Transcript SVINDEL
LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 01.12.10 22.46 Side 1 NR 06 : 2010 ÅRGANG 7 KR 69,- FOREBYGG SVINDEL 10 TIPS for å tiltrekke venturekapital På jakt etter nye markeder i India E-POST markedsføring – slik gjør du! Spør advokaten! Ny og mektig! Øystein Olsen overtar som sentralbanksjef Magasinet for ledere som ønsker kunnskap, inspirasjon og vekst! www.ledernytt.no LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 01.12.10 22.46 Side 2 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.06 Side 3 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.06 Side 4 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.06 Side 5 Annonse – ikke fått LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.06 Side 6 Innhold 06 : 2010 Blir den bedrift svindlet? 18 Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8 Dyktig ung leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11 Roser medarbeiderne for topp innsats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Blir din bedrift svindlet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18 Motivasjonshetsen slår tilbake . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Spør advokaten: Avskjed – når er dette aktuelt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Mental trening som konkurransefortrinn 32 Advokaten: Varsling om kritikkverdige arbeidsforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . .26 Gi de ansatte eierandeler og styrk bedriften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Mental trening som konkurransefortrinn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32 Still åpne spørsmål – få god dialog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36 Coaching øker prestasjonsnivået . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .38 Miljøledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .42 «Årets Damebedrift 2010» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .44 Mann for sin parykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .48 Møt Øystein Olsen – den nye sentralbanksjefen 54 Ikke la medarbeiderne sjefe over deg! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .52 Øystein Olsen – ny sentralbanksjef . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .54 Å gjøre lederen god . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .58 Indiafeber . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .62 HMS: Startet grønn bølge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Twitter – den nye markedskanalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Hvorfor det er viktig å være på Facebook . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .76 Spådommer for 2011 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Det handler om salg! 84 Våg å forsvare deg mot kopiene! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 E-postmarkedsføring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .82 Kurs dine egne selgere – øk lønnsomheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Ti tips for å tiltrekke venture-kapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Låneforhold mellom aksjonær og selskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .90 Profesjonelle styrer og styremedlemmer i små familiebedrifter . . . . . . . . .92 www.ledernytt.no Det handler om konkurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .94 Mitsubishi ASX – SUVen til en folkelig pris . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .96 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.06 Side 7 Kolofon Annonsér i LederNytt! REDAKTØR OG JOURNALIST: Terje Myklebost [email protected] Etter syv års drift av magasinet LederNytt har vi oppnådd en helt unik posisjon hos ledere i næringslivet og ledere i offentlig sektor, og vi vil i løpet av 2011 øke fokus mot ledere i SMBbedrifter ytterligere. Vi vil blant annet publisere enda flere matnyttige artikler, gjøre flere intervjuer og spennende reportasjer samt øke antall fagartikler som angår ledere i hverdagen. LederNytt utkommer seks ganger i året med et opplag på 25.000. Velkommen som annonsør hos LederNytt i 2011 – ta kontakt idag på [email protected] for mer informasjon! JOURNALIST: Kaare Skevik Jr. [email protected] DAGLIG LEDER: Imran Jamil [email protected] ANNONSEBESTILLING: Knut Bakke Tlf: 90 12 85 25 [email protected] Imran Jamil Tlf: 41 19 07 82 [email protected] LAYOUT OG DESIGN: Sigga Pia Olholm, [email protected] ARTIKKELFORFATTERE: Sondre Melvold Andersen, Brækhus Dege Advokatfirma DA Ingrid Askeberga, chef.se Ranveig Belt, Vergil.no Live Bressendorf Lindseth, Kondor AS Jorunn Fragge, Jorunn Fragge Executive Secretary Search & Training AS Morten Huse, professor Pål Lillebø, Utvikling.org Trond-Morten Lindberg, BDO DA Linn-Cecilie Linnemann, Design Container Vivian M. Luth-Hanssen, Brief Solutions AS Per A. Martinsen, Oslo Patentkontor AS Terje Myklebost, journalist, TM Media Astrid Aass Nilsen, Bedre AS Merete Nordsveen, Det Norske Veritas Cecilia Norrby, Chef.se Jim Pulcrano, IMD, Sveits Margaret Paasche, Coachpartner Elisabeth Kilberg Skallevold, dialogrådgiver Kaare Skevik jr, journalist Kristian Skibenes, BDO DA Tone Varslot Stave, Det Norske Veritas Rina Sunder, BrandMatters Stian Trollsås, Icecube Media FORSIDEFOTO: Ingar Næss, www.studiof2.no OPPLAG: 25.000 ANSVARLIG UTGIVER: Bull Media Consulting AS BESØKSADRESSE: Sandakerveien 76 E, 0483 Oslo POSTADRESSE: Box 4335 Nydalen, 0402 Oslo DISTRIBUSJON: Abonnementsblad adressert til 25.000 unike ledere i hele Norge samt løssalg i Narvesen TRYKK: Kroonpress, Estland NESTE NUMMER: Februar 2011 KORT UTDRAG FRA FAGPRESSEUNDERSØKELSE 2010 Undersøkelsen ble gjennomført av SYNOVATE oktober 2009-april 2010 mot ledere i den merkantile delen av næringslivet. LederNytt er kåret til nummer én blant samtlige rapporterte blader i Fagpresseundersøkelsen 2010. LEDERNYTT HAR EN STERK POSISJON INNEN OMRÅDENE: Administrasjon/ledelse, personal, salg/markedsføring og innkjøp Kjøpesterk målgruppe: 74 prosent av leserne har husstandsinntekt over kr 700.000,• Magasinet har en høy grad av faglig profil • Leserne er konsentrert om de fire største byområdene • Magasinet kommer meget godt ut på kvalitative vurderinger • Leserne har en meget høy grad av beslutningsmyndighet på en rekke områder • Yngre ledere: 68 % av lederne er i aldersgruppen 30-49 år SYNOVATE SIER: «Alt i alt gir magasinet et meget solid inntrykk både på å skaffe de «riktige» leserne, og på det kvalitative innhold». For å få tilsendt mediainformasjon, send mail til [email protected] 97 prosent av lederne som leser LederNytt har avgjørende innflytelse på innkjøp! LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.06 Side 8 Leder 06_2010 I MELLOMTIDEN må vi holde nesen over van- rundt oss i EU-landene, USA som sliter i mot- net, gjøre det hyggelig rundt oss og bidra som bakke, og de nye økonomiene i Kina og India best vi kan på jobben. Brette opp ermene, som presser den «gamle» verden. Norge lever løfte haken og finne motivasjon i våre nære ikke i et vakuum, så Øystein Olsen får litt av omgivelser. Det er den beste terapien. Og hvert å hanskes med – også Oljefondet som ligger under Norges Bank. Men han er lederne har en jobb å gjøre her ved å bidra til motivasjon gjennom godt lederskap. Trond-Morten Lindberg er en ung, dynamisk og moderne leder av revisjonsselskapet BDO Norge, og havnet da også på en 2. 06 plass på E 24’s kåring av Leder- forberedt på de store utfordringene – og på eksponeringen og oppmerksomheten fra media og politisk opinion. Men han går til jobben med stor entusiasme og glede, som han også gjør når han er på telttur talentene 2010. Han er opptatt av nettopp med gutta i Nordmarka eller går turen fra lederskap, og er av den oppfatning at det som Lysaker Brygge til Telenor Arena for å følge kjennetegner en god leder er at han bryr seg, Stabæk i seriekampene. Et lys i mørketiden at han er en god rollemodell og at han holder Øystein Olsen har lagt lokk på alle inter- det han lover. Ledelse handler i stor grad om vjuer før han tiltrer, men lettet på lokket for å skape tillit hos kunder og tillit hos de ansat- LederNytts lesere. te, mener Trond-Morten. Og da er et av stikkordene kommunikasjon. En leder må kjenne God fornøyelse i mørketiden – og takk for til behovene hos de ansatte, da må behovene det gamle når vi nå blar om til et nytt VI ER NÅ GODT INNE i den mørkeste tiden på kommuniseres. Det gjøres gjennom tillit og og spennende år! året, og godt akklimatisert i år gjennom tilgjengelighet. Unge mennesker som søker rekordkulde i november. Selvfølgelig hauset jobber i dag er vel så opptatt av hvordan opp av media, som om vi aldri har sett en kul- bedriften de skal jobbe i ledes som av hvilke degrad i dette landet før! Her ble det snakket kunder den har. Det er tross alt arbeidsplas- i store bokstaver om sprengkulde da grade- sen deres det handler om, hvor de skal til- stokken traff minus ti på Østlandet og tyve i bringe mye av sin tid. Man kommer ikke inn Finnmark. Men det er ikke mer enn et drøyt med lua i hånden lenger. I dag kommer de inn halvår siden vi hadde det dobbelte her på med krav til arbeidsplassen, og krav til godt tælaklumpen. Så vi taklet vel november også. og inkluderende lederskap. Men er disse kra- Men med en slik inngang til vinteren kan det vene oppfylt og de unge føler at ledelsen være hardt å hente fram motivasjon og inspi- verdsetter dem og sørger for at de har en rasjon til å yte sitt beste på jobben. Denne års- solid, god, trivelig og meningsfylt arbeids- tiden kan knekke en hver. Med regn, mørke og plass, så får bedriften dedikerte og motiverte kulde – og vissheten om at vi går inn i nye ansatte. Unge arbeidstakere forventer dette i lange måneder med kuldegrader, mørketid og dag. Mye er annerledes. Ledelse er vel så mye snøføyke, er det ikke lett å finne gleden ved å en livsstil som en jobb. Les mer om Trond- gå på jobb. Fire måneder i dypfryseren bidrar Mortens tanker her i LederNytt. ikke til den store arbeidslysten. Men vi har vært gjennom det før, og vi vet vi kommer BLI OGSÅ KJENT MED vår nye Sentralbank- gjennom det denne gangen også. Det handler sjef. 1. januar overtar Øystein Olsen stolen bare om å gjøre det beste ut av situasjonen etter Svein Gjedrem, og det skal bli spen- her og nå, og vite at når Norge igjen smelter, nende å følge den nye banksjefen. Han går så venter en deilig lys vår og sommer på den spennende økonomiske tider i møte med fort- andre siden. satt uro i finansmarkedet, store problemer 8 : LEDERNYTT 2010 Terje Myklebost, redaktør LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.06 Side 9 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.06 Side 10 10 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.06 Side 11 Trond-Morten Lindberg, BDO Dyktig ung leder Det dukker stadig opp nye dyktige unge ledere i Norge, og nå består norsk næringsliv av et knippe fremadstormende unge menn og kvinner med høye mål og moderne lederskap. Som lover godt for norsk næringslivs fremtid. Trond-Morten Lindberg er en av disse, og bekreftet dette ved nylig å oppnå andre plass i kåringen av Ledertalentene 2010. Det ble registrert mer enn 1000 tips på ledere fremtiden. Derfor besluttet vi å samle alle som av hvilke kunder den har. Det er tross alt under 35 år, og omsider utarbeidet en topp kontorene i ett selskap med én felles leder- arbeidsplassen deres det handler om, hvor de 100 liste. Det er E24 som står bak kåringen. gruppe. En krevende oppgave som vi brukte skal tilbringe mye av sin tid, sier Trond- ett år på å gjennomføre. Men tidlig i 2010 var Morten Lindberg. GODT LEDERSKAP ER KREVENDE kabalen klar og jeg ble valgt til administre- – Det er hyggelig å få en bekreftelse på at man rende direktør for hele BDO Norge. I dag er vi BEHOLDE SPONTANITETEN gjør noe riktig. Det gir inspirasjon og motiva- 600 ansatte og omsetter for 700 millioner kro- – Vi har en policy som sier at vi skal være sjon til å fortsette. Men det skal samtidig ikke ner. I 2010 ligger vi an til syv prosent vekst på nærmere på kundene våre, støtte dem i deres bli noen sovepute. Godt lederskap i en stor topplinjen, vi har en god og stabil inntjening hverdagslige problemer i tillegg til å ta oss av bedrift som BDO er utfordrende og krever mye og har åpnet nye kontorer i Tønsberg, Arendal, våre lovpålagte oppgaver – som selvfølgelig av en ung og relativt uerfaren mann, sier Trond-Morten. LederNytt møter ham på Thon Hotel Oslo Airport hvor han nettopp har avsluttet sitt innledningsinnlegg på et seminar om lederskap for partnere i BDO. Gjennom døren kunne vi se ham sitte avslappet på et av møtebordene midt blant deltakerne og vi kunne høre unison applaus da han avsluttet innlegget. Jo, Trond-Morten Lind- Det er hyggelig å få en bekreftelse på at man gjør noe riktig. Det gir inspirasjon og motivasjon til å fortsette. Men det skal samtidig ikke bli noen sovepute. Godt lederskap i en stor bedrift som BDO er utfordrende og krever mye av en ung og relativt uerfaren mann. berg er i vinden. Folk lytter når han snakker. GIKK GRADENE Kristiansand og Florø. Det går ganske bra, også er viktig. Men for å kunne gjøre dette på smiler Trond-Morten. best mulig måte må våre ansatte være dedikerte, og det er de bare hvis de tilhører en Han har bakgrunn fra BI, som så mange andre unge næringslivsledere i dag – fra revisorstu- SKAL BRY SEG bedrift som verdsetter dem og sørger for at de dium 1995-98. Derfra søkte han seg inn i BDO – Jeg snakker gjerne om ledelsesfilosofi. Det har en solid, god, trivelig og meningsfylt i 1999, eller Noraudit som revisjonsselskapet er et ekstremt viktig tema i dag, og jeg bren- arbeidsplass. Og unge forventer dette i dag. het den gang. Ganske snart fikk han permi- ner for nettopp dette temaet. Derfor holder vi Samtidig er det litt foruroligende å se at veldig sjon for å gjennomføre Høyere Revisjonsstu- ofte slike ledelsesseminarer, for ansatte, mange unge i dag har alle målene linet opp. dium 2002-03, og gikk så gradene i Noraudit. avdelingsledere og partnere. Selv er jeg av Ingenting er overlatt til tilfeldighetene. De vet – Jeg startet fra scratch, først som ung uerfa- den oppfatning at det som kjennetegner en nøyaktig hva de vil, hvor de skal og hva resul- ren revisor som sugde til seg kunnskap om god leder er at han bryr seg, at han er en god tatet skal bli. Da mister de samtidig noe av det bransjen, så mer og mer selvstendig til jeg, rollemodell og at han holder det han lover. viktigste i næringslivet – evnen å ta ting på etter syv år, ble partner i selskapet i 2006. Ledelse handler i stor grad om å skape tillit sparket, snu seg raskt og endre mål og stra- Omtrent på samme tid fusjonerte vi med det hos kunder og tillit hos de ansatte. I vår bran- tegi. Spontaniteten, impulsiviteten og leken- internasjonale revisjonsselskapet BDO. Vi var sje er vi alle fagfolk, og derfor har temaet heten er viktige egenskaper å ta med seg inn på det tidspunktet 300 ansatte, og BDO 100. ledelse vært svært stemoderlig behandlet. I i lederposisjoner, og de unge må ikke glemme Men Noraudit var organisert som et franchi- Noraudit og BDO har vi tradisjonelt vært mer dette! Fly like an eagle- sting like a bee, har seselskap med selvstendige kontorer spredt kundeorientert enn opptatt av god ledelse. bokseren Muhammed Ali sagt en gang. I over- over hele landet, som fungerte godt lenge. Som er både rett og galt. I dagens samfunn ført betydning må man beholde friheten til å Men så opplevde vi at større konkurrerende må vi snu på hodet for å overleve. Unge men- handle når det trengs. Få ting går som plan- revisjonsselskaper kjøpte opp noen av våre nesker som søker jobber i dag er vel så opp- lagt i livet, sier Trond-Morten. kontorer, og vi skjønte at vårt system ikke var tatt av hvordan bedriften de skal jobbe i ledes LEDERNYTT 2010 : 11 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.06 Side 12 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING bare kan skru av jobben. Derfor blir jobben en livsstil, sier Trond-Morten. YNGSTEMANN – Jeg har begynt å venne meg til å være yngstemann i mange settinger. Men jeg opplever at jeg har tillit og respekt. Og det er hyggelig. Tillit og respekt kommer ikke av seg selv. Det er noe man må gjøre seg fortjent til. Men når det er sagt, så forventer jeg at de eldre og mer drevne medarbeiderne gir meg sjansen. Og det er stort sett voksne mennesker jeg har rundt meg, som har vært med lenge – og de vet hva ledelse dreier seg om. Jeg får god support, så dette går så fint så, smiler TrondMorten Lindberg. T E K S T & FOTO : T E RJ E M Y K L E B O S T – Personalansvar er en svært krevende øvelse. Vi mennesker er jo så forskjellige, med forskjellige behov, ønsker og vaner, og da må jeg som leder ha evnen til å lytte, vise empati, omstille meg, sier Morten Lindberg i BDO. KOMMUNIKASJON LIKE MYE EN LIVSSTIL – I mine øyne handler det meste om god kom- – Men jeg prøver etter beste evne å føre et munikasjon – både med kunder og ansatte. åpen-dør lederskap. Dessverre er det tiden For å kunne svare på de behovene kunder og som ikke strekker til, men jeg forsøker å være ansatte har, må ledelsen kjenne til behovene så tilgjengelig som mulig. Jeg har jo ikke så – de må kommuniseres. Samtidig må ledelsen lang erfaring med å være toppsjef, men jeg ha evnen til å sense stemningen og atmosfæ- liker meg i manesjen. Det gir meg enormt ren i selskapet, føle og se hvordan situasjonen mye å lede dette selskapet som jeg kjenner så er. Personalansvar er en svært krevende godt og som jeg har vært en del av i 12 år. Men øvelse. Vi mennesker er jo så forskjellige, å være leder i dag er like mye en livsstil som med forskjellige behov, ønsker og vaner, og en jobb. Jeg skal jo være tilgjengelig nærmest da må jeg som leder ha evnen til å lytte, vise 24 timer i døgnet. Men jeg tror selv at jeg empati, omstille meg – og samtidig vise styr- evner å å være tilstede også for min familie. ke, beholde profesjonaliteten og rett og slett Får jeg en telefon på kvelden eller på en søn- være den lederen de ansatte og kunder for- dag, så kreves det at jeg går inn i rollen som venter at jeg skal være. En svært vanskelig leder, men straks samtalen er over er jeg balansegang, og sikkert vanskeligere i dag familiemann igjen. Inn i jobb – ut av jobb. Men enn tidligere. det er ikke slik i dagens samfunn at en leder 12 : LEDERNYTT 2010 DETTE ER MORTEN LINDBERG: • Målsetting er å gjøre forretning av forskning fra Universitetet i Oslo, Helse Sør-Øst og Oslo Universitetssykehus • 130 millioner i årlig omsetning • 28 ansatte • 200 forskningsbaserte oppfinnelser-/ideer så langt i år • Leverer 50 patentsøknader i år • Har 17 teknologiselskaper i porteføljen • Vil utlisensere 20 teknologier til eksisterende næringsliv i år LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.06 Side 13 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.06 Side 14 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING Roser medarbeiderne for topp innsats – Da vi fikk meldingen om brannen om bord i Pearl of Scandinavia, mobiliserte vi alle våre medarbeidere som gjorde en topp innsats, både om bord i skipet og på våre kontorer i Oslo og København. Og takket være all drillingen og opplæringen av de ansatte kom brannen under kontroll i løpet av 90 minutter uten at det brøt ut panikk hos passasjerene. DET FORTELLER administrerende direktør i DFDS Norge, Vivian Sivertsen som fikk en hektisk start på dagen da brannmeldingen kom. – Jeg ble vekket klokken halv syv på morgenen, en halv time etter at brannalarmen på Pearl hadde gått og dro rett på jobb hvor vi mobiliserte alle ansatte slik at vi kunne ta i mot henvendelser fra pårørende og media. Samtidig ringte vi mange hundre kunder for å fortelle at båten blir tatt ut av drift og at vi vil hjelpe de med å booke om turene sine. På kvelden dro jeg til Gardermoen hvor jeg tok i mot 90 av passasjerene som vi hadde chartret fly til. Og alle passasjerene gav positive tilbakemeldinger om hvordan informasjonen og tilbakemeldingene hadde vært om bord i båten etter at alarmen gikk. Heldigvis er mannskapet godt drillet for slike oppgaver gjennom ukentlige brannøvelser og det førte til at brannen ble raskt slukket. Alle passasjerene ble samlet i restauranten på dekk 8 og her gav kapteinen og andre ledere passasjerene informasjon om utviklingen av brannen hvert 15. minutt, forteller Vivian Sivertsen som tror at slukningsarbeidet og all informasjonen som ble gitt, gikk så raskt fordi selskapet har omorganisert virksomheten. SNUOPERASJON Administrerende direktør Vivian Sivertsen i DFDS er svært fornøyde med hvordan de ansatte taklet brannen om bord i skipet Pearl of Scandinavia. – Da jeg begynte som administrerende direktør i 2008 skjønte jeg at det var mye å ta fatt i kler og vi gjennomførte en medarbeider- Prosjektets fokus har vært å skape en bred og derfor startet vi med å omorganisere drif- undersøkelse Resultatene viste at de ansatte forståelse av hva verdiene betyr for den enkel- ten og administrasjonen og vi begynte å jobbe er en utrolig stolt gjeng med høy motivasjon. te medarbeider som igjen har utløst ønsket med å bedre internkommunikasjonen, kom- Men vi følte at vi måtte gi medarbeiderne enda adferd. Erfaringene fra DFDS Seaways Norge munikasjonen på tvers av avdelingene samti- bedre muligheter til å utvikle seg og til å AS, viser at verdisettet kan brukes til å skape dig som vi satset på en kompetansehevning. utvikle eierskap til bedriften. Og derfor startet mer trygghet, stabilitet og begeistring i orga- Vi fikk blant annet en egen organisasjonsutvi- DFDS verdiprosjektet kalt «Value for Words». nisasjonen, og vi opplever at medarbeidere 14 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 15 – Ved å la de ansatte selv ta initiativ til hvordan verdisettet bør etterleves kan man ved enkle grep skape mer trygghet, stabilitet og begeistring i organisasjonen, sier Sivertsen som får gode tilbakemeldinger fra de ansatte. har mange gode ideer til hvordan man kan det beste heter et gammelt ordtak, og med FORNØYDE KUNDER øke trivselen, og det forsøker vi å ivareta i erfaringene fra verdiprosjektet «Value for – Fra mars i år har alle bedriftskunder blitt «Value for Words», sier Sivertsen. Words» ser det ut til ennå å holde stikk. Ved å bedt om å evaluere oss i etterkant av reisen. la de ansatte selv ta initiativ til hvordan verdi- De får tilsendt den webbaserte undersøkelsen TOPP TILBAKEMELDINGER settet bør etterleves kan man ved enkle grep Questback med spørsmål som gjelder både – I det pågående verdiprosjektet har en tverr- skape mer trygghet, stabilitet og begeistring i opplevelsen før reisen og opplevelsen av selve faglig prosjektgruppe tatt ansvaret for å organisasjonen, sier Sivertsen som får gode reisen. Undersøkelsen viser at vi har hatt en gjennomføre aktiviteter som Fotokonkurranse, tilbakemeldinger fra de ansatte. svært positiv utvikling fra mars til juni, noe Hemmelig Venn, Holmenkollstafetten, samt ØKT TRIVSEL som igjen viser at kundene våre opplever at idékasse og diskusjonsforum på intranett – alle – Gjennom samtaler med de ansatte har vi fått kompetansen og servicegraden er forbedret. praktiske tiltak for å bringe verdisettet frem i tilbakemeldinger om økt trivsel og motivasjon Og i april i år ble DFDS kåret til årets beste kundeservicebedrift i konkurranse med 72 Pearl of Scandinavia ble i år kårets til Danmarks nest beste arbeidsplass av det danske transportarbeiderforbundet. andre kundesentre takket være engasjerte og hyggelige kundebehandlere, kort ventetid, svært god produktkunnskap og gode og effektive samtaler. Og ikke minst, fornøyde kunder. Og Pearl of Scandinavia ble i år kårets til Danmarks nest beste arbeidsplass av det danske transportarbeiderforbundet. Så det synes bevisstheten til ansatte og medarbeidere i og i slutten av juli sendte vi ut en liten spør- som om vi har lykkes bra med strategiene DFDS Seaways. I tillegg har både ledere og reundersøkelse til de ansatte og resultatene våre, sier Vivian Sivertsen. ansatte hatt «sunn pause» som er et internt fra denne undersøkelsen viser tydelig at de kodeord for servering av frukt og grønt under ansatte mener at de ulike tiltakene vi har TEKST: KAARE SKEVIK JR. verdimøtene. Med nypresset kaffe og juice gjennomført de siste årene har hatt effekt, FOTO : D F D S klar til servering sitter forslagene løst til sier Sivertsen som også får gode tilbakemel- hvordan samholdet og arbeidsmiljøet kan dinger fra kundene. bedres på arbeidsplassen! Det enkle er ofte LEDERNYTT 2010 : 15 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 16 SMÅTT OG NYTTIG 2. IKKE VÆR SMÅLIG at et par ansatte kom i «klinsj». For en av En av Aftonbladets lesere forteller om da de ansatte klikka fullstendig etter å ha hun jobbet i en bedrift som arrangerte et drukket vel mye og han gikk fram til en forferdelig julebord hvor de ansatte fikk kollega og sa at ”han skulle ta kollega- hver sin papptallerken med kaldt pålegg en”. Deretter slo han kollegaen i ansiktet og en plastbolle med risengrynsgrøt som og kom med ytterligere trusler. Og der- de selv måtte varme i mikroen. Og at med var julebordet ødelagt for de fleste Slik unngår du skandaler på julebordet! julebordet i tillegg ble arrangert i bedrif- av deltakerne og at man måtte tilkalle tens slitne kantine gjorde ikke aften sær- politiet var heller ikke særlig hyggelig. lig bedre. 6. DU SKAL IKKE BLI BERUSET Julebordssesongen nærmer seg med stormskritt og her er noen gode råd fra «søta bror» for å unngå kaos og skandaler på julebordet. 