magasinet

NORDEN

Nr. 1 – 2011

Se bilder fra

Nordens språkpris 2010 Hele Nordens stjernetenor:

JUSSI BJÖRLING

Nordens hus Forbundsstaten Norden

LEDER

Kulturavtalen 40 år

DEN 15. MARS

var det 40 år siden den Nordiske kulturavtalen ble undertegnet. En viktig av tale som fortjener en omtale. Den Nordiske kulturavtalen er et ambisiøst dokument, og legger opp til et bredt nordisk samarbeid innenfor forskning, utdanning og det tradi sjonelle kulturområdet. Mye har også skjedd i det nordiske samar beidet i tråd med avtalen. I det daglige ser vi kanskje ikke så mye til det, ofte tenker vi kanskje at det ikke skjer stort, og at de nordiske politiske organene er en prate klubb. Kan hende det; men likevel, går man det nordiske samarbeidet etter i sømmene, ser en at det representerer en stor bredde, ikke bare i offentlig sammenheng, men også i det sivile samfunn der svært mange, for ikke å si de fleste, frivillige organisasjoner har fast etablerte nordiske forbindelser. Statlige nordiske samarbeidsorganer som Nord- visjonen, Nordisk kulturfond og Kulturkon takt Nord har gjennom mange år bidratt til et bredt praktisk samarbeid kulturarbeidere og kunstnere i mellom. På samme måte ser vi også at viktige nettverk er bygget ut innenfor forskning og høyere utdanning.

Nå, 40 år etter kulturavtalens undertegnelse, er det dessverre tegn som tyder på at vi tar det nordiske arbeidet for gitt, og slapper av i forhold til å holde et nordisk perspektiv i det daglige politiske arbeidet. Dessverre ser vi at regjeringene sluntrer unna og vegrer seg for å gå videre inn i de store politiske gre pene som må til for å bygge ned de grense hindringene som nå står igjen. Endringer i trygdesystemene, pensjonsordningene og andre bredt anlagte velferdsordninger krev er mer politisk mot og motivasjon en hva det konsensusbaserte nordiske samarbeidet makter å mobilisere.

Samtidig som vi ser at samarbeidet statene i mellom går tregere, ser vi at de interna sjonalt arbeidende økonomiske interessene ser Norden, eller også ofte Skandinavia, som en naturlig markedsmessig enhet. De store eierskapene innenfor bank, forsikring, entre prenørselskaper, media, energi osv. er gjerne

OLEMIC THOMMESSEN

Styreleder organisert som skandinaviske, eller nordiske enheter. Dette er et tydelig utviklingstrekk og signal som også bør være en spore for poli tiske myndigheter til å se nødvendigheten av et vitalisert og mer forpliktende nordisk samarbeid. Kanskje på tide for regjeringen å kikke litt nærmere på kulturavtalen. Det er godt rom for styrket innsats, og kulturavtalen er fortsatt et godt utgangspunkt.

NESTE NUMMER:

Norden nr. 2/2011 kommer ut i midten av juni. Frist for inn levering av materiell er 30. april 2011.

PÅ FORSIDEN:

Jussi Björling Les saken på side 14

UTGIVER:

Foreningen Norden Harbitzalleen 24, N-0275 Oslo Telefon: (+47) 22 51 67 60 Telefax: (+47) 22 51 67 61 E-post: [email protected]

Nett: www.norden.no

ISSN:

1890-2103

OPPLAG:

5500

ANSVARLIG UTGIVER:

Espen Stedje E-post: [email protected]

REDAKTØR:

Kathrine H. Eriksen E-post: [email protected]

DESIGN/LAYOUT:

Kathrine H. Eriksen

TRYKK:

EcoPrint

INNLEGG:

Innlegg sendes på e-post eller til Foreningen Norden per post. Redaksjonen tar ikke ansvar for materiell som ikke er bestilt. Innsendte artikler blir ikke returnert dersom det ikke blir bedt om det. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere artikler og til å bruke disse på Foreningen Nordens internettsider: www.norden.no

ABONNEMENT:

Dette får du gjennom et medlemskap i Foreningen Norden. Meld deg inn på våre nettsider: www.norden.no eller benytt innmeldingsblanketten bak i bladet. Du kan også melde deg inn ved å sende en e-post til [email protected]

Redaksjonen ble avsluttet 18. mars 2010.

2

01/2011 www.norden.no

INNHOLD

6 14 18

10 12 6 8 2 3 4 14 18 20 Leder Innhold Nordens språkpris 2010 Husfest på Island Forbundsstaten Norden Hvor går Norden og nordisk samarbeid?

Stoltenberg-rapporten et år etter Portrettet: Jussi Björling Universitetet som nordisk bastion Ålamds minste kommune

24

22 24 26 28 30 32 33 34 35 36 Kulturprisvinnerne Nordisk film i Lübeck Språk i Norden Til Danmark for ”å gjøre seg fet” Nytt fra våre lokallag Nordisk kryssord Medlemsinfo/innmelding Nordisk medlemsbutikk Nordisk boktilbud Et dypdykk i Nordens arkiv

www.norden.no 01/2011

3

SPRÅKPRIS I

NORDEN

Vinner av Nordens språkpris 2010: Fredrik Skavlan, direktør i Rikskonsertene Åse Kleveland og generalsekretær i Foreningen Norden Espen Stedje.

Felles offentlighet i Norge og Sverige

– Jeg er oppriktig glad for denne prisen, sa Fredrik Skavlan da han mottok Foreningen Nordens nyopprettede språkpris 6. desember 2010. - Både jeg og hele redaksjonen er meget takknemlige og inspirerte til å fortsette vårt arbeid. Dette er et av de umulige prosjektene som skulle vise seg å være mulige likevel.

TEKST: ESPEN STEDJE. FOTO: MARTIN HOLVIK 

Skavlan leder Nordens største talkshow og fikk Nordens språkpris for å ha økt bevisstheten rundt det skandinaviske språk fellesskapet. Fredrik Skavlan anser selv at flere mediebedrifter burde arbeide over grensene i Skandinavia. Markedene er så små hver for seg at det ville være fornuftig å samarbeide.

Foreningen Nordens landsstyre utser prisvin ner og i begrunnelsen heter det: ”At program mets skandinavisktalende gjester møtes og samtaler på sine respektive morsmål, bidrar til en bevisstgjøring om vårt skandinaviske språkfellesskap. Like viktig er introduksjonen av norske og svenske personligheter. At nord menn får innblikk i hvilke artister som er ak tuelle i Sverige, at svenske seere får høre sam funnskommentarer fra norske politikere, eller at svenske og norske forfattere og forskere dis kuterer sammen, bidrar til felles referanseram mer og opplevelsen av å dele en felles kultur. Dette skaper en felles offentlighet”, heter det i landsstyrets begrunnelse.

Over 130 gjester fylte stuene på Abbediengen da direktør i Rikskonsertene Åse Kleveland til stor begeistring, leste første del av landsstyrets begrunnelse på norsk, og andre del på svensk. Deretter overrekte hun prisen, et grafisk trykk av kunstneren Magne Furuholmen.

Nordens språkpris fikk stor mediedekning, både i TV, radio og aviser, og blåste blant annet liv i debatten om “svorsk”. Foreningen Norden deler ut Nordens språk pris “til en person, institusjon, myndighet, organisasjon, bedrift eller ildsjel som på en innovativ og god måte bidrar til å styrke den nordiske språkforståelsen”.

Som medlem i Foreningen Norden kan du fore slå kandidat for Nordens språkpris 2011. Send forslag til Foreningen Nordens administrasjon innen 1. september.

4

01/2011 www.norden.no

SPRÅKPRIS I

NORDEN

Over 130 gjester fylte stuene på Abbediengen da Fredrik Skavlan mottok språkprisen, et grafisk trykk av Magne Furuholmen.

Priskunstner Magne Furuholmen i samtale med Rune Carlsson fra Foreningen Nordens administrasjon.

Lisa Kristin Strindberg og styreleder i Foreningen Norden Olemic Thommessen.

Generalsekretær Stedje, Islands ambassadør i Norge Sigríður Dúna Kristmundsdóttir og Marianne Torp Kierulf, daglig leder i Monkberry, som produserer TV-programmet “Skavlan”.

www.norden.no 01/2011

5

PÅ KRYSS OG TVERS I

NORDEN

Nordens hus som er tegnet av den finske arki tekten Alvar Aalto åpnet dørene i 1968. Husets direktør Max Dager (t.v) jobber hardt for at det skal bli en av Islands viktigste turistattraksjoner.

Husfest på Island

Nordens hus er igjen blitt Islands kulturelle midtpunkt. Men det måtte en sirkusdirektør til for å snu røde tall og publikumssvikt.

TEKST OG FOTO: THOMAS OLSEN

Alvar Aaltos arkitektoniske lille perle ligger i et myrlandskap et par steinkast fra Reykjavik sentrum. Vendt mot byen og Hallgrímskirkja, og med innenriksflyplas sen og Perlan i ryggen, får man følelsen av at det Nordiske huset ligger midt i naturen, midt i byen.

Det var en av de siste store prosjektene den genierklærte finske arkitekten gjorde. Det var få som hadde trodd at han ville ta seg tid til prosjektet ute i Atlanterhavet, da de nordiske undervisnings- og kulturminis terne bestemte seg for det unike prosjektet å bygge et fellesnordisk hus i Island. Aalto svarte ja. Uten betenkningstid. Han ville til og med gjøre det med glede sa han.

Det moderne og tidløse designet, trekker fortsatt folk til huset, som rommer et stort bibliotek, en sal som brukes til foredrag, film og konserter og restauranten “Dill”.

OBLIGATORISK ATTRAKSJON

Husets direktør siden 2006, Max Dager, har store visjoner for huset. Han vil at det skal bli en like viktig severdighet som geysir. – Det nordiske huset skal bli et helt naturlig innslag for turistene. Og jeg er ikke fornøyd før alle står utenfor og tar bilde av seg selv med huset i bakgrunnen, ler direktøren som kommer fra det frie kulturlivet i Sverige, hvor han blant annet grunnla Circus Circör.

6

01/2011 www.norden.no

PÅ KRYSS OG TVERS I

NORDEN

Biblioteket er hjertet i Nordens hus. Her har man tilgang til et stort utvalg bøker, aviser, magasiner og filmer fra de andre nordiske landene.

En løsningsorientert og nytenkende gründer var det huset trengte, mener Dager, og viser til umiddelbar suksess etter at han satte seg i direktørstolen.

– Det første jeg gjorde var å stenge huset i fire måneder. Det var aldri blitt gjort før. Rørene i huset rustet og måtte byttes. Men istedenfor bygget vi et glasshus ved siden av, og inviterte til en kulturfestival. Det mark erte en ny start for huset, forteller han.

NATURLIG MØTESTED

Da huset åpnet i 1968 var det det naturlige møtestedet for byens kunstnere og studenter. – Alle studerte utenlands, og da de kom hjem igjen til Reykjavik var det hit de kom for å lese Aftenposten, Politiken og Dagens Nyheter.

Det fantes bare to andre kafeer i Reykja vik på den tiden. Men på 80- og 90-tallet be gynte gjestene å svikte. I Reykjavik blomstret utelivet og nye kafeer og barer poppet stadig opp. Det Nordiske huset virket gammeldags og folk mistet interesse, forteller Dager.

– Det ble for mye tradisjonell flagg heising, og gjennomsnittsalderen på de besøkende lå på 70 år. Kafeen her gikk med 800.000 danske kroner i underskudd per år, og det er ikke kaffe kultur- og skattepen gene fra de nordiske landene skulle subsi diere.

TIDOBLET BESØK

Nå anslår han at å leie ut kafeen til restaurant drift gir huset et like stort overskudd som un derskuddet var tidligere. Og de pengene bruk er han på kulturelle aktiviteter som publikum kan nyte godt av. Festivalene biter hverandre nærmest i halen, når litteratur, film, musikk og mote får boltre seg i huset gjennom året.

Besøkstallet stanset på 11.000 i året da Dager tok over i 2006. Nå ligger tallet på ca 130.000. Og Reykjaviks kreative finner stadig tilbake. Et eksempel er Björk som besøker huset daglig og ofte spiser lunsj her, forteller Dager.

Selve hjertet i huset er biblioteket. Og Aaltos smarte arkitektur, hvor bibliotek arenes kontorer er skjult bak skrånende bokhyller, gjør det nesten umulig å legge merke til det administrative i havet av bøker.

