Transcript Fredsmegler
LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.14 Side 1 NR 05 : 2010 ÅRGANG 7 KR 69,- NY SPALTE! Spør advokaten! Ansett den rette selgeren! Kari Ja<uesson: Overvekt – ledere kan gjøre en forskjell Facebook kan mangedoble inntekten din! Johan Olav Koss: Lederegenskaper via idretten Kjell Magne Bondevik: Fredsmegler med tro på fremtiden Magasinet for ledere som ønsker kunnskap, inspirasjon og vekst! www.ledernytt.no LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.14 Side 2 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.14 Side 3 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.15 Side 4 PROFILKLÆR, FIRMAGAVER OG GODE IDEER Tid for å gi en julegave Gled dine ansatte eller kunder med en julegave! Her er et utvalg av produkter som garantert vil glede mottakeren! Velg og vrak! Finn alt du trenger og litt til på: www.profilemagazine.no God tur hjem til jul! RYGGSEKK, GRIZZLY Vatterte skulderstropper, sikkerhetslomme i ryggen. To ulike strukturer på materialet og tydelige reflekser for beste synbarhet. Sikkerhetstrekk i fluoriserende gul med refleks. Farge: Sort. Mål: 29x18x44 cm. PRIS KR 219,- REISEBAG, GRIZZLY Tydelige reflekser for optimal synbarhet. To ulike strukturer på materialet. U-formet åpning. To store sidelommer. Halvmåne lomme på forsiden. Farge: Sort. Mål: 50x26x29 cm. PRIS KR 219,- REISEKOFFERT, GRIZZLY Solid 20" trolley med fire kraftige hjul. Teleskophåndtak i aluminium. Holder IATA's dimensjoner for håndbagasje. TSA-lås for USA's toll. Farge: Sort og sølv. Mål: 36x22x56 cm. PRIS KR 599,VILLMARKSSETT, SAGAFORM Praktisk sett i 6 deler til å ha med på tur. Skuldervesken inneholder drikkeflaske, kompass, lommekniv, kikkert og lommelykt. PRIS KR 319,- VINKORK, ORREFORS Praktisk og elegant vinkork. Gjør det dekkede bord elegant og bevarer vinen lenger. Fås i modellene Stockholm, Tokyo og New York. PRIS KR 239,- PR STK Se også vedlagte katalog for flere julegavetips! MINIHØYTALER Mini høyttaler til din mp3, mp4, data, mobil etc. kjempelyd for en billig penge ! Minsteantall 100 stk. PRIS 69 KR STK pluss frakt og oppstart MP3-SPILLER Kjekk og sporty mp3 spiller, med belteklype. Minsteantall 100 stk. PRIS PÅ FORESPØRSEL LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.15 Side 5 HETTEJAKKE, DAME OG HERRE Jakke i doubleface fra Harvest med kontrastfarget fleece på innsiden og single jersey på utsiden samt kontrastfarget snorstrammer i hette. Farger: Rød, grå, marine, marine/hvit, antrasit/sort, sort og Brun. Størrelser dame, modell Moline: XS-XXL Størrelser herre, modell Prescott: S-XXXL PRIS KR 437,- FLEECEJAKKE, DAME OG HERRE Microfleece jakke fra Clique med raglanarmer, kontrast glidelås i front og på lommer. Dekorative overlock-sømmer og raglan sømmer. Elastisk snor i nedre del. Farger: Offwhite, rød, kornblå, marine og sort. Størrelser dame, modell Theresa: 36/S-42/XL Størrelser herre, modell Tyrone: S-XXL PRIS KR 234,- FLEECEVEST, HERRE Vindtett fleecevest fra Harvest i doubleface.Farge: Svart, rød, marine og egghvit. Størrelser: XS-XXXL PRIS KR 436,- SOFTSHELL JAKKE, DAME OG HERRE Polstret softshell jakke fra Qlique med avtagbar hette og snølås. Formsydde armer med skjulte masjetter. Innerlomme med snor og reflekterende piping på armene. Farge: Sort. Størrelser herre, modell Sanders: S-XXXXL Størrelser dame, modell Sparta: 36/S-46/XXXL Se tilbud på www.profilemagazine.no CRAFT SLALOMBUKSE, DAME OG HERRE Isolert VenAir® bukse med Condura på innside ben for ekstra holdbarhet. Vind/vann-beskyttende og ventilerende VentAir®. Snølås i midjen. Avtagbare bukseseler. Farge: Sort. Størrelser dame: 34-44 Størrelser herre: S-XXL PRIS KR 799,- Tid for aktive dager i snøen! CRAFT SKIHANSKER Varm og holdbar hanske for aktive damer og menn. Clarino i håndflaten for gripekomfort og holdbarhet. Størrelser: 6-12 PRIS KR 199,- CRAFT LUE Myk og komfortabel lue med Zero fõr for optimal fukttransport og komfort. Farger: Bright red, olympia, white og black. Størrelser: S-M/56-L-XL/58 PRIS KR 199,- LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.15 Side 6 Innhold 05_2010 Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8 Brobyggeren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12 Spør advokaten: Aksjonæravtale – hvorfor trenger man det? . . . . . . . . .16 Ledelse i en transnasjonal setting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18 Facebook kan mangedoble inntektene dine . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22 Internasjonal registrering av design . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24 Fra statsminister til gründer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26 Kommer mobilt internett til å bli så forbanna viktig? . . . . . . . . . . . . . . . .32 God internkommunikasjon – en forutsetning for suksess . . . . . . . . . . . . .34 18 Blir du manipulert? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36 Kjennetegn på en troverdig lede . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40 Humor gir bedre ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .42 Humor som ledersjekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .46 Advokaten: Nye regler for oppfølging av sykmeldte arbeidstakere . . . . .50 Ansett den rette selgeren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .52 Øv på dialog! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .54 Lukk bakdøra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .58 Lederassistenten – lederens forlengede arm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .60 66 Skeptisk til selvbetjening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .64 Kari Jaquesson: Overvekt – ledere kan gjøre en forskjell . . . . . . . . . . . . .66 Over Hardangervidda for å bli bedre ledere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .78 Johan Olav Koss: Lederegenskaper via idretten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .84 Legg konferansen til Valencia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .88 Styrer og generasjonsskifte i bedriftsfamilier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .90 Konkursskolen del 1: Det handler om konkurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .92 Bortfall av revisjonsplikten – hva så? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .94 www.ledernytt.no 84 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.15 Side 7 Kolofon Bestill abonnement! 6 utgaver av LederNytt kun kr 299,- REDAKTØR OG JOURNALIST: Terje Myklebost [email protected] JOURNALIST: Kaare Skevik Jr. [email protected] LEDERNYTT UTKOMMER 6 GANGER I ÅRET, og inneholder en rekke faglige artikler, intervjuer, reportasjer, innlegg fra professorer og fagpersoner. Fagartikler presenteres innen fagområdene, styrearbeid, ledelse, økonomi, markeds- DAGLIG LEDER: Imran Jamil [email protected] føring, salg, innovasjon, nyskaping, helse, miljø og personalarbeid. Hold deg faglig oppdatert gjennom nyttige ANNONSEBESTILLING: Knut Bakke Tlf: 90 12 85 25 [email protected] Dag Danielsen Tlf: 41 19 07 82 [email protected] og lærerike artikler! Registrer ditt abonnement på www.ledernytt.no, eller send en e-post til [email protected], med følgende info: Firmanavn, navn på kontaktperson, postadresse, epost og telefonnummer. LAYOUT OG DESIGN: Sigga Pia Olholm [email protected] ARTIKKELFORFATTERE: Marie Alrutz, Chef.se Sondre Melvold Andersen, Brækhus Dege Advokatfirma DA Live Bressendorf Lindseth, Kondor AS Ivar Bruvoll, Performia Norge AS Anna Foss, Business Coach og Mentaltrener Jorunn Fragge, Jorunn Fragge Executive Secretary Search & Training AS Bjørn Holte, bMenu Morten Huse, professor Trond-Morten Lindberg, BDO DA Margrethe Lunde, Oslo Patentkontor AS Vivian M. Luth-Hanssen, Brief Solutions AS Jon Morten Melhus, rådgiver Humor & Lønnsomhet Terje Myklebost, journalist, TM Media Astrid Aass Nilsen, Bedre AS Kaare Skevik jr, journalist Kristian Skibenes, BDO DA Rina Sunder, BrandMatters Ingrid Holm Svendsen, Tryg Forsikring Stian Trollsås, Icecube Media Gratis nyhetsbrev! Hold deg faglig oppdatert via nyhetsbrev fra ledernytt.no MOTTA FAGLIGE ARTIKLER INNEN EN REKKE OMRÅDER som berører deg som leder! Våre nyhetsbrev fokuserer på artikler innen følgende områder: Salgsledelse, Markedsføring, Ledelse og utviking, Personalarbeid, Styrearbeid, Innovasjon & Ledelse og andre nyttige artikler. Gå inn på www.ledernytt.no og registrer deg i dag! FOTO: Terje Myklebost Ingar Næss, www.studiof2.no FORSIDEFOTO: Ingar Næss, www.studiof2.no OPPLAG: 25.000 Tips oss! ANSVARLIG UTGIVER: Bull Media Consulting AS HAR DU SOM LEDER ELLER FAGPERSON EN HISTORIE BESØKSADRESSE: Sandakerveien 76 E, 0483 Oslo POSTADRESSE: Box 4335 Nydalen, 0402 Oslo av LederNytt? Det viktigste for oss er at du tror at andre eller et faglig innlegg som du ønsker å dele med leserne ledere kan ha nytte av din historie eller dine synspunkter. Redaksjonen vil stå fritt til å publisere inn–sendte saker på enten www.ledernytt.no eller i magasinet. Alle saker DISTRIBUSJON: Abonnementsblad adressert til 25.000 unike ledere i hele Norge samt løssalg i Narvesen TRYKK: Kroonpress, Estland NESTE NUMMER: Desember 2010 vil bli godkjent og korrekturlest av redaksjonen. Send ditt bidrag til: [email protected]. Send oss din historie! LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.15 Side 8 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.15 Side 9 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.15 Side 10 Leder 05_2010 Hvor ble det av lederen i fedmedebatten? Den siste måneden har det rullet et tordenskrall av en debatt over Norge. Ja, Kari Jaquesson skapte nærmest et jordskjelv i fedrelandet da hun skrev om overvekt og feite nordmenn på sin blogg, og hevdet at fedme ikke er en sykdom. DET VAR NESTEN så vi så en askesky i hori- annen form, i en forretning, i en fabrikk – har kunnskap om hva som bør gjøres og hvor- sonten. Man gjør ikke sånt i Norge – i vel- innendørs eller utendørs. Poenget er at de dan. Det finnes mange treningseksperter og stands-Norge! Det er verre enn å banne i kir- fleste av oss er på et sted hvor arbeidet og ernæringskyndige som mer enn gjerne bidrar ken. Pressen spisset og vrengte budskapet, og oppgavene våre er organiserte. Vi har en for å skape både en holdningsendring, bedre alle kastet seg over Kari og mente seg såret ledelse og en leder som legger premissene treningsfasciliteter og et sunnere kosthold i og forulempet. Noen få feite gikk heldigvis i for arbeidet og arbeidsdagen vår. Og dermed bedrifter. Det koster ikke stort, men gevinsten også har anledning til å legge premis- kan bli desto større! Kari Jaquesson har satt sene for hvordan vi bør skjøtte krop- fingeren på et viktig punkt, om enn et ømt pen og fysikken vår i den tiden vi er punkt. Fedme handler ikke om sykdom, men på jobb. Petter Stordalen sa det så om latskap – hun er en modig kvinne! La oss fint i intervjuet i forrige utgave av se hvor modige bedriftsledere er! bresjen og ga henne sin støtte. For det var modig gjort det hun gjorde, og på sin plass. Og det kom fra en som vet hva hun snakker om, som har studert emnet, har gått i dybden og 05 har kunnskap om ernæring og fysikk. Du verden som det provoserte Ola og Kari Nordmann. Men vi trenger noen LederNytt: Høyden min kan jeg ikke gjøre noe med, men fedme er mitt eget slike saftige debatter og tankevekkere fra tid man si at lederen i en bedrift også har et til annen. Det krydrer tilværelsen og gjør livet ansvar for sine ansatte, og ikke minst for morsommere å leve. resultatene og bunnlinjen i bedriften. Og da Men LederNytt savnet en ganske vesentlig bør han eller hun ta fedme og overvekt på side ved debatten. Nemlig den siden som alvor. Her handler det om å skape trivsel på handler om norsk næringsliv og hva bedrif- arbeidsplassen, som gjør at vi ønsker å til- tene og spesielt bedriftsledelsen kan bidra bringe tid der. Dette kan best gjøres ved å ta med i kampen mot overvekt og fedme. For den ansvar for å legge til rette for fysisk aktivitet vinklingen er ikke uvesentlig. Fokus i debatten og sørge for et bevisst utvalg i kantinen. Det er gikk i stor grad på de rene fakta om inntak og vel investerte kroner. Og gjør vi ikke noe med forbruk, kalorier, sykdommer, fysisk trening dette økende problemet, og den økende årsa- og barn og unges kosthold. Viktig nok. Men ken til langtidssykmeldinger, så vil fedme i hvor er det vi nordmenn stort sett befinner fremtiden bli et alvorlig økonomisk sam- oss to tredeler av vår våkne tilstand, fem funns- og næringslivsproblem. Sykmeldinger dager i uken 48 uker i året? (Hvis vi ikke er og fravær vil øke og trivselen på arbeidsplas- sykmeldte som følge av konsekvensene av en sen synke, som igjen vil ha en dramatisk livsstilssykdom!) På jobben! Vi befinner oss på effekt på bedriftenes resultater. Lederen bør en arbeidsplass, enten det handler om et kon- være seg sitt ansvar bevisst, være proaktiv og tor med stillesittende arbeid, som det blir mer gå foran som et godt eksempel. Og gjerne og mer av, i et transportmiddel av en eller søke råd og hjelp dersom han eller hun ikke 10 : LEDERNYTT 2010 Ha en fin og aktiv høst! ansvar! Mye riktig i dette, men samtidig kan Terje Myklebost, Redaktør LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.15 Side 11 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.15 Side 12 12 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.15 Side 13 FOTO : I I N GA R N Æ SS , W W W. S T U D I O F 2 . N O Brobyggeren Bygger bro mellom fremragende forskning og framtidens industri. – Det er i forskermiljøene at mange av morgendagens arbeidsplasser skapes og utvikles, og det er denne kunnskapen vi skal leve av i framtiden. Og tenk om næringsminister Trond Giske vil ta kontakt for å diskutere mulighetene. LEDERNYTT 2010 : 13 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.15 Side 14 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING DET SIER JOSTEIN CHR. DALLAND som i april som bringer disse miljøene sammen, og gjer- i år begynte som administrerende direktør i ne allerede på utdanningsnivå, sier Dalland DETTE ER INVEN2: selskapet Inven2, et selskap som kommersia- som vil ha en norsk modell som er tilpasset • Målsetting er å gjøre forretning av liserer forskning fra Oslo Universitetssykehus de norske forholdene. og Universitetet i Oslo. Dalland har bakgrunn forskning fra Universitetet i Oslo, Helse Sør-Øst og Oslo Universitets- som direktør fra både Orkla og Aker samt NORSK MODELL konsernsjef i et børsnotert bioteknologisel- – Den tredje store utfordringen for forsk- • 130 millioner i årlig omsetning skap. Nå er han sjef for et selskap som utvik- ningsbasert næringsutvikling er en modell for • 28 ansatte ler fremtidens kunnskapsindustri, en jobb teambasert entreprenørskap som passer til • 200 forskningsbaserte opp- som hver dag byr på nye og krevende utfor- den grunnleggende sosialdemokratiske hold- finnelser-/ideer så langt i år dringer. For det handler om å realisere det ningen vi har i Norge. I tillegg er teambasert • Leverer 50 patentsøknader i år økonomiske potensialet i fremragende norsk entreprenørskap viktigere i Norge enn de fles- • Har 17 teknologiselskaper forskning. En oppgave som best kan defineres te andre steder da vi i Norge sjeldent ser en som en risikosport. Og ifølge Dalland er det fremragende teknolog og en utpreget entre- kanskje ingen sport som er viktigere for prenør i en og samme person som man i nasjonen Norge å bli god i enn teknologisk vesentlig større grad gjør for eksempel i USA. innovasjon, fordi vår fremtid er så avhengig av Dette krever derfor en annen type organise- den. ring og struktur, sier Dalland. TETTERE SAMARBEID REKORDÅR verdifullt. De aller fleste som driver med inn- – Når oljen en dag tar slutt, så er det innova- – Vår oppgave i Inven2 er å møte disse utfor- ovativ forskning er mer opptatt av å lykkes sjon og kunnskapsbasert industri vi må leve dringene på et operativt nivå, prosjekt for pro- med prosjektene enn av de mulige inntektene av. For å lykkes må vi finne en norsk modell sjekt ved å vurdere markedsmuligheter, de vil kunne få i framtiden. Men det er jo klart for forskningsbasert entreprenørskap, en utvikle plan for kommersialisering, skaffe at hvis man først lykkes med å få realisert modell tilpasset våre forhold og vår kultur og finansiering – samt sist men ikke minst – prosjektene er det gode penger å hente. For da er det spesielt tre utfordringer vi står over- sette sammen det rette teamet for å bringe hos oss får oppfinnerne en tredel av inntek- for når vi skal utvikle en slik norsk modell innovasjonen til markedet. Og vi er på god vei. tene, forteller Dalland. Han skulle imidlertid som skaper nettopp en slik levedyktig og 2010 blir et rekordår for forskningsbasert inn- ønsket mer innsats og interesse fra de norske sykehus i porteføljen • Vil utlisensere 20 teknologier til eksisterende næringsliv i år tiden noe nytt, samtidig som jeg får jobbe med andre som også ønsker å skape noe varig og politikerne når det gjelder innovasjon, forsk- Det er i forskermiljøene at mange av morgendagens arbeidsplasser skapes og utvikles, det er denne kunnskapen vi skal leve av. ning og morgendagens arbeidsplasser. FRAMTIDSVISJONER – Statsminister Stoltenberg uttalte i sin nyttårstale ”I fremtiden skal vi leve av hverandres kunnskapsbasert industri. Og en av hovedut- ovasjon med potensial for å skape nye virk- kunnskap”, og det er nettopp det vi må. Men fordringene blir å fylle gapet eller «dødens somheter og mange arbeidsplasser, og rent konkret er det vanskelig å se hva dette dal» som er avstanden mellom offentlig finan- Inven2 betjener Norges største forskerbase egentlig innebærer, og jeg skulle ønske at den siering forskning og privat risikokapital. For å med over 5 000 forskere som har et forsk- politiske ledelsen hadde sett den muligheten lykkes med dette trenger man en modell hvor ningsbudsjett på over 6 milliarder årlig. som ligger i våre fremste forskningsinstitu- man i større grad klarer å kombinere offentlig Potensialet er betydelig, og i år vil Inven2 sjoner, og bestemt seg for å innføre konkrete støtte med private midler og det kan vi faktisk levere inn over 50 patentsøknader, og repre- tiltak for å utløse det næringsmessige poten- lykkes med om vi vil. En annen utfordring er å senterer i så måte en av de mest aktive virk- sialet. For det er i forskermiljøene at mange bringe teknologimiljøer og profesjonelle somheter i Norge innen patentering av tekno- av morgendagens arbeidsplasser skapes og investorer tettere sammen. For det er velkjent logi, og vi har allerede 17 teknologibaserte utvikles, det er denne kunnskapen vi skal leve at forskere og teknologer er mer opptatt av oppstartsselskaper i porteføljen, sier Jostein av. Tenk om næringsminister Trond Giske ville forskningen enn de mange mulighetene som Dalland som ikke bare er opptatt av det kom- ta kontakt for å diskutere denne muligheten? finnes for å bringe forskningen til kommersi- mersielle, men også svært opptatt av det å elle produkter som genererer salg og lønn- skape. somhet. På samme måte mangler ofte entre- FOTO : I N GA R N Æ SS , W W W. S T U D I O F 2 . N O prenører og kommersialiseringsmiljøer inn- REALISTISK IDEALIST sikt i avansert forskning og teknologi, og ofte – Jeg er nok en idealist som er ekstremt opp- blir innovasjon da enkle fornyelser av produk- tatt av å skape basert på en analytisk tilnær- ter som mangler internasjonalt potensial. ming. I det daglige har jeg gleden av å jobbe Også her trenger vi å utvikle en norsk modell sammen med dyktige fagfolk og lærer hele 14 : LEDERNYTT 2010 TEKST: KAARE SKEVIK JR. LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.15 Side 15 Hell’s kitchen? Nei, årets ledersamling. Visste du at VIA Travel har en egen avdeling som skreddersyr arrangementer og events? Navnet er Group & Meeting. Selvsagt sørger vi for transport og hotell for alle deltakerne. Men en samling har jo alltid et formål, og det er her vår erfaring og kompetanse kommer inn: I samarbeid med kunden utvikler vi et konsept for arrangementet slik at deltakere får en god opplevelse – enten det er en jubileumstur til fjerne himmelstrøk, eller en ledersamling med kokkekurs. I tillegg til vår kompetanse og vårt nettverk har vi et velprøvd web-basert arrangementsystem. Ønsker du et spennende arrangement, tar vi gjerne utfordringen! Kontakt oss på telefon 23 15 04 60 eller e-post: [email protected] Opplevelser som varer – lenge! LEDERNYTT 2010 : 15 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 16 SPØR ADVOKATEN! Aksjonæravtale – hvorfor trenger man det? Når man starter et aksjeselskap er det fristende og enkelt å be om økonomisk deltakelse fra venner og kjente. Problemene viser seg som regel dersom selskapet går veldig godt – eller veldig dårlig. Hvor dan skal man da sikre et fornuftig og rettferdig oppgjør dersom noen vil ut av selskapet og samtidig sikre at selskapet kan drifte videre? VI HAR VED VÅRT KONTOR sett flere eksempler på at gründerne har måttet betale store beløp for å bli kvitt ”brysomme” eller passive SPØR ADVOKATEN – NY SPALTE! deltakere, eller passive deltakere som føler Ledernytt har nå inngått en samarbeidsavtale med Advokatfirmaet Legalis AS som har seg misbrukt og overkjørt av majoritetsaksjo- spesialisert seg på juss for små og mellomstore bedrifter. Og i hver utgave vil Legalis nærer. belyse ulike juridiske problemstillinger som ledere ofte støter på i hverdagen. I tillegg til En aksjonæravtale, eller en aksjeeieravta- den faste spalten i Ledernytt, vil Legalis også ha en egen spalte på vår internettutgave le som det heter i aksjeloven, er en avtale som ledernytt.no hvor dere lesere kan sende inn spørsmål om juridiske problemstillinger som inngås av en eller flere aksjonærer i et aksje- advokatene i Legalis så vil svare på og gi råd om hvordan problemer best kan løses. Den selskap. Avtalen regulerer forholdet mellom første artikkelen handler om aksjonæravtalen hvor advokat Henrik A. Jensen tar for seg aksjonærene og deres berettigelse og myn- både fordelene og ulempene med en slik avtale. dighet over aksjeselskapet og aksjene i selskapet. Det foreligger ingen plikt i aksjeloven om at det må foreligge en aksjeeieravtale i aksjeselskap, og det er heller ingen plikt til at alle aksjonærene i et selskap må være part i en slik avtale. Avtalen er altså kun en kontrakt selskap med få eiere oppretter en aksjonæ- har regler om dette, vil det ofte være viktig mellom de aksjonærene som har inngått den ravtale der eierne beskriver sitt interne sam- med strengere regler i oppstartsbedrifter. og den binder ikke aksjonærer som ikke er del arbeid. En slik avtale kan behandle blant Uansett er det vår klare erfaring, og derfor av aksjonæravtalen. Heller ikke styret er bun- annet følgende spørsmål: anbefaling, at man tenker gjennom disse pro- det av avtalen, da deres plikter og rettigheter • Presisering av spørsmål som alltid skal blemstillingene i forkant – og i de fleste tilfel- styres kun av lover og selskapets vedtekter. Det er svært viktig å være klar over at aksjelovene setter grenser for hva som lovlig kan avtales i en aksjonæravtale. Dette gjelder vedtas av generalforsamlingen. ler inngår en aksjonæravtale. • Avtaler om hvordan styret skal settes sammen. • Spesifisering av vedtak som krever enighet i første rekke de bestemmelser som er satt blant styremedlemmene. for å vareta interessene til tredjemann, typisk • Regler for salg av aksjer NB! Hvis du har spørsmål til advokatene i Legalis, gå inn på www.ledernytt.no. Her finner du en egen seksjon hvor du kan sende inn ditt spørsmål. selskapets kontraktsparter og kreditorer. Slike bestemmelser kan ikke fravikes i en Eierkretsen i et selskap med få eiere kan kon- aksjonæravtale. For eksempel kan ikke to trolleres på flere forskjellige måter. En for- aksjonærer rettsgyldig avtale at selskapet kjøpsrettsklausul innebærer at en aksjonær ikke skal ha noe styre eller at det skal utdeles som ønsker å selge aksjene sine til en uten- utbytte utover de lovbestemte grenser. forstående først må gi de øvrige eksisterende Aksjonærene er som regel også interes- eierne mulighet til å kjøpe aksjene (på samme sert i å kontrollere hvem som skal få bli nye vilkår). Ved samtykke kan ikke aksjene selges deleiere i selskapet, samtidig som de vil til andre utenforstående enn til dem som de kunne forlate selskapet på rimelige vilkår, øvrige aksjonærene har godkjent å selge til. typisk i forhold til salg av aksjene. En del av Forbud går lengre, da dette innebærer at disse spørsmålene reguleres i vedtektene, aksjene ikke kan selges til andre enn de men som et tillegg er det vanlig at man ved eksisterende eierne. Selv om også aksjeloven 16 : LEDERNYTT 2010 SKRIBENT : HENRIK JENSEN HENRIK JENSEN er partner i Legalis AS. Jensen har LL.M-grad og møterett for Høyesterett. Spesialområdene til Jensen er IT-rett, selskapsrett, fast eiendoms rettsforhold, arv og skifte, familierett og erstatningsrett. www.legalisadvokat.no LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 17 Årets fineste julegave! Vår lekre konfekteske egner seg ypperlig som julegave til dine kunder og ansatte. Esken inneholder 1 håndlagde sjokoladebiter av høyeste kvalitet. ette er gaven som blir satt pris på, men husk4 bestill i god tid Kr 171,pr konfekteske eksl. mva. Minimum bestilling: 1 kasse 24 konfektesker. ...Mmm Bestilling og mer informasjon: Telefon: 33 48 60 60 • [email protected] • www.hvalsjokolade.no Hval Sjokoladefabrikk, Klinestadmoen 7, 3233 Sandefjord LEDERNYTT 2010 : 17 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 18 SALG OG MARKEDSFØRING Om vandrende varer, vaner og vandel: Ledelse i en transnasjonal setting «Vi startet opp i India på grunn av de lave kostnadene. Kvaliteten gjorde at vi ble værende. Evnen til innovasjon og nytenkning gjør at vi nå investerer i landet». Utsagnet kommer fra Daniel Scheinman, Ciscos visepresident og én av stadig flere i vesten som ser til India og andre såkalte BRIK-land. Dette er medvindsmarkeder med rask vekst – og store muligheter for ledere og selskaper som tar transnasjonale utfordringer på alvor. BRIK ER EN FORKORTELSE for Brasil, «emerging markets» kan overgå samlede fortsetter, med skjevfordelte økonomiske Russland, India og Kina. Uttrykket ble introdu- vestlige økonomier. Naturressurser, demo- oppgangstider. Den internasjonale investe- sert av Goldman Sachs i november 2001. grafisk vekst og solide hjemmemarkeder gjør ringsviljen i BRIK-landene er følgelig stor – og Landene, som på mange måter er mer ulike BRIK-landene mer robuste og til tunge øko- økende. enn like, har én viktig ting felles. De represen- nomiske aktører. Finanskrisen, og en generelt Men der selskaper spør seg selv hvorvidt terer markeder som vokser med impone- dempet økonomisk vekst verden over, har de bør entre nye jaktmarkeder i BRIK-lan- rende fart. Goldman Sachs anslo at slike gjort forskjellene enda klarere. Tendensen dene, er et vel så viktig spørsmål hvordan 18 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 19 dette i så fall dette bør skje. Ta India som tomer Second», i disse dager det hotteste i eksempel (se boks). Det er ikke uten grunn Washington DC og på universitetscampuser landet har en lang historie med sosialt enga- som Harvard. sjement blant nasjonale næringslivstopper og Kombinasjonen av kompetanse og care, politikere. Skal vestlige selskaper lykkes, må ikke helt ulikt hva vi liker her hjemme, synes de skape og fortjene tillit. I India må selv slike å gi resultater: Indiske selskaper klatrer jevnt selskaper tenke indisk. Og de må tro på indisk og trutt oppover diverse rangeringer av kon- vis. Så enkelt – og så vanskelig er det. serner det er verdt å merke seg i tiden frem- BRIK er en forkortelse for Brasil, Russland, India og Kina. Uttrykket ble introdusert av Goldman Sachs i november 2001. Landene, som på mange måter er mer ulike enn like, har én viktig ting felles. De representerer markeder som vokser med imponerende fart. VERDIVARER over (Se faktaboks om Tata-konsernet på neste «The Indian Way» er en ledelsesfilosofi som side). Amerikanske selskaper ser nå østover anerkjenner viktigheten av ansatte, lokalmiljø- for å se hvordan indiske forretningsledere er og samfunnsansvar for enhver virksomhet. revolusjonerer og utfordrer gjeldende ledel- Ledelsesstilen bygger på indiske grunnverdier. sesteorier og praksis. BRIK-lederne: (F.v) President Luiz Inacio Lula da Silva, president Dmitry Medvedev, president Hu Jintao og statsminister Manmohan Singh. Bruddet med amerikansk fokus på bunnlinjen Hva ser de? De ser næringslivsledere som klima til helse og befolkningsvekst. De ser sel- og rask inntjening er tilsvarende radikalt. knytter næringsliv, nasjonalt lederskap og sosi- skaper som utfordrer gjennom nytenkning, en Likevel er den indiske teknologilederen Vineet ale lederskap sammen. Toppledere engasjerer mer effektiv re-engeering, samt en evne til inn- Nayar med sin bok «Employees first, Cus - seg dypt i samfunnsmessige utfordringer som ovasjon som vesten sliter med å matche. TRANSNASJONAL BRANDING I INDIA Kopiere eller tilpasse forretningstrategien? Vil den eksisterende Enter, vente eller trekke seg ut hvis nåværende strategier ikke forretningsstrategien fungere i et marked som India? Hvilke juste- funker? Sett av nok ressurser. Vær forberedt på å tape penger i ringer og tilpasninger må til? Ønsker dere å kopiere forretnings- hvert fall et par år. Vær forberedt på å håndtere den økonomiske modeller fra eksisterende marked eller utforske lokal kunnskap, risikoen. Når man først har gått inn i det indiske markedet er det kapasitet, og evne til å navigere i miljøer uten samme grad av viktig å vise stayerevne, til tross for manglende strukturelle insti- strukturelle og faktiske institusjoner? Mange selskaper gjør feilen tusjoner og frynsete rammevilkår. hvor de overfører den forretningsstrategien som funker i vesten uten å ta høyde for grunnleggende forhold som identitet, kultur og Ikke la deg villede av tallene. Markedet er så stort at det å kun få verdibase. en liten prosent er verdt alle investeringene. Det er over en milliard indere, hvert sjette menneske på jorden er inder. Men middel- Konkurrere alene eller samarbeide? Ønsker dere å konkurrere klassen er ennå bare en liten del av befolkningen. 