3. IKKE HA LANGE VORSPIEL I desember i fjor utartet et annet julebord Hanna Hellquist, også hun programleder seg noe spesielt for de ansatte. For en av på Morgonpasset, minnes et julebord da sjefene i en bedrift i Blekinge ble aldeles hun jobbet som praktikant i en värmlandsk for full og skjelte ut diskjockeyen for å avis. Vorspielet begynte i bussen fra spille for dårlig musikk før han skallet Värmland til København hvor julebordet ned en vakt som skulle fjerne ham fra ble arrangert. Vel framme i København var lokalet. Og saken ble selvfølgelig plukket hun så beruset at hun sovnet med kinnet i opp av lokalavisen Blekinge Läns Tidning hovedrettens brune saus og hun våknet hvor sjefen måtte stå skolerett og fram- ikke før desserten ble servert. sto som en angrende synder. «Den verste straffen for meg var at jeg skjemte meg 4. LEGG NED FORBUD MOT fullstendig ut og måtte dagen etter inn- STRIPPERE kalle hele personalet og forklare hva som Som sjef kan man aldri bli helt tydelig, noe skjedde. Det var forferdelig tungt», sa DET FINNES KNAPT EN BEDRIFT hvor de ansatte på aldershjemmet Attendo mannen til lokalavisen ikke julebordet enkelte år har utartet seg Cares i Halmstad ble et godt eksempel på. mer i negativ retning enn hva man på for- For arrangementskomiteen hadde nemlig 7. GI FORNUFTIGE PRESANGER hånd hadde fryktet. Men ikke fortvil! Det tolket begrepet «underholdning» noe fritt En av P3:s Morgonpasset lyttere forteller finnes håp og her får du noen gode råd under fjorårets julebord og hyret inn en om et julebord som gikk litt vilt for seg. som kanskje kan føre til et vellykket mannlig stripper. Og bare dager etter Og denne gang hadde ikke alkoholen arrangement. julebordet lå bildene med den halvnakne skylden. Derimot hadde bedriften gitt de stripperen på internett og informasjons- ansatte en noe spesiell julegave, nemlig 1. IKKE HA RUSSLAND SOM TEMA! sjefen måtte beklage offentlig til lokal- rulleskøyter til alle sammen. Og selvføl- Programleder Kodjo Akolor, på P3:s avisen hvor han redegjorde for at slik gelig skulle alle de ansatte prøve rullesk- Morgonpasset i Sverige husker et jule- underholdning er helt i strid med bedrif- øytene, noe som resulterte i at flere ble bord hvor temaet var «Russland». tens verdisyn. skadd og to av de ansatte måtte kjøres til sykehuset med brukket ben. Bedriften kjøpte inn store mengder vodka og de ansatte fikk drikke så mange 5. VÆR OPPMERKSOM «shots» de ønsket. Det resulterte i at PÅ BRÅKMAKERE nesten alle ble dritings, det oppsto slags- Under fjorårets julebord i en lokal bedrift mål og noen hadde sex på toalettet. i Norrköping måtte politiet gripe inn etter 16 : LEDERNYTT 2010 T E K S T : R E DA SJ O N E N I L E D E R N Y T T LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 17 LEDERNYTT 2010 : 17 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 18 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING Blir din bedrift svindlet? Tenk som en tyv! Hvis du fikk i oppgave å svindle din virksomhet for 100.000 kroner, uten å bli oppdaget, hvordan ville du gjort det? Dette er forhåpentligvis en fremmed tanke for de fleste av oss, men klarer du å finne metoder ved å «tenke som en tyv», så kan andre gjøre det tilsvarende. Det er helt vanlig å tro godt om egen virksomhet og egne ansatte. Men er vi for naive? EN AMERIKANSK UNDERSØKELSE slår fast korrupsjon ble tatt inn i straffeloven i 2003). HVA ER KORRUPSJON OG MISLIGHETER? at i gjennomsnitt taper en amerikansk virk- Andre undersøkelser viser at over 40 prosent Det sies at korrupsjon og misligheter under- somhet syv prosent av sin årlige inntekt som av norske virksomheter har vært utsatt for ett graver business på lang sikt. Men hva er dette følge av yrkesmessig bedrageri. Og tror du eller flere tilfeller av økonomisk kriminalitet. egentlig? «Korrupsjon er misbruk av makt i forholdene er noe bedre i Norge? I en under- Så hva forteller dette oss? betrodde stillinger for personlig gevinst» søkelse gjennomført av Transparency Inter- Økonomiske misligheter er ikke bare noe (Transparency International). Mens mislighet national Norge fremkommer det at svært som skjer andre, det er en av de største om - beskrives som; «Handlinger som innebærer mange bedrifter ikke har økt sitt bevissthets- dømmerisikoene og ledelsesutfordringene alle uredelighet for å oppnå en urettmessig fordel nivå om korrupsjonsrisiko og konsekvenser, virksomheter står overfor. Norske media har for seg selv, virksomheten eller andre (tilsik- og de har ikke innført nye tiltak mot korrup- bevist dette gjentatte ganger denne høsten. tet)». (Riksrevisjonen ) sjon på flere år, (siden nye bestemmelser mot 18 : LEDERNYTT 2010 Eksempler på økonomisk kriminalitet er LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 19 Selv om ingen kan helgardere seg mot svindel, så kan alle gjøre en systematisk gjennomgang av sitt eget risikobilde og iverksette tiltak der motstandsevnen mot korrupsjon og misligheter er svakest. eiendomssjef i Undervisningsbygg i Oslo. I en handling kan ikke undervurderes. Så spørsmå- reportasje i Magasinet i Dagens Næringsliv let er: Er ledelsens etiske holdninger reflektert tidligere i år uttalte han at han tror det samme i deres og de ansattes etiske adferd, og reflek- kan skje igjen. Er det mulig? Har de ikke lært? tert i selskapets virksomhetssystemer? Hvordan er forholdene da i selskaper som ennå ikke har fått en sak mot seg? HVORDAN KAN EN JOBBE FOREBYGGENDE? HVA SIER EKSPERTENE? DNV har utarbeidet en metode og et verktøy Noen av Norges ledende eksperter innenfor som vurderer virksomhetens motstandsdyktig- dette fagområdet, Septia AS, sier at altfor het mot og evne til å unngå misligheter og kor- mange selskaper fremdeles jobber med rupsjon, «Corporate Integrity Profile» (CIP), brannslukking, særlig i dårlige tider. Men det basert på internasjonale rammeverk som UN er nettopp i dårlige tider det lønner seg å Global Compact Transparency International og arbeide forebyggende. Dessuten er dette min- COSO. Verktøyet gir virksomheten en profil dre kostbart! fremstilt som en «diamant» (se eksempel) Det er nok sant at et økende press fra som illustrerer områder for forbedring (jo kunder, eiere, ansatte og frivillige organisa- mer utfylt, jo bedre). Profilen gir en vurdering sjoner har bidratt til at bedrifter jobber mer både av det forebyggende, proaktive arbeidet samfunnsansvarlig enn tidligere, samt mer og det reaktive dersom en hendelse oppstår. proaktivt for å forhindre korrupsjon. Det En virksomhet kan ha mange kontrolltiltak og Norske Veritas (DNV) erfarer at flere bedrifter gode rutiner for intern revisjon, men er det de enn tidligere erkjenner behovet for å sikre seg riktige kontrolltiltakene? Kontrolltiltakene mot uønskede hendelser og «ha ryggen fri» bør være på de områder hvor risikoen er gjennom kontrolltiltak, holdningsskapende størst, og det beste er å integrere risiko for arbeid og beredskapsplaner. Men budskapet misligheter og korrupsjon i risikokartlegging som ledelsen sender ut både gjennom ord og og risikostyring i virksomheten. mange og spenner vidt. Det kan handle om skatte- og avgiftsunndragelser, brudd på konkurranselovgivningen, korrupsjon, konkurskriminalitet, økonomisk utroskap, bedrageri og underslag, brudd på regnskapsbestemmelser, piratkopiering, misbruk av offentlige støtteordninger, innsidehandel, kursmanipulasjon og industrispionasje. Tømmermestrer Frank Murud ble dømt til syv års fengsel og har innrømmet underslag på 89,5 millioner kroner mens han jobbet som LEDERNYTT 2010 : 19 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 20 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING En av de største utfordringene når man • Hva skjer egentlig i virkeligheten? Blir det ut vil bidra til å etablere positive holdninger i jobber med integritet og forebyggende arbeid rapportert eller dysset ned som en organisasjonen. Så, er du klar for å bygge mot misligheter og korrupsjon er å integrere personalsak? robusthet? arbeidet med dette i den daglige driften. Vi mener ledernes holdning til etiske spørsmål Selv om ingen kan helgardere seg mot svin- og deres etiske adferd vil forplante seg i de del, så kan alle gjøre en systematisk gjen- ansattes holdninger til etikk og i virksomhe- nomgang av sitt eget risikobilde og iverksette tens styringssystem. Der ligger et stort tiltak der motstandsevnen mot korrupsjon og ansvar på dere som ledere. misligheter er svakest. Begynn med å diskutere temaet i ditt neste ledermøte og deretter DERFOR KAN DET VÆRE NYTTIG FOR kommuniser ut til ansatte hvordan dere vil ha LEDERE Å STILLE SEG SELV FØLGENDE det i organisasjonen. Budskapet som sendes SPØRSMÅL: • Går jeg foran med et godt eksempel og tar jeg opp etikk og integritet som aktuelle temaer? • Er de etiske retningslinjene kjent ute i organisasjonen og er de lett tilgjengelige? • Vet jeg hvilke risikoer som finnes i min virksomhet? • I hvor stor grad er etikk og moral et tema blant våre ansatte? 20 : LEDERNYTT 2010 SKRIBENTER : NORDSVEEN OG STAVE Merete Nordsveen (t.v) er seniorrådgiver i det Norske Veritas med erfaring innen forebygging av misligheter og korrupsjon og arbeidet flere år med risikostyring og målstyring. Hennes interesse for forebyggende arbeid startet allerede for 15 år siden da hun jobbet som revisor, med systemrevisjon og vurdering av intern kontroll. Tone Varslot Stave er rådgiver i det Norske Veritas med erfaring innen fore bygging av misligheter og korrupsjon (Corporate Integrity Profile) og arbeider med risikostyring i den overordnete virksomhetsstyringen. Tone har også jobbet med etikkoppfølging i leverandørkjeden. LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 21 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 22 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING Motivasjonshetsen slår tilbake Hva om det var så enkelt at maksimert motivasjon ga maksimal uttelling. Men vanligvis er det nettopp det motsatte som skjer. Ved å slutte å motivere kan du få mer ut av dine ansatte. FUNDERER DU på nye innovative måter å kurranse og mer mangfoldige arbeidsoppga- MEST GIR IKKE MER motivere dine medarbeidere på i vintermør- ver. Ikke rart hvis du lar deg friste av tilbud om Egentlig er det ikke mer komplisert enn at ket? Tenk en gang til før du sender dem på aktiviteter med løfter om å «skape motivasjon våre biologiske system fungerer optimalt når hvalsafari eller propper dem fulle med nye og økt innsats blant dine medarbeidere». de er i balanse og ikke i ekstremtilstand. I det minste på sikt. Naturligvis kan man toppe seg utfordringer, gulrøtter og kaker. Kanskje er det nettopp ved å la medarbeiderne i fred en TO PRINSIPPER KOLLIDERER selv av og til, men på sikt gir ikke mest mer. Å stund at du virkelig hjelper dem til å bli moti- Men for mange «gjør-dette-nå-impulser» etterstrebe å maksimere motivasjonen går verte for de riktige oppgavene. fører til en motsetning i hjernen der to prin- derfor imot kropp og sjel – eller i det minste sipper kolliderer. Det ytre miljøet, la oss si hjernen. Det er omtrent som med belastning MOT SIN HENSIKT arbeidsplassen, lokker med rask belønning, og spenning. For lite gir lett understimulans, For når det gjelder motivasjon er den gamle eksempelvis en fornøyd sjef, anerkjennelse og for mye risikerer å lede til negativ stress. visa «passe er best» ikke så galt. Ja, du leste ros. Den biologiske innsatsen derimot jobber riktig – til tross for tider med «performance for en langsiktig balanse. – Med større innsikt i hvordan hjernen fungerer som best, kan du som sjef få mer ut av dine medarbeidere, mener Mussie Msghina. management» og målstyrte prestasjonskrav. Satt litt på spissen kan man si at det som Eller kanskje nettopp derfor. Sett fra et biolo- er bra for oss sosialt, kan innebære at vi må gisk perspektiv er det nemlig ingenting å strebe tilsidesette våre biologiske behov. Dermed ANVEND FRONTALLAPPEN etter å maksimere motivasjonen. Tvert imot. også det som legger til rette for hva man kan Nøkkelen er å la medarbeiderne arbeide ut Det kan rett og slett virke mot sin hensikt med kalle en mer utholdende motivasjon. For å fra sin hjernes optimale tilstand – uten overdo- hypermotiverte medarbeidere. kunne ta den rette beslutningen og nå mål på se av motivasjon. Et stykke på vei er å hjelpe sikt, må hjernens impulssystem styres av et dem med å fokusere på de rette sakene. Det MISTER FOKUS kontrollsystem, hvilket ikke alltid innbefatter spiller også en stor rolle hvor dyktige de på å Kontinuerlig motivasjonsaktiviteter og stadig den supermorsomme oppgaven som dukket anvende hjernens «dirigent», frontallappen, nye forlokkende arbeidsoppgaver gjør at med- opp for en halvtime siden, eller prestisjepro- eller den fremre delen av Storehjernen. Det er arbeiderne risikerer å bli splittet i sin motiva- sjektet som medarbeideren gjerne vil være den som bestemmer hva som skal uttrykkes i sjon og miste fokus – selv om dine intensjoner med på. direkte handling. Herfra styres også den kontrollen som kreves for å overvinne de impul- er gode. Visst kan de gjøre en god jobb med Dessuten, for å holde motivasjonen for den høy motivasjon i øyeblikket, men det er ikke riktige arbeidsoppgaven i live, må medarbei- sikkert at dette vedvarer sett i et lengre per- deren ha målet i sikte hele tiden. Hvis det for- spektiv. svinner ut av minnet er risken stor for at ved- VENT PÅ UNDERVERKET kommende faller for fristelsen og går for noe I et miljø med stadig nye utfordringer blir FARE FOR MOTIVASJONSHETS som gir et raskere kick. Ekstremeksemplet på dette om mulig enda viktigere ettersom det Mussie Msghina, psykiater, foreleser og for- dette er en manisk person som gjerne er eks- her finnes flere fristende triggere og impulser sker i nevrovitenskap ved Karolinska Instituet, tremt lettmotivert, men samtidig mangler å håndtere. mener at det i dagens stressede arbeidsliv er evnen til å holde fokus. sene som trekker mot raske belønninger. Så neste gang du får et tilbud på en aktivitet for å øke motivasjonen hos dine medar- blitt en stadig større utfordring å treffe den BALANSEN DET AVGJØRENDE beidere, kan du med god samvittighet kaste Når begrep som multitasking er blitt sta- Selvfølgelig bør det finnes en fleksibilitet hos den i papirkurven, uten å føle deg verken uro- dig vanligere, finnes en åpenbar fare for moti- medarbeiderne og selvsagt er det ikke alltid lig eller mislykket. La medarbeiderne i fred vasjonshets, hvis man ikke treffer det optima- skadelig å bli motivert av flere saker samtidig. med sin frontallapp i stedet – og vent på le nivået med akkurat passe med arbeidsopp- Det er balansen mellom fleksibiliteten og sta- underverket! gaver og utfordringer. Som sjef forventes det biliteten som er det avgjørende. En medarbei- at du utvikler medarbeiderne individuelt og i der som hopper på alt øyeblikkelig er i det grupper, ikke sjelden i en presset bedrift, med lange løp ingen drøm, like lite som en som er akselererende tempo, færre folk, global kon- rigid og vegrer seg. perfekte motivasjonen. 22 : LEDERNYTT 2010 T E K S T : C E C I L I A N O R R B Y , C H E F. S E LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 23 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 24 SPØR ADVOKATEN! Avskjed – når er dette aktuelt? Ønsker arbeidsgiver å avslutte arbeidsforholdet med arbeidstaker, kan dette skje ved oppsigelse eller avskjed. Ved en oppsigelse vil det gjelde en oppsigelsesfrist, mens arbeidstaker ved en avskjed vil bli pålagt å fratre stillingen med øyeblikkelig virkning. En avskjed innebærer at arbeidsavtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker heves, og vil for arbeidstaker oppleves som et meget stort inngrep. Dette er en av begrunnelsene for at det stilles langt strengere krav ved avskjed enn oppsigelse. SPØR ADVOKATEN – NY SPALTE! Ledernytt har inngått en samarbeidsavtale med Advokatfirmaet Legalis AS som har spesialisert seg på juss for små og mellomstore bedrifter. Og i hver utgave vil Legalis belyse ulike juridiske problemstillinger som ledere ofte støter på i hverdagen. I tillegg til den faste spalten i Ledernytt, vil Legalis også ha en egen spalte på vår Internetutgave ledernytt.no hvor dere lesere kan sende inn spørsmål om juridiske problemstillinger som advokatene i Legalis så vil svare på og gi råd om hvordan problemer best kan løses. Denne artikkelen handler om oppsigelser av ansatte hvor advokat Henrik A. Jensen ser på grunnlaget for avskjed. vil blant annet være arten, omfanget og alvor- ger stor vekt på om drøftelser har funnet sted. ligheten av misligholdet eller pliktbruddet. Dersom drøftelser kunne ha vært avholdt og det likevel er unnlatt, vil domstolene lett komme til BEVISVURDERING at avskjedigelsen ikke er rettmessig. Avskjed kan først finne sted hvor det foreligger såkalt «kvalifisert sannsynlighetsover- URETTMESSIG AVSKJED vekt» for at arbeidstakeren faktisk har gjort Foreligger det en urettmessig avskjed vil eller unnlatt det som er grunnlaget for arbeidsgiver kunne fremsette krav om at avskjeden. I dette ligger at det må foreligger avskjeden skal anses ugyldig, og at arbeids- GRUNNLAGET FOR AVSKJED mer enn 50 prosent sannsynlighet for at forholdet skal fortsette. Arbeidstaker kan Etter arbeidsmiljøloven § 15-14 kan avskjed arbeidstaker har handlet på en måte som vil også fremsette krav om erstatning, hvor finne sted hvor arbeidstaker har gjort seg kunne gi grunnlag for avskjed. Kan arbeidsgiver avskjedigelsen har vært urettmessig. skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig ikke bevise at det foreligger slik sannsynlig- mislighold av arbeidsavtalen. hetsovervekt, vil han ved en eventuell rettssak NB! Hvis du har spørsmål til advokatene i ikke få medhold i at avskjeden er rettmessig. Legalis, gå inn på www.ledernytt.no. Her finner Retten til å avskjedige en arbeidstaker for- du en egen seksjon hvor du kan sende inn ditt utsetter at det foreligger et vesentlig mislighold av de forpliktelser som følger av arbeids- FORARBEID avtalen, reglementet på arbeidsplassen eller Det er viktig, som ved oppsigelse, at arbeids- ansettelsesforholdet for øvrige. Misligholdet giver forut for en avskjed opptrer ryddig. Etter må være av en slik karakter eller omfang at arbeidsmiljøloven skal det før en beslutning arbeidsgiver med rimelighet kan si seg fri fra om avskjed finner sted som hovedregel avhol- arbeidsavtalen med umiddelbar virkning. des et drøftelsesmøte. Drøftelsesmøtet er Rettspraksis viser at det stilles strenge ment å skulle åpne for en dialog omkring pro- krav til når det foreligger grunnlag for blemet og gi arbeidstaker en mulighet til å avskjed. Hvorvidt det foreligger grunnlag for uttale seg om saken. Lovgiver mener at avskjed må vurderes konkret ut fra hver arbeidsgiver først etter et slikt møte vil være i enkelt sak. Ved den konkrete vurderingen er stand til å treffe en riktig og velbegrunnet det spesielt forhold som er egnet til å skade beslutning på om avskjed skal finne sted. virksomheten utad, arbeidsforholdet innad og Unnlatelse av å avholde drøftelsesmøte arbeidsgivers styringsrett eller tillitten til medfører ikke at avskjedigelsen automatisk til- arbeidstaker som vil kunne gi grunnlag for sidesettes som ugyldig. Rettspraksis viser avskjed. Sentrale momenter ved vurderingen imidlertid at domstolene som hovedregel leg- 24 : LEDERNYTT 2010 spørsmål. SKRIBENT : HENRIK JENSEN HENRIK JENSEN er partner i Legalis AS. Jensen har LL.M-grad og møterett for Høyesterett. Spesialområdene til Jensen er IT-rett, selskapsrett, fast eiendoms rettsforhold, arv og skifte, familierett og erstatningsrett. www.legalisadvokat.no LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 25 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 26 ADVOKATEN Varsling om kritikkverdige arbeidsforhold Arbeidsmiljøloven gir en arbeidstaker rett til å varsle om kritikkverdige forhold i den virksomheten han arbeider i, samtidig som regelen forbyr arbeidsgiver å gjengjelde – for eksempel gjennom en oppsigelse. Til tross for disse klare utgangspunktene oppstår det ofte problemer knyttet til arbeidstakers varsling. skriftlig nedtegning, og gjort tilstrekkelig kjent for personalet i bedriften. For arbeidstakeren er det viktig å merke seg at brudd på hans personlige overbevisninger, for eksempel politisk syn eller religion, ikke vil omfattes av varslingsretten. ARBEIDSTAKERS FREMGANGSMÅTE VED VARSLING Det følger av arbeidsmiljøloven § 2-4 (2) at arbeidstakers fremgangsmåte skal være «forsvarlig». Loven angir for det første at varsling i tråd med virksomhetens varslingssystem alltid vil måtte regnes som «forsvarlig». Det samme gjelder varsling til arbeidstilsynet og annen offentlig myndighet. Generelt vil arbeidstakers lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver gi en viss veiledning for fremgangsmåten ved varsling – varslingen bør skje på en måte som påfører arbeidsgiver minst mulig ulempe, herunder negativ omtale. Med tanke på den alminnelige ytringsfrihet, må det likevel legges til grunn at det skal en del til før en varsling ikke anses «forsvarlig». Om den konkrete fremgangsmåten har «forsvarlig» vil bero på en helhetsvurdering. Hovedregelen må være at arbeidstaker først skal forMÅ GJELDE «KRITIKKVERDIGE FORHOLD» I VIRKSOMHETEN søke å varsle internt til den av arbeidstakers overordnede som står Etter arbeidsmiljøloven § 2-4 (1) har arbeidstaker rett til å varsle om nærmest til å ta tak i forholdet eller til et varslingsorgan dersom dette «kritikkverdige forhold» ved bedriften. Dette innebærer at dersom for- finnes. Arbeidstaker bør ikke varsle gjennom media med mindre han holdet ikke anses som «kritikkverdig», vil en eventuell varsling være har forsøkt internvarsling eller det er relativt åpenbart at slik intern- urettmessig og normalt en illojal handling overfor arbeidsgiver. varsling ikke vil føre til at det kritikkverdige forhold rettes opp. Andre Definisjonen av «kritikkverdige forhold» vil derfor være avgjørende for momenter i denne forsvarlighetsvurderingen kan være allmennhetens om arbeidstaker har en rett til å varsle. interesse i varslingen, skadepotensialet i forhold til arbeidsgiver, om Først bemerkes at arbeidstakere må være klar over skillet mellom «kritikkverdige forhold» og det som kan karakteriseres som faglig arbeidstaker har taushetsplikt om forholdet og hvilken stilling arbeidstaker har i selskapet. uenighet. Dersom arbeidsgiver har truffet en beslutning basert på sak- En del av disse momentene er av objektiv karakter, men det må leg- lige, faglige vurderinger og pålagt arbeidstaker å rette seg etter dette, ges til grunn at man i denne vurderingen også må vurdere eventuelle vil beslutningen være truffet i kraft av arbeidsgivers styringsrett. Slike subjektive momenter, for eksempel om arbeidstaker, basert på de beslutninger vil ikke anses som «kritikkverdige forhold», noe som undersøkelsene han har gjort om det kritikkverdige forholdet, var i akt- betyr at arbeidstaker ikke har en varslingsrett uansett hvor uenig han som god tro i forhold til sannheten i ytringene. måtte være i beslutningen. Det som derimot vil falle inn under betegnelsen «kritikkverdige for- Konsekvenser av arbeidstakers varsling: hold» kan være at det begås en straffbar handling eller brudd på andre lovbestemmelser. Slike forhold vil så og si unntaksfritt være «kritikk- URETTMESSIG VARSLING – ET BRUDD PÅ ARBEIDSTAKERS verdige». Andre forhold som kan anses «kritikkverdige» er brudd på LOJALITETSPLIKT interne reglementer eller retningslinjer. Her må man likevel kunne Dersom varslingen ikke gjelder «kritikkverdige forhold» eller frem- kreve at disse er tilstrekkelig dokumentert, for eksempel gjennom en gangsmåten ikke var «forsvarlig» vil varslingen være urettmessig, og 26 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 27 det kan godt tenkes at dette vil utgjøre et brudd på arbeidstakers lojalitetsplikt overfor arbeidsgiveren. I vesentlige tilfelle vil dette kunne medføre en oppsigelse eller avskjed, i tillegg til at arbeidsgiver etter omstendighetene vil kunne rette et erstatningskrav mot arbeidstakeren når handlingen har medført økonomisk tap for arbeidsgiver. Konsekvensene av den urettmessige varslingen vil ofte ha sammenheng med arbeidstakers fremgangsmåte. Dersom arbeidstaker har varslet internt, for eksempel kun til sin overordnede, og dermed slått seg til ro i saken, vil det neppe være grunnlag for en oppsigelse. Dersom arbeidstakeren derimot går rett til media med grove beskyldninger og negativ omtale om arbeidsgiver, vil dette fort kunne anses som et så grovt pliktbrudd at en oppsigelse eller avskjed vil kunne være rettmessig. Det vil i denne sammenheng ha stor betydning om arbeidsgiver har etablert retningslinjer for varsling som er kommunisert til de ansatte og som er i samsvar med loven. Arbeidsgiver skal vurdere behovet for slike retningslinjer i henhold til arbeidsmiljølovens regler. RETTMESSIG VARSLING – FORBUD FOR ARBEIDSGIVER Å GJENGJELDE Dersom varslingen er rettmessig gjelder det et forbud mot gjengjeldelse fra arbeidsgiver. Det klareste eksempelet kan være at arbeidstaker sies opp eller i ytterste tilfelle blir avskjediget som følge av varslingen. Forbudet mot gjengjeldelse er imidlertid ikke begrenset her, det omfatter enhver negativ reaksjon fra arbeidsgiver på grunn av varslingen. Dette kan for eksempel være en negativ endring i arbeidstakers arbeidsoppgaver, en reduksjon i ansvar i forhold til hva som har vært tidligere, redusert lønnsutvikling eller en «uformell irettesettelse». Poenget er at arbeidsgiver skal ha en rett til å varsle om kritikkverdige forhold uten å måtte være redd for at dette skal få uheldige følger for ham. Ved spørsmålet om det har funnet sted en ulovlig gjengjeldelse, gjelder en såkalt delt bevisbyrde. Dette betyr at dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted en ulovlig gjengjeldelse, for eksempel at han blir sagt opp kort tid etter varslingen, ligger det til arbeidsgiver å sannsynliggjøre at det ikke var varslingen som var grunnlaget for oppsigelsen. Dersom arbeidsgiver gjengjelder ved rettmessig varsling, kan arbeidstaker kreve erstatning for det økonomiske tapet han eventuelt vil få som følge av gjengjeldelsen, samt at han kan kreve oppreisningserstatning. Erstatningen settes til det beløp retten finner rimelig i det konkrete tilfellet. SKRIBENT : SONDRE MELVOLD ANDERSEN SONDRE MELVOLD ANDERSEN er advokatfullmektig hos Brækhus Dege Advokatfirma DA, hvor han arbeider allsidig innenfor fagområdene kontraktsrett og prosedyre med hovedvekt på arbeidsrett. Andersen har mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen. [email protected] • www.brakhusdege.no LEDERNYTT 2010 : 27 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 28 SMÅTT OG NYTTIG Unngå disse tabbene – om du søker lederstilling! UNDER INTERVJUET: ADVARSEL NR 1: KJENNER IKKE EGNE SVAKHETER. Det å ikke kunne svare på hvilke svakheter man har, er i seg selv en svakhet. For hvis man er en sterk person vil man ikke ha problemer med å innse at de aller fleste har noen svakheter. Og det å innrømme at man har svakheter er ikke noe hinder for å få en jobb. ADVARSEL NR 2: HAR INGEN REFLEKSJONER. Det at kandidater får pustebesvær når jeg spør «hvorfor er du sjef?» er ikke bra. Da blir jeg urolig over personens selvinnsikt og motivasjon. Da har man nemlig ikke tenkt over sin egen rolle, og det hender ofte at jeg får ganske tynne og Den svenske hodejegeren Lena Silén har jobbet med rekruttering av ledere i 13 år og her er hennes råd for ikke å tabbe seg ut når man søker ny jobb! vage svar på dette spørsmålet. ADVARSEL NR 3: DÅRLIGE AVGJØRELSER. Hvis du ikke kan gi noen eksempler på dårlige valg eller be- Hvem ønsker ikke å ha den perfekte CVen og og viser bare at man prøver å gardere seg. Og slutninger du har tatt, har du langt igjen til å samtidig gjøre en best mulig presentasjon av det oppfattes gjerne som litt feigt. bli en god leder. For akkurat som i selve livet er det erfaringer og feil som utvikler deg. seg selv når man søker ny jobb? Det vil vi jo alle. Men det er faktisk lett å tabbe seg ut og ADVARSEL NR 3: her er 10 råd til deg som vil unngå alle fall- ALT FOR BRÅKJEKK. Hvis en kandidat er alt ADVARSEL NR 4: gruvene: for bråkjekk og bruker stilen «her er jeg!», ALT FOR VAGE SVAR. Hvis du ikke svarer på kan det virke useriøst. Visse ledere som er mine spørsmål, men heller virker usikker og typiske akademikere føler i blant at de må stå snakker det bort, kan det bli et problem for fram som mer folkelige og «kjekkere» enn de din lederrolle. Jeg leter etter tydelige sjefer. DET HANDLER OM CVEN: ADVARSEL NR 1: egentlig er. ADVARSEL NR 5: FOR LANGT OG KRONGLETE. Hvis informasjonen på CVen med fordel kunne vært ADVARSEL NR 4: FORSØKER Å TA OVER INTERVJUET. Det kuttet ned til halvparten, kan det tyde på at PERSONLIGE DETALJER. Et personlig brev finnes eksempler på kandidater som uten at lederen har problemer med å sammenfatte og skal vise hvem man er. Ikke prøv å bedre ima- jeg har spurt om det, begynner å fortelle om kommunisere tydelig. En lang og kronglete CV gen med for mange vanskelige ord. Hode - sitt liv eller sin jobb og som gir en lengre kan bety at søkeren ønsker å «fylle ut» der jegerne slår raskt hull på den boblen. utredning. Som intervjuer har jeg en plan for den tiden vi bruker sammen og har lagt vekt man tydeligvis mangler erfaringer, og at man ADVARSEL NR 5: på i vårt møte. Og jeg vil at vi følger denne pla- UNNGÅ GJENTAKELSER. Ikke gjenta opp - nen. Om man har bra lederegenskaper har ADVARSEL NR 2: lys-ninger fra CVen i ditt personlige brev. Din man nok is i magen til å kunne vente til jeg er UTYDELIG. Hvis man kaller seg «lagspiller» CV skal fortelle hva du har gjort, ditt brev skal klar for å få vite noe. Det er tross alt intervju- og «individualist» i en og samme CV er det fortelle hvem du er og hvorfor nettopp du pas- eren som har innkalt til møtet og ikke vanskelig for hodejegeren å vite hvem du ser til den aktuelle jobben. omvendt. prøver å dekke over disse manglene. egentlig er. Det er også et tegn på å bli avslørt 28 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 29 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 30 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING Gi de ansatte eierandeler og styrk bedriften – Jeg vil anbefale andre bedrifter om å gi de ansatte eierandeler slik vi har gjort i SNORRE data. Det vil styrke bedriften, øke effektiviteten og trivselen og gjøre de ansatte enda mer motiverte til å jobbe! DET SIER DAGLIG LEDER Kenneth Hoff i IKTbedriften SNORRE data på Lillestrøm. Etter flere år med svake resultater og strategisk uenighet, solgte hovedeier Cato Myklebust seg ut av selskapet våren 2010 og da valgte ledelsen i selskapet å gi de ansatte sjansen til å kjøpe seg inn. – Det var stor entusiasme blant de ansatte da planene om oppkjøp ble lagt fram. Alle ansatte fikk kjøpe det antall aksjer som de ønsket og de ansatte tegnet seg for poster fra 0,5 prosent til 6 prosent tilsvarende fra 60 000 til 720 000 kroner. Interessen fra de ansatte var så stor at det var behov for å hente 14.35 prosent av aksjene hos andre eksterne aksjonærer. Halvparten eies gjennom SNORRE data Holding. Holdingselskapet tok opp et lån på 4 millioner som skal betjenes ved hjelp av Daglig leder Kenneth Hoff i SNORRE Data har merket store forbedringer etter at de ansatte fikk eierandeler. utbytte fra SNORRE data og som skal nedbetales over fem år, forteller Kenneth Hoff som POSITIV UTVIKLING feste hos Byggevarehus, hvor blant annet 13 sitter på litt over 21 prosent av aksjene. – Tidligere satset vi mye på produktsalg med Maxbobutikker benytter løsningen og vi job- store varebeholdninger og høy omsetning og ber nå med å styrke dette satsingsområdet, MER KOSTNADSBEVISSTE det gikk utover marginene. Siden mai har vi sier Hoff som merker en ny gi v i selskapet. Og etter at de ansatte tok over selskapet i mai i satset mer på tjenester som konsulenttjenes- år, har Hoff merket store endringer hos de ter, drift og ulike hostingtjenester og vi tilbyr ØKTE DRIFTSMARGINER ansatte. – De ansatte samarbeider bedre og blant annet hosting av e-post, spamfilter, lag- – Etter eierskifte merker vi en mye mer posi- ansatte som ikke jobber som selgere til vanlig, ring og back-up. I tillegg leverer vi løsninger tiv holdning blant de ansatte og så har driftsmarginene økt og i år er vi i rute til å klare et driftsresultat på 2,6 millioner kroner, mens Det var stor entusiasme blant de ansatte da planene om oppkjøp ble lagt fram. Alle ansatte fikk kjøpe det antall aksjer som de ønsket og de ansatte tegnet seg for poster fra 0,5 prosent til 6 prosent tilsvarende fra 60 000 til 720 000 kroner. målet de kommende årene er å få et driftsresultat på mellom 3 og 4 millioner kroner. Ved at de ansatte eier bedriften, har de fått mer medbestemmelse og selv om det fortsatt er styret og ledergruppen som styrer bedriften, får de ansatte nå komme med sine synspunkter og de blir hørt, sier Kenneth Hoff. tar på seg selgerhatten og kontakter bekjente i innefor digital skilting samt en ny løsning for andre selskaper og vi ser at de ansatte tar på analog skilting for detaljhandelen. Vi har nå TEKST: KAARE SKEVIK JR. seg mye mer ansvar enn