Transcript Partner nr 1

Nummer 1 | 2012
Møterommets makt
Møterommet sier mye om en bedrift.
Mer enn du liker å tro.
SIDE 10
Øver på å redde liv
SIDE 18
Filmer forelesningen
SIDE 26
leder
innhold
leder:
mulighetene er
magiske
AV og IKTutgave
I årets første nummer av Partner er temaet Audiovisuelle løsninger (AV) og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). YIT har over 30 års erfaring med å levere alt av lyd og bilde til møterom, auditorier og
andre lokaler. I dette ligger alt fra enkeltleveranser til komplette møteromsløsninger
med tilhørende IKT-struktur.
Vårt mål er å gjøre et godt møte enda bedre. Vi ønsker at kunden skal bruke energien
på egen presentasjon og ikke på teknikken. Med riktige AV- og IKT-løsninger skal
kundene slippe å bekymre seg for det tekniske utstyret i rommet.
ved Trygve B. Thøgersen
Få bransjer utvikler seg fortere enn AV-bransjen. Mye av det
du tidligere ikke trodde var mulig, er nå blitt virkelighet.
Intelligente møterom som fungerer med et tastetrykk, roboter
som filmer forelesninger, og simulatordukker til sykehusene. Om
få år kan det til og med være at du dekker møteromsveggene
med display-tapet.
Teknologien er med på å gjøre arbeidshverdagen vår lettere. Men som erfarne
teknologibrukere stiller vi også høyere krav. Vi er blitt vant til å omgi oss med
tekniske duppeditter og vi er vant til at det fungerer. Derfor fremstår vi sårbare
når det ikke gjør det.
Lite er mindre tillitsvekkende for en kunde enn når en potensiell samarbeids­partner ikke har møterommene i orden. På den annen side skal det lite til for
å imponere. God AV-teknologi kan gi deg det lille overtaket du trenger. Det
handler om image, men vel så mye om samhandling. YIT har teknologien som
gjør arbeidsprosessene effektive og morsomme.
På side 10 kan du lese om to bedrifter som har tatt dette på alvor. Da
Gunnvald Johansen i Bodø og Sundal Collier i Oslo pusset opp, tok de AVløsningene med i planleggingen. Det gjorde de rett i. Resultatet blir alltid
best når vi får være med fra starten av.
I YIT har vi tro på å tenke fremtidsrettet. Det er viktig for oss å drive
utviklingen. Enten det er snakk om å finne nye og utradisjonelle bruksområder
for vår teknologi, eller rett og slett lage systemer for møterom som kan fungere
i mange år fremover. Selv om teknologien endrer seg.
Vi håper du får glede av dette nummeret av Partner, dedisert AV-teknologiens
magiske verden.
Vi kan AV og IKT
kolofon:
I dette nummeret:
18
Livredderen
AV-teknologi på
St. Olavs Hospital
Nummer 1–2012 Opplag 15 000
26
Kundemagasin for YIT AS
Ole Deviks vei 10, Postboks 6260 Etterstad,
0603 Oslo. Tlf: 22 87 40 00
Ansvarlig redaktør: Knut Gaaserud
I redaksjonen: Marit Gann, Torodd Lund og
Stian Aarstad
Forsidefoto: Siv Dolmen
Produksjon, tekst og layout: Gazelle Press AS
Foreviger
forelesningen
UiA blir mer
digitale
Les mer om:
08 Trender: AVB
09 Jobber sikkert i høyden
10 Gode møterom
16 Eksperten: Otto Anshus
17 Leier trygghet
God lesing!
23 Ny teknologi
24 AV-gave til Røde Kors
30 Portrettet: Torodd Lund
SIDE 2
KLAR TALE I OPERAHUSET
Taket i denne foajeen skjuler 30 høyt­talere.
Les hvordan YIT påvirker kommunikasjonen
i Operahuset i Bjørvika.
SIDE 04
SIDE 3
operahuset i oslo
operahuset i oslo
Bak
fasaden
Visste du at Den Norske Opera & Ballett
skjuler et av landets mest avanserte
talevarslingssystemer?
Tekst: Lise Vangerud Foto: Joakim S. Enger
SIDE 4
SIDE 5
operahuset i oslo
operahuset i oslo
Lettere for blinde
Ved hjelp av "talking signs" er det lett
for blinde å finne frem på Operahuset.
Rundt på bygget henger ishockeypuck-lignende signalbokser,
som kommuniserer med en mottaker de blinde operagjestene får utlevert. Jo nærmere den blinde eller svaksynte kommer et signalpunkt, desto tydeligere leses meldingen på skiltet opp. For eksempel sier skiltet ”inngang dametoalett” når
brukeren nærmer seg signalboksen utenfor toalettene. ▪
God kommunikasjon. Kamera i hovedsalen gjør
at aktørene bak sceneteppet kan følge med på
hva som skjer på scenen.
Vi er avhengig
av nøyaktighet og
at alle som er del
av en forestilling
er samkjørt.
Trygve Ørjansen
Den norske Opera & ballett
D
Bak scenen. Hadde det vært forestilling på operascenen da bildet ble tatt, kunne driftsingeniør Trygve
et er ikke bare arkitekturen til
Operahuset i Oslo som er unik.
Samspillet mellom teknologi og
mennesker stiller helt spesielle krav.
Etter at byggingen startet i 2005, fikk YIT
jobben med å installere et avansert talevarslingssystem. 1800 høyttalere fordelt
over 1100 rom sørger for at alle i bygget
får de beskjedene de trenger. Enten brann­
alarmen går, forestillingen starter, pausen
er slutt eller aktørene skal ut på scenen.
gulv og tak. Over 30 av dem sitter i taket
i foajeen, og er de kraftigste i tale­
varslingssystemet. Det gjør at rommet
kan brukes til mer enn bare å være en
ankomsthall. Vårens NHO-konferanse,
som lokket både statsministeren og
næringslivstopper hit, er et bevis på det.
