Transcript En kunstodyssé - Forsiden

magasinet
NORDEN
Nr. 3 – 2009
TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR
• Nordens kongress 1954
• Voksenåsen
Michael Elmgreen & Ingar Dragset:
En kunstodyssé
Peer for alle!
1
Nordisk gjestebud på Hurtigruten
www.norden.no 03/2009
LEDER
FORENINGEN NORDEN har mange ulike oppgaver
og ambisjoner i en stadig mer foranderlig
verden. Gjennom en mangfoldig virksomhet
har vi også forskjellige identiteter.
Vi er en folkebevegelse. Hvor både medlemmer,
lokallag og distrikter abeider med å spre kunnskap om Norden og formidler møter mellom
mennesker.
Vi er en interesseorganisasjon. Hvilket innebærer at vi driver frem nordiske spørsmål i samfunnsdebatten og utfordrer politikere og andre
makthavere. Den nordiske språkforståelsen
er et eksempel på dette; fokus på grensehindringer et annet.
Én organisasjon – flere identiteter. Dette gjør oss
kanskje utydelige. Hvem er vi og hvordan blir vi
oppfattet? Blant folk flest, opinionsdannere og
andre makthavere kjenner mange til Foreningen Norden, men de færreste har kunnskapen
om hvem vi er og hva vi gjør? Og til sist – hvordan ønsker vi å fremstå? Hvordan vil vi bli oppfattet?
Jeg mener dette er viktige spørsmål som vi må
ta stilling til, når vi nå runder 90 år og går inn i
fremtiden. Ikke minst i en åpnere verden med
stadig større konkurranse og krav til synlighet.
Det er mange med oss der ute som kniver om
oppmerksomhet og gjennomslag.
Imens kan vi synke ned i lenestolen og kose
oss med litt nordisk påfyll fra kulturens verden.
For eksempel Elmgreen og Dragset, som er
mennene bak den dristige installasjonen på
magasinets forside. Peer for alle; skuespillet
på Gålå der det skjer mirakler. Bli med en tur
til Tallin, eller – som et spesialtilbud til alle
medlemmene – bli med oss på Gjestebud på
Hurtigruten.
GOD LESNING.
PER RITZLER
Generalsekretær
Vi er en kunnskapsorganisasjon. Gjennom oss
søker man informasjon om Norden og nordiske
forhold. Vi bidrar til å opprette og vedlikeholde
kontakter og samarbeid. Vi gir av vår kunnskap
og erfaring i seminarer, debatter og media.
Vi er også en serviceorganisasjon. Vi formidler
undervisningsmateriell til skoler, legger tilrette
for utvekslinger mellom ungdom og lærere og
informerer om nordiske forhold via internett og
gjennom ulike trykksaker.
NESTE NUMMER:
Norden nr. 4/2009
kommer ut i begynnelsen av desember.
Frist for innlevering
av materiell er 30.
oktober 2009.
PÅ FORSIDEN:
Michael Elmgreen og
Ingar Dragset: “ShortCut” Les intervjuet
på side 10-13
2
03/2009 www.norden.no
UTGIVER:
ANSVARLIG UTGIVER:
INNLEGG:
ABONNEMENT:
Foreningen Norden
Harbitzalléen 24, N-0275 Oslo
Telefon: (+47) 22 51 67 60
Telefax: (+47) 22 51 67 61
E-post: [email protected]
Nett: www.norden.no
Per Ritzler
E-post: [email protected]
Innlegg sendes på e-post eller
til Foreningen Norden per post.
Redaksjonen tar ikke ansvar
for materiell som ikke er bestilt. Innsendte artikler blir ikke
returnert dersom det ikke blir
bedt om det. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere artikler og til å bruke disse
på Foreningen Nordens internettsider: www.norden.no
Dette får du gjennom et
medlemskap i Foreningen
Norden. Meld deg inn på våre
nettsider: www.norden.no eller
benytt innmeldingsblanketten
bak i bladet. Du kan også melde
deg inn ved å sende en e-post
til [email protected]
ISSN:
1890-2103
REDAKTØR:
Kathrine H. Eriksen
E-post: [email protected]
DESIGN/LAYOUT:
Kathrine H. Eriksen
OPPLAG:
TRYKK:
5500
EcoPrint
Redaksjonen ble avsluttet
21. september 2009.
INNHOLD
8
10
16
28
2 Leder
22-23 Esrum kloster
3 Innhold
24-25 En stille revolusjon
4-5 FN 90 år: Nordens kongress 1954
26-27 Fantastisk nordisk litteratur
6-7 FN 90 år: Voksenåsen
28-29 Fångernas kör
8-9 Nordisk gjestebud på Hurtigruten
30-32 Nytt fra våre lokallag
10-13 Portrett: Elmgreen & Dragset
33 Medlemsinfo/innmelding
14-15 Norden + Estland = Sant
34 Nordens medlemsshop
16-19 Peer for alle
35 Nordisk bibliotekuke
20-21 Et lite stykke Skandinavia
36 Et dypdykk i Nordens arkiv
www.norden.no 03/2009
3
Kong Haakon ankommer til åpningen av
Foreningen Nordens kongress i Universitetets
aula i Oslo 1954. Her ledsages han av formannen
i hovedstyret, regjeringsadvokat Henning Bødker
og generalsekretær Henry N. Bache.
Nordens kongress
Foreningen Norden har siden 1919 organisert mennesker i hele Norden som ønsker mer nordisk
samarbeid – innen samfunnets alle områder. På ulikt vis har organisasjonen uttrykt denne viljen
til å utvikle og sette fart på det nordiske fellesskapet, og til å styrke samfølelsen mellom Nordens
folk. TEKST: ESPEN STEDJE
4
03/2009 www.norden.no
TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR
Foreningen Norden fyller 90 år i år. Det er medlemmer, partnere, positive politikere og ildsjeler som gjør
foreningen til det den er. Det er prosjekter, ideer, mot, fantasi og samarbeid som setter nordiske spor
og driver utviklingen videre. Som inspirasjon for både foreningen og det fortsatt nordiske, grenseløse
samarbeidet skriver vi i magasinet i løpet av hele jubileumsåret om mennesker, hendelser og annet som
har og har hatt betydning for Foreningen Norden.
I 1954 samlet foreningene Norden 600
medlemmer fra samtlige nordiske land
i Oslo til “Nordens Kongress”. Her skulle man
diskutere de nordiske språks plass i skolen,
pressens dekning av nordiske nyheter, – ja alt
fra økonomisk samarbeid til teatersamarbeid
skulle drøftes.
VED ÅPNINGEN 1. juli vaiet de nordiske flagg på
Universitetsplassen i Oslo. Aulaen var dekorert
i nordiske farger og med den norske Foreningen Nordens merke: De seks forente hjerter.
“Alle” var til stede: Kong Haakon VII, stortingspresident Einar Gerhardsen, statsminister Oscar Torp, utenriksminister Halvard
Lange, Danmarks statsminister Hans Hedetoft,
representanter fra de nordiske ambassader og
legasjoner – og selvfølgelig de 600 delegatene
fra foreningene Nordens lokallag.
SKUESPILLERINNEN Gerda Ring leste diktet
“Svanerne fra Norden” og dermed kunne debatten om Norden begynne:
“De fleste som er med i foreningene Norden
er vel mer eller mindre Norden-entusiaster”,
sa stortingspresident Einar Gerhardsen, og
fortsatte: “Det vil si at de er utålmodige, de vil
ikke gjerne la seg stanse av betenkeligheter og
innvendinger, men ønsker å få opp farten i alt
nordisk samarbeid. Det er umerket at noen på
den måten stadig presser på for å nå positive
resultater. Det er nok av dem som bremser.”
DANMARKS STATSMINISTER, Hans Hedetoft, slo et
slag for den nordiske språkforståelsen og ville
gjerne videreføre arbeidet med å harmonisere
de nordiske språkene: “Det indbyrdes kendskab til vore sprog vokser. Fra dansk side har
vi ydet vort bidrag dertil ved at indføre den
nordiske andvendelse af små og store forbogstaver og den nordiske form for å. Mon tiden
ikke også nu er inde til, at vi kaster vor gamle
tællemåde på den gensidige sprogforståelses
alter og ligesom Norge for 3 år siden går over
til det nordiske titalssystem?”
VICESKOLEINSPEKTØR Christian Hansen fra Helsingør kunne følge opp med en god idé om
hvordan man kunne styrke språkforståelsen
blant unge: “Vi har den nordiske lejrskole i
Danmark, men kun en eneste findes der, og
den er i Nordsjælland – i Hillerød. Her har vi
sommeren igennem norske og svenske – ja,
også finske og islandske har vi haft – skoleklasser i 8 – 10 dage sammen med en dansk
klasse (...) Bliver det gennemført Norden over,
så vi år efter år kan få mange danske, norske og
svenske, finske og islandske børn på lejrskole
i fremmed nordisk land sammen med klasser
fra det land, de besøker, så vil der være gjort
et meget stort skridt frem mod dette, at Nordens folk kan forstå hinandens sprog, og så vil
der være lagt et grundlag for nordisk forståelse
hos den ungdom, der skal bære fremtidens
nordiske samarbejde.”
NORDENS KONGRESS var tidens måte å uttrykke
den nordiske viljen på. Dette bidro til å sette
fart på samarbeidet. Nordisk Råd hadde holdt
Nordens Kongress ble godt dokumentert i boken med
samme navn. Det var forfatternes håp “at de mange og rike
impulser som kongressen ga, vil[le] bli fruktbringende for
det nordiske samarbeidet fremover”.
sin første sesjon året før, og på kongressens
andre dag trådte det felles nordiske arbeidsmarkedet i kraft.
MANGE AV ideene som kom frem på kongressen
diskuteres fortsatt, og Foreningen Norden organiserer fremdeles folk som vil sette fart på
det nordiske samarbeidet.
www.norden.no 03/2009
5
TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR
Den brede utsikten ned mot byen,
Oslofjorden og horisonten hvor
man med nogenlunde fantasi kan
ane broderlandet i vest, skjenker ro
og innbyr til stille ettertanke med
underarmene lent mot terassens
rekkverk og blikket i det fjerne.