tidligere. De har i til- ansatt to nye medarbeidere som jobber med FOTO : S N O R R E DATA legg blitt mer kostnadsbevisste, sier Hoff. Han salg, support og drift av en applikasjon er svært fornøyd med utviklingen og jobber nå (Megadisc) som har store styrker innen avan- med nye satsningsområder. sert detaljhandel. Vi har foreløpig et godt fot- 30 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 31 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 32 Målet med mental trening er å fungere bedre, prestere bedre, mestre «skiftende værforhold» og ha det bra med oss selv. Det handler også om å ha evnen til å restituere/hvile fysisk og mentalt, finne indre ro og balanse, samt glede og velvære. r t. Mental trening som konkurransefortrinn I mitt arbeid som Mental Trener og coach for ledere, team og medarbeidere i næringslivet, møter jeg ofte en virkelighet styrt av høye prestasjonskrav, effektivitet og stadige endringer i form av omorganiseringer og omstillinger. Jeg opplever at det er utfordrende å være leder og medarbeider i dag, og at det sjelden rettes fokus på utviklingsarbeid og mental trening over lang nok tid. VERDEN GÅR FORTERE OG FORTERE, vi har MYTER en rivende teknologisk utvikling, informa- Det eksisterer mange myter rundt mental tre- sjonsflommen er økende og indre og ytre krav ning, som er viktig å oppklare. En av disse er og forventninger på jobb og på den private at mental trening kun er for psykisk syke eller arena bidrar til et liv på høygir hvor PÅ-knap- de som er i en kritisk livssituasjon. «Jeg har jo pen er det eneste vi snart kjenner til. Over tid ikke psykiske problemer, så jeg trenger ikke kan dette føre til et høyt negativt stessnivå mental trening» – slike utsagn er ikke uvanlig med fare for langvarig sykefravær og utbrent- å høre når det gjelder mental trening. En het, siden vi til slutt ikke evner å sette på AV- toppidrettsutøver slutter ikke å trene styrke- knappen. trening fordi styrkenivået er godt nok, slutter I følge WHO vil 70 prosent av all sykdom i ves- man med dette, reduseres styrkenivået. De ten innen 2020 være stressrelatert, noe som fleste i denne situasjonen vil sannsynligvis gir massive samfunnsøkonomiske kostnader, fortsette å trene styrke, og kanskje også om vi ikke klarer å snu denne trenden. ønske å videreutvikle nivået. Det som er helt sikkert er at verden er omskiftelig og det vil den også være i frem- HVA ER MENTAL TRENING tiden. Hva skal til for å mestre disse «skif- I TOPPIDRETT? tende værforholdene», prestere godt på jobb Anne Marte Pensgaard, Dr. Scient. fagansvar- og ha en god opplevelse av livskvalitet totalt lig for idrettspsykologi, Olympiatoppen og sett? Hva er det som gjør at noen presterer 1.amanuensis ved Norges Idrettshøgskole har godt under krevende forhold? Kan vi for utviklet en modell i mental trening som eksempel lære av toppidretten og overføre Olympiatoppen følger: deres metoder i mental trening til ledere og • Prosedyrer og øvelser som øker en utøvers medarbeidere? evne til å bli mer effektiv og bedre forberedt mentalt, når han/hun forsøker å oppnå IDRETTSPRESTASJONER idrettsrelaterte mål. Når vi snakker om mental trening så er det • Mental trening er et redskap for å utvikle ofte forbundet med det idrettspsykologiske psykologiske ferdigheter slik at man best fagfeltet. Vi leser stadig i media om hvordan mulig kan utnytte sine fysiske ressurser. toppidretten bruker mental trening for å Modellen består av å ha fokus på fire mentale oppnå topp prestasjoner: basisteknikker: • Ole Einar Bjørndalen har hatt mental trener • Målsetting i mange år • Håndballlandslaget for kvinner har jobber systematisk med mental trening • Visualisering • Indre dialog • Avspenning • Olympiatoppen har eget program i mental trening • Herrelandslaget i langrenn har nå engasjert mental trener osv, osv... 32 : LEDERNYTT 2010 Hensikten med å fokusere på disse basisteknikkene er å utvikle mentale ferdigheter når det gjelder motivasjon, målsetting, selvtillit, LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 33 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING konsentrasjon, stressmestring, spenningsregulering, visualisering og konkurranseforberedelser. MÅLET MED MENTAL TRENING Mental trening handler både om prestasjon og restitusjon, det å ha evnen til å skru knappen både AV og PÅ. Målet med mental trening er å fungere bedre, prestere bedre, mestre «skiftende værforhold» og ha det bra med oss selv. Det handler også om å ha evnen til å restituere/hvile fysisk og mentalt, finne indre ro og balanse, samt glede og velvære. HOLDNINGSENDRINGER I NÆRINGSLIVET MÅ TIL! Noen har en oppfatning om at mental trening kun er for toppidrettsutøvere. Med bakgrunn i coaching og mental trening gjennom mange år er min oppfatning at mental trening er noe som passer for alle. Vi bruker ofte ferdighetene som er beskrevet over, ubevisst i en eller annen form. Men vi er ofte lite målrettet i forhold til dette, jobber usystematisk og ikke over lang nok tid. Min erfaring er at for at ledere og medarbeidere skal få fullt utbytte av mental trening i sin arbeidssituasjon må det til en holdningsendring i næringslivet: 1. AKSEPT: det å trene mentalt må være like akseptert som for eksempel fysisk trening, slik at vi får en mer helhetlig tankegang og ser hele mennesket. 2. STERKERE MENNESKEORIENTERING: 75 prosent av alle årsverk i Norge i dag gjøres i en kunnskapsbedrift. Det betyr at det er menneskene som er den viktigste ressursen, og som skaper resultatene for bedriften. Å være menneskeorientert og å kunne benytte seg av de menneskelige ressursene vil derfor være avgjørende i konkurranseøyemed. Mental trening bygger på innsikten om at det er fullt mulig å kunne påvirke og utvikle og trene opp dine mentale «muskler»/egenskaper. Mental trening er en mulighet til personlig kompetanseutvikling både for ledere og medarbeidere for å kunne oppdage og utnytte sin fulle kapasitet i ulike sammenhenger, som f.eks innenfor kreativitet, idéer, holdninger, prestasjon og måloppnåelse med mer. LEDERNYTT 2010 : 33 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 34 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING Det er moderne hjerneforskning og kognitiv psykologi som ligger bak prinsippene i mental trening. Forskning viser at kirurger, forskere, astronauter, kunstnere, toppidrettsutøvere, dansere, mosjonister og pasienter har positive resultater etter å ha arbeidet med mental trening over tid. På lik linje med fysisk trening, tenger vi å trene våre mentale «muskler» for å kunne oppnå topp prestasjoner, ta de riktige valgene, ha større grad av tilstedeværelse og slik oppnå mer livskvalitet i våre liv. Dette innebærer å arbeide målrettet, systematisk og regelmessig over tid med mental trening, og krever egen innsats. Og for bedrifter som velger å investere i gjennom mental trening over tid, vil oppnå å mental trening av sine ledere og medarbeidere, like høyt prioritert som andre områder ha effektive og tilfredse ansatte som håndte- vil det bety en stor konkurransefordel, mht at bedriften fokuserer på, og bør være en rer stress, mestrer utfordrende oppgaver, yter deres ledere og medarbeidere håndterer «skif- viktig del av HR-strategien. mer og bidrar til lønnsomhet. tende værforhold» og også er i stand til å pres- 3. PRIORITERING: mental trening må bli For den enkelte leder og medarbeider kan 4. TID: det må settes av målrettet og lang nok tid til mentalt treningsarbeid Hvilke virkemidler inneholder mental trening? Mental trening er en målrettet systematisk, langsiktig og utprøvet trening av mentale prosesser, som kombinerer teknikker fra coaching/veiledning, mentoring, meditasjon, yoga, mindfullness/oppmerksomhetstrening samt restitusjonsteknikker i avspenning og pust. Forskning viser at mental trening fungerer og gir resultater/effekter, og derfor brukes som nevnt mye innenfor toppidrett i dag. • forbedrede prestasjoner ved bevisst fokus og tilstedeværelse • stressmestring og større grad av selvledelse • fokus på det som er viktig og forbedret konsentrasjon • håndtering av stor arbeidsmengde og rett prioritering • opprettholdelse av egen energibalanse og selvregulering av egen helse • bedre balanse mellom jobb og privatliv • bedre håndtering av uforutsigbarhet GEVINSTER FOR DEN ENKELTE, og krevende oppgaver BEDRIFTEN OG SAMFUNNET? • mer styring i eget liv og riktig grensesetting Bedrifter som i dag og i fremtiden velger å • forbedret egen kommunikasjon investere i sine ledere og medarbeidere 34 : LEDERNYTT 2010 tere godt i en verden i konstant endring! gevinsten av mental trening bl.a. være: og relasjonsferdigheter ASTRID AASS NILSEN ASTRID AAS NILSEN er Coach og prosessveileder i Bedre AS og har spisskompetanse innen ledelse, teamog kulturutviklingsprosesser, CSR, Mindfullness trening, relasjonsbygging og motivasjons-/verdiprosesser. www.bedre.org LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 35 LEDERNYTT 2010 : 35 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 14.54 Side 38 Coaching øker prestasjonsnivået - forutsatt at lederen virker troverdig! LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 14.54 Side 39 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING COACHING ER EN FORANDRINGSPROSESS som handler om utvikling og suksess. Lederen som coach jobber med å bevisstgjøre den enkelte medarbeider ved å stille spørsmål som skaper refleksjon, ettertanke og erkjennelse, og som i neste omgang fører fram til konkrete tiltak og vekst. Det er i fremtiden jobben skal gjøres: Mer av det som fungerer godt og mindre av det som fungerer dårlig. NOEN OG ENHVER kan trenge en coach av og følelser, men også hvilke. Å gjenkjenne og uansett hva de sier, og de blir forundret over til. Det er fort gjort å falle inn i faste tanke- og lytte til sine ansiktsuttrykk minsker faren for sine medarbeidere fordi de reagerer så handlingsmønstre, noe som i sin tur dessver- at ledere skal komme i skade for å sende annerledes enn forventet. re virker prestasjonsdempende. Forskere doble signaler, eller vise et uttrykksløst ansikt Altså, det nytter ikke å bebreide en medar- hevder at så mange som 80 prosent av våre når de definitivt burde demonstrert sympati beider for manglende tillit når lederen selv valg gjøres av den ubevisste delen av oss selv, og engasjement. Synes du dette høres ut som driver med desinformasjon fordi mimikken vi er verken bevisst vår være- eller tankemåte. manipulering? Å ha et bevisst forhold til sin torpederer de gode og gjennomtenkte formu- Da er det kanskje ikke til å undres over at vi egen mimikk i det godes tjeneste kan neppe leringene. Pussig nok er det først og fremst ikke får øye på nye arbeidsmetoder i rutine- kalles manipulering. hva de skal si mange ledere er opptatt av når tåken. For vanens makt gir uten tvil færre Ansiktsmusklene våre videreformidler de skal forberede seg til en coachingsamtale. handlingsalternativer. Vi trenger et lite «spark følelser i ekspressfart, både de bevisste og de Selve formidlingen, les den nonverbale delen bak» av og til for å få løftet blikket og utvide ubevisste. Det betyr at selv en velmenende av framføringen, forutsetter de glir av seg fokusområdet. Erfaring og forskning bekref- leder kan komme i skade for å sende negative selv. Men på samme måten som det er enorm ter at coaching bidrar til at medarbeidere blir signaler en hektisk arbeidsdag, hvis han eller forskjell på å høre og å lytte med forståelse, mer tilfredse med egen arbeidssituasjon, hun ikke har renset hodet for irritasjonsmo- er det et himmelvidt gap mellom ordgyting føler større eierskap, tar lettere ansvar for menter og annet grums som kan ligge og (selv om den er aldri så velforberedt) og det å egne handlinger og væremåte, forstår bedre gnage under overflaten. snakke med et kroppsspråk som signaliserer hvordan utfordringer skal takles og arbeider forstår alle musklene og mulighetene ansik- mer produktivt sammen med kolleger. tet byr på, dess mer avtar sannsynligheten for Men, – coaching må gjennomføres med Dess bedre ledere å skape forvirring og misforståelser. innsikt og empati. HVORDAN VET LEDERE HVA ANSIKTET UTSTRÅLER? troverdighet og tilstedeværelse. Coaching er Noen ledere har et utrolig uttrykksfullt ikke et «quick fix»-verktøy. Tvert i mot, da ansikt, de lekker som siler, alle følelsene står Hvordan bør ledere gå fram for å lære mer om gjelder det å mobilisere oppmerksomheten skrevet med fete typer på kryss og tvers i sine ansiktsuttrykk slik at de reflekterer rett om mye mer enn ord og bilder. ansiktet. Det er ikke nødvendigvis av det emosjon til rett tid og sted, og samtidig bli Forskning viser nemlig at medarbeidere gode, det blir så veldig mange følelser, så mer oppmerksomme på hva medarbeidere tillegger lederes kroppsspråk større vekt enn medarbeidere blir regelrett vippet av pinnen faktisk ser? Det finnes enkle og gode hjelpe- det verbale budskapet når de bedømmer og mister fokus. Den motsatte varianten er midler. lederes troverdighet, og det er spesielt leder- ledere som går rundt og tror at ansiktene Når jeg holder kroppsspråkskurs og tre- nes ansiktsuttrykk som er utslagsgivende for deres reflekterer både sinnsstemning og ner deltakere i å øke bevisstheten på egne medarbeidernes vurdering. Ledere som for emosjoner, mens mimikken i virkeligheten er ansiktsmuskler, bruker jeg videokamera. Det eksempel signaliserer positive følelser, blir evaluert som bedre ledere uansett om de gir positive eller negative tilbakemeldinger. HVORDAN VET LEDERE HVA ANSIKTET UTSTRÅLER? De merker det på medarbeideres reaksjoner og respons naturligvis, det vil si hvis de forstår deres signaler, om signalene ikke er for Du kan ikke løse problemer med de samme tankene som skapte dem. Albert Einstein tvetydige, fordi medarbeiderne ikke ønsker å røpe sine innerste oppfatninger av frykt for så intetsigende at medarbeidere må ha rønt- samme kan en leder gjøre og alliere seg med konsekvensene. Men hvordan sikrer ledere genøyne for å oppdage noe som helst. Andre en samarbeidspartner. Et fotoapparat gjør positiv og deltakende mimikk? kan være totalt uvitende om hva de reflekterer også god nytte. Det handler om å hente opp Vil ledere forstå hvilke signaler ansiktet når de prater, og at de signaliserer noe helt sterke opplevelser som lederen vet vekker sender, må de lære seg å stole på tilbakemel- annet enn det de formidler verbalt i coaching - følelser, med andre ord å jobbe bevisst gjen - dinger fra sine egne ansiktsmuskler, for de samtalen. De er ikke klar over at deres vedva- nom følelsene. Etter hvert som lederens ut- forteller ikke bare når ansiktet manifesterer rende misnøye, for eksempel, preger ansiktet trykk avbildes eller filmes, sammenlignes de LEDERNYTT 2010 : 39 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 03.12.10 00.30 Side 40 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING han eller hun er på egne følelser, og hvor flink og fri lederen er til å hente fram ulike følelser. Nok en variant er speilmetoden. Fordelen med denne er at lederen kan jobbe alene. Det krever derimot at lederen kanskje må kjempe litt med forlegenhet? Det lønner seg å starte med en nøytral mine før man går over til å teste ulike følelsesladede uttrykk. Lykke til! med det vedkommende mener han eller hun ver de samme følelsene som treningsbildene opplevde og følte. Ble følelsene gjengitt tyde- signaliserer, kan lederens ansikt filmes eller lig? Poenget er å bli fortrolig med hvilke mus- fotograferes. Det er ikke sikkert det går helt kler som aktiveres når og ved hvilke følelser. på skinner med alle emosjonene, det kommer En annen mulighet går ut på å iaktta bilder av an på hvor utholdende lederen er, hvor bevisst mennesker som gjenspeiler ulike emosjoner for så å herme etter dem og la speilnevronene gjøre jobben. Som kjent stimulerer våre speilnevroner i hjernen oss til å etterape det sansene våre registrerer - og kjenne sinnsstemningen som reflekteres, fordi ansiktsmuskler utløser følelser straks hjernen registrerer at de er aktive. Når lederen selv opple- SKRIBENT : LIVE BRESSENDORF LINDSETH LIVE BRESSENDORF LINDSETH, er bedriftsrådgiver, forfatter og gründer av Kondor AS. Hun er utdannet samfunnsviter fra Universitetet i Oslo og Trondheim med fagkombinasjonen psykologi, sosiologi og pedagogikk. Hun har mer enn 20 års erfaring i å jobbe med lederutvikling og medarbeiderskap. Hun har skrevet flere bøker om kroppsspråk, og er kjent fra media som en av landets fremste eksperter på kroppsspråk. LEDERNYTT 2010 : 40 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 41 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 42 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING Miljøledelse Miljøledelse handler om å kartlegge og identifisere de mest kritiske miljøpåvirkningene av egen drift, og jobbe systematisk for å redusere belastningen på det ytre miljø. Alle statlige virksomheter er pålagt å ha miljøledelse som en integrert del av virksomhetens styringssystem, jf St.prp.nr 1 (2001-2002). Grønn stat er et forenklet miljøledelsessystem tilpasset statlige virksomheter, og er basert på prinsippene til de internasjonale og offisielle systemene for miljøledelse, ISO14001 og EMAS. Det svenske selskapet Ericsson satser sterkt på videokonferanser – som det norske Oljedirektoratet, men i en helt annen skala. Hvert år flyr Ericssons medarbeidere noe sånt som 14-15000 ganger rundt jorda, så potensialet for innsparinger er betydelig både i penger og i form av miljøbelastning. Ericsson har regnet ut at hver videokonferanseutrustning, verdt 300000 svenske kroner, gir en årlig innsparing på tre millioner kroner, altså en innsparing på ti ganger investeringskostnaden per utrustning. Med tanke på at de årlig flyr 14-15000 ganger rundt jorda følger det altså en betydelig potensiell miljøgevinst med på kjøpet. ENØK-TILTAK Statens Forurensningstilsyn (SFT) holder til i sameiet Strømsveien 96. Eksterne konsulenter vurderte energibruken i bygget som relativt beskjeden og anså ikke potensialet for DET SKAL ÅRLIG rapporteres til Kunnskaps- relsene kan nå opp i 12 millioner i året. NLH energisparing til å være særlig stort. Likevel departementet om fremdriften i miljøarbeidet har nå satt som mål at de skal miljøsertifisere ble det investert i enøk-tiltak med en beregnet etter fire indikatorer. Disse er: innkjøp, avfall, seg etter den internasjonale ISO 14001-stan- inntjening i løpet av tre år. Målinger viser at transport og energi som satsingsområder. darden. energibruken er redusert etter enøk-tiltakene En rekke gode eksempler på miljøvennlig drift VIDEOKONFERANSER og ligger nå under normtallet. kan gi både miljøgevinst og økonomisk inn- Oljedirektoratet har satset bevisst på å la sparing for den enkelte virksomhet. videokonferanser erstatte reising. Fra 1998 til REDUSERT PAPIRFORBRUK 2000 økte tallet på videokonferanser til det Staten er en storforbruker av papir. SFT har RASJONALISERTE FAKTURARUTINENE femdobbelte, fra 68 i 1998 til 343 i 2000, og i grovt anslått at papirforbruket vil kunne redu- Norges Landbrukshøgskole reduserte såvel 2001 med ytterligere 20 prosent. Det er natur- seres med 10-20 prosent med enkle midler. papirbruk som arbeidsinnsats ved å rasjonali- ligvis vanskelig å vite sikkert i hvilken grad Dette vil utgjøre mellom 120-240 millioner sere fakturarutinene sine. Enda mer er spart slike konferanser faktisk erstatter ordinære ark, dvs. mellom 600-1 200 tonn papir. I tillegg ved redusert forbruk av energi og vann. NLH møter med fysisk reising. Dersom hver video- til miljøgevinsten vil den økonomiske bespa- anslår innsparingene gjennom Grønn Stat- konferanse erstattet 1,5 tjenestereiser inne- relsen ved dette ligge på mellom 6 og 11 mil- prosjektet til 2-3 millioner kroner årlig de to bærer det at direktoratet sparte over 2,4 mil- lioner kroner. første årene, og ser muligheter til at bespa- lioner kroner i 2000. 42 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 43 MILJØFYRTÅRN Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Stiftelsens målgrupper er private og offentlige virksomheter, særlig små og mellomstore bedrifter. Bedrifter og virksomheter som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat. Ordningen støttes og anbefales av MILJØVERNDEPARTEMENTET Miljøfyrtårn er en sertifiseringsordning til bruk på virksomhetsnivå. Som et prinsipp skal hele virksomheter sertifiseres. Dersom ikke hele virksomheten er sertifisert, skal det spesifiseres hva som er sertifisert, og hva som er unntatt sertifisering. Sertifisør er ansvarlig for at dette fremkommer på sertifikatet. ÅPENT FOR ALLE Miljøfyrtårn er i prinsippet åpent for alle virksomheter, private og offentlige. De finnes ingen restriksjoner mot å sertifisere virksomheter ut fra type eller størrelse. Imidlertid vil Stiftelsen Miljøfyrtårn normalt ikke godta bedrifter som ikke har ansatte. Miljøfyrtårns bransjekrav er først og fremst utviklet med tanke på små og mellomstore bedrifter (SMB) i det private næringsliv (opp til ca. 100 ansatte) og på offentlige virksomheter. Men Miljøfyrtårn er også egnet til bruk i større bedrifter med enklere miljøutfordringer. Store virksomheter med komplekse miljøutfordringer anbefales ISO 14001 sertifisering og/eller EMAS registrering. I enkelte bransjer er også Svanen et alternativ. LØNNER SEG Som eksemplene overfor viser, så lønner miljøhensyn seg. I en paneldebatt etter et innlegg jeg hadde om miljøledelse ble det spurt om motivasjonen for å sertifisere seg var at kunden krevde det, at de selv så en økonomisk gevinst av det eller ren og skjær idealisme. For de selskaper vi hjelper til å bli Miljøfyrtårn, ser vi at det er en god blanding av alle tre. Ofte initierer en offentlig kunde at Miljøfyrtårnsertifisering vil være positivt, så ser en at en kan redusere kostnader med det, og sist men ikke minst så skader det ikke å bli mer miljøbevisst i virksomhetene heller. Det at kostnaden for å bli sertifisert ofte kun er i størrelsesorden 20-40.000 og at man får høytidelig overrekkelse av sertifikatet fra ordfører, med tilhørende medieoppmerksomhet, gjør at de fleste ikke avskrekkes av kostnaden med dette i alle fall. At man så ofte har et godt stykke arbeid å gjøre med å tenke på ytre miljø i ett og alt – se det er ofte en større utfordring! SKRIBENT : PÅL LILLEBØ PÅL LILLEBØ er siviløkonom fra norges handelshøyskole. Han har også masterfag i HMS-ledelse fra Universitetet i Stavanger. Han driver selskapet Utvikling.org hvor han sammen med gode kolleger tilbyr lederutvikling, opplæring i HMS og salg/service/kundebehandling i Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo. www.utvikling.org LEDERNYTT 2010 : 43 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 44 Hege Svendsen har merket stor pågang fra nye kunder siden hun vant prisen «Årets Damebedrift 2010». 44 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 45 GRÜNDER TORSDAG 21. OKTOBER gikk kåringen av «Årets Og for Hege Svendsen og Allsidige Nord AS har Damebedrift» av staben under Oslo Innovation prisen alt gitt en betydelig markedseffekt. Week i Oslo Rådhus. Og blant de tre nominerte – Vi har fått mange henvendelser fra nye var Allsidiglede Nord AS og da daglig leder Hege kunder den siste tiden og nå kommer kundene til Svendsen fikk høre om nominasjonen, fikk hun oss. Vi slipper å dra så mye ut for å markedsføre nærmest hakaslepp. oss. Og så har mange nye gründerbedrifter tatt – Det var jo en kjempeoppmuntring å bli kontakt for å få råd og hjelp, og det synes vi er nominert og jeg tenkte straks tilbake på all job- flott. For hvis vi kan hjelpe andre gründere, er bingen vi har gjort siden oppstarten og klart det det bare hyggelig, sier Svendsen. var gøy. Men vi trodde aldri vi skulle vinne fordi de to andre nominerte var to svært sterke kandi- TEKST: KAARE SKEVIK JR. dater. Da vi fikk vite at vi hadde vunnet fikk vi FOTO : I N GA R N Æ SS , W W W. S T U D I O F 2 . N O sjokk!.Vi var ute og holdt foredrag og hadde ikke forberedt oss i det hele tatt. Vi hadde ikke skrevet noen takketale og ble rimelige nervøse da vi så alle menneskene som var til stede på prisutdelingen. Men det gikk heldigvis bra, forteller Hege Svendsen som har gjort suksess med sine smarte og miljøvennlige handlenett. STARTET I 2007 – Jeg oppdaget handlenett i miljøvennlig materiale på en reise til Australia i 2005. I 2007 etablerte jeg Allsidig Nord sammen med Marianne Julset. Etter gjennombrudd hos Mester Grønn og Coop i 2008, har vi nylig inngått en stor avtale med Vinmonopolet og er nå en av Norges største Ble kåret til «Årets Damebedrift 2010» – og fikk sjokk da hun vant! g Allsidige Nord AS med gründer og daglig leder Hege Svendsen Da a d ble nominert til «Årets Damebedrift», fikk hun hakaslepp. leverandører av handlenett. Bedriften holder til på Dal i Akershus og vi har tre ansatte sier en svært fornøyd Hege Svendsen. Og slik begrunnet juryen avgjørelsen. «Årets vinner er gründer og daglig leder i selskapet som ble etablert for tre år siden. Hun har funnet en nisje for et innovativt produkt som også tar vare på miljøet. Hun har vært synlig i media og er en god rollemodell for andre kvinnelige gründere. Selskapet har allerede tatt viktige markedsandeler hos store varekjeder i Norge og omsatte for 7 millioner i sitt andre driftsår. Produktet er svanemerket og det første av sitt slag i Norden». «Årets Damebedrift» ble første gang kåret i 2009. Utvelgelsen skjer blant de 1000 medlemmene på Damebedrift.no. Prisen er en sjekk på kr 25.000 og et diplom fra Nordea. Juryen består av lederne for de fire kvinnenettverkene i Akershus (Romerike, Follo, Bærum og Asker) samt representant fra Nordea. SØKEKRITERIENE FOR ÅRETS DAMEBEDRIFT 2010: • Bedriften er startet av en kvinne i 2008 eller før • Bedriften eies minst 50 prosent av en kvinne • Omsetning i 2009 (selvangivelse) minimum 2 millioner kroner • To ansatte eller mer LEDERNYTT 2010 : 45 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 46 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 47 Annonse – ikke fått LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 48 GRÜNDERPROFILEN I dag er det 3. generasjon Ruhs, Erik Ruhs Jr (t.h), som er i ferd med å ta over og drive videre. Men fortsatt har Erik Ruhs, en finger med i spillet. Mann for sin parykk Håret er viktig! Alle er vi opptatt av håret vårt. Håret følger trender, som klær og interiør. Hår må stelles, klippes, farges, stripes, og ikke minst erstattes med tupé eller parykk, om nødvendig. Dette visste Ludwig Ruhs da han kom til Norge i 1925 og etter hvert startet sin første frisørsalong. Dette ble starten på Salong Ruhs, som i dag er Norges største firma innen hårerstatning og omsetter for 25 millioner kroner. I DAG ER DET 3. GENERASJON RUHS, Erik STARTEN PÅ SALONG RUHS timelærer i frisørfaget på Oslo Fag- og Ruhs Jr, som er i ferd med å ta over og drive – Min far var både visjonær og ambisiøs da Forskoler, datidens yrkesskole. Her falt han videre. Men fortsatt har Erik Ruhs (71), sønn av han etablerte seg i Oslo. Men da han kom til for en ti år yngre dame, Borghild, som ble min Ludwig, en finger med i spillet. Norge fra Tyskland var det i utgangspunktet mor, og han ble selvfølgelig i Norge. Borghild – Ja, jeg prøvde meg som pensjonist noen kun for å demonstrere det første elektriske og Ludwig ble også kompanjonger, og på 30- måneder, men det passet meg ikke særlig permanentapparatet i verden. Krøller var tallet startet de det som ble Oslos største fri- godt, så jeg styrer og steller litt med firmaet populært for damer på den tiden, og han vakte sørsalong, i Astoria Hotell i Akersgata. Med fortsatt. Men det er min dyktige sønn som oppmerksomhet da han presenterte appara- min fars tyske grundighet, systemer og sans drifter selskapet til daglig, sier Erik Ruhs. Vi tet i de større byene i Norge. Men da han ble for orden, og ikke minst ambisjoner og visjo- sitter i deres nyåpnede salong i Erling tilbudt stillingen som bestyrer for frisørsa- nære og innovative tanker, ble salongen en Skjalgssonsgate i Oslo, hvor mye dreier seg longen på Grand Hotell i Oslo, som var den stor suksess. Men krigen satte en stopper for om hårerstatning for menn, og hvor de holder ledende salongen i Norge på den tiden, takket dette da tyskerne etablerte et av sine hoved- kurs og konferanser i flotte kjellerlokaler. han ja. Ved siden av bestyrerjobben ble han kvarter i hotellet. Og far, som jo også var tysk, 48 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 49 fikk problemer. Etter noen år i Argentina, kom virksomheten. Jeg så at det var et potensial han tilbake til Norge i 1947 og startet på nytt i der. Så i 1964 var jeg tilbake i Tyskland på stu- Thomas Heftyesgate i Oslo. Denne gang en dietur, og sikret oss agenturet på Brehmer damefrisørsalong, og i de selvsamme loka- Top, blant annet en ny og moderne herretupé. lene som vi har i dag. Dette ble starten på det Brehmer var ledende på markedet i Tyskland som i dag er Ruhs AS. Min far var den eneste og hadde en svært avansert og moderne frem- i Norge med svennebrev som damefrisør, her- stilling av tupéer og parykker. Så jeg reiste refrisør og også parykkmaker, og jeg har alle rundt i Norge og introduserte, demonstrerte og hans svennebrev i mitt lille museum, Det kurset laugene i disse nye hårerstatningene. Og Norske Barber-, Frisør- og Parykkmuseum, med fulle lister over alt, og mye fokus på meg, hvor jeg har samlet flere hundre