Skjulte høyttalere
Unngår bråk
– Uten dette talevarslingssystemet
kan vi ikke kjøre forestillinger her. Det går
ut over sikkerheten, sier driftsingeniør
Trygve Ørjansen ved Den Norske Opera &
Ballett.
Høyttalerne fra YIT er skjult i vegger,
Høyttaleranlegget i Operahuset er delt
opp i flere soner. Om inspisienten ønsker
å gi en beskjed til aktørene på det ene
sminkerommet, sørger callingsystemet
for at det bare er dette rommet som får
beskjeden.
SIDE 6
Ørjansen (f.v.) ved Den Norske Opera & Ballett og AV-tekniker Stein Ole Strand i YIT stått bak scenen og
fulgt med på oppsetningen. TV-skjermene i bakgrunnen er en del av medsynsystemet og overfører bilder fra
blant annet scenen, koret og orkestergraven.
– Det kunne fort blitt mye bråk og
forstyrrelser om alle måtte høre på hver
eneste beskjed som blir lest opp, sier
Ørjansen.
Avgjørende for trampeklapp
En forestilling krever god kommunikasjon
mellom aktører, teknikere, kor, dirigent
og orkester. De hadde ikke klart det uten
et medsynsystem. Fra det som ser ut som
gammeldagse TV-skjermer kan organisten følge med på dirigenten, selv om de
ikke sitter i samme rom, og fra scenen kan
koret se dirigenten langt nede i orkester­
graven.
Kontroll på lyden. Fra dette mixebordet styres
alt av lyd.
Skjermene har kort responstid. Her er
de gammeldagse langt bedre enn de nye,
moderne flatskjermene.
Signalet til skjermene blir styrt av
kanalvelgere som er koblet til antenne­
anlegget. Disse kobles inn i paneler som er
plassert strategisk rundt i bygget, og gjør
det enkelt å flytte rundt på skjermene. – Vi er avhengig av nøyaktighet og at alle
som er del av en forestilling er samkjørt.
Derfor er medsynsystemet avgjørende. Hvis
ikke får vi ikke trampeklapp, sier Ørjansen.
Samlet i ett rom
Det er lite av det tekniske som synes for
publikum eller de som jobber på Opera­
huset. Alt av kabler som sørger for å sende
lyd ut til scenebygget er samlet i et eget
rom. Dette er selve hjertet til calling-,
talevarsling- og medsynsystemene. Her
står flere høyskap med ledninger som til
enhver tid må være riktig montert.
Det er ikke bare Operahuset som trenger
talevarsling. Systemet er godt egnet for
alle store bygg hvor det ferdes mange
mennesker, som skoler og offentlige byg­
ninger. Dette er et viktig satsningsområde
for YIT i årene som kommer. ▪
Størst på
flyplassen
Talevarslingssystemet på
Operahuset var det største
i Norge. Nå kan Gardermoen
skryte av tittelen.
YIT har byttet ut alle forsterkerne og
mikrofonene ved hver gate. Anlegget er
et av flyplassens viktigste verktøy hvis
det oppstår en nødsituasjon. Derfor fikk
12 YITere kun seks timer på seg til å
koble over gammelt system til nytt. Nå
har hele systemet blitt digitalt.
AV-anlegget er det største i Norge og i
løpet av mars vil også Trondheim Lufthavn, Værnes få nytt lydanlegg. ▪
SIDE 7
hms-tiltak
trender
AV og IT på felles
plattform
– AVB kommer til å endre AV-bransjen, spår
Kyrre Kvernmo, prosjektleder for AV ved YIT
i Trondheim.
K
vernmo setter søkelys på en viktig
trend som kommer til å endre
AV-bransjen og ha påvirkning på
bygge­næringen.
– Tradisjonelt var alle signaler i AVløsninger analoge. De siste årene har
digitale signaler gradvis tatt over. Neste
steg i utviklingen er å ta i bruk allerede
eksisterende nettverksinfrastruktur, og
her kommer AVB inn i bildet, sier han.
Utfordring med kabellengder
De ulike signalene i en AV-løsning har
hatt begrensninger i forhold til hvor lange
kabelstrekk man kan ha, uten å miste signalet. Går man utover kritiske lengder må
man kompensere med signalforsterkning,
noe som gjør det dyrere og som er en ekstra
potensiell feilkilde. Når man ved hjelp av
AVB er innenfor begrensningene i et vanlig
nettverk, er mange av utford­ringene med
kabellengder eliminert.
Vil løfte AV-bransjen
Inntil nå har AV-bransjen, i mangel av en
SIDE 8
omforent industristandard for nettverkskommunikasjon, laget mange forskjellige
(proprietære) nettverksprotokoller for å
kommunisere over nettverk (Ethernet).
– Flere av disse er gode løsninger, men
de er vanskelige å integrere med eksi­
sterende og fremtidige løsninger. En ny
omforent standard fra IEEE vil løfte hele
AV-bransjens tekniske løsninger, sier
Kvernmo.
For byggebransjen betyr AVB at man må
planlegge AV-løsningene i bygg tidligere.
Det blir med andre ord naturlig å planlegge
AV-løsningene på linje med IT-infrastrukturen.
– Et godt eksempel er da YIT fikk satt
opp nytt bygg i Trondheim. Her ble det prosjektert med mange ekstra datapunkt for
å ivareta framtidige AV-løsninger, forteller
Kvernmo.
Riktig investering
YIT har de siste par årene drevet omfattende nettverksopplæring av sine teknikere og prosjektledere. Dette henger
–H
vis jeg skulle gått opp og ned
på en stige gjennom dette
prosjektet, måtte jeg gitt
meg etter en måned. Det ville vært altfor belastende for knærne og ryggen, sier service­
tekniker i YIT, Nils Kristian Ødegaard.
Han er en av mange teknikere som jobber på
spreng for å installere såkalt flatt KlimaTak
i de nye lokalene til Justis- og beredskaps­
depart­e­mentet i Nydalen. Mye skal gjøres i
høyden, dermed må de tenke alternativt.