Sveriges beste utsikt
Voksenåsen skinner i hvitt og kobber øverst på Holmenkollen. Med storslått utsikt over hovedstaden og en glitrende Oslofjord på den ene siden, og inn mot skog og mark på den andre. Men
begynnelse på historien om Norges nasjonalgave til Sverige står i skarp kontrast til det kulturelle
kraftsenteret på kollen med Sveriges beste utsikt. TEKST: PER RITZLER
En gammel lastebil svinger svaiende
opp på tynne hjul foran den svenske
Margaretakirken i Oslo. Det er en grå og gusten
oktoberdag i krigens år 1944. Lastebilen er lastet med melkeflasker. “Svenska Norgehjälpens
bespisningar” står det skrevet på papirlappen
som plomberer flaskeåpningen. To og to bærer
man de tunge kannene inn i kirken. En ny last
“svenskesuppe” er kommet.
DET VAR SLIK den begynte, historien om nasjonalgaven Voksenåsen. Med svenskesuppen. En por-
6
03/2009 www.norden.no
sjon om dagen for et hundretalls Oslobarn; etter
hvert over hele landet. I 1944 ble over én million
suppeporsjoner delt ut på over 1000 steder i Norge.
MEN DEN svenske Norgeshjelpen besto av mer
enn bare suppe. Det var matleveranser til sykehus og alderdomshjem, klær og sko, opphold
for kvinner og barn på landet eller i Sverige og
flere former for bidrag.
Fra den Svenska Norgehjälpen ble dannet
høsten 1942 til 31. Mai 1946 ga aksjonen drøye
72 millioner kroner i kontanter, og gaver tilsva-
rende seks millioner kroner. Sveriges hjelp til
Norge under andre verdenskrig var som kjent
også Folke Bernadottes hvite busser, politiutdanningsleiren i Sverige samt “Svenskehusene” i brente norske byer som noen eksempler.
I tillegg kommer alle enkeltmenneskers små og
store og mange ganger modige innsatser.
PÅ VOKSENKOLLEN utenfor Oslo den 2. Oktober
1960 “lyste solen på höstfägerna och de nordiska flaggorna slog i blåsten” (Ingrid Segerstedt
Wiberg), når Norge overleverte nasjonalgaven
TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR
Karl Einar Ellingsen har i løpet av sine 13 år som direktør
utviklet Voksenåsen også i en mer internasjonal retning.
Ellers skaper Voksenåsen sine egne verdier
gjennom den kommersielle driften av hotell,
restaurant og seminarer.
Ikke uten grunn kalles Voksenåsen for et
Kultur- og konferansesenter, og kulturen sitter
i veggene. Bokstavelig talt gjennom vernissager
og nordisk samtidskunst, men også i møbler,
stoffer, valg av materiell og arkitekturen, som
formidler en skandinavisk stil og stemning,
både i uttrykk og lys.
til det svenske folk. 30.000 kvadratmeter prima
skogsmark på grensen til nordmarka, 500 meter over havet, og med et hus i hvit mur, brunt
tre og gullglinsende kobber.
UNDER ARKITEKTKONKURRANSEN noen år tidligere
var juryens favoritt et nasjonalromantisk bidrag
med allmueaktige bygninger omkring et prektigt tun, vel egnet for friluftsliv og folkedans.
Men et alternativt bidrag som vokste seg stadig
sterkere for så å gå seirende ut av konkurransen,
kom fra to ukjente, nyutdannede arkitekter fra
Trondheim; Hans Kjell Larsen og Terje Thorstensen. Deres forslag var en meget moderne utformet bygning som passet godt inn i terrenget.
UNDER DEN HØYTIDELIGE seremonien på Voksenkollen i oktober 1960, tok statsminister Einar
Gerhardsen til orde: “Vi ville at det skulle være
et levende minnesmerke, og det er vårt håp
at dette huset til alle tider, sommer og vinter,
skal være fylt av svenske venner på besøk i
Norge. Og vi vil selv gjerne få komme hit og
være sammen med dere” sa Gerhardsen. Hans
svenske kollega, Tage Erlander, karakteriserte
Voksenåsen som et “åndelig kraftsentrum”
og mente at “Här kommer unga människors
intresse för Norge och norsk kultur att väckas
och stimuleras. Härifrån kommer fördjupad
kännedom och vidgad förståelse mellan Norges
och Sveriges folk att strömma ut...”
REGJERINGSSJEFENES ORD eier i høyeste grad sin
gyldighet også nå, 50 år etterpå.
– Ja, vi fungerer som en møteplass mellom
Sverige og Norge men også i forhold til andre
land, forteller Karl Einar Ellingsen, som har
vært Voksenåsens direktør de siste tretten årene.
– For 50 år siden var perspektivet SverigeNorge langt og viktig, forteller han. Det er det
fortsatt, men i dag med åpne landegrenser og en
annen tilnærming til internasjonale spørsmål er
det viktig at Voksenåsen også forholder seg til
andre nordiske land og til resten av verden.
VOKSENÅSEN EIES av den svenske stat via Kulturdepartementet, men får også bidrag av den
norske stat via kulturdepartementet og UD.
KULTUREN KOMMER også til uttrykk i mange av
de seminarer og foredrag som forekommer i
Voksenåsens ambisiøse programvirksomhet,
der også områder som næringsliv, politikk og
utdanning samler engasjerte svensker og nordmenn og andre.
– Spesielt de unge er en viktig målgruppe,
forteller Karl Einar Ellingsen; ikke minst
gjennom stipendiatvirksomheten, som også
stimulerer til nordisk språkforståelse.
Nordnorske Ellingsen med bakgrunn fra
Svenske rikskonserter og Norsk musikkråd
legger listen høyt:
– Når vi lager vårt program er det viktig for
oss ikke å være repeterende, sier han. Vi vil ligge
i front, gjerne ta noen grep som forandrer noe.
DIREKTØR ELLINGSEN forteller oss dette under en
liten pause i den tre dager lange konferansen om
Ny Nordisk Kunst i begrepet kulturelt mangfold, som møter politikken, med åpningsforedraget “Hvem snakker på vegne av hvem”? Viktig, aktuelt og kanskje grensesprengende. Eller
et typisk Voksenåsenseminar, for å si det sånn.
Mer info:
www.voksenaasen.no
www.norden.no 03/2009
7
KONGEKRABBENES KLØR OG KJØTT: En verdsatt og naturlig del i et Nordisk Gjestebud basert på havets lekkerheter. Hva passer vel bedre enn akkurat et gjestebud basert på sjømat når man
samtidig passerer Norges spisskammer i Nordishavet. Bli med og del krabbeklør og kunnskap, vennskap, kjennskap og opplevelser med andre nordenvenner på Nordisk gjestebud, på
Hurtigruten i mars 2010.
Nordisk Gjestebud
23. mars 2010 arrangerer Foreningen Norden Nordisk Gjestebud på Hurtigrutens MS Midnatsol.
Foreningen kan med dette tilby et eksklusivt og subsidiert program til sine medlemmer på
”Verdens Vakreste Sjøreise”. TEKST: PER RITZLER
Utenriksminister Jonas Gahr Støre innleder programmet i Bergen med foredrag om Nordområdene. På vegen nordover
avløser foredragsholdere og temaer hverandre.
Polfareren, arktiskjenneren og trebarnsmoren
Cecilia Hed Malmström deler sine erfaringer,
Ruth Hemstad fra universitetet i Oslo forteller
8
03/2009 www.norden.no
om spennende øyeblikk i vår nordiske historie og Solveig Bergman fra ministerrådets
kjønnforskningsinstitutt i Oslo om likestilling
som et bærende element i den nordiske samfunnsmodellen. Programmet er stadig under utarbeidelse og oppdateres kontinuerlig.
Siste kvelden før ankomst til Kirkenes holder
vi et stort Nordisk Gjestebud med de beste
råvarer fra Norges spisskammer, Nordishavet
og Barentshavet.
HELSINGFORSAVTALEN
Nordisk Gjestebud den 23. mars er som
kjent en fin, gammel tradisjon i Foreningene
MAT I NORDEN
Medlemstilbud:
Nordisk Gjestebud om bord på
Hurtigruten M/S Midnatsol fra Bergen til
Kirkenes, 18. – 24. Mars, 2010.
Programmet inkluderer fullpensjon og
lugar om bord fra Bergen til Kirkenes
Innleder:
Utenriksminister Jonas Gahr Støre
VARDØ 20. APRIL 1963: “Natt og dag trafikkerer hurtigrutene vår viktigste og vanskeligste hovedvei fra nord til sør.” Her hurtig-
ruta Håkon Jarl. Foto: Aage Storløkken / Aktuell / SCANPIX
Norden og markerer undertegnelsen av
Helsingforsavtalen den 23. mars 1962. Avtalen
ligger til grunn for det offisielle nordiske samarbeid og tar for seg områder som kultur, økonomi og sosial sektor.
HURTIGRUTEN
Hurtigruten kan sies å være noe av det ”norskeste” vi har. Den har gått fra å være en risikofylt
ferd med dampskip for 116 år siden til en turistattraksjon av dimensjoner og en av Norges
sterkeste merkevarer internasjonalt.
Det var behovet for en trygg og regelmessig transport av post og varer som førte
til at Kaptein Richard With og Vesteraalens
Dampskibselskap i 1893 startet ukentlige avganger fra Trondheim til Hammerfest om
sommeren, og fra Trondheim til Tromsø om
vinteren. Norskekystens mange bosetninger
ble nå knyttet tettere sammen og postgangen
fra Trondheim til Hammerfest krympet ned
fra fem måneder til få dager. Derav navnet
Hurtigruten og landets hovedferdselsåre,
Norges Riksveg 1.
TURISMEN
Selv om Hurtigrutens opprinnelig hovedmål var
å frakte gods og lokalbefolkning langs kysten,
har den med sin storslagne seilingsrute vært et
ettertraktet reisemål blant turister fra nær og
fjern siden sin spede begynnelse. Dette medførte
f.eks. en økning i passasjerantallet på ca. 6000
passasjerer til ca. 70.000 passasjerer bare i 1916.
”VERDENS VAKRESTE SJØREISE”
Det australske reisebokforlaget Lonely Planet kåret Hurtigruten til verdens beste båtreise, og plasserte seilingen på ”The Blue
List 2006/2007”; en liste over verdens beste
reisemål og opplevelser.