gamle frisør- ble jeg en slags kjendis på 60- og 70-tallet. gjenstander, også permanentapparatet som Datidens svar på Jan Thomas, ler Erik Ruhs. min far demonstrerte i den første tiden han var i Norge, forteller Erik Ruhs. BEGYNNELSEN PÅ FRANCHISING – Og som kjendis tiltrakk salongen vår masse- LÆRTE FAGET vis av finere fruer fra vestkanten! Parykk- og – Vi var tre brødre, med meg i midten. Min tupédelen av bedriften tok mer og mer tid. Til storebror valgte å utdanne seg til veiingeniør nå hadde parykker vært en bigeskjeft til fri- og min lillebror til bilmekaniker. Selv valgte sørsalongen. Men med flere og flere bestil- jeg å gå i min fars fotspor og gikk fire år i lære linger, forsendelser til Tyskland, henting hos i damefrisørfaget på 50-tallet. Etter 18 måne- tollvesenet, med timevis av venting, og faktu- der i militæret, hvor av åtte måneder som rering, begynte vi så smått å trappe ned fri- hygieneoffiser i Gaza, jobbet jeg ett år i sørdelen. Først med én dag i uken, så med to, salongen til mor og far. Men iløpet av de to tre og fire dager. Flere og flere frisørsalonger årene som var gått siden jeg gikk i lære, rundt omkring i Norge bestilte Brehmer tupé- hadde det dukket opp nye, moderne motefri- er fra oss, og i 1972 startet vi like godt Breh- jeg og den danske damen som jobbet med syrer, blant annet en som ble kalt Faradiba- merTop Center hvor vi drev med opplæring og parykkene, mens det var 7-8 frisører oppe i frisyren. Jeg var ikke skolert på disse, og oppfølging av frisører som ønsket å tilby salongen. Vi tok konsekvensene av dette i skjønte at jeg måtte lære mer om moter og denne tjenesten til sine kunder. Vi dannet 1975 og la ned damefrisørvirksomheten og trender hvis jeg skulle lykkes i faget. Så jeg etter hvert en kjede av salonger tuftet på konsentrerte oss fra da av fullt og helt om reiste til Hamburg. Far hadde selvfølgelig Brehmer. Og dette ble faktisk en sped begyn- hårerstatning, forteller Erik. ContactSkin: – Utviklingen innen hårerstaning har vært rivende. I dag bruker vi produktet ContactSkin som består av 0,03 mm hårhud som limes på hodebunnen med ekte hår. Dette sitter like godt som ekte hår og tåler alt det vanlig hår tåler, forteller Erik Jr. (Foto: Ruhs). kontakter i Tyskland, så jeg fikk lære av han som var blitt tysk mester i frisering i 1960. De var langt foran oss både på hårmoter og håndverket i Tyskland, så jeg lærte enormt mye på det året jeg var i Dortmund. Jeg fikk en god forståelse av hva frisørfaget var for noe, hvilke dimensjoner dette har, og ikke Jeg reiste rundt i Norge og introduserte, demonstrerte og kurset laugene i de nye hårerstatningene. Og med fulle lister over alt, og mye fokus på meg, ble jeg en slags kjendis på 60- og 70-tallet. Datidens svar på Jan Thomas... minst hvilket utviklingspotensial det var innen denne bransjen, spesielt i Norge. I Tyskland var nelse på det vi i dag kaller franchising. Fra TYPISK FAMILIEBEDRIFT dessuten noe av parykkmakerfaget inkorporert 1972 til 1982 drev kjeden med felles markeds- – Vi etablerte Salong Ruhs som et aksjesel- i utdannelsen, og de var kommet lenger enn føring og profilering både i annonser og uke- skap i 1964, og fordelte aksjene med en tredel hjemme i Norge på dette feltet også, så da jeg blader, og hadde årlige seminarer på Geilo hver til mor, far og meg. Året etter giftet jeg kom tilbake til Oslo etter oppholdet i Tyskland, Hotell. Her satte vi opp retningslinjer, ble meg med Ellen, og 1967 fikk vi Erik Jr, som i kunne jeg mer enn de fleste andre frisører om enige om å etablere egne kabinetter i salong- dag er daglig leder av Ruhs AS. Da mor døde i hårerstatning. ene så kundene kunne sitte usjenert, presen- 1980 kjøpte jeg hennes aksjepost, og fire år terte nyheter og fikk opplæring og videreopp- senere, da far døde, arvet jeg også hans KJENDISFRISØR læring av de beste tupéspesialistene i Europa andel. Ellen kom inn i selskapet etter at Erik – Far hadde jo svennebrev i parykkmakerfa- og Canada. ble født, så i dag er det hun, Erik Jr, hans kone Gerd og jeg som driver Ruhs AS, som en get, og hadde innredet et lite parykkmakerkabinett og verksted i kjelleren i Thomas Heft- SATSET PÅ HÅRERSTATNING yesgate, og ansatt en dansk dame som delvis – I 1974 var frisørsalongen fortsatt i første var utdannet i parykkmakerfaget. Vel hjemme etasje og parykkverkstedet i kjelleren, men 90 NORGES LEDENDE igjen jobbet jeg som damefrisør i salongen. prosent av omsetningen kom fra parykk og – I dag er vi Norges ledende i bransjen. Men jeg ønsket å ta inn mer av parykkmaker- tupébestillinger. Og det var fortsatt bare far og Riktignok har vi etter hvert gått mer over fra å typisk familiebedrift. Og det går riktig så fint! LEDERNYTT 2010 : 49 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 50 GRÜNDERPROFILEN FØR Daglig leder ble hårfin KORT HÅR, LANGT HÅR, KRØLLER? Her ser vi frisøren hos Ruhs i full sving med å prøve parykker på en håpefull Imran Jamil, daglig leder i LederNytt – og forskjellen er slående. – Jeg stortrives med hår, det er morsomt å se forskjellen, sier Imran (39). Han begynte å miste håret for 15 år siden og bestemte seg for å barbere bort det lille som var igjen. – Jeg kunne faktisk tenke meg å bruke parykk av og til. For oss som kun har en halv- eller helmåne å skilte med føles det som å bli en ny person. Jeg kjente hvordan gleden spredte seg i meg da jeg så meg selv med hår igjen. Denne følelsen er det bare vi uten hår som kan forstå, så nå vil jeg vurdere å investere i noen ulike parykker for ulike anledninger, smiler en hårfin daglig leder. – Forandring fryder som kjent! ETTER være en liten håndverksbedrift til en handels- faktisk ikke mulig for et vanlig øye å se at man Damemarkedet er stabilt og godt, mens mar- bedrift. I dag handler det langt mer om ferdi- har hårerstatning, og den sitter uansett hvil- kedet for mannen har et stort potensial og er ge varer, og engrosdelen er vår absolutt stør- ken aktivitet man bedriver. Men det er kre- i frammarsj, ifølge Erik. ste inntektskilde. Men hadde noen fortalt meg vende å holde seg oppdatert om teknikk og for 30 år siden at vi skulle gå fra en omsetning ligge i forkant av trendene. – Per i dag har vi fire forretningsområder vi konsentrerer oss om – hår for menn, som vi på 100 000 til 25 millioner, og med ti heltid- Men du verden for en reise det har vært! er i ferd med å bygge opp på nytt, hår for sansatte, så hadde jeg trodd de var gærne! Jeg har fått oppleve det meste gjennom disse kvinner, hairextension og utstyr og materiell Men sånn er det faktisk. Vi utvikler oss jevnt årene. Jeg har reist, deltatt på Europa- og til plastikk og rekonstruktiv kirurgi. I tillegg og trutt. Markedet øker, produktene blir bedre Verdensmesterskap i frisering, vært dommer hjelper vi mennesker som er rammet av ulyk- og vi har jevnlig et overskudd på 12-15 pro- og innehatt en rekke tillitsverv. Så det har ikke ker som kreft eller andre sykdommer som sent. I dag har jeg solgt 60 prosent av aksjene skortet på opplevelser, smiler Erik Ruhs Sr. gjør at de har mistet håret. Alle er vi forfengelige, og vi bidrar til at en trist hverdag blir litt til junior, og han driver godt. FIRE FORRETNINGSOMRÅDER mindre trist. Spesielt kvinner synes det er tungt HARDT ARBEID Erik Ruhs Jr (43) entrer lokalet, lett bustet i å miste håret i forbindelse med en kreftbehand- – Men det har ikke kommet rekende av seg håret, men uten viker! ling. Og kan vi bøte på dette, så gjør vi det gjer- selv. Det har vært hardt arbeid i alle år. Hardt – Jeg blir gjerne en slags prøvekanin for arbeid, god timing, gode produkter, fokus og noen av produktene rettet mot menn, og stort ne. Vi har med andre ord flere ben å stå på, men alt handler om velvære og skjønnhet. dedikasjon. Denne bransjen har hatt en rivende utvikling. Og her har det ikke bare vært snakk om å følge med, men heller ligge i front av utviklingen. Derfor har man på sett og vis aldri fri. Det skjer noe hele tiden – nye Mannen har alltid vært opptatt av om hårerstatningen er synlig og om den sitter godt fast. Med ContactSkin ser det naturlig ut og ingen kan se at det ikke er ditt eget hår, og den faller ikke av! moter, nye modeller, nye stoffer, nye farger og nye teknikker. Og etter hvert som teknikken sett har jeg mitt eget hår. Men jeg har fylt ut SATSER PÅ MANNEN blir bedre og bedre jo større blir etterspørse- vikene en smule, og som du ser er det umulig – Og nå har vi åpnet en ny salong rundt hjør- len. Det har til en hver tid vært viktig at tupé- å se, ler han. – Også far har fylt ut en måne på net fra vår opprinnelige, noe som har vært en er ikke synes, at de ikke løsner og er i riktig toppen. Vi er jo nærmest programforpliktet til stor, men kalkulert investering for oss. Men farge. Vi kjenner jo alle vitsetegningene hvor å ha hår når vi driver en salong hvor det hand- jeg har alltid 3-års planer på slike ting – det tupéer blåser av eller flyter i vannskorpen når ler om hårerstatning! Og det er i stor grad første året handler om å få alt på plass, det man bader. Slik er det ikke i dag. Nå er det mannen det satses på i denne bransjen nå. andre om å komme i gang, presentere og 50 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.07 Side 51 markedsføre prosjektet, og i det tredje året landet. Hver dag sender vi ut 30-50 bedrifts- svært god oppfølging av kunden. Det handler skal inntektene komme. pakker med hårerstatningsprodukter til frisø- om god service på alle områder. Den beste I den nye salongen skal vi ha fokus på rer over hele landet. Rask levering er viktig i måten for å sikre god service er å sørge for at mannen, i tillegg til hairextension for kvinner, dagens samfunn, da alle skulle hatt det de alle våre ansatte og våre forhandlere har den og da regner vi med å tjene inn investeringen bestiller «i går». Vi har derfor over tid bygget beste kompetanse når det gjelder de tjenester på sikt. Markedet vokser i takt med at pro- opp ett stort lager så kunden kan få det de og produkter vi tilbyr. – Derfor er det så viktig duktene nå er blitt så gode at selv mannen tar ønsker raskt. Videre er det ekstremt viktig for med pålitelige leverandører som har de beste sjansen. Tradisjonelt har kvinner vært villig- oss at frisørene vet hva de driver med og gjør produktene, samt god oppfølging, og god opp- ere enn menn til å prøve nye forskjønnende en perfekt jobb. Ruhs AS er et svært innovativt læring til ansatte og frisører. De beste pro- produkter. Mannen har alltid vært opptatt av selskap, og skal vi ligge i forkant og fortsatt duktene kombinert med den beste servicen er vår suksess oppskrift, kanskje derfor vi har Det har til en hver tid vært viktig at tupéer ikke synes, at de ikke løsner og er i riktig farge. Vi kjenner jo alle vitsetegningene hvor tupéer blåser av eller flyter i vannskorpen når man bader. holdt på i over 60 år, smiler Erik Jr. W W W. R U H S . N O T E K S T : T E RJ E M Y K L E B O S T FOTO : I N GA R N Æ SS , om hårerstatningen er synlig og om den sitter være det ledende selskapet i bransjen så må godt fast. Med ContactSkin ser det naturlig ut vi både levere de beste produktene som er å og ingen kan se at det ikke er ditt eget hår, og oppdrive og sørge for at alle som håndterer den faller ikke av! disse produktene gjør det til perfeksjon. W W W. S T U D I O F 2 . N O Derfor benytter vi de aller beste leverandøSITTER GODT rene i markedet, mange har vi jobbet med i 20 – Spør en hver mann på gaten, så vil du få år og mer, og stadig er de hos oss og kurser bekreftet at ingen ønsker å være skallet. Men våre 11 ansatte i nye produkter og teknikker. per i dag er det ikke mulig å få tilbake sitt gamle hår. Det nærmeste du kommer er GOD SERVICE gjennom vårt produkt ContactSkin, som be - – Det er selvfølgelig menneskelig å feile. står av en 0,03 mm hårhud som limes på Reklamasjoner er en utfordring, men dess- hodebunnen med ekte hår. Dette sitter så godt verre ikke mulig å unngå. Misfornøyde kunder at du dusjer og vasker ditt nye hår med sjam- er svært dårlige ambassadører. Derfor har vi po og balsam akkurat som før, du kan svøm- utviklet gode rutiner på reklamasjon, med Familiebedrift: – I dag er det Ellen, min kone, Erik Jr og hans kone Gerd og jeg som driver Ruhs, forteller Erik Ruhs. me, hoppe i fallskjerm, sitte i badstue, kort fortalt leve som normalt, uten å ta ekstra hensyn til din nå fyldige manke! Etter 6-8 uker må du skifte det ut, en kort tur innom salongen og du har nytt hår igjen. Dette blir nærmest som et abonnement, og selv kona vil ikke se at du har hårerstatning, sier Erik Jr. IKKE VENTE FOR LENGE – Det viktige er at menn ikke venter for lenge med å komme i gang med hårerstatning. Jeg kan godt forstå at menn som har hatt måne eller vært skallet i 20 år kvier seg for å plutselig lime på en hårerstatning. Derfor må man begynne med å fylle ut viker eller begynnende måne slik at det ikke kommer som et sjokk for omgivelsene. Da får man en gradvis og naturlig erstatning etter hvert som håret faller av. INNOVATIVT SELSKAP – I den nye salongen har vi i tillegg bygget ett eget kompetansesenter i underetasjen hvor vi kjører kurs for frisører fra hele Norge, i tillegg til at vi har intern kurs for våre ansatte. Vårt største marked er frisører rundt omkring i LEDERNYTT 2010 : 51 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.25 Side 52 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING Ikke la medarbeiderne sjefe over deg! Det er lett å bli en sjef som alltid stiller opp. Stopp! Slik tar du tilbake makten i seks situasjoner. 1. UFERDIG SAK 3. DU BLIR BUDET ha. Men det kommer ingenting fra Einar, tiden Du har nettopp ryddet bordet og ser for en Christian kommer løpende inn til deg, and- går. Du begynner å bli virkelig bekymret for at gangs skyld frem til en helg med familien. Da pusten. Han er opprørt. – Nå må det bli en materialet ikke vil bli ferdig i tide. – Kan vi kommer Anders inn til deg. Han arbeider med endring, sier han. Kollegaen han deler kontor sette oss og diskutere detaljene? appellerer en rapport som snart skal være ferdig. Han med kan ikke holde orden på tingene sine. Og Einar til deg. ønsker et møte med deg på mandag for å få det irriterer Christian som er ordensmann på Slik slipper du å bli sjefet med: dine synspunkter på noen viktige punkter. – sin hals. Han insisterer nå på at du skal ta en Einar har trolig for lav kompetanse til å utar- Du kan vel lese mitt utkast så lenge, sier prat med kollegaen slik at han skjerper seg. beide materialet. Anders og overrekker deg en utskrift på 85 Christian beger er mer enn fullt! Si til Einar: sider og ønsker deg god helg. Slik slipper du å bli sjefet med: – Jeg synes du skal bruke Øyvind som en Slik slipper du å bli sjefet med: Hvis Christian og hans kollega har ulike syns- samtalepartner når du arbeider med materia- Anders har høy kompetanse og bør klare å punkter på orden, er det deres ansvar å finne let. Han er erfaren og dyktig, vi kan snakke skrive rapporten selv. et akseptabelt nivå som begge kan leve med. med ham med en gang. Hvis du er den eneste Si til Anders: Si til Christian: som har den nødvendige kompetanse for job- – Jeg foreslår at du tar ut de punktene du er – Jeg synes du skal fortelle romkameraten din ben, får du være den som coacher Einar. usikker på, så møtes vi klokken 10.00 på man- hvor viktig orden er for din arbeidsro. Foreslå dag og ser på det sammen. at dere blir enige om noen ordensregler slik at 6. KOMPLISERT MØTE Ansvaret ligger fortsatt der det hører hjemme, begge kan trives i deres felles kontor. Din medarbeider Fride klager over ryggsmer- hos Anders. Det blir et mer effektivt møte og Det er Christian som blir forstyrret. Konflikter ter. Hun går til bedriftshelsetjenesten som du lar ham ikke i stikken. skal løses av dem som rammes, ikke av deg. foreslår at en ergoterapeut går gjennom avdelingens arbeidsmiljø. Men alle må være 2. DÅRLIG TID 4. VENTER PÅ BESKJED på plass når ergoterapeuten kommer. – Du På vei til et møte møter du gruppeleder Siv. Hanne er svært erfaren, men er blitt overflø- kan vel gjøre avtalen med ergoterapeuten. Du Hun sier at påmeldingsfristen til utdannelsen dig. Nå er hun omplassert til din avdeling. Du er den som oftest er borte i møter. Arbeids- som hun snakket med deg om for litt siden vil at Hanne skal bygge opp en ny servicefunk- miljøet er ditt ansvar, sier Fride til deg. snart går ut. – Hvordan er det, kan jeg melde sjon. Men alt går så fort, og det finnes ingen Slik slipper du å bli sjefet med: meg på? spør hun. Mange av dine ansatte fullstendig arbeidsbeskrivelse for den nye tje- Fortell Fride at du setter pris på hennes initi- trenger videreutdanning, men ressursene er nesten når hun begynner. ativ for et bedre arbeidsmiljø. begrenset og du har ikke fordelingen klar Hanne kan hjelpe til der det trengs så lenge. Si til Fride: ennå. Kan du komme tilbake til Siv med en Men hver gang du møter Hanne spør hun når – Jeg vil at du skal gi forslag på et par alter- beskjed? arbeidsbeskrivelsen er klar. native tidspunkter, og deretter finne ut når Slik slipper du å bli sjefet med: Slik slipper du å bli sjefet med: alle kan være tilstede. Avklar med meg slik at Siv er motivert og du kan øke hennes engasje- Hanne er svært kompetent. du kan bestille ergoterapeuten. ment ytterligere. Si til Hanne: Du har på en elegant måte fått Fride til å ta Si til Siv: – Jeg ønsker at du lager et utkast til arbeids- ansvar for en oppgave hun er ivrig på å få – Jeg skjønner at du virkelig ønsker å delta på beskrivelse. Siden kan vi gå gjennom det gjennomført. dette kurset. Du kan vel finne ut hva det vil sammen. På denne måten gir du Hanne koste, beskrive hva kurset vil bety for ditt ansvar, mens du i tillegg får en forståelse av arbeid, og begrunne hvorfor nettopp du bør få hennes forventninger til tjenesten. delta. Ved selv å utarbeide et beslutnings- Kilde: «En-minutschefen & problemsmitarna» grunnlag avlaster Siv deg. Du får også mer tid 5. UTEBLITT RESULTAT til å vurdere hvordan du skal fordele utdan- Du har gitt din medarbeider Einar fullt ansvar ningsressursene. for utformingen av informasjonsmateriell. Du har i grove trekk beskrevet hva det er du vil 52 : LEDERNYTT 2010 S K R I B E N T : I N G R I D A S K E B E R GA , C H E F. S E av Ken Blanchard m/flere, Svenska Förlaget. LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.25 Side 53 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.25 Side 54 KARRIEREPROFILEN : ØYSTEIN OLSEN Kanskje Norges mektigste I 12 år har vi fulgt spent med når Svein Gjedrem en gang i måneden har annonsert at lånerenten enten skal opp, ligge stabil eller senkes. Nå er det duket for en ny mann i sjefsstolen for Norges Bank, Øystein Olsen. Med hånd om Norges pengebinge og Oljefondet, hevder mange at Sentralbanksjefen er Norges mektigste mann. – VEL, DET ER VEL Å TA LITT HARDT I. Det er var en internasjonal kapasitet, og min forele- interessant og spennende arbeid. Dette gjorde nok en håndfull stillinger som er viktigere enn ser på universitetet. Han tok doktorgrad på jeg fram til 1994 da jeg omsider sluttet i SSB for denne i kongeriket. Men jeg erkjenner at dette dette analyseverktøyet og hadde i mine øyne å slutte meg til Finansdepartementet som er en viktig stilling. Sammen med bankens vært en klar kandidat til Nobelprisen i økono- nestleder for Økonomiavdelingen, som for øvrig mange dyktige medarbeidere er jeg uansett mi, hadde han ikke gått bort så altfor tidlig. var ledet av Svein Gjedrem. Sigbjørn Johnsen var Finansminister på den tiden. innstilt på å ta det ansvaret som jobben inne- Min forskningsoppgave var å videreutvikle bærer, og jeg er trygg på at det går bra, sier hans modell til også å dekke kraftsektoren. Men så ble jeg jammen rekruttert tilbake til Øystein Olsen (58). Og med hans solide bak- Den modellen jeg forsket på var den fjerde i Statistisk Sentralbyrå i 1997, nå som Forsk- grunn er det få som tviler på at han er den rekken av MSG. I dag har de vel kommet til ningsdirektør. Altså sjef for den avdelingen jeg rette mannen. nummer seks eller syv, sier Olsen. tidligere hadde jobbet i. Det varte i to år, for i TROFAST MOT STUDIUM OG KARRIERE Øystein Olsen er født i hovedstaden, men flyttet med foreldrene til Bærum allerede ett år gammel, og har stort sett bodd der siden. Derfor også hans entusiasme for Bærums eliteserielag Stabæk. – Man skal støtte opp om sitt lokale fotballag, smiler han. Han har vært trofast også mot sine studier Det er nok en håndfull stillinger som er viktigere enn denne i kongeriket. Men jeg erkjenner at dette er en viktig stilling. Sammen med bankens mange dyktige medarbeidere er jeg uansett innstilt på å ta det ansvaret som jobben innebærer, og jeg er trygg på at det går bra, og sin karriere, og ikke gjort de store sidesprangene fra økonomifaget. Så Norge får en UT OG INN AV SSB 1999 hentet Gjedrem meg over til Finans- mann i stolen som har god greie på det han – Som jeg antydet har jeg ikke vært fast i departementet igjen. Han hadde selv rykket opp skal sysle med. Etter artium i 1971 immatri- Statistisk Sentralbyrå hele tiden siden 1977. som Finansråd, og trengte meg som avdelings- kulerte han seg og tok fatt på økonomistudier Første gang jeg sluttet her, eller rettere sagt leder for Økonomiavdelingen. Hvilket jeg takket ved universitetet på Blindern, og seks år søkte permisjon, var i 1989 da jeg ville prøve ja til, og hvor jeg ble værende i seks år. senere kunne han titulere seg Cand Oecon, meg som konsulent knyttet til det lille konsu- I 2005 avsluttet Svein Longva stillingen eller Sosialøkonom på godt norsk. lentselskapet Econ, som for øvrig var startet som sjef for SSB, for å gå over i stillingen som av fire tidligere ansatte i SSB. Riktignok hadde Riksmeklingsmann. Dermed var det duket for INN I STATISTISK SENTRALBYRÅ jeg vært gjest ved Berkeley universitetet i San meg i hans stilling, og jeg var tilbake på min – Jeg fikk min første jobb i Statistisk Sentral - Francisco i USA i 85-86, hvor jeg jobbet med gamle arbeidsplass igjen. Nå som sjef for hele byrå (SSB), og har vært her siden, hadde jeg energietterspørselen innen husholdningssek- byrået, og her sitter jeg i dag. Men bare noen nær sagt, ler han. Men det stemmer ikke helt, toren, men da som ansatt i SSB. – I Econ job- uker til, smiler Øystein Olsen. For 1. januar til- selv om han til sammen har lang fartstid i SSB. bet jeg i og for seg med mye av de samme trer han stillingen som Sentralbanksjef – – Jeg ble ansatt som ung forsker i byrået i 1977 sakene som i SSB, energi og klima, men på en etter Svein Gjedrem. hvor jeg jobbet med makroøkonomiske model- mindre skala. Innen permisjonen min gikk ut, – Jeg kan vel ikke love at jeg ikke kommer ler, den såkalte MSG-modellen, som står for ble jeg fristet tilbake til SSB for å jobbe med tilbake til SSB igjen, sånn som jeg har holdt på Multi Sectoral Growth. Den første MSG-model- konjunkturanalyser og prognoser for den øko- ut og inn. Men banksjefstillingen er en åre- len var utviklet av professor Leif Johansen, som nomiske utviklingen i Norge. Som var svært målsstilling på seks år, og blir jeg ikke valgt 54 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.25 Side 55 Øystein Olsen (58) overtar snart som ny sentralbanksjef. LEDERNYTT 2010 : 55 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.25 Side 56 KARRIEREPROFILEN : ØYSTEIN OLSEN blir eksponert på en helt annen måte enn i stil- Men jeg skal ikke forskuttere, verken om lingen som sjef for SSB, selv om det også er en økt styringsrente i Norge eller utviklingen i viktig stilling. Allerede nå har jeg fått en føling verdensøkonomien, og heller ikke si for mye om med oppmerksomheten rundt denne jobben hva min strategi og mine planer går ut på før jeg når folk stopper meg på gaten, gratulerer meg har brukt tiden til å sette meg inn i alle sider ved med stillingen og ønsker meg lykke til. Norges Bank. Jeg vet at media, den politiske opinionen og også finansmarkedet kommer til å RYDDER PLASS TIL STABÆK følge hvert skritt jeg og banken tar. – Men stillingen vil nok kreve enda mer av meg, og ikke minst av min tid. Jeg håper like- INKLUDERENDE LEDER vel å få tid til å dyrke mine fritidssysler som – Norges Bank er en stor organisasjon, og de turer i Krokskogen og Nordmarka. Vi er en generelle lederutfordringene blir nok mye av vennegjeng som liker å telte i marka, og har de samme som i SSB. Jeg ønsker alltid å et 20-talls steder plottet inn på kartet hvor vi praktisere en inkluderende lederstil. Jeg er gjerne overnatter ute. Dessuten trives jeg nok en nokså åpen person, og søker å lytte og godt på hytta på Hvaler om sommeren og på bruke kompetansen i de virksomheter jeg Ål i Hallingdal om vinteren. I perioder kan det leder. Og i Norges Bank er det mye kompetan- bli mindre tid til slike sosiale sysler framover. se. Samtidig er beslutningsevne en egenskap Men rusleturene fra Lysaker Brygge, hvor jeg som er nødvendig på dette nivået. Jeg mener for en ny periode så er jeg nær 65 år når min bor, og over til Telenor Arena for å følge jeg besitter evnen til å skjære gjennom når periode er ute. Stabæk på søndagene, skal jeg sørge for å få det trengs, men fører likevel en åpen-dør ryddet plass til. Jeg har fulgt Stabæk og vært lederform, sier Øystein Olsen. – Jeg har fulgt Stabæk og vært på kampene helt siden laget var i 3. divisjon, og kommer til å følge dem videre. Alltid – uansett! sier Øystein Olsen. INTENST OG INSPIRERENDE på kampene helt siden laget var i 3. divisjon, – Det har vært en fantastisk reise så langt. Og og kommer til å følge dem videre. Alltid – uan- VELDREVET BANK jeg har trivdes godt i alle stillingene. Jeg inn- sett! sier Øystein Olsen. – Jeg tar over en Norges Bank som, gjennom Svein Gjedrems ledelse, er strømlinjeformet ser at jeg ikke har gjort de store sprangene i arbeidslivet, men det har vært svært spen- FØLGES MED ARGUSØYNE og veldrevet. Han har rendyrket banken mot nende poster. De siste 20 årene har jeg jo fått – Det vil nok bli mitt lodd å øke styringsrenten rentesetting og en pengepolitikk i takt med jobbe med makroøkonomi, prognoser og også etter hvert. De lave rentene vi opplever nå er tiden, og trimmet organisasjonen fra 1200 fått god innblikk i økonomisk politikk gjennom et utslag av at det er vanskelige tider i inter- ansatte til rundt 300. Men så ligger jo stillingen som rådgiver og embetsmann i nasjonal økonomi, i kjølvannet av finanskri- Oljefondet under Norges Bank, og har vokst Finansdepartementet. Jeg har vært en del av sen. Om noen år vil trolig verdensøkonomien betydelig. Nå er det vel 250 ansatte som for- svært inspirerende faglige miljøer – tunge fagmiljøer. Og det har til tider vært svært intenst arbeid med tøffe frister, publiseringer og leveranser, som krever mye arbeid. Men det har vært svært interessante jobber hele veien. Nå blir det ikke mindre interessant, og garantert ikke mindre intenst. Men jeg vet Om noen år vil trolig verdensøkonomien være i bedre balanse, og med utsikter til ganske god vekst i norsk økonomi skal nok renten her hjemme litt opp. Jeg tror de fleste skjønner at det ikke er sunt å låne penger for billig i det lange løp. godt hva jeg går til. være i bedre balanse, og med utsikter til gan- valter fondet, som betyr at banken samlet har EN MODNINGSPROSESS ske god vekst i norsk økonomi skal nok renten en stab på nærmere 600 ansatte. I utgangs- – Når Svein Gjedrem takker av etter 12 år, og her hjemme litt opp. Jeg tror de fleste skjøn- punktet ser jeg ikke så mye som behøver å jeg har den bakgrunnen jeg har og har gått ner at det ikke er sunt å låne penger for billig endres på. Men nå går jeg av som sjef i SSB 1. mange av de samme stiene som Svein, var det i det lange løp. desember, og skal bruke hele julemåneden og ikke så fjernt å søke denne stillingen. Men det Samtidig er det svært spennende ting som tiden fremover på å sette meg inn i ulike sider har vært en modningsprosess. Jeg har gått skjer i verdensøkonomien. Det er en del trekk ved bankens drift og oppgaver. Før jeg tiltrer noen runder med meg selv, og med kona – i den internasjonale økonomien som skaper 1. januar neste år kommer jeg ikke til å uttale som er en god samtalepartner og støtte. Og noen utfordringer, og som selvfølgelig vil meg om hvilke grep jeg kommer til å gjøre, jeg lever heller ikke i et vakuum. Det har vært påvirke vår egen økonomi. Den ”gamle” ver- smiler Øystein Olsen. mange positive oppfordringer og signaler. den sliter voldsomt og møter knallhard kon- Dessuten er jo dette en meget spennende kurranse fra fremadstormende land som Kina T E K S T : T E RJ E M Y K L E B O S T jobb, og en mulighet man bare får én gang i og India. Det skal bli interessant å følge utvik- FOTO : I N GA R N Æ SS , W W W. S T U D I O F 2 . N O livet. Men forskjellen blir blant annet at jeg lingen de nærmeste årene. 56 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.25 Side 57 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.25 Side 58 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING Å gjøre lederen god I tilknytning til artikkelen «Lederassistenten – lederens forlengede arm» i forrige utgave av LederNytt har Jorunn Fragge innhentet uttalelser fra tre ledere og deres lederassistenter. Lederne fikk spørsmål om hvordan de som ledere har opplevd en forandring i en hektisk hverdag etter å ha ansatt en lederassistent. 