400 millioner alene eller samarbeide med en lokal partner som besitter kunn- mennesker lever under fattigdomsgrensen. Indernes kjøpsvaner skap om hvordan navigere i strukturer uten skikkelig legalitet? og preferanser varierer fra region til region. Glem ikke at India har Japanske Honda lykkes i India fordi de innledet et samarbeid med titalls offisielle språk spredt over 25 stater. Sett derfor realistiske den lokale Hero. Gjennom Hero fikk Honda raskt tilgang til et dis- mål og budsjett. tribusjonsnettverk de selv aldri ville klart å nå. Creating value through trust. Transnational trust. India har på et Forankring i toppledelsen og styret. Den klassiske feilen er at én tiår gått fra å være et u-land til å bli et i-land. India utvikler seg i sentral person, det være seg en forretningsutvikler, salgsansvarlig en fart vi i Norge ikke kan forestille oss. Ikke gå inn i India uten å eller en annen person i bedriften blir gitt ansvaret for India. En ha gjort hjemmeleksen grundig. Hvorfor tror du at nettopp ditt sel- India-satsing må ha støtte, engasjement i alle ledelsesfora. Det er skap/produkt vil gjøre suksess i India? For å lykkes i India trenger viktig å forstå at støtte fra administrerende direktør og styret for å dere å utvikle nye perspektiver på analyse og Indias verdier og seg- bl a forstå at lederskap i Skandinavia, ikke er det samme som mentering. Tenk verdier vel så mye som pris. Sammenlignet med lederskap i India. andre asiatiske økonomier er Indias økonomi verdisentrisk. LEDERNYTT 2010 : 19 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 20 SALG OG MARKEDSFØRING Indiske toppledere som Mukesh Ambani (t.v), (Reliance Industries) og Lakshmi Mittall, (ArcelorMittal) rangerer som nummer 4 og 5 over verdens billionærer i Forbes listen, 2010. Infosys med hovedkvarter i Bagalore, er en av de største IT-bedriftene i India med 114.822 ansatte og kontorer i 33 land. skap til og ydmykhet for en annen nasjons TATA-KONSERNET vaner, kultur og tradisjoner. De siste årene er India kun slått av Kina når det gjelder økonomisk vekst. Mens vesten ble rammet hardt av finanskrisen skar både India og Kina relativt godt unna. Landene VANDEL SOM HANDEL er blitt internasjonale pengemotorer med en anslått vekst på henholdsvis 10 og 8,8 pro- Evnen til å posisjonere seg som en viktig aktør sent i år. i internasjonal økonomi blir viktigere etter hvert Tata-konsernet, et konglomerat av hundre selskaper og om lag 360 000 ansatte, er som globaliseringen av verdensøkonomien i blitt selve symbolet for Indias vekstevne. Tata har klart det amerikanske Ford, British stadig sterkere grad preger bedriftenes strate- Leyland og tyske BMW ikke greide: Å tjene penger på luksusbilmerkene Jaguar og Land giske valg. Hovedkonkurrenten til Telenor har Rover – bilmerker som er nær britiske kronju- investert i en langsiktig strategi for samfunns- veler å regne. ansvar. Bharti Airtel bruker store ressurser til å Tata Motors kjøpte i 2008 Jaguar og Land utdanne fattige barn. Plutselig er valg blitt en Rover for 2,3 milliarder dollar (rundt 14 milli- opsjon og barna får en mulighet til å påvirke arder kroner) fra amerikanske Ford Motor. Med sin framtid positivt. Mittal erkjente tidlig den lanseringen av Nano, en bil til kr 15.000, har makten utdannelse gir, da dette dels gir en Tata vist at de klarer det ingen trodde var forståelse for hvordan man bruker en mobil- mulig; å skape en bil til en slik pris. telefon, samtidig som det kommersielle grunnlaget for utvidet kundegruppe og bruk effektivt legges. På en slik bakgrunn startet Bharti Enter- VANER VONDE Å VENDE side ikke hadde tatt i betraktning er at inderne, prises Satya Bharti School Programme i 2006. Heinz Ketcup, Kentucky Fried Chicken og som kineserne, liker å starte dagen med noe Til nå har Bharti foundation bedret livet til Kellog’s er bare noen av utallige merkevarer varmt, som te eller varm melk. For dem å 30.000 barn, og satt til side penger for minst som ikke klarte å etablere seg i India ved før- starte dagen med noe kaldt, som melk og 100.000. Hva selskapet har skapt av goodwill og ste forsøk. En sterk merkevare i vesten garan- corn flakes, anses som et sjokk for systemet. trofaste kunder er uvisst. Men det er mye og terer ikke suksess i India. Mange av disse sel- Og se for deg varm melk over corn flakes! mange. Og, viktigst – det virker, i India. skapene gikk inn i India med arroganse og en Dette er et eksempel på viktigheten av kjenn- overbevisning om at India ville ha vestlige verdier som gjenspeiles blant annet i Pizza Hut, KFC og Kellogs. De forsto ikke at indere fortrakk vann fremfor en kullsyredrikk eller hvor uinteressant et symbol på Amerika er for indere. Etter tre år måtte KFC trekke seg ut av India i 1997, etter jevnlige problemer og antiamerikanske kampanjer. Det Kellog’s på sin 20 : LEDERNYTT 2010 SKRIBENT : RINA SUNDER RINA SUNDER er grunnlegger av BrandMatters, har en tverrfaglig akademisk bakgrunn med en master i ledelse fra BI, og en master i Corporate Communications fra Handelshøyskolen i København. Rina har en internasjonal karrierebakgrunn fra Petroleum Geo Services, Tigris Capital Pte Ltd og Geelmuyden.Kiese. LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 21 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 22 SOSIALE MEDIER : FACEBOOK – DE SOSIALE MEDIER som Facebook gjør er å bygge GIR GODE GEVINSTER gode kunderelasjoner og noe av det mest interessan- – I tillegg til å være både billig og effektivt når du kun- te er at man får direktekontakt med kundene, og som dene direkte der kundene er nærmest døgnet rundt. eksempel kan nevnes den lille skobutikken «Lille vin- Men ikke alle ledere i småbedriftene har kunnskapen kel Sko» som selger damesko. Butikken har vært på som skal til for å dra nytte av Facebook, og når jeg internett siden 1999 og har bygd relasjoner over hele holder foredrag for småbedrifter spør mange av Norge. «Lille Vinkel Sko» ligger med egen side på lederne om ikke Facebook bare er for ungdommer Facebook og har direktekontakt med brukerne som de som legger ut private bilder, sladder og lignende og de spør hva i all verden skal JEG med dette? Det blir jo ikke business av det? Og det er klart at for ledere i Facebook kan 50-årene som ikke er særlig bevandret på nettet kan mangedoble mer eller studenter som behersker sosiale medier som inntektene dine det være vanskelig å nyttiggjøre seg sosiale medier. Da kan det kanskje lønne seg å invitere noen ungdomFacebook til middag og betale dem noen tusenlapper i måneden for å drifte Facebooksiden din. Det finnes også byråer som hjelper til med opplæring og man trenger ikke reklamebyråer som skal legge opp kampanjen for deg. Dette kan du gjøre selv og på den måten bygge dialog med kundene. Det kan også lønne seg å dra på konferanser og lære mer om bruken av sosiale medier og se hvordan andre aktører gjør det Hvis bedriften din har små markedsbudsjetter, kan sosiale medier som Facebook være et godt supplement for å nå kundegruppen din til svært lave investeringer. på Facebook. For Facebook som markedskanal er særlig egnet hvis du selger forbruksartikler. Men hvis du selger nisjeprodukter som eksempel terrengsykler kan det lønne seg å søke til nettsider hvor de som er interesserte i terrengsykler leser og her har vanligvis også svarer med en gang de får henvendelser. de største guruene sine egne blogger og på disse ste- Skosalget skjer via internett og via Facebook har dene finner du ofte diskusjonsgrupper hvor du da kan butikken skapt svært gode markedsrelasjoner med nå din målgruppe med ditt produkt, sier Ole Petter kundene. Butikken har nå 25 000 norske jenter som Nyhaug. følger og er blitt medlemmer av «Lille vinkel Sko» på Facebook, og nå handler jenter fra hele landet her. Og Ønsker du å lære mer om nye trender og fremtidens dette er et bra eksempel på en liten butikk fått et stort marketing kan du lese bloggen på www.fremsikt.no. marked ved hjelp av sosiale medier, sier analytiker Ole Petter Nyhaug. Han har jobbet mye med sosiale medier og han er ikke i tvil om at norske småbedrifter kan ha stor nytte av nettsamfunn som Facebook. RIMELIG MARKEDSKANAL – Sosiale medier er en svært rimelig markedskanal og er topp å bruke for mange norske småbedrifter. Annonsene på Facebook er forholdsvis rimelige og svært treffsikre og bruken er svært enkel. Man bare fyller inn et skjema om egen bedrift og hvilke brukere man ønsker å nå. Så laster man ned logo og skriver en liten tittel og tekst og så lager Facebook en annonse for deg som når din kundegruppe og det behøver ikke koste mer enn et par tusen kroner. Og det fine med Facebook er at det også har blitt et lokalt og regionalt nettsamfunn hvor man når målgruppen både i lokalsamfunnet hvis det er ønskelig eller i hele lokalregionen, eller i hele landet for den saks skyld, sier Nyhaug. 22 : LEDERNYTT 2010 FAKTA : OLE PETTER NYHAUG Ole Petter Nyhaug er tidligere leder for trendanalyse og research innovation internasjonalt i Synovate der han jobbet med globale kunder innen en rekke bransjer og markeder. Før det eide og drev han trendanalysebyrået Fishnet Nordic, som senere ble kjøpt opp av Synovate. Utnevnt til Årets Markedsanalytiker i 2008 av NMF. I dag eier og driver han Mer Vett AS, et analysebyrå spesialisert på å hjelpe fremoverlente virksomheter med å finne svaret på det viktige spørsmålet «Hva skal vi satse på?». LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 23 – Sosiale medier er en svært rimelig markedskanal og er topp å bruke for mange norske småbedrifter, sier Ole Petter Nyhaug i analysebyrået Mer Vett AS. LEDERNYTT 2010 : 23 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 24 SPALTISTEN : PATENT Internasjonal registrering av design – Enklere og billigere Den 17. juni 2010 ble Geneveavtalen effektiv i Norge, og det ble dermed mulig for norske borgere og virksomheter ved en enkelt søknad å få vern for sin design i 38 stater og mellomstatelige organisasjoner. Det er både enklere og billigere å levere inn en søknad via Genéveavtalen, enn å søke til forskjellige nasjonale eller regionale kontorer. MED EN DESIGN menes her utseendet og for- det viktig å sikre seg slik at ingen konkurren- DESIGNBESKYTTELSE I UTLANDET men til et produkt eller en del av et produkt, ter etterlikner produktet. Populære produkter En norsk designregistrering vil kun gjelde i for eksempel formen på et møbel, en mobilte- er i stor grad utsatt for ulovlig kopiering og Norge. Dersom man ønsker å beskytte en lefon eller en barbermaskin. En design kan etterlikning. Norske virksomheter er generelt design i utlandet har man tre muligheter: også være et ornament, for eksempel møn- dårlige til å designbeskytte sine produkter • Man kan søke om EU-design som vil gi steret på en strikkegenser, eller et interiør- sammenliknet med andre land i Europa. Dette messig arrangement, som for eksempel et betyr at produkter som kunne ha oppnådd restaurantinteriør. designbeskyttelse gjennom registrering blir En designbeskyttelse er altså en beskyttelse for det ytre utseendet til en gjenstand, ikke for den tekniske idé som eventuelt ligger bak. utnyttet av andre uten at opphavsmannen får noen form for vederlag. En designregistrering kan gi en unik forhandlingsposisjon når avtaler skal inngås om beskyttelse i alle land som er medlem i EU. • Man kan oppnå uregistrert design ved at designen offentliggjøres første gang i et EUland. • Man kan søke beskyttelse gjennom en internasjonal registreringsordning, Genéveavtalen. blant annet produksjon, annonsering, salg, Før norske borgere kunne benytte Genéve- HVORFOR REGISTRERE DIN DESIGN? bruk og import. Videre kan en enerett til avtalen, kunne det å søke designbeskyttelse i En ny og original design kan ha en stor, øko- design gi et bra utgangspunkt for å få finansi- utlandet være komplisert, dyrt og tidkre- nomisk verdi. Skal man lykkes med å kom- eringshjelp til utviklingskostnader. vende. Søknadene måtte være utformet i samsvar med nasjonale krav til innhold og mersialisere et produkt med en god design, er Mange ulovlege etterlikningar EIN TREDEL av verksemdene i Møre og vel om lag 100 saker gåande. Vi har etablert eit dukt som gjer lykke, er ofte etterliknarane på Romsdal har opplevd at produkta deira blir nettverk av ca. 40 advokatar rundt om i verda pletten med ein gong. Og for forbrukarane er kopierte, viser ei undersøking som Patent- som meir eller mindre dagleg tar seg av slike det freistande å kjøpe eit kopiprodukt som styret har gjennomført, skriver nrk.no. Under- saker for oss, seier Ulstein og legg til: – I Møre kanskje berre kostar ein brøkdel av prisen på søkinga viser at både produksjonsteknikkar, og Romsdal har vi kanskje meir enn andre sta- det ekte produktet, seier Tove Berg til nrk.no. design, namn og logoar blir etterlikna og kopi- der ein tendens til at vi skal vere kreative og Kilde: NRK, Møre og Romsdal / Foto: Stokke AS erte. Ei bedrift som særleg har fått merke kva jobbe med ideane våre, og straks vi har eit nytt produktkopiering inneber, er Stokke AS i produkt, skal vi ut og selje det. Vi gløymer Skodje. Tripp Trapp-stolen deira er kopiert gjerne å gå ei ekstra runde og søkje hjelp for å verda over. beskytte produkta våre. TUSEN ETTERLIKNINGAR PATENT ER EIT VIKTIG VERN Sidan 1973 har Stokke selt over 5 millionar av – Utan patent står ein makteslaus i kampen Peter Opsviks barnestol Tripp Trapp. Stokke mot kopiar og etterlikningar, seier avdelings- har brukt mange millionar kroner på å beskyt- direktør Tove Berg i Patentstyret. – Har ein te Tripp Trapp-stolen. Over tusen gonger har først fått patentrettar, kan ein også dokumen- bedrifta handert saker som har med kopiering tere at ein eig eit stykke teknologi, ein design å gjere, fortel juridisk direktør Herleif Ulstein. eller eit varemerke. Då har ein også bevis i ei – Ikkje alle har gått til domstolane, men vi har eventuell rettssak. – Har ein lansert eit pro- 24 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 25 språk, og fastsatte avgifter måtte betales til de respektive landene. Genéveavtalen gir muligheten til å beskytte en design i flere land eller mellomstatlige organisasjoner ved å sende inn en søknad til et sentralt administrerende kontor som forkortes WIPO, (World Intellectual Property Organization) eller til Patentstyret. Dette vil gjøre hele søknadsprosessen for den enkelte lettere. ENKLERE PROSESS De aktuelle landene som man ønsker å søke om designbeskyttelse i, må utpekes blant medlemslandene og utpekingen må skje i søknaden. Søknadsspråket vil være engelsk. WIPO vil sjekke om designsøknaden oppfyller visse formelle krav. Deretter vil søknaden sendes videre til de respektive landene som er utpekt og som det ønskes beskyttelse i. Søknadene behandles og avgjøres i hvert enkelt land på bakgrunn av nasjonal rett. Registreringsmyndighetene i de utpekte landene vurderer om designen kan registreres i det aktuelle landet. Det innvilges altså ikke en internasjonal designregistrering som automatisk er vernet i alle land, men søker slipper å innlevere nasjonale søknader i de enkelte land man ønsker beskyttelse i. Dette vil gjøre søknadsprosessen enklere og kostnadsbesparende for søker. Hvis designen ikke oppfyller de nasjonale kravene for designbeskyttelse i et enkelt land vil søknaden bli nektet i det landet. En slik nektelse betyr at søker ikke oppnår beskyttelse i det bestemte landet., men nektelsen vil ikke ha noen virkning i forhold til de andre utpekte landene. FEM ÅRS BESKYTTELSE Behandlingstiden i de respektive landene kan variere, men overstiger som regel ikke seks måneder. Bakgrunnen for dette er at Genéveavtalens regelverk pålegger de utpekte lands nasjonale myndigheter å godta eller nekte registrering innen en frist på seks måneder. Hvis designen ikke er nektet innen denne fristen, skal designen gis automatisk beskyttelse i det aktuelle land fra fristens utløp. Den internasjonale registreringen gir beskyttelse i fem år regnet fra den internasjonale registreringsdagen. Designhaveren kan forlenge beskyttelsestiden med to femårsperioder, slik at beskyttelsen samlet sett gjelder i 15 år. Det er i dag mulig å utpeke 38 land, herunder EU som én enhet. Viktige land som forventes å bli medlem i overskuelig fremtid er Kina, Japan og USA. Selv om Genéveavtalen medfører at søknadsprosessen har blitt betydelig enklere, velger mange søkere å benytte seg av profesjonell hjelp da det fremdeles er formalia og frister som man må forholde seg til. SKRIBENT : MARGRETHE LUNDE Margrethe Lunde, advokatfullmektig, Oslo Patentkontor AS www.oslopatent.no LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 26 26 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 27 FOTO : I I N GA R N Æ SS , W W W. S T U D I O F 2 . N O Fra statsminister til gründer Kjell Magne Bondevik (63) er på sett og vis en gründer. Etter 33 år som heltidspolitiker hvor av 6,5 år som statsminister, valgte han å gå ut av politikken og starte privat virksomhet. I løpet av snart fem år har han og hans stab bygget opp Oslosenteret, et senter for fred, demokrati og koalisjonsbygging. Kjell Magne er på rett hylle! LEDERNYTT 2010 : 27 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 28 KARIERREPROFILEN : KJELL MAGNE BONDEVIK LEDERNYTT MØTER EN SMILENDE blid og opplagt Kjell Magne Bondevik i Oslosenterets hyggelige hus i Gange-Rolvsgate på Skarpsno, et rolig ambassadestrøk i Oslo – som passer perfekt når det faktisk er internasjonale relasjoner Oslosenteret jobber med. Det er sen ettermiddag fredag, arbeidsuken er så godt som over, og Bondevik kaster jakke og slips. Vi har en hyggelig og uformell times prat i hans lyse og trivelige kontor som er dekorert med bilder fra møter med mange av verdens ledere – Kofi Annan, Bill Clinton og Mohammad Khatami. Kjell Magne Bondevik representerte KRF på Stortinget i 32 år, han satt i regjering i ti av disse – som Kirke- og Undervisningsminister, Utenriksminister og Statsminister. Totalt 33 år i politikken – og så hopper han av! – Ja, det var et riktig tidspunkt å trekke seg tilbake fra politikken på. Jeg hadde bestemt meg for å finne på noe annet innen jeg fylte 60 år. Og da vi tapte valget i 2005, og jeg var 58 år, var tiden inne. Jeg kunne nok – Jeg har bygget et bredt nettverk gjennom og kjenner svært mange politikere og innflytelsesrike personer rundt omkring i verden. Dessuten har vi skapt et fint nettverk av tilsvarende sentra, som fredssenteret til tidligere USApresident Jimmy Carter og senteret til den tidligere finske presidenten Martti Ahtisaar, sier Kjell Magne Bondevik, her med administrasjonssekretær, Tone Holme. fortsatt som statsminister litt til dersom vi mine erfaringer og hele min kompetanse fra roterer i forhold til studiesemestre, men som hadde vunnet valget, men ønsket ikke å fort- alle årene i politikken. Jeg har bygget et bredt bidrar med stoff, referater, research og forbe- sette som Stortingspolitiker etter 33 år i poli- nettverk gjennom disse årene og kjenner redelser til seminarer osv. Totalt er vi 13 på tikken, sier Bondevik. svært mange politikere og innflytelsesrike huset. Flinke folk alle sammen. personer rundt omkring i verden. Dessuten Vi har en daglig leder som leder staben i BASE HJEMME har vi skapt et fint nettverk av tilsvarende sen- huset, holder orden på regnskap, budsjetter – Jeg hadde gått med tanker en stund om hva tra, som fredssenteret til tidligere USA-presi- og daglig drift, mens jeg som leder profilerer jeg skulle ta meg til når jeg skulle trekke meg dent Jimmy Carter og senteret til den tidligere senteret utad, pleier nettverket og fronter ut. Jeg hadde et sterkt ønske om å gjøre noe finske presidenten Martti Ahtisaari, hvor vi prosjektene våre overfor regjeringer og andre humanitært – være til hjelp for mennesker i hjelper hverandre med kontakter og konkrete påvirkere. I tillegg har vi et styre hvor Torbjørn nød. Men hvordan? Jeg kunne helt sikkert ha oppdrag. Jagland satt som styreleder de første fire årene. Men han måtte dessverre trekke seg da gått inn i en større, internasjonal humanitær eller veldedig organisasjon og bidratt der. Men OSLOSENTERET han ble leder for Nobelkomitéen. Her kunne det ville fort innbære å måtte flytte til et annet Alle disse kriteriene var et godt utgangspunkt det fort oppstå en interessekonflikt. Nobel- land. Jeg hadde etter hvert fått mange barne- for å starte Oslosenteret. Gjennom mitt nett- komitéen kunne jo risikere å få på bordet for- barn, mange bosatt i området rundt Kolbotn verk og bekjentskaper kunne vi jobbe på aller slag på personer eller organisasjoner som vi hvor jeg bor, og jeg hadde lyst til å være hos høyeste ledernivå med virkning på grasrotnivå jobber direkte med. Men vi har fått inn Tove dem her i Norge. Jeg var innstilt på å reise en som mål. Dermed stiftet Einar Steensnæs og Strand som en meget dyktig erstatter. Dessuten leder Islands tidligere president, Jeg kunne nok fortsatt som statsminister litt til dersom vi hadde vunnet valget, men ønsket ikke å fortsette som Stortingspolitiker etter 33 år i politikken, Vigdís Finnbogadóttir representantskapet, så vi er en flott og sterk gjeng som driver Oslosenteret på femte året, smiler Kjell Magne. – Finansielt er Oslosenteret drevet gjennom bidrag fra 15 norske bedrifter som ser viktigheten av vårt arbeid for fred, demokrati, del, men da med base her hjemme. Og mye jeg Oslosenteret, The Oslo Center internasjo- stabilitet og menneskers rettigheter i verden. reising er det blitt, men jeg vet hele tiden at nalt. I dag er Steensnæs seniorrådgiver for I tillegg har vi fått noe prosjektstøtte fra jeg skal hjem til familien på Kolbotn. senteret og jeg leder det. Men vi tok straks fatt Utenriksdepartementet. Men vi ønsket ingen Med dette som utgangspunkt tok jeg skrit- på å bygge en stab, og dette er i dag blitt til en grunnstøtte fra UD. Det er viktig for oss å tet og startet et eget fredsbyggingssenter, fin gjeng med åtte heltidsansatte og fem mas- være politisk uavhengig. Derfor kun støtte til Oslosenteret. Her kunne jeg ta i bruk alle terstudenter fra Universitetet i Oslo, som enkelte prosjekter – som selvfølgelig er viktig 28 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 29 og som mottas med takknemlighet. Bedrift- INTERRELIGIØS DIALOG en eventuell trakassering av hellige steder. ene har tegnet seg for fem år av gangen, og nå – De to andre områdene er interreligiøs dialog Akkurat nå kjøres det et 1-årig pilotprosjekt i nærmer det seg tiden for fornyelser og nye og kampen for menneskerettigheter. Vi må Bosnia om hellige steder, som blir veldig avtaler. Og med finanskrise og ustabile børser bare erkjenne at religion spiller en større og spennende å se resultatene av, forteller Kjell rundt omkring i verden, må vi jobbe hardt for større rolle i verden – på godt og ondt. På godt Magne. å få på plass avtalene denne gang. bringer den folk sammen på tvers av kulturer og landegrenser, og på ondt forsterker den MENNESKERETTIGHETER STRATEGIPLAN konflikter og skaper fiendebilder. Vår utfor- – Menneskerettighetsarbeidet vårt handler i – Derfor har vi brukt mye tid på å utvikle en ny dring er å jobbe for nettopp å bringe folk sam- all hovedsak om tre land og to saksfelt – strategiplan for de kommende tre årene. En men, bryte ned fiendebilder og bidra til å Nord-Korea, Burma og Eritrea. Og Nord- slik plan, i tillegg til en oversikt over det skape tillit og respekt for andres kulturer og Korea er nok verstingen her, med 200 000 Oslosenteret har oppnådd så langt, er viktige tro. Her handler det om å finne fram til felles politiske fanger. FN, USA, EU og verden for brikker når nye finansieringsavtaler skal teg- verdier og bruke disse til mobilisering og for- øvrig har alle vært svært opptatt av atompro- nes. I vår strategiplan er det tre områder vi soning. Vi vil aldri kunne viske ut religionsfor- grammet i Nord-Korea, men det har vært lite fokuserer på. Hovedsaken blir å bidra enda skjellene og uenighet. Men i et demokrati, fokus på de manglende menneskerettighe- sterkere til bygging av demokrati og koali- som vi forfekter og kjemper for, er det fullt tene i landet. I samarbeid med et amerikansk sjonsbygging med sikte på ansvarlig leder- mulig å leve med uenighet, så lenge man er advokatfirma har vi utarbeidet to rapporter skap. Nå er det satsingsområdene Kenya, enige om det. Dette er ingen enkel oppgave, om problemet. Somalia og Mongolia det handler om, og det kan bli nye og flere land. Jeg har bred og lang erfaring med å lede koalisjonsregjerninger og vil bruke denne erfaringen til å hjelpe koalisjonsregjeringene til å fungere optimalt. Regjeringene i disse landene er svært skjøre, men i praksis kan det være disse regjeringene som skiller stabilitet fra kaos og en mulig borgerkrig. Vi kan bidra med konkrete råd om FN, USA, EU og verden for øvrig har alle vært svært opptatt av atomprogrammet i Nord-Korea, men det har vært lite fokus på de manglende menneskerettighetene i landet. I samarbeid med et amerikansk advokatfirma har vi utarbeidet to rapporter om problemet. praktiske ting som hvordan forberede, gjennomføre og følge opp regjeringsmøter, koor- men man må aldri gi opp håpet. Nøkkelord er Vi jobber også med Eritrea, som er et ungt dinere statsrådene, samarbeide med parla- respekt og tillit. Mohammad Khatami, tidli- lite land, med liten erfaring. De hadde store mentene, spille på lag med samarbeidsparti- gere president i Iran, er en reformist og svært ambisjoner om å bygge et fritt land basert på er og det sivile samfunn, og takle opposisjo- dialogorientert. Vi samarbeider med ham om demokrati og fred da de frigjorde seg fra nen på best mulig måte. I det hele tatt – bygge prosjektet «Islam og vesten» og har avgitt fel- Etiopia for 20 år siden. Dessverre endte det i teamet og koalisjonen sterk og fungerende. les statements. Jeg har etter hvert også diktatur. Jeg var i sin tid spesialutsending til Dette er ekstremt viktig for å sikre varig fred i skjønt hvor viktig respekten for hellige steder det Afrikanske Horn under Kofi Annan, og fikk disse landene og sørge for at landenes