I dag inngår 11 skip i ruten som anløper
34 havner hver dag i løpet av hele året. Fra
dampskipet Vesteraalen som la ut fra kai ved
Brattrøra i Trondheim søndag den 2. juli 1893
kl 08.30, og frem til dagens MS Midnatsol, MS
Trollfjord, MS Nordlys og de andre, har totalt 70 skip tjenestegjort på Hurtigruten i det
som nå internasjonalt går for å være ”Verdens
vakreste sjøreise”.
Foredrag og kulturinnslag under seilasen
på nordiske tema som:
• Det nordiske kulturfellesskapet
• Den nordiske samfunnsmodell i en globalisert verden
• Nordisk gjestebud
Drikkevarer og utflukter er ikke
inkludert i prisen.
PRIS:
Fra 9.500 kr helpensjon for Foreningen
Nordens medlemmer
(Ca 12.000 kr ordinær pris)
Reise til avreisehavn og fra ankomsthavn.
arrangerer og bekoster de reisende selv.
Foreningen Norden i samarbeid med
Hurtigruten og Anne Aamodt AS
PÅMELDING:
[email protected]
tlf +47 952 71 102
MELD DEG PÅ SNAREST!
www.norden.no 03/2009
9
FOTO: LARS ELTON/SCANPIX
Kunstnerduoen Ingar Dragset (t.v) og Michael
Elmgreen foran kunstverket “a dead collector”.
Verket var en del av den nordiske paviljongen
under Venezia Biennalen i år..
10
03/2009 www.norden.no
FOTO: MICHAEL GOTTSCHALK/SCANPIX
KUNST I NORDEN
HOMOKYSS I BERLIN: Elmgreen og Dragset vant konkurransen om å lage den tyske stats offisielle minnesmerke over alle de homofile som ble henrettet av nazistene under andre verdenskrig.
Monumentet står i Berlin og har vært gjenstand for begeistring, heftig diskusjon og hærverk.
En kunstodyssé
Michael Elmgreen og Ingar Dragset har laget en Prada-butikk i Texas som du aldri kommer inn i.
De har latt en campingvogn ”krasje” i et mosaikkgulv i Milano og skapt rabalder med homofile
kyss i et krigsmonument i Berlin . Nå er den dansk-norske kunstnerduoen blant de meste toneangivende samtidskunstnerne i Europa. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE
Da en stor veneziansk utstilling åpnet
i sommer, kunne publikum – og blant
dem dronning Sonja – besøke de to boligene til
Mr B og Family A. Her fant de lik i bassenget,
ødelagt porselen, hypermoderne design, fiktive eiendomsmeglere og nakne loverboys.
Konseptet het ”The Collectors” og kuratorene
bak paviljongene er Michael Elmgreen og
Ingar Dragset. Da de fikk ansvaret for den
nordiske og den danske paviljongen, gjorde de
dem om til en melodramatisk fiksjon og skapte
to hus med egne historier.
“Elmgreen & Dragset har med sitt strenge,
dikatoriske kuratorgrep skapt Veneziabiennalens kanskje aller morsomste og frodigste
paviljong” skrev Eivind Røssaak på kunstkritikk.no. Igjen hadde den dansk-norske kunstkombinasjonen blitt lagt godt merke til.
+
www.norden.no 03/2009
11
KUNST I NORDEN
– Elmgreen og Dragset er drivkrefter og inspiratorer. De har skapt en helt spesiell skulpturell uttrykksform som andre helt klart lar seg
påvirke av, understreker Wallner.
PRISBELØNT STUPEBRETT
Ingar Dragset fra Trondheim og Michael
Elmgreen fra København har arbeidet sammen
siden 1995. Dragset hadde jobbet med teater
og Elmgreen med bildekunst. I intervjuer har
de fortalt om en trang start som kunstnere med
lite penger og store planer. I 1997 plasserte de et
stupebrett ved vinduet, vendt ut av bygningen,
på et kunstmuseum i Danmark. Stupebrettet
vakte stor oppsikt og er senere blitt kåret til et
av samtidskunstens ti mesterverk. 12 år etter
utstillingen med stupebrettet har kunstnerne
vært utstilt i en rekke store gallerier og deltatt
ved kunstmønstringer verden over.
Tenk deg en Prada-butikk langs en øde vei
midt i ørkenen i Texas, USA. En butikk med
sko plukket ut av motehusets toppsjef og med
lys som slås på og av hver dag, men med dører
som aldri åpnes. ”Prada, Marfa” er et av duoens
mest kjente internasjonale verk, men de har
vakt oppsikt og anerkjennelse med en rekke
andre arbeider også. Som da de ble invitert til
Tate Modern i London i 2004 og laget en kopi
av en døende spurv fanget mellom to vindusglass. Eller da de installerte en Fiat Uno og en
campingvogn slik at det ser ut som de bryter
ut av mosaikken i Milanos flotte arkadegate,
Galleria Vittorio Emanuele. Innstallasjonen
heter “Short cut” og har også vært utstilt blant
annet i Chicago.
FOTO: CAMERA PRESS
UTFORDRER NORMALITETSBEGREPET
EN DØENDE SPURV: Fanget mellom to glassflater slåss en stakkars spurv for livet. Spurven er heldigvis mekanisk og er en del av
en installasjon som er ment å vekke til live følelser i et ellers urbant og arkitektonisk, monotont miljø.
– I Venezia greide Elmgreen og Dragset
det kunststykket å presentere både sine egne
arbeider og arbeidene til en rekke andre skandinaviske kunstnere i et helhetlig og overordnet
prosjekt. Imponerende, mener gallerieier
12
03/2009 www.norden.no
Nicolai Wallner som har kjent kunstnerduoen
i mange år.
Han er ikke i tvil om de har fått en svært
markant rolle både i skandinavisk og europeisk
samtidskunst.
“Elmgreen og Dragset har bestrebet seg på
å vise hvordan fastlagte normer og begreper
styrer vår oppfattelse av virkeligheten. Som
kunstnere og homofile slår de ned på de ubevisste forestillingene hvorfor, når og hvordan
en person eller gjenstand faller utenfor vårt
normalitetsbegrep”, skriver det danske kunstmuseet Arken på hjemmesidene sine. Duoen
arbeider i mange forskjellige uttrykksformer,
fra skulpturer til teater. De blander kunst,
arkitetektur og design, og vender opp ned på
det vi forventer å se. På den måten utfordres
våre forestillinger om det normale.
I ”Powerless structures” – en serie de startet
med tidlig i samarbeidet og som fortsatt pågår
viser de blant annet en rekke “maktesløse”
stukturer. For hva skjer når for eksempel to
sekketraller blir koblet til hverandre front mot
KUNST I NORDEN
“PRADA, MARFA”: Langs en øde landevei i Texas står en pradabutikk du aldri kan komme inn i. Prada, Marfa er et av Elmgreen og Dragsets mest kjente verk og har høstet stor internasjonal
anerkjennelse.
front? Jo, de mister all praktisk funksjon og blir
en humoristisk skulptur i stedet.
– Elmgreen og Dragset jobber hele tiden
fram kunsten i fellesskap, og det gir arbeidet
deres en helt spesiell dynamikk. Hver især
bringer de inn noe spennende, og så utvikles
det i et kreativt samspill der de både inspirerer
hverandre og bryner seg på hverandre. Det er
mye poesi og estetikk i det de presenterer, men
også mye humor, en sterk historie og gjerne
også et politisk budskap, forteller gallerieier
Wallner.
BUSH-KRITIKK OG HOMOKYSS
Da Elmgreen og Dragset deltok på den Bush-
kritiske utstilling “Extraordinary Rendition”
i Madrid i fjor, satte de spørsmålstegn ved
ytringsfrihet og privatlivets fred gjennom verket “Phone home”. Innstallasjonen besto av
seks telefonkiosker, og publikum kunne ringe
gratis til hvem de ville. Samtalene ble imidlertid tatt opp på tape og alle hadde mulighet til å
lytte på dem i etterkant.
I 2006 vant duoen konkurransen om å lage
den tyske stats offisielle minnesmerke over alle
homofile som ble forfulgt og drept av nazister
under andre verdenskrig. Monumentet står i
Tiergarten, mellom Potsdamer-Platz og Brandenburger Tor, og ble avduket I 2008. Da hadde
det allerede skapt mye rabalder. Elmgreen og
Dragset laget monumentet som en betongblokk med et vindu der det vises kortfilm av
to menn i et endeløst kyss. Straks detaljene
om monumentet ble kjent, startet en høylytt
diskusjon om hvorvidt lesbiske ble diskriminert i minnesmerket. Kunstnerne løste konflikten med å love at kortfilmen skulle skiftes ut
annethvert år og lages av forskjellige filmkunstnere hver gang.
– Alle gode kunstnere skaper noe som gir
rom for refleksjoner. Elmgreen og Dragset gir
oss mulighet til å se virkeligheten på en annen
måte. Som personer er de åpne og kritiske – og
svært hyggelige å samarbeide med, sier Nicolai
Wallner.
www.norden.no 03/2009
13
PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN
Norden+Estland=sant
Som kjærlighet: Den første gjør en betatt. Siden dabber den av. Hverdagen fungerer bra, men så
dukker andre muligheter opp. Og kanskje vil man prøve seg på noe annet?
TEKST OG FOTO: PER RITZLER
14
03/2009 www.norden.no
PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN
På den brosteinslagte Lai 29
ligger Nordisk Ministerråds
informasjonskontor i Tallin.
Gjennom tidene har gamlebyen
blitt angrepet, plyndret, rasert
og bombet, men går på tross av
dette for det å være en av de best
bevarte gamlebyene i Europa. I
1999 ble Tallins gamleby tatt opp
på UNESCOs verdensarvliste.
Det er en vennskapelig og tillitsfull gest hos en som vil bli kjent med noen. Kulturrådgiver Eha Vain på ministerrådets informasjonskontor i Tallin forklarer betydningen av de åpne hendene i kunstneren Tiiu Kirsipuus skulptur.
Kulturrådgiver Eha Vain ved Nordisk
ministerråds informasjonskontor i
Tallin karakteriserer Estlands forhold til
Norden i metaforens språkdrakt.