Jobber fortere
Kyrre kvernmo
Prosjektleder for AV, yit
sammen med at man har sett hvilken retning AV-bransjen utvikler seg.
– Vi går mot en tettere integrering
mellom AV- og IT-fagene. Dette er en
investering YIT nå vil høste av. ▪
Om AVB
ЇЇ AVB står for Audio Video
Bridging protocol – IEEE 802.1
AVB.
ЇЇ Dette er en ny industristandard
nettverksprotokoll for å sende
lyd og bilde over nettverk
(Ethernet).
ЇЇ IEEE står bak standarden
(Institute of Electrical and
Electronics Engineers). Dette
er de samme som definerer
Ethernet-standarden.
Jobber sikkert
i høyden
Da service­tekniker Nils Kristian Ødegaard
byttet ut gardintrappen med stylter, ble
det slutt på vond rygg og slitne knær.
Tekst: Lise Vangerud Foto: Joachim Drageland
Med to stylter godt festet rundt leggene, blir
Ødegaard 1,5 meter høyere. I stedet for å gå
opp og ned for å flytte seg bortover veggen,
kan han enkelt bevege seg i samme høyde
hele tiden.
– Jeg kan tråkke rundt med styltene tre
timer i strekk uten å bli sliten. Jeg får ikke
vondt i knærne og jobber mye fortere enn
før, sier han.
Øker trivselen
Styltene er ett av flere prøveprosjekt YIT
har tatt i bruk for å bedre arbeidsdagen til
selskapets håndverkere. Målet er å redusere
muskel- og skjelettplager, som i dag skyldes
50 prosent av sykefraværet i bedriften.
– Det er gøy at YIT tar HMS på alvor, og vi
ser at det øker trivselen blant de ansatte, sier
Therese Johannesen, HMS-koordinator i YIT.
Populære matter
”YIT på hjul” er et annet HMS-prosjekt. I løpet
av kort tid skal alle håndverkerne få verktøykasser med hjul og egne verktøysekker for å
slippe å bære tungt. Flere montører får også
bruke stoler for å unngå å stå bøyd mens de
arbeider.
– Elektrikere og rørleggere bruker trykk­
avlastningsmatter for å minske belastningen for knærne og ryggen når de arbeider på
harde gulv. Dette har blitt kjempepopulært,
forteller Johannesen.
HMS-prosjektet er en del av YITs IAarbeid og støttes av Arbeidslivssenteret. ▪
SIDE 9
møterom
møterom
Møterom som
sier suksess
Et møterom sender ut viktige signaler om
bedriften. Les om to selskaper som har tatt
dette på alvor.
Tekst: Therese olavsrud & lise vangerud Foto: siv dolmen & Liss Jakobsen
”Må ha”løsningene
Riktig sammensatt AV-løsning kan
gjøre møtene både mer effektive
og mer imponerende.
YIT leverer alt av teknologi og
syr dette sammen til en komplett
løsning. Vi leverer blant annet;
ЇЇ projektorer, lerret og
solavskjerming
ЇЇ LED, plasma-, LCD- og
storskjermer
ЇЇ interaktive tavler
ЇЇ utstyr for videokonferanse
ЇЇ intuitive styringssystemer for
avansert lys, lyd og bilde
ЇЇ trådløse løsninger, både i
nettverk og til å kommunisere
mellom projektor og PC
SIDE 10
Tenk deg følgende: Du har et viktig
kundemøte, og skal koble opp den bærbare PC-en til projektor og nettverket.
Minuttene går. Kunden venter, mens du
knoter.
Et ubehagelig scenario, som dessverre
lett kan påvirke hvordan kunden oppfatter selskapet ditt.
Bedriftens ansikt
– Du kan ikke unngå å legge merke til
et møterom. Dette er bedriftens ansikt
utad, sier Ronny Sletteng, prosjektleder
for AV og IKT ved YIT i Bodø.
Møterommet understreker budskapet
selskapet ønsker å gi uttrykk for. Du
inngår neppe store avtaler med et selskap som bruker de første minuttene på
å streve med ledningene under bordet.
Det gir signaler om både kultur og holdninger i bedriften, mener Sletteng.
Akkurat dette er mange blitt veldig bevisst på, og investeringsviljen er økende.
– I YIT har vi tro på å tenke fremtids-
rettet. Har kunden først gjort en slik investering, skal den også vare lenge, sier han.
Enkelt å bruke
Stikkordet for YITs løsninger er at teknologien skal være enkel å bruke, og den skal være
gjenkjennbar. Kan du ett rom, så kan du alle.
Aller best resultat får man om AV kommer inn i en tidlig fase, på lik linje med
elektro-prosjekteringen. Når man bygger
ut, bygger nytt eller rehabiliterer.
– Ikke noe er så trist som et nytt bygg
med utenpåliggende kanaler for AV-utstyret, og med god planlegging unngår man
dette, påpeker Sletteng.
Landets beste møterom?
På hver sin kant av landet finnes to selskap som har tatt dette på alvor. Entreprenøren Gunvald Johansen i Bodø og
meglerhuset Sundal Collier i Oslo opererer
i to vidt forskjellige bransjer. Men når det
gjelder møteromsfinesser har de mye til
felles. Ved hjelp av YIT har de laget rom
som både imponerer og fungerer. ▶
SIDE 11
møterom
sunndal
møterom
collier
Full styring på
møtene i Bodø
M
øterommene til entreprenøren Gunvald Johansen er ikke som alle andres. Her finnes alt fra motoriserte lerreter innfelt i taket, styringssystem for lys, lyd og bilde, til LCD-skjermer og Smartglass. Sistnevnte fungerer som vanlige glassvegger, men blir hvite og ugjennomsiktige ved å
trykke på en bryter. Dette er spesielt nyttig under konfidensielle møter, men
er også vellegnet for renrom, helseforetak og andre som ikke ønsker støvete
gardiner, og for små rom. Møterommene hos Gunvald Johansen er fjernkontrollfrie. Alt fra presentasjoner til lys og projektor styres via et panel på veggen.