ledere er i verden. Bare se på konflikten rundt gjennom det et godt innblikk i konfliktene og skal kunne jobbe og tenke langsiktig og få Jerusalem, Klagemuren etc. Vi har utarbeidet de grove bruddene på menneskerettigheter. I arbeidsro til å gjennomføre sin demokratiske en Code (retningslinjer) for disse stedene. Oslosenteret har vi, i samarbeid med profes- politikk til beste for befolkningen. Hvordan regjeringer og ledere skal håndtere sor Kjetil Tronvoll, utarbeidet en rapport om Kjell Magne Bondevik har møtt mange betydningsfulle mennesker gjennom sin politiske karriére, og bygget et stort og viktig nettverk for sitt fredsarbeid. LEDERNYTT 2010 : 29 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 30 KARIERREPROFILEN : KJELL MAGNE BONDEVIK andre mennesker. Da må du ha evnen til å lytte og lese signaler hvis du ønsker å bygge gode og velfungerende team – hvilket i mine øyne er helt nødvendig hvis du som leder og selskapet som selskap skal lykkes. Lede gjennom å lytte, men samtidig ha evnen til å skjære gjennom og ha styrke til å ta raske, selvstendige avgjørelser når det trengs. Men lytter du ikke, og tar du ikke de ansatte med deg i prosessen, så vil de ikke føle eierskap til de avgjørelser som tas, og dermed heller ikke motivasjon til å gjøre en innsats. Her på senteret føler jeg at vi har fått til et godt team gjennom åpne diskusjoner og fruktbart samarbeid om strategiplaner og drift. Vi jobber sammen, har en god dialog, har god lagfølelse Kjell Magne Bondevik samarbeider tett med Mohammad Khatami, tidligere president i Iran, som er en reformist og svært dialogorientert. og har det moro, smiler Bondevik, som ikke angrer på at han forlot heldagspolitikken. de manglende menneskerettighetene i Eri- til visepresidenten, og har fått til en god dialog SAVNER IKKE POLITIKKEN trea, som er presentert for, og godt mottatt av og en omfattende rapport. – Ikke én dag! Politikk er ikke som andre blant annet Den Afrikanske Union. Her opp- Mental helse og retten til behandling er yrker. Det er ikke noe du søker på, men en til- fordrer vi dem og andre lands ledere til å ta også et område vi arbeider med. Mental lit du opparbeider deg. Og like mye en livsstil opp saken med myndighetene. FN har vedtatt lidelse er fortsatt forbundet med taushet og som en jobb. Selv har jeg ikke søkt en jobb i å fryse landets bankkonti i utlandet, innføre skam, og vi kjemper for større åpenhet, og mitt liv, og kommer neppe til å gjøre det hel- våpenembargo og visumrestriksjoner for den behandling på linje med fysiske lidelser. Som ler. Arbeidet med å bygge Oslosenteret har politiske ledelsen i landet. Tiltak som ikke går du vet fikk jeg selv en psykisk knekk i tiden tatt alle min tid, vært enormt givende og alt- utover landets befolkning. Vi i Oslosenteret som statsminister, og opplevde selv noe av oppslukende. Og jeg savner ikke politikken skal ikke ta æren for dette arbeidet, men vi holdningene og stigmatiseringen. Det oppfat- over hodet. Jeg omgås jo, og jobber fortsatt har absolutt bidratt til å få konfliktene i tes veldig positivt i kampen for likebehandling med mange av mine kolleger fra politikken, Eritrea på dagsorden. Og da føler vi at at jeg står åpent fram med mine personlige både her hjemme og ute, som gir meg både Oslosenteret har livets rett, sier Bondevik. erfaringer. Her jobber vi sammen med Carter- glede og innsikt. Jeg har lært enormt mye i senteret i USA, hvor Jimmy Carters kone disse fem årene med Oslosenteret – om men- BURMA Rosalynn er svært engasjert, og har skrevet to nesker, kulturer, kommunikasjon og interna- – Det tredje landet er selvfølgelig Burma. Jeg gode bøker om temaet, forteller Kjell Magne. sjonal politikk. Jeg har sett menneskelig tragedie, konflikter og fattigdom, men likevel er har, som de fleste vet, arbeidet i 15 år for frigivelsen av fredsprisvinneren Aung San Suu TJENENDE LEDER jeg ukuelig optimist på verdens vegne. Tall Kyi. Dette arbeidet viderefører vi gjennom Men det er ikke mye galt med Kjell Magnes viser da også at antall land som ledes Oslosenteret. Vi samlet blant annet inn 115 psyke eller fysikk nå. Vi møter en frisk og opp- gjennom et demokratisk styresett har økt fra underskrifter av tidligere presidenter og lagt Bondevik, som er Molde-fan på sin hals, 45 til 90 i løpet av de siste 25 årene, og statsministre verden over for Aungs frihet, og som selv spiller fotball hver fredag morgen Amnesty International mener at respekten for som må være rekord! Generalsekretær i FN, med venner. Han er i sitt ess her i Oslo - menneskeverdet har økt i en rekke land. Det Ban Ki-moon, ringte meg og jeg oppfordret senteret – hans eget verk og virke, og hvor føles godt å kunne bidra på disse viktige ham til å reise inn i Burma og konfrontere han styrer med en myk, men fast hånd. områdene, om enn i beskjeden grad. Det gir regimet der med denne sterke appellen – hvil- – Jeg har lært litt om ledelse opp gjennom meg dessuten en personlig tilfredsstillelse å ket han gjorde. På denne måten opprettholder årene. Tross alt har jeg vært leder for ung- arbeide med noe virkelig meningsfylt. Derfor vi et press – også overfor land som Kina og domspartiet i Kristelig Folkeparti, partileder, ser jeg meg ikke tilbake. Det er Oslosenteret India, som har økonomiske interesser i gruppeleder på Stortinget, leder av departe- og arbeidet for menneskerettigheter og men- Burma og dermed sterk innflytelse. menter og leder for to regjeringer. Derfor har neskeverdet som er mitt anliggende nå, slår jeg alltid gjort meg tanker rundt godt leder- Kjell Magne Bondevik fast. Sentral-Asia, og spesielt i Kazakhstan. Der skap og selv prøvd å praktisere tjenende W W W. O S LO C E N T E R . N O har de riktignok en viss grad av demokrati, lederskap. En leder av et politisk parti, et men utfordringen er altså friheten til å velge departement eller et selskap i næringslivet T E K S T : T E RJ E M Y K L E B O S T trosretning. Her har vi møtt menneskerettig- for den saks skyld, er tross alt ikke leder for FOTO : I I N GA R N Æ SS , W W W. S T U D I O F 2 . N O hetsforkjempere og politisk ledelse helt opp sin egen skyld, men skal tjene en sak og O G O S LO S E N T E R E T Vi jobber også konkret for religionsfrihet i 30 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 31 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 32 SALG OG MARKEDSFØRING Kommer mobilt internett til å bli så forbanna viktig? I dag er det omtrent fem milliarder mobilabonnement i verden. Det finnes ca én milliard PC’er og i tillegg blomstrer verden nå opp med tablet PC-er fra Apple, Blackberry og Samsung som i prinsippet er forvokste smarttelefoner. TIL TROSS FOR AT det er langt flere smartte- eksempelvis Google, mener at mobilt inter- TILGJENGELIGHET lefoner enn PC-er med Internett, er også tele- nett vil utgjøre majoriteten av nettsurfing Det er ikke bare flere telefoner enn PC’er med fonbruken langt hyppigere enn PC bruk. I dag innen fem år. internett, men de brukes også hele døgnet. sitter de fleste og surfer internett på PC-en, Ok, harde påstander, og vi har jo opplevd Det som er unikt med telefonen er tilgjenge- men dette vil skifte dramatisk i tiden frem- både IT boblen, wap boblen og nå har vi i til- ligheten. En PC benyttes i jobbtiden og når over. legg fått en finanskrise for å toppe det hele, så man kommer hjem etter arbeid og studier. hvorfor skal vi satse våre dyrebare skillinger Mobilen gir økt internettilgjengelighet i den på å nå ut til disse mobile brukerne? såkalte «transittiden». Transittiden er fra Ifølge Quantumcast er ca 1,5 prosent av dagens globale internettbruk på telefoner, men de mest optimistiske prognosene fra 32 : LEDERNYTT 2010 man forlater hjemmet til man kommer frem LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 33 til jobben og på veien hjem igjen etter arbeidstiden. Så lenge NSB er en del av ryggraden til det kollektive tilbudet i dette landet, kan raskt denne tiden bli lengre enn arbeidstiden har det vist seg. I disse periodene sitter man ofte og planlegger hva man skal gjøre og med mobilen vil man kunne gjøre en rekke av disse aktivitetene umiddelbart. Dette kan være å handle, sjekke nettbanken, Facebook, bestille hotell, ferier, finne telefonnummer, kart, lese avisen etc, men la oss ta e-handel som et eksempel. Er man inne i en sportsbutikk og kikker på et par ski og kan bestille eksakt samme skipakke på sin mobiltelefon, til halve prisen levert hjem, er vel valget enkelt. SÅ HVA SKJER I PRAKSIS? Så kan man tenke seg at e-handel på mobil høres helt logisk ut, men det blir sikkert mye knot å betale via telefonen og dette er sikkert ikke noe folk ønsker. Vel, kikker vi over Atlanteren og tar en titt på Appstore, som selger mobile applikasjoner som betales med kredittkort på samme måte som du ville kjøpt et par ski, så solgte de applikasjoner for i underkant av 20 milliarder kroner i løpet av 2009 (Gartner). Så det eneste som mangler er at man tilbyr produkter like enkelt som i Appstore, og det er det faktisk mulig å få til. HVA ER UTFORDRINGENE MED Å TILPASSE SEG MOBIL? På mobil er selve skjermen liten slik at man må strippe vekk det unødvendige og fokusere på selve tjenesten og produktet i mye større grad. Deretter kommer tilpasning til de ulike håndsettene som i dag har ca 40 ulike bredder og mer enn 13 000 ulike konfigurasjoner som må gjenkjennes automatisk. Så for å tilpasse seg de ulike håndsettene trenger man en dynamisk mobilversjon av nettsiden som komprimerer bilder, tilpasser design (css), tekster etc til de ulike håndsettene. En annen morsom utfordring er flash og interaktivitet. Her har Apple boikottet Flash fra Adobe og dette har utløst et løp der Microsoft og Adobe vurderer å teame opp mot Apple. Svaret fra Apple er at HTML5 kommer til å løse video og interaktivitet, men denne standarden er antatt først klar i første versjon i 2012 og fullt utbredt i 2020 (Wikipedia). Så har du eksempelvis flash i form av video; benytt Youtube i stedet! MOBIL ER IKKE LENGER FREMTIDEN, DET ER NÅ! Kort oppsummert kommer mobilt internett raskt og det kommer nok til å gå raskere denne gangen enn det gjorde med vanlige nettsider da potensialet faktisk er større. Det er to ting som må på plass før dette tar av – brukervennlige mobiltelefoner og mobilt innhold. Den første utfordringen har Apple klart å løse, så nå er resten opp til nettstedene. SKRIBENT : BJØRN HOLTE BJØRN HOLTE er CEO for bMenu AS som utvikler hierarkisk Internett navigeringsteknologi for PC og mobile plattformer. Holte har Master i markedsføring spesialisert på Internett. www.bmenu.no LEDERNYTT 2010 : 33 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 34 SALG OG MARKEDSFØRING God internkommunikasjon – en forutsetning for suksess Norske selskaper har for alvor fått øynene opp for nye teknologiske muligheter i bedriftens interne kommunikasjonsarbeid og bruk av video på internett og i digital kommunikasjon, er en sterk voksende trend. God kommunikasjon med de ansatte er en forutsetning for et godt og profesjonelt arbeidsmiljø, og for å lykkes med det er det viktig å benytte de beste virkemidlene vi har tilgjengelig. Levende bilder er den sterkeste kommunikasjonsformen vi har og mange bedrifter har derfor begynt å ta i bruk video på sine intranett og i internkommunikasjon forøvrig. – Video som kommunikasjonsvirkemiddel revolusjonerer måten vi formidler og distribuerer budskap på. Mangfoldet av områder som faller inn under internkommunikasjon åpner et bredt spekter av muligheter. Områder som rekruttering, opplæring, motivasjon, informasjon, support, markedsføring og casepresentasjoner, er noen eksempler på oppgaver som kan effektiviseres. EFFEKTIVT I EN HEKTISK HVERDAG Internkommunikasjon er utfordrende og ressurskrevende og det bør være i alles interesse å effektivisere og kostnadsoptimalisere arbeidet. God og kontinuerlig kommunikasjon bidrar til dette. De ansatte i moderne og fremtidsret- sikrer at hele bedriften går i samme retning, tede organisasjoner forventer effektive proses- formidles i en kreativ film? Kan kunnskapsde- ser i en hektisk hverdag. Dette må bedriftsle- ling gjøres på bedre og enklere måter via digi- dere og personalavdelinger forholde seg til, tal distribusjon av video? også når de planlegger aktiviteter for de ansat- – Min påstand er at det brukes for mye tid på te. Dessverre er mange bedriftsledere fortsatt prosesser som enkelt kan standardiseres og den for? • Filming og publisering av seminarer – deling av all tilgjengelig kunnskap med ansatte og kunder. • Standardiserte opplæringsvideoer – historikk, foretningsområder og rutiner. ass. r per e er sitt- o og gA • Profilfilm – hvem er bedriften og hva står S Imponer dine ansatte ved å gi dem mer enn de forventer, ta i bruk ny teknologi, tør å tenke nytt og for all del; ikke spar på kommunikasjon i din organisasjon! • Produktfilmer – hva selger bedriften? • Rutiner for nyansatte – arbeidsplass, HMS, kantine etc. • Informasjon fra ledelsen – jo mer jo bedre. • Nyhetsbrev – presentert på en annerledes måte. ster ikke klar over mulighetene aktivt videobruk presenteres på langt mer spennende måter. kan gi i bedriftens internkommunikasjon. Håpet er at Norske bedrifter og ledere skal få • Motivasjonsfilmer – motivasjon for de ansatte. øynene opp for hvilke muligheter fokus på SPENNENDE PRESENTASJONSFORM video som arbeidsverktøy kan gi i kommuni- – Noen spørsmål det kan være lurt å stille seg kasjon med de ansatte. er: – Er det mulig å presentere bedriftens historie og profil på en ny og bedre måte gjen- KONKRETE OMRÅDER nom en enkel, men godt produsert video? Kan Som et bidrag til ledere i personalavdelinger en film om selskapet gjøre det mer spen- og informasjonsavdelinger følger noen kon- nende og attraktivt for de beste kandidatene? krete områder hvor video kan og bør brukes: Kan viktige rutiner og fremgangsmåter som 34 : LEDERNYTT 2010 SKRIBENT : STIAN TROLLSÅS STIAN TROLLSÅS er forretningsutvikler i ICECUBE MEDIA som leverer teknologi for opptak og publisering av seminarer, kurs og konferanser, videopubliseringsløsninger, videoproduksjon og rådgivningstjenester knyttet til bruk av video på internett. www.icecube.no LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 35 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 36 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING Blir du manipulert? 36 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 37 DE FINNES I DE FLESTE VIRKSOMHETER, trådtrekkere, les: manipulatorer, som med godt skjult, gjennomtenkt strategi fortryller, bløffer, rundsnakker, overlister og villeder ledere, kolleger og medarbeidere. På finurlig og vis med velvalgte ord, tonefall og mimikk planter manipulatorene sine fordreide virkelighetsbilder i de andres hoder slik at manipulatorene får det akkurat som de vil – på de andres bekostning naturligvis. For dette er ikke kostnadsfritt. VERST GÅR DET UT OVER enkeltindivider, retning blide, hyggelige mennesker. Vi er fak- enhver pris kamufleres. Dermed gikk start- men arbeidsplassene blir også skadelidende. tisk så glad i smil at vi ubevisst gjengjelder skuddet for en omfattende svertekampanje. Mang en arbeidstaker er blitt mobbet sønder dem i over 90 prosent av tilfellene, det biokje- Med uanstrengt mine, sympatisk væremåte og sammen av en skruppelløs manipulator miske skredet av velvære som automatisk føl- og smittende humør manglet det ikke på svi- uten at omgivelsene har løftet en finger. ger, gir oss ro i sjelen en stakket stund, og til- ende stikkpiller maskert som kvikke, mor- Hvorfor ingen reagerte? Sjarlatanen var så værelsen virker en smule lysere. Og så er det somme replikker. Det ble etter hvert en ende- populær at det ikke falt noen inn at dette sjar- nå en gang sånn at når følelser vekkes, redu- løs rekke av festlige fornærmelser til stor merende vesenet hadde et spisst horn i siden seres dømmekraften. munterhet for alle unntatt mobbeofferet. At Vi er også preprogrammert til å svare på de andre kollegene lot seg verve til å delta i Dyktige medarbeidere har opplevd å bli håndsrekninger og velvilje med gjenytelser. felttoget, og at de ikke oppfattet de destrukti- forbigått av veltalende og servile, men også Det er slik mennesket som art har overlevd ve angrepene under den gemyttlige overfla- utspekulerte, middelmådigheter. At det med gjennom hundretusener av år. Det har rett og ten, kan synes underlig. tiden ga lite positive utslag på bunnlinjen er slett vært en eksistensiell forutsetning: Hvis Selv ikke seksjonslederen løftet en finger, mager trøst for de forsømte. Det er som kjent du hjelper meg, støtter jeg deg. Vi opplever tvert imot. Lederen ble gradvis overbevist om ingen lovmessig sammenheng mellom tale- det nesten som en forpliktelse. Det er nær- at medarbeideren var ganske håpløs og burde gaver og utstråling – og kunnskaper og dyk- mest sosialt uakseptabelt å motta noe fra anmodes om å se seg om etter noe annet hvis tighet. Eller hva med «stakkaren» som er så andre uten å kvittere med noe i retur. Gjen- ikke resultatene bedret seg. Det psykiske nedlesset i arbeid at det aldri blir levert et gjeldelse er et annet mektig våpen mange presset hadde så smått svekket både arbeids- eneste resultat? Dem det virkelig er synd på, manipulatorer spiller på. evne og tempo til den forsvarsløse medarbei- til offeret. deren. Lederen skjønte ikke at manipulatoren er «stakkarens» kolleger som må ta konsekvensene: merarbeid og psykososiale belast- ET SNIKENDE ARBEIDSMILJØPROBLEM i virkeligheten forførte dem alle sammen til å ninger. Det er uten tvil krevende å gjennomskue handle i sin tjeneste. Hadde lederen og de Skadelig manipulasjon er utvilsomt et falskt spill, men prisen kan bli høy når mani- andre visst hva som foregikk, ville de ganske onde som verken bør eller behøver å eksistere pulatorer får lov til å herje fritt. I en bedrift jeg sikkert valgt annerledes. Men alle likte mani- på en arbeidsplass. jobbet med, var en av medarbeiderne i ferd pulatoren så godt, og dermed tok de ansatte med å gå ned for telling etter å ha vært utsatt på seksjonen intetanende del i manipulasjo- ET FINMASKET USYNLIG for umenneskelig press fra seksjonens pri- nen hver gang de fortalte det hjelpeløse offe- EDDERKOPPSPINN mus motor, les: manipulator. Medarbeideren ret hvor grei og flink, snill og empatisk mani- Mange ledere mislykkes dessverre i å gjen- var kunnskapsrik og hadde vært uforsiktig pulatoren var. kjenne manipulerende atferd, noe som svek- nok til å kommentere en del svakheter ved ker kvaliteten på deres lederutøvelse. De lar seg imponere av smilende innsatsvilje og riktige kommentarer i situasjoner der de bør være immune og heller analysere hva som foregår. På en måte er det forståelig, for vi mennesker tiltrekkes av personer som ser glade og selvsikre ut. De får oss automatisk til å føle oss oppløftet fordi mimikken allerede er registrert i velværearkivet vårt. Humøret får et kick oppover og en uforklarlig glede, om enn kortvarig, sprer seg gjennom kroppen. Da er det verre med andres engstelse eller Mange ledere mislykkes dessverre i å gjenkjenne manipulerende atferd, noe som svekker kvaliteten på deres lederutøvelse. De lar seg imponere av smilende innsatsvilje og riktige kommentarer i situasjoner der de bør være immune og heller analysere hva som foregår. På en måte er det forståelig, for vi mennesker tiltrekkes av personer som ser glade og selvsikre ut. nervøsitet. Den trigger våre flukt- eller kampreaksjoner. Hjertet slår fortere, blodet fosser, måten pustefrekvensen øker og musklene stivner. arbeidsoppgavene på. Det hadde falt manipu- manipulatoren utførte noen av En manipulator spiller på andres følelser og Ikke spesielt behagelig noen av delene. latoren tungt for brystet fordi vedkommende bruker ikke bare veltalenhet, men også stem- Derfor er vi programmert til å orientere oss i allerede følte seg på tynn is, og det måtte for me og kroppsspråk for det de er verdt. Hvem HVORDAN STYRKE IMMUNFORSVARET? LEDERNYTT 2010 : 37 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 38 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING hvileløse hender, prøver medarbeideren å somme på andres bekostning, jobber syste- gjøre en innsats. I virkeligheten har vedkom- matisk for å vinne lederen og stabens gunst, mende for lengst mistet arbeidslysten, men smygende fremhever sin egen fortreffelighet satser på at den ynkelige fremtoningen vek- eller tålmodig lider seg gjennom arbeidsda- ker empati slik at lederen reduserer både gen. Det betyr selvfølgelig ikke at ledere skal arbeidspress og forventninger. Det er da det gå rundt og mistenke alle sine medarbeidere er viktig for ledere å huske på at det å bruke for taskenspill. Årvåkenhet og refleksjon er sin emosjonelle intelligens betyr å se og for- allikevel nødvendig for å sikre arbeidsmiljøet stå andres følelser, ikke å la seg blende av og forebygge mobbing og unødig forskjellsbe- dem slik at gangsynet forsvinner. handling. Og det er dette som er utfordringen for en hver leder, ikke å reagere spontant med egne følelser, men bevisst analysere arbeidssituasjoner med jevne mellomrom for å sjekke ut om det foregår urent trav, om medarbeidere kan ha skjulte motiver når de gjør seg mor- har ikke vært vitne til medarbeideren som liksom anstrenger seg for å holde fasaden. Personen har vondt både her og der, i tillegg synes all verdens gru å ha rammet akkurat denne stakkaren. Med tynget ansiktsuttrykk, bekymrede rynker i pannen, et matt blikk og SKRIBENT : LIVE BRESSENDORF LINDSETH LIVE BRESSENDORF LINDSETH, er bedriftsrådgiver, forfatter og gründer av Kondor AS. Hun er utdannet samfunnsviter fra Universitetet i Oslo og Trondheim med fagkombinasjonen psykologi, sosiologi og pedagogikk. Hun har mer enn 20 års erfaring i å jobbe med lederutvikling og medarbeiderskap. Hun har skrevet flere bøker om kroppsspråk, og er kjent fra media som en av landets fremste eksperter på kroppsspråk. NYHET! Stolen som har alt! Stolen som passer perfekt på kontoret når du trenger et lite avbrekk. Stolen har vibrasjonsmassasje, kan roteres 360 grader, legges bakover og har innebygget fothviler. Stolen leveres i hvit, sort og brun. Kjempetilbud! Nå kun 4990,Eks mva, inkl frakt. Begrenset antall! Brun Bestilling: Ring Børge Nygaard på tlf: 90 52 10 94 eller send en e-post: [email protected]. For mer informasjon se www.nyt.no. Sort NYT, Kråkereiret, Strandgt 130, 5527 Haugesund. www.nyt.no LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 39 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 40 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING Kjennetegn på en troverdig leder 40 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 41 Med bakgrunn i å ha jobbet 17 år i næringslivet og de siste syv årene som coach/prosessveileder for ledere og team, har jeg ofte reflektert over hva som er forskjellen på en troverdig leder og en som oppleves som mindre troverdig, og ikke minst hvilke resultater en troverdig leder oppnår? NÅR JEG SER TILBAKE på min egen yrke- • De er opptatt av samarbeid og kompetan- beidere. Videre har disse 5. nivå lederne stor skarriere kan jeg med hånden på hjertet si at sedeling, og de er ikke redd for å bli forbi- ydmykhet og er uselviske. «De ser seg i spei- jeg kun har opplevd noen få troverdige ledere, gått av andre – faktisk løfter de andre frem let når noe går galt, og ser ut av vinduet når som jeg vil karakterisere som «hel ved». • De er ærlige mot seg selv og andre og viser Dette er et spennende tema, så hva sier egentlig forskningen om utstrekningen av tro- både sterke og svake sider • De er gode på kommunikasjon, gir tydelige de lykkes»! Og sist men ikke minst har de en meget god teft for å se talenter, dvs både de person- verdige-/autentiske ledere og hva som kjen- tilbakemeldinger og oppfordrer til en lige egenskapene og faglig dyktighet, og derav netegner dem? tilbakemeldingskultur evnen til å finne de rette medarbeiderne på rett plass. Illustrert med følgende metafor FORSKNING RESULTATER AV TROVERDIG/AUTENTISK sier han: «Disse lederne velger alltid HVEM Ifølge en studie blant norske ledere gjennom- LEDERSKAP som skal på bussen først (og hvilke som skal ført av forsker Ragnhild Kvålshaugen, første- Resultatene av studien viser at troverdige av), så HVILKET SETE de rette medarbeiderne amanuensis ved Institutt for strategi og ledere som har selvinnsikt, skaper optimisme skal sitte i og så HVOR de skal reise for å ledelse ved Handelshøyskolen BI i 2007, har og tro på fremtiden. De er i tillegg utholdende, skape fremragende resultater». Hva skal så til for å lykkes som troverdig/autentisk leder? Slik både Kvålshaugen og Disse lederne velger alltid hvem som skal på bussen først (og hvilke som skal av), så hvilket sete de rette medarbeiderne skal sitte i og så hvor de skal reise for å skape fremragende resultater». Jim Collins beskriver, vet jeg fra mitt arbeid med ledere at det handler om: • HVEM du er som menneske og leder – at du har en indre trygghet og forankring i deg selv • HVA du står for, dvs dine grunnleggende verdier som menneske ledere som fremstår som «hel ved» større brennende engasjert i arbeidet sitt, bidrar til gjennomslagskraft og får sine ansatte til å forutsigbarhet og åpenhet og dette påvirker prestere bedre. de ansatte positivt. Troverdige ledere gir sine • HVORDAN disse etterleves i lederrollen – «walk the talk» ansatte følelsen av å bli sett, følelsen av å ha en Det er kun da vi oppnår autentisk kraft som KJENNETEGN VED TROVERDIGE- betydning og følelsen av å utvikle seg selv og smitter over på medarbeidere, gir gjennom- /AUTENTISKE LEDERE kunne anvende det man har lært;- dette skaper slagskraft og troverdighet, og vi kan være så Kvålshaugen sier at troverdig/autentisk ledelse motivasjon og viser seg i igjen i en positiv effekt heldige og få betegnelsen «HEL VED»! er en effektiv lederstil i norske organisasjoner, på hele organisasjonens yteevne. men at definisjonen på hva en troverdig leder En av de intervjuede lederne sier det slik: er, varierer fra bransje til bransje. For eksem- «En troverdig/-autentisk leder vil ha vesentlig pel kan det å være en troverdig leder i en bank mye større sjanse for å få folk med seg på være noe helt annet enn i et IT-selskap. Likevel omtrent hva det skulle være». finnes det fellestrekk i Kvålshaugens studie, som er sammenfallende med min erfaring med HVA ER SUKSESSFORMELEN FOR troverdige ledere: TROVERDIG/AUTENSTISK LEDERSKAP? • De motiveres av personlige verdier I Kvålshaugens studier finner vi igjen de og overbevisninger fremfor status samme trekkene hos troverdige ledere som og fordeler for seg selv Jim Collins dokumenterer i sin forskning og • De setter etikk og moral høyt og etterlever dette i sitt arbeid – «walk the talk» • De har et positivt menneskesyn og ser hver enkelt medarbeider • De er redelige, pålitelige og har en verdibasert lederstil • De har selvinnsikt og er trygge på seg selv som menneske og leder • De tenker helhetlig og setter bedriftens beste foran egne motiver gjennom boken «Good to Great» – fra god til fremragende. Der beskriver han ledere av bedrifter som over tid klarer å gå fra «Good to Great». Han kaller disse lederne for «5. nivå ledere» og i tillegg til alle kjennetegnene som er nevnt ovenfor, fremhever han egenskaper som disiplin, dvs disiplin som er et resultat av at man brenner for bedriften og arbeidet sitt, noe som skaper selvgående og ansvarlige medar- ASTRID AASS NILSEN ASTRID AAS NILSEN er Coach og prosessveileder i Bedre AS og har spisskompetanse innen ledelse, teamog kulturutviklingsprosesser, CSR, Mindfullness trening, relasjonsbygging og motivasjons-/verdiprosesser. www.bedre.org LEDERNYTT 2010 : 41 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 42 LEDELSE OG HUMOR Humor gir bedre ledelse – Arbeidsledere har stor påvirkning på de ansatte, derfor er det spesielt viktig at de har god kunnskap om hvordan de kan bruke humor for å påvirke arbeidsmiljøet på en positiv måte. DET SIER SVEN SVEBAK, humorekspert og Uansett hvilke prøvelser vi er utsatt for, er det sammenheng mellom god ledelse og vennlig professor ved Institutt for nevromedisin ved bra med sans for humor, for den er et smøre- sans for