– Det er ikke sånn at utroskap er neste
skritt, forklarer hun, men den første intense
kjærligheten har nok lagt seg. Interessen for
Norden var stor rett etter selvstendigheten i
1991. Da kom det et sug etter nordiske kontakter og kultur, etter språket og historien, forteller Eha Vain.
– Men da Estland ble med i EU i 2004
skjedde det imidlertid en dreining av interessen, eller kjærligheten, om en så vil, som
vendte seg mot sør og sørvest, forteller Vain.
OMDØMMEBYGGING
Uansett – Estlendere oppfatter seg i alminnelighet som nordboere og interessen for Norden
og nordiske forhold er på oppsving igjen ifølge informasjonskontoret; estlenderne søker
i stadig større grad kontakter, samarbeidspartnere og inspirasjon fra Norden. Informasjonskontoret karakteriserer seg selv som et partnerskapskontor, og arbeider i år med kreative
industrier, ”branding” av Norden,samt miljøog energispørsmål. Dette er temaer kontoret
fortsetter med også i 2010.
Informasjonskontoret samarbeider også
med Europakommisjonens og EU-parlamentets kontor i Estland rundt blant annet Östersjöstrategien. Samarbeidet med de
nordiske ambassadene blir stadig mer intenst,
og kontorets mobilitetsprogram omfatter
utover kultur også næringsliv og tjenestemannsutveksling.
NGO
– Vi fordeler også penger til prosjekter og
NGO´er ute i landet som arbeider med
sosiale temaer som HIV og trafficking, forteller
Eha Vain. Vi hadde et medieseminar i sommer
om nye og gamle medier som samlet deltakere
fra flere av de store nordiske mediehusene, og
nå står biblioteksuken for døren, og denne er
svært populær i Estland.
SPRÅKTØRKE I TALLIN
Syv ansatte på informasjonskontoret i Tallin og
én ansatt på ministerrådets filial i Tartu sørger
for å eksponere og koordinere det nordiske
samarbeid og Nordens omdømme i Estland.
Interessen for nordiske språk er forholdsvis
stor blant republikkens 1,3 millioner innbyggere, men grunnet dårlig økonomi har
undervisningen av nordiske språk på universitetet i Tallin blitt lagt ned. Universitetet
i Tartu er nå den eneste store institusjonen i
Estland som fortsatt tilbyr undervisning i nordiske språk.
NORDISK STORBAND
Eha Vain har vært trofast mot kontoret helt
siden åpningsåret 1991, og mener kontoret har
en bra status i Estland. Hun tror og håper på
fortsatt virksomhet i mange år fremover. Det
er viktig, sier hun, og denne gangen med en
musikalsk metafor om det nordiske samhold:
– Jeg føler at vi er som et storband, der Estland kan være kontrabassen. Det kan hende ingen merker det om den ikke er med på scenen
når vi spiller vårt musikalske stykke. Men det
føles.
www.norden.no 03/2009
15
Henrik Ibsens Peer Gynt ved Gålåvannet i
Gudbrandsdalens fjellverden har blitt litt av
en institusjon i de 20 år stykket er blitt spilt
der. Men i det skuespillerne hadde gjort
seg ferdig med sommerens forstillinger og
publikum hadde gitt seg i veg fra utendørsscenen ved strandkanten, skjedde det noe.
De kom tilbake; Peer Gynt og Mor Aase,
Solveig og knappestøperen, troll, nisser og
haugfolk. Alle var de der. Fra forskjellige land.
Og funksjonshemmede. Peer for alle.
16
03/2009 www.norden.no
Peer for alle!
Av alle sommerens mulige og umulige festivaler spørs det om ikke ”Peer for alle” ved Gålåvannet
i Gudbrandsdalen var en av de viktigste. Der skjedde det nemlig mirakler. TEKST OG FOTO: PER RITZLER
www.norden.no 03/2009
17
TEATER I NORDEN
Heidi fra Norge har rollen som lensmannen. ”Jeg er ikke farlig”, fortalte hun. Og det ser hun jo heller ikke ut til å være. I avvente på entré morer Heidi seg stort med spillet.
Det begynte med et møte på Gålå Handel. En svenske støvlet inn og ble glad i
kassadamen. Derpå gikk han vel inn og ut av
butikken et titalls ganger per dag for hver gang
å erklære sin begeistring. Men kassadamen
visste hvor landet lå, og ønsket sin svenske
beundrer og 300 andre funksjonshemmede
velkommen til Gålå.
EN SUR OG KALD VIND fra fjellmassene i nord
driver inn over Gålåvannet og tar nakketak
på dvergbjørkene. Dagen før generalprøven
er kommet. Første prøve med fullt kostyme.
Spenning og nervøsitet ligger som et tykt pledd
18
03/2009 www.norden.no
over skuespillene bak utendørsscenen.
Det svirrer av nordiske språk og av russisk og
engelsk. Tiden har kommet og ett års forberedelser skal bli teater. Henrik Ibsens Peer Gynt
delt i 17 forskjellige deler i 8 forskjellige land.
Trent og øvd på blant 400 funksjonshemmede,
hjelpere og ledsagere i løpet av året. Et utall forskjellige Solveig, Mor Åse og Peer Gynt´er. Nå
skal alt føres sammen. Peer for alle.
– Etter ytterligere to festivaler i Järna 2005
og 2007 mente vi det så var på tide for Norge å
ta over stafettpinnen, forteller hun.
Slik ble det, og sammen med Peer Gynt AS
og flere nordiske teatergrupper med utviklingshemmede som en viktig del av teatervirksomheten, arrangerer nå Nordisk forbund for
helsepedagogikk og sosialterapi festivalen for
fjerde gang.
EN NORDISK TEATERFESTIVAL i 2003 i Järna,
sør for Stockholm, startet det hele, forteller
Katharina Karlsson, som har vært med fra
begynnelsen.
KNAPT ER ORDET SOSIALTERAPI uttalt, før det skjer
et mirakel. Med den danske jenta med Downs
syndrom som stille og konsentrert har vasket
bordene i løpet av vår samtale.
TEATER I NORDEN
Bente og Randi spiller skumle troll og brukte en fersk sølepytt utenfor skuespillerhytten som sminke. ”Det
klør” sa Randi. Men effekten er upåklagelig.
– Hun vred vannet ut av filla, roper en av de
andre jentene med kjøkkentjeneste.
– Hun vred vannet ut av filla og det har hun
aldri gjort før, forteller jenta triumferende.
Hovedpersonen selv tar oppstandelsen med
knusende ro og vasker videre.
– Sånn er det her, sier Katharina Karlsson.
Det skjer mirakler av og til.
Katharina forteller om verdien for de deltakende funksjonshemmede av å utvikles og
av å mestre det å bli sett. I en verden som til
hverdags er temmelig begrenset, men der
teateret, selvutfoldelsen og oppmerksomheten
bidrar til å utvide verden.
– Du skal se første gangen noen av dem
kommer inn på scenen, sier Katharina.
OG JEG SER. På scenen i blåsten ved Gålåvannet. Et ensemble underjordiske vesener
uten et snev av koordinasjon eller harmoni i
koreografien. Men med en intensitet og styrke
i fremføringen som kunne felle selveste Dovre.
Eller Nora fra Norge som, gjemt i halmballene
Nora fra Norge bedriver intense manusstudier i kulissene bare minuttene før
entré. ”Jeg spiller Ingrid” forteller Nora. En av flere Ingrid i dette spillet.
på scenen straks før entré, tar en siste sjekk i
manus som hun har gjort den siste timen nå.
Eller de russiske jentene i fargeglade klær i et
laftet skur som med hodene sammen ler seg
andpustne og får også meg til å le selv om jeg
ikke forstår et eneste ord russisk.
”HVA ER DET Å VÆRE SEG SELV I GRUNNEN”, spør
Peer Gynt. Det er også det de medreisende
klovnene Zoldo og Deliz spør hver morgen, for
å løfte frem deltakerne; få dem til å tenke, og
tørre å være seg selv på sine måter.
– Men det er ikke så lett alltid, forteller
Katharina Karlsson. Vi har for eksempel flere
autister med oss og rutiner og forutsigbarhet
er noen av forutsetningene for deres hverdag.
Men på en teaterfestival som denne er forutsigbarhet en mangelvare, forteller hun. Derfor
krever det mye av både deltakere og ledsagere
når det gjelder fleksibilitet, toleranse og ikke
minst humor. Men det er det vi vokser på. Alle.
Det er det vi får igjen, konstaterer Katharina
Karlsson, med et skrått blikk mot vår danske
venninne før å se om hun kanskje vrir vannet
ut av fillen enda en gang.
SÅ ER DET PÅ TIDE Å TA FARVEL. Etter en uke. En av
de kvinnelige deltakerne sier ”ha det” til kassadamen på Gålå handel. Hun har hatt det helt
topp her i Gålå og i teaterensemblet, forteller
hun.
– Så bra, sier kassadamen. Og hvem spilte
du?
– Mor Åse. Som død, forteller skuespillerinnen med lysende øyne og et bredt smil.
Linker:
www.nfls.se
www.socialt-alkonstverk.nu
www.norden.no 03/2009
19
NORDEN I VERDEN
Ved den skandinaviske barnehagen i San Francisco snakker alle barna minst et skandinavisk språk og forstår uten problemer alle tre.
Et lite stykke Skandinavia
San Francisco: hjemsted for Golden Gate broen, enorme Redwood trær og en gryende generasjon
med norsktalende barn? Selv om nordmenn har flyttet til California i flere hundre år, så er det
først nylig at de har hatt et sted som kan hjelpe dem med å videreføre den norske kulturarven til
barna sine. Den Skandinaviske Skolen i San Francisco er full av nordmenn, dansker og svensker
som ønsker å bringe en bit av hjemlandet tilbake i livene sine.
TEKST: REBECCA AHLFELDT OG TONJE VETLESETER
20
03/2009 www.norden.no
NORDEN I VERDEN
Som i Skandinavia er det heller ikke i San Francisco noe som heter dårlig vær. Barna leker ute i
både sol og regn.
Norske, svenske og danske høytider feires på tradisjonelt vis med lek og moro. Her fra årets
17 mai-feiring.
