Transcript Anniken Huitfeldt - Forsiden

magasinet
NORDEN
Nr. 3 – 2011
Historiske Norden:
Danmark, Norge
og fædrelandet
Nordens
plass i
Bamble
Kulturminister
Anniken Huitfeldt
– Rørt av det nordiske samholdet
• Da Norden sto stille
• Helsingforsavtalen 50 1år
www.norden.no 03/2011
LEDER
22. juli – nordisk solidaritet
TRE STORE HJERTER av røde roser møtte meg
ved inngangen til Stortinget en dag i begynnelsen av august. Hjertene var en hilsen
fra folk i Danmark som spontant ville uttrykke sin medfølelse etter tragedien den
22. juli.
For meg har denne hilsenen betydd mer
enn alle kondolansetelegrammene som har
kommet fra statsledere verden over. Det
spontane uttrykket for medfølelse bekreftet
nok en gang at vi i Norden legger både verdi
og et reelt innhold i uttrykket ”broderfolk”.
Dette handler om noe mer enn det politiske
”vennskap” som utøves mellom stater, der
politiske agendaer alltid ligger under. Denne
solidariteten springer ut av følelser en har
for sine nærmeste, denne gang i kollektiv
forstand. Her ligger det ingen agenda bak.
Man bare gripes av empati for noen som står
en nær.
mur av kultur, språk og samhørighet. Opp
gjennom historien har dette vært den drivende kraften i det nordiske samarbeidet.
Våre politiske ledere har samarbeidet når det
var til åpenbar nytte, ellers har de føyd seg
halvhjertet etter krav fra befolkningen om
sterkere samarbeid.
Da Danmark mistet nesten en tredjedel av
landet i den dansk-tyske krig i 1864, protesterte Henrik Ibsen mot det svik han mente
lå i at Sverige-Norge ikke løftet en finger.
Mange frivillige meldte seg, og kravet om
samarbeid vokste i befolkningen gjennom
Den skandinaviske bevegelse. Siden har vi
ved mange korsveier sett at statenes regjeringer velger forskjellige veier. Stormaktenes
spill har også gjort seg gjeldende i Norden
og splittet oss der vi over tid kanskje heller
burde stått sammen. At vi eksempelvis har
forskjellige tilknytningsformer til EU og NATO,
springer ut fra nettopp dette.
Nok en gang minner dette oss om at det
nordiske fellesskap er bygget på en grunn-
Vi sender en stor takk til våre nordiske søstre
og brødre for den medfølelse og oppmerk-
NESTE NUMMER:
Norden nr. 4/2011
kommer ut i midten
av desember. Frist
for innlevering av
materiell er 30.
oktober 2011.
PÅ FORSIDEN:
Kulturminister
Anniken Huitfeldt.
Foto: Berit Roald/
Scanpix
Les saken på side 12.
2
03/2011 www.norden.no
OLEMIC THOMMESSEN
Styreleder
somhet vi har fått etter den ufattelige tragedien som rammet oss i sommer. Så gjemmer
vi de gode tankene i våre hjerter og kommer styrket ut, sikrere enn noen gang på at
det nordiske arbeidet er viktig, og at vi som
folkelig bevegelse bærer et særlig ansvar for
å holde frem den nordiske tanken – uten vikarierende politiske agendaer.