humor. NTNU i Trondheim. Svebak har i en årrekke middel i alle sosiale prosesser. I omgang sett på sammenhengen mellom arbeidsmiljø mellom mennesker er det nødvendig at de HUMORENS ROLLE PÅ og humor på arbeidsplassen og han er ikke i fleste, eller helst alle, har evne til å by på gode ARBEIDSPLASSEN tvil om at humor er med på å skape et bedre suggesjonseffekter i form av en artig replikk, – Vi har noen få studier av humorens rolle i miljø på jobben. Forutsetningen er at humo- en oppmuntrende bemerkning eller lignende, arbeidsledelse. De beste er kanskje fra mili- ren har en vennlig form. Mobbing pakket inn i sier Sven Svebak. tær ledelse. Og det er et veldig klart mønster: den gode leder har en vennlig sans for humor sarkasmer skaper konflikter og dårlig VENNLIG SANS FOR HUMOR og bruker den til å skape trygghet, motivasjon – Den gode lederen har en vennlig sans for – Vennlig sans for humor er evnen til å se tvety- og samhold. En trygg leder har ofte humor og humor som smitter gjennom suggesjonsef- digheter i sosiale situasjoner – noe som kan er kreativ, og den kombinasjonen kan være fekter. Si at det hender ett eller annet uforut- fungere som smøremiddel i en stresset med på styrke bedriften samtidig som man sett på arbeidsplassen, noe som gjør at man arbeidshverdag. Arbeidsledere har stor påvirk- raskere finner nye løsninger, sier Svebak. får tanker om at noe holder på å gå galt, at ning på de ansatte, derfor er det spesielt viktig problemer kan oppstå og føre til en krise. I at de har god kunnskap om hvordan de kan TEKST: KAARE SKEVIK JR. slike tilfeller kan sans for humor dempe kri- bruke humor for å påvirke arbeidsmiljøet på FOTO : I VA R M Ø L S K N E S semaksimeringen, ja, vi kan faktisk kalle det en positiv måte. Over middels sans for vennlig kriseminimering, og mye av vår sans for humor er i seg selv ikke noen garanti etter humor har en slik effekt. Og sans for humor som den også må praktiseres gjennom sosia- er igjen koblet til evnen til å skille mellom hva le ferdigheter. Og jeg mener at alle som arbei- som er vesentlig og hva som er uvesentlig, der med mennesker bør ha kunnskap om sier Svebak som mener at humor er med på å hvordan humor virker, humor er nemlig en gjøre jobben mer menneskelig og bedre sam- sentral del av livet til alle mennesker – eller hold burde være det. Sans for humor er for øvrig arbeidsmiljø. – Den gode lederen har en vennlig sans for humor som smitter gjennom suggesjonseffekter. Si at det hender ett eller annet uforutsett på arbeidsplassen, noe som gjør at man får tanker om at noe holder på å gå galt, at problemer kan oppstå og føre til en krise. I slike tilfeller kan sans for humor dempe krisemaksimeringen, ja, vi kan faktisk kalle det kriseminimering, og mye av vår sans for humor har en slik effekt. LØSER KONFLIKTER spørsmål om evne til å tenke på ting som hen- – Det er jo slik at en stor del av hverdagene der med oss i et lekent skrålys. Det er en vik- våre tilbringer vi på jobben, den gir oss formo- tig sosial ferdighet å kunne by på slike innfall dentlig både meningsfulle oppgaver, sosial når situasjonen tillater det. Ofte får vi mor- omgang og nødvendig inntekt. Fordi arbeidet somme tanker i hodet, men skjønner at det også betyr samhandling med andre mennes- passer seg ikke å le; ikke med en eneste ker, vil det i ethvert arbeidsmiljø oppstå pro- ansiktsmine trenger man å vise sine humoris- vokasjoner, rivalisering, konflikter og proble- tiske tanker for noen, sier Sven Svebak som mer både av faglig og menneskelig art. viser til forskning der det påvises en klar 42 : LEDERNYTT 2010 Professor og humorist Sven Svebak mener det er en klar sammenheng mellom den gode lederen og humor. LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 43 LEDERNYTT 2010 : 43 ært LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 44 SMÅTT OG NYTTIG De 29 vanligste lederfeilene Det svenske ledermagasinet Chef har sammen med Synovate undersøkt hvilke feil sjefer oftest gjør og her kan du lese om de vanligste. blant irritert på familien min når de forstyrrer tankene mine. 34 % ELISABETH STRÖM ER KOMMUNIKASJONSDIREKTØR i den svenske bedriften Vattenfall. Hun har en allsidig bakgrunn på sjefsnivå i flere 6. typiske lederfeil, og her er listen hennes (svarene er prosentvis angitt 7. Jeg nås på mobilen og e-posten selv om jeg har sagt at jeg har 8. I blant tar jeg på meg mine medarbeideres oppgaver for å avlaste 9. Jeg har favorisert en medarbeider jeg liker og sett gjennom fingrene med vedkommendes feil som jeg ellers ikke ville dem. 42 % 3. Jeg dropper ofte treningen og lunchen fordi jobben må komme først. 25 % ledig tid. 65 % 2. I blant gjør jeg om mine medarbeideres jobb når jeg synes at jobben ikke er gjort bra nok. 26 % etter hver setning): 1. Det hender at jeg begraver meg i detaljer selv om jeg har delegert arbeidet og ansvaret. 31 % svenske bedrifter og hun har nå analysert både egne og andre sjefers Jeg opplever i blant at jeg har informert bra og lurer på om mine medarbeidere hører dårlig eller har vanskelig for å oppfatte det jeg tolerert. 24 % 10. Jeg har hørt meg selv direkte avfeie ideene og forslagene til mine medarbeidere uten først å vurdere om de kan være bra. 19 % sier. 37 % 11. I blant har jeg ikke turt å ta en konflikt med en medarbeider, 4. Jeg har gneldret sammen med mine medarbeidere over ledelsens beslutninger. 34 % eller si til noen som lukter alkohol/kommer for sent/presterer 5. Hjemme har jeg vanskelig for å slippe tankene på jobben og blir i dårlig. 19 % Dårlig erfaring med å sende selgerne på kurs? Vi hjelper deg med å skape en intern treningskultur i din salgsavdeling. Våre kunders erfaringer er at tradisjonelle salgskurs med eksterne instruktører gir liten eller ingen effekt. For at teorien skal føre til varige forbedringer må det trenes regelmessig. Derfor har vi utviklet et salgsverktøy som skal hjepe våre kunder med å skape en intern salgstreningskultur som gir langt større effekt, til en langt lavere kostnad, enn tradisjonelle salgskurs. Verktøyet kan du lese mer om på portalen: www.selgerakademiet.no Våre salgsverktøy kan spesialtilpasses dine selgeres situasjon og behov. Grunnpakken består av følgende moduler: 1. Salgsteori: For de ulike fasene innen salgsprosessen. Selgerne leser og svarer på kontrollspørsmål underveis. Hvorfor betale en konsulent kr 20-30.000 pr dag for å lese høyt noe selgerne kan lese selv? Programmet inneholder også en teoretisk eksamen med eksamensbevis. 2. Temasamlinger: Verktøy som salgsleder bruker for å gjennomføre 1-3 timers temasamlinger innenfor de ulike temaene i salgsprosessen. Ved å bruke allerede planlagte teammøter til å gjennomføre temasamlingene og ikke hele dager på kurs, vil minimalt med verdifull salgstid «gå tapt» og kvaliteten på teammøtene bli bedre. 3. Trening – Verktøy for «on-the-job-training»: I stedet for eller i tillegg til rollespill, som ofte føles unaturlig, trener selgerne ved å fylle ut og lagre evalueringer på seg selv og kollegaer i sambesøk eller medlytt på telefon. Gjennom regelmessig evaluering av kundesamtaler, bevisstgjøres selgerne fortløpende på sine forbedringsområder. Ved å trene i jobbsituasjonen, vil verdifull salgstid frigjøres i forhold til tradisjonelle salgskurs. Send e-post til [email protected] for å få mer informasjon om hvordan vi kan hjelpe deg. Link International Norge AS, Bygdøy Allé 9, 0257 Oslo, tlf: 40 001 002. www.linkinternational.no • www.selgerakademiet.no 44 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 45 12. Jeg har blitt kompis med medarbeidere eller fortsatt å være kompis etter at jeg har blitt sjef, og i blant har det påvirket meg i min jobb. 8 % 13. Jeg har hørt meg selv skylde på ledelsen når jeg må si nei til høyere lønn eller andre goder. 16 % 14. Jeg synes at medarbeidere som kommer med kritiske innvendning er og synspunkter er vanskelige. 13 % 15. Jeg har unnlatt å fatte tøffe beslutninger eller gi tøffe beskjeder fordi jeg vil at mine medarbeidere skal like meg eller synes at jeg er en god sjef. 12 % 16. Jeg har fortalt ømtålige saker om medarbeidere til andre ansatte i selskapet.12 % 17. Det er ikke alltid jeg våger å fortelle min sjef hva jeg egentlig mener. 12 % 18. Jeg har mistet humøret, kastet saker eller skreket på jobben. 10 % 19. Jeg har kritisert eller skjelt ut en medarbeider offentlig, dvs. foran andre medarbeidere. 9 % 20. Ibland har jeg tenkt at ansatte med foreldrepermisjon og de som er hjemme med sykt barn ikke er ydmyke nok. Noe må man jo ofre… 9 % 21. Jeg har blitt full på en personalfest eller representasjonsmiddag. 8% 22. I en medarbeidersamtale hvor man diskuterer hvordan den ansatte trives, har jeg sagt «Jeg har hørt av de andre at du…». 8 % 23. Jeg synes at min sjefsjobb er viktigere enn min partners jobb når en av oss må være hjemme med sykt barn. 8 % 24. Jeg har fornektet at «du får de medarbeiderne du fortjener» og tenkt at mine medarbeidere er inkompetente idioter. 5 % 25. Jeg har tatt på meg æren for andres idéer. 4 % 26. Jeg har lagt skylden for mine feil på andre. 4 % 27. Jeg har gitt oppdrag til noen jeg liker selv om vedkommende ikke har nok kompetanse. 3 % 28. Jeg har hatt sex eller en kjærlighetsaffære med en medarbeider eller sjef. 3 % 29. Jeg sender e-poster til mine medarbeidere på kvelder og i helgene for at de skal stå på enda mer. 3 % HVOR OFTE TAR DU DEG SELV I Å GJØRE NOE SOM EGENTLIG IKKE ER PASSENDE FOR EN SJEF? En eller flere ganger per år, 47 % Noen ganger i måneden, 27 % Aldri, 12 % Noen ganger i uken, 10 % Daglig, 4 % T E K S T : SY N OVAT E O G C H E FS U N D E R S Ø K E L S E B L A N T 5 1 5 SJ E F E R . LEDERNYTT 2010 : 45 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.16 Side 46 46 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 47 LEDELSE OG HUMOR Humor som ledersjekk: Fanatisme og selvhøytidelighet – mangel på selvironi og humor HVORDAN ER DU SOM SJEF? Den som mangler sans for humor, har et alvorlig problem og bør ikke gis ansvar for andre mennesker, sier dr. philos. og professor Sven Svebak ved Det medisinske fakultet i Trondheim (NTNU). SELVSAGT ER IKKE MÅLET at styret eller eier vi ikke skrevet noe om sommerfester og jule- anførselstegnene avisen brukte i uttrykket ansetter en stadupkomiker som sjef. Men bord - de fleste virksomheter er flinke til å «gøy på jobben». At medarbeiderne har det ledere uten sans for humor kan være svært gjøre slike samlinger hyggelige og mor- moro på jobben finner ikke Aftenposten seri- skadelig for både medarbeidere og virksom- somme. Vi er mer opptatt av hva som skjer øst nok til å skrive uten gåseøyne – selv om heten. Eksempelvis mangler personer med mellom sommerfesten og julebordet, og det altså er et sentralt kjennetegn på en paranoid personlighetsforstyrrelse humor og mellom julebordet og sommerfesten. Det er bedrift som går i bresjen for å løse en av de selvironi. De blir lett fornærmet og går til hur- humoren og begeistringen i hverdagen som virkelige store utfordringene i norsk arbeids- tig motangrep hvis de føler seg krenket, og setter kulturen vår og legger grunnlaget for liv. omgivelsene må være forsiktig med hva man hvilket mentalt og sosialt verktøy og over- Den selvsamme avisen omtalte i mai i år sier, i følge Rådet for psykisk helse. skudd vi har til å takle utfordringer og hektis- oppsiktsvekkende forskningsprosjekter som ke arbeidsdager. viser at humor og latter helbreder hjertesyk- Ideelle virksomheter og arbeid med viktige dommer og sukkersyke, reduserer stresshor- Selvhøytidelighet stenger også for humor og samfunnsspørsmål er dessverre ofte preget monet kortisol og adrenalin, og at hjertesyke selvironi, viser forskningen, og ansettelse av av selvhøytidelighet, lite selvironi og mangel og diabetespasienter som lo mer trengte min- SELVHØYTIDELIGE LEDERE selvhøytidelige ledere får ofte svært krevende konsekvenser for organisasjonen rundt dem. Går vi videre langs denne aksen, fra selvhøytidelighet til fanatisme, er det overhodet ikke spor av selvironi: Nazistene under krigen er et Ledersjekk nr 1: Mangler sjefen din humor? Hvis svaret er ja: Se deg om etter ny jobb. Fort! tragisk eksempel, og i vår tid viser vel verken Iran eller Nord-Korea nevneverdige tegn på på humor. Prøv å google «humor», «miljø- dre blodtrykksenkende midler og hadde langt selvironi. Også 70-tallets AKP(ml)’ere her på vern» og «miljøarbeid», og du vil se at søke- færre hjerteinfarkt. Men dette presenterer berget var tydelig preget av denne mangelen. motoren kommer opp med særdeles uinter- journalisten i en kuriøs og underholdende Mange av dem klarer jo selv ikke i dag å le av essante resultater på disse kombinasjonene. form og vitser om «latter på blåresept». det... Men noen klarer å bruke humor på alvorlige Medisinsk forskning som fokuserer på andre Heldigvis er humor også et våpen mot problemstillinger: Jørgen Randers holder virkemidler for å redusere og behandle syk- maktmennesker. «Humor can rob tyrants of sjeldent underholdende, morsomme og (kan- dom – kjemiske medisiner, mosjon, kosthold, their dignity, and dignity in the form of self- skje derfor) svært tankevekkende fordrag om etc. – blir aldri presentert i en slik lettvint og importance is one of their most important klima og miljø. latterliggjørende form i mediene. LATTERLIGGJØRES BETYDELIG LAVERE DØDELIGHET Også i samfunnet for øvrig, med media i spis- MED MER HUMOR THE TIME TO LAUGH IS WHEN YOU sen, ser vi at humor ikke tas på alvor. Mandal Et revolusjonerende norsk forskningsprosjekt DON’T HAVE THE TIME TO LAUGH kommune har gjennomført et meget vellykket omkring humor og dødelighet har vakt stor Problemet er at humor har svært lav status i og viktig pionerarbeid for å kutte sykefravær oppsikt i internasjonale forskerkretser, men arbeidslivet. Det snakkes ofte om det på som- og øke pensjonsalderen. Aftenposten omtalte er av norske riksmedier og helsemyndigheter merfester og julebord, men i hverdagen har dette i februar i år og forteller at et av sær- i stor grad oversett. Hele 53 500 personer ble ledelsen vanligvis lite fokus på det. I våre trekkene er en bedriftskultur med vekt på fulgt opp over sju år i den andre Helseunder- bøker om humor og begeistring på jobben har trivsel og «gøy på jobben». Legg merke til søkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2), ledet av tools» sier den amerikanske politiske kommentator P. J. O’Rourke. LEDERNYTT 2010 : 47 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 48 LEDELSE OG HUMOR blant annet professor Sven Svebak ved NTNU. ledelse og organisasjonskultur. Men sukses- AMIGO SKAPER BEGEISTRING Den største forskjellen i helseeffekt fikk for- skolene har det gøy. I vår siste bok «Riktig Humor er ett av de fem elementene som ska- skerne da de brukte en nitrinns skala for rektor?», hvor vi intervjuet 11 fremragende per begeistring hos medarbeiderne: Aner- rektorer med stor suksess i sine skoler, kjennelse, Mestring, Inspirerende mål, Glede ser vi at ett av fellestrekkene net- og humor og Oss: vi-følelse og involvering. topp er humor og glede i Sammen med Morten Eriksen-Deinoff i organisasjonen. En av dem HumanEffect as har vi utviklet et program for med gruppen som scoret er Hemne Videregående å hjelpe virksomheter å innføre begeistring lavest på humoristisk på Kyrksæterøra som til som konkurransefortrinn hos ledere og med- sans. og med har humor og arbeidere. Fordelene er åpenbare: Begei- galskap som eget fag på strede medarbeidere yter mer og jobber mer dødelighet skulle være timeplanen. effektivt, er mer lojale, tåler motgang bedre, så stor, var overraskende Ferske metaundersø- er mer oppfinnsomme – og har det mer moro kelser slår entydig fast at på jobben. Begeistring smitter til kolleger og vennlig humoristisk sans. De som scoret aller best hadde bare halvparten så høy dødelighet over de syv årene sammenlignet – At forskjellene på for hele forskningsgrup- myk ledelse gir bedre resul- pen, sier NTNU-professoren. kunder. tater enn hard ledelse, vi vet at Men da må virksomheten ha en sjef som indre motivasjon – som skapes av ser, blir sett og involverer sine medarbeidere, kreft, diabetes, hjerte- og karsykdommer var involvering og ledere som ser sine medarbei- og som har sosiale antenner og humoristisk overlevelsen klart bedre blant dem som sco- dere – gir bedre resultater enn ytre motiva- sans. ret høyt på humoristisk sans. sjon, vi vet at stadig større deler av yrkesbe- Også da forskerne tok for seg personer med alvorlige lidelser som Men fordi det er humor det forskes på, tas folkningen, ledet an av Generasjon Y i 20- Ledersjekk nr 1: Mangler sjefen din humor? det ikke på alvor av mediene, helsevirksom- årene, jobber av lyst og ikke plikt. Da er det Hvis svaret er ja: Se deg om etter ny jobb. hetene og -myndighetene, til tross for at dette både slurvete og ulønnsomt av eiere, styrer og Fort! er forskningsresultater som kunne bedret ledelse å ikke sørge for å skape en sosial og livskvaliteten til store deler av befolkningen. leken organisasjon som bruker selvironi og galgenhumor for å møte utfordringer og krev- MEDARBEIDERNE ER VIKTIGERE ENN ende hverdager. KUNDENE. VET SJEFEN DET? Humor har altså gjennomgående lav status i det norske samfunnet. Dette er nok årsaken til at både privat og offentlig sektor i stor grad neglisjerer den enorme mengden forskning og empiri som stadfester at de interne sosiale relasjonene, herunder humor og arbeidsglede, er helt sentrale for motivasjon, prestasjoner, omdømme og lavt sykefravær. Skolesektoren er intet unntak, med mye trist 48 : LEDERNYTT 2010 SKRIBENT : JON MELHUS JON MELHUS er foredragsholder og rådgiver som tilbyr prosesser for å innføre begeistring som konkurransefortrinn. Han er siviløkonom NHH, har bred ledererfaring fra næringslivet og han har de siste ti årene jobbet i rådgivingsselskapet Humor & Lønnsomhet. Hans kunnskap og bakgrunn innenfor ledelse og organisasjonsutvikling, sammen med hans entertainment-erfaring, har gjort ham til en av Norges mest etterspurte foredragsholdere om begeistringsledelse og entusiasme i arbeidslivet. Sammen med Trond Haugen har han skrevet bøkene «Latterlig lønnsomt», «Begeistring!» og «Lure ledere» (2008). I august 2010 utgav han, sammen med journalist Pernille Dysthe, en bok om gode skoler - «Riktig rektor? Sjansespillet som avgjør ditt barns skolegang». Første fredag i måneden i hele 2010 møter du Melhus i edutainmentforestillingen «FREDAGSMØTE MED KOMMENTARKAMERATENE» på Latter, Aker Brygge. www.begeistring.no LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 49 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 50 ADVOKATEN Nye regler for oppfølging av sykmeldte arbeidstakere Når en arbeidstaker blir sykmeldt, påhviler det både arbeidsgiver og arbeidstaker flere oppfølgingsplikter som skal bidra til at arbeidstakeren raskest mulig skal komme tilbake i arbeid. Som et tiltak for å redusere sykefraværet har Arbeidsdepartementet foreslått å redusere fristene for flere av disse pliktene, samt øke bruken av sanksjoner dersom pliktene misligholdes. PLIKT TIL Å UTARBEIDE OPPFØLGINGSPLAN Arbeidsdepartementet har foreslått at fristen komme nærmere inn på, er det foreslått økt at oppfølgningsplanen skal sendes til sykmel- bruk av sanksjoner dersom partene mislig- der. Man vil altså ikke lenger ha plikt til å holder sine plikter, også i forhold til utarbei- sende skriftlig melding til Arbeids- og velferd- delse av oppfølgingsplanen. setaten. PLIKT TIL Å AVHOLDE DIALOGMØTER avholdes et nytt dialogmøte, dialogmøte 2. I Departementet har foreslått at fristen for å motsetning til hva som er tilfellet i dialogmø- avholde dialogmøte 1 reduseres fra 12 uker til te 1 er det Arbeids- og velferdsetaten som 7 uker. I dag gjelder denne plikten bare der- skal kalle inn til dialogmøte 2. Fristen for som arbeidstaker har 100 prosent sykefravær. dette møtet er ikke foreslått redusert, men Dette er foreslått endret, slik at det også skal det er foreslått at arbeidsgiver, arbeidstaker avholdes dialogmøte i de tilfellene arbeidsta- og/eller sykmelder kan be Arbeids- og vel- ker har gradert sykmelding. Departementet ferdsetaten om å innkalle til møte på et tidli- uttaler at man er klar over at dette vil kunne gere tidspunkt. Innkallingen fra Arbeids- og føre til økte administrative kostnader, men på velferdsetaten skal sendes tre uker før møtet sikt vil det at partene på et tidligere tidspunkt avholdes. I innkallingen skal det informeres om tvinges til å evaluere sykefraværet og tilrette- mulige sanksjoner ved brudd på partenes plik- legging, kunne forebygge langtids sykefravær. ter. Arbeidsgiver plikter å oversende oppføl- Ved forslaget legger man også opp til at gingsplanen senest en uke før møtet avholdes. sykmelder i større grad skal delta på dialog- I tillegg er det foreslått at partene, både under Senest ved 26 ukers sykefravær skal det for å ha utarbeidet en oppfølgingsplan reduseres fra seks til fire uker. Fristen regnes fra første dag arbeidstaker var helt eller delvis borte fra arbeidet. Det er grunn til å nevne at det er den siste frist som reduseres. Utgangspunktet vil fortsatt være at arbeidet med oppfølgingsplanen Arbeidstaker har plikt til å både informere NAV om egen funksjonsevne, og også medvirke til at arbeidsgiver effektivt kan gjennomføre de nødvendige tilretteleggingstiltak ved å delta i arbeidet med oppfølgingsplanen. skal starte «så tidlig som mulig». Plikten til å lage denne oppfølgingsplanen lig- møtet. Det er foreslått at sykmelder skal delta og utenfor dialogmøte 2, skal vurdere om det ger på arbeidsgiver, men samtidig pålegger i møtet med mindre arbeidstaker ikke ønsker er hensiktsmessig med enda et dialogmøte, Arbeidsmiljøloven arbeidstaker en plikt til å det, eller man ikke finner dette hensiktsmes- dialogmøte 3, på et senere tidspunkt. Å avholde medvirke til at dette gjøres. Som jeg skal sig. Etter at møtet er avholdt er det foreslått dette er likevel ikke gjort til en direkte plikt. 50 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 51 ØKT BRUK AV SANKSJONER unnlatelse. For arbeidsgivere er det viktig å ter». En grunnleggende tanke bak reglene er Arbeidstaker har plikt til å både informere merke seg at det ikke vil bli gitt noe særskilt at disse pliktene/oppgavene skal utføres så NAV om egen funksjonsevne, og også medvir- varsel for disse gebyrene ut over varselet om tidlig som mulig. Dersom man på et tidlig sta- ke til at arbeidsgiver effektivt kan gjennomfø- mulige sanksjoner i forbindelse med innkal- dium kartlegger hva arbeidsgiver og arbeids- re de nødvendige tilretteleggingstiltak ved å lingen til dialogmøte 2. Dersom arbeidsgiver taker kan gjøre for at arbeidstaker skal delta i arbeidet med oppfølgingsplanen og unnlater å oversende oppfølgingsplanen eller komme tilbake, vil man kunne redusere syke- delta i dialogmøtene. Dersom arbeidstaker å møte opp i forbindelse med dialogmøte 2, er fraværet betraktelig. At arbeidsgiver «imøte- misligholder disse pliktene, kan NAV stanse det foreslått videreført ordningen med tvangs- går» sykefraværet så tidlig som mulig er i alle utbetalingen av sykepenger. Denne ordningen mulkt. Mulkten skal utgjøre seks promille av parters interesse, og selv om endringene ikke er foreslått videreført. grunnbeløpet for hver dag frem til pliktene har trådt i kraft anbefales arbeidsgiver å ha oppfylles. faste rutiner for å oppfylle pliktene godt I forholdet til arbeidsgiver vil slike unnla- innenfor lovens frister. telser i tillegg kunne danne grunnlag for oppsigelse. AVSLUTNING Det er foreslått strengere reaksjoner over- Det er usikkert når de ovennevnte endringene for arbeidsgiver dersom pliktene mislighol- vil tre i kraft dersom de blir vedtatt. Det påpe- des. Dersom det ikke utarbeides en oppføl- kes imidlertid at disse fristene er «siste fris- gingsplan og/eller avholdes dialogmøte 1 innen lovens frister, er det foreslått et gebyr tilsvarende seks ganger rettsgebyret (omlag kr 5.000) for hver unnlatelse. Dersom arbeidsgiver verken har laget en oppfølgningsplan eller avholdt dialogmøte 1 innen fristen for dialogmøte 2, er det foreslått at det SKRIBENT : SONDRE MELVOLD ANDERSEN SONDRE MELVOLD ANDERSEN er advokatfullmektig hos Brækhus Dege Advokatfirma DA, hvor han arbeider allsidig innenfor fagområdene kontraktsrett og prosedyre med hovedvekt på arbeidsrett. Andersen har mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen. www.brakhusdege.no i tillegg kan ilegges et gebyr tilsvarende 12 ganger rettsgebyret (omlag kr 10.000) per LEDERNYTT 2010 : 51 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 52 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING Ansett den rette selgeren Hva beskriver en dyktig selger? Kan en dyktig selger selge hva som helst? Hvilke egenskaper er viktige for ulike salgsstillinger? SALG ER NOE VI ALLE GJØR i større eller mindre grad hele tiden. Er du politiker eller predikant så har du et budskap å selge. Har du barn så må du selge idéen om at nå er det leggetid. Har du ektefelle eller samboer må du være en rimelig god selger for å nå igjennom med idéer du brenner for. BRENNER FOR PRODUKTET De beste selgerne er «seg selv» og de liker produktet de selger. Går du til røttene av ordet selger, så betyr det å hjelpe. For å være en god selger må du like å hjelpe andre. En god selger fronter ikke et produkt, en idé eller en Ofte opplever man at de beste selgerne er 3. PRODUKTKOMPLEKSITET. Er produktet tjeneste vedkommende ikke ville brukt selv. de som påstår at de ikke er selgere. Ordet sel- lett å forstå, som for eksempel en kulepenn, De dyktigste selgerne brenner for produktet ger har ofte et dårlig rykte da det forbindes eller er det mer komplekst som for eksempel eller idéen og jobber iherdig for å selge noe med at du blir dyttet på deg noe du ikke treng- software eller konsulenttjenester? som hjelper kunden. Salg er utveksling av er eller at du blir direkte lurt. Selgertypen verdier. Det er svært dårlig butikk å levere noe som kan selge hva som helst, har ofte bidratt 4.ANTALL PRODUKTER. Hvor mange separa- som ikke er verdt pengene. Selger du for bil- til dette dårlige ryktet. te produkter må selgeren håndtere/forstå og aktivt selge, og hvor forskjellige er de fra lig, så har det samme effekten. Dyktige selgere er interessert i kunden og RELEVANTE SPØRSMÅL hverandre? har god evne til å avdekke behov, komme med Selgeryrket består av et stort utvalg av utfor- forslag til løsning og følge opp dette til avtalen dringer. Mange har opplevd at en selger lyk- 5. MARKEDSPOSISJON. Er det et velkjent og er i boks. Har du et nytt produkt, så må beho- kes meget godt et sted og faller fullstendig innarbeidet produkt, eller er det et ukjent pro- vet skapes. Du ville ikke sitte med en mobilte- igjennom et annet sted. Det er derfor svært vik- dukt som er nytt på markedet? lefon eller PC i nærheten dersom ikke noen tig å avdekke hvilken type selger du trenger. skapte behovet og utviklet produktet. Her får du noen høyst relevante spørsmål du 6. MARKEDSSITUASJON. Er produktet i en bør besvare før du ansetter din neste selger. monopolsituasjon, eller er det ett av flere i tøff konkurranse? PR OG MARKEDSFØRING PR og markedsføring er nødvendig støtte til 1. PRODUKTTYPE. Hva skal selges? Er det et selgere. PR kan enkelt beskrives som isen fysisk produkt eller er det noe mer vagt som 7. BESLUTNINGSPROSESS. Er det vanligvis markedsføringen skøyter på. Er det sand på en idé eller service? én person som skal overbevises (for eksempel butikksalg), eller må selgeren overbevise isen (altså dårlig PR), da er det vanskelig å få fart på skøytene. Mange bedrifter skyter seg 2. PRODUKTDEMONSTRASJON. Hvor lett er og skape enighet med flere i en organisasjon selv i foten ved å bruke masse penger på mar- det å demonstrere? Er det et håndfast produkt (for eksempel softwareløsninger)? kedsføringen når det i virkeligheten er PR det som er enkelt å demonstrere, eller er det en idé må fokuseres på. eller et konsept som er vanskelig å beskrive? 