En besøkende som går gjennom den røde
porten inn til den Skandinaviske skolen
kommer til en annen verden. Lærere og elever
snakker alle sine hjemlands språk i et kor av
dansk, norsk og svensk. Utrolig nok, så fungerer
det, og barna snakker ett eller ofte flere skandinaviske språk, og forstår alle tre. Programmets
suksess ligger både i innsatsen til lærerne, og i
foreldrenes sterke ønske om å bygge et skandinavisk språksamfunn i San Francisco.
SKOLEN BLE FØRST startet i 2002 som en ukentlig
lekegruppe ved den norske Sjømansskirken,
og vokste raskt til en fulltids barnehage, samt
babygrupper, skolefritidsordning for eldre barn,
og språkklasser for voksne. En viktig del av skolens
misjon er å videreføre det å vokse opp som en
Ved den skandianviske barnehagen i San Francisco oppfordres barna til å utfolde seg og ha det
moro med farger og maling.
skandinaver til den neste generasjonen med barn.
Dette kan innebære ting som mange skandinaver tar for gitt. I motsetning til mange barnehager her, så leker barna ute hver dag, i sol og i
regn – i importerte regnklær selvfølgelig. Barnehagen har puterom, varm lunsj hver dag, og
gymnastikk som er sjeldne ideer i en typisk San
Francisco barnehage. Barna leser skandinaviske
bøker, synger sanger, feirer høytider og nasjonaldager på samme måte som i de skandinaviske
landene.
ET STERKT SKANDINAVISK samfunn kommer voksne
til gode også. Mange av studentene i språkundervisningen har familieforbindelser til Norge. Med
et sterkt nettverk kan studenten trene språkkunnskapene sine på “native speakers”. For skan-
dinavere som bor i San Francisco er et lett å føle
seg overveldet over ansvaret med å videreføre alle
språk- og kulturtradisjoner til barna sine alene.
Skolen gir familiene en sterk følelse av å tilhøre
et større samfunn, som ved den årlige julefesten,
eller tilbud som barneteater i helgene.
FAMILIENE VED DEN Skandinaviske skolen får med
seg det beste fra to verdener. De nyter spennende
og vakre San Francisco, men kan også se barne
sine vokse opp i det avslappede, barneorienterte
miljøet i barnehagen.
Mer info:
www.scandinavianschool.org
www.norden.no 03/2009
21
PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN
22
03/2009 www.norden.no
PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN
Klosterbutiken säljer läckra
ekoprodukter, bland annat
syltade pumpor
Ekologiskt
klosterliv
En bit norr om Köpenhamn ligger Esrum Kloster, grundlagt av
biskop Eskild år 1151. I dag är klostret en kulturinstitution, som
berättar om munkarnas tro och driver deras odlingar vidare i
ekologisk anda. TEKST OG FOTO: GUNILLA HEICK.
Cisterciensmunkarna spred sig på
1100-tallet över hela Europa, ända upp
till Danmark. Deras mest inflytelserika abbot
var Bernhard av Clairvaux. Esrum Kloster blev
ordnens nordligste utpost och ett viktigt maktcentrum. När det var som rikast ägde klostret
en tredjedel av all jord i Nordsjälland.
MUNKARNA FÖRDE med sig ny teknologi från
Europa till Esrum. De var avancerade
ingenjörer, och vattnet utnyttjades till sista
droppen. I kvarnen maldes mjöl, munkarna
odlade spannmål, höll kor, får och höns. De
hade fiskodlingar, stor köksträdgård och äppelplantage. Skinn garvades och ull tovades.
EPOKEN SLUTADE i och med reformationen.
Munkarna flyttade ut, och kung Valdemar
Atterdag övertog byggnaderna och ägorna.
DET GAMLA klostret står kvar än i dag. Det
innehåller många spår efter cistercienserna,
både manuskript och figurer från altartavlan. År
1997 öppnades Esrum Kloster för omvärlden,
efter en omfattande restaurering. Ambitionen
var att skapa ett upplevelsescentrum för hela
Nordsjälland, med kultur, aktiviteter och
naturupplevelser.
I DAG ÄGS klostret och kvarngården av en fond,
stiftad år 1999. Klostret har fortfarande en
stor trädgård, och på skördemarknaden i
september kan man köpa många läckerheter
från klostrets egen produktion. I oktober är det
guidad svampjakt. Riddarshower, rundturer
och ölsmakning står också på årsprogrammet.
KLOSTRET HAR en egen ekologisk gårdsbutik,
som saluför otaliga delikatesser, alla framställda efter gamla recept och utan tillsättningsstoffer. Berömt är inte minst det
mörka Esrum Klosterøl. Också klosterhoung,
vin, medeltidssenap, speltbröd och hemgjort
örtsalt finns på hyllorna.
KÄLLAREN INNEHÅLLER en restaurang, där man
kan avnjuta medeltida gästabud. I kvarngården
ligger ett café. Andlig föda bjuds det på i rikt
mått, med föredrags- och konsertverksamhet.
Esrum Kloster & Møllegård är en pärla,
som ännu inte är särskilt känd utanför Danmarks gränser. Men stället är definitivt värt ett
besök.
Mera info:
Är man inte i bil tar man s-tåget till
Hillerød, och fortsätter med buss 305
eller 306.
Adressen är Klostergade 11, Esrum.
Kolla hemsidan:
www.esrum.dk
för öppettider och arrangemang.
www.norden.no 03/2009
23
PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN
MODER JORD: Bygg er det eneste kornslaget som kan dyrkes på Island.
En stille revolusjon
Bankene kollapset, valutaen krakket og regjeringen gikk av. Island sliter fortsatt med den
økonomiske krisen, noe som har fått mange til å tenke nye tanker – også rundt mat, økologi og
sjølberging. TEKST: MARTE ROSTVÅG ULLTVEIT-MOE. FOTO: HEIDI HATTESTEIN.
– Det er et voldsomt oppsving i interessen for å bake brød. Min nærbutikk
har flere ganger nesten gått tom for mel, og forlaget vil trykke opp nytt opplag av bakeboka jeg
har skrevet, sier Frida Sophia Bödvarsdottir.
På Island pleide befolkningen å være først
ute med siste mote. Økonomien gikk så det
24
03/2009 www.norden.no
suste, og svært mange familier hadde til sammen tre fulle jobber for å henge med i dansen.
Slik er det ikke lenger.
HANDLELISTER OG KJØTTSUPPE
– Nå bruker mange flere mennesker handleliste når de er i butikken, sier Bödvarsdottir.
Hun er heimkunnskapslærer på en barneskole, og holder matlagingskurs på kveldsskolen i Kopavogur. Dermed har hun utsikt fra
orkesterplass til sine landsmenns endrede syn
på mat og matlaging.
– Det er blitt populært å servere kjøttsuppe.
Folk har begynt å oppdage hvor mye god mat
PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN
men det har konkurrentene våre. Økologiske
brød har relativt sett blitt billigere det siste året.
MEST MULIG BYGGMEL
Brödhusid er selvsagt også rammet av at alle
importvarer har blitt dyrere. Det eneste kornslaget som går an å dyrke på Island er bygg.
–Vi bruker mest mulig islandsk bygg i
brødene våre, forteller Sigfus. Han bruker også
islandslav og lokalproduserte gulrøtter i brøddeigen.
De økte prisene på importert mel fører til at
familiebedriften tjener mindre penger, men det
tar de med godt humør.
– Her skal vi utvide! sier Sigfus og peker på
nabolokalet. Det er vanskeligere å få banklån,
men vennene våre hjelper til med å pusse opp.
Vi skal etablere økologisk kafé!
DYRKER SELV
KJØPER ISLANDSK: Kundene som ser etter lokalprodusert økomat hos Ari Hultquist i økobutiken Yggdrasill kan fylle kurven
med brød,grønnsaker, ferske urter, poteter, yoghurt, is, sukkertøy og tørket islandslav.
man kan lage av de billigere kjøttstykkene som
bein og innmat, sier hun.
Arbeidsledigheten er på vei oppover, samtidig som svært mange ansatte både i offentlig
og privat sektor har måttet gå ned i lønn. Alle
importerte varer har blitt betydelig dyrere, og
renta har gått opp.
– Speltmel har blitt 40 % dyrere siden i høst,
forteller Bödvarsdottir. Det er synd for dem
som ikke tåler hvete.
KJØP ISLANDSKE VARER
– Importerte varer ble 40-50 % dyrere da den
islandske kronen kollapset i fjor høst, bekrefter
Ari Hultquist.
Han er butikksjef på Yggdrasill, Reykjaviks eldste økobutikk, som minner sterkt om
velkjente Helios. Her er både antroposofiinspirerete slagord og miljøvennlig solkrem
– De islandske økovarene har stort sett ikke
gått opp i pris. Det er større interesse for å
kjøpe islandsk mat nå, forteller Hultquist. Folk
har fått øynene opp for betydningen av lokal
matproduksjon.
BRÅSTOPP FOR KJEKS
Han beretter videre at utvalget av økomat har
blitt noe smalere.
– Spesielle varer som granateplejuice og
rare ristyper får jeg ikke tak i lenger, importørene tør ikke ta det inn. Men sjokoladen
går bra, så noe trøst bevilger folk seg heldigvis
fortsatt, sier Hultquist og smiler.
Smiler gjør også bakerne Sigfus og
Gudmundur Gudfinnsson på Brödhusid,
Reykjaviks eneste økobakeri.
– Vi selger like mye brød som før krisa, sier
Sigfus. Vi har nemlig ikke økt brødprisene,
– Det er viktig å så tynt, sier Johanna Magnusdottir. Åtte mennesker lener seg fram for å se
bedre. Vi er på økologisk grønnsaksdyrkekurs
i Mosfellsdal, og kurskveld nummer to er en
praktisk leksjon som foregår utendørs. De islandske vikinghønsene tasser rundt beina våre,
kveldssola varmer, og settingen er snarere idyllisk enn revolusjonær. Likevel fornemmer vi
et historisk sus i lufta. Hvor mange av disse
menneskene hadde for ett år siden tenkt at de
skulle lære seg å dyrke sin egen salat?
