for YIT AS
Ole Deviks vei 10, Postboks 6260 Etterstad, 0603 Oslo
Tlf: 22 87 40 00
Ansvarlig redaktør: Anders Bredesen
I redaksjonen: Marit Gann, Magne Skåltveit
Redaksjonen avsluttet 22. mars 2010
Forside: Multilight/Multivent
Foto: Jan Indrehus, Magne Skåltveit, Arkitektkontoret
Børve og Borchsenius as, Arkitektfirmaet Spacegroup,
Statoil, Øyvind Hagen, LPO arkitekter
Produksjon, layout og design: voice reklame
PARTNER Nr. 1–2010
3
HOVEDSAK
Nå er det ikke bare bilen
som skal på EU-kontroll
[email protected]
Energimerking og energivurdering
1. januar 2010 trådte Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av
tekniske anlegg i kraft. Plikten til å merke
boliger og yrkesbygg som skal selges eller
leies ut gjelder derimot først fra 1. juli 2010.
Forskriften er hjemlet i energiloven og er et
resultat av at EUs Bygningsenergidirektiv er
innført i Norge.
Alle boliger, fritidsboliger og yrkesbygg over
50 m2 som skal selges eller leies ut må ha en
energiattest som inneholder et energimerke og
et oppvarmingsmerke som skal stimulere til
mer bruk av andre energibærere enn strøm,
olje og gass.
Alle yrkesbygg over 1000 m2 må regelmessig
merkes av eksperter og ha resultatet av
merkingen synlig i bygningen.
4
Nr. 1–2010 PARTNER
Det blir også obligatorisk med energivurdering
av tekniske anlegg som kjelanlegg, kjøleanlegg for klimaanlegg og ventilasjonsanlegg.
Varmeanlegg skal engangsvurderes.
Energimerking er et miljøtiltak som skal bidra
til større bevissthet rundt energibruk. Målet er
at flere bygningseiere skal gjennomføre
utbedringer som gjør bygget eller boligen mer
energieffektiv.
Bygninger med god energistandard vil trolig
bli mer attraktive på eiendomsmarkedet.
Man regner med at 150.000 yrkesbygg skal
merkes. Likeledes at det finnes 90.000 –
120.000 kjelanlegg og 100.000 kjøle- og
ventilasjonsanlegg som skal energivurderes.
Dette vil føre til et stort behov for kompetent
personell som kan gjennomføre energimerking
av yrkesbygg og energivurdering av tekniske
anlegg.
For energimerking av yrkesbygg over 1000 m2
og energivurdering av tekniske anlegg blir det
en overgangsperiode frem til 1. januar 2012
før denne må være gjennomført første gang.
Energimerket
Skala for energimerke går fra karakteren A
(best) til G (dårligst). Energimerket er basert
på beregnet levert energi ved normalisert bruk
og normalisert klima. Karakteren gir en
indikasjon på om bygningen har et høyt eller
lavt energibehov sammenlignet med andre
bygninger i samme bygningskategori.
Et nytt bygg som tilfredsstiller minstekravene i
TEK 07 (Byggeforskriften) vil sannsynligvis
ligge på C-nivå). Karakter A kan ikke gis uten
at det er gjennomført tetthetskontroll av
bygningen. Energimerket utgjør et supplement
til TEK 07 og er tenkt å gi motivasjon for å
strekke seg lenger i gjennomføring av
energitiltak på bygg.
Det er verdt å merke seg følgende:
Energimerket er basert på beregnet levert
energi, det betyr summen av energi for å dekke
bygningens samlede energibehov inkludert
systemtap som ikke gjenvinnes. En varmepumpeløsning vil redusere levert energi
betydelig og gi positivt utslag på tildeling av
energimerke. TEK 07 setter krav til netto
energibehov, det betyr bygningens energibehov uten hensyn til energisystemets
virkningsgrad eller tap i energikjeden. Levert
energi og netto energibehov har derfor sjelden
samme tallverdi.
Oppvarmingsmerke
Gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til oppvarming av rom og tappevann
kan dekkes av andre energikilder enn
elektrisitet, olje eller gass. Oppvarming med
fornybar energi blir vurdert høyest (grønn).
Oppvarmingsmerket skal stimulere til økt bruk
av varmepumper, solenergi, biobrensel og
fjernvarme.
Målt energi
For eksisterende bygninger vil det også være
mulig å legge inn tall for hvor mye energi
bygningen virkelig har brukt.
Energiattestens sammendrag vil dokumentere
de viktigste opplysningene som eieren har gitt
om bygningen, herunder identifiserte tiltak.
Energiattesten kan oppdateres når som helst og
er gyldig i 10 år. Utbedringer for å gjøre
bygget eller boligen mer energieffektiv vil
kunne påvirke energitilstanden og karakteren.
Eksempler på gode
energieffektiviseringstiltak:
• Gjenvinning av fraluftsvarme i
ventilasjonssystem
• Gjenvinning av kondensvarme fra kjølemaskin
• SD-anlegg
• Lysstyring, skifte av armaturer
• Behovsstyring av ventilasjons-
anlegg
• Innregulering av varmeanlegg
• Innregulering av ventilasjons-
system
• Skifte energibærer i varmeanlegget,
for eksempel fra olje til varmepumpe, fjernvarme, bio
• Etterisolering
• Tette luftlekkasjer og isolere kuldebroer
• Skifte vinduer
• Systematisert drift- og vedlikehold
god installasjon, drift og vedlikehold av
anleggene.
Det er kommet tre ordninger: Energivurdering
av kjelanlegg, engangsvurdering av varmeanlegg og energivurdering av klimaanlegg.
Energimerking av
bygningen og
energivurderingen
kan gjøres samtidig
for best mulig
effektivitet.
Kontroll
Hvis energiattest ikke
foreligger eller det er
oppgitt feil opplysninger i attesten,
kan selger/utleier bli
erstatningsansvarlig
overfor kjøper/
leietaker. Eventuelle konflikter må løses
privatrettslig.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
er tilsynsmyndighet og fører tilsyn med
energimerkeordningen. NVE kan ilegge
overtredelsesgebyr hvis plikten til merking og
energivurdering ikke blir overholdt.
Energivurdering av tekniske anlegg
Målet med energivurdering av tekniske anlegg
er å stimulere til energieffektivitet gjennom
PARTNER Nr. 1–2010
5
ENERGIBYGG I PORSGRUNN
NORSK TEKNOLOGI
Et forbilde for fremtidens bygg
Det er ikke bare slående arkitektur og beliggenheten helt i vannkanten
langs Porsgrunnselva som er spesielt. Det nye Næringsbygget Slippen blir
også et signalbygg når det gjelder Enøk.
behovsprøvet styring av luftmengder,
temperatur og lys samt varmegjenvinning og
solavskjerming. Et annet YIT-konsept,
Det er Porsgrunn Næringspark AS som bygger e-drift™, sammen med et SRO-anlegg betyr
Grenlandsregionens første og hittil eneste
effektiv og fleksibel regulering og overvåking
prosjekt med forbildestøtte fra Enova.
via nettet.
- I tillegg gjennomføres prosjektet av lokale De samlede tekniske installasjonene og en
aktører, både når det gjelder arkitekt, rådgiver gjennomtenkt bygningskropp med særdeles
og byggentreprenør, og YIT i Porsgrunn er med lave U-verdier har muliggjort et energimål på
på laget som totalteknisk entreprenør. Dette blir rekordlave 83 kWh/m² i året som kjøpt energi.
et bygg vi alle kan være
Dette gjorde at
Tekniske totalentrepriser bygget fikk
stolte av. Og da tenker jeg
ikke bare i distriktssom YIT leverer utgjør en forbildestøtte fra
sammenheng, men også
Enova hvor YIT
stadig større del av
nasjonalt, sier YITs
bidro i søknadsentusiastiske avdelingsprosessen.
totalkostnadene
leder, Nicolai Hodne.