– Her er alt slik Aalto designet det på 60-tallet, sier hovedbibliotekar Margrét I. Ásgeirsdóttir, og peker på både skrivebord, stoler og lamper.

GRAFISK SKATT

Biblioteket brukes av både islendinger og Aalto designet ikke bare eksteriøret, men også detaljene i interiøret er signert den finske arkitekten.

nordboere som har bosatt seg på Island. Men turistene er også mange.

– Men de fleste blir overrasket over at det ikke finnes islandsk eller engelsk lit teratur her, kun bøker fra de andre nordiske landene, forteller Ásgeirsdóttir.

Det mange heller ikke vet er at kjelleren skjuler en grafisk skatt. Flere hundre kunstverk kan nemlig også lånes, akkurat som bøker.

Artoteket åpnet allerede i 1972. Da besluttet den Nordiske grafikkforeningen å gi Nordens hus 200 verk av nordiske kunst nere, som skulle gjøres tilgjengelig for utlån. Som tilreisende er det et tilbud det er van skelig å benytte seg av, men en tur i kjelleren for å bla gjennom kunsten kan likevel være en fin opplevelse.

ALLE VIL LÆRE NORSK

Hva får dere mest spørsmål om fra gjestene i biblioteket?

– Om det fins et norske språkkurs her. Alle skal jo lære seg norsk og flytte til Norge etter finanskrisa, ler bibliotekar Pia Viinikka.

– Det er også det som stjeles oftest. Språkkursene pakkes vel med i flyttelasset når de drar, og kommer aldri tilbake. Det er ikke mye som forsvinner herfra, men de norske språkkursene blir borte!

www.norden.no 01/2011

7

DEBATT I

NORDEN

Forbundsstaten Norden Fornyet interesse for nordisk samarbeid

– For første gang på flere hundre år har de nordiske landene mulighet til å fordype samarbeidet uten at stormaktene griper inn, sa Gunnar Wetterberg da han nylig holdt et engasjerende foredrag på et åpent møte i Foreningen Norden. Wetterbergs tanker om en nordisk forbunds stat har ført til fornyet interesse for Norden og til debatt om hvordan det nordiske samarbeidet skal se ut i fremtiden.

TEKST: ESPEN STEDJE

De nordiske økonomiene er tett sam menflettet, og vi har siden 1954 hatt et felles arbeidsmarked. Dersom landene danner et forbund, vil det frigjøre et viktig økonomisk potensial, hevder Wetterberg. I Nordisk Råd og Ministerråds årbok skriver han at en nordisk forbundsstat etter sveitsisk modell vil styrke det nordiske hjemmemarkedet. De ulike økonomiske

Dersom landene danner et forbund, vil det frigjøre et viktig økonomisk potensial

strukturene kan gjøre forbundsstaten mer robust mot skiftninger i verdensøkonomien. Et mer integrert arbeidsmarked vil gjøre det enklere for bedriftene å få kompetent arbeidskraft, og innvandrere vil få større valgmuligheter. Forbundsstaten vil ha en sterk og bred base for forskning og forsk ningspolitikk. På den måten vil Norden samlet oppnå større velstand enn hvert enkelt land hver for seg.

G 20 OG SIKKERHETSERKLÆRING

Uavhengig av Wetterberg, har flere politik ere tatt til orde for punktene i Wetterbergs bok. Både utenriksminister Jonas Gahr Støre og finansminister Sigbjørn Johnsen vil ha større nordisk innflytelse i G 20 og Faksimile fra Dagbladet 08. februar 2011.

mener Norden bør ha en plass her. Sam let er de nordiske landene blant verdens ti største økonomier og blant de største bidragsytere til FN og andre organisasjoner.

I den såkalte ”Stoltenberg-rapporten” foreslår Thorvald Stoltenberg at de nordiske landene bør utstede en gjensidig sikkerhets politisk solidaritetserklæring, der de på en forpliktende måte klargjør hvordan de vil reagere dersom et nordisk land blir utsatt for et ytre angrep eller for utilbørlig press. Foreningen Norden Norge vedtok i sitt prinsipp-program for 2010–12 å arbeide for at Norden bør bli representert i G 20, og for

8

01/2011 www.norden.no

DEBATT I

NORDEN

at de nordiske landene bør ha en gjensidig sikkerhetspolitisk erklæring.

KOMMENTARER I MEDIA

Diskusjonen om Forbundsstaten Norden har bidratt til en økt interesse for å diskutere nordisk samarbeid, også i media.

I dag er det den som vil minst som bestemmer

I forbindelse med Wetterbergs besøk, kommenterte stortingspolitikerne Olemic Thommessen og Martin Kolberg forslaget om en nordisk forbundsstat i NRK Søndags avisa. Begge var, ut i fra ulike ståsteder, posi tive til et tettere nordisk samarbeid og anså det som viktig og riktig at politikerne i Nor den drøfter Wetterbergs tanker.

– Globaliseringen betyr at vi må tenke i større regioner, sa Thommessen. Det store spørsmålet er om vi kan akseptere en form for overnasjonalitet i Norden. I dag er det den som vil minst som bestemmer.

– Vi må tenke i Wetterbergs baner for å bevare velferdsstaten og sikre den økono miske veksten i Norden på en riktig og for nuftig måte, sa Kolberg til Søndagsavisa.

Dagbladkommentator Stein Aabø skrev at det er en ting at en svensk professor fabler om en forbundsstat, men at norske politikere fra Høyre og Arbeiderpartiet omfavner ideen, er en annen.

FORSTUDIE OG STUDIEHEFTE

Norden står overfor store utfordringer i forhold til globaliseringen og demografi, og den nordiske modellen er under press. Wet terbergs arbeid kan sette diskusjonene og utfordringene i perspektiv, i følge Forenin gene Nordens Forbund. Derfor har forbun det oppfordret Nordisk Råd til å nedsette en gruppe med forskere, politikere, journali ster, representanter fra næringslivet og or ganisasjoner, som kan utarbeide en forstudie om et fordypet nordisk samarbeid. Samtidig er det foreslått folkelige høringer om ideene i de nordiske landene.

Sammen med Vuxenskolan har Förenin gen Norden i Sverige utviklet et studiehefte til boken

Forbundsstaten Norden

som Nor dens lokallag og andre kan benytte til å diskutere hvordan det fremtidige nordiske samarbeidet kan se ut. Uavhengig av hva man mener om for bundsstat eller ikke, skaper debatten om Forbundsstaten Norden ny interesse for Norden og hvordan det nordiske samar beidet kan og bør utvikles. Historiker og samfunnsdebattant Gunnar Wetterberg holdt et engasjerende foredrag for en fullsatt sal på Voksenåsen i februar 2011.

Bla om og les Sverre Jervells tanker om et fordypet nordisk samarbeid.

Forbundsstaten Norden

Kjøp Gunnar Wetterbergs bok

“Forbundsstaten Norden”

til medlemspris. Få med gratis studiehefte.

Kun kr. 80, –

(porto tilkommer) For bestilling: 22 51 67 60 eller e-post: [email protected]

www.norden.no 01/2011

9

DEBATT I

NORDEN

Hvor går Norden og nordisk samarbeid?

– Boka

Forbundsstaten Norden

er et debatt-innspill vi trenger i en tid hvor nordisk sam arbeid er plaget av to problemer: det drepende krav om konsensus og fravær av debatt og visjoner. Boka til Gunnar Wetterberg ryster opp i dette. Den skaper debatt, og den legger fram et sett visjoner.

TEKST: SVERRE JERVELL

Det er vanskelig å forstå nordisk samarbeid uten å se på forholdet til Nordens omgivelser. Wetterberg har rett når han skriver i boka at andre europeiske makter har gjort sitt for å hindre at Norden ble samlet til en stat. Både Russland, Tysk land og England mislikte tanken på en tung stat i nord som til overmål kontrollerte inn gangen til Østersjøen.

PRESS FRA OMVERDENEN

Men bildet er mer komplisert. Uro i forhold til ytre makter har virket positivt på nordisk samling og samarbeid. Bak skandinavismen på 1800-tallet lå ønsket om å bygge opp et skandinavisk fellesskap og styrke nordisk kultur i forhold til omgivelsene. Svenskene bar i seg en gammel frykt for Russland, og danskene sin dype skepsis til “det tyske”. For Norge var situasjonen annerledes. Nord menn fryktet hverken russere eller tyskere den gang. Norsk nasjonal identitet ble ut formet i motsetningen til “det svenske” og “det danske”. Derfor slo skandinavismen aldri rot i Norge.

Den kalde krigen virket også positivt på nordisk samarbeid selv om sikkerhets politikken ble holdt utenfor. Det ytre press stimulerte nordisk samarbeid. Etter 1989 har det ytre presset mot Norden som fløt ut av den kalde krigen, forsvunnet. Hva skjer nå? Jo, da er det en fare for at sentrifu gale krefter blir for sterke og nordisk land trekkes i ulike retninger.

NORDISKE LAND I BEVEGELSE

Etter Murens fall har vi sett bevegelser i det nordiske systemet. To nordiske land, Danmark og Finland, fanges av sentrifu-

10

01/2011 www.norden.no

DEBATT I

NORDEN

gale krefter og trekkes sørover. Det gjelder Danmark som lenge har følt dragningen fra Tyskland/EU. Professor Thorsten Borring Olesen skrev i Weekendavisen (“Norden minus 1”, oktober 2007) at Danmark distan serer seg fra Norden i bredere forstand, selv om det politiske og kulturelle Danmark stritter i mot. Samtidig ser vi tegn til trila teralisme mellom Finland, Norge og Sverige. Finland preges av sentrifugale krefter etter 1989, men på en annen måte. Finnene

Svenskene, særlig det mer høysvenske Stockholm, hadde lett for å ignorere Norge.

skaper mer distanse til det svenske, politisk og kulturelt, og ser Tyskland som en mulig politisk-strategisk partner. Det skal skje med finsk kløkt slik at finnenes nordiske engasje ment ikke dempes.

Det skjer også en interessant utvikling i forholdet Norge–Sverige. Nordmenn og svensker beveger seg nå raskt mot hveran dre. Nordmenn hadde lenge en inngrodd skepsis mot “storebror” i vest. Svenskene, særlig det mer høysvenske Stockholm, hadde lett for å ignorere Norge. Men nå skjer en mental en utjevning av den svensk norske (u)balansen. Den har sammenheng med framveksten Olje-Norge, påfølgende større norsk selvtillit og større svensk inter esse for lillebror i øst. Det gjør selvsagt godt for det norske selvbildet at man ble betjent av høflige sven ske kelnere på resturantene i Oslo, at den svenske kronen er mindre verdt enn den norske og at det blir flere norsk gullmedaljer på ski. Samtidig oppdager svenskene Norge og gir Skavlan beste sendetid. Det skaper et godt grunnlag for fremtidig norsk–svensk samarbeid. Derfor er Norge–Sverige, Støre– Bildt, blitt den nye aksen, kanskje også en ny motor, i nordisk samarbeid.

Islands beliggenhet ga islendingene et godt forhandlingskort under den kalde kri gen som de kunne bruke både i NATO og i Norden. Slutten av den kalde krigen gjorde at islendingene satt igjen med langt dårligere kort, og landets finansielle sammenbrudd gjorde situasjonen akutt. En effekt er at islendingene vandrer mot EU samtidig som de, om enn noe passivt, satser på Norden.

Dette nye bildet kan gi inntrykk av at det bare er to ekte nordister igjen, Sverige og Norge, mens de andre svikter Norden til fordel for Tyskland/EU. Det er et feil bilde. Jeg mener at Nordens framtid nettopp ligger i et nærmere samspill med Tyskland og som en region i EU. Sett slik kan Danmark og Finland bli foregangsland for det nye euro peiske Norden med sterke bånd til Tyskland.

HVOR GÅR NORDEN OG NORDISK SAMARBEID?

Nordisk samarbeid har en politisk frem tid, men da må selve samarbeidsmodellen endres. Vi trenger en nordisk samar beidsmodell der ikke alt baseres på kon sensus, der den som går sist ikke alltid får bestemme tempoet. Man burde kunne tillate at to eller flere nordiske land går foran, og så kan de andre slutte seg til når de mener tiden er moden. Dessuten kunne man tenke seg et nordisk politisk sekretariat som fikk til oppgave å forberede beslutninger og lage forslag til “pakke-løsninger” ved å kople ulike saker der det er uenighet.