YIT kom tidlig inn i planleggingen, da Bodø-entreprenøren skulle utvide
admini­strasjonsbygget. Dette har gjort at selskapet har fått maksimalt utbytte
av løsningene.▪
SIDE 12
SIDE 13
sunndal
møterom
collier
møterom
Uten en tråd
hos meglerne
I
de elleve møterommene til meglerhuset ABG Sundal Collier er
design, kunst og ryddighet stikkord.
Det tekniske utstyret er gjemt i vegger og tak, og det meste
kan styres ved å trykke på en knapp. Enten det er projektoren som
startes fra en luke i taket, lerretene som heises ned eller automatisk oppringing til konferanser. Alt er fullintegrert. Tanken er at det
skal være enkelt å bruke møterommene.
Meglerne skal kunne konsentrere seg om faget sitt, uten å
måtte bekymre seg for om de tekniske installasjonene på møterommene fungerer. ▪
SIDE 14
SIDE 15
eksperten
av-utleie
Fremtidens
møterom
Interaktive skjermbilder som følger deg rundt
i rommet? Displayer som males på veggen?
Fullt mulig, mener Otto Anshus, professor i
informatikk ved UiT.
Anshus og kollegene ved Universitetet i
Tromsø har allerede laget prototyper på
visningsvegger, hvor brukeren kan forholde
seg til veggen på samme måte som en iPhone,
bare i mye større skala. Og det helt uten at
skjermen må berøres. Skjermen oppdager
deg når du kommer nær den og henter opp
informasjonen du har med deg.
Styres med et knips
Tenk deg et møte hvor dere er ti stykker
samlet for å diskutere budsjett:
Alle har med seg hver sin laptop. Via radionettet eller datanettet kobles hele eller
deler av skjermbildene til møtedeltagerne
automatisk opp på visningsveggen. Så er
det bare å gå frem til veggen, peke på dokumentene, flytte de rundt eller forstørre
de. Alt kan styres med håndbevegelser,
så du trenger ikke dra med deg mus eller
tastatur.
Det tekniske grunnlaget for visningsveggen er 28 datamaskiner som styrer
hver sin prosjektør. Dette genererer til
sammen et bilde som er 230 tommer diagonalt over skjermen.
Bilder fra webkameraer gjør at fingre,
SIDE 16
hender og andre objekter oppdages foran
visningsveggen.
Display som tapet
Nå venter Anshus på teknologier som kan
ta visningsveggene skrittet videre. Han mener i praksis alle objekter, som for eksempel bord og papir, kan vise skjermbilder.
– Vi ser for oss en fremtid der du kan gjøre
alle veggene i rommet om til displayer.
– Microsoft har utviklet touchbord
laget som en vanlig tv-skjerm. Men det
er både tungt og ruvende. Vi venter på at
tynne LCD -display helt uten rammer skal
komme. Eller bøyelige plastikkdisplay som
delvis kan formes rundt objekter.
Først da vil man for eksempel kunne se på
mulighetene for å lime displayet rett på
veggen, som en helt vanlig tapet.
Otto anshus
professor i informatikk ved uit
For eksempel innen værvarsling, olje-og
offshore og redningssentraler.
Anshus er overbevist om at teknologien vil
gjøre møtene både effektive og kreative.
– Tenk deg at man uten videre kan dele
prosjektør med alles dokumenter tilgjengelig på en gang. Og du navigerer bare ved
å peke litt.
– Du velger hva du vil vise, og når du går
vekk fra displayet etterlates ingen filer
og programvare igjen etter deg. Bare det
alene er ikke vanlig ennå. ▪
Bedre møter
I mellomtiden får visningsvegg-laboratoriet i Tromsø stor oppmerksomhet.
Veggene er i dag spesielt interessante
for steder hvor man må holde styr på mye
informasjon og trenger store displayer
med høy oppløsning.
Videovegg. Professor Anne Grete Hestnes ved Institutt for byggekunst,
historie og teknologi ved NTNU, holdt foredrag under SINTEF-arrangement i
fjor. For å visualisere foredraget, brukte hun videovegg.
Leier trygghet
– Vår primæroppgave er å drive med forskning. Derfor leier vi
AV-utstyr og folk med teknisk kompetanse når vi trenger det, sier
seniorrådgiver i SINTEF, Inger Rygh.
Tekst: Lise Vangerud Foto: Sintef
I
fjor vår hadde SINTEF statsbesøk fra
Luxembourg, med både kongen og
dronningen til stede. Alt skulle fungere
som planlagt. For å kunne fokusere på innholdet og programmet, leide arrangøren
inn det de trengte av AV-teknisk utstyr og
personell til å håndtere utstyret.
– Vi driver med forskning og har ikke
teknisk utstyr som vår primæroppgave.
Derfor velger vi å samarbeide med folk
med kompetanse på dette, sier seniorrådgiver i SINTEF, Inger Rygh.
produsent som syr sammen produksjonen
i samarbeid med meg og prosjektleder. Vi
står for innholdet og for helheten av programmet, sier Rygh.
Hun beskriver seg selv som en krevende
kunde, og lar ikke hvem som helst få lov til
å gjennomføre den tekniske produksjonen
under arrangementene til SINTEF.
– Vi er kvalitetsbevisste og opptatt av
profesjonalitet. Det opplever vi at vi får
ved å bruke YIT, sier Rygh.
Skaper trygghet
Kvalitetsbevisst
Alt på veggen. På laboratoriet ved UiT kan
skjermbildene fra laptopen vises på veggen og
styres med håndbevegelser.
SINTEF har leid inn YIT for å få hjelp til lys,
lyd og bilde under flere arrangementer.