En referanse for
Svein Ellingsen,
Gjennomført i alle
alle involverte
Porsgrunn Næringspark
detaljer
Porsgrunn
Energiforsyningen til
Næringspark som
bygget er basert blant annet på varmepumpe
eiendomsutvikler har satset utover det vanlige
med elva som energikilde. Det betyr 90 %
når det gjelder Slippen. Svein Ellingsen sitter
energideknings-grad med varmeopptak og
sentralt i selskapet og mener at dette er et stort
varmeavgivelse via kollektører i vannet, som
skritt i retning av bygg vi vil se i fremtiden.
også vil bli utnyttet til frikjøling i kombinasjon - Vi må ha med alle involverte aktører til å
med YITs KlimaTak™. Videre er det
tenke energi og miljø i en slik byggeprosess.
[email protected]
”
”
Derfor er YIT viktig med sin kompetanse og
systemer hvor de ser sammenhengen mellom
de tekniske fagene med god Enøk-forståelse.
Tekniske totalentrepriser som YIT leverer
utgjør en stadig større del av totalkostnadene.
Da gjelder det at kvalitet og økonomi er
innenfor våre rammer, noe YIT er flinke til,
hevder Ellingsen.
YIT flytter inn
- At vi i YIT selv blir leietakere betyr at vi
samtidig får et flott referanseanlegg med egne
installasjoner. Tiltakene for å spare energi går
godt utover konvensjonelle løsninger, og over
tid vil alle være vinnere, - økonomisk,
miljømessig og ikke minst innen personlig
helse og trivsel, hevder Hodne. Med bakgrunn
i VVS-bransjen er han spesielt opptatt av den
store rørleveransen til YIT.
- Akkurat her følger jeg spesielt godt med, ler
han og legger til at YIT skal drifte og
vedlikeholde bygget gjennom en ServiFlexavtale som skal sikre at byggets funksjonalitet
blir optimal i årene fremover.
Næringsbygget Slippen har en vakker beliggenhet langs Porsgrunnselva.
Bilde øverst til venstre Nicolai Hodne i YIT, Svein Ellingsen i Porsgrunn Næringspark og Trond Wolles i YIT.
De sikter alle mot energibesparelser.
Mer fokus på teknikk i revidert
Bygningsenergidirektiv
”Alle” er enige - energiforbruket i bygninger skal ned. EU, norske myndigheter,
byggenæringen og deres kunder arbeider i samme retning. EUs Bygningsenergidirektiv har så langt vært den viktigste drivkraften også i Norge. Direktivet er
nå oppe til revisjon hvor tekniske installasjoner i bygg blir vektlagt i større grad.
[email protected]
Rundt 40 prosent av det norske stasjonære
energiforbruket går til bygging og drift av
bygg, og bransjen er derved en desidert
storforbruker. IEA, Det internasjonale
energibyrået har beregnet at mot 2030 vil
verdens energiforbruk øke med rundt 60 %.
Ved å bygge energieffektive nye bygg og
rehabilitere eksisterende bygninger, vil man
kunne redusere energiforbruket i bygninger de
neste tiårene.
Et område i endring
Tidlig i 2007 kom de første nye reguleringene
i Norge som følge av Bygningsenergidirektivet
gjennom skjerpede energikrav i teknisk
forskrift. Da hadde man i flere år arbeidet
intenst med å få direktivet tilpasset norske
forhold hvor en rekke etater, instanser og
organisasjoner var involvert. Krav til
energimerking og periodisk energivurdering
av tekniske anlegg trådde i kraft 1. januar
2010, ordninger som også er følger av
bygningsenergidirektivet.
Erfaringer på kontinentet har økt forståelsen
for potensialet til å bedre energiforvaltningen
gjennom gode tekniske installasjoner. Dette
har vært sentralt i en pågående revisjon av
direktivet.
- En foreløpig tekst som ble presentert høsten
2009 viser en bedre balanse mellom tiltak på
bygningskropp og tekniske installasjoner. En
må prioritere rekkefølgen av de tiltak som kan
gi energibesparelser, og samtidig tenke
kostnadseffektivitet - hva er mest lønnsomt for
kunden. Derfor har de tekniske installasjonene
fått et sterkere fokus enn tidligere, forklarer
rådgiver Oddvin Breiteig i Norsk Teknologi,
en landsforening i NHO.
Norsk tilpassning
Bruk av energi i bygg vil variere mellom de
ulike landene i Europa. Norge benytter
naturlig nok mer til oppvarming enn sydlige
land i Europa hvor kjøling er energislukeren.
- Vi må tilpasse energibesparende tiltak etter
forhold som lokalt klima og bruksforhold.
Enkelt sagt handler det om å kun bruke energi
ved behov, når man trenger den og i riktig
mengde. Tekniske entreprenører kan se hva
helheten av en teknisk byggleveranse kan gi
av energibesparelser. Det vil si at eksempelvis
selskapet YIT, som en flerfaglig leverandør, vil
kunne sette sammen energibesparende
”totalpakker”. Noe som vil gi et konkurransefortrinn, lette implementeringen av
myndighetenes krav, gi sunne bygg og ikke
minst gi et bærekraftig og energieffektivt bygg
som kunden blir fornøyd med, mener Breiteig.
Kommer raskt
Utviklingen fremover innen byggebransjen er
ikke reversibel. Krav til energieffektive bygg
vil i økende grad bestemme de byggtekniske
løsningene. Og det går fort. Revisjonen av
Bygningsenergidirektivet skal være klar
allerede våren 2010. Da legges løpet for
innstramming mot praktisk talt nullenergibygg. I foreløpig versjon har EU satt dette
målet til 2020, og for offentlige bygg 2018.
- Aktører og myndigheter trenger naturlig nok
tid for tilpasning og gjennomføring av de ulike
tiltakene. Derfor blir det en trinnvis
innskjerping, og i Norge er neste revisjon av
energikravene i teknisk forskrift varslet i
2012/13. De bedrifter som tar denne
utviklingen på alvor, og er tidlig ute med
implementeringen, vil selvsagt ha en fordel,
avrunder Breiteig.
De tekniske installasjonene i bygg får
et sterkere fokus enn tidligere i det
reviderte Bygningsenergidirektivet,
sier rådgiver Oddvin Breiteig i Norsk
Teknologi.
Rørleggerne Filip Dingum (t.v.) og Pål M. Hansen jobber på Slippen. Den ene lærling, den andre bas.
6
Nr. 1–2010 PARTNER
PARTNER Nr. 1–2010
7
SPAREBANKEN 1
Energi og miljø
To prosjektledere, - til venstre Odd Einar Landsem i Teknobygg Entreprenør og Harald Hasfjord i
YIT. For energibesparelser må bygningskonstruksjonen og de tekniske installasjonene sees i en
total sammenheng, mener de.
- høyt prioritert i Trondheim
Sparebank 1 SMN Midt-Norge bygger nytt hovedkontor i Trondheim.
Bankens målsetting er å reise det ledende kontorbygget i landet når det gjelder
løsninger som tjener både det ytre og indre miljø. Begrenset bruk av energi står
derfor sentralt.
[email protected]
Banken med 71 lokaliseringer vil samle hele
konsernadministrasjonen på sin eiendom midt
i Trondheim sentrum. Beregninger viste at det
30 år gamle eksisterende bygget måtte rives
for å kunne få et hovedkontor som tilfredsstilte
bankens krav til et signalbygg når det gjaldt
energiforbruket. Senere kom også Enova på
banen og klassifiserte bygget under det de
kaller forbildeprosjekter.