58 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.25 Side 59 retningsforbindelser, derfor må telefonsamtaler, mailer og annen kommunikasjon være profesjonell og forretningsmessig. På samme måte skal planlegging og gjennomføring av ledermøter, referatskriving, administrasjon av styrets arbeid, planlegging og gjennomføring av store bedriftsarrangement med mer utføres på en slik måte at det avspeiler min sjefs høye krav til seg selv. Det er blant annet dette som gjør min jobb utfordrende og spennende – jeg må virkelig strekke meg litt lengre hver dag, selv etter mange år som lederassistent. For meg som assistent er ingen oppgave for stor eller for liten. Kaffen skal serveres med like stor selvfølgelighet som innspill til strategi, råd med hensyn til ansettelser eller utvikling av organisasjonen. Assistenten er den eneste i en toppleders profesjonelle omgivelse Lederassistent Pia Bakken. Kyrre Olaf Johansen, administrerende direktør i Entra Eiendom. som ikke kan ha egen agenda, men som kan lytte med åpent sinn og gi gode og uegennyttige råd. KYRRE OLAF JOHANSEN er administrerende direktør i Entra Eiendom KIRSTEN IDEBØEN er administrerende direktør i SpareBank1 Gruppen fra september 2008, og var tidligere konsernsjef i Mesta AS. Hans siden januar 2009 og tidligere konserndirektør finans og stab, lederassistent, Pia Bakken, ble headhuntet til ham i nettopp Mesta AS SpareBank 1 Gruppen. Hennes lederassistent er Lene Jakobsen, som og fulgte med over til Entra Eiendom. ble headhuntet til henne i 2010. – PA/lederassisten er en medarbeider jeg ikke ville greid meg uten. Hun understreker at et positivt samarbeid mellom lederassistent og Til min siste stilling ble det gjort klart for styreleder at det ikke bare var leder er en forutsetning for å kunne utøve en god lederjobb. – Jeg både ser og opplever hvordan Lene har snakk om én ansettelse, men to. Alt eller ingenting. Det er ikke slik at det administrative bare skjer, herunder planlegging og gjennomføring av ledermøter, reiser, seminarer, lederfora med mer, men at det alltid leveres i god tid før tingene skjer. Er du borte fra kontoret torsdag-fredag og går rett i eksternt møte mandag, er det en stor fordel at noen husker å ta fram papirene når du er borte. Da kan du konsentrere deg Et positivt samarbeid mellom lederassistent og leder er en forutsetning for å kunne utøve en god lederjobb. lagt forholdene til rette slik at min hverdag forenkles og blir mer oversiktlig. En hverdag består av mange elementer der informasjonsinnhenting, kommunikasjon om familien i helgen og slipper å ta en kort tur på kontoret søndag og beslutninger er viktige. Knyttet til de to første elementene er leder- kveld. Ellers er en PA/leder- assistenten helt sentral. Jeg får kvalitetsekstrakter av informasjon og assistent en som skjønner støtte til utforming av og utsendelse av budskap. Slik sett får jeg opti- hva som passer settingen – malisert mot det som best støtter virksomhetens langsiktige utvikling – møterommets beliggenhet, oppfølging av strategi, nødvendig kontaktarbeid, eier- og styrefokus og utstyr som trengs, valg av beslutninger. Jeg vil utvilsomt mene at en god lederassistent hever sted med mer. Ting bare skjer både tempo og kvalitet i mitt arbeid og vil anbefale lederkolleger uten Det er et privilegium å ha en som har som hovedoppgave å legge til rette for at du skal få gjort din jobb på best mulig måte. og det tas avgjørelser til det beste for selskapet – og for deg som leder. denne typen støtte å se på muligheten, sier Kirsten Idebøen. Uten at du involveres. Det er et privilegium å ha en som har som hovedoppgave å legge til rette for at du skal få gjort din jobb på best mulig måte. Det roer hverdagen å kunne stole 100 prosent på at hele infrastrukturen fungerer – uten at du må sjekke. En god PA/lederassisten tenker alltid selskapets og ditt beste. Spørsmål som; Hvordan står det vi nå gjør i forhold til selskapets verdier? Eller; Hvordan kan jeg best tilrettelegge for at min leder kan bruke mest mulig av sin tid på det forretningskritiske? er sentrale. Er du ekstra heldig, vil en god PA/assistent også kunne gi deg råd og tips om hvordan ledergruppen og enkelte medlemmer av ledergruppen fungerer. Kanskje også noen innspill, råd og tips og hvordan du selv fremstår som leder, sier Kyrre Olaf Johansen. PIA BAKKEN: – Jeg er så heldig å være assistent til en leder som inkluderer og involverer. Det må være verdens morsomste jobb. En leder Lederassistent Lene Jakobsen. Kirsten Idebøen, administrerende direktør i SpareBank1 Gruppen. som benytter sin assistents intellekt, klokskap, intuisjon, livserfaring LENE JAKOBSEN: – I en krevende og hektisk hverdag er det viktig all- med mer er et privilegium å arbeide sammen med. tid å forsøke å være i forkant. Det vil alltid oppstå avvik eller endringer Min oppgave som assistent er å gjøre min sjef god. Min væremåte, der jeg må ha buffere av tid eller kapasitet. Min jobb skal alltid være å oppførsel, kledsel etc skal gjenspeile min sjef og bedriften. I mitt dagli- gjøre Kirsten god, og jeg ser på meg selv som en ressurs som tilrette- ge virke er jeg sjefens forlengede arm i kontakt med kollegaer og for- legger for at hun kan gjøre sin jobb som konsernets leder. LEDERNYTT 2010 : 59 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.26 Side 60 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING Det avgjørende og viktigste grunnlaget for å kunne gjøre en god jobb er god kommunikasjon og fullstendig tillit. Dette gjelder selvsagt i forholdet til Kirsten, men det gjelder også utad i rollen som Kirstens forlengede arm og koordinator. Jeg ønsker selvsagt at Kirsten får lagt til rette for å ta avgjørelser, men tid og sted tilsier at jeg også må ta kontroll over saker på hennes vegne. Da gjelder det å ha innsikt i løpende saker og kjenne hennes ståsted i disse. Kort sagt er jobbinstruksen at løpende oppgaver må fikses og at Kirstens hverdag skal gjøres mest mulig effektiv. Og kan jeg gjøre det med mest mulig ro, kontroll og med et smil, så er vi godt av gårde på riktig vei, sier Lene Jakobsen. JESPER FRIIS PETERSEN er Senior Vice President for regionen Western Europe hos bryggerigiganten Carlsberg Breweries AS i København og medlem av Carlsbergs Executive Commitee. Han var tidligere administre- Lederassistent Grethe Karlsen. Jesper Friis Petersen, Senior Vice President, Western Europe, Carlsberg. rende direktør i Ringnes AS i Norge, som er en del av Carlsberg konsernet. Hans lederassistent Grethe Karlsen, ble headhuntet til ham i Ringnes AS i 2008 og ble med på flyttelasset til København. GRETHE KARLSEN: – Hverdagen med Jesper både hos Ringnes i Norge og i København hos Carlsberg, har vært variert, utfordrende og spen- Hvorfor inviterte du Grethe med til Danmark? nende. Jesper er en krevende sjef i ordets beste forstand. Det betyr at – Grethe og jeg hadde et utmerket samarbeid i Ringnes, og da jeg fikk han stiller meget høye krav til jobben som skal gjøres og at det skjer nye utfordringer i Carlsbergs konsernledelse i København, ønsket jeg utrolig mye i høyt tempo. Det gjelder å ikke bare henge med, men være Grethe med på laget. Jeg ble derfor meget glad da hun lot seg overtale i forkant, ha full oversikt, selv ta initiativ til planlegging og gjennom- til å bli med. Grethe kjenner meg, måten jeg arbeider på, Carlsberg føring av ulike saker som dukker opp og sørge for at han er godt forbe- konsernet og kulturen i organisasjonen. Det har vært en god støtte å ha redt til sine ting. Jesper gir full tillit til sin PA, han er veldig flink til å gi en som kjenner meg godt på kontoret. På den måten sparte jeg enormt tilbakemeldinger og selv ta imot tilbakemeldinger. Det gjør at forutset- mye tid og ressurser i oppstartsfasen, og introduksjonsperioden ble ningene for å gjøre en god jobb og trives i rollen som PA så absolutt har meget mer effektiv enn hva som ellers ville vært tilfelle. Det vi lyktes vært tilstede. I tillegg er Jesper en spennende leder som også er utra- med i vårt samarbeid i Ring- disjonell på noen områder. Han er inspirerende, uredd, har en utrolig nes var at vi evnet å frigjøre evne til å skape god kontakt med menneskene rundt seg. I tillegg har vi ressurser for meg slik at jeg en felles sans for humor og det kan lette trykket i en hektisk og presset kunne bruke min tid på å hverdag! I tillegg har det vært viktig for meg å arbeide sammen med en skape verdi i forretningen. I leder jeg respekterer og deler verdisyn med. Det at jeg har hatt en effektiv PA, som har evnet å frigjøre tid og ressurser for meg, betyr at jeg helhjertet har kunnet fokusere på verdiskaping i selskapet. tiden jeg var i Ringnes gjen- I min tid i Ringnes og Carlsberg har det også gitt et flott perspektiv nomførte vi en rekke prosjek- å først arbeide i et datterselskap og deretter i konsernadministrasjo- ter og endringsprosesser som gav gode resultatet for selskapet. Det at jeg nen. Når man har jobbet på ulike nivåer i en organisasjon så kjenner har hatt en effektiv PA, som har evnet å frigjøre tid og ressurser for meg, man prosessene godt og man vet også hvor skoen trykker og kan forsø- betyr at jeg helhjertet har kunnet fokusere på verdiskaping i selskapet. ke å bidra til forbedringer der hvor det kan være ønskelig. Min PA har derfor også en del av æren for det som ble skapt i den perio- For meg er PA jobben så fantastisk spennende fordi jeg har fått fun- den og slik har det også fungert i tiden i Carlsberg. Det å ha en du kan gere som en blanding av prosjektleder, administrator og rådgiver. Man stole fullt og helt på, som du vet styrer det hele og passer på at du får de får anledning til å kunne grave seg ned i små detaljer og leve ut perfek- beskjeder, den informasjon og det materiale som er nødvendig, er uvur- sjonisten i seg, men samtidig må man evne å heve blikket og tenke stra- derlig for meg slik jeg arbeider. Det har også vært viktig for meg at Grethe tegisk og langsiktig og bidra på en rekke ulike områder. Dette spennet har evnet å gi tilbakemeldinger og innspill til meg når det er nødvendig. og variasjon i oppgaver synes jeg er veldig utfordrende og noe jeg trives veldig godt med, sier Grethe Karlsen. På hvilken måte avlastet hun deg best? – Hun har sørget for å lage en struktur i en hverdag som hurtig kan bli kaotisk. For meg har det vært helt avgjørende at Grethe har holdt orden på alt som foregår i min hverdag, sørget for at nødvendige strukturer har vært opprettholdt og fungerer i det daglige. Grethe har også utformet en del kommunikasjon på mine vegne, sørget for at en rekke henvendelser aldri ser mitt bord da hun kjenner meg så godt at hun vet hvordan jeg ønsker at ting skal prioriteres, behandles og besvares. I tillegg har Grethe også vært en aktiv part i de ulike forretningsprosesser i selskapet og jobbet sammen med teamet mot våre felles målsettinger, forteller Jesper Friis Petersen. 60 : LEDERNYTT 2010 SKRIBENT : JORUNN FRAGGE JORUNN FRAGGE er eier og daglig leder av JORUNN FRAGGE Executive Secretary Search & Training AS. Hun har siden 1996 hatt som sitt viktigste mål å utvikle sekretærfunksjonen til en aktiv lederassistent/koordinatorrolle. Hun arbeider i dag aktivt med rekruttering og kursing av sekretærer/assistenter og øvrig back-office-personell på alle nivåer. Hun er også hovedlærer ved nettstudiet «Administrativ koordinator» i regi av nettskolen Ecademy. www.fragge.no LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.26 Side 61 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.26 Side 62 NYE MARKEDER – Nå holder vi fullt fokus på handelsavtaleforhandlingene. Vi har en langsiktig ambisjon i India», sier næringsminister Trond Giske, som nylig var i India. Indiafeber Som perler på en snor kommer de til det Nye India – vestlige statslederne på jakt etter nye markeder.. FAKTA OM DET INDISKE MARKEDET BRITENES DAVID CAMERON hadde knapt blitt varm i statsministertrøya før han dro • Om lag 100 norske selskaper er aktive i det indiske til India sommeren 2010. Cameron kom med bowlerhatten i hånden, og den største markedet. Samhandelen utgjorde 5.6 mrd kroner i 2009. næringslivsdelegasjonen som noen gang har reist fra Storbritannia. Barack Obama • Handelsavtaleforhandlingene mellom EFTA og India kalte India en verdensmakt under sitt besøk i begynnelsen av november. Presidenten startet høsten 2008. Det har vært avholdt fem for- fikk på plass handelsavtaler verdt 10 milliarder dollar i India. Avtalene skal sikre 50 handlingsrunder. 000 nye arbeidsplasser i USA. USA trenger India mer enn India trenger USA. • 50 prosent av den indiske flåten er eldre enn 20 år. Vår egen Trond Giske og hans delegasjon kom naturlig nok i skyggen av Obama og En rekke indiske shippingselskaper planlegger nå hans hoff av 3000 medarbeidere. Men også næringsministeren leverte varene. Giske å ekspandere. slo vel an hos inderne med sine taler og framtoning. Sammen med Innovasjon Norge • India er verdens femte største forbruker av energi. gjorde han sitt for å åpne Indiadørene for norske næringsliv. I fjor høst lanserte Indiske myndigheter legger nå opp til en utbygging regjeringen en ny strategi for økt norsk satsing på India. Samarbeidet er i rask av samtlige energiformer. utvikling, og mange selskaper er allerede inne på det store indiske markedet. (Kilde: Nærings - og handelsdepartementet) Telenor er den klart største norske investoren, og en av de største utenlandske investorene innenfor telekommunikasjon i India. 62 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.26 Side 63 Det er spesielt interessant å se på den ledelsesfilosofien indiske ledere praktiserer og hvordan norske ledere nok bør inspireres. Ikke bare for å nå inn i det indiske markedet, men også for å videreutvikle sin egen organisasjon i andre markeder. Jeg tror neste generasjon av norske ledere vil finne det mer naturlig å tilpasse indiske prinsipper enn amerikanske prinsipper til sin egen stil. Det vil påvirke norsk næringsliv over tid. Jarle Holm, EDB Business Partner «Nå holder vi fullt fokus på handelsavtaleforhandlingene. Vi har en langsiktig ambisjon i India», sier Giske med henblikk til mulighetene som kan åpnes for både vareeksportører og tjenesteytende aktører. Men med muligheter følger også utfordringer, nå av transnasjonal karakter. Mens Skandinavia og India har mye av den samme forretnings- og ledelsesfilosofien – noe som altså kan gi oss komparative businessfortrinn – er gapene mange både hva gjelder holdninger, tilnærminger – og forståelse. TRANSNASJONAL FORSTÅELSE Juggad (uttales joo-gaardh) er en indisk filosofi som tar for seg evnen til å reagere og handle hurtig for å skape noe billig. Hvis ikke plan A fungerer, gå rakst for plan B. Indere er utrolig gode på å utnytte de forretningsmulighetene som Juggadrelatert innovasjon fører med seg. Tatas Nano, verdens billigste bil, er et resultat av en «Juggad» tankegang. Amerikanske selskaper som Apple, Cisco, Google og Best Buy holder jevnlige workshops om Juggad. Small Wonders – the making of Nano – Juggad på sitt beste Men vi må ikke glemme at hele verden nå banker på Indias dør. Japan, USA, Tyskland; alle ønsker sterkere forbindelser med India. forstå indisk businesskulturen samt tenke på Indernes evner å komme opp med kreative Skal vi nordmenn lykkes må vi skape og for- indisk vis med et ekte ønske om å bygge opp verdiforslag. Dette sammen med en filosofi tjene tillitt. Tillitt er ikke noe vi kan ta for gitt. India sammen med inderne. Vi må ta Kina, om å kombinere nasjonalt, forretningsmessig Vi må vise at vi er sofistikerte og ydmyke, men India og andre vekstøkonomier på alvor, sam- og sosialt lederskap gjør India til et fremyndet med selvtillitt vi har god grunn til å ha. tidig som vi utvikler og bruker våre kompara- sted å hente best practises fra bl.a. for tive fortrinn ytterligere. Harvard. HVORDAN SKAL VI KLARE DET? Det som er viktig for oss nordmenn er å stille TRANSNASJONAL LEDELSE oss spørsmålet hvor godt vi kjenner til busi- India et land fylt av kontraster med bredde i nessverden i India? Hvor godt kjenner og for- folkeslag og flere religioner og en demokra- står vi hvilke verdigrunnlag som legges til tisk kompleksitet. Indere er tilpasningsdykti- grunn for business i Norge og i Asia? Hvilke ge, fleksible, og robuste. De vokser opp og blir verdier og holdninger har vi til andre land og trent til å lede virksomheter under flytende, på hvilket grunnlag. dynamiske og usikre omstendigheter med Licence Raj I vår relasjon med indere må vi tenke og svak infrastruktur og store utfrodringer i for- India opplevde i 1991 å bryte ned License handle på indisk vis. I Norge har vi bygget opp hold til det offentlige. The India Way er en Rajs økonomske reformer som ga større en stor ekspertise på enkelte områder. Dette miks av organisasjons evner, ledelsespraksis økonomisk frihet. Fra å være et land som er noe vi har all grunn til å være stolte over, og distinktive aspekter av selskapers kultur var inspirert av Sovjetunionens økonomi men vi må ikke glemme at India endrer seg i som skiller Indiske selskaper fra andre. stod India plutselig uten en nøkkelhan- en voldsom fart. Og mange indere tenker som Indiske selskaper har et holistisk engasje- dels partner. Utenlandske selskaper kom følger «India og Kina var de største sivilisasjo- ment med sine ansatte. Indiske selskaper inn i India og hjalp India med å skape et nene/økonomiene for 2000 år siden. Inntil viser stor evne til innovasjon og tilpasnings- fundament for Indias teknologiske boom. vesten kom og tok alt de kunne ta fra oss. Det het. Tata Nano er kun et eksempel av mange. som nå skjer er at vi er tilbake der vi hører hjemme». TRANSNASJONAL TILLIT Vi nordmenn må differensiere oss og posisjonere oss i et slikt landskap. Vi må gjøre det vi SKRIBENT : RINA SUNDER RINA SUNDER er grunnlegger av BrandMatters, har en tverrfaglig akademisk bakgrunn med en master i ledelse fra BI, og en master i Corporate Communications fra Handelshøyskolen i København. Rina har en internasjonal karrierebakgrunn fra Petroleum Geo Services, Tigris Capital Pte Ltd og Geelmuyden.Kiese. kan for å vinne kontrakter/biddings i konkurranse med andre land. Vi må vise at vi evner å LEDERNYTT 2010 : 63 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.26 Side 64 SMÅTT OG NYTTIG Vil ansette fengselsfugler Tre av fire sjefer sier de vil ansette folk som har sittet i fengsel, viser en undersøkelse. Bare 14 prosent sier klart nei. I fjor ble omlag 10 000 personer løslatt fra bransjen har alltid vært åpen for å gi alle typer norske fengsler, de fleste hadde sittet inne i mennesker en ny sjanse. Er du faglig dyktig mindre enn tre måneder. og villig til å stå på og jobbe hardt, er det gode – Vi anbefaler folk å være ærlige om tidlig ere straffbare forhold. Det nytter ikke å holde muligheter for å få en jobb i byggebransjen eller industrien, sier Adecco-sjefen. slikt skjult, og arbeidsgivere liker heller ikke å – Norske sjefer ønsker å gi folk en ny sjanse bli overrasket med slike fakta etter at de har JOBB BETYR MYE når de har sonet sin straff og gjort opp for seg, ansatt en person. Han tror frykten for å bli ute- Statssekretær Terje Moland Pedersen i Justis- sier konsernsjef Anders Øwre-Johnsen i stengt fra arbeidslivet er overdrevet. departementet mener tallene gir grunn til opti- – Man får nok ikke jobb i en bank hvis man misme. – Jobb er svært viktig for en vellykket 1.300 ledere i private selskaper og offent- har sittet i fengsel. Men dersom man er åpen tilbakeføring av straffedømte til samfunnet. lige etater er spurt om de kan tenke seg å gi og viser at man har tenkt gjennom situasjo- Når tre av fire sjefer er positive til å ansette jobb til tidligere straffedømte. 69 prosent sier nen, er det muligheter i flere bransjer, sier ex-fanger, betyr det at mange arbeidsgivere ja, men de tar et forbehold om at det kommer Øwre-Johnsen. sitter med erfaringer det kan være grunn til å bemanningsselskapet Adecco. bygge videre på. an på fengslingsårsaken. Fire prosent sier ja Undersøkelsen viser at ledere i bank og uten reservasjoner. – Man må selvfølgelig vur- finans er mest skeptiske til personer med rul- De som får seg jobb etter soning, har 63 dere hvem man ansetter og hvilken jobb ved- leblad. 28 prosent sier klart nei til å ansette prosent mindre risiko for å havne i fengsel kommende skal inn i. Ikke alle jobber egner noen som har sittet i fengsel. igjen enn de som ikke får jobb, viser en studie seg for tidligere straffedømte. Men norske Bygningsindustrien skiller seg ut som sjefer stenger ikke automatisk døren for folk klart mest positiv. Hele 85 prosent av lederne som har sittet i fengsel, sier han. sier ja til å ansette straffedømte. – Bygge- 64 : LEDERNYTT 2010 fra Statistisk sentralbyrå. LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.26 Side 65 BUSINESSPROFILEN : FORHANDLER.NO AS Forhandler.no – bedre betingelser for både forhandlere og leverandører Er du forhandler og ønsker bedre innkjøpsbetingelser på viktige produktgrupper? Er du leverandør og ønsker større markedsandeler for dine produkter? Da bør du bli medlem i forhandler.no. FORHANDLER.NO AS har utviklet en ny nett- eksponering mot sluttkunder som søker etter portal for leverandører og forhandlere av tek- produkter innen forhandlerens produktspek- nologiprodukter og tjenester. Den nye porta- ter. Innkjøp skjer direkte fra leverandør, uten len vil fungere som en dør mot SMB marke- fordyrende mellomledd, noe vil giøre småbe- det, og effektivisere grossisthandelen i Norge. driftene mer konkurransedyktige, og dermed Dette gir reduserte kostnader og økte mulig- gi mer lønnsom drift, sier Ragnar Gullhaugen. heter for begge brukergrupper. Siden SMB-bedrifter ofte samarbeider tett – Forhandler.no er en medlemsbasert med en lokal dataforhandler, vil forhand- nettportal som gjør det mulig for forhandlere ler.no, med sine mange forhandlere, repre- å opptre samlet overfor sine leverandører. Ved sentere en dør mot SMB-markedet, hvor leve- at mange forhandlere foretar sine innkjøp via randørene etter hvert kan tilby sine produkter en innkjøpskanal, blir volumene større enn til flere tusen forhandlere. den enkelte forhandler kan oppnå på egenhånd. Denne «Sammen er vi sterke»-effekten GRATIS MEDLEMSSKAP vil derfor gi forhandlerne større tyngde over- – Medlemskapet er gratis og uten bindingstid. for leverandørene, og dermed bedre innkjøps- Vår funksjonalitet slutter ved ordrebekref- betingelser. Bedre innkjøpsbetingelser gir telse og sporingsinformasjon. All levering, bedre driftsmarginer, noe som vil gjøre fakturering og betaling av produkter bestilt bedriften mer konkurransedyktig, sier nyan- gjennom forhandler.no, skjer på vanlig måte, satt daglig leder Ragnar Gullhaugen som nå direkte mellom kjøper og selger, utenom Daglig leder i forhandler.no Ragnar Gullhaugen har stor tro på at portalen blir en suksess. legg jobbet som utviklingssjef og kjedesjef i Forhandler.no er en medlemsbasert nettportal som gjør det mulig for forhandlere å opptre samlet overfor sine leverandører. Ved at mange forhandlere foretar sine innkjøp via en innkjøpskanal, blir volumene større enn den enkelte forhandler kan oppnå på egenhånd. Esso Norge AS, vært daglig leder i Scangross Distribution AS, konserndirektør i NCC Norge AS, administrerende direktør i Terra Aktiv Eiendomsmegling AS og administrerende direktør i Q-Park AS. Han har også tidligere bygd opp fire selskaper som i dag er solide opplever at nye kunder strømmer til portalen. Forhandler.no. Og for å unngå at sensitiv infor - Målet om 2.000 registrerte forhandlere innen masjon skal komme på avveie, må alle med- – Satser nå på at dette blir det femte sel- årsskiftet er godt innen rekkevidde. lemmer godkjennes av forhandler.no, sier skapet! For dette har jeg stor tro på, avslutter Ragnar Gullhaugen. en optimistisk leder! aktører og blant de største i sin bransje. STORDRIFTSFORDELER – Gjennom et samarbeid med oss oppnår for- GOD MARKEDSAKSEPT handlerne fordeler som bare de største for- – Etter en periode med rekruttering av for- handlerne i landet kan oppnå på egenhånd. handlere, er vi nå i dialog med et antall spen- Samtidig får forhandlerne en felles innkjøp- nede leverandører. Responsen har så langt skanal for mange forskjellige leverandører, vært meget positiv også på leverandørsiden noe som forenkler innkjøpsprosessen og og målsettingen er å få første pulje på plass reduserer antall personer den enkelte for- før jul, slik at portalen kan åpne for normal handler trenger å forholde seg til. Muligheten drift rett over nyttår, sier Ragnar Gullhaugen, FORHANDLER.NO AS for dialog med andre forhandlere åpner for som har en allsidig bakgrunn. Han er utdan- Telefon: 48 31 76 20 utveksling av både kunnskap og erfaringer. net siviløkonom, og startet sin karriere som E-post: [email protected] Som medlem får man også bedre mulighet for salgskonsulent i IBM Norge AS. Han har i til- www.forhandler.no KONTAKTINFO: LEDERNYTT 2010 : 65 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.26 Side 66 BUSINESSPROFILEN : LAND ROVER EXPERIENCE NORWAY Utfordre dine ansatte og send dem ut på glattisen! Hvis du ønsker å gi dine ansatte et kickoff helt utenom det vanlige, legg da turen til Skien og Land Rover Experience! Her kan de ansatte få prøve seg på ekstrem vinterkjøring med SUV og det blir garantert en opplevelse de sent vil glemme! For dette er utvilsomt årets høydepunkt og adrenalinkick! Velkommen til årets morsomste andrenalin-kick! DET NÆRMER SEG kickoff-sesong og mange – Vi oppelever nå at stadig flere bedrifter kon- får man kunnskap om biler som gjør at man bedriftsledere ønsker å gi de ansatte en eks- takter oss for å kunne gi de ansatte den spe- forstår hvordan teknologien hjelper til under tra påskjønnelse som takk for innsatsen etter sielle opplevelsen det er å kjøre SUVer på vin- ekstreme kjøreforhold. Vi tilbyr blant annet året som er gått. Og hvorfor da ikke gi de terføre dypt inne i telemarksskogene og vi løssnøkjøring og lærer førerne hvordan man ansatte en helt ny og annerledes opplevelse? skreddersyr programmer i tett samarbeid setter opp bil med både høy og lav serie og Nemlig terrengkjøring med Land Rover på med kundene for å kunne gi et best mulig til- hvordan bilenes programvalg hjelper deg i glatte veier med nysnø og hvor dine medar- bud som samtidig er matnyttig. For hos oss hverdagen. I fjor vinter var det svært kaldt og beidere virkelig får testet kjørekunnskapene lærer man å beherske kjøring med SUV på det kom 50 centimeter nysnø på ett døgn og under vanskelige forhold. Og ikke bare er vinterføre og her får de ansatte utfordringer da lot vi sjåførene få prøve sandprogrammet dette spennende utfordringer, det er i tillegg som strekker deltakerne til sitt ytterste, og som gjør at bilen skal kunne grave seg frem faktisk svært lærerikt. For med vinterkurs hos enda litt lenger. For det å kjøre SUV på glatte uten bruk av Tracktion Control, og det virket Land Rover Experience blir de fleste bedre skogsbilveier med nysnø krever mye av føre- faktisk svært bra i den sukkeraktige snøen sjåfører etter å ha prøvd seg i de utfordrende ren. Mens de gamle SUVene hadde begrenset som minner litt om sand, forteller daglig leder løypene. Her blir både biler og egne nerver med tilleggsutstyr, er de nye SUVene spekket i Land Rover Experience, Hans Rønning. satt på prøve. med teknologi og hos Land Rover Experience 66 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.26 Side 67 GOD SIKKERHET – Land Rover Experience er en Engelsk franchise som er svært strenge på sikkerheten og derfor må deltakerne fylle ut ansvarsskjema og vise gyldig førekort. Alle bilene har egne Hos oss lærer man å beherske kjøring med SUV på vinterføre og her får de ansatte utfordringer som strekker deltakerne til sitt ytterste, og enda litt lenger. instruktører og før man får prøve seg bak rattet må man gjennom en teoretisk del som er nødvendig for å ha sikkerheten i høysete samtidig som det er spennende og lærerikt. Instruktørene våre holder verdensklasse, og er der for å hjelpe deg å håndtere bilene i våre spesialdesignede hinderløyper. Vi tilpasser øvelsene til hver enkelt deltaker, slik at hver og en får utfordret sine grenser til det maksimale. Og det morsomste er at vi får stadig flere jenter som vil prøve vinterkjøring med SUV og vi ser en ekstra effekt hos jentene som virkelig digger dette. Vi hadde i høst en jente- Og vi er ikke i tvil om at du vil bli dypt imponert KURS- OG KONFERANSE gjeng som også overnattet hos oss på Bestul over bilenes fantastiske evner og vi kan – Vårt konferansesenter er Bestul Jakthus Jakthus, og som syntes dette var noe av det garantere en opplevelse og en kjøreglede med som har topp moderne utstyr hvor dagens mest spektakulære de hadde vært med på. utfordringer du bare kan drømme om. Men krav til tekniske hjelpemidler er satt i en Jentene brukte lang tid på å komme seg i kjøringen har også er sosialt aspekt. For her sammenheng med fortidens luksus. På seng den kvelden for å si det sånn! Og det er får du tilbringe tid med mennesker du ikke Bestul kan du og dine kolleger ha fullt fokus klart at det skjer noe med stoffene i kroppen kjenner men blir kjent med, og dette er en på seminaret, strategiarbeidet eller styre- når man får et slikt kick som det er å kjøre hyggelig arena hvor man får sterke opple- planlegging. Uten andre forstyrrelser enn disse bilene under så ekstreme forhold, sier velser og hvor man knytter viktige bånd og kanskje en fisketur