– YIT pleier å komme med hele det tekniske rigget. Vi engasjerer ofte en teknisk
YIT leier ut alt av teknisk utstyr til kurs og
kongresser. Teknikere tar ansvar for teknikken og prosjektering fra planlegging til
gjennomføring.
– Utstyret er en viktig faktor og det må
virke godt. Vi bestreber oss for å gi arrangøren trygghet om at budskapet når frem
til tilhørerne, og at de sitter igjen med en
minnerik opplevelse av arrangementet, sier
prosjektleder for AV-utleie, Sissel Frogner.
YIT leier ut AV-utstyr til arrangementer i
hele landet. ▪
”
Vi er kvalitets­
bevisste og opptatt
av profesjonalitet.
INGER RYGH
seniorrådgiver i sintef
SIDE 17
st. olavs hospital
st. olavs hospital
Livredderen
Georg Hansen har fått hjerteinfarkt. Igjen.
Også denne gangen blir han filmet.
Tekst: Lise Vangerud Foto: Lena Knutli
SIDE 18
SIDE 19
st. olavs hospital
st. olavs hospital
Økt interesse. Stine Gundrosen, leder
av Medisinsk SimulatorSenter opplever en
økende interesse fra helsepersonell som
ønsker å trene på simulatordukker.
”
Dette er et godt
eksempel på at
AV-løsninger kan
brukes til mye.
ØYVIND SLUPPHAUG
YIT
I
en av sykesengene på St. Olavs Hospital ligger Georg Hansen. En godt
voksen mann som svever mellom liv og
død. Det har han gjort siden han ble innlagt
på sykehuset i Trondheim for over to år
siden. Hjertet svikter til stadighet.
– Hvordan har du det i dag, spør sykepleier Odd Ivar Gutvik når han kommer inn
på pasientrommet.
– Jeg er kvalm, svarer Hansen med spe
stemme.
Sykepleieren finner frem kvalme­
stillende medisin. Men så mister han
kontakt med pasienten. Maskinene piper.
Hjertet svikter. Gutvik tilkaller flere sykepleiere og starter med hjertekompresjon.
Svette og tårer
Hendelsen kunne vært reell. Men heldigvis
er det bare en øvelse. Georg Hansen er
nemlig en dukke full av elektronikk. Sykepleierne på hjertemedisinsk overvåkning
pleier å øve på hjerte-lungeredning to
ganger i året. På naborommet sitter fagutviklingssykepleier Grete Christoffersen
og administrasjonskonsulent Herborg
Haugen, som også er stemmen til Hansen.
Gjennom glassvinduer og på PC-skjermer
kan de følge med på sykepleierne, uten
SIDE 20
– Kan brukes
i forskning
I fjor var det 1300 deltakere på kurs
ved SimulatorSenteret i Trondheim.
Stine Gundrosen er leder av senteret og merker en stadig økende
interesse.
–Det er behov for at tilbudet vårt
blir større, slik at flere kan bruke
simulatorene til øvelse, sier hun.
Gundrosen forteller at teknologien som er knyttet til simulatordukken gjør det mulig å bruke SimulatorSenteret i forskning.
– Det å kunne filme simulerings­
øvelsen og se på det i ettertid, gir
oss en mulighet til å studere hvordan
helsepersonell håndterer akutte
Overvåkes. Fra PC-skjermer og mikrofoner i naborommet,
styres alle reaksjonene til Georg Hansen. Her følger også
kurslederne med på hvordan sykepleierne takler situasjonene.
at de ser dem. Det er de som bestemmer
scenarioet, hvordan Georg Hansen skal
reagere. Om han skal svette, gråte, få
puste­besvær eller hjertestans.
Skjult mikrofon
YIT har jobbet i to år med å lage den beste
løsningen for å få dukken i drift. For at alt
skal fungere, trengs det god kommunikasjon mellom rommene og menneskene.
Det har de løst med ulike AV-løsninger.
– Vi har flere kameraer montert i
pasient­rommet, som filmer syke­pleierne
under øvelsen. Det er en innebygget
mikro­fon i dukken, samt to nedhengte ▶
situasjoner. ▪
Ekte. Sykepleier Odd Ivar Gutvik snakker med
Georg Hansen som om dukken hadde vært levende.
Hektisk. Sykepleierne Helene Holte Gråsvatn (f.v.), Guri Melbø Hallan og Joaquin Vallefos forsøker å få
liv i Georg Hansen.
SIDE 21
oslo
st. olavs
lufthavn
hospital
ny teknologi
FOTO: cue system
Det siste nye
Styrer
hele bygget
Lærer av seg selv. Filmopptaket av syklepleierne blir overført til flatskjerm i naborommet. Det er tid for å evaluere situasjonen.
Etter 17 minutter med livreddende første­
hjelp, kommer Hansen til hektene igjen.
Heldigvis gikk det bra denne gangen.
Nå skal hendelsen evalueres. Gjorde sykepleierne det slik de skulle? På flatskjerm
i naborommet kan de med en gang se på
SIDE 22
Nettet
erstatter
kabling
Snart kan nesten alt gjøres trådløst. Det nye i år er trådløse utbyggingsmoduler for styresystem.
Dersom noe skal styres i naborommet, og kabling dit er vanskelig
å få til, kan problemet løses med
”cue wifi modul” . Ved å plassere
denne lille boksen ved utstyret
som skal kontrolleres, blir den en
del av styresystemet via det trådløse nettet. ▪
Kjenner igjen
tale
Mer videokonferanse
Krevende jobb. AV-teknikerne Heidi Green og Øyvind Slupphaug synes det er fint å se at AV-teknologien
kan brukes til å styrke kompetansen på sykehuset.
filmen og evaluere hva de har gjort.
– Det er alltid rart å høre sin egen
stemme på opptak, og de første gangene
var det uvant å bli filmet. Men nå tenker
vi ikke over det, sier sykepleier Odd Ivar
Gutvik.
Selv om dukken ikke er et ekte menneske, opplever Gutvik og de andre sykepleieren hendelsen som realistisk.