52 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 53 8. PRISPRESS OG RABATTER. Er selgeren i et 13. REISEVIRKSOMHET. Må selgeren reise Når disse spørsmålene er besvart, bør det marked der kjøperen aggressivt kan forhand- mye med overnattinger og jobbe selvstendig, være tydelig og klart hvilken type personlighet le og presse priser, eller blir produktet vanlig- eller er jobben stort sett lokalisert til et sted du er på jakt etter. Tips om hvordan du annon- vis solgt til faste priser? der tett oppfølging er mulig? serer og velger ut den beste, finner du i tidli- 9. LENGDE PÅ SALGSSYKLUSEN. Hvor lang 14. SALGSSUPPORT. Hvilke support gir spørsmålene over, er du velkommen til å kon- tid tar det vanligvis fra første kontakt til en bedriften når det gjelder produktopplæring, takte skribenten. avtale er closet? salgstrening, salgsledelse, salgs- og promo- gere artikler. Ønsker du en fullversjon av materiale, markedsføring, kundemagasin, 10. SALGSFLYT. Blir selgeren vanligvis kon- Lykke til med ansettelsen av din nye selger! leads og kundeoppfølgingsverktøy? taktet av potensielle kunder, eller må selge15. ANDRE FORHOLD. Må selgeren være en ren finne kunden? god lagspiller? Må selgeren være godt kjent 11. RUTINENIVÅ. Vil selgeren normalt møte med markedet og produktene? Er det nødven- de samme kundene gang etter gang og selge dig med mye relevant salgserfaring? de samme produktene, eller vil selgeren hele tiden møte nye kunder og selge forskjellige produkter? SKRIBENT : IVAR BRUVOLL 12. VIKTIGHET AV RESALG. Er det viktig at selgeren etablerer og pleier langsiktige relasjoner, eller er produktet eller salgsorganisasjonen av en slik art at døråpnerrollen har IVAR BRUVOLL, er daglig leder i Performia Norge AS og har over 20 års erfaring fra rekrutteringsbransjen. Han har solid erfaring i å finne de mest kvalifiserte og kompetente kandidater i mengden av søkere. Ved siden av å holde ukentlige seminarer om rekruttering, er han også en ettertraktet foredragsholder. [email protected] hovedfokus? Årets flotteste julegave: g i dine kunder og ansatte en ekte smak av Lofoten Lofotkista var kanskje den viktigste delen av utrustningen når fiskerne i gamle dager skulle dra på lofotfisket. Her lå alt som trengtes – fra brød, smør og ost til varme ullstrømper og votter. Vi fyller en egen Lofotkiste for deg og dine forbindelser. n år du gir gaver fra Lofothavet, gir du det beste som norsk kultur tilbyr, og mer: Du gir en smak av en tusen år lang kulturtradisjon. Lofotkista inneholder: • e inerrøkt laks • Pepperlaks (varmrøkt) • e inerrøkt ørret • g ravet laks med saus • Peppppermakrell (varmrøkt) • Paprikamakrell (varmrøkt) • Lodddderognkaviar • Lofotpostei • s ursild • Madeirasild • Karrisild • Pillede reker • s kalldyrmiks • s pekesildfilet Lofotkista er laget av lette trematerialer. Hengsler og lukkemekanisme er av lær. Den indre emballasje er isolert for å holde kjøleroms temperatur ved transport. Vi distribuerer over hele landet. Frakt tilkommer. For flere flotte julegaveidéer, se vår hjemmeside! 640,eks. mva 14% Lofotprodukt – produkter av høyeste kvalitet • Vi er tildelt Fiskeridirektoratets (Mattilsynet) kvalitetspris. • Vi har vunnet flere medaljer i n M i røkt og gravet laks. • s ølvmedalje i klassen «årets nyhet» under matfestivalen i Ålesund. • Vårt kvalitetsstyringssystem er godkjent på høyere nivå etter den internasjonale BRC standarden. Be s t i LLi n g : Lofotprodukt As , s toreidøya, 8370 Leknes. t lf: 76 08 70 00. [email protected]. www.lofotprodukt.no LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 54 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING Øv på dialog! I forrige nummer av LederNytt ga Jan Ryssmo gode tips til å gjøre medarbeidersamtaler til de nyttige styringsverktøyene de faktisk kan være. Her har jeg tenkt å supplere med noen ting, som etter min mening er minst like viktige som de momentene som fremkom i ovennevnte artikkel. EN MEDARBEIDERSAMTALE skal handle lederrollen etterspør andre former for kom- bruk i møte med sine ledere. Mange ledere om fremtid og utvikling og gjennomføres som munikasjon – for eksempel instruksjon, kon- fortviler i møte med dialogformen. «Hvordan en dialog, sier Ryssmo. Det er særlig her at klusjoner, beslutninger og analyser, som kre- skal jeg greie å holde tilbake mine vurdering- ledere må legge innsatsen sin for å få effekti- ver andre kommunikasjonsferdigheter. Lede - er og beslutninger», undrer de. Mitt umiddel- ve, nyttige og motiverende medarbeidersam- re flest er mer trent til en formidlingsrolle enn bare forslag er å passe på å snakke mindre taler. Det er nemlig ikke sånn at ledere og en dialogrolle i det daglige. Medarbeidere har enn medarbeideren i samtalen! Hvis lederen medarbeidere flest er trent i den kommunika- mange av de samme forventningene til snakker mer enn halvdelen av tida, så er det sjonsformen som dialogen er. Den daglige ledere, og tar ikke naturlig dialogformen i neppe en dialog som foregår. Min erfaring er 54 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 55 at medarbeidere heller ikke er trent i dialo- det er viktig at vi har et forhandlingsmøte har behov for å si noe om endringsønsker og gens kunst, og i like høy grad som lederne nokså snart med XX, hvis vi skal komme forbedringer. Medarbeidere ønsker denne trenger bevissthet og ferdigheter om dette for videre». Lederen hører nøkkelordene «for- type tilbakemelding fra sine ledere, så sant å bidra til gode medarbeidersamtaler. handlingsmøte» og «komme videre» og spør det kommer i en form som er konstruktiv og deretter; «Et forhandlingsmøte for å komme ivaretagende. Dialogen er en undrende, nysgjerrig og lærende samtale, hvor begge parter bidrar, og videre… hvor snart tror du vi kan få det til?» Det løsningsfokuserte skalaspørsmålet er hvor begge parters bidrag verdsettes like De siste teknikkene jeg vil trekke fram i et særlig velegnet verktøy til dette. Skala- mye. Hensikten er at det skal utvikle seg ny denne sammenhengen er spørsmålene «hva spørsmålet er ikke ett spørsmål, men egent- forståelse som følge av felles undersøkelse av mer?» og «hvordan da?». I vår kultur synes vi lig en sekvens av spørsmål. De er designet idéene de bringer inn i samtalen. Dette er et det er uhøflig og vanskelig å stille for mange rundt en skala fra 0 til 10, hvor 10 er når for- dilemma for ledere, som samtidig forventes å spørsmål, noe som gjør at samtaler ofte drei- holdene er på sitt beste, og 0 er det motsatte. ha de riktige svarene og ta de riktige beslut- er seg om for abstrakte idéer til at de gjør en Spørsmålene gir innblikk i medarbeiderens ningene. Hvordan kan man forene disse to rol- forskjell. For at medarbeidersamtaler skal vurdering av forskjellige forhold, og gir også lene, og samtidig ha en dialog? Kan det tenkes være motiverende og gjøre en forskjell, så må et visuelt verktøy til å samtale om gode grep at ledere må kunne beherske dialogens form de stimulere fram nye tanker hos begge par- så langt, endringsønsker og framskritt. Når og intensjon for å kunne se når de skal være i ter. Ved hjelp av disse to enkle spørsmål kan det brukes riktig sammen med teknikkene jeg dialog, og når det er noe annet som er mer man komme forbi det opplagte og ferdigtenk- har snakket om over, virker samtalen reali- hensiktsmessig? Kanskje de må kunne veksle mellom forskjellige former i én og samme samtale? NYTTIGE TEKNIKKER Her følger noen forslag til samtaleteknikker, For at en medarbeidersamtale skal være motiverende og gjøre en forskjell, så må den stimulere fram nye tanker hos begge parter. som kan hjelpe til å skape dialog. Bruk av åpne spørsmål er en god hjelp til å invitere te, og i stedet utforske mer konkrete og ofte tetsorienterende for begge parter. De aller, medarbeideren inn i samtalen, som Ryssmo nye tanker. Prøv å stille spørsmålet «hva aller fleste medarbeidere er sine egne ster- skriver i sin artikkel. Åpne spørsmål inviterer mer?» to ganger mer enn det som føles kom- keste kritikere, og vet godt på forhånd hvilke til mer komplekse svar og kan ikke besvares fortabelt, og se hva som skjer! Det samme ting lederen kan være misfornøyd med. Ved med ja, nei eller vet ikke. Man etterspør vur- gjelder «hvordan da?». hjelp av skalaspørsmål kan begge parter snakke om tingene ved hjelp av et språk som deringer, beskrivelser av sammenhenger og forskjeller, og ofte inneholder svarene infor- NYTTIG FOKUS bevarer samarbeidsrelasjonen, samtidig som masjon om både handlinger, tanker og Dialoger kan også ha forskjellig fokus. Noen viktige og nødvendige ting blir tatt opp. følelser. Åpne spørsmål er spørsmål som er problemfokusert, hvor man sammen Vi har en tendens til å tro at alle kan kom- begynner med spørreordene – hva, hvem, undrer seg over hvorfor ting har gått galt, hvil- munikasjon, siden vi alle har kommunisert hvordan, hvor og inn i mellom også – hvorfor. ke ting som er en hindring for videreutvikling siden vi ble født. Situasjonen er heller den at Det er lurt å trene inn bruken av åpne spørs- og hva som må håndteres for å komme videre noen har lært seg å kommunisere hensikts- mål som en viktig del av å føre dialoger. Det er – problemfokuserte. Andre kan være fokusert messig, mens andre ikke har det. Det er ikke forbausende mange mennesker som ikke på hva som har bidratt til suksesser og hvor- en naturgitt evne vi alle er født med. God kom- behersker dette! dan dette kan danne grunnlag for utvikling og munikasjon må utvikles. Kjernen i effektive, framgang – løsningsfokuserte. nyttige og motiverende medarbeidersamtaler Det finnes også flere nyttige «teknikker» som bidrar i samme retning. Å oppsummere Løsningsfokuserte medarbeidersamtaler er både leder og medarbeider sin evne til å hva som nettopp er blitt sagt er en teknikk, tilbyr noen grep som gjør det mulig både å kommunisere åpent og konstruktivt. Dette må som stimulerer til mer utfylling av temaet fra være utviklings- og fremtidsrettet og å gjøre ofte læres! Dette er en like viktig del av forbe- medarbeideren. Oppsummering med jevne en reell status over arbeidssituasjonen, uten redelsene til gode medarbeidersamtaler, som mellomrom sikrer også at man har oppfattet at det behøver å bli «den vanskelige samta- momentene som er nevnt i forrige artikkel om riktig, og gir anledning til justering hvis ikke. len». Det er rett og rimelig sett fra begge par- temaet. Likedan å være oppmerksom på hvilke kon- ters side, at ledere så vel som medarbeidere krete ord og begreper medarbeideren er opptatt av, og å bruke disse ordene og begrepene videre. Dette er en teknikk som vi kan kalle «ekko». Når det blir brukt riktig, blir ekko et signal til medarbeidere om at samtalepartne- SKRIBENT : VIVIAN M. LUTH-HANSSEN VIVIAN M. LUTH-HANSSEN, konsulent og kursleder i Brief Solutions AS – leverandør av opplæring, løsningsfokuserte prosesser og coaching basert på løsningsfokusert tilnærming (LøFT) og Appreciative Inquiry (AI). www.briefsolutions.no ren hører nøye etter og hjelper begge parter til å holde fokuset i samtalen. Her følger et kort eksempel. Medarbeideren sier; «Jeg tror LEDERNYTT 2010 : 55 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 56 SMÅTT OG NYTTIG Slik takler du sleipe medarbeidere Sliter du med medarbeidere som alltid lover «gull og grønne skoger» men som aldri leverer? Ikke fortvil. Her får du råd om hvordan du skal løse problemet. stemning på arbeidsplassen. Men vedkom- • Han/hun er redd for å mislykkes? mende takler ikke arbeidsoppgavene og • Vedkommende mangler kompetanse? bruker sin sosiale sjarm for å dekke over • Vedkommende har problemer på usikkerheten. Og ved å si «ja, det fikser» hjemmebanen? jeg oppnår vedkommende en kortsiktig oppmerksomhet og bekreftelse, sier den 4. Lag en handlingsplan for å få bukt med svenske psykologen Åsa-Mia Fellinger som problemet som begge parter kan leve med. imidlertid har tatt tak i problemet og her er hennes syv råd for å få ryddet opp i proble- 5. Lag konkrete mål med strenge deadlines mene: hvor alle mål og arbeidsoppgaver skal være gjennomførte. 1. Feedback er alfa og omega. Hvis du ser et mønster hos din sleipe medarbeider, ta 6. Ha hyppige møter og start med ett møte tak i problemet med en gang. i uken. Da kan du kontrollere at medarbeideren faktisk holder sin del av avtalen. DE FLESTE LEDERE har en eller annen gang slitt med sleipe medarbeidere som 2. Skriv ned hva du har sett. Hvis medarbei- sier at ”det fikser jeg”, men som aldri leve- deren ikke har levert i tide og ikke holdt 7. Gi gode tilbakemeldinger og oppmuntre rer og som er unnvikende og bortforkla- deadline, lag et notat og hvis at dette skjer medarbeideren for hvert lite framsteg ved- rende når de blir konfronterte med proble- gang på gang. kommende gjør. 3. Spørsmål: «Hvorfor har situasjonen blitt Kilde: Chef.se met. Men det finnes hjelp å få. – Problemet med sleipe medarbeidere er at de ofte er svært hyggelige og sosiale som den er?» Kan det skyldes: av vesen, og som glatt omgås alle mennes- • Medarbeideren skjønner ikke arbeids- ker. I tillegg er de morsomme og lager god oppgavene? Ønsker anonyme jobbsøkere Arbeidstakerorganisasjonen Lederne og jobbformidlingsfirmaet Manpower mener søkere til lederstillinger i stat og kommune må få lov til å være anonyme. OFFENTLIGHETSLOVEN sørger i dag for at Direktør Eilif Solem i Manpower Professional alle søkere til offentlige stillinger får navnet Executive er enig med Brekke fordi søkere sitt på søkerlisten, som er åpen for innsyn for kan få problemer på egen arbeidsplass: – alle. Det kan imidlertid skremme bort endel Offentliggjøring av søkerlister kan i mange til- aktuelle søkere, mener forbundsleder Jan feller Olav Brekke i Lederne: – Vi har sett en utvik- arbeidsforhold. Hvis alle vet du har søkt deg ling der dette kravet til offentliggjøring føles bort, uten å få stillingen, så blir det vanskelig ubehagelig for dem som vurderer å søke stil- å fortsette i nåværende jobb. Slik skapes det linger i det offentlige. Derfor er det på tide å en offentlig gapestokk, sier Solem til innføre en reservasjonsrett. Hvis ikke tror vi at Aftenposten. arbeidsgiverne kan gå glipp av gode kandidater, sier Brekke til Aftenposten. 56 : LEDERNYTT 2010 få konsekvenser for nåværende LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 57 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 58 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING Lukk bakdøra • Når jeg er på jobb, tenker jeg på ungene, og når jeg er hjemme tenker jeg på jobb... • Det er vanskelig å konsentrere seg på jobben... • Barna mine sier de ikke stoler på meg lenger... • Kona begynner å trekke seg unna og forteller at jeg er alt for innelukket... SLIK FORTSETTER DET, LISTEN ER LANG. Denne fremgangsrike forretningsmannen i slutten av førtiåra lurte på hva som feilet ham, og i den forbindelsen oppsøkte han meg som coach og mentaltrener. De første fem minuttene av sesjonen tok han ordet og kom med mange finurlige løsningsforslag på sitt eget problem, alt fra: • Hva med «gråte-terapi», kanskje han var emosjonelt innelukket, men han er egentlig ikke en «grine-type»... • Hva med å skifte jobb, da fikk han mer tid med barna. Man må prioritere det som er viktig her i livet, man kan ikke få alt, men han liker jo jobben sin... • Hva med å sykemelde seg for å lade batteriene, men han føler seg frisk... • Kanskje antidepressive er løsningen, men... Bare fordi opplevelsen av et problem er komplekst og følelsesmessig tøft, betyr det ikke nødvendigvis at svaret og løsningen må være tilsvarende komplekst og emosjonelt tøft. Sagt på en mer folkelig måte; bare fordi man opplever et problem veldig vanskelig, trenger ikke løsningen være komplisert. Kanskje er løsningen noen ganger både enkel og lett. Familien hadde det bra på alle måter frem til for ca ett år siden. Da startet utfordringene. Hans to sønner i ni og elleve års alderen hadde et økende antall fritidsaktiviteter, samtidlig som selskapet han drev, ekspanderte internasjonalt og krevde mer av ham. Tid blev en knapphetsfaktor. At barna sa de ikke stolte på ham var det tøffeste han noen gang hadde opplevd. La meg for ordens skyld nevne at dette er en dreven finansmann som har stått i hardt vær mange ganger. Når han var på kontoret og jobbet sent, snek den dårlige samvittigheten inn på ham. Han så overdrevet mye på klokken, tenkte på alt det han lovet både kona og guttene. Han brukte mer energi og tid på å tenke på dem enn på å konsentrere seg om jobben. Du skjønner sikkert tegninga – en vond, gnagende sirkel. PRØVE «Prøve» var det ordet som konsekvent gikk igjen, når han snakket om barna. • Jeg skal prøve å komme på fotballkampen • Jeg skal prøve å komme hjem tidligere i dag • Jeg skal virkelig prøve å hjelpe deg med leksene • Jeg lover at jeg skal prøve å kjøre dere på kino Saken var den at han ca fem av ti ganger i løpet av en uke holdt det han sa, men barna og kona kunne ikke forholde seg til det. De kunne ikke forholde seg til prøve, fordi det kunne bety både ja og/eller nei. 58 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 59 BAKDØRA • Hvis det skulle dukke opp en åpning når du i utgangspunkt har sagt Når vi betrakter det i et større perspektiv over et helt år, dvs 52 uker «nei», da er dette en positiv overraskelse for familien. Noen over- med «ja, han får det kanskje til, eller nei kanskje ikke», da medfører raskelser i løpet av ett år er hyggelige. Ellers er formelen: Tydelige dette alvorlige konsekvenser. Ja eller Nei! Når du overdriver bruken av ordet prøve og det er et tydelig repete- Etter noen uker med «ja og nei trening» på hjemmebanen, opplev- rende språkmønster i gitte situasjoner, kan dette skape uforutsigbar- de han at guttene var gladere, og de involverte igjen sin far i mange het, usikkerhet og mangel på forpliktelse. Det igjen resulterer i for- hverdaglige diskusjoner. Poenget er at han ikke brukte mer tid på dem, skjellig respons fra omgivelsene, som for eksempel minstemanns kun var tydelig og konsekvent slik at barna visste hva de skulle forhol- reaksjon – «Pappa holder aldri det han lover. Han er ikke glad i meg...» de seg til. Når han var på jobb hadde han fokus på jobb, og når han var Jeg lurte på hvorfor han ikke brukte «Ja eller nei» istedenfor prøve. hjemme, ja da var han hjemme både fysisk og mentalt. Dette resulter- Da fortalte han at han ikke ville skuffe ungene. Han ønsket oppriktig å te i at energien og gleden kom tilbake og relasjonen med kona ble innfri det han prøvde å få til. Prøve oppleves som å ha flere muligheter betraktelig bedre. Kona opplever også at mannen holder det han lover – å ha bakdøra åpen, i tilfelle at... I dette tilfellet opplevde familien mot- og er til å stole på nå når bakdøra er lukket. satsen av det han prøvde å formidle. TYDELIGE JA ELLER NEI Det vi umiddelbart gjorde var å ta tak i hans kalender/uke-oversikt. Når visste han med 100 prosent sikkerhet at han kunne stille opp og forplikte seg. Tre ganger i løpet av uka kom han frem til. Så gikk vi igjennom fremgangsmåten; hva han konkret skulle si til barna og kona: • JA, jeg er der, den dagen og det spesifikke klokkeslettet. Enkelt og tydelig. Jordskjelv er vel den eneste gyldige grunnen for å bryte avtalen, for å si det på den måten. • Når det er mindre enn 100 prosent sikkerhet, sier du rett og slett SKRIBENT : ANNA FOSS Anna Foss er Business Coach og Mentaltrener. Hun har fokus på mestringsmentalitet, holdninger og konstruktiv adferd i hverdagen. Hun jobber med prestasjonstrening av team som ønsker å optimalisere sine resultater. www.annafoss.com «Nei». LEDERNYTT 2010 : 59 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 60 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING Lederassistenten – lederens forlengede arm Er en personlig assistent (PA) «nice to have» eller «need to have»? Lederassistentrollen er en profesjon som oftere bør settes på dagsorden. sett i det øvrige næringsliv, har den tradisjonelle sekretær-rollen også hatt en rivende utvikling de siste årene. Vi snakker om en profesjonell tilrettelegger med stålkontroll! Og da begynner det å ligne noe! Å mestre det å være i forkant til enhver tid – og ha et organisator-talent er egenskaper som kommer godt med i denne rollen. LIMET Lederassistenten er ofte «limet» i organisasjonen, som har full oversikt over lederens hverdag og dermed også bedriftens nåsituasjon. Hun – for det er primært kvinner i denne stillingen – er med på ledermøter og kjenner ledergruppen godt, og hun kjenner de ansatte på alle plan fordi hun har en rolle som gjør at hun er i kontakt med de fleste. ANNET BEHOV I DAG Det kan ikke herske noen tvil om at det å være leder i dag er mer krevende enn noen gang tidligere. Som leder forventes du å være på toppen av en økende informasjonsstrøm, og du har medarbeidere som stiller større krav enn tidligere til ditt engasjement og dine evner både som leder og (med)menneske. Slik vi ser det betyr dette at du som leder i dag har et helt annet behov for tilrettelegging og bistand i din rolle for å kunne fungere optimalt. Derfor er det viktig å ha en assistent som kan teknikkene med å administrere en leders hverdag for om mulig å frigi optimalt med tid. DEN NYE GENERASJONEN SEKRETÆRER er som belegges av typiske avlastningsoppgaver. mer selvgående enn tidligere og fungerer Oppgavene blir derfor ofte knyttet opp mot FLERE MENN oftere som en koordinator enn en sekretær. hele ledergruppen. Her mener vi at rollen som PA har en stadig økende relevans. Nettopp fordi rollen i de Derfor er tittelen «Administrativ koordinator» en betegnelse på denne rollen som i dag HVA LIGGER I ROLLEN? senere år har hatt en så stor utvikling – fra å benyttes der vedkommende fungerer som PA Det har gjennom årene vært mange og ulike være en passiv mottaker av oppdrag til å bli en for sin leder, og i tillegg er det koordinerende oppfatninger og holdninger til sekretær/assi- aktiv deltaker – har funksjonen også blitt en bindeledd mellom leder og øvrig ledergruppe. stentrollen. Hva ligger i denne rollen og er rol- mer attraktiv stilling. Kandidatene som inne- Det er ofte stor forskjell på hvilke oppgaver en len en profesjon? har disse rollene på ulike nivåer i en bedrift er leder ønsker at en lederassistent skal avlaste Rutineoppgaver er en selvsagt del av en stadig mer velutdannet (ofte tilsvarende med, og hvor stor del av en assistents hverdag PAs jobb, men i takt med den utvikling vi har bachelor nivå) og har kompetanse til å avlaste 60 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 61 sin leder optimalt innenfor sitt område. Derfor blodet, og derfor er personlighet og holdning- FRIGJORT TID er det også spennende å observere at det sta- er også en meget vesentlig del av de totale Den tiden du investerer i å informere din dig er flere og flere menn som viser interesse kravene som stilles til den som skal inneha en assistent og diskutere dine tanker og hold- for de spennende oppgavene og de muligheter slik rolle. En god PA vil også ofte fungere som ninger vil du få tilbake i form av frigjort tid, og en god PA-stilling kan gi. sparringspartner og rådgiver for sin leder med som regel er din tid som leder bedriftens evne til å kunne gi verdifulle innspill og dyreste timelønn. En britisk undersøkelse EN MULITFUNKSJONELL ROLLE tilbakemeldinger i en hektisk hverdag, og ved- blant ledere konkluderte med at det å ha en En (senior) PA-stilling i dag innehar mange kommende er også i en posisjon hvor hun/han personlig assistent gjorde dem over 30 pro- ulike elementer knyttet til kompetansekrav; kan komme med innspill andre ikke tør å sent mer effektive i sitt arbeid. forretnings- og tallforståelse, kommunika- komme med til sin leder. sjonsevner, språk/kultur, IT, kjennskap til sty- En PA ruller gjerne ut den røde løperen, rearbeid/børs, deltakelse i ledermøter som men er ingen dørmatte, har sjefens øre og referent og bidragsyter, evne til å fungere som passer på at viktig informasjon tilflyter, men prosjektmedarbeider/koordinator, organisator farer aldri med sladder, er 100 % lojal mot sjef av arrangementer/events, ha en særdeles god og bedrift og gir alltid det lille ekstra, men for- evne til alltid å være i forkant og håndtere venter det også i retur! Og husk at en god lederassistent/administrativ koordinator vil kunne fungere optimalt på alle nivåer i en bedrift. mange baller i luften samtidig. Dette er en multifunksjonell rolle, og hvor mulighetene for å spille på hele «klaviaturet» er tilstede. Mangfoldet gjør dagen spennende og uforutsigbar. PERSONLIGHET OG HOLDNINGER En PA vet til enhver tid hvilke behov lederen har for avlastning. «Det lille ekstra» ligger i SKRIBENT : JORUNN FRAGGE JORUNN FRAGGE er eier og daglig leder av JORUNN FRAGGE Executive Secretary Search & Training AS. Hun har siden 1996 hatt som sitt viktigste mål å utvikle sekretærfunksjonen til en aktiv lederassistent/koordinatorrolle. Hun arbeider i dag aktivt med rekruttering og kursing av sekretærer/assistenter og øvrig back-office-personell på alle nivåer. Hun er også hovedlærer ved nettstudiet «Administrativ koordinator» i regi av nettskolen Ecademy. www.fragge.no LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 62 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 63 Annonse – ikke fått LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 64 FORSKNING.NO er ikke tilstrekkelig at mange av oss har PC og tilgang til Internett, vi må også være modne for å ta i bruk ny teknologi og nye offentlige selvbetjeningsløsninger. Professor Tor W. Andreassen, førsteamanuensis Line L. Olsen og postdoktor Giulia Calabretta ved Handelshøyskolen BI har gjennomført en studie av hvor modne nordmenn er for å ta i bruk ny teknologi. Markedsforskerne intervjuet et representativt utvalg på 501 nordmenn ved hjelp av spørreskjemaer. 