Transcript Powerpoint til deltagere

Fellesskap hjelper
Eldre og psykisk helse 31. oktober
fredag, 8. november 2013
Livsløp
• 22 fotografer møter 22 beboere på Paulus Sykehjem i Oslo. Sammen
skaper de øyeblikk fra livet - sammen setter de fokus på levd liv,
livsløp og verdig alderdom. Et langt liv består av en lang rekke
hendelser; små og store øyeblikk. Mange av disse øyeblikkene er
fotografert - disse øyeblikkene er vårt utgangspunkt…
• Prosjekt av Attendo og Visualdays
• Flere filmer: www.visualdays.no/videos
2
Fellesskap hjelper
Hovedmål i prosjektet
- Tilrettelegge for økt rekruttering til eldresentre/seniorsentre for å forebygge
isolasjon og depresjon
- Etablere og prøve ut tilbud særlig rettet mot eldre med lett og moderat
depresjon
3
4
«Bakteppet» - behovet for satsing
Status og utfordringsområder
Disposisjon
Status og utfordringer
∗ Demografiske endringer de nærmeste 20‐30 årene, der den største befolkningsøkningen vil finne sted blant de eldste, vil utfordre helsetjenesten på alle nivåer
∗ Helsemyndighetene ha tatt dette inn over seg når det gjelder kommende omsorgsoppgaver i forhold til personer med demens, mens alderspsykiatriske problemstillinger som depresjon, angst og følgetilstander etter hjerneorganisk sykdom/skade har vært mindre omtalt
Helsetilsynet
W
”Fremdeles ser vi at eldre med psykiske lidelser i altfor stor
grad blir sittende hjemme alene, mange får ikke god nok
kontroll med sin medikamentbehandling, noen får
overdosering med beroligende medikamenter
Det slår meg at det ikke er særlig stor faglig interesse for
disse problemstillingene”
(Assisterende direktør i Statens Helsetilsyn, Geir Sverre Braut)
NORSK PSYKIATRISK FORENING
”Alderspsykiatri er et forsømt område på mange måter”, sier medlem av
foreningen, psykiater dr.med. Mina Bergem.
Opptrappingsplanen for psykisk
helse 1999-2009
Fullstendig utelatelse av de eldre !!
”Kan forklaringen på helsemyndighetenes
fravær av engasjement, visjoner og mål for
eldre med psykiske lidelser, skyldes at de tror
at psykiske lidelser hos eldre presenterer seg
på samme måte som i den voksne befolkningen
for øvrig ?”
(Kronikk i ”Dagens Medisin” 15.04.10. Engedal / Ledang)
Et positivt initiativ fra helsemyndighetene
€ Omhandler både kommune- og spesialistfeltet
€ Nåværende utkast mangelfullt
€
ƒ
For generell i sine anbefalinger
ƒ
Fravær av faglige anbefalinger innen anerkjent
utrednings- og behandlingsmetodikk
ƒ
Arbeidsgruppen bak veilederen for «spesialisttung»
ƒ
Utfordringer og behov i kommunene for lite fremhevet
•
4 – 8 % av eldre over 65 kan lide av alvorlig depresjon
•
25 – 35 % over 65 år kan ha depressive plager
•
Forekomst av angstlidelser er omtrent som for depresjon
•
Psykoser og demens forekommer hos 0,5 – 1,0 % av de yngste
eldre (65-70 år)
•
Forekomst av demens hos de eldste eldre er høy, helt oppe i
80 % i enkelte sykehjemstudier
•
Forekomsten av psykiske plager og lidelser blant de yngste av
de eldre (65-70 år) er relativt lav sammenlignet med både yngre
og eldre aldersgrupper
Dagens tjenestetilbud i psykisk
helsevern
∗ Totalt i Norge finnes det 76 DPS og 22 alderspsykiatriske avdelinger
∗ Store variasjoner når det gjelder DPS sitt tjenestetilbud til eldre
∗ Spredning fra 0 til 449 henvisninger til DPS i løpet av 2010
∗ 9 % av den totale pasientpopulasjonen i psykisk helsevern var over 65 år i 2009 (Rapport fra Helsedirektoratet)
∗ Eldre har et gjennomsnittsforbruk av psykisk helsevern som ligger betydelig under befolkningen forøvrig
∗ Psykiatere og psykologer med driftsavtale behandler ikke pasienter over 65 år i noen særlig grad
Status og utfordringer
∗ Det kommunale psykiske helsearbeidet omfatter i liten grad eldre
∗ Kunnskapsmangel om aldring og psykisk helse
∗ Store utfordringer knyttet til multifarmasi
∗ Betydelig underdiagnostisering av psykiske lidelser hos eldre – særlig når det gjelder depresjoner – atypiske symptomer
∗ For mange kommunale «sololøp» rundt den enkelte eldre
∗
∗
∗
∗
Legetjeneste
Omsorgstjeneste
Psykisk helsearbeid
Demensteam
Bedre kommunal samordning av kompetanse
Utredning og
behandling
av eldre
med psykiske lidelser
og/eller
kognitiv svikt
”Fra sololøp til pardans i kommunal utredning og behandling…”
Pasientgruppens sykdomspanorama forutsetter bedre samordning av fagressursene
FASTLEGE
DEMENSTEAM
PSYKISK
HELSEARBEID
Status og utfordringer
∗ Svært positivt at Helsedirektoratet har godkjent alderspsykiatri som et fordypningsområde i de nye spesialistreglene
∗ Bør alderspsykiatri på sikt bli et obligatorisk fordypningsområde i utdanning av nye psykiatere ? ∗ Alderspsykiatri har liten oppmerksomhet i helsefagutdanningene,
både på høgskole‐ og universitetsnivå
∗ Få tilbud om etter‐ og videreutdanningstilbud innen aldring og psykisk helse
Status og utfordringer
∗ Vi vet en god del om det spesialiserte alderspsykiatriske tilbudet
∗ Vi vet nesten ingen ting om det kommunale psykiske helsearbeidet
ovenfor eldre
∗ Helsetjenesten i kommunene kan ikke ha eneansvar for å bidra til et godt psykisk helsearbeid ∗ Målgruppen må tydeliggjøres langt bedre i de kommunale planene
∗ Mangel på kompetanse om aldring og psykisk helse, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten
Status og utfordringer
∗ De beste psykiske helsefremmende tiltak for eldre i kommunene blir ofte en salderingspost (tiltak som fremmer aktivitet og forebygger isolasjon og ensomhet: støttekontakter, frivillighetssentraler, dagsenter, Frisklivssentraler)
∗ Det er behov for å styrke kompetansen i kommunene når det gjelder utredning, diagnostisering og behandling av alderspsykiatriske lidelser
∗ Det finnes gode utredningsverktøy til bruk i utredningsarbeidet, men det er svært stor variasjon mht bruken av disse i kommunene
Status og utfordringer
∗Geriatrien og alderspsykiatrien må samordne sin råd‐
og veiledningstjenester ovenfor kommunene
∗ Etablere faglige fora mellom geriatri, alderspsykiatri ∗ kommunenes demensteam og psykiatritjenester
∗ Interkommunale tiltak Mer personsentrert eldreomsorg
∗ Fra DE eldre til DEN eldre ! ∗ Den praktiske regelstyringen i institusjonene (sovepute ?)