til Nord-Europas beste Hans Rønning. bygger nettverk! Bedriften holder til på idyl- fiskevann, en oppkvikkende seanse i det uten- – Bilparken vår består av ulike Land liske Løvenskiold Fossum Hovedgård som er dørs boblebadet, eller en opplevelsesrik tur ut Rovermodeller. Fra den ikoniske Defender via utgangspunktet for kjøreturene og det er her med børsa for å skyte vilt – eller leirduer. Her en G4 rigget Discovery 3 til den fantastiske, vi gjennomfører den teoretiske delen før del- kan du drive jakt hele året. Enten det er på nye Discovery 4. Disse kjøretøyene utgjør kjer- takerne får prøve seg som sjåfører i løype- gode ideer, strategier eller vilt. Inne i hoved- nen i mange av våre aktiviteter, som inklude- nettverket tilknyttet Hovedgården. Safari- huset serveres middagen på hvite duker, rer blant annet: kjøringen foregår på lukkede skogsbilveier innenfor lune tømmervegger. I stabburet - Offroad-opplevelser som ligger i et område på totalt 330 000 mål lener du deg tilbake på reinsdyrskinn og kan - Presisjonskjøring med porter og dette er veier som sjelden brøytes på vinte- oppleve atomsfære fra flere hundre år tilbake - Glattkjøringskurs ren. Når man er ferdig med kjøringen går i tid. Du setter kravene og vi oppfyller dem. - Safari kjøring med mulighet for å se vilt turen opp til Bestul Jakthus hvor vi spiser en Våre lokaler får kreativiteten til å blomstre og - Leirdueskyting utsøkt middag av stedets egen stjernekokk før lokker frem de gode ideer. Maten er i seg selv - Rappellering fra låven vi avslutter i den utendørs badestampen, for- en kulinarisk opplevelse og et besøk i vinkjel- - Øksekasting teller Hans Rønning som også kan tilby både leren er nærmest obligatorisk, sier Hans - Pil og bue julebord og kurs- og konferanse. Rønning. KONTAKTINFO: Land Rover Experience Norway Fossum Hovedgård, Skien Telefon: 95 72 27 59 E-post:[email protected] www.lre.no LEDERNYTT 2010 : 67 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.26 Side 68 BUSINESSPROFILEN : KONFLIKTLØSERNE Ta fatt i konflikten før den utarter! ten for urimelige belastninger og store utgifter, sier Stormyhr. KONFLIKTER KOSTER MYE – Konflikter som utarter seg kan fort bli kostbare, og mange konflikter havner i rettsvesenet med alle de ulempene det medfører. Det vi gjør er at vi setter oss ned med ledelsen og gjennomgår konflikten og så lager vi en tilstandsrapport hvor vi skisserer mulige løsninger. For konflikter deles gjerne i tre deler. Innsamling av data, analyse med påfølgende gjennomgang av konflikten, og etterarbeid. Underveis gir vi råd i forhold til den enkelte problemstilling og får de involverte partene til – Konflikter koster norske organisasjoner og bedrifter milliarder av kroner i året og de aller fleste konfliktene kunne vært unngått om man hadde tatt fatt i problemene på et tidlig tidspunkt. å skjønne at det å finne gode løsninger er til det beste for alle involverte parter. Og ved at man sammen belyser de ulike sidene i konflikten blir det enklere å søke løsninger alle parter kan leve med. Og dess før vi kommer DET SIER ANALYTIKER Per Stormyhr i bistand utenifra for å sløse konfliktene. Og vi inn i bildet, dess raskere kan man få konflik- Konfliktløserne. Konfliktløserne består av må huske at konflikter er en del av arbeidsli- tene ut av verden og legge striden bak seg, erfarne advokater og analytiker med mange vet som enten kan bety utvikling om man sier analytiker Per Stormyhr. års erfaring i konfliktløsing, både innen håndterer dem riktig, eller stagnasjon med offentlig og privat sektor. Selskapet holder til demotivering og redusert arbeidsinnsats som FOREBYGGENDE ARBEID i Oslo, men tar oppdrag over hele landet. resultat. Konflikter kan også påføre bedriften – Vi vet at mange bedrifter og organisasjoner Bedriften har spesialisert seg på å gå tidlig økonomiske tap, dårlig omdømme, og ikke sliter med ulike typer konflikter på forskjelli- inn i prosessen når konflikter oppstår for å få minst et dårlig arbeidsmiljø som igjen blir ge nivåer og der kan vi bistå med råd og vei- en raskere løsning som begrenser skadene de negativ for selve produksjonen og framdriften. ledning, og hvis de tar kontakt kan vi i en ufor- ansatte og bedriften påføres. Men det behøver ikke være sånn. For hvis mell henvendelse gjøre en vurdering sam- – Det finnes knapt noen norsk bedrift som lederne tar tak i konflikten straks den oppstår men. Og det beste er jo hvis vi også kan være ikke har opplevd konflikter, det være seg kon- er sjansene for å lykkes med å løse den langt med på det forebyggende arbeidet. Veiledning flikter mellom ledelse og ansatte, ledelse og større. Og for å lykkes kan det lønne seg å og kompetanseoverføring kan spare en bedrift fagforening eller mellom de ansatte. Dess- søke profesjonell hjelp og her kan vi bidra eller organisasjon for mye ekstraarbeid og verre lar mange ledere konflikten utarte før mye, sier Per Stormyhr. kostnader, sier Per Stormyhr. de griper fatt i problemene, og det kan igjen føre til nye konflikter fordi lederes terskel ofte LØSNINGSORIENTERTE er for høy til at de faktisk tør søke hjelp og – Vi er svært løsningsorienterte og hvis beho- Analytiker Per Stormyhr i Konfliktløserne tror de aller fleste konfliktene på norske arbeidsplasser kan løses om man tar fatt i problemene straks de oppstår. vet er til stede bruker vi i tillegg eksterne medarbeidere som blant annet erfarne perso10 PROSENT OPPLEVER KONFLIKTER Ifølge levekårsundersøkelsen 2009 – arbeidsmiljø – svarer 3 prosent av alle sysselsatte at de har blitt trakassert på jobb, og unge kvinner synes å være spesielt utsatt. Fortsatt opplever flere kvinner enn menn dårlige forhold i arbeidslivet. I underkant av en av ti ansatte er selv involvert i ubehagelige konflikter med overordnede eller arbeidskollegaer på arbeidsplassen. Kilde: SSB 68 : LEDERNYTT 2010 nalledere som kjenne problemstillingene inn og ut, og som fungerer både som veiledere og meglere for partene. Og med den unike sammensettingen kan vi løse konfliktene. For erfaringsmessig kan enhver konflikt løses, bare de involverte partene er innstilte på å KONTAKTINFO: samarbeide for å oppnå et best mulig resultat. Konfliktløserne Og det at vi også tilbyr juridisk bistand, gjør at Postboks 2146, Grünerløkka, 0505 Oslo man raskere kan finne gode løsninger som vil Telefon: 23 12 19 24 / Mob: 41 52 55 05 hindre sykemeldinger og eventuelt arbeids- post@konfliktløserne.no rettssaker og som spare de ansatte og bedrif- www.konfliktløserne.no LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.26 Side 69 BUSINESSPROFILEN : IPER DIREKTE AS & EXPERIAN AS Spar tid og penger med oppdaterte kundedata og kredittsjekk Sliter du med mangelfulle opplysninger om kundene, og har mange kunder som ikke betaler? Og bruker du i tillegg mye tid og ressurser på å oppdatere kundeinformasjon manuelt? Ikke fortvil! Med løsninger fra Iper Direkte og Experian finner man raskt oppdatert informasjon og kan kredittsjekke kunder slik at man sparer tid, øker salget og unngår å tape penger på dårlige betalere. treringer, sier daglig leder i Iper Direkte, Ulf Experian er verdens største leverandør av Børke. Han ser store fordeler med løsningen kredittinformasjon. Experian har kombinert for kunder som handler på internett. med Ipers grunndata mulighet til å kreditt- Når kunden finner seg selv og bruker opp- sjekke kunder direkte via webservices enten i daterte data når vedkommende handler onli- forbindelse med registrering av salget eller ne fremstår nettstedet meget profesjonelt og ved et ønske om kredittkjøp. Med løsninger troverdig ovenfor kunden. Kunden får også en fra Experian kan man kjapt få svar på; bedre opplevelse av selve handelen og øker • Hvem har betalingsanmerkninger? sjansen for at de handler av deg igjen. For • Hvem vil betale det han skylder meg? bedrifter er det mange fordeler knyttet til å • Hvilke kunder er i ferd med å gå konkurs? minimere manuelt arbeid og oppnå mest • Hvor mye kreditt kan jeg gi denne kunden? mulig nøyaktighet i kundedata. • Hvilke av mine gode kunder i dag vil bli mine – Undersøkelser viser at brorparten av MANGE BEDRIFTER SLITER daglig med kunder på nettbutikker som ikke fullfører kjø- mangelfulle opplysninger om kundene sine. pet gjør dette fordi de synes det er for kompli- Det kan for eksempel være adresseopplys- sert å registrere seg. Men med Ipers og ninger, korrekt organisasjonsnummerere Experians webservices kan kunden fortløpende eller alder på privatkunder. Dette trenger skrive inn ønskede data for å få et forslag opp ikke å være din hverdag. Med Webservices fra for så å velge korrekt oppføring. Informa- Iper og Experian får du nå fullstendige opplys- sjonen om kunden kan automatisk overføres ninger om kundenes tilgjengelighet til enhver inn i de relevante feltene i registreringsskje- tid, samtidig som manuelle oppdateringsjob- ma i webshopen. På samme måte kan ber omtrent forsvinner og du når ut til flere Webservices knyttes til interne kunde og kunder slik at tid, penger og resurser frigjøres salgsstøtteløsninger, sier Ulf Børke som tror til andre salgsgenererende tiltak. webservice-teknologien også vil gjøre kreditt- Eksempler her kan være personer og dårlige i morgen? Alt dette får du svar på med Experian Webservices – unngå å tape penger, kredittsjekk dine kunder! Daglig leder i Iper Direkt AS Ulf Børke (t.v) og adm. direktør Gabor Molnar i Experian Norge. sjekk av kundene enklere. bedrifter som flytter, bedrifter som går konkurs eller sliter med økonomien eller bedrif- SI JA TIL DE LØNNSOMME OG NEI TIL ter som går bedre enn andre i bransjen. DE SOM IKKE BETALER Mulighetene er mange for både å redusere Hver dag går 20 norske foretak konkurs. I til- kostnadene og å øke salget til nye og eksiste- legg er 200.000 norske privatpersoner regis- rende kunder. trert med betalingsanmerkninger og skylder En av de største fordelene med tjenesten over 30 milliarder. KONTAKTINFO: er at man allerede i registreringsfasen av – Å selge på kreditt til kunder som ikke kundene får tilgang til en svært omfattende gjør opp for seg er dyrt, sier daglig leder i Iper Direkte AS profil på kundene, basert på opplysninger Experian Norge, Gabor Molnar. Selger man Telefon: 21 42 02 42 som hentes fra Ipers- og Experians databaser. for kroner 10 000,- på kreditt til en kunde med [email protected] en driftmargin på 5 prosent, må man har 20 www.iper.no ENKLERE OG MER NØYAKTIG salg for å dekke inn dette ene om ikke kunden NETTHANDEL betaler. Det er derfor meget viktig å kreditt- Experian AS – Våre kunder oppnår både besparelse i kost- sjekke både nye og gamle kunder – bedrifter Telefon: 815 55 454 nader og tidsbruk relatert til manuelle regis- som privatpersoner. www.experian.no LEDERNYTT 2010 : 69 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.26 Side 70 HMS – I 2005 lanserte vi «Den Grønne Bølgen» som er et løpende program hvor vi tilbyr de ansatte muligheten til å komme i bedre form, vi tilbyr kostholdsråd og arrangerer turer og gjør flere sosiale aktiviteter sammen, forteller viseadministrerende direktør i SpareBank 1 Skadeforsikring, Turid Grotmoll. (Foto: Ingar Næss). 70 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.26 Side 71 Startet grønn bølge – og fikk flere fornøyde kunder! Etter en tøff omstillingsprosess med økende sykefravær og stress blant de ansatte, startet ledelsen i SpareBank 1 Forsikring en snuoperasjon for å bedre de ansattes helse og trivsel. Og snuoperasjonen ble så vellykket at de ansatte nå trener frivillig utenfor arbeidstiden, de spiser sunnere og flere ansatte har til og med gått ned mange kilo i vekt! – I 2003 GJENNOMFØRTE VI EN KNALLTØFF omstil- gingen man selv ønsker i forhold til de ulike aktivite- lingsprosess for de ansatte som førte til høyere syke- tene, kosthold og lignende og tilbakemeldingene fra fravær og mer stress, og vi skjønte at noe måtte gjø- de ansatte er svært hyggelig. For flere ansatte sier at res for å bedre situasjonen. Vi startet først en «med- de har kommet i bedre form, flere har tatt av noen kilo arbeiderbølge» med fokus på trivsel, deretter med og vi har ansatte som har kommet i så bra form at de fokus på et personlig taktskifte for den enkelte. ikke lenger trenger blodtrykksmedisiner. Og noe av Tanken var å gi noe tilbake til medarbeiderne for at de kluet er nok de sosiale aktivitetene. For alle i 100- skulle kunne yte mer. Men vi var usikre på hvordan de klubben blir en gang i året invitert med på feiring på ansatte ville reagere, og for at dette ikke skulle bli et SPA, kokkekurs, firmautflukt og lignende. I høst tok vi diktat fra ledelsen valgte vi å starte med ledelsen. Og blant annet en tur til Gaustatoppen og da var vi 140 i 2005 lanserte vi «Den Grønne Bølgen» som er et løpende program hvor vi tilbyr de ansatte muligheten til å komme i bedre form, vi tilbyr kostholdsråd og - Tilbakemeldingene er flotte og jeg hører stadig vekk ansatte som sier «Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle gjøre styrketrening», mens andre sier «veldig åreit». Jeg ser jo at mange som deltar i aktivitetene og som har endret kostholdet har kommet i mye bedre form og her er det jo ansatte som har gått ned 30 kilo etter at de startet med treningen, sier veileder Anniken Grøtting. arrangerer turer og gjør flere sosiale aktiviteter sammen. Og vi begynte med å peke på den enkelte ansattes fysiske form og var spente på de ansattes reaksjon. Men den var udelt positiv og vi la opp et program med tre hovedelementer og startet 100-klubben som går ut på å registrere aktivitetsøkter gjennom hele året, altså to aktiviteter i uken i 50 uker. Og de ansatte velger selv hvilke aktiviteter de skal gjennomføre. Det kan være en spasertur, skitur, sykkeltur, eller kanskje trening på helsestudio og de ansatte rapporterer selv aktivitetene som registreres i treningsdagboken som ligger på intranettet. Vi valgte alt fra starten av å holde en lav terskel for å få med flest mulig, og alt i 2006 nådde 108 ansatte opp i 100-klubben. Samme året fikk vi prisen «Årets sunne organisasjon» på grunn av arbeidet vi gjorde, forteller viseadministrerende direktør i SpareBank 1 Skadeforsik ring, Turid Grotmoll. ansatte som gikk Sabotørruten på fredag og på lørdag gikk 130 av oss helt til toppen av fjellet, og det er en TAR EIERSKAP stor oppslutning, og i år og i fjor deltok vi i Oslo – Litt av hensikten med Den Grønne Bølgen er å øke Maraton hvor vi enten løp eller gikk 10 og 21-kilome- lysten til å ta eierskap i selskapet og på den måten yte teren og så har vi i fire år deltatt i Skarverennet. Og mer og bidra til enda sterkere resultat, og det føler vi det vi i ledelsen nå opplever er at medarbeiderne føler at vi har lykkes med. Dette er jo et lavterskeltilbud et sterkere eierskap til bedriften og de leverer nå som er gratis og uforpliktende hvor de ansatte setter bedre resultater med flere fornøyde kunder. Og jeg sine egne personlige mål og hvor man får den oppføl- tror kombinasjonen av både fysisk aktivitet og kost- LEDERNYTT 2010 : 71 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.35 Side 72 HMS holdsprogram med kokkekurs har virket posi- te er det nok en del gjengangere som «Jeg vet andre sier «veldig åreit». Jeg ser jo at mange tivt for mange og kostholdsprogrammet har at jeg burde ha trent, at jeg skulle ha gjort… og som deltar i aktivitetene og som har endret faktisk blitt svært populært og vi gir også råd lignende». Men for mange er dette et spørsmål kostholdet har kommet i mye bedre form og her om hva man bør spise i julebordssesongen. Vi om tid og ork. Min jobb er da å prøve å sette ord er det jo ansatte som har gått ned 30 kilo etter har også hyret inn en ekstern trener, veileder på det de ansatte ønsker når vi prater sammen, at de startet med treningen. Og nå synes det og kostholdsekspert som har vært en viktig og så lager vi i fellesskap en plan for framdrif- som om aktivitetene har blitt en del av den posi- støttespiller og rådgiver for de ansatte som ten. Noen greier seg med en time hos meg, tive kulturen her, sier Grøtting. Men hva så med de ansatte? Hvordan opplever de Den Grønne Jeg er svært stolt av å jobbe i et selskap som har så bra tilbud til de ansatte som her i SpareBank 1 Forsikring, og det å også kunne trene i arbeidstiden opplever jeg som veldig positivt og noe som utvilsomt øker motivasjonen i organisasjonen og styrker det sosiale fellesskapet. Bølgen? SVÆRT STOLT – Jeg er svært stolt av å jobbe i et selskap som har så bra tilbud til de ansatte som her i SpareBank 1 Forsikring, og det å også kunne trene i arbeidstiden opplever jeg som veldig positivt og noe som utvilsomt øker motivasjo- kanskje har vært noe usikker på hvordan de mens andre trenger tettere oppfølging for at jeg nen i organisasjonen og styrker det sosiale fel- skal komme i gang med aktivitetene, sier skal sjekke at de er på riktig spor. Noen har hatt lesskapet. Jeg har vært med fra starten i 2005 Grotmoll. kjempeframgang, mens andre må gjøre små fra dag én og i august i år bestemte jeg meg for endringer i livene sine for å nå målene og så er å gå ned i vekt og takket være rådene fra KOMMER UTENFRA det rådgivning om overtidsmat som helst kan- Anniken Grøtting har jeg gått ned 12 kilo. – Litt av fordelen med meg er at jeg ikke er skje ikke er pizza og cola, sier veileder Anniken Anniken er en god motivator og sammen defi- ansatt i bedriften, at jeg kommer utenfra. Da Grøtting som ofte opplever hyggelige tilbake- nerer vi målet og så hjelper hun meg og så føl- blir det letter for de ansatte å forholde seg til meldinger fra de ansatte. ger hun meg jevnlig opp, sier May Bente Brunstad, avdelingsleder i skadeoppgjør. meg. Jeg jobber med veiledning, kosthold, livsstil og samtalene mellom de ansatte og meg er POSITIV KULTUR helt private og angår ikke ledelsen i selskapet. – Ja, tilbakemeldingene er flotte og jeg hører TEKST: KAARE SKEVIK JR. Samtalene og rådgivningen skjer i et lukket rom stadig vekk ansatte som sier «Jeg hadde aldri FOTO : I N GA R N Æ SS , W W W. S T U D I O F 2 . N O i arbeidstiden og når jeg snakker med de ansat- trodd at jeg skulle gjøre styrketrening», mens O G S PA R E B A N K 1 FO R S I K R I N G 72 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.34 Side 73 SMÅTT OG NYTTIG Støy kan påvirke minnet negativt Hvis informasjonen du mottar blir gitt mens det er støy rundt deg, er det stor sannsynligheten for at du ikke husker informasjonen i ettertid. DE ALLER FLESTE SJEFER har en eller annen gang opplevd at de ansatte ikke utfører arbeidsoppgavene som avtalt, og at de ansatte prøver å bortforklare årsakene ved ganske enkelt å lyve. Det svenske selskapet Projectplace har intervjuet 3546 arbeidstakere som avslører sine unnskyldninger og her finner du de 10 beste bortforklaringene, eller løgnene om du vil! Ifølge en ny forskningsrapport fra Högskolan i Gävle, Sverige påvirkes minnefunksjonen av støy, og dess mer støy man er omgitt med når man mottar informasjon, dess mer sannsynlig er det for at man ikke husker hva som er sagt. For det holder ifølge rapporten ikke å høre en muntlig beskjed for å kunne huske den. Man må ha fred og ro rundt seg om all informasjonen skal sette seg i minne. – Minne blir svekket hvis man hører beskjeden i et dårlig akustisk miljø, sier forsker Robert Ljung, ved akademien för teknik och miljö vid Högskolan i Gävle. – For personer med svak konsentrasjonsevner er det dessuten vanskeligere å minnes og forstå hva man leser i støyende miljøer. Det finnes nemlig et samsvar mellom effektene av uønsket lyd og evnen til å konsentrere seg. Lyd som påvirker leseforståelsen negativt har større effekt på individer med lav enn med høy konsentrasjonsevne. Det gjeller først og fremst overraskende lyd, som et slags uventet signal, sier forskerkollega Patrik Sörqvist vid Högskolan i Gävle. K I L D E : C H E F. S E LEDERNYTT 2010 : 73 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.26 Side 74 SOSIALE MEDIER : TWITTER MENS FACEBOOK HAR RUNDT 2,3 millioner norske len.no har det resultert i et salg for cirka 13 millio- brukere, er antall norske brukere på Twitter kun ner i B-vare og reparerte varer, og nesten 7 millio- 165 000 (ifølge Tvitre.no) og av disse utgjør ca 10 ner av nytt Dell utstyr. Det spesielle er at halvparten 000 brukere en hard kjerne som står for det meste av omsetningen er fra siste halvår, 2009. Som betyr av innholdet. Og mens Facebook er egnet til så vel at Twitter har blitt viktigere og viktigere – eller mer salg som kundekontakt, er Twitter mye mer egnet og mer effektivt. som markedskanal. For her kommer du i kontakt med de fleste norske journalister, politikere og PR- Twitter – den nye markedskanalen Ved å bruke Twitter aktivt over tid kan du bygge positive relasjoner som på sikt kan gi deg verdifulle kontakter og gode markedsføringsmuligheter selv med små budsjetter. MØTER MAKTELITEN – Det fine med Twitter er at du kan få direktekontakt med journalister, politikere og andre i maktens sentrum og her kan du diskutere med de på en direkte måte. Men du må bygge opp nettverket over tid, kanskje over et halvt år eller kanskje enda lenger. Skal du ha troverdighet overfor de andre brukerne må du bli kjent og ha etablert deg som en seriøs aktør. For her bygger du svært personlige relasjoner og det du faktisk etablerer er en langsiktig investering. Men ikke alle behersker selve mediet Twitter og skal du ha full nytte av Twitter vil jeg anbefale å kontakte et profesjonelt byrå som kan bistå med hjelp. Endel av dagens byråer har spesialisert seg på de sosiale mediene og dette kan vise seg å være vel investerte penger, sier Peter André Jensen fra Tromsø. Peter André Jensen har etablert seg som foredragsholder og folk og hvis du over tid bygger nettverk med andre rådgiver om de sosiale mediene og her er hans råd aktører som bruker Twitter, kan du etter hvert dra hvis du er i tvil om det vil lønne seg for deg å bruke nytte av det. Og hvis du som eksempel har bygget sosiale medier som Twitter. verdens største ishotell med både bar, spa og badstue og ønsker å markedsføre hotellet inn mot SØK RÅD mediene, kan Twitter utvilsomt være en god kanal – Skal du og din bedrift ha nytte av Twitter, vil det for ditt produkt. For her er det spennende nyheter lønne seg å sette seg ned sammen med profesjo- som kan være interessant å skrive om. nelle rådgivere for å se i hvilken grad dette kan bli lønnsomt for deg. Kanskje kan du oppnå mange LOVENDE MARKEDSKANAL fordeler med å delta, men det kan også hende at du Men ikke alle er enige i hvilken grad man kan bruke får råd om ikke å delta på Twitter fordi produktene Twitter som markedskanal, og mens andre diskute- eller tjenestene dine ikke vil ha noen nytte av å pre- rer om Twitter kan brukes til markedsføring (twitter markedsføring), og noen slår seg på brystet og sier senteres her. Og det vil en god rådgiver kunne fortelle deg, sier Peter André Jensen. at det ikke kan la seg gjøre – har Dell solgt produkter for omtrent 20 millioner kroner (3 mill. USD) siden september 2007, skriver digi.no. Og nesten 640 000 personer har satt seg opp på varslingslisten til Dell og følger deres tilbud på B-varer og andre reparerte produkter. Gjennom Twitter sender de beskjed om produkter som nå er til salgs, med «første mann til mølla»-prinsippet. – Genialt enkelt! En skulle tro det var mye jobb, men faktisk oppdaterer de bare Twitter kontoen seks til10 ganger per uke, altså omtrent en gang per dag. Og ifølge markedskana- 74 : LEDERNYTT 2010 TEKST: KAARE SKEVIK JR. LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.26 Side 75 I dag kan firmaer som har minimum 10 ansatte kjøpe firmaleiligheter. Det er også løsning for bedrifter med mindre enn 10 ansatte. Arbeidsgiver kan da fradragsføre alle kostnader. Kontakt oss for mer informasjon om fradrag! Invester i deg selv og bedriftens ansatte – Lei firmaleilighet i varmere strøk med skattefradrag! Norske bedrifter investerer stadig mer i å beholde sine beste medarbeidere. Hvorfor ikke leie ferieleiligheter i Spania, Thailand og Tyrkia og samtidig få skattefradrag? Feriebolig Utland tar hånd om all administrasjon og besørger henting på flyplass, organisering av nøkler, vasking med videre. Kostnad kun fra kr 4.300,- pr mnd! Vi har satt sammen en pakke fra våre beste anlegg i Spania, Thailand og Tyrkia. Felles for leilighetene er at disse er nye, har høy standard og god beliggenhet i forhold til restauranter, strand mv. Thailand – eksklusivt leilighetsanlegg ved sjøen Palm Grove Per et nydelig leilighetsanlegg som ligger midtveis mellom Jomtien Beach og fiskelandsbyen Bang Sarey. Det er kun 300 meter ned til stranden. Flott fellesområde med basseng og haveanlegg i meget høy standard. Det er også bar og restaurant på området. Leiligheten er på 101 kvm, med 2 soverom og 2 bad og et ekstra toalett. Her kan du virkelig nyte ferien i smilets land. Kun 15 minutter fra Jomtien og Pattaya. Tyrkia – sentralt beliggende, nye leiligheter med sjøutsikt Flotte leiligheter på 106 kvm med 2 soverom og 2 bad. Romslig terrasse med sjøutsikt. Kort gangavstand til et bredt utvalg av restauranter og puber. Flott fellesområde med badebasseng og tennisbane. Kort gangavstand til stranden. Anlegget er beliggende i Mahmutlar like utenfor Alanya. Spania, Los Alcazares – flott anlegg med kort vei til strand og sentrum Anlegget Puerto Marina ligger i den lille byen Los Alcazares ved Mar Menor. Det er omlag 5 minutter til Alicante San Havier flyplass og 45 minutter til Alicante hovedflyplass. Flotte leiligheter med kort gangavstand til gågate og strandpromenade. For mer informasjon om ferieleigheter med skattefradrag, ring oss eller send en mail! Odd Harald Sørhaug: Tlf: 417 66 396 [email protected] www.ferieboligutland.no LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.26 Side 76 SOSIALE MEDIER Hvorfor det er viktig å være på facebook At sosiale medier kommer til å være en viktig del av medie-hverdagen også i fremtiden er det liten tvil om. Per nå er Facebook (FB) og Twitter de største sosiale mediene i bruk i Norge. Det er viktig å være på Facebook av den enkle grunn at det er der nettbrukerne er. Det er her dine kunder og potensielle kunder bruker mye av sin «nettfritid». Om man ikke er tilstede her kan man gå glipp av gode muligheter til å kommunisere med sine kunder samt bygge omdømme. to komplimenterer hverandre og gjør ditt markedsarbeid enklere. Et annet argument for dette er at de brukerne som finner din side på FB gjerne er eksisterende kunder og «fans». Man kommuniserer derfor her med kunder som i utgangspunktet er positive til din bedrift og ønsker å BEDRIFTER PÅ FACEBOOK skal bruke såkal- måte som websiden, lage spill og andre akti- dele dette med andre. Dette er viktig å ha i te «pages» og ikke profiler og grupper. Nå er viteter, funksjonalitet for å få medlemmer til å bakhodet når man legger strategi for FB-bru- det jo ingen kunst å opprette en «page», det er dele siden med sitt nettverk osv. ken. Det er også her mye av verdien ligger. klar strategi og mål, blir det like meningsløst UTBYTTE AV BÅDE WEBSIDE OG FB SKAPE ENGASJEMENT som å opprette en webside bare for å være på Noen bedrifter har gått så langt at de til og Mange bedrifter er redde for negative kom- web. Det er også lite sannsynlig at en page med har erstattet sin websiden med en FB- mentarer og omtale i sosiale medier. Vi ser at uten et klart definert mål og strategi for hvor- side. Dette er ikke noe jeg vil anbefale. Med en brukerne ofte modererer hverandre, og at én dan aktivisere og kapitalisere brukerne, vil bli integrasjon og klar strategi for bruk av begge negativ kommentar blir parert av flere positi- en suksess. fora vil man få maks utbytte av både websider ve kommentarer av fornøyde kunder. Det er og FB. Det finnes også kunder som ikke er på likevel viktig å være forberedt på hvordan man ENSARTET UTTRYKK FB, samt at søkemotorer ikke nødvendigvis skal håndtere eventuelle negative tilbakemel- Det er minst like viktig å tenke på hva man fanger opp ditt budskap her. En enkel strategi dinger. Vi ser også at noen ganger kan slike kommuniserer ut her, som i andre medier. Det er å tenke i dybden, informasjon for websi- negative tilbakemeldinger være positive i den er også viktig å ha tenkt igjennom hva man dene og dialogversjon for FB-siden, slik at de forstand at de setter fokus på innbilte eller noe de aller fleste kan gjøre selv. Men uten en ønsker å oppnå med en tilstedeværelse og hvordan dette passer inn med bedriftens strasom et naturlig element av en bedrifts nett- Dyrevernalliansen strategi. Det er viktig å ha et tydelig og ens- Dyrevernalliansen er et godt eksempel på en vellykket nettstrategi mot sosiale medier. Det artet uttrykk og budskap på alle plattformer ble designet ny nettløsning i samme omgang som strategi for søkemotoroptimalisering og for å få maks effekt ut av markedsaktiviteter. sosiale medier. Målet var å samkjøre aktiviteter på de forskjellige plattformene for å få mak- tegi på nett ellers. FB og Twitter burde gå inn simal effekt ut av all markedsføring. MER AVANSERTE LØSNINGER Gruppen deres på Facebook har i dag nesten 12.000 medlemmer og er veldig aktiv. Siden En god mulighet på FB er å bli bedre kjent deres brukes til å informere om dagsaktuelle saker, samt skape debatt og engasjement. De med sine kunder. FB har godt statistikk verk- bruker også Twitter til å sende ut pressemeldinger i tillegg til å holde kontakten med mange tøy som viser demografi og aktivitet på din dyreglade bloggere. Hjemmesiden brukes i stor grad av medlemmer, men også av fagfolk for side. Det er også mulig å bygge inn mer avan- å hente mer dybdeinformasjon. Etter at nytt design er implementert på websidene, har serte løsninger og funksjoner i FB-siden. bouncerate gått kraftig ned. «Bli medlem siden» er også blitt svært populær og antall besøk- Eksempler på dette er å integrere kontakt- ende hit har økt kraftig. skjemaer, bygge opp siden visuelt på samme 76 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.26 Side 77 reelle problemer med produktet eller tjenesten. å annonsere i FB sitt system og man kan her På denne måten får bedriften en innsikt i hva rette seg mot en veldig spesifikk målgruppe. kundene faktisk har av oppfatning og kan gjøre Insentivprogrammer for ansatte og kunder noe med det ved å gå i dialog med brukerne som skaffer flest medlemmer er andre måter eller opplyse om endringer/feilinformasjon. å gjøre dette på. 4. Kjenner du til de tekniske mulighetene i plattformen? 