93 prosent av dem som ble intervjuet hadde PC hjemme. Også blant de eldste (de over 65 år), hadde 78 prosent PC hjemme. VI ER TEKNOLOGIOPTIMISTER Førsteamanuensis ved BI, Line Lervik Olsen sier at studien viser at det norske folk er svært optimistiske til ny teknologi, men ikke alle er like modne for å ta i Skeptisk til teknologisk bruk den nye teknologien. selvbetjening bruk ny teknologi øker med alderen. Blant de eldre Nærmere seks av ti nordmenn er skeptiske til å ta i bruk nye teknologiske løsninger. Det viser en studie fra Handelshøyskolen BI. Offentlig sektor står overfor store utfordringer de nærmeste årene. Det er grenser for hvor mye mer penger vi kan bruke på å finansiere offentlige tjenester. basert på deres villighet til å ta i bruk nye teknologis- Teknologioptimismen øker med størrelsen på inntekten og med utdanningsnivå. Skepsisen til å ta i som faktisk benytter seg av teknologi, oppgir 58 prosent at de føler en høy grad av bekvemmelighet i forhold til teknologien. Forskerne deler befolkningen inn i tre grupper ke løsninger: • Innovatørene • De avventende/tvilende • De sendrektige De tre gruppene er alle i hovedsak optimistiske i forhold til teknologi. SKAL VI KUNNE TILFREDSSTILLE den stadig økende MANGE ER AVVENTENDE etterspørselen etter offentlige tjenester, må vi få til Resten av befolkningen er enten avventende/tvilende innovasjon og nye løsninger i offentlig sektor. Økt (28 prosent) eller sendrektige (29 prosent). Den siste bruk av selvbetjeningsteknologi kan bidra til å redu- kategorien legger større vekt på teknologiens mulige sere offentlige utgifter og øke brukertilfredsheten. fallgruver, og skårer høyest på ubehag og sikkerhet i Dette er temaer som er sentrale i forskningsprosjektet «Value-driven Service Innovation» forhold til ny teknologi. ved – Vi er optimistiske til ny teknologi, men er mer Handelshøyskolen BI. Innenfor privat tjenesteyting har reserverte i forhold til å ta den i bruk, oppsummerer vi sett at innføring av selvbetjeningsteknologi har gitt Andreassen, Olsen og Calabretta. både lavere kostnader og økt brukertilfredshet. Virk - Ifølge forskerne vil det være viktig å ta hensyn til at somheter med rene nettløsninger, som Skan- innbyggerne har forskjellig utgangspunkt i forhold til diabanken, finn.no og nettbutikken Komplett, ligger alle å ta i bruk ny teknologi. Når nye elektroniske løsning- i toppsjiktet blant bedrifter med de mest fornøyde kun- er skal tas i bruk, vil det være viktig å tilpasse bud- dene. skapet til de ulike målgruppene i form og innhold. – Målet må være å hjelpe alle opp på læringskurven slik IVRIGE BRUKERE AV TEKNOLOGI at de er fortrolige med de nye løsningene når de kom- Vi kan også få inntrykk av at nordmenn er ivrige bru- mer. I tillegg er det viktig å se på grensesnittet kere av teknologi. For offentlig sektor ville det være mellom teknologien og de ulike brukergruppene, godt nytt om innbyggerne kunne utføre flere offentli- anbefaler forskertrioen. ge tjenester på egen hånd eller med mindre assistanse fra offentlig ansatte tjenesteleverandører. Men det 64 : LEDERNYTT 2010 T E K S T : FO R S K N I N G . N O LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 65 SMÅTT OG NYTTIG – Norske sjefer er lite opptatt av fremtiden En undersøkelse gjennomført av Manpower viser at norske og internasjonale bedrifterter ikke tenker langsiktig nok når de planlegger bemanningen for fremtiden. TRE AV FIRE NORSKE arbeidsgivere gjør ingenting for å utarbeide en kompetansestrategi, viser en ny og omfattende undersøkelse fra Manpower hvor 37.000 bedrifter i 36 land har deltatt og over 40 prosent av lederne sier kompetansebristen er en risiko for bedriften. – Det vil bli knapphet på folk med spesialkompetanse. Når over halvparten av arbeidsgiverne sier at kompetansebristen ikke er en av de prioriterte utfordringene, er det en tankevekker, sier konsernsjef Maalfrid Brath i Manpower i forbindelse med undersøkelsen. Allerede nå er mangelen på medarbeidere med etterspurt kompetanse en bremsekloss for mange bedrifters vekst. I snitt har over 30 prosent av arbeidsgivere globalt problemer med å fylle nøkkelposisjoner. Når den globale økonomien bedrer seg, vil situasjonen forsterkes, mener Manpower. Selv om få norske arbeidsgivere har problemer med å finne riktig arbeidskraft i forhold til arbeidsgivere i resten av verden (11 prosent mot 31 prosent), vil de allikevel bli påvirket av kompetansebristen. Økt internasjonalt samarbeid og økt behov for spesialkompetanse vil forsterke problemene i Norge også. – Det er viktig å være realistisk med tanke på fremtidige kompetanseutfordringer. Bare i løpet av få år har vi hatt tydelige oppog nedkonjunkturer som har påvirket tilbud og etterspørsel etter kompetanse. Humankapitalen vil bli den viktigste suksessfaktoren fremover. En forretningsstrategi har ingen nytteverdi hvis det ikke finnes folk som kan utøve den, sier Brath. – Det er viktig å være realistisk med tanke på fremtidige kompetanseutfordringer. Bare i løpet av få år har vi hatt tydelige oppog nedkonjunkturer som har påvirket tilbud og etterspørsel etter kompetanse. Humankapitalen vil bli den viktigste suksessfaktoren fremover. En forretningsstrategi har ingen nytteverdi hvis det ikke finnes folk som kan utøve den, sier Brath. Bedrifters investering i egne ansatte kunne også vært bedre. 60 prosent av norske arbeidsgivere sier de tilbyr opplæring for at ansatte skal tilegne seg den nødvendige kompetansen for å nå bedriftens forretningsmål, 30 prosent er usikre på om de gjør det. 57 prosent sier de prioriterer opplæring og utvikling av ansatte mens nærmere 30 prosent er usikre på dette. AV R E DA K SJ O N E N I L E D E R N Y T T LEDERNYTT 2010 : 65 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 66 SPORTY LEDER : KARI JAQUESSON Overvekt – ledere kan gjøre en forskjell 66 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 67 Man skal trå varsomt når man omtaler overvekt og fedme i Norge. Det har Kari Jaquesson fått merke. Hun tråkket i et vepseból da hun skrev på sin blogg at fedme ikke er en sykdom – som havnet på forsiden av VG under den misvisende tittelen «Feite er late – ikke syke». LederNytt møtte Kari i Biblioteksbaren på Hotell Bristol midt i kampens hete – kjent fra trimprogrammer på TV og som kurs- og foredragsholder, og midt mellom portrettintervju i P4 og fedmedebatt i NRK fjernsyn. I DEN PÅFØLGENDE DEBATTEN ble det snak- bare sitte i sofaen og vente på å bli frisk. Har velser. Dette henger sammen med humør og ket mye om overvekt, kosthold, sykdommer, du vondt i ryggen er det faktisk bedre å være i overskudd, noe fysisk aktivitet og et robust ikke-sykdommer, årsaker, kalorier, slanke- bevegelse. Dessverre er mange sykmeldte i kosthold bidrar til i vesentlig grad. kurer og barn og kosthold. Det ble diskutert vente på riktig utredning eller en operasjon og løsninger og forebyggende tiltak. Men Leder- blir faktisk dårligere fordi de er ute av arbei- ORGANISERT OG I SAMARBEID Nytt registrerte ikke én eneste vinkling inn det og mer stillesittende enn ellers. Man har Her må det legges bevisste planer, og alle må mot norsk næringsliv, økonomiske konse- gjerne ingen eller liten kontakt med arbeids- være med i planleggingen – ansatte som kvenser av overvekt og forslag til hva bedrift- plassen og legen følger ikke opp. Å få tilleggs- ledelse. Men ledelsen kan og bør selvfølgelig sledere kan bidra med. Men her må det være lidelser, både fysiske og psykiske kan gjøre at påvirke og oppfordre til at fysisk aktivitet er mye som kan gjøres! MINDRE FRITID? – Ja, ledere i bedrifter sitter med nøkkelen til mye av løsningen. De har anledning til å påvirke og evnen til å løse. Vi vet alle at sykefravæ- Fedme og overvekt kommer til å bli et av våre største samfunnsproblem og økonomiske problem for næringslivet hvis vi ikke snur den negative trenden ganske snart. ret i Norge, som følge av livsstilssykdommer og depresjoner, er høyt og koster både bedrif- vedkommende aldri kommer ut i arbeid igjen. med i planene. Ja, det bør faktisk være en for- tene og samfunnet enorme summer. Og frem- Her må det både en holdningsendring og nye utsetning hvis overvektstrenden skal snus. tidsutsiktene er faktisk ikke gode. Fedme og regler til. Det er godt anvendte midler om Fysisk aktivitet er trivsel i praksis, gir det overvekt kommer til å bli et av våre største ledelsen investerer i tiltak som skaper trivsel. gode selvbildet og en god følelse av velvære. samfunnsproblem og økonomiske problem Trivsel på arbeidsplassen vil etter min mening Men da holder det ikke å putte noen trenings- for næringslivet hvis vi ikke snur den negative heve terskelen for å sykmelde seg. Selv om apparater inn i et rom i kjelleren og tro at alle trenden ganske snart. Vi lever i et samfunn man er litt syk er man jo mest frisk og det er problemer er løst og at de ansatte klarer seg hvor mat er tilgjengelig på hvert gatehjørne, holdningen til den ansatte som kan avgjøre selv. Aktivitet er mer enn en tredemølle og en til en billig penge og døgnet rundt, og hvor det om man heller blir i arbeid. Trivsel betyr at spinningsykkel. Dette må organiseres, og legges opp til minst mulig bevegelse, både på man føler seg vel med seg selv og sine omgi- ansvaret ligge hos én person eller en gruppe i jobben og ellers. Dette gjør at svært mange av oss er stillesittende og inntar mer enn vi forbruker. For stadig flere fører dette til overvekt, og økt sjanse for å utvikle livsstilssykdommer, slitasjesykdommer, depresjoner og påfølgende sykefravær. Det sies at fritiden tar knekken på oss! Da blir mange sittende foran TV’en eller PC’en og dytter i seg potetgull og pølser. Vi burde kanskje jobbe mer, og ha mindre fritid, smiler Kari. FOREBYGGE GJENNOM TRIVSEL – Men da må det også legges bedre til rette for fysisk aktivitet og sunt kosthold på arbeidsplassen. I det hele tatt handler det om å skape trivsel på arbeidsplassen. Ansatte må ønske å være der og glede seg til å gå på jobben. I dag er det slik at arbeidsgiver betaler full lønn under sykdom, men har ingen garanti for at den sykmeldte går aktivt inn for å bli frisk, noe jeg synes er helt sprøtt! Med mindre det er snakk om ev forkjølelse blir ingen friske av å LEDERNYTT 2010 : 67 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 68 SPORTY LEDER : KARI JAQUESSON de ansatte bruke det som en forlengelse av arbeidsdagen og slippe unødig transport. Man er jo på jobben likevel, selv om noen kanskje synes det er en belastning å skulle trene sammen med dem man jobber sammen med hele dagen. Men det organiserte tilbudet bør i hvert fall være der, sier Kari. EN BEVISST KANTINEMENY – Den andre viktige siden for å bidra til redusert vekt, god fysikk, trivsel, effektivitet og redusert sykefravær, og hvor ledelsen kan påvirke, er kostholdet i kantinen. Å sørge for et bevisst utvalg i kantinen er en god investering. Mange bedrifter har kjøpt et fruktabonnement, som er flott. Men i kantinene rundt omkring slurves det fælt. Det finnes ernæringseksperter og rådgivere innen kosthold som mer enn gjerne bidrar til å sørge for at maten som tilbys er riktigere og mer bevisst. Selvsagt bør de ansatte tas med på råd her også. Men det finnes mengder av god mat som både tilfredsstiller smaksløkene og kriteriene for et sunt kosthold. Det er viktig at lederen er seg sitt ansvar bevisst her og tar initiativet til en oppgradering av tilbudet i kantinen. Dessuten er det veldig viktig at kantinene ikke stenger for dagen etter lunsjen, men har et tilbud også tre timer senere. Det er ikke lett å yte maksimalt med lavt blodsukker. Alle i bedriften bør kunne rusle inn og hente seg litt mat senere på ettermiddagen for å kunne bruke også de siste timene i arbeidstiden effektivt, sier Kari. ANDRE POSITIVE TILTAK – Andre tiltak ledelsen kan gjøre, som ikke koster all verdens og som i tillegg vil ha en positiv innvirkning på miljøet, er å hente og bringe ansatte i en shuttlebuss. Da går de noen minutter til forskjellige samlingspunkter og får i hvert fall en 10-12 minutters gange hver morgen og ettermiddag. Sett også opp bedriften. Vedkommende må, i samarbeid hyre inn en instruktør, motivere og skape små påminnelser rundt omkring i bedriften – med de andre ansatte, sørge for å få med seg entusiasme. Dessuten bør hun eller han «Vann i kroppen gjør godt for toppen!» eller alle i bedriften, eller i hvert fall legge til rette arrangere andre aktiviteter som Salsakurs, ved heisen – «Det er godt for hjertet å bruke slik at tilbudet favner hele gruppen og ikke pausetrim, skrittkonkurranser, sykle til job- trappen». En bedrift gjorde dette som en bare en elitegruppe som skal sykle Birken ben-konkurranser, skogsturer, gå-trappen- undersøkelse en gang, og det økte bruken av eller løpe New York Marathon. Mange har uke etc. Med andre ord – det må skje ting på trappen med mellom 30 og 40 prosent! Det aldri vært i et treningsstudio, vet ikke hvordan jobben, være litt trøkk på arbeidsplassen! Ikke skal ikke mer til. Selv har jeg regnet ut at der- de skal håndtere apparatene, er engstelige for hver dag eller hver uke, men med ujevne som et menneske går 19 trinn i en trapp fem å gå inn i rommet alene eller ønsker ikke å mellomrom og som en hyggelig overras- dager i uken, 48 uker i året, så har vedkom- trimme i andres nærvær. Da må aktivitetsle- kelse – men med fysisk aktivitet som basis. mende besteget Galdhøpiggen innen året er deren i bedriften organisere grupper med Selvfølgelig er det også praktisk og smart å omme! Så det monner godt å gå trappen, smi- nybegynnere og viderekommende, gjerne innrede et trimrom på arbeidsplassen. Da kan ler Kari. 68 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 69 nende foredrag, teatertilbud osv. Det vil de ansatte synes er vel så trivelig. Det er en bedre investering både for de ansatte og for bunnlinjen enn mye annet. Alt dette til sammen vil garantert skape trivsel og tilhørighet, lagånd, kreativitet og motivasjon, i tillegg til bedre fysisk form, en sunnere kropp, et bedre og lengre liv, et godt selvbilde og ikke minst glede. Glade og tilfredse ansatte er bedriftens beste ambassadører. I kampen om yngre kvalifiserte medarbeidere OMPRIORITERING AV PENGENE Pengene må brukes annerledes. De store, vil et godt velfredstilbud dessuten være det – Det som i hvert fall er helt sikkert er at lede- tunge julebordene er for eksempel nokså som gjør at de velger din bedrift som arbeids- ren i bedrifter, som gjerne går foran som et passé. Hvorfor ikke heller øremerke pengene plass, sier Kari. godt eksempel, har stor påvirkning på de til trivsel i hverdagen, kanskje kombinert med ansattes holdninger og aktiviteter. Men ledere en liten samling i førjulstiden? Hyggelige akti- T E K S T : T E RJ E M Y K L E B O S T må våge å ha visjoner. Da kan slike «Yes- viteter som kulturinnslag i lunsjen, spen- FOTO : N I C O L A S TO U R R E N C bedrifter» få til mye, og være en svært viktig brikke i kampen mot overvekt og andre konsekvenser av en daff livsstil. Så det er absolutt verdt innsatsen. Dessuten koster det ikke stort heller. Ofte handler det mer om en omprioritering av pengene enn forbruk. Ledere må våge å ha visjoner. Da kan slike «Yes-bedrifter» få til mye, og være en svært viktig brikke i kampen mot overvekt og andre konsekvenser av en daff livsstil. LEDERNYTT 2010 : 69 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 70 BUSINESSPROFILEN : ROSENHOLM CAMPUS + DIGIPLEX God plass til både folk og servere Romslig kontorlandsby Ved Oslos sydgrense ligger et helt spesielt sted. Med egen togstasjon, flust med parkeringsplasser, kontorplass til alle og med et enormt datarom. Ikke rart mange IT-bedrifter stortrives. Pål Bøe ønsker å tiltrekke seg flere it-bedrifter – enn de over 40 han allerede har som leietagere – og ser på det Digiplex tilbyr som én av de attraktive tilbudene ved bygget. – Her har vi bygget opp et komplett landsbytilbud, med alt fra møteromssenter, via kantine, trimrom og felles vare- og postmottak. – På de siste 2 årene har det kommet over 30 nye leietakere til campusen. Noe av nøkkelen til suksessen er at vi kan tilby skreddersydde løsninger for bedrifter i alle størrelser. Hos oss kan du leie alt fra ett cellekontor i kontorhotellet til en hel blokk med plass til flere hundre ansatte. Da var det også naturlig å kunne tilby rikelig med serverplass, sier han. Allerede er en rekke kjente it-bedrifter etablert her, og flere skal det bli dersom markedssjefen får det som han vil. – Vi liker å Livet i landsbyen på Rosenholm er som skapt for it-bedrifter som vil sitte sentralt, fastslår salgsdirektør i Digiplex Ketil Ertnæs (t.h.) og markedssjef Pål Bøe i utviklingsselskapet bak Rosenholm Campus. kalle oss et «Lysaker for Oslo syd», sier han, – kjøreavstanden til Bjørvika er omtrent den samme, og hos oss kjører man jo mot køen, INNE PÅ ROSENHOLM CAMPUS møter vi to speiling av sine data med de to sentrene, fast- blide menn. De har ikke stått i kø for å komme slår han – men her ute har vi også muligheter seg på jobben, og nå har de akkurat hentet til å tilby kontor- og disaster recovery-fasilite- hver sin kaffe i kaffebaren i det store atriet. – ter i samarbeid med huseieren av selve lands- Livet i landsbyen er herlig, fastslår Kjetil byen, sier han og fortsetter – datarom skal Ertnæs. Han er salgsdirektør hos Digiplex, selvfølgelig være både trygge og sikre, men som driver et 1400 m2 stort datasenter i det gjør jo ingenting at de ligger i nærheten av underetasjen. Fra før av driver de et tilsva- der hvor folk som skal jobbe med dem jobber. rende senter på Ulven, og denne nye lokasjo- Det er eiendomsutviklerne i Aspelin nen gir en rekke nye muligheter. – For det før- Ramm som står bak ideen om selve campu- ste kan vi nå tilby kundene ulike former for sen og som driver utleie her ute. Markedssjef eller parkerer før køen starter, smiler han. FAKTA : DIGIPLEX AS Digiplex AS drifter tilsammen nesten 5.000 m2 datarom på et meget høyt teknisk og sikkerhetsmessig nivå i en nøytral innpakning. Hos Digiplex kan du plassere dine servere i et sikkert og forutsigbart miljø i din egen modul. Digiplex har levert IT Housingtjenester i over 10 år og er i dag Norges ledende leverandør av IT housing. www.digiplex.no FAKTA : ROSENHOLM CAMPUS Rosenholm Campus består av 43.000 m2 bygningsmasse med kontorer og kontorhotell, ved bygrensen til Oslo, 3 minutter fra Kolbotn sentrum. Området huser allerede ledende it-bedrifter som IBM, Lenovo og mange flere. www.rosenholmcampus.no 70 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 71 BUSINESSPROFILEN : DATAKORTET Ta Datakortet – og imponér sjefen! Mangler dine ansatte datakompetanse og sliter på jobben? Ikke fortvil. Dine medarbeidere kan ta Datakortet over hele landet og få dokumentert sin datakompetanse. Og trenger medarbeiderne opplæring på veien mot Datakortet, kan man velge mellom klasseromskurs, bøker eller e-læring. har de siste årene fått mangt ett hjertesukk fra brukere som mangler datakompetanse, slik som disse sykepleierne: «Jeg trives med å være sykepleier og tror til og med at jeg er en god sykepleier, men nå må man kunne skrive på data for å gjøre jobben og det klarer jeg ikke. Jeg har tenkt at jeg må slutte». «Jeg sjekker alltid vaktlisten og ser om det er noen som er gode på data når jeg skal på jobb. Dersom det ikke er det, bytter jeg vakten. Det tar mye tid å planlegge slik; vet ikke hvor lenge jeg orker å ha det sånn». Og disse arbeidstakerne er så absolutt ikke alene, forteller Rustad som mener at grunnleggende dataferdigheter lett kan tilegnes ved bruk av Datakortet. GODE LØSNINGER – Datakortet et svært praktisk verktøy for å måle og dokumentere at innehaveren er på et MANGE ARBEIDSTAKERE i Norge behersker enkeltpersoner og organisasjoner dyktigere godt operativt nivå. I tillegg til de sertifise- ikke grunnleggende datakunnskaper og det på PC-bruk. Dette gjøres gjennom å utvikle, rende testene finnes det kartleggingstester fører ofte til ubehag og usikkerhet på jobben, tilby og levere sertifiseringsprogram av høy og læremateriell. Datakortets fagplan beskri- og flere arbeidstakere vurderer faktisk å bytte kvalitet verden over. Mer enn 10 millioner ver på en enkel og lettfattelig måte hva man jobb for å slippe å vise sine manglende data- mennesker i 148 land, på 41 språk, har deltatt må kunne for å bruke de forskjellige konto- kunnskaper. i forskjellige sertifiseringsprogram på ett av rapplikasjonene fornuftig og effektivt. Dette er Heldigvis finnes det hjelp som gir en bedre organisasjonens mer enn 24 000 testsentre. det nivået som de fleste som bruker en PC arbeidshverdag, samtidig som arbeidsgiver ECDL Foundation har med denne virksomhe- jevnlig i jobbsammenheng bør være på. Det får innsatsen tilbake i form av økt kvalitet, ten satt en verdensomspennende standard for kan benyttes av enkeltpersoner som ønsker å mer fornøyde medarbeidere og større effekti- sertifisering av sluttbrukere på PC ferdighe- tilegne seg mer datakunnskaper eller som vil vitet. For alle kan lære data, uansett hvilket ter, forteller salgssjef i Datakortet, Britt Heidi ha en dokumentasjon på de datakunnskapene nivå man er på. Og ved å ta sertifiseringen Rustad. Hun har jobbet flere år med problem- vedkommende har. Og for bedrifter som vil Datakortet (European Computer Driving stillingen og vet at det er mange arbeidsta- sikre at medarbeiderne har en grunnleggende Licence) som er den ledende internasjonale kere som sliter på grunn av manglende data- datakompetanse, er Datakortet et fantastisk sertifiseringsordningen for PC-ferdigheter, kunnskaper. verktøy, og det kan også benyttes som kartleggingsverktøy for å finne frem til hvem som får du et bevis som viser både for deg selv og arbeidsgiver at du har et godt kompetanse- SKJULER MANGLENE har behov for opplæring og hva de trenger nivå på bruk av PC. Datakortet kan tas ved et – Det er dessverre mange flere enn vi tror opplæring i. Og viktigst: De avsluttende serti- av rundt 250 autoriserte testsentre i Norge og som ikke behersker grunnleggende bruk av fiserende testene er en kvalitetssikring av bedrifter kan også etablere egne interne test- PC i arbeidslivet. De kan godt være dyktige bedriftens grunnleggende datakompetanse, sentre som et ledd i kvalitetssikring og kom- fagfolk innen sine fagfelt, men data er fortsatt sier Britt Heidi Rustad. petanseheving for sine medarbeidere. et vanskelig, kanskje til og med litt skremmende område for dem. Og det går igjen ut HØY KVALITET over trivsel, produktivitet og konkurransedyk- Se www.datakortet.no for – Datakortet/ECDL sin oppgave er å tilrette- tighet. Derfor er det viktig at arbeidsgivere tar mer informasjon eller kontakt legge for kvalifisert bruk av IKT som gjør problemet seriøst og gjør noe med det. Og vi oss på [email protected] LEDERNYTT 2010 : 71 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 72 BUSINESSPROFILEN : SANOLUX AS Sanolux – effektiv lysterapi som kan senke sykefraværet og øke velværen hos de ansatte! – Jeg har solgt Sanolux terapilamper i over 10 år og får fantastiske tilbakemeldinger fra fornøyde kunder. Og jeg bruker selv lampene både på jobben og hjemme og jeg har helt klart fått en mye bedre hverdag i vinterhalvåret takket være lyset fra lampene. DET FORTELLER VESLEMØY MYREN som dri- har aldri fått en klage på lampene, bare fått ØKT VELVÆRE ver Helseboden på Oppsal i Oslo. Hun har flotte tilbakemeldinger fra kunder som er for- En av bedriftene som har investert i lampene solgt Sanolux terapilamper siden 1999 og nøyde. Og jeg bruker selv lampene, både for de ansatte er Adopsjonsforum på Frogner lampene er utvilsomt en av bestselgerne. hjemme og i butikken og jeg er ikke i tvil om at i Oslo. – Lampene er blitt svært populære og jeg lyset fra terapilampene er med på å lette – Vi startet med fire, fem lamper for tre år selger både til privatpersoner og til bedrifter hverdagen i vinterhalvåret, sier Veslemøy siden og lot våre ansatte prøve lampene over og interessen og salget øker år for år, og jeg Myren. lengre perioder og tilbakemeldingene var 72 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 73 enorme, og flere av de ansatte fortalte at de sov mye bedre på natten og at de følte et helt annet overskudd på dagtid i vinterhalvåret. Og derfor valgte vi å bestille flere lamper og vi har nå 15 terapilamper og vi vurderer å kjøpe enda flere, sier Guri Sættem. Hun er verneombud i Adopsjonsforum og hun anbefaler også andre bedrifter å investere i lampene for sine ansatte. – Alle våre ansatte som bruker lampene har opplevd økt velvære og jeg vil absolutt anbefale andre bedrifter å investere i lamp ene. Og jeg tror at lampene er med på å holde sykefraværet nede i vinterhalvåret, sier Sættem. FORNØYDE KUNDER Og antall norske bedrifter som nå bruker Sanolux terapilampe øker jevnt og stadig flere bedrifter gir tilbakemeldinger om økt velvære blant de ansatte og blant de fornøyde bedrift ene som har brukt lampene i flere år er Riksantikvaren. – I løpet av de siste årene har vi kjøp syv Sanoluxlamper som våre ansatte bruker i vinterhalvåret og lampene brukes hver eneste arbeidsdag og alle føler at de får mye igjen for oppdaget dette og jeg merker også en økende å bruke dem. Lampene går på turnus blant interesse i mediene og jeg har de senere våre ansatte og så har en av våre ansatte skaf- årene opplevd en forholdsvis stor pågang fra fet seg en egen lampe som brukes flittig. Og mediene, særlig på høsten, sier Mariann Sanolux AS jeg ser ikke bort fra at vi kan komme til å Dalum som etterlyser mer kunnskap om lys- Ole Hoels veg 4, 7562 Hundhamaren kjøpe flere lamper, hvis behovet øker. Det for- behandling. Tlf: 73 97 89 20 teller seniorrådgiver Ellen Rief Lindemann hos Riksantikvaren. – Det er ukjent for de fleste at vi Norge har for lite dagslys i vinterhalvåret. Det påfører KONTAKTINFO: E-post: [email protected] www.sanolux.no mange mennesker unødvendige plager og ØKENDE ETTERSPØRSEL lidelser, og ofte kan det hjelpe med dagslys- Sanolux feiret i 2007 10-årsjubileum og nå lampe, sier Dalum. merker også gründer Mariann Dalum at interessen for lampene er økende. – Vi produserer et tusentalls lamper i året og produktene selges gjennom et forhandlernett i Norge, Sverige og Tyskland. Og produksjonen øker år for år og nå er vi i forhandlinger med flere sykehus som er interesserte i å teste ut lampen, sier Dalum som tror årsaken til den økte etterspørselen er et ønske om å få en enklere og mer behagelig hverdag i vinterhalvåret. FAKTA OM SANOLUXLAMPEN: Sanolux Helselampe avgir filtrert ultrafiolett lys fra det korte og mellombølgede UVområdet. Lyset har ingen bruningseffekt, ei heller skadelige stråler. Det fluoriserende belegget på innsiden av rørene er bestandig, og slites ikke av ved bruk. Lampen har to 15 watts lysrør, og er på 800 lux. (Det er ikke luxmengden som er det essensielle i dette lyset, men fargespekteret.) Lysrørene produseres av Sylvania Lichtsystemer. Plastdelene er av flammesikkert materiale, og rørene vil ha en maks temperatur på 40 grader. GJENSKAPER DAGSLYSET – Det som er så spesielt med Sanoluxlampen er at den gjenskaper dagslyset, noe som gjør Lampen finnes i to ulike farger, offwhite og mørk grå/sort. Lampen er en bordmodell, høyde 50 cm, bredde 19 cm, dybde 12 cm. Veiledende pris er kr 2.750,- inkl. MVA. at lyset er med på å opprettholde den biologiske balansen i kroppen. Og stadig flere har LEDERNYTT 2010 : 73 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 74 BUSINESSPROFILEN : PHONECT AS Tar bedrifts-Norge inn i IP-alderen Phonect er en komplett teleoperatør med egen teknologi og tjenesteproduksjon. Med entusiasme og knallhard fokus på framtidens teleteknologi erobrer selskapet stadig nye markedsandeler. Det går så det griner! FAKTA : PHONECT AS Phonect AS er en av Norges ledende produsenter av IP-telefoni til bedriftsmarkedet. Selskapet leverer summetone over IP til både eksisterende ISDN hussentraler og nye IP-telefonsentraler. Gjennom et unikt bundle mellom IPtelefoni og våre mobilabonnementer gir vi våre kunder betydelige kostnadsreduksjoner. ISDN-telefonsentralen over til IP. Takket være et tett samarbeid med kjente merkevareprodusenter som Aastra, Cisco og NEC, leverer Phonects forhandlere et bredt spekter av avanserte tjenester, som for eksempel videokonferanse og integrasjon med Outlook eller CRM-systemer. Å være kunde hos Phonect betyr reduserte kostnader. Kundene oppnår 25 til 40 prosent besparelse på trafikkostnadene sam«Gullrekka»: Phonect leverer et tjenestespekter som dekker de fleste kommunikasjonsbehov, sier Bjørn-Harald Skjevestad, administrerende direktør i Phonect. menlignet med hva det koster i ISDN-nett. I tillegg får de gratis minuttpris mellom bedriftens mobiltelefoner og fasttelefoner. Gjennom DET VIL SI, GRINE ER det konkurrentene som oppetid. Og skulle uhellet først være ute, kre- personlig service, effektive leveranser og gjør. Phonect er allerede en av Norges ver de rask og direkte håndtering av proble- gunstige priser har vi bygget en stor og til- ledende met. De velger sin teleleverandør med omhu, freds kundebase med over 70 000 brukere. produsenter av IP-telefoni til bedriftsmarkedet. Med høy kvalitet til en hyg- sier Skjevestad. – IP-telefoni er framtidens teleteknologi – gelig pris er ordreinngangen nesten doblet på Skjevestad hevder at høy kompetanse og den gir store fordeler. Mens tradisjonell ISDN- knapt ett år. Bare seks år etter at Phonect tok engasjement blant de ansatte også er en vik- telefoni vil fases helt ut i løpet av noen år, sine første tellerskritt, er selskapet lønnsomt tig suksessfaktor. kommer IP-teknologi til å utvikle seg videre i – Jeg er stolt av å lede en energisk organi- en spennende sameksistens med mobil- og sasjon som går tett på alle utfordringene vi datateknologi. I denne virkeligheten er står ovenfor. At vi har så høy kundetilfredshet Phonect et smart og trygt valg, hevder Skjeve- TØFFE KRAV er kraftfullt med tanke på at vi har en relativt stad. – Ingenting selger bedre enn et godt rykte. Vår liten stab. I tillegg gir våre over 100 forhand- IP-teknologi gir minst like god talekvalitet og lere landet rundt geografisk tilpassing og en stabilitet som tradisjonell ISDN-telefoni, sier fysisk nærhet til kundene. og nærmer seg 100 millioner kroner i årlig omsetning. KONTAKTINFO: Phonect AS Bjørn-Harald Skjevestad, administrerende direktør i Phonect. Han mener at den heftige TOTALLEVERANDØR Strandveien 13, PB 444, 1327 Lysaker omfavnelsen fra callsentermarkedet beviser Phonect leverer løsninger for de fleste telebe- Mob: 40 800 900 nettopp det. hov: Fra den nyeste SIP-teknologien med Tlf: 21 67 70 00/07 – Callsentrene er en kresen kundegruppe. Unified Communication-løsninger til unik tek- [email protected] De stiller knalltøffe krav til talekvalitet og nologi som konverterer signalene i den gamle