Jeg mener Gunnar Wetterbergs for bundsstat er en blindvei. I dag må Norden tenke mindre i statsdannelser og mer i bre dere europeiske ordninger. Nordens framtid ligger som en dynamisk region i Europa, og ikke i en nordisk forbundsstat.

Den store fortjenesten til Wetterbergs bok er at den har satt nordisk samarbeid på diskusjonskartet.

I de siste tiår har nordisk samarbeid fokusert på samarbeidet med de baltiske land. Dette var nødvendig for å skape stabili- tet i Nordens nærområder og som en poli tisk solidaritetshandling i forhold til de små baltiske stater. Men jeg tror dette kun er en parentes i nordisk samarbeid. Det viktige framover blir Nordens sam arbeid mot sør, det vil si mot Tyskland, sær lig Nord-Tyskland og mot øst, det vil si mot Russland, særlig Nordvest-Russland. Da er altså Finland og Danmark forut for sin tid når de beveger seg sørover. På samme måte vil Norge kunne spille en viktig rolle når det gjelder Nordens framtidige bånd østover. Her kan Norge med sitt samarbeid med Russland i nord, ikke minst gjennom Bar entssamarbeidet, videreføre den rollen Finland tidligere hadde som kontaktskaper mot øst og som nordisk spesialist på Russ land.

Den store fortjenesten til Wetterbergs bok er at den har satt nordisk samarbeid på diskusjonskartet. Boka kan lede til de batt om de nordiske lands plass og rolle i det framtidige Europa. Jeg bidrar gjerne i denne debatten.

Vi gjør oppmerksom på at denne teksten er redigert. Fullstendig tekst kan leses på norden.no

Sverre Jervell

Sverre Jervell (f. 1943) er norsk diplo mat. Han har sin utdannelse fra NHH i Bergen, College d’Europe i Brygge og Harvard University.

Han har lenge vært nær medarbeider til Thorvald Stoltenberg og deltok i utarbeidelsen av Stoltenbergs rapport om nordisk utenriks- og sikkerhets politisk samarbeid.

Bla om og les Thorvald Stoltenbergs egne refleksjoner et år etter Stoltenberg-rapporten.

www.norden.no 01/2011

11

DEBATT I

NORDEN

Stoltenberg-rapporten

Nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk

Det var god stemning ved overleveringen av Thorvald Stoltenbergs rapport om nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid under det ekstraordinære nordiske utenriksministermøtet på Voksenåsen i Oslo i februar 2009.

Noen refleksjoner et år etter

I juni 2008 fikk jeg i oppdrag av de fem nordiske utenriksministrene å skrive en rapport om nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk. Utenriksministrene ønsket nye tanker og nye ideer. Det ble derfor sagt at rapporten gjerne kunne gå 25 % lenger enn det som var realistisk.

TEKST: THORVALD STOLTENBERG

Rapporten, som innholdt 13 konkrete forslag, ble overlevert i februar 2009 til et ekstraordinært nordisk utenriksminis termøte på Voksenåsen i Oslo. Etter den tid har rapporten vært til behandling i de fem hovedstedene, og den har vært tema på de faste nordiske utenriksministermøtene. Det er også tema på det nordiske utenriksminis termøtet i Helsingfors i april 2011.

For meg dreier rapporten seg om noe mer enn å gi de nordiske land større tyngde og mer gjennomslag i internasjonal politikk.

Det er åpenbart at vi kan nå lenger når et eller flere nordiske land samarbeider om utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det er åpen bart at hvis ikke de nordiske land selv hegner om sine interesser, så kan de ikke vente at andre skal ta seg av disse interessene. Det er også åpenbart at avslutningen av den kalde krigen gjorde det mulig for de nordiske land å samarbeide om sikkerhetspolitikk, noe som nesten var utenkelig under den kalde krigen.

NYTT MENTALT KART

Det viktige for meg har vært å se framover, og da langt framover. Har vi et tidspers- pektiv på noen tiår, så kan de nordiske lands situasjon være helt ulik den vi har i dag. Det gjelder også Nordens omgivelser. Vi vet ikke hvordan EU ser ut, om alle nordiske land er medlemmer, og vi vet heller ikke mye om NATO. Kanskje har vi dagens NATO, eller kanskje har vi en helt annen organisering av sikkerhet.

Mitt utgangspunkt er at vi kan være i en situasjon der vi trenger sterke regionale, politiske samarbeidsstrukturer i Norden. Vi må ha en beredskap for en slik situasjon. Derfor må vi legge en solid grunnmur for et framtidig nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk. Har vi fått slike struk-

12

01/2011 www.norden.no

DEBATT I

NORDEN

turer på plass nå, vil det bli lettere å skalere opp disse strukturene dersom behovet er der. Og dersom det ikke er noe stort behov for det, kan vi la samarbeidet ligge. Jeg ten ker altså i en nordisk beredskap.

Hvis Norden skal ta et større ansvar for egen sikkerhet, så må vi begynne med måten vi tenker på. I min rapport forsøker jeg å tegne et nytt mentalt kart over nordisk sik kerhet. De tradisjonelle mentale kartene i hoved stedene bygger på at sikkerhet har å gjøre med forsvar av hvert lands grenser. Landene ser i helt ulike retninger: Norge nordøstover, Sverige og Finland østover og Danmark så sørover så lenge landet hadde et militært forsvar. I det mentale kart jeg forsøker å tegne i rapporten ser jeg Norden mer som én sik kerhetspolitisk region. De nordiske land har store sikkerhetspolitiske fellesinteresser. Det er for eksempel i alle nordiske lands interes se at det er stabilitet og ro i Nordens nærom råder. Dette er et ansvar vi må ta sammen.

I rapporten legger jeg fram 13 konkrete forslag. Flere av dem er uttrykk for mitt ønske om at de nordiske land sammen skal ta større ansvar for stabilitet i områdene rundt Norge.

HVA SKJER MED FORSLAGENE?

La meg med én gang understreke at jeg ikke ventet at de nordiske utenriksministre skulle komme sammen og vedta en rekke av forslagene. Jeg ser dette som en langsiktig prosess, hvor min oppgave er å agendasette det nordiske samarbeid om utenriks- og forsvarspolitikk, og få i gang prosesser i en slik retning. Det har blitt skapt mer debatt og kommer flere reaksjoner enn jeg ventet. Norden er igjen satt på den politiske dagsor den. Jeg noterer også nye viktige visjonære innlegg i denne debatten som Gunnar Wetterbergs artikkel om “Forbundsstaten Norden” i Nordisk Råd og Ministerråds år bok. Jeg mener også at de fem utenriksminis trene har satt i gang viktige politiske pros esser selv om vi foreløpig ikke har sett så mange konkrete resultater av de 13 forsla gene.

Nå visste jeg selvsagt at det også ville komme motreaksjoner på flere av mine forslag, særlig når man drøftet konkrete opplegg. Disse kommer ofte fra grupper som ser seg tjent med dagens ordning og som derfor ikke ønsker endring.

Det er heller ikke overraskende at mye av støtten til rapporten kommer fra regjerin gene og parlamentene i de nordiske land, og fra opinion, mens de administrative elitene i nordiske land er mer skeptiske. Det forhold at vi er inne i en fase med økonomisk til bakegang, gjør det enda vanskeligere å få til nye opplegg.

ØKONOMISK Å SAMARBEIDE

Men samtidig må jeg peke på at det skjer en god del på nordisk plan. Jeg tenker da ikke minst på samarbeid om forsvaret. Dette byg ger på et initiativ som tre nordiske forsvars sjefer tok før jeg kom i gang med rapporten min, men jeg som jeg aktivt støtter. Dette var ikke noe politisk utspill fra forsvarssjefene. Det hadde snarere en øko nomisk begrunnelse. Den norske forsvars sjefen, Sverre Diesen, formulerte det enkelt. Det koster stadig mer å holde et moderne høyteknologiforsvar. De små nordiske land vil ikke kunne følge med i dette uten at de samarbeider. Det enkelte nordiske land har simpelthen ikke råd til å utvikle et slikt for svar alene. Alternativet til nordisk samar beid om forsvarsspørsmål kan derfor bli at landene ikke får råd til å holde et moderne forsvar.

Men her møter vi også raskt motkreftene. Den kommer gjerne fra de som er sterkt forankret i dagens atlantiske og europeiske strukturer. De mener nordiske samarbeid kommer i konflikt med hensynet til NATO samarbeidet og EU-samarbeidet.

Mine forslag i rapporten mener jeg kan komme i tillegg til det som skjer innenfor dagens NATO- og EU-strukturer. Jeg tror at dette er uproblematisk i en tid hvor Sverige og Finland har et vidtgående partnerskaps samarbeid med NATO, og Norge og Island EØS-avtaler med EU. Jeg har i alle fall ikke fått noen konkrete innvendinger fra NATO- og EU-hold.

EN NY TIDSFASE

Mange vil spørre om det i det hele tatt er realistisk at de nordiske land får i gang et politisk samarbeid. Noen vil hevde at his torien om nordisk politisk samarbeid er historien om de mislykkede prosjektene: Nordisk forsvarsforbund, NORØK, nord isk TV-satellitt mm. De gikk ikke i nordisk sammenheng. De nordiske land har fått realisert mange av sine samarbeidsambis joner, men det har skjedd innenfor rammen av europeisk samarbeid (EFTA, EU, EØS), eller innenfor en atlantisk ramme (NATO, PfP).

Fortiden må ikke hindre oss i å komme med nye forslag, for nå er vi jo på mange måter i en helt ny tidsfase i det nordiske samarbeidet. Den første store testen på om det er vilje til å gå videre får vi på nordisk utenriksministermøte i Helsingfors i april 2011. I min rapport har jeg lagt vekt på at noen land kan gå foran ved gjennomføring av forslagene, og så kan andre komme etter når tiden er moden. La de som er mest interessert gå foran, og la ikke de som er mest nølende bestemme tempoet!

OPTIMISTISK

Jeg er optimist på vegne av Norden og nordisk samarbeid. Jeg vil avslutte denne artikkelen med å nevne to grunner til denne optimisme: – Vår nordiske historiske arv, og kanskje særlig den skjeve balansen mellom Sverige og andre nordiske land gjorde det vanskelig å få til et samarbeid i fortiden. Jeg mener at vi nå er inne i en fase der det er en bedre økonomisk og mental balanse i Norden som begunstiger samarbeid. Jeg mener at det er langt mindre frykt for en svensk dominans enn før. Jeg tror det også gjelder Finland.

– De nordiske land har fått mer felles in teresser å ivareta. Tidligere var Norden en perifer og mindre interessant del av Europa. Nå har Norden blitt mer relevant, ikke minst som transittområde og produksjonsområde for energi, for utviklingen i Arktis og som transittområde for framtidige skipstrans port mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Vi får dermed større interesse i å sikre nordisk stabilitet og i å sikre at nordiske stemmer blir hørt.

Så får vi se om dette vil gi seg praktiske utslag i form av mer nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk. Jeg er, som sagt, optimist!

www.norden.no 01/2011

13

Jussi som Faust på Metropolitan 1939.

Han satte i sin tid rekord på Metropolitan ved å bli klappet inn igjen 28 ganger. (Foto: Jussi Björling-museet)

14

01/2011 www.norden.no

PORTRETTET:

JUSSI BJÖRLING

Hele Nordens Jussi

Han er blitt en døråpner til musikkens verden for flere generasjoner, og regnes som en av tidenes største sangere. I år ville Jussi Björling, som var like populær i Finnmark som i Skåne og Helsingfors, ha fylt hundre år.

TEKST: MONA VAAGAN

Da det britiske musikktidsskriftet Classic CD i 1999 skulle kåre århun drets tenor, ble det verken Pavorotti, Do mingo eller Caruso. Det ble Jussi Björling fra Dalarna i Sverige. Han døde i 1960, bare 49 år gammel, på høyden av sin stemmeprakt. I dag er han kanskje enda mer verdsatt enn noengang, mener den finlandssvenske jour nalisten og forfatteren Yrsa Stenius, som i 2002 ga ut en kritikerrost biografi om ham. Björling treffer lytteren midt i “livs følelsens solar plexus”, skriver Stenius. Gunnar Thorbjørnsen, medlem i det skan dinaviske Jussi Björling-selskapet, er enig. Han var 19 år da han første gang hørte Jussi Björlings O helga natt i NRKs Ønske- konserten, og ble fullstendig grepet.

– Jeg hørte med en gang at han “sang for meg”. Det unike med Björling er for det første at han synger uendelig vakkert. For det andre handler det om vemodet i stem men hans. Og for det tredje synger han så “naturlig”, sier han.