Det handler om å se helheten
Behovet for levert energi er beregnet til 102
kWh/m² som et årlig gjennomsnitt. Med tanke
på at myndighetenes krav er på over 160 kWh/
m² vil dette bygget virkelig fremstå som et
forbildeprosjekt. Både bygningskonstruksjon
og tekniske installasjoner muliggjør dette.
- YIT leverer de tekniske installasjonene og det
gjelder å kombinere disse i en integrert
sammenheng. Siden YIT har alle fagene har vi
også forutsetninger til å skape gode grensesnitt
og optimal tilpassning mellom fagene. Både når termiske massen i de innvendige konstrukdet gjelder ventilasjon, varme, kjøling og lys, sjoner som utjevner temperatursvingninger og
men også gjenvinning av energi, informerer begrenser energiforbruket både når det gjelder
prosjektleder i YIT, Harald Hasfjord. Han varme og kjøling.
Hasfjord følger opp med å
legger til at det siste
si at bygget har et balansert
innen teknisk nyVi registrerer at YIT
ventilasjonsvinning benyttes, og
kommer med forslag til lavtrykks
system med behovsstyring
i tillegg kommer
og høyeffektiv varmegjenoptimalt
tilpasset
løsninger
vinning. Lysarmaturene
styring og overvåking
har dagslysstyring og er
av anleggene med
Odd Einar Landsem,
utstyrt med tilstedetanke på energiTeknobygg
værelsessensorer. En
reduksjon.
løsning med dobbelt gulv
for de tekniske installasjonene er også spesielt.
Bygget
- Det er et samspill mellom bygg og teknikk
- Selve bygningskroppen er i seg selv
som virkelig monner, mener både Landsem og
energikonserverende med lavt varmetap, god
Hasfjord.
lufttetthet og utnytter passive soltilskudd.
Dessuten har yttervegger, vinduer, glassfasader
”Midt i byen” kompliserer
og tak U-verdier som er svært lave, ned til 0,1
W/m2K, kan byggentreprenørens prosjektleder, Med bygging av over 20 000 m² i en av de
travleste sentrumsgatene i byen må det god
Odd Einar Landsem i Teknobygg Entreprenør,
planlegging til med gjennomtenkt logistikk.
fortelle.
- Beliggenheten kompliserer og kan innvirke
Videre gir han en innføring i bruken av den
”
”
FAKTA
Sparebank 1 SMN i Trondheim har satset offensivt for å få et rekordlavt
energiforbruk i sitt nye bygg midt i byens sentrum.
Noen ganger enklest på gulvplan.Thomas Bremseth foran, Stian Jarwson bak og
Kennet Skogstad til høyre.
8
Nr. 1–2010 PARTNER
på fremdriften. Mer enn i andre bygg må man
jobbe smart for å holde tidsterminene. Spesielt
med å tilrettelegge for enkel tilgang av
materiell og utstyr for våre 50 YIT-ansatte som
er engasjert med alt fra elektro, ventilasjon,
kjøling, varme, alarmer og ikke minst
rørarbeider, opplyser Hasfjord.
Det er ikke bare byggherren Sparebank 1 som
er opptatt av at tidsplanene holdes. Hasfjord
sier at Teknobygg følger særs godt med på
framdriften.
- Snora klippes 20.10.2010 kl. 20:10, og da
skal ting være på plass, - garantert, forsikrer
Hasfjord.
Tidlig inne i planleggingen
Den muligheten YIT fikk til å komme tidlig
inn i planleggingen har påvirket både valg av
løsninger, integrert pretesting og framdrift.
- Vi registrerer at YIT kommer med forslag til
løsninger, men innehar også evnen til
gjennomføring. Vi forholder oss til én teknisk
leverandør, noe som gjør samarbeidet lettere
håndterlig for vår del. Dessuten, under selve
byggeprosessen, vil jeg gjerne føye til at det er
lite ”støy” med YIT, kommenterer Landsem.
Årlig netto energibehov for
kontorarealet:
Romoppvarming: 7 kWh/m2
Vannoppvarming: 5 kWh/m2
Vannoppvarming: 5 kWh/m2
Vifter og pumper: 12 kWh/m2
Belysning: 20kWh/m2
Teknisk utstyr: 34 kWh/m2
Kjøling: 3kWh/m2
Totalt energibehov: 102 kWh/m2
PARTNER Nr. 1–2010
9
AKTUELT
AKTUELT
Lyd og bilde i Halden fengsel
[email protected]
Audiovisuelle produkter og systemer
er, som ellers i samfunnet, en viktig
del av et moderne norsk fengsel.
Dette fremkommer tydelig i Halden
fengsel som er noe av det fremste
fengselsvesenet kan vise til her i
landet. Her leverer YIT varierte
audiovisuelle løsninger.
- Det er lenge siden et fengsel stort
sett innholdt celler. I Halden fengsel
finner man i dag møterom og
undervisningsrom, auditorier og
videokonferanserom. De har alle
behov for AV-utstyr som formidler
lyd og bilde på en effektiv måte, sier
prosjektleder Kurt Erik Jenssen ved
YITs divisjon AV om deres produktog systemleveranser. YIT i Halden
har hatt oppgaven med den omfattende installasjonen.
Som IKT seniorkonsulent i
Kriminalomsorgen har Jens Torgeir
Næss vært YITs nære samarbeidspartner. Han sier at i de AVløsningene som er valgt ligger det en
målsetting om å tilpasse bruk og
behov for fremtiden.
- Kanskje spesielt vil jeg si at
anvendelse av IP-overføring internt i
fengselet illustrerer dette. Vi tar
eksempelvis inn TV-signaler over
parabol, men formidler dette til
mottakerne i cellene og lokalene ved
hjelp av digitale signaler som er
tilpasset denne typen overføringer,
forklarer Næss.
Halden fengsel har et variert og
omfattende AV-anlegg som på mange
måter kan være et eksempel for flere
andre større brukere som hotell,
konferansesentre og lignende. Næss
understreker avslutningsvis at et
fengsel i så måte ikke skiller seg ut
fra en hvilken som helst annen kjøper
av AV-produkter og -løsninger.
Halden fengsel installerer blant annet
dette fra YIT:
•
•
•
•
TV-apparater for informasjon og TV-mottak
Projektorer
Lydanlegg
Interaktive tavler (SMARTBoards)
•
•
Videokonferanserom og fjernundervisning
Infrastruktur videokonferanse
Simulatorer
for opplæring
og utprøving
Rammeavtale
med Forsvarsbygg
[email protected]
I de senere årene har YIT i Harstad, i
likhet med øvrige YIT-avdelinger i
landet, økt sin kapasitet betydelig
innen rørleveranser. Det har gjort YIT
til en aktør med kompetanse og
kapasitet innen rørleveranser, noe
blant annet Forsvarsbygg har merket
seg. Som et resultat av dette er det
nylig inngått en rammeavtale med
Forsvarsbygg etter at YIT kom best
ut i en åpen anbudsrunde om
rørtjenester i Harstad-området.
For Forsvarsbygg har Bjørnar
Henriksen vært sentral i utarbeidelsen
av avtalen med YIT.
- Med en rammeavtale ønsker vi å
oppnå pris-, leverings- og
kvalitetsmessige forpliktelser
gjennom vårt nye samarbeid med
[email protected]
Når man styrer kranene på en
borerigg til havs må man vite hva
man gjør. Her står personlig sikkerhet
og store økonomiske tap på spill.
Derfor bygger Aker Solutions
simulatorer for at operatørene kan få
den nødvendige instruksjon og
trening. YIT i Kristiansand er med i
produksjonen av en slik simulator
hvor Arnt Gunnar Rødland leder
YITs engasjement.