UTGIVER:
ANSVARLIG UTGIVER:
INNLEGG:
ABONNEMENT:
Foreningen Norden
Harbitzalleen 24, N-0275 Oslo
Telefon: (+47) 22 51 67 60
Telefax: (+47) 22 51 67 61
E-post: [email protected]
Nett: www.norden.no
Espen Stedje
E-post: [email protected]
Innlegg sendes på e-post
eller til Foreningen Norden
per post. Redaksjonen tar
ikke ansvar for materiell som
ikke er bestilt. Innsendte
artikler blir ikke returnert
dersom det ikke blir bedt
om det. Redaksjonen
forbeholder seg retten til
å redigere artikler og til å
bruke disse på Foreningen
Nordens internettsider:
www.norden.no
Dette får du gjennom et
medlemskap i Foreningen
Norden. Meld deg inn på våre
nettsider: www.norden.no eller
benytt innmeldingsblanketten
bak i bladet. Du kan også melde
deg inn ved å sende en e-post
til [email protected]
ISSN:
1890-2103
REDAKTØR:
Kathrine H. Eriksen
E-post: [email protected]
DESIGN/LAYOUT:
Kathrine H. Eriksen
OPPLAG:
TRYKK:
5500
EcoPrint
Redaksjonen ble avsluttet
23. september 2011.
INNHOLD
10
12
20
24
2 Leder
21 Nordisk musikk i Berlin
3 Innhold
22 Skandinaviska skolan i Bryssel
4 Nordens grunnlov 50 år
24 En sommer med minner for livet
5 Fortsatt fokus på språk
26 Norden fikk sin egen plass
6 Da Norden sto stille
28 I dronning Blancas fotspor
8 Manhattans lilla Skandinavien
30 Nytt fra våre lokallag
10 Danmark, Norge og fædrelandet
32 Nordisk kryssord
12 Portrettet: Anniken Huitfeldt
33 Medlemsinfo/innmelding
16 Velkommen til Lille-Finland
34 Nordisk medlemsbutikk
18 Islenderen tar revansje
35 Nordisk boktilbud
20 Sammen hjemme – sammen ute
36 Et dypdykk i Nordens arkiv
www.norden.no 03/2011
3
AKTUELT I NORDEN
TEKST: GENERALSEKRETÆR ESPEN STEDJE
Nordens
grunnlov 50 år
23. mars 2012 er det 50 år siden Helsingforsavtalen ble underskrevet. Norden fikk en fremsynt avtale
som regulerer det offisielle nordiske samarbeidet. Landene kom overens om å videreutvikle samarbeidet på det rettslige, kulturelle, sosiale og økonomiske området, og innen samferdsel og miljøvern.
HELSINGFORSAVTALEN FAVNER VIDT, fra kultur
og utdanning til økonomi og lovgivning,
i tillegg til å regulere Nordisk Råd og
Ministerråds arbeidsformer. Innbyggere i
Norden har hatt stor glede av blant annet
tilgang til høyere utdanning, lovgivningssamarbeidet, enklere muligheter til å
skifte nordiske statsborgerskap og tilgang
til sosiale goder ved opphold i et annet
nordisk land, for å nevne noe.
Dersom intensjonene i avtalen hadde
blitt fulgt opp i større grad, kunne Norden ha vært en enda mer dynamisk og
fremtidsrettet region i verden. En mer omfattende samordning av lover og regler
kunne ryddet grensehindre av veien og
ført til flere forbindelser over grensene.
Kunnskapen om nabolandenes språk og
kultur kunne bidratt til tettere kontakter
og gjort det enda enklere å jobbe eller
studere i et naboland.
Ifølge Helsingforsavtalen skal statsborgere i øvrige nordiske land behandles
likt med landets egne borgere ved ut-
4
03/2011 www.norden.no
forming av lover og regler. Men det kan
gjøres unntak. Det fellesnordiske arbeidsmarkedet skal bevares og utvikles, heter
det. Allikevel opplever nordboere som
flytter over grensene, å støte på grensehindre.
Selv om landene ønsker ”størst mulig frihet for kapitalbevegelser”, opplever vi gebyrer ved betaling av regninger til andre
nordiske land. Gebyrer som er betydelig
høyere enn innen eget land.
Danmarks, Finlands, Islands, Norges og
Sveriges regjeringer er enige om at ”undervisningen og utdannelsen i skolene i de
nordiske land skal i passende omfang
omfatte undervisning om språk, kultur og
alminnelige samfunnsforhold i de øvrige
nordiske land”. Allikevel viser Utdanningsdirektoratets undersøkelse fra 2010 at det
står dårlig til med nabospråkundervisningen i norske skoler.