IKKE BARE RUND OG GLAD

Hvem var egentlig personen Jussi Björling? Yrsa Stenius ville i sin biografi gi et mer komplekst bilde av den verdenskjente kunst- neren enn det som til da hadde kommet fram. Hun mener at han lenge ble under vurdert i Sverige. – Han er blitt framstilt som en rund og glad gubbe, et naturbarn som sang guddom melig og som drakk litt for mye iblant. Ellers var det ikke noe spesielt ved ham. Man så ikke anstrengelsen hans og målbevisstheten. Men når man trenger inn i Jussi Björlings liv, så ser man hvor eksepsjonelt det var, sier hun.

Jussi Björling i yngre år. Også de som vanligvis ikke gikk på klassiske konserter eller i operaen likte Jussi Björling, ifølge hans biograf Yrsa Stenius. Foto: BMG Ariola.

Jussi Björling ble født 5. februar 1911 i Borlänge og vokste opp i Stora Tuna like i nærheten. Moren Ester døde tidlig i tu berkulose. Faren, David Björling, var sang pedagog og en habil tenor, og oppdaget tidlig Jussis talent. Første gang Jussi sang offentlig var som treåring. Fem år gam mel ble han trekkplasteret i Björlingkvar tetten, som besto av faren og brødrene Olle og Gösta. Sangkvartetten dro på turneer i hele Sverige og besøkte også USA. Det hesblesende programmet gjorde at gut tenes skolegang ble nokså sporadisk. Det de lærte, gjennom farens jernharde musikalske www.norden.no 01/2011 4

15

PORTRETTET:

JUSSI BJÖRLING

David Björling med sine tre små sangstjerner (fra venstre) Gösta, Olle og Jussi. Foto: Jussi Björling-museet disiplin, var å synge. Senere skulle Jussi Björling fortelle at det meste han kunne om sangteknikk, hadde han lært av faren. Det han ikke nevnte, ifølge Stenius, var de enorme forventningene faren la på hans skuldre.

– Han kjempet med disse forventningene hele livet, skriver hun.

LAMPEEKSPEDITØR

Da Jussi var 15 år, døde faren av blindtarm betennelse under en turné i Skåne. Uten ham gikk Björlingkvartetten i oppløsning. Jussi endte opp bak disken i en lampeforret ning i Ystad. Via en lokal musiker kom han i kontakt med John Forsell, sjefen for Stock holmsoperaen. Han fikk etterhvert prøve synge for den mektige operasjefen, som ble dypt imponert og noterte i dagboka: “Bare 17 år. Et fenomen... Bør kunne bli til noe.” Jussi Björlings offisielle debut skjedde på Stockholmsoperaen i 1930, i rollen som Don Ottavio i Mozarts

Don Giovanni

hans kunstneriske base.

. Mottakel sen var positiv, men en kritiker påpekte at den tykkfalne 19-åringen hadde en heller stiv kroppsføring og kalte ham “en van drende kamin”. Også senere skulle Björling bli kritisert for manglende skuespillerevner. Jussi Björlings store gjennombrudd kom i 1931, under en konsert i Tivoli i Køben havn. Den danske pressen trodde ikke sine egne ører, og han ble spådd en verdens karriere. Björling gjorde flere store roller på Stockholmsoperaen, og la snart også Wien og London for sine føtter. I 1937 tok han båten over til New York, og skrev året etter kontrakt med det prestisjefylte operahuset Metropolitan. Fra nå av ble Metropolitan

TURBULENT KJÆRLIGHETSLIV

På dette tidspunktet hadde han giftet seg med sopranen Anna-Lisa Berg. De fikk etter hvert tre barn, i tillegg hadde Jussi Björling en sønn fra et tidligere forhold. Men sam- livet mellom den feirede tenoren og hans utvalgte fikk en turbulent start. Samtidig med at Anna-Lisa nedkom med parets førstefødte, ble Jussi far til en datter utenfor ekteskap. Til tross for alle skjær i sjøen skal samlivet mellom Anna-Lisa og Jussi Björling ha vært lykkelig, og hun ble det faste punktet i hans tilværelse livet ut. Rundt 1950 hadde Jussi Björling nådd toppen. Tre år på rad ble han kåret til beste sanger uansett sjanger av tidsskriftet

Musi cal America

. Vinteren 1950/-51 sang han tre store roller på Metropolitan, deriblant tittel rollen i Verdis

Don Carlo

. Han turnerte USA på kryss og tvers og gjorde en av sine mest berømte plateinnspillinger, Perlefiskerduet ten, sammen med barytonen Robert Merrill. Hver sommer vendte Björling hjem til Sverige. Der gjestespilte han på Stock holmsoperaen, holdt sine årvisse frilufts konserter på Skansen og Gröna Lund, og slappet av med sin yndlingshobby gjed defiske. Han turnerte også mye rundt, også i de andre nordiske landene. Norge besøkte han åtte ganger i årenes løp. Foruten hans egne landsmenn var det særlig nordmenn og finner som trykket Jussi Björling til sitt bryst, forteller Yrsa Stenius. Hans popula-

16

01/2011 www.norden.no

PORTRETTET:

JUSSI BJÖRLING

Anna-Lisa og Jussi Björling. Bildet er tatt i 1957 i losjen hans etter en forestilling med Verdis Aida. Foto: Jussi Björling-museet ritet skyldtes ikke minst at han bevisst søkte seg til et bredt publikum, mener hun. - Han sang i folkeparker og på stadion ved store idrettsarrangementer. Og han sang fra veldig tidlig av i radio, sier Stenius, og legger til at Björling også valgte et konsertrepertoar som folk kjente seg igjen i.

Till havs og Land, du välsignade

var noen av publikumsfavorit tene.

HELSEN SVIKTER

På slutten av 1950-tallet begynte Jussi Björ lings helse å svikte. Han var sliten, og mer ket også hjerteforstyrrelser. Alkoholen, som hadde vært hans følgesvenn i mange år, tok stadig mer overhånd, noe som førte til av lyste konserter og spydige kommentarer i pressen. Yrsa Stenius mener hans alkohol misbruk er blitt forenklet og vulgarisert. – Man har liksom sett det som en skam melig side hos ham. Men da jeg tolket hans liv og gjerning, så jeg at alkoholen var en helt naturlig fluktvei, hvor han for en stund kunne glemme alt som tynget ham. Muli gens hadde også alkoholen en forløsende effekt på hans sang, selv om drikkingen et terhvert ble mer og mer selvdestruktiv. Han ville på et vis ødelegge seg selv, pappas gull strupe, skriver Stenius.

“SYNG BJÖRLING, SYNG!”

Jussi Björlings siste opptreden ble frilufts konserten på Skansen i Stockholm 20. august 1960. Tre uker senere, natten til 9. september, døde han av et hjerteattakk i familiens sommerhus på Siarö i Stockholms skjærgård. Drøyt 50 år etter at han gikk bort, havner Björling nesten alltid som nummer én eller to i kåringer over verdens beste tenorer, forteller Jan-Olof Damberg, leder for Jussi Björling museet i Borlänge. Den britiske musikk kritikeren Stephen Hastings har sagt at av alle det tjuende århundrets tenorer var Jussi Björling den som hadde den mest fullkomne kombinasjonen av stemme, musikalitet og teknikk. En gang under en prøve med den legendariske dirigenten Arturo Toscanini, som var kjent for sin tyranniske stil, ble Björ ling nervøs da dirigenten ikke gjorde tegn til at han skulle slutte å synge. “Skal jeg ikke stoppe snart?” spurte til slutt Björling. To scanini bare smilte og ristet på hodet. “Syng Björling, syng! Så følger jeg Dem.”

Jussi Björling

Jussi Björling sang i løpet av sitt liv over 40 ulike tenorroller. Noen av de mest kjente er Rodolfo i Puccinis

La Bohème

og Manrico i Verdis

Truba duren

. Hans platekarriere som voksen strakte seg fra 1929 til 1960. Innspillin gene omfattet folkesanger, romanser, religiøse verk og operaverk, deriblant 11 komplette operaer. Under psevdo nymet Erik Odde spilte Björling også inn dansemusikk. Han opptrådte også en rekke ganger sammen med ekte fellen Anna-Lisa Björling.

Mer info:

(1911-1960)

Yrsa Stenius:

Tills vingen brister – en bok om Jussi Björling.

Brombergs, 2002.

jussibjorlingsallskapet.com

jussibjorlingsociety.org

www.norden.no 01/2011

17

18

01/2011 www.norden.no

HISTORISKE

NORDEN

Universitetet som nordisk bastion

Universitetet i Oslo fyller 200 år i år, og med det jubilerer også norsk universitetsliv. Uni versitetsmiljøet har vært et lokomotiv innen nordisk samarbeid og fellesskap. Særlig rundt midten av 1800-tallet stod den nordiske idé sterkt.

TEKST: TOR IVAR HANSEN

Det var studentene som gikk foran i å ta opp skandinavismen i Norge. De importerte ideen fra sine studentbrø dre i Uppsala, Lund og København, og fra midten av 1840-tallet var studentmiljøet i Christiania sterkt preget av ideen om de skandinaviske folkenes slektskap og sam hold, en idé om at skandinavene var ett folk og at Skandinavia var deres fedreland. Den skandinaviske bevegelsen tok mange ulike retninger, hvor noen mer moderate nøyde seg med å arbeide for et styrket kulturelt felleskap, mens de ytterliggående mente Norge, Sverige og Danmark måtte samles under en stat.

STUDENTMØTENE I CHRISTIANIA

Skandinavismen kom til uttrykk hos stu dentene på mange ulike vis, med de store skandinaviske studentmøtene som de mest storslagne markeringene. De norske studen tene deltok for første gang i 1845, da gikk turen til København. Myndighetene var på dette tidspunktet skeptiske til studentenes engasjement, og flere av talerne under møtet ble i etterkant etterforsket.

I 1851 var de norske studentene vert skap for første gang. De svenske og danske studentene fikk en storslagen mottagelse ved ankomsten til Christiania, og i dagene som fulgte ble det holdt fester med svulmende taler, korsang og sjenerøs bevertning. Det ble også arrangert en rekke utflukter til om rådene rundt byen. Møtet satte den ellers så stille byen praktisk talt på hodet, hele byen var engasjert i begivenheten. Gjestene var innlosjert i en rekke privathjem, og det var stor publikumstilstrømning til alle arrange mentene. Studentene fra Uppsala hadde Studentmøtet i Uppsala og Stockholm 1856: Kong Oscar I tar imot studentene ved Stockholms slott. Bildene kommer fra Leopold Alm: Det skandinaviska Student-Tåget 1856 (Stockholm, 1856).

ikke kunnet komme, så året etter ble det ar rangert et nytt møte for disse.

Studentmøtet i Christiania 1869 ble det mest spektakulære av møtene arrangert i Norge. Avskjedsballet på Akershus festning var kanskje det mest strålende student- arrangementet i Norge på hele 1800-tal let. Tre tusen studenter og innbudne gjester deltok. Lokalene var pyntet med blomster, faner og flagg. Byster av nordiske viten skapsmenn og forfattere stod oppstilt langs veggene. Byens damer, som til vanlig ikke hadde adgang til studentarrangementer, var også invitert.

“FESTEN TIL FEDRENES MINNE”

Fra midten av 1840-tallet ble det feiret en fast årlig nordisk fest hvor skandinavis mens retorikk lå i luften. Det Norske Studentersamfund oppfordret student miljøene i Uppsala, Lund og København til å feire den 13. januar som ”festen til fe drenes minne” eller ”oldnordisk lag”. De ville feire de gamle nordiske minner og dis ses betydning for det nyvakte nordiske liv. Det ble også lagt vekt på det akademiske fellesskapet og at et samarbeid var nød vendig for å sikre en selvstendig nordisk vitenskap, og mang en broderskapsskål ble utbrakt. Inspirert av tidens fascinasjon for nordisk oldtid og norrøn kultur, skulle det helst skåles i drikkehorn for Odin og Tor, og det skulle helst serveres bjørneskinke. Ved et par anledninger ble det også holdt taler på islandsk.

Selv om de skandinaviske studentmø tene etter hvert mistet mye av sitt politiske innhold, fortsatte studentene å møtes. Fes ten til fedrenes minne hadde sin etterlev ning til ut på 1970-tallet.

www.norden.no 01/2011

19

PÅ KRYSS OG TVERS I

NORDEN

Båthusen i fiskeläget Skage är idylliskt röda. Fram till 1950-talet var fiske en viktig näring på Sottunga. Numera handlar det mest om fiske till husbehov och sportfiske.