- For oss er dette et helt spesielt
audiovisuelt oppdrag. Operatørene
vil under opplæring sitte ved
10
Nr 1–2010 PARTNER
Klaus Davidsen i Aker Solutions
utfyller Rødlands kommentarer med
å si at en simulator også gir en unik
mulighet for å prøve ut nye
arbeidssituasjoner etter modifisering
og oppgradering. Konsekvensen av
[email protected]
Nye Sørlandssenteret blir en av
Olav Thon Gruppens aller største
utbygginger. Sammen med
deleier Vital forsikring er det
besluttet å utvide et av landets
største kjøpesenter i to etapper
frem til år 2013. Det nye senteret
vil dekke hele 115 000 m², mot
dagens 44 000 m².
Totalentreprenøren AF Br. Reme
AS / Block Berge Bygg AS, som
er en del av Veidekke, har valgt
YIT som teknisk totalleverandør.
Prosjektutvikler hos Br. Reme er
Roar Kristiansen
- YIT ble valgt ut fra totaliteten i
sitt samlede tilbud. Etter noen
runder føler vi oss trygge på
deres evne til å levere etter
forventningene. Prosjektet er
stort og det stilles strenge krav til
oss som byggentreprenør. Det vil
også gjenspeile seg i samarbeidet
med YIT hvor avgjørende
kriterier vil være tett samarbeid
og åpen dialog slik at vi sammen
skal kunne avslutte prosjektet
slik byggherren ønsker det, sier
Kristiansen.
- Samarbeidet med Br. Reme vil
gi oss god beskjeftigelse i flere år
fremover og representerer det
største prosjektet i regionen
noensinne innenfor sitt område.
Vi kan nå glede oss over
kontrakten som ble inngått etter
en kjempeinnsats av en rekke
ansatte som har vært involvert i
dette tilbudet. Omfanget av våre
leveranser er spesielt hyggelig da
vi skal levere både elektro,
ventilasjonsanleggene og
rørinstallasjonene, uttaler leder
for prosjekteringsavdelingen ved
YIT i Kristiansand, Kjell Norbakk,
som ser på utbyggingen som et
prestigeprosjekt for alle
involverte aktører.
Utenfor Kristiansand ligger Sørlandssenteret.
Det skal bli enda større med hjelp av YIT.
Luftfartstilsynet med nytt bygg i Bodø
[email protected]
joysticks og se på bilder som visuelt
skaper en reell arbeidssituasjon. Ved
bruk av prosjektører, lerret og bilde
vil operatøren oppleve situasjoner
vedkommende møter ute på riggen,
sier Rødland som legger til at også
elektro-, ventilasjon- og
rørleggerinstallasjoner er en del av
YITs totale leveranse.
YIT. Dessuten en forutsigbar og
hurtig respons innen rørleggertjenester og leveranser av materiell.
Slik avtalen er utformet vil den dekke
vedlikehold, service, montering,
rehabilitering- og reparasjonsarbeider, sier Henriksen.
I Harstad leder Bent Myhre YITs
avdeling.
- Forsvarsbygg har en stor
bygningsmasse i regionen og dette er
for oss en betydelig kontrakt som
ikke bare betyr anerkjennelse for vår
satsning innen faget, men resulterer
også i en videre økning med flere
ansatte, forteller Myhre. Han anser
Forsvarsbygg som en krevende kunde
med varierte oppdrag som vil styrke
avdelingen innen rørfaget.
Avtalen går over to år med mulighet
til ytterligere to års forlengelse.
Stort Sørlandssenter
blir enda større
Thomas Manger (t.v.) og Ole Martin Brodin (t.h.), begge YIT,
her sammen med kunden Klaus Davidsen i Aker Solutions.
Arbeidsplassen er sterkt preget av bilder, lyd og lys, men også
skjult elektronikk.
endringer i software/hardware for en
rigg vil lett kunne visualiseres.
- Det å operere rommet er forholdsvis
enkelt med hjelp av den styrings- og
kontrollpakken YIT har levert.
Elektronikken vil ikke være synlig,
men er likevel den mest utfordrende
delen ved bygging av et
simulatorrom, sier Davidsen. Han
mener YIT er lette å samarbeide med,
og at utførelsen av denne jobben er
godt i samsvar med tidligere oppdrag
YIT har utført for Aker Solutions.
- Prosjektet har en kompleksitet ikke
alle firmaer har mulighet til å utføre.
Samtidig er vi avhengig av forslag til
løsninger, noe YIT er flinke til,
avrunder Davidsen.
Som navnet tilsier har
Luftfartstilsynet det overordnede
tilsyn med luftfarten her i landet. Det
innebærer at de har et ansvar og en
kontrollfunksjon for alle aspekter
rundt vår flytrafikk.
De holder til i Bodø og nå er de i
gang med nytt administrasjonsbygg.
- Dette blir et bygg som vil få en helt
spesiell betydning både i byen og
landsdelen forøvrig. Det vil bli svært
framtidsrettet når det gjelder
arkitektur, interiørløsninger og ikke
minst tekniske installasjoner, sier
avdelingssjef Remi A. Wågan i YIT,
som er i full gang med sin del av
prosjektet. Han opplyser at YIT har
den totale tekniske entreprisen hvor
målsettingen ikke bare er å levere det
siste av produkter og systemer, men
lage et helhetlig teknisk konsept med
spesiell vekt på lavt energiforbruk.
Bygget på syv etasjer og 7200 m² blir
liggende helt i vannkanten og vil
huse hele den administrative delen av
Luftfartstilsynet. For YIT i Bodø er
dette en historisk kontrakt.
Kvandal i Consto.
YITs KlimaTak™ er valgt og for
Kvandal representerer det noe nytt.
- Det er første gang dette tekniske
konseptet blir installert her i Bodø.
Det representerer spennende
løsninger som er godt tilpasset
byggets arkitektur og utforming,
mener han.
Det nordnorske entreprenørselskapet
Consto står for byggingen og
samarbeider med YIT.
- Vi har valgt YIT som teknisk
leverandør ut fra løsninger og
kapasitet til å gjennomføre et så vidt
stort prosjekt, hvor også
prosjekteringen er en del av YITs
ansvar, sier prosjekteringsleder Kjell
PARTNER Nr. 1–2010
11
TEKNOLOGISIDEN
VANNRENSING
Importforbud av HKFKkuldemedier
Ozonreduserende stoffer reguleres i kapittel 6
i produktforskriften, fastsatt av
Miljøverndepartementet 1. juli 2004.
Forskriftens formål er å hindre utslipp av
stoffer som fører til nedbryting av ozonlaget i
stratosfæren. All import av ozonnedbrytende
stoffer stanses innen 2010.
Dette betyr at det fra 1. januar 2010 er
importstopp av HKFK, og at det fra samme
dato er forbudt å etterfylle nye og gamle
anlegg med ny HKFK. Typiske HKFK-medier
er R-22, R-401, R-402 og R-409. Det vil være
tillatt å etterfylle med regenerert HKFK frem
til 2015 såfremt dette er tilgjengelig. I tillegg
må det lages en plan for utfasing av HKFKanlegg.
Etter 31. desember 2014 vil det fortsatt være
tillatt å drive HKFK-baserte anlegg, men det
vil ikke være tillatt med noen form tilførsel av
HKFK i form av vedlikehold eller etterfylling.
Dette kommer av at definisjonen av ”bruk”
ikke omfatter et HKFK-medie som allerede
befinner seg i en lukket krets. ”Bruk” omfatter
bruk i produksjon, bruk til avfetting, rensing
eller vedlikehold og etterfylling av produkter
og utstyr.