“Landene bør opprettholde og utvide
muligheten for å studere og avlegge eksa-
men ved dets læresteder”, står det i avtalen. Allikevel har det kommet forslag om
å begrense nordboeres tilgang til studier
i Danmark.
Det er derfor en viktig oppgave for Foreningene Norden å passe på at avtalen følges opp i praksis.
Nordens dag
23. mars er Nordens dag. Denne dagen
markerer inngåelsen av Helsingforsavtalen, og feires ofte av Foreningen Nordens
lokallag med nordisk gjestebud og nordiske flagg.
Det er god grunn til å feire Nordens dag
og 50-årsjubileet i 2012. Foreningen Norden vil bruke jubileet til å sette fart på det
nordiske samarbeidet.
SPRÅK I NORDEN
Fortsatt fokus på språk!
– Det å kunne snakke med hverandre i Norden på et skandinavisk språk, gir tilgang til store
deler av vår felles kultur og tildeltagelse i det nordiske kultur- og samfunnsliv, sier generalsekretær Espen Stedje. TEKST: KATHRINE H. ERIKSEN
het om nordisk språkforståelse blant barn og
unge, og gi skolelærere
redskaper til å arbeide
med
nordisk
språkforståelse.
Fra 14. til 18. november
skal fire dansk- og svensktalende forfattere holde
foredrag for skoleklasser
på mellom- og ungdomstrinn i forskjellige deler
av landet. Forfatterne i år
er Jakob Wegelius, Zulmir
Bečević, Per Nilsson og
Nicole Boyle Rødtnes. De
forbereder seg nå på å reise rundt til skoler i Norge
som en del av Nordisk forfatterbesøk.
– Det har vært en omstendelig prosess å legge
opp årets forfatterrute
for å sikre at flest mulig
av de skolene som har
meldt sin interesse, får
besøk, sier turnéansvarlig,
Petter Knutsen Bjørkelo.
Årets forfatterturné arrangeres samtidig som Nordisk Bibliotekuke.
Han kan også meddele at
Tema for bibliotekuken i år er “Humor i Norden”. Tekstene som skal
så langt har 30 skoler fått
leses er Mustafas Kiosk av Jakob Martin Strid og Populærmusikk fra
Vittula av Mikael Niemi.
bekreftet besøk av en av de
nordiske forfatterne.
Foreningen Norden fortsetter sin
Fullstendig liste over
satsning på nabospråksforståelse, og
skolene som besøkes, er å finne på norden.
presenterer her noen av høstens aktiviteter
no under Norden i Skolen og Forfatterbesøk
med fokus på språk.
2011.
NORDISK FORFATTERTURNÉ
Foreningen Norden har fått muligheten til å
videreføre fjorårets prosjekt Nordisk forfatterbesøk ved å bli valgt ut til å være en del av
Nordisk språkkampanje 2011. Kampanjen
er en satsning fra Nordisk Ministerråd og
skal blant annet synliggjøre nordiske språk
og kultur, styrke og skape oppmerksom-
BRUK SKANDINAVISK
Fjorårets store suksessprosjekt ”Bruk skandinavisk” har blitt videreført også i år,
med fokus på utvikling og videreføring av
Facebook-siden. Bruk skandinavisk har nå
over 1500 tilhengere på nettsamfunnet, og
oppdateres flere ganger per uke med videoer, lenker og annet med nordisk innhold.
Det er også en stor grad av interaktivitet på
sidene, og tilhengerne bidrar ofte selv med
innlegg eller annet de mener er relevant. Det
har også blitt trykket opp en ny brosjyre som
sendes ut sammen med skolepakken. Denne
inneholder blant annet et ”Skandikryss”
med språktypiske ord på svensk og dansk.