∗ Stor forskjell på sykehjemmene
∗ De ”usynlige” tingene avgjør ofte om det er god kvalitet på omsorgen
∗ Det er for lite respekt for den enkelte – respekt er en slik usynlig ting
∗ Helselovene understreker pasientenes rett til ”medbestemmelse”
Hvordan sjekker vi om dette fungerer ?
∗ Den enkelte er ofte prisgitt ”pleiekulturen”
Eldre og kommunalt psykisk helsearbeid
∗ Forebyggingstanken står helt sentralt i et godt kommunalt psykisk helsearbeid for eldre
∗ Hindre isolasjon
∗ Fremme deltakelse ‐ aktivitet
∗ Sosial støtte
∗
∗
∗
∗
Helsetjenesten verken kan eller skal ta hovedansvar for alt dette !
Kulturetaten
Trekke inn frivillige organisasjoner
Gruppeaktiviteter (fysisk aktivitet, sosialt fellesskap)
Eldre og kommunalt psykisk helsearbeid
Interkommunale løsninger (i regioner med mange små kommuner)
∗Tverrfaglige fagteam ∗Boliger
∗Ivareta faglig kompetanse – faglig fellesskap
∗Sikre kontinuitet – rekruttere og beholde kompetanse
∗Faglige og økonomiske fordeler
Status og utfordringer
∗ Antall stillinger innen alderspsykiatri er for lavt sett i forhold til de siste tiårs aktivitet i alderspsykiatriske sengeavdelinger og poliklinikker
∗ Tjeneste i alderspsykiatri bør bli obligatorisk innen spesialistutdanningen i psykiatri
∗ Alderspsykiatri bør gjøre seg mer gjeldende innen feltet sykehjemsmedisin
∗ Dagens takstsystem ved alderspsykiatriske poliklinikker er i liten grad tilpasset tidsbruken i fagfeltets metodikk
Utfordringer for psykisk helsevern ‐ eldre
∗ Behandlingstilbudet er ikke likeverdig på landsbasis, verken når det gjelder innhold eller kapasitet
∗ Tjenestetilbudet i psykisk helsevern er betydelig underdimensjonert særlig med tanke på forventet ”sykdomspanorama” i tråd med økende levealder og økning i antallet eldre i befolkningen
∗ Behov for å bygge opp kvalitativt gode og likeverdige tilbud til eldre innen psykisk helsevern for å møte morgendagens behov
• Lite fokus generelt på psykisk helse blant eldre i Norge
• God helse blant eldre blir oftest forbundet med fysisk helse
• Lite forskning på eldre og psykisk helse
• Få norske og nordiske studier på området
• Kunnskapsgrunnlaget fremstår som fragmentert – lite sammenfallende resultater
STATUS - FORSKNING
• Hvilke tjenester som er gode og effektive til eldre med psykiske lidelser og/eller demens
• Helsefremmende tiltak i alderdommen
• Diagnostiske metoder og mer effektive behandlingstilbud
• Kunnskap om bruk av alkohol, legemiddelbruk/bruk av narkotiske stoffer
Forskningsutfordringer - utviklingsområder
I dagens helse‐Norge er ”samhandling” blitt det nye sesam‐ordet, men samhandling mellom spesialist‐ og kommunehelsetjenesten kan ikke løse alle utfordringer Det må finnes mange nok faglig dyktige helsearbeidere som skal samhandle. Det finnes ikke i dag !
Samhandling – det nye
sesamordet !
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN !!
Forebygging, utredning og behandling av
psykiske lidelser hos eldre.
Presentasjon av utkast til ny veileder.
Oktober 2013. Rut Prietz
Oppdrag fra Helse- og
omsorgsdepartementet høsten 2010
•
Helsedirektoratet fikk oktober 2010 et oppdrag om å innhente
en samlet oversikt over tilbudet til eldre i psykisk helsevern i hele
landet, kapasitet og organisering, og utarbeide anbefalinger for
innhold og organisering av tilbudet til eldre innen psykisk
helsevern.
•
Kartlegging gitt ut som eget oppdrag til Synovate.
•
Ble påbegynt et arbeid med en veileder sammen med en
rådgivende arbeidsgruppe.
•
En veileder gir råd og anbefalinger, men er ikke faglige
retningslinjer eller lærebok.