– Jeg har aldri trodd at jeg kunne dyrke noe
som helst, sier kursdeltaker Sigurborg Hannesdottir. Men jeg håper jeg kan lære det! Jeg vil
gjerne leve mer bærekraftig, sier hun, og konsentrerer seg om å følge med på instruksene fra
kurslederen.
FAMILIE, VENNER OG GOD MAT
– Alle vil spare penger, sier kokebokforfatteren
Frida Sophia Bödvarsdottir. Hun serverer islandsk økobrød med lokalprodusert byggmel,
og filosoferer over hvorvidt klasseforskjellene
når det gjelder mat vil øke.
– De som er bevisste og har høy utdannelse
har begynt å lage hjemmelaget leverpostei og
blodpudding. De som ikke er så bevisste når
det gjelder mat, spiser kanskje mer billig loff
med syltetøy? Jeg håper myndighetene kan
være med å motvirke økende klasseforskjeller
i kostholdet, sier Bödvarsdottir. Til høsten skal
hun sette opp kurs i billig kvalitetsmat.
– Mange islendinger har begynt å tenke at
lykken i livet kanskje ikke er en ny sofa eller
en ferie i utlandet, sier Bödvarsdottir. I stedet
bruker de mer tid på det som er viktig: Venner,
familie og god mat.
www.norden.no 03/2009
25
LITTERATUR I NORDEN
Den danske forfatteren Josefine
Ottesen dro vikingesverdet.
Det fantastiske i den
nordiske fortellingen
Første uka i august møttes 40 morsmålslærere fra hele Norden til Nordspråks årlige sommerkurs.
Temaet for årets kurs var “Det fantastiske i den nordiske fortellingen”. Hva var da mer naturlig enn
å legge kurset til Helgelandskysten, der de fantastiske trollfjellene danner rammen?
TEKST OG FOTO: BERIT OKSFJELLELV
Ivar Roger Hanssen, daglig leder ved
Petter Dass-museet, innledet med å fortelle deltakerne sagnet om trollfjellene og andre fantastiske fortellinger med rot i geografien
på Helgelandskysten. Han viste gamle kart
med den utopiske øya Sandflæsa inntegnet og
ga de tilreisende lærerne et bilde av en nordnorsk fortellerkultur med sans for fantasi og
fantastiske elementer. Det fantastiske var felles-
26
03/2009 www.norden.no
nevneren for alle foredragene som ble holdt i
Brønnøysund.
FANTASI I KLASSEROMMET
Stipendiat ved NTNU, Gerd Karin Omdal, ga
tilhørerne en teoretisk ballast for å arbeide med
fantastisk litteratur i klasserommet. Hennes historiske gjennomgang viste at ”fantasy” ikke er
noen ny sjanger. Hun fortalte om fantastiske
dyr som sjøormer og draugen, som får en viktig posisjon i 1890-tallslitteraturen her til lands,
med Jonas Lie som en av representantene for
forfattere med sans for det fantastiske element.
I høst gir Omdal ut boken Grenseerfaringer –
fantastisk litteratur i Norge og omegn.
FANTASTISK LITTERATUR I NORDEN
Tre forfattere fra henholdsvis Danmark,
LITTERATUR I NORDEN
Lærerne koser seg foran Petter
Dass-museet, tegnet av arkitektkontoret Snøhetta.
Sagnet om
trollfjellene
Dette skjedde da fjellene i Nordland
ennå var i live. Vågakallen satt vest i Lofoten og savnet ei kjerring. Langt sør så
han Lekamøya som badet i fjorden og
var så ven, men hun var slett ikke interessert i å svare på Vågakallens tilnærmelser.
Færøyene og Sverige var også hyret inn for å
snakke om fantastisk litteratur og demonstrerte at fantasien ikke er unik for området
kurset ble holdt i.
Josefine Ottesen, Sólrún Michelsen og Niklas
Janz skriver alle fantastiske romaner med unge
hovedpersoner. I forbindelse med Krigerentrilogien har den prisbelønte danske forfatteren Josefine Ottesen satt seg inn i forskjellene mellom to krigeridealer – berserkene
fra vikingtida her i Norden og samuraiene i
Japan. Det vil nok bli flere skoleklasser rundt
omkring i Norden som kommer til å lese
Ottesens bøker om Krigeren dette skoleåret.
Langt fredeligere var den færøyske forfatterens foredrag. Sólrún Michelsen ga publikum
innblikk i en fortellertradisjon og forfatterforhold som ikke er så godt kjent i de andre
nordiske landene. Hovedårsaken til det er at
forlagene i de andre landene ikke prioriterer
å oversette færøysk litteratur til andre skandinaviske språk. Derfor er de 58.000 innbyggerne
på Færøyene nesten alene om å kjenne til Kol
og Aris bestrebelser i de fantastiske fortellingene Hin útvaldi og Geislasteinar.
Niklas Janz er en spennende svensk forfatter som ga ut sin debutbok i fjor: Tornrummets hemlighet, som har fått gode kritikker
i Sverige. Janz skriver på oppfølgeren nå, og
det er nok mange unge lesere som er spente
på hvordan det kommer til å gå med Mirjam og Milan og deres reise mellom drøm og
virkelighet. Janz, som er biolog av yrke, innledet med å fortelle om hvordan menneskene
har hatt en trang til å lage fortellinger, helt
fra “tegneseriene” i form av 70.000 år gamle
helleristninger. Han gikk deretter over til å for-
telle om hvordan boka hans ble til; etter å ha
laget muntlige fortellinger for sønnen i 12 år,
tok den siste fortellingen et halvt år å berette.
Da innså Janz at den neste fortellingen måtte
han skrive ned, og resultatet ble Tornrummets
hemlighet.
NORDISK ERFARINGSUTVEKSLING
Finlandssvenske Anu-Katja Nurmi underviser
i modersmål ved Katedralskolan i Åbo, og det
er første gangen hun deltar på Nordspråks
sommerkurs.
– Jeg liker godt samhørigheten mellom de
forskjellige nordiske deltakerne, og finner det
interessant å kunne diskutere ulike tema med
de andre nordboerne, sier hun.
Og det er nettopp dette samarbeidet og
samhørighetsfølelsen som er en av målsettingene bak kursene til Nordspråk.
Nordspråks ekskursjoner gir også en ramme
for uformelle samtaler og erfaringsutvekslinger.
En av disse turene gikk til Alstahaug. Dette var
gården den norske barokkdikteren Petter Dass
bodde på. Her står fremdeles middelalderkirken
han var prest i, og for noen år siden åpnet Petter
Dass-museet, et arkitektonisk praktverk tegnet
av det velrenommerte arkitektfirmaet Snøhetta.
Det siste punktet på programmet sto stipendiat ved Høgskolen i Nesna, Hallvard Kjelen,
for. Han delte didaktiske tips og ideer til hvordan men kan bruke den fantastiske litteraturen
i morsmålsundervisninga. Så forlot deltakerne
det nydelige sommerværet på Helgeland og
reiste heim til sine respektive skoler full av inspirasjon til både litteraturundervisninga og
hvordan de skal lære elevene om den nordiske
dimensjonen.
En natt hadde De syv søstre stukket av
fra faren, Suliskongen, og hadde det
moro i fjæra. Lekamøya var på Tjøtta og
holdt baking da hun plutselig så De syv
søstre komme springende sørover med
Vågakallen i hælene. Han var på vei for
å kapre Lekamøya. Da Lekamøya oppdaget dette kastet hun fra seg spøa,
kjevlet og bakstefjøla og la på sprang
mot Leka. Så tok Hestmannen fram ei pil,
spente buestrengen og skjøt den. Dette
så Skarvågsgubben. Han kastet hatten
sin i mellom, og den landet i havet sør
for Helgelandsflæsa med et hull tvers
gjennom.
Akkurat i det dette skjedde rant sola, og
da hendte det som ofte skjer med troll;
de ble til stein! Og nå ligger de langs
Nordlandskysten som fjell; Vågakallen,
Lekamøya, De syv søstre, Hestmannen
og Torghatten.
Hva er Nordspråk?
• et nettverk for lærere som underviser i
et nordisk språk som morsmål
• arbeider for et felles nordisk kultur- og
språkfellesskap
• har arrangert kurs i over 30 år
Mer informasjon på
www.nordsprak.dk
www.norden.no 03/2009
27
FOTO: WWW.FANGEKORET.DK
PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN
Fångarnas kör har 18 medlemmar, med tillsammans 291 års fängelse att avsona. Repertoaren består främst av gospel och sånger som körmedlemmarna själva skrivit.
Fångarnas kör
Det började för fjorton år sedan med en energisk organist i fängelsekyrkan. Nu är kören efterfrågad i hela landet och bokad fram till år 2012. TEKST: GUNILLA HEICK
Att körsång ger livsglädje och gott humör
är ett känt faktum. Att körsång till och
med kan vara något som hindrar kriminella
från att begå flera brott är danska Fangekoret
ett levande bevis på.
KYRKOKÖREN i Vridsløselille statsfængsel i
Albertslund nära Köpenhamn startades av
organisten Louise Adrian. I ur och skur har
28
03/2009 www.norden.no
hon flera gånger i veckan cyklat de tretton
kilometrarna från hemmet på Vesterbro till
Albertslund, för att öva psalmer och gospelsång med fångarna. De första åren framträdde
kören enbart på fängelsets egna gudstjänster.
Men ett tillfälligt möte med socialpedagog
och diakon Anders Chr. Enevoldsen gjorde att
saker och ting började hända. Enevoldsen hade
skrivit en sång om världen sedd från ett liv i
skuggan, som han bad Louise Adrian tonsätta.
Då det var gjort tog hon den med till fångarna,
som blev begeistrade.
SNART BÖRJADE flera medlemmar av Fangekoret
skapa egna sångtexter, Louise Adrian komponerade musiken, och småningom uppstod
tanken på en cd. Kända sångare lovade ställa
gratis upp som solister, skådespelaren Lone
FOTO: WWW.FANGEKORET.DK
FOTO: GUNILLA HEICK
PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN
Utan Louise Adrian vore det ingen kör, säger fångarna.
Organisten och fembarnsmamman cyklar flera gånger i
veckan från hemmet i Köpenhamn till fängelset i Albertslund.