Hva er alternativet til HKFK?
HFK-medier brukes på de aller fleste nye
anlegg. Disse betegnes som 3. generasjons
kuldemedier og er ikke skadelige for
ozonlaget. Men, de er ofte sterke klimagasser
og er avgiftsbelagt med ca 200 kr per
GWP-tonn. Naturlige kuldemedier, som
ammoniakk, karbondioksid og hydrokarboner,
er mer miljøvennlige alternativer som allerede
i dag kan erstatte HKFK og HFK i en rekke
installasjoner, og teknologien er under stadig
utvikling. For å formidle kunnskap om
miljøvennlige alternativer har Forum for
kuldebrukere på oppdrag fra Nordisk
Kjemikaliegruppe laget faktablader om
naturlige kuldemedier.
Alle HFK-anlegg må være basert på estersmøremidler, og alle pakninger må være
bestandige mot dette middelet. Dette gjør at en
del anlegg ikke kan bygges om fra HKFK- til
HFK-medier.
F-gass direktivet pålegger fra 1.7.2009 alle
EU-land om å utføre årlig lekkasjekontroll av
alle anlegg som inneholder mer enn 3 kg HFK.
Kontrollen skal utføres av sertifisert personell.
Inneholder anlegget mellom 30 og 300 kg
HFK økes kontrollen til fire ganger i året, og
over 300 kg skal det foretas månedlige
lekkasjekontroller og det kreves et
lekkasjedeteksjonssystem.
Konklusjon:
• HFK vil fremdeles være det mest brukte kuldemedie i kommende år.
• Man kan velge R-134a fremfor R-507 i DX-kjøleanlegg med stor fylling.
• Tette anlegg vil være en forutsetning (myndighetene har uttalt at gjennomsnittlig årlig etterfylling ikke bør overstige 3 % av anleggets fylling).
• Nye anlegg må bygges slik at lekkasjer ikke oppstår.
• Eksisterende anlegg må vedlikeholdes, og anlegg som lekker må utbedres. De som foretar slikt vedlikehold må trenes i å søke også etter potensielle lekkasjer.
• Man bør ha et rapporteringssystem hvor etterfylling av kuldemedie overvåkes.
F-gass direktivet vil også gjelde i Norge som
en del av EØS-avtalen. I Norge er det
Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere
SFT) som vil forvalte regelverket, og som vil
besørge innfasing av regelverket så snart dette
foreligger.
Vannkvalitet gir systemkvalitet
Vannkvaliteten i varme- og kjøleanlegg har en direkte sammenheng med kostnader,
energiforbruk og miljø. Det sier forvaltningssjef Jan Karlsen i Avantor Eiendomsforvaltning AS,
et selskap som har bygget og drifter et stort antall næringsbygg i Oslos ”nye bydel”, Nydalen.
[email protected]
Dårlig vannkvalitet har store konsekvenser
- I de siste årene har utbyggere og
eiendomsbesittere blitt mer bevisst de negative
konsekvensene av dårlig vannkvalitet i
varme- og kjøleanlegg. Slam, frigjorte
partikler og høyt oksygeninnhold som danner
korrosjon betyr lavere virkningsgrad i
anleggene, sier Karlsen.
YIT
har
derfor
installert utstyr
hos Avantor som
vil bedre vannkvaliteten med
løsninger fra
blant
annet
norske Niprox
Jan Karlsen, Avantor.
Technology AS.
Den siste utbyggingen i Nydalen inneholder flere slike
anlegg levert av YIT. Målsettingen med disse
installasjonene er høyere virkningsgrad og lengre
levetid på anleggene gjennom redusert slitasje.
Videre selvsagt en miljøgevinst. Derfor prøver
nå Avantor forskjellige typer vannrensesystemer
for å ha et best mulig grunnlag for videre
investeringer.
hvorfor Niprox’ mønsterbeskyttede systemer
nå benyttes i stadig flere anlegg med gode
resultater.
- Oksygen og partikler er de store
syndebukkene, og de blir effektivt og
miljøvennlig fjernet med denne teknologien.
Vannet i anleggene føres gjennom en
katalysator som omdanner oksygen ned til en
ikke målbar verdi samtidig som partikler
fjernes. Disse partiklene danner slam som
legger seg i rørene og skaper slitasje i pumper,
bend og ventiler, forklarer
Johansen.
Kjernen i systemet er
katalysatoren som inneholder et
filterhus og spesielle syrefaste
patroner med filtermasse som
omdanner oksygenet til vann.
Niprox’ anlegg kan monteres
både i nye og gamle sentral- og
fjernvarmeanlegg samt kjøle-,
isvann- og glykolsystemer.
og i tillegg vil utslipp av miljøgasser gå ned.
Niprox-prosessen krever ikke bruk av
kjemikalier, noe som er godt i samsvar med
Avantors miljøprofil.
- I så måte på linje med YIT, kommenterer
Johansen, som i likhet med Karlsen ser med
spenning frem til de kommende
driftsresultatene av Niprox-installasjonene.
”Tiltak for bedret
vannkvalitet vil snart
bli en selvfølge”
Fjerner partikler og oksygen
Prosjektleder Arild Johansen i YIT forklarer
Evaluerer virkningen
Avantor mener at med deres betydelige
eiendomsmasse vil man økonomisk og
miljømessig oppnå store fordeler med god
vannkvalitet.
- Tiltak for bedret vannkvalitet vil snart bli en
selvfølge, tror Karlsen, og begrunner dette
med lavere energi- og vedlikeholdskostnader
som vil gi leietakerne lavere felleskostnader,
FAKTA
Dette kan YIT bidra med.
• Anleggene blir mer driftssikre.
• Anleggenes levetid forlenges
75-90 % (ifg. Sintef).
• Innsparing i form av reduserte fyringsutgifter.
• Innsparing i form av reduserte vedlikeholdsutgifter.
• “Billig forsikring” for kostbare anlegg.
• Markerer miljøbevissthet.
Katalysatoren som renser vannet er godt isolert
for at ikke varme- eller kuldeenergi skal gå tapt.
Gjennomført energibevissthet med andre ord.
Ta kontakt med YIT – vi kan hjelpe deg med
kontroll og utbedring av ditt anlegg.
12
Nr. 1–2010 PARTNER
Jan Karlsen (t.v.) i Avantor og Arild Johansen i YIT ser frem til de første rapportene
om Niprox-anleggenes effekt på vannkvaliteten ved anlegget i Nydalen.
PARTNER Nr. 1–2010
13
MULTILIGHT/MULTIVENT
AKTUELT
I YIT arbeides det bevisst og målrettet med å utvikle ny teknologi og nye systemer.
Det siste har fått betegnelsen Multilight og Multivent, og gir mulighet for individuell
tilpassning av innemiljøet.
Et samlet ønske om miljøprofil
Bedre kontroll
over egen arbeidsplass
[email protected]
Utviklingssamarbeid
Selskapet Function leverer løsninger for
styringssystemer i bolig og næringsbygg. De
Folk er forskjellig blir det sagt. Det er noe har i samarbeid med YIT utviklet den nye
driftspersonell i et bygg vet mye om. Individuelle betjeningsenheten som populært blir kalt
ønsker om temperatur, lys og ventilasjon varierer ”tryllestaven”, og hvor den nye EIB/KNX
fra person til person. Med YITs siste produkt- og teknologien benyttes. EIB/KNX åpner for
systemutvikling har man kommet nærmere kommunikasjon over flere medier og har den
dette målet, - utover å gi
fordelen at det er en
energibesparelser.