Sentrale føringer
•
•
Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse er
psykiske helsetjenester bygget ut og styrket både i
kommune og spesialisthelsetjenesten, men det var
liten oppmerksomhet mot tilbud til personer over 65
år. Likevel en forventning om et særlig tilbud til eldre:
«Alle fylker må ha spesialiserte alderspsykiatriske
poster og/eller team. Disse har som særlig oppgave å
drive utredning og diagnostisering, og planlegge
videre behandling og oppfølging sammen med
desentrale psykiatriske enheter og kommunehelsetj.»
Utfordringer
Antall personer over 67 år forventes å bli mer enn fordoblet fram
mot år 2050. Høy alder øker risiko for sykdom og tap av
funksjoner.
• Andelen eldre med annen kulturell, religiøs og språklig bakgrunn
vil også øke framover.
• Det er påvist at det er geografiske forskjeller i hvilket tilbud som
er bygget ut i spesialisthelsetjenesten. Det er variasjon i om
DPSene vurderer at de har tilstrekkelig kompetanse/kunnskap
om utredning og behandling av alderspsykiatriske
problemstillinger.
• Andre undersøkelser har vist at tjenestetilbudet til eldre med
psykiske lidelser og demens kan være mangelfullt i kommunen.
•
Rapport fra Synovate våren 2012
•
Synovate Norge gjennomførte kartleggingen av
helseforetakenes tilbud til eldre i det psykiske
helsevern, herunder institusjoner med
alderspsykiatriske avdelinger og de
distriktpsykiatriske sentrene (DPSer).
•
60 av 76 DPSer og 19 av 22 alderspsyk avd deltok.
På tross av god svarprosent, var det en del usikkerhet
pga bortfall/manglende svar.
•
Mye av etterspurt informasjon var utfordrende for
avdelingene å fremskaffe.
Rapport fra Synovate; om henvisninger
•
Fastleger er den instans som hyppigst henviser, både
til DPS og alderspsykiatrisk avd.
•
Psykiatriske sykehusavdelinger henviste en god del
pas over 65 år til DPSene.
•
Pas ved de alderspsykiatriske poliklinikker og
døgnenheter er også henvist fra øvrig
kommunehelsetjeneste eller somatisk
sykehusavdeling.
Rapport fra Synovate;
om henvisningsgrunner
•
Ved DPSene er det hyppigst pas over 65 år med kjent
alvorlig psykisk lidelse med nyoppstått
tilleggsproblematikk, eller pas med lettere/moderat
psyk lidelse debutert etter 65 år.
•
Ved alderspsykiatrisk poliklinikk er det hyppigst
alvorlig psykisk lidelse debutert etter 65 år.
•
Ved alderspsykiatrisk avd er det hyppigst pas over 65
år med kjent alvorlig psykisk lidelse med nyoppstått
tilleggsproblematikk, eller demens med betydelig
atferdsproblem og/eller psykiske symptomer.
Prosessen med veilederen
•
Utkastet ble sendt på ekstern høring med
høringsfrist 1. oktober.
•
Det ble spesielt bedt om synspunkter knyttet til
anbefalingene om mer polikliniske og
ambulante tjenester, kompetanse om eldre
med annen kulturell bakgrunn, kompetanse i
sykehjem og kommune, og arbeidsfordeling
mellom DPS og alderspsykiatrisk avdeling.
Prosessen med veilederen
•
•
•
•
•
Det har kommet inn 35 gode og grundige høringssvar.
Flere av høringssvarene har pekt på at veilederen er for lite
konkret, den sier noe om organisering, men lite om faglig innhold
og beskriver lite retningslinjer for klinisk behandling.
Flere høringssvar sier imidlertid at det er et grundig og godt
dokument.
Mange påpeker at kommunehelsetjenesten har vært for lite tatt
med i arbeidet med veilederen.
Mange støtter en dreining mot mer polikliniske og ambulante
tjenester, men det understrekes samtidig betydningen av å sikre
tilstrekkelige døgnplasser i psykisk helsevern til de som trenger
det.
Føringer for organisering og videreutvikling av
tjenester for forebygging, utredning og behandling
av psykiske lidelser hos eldre.
•
Veilederen tar utgangspunkt i at tjenestenivåene må
settes i stand til å møte fremtidens utfordringer med
mer helhetlige og brukervennlige tjenester med god
samhandling mellom de ulike aktørene.
•
Kommunene skal ha en sentral og styrket rolle. God
kvalitet er nødvendig både for dem som bor i eget
hjem og på sykehjem.
•
Spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles, bli mer
fleksibel og understøtte kommunene.
Mål, prinsipper og føringer
•
Forebygge når det er mulig – søke å påvirke forløp,
alvorlighetsgrad og konsekvenser.
•
Pasienten først – brukernes behov skal avgjøre hvilket
tilbud som skal gis.
•
Tilbud på lavest effektive omsorgsnivå.
•
Mest mulig normalt liv – velferd, økt livskvalitet og
deltakelse i samfunnslivet gjennom uavhengighet,
selvstendighet og evne til å mestre eget liv.
•
At behandling skal foregå på lavest effektive
omsorgsnivå er et helsepolitisk standpunkt
som innebærer at det ikke er diagnosen som
avgjør hvor pasienten behandles, men
pasientens kliniske tilstand og tilgjengelig
kompetanse.
•
Tilbud på lavest effektive omsorgsnivå skal
bidra til en bedre ressursutnyttelse gjennom
smidig tilpasning til lokale forhold.
Pasienter som bør utredes og behandles
ved DPS
•
Personer over 65 år med tidligere kjent
psykisk lidelse.
•
Personer over 65 år med psykiske lidelser
som henvises fra kommunehelsetjenesten.
Ved mistanke om alvorlig demens eller alvorlig kompliserende
somatisk sykdom bør pas normalt viderehenvises til
alderspsykiatrisk avdeling eller egnet somatisk avdeling med
tilknyttet geriatrisk tilbud.
Pasienter som bør utredes og behandles
ved en alderspsykiatrisk avdeling
•
Pas med alvorlig psykisk lidelse som debuterer etter fylte 65 år
med særlig kompliserende tilleggsproblemer og symptomer.