På Sottunga finns(nästan)allt

Öriket Åland består av sexton kommuner. Den minsta av dem är natursköna Sottunga.

TEKST OG FOTO: GUNILLA HEICK

“Liten, men naggande god” säger man på svenska. Det uttrycket passar fint på Sottunga kommun, Finlands och för modligen EU:s minsta. Men fast kommunen är liten, har de 118 invånarna allt de be höver: skola, barnträdgård, hälsovård, butik, post, bank, bibliotek, internetcafé, kyrka och församling. Förutom givetvis ett kommun kontor, som delar hus med banken och hälsostationen. Sottunga ligger i Ålands östra skärgård. Man kommer dit med hjälp av Ålandstrafik en, Södra linjen. Färjorna heter m/s Skiftet och m/s Gudingen. Överfarten från Lång näs på fasta Åland tar ungefär en timme och femton minuter. Färjan lägger till vid hamnen, Bryggan som den kallas. Här ligger också restaurang Salteriet. Det går att hyra en röd liten stuga med fin utsikt över hamnen av Harriet Pet tersson, som bor på Sottunga sommartid. Vintrarna tillbringar hon i Indien.

FRÅN FÄRJLÄGET ÄR

det tre kilometer upp till Sottunga by. Vill man inte promenera, eller saknar bil, har Andelshandeln parkerat några cyklar nere vid hamnen, som gäst seglarna kan använda sig av. I centrum av byn ligger skolhuset, som just nu inte har många elever. Ett par barn familjer har nyligen flyttat bort från ön, och då sjönk elevantalet från 13 till 9. Ålands första vindkraftverk, Vinghals, uppfördes på Sottunga år 1992. Ännu en vindmölla restes år 2005, och det betyder att Sottunga nu genom vindkraft producerar mer ström än vad ön själv behöver.

EN AV SOTTUNGAS

sevärdheter är den gamla

20

01/2011 www.norden.no

PÅ KRYSS OG TVERS I

NORDEN

De flesta byar på Åland har sin egen midsommar stång. Traditionen går tillbaka till 1800-talet.

kyrkan. Ursprungligen fanns det ett sjö fararkapell på ön, redan år 1544 enligt urkunderna. En senare kyrka brändes ner under Stora ofreden i början av 1700-talet. Den nuvarande rödmålade träkyrkan är uppförd på samma ställe. Klockstapeln upp fördes år 1770.

Sottunga delar präst med öarna Kökar och Föglö. De utgör tillsammans Ålands södra skärgårdsförsamling.

Midsommarstången är en typisk åländsk tradition. På Sottunga har den rests sedan 1800-talet. Kransarna hänger kvar hela året. De tas först ner då stången pyntas igen föl jande midsommar.

SOTTUNGA VILL GÄRNA

kallas ”den gröna ön“. Det gröna förstärks av vassreningsverket, som finns uppe i byn. Övergödningen av åkrar har gjort att fisknäten överallt i skärgården är fyllda med alger och andra föroreningar. Men reningsverket på Sottun ga rensar nu bort största delen av de närings- ämnen från öns gårdar som annars skulle ha belastat ekosystemet. Tidigare odlades sockerbetor i stor stil på Sottunga. Men från och med år 2008 är det slut med det. EU’s regler gör att det inte längre lönar sig. Också mjölkbönderna tvingas som följd av EU-reglerna upphöra med sin verksamhet. I dag finns det bara en Den lilla träkyrkan på Sottunga uppfördes på 1700-talet. Redan på 1500-talet hade det funnits ett sjöfararkapell på ön.

enda mjölkbonde kvar på Sottunga. Några bönder har gått över till biffdjur. Fiske var fram till 1950-talet en av huvudnäringarna. Särskilt strömmingsfiske var ännu under 1940-talet en viktig inkomst- källa för Sottungaborna. Numera handlar det mest om husbehovsfiske och sportfiske i liten skala. De vackra rödmyllade båthusen står kvar vid stranden i fiskeläget Skage.

SOTTUNGA ÄR EN

aktier.

rik kommun, inkomsten per capita är den högsta i hela Åland. Det beror bland annat på att det finns några personer som är bra på att investera och handla med – Men kommunen har i dag ekonomiska bekymmer, berättar komnundirektör Chris ter von Essen. Problemet är att bara hälften av invånarna är i arbetsför ålder. Och skatt på kapitalinkomster går till finska staten och inte till kommunen. Åland har Finlands äldsta befolkning, och Sottunga har Ålands äldsta. Kostnaderna för äldreomsorgen har ökat med 450 procent på bara ett par år. Det driver kommunen mot stupet. Vi hoppas att landskapet Åland ska ta över ansvaret för hela äldreomsorgen, säger kommundirek tören.

– Vi vill gärna locka hit fler barnfamiljer, säger Christer von Essen. Det finns både tjänster och lediga bostäder. Han är också intresserad av nya entreprenörer, och av folk som kan jobba på distans, till exempel frilansande journalister, IT- och kultur- arbetare. Det skulle dessutom gälla att få fler gästseglare och andra turister att hitta till Sottunga. Ön är lummig och vacker och det finns mycket att uppleva. Sottunga stugby erbjuder övernattning uppe i kyrkbyn. Ock så på Husö finns en stugby.

Kransarna är i den åländska flaggans färger: röd, gul och blå. Efter midsommaren får de hänga kvar hela året till nästa midsommar.

Men kan en så liten kommun överleva i det långa loppet?

– Kommunsammanslagning är den hetas te frågan till kommande val på Åland, berät tar Christer von Essen. Själv är han emot: – Sammanläggning är ingen bra idé om man vill ha en levande skärgård där folk fak tiskt bor. En kommunsammanslagning är ett perfekt sätt att rationalisera bort folk från skärgården.

Vägen till Sottunga:

Ålandstrafikens färjor till Sottunga ut går från Långnäs på Lumparland, en halvtimmes bilfärd från Mariehamn. Södra linjens ändstation är Galtby på Korpo, 3½ timmes färjpass från Sot tunga. Från Galtby tar det två timmar med bil till Åbo. Ett behändigt sätt att ta sig till Åland via Sverige är med Eck erölinjen från Grisslehamn till Eckerö. Billigare och charmigare än de stora rederierna Viking Line och Silja Line.

Nyttiga webbsidor:

alandstrafiken.ax

sottunga.ax eckerolinjen.fi

www.norden.no 01/2011

21

KULTUR I

NORDEN

Norges ambassadør Anne K. Lund overrakte prisen til musiker Erik Lindeborg og forfatter Gunnhild Øyehaug.

Kulturprisvinnerne

Prins Eugens kulturpris for 2010 gikk til forfatter Gunnhild Øyehaug og jazzpianist og komponist Erik Lindeborg. Vinnerne ble hyllet med festkonsert i Berwaldhallen i Stockholm

.

TEKST OG FOTO: THOMAS OLSEN

– Jeg har ikke vært så mye i Norge som jeg skulle ønske. Norge er aller fremst på moderne jazz akkurat nå, så det er et land man ser veldig opp til, forklarer Erik Lindeborg når Norden møter vinnerne rett etter prisutdelingen og festkonsert med Arve Tellefsen og Sølvguttene.

– Det er spesielt bandet Atomic som har inspirert meg, og som også fikk mange svensker til å få øynene opp for den mod erne norske jazzen. De har en kjempefin ryt meseksjon fra Norge og blåsere fra Sverige. Og ser man tilbake har Jan Garbarek vært en viktig inspirasjonskilde, forteller 27-åringen fra Tyresö videre.

DRØMMELANDET

– Sverige er jo på en måte drømmelandet. Det mytologiske landet fra barndom men med Pippi og Ronja Røverdatter, ler Gunnhild Øyehaug.

Forfatteren fra Ørsta, nå bosatt i Bergen, lanserte sin kritikerroste bok

Vente, blinke

fra 2008 på svensk i fjor.

– Det er nok boka som er grunnen til at jeg har fått prisen. Den har fått utrolig god mottakelse i Sverige, og noen veldig gode anmeldelser som har gjort inntrykk på meg, sier forfatteren.

Men Øyehaug har også gjort svensk lit teratur tilgjengelig i Norge. – Jeg har oversatt en bok av den svenske poeten Sonja Åkesson, som er veldig kjent i Sverige, men ikke så kjent i Norge. Enda. Så det har vært mitt lille bidrag.

FORSTERKER FORBINDELSENE

Selv om både Øyehaug og Lindeborg er forholdsvis ferske på den andre siden av

22

01/2011 www.norden.no

KULTUR I

NORDEN

Erik Lindeborg fremførte tre selvkomponerte stykker foran fullsatt sal.

grensa, mener de tildelingen av prisen kan være en katalysator for en fremtidig norsk svensk utveksling og samarbeid.

– Tildelingen er med på å introdusere oss, og en vei inn på det svenske og norske markedet, sier Øyehaug.

– Ja jeg er enig. Jeg håper også dette kan være begynnelsen på et nærmere samarbeid, nikker Lindeberg.

Han har imidlertid også opparbeidet seg et stort nordisk nettverk gjennom studiene ved den Kungliga Musikhögskolan i Stock holm.

– Hele den nordiske jazzscenen er svært velintegrert, spesielt når det gjelder skolene. Så selv om jeg har studert i Sverige har jeg et ganske stort kontaktnett både i Norge og Danmark, og delvis i Finland også. Alle de nordiske skolene er internasjonale.

NORDISK NETTVERK

Er det et lignende nettverk for forfattere, som det er for musikere? – Ja på en måte. Jeg har vært så heldig å bo i Bergen, og siden begynnelsen av 2000-tal let, har vi hatt to store poesifestivaler som mønstret veldig mange poeter fra Sverige. Og i tidskrift-sammenhenger føler jeg at det er et sterkt samarbeid mellom nordiske Gunnhild Øyehaug leste et utdrag fra boka

Vente, blinke

som ble gitt ut på svensk i fjor.

redaksjoner, og jeg har også gode venner blant danske, svenske og finlandsvenske for fattere. Jeg føler at det er et kontaktnett og at man leser hverandre, og at det er et slags fellesnordisk kollegium, i tillegg til det rent norske, forteller Øyehaug. Prispengene pålydende 50.000 norske kroner gir Erik Lindeborg anledning til å spille inn og gi ut mer musikk.

– For meg gir det en enormt stor mu-

Prins Eugens Kulturpris

PRINS EUGEN

var svensk-norsk prins frem til 1905. Han ble også kalt kunstner prinsen fordi han både samlet på kunst og malte selv.

Siden 2005 har Prins Eugens Kulturpris blitt delt ut til en norsk og en svensk artist som arbeider for svensk-norske forbindelser. Prisen ble etablert i for bindelse med 100-årsmarkeringen for unionsoppløsningen.

lighet og det er en kjempefin pris å motta. Men jeg håper også det vil gi meg mulighet til å spille mer i Norge. – Det er jo ofte slik som forfatter at man må si ja til veldig mange oppdrag for å stadig vekk kunne betale regningene sine, men med disse prispengene kan jeg konsen trere meg om skrivingen en stund, smiler Gunnhild Øyehaug.

Prins Eugen var norgesvenn og aktiv forkjemper for å skape gode forbin delser mellom Norge og Sverige etter unionsoppløsningen. Da han døde i Stockholm i 1947, ble hele hans kunstsamling testamentert bort til den svenske staten. Allerede i 1948 åpnet kunstmuseet Prins Eugens Waldemarsudde.

www.norden.no 01/2011

23

FILM I

NORDEN

Norsk regissør, svensk hovedrolle og dansk manusforfatter er suksessoppskriften på filmen

En ganske snill mann

som ble vist på Nordische Filmtage i Lübeck. Her er Stellan Skarsgård som Ulrik. ©TrustNordisk

Nordisk film i Lübeck

Siden 1956 har Lübeck rullet ut den røde løperen for nordisk film.

TEKST: IDA SVINGEN MO

Lübeck er verdenskjent for sin søte marsipan og som Nobelprisforfatter Thomas Manns hjemby. Men det mange ikke vet er at hansabyen også er ekspert på nordisk film. Siden 1956 har Nordische Filmtage i Lübeck spent opp lerretet for filmperler fra nord.