5. Vet du hvordan du oppnår ønsket antall tilhengere? 6. Vet du hvordan du kan skape engasjement blant dine tilhengere? Her er vi også inne på noe som er viktig for For å få maks effekt ut av arbeidet på sosia- FB og andre sosiale medier. Nemlig det å le medier, anbefaler jeg at man linker sammen skape et engasjement, ha dialog med og akti- FB-siden sin med Twitter, GoWalla, Four- visere brukerne. Det er viktig å vite at man må square, LinkedIn og andre nettverk man bruker. gi en merverdi til sine FB-tilhengere for å få Mer om Twitter i neste ugave. 8. Hvordan kan du benytte deg av informa- i form av informasjon, produktgoder, fagkunn- SOSIAL SJEKKLISTE 9. Hvilke virkemidler kan du bruke for skap, konkurranser, direkte kontakt eller 1. Har du en strategi bak ditt arbeid i sosiale rende nettløsning? å nå din målgruppe? 10. Vet du hvordan du kan annonsere mot medier? 2. Kjenner du regelverket? SETTE SEG INN I REGLENE integrere mot andre nettverk og eksiste- sjonen du får fra sosiale medier? dem til å ønske å engasjere seg. Dette kan være annet. 7. Har du en plan for hvordan du kan riktig målgruppe? 3. Har du eller kollegaer erfaring med hva Her er det essensielt at man setter seg inn i som fungerer og hva som er prøvd regelverket til FB slik at en aktivitet eller tidligere? kampanje ikke blir stoppet før den går live. Vi har sett mange eksempler på bedrifter som har gjort tabber på dette, og på den måten brukt opp både resurser og energi på feil metoder. Når en strategi er lagt og siden er live, er SKRIBENT : LINN-CECILIE LINNEMANN LINN-CECILIE LINNEMANN er daglig Leder i rekalmebyrået Design Container. Linn-Cecilie har åtte års erfaring med salg- og markedsføring. Hun har tidligere jobbet som journalist for EU-kommisjonen, vært restaurant-redaktør for the Copenhagen Post, skrevet en bok om fristaden Christiania, og jobbet som Account Manager for Dell AS. www.designcontainer.no neste steg å få tilhengere. Det er veldig enkelt LEDERNYTT 2010 : 77 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.26 Side 78 MARKEDSFØRING I DENNE ARTIKKELEN vil jeg peke på noen av dag der endringer i kommunikasjonsfaget BRUK AV VIDEO PÅ NETT trendene vi ser i internasjonale markeder, som skjer raskt. Da er det nødvendig å forske på I tråd med antagelsen om at norske bedrifter også vil prege planer og strategier for norske hvordan merkevarer skal videreutvikles, hvor- vil bygge eget innhold, kommer spørsmålet bedrifter for det neste året. dan de skal kommunisere ut fra nye premis- om hvordan dette gjøres best mulig. Mange ser og hva som skal til for å lykkes i et marked internasjonale, og etter hvert også Norske FOKUS PÅ Å LAGE EGET INNHOLD der kreativitet og nytenkning er en forutset- bedrifter, har egne TV kanaler på sine hjem- Mediemakten forskyver seg og de kommersi- ning for suksess. Internasjonale selskaper mesider. Nettannonsører bruker video i sine elle medienes rolle er truet av annonsører bruker store prosentandeler av sine kommu- annonsekampanjer og de tradisjonelle medie- som ser mulighet for å kutte et fordyrende nikasjonsbudsjetter på forskning og utvikling husenes nettutgaver har for lengst begynt å ledd i deler av sin kommunikasjon. Det er en for å omstille seg og være best mulig rustet publisere videosaker. Denne trenden vil føre grunn til at store merkevareaktører som bil- for fremtidens utfordringer. til at flere kommer etter og mange vil oppleve helt nye muligheter i deres kommunikasjon. produsenter, motehus, FMCG aktører, kultur- Spådommer for 2011 Et spennende medieår går mot slutten og det er på tide å rette blikket mot et kanskje enda mer spennende 2011. Vi opplever et mediemarked i stor endring og de sosiale medienes inntog kommer til å prege fremtidens investeringer i enda sterkere grad enn vi har sett til nå. institusjoner, reiselivsaktører med mer byg- SOSIALE MEDIER Jeg tror vi vil se kulturinstitusjoner som ser at ger egne plattformer for distribusjon av inn- Etter min mening et litt utslitt begrep, men en deres målgruppe går langt utover National - hold. Dette vil vi se mye mer av i 2011. arena man må forstå for å lykkes i årene som theatret eller det nye Operahuset i Bjørvika og kommer. Det finnes så langt litt for få suksess- da kanskje flytter deler av sitt tilbud ut på net- ØKT BRUK AV RICH MEDIA, LEVENDE caser, men med det fokuset de sosiale medi- tet. Flyselskaper som kommer til å oppleve at VIRKEMIDLER I ANNONSERING ene har, vil dette garantert komme. Utford- de selger flere flyreiser ved å formidle Det kommer fortløpende dokumentasjon på ringen tror jeg ligger i å forstå mekanismene følelsene og opplevelsene ved å reise på en annonsører som opplever sterk salgsøkning i disse mediene og fokusere på hvilket innhold enda sterkere måte, for eksempel gjennom og mer effektiv kommunikasjon ved bruk av vi kan gi våre brukere for å skape involvering i destinasjonsvideoer. Plateselskaper som ser nye virkemidler i digitale medier. Virkemid - vår merkevare. DNB Nor eller Melk.no som at U2 generer mangfoldige millioner seere på lene som benyttes i digital kommunikasjon merkevarer skaper ikke nødvendigvis enga- en konsert streamet over internett, som kan blir mer levende og vil gi bedre resultater sjement og involvering, men innhold og kom- gi nye tiltrengte inntekter for bransjen - og jeg både når det gjelder tradisjonell effektmåling petanse disse organisasjonene besitter kan tror vi vil se kompetanseformidlere som erfa- og direkte respons. gjøre det. Det finnes mange mennesker i rer at de når større målgrupper ved å digitali- Norge som er opptatt av arv og ikke minst sere og spre sin kompetanse gjennom spesi- FLYTTING AV MEDIEBUDSJETTER arvebeskatning. Dette er et område mange alproduserte videoer. Det virker som et klart signal fra mediebyråer mener noe om og dokumentert søker innspill Dette er bare noen eksempler, men en ting og annonsører at neste års budsjetter og på hvordan de kan planlegge. Det finnes også er helt sikkert; video i digital kommunikasjon medievalg vil forskyves mot de digitale kana- mange mødre og fedre som har barn med åpner muligheter og vil kunne skape nye dis- lene. Som et naturlig resultat av at annonsø- melkeallergi. Det finnes nesten ingen ting tribusjonsmuligheter og inntektsmodeller. rer vil fokusere sterkere på å bygge eget inn- disse menneskene er mer opptatt av enn De som tenker smartest, evner å omstille hold og det faktum at nye medier preger vårt informasjon om løsninger på de utfordringer seg og ser nye muligheter, vinner kampen. mediekonsum, vil vi se en endring av tradisjo- melkeallergi gir. De som opplever dette vil tro- Lykke til med planleggingen av 2011! nelle fordelingsnøkler for mediebudsjettene. lig mer enn gjerne engasjere seg i fora eller Det er ikke usannsynlig at noen av budsjet- grupper der tips råd, og dokumentert infor- tene også vil bli flyttet inn i egne kanaler. masjon om dette, fremlegges og diskuteres. Her har Melk.no en unik mulighet til å skaffe ØKT FOKUS PÅ R&D seg en spennende og troverdig posisjon. Min Research & Development blir satt på agendaen. påstand er at vi, som et resultat av mer fokus på Kommunikasjonseksperter utrykker forun- involvering, vil se langt mer dedikerte og enga- dring over selskaper som ikke setter av bud - sjerte grupper knyttet til norske selskaper. sjetter til prøving og feiling. Spesielt i en hver- 78 : LEDERNYTT 2010 SKRIBENT : STIAN TROLLSÅS STIAN TROLLSÅS er forretningsutvikler i Icecube Media som leverer videopubliseringsløsninger, videoproduksjon, videostreaming og rådgivningstjenester knyttet til bruk av video på internett. www.icecube.no LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.26 Side 79 LEDERNYTT 2010 : 79 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 15.04 Side 80 SPALTISTEN : PATENT VÅG Å FORSVARE DEG MOT KOPIENE! I pressen har det i den senere tid blitt satt søkelys på de store matvarekjedenes kopiering av varemerker og særlig produktdesign. Enkeltprodusentenes produktdesign blir etterliknet av kjedene i deres egne produktserier og varene plasseres som konkurrerende produkter ved siden av hverandre i hyllene. Etterlikning har alltid forekommet, men det synes nå som om enkeltprodusentene viker tilbake for å ta opp spørsmålet og i stedet velger å endre eget produktdesign. Dette kan over tid være å grave en grav for egne produkter og deres markedsføringsprofil. MATVAREKJEDENE HAR STOR MAKT, og man enkelte rettighetshaver, er det forstemmende dukter over tid kunne bli en produktprofil som kan i utgangspunktet ha en viss forståelse for å oppdage dette. I enkelte tilfeller er det ikke omsetningskretsen oppfatter å være knyttet at særlig mindre produsenter ikke våger å ta bare ett enkelt produkt som rammes; en inn- til én særskilt produsent. opp kampen i redsel for ikke lenger å bli dis- arbeidet markedsprofil for en serie av pro- Fra egen praksis kjenner jeg et tilfelle hvor tribuert gjennom den store kjeden. Når det nå dukter kan bli undergravet hvis produsenten produsenten hadde brukt en særskilt farge for også avdekkes at de store og tunge enkeltpro- godtar dette for én vares vedkommende. en serie av produkter over mange år og fargen ble etter hvert knyttet ganske entydig til dusentene i mange tilfeller velger den samme strategi, bør det etter min oppfatning sendes DEN VIKTIGE PRODUKTPROFILEN denne produsent. Da dette plutselig ble utfor- ut en klar advarsel. Selv om en enkeltfarge meget vanskelig kan dret for ett av produktenes vedkommende, For oss som daglig arbeider med disse registreres som et varemerke, vil en langvarig valgte man først å angripe kopien, men fant spørsmål og forsøker å bevisstgjøre den bruk av en særskilt farge på en serie av pro- ved neste rettsrunde i lagmannsretten å inngå 80 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 15.04 Side 81 et forlik. Bakgrunnen syntes å ha vært at man oppfattet det bare å gjelde ett av de aktuelle produkter i produktserien med samme farge. Det fikk imidlertid den følge at det ganske raskt dukket opp andre produsenter av det samme produkt med emballasje i samme grunnfarge, og litt etter litt mistet den opprinnelige rettighetshaver helt sin eksklusivitet til denne farge for sin serie av produkter. Særlig problematisk vil det kunne være hvis den etterlikning som konkurrenten eller matvarekjeden selv lanserer, tas i bruk på et produkt av en lavere kvalitet enn det opprinnelige. Og det er ofte i matvarekjedenes serie av «et billigere alternativ» at de etterliknende produktene dukker opp. Det tilfellet fra egen praksis, som jeg nevnte ovenfor, ble nettopp oppdaget som følge av en klage over kvaliteten på produktet. Forbrukeren hadde valgt varen ut fra fargen på emballasjen, og når den åpnede boksen viste seg å inneholde noe annet enn forventet, var skuffelsen umiddelbar. Fargen anga ikke lenger kvaliteten på produktet. IKKE SVIKT DIN EGEN PRODUKTPROFIL Den strategi som noen har valgt når etterlikningene dukker opp, har vært å endre egen produktdesign, og i noen tilfeller har dette skjedd ved at man har fjernet seg meget vesentlig fra emballasjens tidligere utseende. Dette er etter min oppfatning den farligste veien å gå. Her forlater man kanskje helt det som er kjent i markedet, og det kan i ytterste konsekvens medføre at man mister et av sine viktigste markedsmessige fortrinn. Det egentlige varemerket skal være meget sterkt om ikke den vesentlige endringen av selve produktdesignen svekker den samlede innarbeidede verdien som lå i det opprinnelige. MANGLENDE STRATEGISK BRUK AV EGNE RETTIGHETER Undersøkelser har vist at norsk næringsliv ikke er seg bevisst bruken av sine design- og varemerkerettigheter strategisk i markedsføringen. Min erfaring er også at den markedsansvarlige ledelsen ofte for lett hopper på mer eller mindre gjennomtenkte forslag fra reklamemakerne og unnlater å se verdien av å holde fast ved det som allerede er etablert i markedet. Velger man ikke å forsøke å stoppe kopiene og å løpe bort nærmest med halen mellom bena, for å hoppe på en endret versjon av sin tidligere produktdesign og sin markedsprofil, vil det ikke være mulig å bygge opp sterke kjennetegn i markedet. Det kan koste å ta opp kampen mot kopiene, men over tid vil forsvar av egne rettigheter gi den største gevinsten. SKRIBENT : PER A. MARTINSEN Per A. Martinsen er fAdvokat MNA og Partner i Oslo Patentkontor AS. www.oslopatent.no LEDERNYTT 2010 : 81 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.26 Side 82 SALG OG MARKEDSFØRING E-postmarkedsføring - fra 0-100 på 2 sider Enkelt, billig, raskt, fleksibelt, direkte... hvilken grunn du velger for å bruke e-postmarkedsføring som en del av salget og kundedialogen din, vet du best selv. Og sannsynligvis vil den variere over tid og i forhold til hvilke mål du har. Jo mer du jobber med hver enkelt av disse fire elementene, jo flinkere blir du – og jo mer morsomt får du det. Mangler du derimot én eller flere av disse fire, er det dessverre ganske sikkert at du kaster både tid og penger ut av vinduet... DET VIKTIGSTE ER IKKE hvilken grunn du har, kedsføring en ROI på $21.85 og tradisjonell men at du har et mål og en måte å måle om inn- DM (eks.katalog) en ROI på $15.22. Skal du DET STORE BILDET – ELEMENTENE satsen gir resultater. Resultater i form av økt hente ut samme gode effekt fra investeringen i I E-POSTMARKEDSFØRING salg, flere kunder, mer lojale kunder, bedre dine e-post- kampanjer, nyhetsbrev eller pro- – Hvis du puster, er du en potensiell publikum- kjennskap om virksomheten din i markedet – grammer kan du starte med å sette på plass mer for oss, sier John Lasseter, kreativ leder i eller internmotivasjon for den sakens skyld. fire elementer: Disney og Pixar. Så enkelt er det ikke for de fles- 1. Personer å sende e-postene din til te andre av oss. Vi må ha en spissere definisjon VISSTE DU AT? 2. Innhold å sende ut på hvem vi henvender oss til. I e-postmarkeds- En undersøkelse utført av DMA viser at kom- 3. Et landingssted for dem som responderer føring er det i tillegg et lovkrav om at vi må ha mersiell e-post fortsetter å være den ledende kanalen når det gjelder å gi best ROI per dollar brukt på markedsføring: $43.62 per $1 investert! Til sammenligning gir søkeordmar- 82 : LEDERNYTT 2010 på utsendelsen din 4. Mulighet for å sjekke om resultatet ble som ønsket samtykke for å kommunisere med navngitte personer. (I følge Markedsføringsloven må du, hvis du ikke har samtykke, sende e-postene dine til for eksempel [email protected]) LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.26 Side 83 delsen og hvilken målgruppe den skal rettes med de nye som melder seg på. Men om mot. Ønsker du å bekrefte deg selv som en tallet endrer seg vesentlig er det tegn på at troverdig og solid leverandør er kundehistori- du må vurdere innhold, frekvens o.l. er og fagartikler godt innhold. Er det mersalg i utsendelsene dine. til en eksisterende kunde som er målet, kan en beskrivelse av hvordan det nye produktet ULIKE TYPER E-POST GIR ULIKE øker verdien av det som allerede er kjøpt, MULIGHETER være en god start. Hvor i kjøpsprosessen er kunden din? Trenger kunden å bli kjent med tilbudet ditt, vurderes START GJERNE MED DISSE FIRE: produktet ditt opp mot andre produkter, er 1. Emnefelt: Forteller noe om hvorfor kunden klar til å handle, er du i posisjon til å selge mer eller oppmuntre kunden til å bruke e-posten skal åpnes 2. Ingress: Holder på oppmerksomheten ved å fortelle (litt) mer og øker leserens lyst til produktet ditt, eller er det viktig å utvikle relasjonen du allerede har med kunden? å finne ut (enda) mer. 3. Bilder: Forsterker budskapet og gjør det enda mer fristende å klikke seg videre. 4. Lenketekst: Beskriver hva som kommer og beviser hvorfor det er lurt å klikke seg NÅR DU VELGER TYPE E-POST DU SKAL BRUKE, STILL DEG DISSE SPØRSMÅLENE: 1. Hva er det jeg ønsker å oppnå med e-posten? videre for å lese mer. 2. Hva er det viktigste budskapet jeg ønsker MOTTAKERE: å kommunisere? Den enkleste inndelingen av 3. Hvordan ønsker jeg at leseren skal e-postmottakere: respondere på e-posten min? 1. Potensielle kunder 2. Eksisterende kunder FAKTA OM E-POST 3. Tidligere kunder Før du setter i gang med ditt eget e-postprogram ber vi deg om å lese og tenke over dette: Innenfor hver gruppe kan du med fordel ha • E-post ble ikke startet som en markeds- flere undergrupper; deres interesser, hvor ofte de ønsker dialog med deg, hvordan de har DET SOM IKKE MÅLES, GIR IKKE føringskanal, men som en «real-time» kommet i kontakt med deg, hvor lønnsomme INNSIKT kommunikasjonskanal som fjerner geo- er de, hvor lenge har de vært kunder, hvordan Hvis vi sender ut den ene e-posten etter den har de respondert på tidligere utsendelser, andre uten å se på mottakernes adferd og etc. Hensikten med å dele listen din inn i min- reaksjoner, lærer vi ingenting som kan gjøre markedsføring, men om personlig relevans. dre grupper er at det er lettere å lage relevant oss bedre rustet til å sende ut noe som treffer Både personlige og kommersielle meldinger innhold og skaffe seg mer kunnskap om mot- like godt eller bedre neste gang. er blandet i mottakerens innboks og konkurrerer om oppmerksomhet basert på takerne - som igjen gjør det enda enklere å være relevant. HER ER EKSEMPLER PÅ NOEN MÅL: 1. Leverte e-poster - og hvor mange som CONTENT IS KING Innholdet er det som bærer utsendelsen din grafiske barrierer. • E-post for leseren handler ikke om hvor positivt e-posten kan påvirke leserens liv. • Effektiv e-postmarkedsføring begynner ikke ikke kom frem. 2. Antallet åpnede e-poster - og om tallet med flott design og elegante tekster, men og som skaper resultater. En lekker innpak- stiger eller synker i forhold til forrige med at du mestrer å få e-posten din inn i ning er med på å gjøre e-posten mer attraktiv utsendelse til samme målgruppen. kundens innboks og at du får den riktige og gjøre inntrykket mer profesjonelt, men det kan aldri dekke over et dårlig innhold. Gode lister med informasjon om mottakernes bak- 3. Hva slags innhold er det som treffer og er responsen fra leseren. det ulik respons i ulike deler av målgruppen? grunn og preferanser gir uendelige mulighe- 4. Antallet som melder seg av. Noen vil alltid ter til å lage skreddersydde e-postkampanjer melde seg av, det jevner seg ut over tid og -program. Men, stikkordet er mulighet. For et firma som er i oppstartsfasen med for eksempel et nyhetsbrev til kunder og kontakter er det viktigere å etablere et solid grunnlag for èn variant av nyhetsbrevet, enn å sende ut ti halvdårlige skreddersømsvarianter. I planleggingen av innholdet i en e-post tar du utgangspunkt i målsetting med utsen- SKRIBENTER : SKALLEVOLD OG BELT Elisabeth Kilberg Skallevold (t.v) og Ranveig Belt er dialogrådgivere og skribenter i Vergil.no. E-postskolen er et kompetansetilbud fra Vergil. Det er et 15 timers kurs med eksempler og praktisk læring. I løpet av 2010 har mer enn 150 salgsfolk og markedsførere sittet på skolebenken og lært hvordan de skal komme i gang med e-postmarkedsføringen sin. www.vergil.no LEDERNYTT 2010 : 83 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.26 Side 84 DET HANDLER OM SALG – Vi har brukt treningsprogrammet siden februar i år og responsen fra både selgerne og lederne er svært bra. Vi ser at selgerne bruker det de har lært i praksis og det at vi har fått en kultur for å lære, har vært viktig for bedriften, sier salgsdirektør i Bring Mail Kjell Magne Leirgulen. 84 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.26 Side 85 Kurs dine egne selgere – øk lønnsomheten Hvis du ønsker å skape positive endringer i bedriften, så kan interne treningsprogrammer for både ledere og selgere faktisk være langt mer effektive enn eksterne kurser. Særlig hvis du greier å holde kontinuitet med evalueringer av selgernes kundesamtaler. DET Å DRIVE MED SALG er en forløpende pro- samtaler. Allerede planlagte teammøter bru- sess hvor man aldri blir ferdig utlært. I tillegg kes til å gjennomføre temasamlingene og ver- endrer markedet seg stadig vekk med nye difull salgstid går ikke tapt som ved tradisjo- produkter, nye kunder og utfordringene står i nelle kursdager. kø. Og skal selgerne dine fungerer optimalt, – Det viktigste i salgstreninger er at man må de kurses med jevne mellomrom, og hvil- greier å holde kontinuiteten slik at man kan ke kurser som er riktigs for din bedrift, følge opp samtalene og treningen med jevnlige avhenger av hvilke produkter eller tjenester evalueringer av kundesamtaler. Da kan man du selger, konkurransesituasjonen i marke- hele tiden kan se forbedringspotensialet og det og kvaliteten på selgerne. Vi vil i denne dermed styrke selgernes kompetansenivå Det handler om salg: Ledernytt vil i flere artikler framover sette søkelys på de ulike salgskursene som finnes i markedet, og i denne utgaven har vi fokus på interne treningsprogrammer. I neste utgave skal vi se på nytten av eksterne salgskurs. STYRKER BEDRIFTEN En av kundene som har valgt å bruke Vi har brukt treningsprogrammet siden februar i år og responsen fra både selgerne og lederne er svært bra. Vi ser at selgerne bruker det de har lært i praksis og det at vi har fått en kultur for å lære, har vært viktig for bedriften. Selgerakademiet som treningsplattform for sine selgere er Postens salgsavdeling Bring Mail. Også Bring Mail opplever at dette verktøyet fungerer meget bra for intern opplæring og trening. – Vi har brukt treningsprogrammet siden februar i år og responsen fra både selgerne utgaven vise hvordan intern salgsopplæring samtidig som man gjør selgerne tryggere. Vår og lederne er svært bra. Vi ser at selgerne og coaching kan være med på å øke kompe- erfaring er at dette fungerer bra fordi man tre- bruker det de har lært i praksis og det at vi tansen til både selgerne og lederne. For skal ner selgerne både 1:1 og i team og tilbakemel- har fått en kultur for å lære, har vært viktig for selgerne fungere må også ledelsen bidra og dingene fra selgere som har deltatt i program- bedriften. Denne arbeidsformen krever imid- denne delen av salgsprosessen setter kanskje met har så langt vært svært positive, sier daglig lertid mye av ledelsen og vi stilte tøffe krav til større krav til ledelsen enn til selgerne. Når leder i Link International, Terje M. Strøm. lederne som måtte gå foran som forbilder. man velger intern opplæring må lederne ha verktøy og kunnskap til å coache og trene selgerne. VIKTIG VERKTØY En av tilbyderne i markedet er Link Inter national som har utviklet Selgerakademiet som er et verktøy hvor man bruker metoder med moduler som tilpasses så vel bedriften som selgerne. Basis for verktøyet er jevnlige teamsamlinger, evaluering av selgernes kundesamtaler og oppfølgingssamtaler med leder. Ved å diskutere evalueringene vil selgeren bli bevisst på hvilke områder som bør forbedres og fokuseres på i fremtidige kunde- Både selgerne og lederne i Postens salgsavdeling Bring Mail er fornøyde med den interne salgsopplæringen. LEDERNYTT 2010 : 85 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.26 Side 86 DET HANDLER OM SALG vi måler både kvaliteten på kundesamtalen og henge med må vi ha en kontinuerlig forbe- selve kommunikasjonen. På den måten ser vi dring blant medarbeiderne. For oss er det hvor god selgeren er til å avdekke kundens svært viktig å ta selgerne på alvor og derfor er problemer og behov i samtalene og evalue- et slikt kompetanseprogram viktig. Hos oss ringene tydeliggjør hva selger kan bli bedre skal selgerne nemlig sees og få den aner- på. Vi tilpasser treningen til den enkelte sel- kjennelsen de fortjener, sier Leirgulen. ger og jobber i tre faser som er forberedelse, gjennomføring og evaluering av kundesamta- TEKST: KAARE SKEVIK JR. lene, sier salgsdirektør Kjell Magne Leirgulen FOTO : I N GA R N Æ SS , W W W. S T U D I O F 2 . N O som alt nå ser klare forbedringer. ØKT KOMPETANSE – For oss i Bring Mail har dette vært et bra verktøy så langt, og jeg er heller ikke i tvil om at dette vil fungere på sikt. Hvorvidt bedringen også kan synes på bunnlinjen er for tidlig å si, men vi merker framgang og at det etter hvert vil gi resultater er vi rimelig sikre på. Vi har Salgsdirektør Kjell Magne Leirgulen tror den interne coachingen på sikt vil gi resultater. blant annet merket at kompetansen til selgerne har økt og de har blitt dyktigere på kunderådgivning, både lederne og selgerne er blitt Lederne tok utfordringen og de er nå svært mer proffe, og det er viktig. For kundene kre- positive fordi at man ser at modellen fungerer. ver stadig mer og det blir flere aktører som Rent praktisk jobber vi både 1:1 og i team hvor konkurrerer i det samme markedet og for å 86 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.26 Side 87 Vintereventyr på Holmsbu Bad Konferansepakke • Overnatting • Frokost • Frukt, kaffe og vafler • 2-retters lunsj • 3-retters middag • Konferanserom Årets julebord Velg mellom vår klassiske julebordsbuffet og fireretters gourmetmeny. • Vakker beliggenhet • Kjent for gode matopplevelser Helpensjon og konferanse • Overnattingsplasser fra kr 1390,- pr. person for 80 personer • Restaurantsplass Holmsbud Bad ligger kun for 120 personer 50 min. fra Oslo og Bærum • Mindre selskapslokaler og 30 min. fra Drammen og chambree separè – velkommen! • Teambuildings og events Ta kontakt for et godt tilbud! Prøv også vår Gourmetkonferan se! Ta kontakt for næ rmere informasjon. Bestilling og mer informasjon: Tlf: 32 79 21 00 [email protected] www.holmsbubad.no LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.26 Side 88 ØKONOMI Ti tips for å tiltrekke venture-kapital Jakten på finansiering er en utfordring nesten alle suksessrike gründere vil stå overfor – som nylig dramatisert i den mye omtalte nye hit-filmen «The Social Network». Jim Pulcrano, executive director ved den Sveitsiske handelshøyskolen IMD, gir noen tips til kapitalsøkende gründere. JIM PULCRANO har foretatt sin doktorgrads- 4. HUSK! DERE ER IKKE MOTSTANDERE 8. GI DEM EN STOR IDÉ forskning på gründer-networking og har iden- Du kommer til å være stresset, og de vil kan- Ja, alle har fortalt deg at du bør si «våre tall er tifisert ti avgjørende tips for gründere som skje være uhøflige, men dette handler om å få konservative», men hvis det du prøver å gjøre søker kapital til å starte sitt ventureprosjekt. fakta på bordet, og hvis du ikke er i stand til å er radikalt, stå opp og rop det ut. Behold beina kommunisere dem, vil investoren stille spørs- på jorda, men la samtidig investoren drømme 1. DU HAR BEGRENSET TID målet sitt om igjen og om igjen, og til slutt vil om de store mulighetene. Husk at det ikke er en bedriftspresentasjon. temperamentet stige. Investorene prøver ikke Gründere må fange publikummets oppmerk- å fornærme deg (vanligvis), men de må vite 9. GJØR DET ENKELT, SPESIELT somhet i løpet av de første tre lysarkene, om dette er en fortelling som skal tas med til- HANDLINGSPLANENE DINE ellers begynner de å sjekke smartphonen sin. bake til partnerne sine, og om det er verdt Fokus er viktig, og røde varsellamper vil deres finansielle investering. begynne å lyse når det blir komplisert. Mange produktområder, samtidig lansering i flere 2. KOM TIL POENGET Presenter både muligheten og produktet. 