åpen standard som kan
kombinere utstyr fra
Måling utføres der
flere leverandører.
personen befinner seg
KNX Multilight er
Følere, sensorer og brytere
tilpasset slik at den kan
er i dag plassert bort fra
bygges inn i nedhengte
personen eller personene
armaturtyper som har
i rommet. Med Multilight
trekksnor. Armaturen
Adm.dir Arne Førre,
og Multivent flyttes
får dermed temperaturBerg Eiendom
funksjonene
helt
i
sensor, bevegelsesnærheten av den enkelte
sensor og betjening for
arbeidsplass. Vedkommende kan så ved hjelp av temperatur og persienner. Dette i tillegg til
en nyutviklet sensor og betjeningsenhet kunne mulighetene som ligger i et standard armatur
foreta individuell styring.
med for eksempel overstyring og dimming av
- Vi har nå flyttet intelligensen over til området belysning.
der den enkelte befinner seg. Ved hjelp av
betjeningsenheten får man nå en personlig
Forenkler
justeringsmulighet for inneklimaet som ikke
- Bedre integrering av enkeltprodukter er også
var mulig tidligere, sier teknologirådgiver
representert ved en ny trykkventil for YITs
Stein G. Johannessen i YIT.
KlimaTak™ som har nye og forbedrede
[email protected]
”I likhet med YIT
ønsker vi å være
tidlig ute med å ta i
bruk ny teknologi.”
funksjoner. Også her er KNX teknologi
benyttet og gir nye muligheter i forhold til
kablingsstruktur og funksjonalitet, i følge
Johannessen. Han påpeker at siden produktene
har sin egen intelligens oppnås forenklet
planlegging, montasje og igangkjøring samt
enklere service.
Berg Eiendom tidlig ute
For eiendomsselskapet Berg Eiendom i
Haugesund har YIT vært teknisk leverandør
for et nytt bygg hvor adm. dir. Arne Førre i
selskapet har sitt kontor.
- I likhet med YIT ønsker vi å være tidlig ute
med å ta i bruk ny teknologi. Multilight og
Multivent har en mulighet vi ble fasinert av
rent teknisk med tanke på individuelle
styringsmuligheter. Men vi har også en annen
målsetting ved å prøve ut produktet - vi ønsker
å vise våre potensielle leietakere produkter for
innemiljøet som representerer fremtiden, sier
Førre.
Selv med begrenset driftstid er Førre, som selv
benytter ”tryllestaven” på sitt kontor, absolutt
positiv til hvordan systemet fungerer, og
legger til: - Dette skal bli spennende i
månedene fremover når våren kommer med
klimaendringer.
Ved hjelp av den nyutviklede betjeningsenheten vil man med Multilight
og Multivent få en individuell justeringsmulighet av eget innemiljø.
14
Nr. 1–2010 PARTNER
- De siste årene har vi merket en klar endring
i hva våre leietagere ønsker. Miljø og energi i
utvidet forstand blir stadig mer fokusert. Da
snakker vi om byggets energiforbruk og
leietakernes innemiljø.
Dette uttaler daglig leder Magnus Bergesen i
eiendomsselskapet Krokatjønnveien 15 AS, og legger til: - Derfor er ikke vårt nye bygg
bare et resultat av egen miljøprofil og
myndighetenes krav, men det er også slik
våre leietakere ønsker det.
Krokatjønnveien 15 AS har engasjert YIT for
de komplette tekniske leveransene.
- Tendensen mot energigjerrige næringsbygg
er klar, fastslår markedssjef Paul Arne Skjold
i YIT. - Derfor er de løsninger, produkter og
systemer som er valgt, utover selve styringen
og overvåkingen av energiforbruket, blant det
beste markedet kan tilby. Det
skjer nå en rivende utvikling
når det gjelder å skape
framtidens bygg, og da gjelder
det å ikke sove i timen!
Et eksempel på individuelle
muligheter til å styre sitt eget
inneklima er YITs nye
konsept Multivent og
Multilight. At den enkelte fra
sin kontorplass kan tilpasse
ønsket innetemperatur, gir
grunnlag for økt personlig
trivsel og energibesparelser.
At lyset slås av, og ventilasjon
og kjøling automatisk
reduseres når kontoret står
ubrukt, bidrar også effektivt
til lavere energiforbruk.
Nybygget får vannbåren
varme ved et energieffektivt
luft-vann varmepumpeanlegg.
Dette anlegget er noe Skjold
setter pris på av flere grunner.
- Varmeanlegget, sammen
med leveransen av sanitær- og
sprinkleranlegget, har gitt oss
en total rørentreprise som
løfter oss også innen dette
faget, mener Skjold.
De skaper sammen et energigjerrig bygg. Magnus Bergesen (t.v.)
representerer Krokatjønnveien 15, mens markedssjef Paul Arne Skjold og
prosjektleder Roy Sætre er begge fra YIT.
Stål og logistikk
i skjønn forening
[email protected]
I en destillasjonsprosess av råolje får
man produkter som spenner fra
gasser og flybensin til asfalt og koks.
Når det gjelder sistnevnte har YIT
ved Statoils raffineri på Mongstad
fått i oppdrag å modifisere og
rehabilitere deler av det anlegget som
på fagspråket har betegnelsen Delay
Coker Revamp eller ”koksen” som
det ofte refereres til.
- Raffineriet har vært - og er - en av
våre store oppdragsgivere. Nå er i vi i
full gang med å prefabrikkere og
montere 150 tonn med galvanisert
stål for trappetårn og plattformer,
flere hundre kvadratmeter med brannog eksplosjonsikkert panel samt
arbeider inne i selve koksanlegget,
forteller YITs prosjektleder
Ernst-Ove Eide. YIT på Mongstad
har tradisjonelt tilbudt mekanisk
arbeid, fortsetter Eide, og skiller seg i
så måte noe ut fra resten av
konsernet.
Selv om stål, sveising og mekanisk
arbeid utgjør det meste av YITs
oppgaver er dette oppdraget
flerfaglig. YIT står for kabling,
elektro og instrumentering i tillegg til
hydraulikkinstallasjon med pumpeog slangemontasje.
- Helse og sikkerhet blir noe
enhver leverandør til oss må
forholde seg til, og her har vi god
erfaring med YIT som har mye av
samme sikkerhetsfilosofi som oss i
Statoil, bekrefter Rune Sætre som
er assisterende byggleder.
- Framdriften går bra, men når
anlegget er i drift oppstår det til
tider uforutsigbare endringer i en
ellers god planlegging. Da mener
jeg YIT viser fleksibilitet og evne
til å tilpasse seg raskt etter de
rådende forhold, uttaler Sætre.
Arbeidet pågår under full drift av
anlegget og tilgangen er derfor
begrenset. Kun i korte perioder kan
de 250 tonn store kranene rykke inn.
Da er forberedelser, planlegging og
logistikk nøkkelen til at man klarer
tidsterminene, og dette bestemmer på
mange måter prosjektets suksess.
HMS er samtidig en integrert og
svært viktig del av gjennomføringen
som utføres i store høyder og i et
område med høyst brannfarlige
produkter.
På Mongstad arbeides
det i høyden. YIT er i gang
med å montere 150 tonn
galvanisert stål for trappetårn
og plattformer til dette
destillasjonsanlegget.
PARTNER Nr. 1–2010
15
TEKNOLOGISENTERET PÅ MONGSTAD
ENERGIBESPARELSER
Jens Stoltenberg snakket i en av sine nyttårstaler om utvikling av norsk teknologi
for CO2-fangst -den såkalte norske månelandingen. Forberedelser til landingen
er nå i gang ved bygging av et teknologianlegg.