I høst ble festivalen arrangert for 52. gang med filmer som norske

En ganske snill mann

og

Limbo

, danske

Kvinden der drømte om en mand

og svenske

Svinalängorna

fra de baltiske landene. på program met. Tilsammen vises rundt 140 filmer på den fem dager lange festivalen, deriblant også film Linde Fröhlich har de siste ti årene ledet den kunstneriske delen av festivalen. Selv har hun har vært fascinert av nordisk kultur helt siden hun forelsket seg i Astrid Lindgrens “Karlsson på taket” som barn. Magasinet Norden møtte den kunnskapsrike og engas jerte festivalsjefen i Lübeck under festivalen.

INTEGRERER OUTSIDERNE

– Nordisk film har tradisjon for å fortelle om menneskets tilstand og mellommen neskelige forhold. Det går helt tilbake til de store Bergman-dramaene, men man ser det også i de seneste filmene. De handler ofte om familiesamhørighet og ulike grupper i samfunnet. Vi møter titt outsidere som por tretteres på en sympatisk måte. Vi blir bedre kjent med dem og tar dem til oss, mener Linde Fröhlich og fortsetter: – Til forskjell fra tyske filmer prøver filmene fra Norden å integrere outsiderne sine. Tyske filmer handler ofte om at de rei ser vekk, mens de nordiske filmene forteller hva som skjer når de blir. Det er interessant.

– Hvorfor er det slik?

– Det fins outsidere overalt. Forskjellen er om vi bryr oss eller om vi ser vekk. Jeg tror det har noe med samfunnet å gjøre. De nordiske landene er små samfunn, iallefall sammenlignet med Tyskland, og kanskje er man derfor også mer avhengig av å ta vare på hverandre, sier filmsjefen.

– De nordiske landene har dessuten en lang tradisjon som sosialdemokratiske samfunn og er opptatt av samhold og kon sens. Det syns jeg er fascinerende og jeg tror mange samfunn, spesielt i krisetider, leter etter felles løsninger. Besøkstallene her på festivalen taler også for at mennesker vil se konkrete historier om hvordan man kan løse

24

01/2011 www.norden.no

FILM I

NORDEN

samfunnets utfordringer, forteller Linde Fröhlich.

NORSK FILM HAR TYSK SUKSESS

Interessen for svensk film var utløseren for festivalens fokus på film fra Norden tilbake i 1956. Senere kom Danmark med bølgen av dogmefilmer på 90-tallet. De siste årene har derimot vært preget av norske produksjoner. – Jeg syns det er utrolig hva som har skjedd i Norge i løpet av de siste 10–15 årene. Det er resultatet av en lang og arbeidskrevende prosess, hvor man har gjort mye for å forbedre filmsituasjonen. Både filmskolen på Lillehammer og forandringer i støtteordningene har spilt en viktig rolle. Jeg er veldig overrasket over det store mang foldet i filmene, både når det gjelder sjanger valg og tema. Og filmene har ofte en veldig personlig signatur, sier den tyske filmsjefen. Bare det siste året har norsk film feiret stor suksess i Tyskland.

– Fra desember 2009 til desember 2010 har hele seks norske filmer blitt vist på tyske kinoer. Det er utrolig. Verken Sverige eller Danmark kan fremvise et så høyt antall det siste året, til tross for den svenske Stieg Lars son-trilogien, forteller Linde Fröhlich .

– På hvilken måte skiller filmene i de nordiske landene seg fra hverandre?

– Det er vanskelig å si. Alle landene har egne regissører, som setter et personlig preg på filmene de lager. Dessuten er mange av de nordiske filmproduksjonene samar beidsprosjekt som går på tvers av lande grensene, understreker hun.

– Men generelt kan man si at dansk film de siste årene har dreid seg mye om familie og familieforhold, mens svensk film har sør get over tapet av Bergman og speidet etter nye talenter. Jeg tror svenske regissører har vært litt hemmet av å skulle føre Sveriges filmtradisjon videre, sier festivalsjefen.

– I Norge har man sett store historiske dramaproduksjoner som

Max Manus

og

Kautokeino-opprøret

. Det er autentiske filmer som er tett knyttet til norsk historie og som vekker nysgjerrighet utenlands. Men det har også kommet sære filmer med store doser svart humor, som for eksempel

NORD

og

Kunsten å tenke negativt

. Sistnevnte har en humor som er svartere enn sort britisk hu mor, og det er noe vi ikke har tradisjon for i Tyskland, forteller hun, og legger lattermildt til at hun er glad for at de har vært så suksess rike hos det tyske publikummet. Norsk-svensk skuespillerduo i filmen “Limbo”, regi av norske Maria Sødahl. F.v: Line Verndal og Lena Endre. ©Norwegian Film Institute Dansk-svenske skuespillerprestasjoner av Sonja Richter og Michael Nyqvist i Per Flys film “Kvinden der drømte om en mand”. ©Danish Film Institute – Det viser at tyskere faktisk også har hu mor.

STOR INTERESSE FOR NORDEN

Før 2. verdenskrig hersket tette handels- og kulturforbindelser mellom Nord-Tyskland og de nordiske landene. Da den lokale film klubben i Lübeck startet festivalen i 1956, var det med målsettingen om å gjenopprette denne kontakten.

– Fordi minnene om Norden var så ster ke ble filmfestivalen møtt med stor interesse her. Allerede den første festivalen hadde så mange besøkende at de bestemte seg for å fortsette året etter. Filmklubben arrangerte festivalen med stor seriøsitet og opprettet fra starten av gode forbindelser til de ulike filminstituttene i de nordiske landene. Dette gode samarbeidet hersker fremdeles den dag i dag, forteller Linde, som også er vertinne for de mange nordiske bransjefolkene som besøker festivalen.

Flere norske, svenske og danske regissører som har gjestet festivalen har ifølge festival sjefen blitt overrasket over hvor mye kunn skap nordtyskerne har om nordisk film.

– Det har sammenheng med at mange festivalgjengere kommer hit år etter år. De har opparbeidet seg en spesialkom En 20 år gammel Liv Ullmann i Edith Carlmars film “Ung Flukt”, som ble vist i festivalens retrospektiv program. ©Norwegian Film Institute Nordische Filmtages kvinnelig sjefstrio. F.v.: Angela Buske, Linde Fröhlich og Christine Berg. © NFLW. D. Turné petanse på nordisk film, understreker Linde Fröhlich, som tror denne holdningen er spe sielt sterk blant nordtyskere.

– Jo lenger sør i Tyskland man kommer, desto flere er det som ser på de nordiske landene som ett land. De forbinder Norden med Ikea, Nokia, olje og god fisk. Men i Nord-Tyskland er det mange som har et personlig forhold til landene og som kjenner Norden godt. Jeg tror det er en sterk forbindelse som kommer fra hjertet.

Filmfestivalen

• Nordische Filmtage finner sted i Lübeck i Nord-Tyskland hver høst • Første gang arrangert i 1956 • Viser over 140 filmer fra de nordiske landene, samt fra Baltikum • Festivalen utdeler en rekke priser, hvorav NDRs Spielfilmpreis regnes for å være den mest prestisjetunge • Over 20.000 publikummere besøker festivalen • Viktig utstillingsvindu for lanseringen av nordisk film i Tyskland www.norden.no 01/2011

25

SPRÅK I

NORDEN

Vant skrivekonkurransen

Bruk skandinavisk! arrangerte i høst en skrivekonkurranse for ungdom. Juryen har nå kåret to vinnere. Vi presenterer her vinneren i kategorien “over 19 år”, Sebastian Holmgård.

Mångfaldens egenvärde

Av: Sebastian Holmgård, 19 år fra Jakobstad i Finland

Kring år 800 börjar något intressant hända i Norden. Hittills har Nor den varit en lingvistisk enhet. Alla, norr män, danskar och svenskar, har talat ett gemensamt språk. Nu börjar man plötsligt upptäcka skillnader mellan språket i öst och det i väst. Språken är fortfarande inbördes förståeliga, men skillnaden är klart märkbar. Någonting hade hänt.

Det man inte visste då var att detta var en trend som skulle fortsätta, och stundvis eskalera, över 1000 år framåt i tiden. Det som de säkert inte kunde tänka sig var att dessa språk en dag inte längre skulle vara inbördes förståeliga. Detta till trots att in vånarna i, det då framtida, Norden ständigt skulle ökan samarbetet sinsemellan.

Här är vi nu. Aldrig förr har människor haft större möjligheter att samarbeta internatio nellt, studera i ett annat nordiskt land eller bara diskutera med människor i andra delar av Skandinavien via sociala medier och an dra nya former av kommunikation. Detta till trots visar undersökning efter undersökning att unga idag förstår de andra nordiska språken sämre än den förra generationen i samma ålder. Det finns t.o.m. dialekter inom svenskan som inte är inbördes förståeliga. Låt mig berätta en historia om en incident som hände min kompis Frans.

Frans och några andra var på shoppingresa till Stockholm. De var alla från Närpes, en finlandssvensk by i mellersta Finland, som är känd för sin breda dialekt. För att und vika missförstånd hade de alla lagt på sin bredaste ”mumin-svenska”. Allt hade gått friktionsfritt ända tills Frans skulle beställa varm korv från en Sibylla kiosk. När han gick fram och tilltalade killen i kiosken glömde han helt bort sin fina standard svenska och uttalade något, som är svårt att stava till med det latinska alfabetet, men som borde ha låtit något som: ”kan ett få eijn varman korv o liägg sinap åop?”. Korvkil len såg alldeles perplex ut, men hämtade sig snabbt och vände sig om och ropade till sin kollega: ”Johan, du kan väl isländska? Kan du komma hit ett slag?”.

Vad är då lösningen på vårt lilla skandi naviska dilemma? En ny röst som trätt in på scenen nyligen är Gunnar Wetterberg. Wetterberg vill att Nordens stater skall slås i hop och bilda någon slags modern Kalmar union. Officiell litteratur, vägskyltar och sådant skulle skrivas på finska och ett av de skandinaviska språken.

Fast få är beredda att gå så långt som Wetter berg börjar allt fler anse att en ökad unifor mitet vore till gagn för inter-skandinaviskt samarbete, och ett språkligt och politiskt mer homogent skandinavien skulle tveklöst ha sina fördelar. Utbyte av arbetskraft och studerande samt en lägre tröskel för inter nationellt samarbete skulle bidra enormt på så många områden. Trots det, kan jag per sonligen inte låta bli att förhålla mig skeptisk gentemot en sådan lösning.

Får jag nu presentera min egen högst ödmju ka synpunkt i ärendet? Ni förstår, i min åsikt är mångfalden av språk i Norden en rikedom. Sebastian Holmgård fra Finland vant høstens skrivekonkurranse.

Att ha flera språk, närbelägna både geograf iskt och lingvistiskt, är den bästa inkörs porten till språkkunskap i hela världen. Ur ett språkperspektiv är Skandinavien som Willy Wonkas chokladfabrik! Alla har här möjligheten att lära sig ett språk som är nära besläktat med sitt eget modersmål och dessu tom ha de enorma möjligheter att få använda sina kunskaper i praktiken, vilket är nyckeln till det hela. Detta sänker i sin tur ribban för

26

01/2011 www.norden.no

SPRÅK I

NORDEN

att lära sig flera språk. Förstår vi egentligen vilken guldgruva vi sitter på här?

Språkkunskap är något av det viktigaste man kan besitta i dagens värld. Så fort man lär sig ett nytt språk öppnas dörren till en hel massa positioner i arbetslivet. Än viktigare än det, så öppnas möjligheterna till att förstå män niskor på ett helt annat sätt. Det är ett fak tum att ens språk påverkar ens identitet. Alla som är två-språkiga vet hur ens sätt att föra sig ändras när man byter språk. När man kan kommunicera med någon från ett annat land på dennes eget språk rivs en del av den barriär som skiljer människor av olika kul turer åt, och det är något av det värdefullaste jag kan tänka mig.

Dock, över allt detta. Över alla dessa prak tiska fördelar som språkkunnighet innebär finns något som pratar för språkkunnighet, något allt för ofta glöms bort idag. Nämli gen det, att det är roligt! Jag satt en gång på en buss när en äldre man satte sig bredvid en yngre kvinna som läste en engelsk bok. Mannen sken upp när han såg att hon läste på engelska och började prata vitt och brett på, en rätt så hackig, engelska om alla sina eskapader i USA. Kvinnan försökte vid flera tillfällen förklara att hon nog pratade svens ka, men mannen tog ingen notis. Till sist gav sig kvinnan och spelade med. Man kunde inte beröva en gammal man från det nöje han uppenbarligen fick av att prata ett språk som han lärt sig någon gång för länge sedan.