www.phonect.no 74 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 75 BUSINESSPROFILEN : RADISSON BLU LILLEHAMMER HOTEL Gi dine ansatte en opplevelse de vil huske i lang tid! Hvis du skal arrangere kurs for dine ansatte, hvorfor ikke da velge et hotell hvor de også kan delta i en masse spennende aktiviteter og få et minne for livet? kunders rammer. Vi ordner alt slik at gjestene nes trygt fast til vaiere med karabinkroker. Høy- får et opphold med flotte opplevelser de sent deparken er bygget over Hunderfossen. Rafting vil glemme, sier Andersson som mener at hele 13 meter over bakken og ferden avsluttes «det lille ekstra» hotellet tilbyr er viktig. med et luftig svev ned en zip på hele 80 meter. I tillegg har vi Lazerland, Maihaugen og aking i KONKURRANSEDYKTIGE PRISER Kanthaugen, sier Andersson. – Ikke bare kan vi tilby mange flotte aktiviteter og opplevelser, vi er også svært konkurranse- AKTIVITETER I HOTELLETS HAGE dyktige på pris og vi ligger godt under prisni- Hotellet ligger i en egen privat park på 37.000 vået på tilsvarende hoteller i de store byene m2,og med en fantastisk hage er mulighetene som Oslo,Bergen og Trondheim – og det synes mange for å boltre seg rett utenfor døren. vi er viktig. For når gjestene drar herfra skal Grillparty med store telt, konkurranser, de være fornøyde og føle at de faktisk har fått rebusløyper og utekonsert er noe av det det lille ekstra som gir litt mer uten at det hotellet kan by på. Plassen er stor, så det er koster all verden,sier Andersson. kun fantasien som setter begrensningen. av Norges største kurs- og konferansehotell SPENNENDE AKTIVITETER FAKTA: og stadig flere norske bedrifter velger nettopp – Og aktivitetene som hotellet tilbyr er mange. • 134 km fra Oslo Flyplass Gardermoen dette hotellet når de arrangerer kurs for sine Blant annet den nye Gondolbanen som tar • 15 km til Hafjell og Hunderfossen ansatte. – Vi har satset mye på å skape trivsel gjestene rett opp på fjellet hvor det er mulig- • 303 rom (31 Superior rom og 5 Suiter) for kursdeltakerne under oppholdet og i til- heter til flotte fjellturer. Den olympiske bob- • Fitness senter, svømmebasseng, sauna legg til å tilby kvalitet under møtet, arrangerer og akebanen er den mest populære arena for vi også flotte aktiviteter for gjestene våre. Vi våre konferansegjester og her finnes mange holder jo til i en av de mest spennende regio- aktiviteter som passer for grupper fra 10 per- nene i Norge med OL-anleggene og praktfull soner og opp til flere hundre. Alle får prøve natur rett utenfor døra,og regionen har et flere aktiviteter hvor særlig bob, ATV, snø- bredt utvalg av aktiviteter og attraksjoner scooter og teambuildingsaktivitetene er popu- både sommer og vinter. Aktivitetstilbudene lære. Så ikke bli overrasket om dine ansatte passer både familier og bedrifter som ønsker snakker mer om sine opplevelser på Lille- spennende utfordringer. Opplevelser, både med hammer enn det faglige innholdet fra konfe- Radisson Blu Lillehammer Hotel og uten adrenalin,står i kø – alt innenfor 30 ransen… Hunderfossen med Norges beste Turisthotellvegen 6, 2604 Lillehammer, minutters kjøring, forteller salgs- og markeds - høydepark (synes vi da…) har flere vanskelig- Tlf: 61 28 60 00 direktør Tone Andersson. hetsgrader, og passer for alle. En høyspent [email protected] opplevelse i tøft og luftig terreng, der du spen- www.lillehammerhotel.no RADISSON BLU LILLEHAMMER HOTEL er et Radisson Blu Lillehammer Hotel ligger og solarium • Utendørs svømmebasseng, tømmerkoier, minigolf og et idyllisk parkområde • Et av landets største på møteromskapasitet, 2500 m2 møterom KONTAKTINFO: sentralt til i Lillehammer. Hun opplever nå at år ganske enkelt fordi de er svært fornøyde. SKREDDERSYR TILBUDENE – En av grunnene til at vi har så mange for- Foto: Esben Haakenstad stadig flere bedrifter kommer tilbake år etter nøyde gjester er fordi vi skreddersyr opplegg i samsvar med gjestenes ønsker. Vi samarbeider tett med kundene,og sammen med våre aktivitetsleverandører tilbyr vi ulike forslag og spennende opplevelsesprogram innenfor våre LEDERNYTT 2010 : 75 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 76 BUSINESSPROFILEN : REPANT ASA Repant Cosmos setter ny dagsorden for panteautomater Plast er byttet ut med elegant glass. Knapper er erstattet med lekker touch-skjerm. Maskinen tar unna fortere enn to kjappe ungdommer kan fôre den. Og betjeningen får sms-varsel i god tid før maskinen trenger tilsyn. Nyheten Repant Cosmos setter helt ny dagsorden for panteautomater, og er bygget for enkel bruk og drift. VERDEN SER TIL NORDEN når det gjelder Et videosystem sørger for at Repant Cosmos panteautomater, og børstnoterte Repant ASA kan fungere i krevende markeder som for er utfordreren. Selskapet har hele 5 000 eksempel Tyskland, også Finland som har flere maskiner i drift i inn- og utland. Adm. dir. tusen forskjellige flaskeformer. Gudmund Larsen er mer enn synlig stolt av Repant Cosmos som nylig ble lansert. VARSLER I GOD TID Lanseringen skjedde etter grundige analyser Vanligvis blir kunden stående med uforrettet av hva både forbrukerne og butikkene ønsker sak når et sorteringskammer i maskinen er seg av en panteautomat, og ikke minst av blitt fylt opp. Faren for dette er vesentlig redu- utviklingen i returemballasje som har gått fra sert med Repant Cosmos som kan varsle glass som hovedvolum til engangsbokser og betjeningen for eksempel med sms i god tid i -plastflasker. forveien. Maskinen melder også i fra om gryende feil på sine egne komponenter. RASK MASKIN SOM VIRKER Service ivaretas av PSI som har et stort – Butikkunder ønsker ikke maskiner som servicenettverk, call-center som holder åpent piper og blinker på grunn av feil. Det er bare fra kl. 07-23 sju dager i uken og mange andre pinlig. Kundene vil kort og godt bli kvitt installasjoner i butikkene å ivareta. – En måte emballasjen sin på en problemfri måte. De vil å holde kostnadene nede på, sier Larsen, som glede seg over Cosmos, sier Larsen. forteller at fingernemme, lokale kjøpmenn kan gjøre noe service selv dersom de ønsker Touch-skjermen er enkel å bruke for både kunder og kjøpmenn. det. PSI står også for salg i Norge, slik at panteautomater kan ses i sammenheng med – Med Cosmos har vi gjort panteautomater stilige, raske og enkle å betjene for butikkenes kunder og medarbeidere, sier adm. dir. Gudmund Larsen i Repant som utvikler og leverer helhetlige panteløsninger for det europeiske markedet. andre investeringer i butikk. LIKE ENKEL SOM MOBILTELEFON VALGFRITT DESIGN – For betjeningen skal det være like enkelt å Larsen mener sågar at en panteautomat skal bruke våre maskiner som siste nytt av bruker- være pen! – Vi har byttet ut plastdører med front vennlige mobiltelefoner, sier han. – Tradisjo- i herdet glass. Det gir et stramt og fint uttrykk, nelt må kjøpmenn trykke forskjellige koder og kan dessuten spesialdesignes med dekorfo- for å få ut rapporter og feilmeldinger. Med lie på baksiden. Panteknappen er erstattet med Cosmos kan de bare trykke på skjermen og touchskjerm som også kan ha veiledning på lett forstå maskinens muligheter. flere språk. Via Internett kan man enkelt forandre reklame som vises, hvem som skal nyte godt av pantedonasjoner m.m. Mange kjøp- KONTAKTINFO: menn er opptatt av lokal forankring. Med 76 : LEDERNYTT 2010 Cosmos får de mulighet til å vise dette Repant ASA gjennom at donasjoner fra pant kan gå til Postboks 720 Strømsø, 3001 Drammen lokale formål – for eksempel musikkorps. Telefon: 32 20 91 00 Larsen mener folk vil legge innkjøpene sine til [email protected] butikker som støtter opp om lokalmiljøet. www.repant.com LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 77 Er dine nettsider tilpasset for fremtiden? 700. 000 unike brukere surfer på mobilen ukentlig!* Tilpasset Ikke tilpasset Gjør din nettside tilgjengelig og brukervennlig på mobil i dag! Ka mp an jep ris ut 20 10 : Kun kr 2.350,pr mnd + op ps tar t (1 0-1 2 tim er ) Du er kanskje en av dem som har tenkt at dette gidder vi ikke bruke penger på nå. Hvem surfer vel min nettside på mobil? Svaret er at i dag er det over 700. 000 unike brukere som surfer på mobilen ukentlig (*TNS-Gallup, forbruker og media, Q1), og avisene er ikke lenger alene om denne trafikken. Konklusjonen er at en mobilsurfer i fremtiden også vil forvente å finne din nettside tilpasset til mobil. Så hvorfor vente? Vi hjelper deg som har et nettsted med normal funksjonalitet og som ikke ønsker å investere hele markedsbudsjettet på mobil. Vi gir deg et profesjonelt og brukervennlig nettsted på mobil og gjør selskapet ditt tilgjengelig for fremtiden. Kontaktinformasjon: bM enu AS Salgssjef: Christian Blomberg Tlf: 95 47 03 29 E-post: christian@ bmenu. com www. bmenu. no LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 78 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING Over Hardangervidda for å b Nylig sendte forsikringskonsernet Tryg fem av sine ledere over Hardangervidda, sammen med en gruppe høyt utdannede kvinner med innvandrerbakgrunn. Målet er å tilpasse en blendahvit finansbransje til fremtidens arbeidsmarked. FEM LEDERE OG TRE NYANSATTE KVINNER Sjefen for forsikringsselskapet Trygs nor- etnisk bakgrunn en norsk, og vi vil jobbe mål- med innvandrerbakgrunn i forsikringsselska- ske virksomhet, Kjerstin Fyllingen, mener rettet for å gjøre Tryg attraktive for denne pet Tryg la tidligere i høst ut på en ukes tur dette er en utfordring for hele bransjen. målgruppen. Dette handler om vår fremtidige konkurransekraft. over Hardangervidda. Formålet med turen var – Norsk finansnæring ligger langt etter, og å utfordre bevisste og ubevisste fordommer. vi i Tryg er intet unntak, sier Fyllingen om å For hvorfor er det slik at bare 1,9 prosent av bruke ressursene som finnes hos nordmenn REISEN de ansatte i finansnæringen har ikke-vestlig med annen etnisk bakgrunn. – Mange av For å gripe an denne utfordringen har Tryg bakgrunn? fremtidens ledertalenter vil ha en annen Forsikring utviklet lederutviklingsprogrammet 78 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 79 å bli bedre ledere «Reisen». Fire kvinner i alderen 27-43 år, alle pet bedre kjent med hverandre og fikk bygget VERDIFULL KOMPETANSE med innvandrerbakgrunn og høyere utdanning, bro mellom mennesker fra vidt ulike kulturer, Konseptet Reisen skal fungere som et red- ble plukket ut til å delta på årets program. Dette sier Kjerstin Fyllingen som også forteller at skap for å styrke lederes evne til å utøve skjedde i et samarbeid med NAV og det kom- hun ble utfordret på egne bevisste og ubevis- inklusjonsledelse, og skape muligheter for munale inntakskontoret for innvandrere i ste fordommer. enkeltpersoner som av ulike årsaker er marginaliserte i samfunnslivet. Bergen. Etter endt opplæring vil alle kvinnene – For å kunne bygge en kultur med respekt få jobb i Tryg, tilpasset kompetanse, ønsker og for forskjellighet er det viktig å begynne med – For oss i Tryg representerer personer ambisjoner. Men først måtte de ut på tur. egne holdninger. Jeg er overbevist om at det å med annen etnisk bakgrunn og andre referan- – Årsaken til at vi tok denne reisen, fra utfordre eget tankemønster vil være en øyeåp- serammer verdifull kompetanse som blant hytte til hytte på vakre Hardangervidda, er for ner som bidrar mye til egen personlig utvik- annet kan gjøre en stor forskjell i vårt arbeid å bli bedre kjent. Gjennom dialog og samtaler ling, understreker Fyllingen. med å utvikle service, tjenester og produkter, underveis ble de nyansatte og ledere i selska- påpeker hun. LEDERNYTT 2010 : 79 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 80 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING Glade damer på tur: (F.v) Wesal Kicho fra Kurdistan, Svitlana Chibisova fra Ukraina, landssjef Kjerstin Fyllingen i Tryg Forsikring og Sana Abusaada fra Palestina. Sana fikk æren av å fange fra sin første fisk – en flott fjellørret! Økt bevissthet knyttet til mangfold gjenspei- engasjementet skal være økonomisk bære- være svært verdifulle for oss i fremtidens les nå også i Trygs generelle rekrutteringsar- kraftig. finans- og arbeidsmarked. beid, blant annet i nye stillingsannonser. – Vi trenger disse menneskenes kompetanse. Vi snakker om høyt utdannede perso- TEKST: INGRID HOLM SVENDSEN, ØKONOMISK BÆREKRAFTIG ner som har vært gjennom prøvelser og vist et KO M M U N I K A SJ O N SSJ E F , T R YG Fyllingen er tydelig på at «Reisen» og det økte pågangsmot vi knapt kan forestille oss, sier FO R S I K R I N G . fokuset på integrering ikke handler om velde- Kjerstin Fyllingen. – I tillegg til sin formelle dighet, men om forretninger. Samfunns - utdannelse, har de tilleggserfaringer som vil 80 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 81 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.17 Side 82 SMÅTT OG NYTTIG De 10 beste løgnene Har du som sjef opplevd at dine ansatte kommer med fantasifulle bortforklaringer når arbeidsoppgaver ikke er blitt utført? Du er ikke alene! Her finner du de 10 beste bortforklaringene. De aller fleste sjefer har en eller annen gang opplevd at de ansatte ikke utfører arbeidsoppgavene som avtalt, og at de ansatte prøver å bortforklare årsakene ved ganske enkelt å lyve. Det svenske selskapet Projectplace har intervjuet 3546 arbeidstakere som avslører sine unn- 7. «Det var jo ikke min feil. Det bare ble sånn helt av seg selv. Jeg er uskyldig som en jomfru». 8. «Jeg har fått vann i øret og kan dessverre ikke høre hva du sier». skyldninger og her finner du de 10 beste bortforklaringene, eller løgne- 9. «Prosjektparametrene drar ikke i samme retning, så jeg forslår ne om du vil! en betalt forprosjektering med en utredningsplan». 10. «Alle tog frøs fast. Mobilen også…» 1. «Hunden spiste min laptop». 2. «Hvorfor kommer du alltid for sent»? «Jeg pendler med SJ». K I L D E : C H E F. S E 3. «Jeg er prosjektleder. Jeg skal LEDE prosjektet og ikke jobbe MED prosjektet – det er det andre som skal». 4. Prosjektlederen til kunden: «Budsjett, tid og ressurser lever i tre parallelle univers som aldri møtes». 5. «Jeg drømte at jeg druknet, så jeg brydde meg ikke om å stå opp fordi jeg trodde at jeg var død». 6. «Jeg lover. Jeg har sittet foran Facebook 18 timer om dagen for å utvikle bookingsystemer for ansiktsproteser». – Suksessen skyldes medarbeiderne og gode ledere I sin blogg skriver den britiske gründeren og skaperen av Virgin, Richard Branson at mye av suksessen til Virgin skyldes dyktige medarbeidere og gode ledere. – Virgin har blitt et kjent varemerke fordi vi har våget å begi oss inn i nye bransjer og mar- organisere. De er også svært målrettet, men kan også nyte livet. keder og samtidig satset bevisst på service, – Ikke ansett ledere som er på jakt etter en frisk holdning og en dose humor. Og det er status fordi denne type ledere ofte distanserer våre ansatte som skal levere til kundene, og seg fra medarbeiderne. Let heller etter men- det er takket være den positive holdningen til nesker som oppriktig bryr seg om selskapet våre medarbeidere at vårt flyselskap får så og som ikke er opptatt av egen stilling og egen bra tilbakemeldinger fra kundene. Og at våre status. Min erfaring er at de beste lederne er medarbeidere lykkes skyldes at de tror på de som bryr seg om selskapet og som vil merkevaren og at de har dyktige ledere. skape et selskap som de ansatte er stolte av, Vi bruker derfor mye tid på å finne de riktige lederne som skal drive våre virksomhe- og som er et selskap som bryr seg både om de ansatte og kundene. ter, noe som byr på store utfordringer. Særlig IFØLGE den britiske supergründeren Richard fordi vi leter etter ledere som tar lederrollen Branson er han ikke i tvil om at medarbeider- på alvor og som er forbilder, samtidig som de ne og lederne selskapet har valgt er den vik- skal kunne ta utfordringene på sparket. Og tigste årsaken til suksessen selskapet har lederne som vi ansetter har fokus, er gode til opplevd opp gjennom årene. Og i sin blogg å lytte til sine medarbeidere og de er snar- skriver Branson: tenkte og oppfinnsomme, samt dyktige til å 82 : LEDERNYTT 2010 T E K S T : R E DA K SJ O N E N I L E D E R N Y T T LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.18 Side 83 Vintereventyr på Holmsbu Bad Konferansepakke Årets julebord • Overnatting • Frokost • Frukt, kaffe og vafler • 2-retters lunsj • 3-retters middag • Konferanserom Velg mellom vår klassiske julebordsbuffet og fireretters gourmetmeny. • Vakker beliggenhet • Kjent for gode matopplevelser Helpensjon og konferanse • Overnattingsplasser fra kr 1390,- pr. person for 80 personer • Restaurantsplass Holmsbud Bad ligger kun for 120 personer 50 min. fra Oslo og Bærum • Mindre selskapslokaler og 30 min. fra Drammen og chambree separè – velkommen! • Teambuildings og events Ta kontakt for et godt tilbud! Prøv også vår Gourmetkonferan se! Ta kontakt for næ rmere informasjon. Bestilling og mer informasjon: Tlf: 32 79 21 00 [email protected] www.holmsbubad.no LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.18 Side 84 Johan Olav Koss Lederegenskaper via idretten Johann Olav Koss hoppet tidlig av som toppidrettsutøver, la skøytene på hylla, har siden jobbet for barns rettigheter i verden – og har sjelden sett seg tilbake. Han gründet organisasjonen Right to Play og har ledet den fram til suksess – mye takket være idrettskarrieren. 84 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.18 Side 85 IDRETTSPROFILEN : JOHAN OLAV KOSS MANGE BLE NOK FORBAUSET da Koss valgte har rundt 15 000 trenere og ledere som DEDICATION: Målbevissthet å legge opp etter 4 verdensmestertitler, 4 all- gjennomfører vårt opplegg. Dessuten har vi RESPECT: Respekt round gull i Norgesmesterskap og 3 gullmed- mer enn 80 flotte utøverambassadører med ENTHUSIASM: Entusiasme aljer og 2 verdensrekorder i OL på Lille- kjente navn som Aksel Lund Svindal, Suzann NURTURE: Oppdragelse hammer i 1994 – bare 25 år gammel. Han Pettersen, Lasse Kjus, Pål Anders Ullevål- kunne jo hatt ti år til som toppidrettsutøver! Men Koss hadde en plan. Han sluttet på topp, mens han parallelt studerte medisin – og ville bruke sin erfaring og sitt kjente navn til å gjøre noe meningsfylt, noe humanitært, og noe som hadde med barn og idrett å gjøre. RIGHT TO PLAY Koss var medlem av den Internasjonale Jenter skal, gjennom fysisk aktivitet og lek, lære seg hvordan de beskytter seg mot seksuelle overgrep, og evne å si nei til såkalte Sugar Daddys. I et område hvor vi gikk inn og begynte å jobbe var det rapportert om 14 barn som var gravide. Nå er det ingen. Olympiske Komité (IOC) 1999-2002. I 1994 startet han kalenderprosjektet «Norske topp- sæter, Therese Johaug, Odd-Bjørn Hjelme- LEK I OVERFØRT BETYDNING idrettsutøvere mot narkotika» sammen med seth, Magnus Moan og John Arne Riise i spis- – Vi lærer barn effektiv lek, i den forstand at treningskameraten Atle Vårvik. I 1997 ble sen. Oppslutningen og positiviteten er fabel- de lærer noe av leken. Lek i overført betyd- arbeidet utvidet, og organisasjonen MOT ble aktig. Vår visjon er at Right to Play skal skape ning. Gjennom lek skal de lære konfliktløs- stiftet av kameratene. Etter at Koss donerte en sunnere og tryggere verden gjennom idrett ning, betydningen av sykdommer, beskyttelse OL-bonusen sin fra 1500 meter på Lille- og lek, at fysisk aktivitet og lek skal være mot overgrep, viktigheten av fred osv. Jenter hammer til Olympic Aid, ble han engasjert i bærebjelken i et helhetlig liv – uansett hvor du skal, gjennom fysisk aktivitet og lek, lære seg arbeidet for fattige barn. Da Olympic Aid gikk bor, hvilken hudfarge du har, språk du snak- hvordan de beskytter seg mot seksuelle over- inn, stiftet han og er president i den humani- ker, miljø, kultur eller land du kommer fra. grep, og evne å si nei til såkalte Sugar Daddys. tære organisasjonen Right To Play, og har i Her handler det om respekten for barn og I et område hvor vi gikk inn og begynte å jobbe senere år viet seg til driften av denne. Han unge, barns selvrespekt, tillit, helse og ikke var det rapportert om 14 barn som var gravi- styrer Right To Play fra sitt bosted i Canada. minst fred i verden. de. Nå er det ingen. Og det er sånne resultater som gir oss håp og tro på at vi gjør noe rik- Men LederNytt treffer ham som snarest en lørdag formiddag, i Oslo, og nærmest på GRUNNPRINSIPPENE I LEK OG IDRETT tig. Alt vi gjør skal være lett oppfattelig og fun- reisefot tilbake til Toronto. Right To Plays verdigrunnlag reflekterer gere på tvers av landegrenser og kulturer. Og grunnprinsippene i lek og idrett, og vi har satt barna selv skal oppleve at de både har lært dette opp slik: noe og hatt det morsomt underveis. Da tar de EN SUNNERE OG TRYGGERE VERDEN lærdommen med seg hjem, repeterer dette – Right to Play går riktig så bra nå. Vi feirer ti års jubileum i november og har vel aldri hatt CO-OPERATION: Samarbeid for familie og venner, og blir på denne måten en bedre posisjon og standing enn det vi har HOPE: Håp våre barneambassadører eller juniorledere – i nå. Per i dag hjelper vi over 700 000 barn i de INTEGRITY: Integritet sitt eget miljø. Slik sprer budskapet seg, og mest vanskeligstilte områdene i verden, og vi LEADERSHIP: Ledelse Right to Play får et godt fotfeste og gode resultater, sier Johann Olav Koss, som henter støtte og finansiering gjennom veldedighet, frivillighet, en rekke organisasjoner som Røde Kors og SOS Barnebyer, statlige departementer, ambassader og institusjoner og selvfølgelig gjennom en rekke sterke og sosialt dedikerte samarbeidspartnere som Wilh. Wilhelmsen, Spar, Joker, Eniro, Synsam og Scandic Hotels. LEDEREGENSKAPER Han var fortsatt en ung mann da han hoppet av idrettssirkuset – men en ung mann med mye god erfaring gjennom systematisk og Johan Olav Koss på en blindeskole i Uganda, hvor han var og delte ut briller til barna som kunne ha nytte av det. Brillene var donert av SYNSAM, som er en av Right to Plays samarbeidspartnere i Norge. LEDERNYTT 2010 : 85 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.18 Side 86 IDRETTSPROFILEN : JOHAN OLAV KOSS min. Derfor var det lett å få møter med innflytelsesrike mennesker, smiler Johann. TIMINGEN VAR GOD – Jeg tenkte i grunnen aldri på at det var tidlig å legge opp som 25-åring. Jeg hadde på mange måter nådd mine mål, og var fornøyd med det. Dessuten var jeg godt i gang med legestudier. Og jeg var i grunnen litt lei av livet som toppidrettsutøver, og skjelte til det livet andre levde mens jeg selv måtte forsake venner og mye av det sosiale livet. Nei, det var mye som var viktigere enn å løpe rundt og rundt på en skøytebane og alltid være sliten. Timingen var god. Men så kom klappskøytene i 1996, og jeg undret meg på hvor god jeg kunne ha blitt på dem! Dessuten hadde jo livet som skøyteløper i grunnen vært veldig bra – og OL i ’98 kunne jo vært morsomt! Men nei, jeg lot meg ikke friste utpå. Jeg hadde gjort mine valg og nå hadde jeg andre mål i livet. PLANLEGG LIVET ETTER KARRIEREN – Det fine for min del var at jeg hadde jobbet parallelt både med studier og med tanker om – Vi lærer barn effektiv lek, i den forstand at de lærer noe av leken. Lek i overført betydning. Gjennom lek skal de lære konfliktløsning, betydningen av sykdommer, beskyttelse mot overgrep, viktigheten av fred osv, sier Johan Olav Koss, her i lek med barn fra Kampala i Uganda. hva jeg ville bruke livet mitt på etter skøytekarrieren. Da ble ikke overgangen så stor. Jeg fortsatte bare med medisinstudier og begynte å utvikle mitt arbeid for barn i praksis. Jeg ser målrettet arbeid og trening. – Ja, jeg har nok ha forståelse for at metoder ikke alltid virket mange idrettsutøvere som ikke gjør seg en tilegnet meg noen lederegenskaper opp som jeg trodde, og at det måtte en forandring tanke om tiden etter idrettskarrieren, hvordan gjennom årene som skøyteløper på toppnivå, til. Jeg måtte lære meg å lytte til andre - til de sliter etter den brutale overgangen fra å og har hatt stor glede og nytte av idretten. coachen og lagkameratene. En meget viktig være best i verden på noe til stillheten og dag- Idrett på det nivået handler mye om utholden- egenskap som bidro sterkt til at jeg lyktes så liglivet utenfor rampelyset. En idrettsutøver het og evne til å gjennomføre de oppgavene godt som jeg gjorde. Og alle disse erfaringene som ikke etablerer et studium eller forbere- man har satt seg. Jeg arbeidet hardt og syste- og egenskapene har jeg kunnet overføre til der livet etter karrieren blir raskt liggende ti matisk gjennom hele min karriere for å bygge forretningslivet og det arbeidet jeg gjør daglig år etter alle andre, og da blir det fort et come- overskuddsenergi, og lærte meg tidlig å sette med Right to Play. Disse tingene er direkte back på idrettsbanen som en siste krampe- realistiske, men tøffe mål. Det måtte til hvis overførbart og meget gode kunnskaper å ta trekning. Men det går sjelden godt. Derfor jeg skulle nå mine ambisjoner om å bli ver- med seg fra en idrettskarriere, sier Johann oppfordrer jeg toppidrettsfolk til å forberede dens beste skøyteløper. Det grunnleggende Olav Koss. tiden etter karrieren – til å utvikle noe parallelt, om ikke annet så i hodet eller på papiret målet var alltid å se hvor god jeg faktisk kunne bli. Og selv om jeg drev en form for individuell LETT Å KOMME IGJENNOM – og gjerne noe meningsfylt som jeg gjorde. idrett, så var det alltid viktig å drive lagarbeid. – Og selvfølgelig har jeg fått ekstra drahjelp Det gir en så god følelse å kunne gi noe tilba- Ellers ville jeg jo jobbet mye i blinde. En god gjennom resultatene og medaljene jeg tok i de ke etter å ha levd nokså egoistisk i så mange coach og lagånd skaper resultater og må til store mesterskapene. De har vært en eks- idrettsår – og er så uendelig viktig, sier hvis man skal lykkes. tremt god plattform og døråpner for meg i alle Johann Olav Koss. år. Men når det er sagt, så er det selvfølgelig W W W. R I G H T TO P L AY. C O M ENDRE STRATEGI grenser for hvor lenge du kan leve på noen – Jeg lærte også å aldri gi opp. Om du ikke idrettsprestasjoner og ditt gode navn og rykte. T E K S T : T E RJ E M Y K L E B O S T lyktes første gang, så prøv igjen, og igjen, og Du må etter hvert ha annet å vise til – andre FOTO : I N GA R N Æ SS , W W W. S T U D I O F 2 . N O igjen! Og møtte jeg motstand underveis, og egenskaper og ikke minst resultater av dette O G R I G H T TO P L AY opplevde at jeg ikke lyktes over tid, så betydde arbeidet også. Men jeg opplevde jo at folk ikke det nødvendigvis at jeg gjorde noe galt. hadde respekt for det jeg hadde gjort på skøy- Men jeg måtte tåle å endre strategi. Jeg måtte tebanen og var fascinert av idrettskarrieren 86 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.18 Side 87 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.18 Side 88 KURS OG KONFERANSE : LA BALANZA – Jeg har bygget opp et omfattende nettverk, tatt eksamen i spansk og lært å forstå spansk kultur og lynne – og brukt litt tid på å finne huset og forme konseptet. Men nå er jeg klar til å ta imot, rettlede og bistå nordmenn, forteller Bente Mogstad, her på Pataconastranden. Legg konferansen til La Balanza, Valencia Mental ro og stillhet Det er alltid både hyggelig og morsomt å se hvordan nordmenn etablerer seg og bygger virksomheter i utlandet – enten det er store bedrifter eller små private og enkle foretak. Bente Mogstad (50) er en slik nordmann. Hun har flyttet til Valencia i Spania og startet La Balanza, et trivelig lite privat pensjonat med tilgang til kurs- og konferansefasiliteter. – JA, KOMBINASJONEN av Valencia som en 5-6 fornøyde grupper her. Bente Mogstad er te strender som storesøsteren. På Patacona fantastisk by, et deilig klima året rundt og opprinnelig fra Ålesund, er diplomøkonom fra ligger de nydelige, gamle, fargerike private muligheten for å tilby nordmenn et hyggelig BI, har en utdannelse fra varehandelshøysko- boligene vegg i vegg langs strandpromenaden sted å legge møtene sine, arrangere en feiring len og bakgrunn fra dagligvarebransjen gjen - og om kvelden sitter lokalbefolkningen foran av et jubileum eller bursdag, eller rett og slett nom Jens Evensen og Postbanken. Og driver husene sine og hygger seg i solnedgangen. hvile