Hertz blev körens beskyddare, och ansökningarna om bidrag till en skiva gav stor respons.
Då 100 000 danska kronor var insamlade
var tiden för inspelning inne. Fångarna var
eniga om att inkomsterna från skivan skulle gå
till ett gott ändamål. De valde föreningen Børns
Vilkår, närmare bestämt Børnetelefonen, dit
barn med problem kan ringa och få hjälp. Flera
tusen danska barn använder sig årligen av den
möjligheten.
(över) Antalet sångare som uppträder varierar, beroende på permissioner. Ofta fortsätter frigivna fångar att sjunga i kören - de
säger att det hjälper dem att inte begå ny kriminalitet. (under) Fangekorets första cd, “Forbryderalbummet”, utkom år 2004.
Den 28 november 2009 släpps skiva nummer 2, “Fangenumre
PROCESSEN FRAM till skivutgivningen var dock
långtifrån lätt. Just då var det av andra orsaker
många oroligheter i fängelset.
– Det var den mest dramatiska perioden
under mina år som organist i Vridsløselille,
med fångflykt, slagsmål, isolation av alla insatta, fruktan för fånguppror, bortkomna nycklar och skärpta säkerhetsregler, berättar Louise
Adrian. Men samtidigt gav fängelsepersonalen
en otrolig uppbackning till kören.
ÅR 2004 utkom ”Forbryderalbummet”. Skivan
gjorde stor succé. Alla ville höra Fangekoret,
också live. De av fångarna som fick röra sig
ute började uppträda i kyrkor runt omkring
i Danmark, med Louise Adrian vid pianot.
Frigivna fångar och de som flyttats till andra,
öppnare fängelser, fortsatte att sjunga tillsammans med kören.
I VRIDSLØSELILLE statsfængsel sitter de hårt
kriminellt belastade. Men flera av dem berättar hur mycket kören betyder för dem. Deras
självförtroende stiger, de upplever respekt och
erkänsla från samhället utanför murarna.
ÅR 2008 fick Louise Adrian ett stort musikpris
för sin insats som eldsjäl för fångkören. En lång
rad tidigare och nuvarande fängelsekunder,
samt präster och musiker, hade inställt henne
till priset. En tidigare fånge skrev: ”Hon allena
har tack vare att hon brinner för fångkören
avhållit mig från att begå ny kriminalitet. Det
är något som Direktoratet for Kriminalforsorgen inte lyckats med på åtta år. Jag fruktar
den dag då jag inte längre kan vara medlem av
kören”.
www.norden.no 03/2009
29
NYTT FRA VÅRE LOKALLAG
Nordiske Øyeblikk
TEKST: FRODE BIRKELAND
Anna og Idar dansa folkeviseleikar i fine bunader til ære for vertskapet i Nurmes.
Nordisk treff i Nurmes
ETTER GOD RESPONS i Vestfossen og Ullern
i vår, skal sang- og teaterforestillingen
til så forskjellige steder som Mariehamn, Harstad og eventuelt Sortland
i begynnelsen av oktober, i samarbeid
med Föreningen Norden på Åland og
Foreningen Norden Harstad.
Den internordiske profilen beholder vi
fortsatt, med pianist Marina Galiakhmetova, skuespiller Cecilia Zwick Nash
og sørlandssanger og sjarmør Eivind
Bøksle (også kjent fra NRK P2) i variert og
anslående repertoar. På Åland suppleres
vi av Mette Heikkinen fra Helsingfors,
hun har sunget med oss tidligere.
I tillegg til hovedforestillingene planlegges formiddagsprogram i sosiale
miljøer.
Gammelt og nytt, klassisk og modernepå våre egne språk!
TEKST: ELI BJØRDAL. FOTO: LARS PETTER ØYE
FORENINGEN NORDEN i Ørsta og Volda, Nurmes og
Lieksa, Laholm og Mø har nordisk treff kvart tredje år. Sommaren 2009 var det foreiniga i Nurmes
og Lieksa som var vertskap frå 2. til 4. juli.
Ørsta og Volda kombinerte treffet med ein
tur gjennom Noreg, Sverige og Finland. Køyreturen gjennom Sverige, der vi passerte Astrid
Lindgren sitt land, gjekk radig, for same dag
skulle vi ta båten frå Stockholm til Åbo.
Båtturen gjekk i kveldssol ut gjennom den
svenske skjergarden. Etter Åbo var fyrste stopp
i Visavuori. Der besøkte vi galleria der skulpturane til Emil Wickstrøm var og Kari Suomalainen
sine satireteikningar hang. Om kvelden kom vi
fram til Nurmes, til Hyvärilä, der vi fekk ein varm
velkomst av vertane.
Neste dag køyrde vi sørover til Koli nasjonalpark. Det var omvisning i det naturhistoriske
museet, og mange tok turen opp på det 347 m
høge fjellet, Koli.
Om kvelden var det festmiddag i Bombahuset. Det var ei triveleg stund der vertsskapet
fekk takk for invitasjonen og ros for det fine
opplegget som dei hadde stelt til for oss. Det
var takk både frå danskane og nordmennene.
Nokre frå lokallaget i Ørsta og Volda dansa
folkeviseleikar. I dei fine bunadene, var det eit
30
03/2009 www.norden.no
flott programinnslag. Formannen, Kai Raaberg,
heldt sin tale på finsk - noko som både overraska, rørte og gledde mange.
Dagen etter var det avskil, og tre kjekke
dagar og eit vellukka Norden-treff var over. Vi
sette kursen sørover og fyrste stopp var ved
den store trekyrkja i Kerimäki som har plass til
3.000 menneske. Eit kor hadde øving der, så det
var ei oppleving å sitje der og nyte den flotte
songen.
Siste overnattinga i Finland var i det gamle og ærverdige Punkaharju Valtionhotelli.
Ein kjende seg sett tilbake i tid under opphaldet der. Neste dag gjekk turen vidare sørover til Helsinki der vi hadde omvisning. Vi fekk
sjå dei mest kjende turistattraksjonane m.a.
Domkyrkja, ”Tempelplatsens kyrka” og Sibelius-parken. Her òg hadde vi ein engasjert og
kunnskapsrik guide så vi fekk ei grei innføring
om hovudstaden. Frå Helsinki tok vi båt til
Stockholm der det var ny omvisning.
Turen gjekk så vestover langs Mälaren, gjennom Sverige og Noreg til Elverum der vi hadde
siste overnatting. Resten av turen gjekk på
kjende vegar, og vi kom heim med mange fine
inntrykk og opplevingar.
Nordendagene
TEKST: LARA PASOVIC
FREDAG 7. AUGUST ble Nordendagene
offisielt åpnet i Gunnar Sønstebys park
i Rjukan. Tilstede var blant annet 27
ungdommer fra Norge, Sverige og Finland.
– Jeg er spesielt glad for å se all denne
ungdommen. De ser trøtte ut og det
er bra! Det betyr antakeligvis at de har
hatt en fin opplevelse på Skinnarbu, sa
ordfører Erik Haatvedt da han ønsket velkommen til Rjukan.
At ungdommene hadde hatt det gøy,
kunne Markus Andersen bekrefte:
– Programmet er bra. Vi skal ha lunsj
på Vemork, så skal vi på Rjukanbadet, og
etter det skal vi på “Ammonia”. Til slutt blir
det klubben eller noe sånt, forteller han.
Teksten er sakset fra Rjukan Arbeiderblad
NYTT FRA VÅRE LOKALLAG
Ungdomsutsendinger som deltok under det nordiske vennskapsbystevnet i borgå 14. – 16. august..
Nordisk vennskapsbystevne i Borgå
TEKST: PER IDAR MORKEN.
FOTO: TORE GULBRAAR
Middagstid for de nordiske ungdommene som deltok på NOVU i Ålesund.
NOVU 2009 i Ålesund
TEKST OG FOTO: HALLGEIR LIED
NOVU ER EN CA 60 år gammel årlig tradisjon der
de fem nordiske vennskapsbyene Akureyri,
Västerås, Lahti, Randers og Ålesund samler
ungdommer, politikere og tjenestemenn (og
-kvinner) til fellesskap i en av byene. Byene er
vertskap hver sommer etter tur, og i år var det
Ålesund sin tur til å være vertskap.
NOVU er et sammensatt arrangement der
hver av byene stiller med inntil 20 ungdommer
i alderen 16 til 20 år, og rundt fem politikere
eller kommuneansatte. I tillegg kan den lokale
Foreningen Norden involveres i arrangementet.
Foreningen Norden i Ålesund inviterte to utsendinger fra styrene i søsterforeningene i hver
av Ålesunds fire nordiske vennskapsbyer. Totalt
var det 87 ungdommer, 24 politikere/tjenestemenn og 13 fra Foreningen Norden som var
deltakere i år.
Hver av disse tre gruppene hadde eget program der en vesentlig del var felles.
Uka startet søndag 2. august med «Get
together» grillfest på Atlanterhavsparken, og
avsluttet fredag 7. august på Ytste Skotet der
alle deltakergruppene var med.
Foreningen Nordens åtte gjester bodde
privat hos medlemmer i Ålesund lokalforening.
Tirsdag besøkte vi Jugendstilsenteret før en
byvandring sammen med politikerne. Tidlig
på kvelden møttes Nordenforeningene på
Ålesund Kunstskole for utveksling av info og
erfaringer.
Hele uka viste naturen seg fra sin beste side
med lune sommertemperaturer, oppholdsvær
og mye solskinn. Og neste sommer blir det
mulighet for gjensyn når Lahti er vertsby for
NOVU 2010.
Foreningen Norden i Norge bidro med reisestøtte sammen med Ålesund Kommune,
noe som gjorde det mulig for de islandske
ungdommene å få delta.
I PERIODEN 14. – 16. august ble det
avholdt nordisk vennskapsbystevne i
Borgå med utsendinger fra vennskapsbyene Borgå, Dalvik, Hamar, Lund og
Viborg. Det var kommunale utsendinger,
Norden-medlemmer og ungdomsrepresentanter fra ungdomsråd/ungdommens kommunestyrer.
Sammen med sine lokale verter hadde
utsendingene en trivelig helg i Borgå,
både med faglig utbytte, kulturelleopplevelser og sosialt samvær.