•
Pas med demens og alvorlige nevropsykiatriske symptomer.
•
Pas med uavklart demensdiagnose eller mistanke om kognitiv
svikt på nevrodegenerativt grunnlag.
•
Pas over 65 år med alvorlig psykiatrisk lidelse fra tidligere og
samtidig somatisk lidelse eller høy alder.
Forslaget inneholder 35 anbefalinger
•
Anbefalinger om kapasitet:
•
Anbefaling 3: Ressursutnyttelsen bør bedres ved å
dreie innsatsen til mer polikliniske og ambulante
alderspsykiatriske tjenester i spesialisthelsetjenesten
og hverdagsrehabilitering i kommunehelsetjenesten
for å møte en forventet økning i behovet for fleksible
tjenester av høy kvalitet i pasientens nærmiljø.
Anbefalinger om kompetanse
•
4. Det er nødvendig med kompetanse på gjensidig samspill og
påvirkning mellom psykisk lidelse, somatisk sykdom og kognitiv
svikt hos eldre i alle nivåer i helsetjenesten.
•
5. Det må finnes kompetanse på spesiell symptomutfordring hos
eldre med psykiske lidelser og/eller demens på alle tjenestenivåer.
•
6. Kompetanse om eldre med psykiske lidelser og med annen
kulturell, religiøs og språklig bakgrunn må økes. Språkproblemer er
en hovedutfordring, og tilstrekkelig tolketjeneste er en forutsetning
for god helsehjelp.
•
7. Kompetanse på rus og legemiddelavhengighet hos eldre bør
økes på alle tjenestenivåer.
Anbefalinger om forebygging
•
8. Det bør etableres tiltak som motvirker ensomhet og isolasjon og
som legger til rette for økt aktivitet og deltakelse for eldre.
Samarbeid med frivillige organisasjoner for å rekruttere frivillige til
å ha kontakt med eldre med psykiske lidelser bør videreutvikles
og styrkes.
•
10. Fastlegen bør være oppmerksom på endringer i atferden hos
den eldre som kan være tegn på depresjon eller begynnende
kognitiv svikt.
•
12. Det bør etableres samarbeid i tverrfaglig sammensatte
personellgrupper for å løse fremtidens behov for helsearbeid,
rehabilitering, hverdagsrehabilitering og omsorg i kommunen.
Anbefalinger om utredning og behandling
i kommunen
•
14. Det må videreutvikles kompetanse på diagnostisering og
behandling av eldre med depresjon i kommunehelsetjenesten.
•
16. Utredning, behandling og oppfølging av personer med
demens skal som hovedregel foregå i kommunen. For personer
som er under 65 år, har kompliserte tilstander, eller som har
minoritetsbakgrunn, bør utredning skje i eller i samarbeid med
spesialisthelsetjenesten.
•
17. Alle kommuner skal ha dagaktivitetstilbud til personer med
demens og tilbud om pårørendeskole innen 2015.
Anbefalinger om utredning og behandling
i psykisk helsevern
•18.
Søknader for eldre pasienter til psykisk helsevern bør som
hovedregel behandles i DPS, men kan gå direkte fra fastlege til
alderspsykiatrisk avdeling. Lokale forhold kan gjøre det nødvendig
at DPS og alderspsykiatrisk avdeling blir enige om andre måter å
organisere vurderinger av søknader.
•19.
Utredning og behandling bør utføres i alderspsykiatrisk
avdeling når lidelsens alvorlighetsgrad og kompleksitet tilsier det.
•20.
Behandling av eldre pasienter må være differensiert og basert
på dokumenterte behandlingsformer, der slike eksisterer.
Anbefalinger om tjenestetilbudene
•
21. DPS skal gi tilbud om utredning og behandling til eldre med
allmenne psykiske lidelser på lik linje med tjenestetilbudet til den
voksne befolkning for øvrig.
•
22. Alderspsykiatriske avdelinger og poliklinikker skal ha
spesialisert kompetanse på utredning, behandling og
rehabilitering av alvorlige og sammensatte psykiske lidelser hos
eldre. Unge med demens og personer med kompliserte
demenstilstander bør utredes i alderspsykiatriske avdelinger,
alderspsykiatriske poliklinikker eller geriatriske enheter.
•
23. Det må sikres tilstrekkelig antall døgnplasser i
alderspsykiatrisk avdeling til de eldre som trenger det. Egne
poster med begrenset sengetall og skjermingsmuligheter må
være en del av tilbudet.
Anbefalinger om tjenestetilbudene
•
24. Samarbeid med somatisk spesialisthelsetjeneste
bør være tilgjengelig ved utredning av eldre pasienter.
•
25. Pårørende bør som hovedregel involveres i
behandling og oppfølging, dette må skje i tråd med
regler om taushetsplikt. Der pasienten er vurdert til å
mangle samtykkekompetanse, skal nærmeste
pårørende involveres.
Anbefalinger om samarbeid
•
27. Spesialisthelsetjenesten skal bistå kommunene i
deres arbeid ved gjensidig erfaringsutveksling og
kompetanseutveksling. Undervisning og veiledning
bør ha fokus på forebygging og tidlig oppdagelse.
•
28. Alderspsykiatriske avdelinger bør i samråd med
det lokale DPS tilby undervisning og veiledning til
ansatte i sykehjem, hjemmesykepleien, hjemmebasert
omsorg og fastleger.
Anbefalinger om samarbeid
•
33. Det skal samarbeides nært med pasient og pårørende. Ved
avsluttet behandling skal det hvis pasienten ikke motsetter seg
det, sendes epikrise til henviser og fastlege innen 7 dager.
Pasienten skal få med seg epikrise eller annen skriftlig
informasjon om behandlingen og videre oppfølging ved
utskrivning.
•
34. For pasienter med demens eller kognitiv svikt på annet
grunnlag, må informasjon og veiledning tilpasses, og pårørende
må involveres i dette.