SKOLEPAKKEN 2011
Årets skolepakke, som har gått ut til alle
Foreningen Nordens medlemsskoler, inneholdt for grunnskolen blant annet Mustafas
Kiosk av danske Jakob Martin Strid. Dette
er en DVD med små finurlige tekster lest
på dansk av Poul Dissing akkompagnert av
enkel animasjon. Elever i videregående skole
fikk tilsendt boka Förbundsstaten Norden
av Gunnar Wetterberg samt et undervisningsopplegg som skal være med å dekke
det nordiske aspektet ved læreplanens kompetansemål. Undervisningsopplegget er produsert av Foreningen Norden i samarbeid
med Anne Kjersti Jacobsen, som er lærer ved
Ramstad skole og aktiv i skoleseksjonen til
Den norske historiske forening (HIFO).
– Vi er veldig fornøyde med å sende ut
Mustafas Kiosk i årets skolepakke. Det er
spesielt viktig for barn i grunnskolealder å få
muligheten til å lytte til dansk. Mustafas Kiosk er humoristisk, lett tilgjengelig og passer
perfekt til målgruppen, sier skolekonsulent
Heidi Lønne Grønseth,
– En styrking av språkfellesskapet kan bidra til at Norden blir en fremtidsrettet og dynamisk region. Det gjør det mulig å ta i bruk
vårt felles studie- og arbeidsmarked, uten
store språklige hindringer. Eksempelvis gjør
språkfellesskapet det mulig for titusener av
svensker å jobbe i Norge. For å få språkfellesskapet til å fungere, må vi vise toleranse overfor språklige versiasjoner i de skandinaviske
dialektene. Samtidig må vi ikke glemme at
Norden har et stort mangfold av andre språk
som er med på å berike regionen, avslutter
generalsekretær Stedje.
www.norden.no 03/2011
5
SAMHOLD I NORDEN
Mennesker samlet på Sergels torg i Stockholm da ofrene for sommerens terrorangrep i Oslo og på Utøya ble minnet med ett minutts stillhet over hele Norden
den 25. juli kl 12.00. (Foto: Gunnar Lundmark / Scanpix)
Da Norden sto stille
Kirkeklokkene ringer, og flaggene har stoppet på halv stang. Folk setter ned farten, ser på
hverandre og senker blikket. Til slutt står de helt stille. Klokka er 12 den 25. juli, og hele
Norden sørger. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE
6
03/2011 www.norden.no
SAMHOLD I NORDEN
bomberen sprengte seg i desember i fjor.
Vindusrutene mine ble knust. Folk skrek og
løp i panikk. Det var fryktelig. Men det som
dere har opplevd i Oslo og på Utøya … det
er ikke til å fatte. Virkelig ikke. Vi følger nyhetene fra Norge og sørger med dere.
Det er tidlig 23. juli, og vi skal til Stockholm på sommerferie. I morgentimene har
politiet sagt at de tror at over 80 ungdommer er drept på Utøya. Vi har beveget oss i
en uvirkelig tåke, sluppet ting tilfeldig oppi
kofferten og satt oss i bilen. På grensen over
til Sverige står det væpnede vakter. Vi fyller
diesel i Årjäng og ser at dramaet i Norge er
spikret på alle avisplakater. Vi kjører videre,
passerer nord for Vänern og stopper i en
liten by for å spise lunsj. Her forteller lokalavisen at en av deres egne ungdommer har
vært på Utøya. Vi overnatter på en campingplass på et enda mindre tettsted. Også her
Også her har lokalavisen fått en øyevitneskildring fra Oslo – fra en av de mange som
luktet røyken og så redselen.
– Hvordan går det med dere? spør campingnaboene våre omsorgsfullt.
Samtidig ser vi et snev av frykt. For
svenskene vet at 22. juli like godt kunne ha
skjedd i Sverige.
– Er dere fra Norge? Hvordan står det
til med dere? Var dere i Oslo da det
skjedde?