og feriere i litt mer private omgivelser, nå pensjonat og utleievirksomhet i Spania. Det er stille og rolig i dette området, men likevel kun minutter inn til Valencias pulserende sporet meg til å starte La Balanza. Jeg flyttet til Spania for tre år siden, og hit til Valencia for STEINKAST FRA STRANDEN sentrum og vakre gamleby eller til det hyper- to år siden, og har brukt tiden til dyptpløyende La Balanza ligger i andre rekke bak den store, moderne og ekstremt spennende Ciudad de research. Jeg har bygget opp et omfattende brede Pataconastranden, som er en forleng- las Artes y las Ciencias, eller City of Arts & nettverk, tatt eksamen i spansk og lært å for- else av den mer kjente Malvarosastranden Sciences. Letteste måte å komme til Valencia stå spansk kultur og lynne – og brukt litt tid på like bortenfor det nyutviklede havneområdet er med Ryanair fra Torp direkte til Valencia, å finne huset og forme konseptet. Men nå er hvor Americas Cup og Formel 1 racet arran- eller Norwegian til Alicante. Derfra er det en jeg klar til å ta imot, rettlede og bistå nord- geres. Men Pataconastranden er ikke like snau to timers biltur til Valencia. menn, forteller Bente, som allerede har hatt tungt belastet med masseturisme og overfyl- 88 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.18 Side 89 Stillheten og roen i dette området av byen står godt til det jeg tilbyr. Navnet La Balanza indikerer i seg selv mental ro og stillhet. Og hit skal folk komme for å hvile, finne balansen i tilværelsen og være seg selv i hyggelige, private omgivelser – istedenfor å bo på store, stresspregede hoteller. STADIG VIDERE – Men jeg har nå funnet drømmehuset hvor jeg ønsker å etablere La Balanza. Det er faktisk et av de gamle, flotte husene som ligger langs strandpromenaden bare et steinkast unna. Det er større enn huset jeg har nå, med syv soverom, store stuer og spisestue, svømmebasseng, flott terrasse med utsikt over stranden og Middelhavet, stor garasje og pal- MENTAL RO OG STILLHET program, så her er det bare å komme med mehave – midt på stranden! Helt perfekt til – Stillheten og roen i dette området av byen ønsker. Og er det en guidet tur de ønsker, så mitt formål. Men med en nokså heftig husleie, står godt til det jeg tilbyr. Navnet La Balanza er heller ikke det noe problem. Her får gjes- så her må jeg tenke fort og finne en løsning, indikerer i seg selv mental ro og stillhet. Og tene alt de ønsker. Og kan fritt disponere hele eller kanskje finne en som har lyst til å inves- hit skal folk komme for å hvile, finne balansen huset som de ønsker med full kost og losji – tere i et spennende prosjekt med potensial. i tilværelsen og være seg selv i hyggelige, pri- jobbe i grupper, spise middager her eller ha Men det løser seg nok. Jeg er ganske kreativ, vate omgivelser - istedenfor å bo på store, kveldsarrangementer med full service. Er det og vet hva jeg vil – og da får jeg det gjerne til, stresspregede hoteller. Hit kan små leder- behov for hjelp på kjøkkenet eller til å servere, smiler Bente. Og vi tror henne! www.labalan- grupper, bedriftsstyrer eller arbeidsgrupper så hyrer jeg inn så mange som trengs. Her får za.com som vil konsentrere seg om et prosjekt gjestene langt mer personlig oppfølging og komme for å jobbe i fred og ro. Jeg har det service enn på et stort og upersonlig hotell, meste av det som skal til for et møte, og også smiler Bente. – Dessuten er dette perfekt for innlagt bredbånd og trådløst internett. Huset enslige som kanskje ikke liker å være alene er i tre etasjer pluss kjeller, med fire soverom, eller bo på store hoteller. Her kan de føle seg stor stue, spisestue og godt utstyrt kjøkken. I trygge med norsk vertskap som dessuten har tillegg har jeg en hyggelig terrasse, og det er mye kunnskap og gode kontakter. T E K S T O G FOTO : T E RJ E M Y K L E B O S T – Jeg har plass til åtte mennesker i huset, men har tilgang til flere rom i nærområdet. Og er det større grupper eller grupper som ønsker større fasiliteter til sine møter, kurs eller konferanser, så har jeg tilgang til det like i nærheten også, sier Bente Mogstad. to minutter ned til stranden. Jeg har plass til åtte mennesker i huset, men har tilgang til flere rom i nærområdet. Og er det større grupper eller grupper som ønsker større fasiliteter til sine møter, kurs eller konferanser, så har jeg tilgang til det like i nærheten også. FRA FJELLKLATRING TIL FLAMENCO – Og dersom gjestene ønsker events og opplevelser som fjellklatring, elvepadling, riding, vannsportaktiviteter eller golf, så ordner jeg det også. Eller hyggelige kvelder med Fla menco eller lokale retter som Paella, Tapas, skalldyrretter eller Dorada tilberedt under et lag av salt. Jeg har alt dette i mitt nettverk og LEDERNYTT 2010 : 89 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.18 Side 90 SPALTISTEN : STYREARBEID Styrer og generasjonsskifte i bedriftsfamilier Da jeg for noen år siden satt som styreleder i en familiebedrift, fikk jeg forespørsel fra daglig leder og hovedeier om kona hans også kunne være med i styret. Ja, han ville også at et par av barna skulle være med. Årsaken til at kona skulle være med var knyttet til informasjon og medansvar om beslutninger som skulle gjøres. De hadde felles økonomi, og gale forretningsmessige vurderinger ville kunne få enorme konsekvenser for familiens økonomi og situasjon. Huset de bodde i ville for eksempel kunne gå med i dragsuget ved forretningsmessige feildisposisjoner. I et styre med fem pluss ett medlem (bedriftens økonomisjef som ikke var formelt styremedlem) godtok vi tre eksterne styremedlemmer basert på hans argument. Men vi sa nei da han også gjerne ville ha to av sine barn med, eventuelt bare som observatører. ledere i bedriftsfamilier legger stor vekt på å forberede seg og nye generasjoner til opplæring, og jeg har mer enn én gang blitt veldig imponert over kvaliteten på opplæringen som de yngre generasjoner har fått og hva de har måttet gjennomgå. Ved Handelshøyskolen BI har vi ved flere anledninger vurdert å etablere nettverks- og opplæringstilbud beregnet på familiebedrifter og bedriftsfamilier. NEPOTISME, OPPLÆRING OG GENERASJONSSKIFTE Nepotisme er et begrep som ofte brukes for å beskrive at barn går inn i lederstillinger og styrer i familiebedrifter. Det kan være nepotisme at barn og slektninger velges på bekostning av andre – at man forfordeler sine egne, men det kan være viktige begrunnelser knyttet til opplæring og generasjonsskifte. På HAN VILLE AT BARNA SKULLE LÆRE og for- nettverk er FBN (Family Business Network) den annen side er jeg blitt mektig imponert stå hva bedriften gjorde, skulle forstå hvordan som har sin base i tilknytning til IMD i Sveits. over mange av barna som skal overta eller styret arbeidet, lære om strategi og bedrift- FBN har sine regelmessige møter der delta- har overtatt. Det er ikke uvanlig at i bedrifts- sledelse og andre ting som ville være viktig for kerne har erfaringsutvekslinger og oppdate- familier starter barnas bedriftslederopplæ- dem når de skulle overta. Jeg angrer ikke på ringer. Gjennom FBN og utdannelsen ved IMD ring fra diskusjonene ved frokost- og mid- beslutningen i dette tilfellet om ikke å trekke etablerer ofte bedriftsfamiliemedlemmer i dagsbord. De blir kjent med viktige verdier og dem inn i styrerommet, men jeg har senere flere generasjoner nettverk, og de gjennom- normer, og de får forståelse for hvordan forel- flere ganger tenkt på hvor viktig det er at går viktig opplæring i forhold til det som er drene tenker. I slike familier er det også van- arvinger og nye generasjoner får opplæring nødvendig for å gå inn i ledelsen og kanskje lig at det settes store krav til barnas skole- gjennom styret. overta en familiebedrift. Opplæringen ved IMD gang, og ekstratimer blir satt inn dersom har i hovedsak vært rettet mot de store og ønskede karakterer ikke nås. Deretter kom- NETTVERK FOR BEDRIFTSFAMILIER mektige bedriftsfamiliene. Men en del famili- mer videreutdannelse, og den spares det sjel- Det finnes ulike internasjonale nettverk for er i Norge deltar i dette nettverket og flere har den på. Barn og arvinger i mange veletablerte bedriftsfamilier og familiebedrifter. Et slikt gjennomgått opplæring ved IMD. Mange familiebedrifter blir ofte utsatt for det motsat- 90 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.18 Side 91 henger og har lært å tenke langsiktig bedrift- IKKE BARE NEPOTISME ELLER DANS sutvikling. Selvfølgelig finner vi mange av PÅ ROSER arvingene i bedriftsstyrer. Dette er ikke lenger Jeg har her prøvd å gi et litt annet bilde av bare sønnene som blir valgt som styremed- rekruttering til styre- og lederstillinger i fami- lem i familiens bedrifter. I de senere årene har liebedrifter og i bedriftsfamilier enn vanlige vi også sett at døtrene har kommet inn, og de oppfatninger om nepotisme og sidrumpet har bidratt til å fylle opp andelen med høyt bedriftsledelse. Det er ikke gitt at «profesjo- kvalifiserte kvinner også i andre bedrifter. nelle» eller «eksterne» ledere og styremed- Gruppen av døtre fra bedriftsfamilier er blant lemmer er dyktigere enn de som kommer fra de aller dyktigste, mest profesjonelle og mest familien. Ofte er det motsatte tilfellet, men det erfarne styremedlemmene som nå blir valgt kan ofte likevel være verdifullt å ha ledere og inn i mange bedrifter. styremedlemmer – i alle fall i perioder – som kommer utenfra og gjerne tar med seg andre STYRET SOM ARENA FOR LEGITIMERING perspektiver. En av de største utfordringene ved et generasjonsskifte er legitimering. Den positive næringsutviklingen gjennom de industrielle distriktene i Italia er knyttet til vissheten om at kun de dyktigste og påliteligste av barna får lov til å overta i de ulike familiebedriftene. Hos oss har vi ikke den samme tradisjonen, og det er behov i en familiebedrift for at omgivelsene har tillit til dem som skal overta. For en familiebedrift er det derfor viktig at de som skal te av nepotisme. Det kreves mye mer av dem overta får anledning til å vise seg fram, og at enn av eventuelt utenforstående kandidater. de gruppene som bedriften er mest avhengig Mange har måttet vise at de er betydelig av, får tillit til dem som person, beslutnings- bedre enn andre før de slipper inn i en bedrifts taker og leder. Slike grupper inkluderer gjer- ledergruppe eller styre. ne ansatte, kunder, finansinstitusjoner, myndigheter og andre forretningsforbindelser. DYKTIGE STYREKVINNER Gjennom styrer og godt styrearbeid vil man I Italia fleipes det med at man må ha etternav- kunne formidle hva man står for. I bedriftsfa- net Berlusconi for å få plass i et styre – spesi- milier og familiebedrifter kan det derfor være elt dersom det er en kvinne. Denne fleipen er viktig at man bruker sin innflytelse til å la de sterkt forenklet. Mange av våre aller dyktigste yngre generasjonene i styrer få anledning til å ledere kommer fra bedriftsfamilier. Dette er vise seg fram og vise hva de står for. gjerne personer som har lært å se sammen- SKRIBENT : MORTEN HUSE Morten Huse er professor i Organisasjon og Ledelse ved Handelshøyskolen BI og President i European Academy of Management. www.euram-online.org LEDERNYTT 2010 : 91 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.18 Side 92 KONKURSSKOLEN : DEL 1 Det handler om konkurs Ledernytt vil i samarbeid med firma.no i en serie framover sette søkelys på alle bedrifters store mareritt, nemlig det å gå konkurs. Og vi vil vise hva det i praksis vil si å gå konkurs, vise hvorfor mange bedrifter faktisk ender i skifteretten, se på de ulike konsekvensene av en konkurs, se på hva skjer med personer etter en konkurs, samt vise faresignalene og gi råd om hvordan man kan unngå konkurs. Og i den første artikkelen vil vi gi en innføring i selve begrepet konkurs. Konkursskolen – del 1 Dersom man er insolvent, har man ikke Akkurat hvor lang denne tidsperioden må For at noen skal gå konkurs, må vedkom- nok penger til å betale regninger og andre for- være, er ikke bestemt i loven. Selv om en mende være insolvent. Det motsatte av å være pliktelser i tide. Du er likevel ikke insolvent skyldner mangler kontanter, er han ikke insolvent er å være solvent. Disse ordene bru- selv om du iblant må utsette betalingen av insolvent så lenge alle eiendelene hans til kes som merkelapper på den økonomiske til- enkelte regninger, for eksempel av husleien. sammen har større verdi enn all gjelden som standen til en bestemt person eller et sel- Ordet insolvens brukes bare når mangelen på han er ansvarlig for. Under konkursen selges skap. kontanter vil vare i en viss tid framover. eiendelene til skyldneren for å skaffe inntek- HVA ER KONKURS? 92 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.18 Side 93 ter. Noen eiendeler er unntatt fra dette - for byrett eller herredsrett jobber med saker som navn på en bestemt type rettslige avgjørelser. eksempel klær, vanlig innbo og andre person- gjelder konkurs, kaller den seg selv for skifte- Denne kjennelsen kan påkjæres (påklages) til lige eiendeler. Hensikten med salget er å få rett. I Oslo er ordningen annerledes: Her er lagmannsretten. Dersom ingen påkjærer tak i penger til alle som har et krav mot skyld- det en fast domstol for skiftesaker som har kjennelsen, er konkursen et faktum. neren. Det er svært sjelden at dette lykkes navnet Oslo skifterett. NESTE UTGAVE: fullstendig. Som regel klarer man bare å skaf- Den som begjærer åpning av konkurs, risi- fe en liten del av midlene. En konkurs vil der- kerer å måtte betale en del av utgiftene til Konkursskolen del 2: Hva skjer ved for bety tapte penger både for skyldneren selv konkursbehandlingen. Samtidig som man konkursen? – Et konkursbo blir opprettet. og for de som krever penger. De siste kalles sender inn en begjæring, må man derfor beta- gjerne kreditorer. Et viktig mål under konkur- le et beløp som kan dekke disse utgiftene. For sen er at pengene skal bli rettferdig fordelt tiden er beløpet kr 20 000. Dersom det viser mellom kreditorene. seg at skyldneren har nok penger til å dekke Gjelden blir ikke slettet etter konkursen. utgiftene, blir beløpet betalt tilbake. Den gjelden som ikke blir betalt, skal skyld- Det er noen unntak fra regelen om at man neren dekke med framtidige inntekter. Men må betale forskudd for å levere en begjæring dersom et aksjeselskap (AS) går konkurs, vil om konkurs. Skyldneren selv slipper å betale, selskapet slutte å eksistere. Aksjeselskapet og det samme gjelder arbeidstakere som ikke slettes, noe som betyr at gjelden aldri vil bli har fått lønn, og som derfor vil begjære betalt. I 1998 ble det registrert 3 320 konkur- arbeidsgiveren sin konkurs. Skifteretten kan ser ved Konkursregisteret i Brønnøysund. også gjøre andre unntak fra regelen om forskuddsbetaling dersom retten mener at det er BEGJÆRING OM ÅPNING AV KONKURS viktig at konkurs blir åpnet. Ordningen med at Insolvens er et vilkår for konkurs. Men kon- man kan bli ansvarlig for utgifter under kon- kurs blir bare resultatet dersom noen ønsker kursen fører til at mange kreditorer er forsikti- det: En kreditor eller skyldneren selv. Skyld- ge med å levere inn begjæring om konkurs. Det neren har ifølge loven av og til plikt til å be om skjer derfor stadig vekk at selskaper er insol- konkurs. Dette er fordi kreditorene ellers vil vente, uten at noen leverer inn en begjæring. tape unødvendig mye penger. Dersom kreditorene ber om at skyldneren blir slått konkurs, KJENNELSE OM KONKURSÅPNING skyldes det mistanke om at han har dårlig Etter at skifteretten har mottatt begjæringen økonomi. Gjennom konkursen håper kredito- om konkursåpning, kaller den raskt inn til et rene å få inn noen penger. møte. I dette møtet deltar skyldneren og den Når noen har bestemt seg for å be om kon- kreditoren som har bedt om konkursen. kurs, sender han eller hun en begjæring om Dersom skifteretten mener skyldneren er åpning av konkurs til den lokale domstolen. I insolvent, samtidig som de andre konkursvil- byene blir denne domstolen kalt byrett, ellers kårene i loven er oppfylt, blir det avsagt kjen- i landet kalles den herredsrett. Men når en nelse om åpning av konkurs. Kjennelse er et LEDERNYTT 2010 : 93 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.18 Side 94 SPALTISTEN : ØKONOMI Bortfall av revisjonsplikten – hva så? I den siste tiden har politikere fra ulike partier uttrykt sin harme mot revisorer og revisjonsplikten. Både FrP, Høyre, Sp og Ap vil gjøre livet enklere for småbedrifter, og deres mirakelkur er å fjerne revisjonsplikten. De burde heller begynne med å gjøre noe med den enorme regeljungelen de selv har bidratt til å innføre. portering føre til både bøter og straffeskatt. mange tilfellene hvor revisor bidrar til å stop- Sett i forhold til disse truslene blir revisjons- pe slik kriminell virksomhet, så blir det sjel- honoraret en fornuftig investering, ikke en den en offentlig sak av det. Omfanget av inn- unødvendig kostnad. I tillegg er det viktig å rapporterte saker til Økokrim bare de siste huske på at revisor også i dag i mange tilfeller årene er et eksempel på at revisors tilstede- fungerer som en nær støttespiller til eiere og værelse fungerer. Økokrims enhet for finansi- ledelse i små og mellomstore selskaper. ell etterretning (EFE) skriver i sin årsrapport Bedriftsforbundets eneste argument er at for 2009 at «EFE ser det også som positivt at revisjon er dyrt. Men de forklarer ikke hva det antallet rapporter fra revisorer og regnskaps- er dyrt i forhold til. NHO virker i mange førere fortsetter å øke». sammenhenger å være av samme oppfatning. Uansett om du fjerner revisjonsplikten vil det NOEN LYSPUNKTER være en rekke andre endringer som må gjøres Det er gledelig at Justisdepartementet har for at småbedriftene skal oppleve en reell for- gitt advokat Gudmund Knudsen i oppdrag å enkling – for det er nettopp det vi etterlyser. utrede spørsmålet om forenklinger av aksje- Forenkling. loven. Et viktig siktemål med arbeidet er å sikre at aksjelovens regler er godt tilpasset EN FORSIKRING behovene for små og mellomstore selska- FOR SAMARBEIDSPARTNERE pene, sier departementet. Et revidert regnskap er en viktig forsikring. På samme måte gir det grunn til håp når VI I BDO ER GJERNE med på å fjerne revi- Småbedrifter eksisterer ikke i et vakuum, de NHD i september offentliggjorde planene om sjonsplikten for småselskaper, men det forut- har relasjoner til kunder, banker, underleve- et lovforslag om forenkling av regeljungelen. setter at det samtidig gjøres en betydelig opp- randører og skatteetat. Kundens reviderte «Papirmøllen byr på stadig hodepine for nor- rydning i rapporteringskrav, forskrifter og regnskap gir tillit i næringslivet. ske bedrifter», konkluderer departementet i sin pressemelding 9. september. lover som tynger små bedrifter i Norge. De For det er ikke nødvendigvis de seriøse og som tror at en fjerning av revisjonsplikten solide småbedriftene som vil velge bort revi- Politikere og oss andre som ønsker å gjøre alene vil gjøre eksistensen enklere for norsk sjonen om den gjøres helt frivillig. En det enklere for småbedrifter og gründere å næringsliv, tar feil. vaklende småbedrift med store likviditetspro- lykkes, bør sloss mot regeljungelen, ikke revi- blemer vil nok se det som fristende å bli kvitt sjonsplikten. Det er Norges mange små og LOOK TO DENMARK en kritisk revisor. Og når småbedriftens vak- mellomstore bedrifter som bærer kostnaden Danmark, som lider av et skjema-, forskrifts- ling fører til konkurs, er det bedriftens under- for et svulmende byråkrati og rapporterings- og kravsystem som ligner det norske, har inn- leverandører som blir hardest rammet. velde. For at en fjerning av revisjonsplikten ført fritak fra revisjonsplikten for småselska- Bankene, Skatteetaten og ansatte kommer for småselskaper skal fungere, må myndig- per. Så langt har rundt 90 prosent av småbe- først i rekken av kreditorer. Derfor er det ofte hetenes krav til de samme selskapene redu- driftene likevel valgt å fortsette med revisor. andre småbedrifter som blir hardest rammet seres betydelig – gjennom nettopp forenkling. Det er selvfølgelig mange årsaker til at når en liten virksomhet går konkurs. små virksomheter frivillig velger å beholde Revisjon er faktisk også en forsikring mot revisor. En viktig årsak er behovet for en økonomisk kriminalitet. Problemet er at i de ekspert som kan hjelpe ledelsen å håndtere det offentlige skjemaveldet. Konsekvensene ved å gjøre feil i innrapporteringen til det offentlige kan være katastrofale. DYRT OG UNØDVENDIG? Enten det er Skatteetaten, Statistisk sentralbyrå, Brønnøysund eller NAV, så kan feilrap- 94 : LEDERNYTT 2010 SKRIBENTER : SKIBENES OG LINDBERG KRISTIAN SKIBENES (t.v) er siviløkonom i revisjonsavdelingen i BDO Noraudit og Trond-Morten Lindberg er partner i revisjons- og rådgivningsselskapet BDO Noraudit Oslo DA. www.bdo.no LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.18 Side 95 www.grunder.as Vi har stor ekspertise på NUF Hovedfokuset vårt er å hjelpe deg med å registrere selskapet der du har minst mulig arbeid og økonomisk belastning. Et lite utvalg av rettigheter du har som enkeltmannsforetak og mulighetene vi gir deg med registrering av NUF: Kjøp et ferdig aksjeselskap for kun kr 8.000,(Eks. mva) KONTAKT: GLOBAL FIRM Inc. Jarleveien 3 D, 4016 Stavanger Mob: +47 95 84 12 92 [email protected] www.grunder.as Personlig ansvarlig Rett til 100% sykepenger Rett til dagpenger ved arbeidsledighet Rett til dagpenger ved permisjon Rett til å permittere seg selv og andre ansatte ved midlertidige driftsinnskerenkelser Rett til reisegodtgjørelse Rett til bilgodtgjørelse Rett til hjemmekontor Enkeltmannsforetak Ja Nei NUF Nei Ja Nei Nei Ja Ja Nei Nei Nei Nei Ja Ja Ja Ja LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.18 Side 96 SMÅTT OG NYTTIG 10 tegn på misbruk Et misbruk er vanskelig å oppdage. Du kan bare ha mistanke om at noe ikke er som det skal, men vet ikke hva. Her er ti tegn på at en arbeidstaker kan være ille ute. KAN OGSÅ VÆRE: Signalet på høy arbeidsbelastning. Begynner å bli utbrent. 4. MISTER INTERESSEN: Du merker et gradvis tap av konsentrasjon. «Ola» virker helt likegyldig til sine oppgaver og resultater. Han synes ikke å bry seg lenger. HVORFOR? Stoffet eller gambling tar oppmerksomheten. Alt annet er sekundært. Med dette følger trøtthet og sviktende helse. KAN OGSÅ VÆRE: Har gjort det samme for lenge, trenger nye oppgaver og ny inspirasjon. 1. SVINGER OPP OG NED I HUMØRET: Et øyeblikk er «Ola» veldig 5. TREKKER SEG UNNA: «Ola» snakker ikke med kollegaer på glad og det neste svært deprimert, eller han kan det ene øyeblikket samme måte, ikke snakker han i kaffepausene. Han går hjem etter være mentalt til stede og fraværende det neste. Angst og rastløshet møter og sammenkomster. forekommer også, som uberettiget sinne som kan eksplodere i raseri. HVORFOR? Redselen for at folk rundt ham skal merke det, så trekker HVORFOR? Humørsvingninger er et generelt tegn på både alkohol- og han seg tilbake. Følelsen av skam. Lengselen etter å spille, drikke eller narkotikamisbruk. Det kan være abstinenssymptomer, eller følelser bruke narkotika bidrar også. Samvær med venner blir mindre viktig. knyttet til misbruk, som skam, skyld, inkompetanse og lignende. KAN OGSÅ VÆRE: Sorg etter å ha mistet en nær person, eller samKAN OGSÅ VÆRE: Krise i familien, overarbeid, dårlige kjærlighets- livsbrudd. forhold og så videre. 6. JUGER OG SMÅTRIKSER: «Ola» og «Kari» holder seg ikke lenger 2. ER BORTE I KORTE PERIODER: Du registrerer at «Kari» begyn- til sannheten. Det kan være mange bortforklaringer og unnskyldninger ner å flekse og kommer senere og senere, tar lange pauser eller rett på årsakene til fraværet, at kontordøren er lukket, og de mange plutse- og slett er borte oftere. Syk på mandager begynner å bli et mønster. lige utbruddene. HVORFOR? Misbruk resulterer ofte i søvnforstyrrelser, mageproblemer HVORFOR? Det gjelder å avlede omverdenens nysgjerrighet og mis- og hodepine i tillegg. Dette betyr at personen sover lengre om morgenen tenksomhet. «Jeg har ikke noe problem" er det vanlige mantra som og i helgene. Plutselig fravær på dagen kan bety at behovet for å spille, gjentas for å slippe å se seg selv. Løgnene og manipulasjonene er nød- drikke eller bruke narkotika må tilfredstilles for en hver pris. vendig for å fortsette. Han eller hun kan ikke holde orden på hva som er sagt, og gir ofte forklaringer som virker urimelige i sin helhet. KAN OGSÅ VÆRE: Tegn på stressykdommer som migrene eller smerter eller problemer på hjemmebane. 3. PRESTERER DÅRLIGERE: Kvaliteten på jobber er fallende, og ikke så god som før. «Kari» orker mindre, bruker mindre tid, er mindre produktiv. HVORFOR? «Ola» har kun misbruket i hodet. Føler seg ikke bra, sover for lite, har dårlig utholdenhet. Og er han online-spiller, så går tiden foran pc’en til dette. 96 : LEDERNYTT 2010 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.18 Side 97 KAN OGSÅ VÆRE: En personlighetsforandring, som følge av noen KAN OGSÅ VÆRE: En tilfeldig følelse av spenning og lyst til å feste og form for sykdom. prøve lykken i spill. 7. HAR UOVERSIKTLIG ØKONOMI: «Ola» ber om forskudd på lønn, 10. ER TRIST OG DEPRIMERT «Kari» ser trist ut og ler sjelden. låner penger av kolleger eller tilbyr å selge sine ting, som stereoanlegg Kroppen synker sammen. Alt går tregere, konsentrasjonen svekkes. eller en TV til en lav pris. Det merkes på folk når livsgnisten går på sparebluss. HVORFOR? Dette kan signalisere at vedkommende er blitt avhengig av HVORFOR? Skuffelse og fortvilelse over tapt fortjeneste. Når det gjel- gambling. Penger er livsviktig å ha i jakten på storgevinsten. Alle typer der misbruk av alkohol og narkotika endres hjernens funksjon og vur- misbruk koster. Før eller senere raser økonomien sammen. Tyveri vil deringsevne slik at du blir nedstemt og får angst som kan slå ut i da være en siste utvei for å fortsette. depresjon. KAN OGSÅ VÆRE: Økonomien i familien er nedkjørt på grunn av for KAN OGSÅ VÆRE: Tegn på utbrenthet, vanntrivsel, mobbing og slikt eksempel for høy grad av gjeld. som personen selv ikke har kontroll over. En «normal» depresjon som kommer av årstidsendringer, sterke opplevelser som dødsfall, skils- 8. ER UNORMALT TRØTT: Det er merkbart at «Kari»ikke er i form. misse, livskriser. Hun synes fraværende, gjesper, er egentlig ikke i form til å snakke og jobber saktere. K I L D E : SJ E F. S E HVORFOR?: Misbruk ødelegger søvnen på mange måter. Bekymring og angst over situasjonen man har havnet i er også vanlig. Vaner med å sitte for lenge på nettsider med pokerspill snur dagen opp ned. Å sove føles ikke som nødvendig. KAN OGSÅ VÆRE: Overarbeid, mangel på motivasjon, problemer hjemme, sorg eller sykdom. 9. LEGGER MØTER PÅ STEDER HVOR DU KAN SPILLE OG DRIKKE: I dag er det greit å møtes profesjonelt på et kasino eller arrangere en roulettecup i baren på puben. Ingen hever et øyebryn. Arbeid – ja, men du må ha det gøy også! HVORFOR? Gambling- og narkotikaavhengige er trukket til slike miljøer. Og kan man kombinere jobb med begjær så merkes det jo ikke. Men det legges merke til dersom personen blir sittende for lenge ved spillebordet eller viser seg i baren hele tiden. Finne samarbeidspartnere i Kina? Vi hjelper deg! Vårt selskap med kontorer i Shanghai og Oslo, kan vise til lang erfaring innen konsulenttjenester og formidler av kinesiske varer og tjenester. Vi kan hjelpe til med: • Produkt- og markedsanalyser • Evaluering av produkt og bedrifter • Finne seriøse produsenter iht til spesifikasjoner • Forhandling, tolking og oversettelse • Messebesøk og assistanse • Kurs i kinesisk språk og business kultur Travel & Consulting AS Tlf: 2138 9420 Postboks 3906 Ullevål Stadion, 0806 Oslo [email protected] Med våre kvalifiserte samarbeidspartnere og medarbeidere leverer vi førsteklasses produkter og tjenester. Ta en telefon for nærmere presentasjon eller informasjon. LEDERNYTT 2010 : 97 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.18 Side 98 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.18 Side 99 LederNytt_05_2010 kopi_LederNytt_skisse 28.10.10 14.18 Side 100 B-Blad Returadresse: Bull Media Consulting AS Postboks 4335, Nydalen 0402 Oslo