•
35. De ambulante tjenestene skal samarbeide med
kommunehelsetjenesten, men også med andre deler av
spesialisthelsetjenesten.
Veien videre
•
Det har vært et møte med den nasjonale
kompetansetjenesten «Aldring og helse» i
Helsedirektoratet oktober 2013.
•
Det er gitt et oppdrag til kompetansetjenesten å gå
nøye gjennom alle høringssvarene og arbeider videre
med en konkretisering av veilederen.
•
Det avgjørende er å få til en god veileder som kan
være et nyttig verktøy for en best mulig tjeneste for
eldre med psykiske lidelser.
Mange utfordringer, men en veileder kan
bidra til:
•
•
•
•
•
likeverdige tjenester til den eldre befolkningen
å sikre kvalitative gode og tilgjengelige
tjenester gjennom å tydeliggjøre ansvars- og
oppgavefordeling mellom kommunene og
psykisk helsevern og innen psykisk helsevern
økt brukerperspektiv
god samhandling
effektiv ressursutnyttelse
|
| 26
•Takk
for oppmerksomheten!
"Den skjøre tillitten ‐ Utfordringer og erfaringer i Ombudsperspektiv"
Kari Gerhardsen Vikestad
Systemrådgiver på eldrefeltet
31. Oktober 2013
Dagen i dag
•
•
•
•
•
•
Om Ombudet
Om tillitt
Når mister vi tillitt
Depresjon og stigma
Ombudets erfaringer
Hva kan ombudet bidra med?
Hvem er vi?
Helse-, Sosial- og eldreombudet
•Gir råd og veiledning til deg som er bruker av kommunale helseog sosialtjenester Vedtatt av Oslo bystyre 11/6-97
”Eldreombudet”
•Arbeider for at alle eldre i Oslo kommune skal få de helse- og
omsorgstjenestene de har behov for
Pasient- og brukerombudet
•Skal arbeide for å ivareta pasientenes behov, interesser og rettsikkerhet
overfor spesialisthelsetjenesten og for å bedre kvaliteten i
spesialisthelsetjenesten Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 8
Hva er tillit?
”Det gudestoff som holder pasienten og legen sammen” Per Fugelli 2001
”Tillit er menneskets følelse av at andres godhet, ærlighet og dyktighet er til å stole på” Seligman 1997 ”The problem of trust”
Hvorfor trenger vi tillitt?
•
•
•
•
Mestre den eksistensielle angst
Overkomme kompleksitet
Redusere risiko
Fungerer som kaospilot i livet og samfunnet
Tillit til seg seg selv..
• Når man blir syk får man av et særlig behov for tillit.
• Psykiske plager innebærer et tap av tillit til seg selv, til funksjonsevnen, mestringsevne og troen på fremtiden.
• Dette tapet av tillit til seg selv forsterker behovet for å kunne stole på andre. For å bli ivaretatt, sett og hjulpet til mestring.
Hva er tillit skapt av?
•
•
•
•
•
Det gode samfunn
Moralsk integritet
Å dele makt
Å bry seg
Kyndighet
Når mister vi tillitt?
•
•
•
•
•
•
•
•
Avtalebrudd
Når man ikke føler seg sett
Rot og sommel Mangelfull informasjon ‐ feil informasjon
Mangelfull samhandling
Når feil ikke innrømmes Når feil ikke rettes opp Uprofesjonelt helsepersonell Depresjon og stigma
•
•
•
•
Den mest vanlige psykiske lidelsen
Den fører ofte til isolasjon
Mange opplever stigma og diskriminering
En studie der 1082 personer fra 35 ulike land over hele verden ble intervjuet viste at:
– 79 prosent av deltakerne hadde opplevd en eller annen form for diskriminering
– 34 prosent meldte at andre mennesker hadde skydd eller unngått dem på
grunn av lidelsen
– 71 prosent sa at de ønsket å skjule at de led av depresjon
– 37 prosent av deltakerne hadde unngått å innlede et nært forhold til et annet menneske på grunn av forventningen om å bli stigmatisert
– 25 prosent hadde på ett eller annet tidspunkt unngått å søke på en jobb fordi de forventet å bli forskjellsbehandlet som følge av depresjonen Lancet oct 2012
http://www.helsebiblioteket.no/psykisk‐helse/stigmatisering‐fortsatt‐vanlig‐ved‐depresjon‐the‐lancet
”Headlines” fra forskning.no
”Ensomhet gjør vondt, men isolasjon tar liv”
”Eldre som lever i sosial isolasjon har høyere risiko for å dø tidlig enn andre, uavhengig av hvor friske de er”. Social isolation, loneliness, and all‐cause mortality in older men and women. PNAS, publisert på
nett 25. mars 2013
”Eldre deprimerte forsvinner i systemet”
”Eldre med depresjoner er ikke dem som frivillig oppsøker aktiviteter”
http://www.forskning.no/artikler/2013/august/365416
Ombudets erfaringer
Besøker jevnlig byens eldresenter:
•Trivsel
•Latter
•Inkludering
•Mosjon – bevegelse
•Diskusjoner
•Appetitt
•Dedikerte ansatte som virkelig bryr seg om
Henvendelser til Ombudet
Ca 4% av sakene våre handler om psykisk helse, voksne. Nedgang fra samme tid i fjor.
Henvendelsesgrunner – de tre største:
•Nødvendig helsehjelp (nedgang)
•Journal (økning)
•Informasjon (økning)
•Tvang (økning)
•Omsorgsfull hjelp (lik)
Hva kan ombudet bidra med?
•
•
•
•
•
Råd og veiledning
Være med i møter – gjenskape dialog
”Megle”
Hjelpe til å stille gode spørsmål
Hjelpe til å klage
Erfaringer
Ignorering av feil og mangler skaper utrygghet, utålmodighet og reduserer tilliten.