Frisøren er en av Sveriges nye landsmenn.
Salongen hans ligger like ved Drottninggatan, midt i det tetteste handlestrøket i
Stockholm. Frisøren vet noe om det å bli
rystet av terror.
– Det var rett oppi gata her at selvmords-
Norge er så lite at alle kjenner noen som er
berørt av sommerens grusomme hendelser.
Norden er heller ikke så stort når slike tragedier inntreffer. Vi kjenner hverandres byer,
spiser hverandres mat og leser om hverandres kjendiser. Ikke minst identifiserer vi oss
med hverandre når det gjelder grunnleggende verdier som ytringsfrihet og demokratiforståelse.
Og vi bryr oss virkelig om våre nordiske naboer. Slik føltes det i hvert fall disse
rare sommerdagene. Fra alle offentlige bygninger i Stockholm hang de svenske flaggene
respektfullt på halv stang. Da det ble erklært
ett minutts offentlig stillhet fra klokken
12 mandag 25. juli, stoppet mange av våre
svenske naboer opp midt i hverdagen i respekt for ofrene for terrorhandlingene. Det
samme skjedde i Danmark, på Island og i
Finland. Det var som om hele Norden ønsket å putte Norge trygt inn i armkroken.
“Tusen takk for kondolanser og for omtanken Föreningarna Nordens Förbund har
sendt meg og det norske folk etter de grufulle hendelsene den 22. juli. Hendelsene
den 22. juli har vist viktigheten av å arbeide
for mer demokrati og mer åpenhet. Dette
forsterker viktigheten av det nordiske samarbeidet. I lys av alt som har skjedd ser vi
frem til et fortsatt godt samarbeid”. skrev
nordisk samarbeidsminister Rigmor Aasrud
i et takkbrev til Foreningene Nordens felles
kondolanseerklæring.
For noen har det nordiske fellesskapet alltid
vært tydelig. For mange har den nordiske
tilstedeværelsen og omsorgen vært sterkere
i sommer enn noen gang før. Det er noe å
ta med seg inn i høsten, nå som alle skal
forsøke å finne tilbake til hverdagen igjen.
Støtte fra Norden
Allerede på kvelden den 22. juli
tikket det inn støtteerklæringer
fra Foreningen Nordens søsterforeninger:
Vore tanker er hos jer og hele det
norske folk på denne svære stund.
Foreningen Norden Island
Det finns inte ord nog att uttrycka
den bestörtning vi alla känner inför
det illdåd som begåtts mot norska
unga människor och det norska
samhället. Jag vill, på den svenska
föreningens vägnar uttrycka min
sorg och starka medkänsla.
Föreningen Norden Sverige
Varma tankar till hela det norska
folket!
Pohjola Norden Finland
Foreningen Norden i Danmark
sender de dybeste medfølelser
med de pårørende til ofrene for
denne katastrofe.
Foreningen Norden Danmark
På vegne af Færøyenes befolkning
og medlemmarne af Foreningen Norden på Færøyene sender
jeg kondolansehilsener til vores
broderfolk i Norge.
Foreningen Norden Færøyene
www.norden.no 03/2011
7
NORDEN I VERDEN
Varje år tar Scandinavia House
emot runt 100 000 besökare.
Manhattans lilla Skandinavien
År 2000 invigdes Scandinavia House i en ljus och rymlig byggnad på Manhattans Park Avenue. Med
tiden har huset utvecklats till en livlig samlingspunkt där över 100 000 besökare tar del av nordisk
mat, konst, musik och kultur varje år. TEKST: EVA PAULSEN. FOTO: THOMAS OLSEN
– Många besökare från Skandinavien
kommer in i byggnaden och utbrister:
“Oh my god, det känns ju som hemma”! Det
beror nog mycket på den lätta, nordiska designen skapad av arkitekten James Polchek,
som har studerat i Danmark, säger Edward
Gallagher. Han är ordförande för AmericanScandinavian Foundation, som år 2000 lät
bygga Scandinavia House för att skapa ett
hem och högkvarter åt stiftelsen. När han
berättar om husets historia och verksamhet
är engagemanget tydligt.