Denna glädje är gemensam för alla som lärt sig ett språk. De tar varje givet tillfälle i akt att prata sitt inlärda språk med någon an nan, dels för att öva, men mest för att det är så förbaskat roligt!

Summan av kardemumman är alltså, enligt mig: att sammanfösa de nordiska språken till ett gemensamt språk vore en enorm förlust för världen. Förutom att alla språk har ett enormt egenvärde så berövar man framtida generationer från den bästa inkörsporten till språkens underbara värld som över huvud taget kan låta sig finnas i dagens värld. Att istället arbeta för bättre inter-skandinavisk språkkunskap är ett lika värdefullt kall som något annat. För att det är praktiskt, viktigt kulturellt och politiskt, men framför allt för att det är roligt!

Skandinavisk på skolen?

– Det viktigste fortrinn Norden har fremfor mange andre regioner, er det språkfellesskapet vi har i skandinavisk, skrev Foreningen Nordens styreleder og stortingspolitiker Olemic Thommessen i en kronikk i Aften posten 17. februar i år. Thommesen ber nå kunnskapsministeren rede gjøre for hvordan skandinavisk skal prioriteres i skolen.

THOMMESSEN VISTE

i sin kronikk til resul tatet av en nylig foretatt undersøkelse gjort av utdanningsdirektoratet. I un dersøkelsen ble det blant annet spurt om hvordan skolene forholder seg til undervisningen i svensk og dansk, og ikke overraskende kom det frem at skolene legger liten vekt på skandi naviske språk og at de i liten grad opp fyller de krav læreplanen setter.

I henhold til læreplanen skal elevene etter fjerde trinn forstå noe svensk og dansk tale. Etter syvende trinn skal elev ene kunne gjengi innholdet i enkle litterære tekster på svensk og dansk. Etter videregående skole skal de kunne gjøre rede for forskjeller mellom de nordiske språkene, norrønt og moderne norsk, dessuten gjøre rede for de nord iske lands språksituasjon og språkpolitikk. – Det er altså ikke mye det er snakk om, men ikke desto mindre er det vik tig at i alle fall dette oppfylles, påpeker Thommessen i sin kronikk.

Også generalsekretær i Nordisk Minis terråd, Halldór Ásgrímsson, er enig med Thommessen, og skriver i sitt svar at det innad i Nordisk Ministerråd stadig fokuseres mer på skandinavisk språk forståelse. Dette gjelder også for finner, færinger, grønlendere og islendinger.

– Å arbeide med språk er en evig oppgave, og vi kan bruke all den innsats fra dere som er interessert i oppgaven, skriver Ásgrímsson.

Thommessen peker på globalisering og økt internasjonal konkurranse som relevansgrunnlag for sine uttalelser. – I globaliseringsprosessen ser vi at den internasjonale konkurransen blir sterkere, og at kravet til regional tenk ning blir mer nødvendig i takt med dette. Et viktig tema bør da være et mer forpliktende nordisk samarbeid, skriver Thommessen, og peker også på det fak tum at de nordiske land til sammen er verdens tiende største økonomi og der for vil ha større gjennomslagskraft ved å stå sammen enn hver for seg.

Skolen er et av de områdene innenfor det politiske virkefeltet der det går an å gjøre noe konkret. Thommessen har defor sendt en interpellasjon til kunn skapsminister Kristin Halvorsen hvor han viser til undersøkelsen gjort av Ut danningsdirektoratet, og ber henne re degjøre for hva hennes departement vil gjøre for at skolene skal ta læreplanen på alvor og at svensk og dansk skal bli en prioritert del av undervisningen. – Det nordiske samarbeidet er vesentlig større på velvilje enn på handlekraft, det er et spor vi vil ut av og språksaken, og skolene ville være et godt sted å begynne, konkluderer Thommessen.

www.norden.no 01/2011

27

HISTORISKE

NORDEN

God nabohjelp fra Sverige og Danmark både under og etter krigen har gitt Trond Torud et sterkt nordisk engasjement i voksen alder.

Til Danmark for å “gjøre seg fet”

Rugbrød, hvitt brød, smør og egg – iskrem med jordbærsyltetøy. Et mat-eventyr for Trond Torud som i 1945, etter fem magre krigsår i Oslo, ble sendt til Danmark på sommerferie i regi av Foreningen Norden.

TEKST: MARIT KLEPPE EGGE

– Jeg gikk i 6. klasse ved Grefsen skole. Det var folkeskolelæreren min som plukket ut meg og to andre elever. Hvorfor det ble akkurat oss, vet jeg ikke. Jeg var ikke utmagret, men jeg så nok ganske tynn og blek ut, forteller Torud om den sommeren da han var 12 år og fikk tilbringe seks uker på en dansk bondegård.

Krigen var nettopp over, og danskene og svenskene ønsket å yte nabohjelp til norske barn. Foreningen Norden fikk ansvaret for å arrangere “barneforsendelsene”, mens den norske, danske og svenske stat betalte reise utgiftene. Til sammen reiste 12.233 norske barn til Danmark og Sverige på ferie som meren og høsten 1945.

HESTER OG HØY

Trond Torud serverer kaffe hjemme på Strømmen og forteller om familien Lind i Nørre Asmindrup, like ved Nykøbing på Sjælland, som han ble kjent med for 66 år siden.

Først tok vi tog til København. Der ble vi fordelt og sendt videre til ulike steder i Danmark. Både jeg og Kari fra klassen min havnet omtrent i samme område. Jeg kom til tre generasjoner Lind, og bonden Erik satte meg i arbeid umiddelbart, forteller Torud.

Den danske vertsfamilien så behovet både for å servere mat og bygge opp fysik ken til den unge, tynne nordmannen. Dess uten var det sunt å jobbe for føden, mente de.

Jeg husker spesielt godt at vi sjauet høy. Vi kjørte ikke høyvogna opp på låvebrua

28

01/2011 www.norden.no

HISTORISKE

NORDEN

som i Norge, men sto i vogna og kastet høyet opp på høyloftet. Det var hardt arbeid. En av de første dagene jeg var der, ble jeg bedt om å hente hesten hjem fra beitet. Jeg hadde aldri sittet på en hest, og nå måtte jeg ri uten både sal og bissel. Men faktisk ble jeg ganske skarp i trav etter hvert, forteller Torud.

RIKELIG MED MAT

Torud husker godt både hestene, det trivelige vertskapet og sykkelturene inn til Nykøbing. Han var verken plaget av hjemlengsel eller språkproblemer, bortsett fra den gangen han fikk beskjed om å hente purreløk og rensket halve kjøkkenhagen for purre, fordi matmor hadde bedt om 12–14 stykker. Det hun ville ha var gressløk. Men først og fremst husker han de gode måltidene. Det fortelles at bar na som var med i de nordiske “barneforsen delsene” la på seg i snitt fire kilo i løpet av oppholdet.

Jeg ble veid da jeg kom til familien, og deretter veide bonden meg hver uke. Nå kan jeg ikke erindre hvor mye jeg la på meg, men jeg er sikker på at det var mer enn fire kilo. Jeg var merkbart tyngre og sterkere da jeg kom hjem, mener Torud.

Til hvert brødmåltid ble det servert to typer brød og to sorter smør. Til det danske rugbrødet ble det spist et gråaktig smør laget av svinefett. På det hvite hvetebrødet brukte de det gule smøret. Det var rikelig med egg, kjøtt og fløte. Og Torud kjenner ennå den spesielle følelsen det var å smake iskrem for aller første gang – iskrem med jordbærsyl tetøy.

– Ja, det var mye mat og veldig god mat. Selv om noe av det sikkert var litt uvant, kan jeg ikke huske at det var noe jeg ikke likte. Nå var jeg naturligvis ikke særlig kre sen heller. En må huske at jeg under krigen hadde levd med klippfisk og poteter til mid dag nesten hver eneste dag, sier Torud.

POTETER TIL ALT

Han synes det blir for sterkt å snakke om hungersnød, men i likhet mange andre Oslo-familier opplevde familien Torud merkbar matmangel gjennom alle krigs årene. Det var klippfisk og kålrabi-biff til middag – og et “underlig” brød til frokost. – Brødet hadde hard skorpe rundt. Inni var det bare en fuktig klump, og det var ikke spesielt godt. Ellers gikk det mye i poteter hjemme hos oss. Etter middag – og vi var jo aldri særlig mette etter den – kokte vi en ny runde med poteter. Disse laget vi lomper av som vi spiste om kvelden. Jeg ble såpass lei at jeg den dag i dag har problemer med å spise kokte poteter til middag, forteller han.

NORDISK TAKKNEMLIGHETSGJELD

Flere år etter det første ferieoppholdet i Danmark hadde Trond Torud kontakt med familien Lind i Nørre Amindrup. Somme ren 1947 var han tilbake hos dem på ferie, denne gangen sammen med lillebroren sin. I voksen alder har han alltid hatt en særlig interesse for det nordiske fellesskapet, og en spesiell forkjærlighet for Danmark. Jeg driver en slags kontinuerlig nedbetal ing av en takknemlighetsgjeld overfor våre nordiske naboer, forteller Torud.

Det nordiske engasjementet var tydelig den perioden Torud var lokalpolitikere for SV. Nå er han styremedlem i Foreningen Norden i Skedsmo, og sterk tilhenger av forslaget om å etablere en nordisk fjernsyns kanal – Det er ikke bare på grunn av oppholdet i Danmark jeg er takknemlig. Under krigen fikk vi skolebarna svenskesuppe hver dag, og hver onsdag gikk jeg til Margaretakyrkan der vi fikk havregrynsgrøt, minnes Torud.

Han har fortsatt i seg at det å kunne Forventningsfull norsk gutt fotografert på dekket av tran sportskipet “Svalbard” ved Vippetangen på vei til Danmark sommeren 1945. 1000 barn reiste samtidig.

Foto er lånt fra boken

Drømmen om Norden

av Svein Olav Hansen spise seg god og mett hver dag ikke er noen selvfølge.

– Hver dag når jeg går fra bordet gjentar jeg det som faren min alltid sa i krigsårene: “Så ble det middag i dag også”.

Nabohjelp til Norge

Foreningen Norden fikk i 1945 ansvaret for å sende norske skolebarn på ferie til Danmark og Sverige, som nabohjelp til Norge etter krigen. I etterkant rapporterte både foreldre og barn om enestående gjestfrihet og et suksessfullt nordisk samarbeid. Mange av foreldrene og pleieforeldrene utvek slet flere besøk i årene som fulgte.

Erfaringene fra “barneforsendelsene” ble senere brukt til årlig utveksling av skole barn mellom de nordiske landene. Bar neutvekslingene nådde en topp i Norge i 1951 da de omfattet mer enn 2000 barn.

Kilde:

Drømmen om Norden

av Svein Olav Hansen www.norden.no 01/2011

29

NYTT FRA VÅRE LOKALLAG

Ungdomsgruppen valgte styre og avholdt sitt første styremøte på konferansen. Fra venstre, bak: Siri Tromsdal, Trondheim, Knut-Ola Martinussen, Sande, Fredric Nygård, Rygge, Sofie Skriung, Rygge, Josefine Risrem, Nordisk studentforening (NSF), Line Heltorp, NSF, Vigdis Garåsen, Trondheim, Lars Khildahl, Moss, Ronny Valentinsen, Nittedal, Andreas Skauen Pedersen, NSF

Konferanse for tillitsvalgte 2011

I 2011 OG FREM

mot landsmøtet i 2012 skal Foreningen Norden bli en sterkere pådriver for den skandinaviske språkforståelsen og for et fornyet nordisk samarbeid. Foreningen skal være en tydelig formidler av det brede folkelige engasjementet for Norden. Dette var tema under konferansen for foreningens til litsvalgte på Voksenåsen i februar 2011. Over 80 tillitsvalgte fra hele landet var til stede på konferansen. I forkant av konferansen forelseste historikeren Gunnar Wetterberg om ”Forbundsstaten Nor den”. Styreleder i Foreningen Norden, Olemic Thommessen, la på konferansen frem en strategi for språkarbeidet i foreningen. Strate-

Fimafeng forlag ute med ny bok:

Elvis og Elvy

ELVY BOR ALENE

Elvis...

i skogen og er redd for ensomheten og mørket. Hun er redd for tordenvær, blodigler og ungdomsgjen ger. For alt er farlig i skogen. Ulver og bjørner og elger. En dag møter hun elgen Søt barnebok om å gjøre ting selv om man egentlig ikke tør.