Åpenhet om feil og mangler og evne til å rette opp dette skaper tillit, trygghet og aksept. Takk for oppmerksomheten☺
Lille Grensen 7, 0159 Oslo
[email protected]
Tlf: 23 13 90 20 man‐fre 08.00 – 15.00
Mottak: man‐fre 09.00‐15.00
Sandefjord kommune
Lærings‐ og mestringssenteret
Lyst på livet
Trulte Konsmo, prosjektleder og Bjørg Pettersen, sirkelleder og deltaker
Livscafé ‐ av og for pensjonister • Grupper på 8‐12 pensjonister arbeider med å
utvikle gode vaner og livsglede. • Møtes 6 ganger på 8 mnd
• Kommunen legger til rette m lokaler og litt støtte. Lavkostnad.
Filmen
I dag
Best mulig
Ut av rundkjøringen –
en liten bruksanvisning for hjernen
Følge opp Planlegge
Undersøke Gjennomføre
Et best mulig liv – hele livet
o Sikkerhet og trygghet: Å bo lengst mulig i eget hjem med god livskvalitet.
o Sosialt nettverk: Oppleve fellesskap og sammenheng.
o Mat og drikke: En livsstil som fremmer god ernæring.
o Fysisk aktivitet: En kropp som fungerer best mulig. Jeg er aktiv og opplever at
jeg kan påvirke situasjonen min
Oppmerksomt nærvær
• Du kan styrke din evne til oppmerksomt å være til stede i øyeblikket.
• Vi vet at det man fokuserer på forstørres og derfor er det viktig å
fokusere på det som er godt og gir glede. Sirkelledere er deltakere
•
•
•
•
•
En dags opplæring + sirkellederhefte En eller to? Rekruttere og strukturere ut fra livshjulet Få fram og styrke alles ressurser
Humor og kultur
www.lystpalivet.no
Vi hjelper dere i gang
‐ infomøte
‐ kort opplæring
‐ materiell
Vil du være ‐ med så heng på!
Kontakt oss gjerne
Prosjektleder Trulte Konsmo, Kunnskapssenteret, 909 85 499 [email protected]
www.lystpalivet.no
Søvnskolen
i Lørenskog
psykolog
psykolog
Andreas
Andreas Segrov
Segrov
Et
Et samarbeid
samarbeid mellom
mellom Lørenskog
Lørenskog kommune
kommune og
og Psykologbistand
Psykologbistand AS
AS
Støttet
Støttet av
av Extrastiftelsen
Extrastiftelsen 2012-2014
2012-2014
Søvn
• Gjennomsnittsmennesket sover 36 % av livet sitt
• En 90‐åring vil ha sovet 32 år av livet
• Søvn må være viktig
• Hvorfor sover vi?
• 1) Reperasjon/gjenoppretting
• 2) Energisparing
• 3) Hjernefungering og hukommelse?
Myte
• “Eldre trenger mindre søvn.”
• Feil!
• Søvnen blir mer fragmentert med alderdommen, men søvnbehovet er det samme
som hos andre voksne
• 50% over 65 år rapporterer om søvnvansker
• Søvnstadiene (stadie 1‐4 + REM‐søvn) fragmenteres
med alderen. Mindre dyp søvn.
Søvnarkitektur & stadier
Utfordringer
• Vansker med innsovning og tidlig oppvåkning
• Søvnproblemer hos eldre påvirkers i stor grad av
sosiale problemer (bl.a. ensomhet), bruk av ulike
legemidler og sykdom
Konsekvenser
• Søvnvansker gir nedsatt immunforsvar, økt risiko for kardiovaskulære sykdommer og diabetes 2
• Søvn og fedme: Når vi sover lite utskiller vi mer ghrelin –
“sulthormonet” – som øker lysten på raske karboydrater
• Økt risiko for ulykker, konsentrasjonsvansker og
humørsvingninger, samt nedsatt hukommelse
• NB! Større risiko for psykiske plager
• Psykiske helseplager rammer søvnen, men søvnproblemer kan i seg selv øke sårbareheten for psykiske helseplager
Søvnskolen i Lørenskog
• Gratis kurs: 4 samlinger á 2 timer (støttet av
Extrastiftelsen)
• 6‐8 personer per gruppe
• Målgruppe (moderatÆ alvorlig)
• Aldersgruppe (18‐100 år)
• Undervisningsbasert (ikke behandling)
Rekruttering
• Brosjyrer til fastleger, helsestasjoner, Frisklivsentral, NAV‐kontor
• Lørenskog kommunes hjemmeside
• Annonser og medieoppslag i lokalavisen
• “Jungeltelegraf” – tidligere deltakere
Innhold på kursene
1. Søvnrådene
2. Ulike søvnlidelser og behandlingsmetoder
3. Medikamenter
4. Avspenningsteknikker (bl.a. mindfulness)
5. Kognitive teknikker for å håndtere stress og
bekymringer
•
Involvering av deltakerne. Oppmuntring til å teste
“nye vaner”.
Tilbakemeldinger
•
Godt å være i “samme båt”
•
Øker bevisstheten rundt søvnvaner/uvaner
•
Lærer nye teknikker
•
“Krevende å endre vaner.”
Gevinst? God søvn…
•
KAN BEDRE:
• Helsen, humøret, hukommelsen, sosiale
ferdigheter, oppmerksomheten, kreativiteten
•
KAN REDUSERE:
• Det generelle symptomtrykket, samt sårbarhet
for stress og fedme, humørsvingninger, sinne, impulsivitet, alkohol‐ og nikotinbruk
•
Å jobbe med søvn kan bidra til redusert bruk av
legemidler/innsovningsmidler
Takk for meg
Andreas Segrov
[email protected]
www.psykologbistand.no
Ta kontakt
om du lurer
på noe
22 93 03 00
Oppmerksomt nærvær i grupper med eldre
Kari Margrethe Kepple, klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie
Aktuelle spørsmål
• Hva er utfordrende ved å være eldre?
• Hva er mulighetene med å være i en gruppe?
• Oppmerksomt nærvær, hva er det?