– Vi får opp stressnivået. Så dette er
en god øvelse for å være forberedt på
lignende akuttsituasjoner. ▪
Flere og flere produsenter kommer nå med stadig flere løsninger for videokonferanse. Noen av de nye produsentene er Panasonic, LG og Samsung. Disse retter seg
først og fremst mot forbrukermarkedet, noe som betyr større volum og lavere priser. Alle aktørene kommer også med løsninger for mobile terminaler, som mobil og
surfebrett på ulike operativsystem. ▪
AV på 200 rom
YIT har jobbet med utbyggingen av
nye St. Olavs Hospital siden 2004.
De har levert AV-installasjoner til
200 rom.
AV-løsningene finnes på Kvinnebarn-senteret, Laboratorie­
senteret, Nevrosenteret, Bevegelsessenteret, 1902-bygget,
Gastro­senteret, Akutten og
Hjerte- og lungesenteret. ▪
Nå er det kommet en lydprosessor
for høyttaleranlegg, som kan
programmeres til å kjenne igjen
menneskelig tale. Det vil si at det
kun er din tale som høres, dersom
det er din stemme prosessoren
er stilt inn på. Er det for eksempel
bråk fra ventilasjonssystemet,
noen som smeller igjen døren eller
en person som snakker rett bak
deg, vil ikke denne lyden høres
over høyttaleranlegget. ▪
FOTO: tesira
Evaluerer seg selv
De store leverandørene, og spesielt Crestron, tar
skrittet videre med ”Building automation”. Dette
er et kontrollsystem hvor man kan overvåke og
kontrollere blant annet temperatur og ventilasjon i
hele bygget.
Crestron har fra før et system for overføring av
digitale bilde- og lydsignaler på lange avstander, og
får dermed et komplett styresystem i store bygg
og private boliger. ▪
FOTO: panasonic
mikro­foner fra taket. Lyden kan høres via
øretelefoner av de som sitter på rommet
ved siden av. De som er med på øvelsen
skal slippe å ha sin egen mikrofon. Slik blir
det mest mulig reelt, forklarer AV-tekniker
Øyvind Slupp­haug fra YIT.
Den første simulatordukken ble tatt i
bruk på St. Olavs Hospital i 2003, og siden
den tid har dukkene utviklet seg drastisk.
Sist ut er den teknologiske overføringen
av lyd og bilde, som YIT står bak.
– Det er en komplisert funksjonalitet
som ligger bak dette. Det har vært tid­
krevende og er et godt eksempel på at
AV-løsninger kan brukes til mye, sier
Slupphaug.
FOTO: Crestron
Det skjer mye nytt på produktfronten. Under
årets ISE-messe i Amsterdam var det spesielt
fire AV-produkter som ble lagt merke til.
SIDE 23
røde kors
røde kors
Eks-kriminelle
fikk gave
Med nye møterom fra YIT, skal tidligere straffedømte få
hjelp til å starte livet på nytt.
Tekst: Lise Vangerud Foto: Marius Sætersdal
E
n gammel bygård på Rosenhoff i
Oslo har blitt et fast møtested for
over 200 tidligere straffedømte.
Hit, til Nettverkshuset, kommer de for å
få hjelp til å starte på nytt. For å få økonomisk rådgivning, hjelp til å skrive jobbsøknader, hjelp til å finne bolig og hjelp til
å komme ut i det sosiale livet. Møterommene er til enhver tid fylt opp av både
ansatte i Røde Kors og tidligere innsatte.
– Mye av det vi gjør handler om å kommunisere. Mange bruker kontorene og det
tekniske utstyret. Det er mange fjernkontroller og mye som skal forklares, derfor
blir det ofte mye tull, sier leder Stian Estenstad ved Nettverkshuset.
Pengegave
Det ønsket YIT å gjøre noe med. Nettverkshuset fikk dermed avansert AV-utstyr
ferdig installert og programmert. Nå har
de moderne møterom med flatskjerm og
et touchpanel som erstatter de mange
fjernkontrollene de brukte tidligere. I tillegg har tavlen med gule lapper i lunsjrommet blitt byttet ut med en flatskjerm, som
SIDE 24
skal brukes som informasjonstavle. Pengegaven er en pris YIT hvert år gir til
et prosjekt, bedrift eller organisasjon de
mener fortjener en ekstra oppmerksomhet. Avdelingen som gir pengegaven, er
vinneren av YITs interne kvalitet- og HMSpris. I år var det AV- og sikkerhetsavdelingen som fikk være gavmilde.
– Det er artig å gi utstyr til de som virkelig setter pris på det. Vi håper dette kan
gjøre arbeidet enklere for de som jobber
her, sier Torodd Lund, teknisk sjef AV i YIT.
”
Mye av det vi
gjør handler om å
kommunisere.
Stian estenstad
leder, nettverkshuset
Bort med fjernkontrollene. Nå har Stian
Estenstad (f.v.) og Pål Breivik ved Nettverkshuset
til Røde Kors kun én knapp å forholde seg til.
Støtter Røde Kors
YIT og Røde Kors samarbeider om å gi gode
ferieopplevelser til barn.
I 2011 deltok YIT i Røde Kors sitt prosjekt ”Ferie for alle”. Formålet er å gi gode
opplevelser til barn som ellers ikke ville fått muligheten til å dra på ferie.
YIT bidro med midler som sikret at 125 barn fikk oppleve en flott ferieuke. 20 YITansatte stilte også som aktivitetsmedarbeidere på Røde Kors sine feriesentre rundt
om i landet. Dette prosjektet gjentas sommeren 2012. – Målet var å finne en organisasjon der YIT kunne engasjere sine ansatte med lokale
tiltak for barn og unge, sier salgs- og markedsdirektør Knut Gaaserud i YIT. ▪
Tas på alvor
For de ansatte ved Nettverkshuset er
utstyret med på å gi lokalene et stort løft.
De er opptatt av at de som bruker tilbudet
skal oppleve stedet som hyggelig og moderne.