Ta kontakt med Sissel Hofgaard Swensen for mer informasjon: [email protected] gien har forslag til hvordan lokallag kan arbeide med å styrke den nordiske språkforståelsen i sine respektive kommuner. Foreningens til litsvalgte drøftet hvordan man kan verve flere medlemmer i foreningen og hvordan man kan styrke Norden-arbeidet overfor skoler. For 2011 har landsstyret satt som mål at alle lokallag skal øke medlemsmassen med minimum 10 %.

Nordiske forfatterbesøk

I OKTOBER

språk.

i fjor arrangerte språkkampanjen Bruk skandinavisk! nordiske forfatterbesøk. Forfatterne Sissel Bergfjord fra Danmark og Catharina Ingelman-Sundberg fra Sverige holdt foredrag på skoler og biblioteker og sørget for at drøye 1000 elever på 10. trinn og i den videregående skolen fikk et møte med nordisk litteratur og en positiv og konkret erfaring med dansk og svensk – De nordiske forfatterbesøkene er verdifulle med tanke på å introdusere Foreningen Norden for skolene i kommunene, sier leder i Nittedal, Thorvald Moi.

Det planlegges en ny runde med nordiske forfatterbesøk også høsten 2011, og lokallag som ønsker besøk til skoler i sin kom mune, bes ta kontakt med administrasjonen så fort som mulig.

Forfatter Sissel Bergfjord gjestet tre 10. klasser med sitt forfatterskap og boken

Min morfars stemme.

F.v: Bettina Frevert, Ingvil Solli, Sissel Mikkelsen, Amund S. Tyeng, Jonas Krokan, Mats Haugen. Foran: Sindre Ytterstad, Karoline Sand og Sissel Bergfjord. Foto: Thorvald Moi

30

01/2011 www.norden.no

NYTT FRA VÅRE LOKALLAG Besøk i vennskapsbyen Boden

TEKST: GURI HANSSEN

BODEN BLE ET

trivelig bekjentskap for rundt 30 altaværinger som deltok på Foreningen Nordens førjulstur til Sverige. Besøket i byen starta på det nye Forsvarsmuseet som ble åpnet i fjor sommer. Museet regnes som et av Sveriges beste i sitt slag.

Inntil nylig var Boden en ganske hem melig by med sine forsvarsanlegg og fest ninger spredt rundt på åskammene som omkranser byen. Nå er det ikke slik lenger. Vi fikk guiding inn i de før så forbudte om rådene av en tidligere forsvarsansatt, noe som var veldig interessant.

Vi fikk også en god innføring i byens styre og stell av kommunalråden, og det som vi bet oss merke i var at Boden kun har en gjeld på 55 mill svenske kr. Og tilslutt, Boden har et flott badeland, Eventyrbadet, som vi også ble invitert til .

Foreningen Norden i Boden og Luleå var et utmerket vertskap for en svært hyg gelig og berikende tur for godt voksne al taværinger. Og neste år håper vi å ta imot besøk fra begge vennskapsbyene våre, Oulu og Boden, til oss i Alta.

Rabatt for Foreningen Nordens medlemmer

STØ ER ET

av Norges største linefiskevær. På Stø er det liv og aktivitet året rundt. Hvalsafaribedriften Arctic Whale Tours tilhører og er en vesentlig del av Stø. Bed riften er en av de viktige hjørnesteinene og motorene til utviklingen i bygda. Ved hjelp av de mange gjestene, over 4000 årlig, kan Stø ha kafe, campingplass, ror buer og andre overnattingsmuligheter. Arctic Whale Tours har et unikt produkt, og tilbyr hval- sel-, og fuglesafari i verdens klasse. Som en av to hvalsafaribedrifter i hele Nord-Europa, tar de gjestene med for å se spermasetthvaler. På samme tur besøker man Fugleøya Anda og fugler som lunder , lomvier og havørner samt de mange steinkobbene, som befinner seg på klippene rundt øya.

Foreningen Norden er AWTs samar beidspartner, og derfor tilbyr vi 10 % rabatt for alle medlemmene i Foreningen Norden.

Men Stø er ikke bare hvaler. Vi har i til legg mye annet som kan oppleves. Du kan ta turen til fjellet eller nyte fine sand strender. I Stø er kystkulturen ikke bevart i museer. Den er høyst levende.

www.arcticwhaletours.com

Fortryllende nyårsmoro i Nittedal

DET BLE

allsang og godteposer, nisse grøt og nye venner. Og en tryllekunst ner som virkelig trollbandt publikum da Foreningen Norden Nittedal inviterte til årets nyårsmoro på Utheim grendehus.

Dette er femte året Norden i Nittedal inviterer til nyttårsarrangement og det er alltid veldig internasjonalt med hele fem nasjoner på plass i salen. Fami lier fra Island, Norge, Palestina, India og Kongo hadde tatt turen til Utheim.

De islandske familiene roste lokallags- leder Thorvald Moi da kvelden var omme, og de opptrådte også med en sang.

– Det er en gammel folkevise fra Is land som handler om troll og spøkelser, forklarer Anna Ulfarsdottir. Hun har nå meldt seg inn i Foreningen Norden.

– Jeg synes de gjør en bra jobb, og det er nyttig å kunne utveksle kulturelle erfaringer, sier hun.

Teksten er sakset fra Varingen.

www.norden.no 01/2011

31

KRYSSORD I

NORDEN

VERV FLERE NORDEN-MEDLEMMER!

Løsning:________________________________________________________________ Navn:__________________________________________________________________ Adresse:________________________________________________________________ Postnr/sted:_____________________________________________________________ Sendes til Foreningen Norden, Abbediengen hovedgård, Harbitzalléen 24, 0275 Oslo

32

01/2011 www.norden.no

Det vil bli trukket ut én vinner som vil få tilsendt en overraskelse i posten.

Frist for innsendelse er 1. mai 2011 Løsningen kan også leveres på e-post til [email protected]

Merk e-posten: “Kryssord 0111”

VERV FLERE NORDEN-MEDLEMMER!

Vi er mange som er opptatt av Norden og det nordiske samarbeidet – og vi skal bli enda fler! I 2011 øker Foreningen Norden innsatsen for å verve nye medlemmer og bli en tydeligere organisasjon. Det er viktig når vi skal vise nytten og viktigheten av det nordiske samarbeidet! Verv nye medlemmer* og velg mellom våre nye, flotte vervepremier: 1 medlem:

Velg mellom et nordenkrus (verdi kr 79,-) eller et handlenett med Foreningen Nordens logo (verdi kr 92,-)

2 medlemmer:

Flott sekk med Foreningen Nordens logo (verdi kr 259,-) Velg mellom rød eller sort.

4 medlemmer:

Sagaform kaffekanne i stål med Foreningen Nordens logo inngravert. (Verdi kr 499,-)

Velg om du vil ha vervepremie nå, eller samle poeng og ta ut premien senere i år.

*Familie-, skole- og bibliotek-, samarbeidende og kommunemedlemsskap telles som ett medlemsskap. Det vervede medlemmet regnes med når kontingenten er betalt. Gjelder f.o.m. 01.04.11

Klipp av og send inn. Porto er betalt.

Navn: Vervet av: Medlemsnummer: Vervepremier:

Jeg har vervet ett medlem, og ønsker: Norden-krus Handlenett med Norden-logo Jeg har vervet to medlemmer og ønsker Norden-sekk Rød Sort Jeg har vervet fire medlemmer og ønsker en kaffekanne fra Sagaform.

Navn: Adresse: Postnr.: Sted: Bostedskommune: E-post: Telefon: Fødselsdato: Signatur :

Vennligst bruk blokkbokstaver

VELG MEDLEMSKAPSTYPE:

Hovedmedlem (kr. 300,–) Familiemedlemskap (kr. 400,–) Ungdomsmedlem, t.o.m. 30 år (kr. 100,–) Pensjonistmedlem (kr. 200,–) Hvis familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på alle familiemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år).

Ja, jeg vil gjerne samle opp mine poeng for å løse dem inn i premier senere.

JEG ØNSKER Å MOTTA INFORMASJON OG TILBUD FRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST.

Ved innmelding på nett, oppgi verver i “fritekst”-feltet.

www.norden.no 01/2011

33

MEDLEMSBUTIKK

Antall:

MANSJETTKNAPPER

Pris pr. par: 210,– Laget i stål og utformet som Norden-logoen. Leveres i gaveeske.

Antall:

NORDEN-PIN

Pris: 45,– Ca. 1,5 cm i diameter.

Antall:

NORDEN-KLISTREMERKER

Pris: GRATIS Antall:

SERVIETTER

Pris: 49,– Servietter med de nordiske flagg.

20 stk. i pakken.

Navn: Adresse: Postnr.: Antall:

FANE

Pris: 950,– Fane i tekstil med Norden logoen.

Str.: b150 x h108 cm.

Fødselsdato: Telefonnr.: E-post: Antall: Olaug Rekdal:

NORSK SOM NABOSPRÅK

Pris: 239,– Håndbok for deg som er svensk og vil lære mer om norsk språk og kultur.

Signatur: Sted:

SENDES TIL: Foreningen Norden, Harbitzalleen 24, NO-0275 Oslo

NB! Vennligst ikke send penger ved bestilling. Giro blir tilsendt med varen.

FORENINGEN NORDEN Svarsending 2001 0091 Oslo

34

01/2011 www.norden.no

SENDES TIL: Foreningen Norden, Harbitzalleen 24, NO-0275 Oslo

NB! Vennligst ikke send penger ved bestilling. Giro blir tilsendt med varen.

Nordenkrus med svanemotiv

Flott Norden-krus med påtrykket svanemotiv og Nor den-logo i krusets bunn. Pris: 79,– for ett krus 349,– for sett med seks stk.

Nordisk lydboktilbud

Lytt og lær svensk. Lydbøker med koselige historier for store og små.

50 kr

Sagor for trötta barn Amanda Ooms läser underbara sagor som passar vid läggdags.

50 kr

Sagostunden 2 Stefan Sauk läser de bästa klassiska sagorna för barn

80 kr

Sagostunden 3 Stefan Sauk läser de bästa sagorna ur Tusen och en natt.

(Dubbel-CD)

For bestilling: Send en e-post med navn, adresse og ønsket bok til [email protected]

eller ring oss på 22 51 67 60 (OBS! Porto tilkommer)

www.norden.no 01/2011

35

ET DYPDYKK I

NORDENS

ARKIV

I Nordens Nytt nr. 1 fra 1957 kan man lese om svenske skolebarn som drar på vinterferie til Norge.

B-postabonnement Porto betalt p.p.

Returadresse: MAGASINET NORDEN Foreningen Norden Harbitzalleen 24 NO-0275 OSLO

Ettersendes ikke, men returneres til avsenderen med opplysninger om den nye adressen.

Svenske skolebarn

En gruppe med glade og forventningsfulle svenske skoleungdommer fotografert på Oslo Østbanestasjon ved ankomsten den 17. februar.

inntar det norske høyfjell

FORENINGEN NORDEN

har i flere år arrangert fjellturer til Norge for svenske skolebarn i vin terferien i februar. I år deltok over 600 barn fra 23 skoler på disse reisene.

Barna kom i to puljer og ble innkvartert på pensjonater og hoteller i Lillehammer-dis triktet, Valdres, Telemark og på Norefjell. Vær og føreforholdene i ferien var gode, det ble meldt om sol og rikelig med sne fra innkvar teringsstedene. Det hele forløp uten et eneste uhell, noe som må sees som resultat av barnas disiplinerte opptreden, reiseledernes påpas selighet, og ikke minst det forarbeid som har vært ytet for å forebygge ulykker i fjellet. Alle reiselederne fikk på forhånd tilsendt en bros jyre om farer i fjellet, og i Stockholmsdistriktet ble reiselederne i år innkalt til et møte, hvor erfarne norske fjellfolk ga råd og instruksjon.

På tilbakereisen rakk de fleste å avlegge en lynvisitt i Oslo med en kikk på enkelte av byens severdigheter. Det var til og med noen som ikke ga seg før de hadde avlagt Hol menkollbakken et besøk, for å få med seg et minne fra et vinterkledt Norge.

Det var en skare tilfredse og begeistrede svenske skolebarn som til slutt vendte tilbake til ”pugget” etter det forfriskende oppholdet i norsk fjellnatur.

36

01/2011 www.norden.no