• Hva kjennetegner et godt sted å være?
2
Ulike livsfaser, ulike utfordringer
• Eldre er ikke en homogen gruppe
• Det er store variasjoner og forskjeller
• Aldring er normale forandringer som skjer i løpet av et
menneskeliv
• Det skjer aldring / endring hele livet. I starten kaller vi
det vekst og utvikling, så modning og stabilitet før en
fase preget av avvikling og tilbakegang
3
Alderdommens utfordring består i å
akseptere seirene og skuffelsene opp
gjennom livet, de gode og onde dagene.
Det kan være med på å redusere
fortvilelse og dødsfrykt.
5
Fordeler ved å være gammel
• Kan oppleve en annen ro og trygghet
• Opplevelse av tid til refleksjon og ettertanke
og å dele sin livserfaring
• Finne hvile i å ”bare” være
• Legger vi til rette for dette i møte med de
eldre?
6
Gruppe
Gruppemetoder er et praktisk middel til bedre å utnytte den
enkeltes egne ressurser og bidrar til å skape former for
problemløsning som styrker selvaktelsen istedenfor å svekke
den.
Grunntanken er at medlemmene både kan hjelpe seg selv og
hverandre ved å dele følelser og erfaringer med hverandre, lytte
og utfordre hverandre. Det er ved å bruke gruppen gjennom å gi
og få at de kan få dekket de behov som brakte dem i gruppen.
Samtalegrupper kan defineres som en gruppe mennesker med
felles erfaring og bekymring, som gir hverandre moralsk og
følelsesmessig støtte.
Vår målsetning
Deltakelse i samtalegruppen gir den
enkelte deltaker økt innsikt i og
mestring av egen helsesituasjon
Deltakelse i samtalegruppen gir den
enkelte mulighet for selvutvikling og økt
selvforståelse.
Strukturen i gruppemøtene
• Samtale «siden sist» med en kopp
kaffe og noe å bite i
• Fysisk aktivitet øvelser eller en tur ut
• Tema samtale
Oppmerksomt nærvær / mindfulness
”Det kreves at vi er oppmerksomme på en
spesiell måte: bevisste, til stede i nået,
uten å dømme. Når vi er
oppmerksomme på denne måten, økes
vår bevissthet, vårt klarsyn og vår aksept
av virkeligheten slik den er akkurat nå”
(Kabat-Zinn, 2008).
1
Oppmerksomhetstrening
• Som barn er vi naturlig til stede i kroppene
våre og handler spontant ut fra det vi sanser.
Men vi har lært å distansere oss fra kropp og
sansingene, og identifiserer oss i stedet for
med tankene, følelsene eller alt vi får gjort.
• Dette er ikke noe nytt, men det handler om å
finne tilbake til noe vi har mistet på veien.
1
Fire hjørnesteiner
Observere: Å være oppmerksom her og nå.
Beskrive: Å sette ord på og skille mellom våre
reaksjoner og det som utløste dem.
Ikke dømme: Ikke å hengefast i
verdivurderinger, men fokusere på handlinger
og konsekvenser.
Delta: Å delta smidig og spontant i det som
skjer, uten å ha oppmerksomheten rettet mot
seg selv. (Nilsonne, Åsa: 2005)
Aksept
Er det sterkeste virkemiddelet vi har i vår
endring og vekst som mennesker.
Ved å observere våre tanker og følelser med
vennlig aksept, uten å automatisk reagere på
dem, kan vi gradvis frigjøre oss fra de
automatiske tankene og følelsene som ofte
styrer oss mot bekymring for fortid og fremtid.
Pusteankeret
Pusten er alltid i nået. Du kan ikke puste
forrige pust om igjen eller puste neste.
Pusten kan derfor være en uvurderlig
nøkkel for tilstedeværelse og
stressmestring i hverdagen.
”Oppmerksomhetsmuskelen” kan øves opp
i hverdagens aktiviteter.
14
Kari Margrethe Kepple
Hva kjennetegner en god gruppe for eldre?
• At vi er til stede i oss selv i møte med gruppen
• At vi er bevisst den enkeltes behov og
utfordring, og legger til rette for positive
erfaringer som anerkjenner og styrker en
positiv selvoppfatning
• Et trygt miljø i gruppen som stimulerer til
engasjement og kreativitet
1
En reflekterende kultur
For å lære og utvikle oss trenger vi
trygghet og aksept
Vi er alle sårbare, spesielt i forhold til
vanskelige situasjoner vi synes vi ikke
takler.
Vi må skape et ”rom” for refleksjon.
Dette ”rommet” skaper vi sammen
(Bang & Heap, 1999 )
16
Kari Margrethe Kepple
Dagens lille tips: å nullstille seg
• Å nullstille seg mange ganger i løpet av dagen øker
nærvær og forebygger hverdagsstresset.
• Stopp opp et øyeblikk:
–kjenn enkelte kroppsdeler, (eks. nakke, mage) eller
kroppen som helhet
–følg pusten inn og ut av kroppen 3-4 ganger
–aksepter det du tenker, føler og fornemmer: ”slik er
det nå”
–hvil i deg selv bakenfor indre og ytre
omstendigheter
1
Livet er en reise for reisens skyld
1
Litteraturliste
• Bange S og Heap K: (1999) Skulte ressurser. Om veiledning i
grupper. Universitetsforlaget.
• Kabat-Zinn, J. (2008) Akkurat nå, mindfulness, bevisst
tilstedeværelse i hverdagen. Arneberg Forlag.
• Kåver, A. (2005) Å leve et liv, ikke vinne en krig. Gyldendal
Akademisk.
• Nilsonne, Å. (2005) Hvem bestemmer i ditt liv? Gyldendal
Akademisk.
Maleri av Tina Tobiassen.