– Det er viktig for oss at det ser ordentlig ut her. Dette er ikke et lavterskeltilbud,
man skal selv ha ønske om å komme hit.
Derfor er det viktig å vise at vi tar brukerne
på alvor. Godt, teknisk utsyr er dyrt, derfor
setter vi stor pris på utstyret fra YIT, sier
rådgiver Pål Breivik ved Nettverkshuset. ▪
Dette fikk Nettverkshuset
Fornøyde. Stian Estenstad (f.v.) og Pål Breivik
ved Nettverkshuset til Røde Kors, trenger ikke
lenger å være nervøse for at det tekniske utstyret ikke fungerer på møterommet. Her sammen
med Torodd Lund i YIT.
Til møterom:
ЇЇ 55” LED-skjerm med veggfeste
Til fellesrom:
ЇЇ styresystem med 7” touchpanel
ЇЇ styresystem med 4” touchpanel
ЇЇ 42” informasjonsskjerm med
ЇЇ kildevelger for å få to digitale og to
analoge tilkoblinger
veggfeste
ЇЇ montering og programmering
ЇЇ montering og programmering
SIDE 25
universitetet i agder
universitetet i agder
Foreviger
forelesningen
Spansk-studentene ved UiA slipper å henge over
notatbøkene. De kan repetere forelesningen akkurat
når det passer.
Tekst: Lise Vangerud Foto: Jon Anders Skau
SIDE 26
SIDE 27
universitetet i agder
universitetet i agder
YIT på UiA
YIT har blant annet levert:
ЇЇ Vaddio Autotrack-system:
hvor kamera automatisk følger
foredragsholderen
ЇЇ komplette audiotorier og
klasserom
Nesten kino. Store lerret er nesten en selvfølge i audiotoriene på UiA. Rune Risdal ved universitetet
viser hvordan han kan styre lerretet fra et "touch panel". Her sammen med Arnt Gunnar Rødland, AVprosjektleder ved YIT i Kristiansand.
ЇЇ bildeflater i minimum Full HD
kvalitet
ЇЇ integrasjon av alle rommets
funksjoner i ett styresystem
ЇЇ videokonferanse med mulighet
for fjernundervisning og lagring/
streaming
ЇЇ Smart podium: digitale
Vises på PCen. Opptakene som gjøres med
skrive­tavler integrert mot
dokumentkamera
Vaddio Autotrack spilles rett av på PCen, og kan
publiseres når man ønsker det.
ЇЇ bilde- og lydkabling som er
digitalisert og overføres via
datakabling
Skolesamarbeid
ЇЇ romstyring som er integrert
mot sentralisert styring og
overvåkning
– God hjelp. Spansk-studentene Kristoffer Liland og Beate Lundevold synes det er fint å ha muligheten til å se forelesningen på nytt på internett. I bakgrunn står kameraet som sørger for det.
F
ra et lite klasserom ved Universitetet i Agder (UiA) følger studentene
med på hva spansklæreren har å
si. Bakerst i rommet står et kamera på
stativ. Det beveger seg på egenhånd,
avhengig av hvilken retning foreleseren
går. Et infrarødt lys, som sendes til sensoren som henger i et kjede rundt halsen til
foreleseren, gjør det mulig.
Dermed trenger ikke studentene streve
med å notere. De kan lytte til foreleseren,
og senere se opptaket fra undervisningen
på internett.
Først i Europa
Kameraet, med navnet Vaddio Autotrack,
er levert av YIT og er et prøveprosjekt
SIDE 28
hos UiA. Da de tok i bruk kameraet i fjor,
var de først i Europa til å teste det ut.
Det unike med kameraet, er den trådløse
kommunikasjonen mellom kameraet og
foreleseren.
Universitetet har i mange år filmet
forelesninger, men da har de vært avhengig av et fast stativ og en person til å
styre kameraet. Det skal de slippe nå.
Bedre uttale
– Dette er ganske stilig. Det er fint å
kunne repetere forelesningen før eksamen eller når man jobber med oppgaver,
sier student Kristoffer Liland.
Også student Beate Lundevold er glad for
hjelpemiddelet.
– Spesielt i spansk er det fint å ha. Med
filmopptak får vi muligheten til å høre
uttalen vår. I tillegg er det fint å vite at du
har en back-up dersom det er en forelesning man ikke får med seg, sier hun.
– Et supplement
Begge studentene sier de ikke vil droppe
å gå på forelesninger selv om de kan se
på opptakene i etterkant. Det er heller
ikke spanskforeleseren bekymret for.
Eli-Marie Drange er førsteamanuensis i
spansk og en av foreleserne som liker å
teste ut ny teknologi i undervisningen.
– Vi opplever at studentene vil ha undervisning, så filmen vil være et supplement til forelesningene, sier Drange.
Mer interaktivt. Førstemanuensis Eli-Marie Drange bruker interaktive tavler i undervisningen. - I
stedet for å komme med hele fasiten med en gang, kan jeg skrive direkte på tavlen etter at oppgavene er
diskutert med studentene.
Vil bli digitale
Universitetet i sørlandsbyen har siden
bygget sto ferdig for ti år siden vært
tidlig ute med å teste ny teknologi i undervisningen. Med filmkameraene tilbyr
de også ”live” fjernundervisning til andre
steder i distriktene.
Foreleserne har de siste årene tatt i
bruk flere digitale hjelpemidler i undervisningen, som interaktive tavler, styringssystemer til lyd og lys, høyttalere,
prosjektorer og store lerret.
– Vi beveger oss mer og mer fra det
analoge til det digitale. Målet er å bli et
digitalt universitet, sier ansvarlig for AVutstyr ved UiA, Rune Risdal. ▪
”
Vi beveger oss
mer og mer fra det
analoge til det digitale. Målet er å bli et
digitalt universitet.
Rune risdal
ansvarlig for av-utstyr ved uia
Gjennom GigaCampus
har YIT avtale med 95
av landets universiteter,
høgskoler og andre
opplæringssteder.