Månelandingen er i gang
andreas.klem@yit .no
Alt har store dimensjoner på Mongstad, hvor
teknologisenteret er under utbygging like ved
raffineriet til Statoil. Det skal videreutvikles og
testes to ulike teknologier knyttet til CO2-fangst
fra eksosgass fra kraftvarmeverket og fra en
røykgasskilde fra raffineriet. Disse oppgavene
kommer på hele 5 milliarder kroner, og
store aktører som
Statoil, Shell og
staten
ved
Gassnova SF er
med i prosjektet
TCM - Europeisk
Hallvard Grodås,
CO2 Teknologiprosjektansvarlig Statoil
senter Mongstad.
entreprise for administrasjonsbygget som
foruten kontorarealer inneholder kontrollrom,
laboratorium, verksted og lager, sier Andreas
Klem som syntes oppgavene på et slikt
byggeprosjekt er spesielle og utfordrende.
- På et område hvor man skal håndtere gass
har selvsagt sikkerhet høy prioritet. Mye av
det elektriske utstyret må være Ex-klassifisert
og innen HMS er det nulltoleranse. Vi må alle
gjennomføre et interaktivt sikkerhetskurs.
Engelsk benyttes i all skriftlig
kommunikasjon som
beskrivelser, kravspesifikasjoner
og møterapporter, opplyser
Klem.
”Gjennom YIT
kjøpes trygghet”
”Fangstmetodene”
utvikles av Aker Clean Carbon og Alstom, og
testresultatene vil ha stor betydning for videre
planlegging og utforming av et fullskala CO2
renseanlegg.
I tidens ånd
De mål som nå ”hele verden” har for å
begrense utslipp av klimagasser gjør anlegget
internasjonalt interessant. Senteret skal stå
ferdig til neste år, noe som betyr at YIT er i
full gang med å oppfylle sine kontrakter.
- Vår oppgave er å levere en komplett teknisk
Bruker de man kjenner
Totalentreprenør til administrasjonsbygget er
firmaet Larsen, Atterås og Brosvik AS. Lasse
Smilden har fått oppgaven med å lede
LAB-prosjektet på Mongstad.
- Vi kjenner YIT fra tidligere både når det
gjelder deres evne til fremdrift, tilgjengelighet
og tanker rundt ulike løsninger, sier Smilden
som er enig med Grodås når han nevner YITs
oppfyllelse av funksjonskravene.
Klems respons er å takke for tilliten og nevne
at YIT gjennom dette prosjektet høster en rik
erfaring innen et spesielt område.
Kjøper seg trygghet
YITs leveranser består av de
totale elektrotekniske
leveransene, det komplette
røropplegget samt ventilasjon med spesielle
løsninger.
- Vår tidligere erfaring med YIT er at de i
likhet med oss i Statoil er opptatt av god
systematikk og strukturert gjennomføring. At
fremdriften nå går som en klokke mener jeg
skyldes nettopp evnen til å se totalen i anlegget
og være bevisst de klare kravene vi i Statoil
stiller, understreker Statoils prosjektansvarlig
for administrasjonsbygget, Hallvard Grodås,
som føyer til at gjennom YIT mener de å kjøpe
seg trygghet og en sikker leveranse.
Dagens teknikk er
morgendagens utfordring
I 2006 tok oljeselskapet Aibel i bruk sitt nye bygg i Stavanger. For alle aktørene involvert i
planlegging og bygging var det full konsentrasjon rundt energiforbruket. Nå, snart fire år
senere, er spørsmålet - holder det mål eller burde man gjort ting annerledes?
[email protected]
Bygget på 25 000 kvm² fordelt på seks etasjer
er dimensjonert for rundt 1 250 arbeidsplasser.
Konstruksjonen er betongelement med mye
glass i fasaden, og bygget er formet som et
rektangel med atrium i midten.
Energiforbruket første driftsår var 108 kWh/
m². Ifølge Enova bruker kontorbygg bygget
etter 1987 i snitt 270 kWh/m².
Energologi™
Samme år som Aibel-bygget ble tatt i bruk
innførte YIT et nytt begrep - Energologi™ som er kunnskapen om energi og teknologi i
bygg.
- Det siste av produkter og systemer på
markedet ble benyttet i Aibel-bygget og
installasjonene var det man kan kalle
energologiske, sier Per Sigve Nordbø i YIT.
Han berømmer at Seabrokers Eiendom som
byggherre satset innovativt og lot YIT få
anledning til å prøve nye konsepter i en større
skala.
Skjæringspunktene mellom energi og
komfort
I utformingen av Aibel-bygget er bygningskroppen ”brettet” rundt et åpent atrium.
Varmetapet reduseres betydelig når nesten
halvparten av fasaden vender innover mot
fjernvarme og e-drift™. Med andre ord må
atriet på 1 000 kvm², og utgjør sammen med
man ikke ha et avslappet forhold til energide tekniske løsningene selve kjernen for
forbruket, selv om historiske data er positive.
byggets energiløsninger.
Ingenting er statisk og det kreves kontinuerlig
- Bygget er et godt
service og tilpasninger fra
eksempel på hvordan
YIT som utstyrleverandør,
man kan spare energi.
vektlegger Hansen.
Det vi nå er opptatt
av er å utnytte
Brukerne er forskjellige
styrings- og kontrollPå spørsmålet om man
funksjonene maksiburde ha gjort ting
malt
gjennom
annerledes med de tekniske
Harald Hansen, driftskonsulent
SD-anlegget og YITs
installasjonene svarer Paul
ESS Support Services AS
webbaserte e-drift™,
Haaland i YIT:
sier Harald Hansen i
- I dag har vi mer erfaring
Ess, et firma Seabrokers benytter for og ny teknologi er tilgjenglig. Man kan få
driftstjenester. Planlagt registrering, dokument- energiforbruket ytterligere ned, men man må
asjon og rapportering mener han er nødvendig finne et skjæringspunkt mellom
for å kunne utnytte systemene for optimal myndighetenes krav, økonomi og de
justering av energiforbruket.
individuelle personlige ønskene om komfort.
Vi mener at i 2006 benyttet vi det beste
Helsesjekk
tilgjenglige av produkter og systemer for å nå
Hansen legger vekt på at endringer av
dette skjæringspunktet. Bygget holder godt
kontorlandskapet, nye installasjoner eller
dagens krav og mål for lavt energiforbruk,
holdninger fra beboerne, også tilsier endringer
men det må ikke bli en sovepute for de
i driften.
kommende årene. Man må være på hugget og
- Når tidligere gitte forutsetninger blir endret
alltid tenke på optimal energiutnyttelse ved
må vi ha en god dialog med YIT for igjen å
bruk av YITs energioppfølgingsprogrammer,
regulere driften opp mot eksempelvis
konkluderer Haaland.
KlimaTak™ for ventilasjon og kjøling,
”Vi har en god
dialog med YIT for
å regulere driften”
Fra venstre Andreas Klem i YIT, Lasse Smilden
i Larsen, Atterås og Brosvik, Paul Arne Skjold i
YIT og Statoils Hallvard Grodås.
16
Nr. 1–2010 PARTNER
Det gjelder å få maksimal utnyttelse av de tekniske installasjonene med gode styringsprogrammer
for energiforbruket, mener (f.v.) Per Sigve Nordbø og Paul Haaland i YIT og Harald Hansen i Ess.
PARTNER Nr. 1–2010
17
ENERGIEFFEKTIVISERING
FORSVARET OG SIKKERHET
GreenConServe
- en grønnere teknologisk hverdag
Byggebransjen tar i bruk IT-teknologi i et raskt økende tempo. Det gjør seg
ikke minst gjeldende innen kommunikasjonen mellom aktørene.
GreenConServe er et EU-prosjekt for å utvikle en bærekraftig byggeindustri
gjennom denne digitale formen for informasjonsutveksling.