1
ALDER INGEN HINDRING
Linn‐Heidi Lunde, 2013
Min bakgrunn
• Førsteamanuensis i klinisk psykologi ved Universitetet i
Bergen og psykologspesialist ved Haukeland Universitetssykehus
• Doktorgrad i psykologisk behandling av kroniske smertetilstander hos eldre
• Spaltist i Viover60
• Har skrevet boken
Alder ingen hindring. Vekst og utvikling hele livet.
Hva er mitt hovedbudskap?
• Formidle kunnskap
om hva som
begrenser
livsutfoldelse og
mestring
• Formidle kunnskap
om hva som er
forebyggende og
helsefremmende
Hvorfor?
• Det kan være
helsefarlig å ”legge
årene” inn for tidlig
• Mange lar seg unødig begrense av
feilaktige oppfatninger og negative
forventninger til det å bli eldre
Myter om aldring
Aldring = forfall
•
•
•
•
•
•
•
skrøpelighet og funksjonssvikt
økt trettbarhet
hukommelsessvikt
ensomhet
mindre grad av kreativitet og nytenkning
manglende endringsvilje og omstillingsevne
svekket motivasjon og engasjement
• «Jeg er så inderlig lei
alt maset om alder»
• «Nei, jeg er ikke sliten
selv om jeg er
gammel»
•
Elsa Lystad, 83 år, fra intervju i
Aftenposten, 2012
Aldersforakt
• Ageism (alderisme) – Butler, 1969
- myter,stereotypier, fordommer og
negative holdninger til eldre som gruppe
Aldersstereotypier
• Langt vanskeligere å angripe og håndtere enn både rasisme og
kjønnsdiskriminering
• Aldersstereotypier er så rotfestet i vår kultur at vi ikke alltid er oss
dem bevisst – de er implisitte
• Mange av disse holdningene er oppstått i en annen tid, og ”passer”
ikke inn i den tiden vi lever i nå. De er utdaterte
• Mange er selv med på å bygge oppunder slike aldersstereotypier
Selvoppfyllende profetier
(eller «å lage ris til egen bak»)
• Stereotypiske og negative oppfatninger
om andres og egen alder kan slå negativt
ut for helse og levealder. Man
internaliserer negative aldersstereotypier
tidlig i livet og retter dem mot seg selv når
man blir eldre
Levy, B.R. (2003). Mind matters: Cognitive and physical effects of aging self-stereotypes.
Journal of Gerontology: Psychological Sciences, 58b, 203-211.
• «Jeg er nok en
modigere kunstner nå
enn tidligere»
Håkon Bleken, f. 1929
Konsekvenser av negative
aldersstereotypier
Individnivå
Samfunnsnivå
•
•
•
•
•
Å la seg begrense unødig
Å unngå å lære nye
ferdigheter og sette seg
inn i nye ting
• Å unngå å ta nye utfordringer
• Å unngå å søke nye jobber
•
•
•
Eldre blir sett ned på
Eldre blir stakkarsliggjort
Eldre blir betraktet som
inkompetente
Eldre blir tillagt bestemte
negative egenskaper
Eldre blir stengt ute fra
arbeidsmarkedet
Eldre får i mindre grad enn
yngre nødvendige
helsetjenester
Selvstereotypier påvirker helse
•
•
•
•
•
•
•
•
Svekket hørsel
Svekket syn
Svekket hukommelse
Svekket gangfunksjon
Skjelving på hendene
Svekket håndskrift
Økt sårbarhet for hjerte/kar problemer
Svekket livsvilje
Levy et al., 2003, 2006, 2009, 2011
ALDRING = MANGFOLD
• Stor variasjon og stort mangfold i
aldringsforløp fra person til person
• Det kan være store variasjoner mellom
aldringsprosessen i de ulike organer og i ulike
funksjoner hos samme individ
Noen av fordelene ved økende
alder
•
•
•
•
•
•
•
•
Modenhet
Erfaring
Trygghet
Stabilitet
Fleksibilitet
Mindre negative følelser
Mer av de positive følelsene
Større tilfredshet
Vekst og utvikling foregår hele livet
Else, 82 år er stadig yrkesaktiv
Du kan påvirke din egen
aldring
Aldri for seint å lære noe
nytt
Fauja Singh,101 år, begynte å
løpe maraton da han var 89 år.
Hvordan forebygge at feilaktige
oppfatninger får feste seg?
• Tilføre kunnskap om hva
det innebærer å bli eldre
• Tilføre kunnskap om hva
som er helsefremmende
• Oppmuntre til nye
erfaringer og opplevelser
• Unngå unødvendig
alderssegresjon
Vitalitet og engasjement er ikke
forbeholdt de unge
• ”Jeg jobber 47 timer
pr uke. Jeg forstår
meg ikke på folk som
slutter å jobbe
allerede i 60 årene”.
Olav Thon, f. 1923
Å utnytte sitt potensiale
• Unngå å gi etter for
aldersstereotypier
• Du er ikke for
gammel til å lære noe
nytt, uansett hvor
gammel du er
• ”Use it or lose it”
Engasjer deg!
• Sett deg noen ”hårete” mål, og beveg
deg litt utenfor komfortsonen
SEKS BUD FOR LIVSLANG UTVIKLING
• Fysiske og mentale funksjoner kan påvirkes av livsstil, livsstils valg og
mental innstilling
• Øv deg på å utfordre negative stereotypier om hva det innebærer å bli
eldre
• Vær forberedt på og aksepter at livet og det å bli eldre nødvendigvis
innebærer utfordringer (som i alle livsfaser)
• Lær deg alternative mestringsmåter
• Vær til stede i øyeblikket
• Ikke la deg unødig begrense
Oppsummert
• Folk flest overdriver betydningen av de negative
endringene som skjer ved økende alder
• Mange av endringene skjer svært gradvis
• Endringene har for de aller fleste liten betydning i
hverdagslivet før i relativt høy alder
• Mange av de endringene som skjer kan påvirkes
gjennom ulike former for trening, teknikker og øvelser
Å «dra alderskortet»
• Bli bevisst når du er i
ferd med å skylde på
alderen……….