Et viktig element under dette vennskapsbystevne var den høytidelige signeringen av et dokument som skal være
rettesnor for vennskapsbysamarbeidet i
årene fremover.
Dokumentet har tittelen “En lärande nordisk gemenskap – Ett flærende nordisk
fællesskab” Strategi for det nordiske vänortsarbetet Borgå-Dalvik-Hamar-Lund
og Viborg.
Utsendingene fra Dalvik har forøvrig
invitert til nordisk vennskapsbystevne i
Dalvik 2011.
www.norden.no 03/2009
31
NYTT FRA VÅRE LOKALLAG
Nittedøler
på sommerleir
TEKST: THORVALD MOI.
ETTER SEKS foreldrefrie dager i Hillerød
kom 12 glade, men slitne ungdommer
tilbake fra en vellykket sommerleir. Delegasjonen fra Nittedal utgjorde forøvrig
en tredjedel av hele resefølget fra Norge.
Rektor ved den nordiske folkehøgskolen i Kungälv, Nils Zanders holdt et spennende foredrag.
Nordens eldste
vennskapsbykjede fyller 70 år
TEKST OG FOTO: THOR ØVRUM
DET BEGYNTE MED Uddevalla og Thisted i juni
1939, siden har Skien, Loima og Mosfellsbær
kommet med.
Gjensynsgleden var stor da representanter for
de ulike byene møttes i Uddevalla 11. og 12. juni
i år. Det var representanter for politikerne, for
kommuneadministrasjonene og selvfølgelig fra
Foreningen Norden. Vi er gode, gamle venner
som setter pris på at noen nye er kommet til!
Torsdag kveld var det tur med ”ångbåt” i
den vakre skjærgården ved byen. Fredag en
interessant tur til byens severdigheter. Den ble
avsluttet med et møte i Bohusläns museum.
Her holdt tidligere rektor ved Nordiska folkhögskolan i Kungälv, den meget engasjerende Nils
Zanders, foredrag om verdien av det nordiske samarbeidet i fortid og fremtid. Mange
sentrale spørsmål ble tatt opp: Hva vil vi med
vennskapbysamarbeidet? Hvordan bevare og
utvikle nordisk språkforståelse? Hva med de
nordiske land i Baltikum? Hvordan få med de
yngre? Hva med Norden i EU? Kan vi opprettholde det gamle ideal at vi skal bo hjemme hos
hverandre under utvekslinger?
Representanter for de ulike byene kom så
med sine hilsninger og roste fellesskapet: et
samhold som har vart så lenge, det har kraft til
å vokse inn i fremtiden.
Om kvelden var det festmiddag på tradisjonsrike Bohusgården, en gang i Foreningen
Nordens eie!
Det var bare ett skår i gleden: våre venner på
Island fant ikke å kunne delta denne gangen! Vi
savnet dem!
Foreningen Nordens Landsmøte 2010
FORENINGEN NORDENS LANDSMØTE finner sted 5. og 6. juni 2010 i tromsø.
Landsmøtet holdes på Radisson SAS hotell i Sjøgata 7.
Sett av datoen allerede nå!
32
03/2009 www.norden.no
– Med andre ord, nok en rekorddeltagelse fra Nittedal opplyser en stolt Nordenlagskasserer Helge Mikkelsen. – Det er viktig å styrke de unges nordiske identitet og øke deres kunnskap om
nabolandenes språk, kultur og geografi.
Særlig i vår tid, da barn etterhvert orienterer seg mot fjernere reisemål. For stadig flere nye nittedøler fra krigsherjede
land er det nok rart å kunne krysse landegrenser uten å møte dramatiske hindringer, mener Mikkelsen.
Av de 12 ungdommene fra Nittedal,
kommer én opprinnelig fra Burma, én fra
Irak og to fra Palestina.
Ungdommene hadde litt av hvert på
programmet, men av høydepunktene
kan nevnes kanalbåttur i København og
en hel dag på tivoli. Været var på topp
hele uken og alle synes det var spennende å møte jevnaldrende fra hele
Norden.
Nytt distriktslag
i Telemark
TEKST: THOR ØVRUM
Foreningen Norden, Bamble, hadde kalt
sammen til møte i brev datert 27.04.09
Møtested var Rådhusstua i Skien
FØLGENDE STYRE BLE VALGT:
Thor Øvrum, leder og sekretær.
Tom Hafredal, nestleder
Einfrid Halvorsen, styremedlem
kasserer.
Ingeborg Botnen, styremedlem
Gro Lyngmo, styremedlem.
og
Vinn en tur med
Hurtigruten!
Meld deg inn i Foreningen Norden før årsskiftet
og bli med i trekningen om to billetter til Nordisk Gjestebud.
Foreningen Norden holder gjestebud på Hurtigrutens
M/S Midnatsol fra18. til 24. mars 2010.
Foreningen Norden er en nordisk kulturbærer og
pådriver for nordisk samarbeid. Målet er å styrke den
nordiske samfølelsen gjennom å formidle kunnskap
om nordisk kultur, språk, historie og samfunnsforhold, samt formidle nordiske opplevelser.
Klipp av og send inn. Porto er betalt.
Navn:
Et medlemskap gir deg
Adresse:
Postnr.:
Sted:
Bostedskommune:
E-post:
Telefon:
VELG MEDLEMSKAPSTYPE:
Vennligst bruk blokkbokstaver ved utfylling.
Et flott og informativt
medlemsmagasin 4 ganger
i året
Mulighet til aktivt å støtte og
utvikle det nordiske samarbeidet og kulturfellesskapet
Medlemskap i et lokallag
Nyhetsbrev
Tilbud om kurs, konferanser
og andre medlemstilbud
Hovedmedlem (kr. 300,–)
Familiemedlemskap (kr. 400,–)
Ungdomsmedlem, t.o.m 25 år (kr. 100,–)
Pensjonister (kr. 200,–)
Hvis familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på alle
familiemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år).
Fødselsdato:
Signatur:
Skoler, kommuner og organisasjoner kan
også bli medlemmer av Foreningen Norden
Meld deg gjerne inn på
www.norden.no
JEG ØNSKER Å MOTTA INFORMASJON OG TILBUD
FRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST.
www.norden.no 03/2009
33
MEDLEMSSHOP OG INNMELDING
Antall:
NORDENKRUSET
Antall:
Pris: 97,–
Kruset er levert av Porsgrunds
Porselænsfabrikk og har påtrykket alle de nordiske flaggene
samt Foreningen Nordens logo.
Kruset er 9 cm høyt.
MANSJETTKNAPPER
Pris pr. par: 210,–
Laget i stål og utformet som
Nordenlogoen.
Leveres i gaveeske.
Navn:
Adresse:
Postnr.:
Antall:
NORDENPIN
Antall:
Pris: 45,–
Ca. 1 cm i diameter.
Sted:
Fødselsdato:
SERVIETTER
Pris: 49,–
Servietter med de nordiske
flagg.
20 stk. i pakken.
Telefonnr.:
E-post:
Antall:
NORDENKLISTREMERKER
Pris: GRATIS
Antall:
FANE
Pris: 950,–
Fane i tekstil med Nordenlogoen.
Str.: b150 x h108 cm.
SENDES TIL: Foreningen Norden, Harbitzalléen 24, NO-0275 Oslo.
FORENINGEN NORDEN
Svarsending 2001
0091 Oslo
34
03/2009 www.norden.no
Signatur:
NB! Vennligst ikke send penger ved bestilling. Giro blir tilsendt med varen.
www.norden.no 03/2009
35
Ettersendes ikke, men returneres
til avsenderen med opplysninger
om den nye adressen:
B-post Abonnement
NORDEN
FORENINGEN NORDEN
HARBITZALLÉEN 24
NO-0275 OSLO
ET DYPDYKK I NORDENS ARKIV
I dette nummeret av Magasinet
Norden kan du lese om Norges
nasjonalgave til Sverige, Voksenåsen.
Norges nasjonalgave til Sverige
Den høytidelige overrekkelse fant sted 9. Mai.
Når man leser om Voksenåsen inne
i magasinet og om Voksenåsen her
på baksiden av magasinet, begynner
man kanskje å lure. Var det i Mai 1955
eller i Oktober 1960 som nasjonalgaven ble overrekket? Faktisk ved
begge anledninger. I 1955 gjennom
gavebrevet i Oslo rådhus, og 1960 da
selve huset oppe på Voksenkollen sto
klart etter tre års byggetid.
Slik så det ut da Nordens Nytt skrev
om Voksenåsen i 1955:
SOM ET LEDD i festlighetene i anledning av 10års minnet for frigjøringen ble mandag 9. Mai
under en høytidelighet i Oslo rådhus den
norske nasjonalgaven til Sverige overrakt
Sveriges statsminister. Gaven består av en tomt
på Voksenåsen på mellom 30-40 mål, som den
norske stat har skjenket. Det skal her som takk
for Sveriges hjelp under krigen reises et sted for
svensk-norsk samarbeid.
Etter en velkomsthilsen av varaordfører Rolf
Stranger, gjorde ordfører Brynjulf Bull rede
for nasjonalgaven og overlot gavebrevet til
statsminister Tage Erlander.
Gavebreveet er et vakkert dokument, innbundet i et bind av blått og hvitt, og med
36
03/2009 www.norden.no
Fra høytideligheten i Rådhuset. Statsminister Erlander, som nettopp har mottatt gavebrevet på tomten, takker statsminister
Gerhardsen.
det norske riksvåpen i rødt og gull. Brevet er
underskrevet av statsminister Einar Gerhardsen,
utenriksminister Halvard Lange, statsrådene
Birger Bergersen og Nils Handal, Oslos ordfører
Brynjulf Bull, direktør Aage Biering og ekspedisjonssjef Einar Boyesen.
TEKSTEN I BREVET ER DENNE:
Norges folk samler seg i dag – 9. Mai 1955 – om
å gi det synlige uttrykk for sin takk til Sveriges
folk for hjelpen i krigens onde år og i gjenreisningsårene som fulgte. På Voksenkollen, i en
høyde av 500 meter over havet, skal det svenske
flagg vaie ved siden av det norske over 30 000
kvadratmeter land. Her reiser vi et hus for våre
granner.