[email protected]
”Vi er avhengig av
bedrifter som YIT i
vårt arbeid”
Offentlig engasjement
Utvikling av gode miljørettede løsninger innen
byggeindustrien er nå i flere sammenhenger et
krav fra myndighetene og dessuten samfunnsmessig ønskelig. GreenConServe vil være
basert på et offentlig/privat samarbeid hvor
byggorganisasjoner og offentlige etater bistår,
18
Nr. 1–2010 PARTNER
Anlegg for adgangskontroll og innbruddsalarm er en viktig del av Forsvarets
sikkerhetsinstallasjoner. Nylig har tre anlegg innen dette området blitt lagt ut
på anbud i Nord-Norge. YIT i Bodø leverer alle tre.
[email protected]
- Når det gjelder sikkerhet lever man i en mer
kompleks og integrert verden enn tidligere. Vi
i Forsvaret blir ikke minst påvirket av
utviklingen. Derfor har vi
behov for leverandører av
sikkerhetsutstyr som takler
den nye situasjonen. YIT er
derfor involvert i flere
prosjekter i Nord-Norge,
ikke bare her ved Bodø
Flystasjonen, men også ved
Forsvarets operative hovedkvarter og på
Drevjamoen, sier Trond Winther,
prosjektoffiser elektronisk sikring i
Luftforsvaret.
og hvor myndighetene bidrar med økonomisk
støtte for både teknisk og forretningsmessig
utvikling til de bedrifter som satser. Her i
landet er det Innovasjon Norge.
Bell legger vekt på at prosjektet er i startfasen,
men likevel har aktører i bransjen, som YIT,
allerede engasjert seg.
- Vi er avhengig av bedrifter som YIT i vårt
arbeid. Det er de som har førstehånds
kjennskap til markedet. Et samspill er helt
nødvendig for at GreenConServe skal finne
gode løsninger og lykkes med implementeringen, mener Bell.
Partner har tidligere omtalt internasjonal
digital kommunikasjon og begreper som
buildingSMART, BIM, IFD og IFC. Systemer
og språk som muliggjør mer effektiv
informasjonsflyt. Formålet er bedre, billigere
og mer miljøvennlige bygg, færre feil, mer for
pengene og selvsagt bedret kommunikasjon.
Catenda er et selskap som har utspring i denne
tankegangen og utvikler nå dataverktøy og
tjenester
for
bygge-,
anleggsog
eiendomsnæringen. Med bakgrunn i SINTEF er
Om å gå foran
nå selskapet engasjert
- En av våre store kunder,
i
et nytt og
Forsvarsbygg, satte oss i
spennende prosjekt,
kontakt med
GreenConServe.
GreenConServe. Prosjektet
Som ledende og
ønsket å få med seg enkelte
innovativ teknisk
store entreprenører i Europa
entreprenør har også
i en såkalt Lion Group.
YIT engasjert seg.
Håvard Bell,
Tanken bak denne gruppen
teknologi- og salgssjef, Catenda
er at de skal gå foran som
Miljø og
eksempler for små og
bærekraft
mellomstore bedrifter.
- Kort fortalt er det overordnede mål for
Som en betydelig europeisk aktør føler vi at vi
GreenConServe å bedre bedrifter i
kan bidra, samtidig som vi selv utvikler oss,
byggebransjen med støtte og rammeverk for
sier Anders Bredesen som er Senior Vice
miljørelatert og bærekraftig innovasjon. Det
President Communications for YIT Building
benyttes felles åpne digitale kommunikasjonsand Industrial Services i Europa.
standarder i denne prosessen, ikke minst
buildingSMART. Foreløpig er Tyskland og
Frankrike, utover Norge, med i dette
EU-baserte prosjektet, sier teknologi- og
salgssjef i Catenda, Håvard Bell.
Med den IT-teknologien som nå foreligger har
man en helt ny mulighet til ”innovasjonshastighet” ved bruk av felles plattformer og
forankrede standarder.
Alle gode ting er tre
Ved bruk av nettet er dagens alminnelig
tilgjengelige elektronikk også et verktøy
for kommunikasjonen mellom aktørene i
byggebransjen.
Bygget opp kompetanse
Det er på ingen måte første gang YIT
”opererer i militær sone” i Bodø. De har
gradvis fått større oppdrag på flystasjonen som
setter sitt preg på byen og er en viktig kunde.
- Gjennom de siste årene med rammekontrakt,
har vi styrket vår kunnskap og
leveringskapasitet. Det har vært en bevisst
oppbygging av et kompetansesenter i YIT
Bodø som bør gi muligheter for hele
landsregionen. Da er det en ubetinget fordel å
være del av et større konsern som tenker
langsiktig og som kan bistå oss, hevder Atle
Andreassen.
Enklere med oppgradering
- Det er fremtidens system vi nå kjøper,
kommenterer Winther. Han mener at med
produkter og systemer fra YIT, som
eksempelvis OnGuard konseptet, får
flystasjonen et anlegg som kan endres og
moderniseres på en vesentlig enklere måte enn
tidligere.
Winther ser for seg lang levetid på de totale
sikkerhetsanleggene med de muligheter som
nå foreligger med oppgradering til nye
softwareversjoner på en forholdsvis rask og
forutsigbar måte.
Produkter og system ikke
nok for å lykkes
-Vi har satset på å gi våre
tekniske ansatte mer enn
kun fagkunnskap.
Kundehåndtering og
- betjening er avgjørende for
at kunden blir fornøyd. Det
er 50 prosent av jobben
mener Andreassen.
- Der mener jeg du
tar feil, jeg sier
70 prosent, er
Winters kommentar. Han
skryter av
YIT-teknikernes innsats og mener YIT har den
rette serviceinnstillingen. - Vi registrerer at
”nei” ikke er et ord i deres vokabular.
Han er imidlertid rask til å tilføye at det vil bli
mange utfordringer og han ser frem til et
fortsatt godt samarbeid med YITs avdeling
sikkerhet i Bodø.
”Vi registrerer at ”nei”
ikke er et ord i YITansattes vokabular”
Trond Winther,
prosjektoffiser elektronisk sikring i
Luftforsvaret
Forsvarsbygg overtar
- Forsvaret har høy egenkompetanse og er
derfor en utfordrende kunde, understreker
Andreassen. Han vil i fremtiden møte Geir
Arne Storøy som overtar etter Winther til
våren. Da er det Forsvarsbygg som vil overta
ansvaret for sikkerhetsanleggene.
- Nå skal vi i Forsvarsbygg bare surfe videre
på YITs godt utførte arbeider, spøker Storøy.
Teknologi- og salgssjef i Catenda, Håvard
Bell, sier det er et overordnet mål for
GreenConServe å bedre bedrifter i
byggebransjen med støtte og rammeverk
for miljørelatert og bærekraftig innovasjon.
Atle Andreassen i YIT (t.v.) og Trond Winther i Luftforsvaret har samarbeidet om sikkerhetsinstallasjoner
på Bodø Flystasjon. Geir Arne Storøy i Forsvarsbygg tar nå over oppgavene til Winther.
PARTNER Nr. 1–2010
19
Vær sikker…
…helgarder med YIT
I svært mange moderne kontorbygg er energiforbruket mye høyere enn
nødvendig – rett og slett fordi det er valgt tekniske løsninger som er
billige for utbygger. Regningen for dette er det du som leietager som får,
gjennom høye energiutgifter år etter år.
Langsiktige utbyggere tenker annerledes. De investerer litt mer med en
gang, slik at de kan tilby et godt arbeidsmiljø og lave årlige driftsutgifter.
I YIT er vi eksperter på slike byggløsninger som både sparer
energi og gir et godt arbeidsmiljø. Med disse løsningene kan
energiforbruket mer enn halveres.