5. VÆR SELVSIKKER, MEN FORSIKTIG kanaler, kompliserte eierstrukturer, prisdiffe- Denne bør være klar for publikummet ved tre- OG GODT FORBEREDT rensiering (før du engang vet om noen vil dje lysark. Kanskje ennå ikke i detalj, men Det er velkjent at gründere ofte er alt for selv- kjøpe), syv-fasede utviklingsplaner og uklare spenning er overvurdert. I mange tilfeller vet sikre og desidert uvitende om sine (og pro- teamroller må alle kastes ut av presentasjo- venture-investorene mer om selskapet i løpet sjektets) mangler. Imidlertid er det bevist at nen din – og forretningsplanen. av fem minutter enn gründeren har fortalt evnen til å utstråle selvsikkerhet når man dem. Dette er fordi de tar de klare, entydige kommuniserer om sin etablering er essensiell 10. SVAR PÅ SPØRSMÅLENE fakta presentert for dem og ser sammen- og vil føre til finansiering. Hør etter når du får et spørsmål fra publikum. Glem fortellingen i hodet ditt et øyeblikk. Lytt henger med de tusener av andre etableringene de har sett. Det er mønstergjenkjennelse 6. DEKONSTRUER og sørg for at du har forstått spørsmålet, der- kombinert med utmerket kommunikasjon. Når du tenker på fremtiden til venturepro- etter kan du reagere. Og svar klart, saklig og sjektet ditt, hvor du håper å være om tre år, ærlig på spørsmålet som ble stilt, ikke på 3. FORBERED EN FORTELLING dekonstruer bakover. Hvis du ønsker å nå en spørsmålet du skulle ønske at ble stilt. Husk OG TILPASS DEN TIL MÅLGRUPPEN optimal situasjon om tre år, hva må skje på at for noen spørsmål er «Jeg vet ikke, det skal Vev fortellingen din inn i presentasjonen på en veien dit? Sørg for at dette er en del av fortel- jeg undersøke og komme tilbake til deg på» et måte som føles naturlig for deg og slik du vet lingen du selger til investorene. De trenger å akseptabelt svar. publikummet ditt ønsker det. Du må være vite at du har en vei til profitt og/eller likvi- kjent med personene i rommet, deres erfa- ditet. ring, hva de liker og ikke liker, hva de har investert i tidligere, og hva de første tre spørs- 7. HANDLING SIER MER ENN TUSEN ORD målene deres vil være. Med litt innsats og net- Ikke vær bare beskrivende, men snakk for å working er alt dette tilgjengelig for deg, og å vise din energi. Vis både lidenskapen din og ikke vite det viser mangel på respekt for dine din forståelse for hvordan man driver et pro- potensielt fremtidige partnere. sjekt. 88 : LEDERNYTT 2010 SKRIBENT : JIM PULCRANO Jim Pulcrano er administrerende direktør ved IMD, en topprangert handelshøyskole i Sveits. Han er en del av forelesningsteamet i Executive MBA og forsker på gründer-networking i sin doktorgrad. [email protected] LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.26 Side 89 Vi hjelper deg å bli Miljøfyrtårnsertifisert! Utvikling.org har omfattende erfaring med HMS og er sertifisert som konsulent for å hjelpe virksomheter å bli Miljøfyrtårn. Som Miljøfyrtårn får man strukturert innkjøp, avfall og utslipp på en god måte. Man får også hjelp til ulike miljøregnskap (bl.a. CO2-regnskap) og sertifikatet man får, som ofte blir utdelt av byens ordfører, gir et kvalitetsstempel som flere offentlige innkjøpere krever. Ta kontakt med oss for å få hjelp til en rimelig sertifisering! Telefon: 21 690 690. E-post: [email protected] www.utvikling.org LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.26 Side 90 SPALTISTEN : ØKONOMI Låneforhold mellom aksjonær og selskap I denne utgaven vurderer vi enkelte problemstillinger knyttet til låneforhold mellom aksjeselskap og en eller flere av dets aksjonærer. Lovgiver har i aksjeloven begrenset eiernes mulighet til å ta ut midler fra selskapet foruten gjennom de formelle kapitalreglene som utbytte og kapitalnedsettelse. Brudd på de selskapsrettslige reglene kan få skattemessige konsekvenser. Skatterettslig er intensjonen at alle transaksjoner mellom eier og selskap skal foregå på armlengdes avstand, og i tilfeller hvor en eier oppnår bedre vilkår enn hva man kan forvente i markedet, skal dette vurderes som en utdeling fra selskapet. AKSJONÆR LÅNER TIL SELSKAPET Aksjonærer låner ofte inn kapital som en del av finansieringen av virksomheten (i kombinasjon med innskutt egenkapital). Det er i mange tilfeller praktisk å formalisere deler av kapitalen som lån, da det er mer tilgjenglig likviditet enn egenkapital. For å unngå at en aksjonær belaster selskapet med en urimelig høy rente, vil aksjonæren bli beskattet ekstra for renteinntekter utover den til enhver tid gjeldende skjermingsrente. LÅN TIL ANSATTE I noen tilfeller er en aksjonær også ansatt i selskapet. En kan da oppleve at det er en problemstilling om lånet skal klassifiseres som DET ER IKKE UVANLIG for et aksjeselskap å yte aksjonær. Typiske momenter som kan medføre lån til ansatt eller lån til aksjonær. Grunnen til lån eller garanti til en eller flere aksjonærer. at et lån omgjøres, er mangel på låneavtale at dette er en problemstilling er at det er for- Det maksimale beløpet som kan lånes ut eller mellom selskap og aksjonær, ikke belastede skjellig skattemessig behandling ved gunstige stilles som garanti må til sammen ikke over- renter på låneforholdet, manglende behandling rentebetingelser. Lån til ansatte er regulert av stige de midler selskapet kan benytte til utde- i styret/generalforsamlingen (behandling av finansdepartementets skatteforskrift, hvor ling av utbytte på beslutningstidspunktet. I lånet), lånet bærer preg av å være forskudd på det heter at den ansatte skal innberettes for aksjeloven betegnes dette som fri egenkapi- utbytte, lånet bærer preg av å være mellomreg- den positive differansen mellom faktisk rente tal. Lån eller garantistillelser utover fri egen- ningskonto. Listen er ikke uttømmende. og en normrente fastsatt av Finansdeparte- kapital anses å være ulovlig utdeling. Ved et Det som ligger bak denne tilsynelatende mentet annen hver måned. Til forskjell skal bokettersyn vil ligningsmyndighetene omgjø- strenge praktiseringen fra ligningsmyndighe- en aksjonær beskattes for den positive rente- re ulovlig lån til utbytte. Dette vil gjelde hele tenes side, er prinsippet om at aksjonærer differansen som om det var et utbytte. Er beløpet, og ikke bare det som overstiger fri ikke skal kunne omgå utbyttereglene ved å ta utbyttet å anse for å være lovlig, oppnår aksjo- egenkapital. ut midler på andre måter enn gjennom et gyl- næren skjermingsfradrag. Det er opp til dig vedtak om utdeling. aksjonæren selv å påvise at lånet er gitt ham i I 2006 ble det innført nye regler for beskat- egenskap av å være aksjonær. ning av utbytte til personlige aksjonærer. I tilfeller hvor det foreligger ulovlige lån, Utbytte ble skattepliktig med 28 prosent, men kan aksjonærene ordne opp i forholdet ved å Avslutningsvis – og for ordens skyld; ja, den personlige skatteyteren fikk mulighet til å innbetale lånet så lenge dette skjer i samme dette er del av regeljungelen hvor man for min- trekke fra en skattefri avkastning, skjermings- inntektsår som utbetalingen. dre virksomheter bør vurdere forenklinger. fradraget. Aksjonærer som får omgjort ulovlige lån til utbytte av ligningsmyndighetene, mister muligheten til å benytte skjermingsfradraget. En skal derfor være oppmerksom på kapitaldekningen i selskapet ved utlån. Det er også andre forhold som kan medføre at lån til aksjonær blir omklassifisert til utbytte. Ved et bokettersyn kan ligningsmyndighetene realitetsvurdere alle mellomværende med 90 : LEDERNYTT 2010 SKRIBENTER : SKIBENES OG LINDBERG Kristian Skibenes (t.v) er siviløkonom i revisjonsavdelingen, Trond-Morten Lindberg er administrerende direktør i revisjons- og rådgivningsselskapet BDO Noraudit Oslo DA. www.bdo.no LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.27 Side 91 Trenger du en proff fotograf? Vi tilbyr et bredt spekter av bilder innen portrett, produkt, arkitektur, reportasje og mote – eller trenger du bilder til din årsrapport? Vi fotograferer både i studio og på location – akkurat når det passer for deg. Ta kontakt i dag for et godt tilbud! Vi disponerer et studio på 100 kvadratmeter og har alt av utstyr for å ta dine bilder med høy kvalitet – til en fornuftig pris. Velkommen til StudioF2 på Myhrens Verksted i Oslo. STUDIO F2 Sandakerveien 24D, inngang F2. Tlf 90 11 75 70. www.studiof2.no LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.27 Side 92 SPALTISTEN : STYREARBEID DET ER IKKE MULIG Å SI at styrer bare har én opplæring. Styrer vil også ivareta diverse for- TANTENE SPARKES UT FOR Å FÅ oppgave. Noen av diskusjonene om godt sty- melle oppgaver som rapporteringer, etc. Det PROFESJONELLE STYRER rearbeid og god corporate governance har vil imidlertid være forskjell på styrets arbeid Et styre i en liten familiebedrift er typisk et forholdsvis klare beskrivelser av hvem som avhengig av for eksempel om bedriften er i minimumsstyre. Ofte består det bare av én bør være styremedlemmer, hvilke oppgaver oppstart, vekst eller krise. person med et varamedlem. Daglig leder vil de skal ha og hva styrer skal gjøre. Men det er I familiebedrifter vil normalt visse eier- da gjerne også være hovedaksjonær og styre- ikke så enkelt i små familiebedrifter. Styrer grupper ha et personlig forhold til bedriften. leder. I en del situasjoner er bedriftens advo- kan ha mange oppgaver, og hvilke oppgaver Familiebedrifter kan være av alle størrelser kat eller regnskapsfører styreleder. Der som er viktigst varierer med kontekst og og ha ulike formål. Fra Aker og Orkla på den aksjekapitalen er over tre millioner kroner vil hvem som er de viktigste aktørene. Det er ene siden til levebrødsbedriftene på den andre et minimumsstyre bestå av tre personer. derfor også viktig å være spesifikk med hen- siden. Styret vil for eksempel også ha mange Styret blir sett på som et formelt nødvendig syn på kontekst og aktører når vi skal utvikle andre oppgaver i entreprenørielle bedrifter organ som ikke er tenkt å ha andre oppgaver Profesjonelle styrer og styremedlemmer i små familiebedrifter En profesjonalisering og utvikling av styrer i små familiebedrifter innebærer ofte at kvinner og eiere kastes ut av styrene. Etter mange års observasjoner og erfaring i styrearbeid i små familiebedrifter vil jeg her dele noen refleksjoner om profesjonelle styremedlemmer og styrer i små familiebedrifter. gode styrer i familiebedrifter. Kontekst kan for enn i levebrødsbedrifter. Styrets oppgaver vil enn å møte lovens krav. Styremedlemmer er eksempel være i forhold til bedriftens stør- også variere med hvordan andre styrings- og gjerne venner og familiemedlemmer som stil- relse og livssyklusfase, og aktørene defineres ledelsesorganer arbeider. Der det er familie- ler sine navn til disposisjon. Slike styrer kalles gjerne ut fra om de er interne eller eksterne. råd, vil disse ofte overta noen av de oppgavene gjerne tante-styrer siden det ofte er navn til styrene ellers vil ha. Det er også viktig å forstå tilfeldige familiemedlemmer føres opp i sty- VERDISKAPENDE STYRER I SMÅ de finansielle og menneskelige ressursene i rene – uten å tenke på den kompetansen de FAMILIEBEDRIFTER? IKKE ETT SVAR ledelsen og i bedriften. innehar og de oppgaver som skal utføres. Utfordringen for styrer i små familiebedrifter Hvilke oppgaver har eksterne styremedlemmer i familiebedrifter? I den vanlige corpora- ÅRSAKER TIL PROFESJONALISERING er overgangen fra de passive tante-styrene til te governance debatten betraktes eksterne Det er flere grunner til en profesjonalisering de verdiskapende styrene. styremedlemmer som de som ikke arbeider i av styrer i små familiebedrifter. En grunn er I praksis har i de siste årene denne omfor- bedriften, eller mer snevert de personer som eksternt press for styrekompetanse og rap- mingen medført en redusering av kvinnean- ikke er med i bedriftsledelsen. I familiebedrif- portering i forhold til økonomiske problemer, delen i styrene i norske aksjeselskaper. Det ter vil en ekstern person gjerne være en som men små familiebedrifter kan også være hevdes at tantene ikke hører hjemme i profe- ikke er del av de dominerende eierfamiliene. I entreprenørielle. Hovedårsaker knyttet til sjonelle styrer. familiebedrifter vil derfor daglig leder kunne vekst kan være krav i forbindelse med lån og være ekstern. finansiering. Egenkapitalfinansiering vil nor- EIERE KASTES UT FOR Å FÅ malt kreve endring i styresammensetning. PROFESJONELLE STYRER BAKGRUNN FOR ULIKE STYREOPPGAVER Entreprenørens eller gründerens ønske om å I profesjonaliseringen av styrene i de små I ethvert styre er det viktig at styremedlem- trekke til seg vekstkompetanse kan da også familiebedriftene er det mange som taler mene har et klart bilde av hva formålet med være viktig. I de tilfeller at bedriftene passerer varmt for å introdusere uavhengige eller eks- bedriften er, samt dets grunnleggende strate- en terskel, for eksempel ved å gå over i en ny terne styremedlemmer. gier og mål. Dette er spesielt viktig i familie- livssyklusfase vil det settes krav om profesjo- eller ekstern har preget mye av diskusjonen bedrifter der målene kan være mer sammen- nalisering av styret. Et generasjonsskifte vil om styrearbeid i familiebedrifter, og noen vil satte enn i en del andre bedrifter. Typiske opp- også ofte sette krav til profesjonalisering av et hevde at godt styrearbeid i familiebedrifter gaver for styrer i familiebedrifter er å megle styre – i alle fall en endring i styresammen- avhenger av om styremedlemmene er interne mellom familiemedlemmer, bidra til nyten- setning og oppgaver. eller eksterne. king og strategi, legitimering, rådgiving og 92 : LEDERNYTT 2010 Det å være intern LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.27 Side 93 For noen år siden arbeidet jeg som hode- ledelseserfaring og noen har spesialisert seg inn eksterne styremedlemmer. Eksterne sty- jeger, og da jeg skulle ansette en ekstern dag- på styreprosesser. Disse profesjonelle styre- remedlemmer vil i tillegg til bidrag til kunn- lig leder i en familiebedrift, krevde personen medlemmene vil gjerne være styregrossister skap og kontroll, også kunne virke som kata- vi ansatte at også styreleder skulle være eks- og i noen sammenhenger passe inn i gruppen lysatorer for godt styrearbeid, styreutvikling tern. Men hva blir styrers, styrelederes og som omtales som Gutteklubben Grei. Disse vil og bedriftsutvikling. Men i familiebedrifter er eksterne styremedlemmers oppgaver når kunne tilby sine tjenester til ulike styrer, men det mange behov og tiltak som må balanse- daglig leder og/eller styreleder er eksterne? I for noen av disse levebrøds-styremedlem- res. Sjansene for varig verdiskapende styrear- eksemplet jeg opplevde ville den nye daglige mene vil det kunne bli viktigere å forsvare sine beid er større dersom fokus ligger på styre- lederen at bedriften skulle drives profesjonelt, posisjoner og privilegier som styremedlem i opplæring av familiemedlemmene enn bare og at eierfamiliene ikke skulle blande seg inn det aktuelle og andre styrer, enn hva som er det å få inn eksterne styremedlemmer. i hans daglige arbeid. Den eksterne styrelede- best for bedriften. Styreprofesjonen og styre- rens oppgave skulle være som en buffer i den medlemmenes tilstedeværelse i den, kan bli daglige driften mellom ham og eierfamilien. viktigere enn det å arbeide og sloss for hva TILLEGGSLITTERATUR Han fryktet at eierfamilien ikke ville oppføre som er bedriftens beste. Kjennetegn ved leve- Gabrielsson & Huse: “Outside directors in SME seg profesjonelt. brøds-styremedlemmene er at profesjonen og boards: A call for theoretical reflection” Journal of deres rykte som styremedlemmer kan gå Corporate Boards: Roles, Duties and foran hensynet til bedrift og eier. Responsibilities, (2005), 1 (1): 28-37 PROFESJONELLE STYRER: BARBARER ELLER KLANER? Huse: "Relational norms as a supplement to Det er vanligvis to hovedargumenter knyttet til PROFESJONELT STYREARBEID neoclassical understanding of directorates" Journal styremedlemmer i familiebedrifter. Dette er OG IKKE BARE PROFESJONELLE of Socio-Economics, (1993) 22 (3): 219-240 uavhengighet og kompetanse. Styremedlem- STYREMEDLEMMER Huse: "Board composition in small enterprises", menes identifikasjon og motivasjon glemmes Et resultat av profesjonalisering med uav- Entrepreneurship & Regional Development, ofte i diskusjonene. hengige styremedlemmer og levebrøds-styre- (1990) 2 (4): 363-373 medlemmer vil i dag være at kvinner og fami- Huse: Styret – Tante, barbar eller klan, Eksterne og uavhengige barbarer. Hva er et liemedlemmer kastes ut av styrene. Jeg er Fagbokforlaget, Bergen (2007) profesjonelt styre? Det finnes alternative svar imidlertid ikke generelt skeptisk til å ha tanter Huse & Zattoni: “Trust, life cycle and actual board på dette spørsmålet. Noen definerer ethvert og familier i styrene i familiebedriftene. Jeg behavior: Evidence from ‘one of the lads’ in three eksternt eller uavhengig styre som et profe- definerer heller ikke et profesjonelt styre ut small firms”, International Studies of Management sjonelt styre, men noen uavhengige styre- fra bakgrunnen til styremedlemmene, men and Organization (2008) Vol 38 (3): 71-97 medlemmer går inn utelukkende som barba- hvordan styrene arbeider profesjonelt. Da må Haalien & Huse: “Boards of directors in Norwegian rer – personer som bare skal kontrollere, men vi også se på hva som motiverer styremed- family businesses”, Forskningsrapport BI, No 7-2005 har liten forståelse for bedriften, kulturen og lemmene og hvor de har sin identitet. Johannisson & Huse: “Recruiting outside board den faktiske beslutningstakingen i familiebe- Jeg ønsker å forbeholde begrepet profe- driften. I familiebedrifter er det imidlertid sjonelt styre til styrer som arbeider profesjo- Entrepreneurship & Regional Development (2000) spesielt viktig å etablere tillit mellom de ulike nelt og har sitt fokus på verdiskaping i bedrif- 12 (4): 353-378 aktørene. I motsatt fall vil de uavhengige sty- ten. Jeg ser på et profesjonelt styre som et remedlemmene lett bli skiftet ut og få resulta- styre som bidrar til verdiskaping i bedriften. ter oppnås. Det er spesielt viktig for styre- Både uavhengighet og kunnskap er viktig, medlemmer i familiebedrifter å være klare på men kunnskap og uavhengighet hjelper ikke hvem de arbeider for. Er det for bedriften, dersom ikke styremedlemmenes ressurser eierne, ledelsen eller for andre eksterne aktø- settes inn for bedriftens beste. I små familie- rer? Jeg har opplevd at svaret vil kunne bedrifter er koblingen mellom familie og avhenge av den situasjonen familiebedriften bedrift spesielt viktig, og dette må legges til befinner seg i, men styret og styremedlem- grunn for profesjonelt styrearbeid. mene må ha en omforenet holdning til det. members in the small family business” I arbeidet med profesjonalisering og utvikling av styrer i små familiebedrifter vil ofte Kunnskapsrike medlemmer av klanen. Andre kvinner og eiere kastes for raskt ut av styrene. definerer et profesjonelt styremedlem som en I små familiebedrifter er det imidlertid spesi- som lever av sine styreverv. Kunnskap og elt viktig å inkludere dem som har sin iden- erfaring fra styrearbeid er kortene de kan titet i bedriften og familien – og så se hva som spille med. Noen ganger bygges det på juri- kan gjøres for at styrearbeidet med dem kan disk kunnskap, andre ganger er det økono- skape verdier. Profesjonelt og verdiskapende misk kunnskap, noen ganger er det generell styrearbeid kan finne sted gjennom å hente SKRIBENT : MORTEN HUSE Morten Huse er Professor i Organisasjon og Ledelse ved Handelshøyskolen BI. www.bi.no LEDERNYTT 2010 : 93 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.27 Side 94 KONKURSSKOLEN : DEL 2 Det handler om konkurs Ledernytt vil i samarbeid med firma.no i en serie framover sette søkelys på alle bedrifters store mareritt, nemlig det å gå konkurs. Og vi vil vise hva det i praksis vil si å gå konkurs, vise hvorfor mange bedrifter faktisk ender i skifteretten, se på de ulike konsekvensene av en konkurs, se på hva skjer med personer etter en konkurs, samt vise faresignalene og gi råd om hvordan man kan unngå konkurs. Og i den andre artikkelen vil se på hva som rent praktisk skjer i en konkurs. Konkursskolen – del 2 HVA SKJER VED KONKURSEN? selv. Gjenstander som familien hans eier, går ler være aktuelt å fortsette driften. Driften ET KONKURSBO BLIR OPPRETTET ikke inn i konkursboet. Det kan ofte være van- skjer da under ledelse av konkursboet. Dette Den største forandringen etter konkursåp- skelig å avgjøre hvilke eiendeler som tilhører er særlig aktuelt når det er lønnsomt at en ningen, er at det opprettes et konkursbo. skyldneren. Dette gjelder for eksempel når en bedrift fullfører et bestemt prosjekt. Dette innebærer at det blir dannet et skille gift privatperson går personlig konkurs. Her mellom skyldneren som person og økonomi- må det avklares hvem av ektefellene som eier EN ADVOKAT BLIR BOSTYRER en hans. Langt på vei mister skyldneren ret- hva. Skyldneren skal hjelpe til under konkurs- Når det er avsagt kjennelse om konkursåp- ten til å styre med penger og eiendeler. Noen behandlingen. Han plikter å gi opplysninger ning, blir det oppnevnt en bobestyrer. Han får unntak gjøres likevel av hensyn til ham: Klær om egen økonomi og om eiendelene sine. i oppgave å utføre en rekke oppgaver som og andre ting til personlig bruk går ikke inn i Alle eiendelene som tilhører skyldneren, oppstår under konkursen. Bobestyrer er som konkursboet. Disse tingene rammes ikke av skal registreres. Skyldneren får i denne peri- regel en advokat. Hovedoppgaven hans er å konkursen. oden ikke lov til å bruke eiendelene. Selv om bidra til at konkursen blir gjennomført på en Det er viktig å huske på at et konkursbo en konkursrammet bedrift må overlate alle riktig måte. Bobestyrer skal undersøke om bare omfatter gjenstander skyldneren eier tingene til bobestyrer, kan det i enkelte tilfel- boet kan fremme erstatningskrav mot noen 94 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.27 Side 95 for å få flere penger til kreditorene. Dersom når den gir boliglån. Dersom huset selges hører krav på lønn fra personer som har vært skyldneren har betalt ut penger de siste under konkursen, vil banken ha førsteretten ansatt hos skyldneren. Det er imidlertid en månedene før konkursen, kan disse betaling- til inntektene. Ofte vil mange av eiendelene til rekke begrensninger i hvilke lønnskrav som ene i visse tilfeller bli tilbakeført. skyldneren være beheftet med pant, slik at godtas. I forbindelse med lønnskrav er det det blir lite igjen til kreditorer uten pantesik- viktig å være klar over at staten har etablert kerhet. en lønnsgarantiordning ved konkurs. Denne Informasjon om at det er åpnet konkurs blir spredt ved annonser i Norsk Lysningsblad og aviser (lokalavis). I disse annonsene blir Eiendelene til skyldneren skal selges på ordningen medfører at en arbeidstaker etter kreditorene bedt om å melde ifra om kravene den måten som gir størst inntekter. Tidligere nærmere regler kan få dekket lønnen hos sta- sine. Slikt varsel må kreditorene komme med var det vanlig at gjenstander ble solgt på auk- ten. Når lønn blir utbetalt etter garantien, innen en bestemt frist. sjon. Auksjon brukes fremdeles, men ikke så overtar staten til gjengjeld arbeidstakerens ofte. Bostyreren kan engasjere en medhjel- krav mot konkursboet. BOSTYRE OG SKIFTESAMLING per, f.eks. en eiendomsmegler, som står for Bobestyrer og skifteretten er ikke alene om å salget av eiendelene. Mer om lønn i forbindelse med konkurs kan du lese i anbefalingen "Behandling av ta seg av konkursboet. Dersom konkursboet Som regel blir konkursen avsluttet før en lønnskrav i konkurs". Neste gruppe krav er omfatter store verdier eller krever vanskelige kommer så langt som til å fordele verdiene fortrinnsberettigede fordringer av annen vurderinger, kan det oppnevnes et kreditorut- mellom kreditorene. Dette er tilfellet når boet klasse. Dette er blant annet skattekrav fra valg. Oppnevningen blir foretatt enten av skif- har få pantefrie eiendeler. Dersom boet ikke stat og kommune. teretten eller av en skiftesamling. Under kon- har store nok verdier til å dekke utgiftene ved Til slutt dekkes alminnelige konkursfor- kursen kan også alle kreditorene kalles inn selve konkursen, skal bobehandlingen straks dringer og etterprioriterte fordringer. Det er for å treffe beslutninger. Dette organet kalles bli innstilt. I 1997 ble 77 % (!) av alle konkurs- sjelden at det blir noe igjen til disse gruppene. skiftesamling. Skiftesamlingen har den øver- bo innstilt på denne måten (2 440 av i alt 3 161 ste myndigheten under konkursen. Dette er konkursbo). fordi det ikke er midler til fordeling. rimelig siden konkursboet består av penger som egentlig tilhører kreditorene. Dersom det oppstår uenighet på skifte- Konkursbehandlingen avsluttes når midlene er fordelt eller bobehandlingen er innstilt ET EKSEMPEL PÅ EN UTGIFT UNDER BOBEHANDLINGEN ER LØNN TIL samlingen, må kreditorene fatte vedtak BOBESTYRER. gjennom avstemming. Det er ikke slik at hver Kreditorene melder kravene sine til bobesty- kreditor har én stemme. Kreditorene stem- rer. Han skal undersøke om kravene er rikti- mer etter hvor store krav de har mot skyldne- ge. I tillegg skal bobestyrer uttale seg om hvil- ren. Desto større kravet er, desto større makt ken prioritet kravet skal ha ved fordelingen av har kreditoren. Skiftesamling blir ledet av en verdiene. I enkle konkursbo kan bobestyrer dommer fra skifteretten. Som regel møter få også avgjøre om et krav skal godtas eller ikke. kreditorer opp på skiftesamlingen Best prioritet har massefordringer. Dette er Neste utgave: Konkurskarantene og straff utgifter som oppstår under selve konkursbeFORDELINGEN AV VERDIENE handlingen. Kreditorer som har sikret seg pant i bestemte Etter at alle disse utgiftene er dekket, er eiendeler, vil komme best ut av konkursen. En turen kommet til fortrinnsberettigede for- bank vil for eksempel sikre seg pant i huset dringer av første klasse. Til denne gruppen Bestill abonnement! 6 utgaver av LederNytt kun kr 299,- Gå inn på www.ledernytt.no og registrer ditt abonnement i dag! Eller send mail til: [email protected] med følgende: Firmanavn, navn på kontaktperson, postadresse, epost og telefonnummer. LEDERNYTT 2010 : 95 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.27 Side 96 FIRMABILTESTEN : MITSUBISHI ASX SUVen til en folkelig pris LEDERNYTT I SAMARBEID MED AUTOLEASE presenterer i denne utgaven Mitsubishi ASX. Denne bilen ble også presentert som månedens bil av BilNorge i samarbeid med Autolease. Testpanelet består av representanter fra Bladet Bil, samt eksperter fra Autolease. KJØREOPPLEVELSE for at bilen er rimelig fullstappet med utstyr, DAGLIG BRUK 1,8-literen i ASX er absolutt et hyggelig kunne vi nok ønsket oss en noe bedre innven- Man kommer seg enkelt inn og ut av ASX. bekjentskap, enten du går for utgaven med dig finish. Det høye utstyrsnivået bidrar likevel Baksetene felles tilnærmet flatt ned i gulvet, 115 eller 150 hk. Testpanelet hadde lite å ut- til å heve helhetsinntrykket av bilen. og skiluke er på plass for mindre gjenstander. sette på kløtsj og de seks girene, og den SCORE 4,2 Generelt oppleves bilen som rommelig, størrelsen tatt i betraktning, men vær observant befinner seg i øvre sjiktet av klassen hva kjøreegenskaper angår. Lettkjørt og forutsigbar, KOMFORT på at det ellers så fine panorama taket stjeler men noe «kantete» på ujevnt underlag. Pluss Bilen har bra sittekomfort for fire, og rimelig noe takhøyde, og at bilen har noe lav maksi- for «ekte» firehjulstrekksystem. gode innstillingsmuligheter. Et par kommen- mal tilhengervekt (1400 kg). Bagasjerommet SCORE 4,6 tarer fikk den likevel på manglende korsrygg- «svelger unna» 442 liter. støtte og noe glatte skinnseter, men dette SCORE 4,8 IMAGE oppleves individuelt. Støymålinger viser at Designmessig finner vi ASX harmonisk både den henger godt med i klassen. ØKONOMI inn- og utvendig, selv om den på ingen måte SCORE 4,4 ASX er bra priset og inkluderer omfattende revolusjonerer småsuv-segmentet. Til tross 96 : LEDERNYTT 2010 utstyrspakker. For å gå mer i detalj mener vi LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.27 Side 97 FAKTA : TEKNISKE DETALJER MITSUBISHI ASX 1.8 DI-D CLEARTEC 4 WS INSTYLE+ Skattemessig listepris: Kr. 366.745 Leasing per mnd (36 mnd/20.000 km): Kr. 4.292 Motor: 1798 ccm Gir: 6 Drivstoff: Diesel HK: 115 / 300 nm v/2000 Bagasjerom: 442 L/B/H: 430/177/163 0-100 km/h: 10,6 Toppfart: 185 Hjul: 315/60-17 Hjul: 215/55/ R17 spesielt 4x4 115 hk Intense og Instyle+ frem- bishi fortsatt ikke kundene skreddersy utstyret, innfrir på miljø og sikkerhet, er vi på ingen står som gode kjøp, utstyrsnivået tatt i men de aller fleste vil likevel finne «sin» bil. måte overrasket over at den «spiser» etter- betraktning (veiledende pris kr 317.900/kr Kjøremessig heller bilen som forventet mer lengtede markedsandeler for Mitsubishi. 347.900). Legg til antatt god annenhånds mot det forutsigbare enn det lekne, og det tror SCORE 4,6 verdi, og Mitsubishis 5 års garantiprogram, og vi passer målgruppen perfekt. Da ASX også ASX etterlater seg et totalinntrykk av å være et økonomisk meget fornuftig bilvalg. SCORE 5,1 Høy aktivitet SIKKERHET MILJØ ESP: Ja CO2: 150 Euro NCAP: Ikke testet EU-mix: 0,56 SALG AV NYE BILER viser fortsatt fremgang. Autolease har i dag Airbager: 9 SCORE: 4,5 rundt 35.000 biler i sin portefølje, og dette gir oss styrke til å for- SCORE: 4,5 handle frem gode betingelser for våre kunder. Vi er overbevist om at rådgivning om valg av biltype/modell, vurdert opp mot behov, utvilsomt gir de største besparelsene. I tillegg kommer rådgivning i drifts- KONKLUSJON perioden som selvfølgelig bidrar til ytterligere besparelser. Våre tes- Mitsubishi ASX tilbyr et solid utstyrsnivå, ter vil gi en liten pekepinn på våre synspunkter. Denne gang har plass som forventet og et godt firehjulstrekksystem hvor også enkel inn- og utkobling er inkludert. På sedvanlig japansk vis lar Mitsu- vårt uavhengige testpanel vurdert Mitsubishi ASX som et godt valg Haakon J. Matinsen, Country Manager, AutoLease. dersom du er «ute etter» en mindre SUV. Med en total score på 4,6 i testen går ASX inn på vår «topp 5 liste» på en delt 4. plass. LEDERNYTT 2010 : 97 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 02.12.10 13.27 Side 98 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 01.12.10 22.46 Side 99 LederNytt_06_2010_LederNytt_skisse 01.12.10 22.46 Side 100 B-Blad Returadresse: Bull Media Consulting AS Postboks 4335, Nydalen 0402 Oslo