GigaCampus er en avtale hvor samtlige
høgskoler og universiteter i Norge kan
knytte til seg én og samme innkjøpsavtale på AV-utstyr. YIT er én av fire leverandører som er med på prosjektet.
De ble valgt ut av representanter fra
Universitets- og høgskolesektoren, et
rådgivningsfirma og UNINETT.
– For skolene er det en unik mulighet til å ha fire utvalgte leverandører
å sammenligne pris på. Vi håper enda
flere utdanningsinstitusjoner blir klar
over disse mulighetene, sier avdelingsleder AV i YIT, Stian Aarstad. ▪
SIDE 29
portrettet
portrettet
”
Det høres flåsete ut,
men jeg har ikke behov
for stikkontakter.
Torodd lund
av-entusiast
Allergisk mot lysbrytere
AV-entusiast Torodd Lund fikk drømme­hjemmet da han bygget ut. Nå
styrer han hele huset med ”touchpanel”.
Minimalistisk. Det er ikke en ledning å se rundt
TVen og høyttaleranlegget i stuen.
System i kaoset. Alle ledningene er nummerert
og gjemt i veggene.
Tekst: Lise VangeruD Foto: Siv Dolmen
Torodd Lund
Alder: 49
Stilling: Teknisk sjef AV, Oslo
Sivil status: Gift
Aktuell: Har AV som jobb og hobby
F
ra utsiden ser det ut som et nokså
alminnelig enderekkehus. Men med
en gang nøkkelen settes i døren,
oppdager du forskjellen. Lyset på kjøkkenet slås på automatisk. Og når du låser
deg ut igjen, skrus det automatisk av.
Her er det ikke bare designmøblene som
skiller seg ut. Her er det ikke en eneste
ledning å se. Alt er gjemt i veggene. Kun én
stikkontakt i det ene hjørnet er synlig. Det
er her juletreet pleier å stå.
”Alt” i veggen
Torodd Lund er teknisk sjef for AV i YIT,
Oslo. Han jobber med hobbyen sin. Det
har han gjort siden han var ferdigutdannet
elektroingeniør for 23 år siden. De siste
åtte årene har han tilbragt i YIT.
I 2003 flyttet han og kona inn i et rekkehus på Grefsen i Oslo. Noen år senere rev
de ut alt innvendig og bygget ut to meter i
bredden.
– På den måten fikk jeg lagt inn alt av
tekniske installasjoner som jeg ville, forteller Lund.
Nå ligger ”alt” i veggene. Teknisk ut-
SIDE 30
styr er integrert, slik at lyd, lys, bilde og
alle stikkontakter i huset kan styres fra
samme system. Før jobben skulle gjøres,
krevdes det nøye planlegging. Han og kona
brukte timevis på å finne ut hvordan de
ønsket at den ”nye” stuen og kjellerstuen
skulle se ut, slik at de kunne tilpasse alt
det tekniske etter dette.
Styrer det meste
Fra et ”touchpanel” på kjøkkenet og flere
trådløse panel kan han styre alt i hele
huset. En knapp med navnet ”TV” skrur på
TVen, med knappen ”spisestue” dimmes
lampen over spisestuebordet forsiktig
på eller av, og knappen ”markise ut” gjør
det lett å skjerme for solen. Men ikke nok
med det. Er kona på butikken kan Lund
enkelt sende en sms fra touchpanelet og gi
beskjed om at hun må huske å kjøpe melk.
Han kan også sende sms til huset for å slå
av lyset, starte opptak av en bestemt TVkanal eller for å sjekke romtemperaturen.
Utebelysningen styres etter soloppgang
og solnedgang, som blir beregnet av styresystemet.
Dimmer lyset. Fra en liten bryter kan design-
Styres fra iPaden. Uansett hvor huset han befinner seg kan Torodd Lund styre det meste av lyd
lampen over spisestuebordet skrus av og på.
og lys fra iPaden.
– Det høres flåsete ut, men jeg har ikke
behov for lysbrytere eller stikkontakter.
Jeg synes ikke det er pent, sier Lund.
nye funksjoner. Hvert eneste rør som er
gjemt i veggen er merket, slik at han enkelt
kan finne frem til de senere. Dermed er det
lett å integrere en ny lampe som skal kunne
fjernstyres.
– Det er jo ikke slike løsninger vi normalt
selger til våre kunder, men her prøves det
meste som er mulig med styring. For å få
dette til må man være god på planlegging
og ha stor interesse for AV og interiør, sier
Lund. ▪
Nøye planlagt
På vei ned til kjellerstuen sørger sensorer
for at lyset skrur seg på automatisk. Hvis
det går over ti minutter uten bevegelse i
rommet, skrus det av. Fra dette rommet
sendes alt av lyd og bilde til etasjen over. – Jeg vil ikke ha noen tekniske installasjoner synlig i stuen. Derfor har jeg samlet alt i
ett og samme skap i kjelleren, forklarer han.
Han har lagt ned mange timer med
programmering og Lund legger stadig til
Husk melk! Fra "touchpanelet" kan Lund sende
sms til kona dersom det er noe hun må huske i
butikken.
SIDE 31
Ledende, lokal og
landsdekkende
YIT AS er Norges ledende leverandør av tekniske bygginstallasjoner. Hovedtyngden av
leveransene ligger innenfor fagområdene inneklima, elektro, automasjon, kjøling,
energisparing, rørfag, IKT, audiovisuelle løsninger og sikkerhet.
Selskapet har en omsetning på ca. 4 milliarder kroner og 3500 ansatte i Norge.
Selskapet eies av finske, børsnoterte YIT Corporation. YIT konsernet har ca 25 500
ansatte og en samlet omsetning på ca. 30 milliarder kroner.
YIT har 60 avdelinger i Norge og vi mener lokal tilstedeværelse og lokal kunnskap er
viktig for et nært og godt samarbeid med våre kunder.
Vi får bygg til å fungere