– Jag är väldigt förtjust i att jobba här!
Det känns bra att syssla med något som förbättrar mänskligheten lite grann. Jag tycker
att det är viktigt för oss amerikaner att lära
8
03/2011 www.norden.no
oss om andra länder och från de nordiska
länderna kan vi lära oss mycket.
SPÄCKAT PROGRAM
I denna utbildande anda bjuder Scandinavia House på ett program fullspäckat med
events. Just nu hålls en serie föreläsningar
med Nobelpristagare (Kofi Annan är nästa
talare på listan), man visar flera konstutsällningar varje år, det spelas teaterföreställningar och mängder av konserter med nordiska
artister.
– I år är dessutom stiftelsens hundraårsjubiléum vilket firas med tre stora utställningar, berättar Edward Gallagher.
Nationalmuséerna i de nordiska länderna
har lånat ut verk av nordiska konstnärer som
Zorn, Carl Larsson och Munch – några av
dem var med på vår allra första utställning
år 1912!
Scandinavia House är också utrustat med
ett center för barn, ett bibliotek, auditorium,
café och restaurang, kontorslokaler, samt en
butik. Här arbetar Laura Walther-Winterhalter som berättar att butiken, som säljer
nordisk design, smycken och glaskonst, har
ett väldigt varierat klientel – till och med en
del kändisar.
– Uma Thurman och Hilary Swank har
båda shoppat här! Vi får även hit en hel del
skandinaver som uppskattar att kunna köpa
sina favoritmärken utanför hemlandet.
NORDEN I VERDEN
– Jag är amerikanen i American-Scandinavian
Foundation, säger ordföranden Edward Gallagher.
(Över) Skandinavisk mat är på väg att göra sig ett namn utomlands, tror Mårten Sohlberg på Smörgås
Chef. (Under) På butiken i Scandinavia House finns de flesta märken en skandinav kan sakna hemifrån.
är svenska köttbullar givetvis otroligt populära, liksom norsk gravlax, rökt lax och inlagd sill. Vi har en kock som bara gör köttbullar, han rullar ungefär 100 000 stycken i
månaden.
NORDISK MAT PÅ VÄG UPP
SKANDINAVER I MINORITET
Många av kunderna är dock amerikaner som
vill köpa skandinaviska saker de sett på sina
resor och Edward Gallagher kan bekräfta
att Scandinavia Houses besökarskara består
övervägande av folk som vill lära sig mer om
de nordiska länderna:
– Jag skulle säga att färre än 40% av
besökarna har nordiskt påbrå. Men det är
meningen, vårt mål är ju att nå fram till
icke-skandinaver. Amerikaner är inte alltid
så kunniga om världen utanför och tänker
nog ofta på andra länder i termer av etniska klichéer. Vi försöker upplysa genom att
visa det verkliga samtida Skandinavien, men
också dess rika historia och kulturarv, säger
Edward Gallagher.
En del av det skandinaviska arvet utgörs definitivt av mat. På husets restaurang
Smörgås Chef är det Morten Sohlberg som
står vid spisen.
– Vi har en hel del skandinaviska matgäster, men även många som helt är enkelt
intresserade av Skandinavien och hos dem
Smörgås Chef är en av Mortens tre restauranger i New York med nordisk mat som
tema och framgångsreceptet är en kombination av rimliga priser, intressanta smaker
som Morten kallar “New Nordic cuisine”,
tillsammans med det faktum att maten som
serveras är hållbart producerad.
– Jag är helt övertygad om att det skandinaviska köket är på god väg att bli stort.
Nu när nordiska kockar börjar göra sig ett
namn och öppnar upp fler restauranger så är
jag säker på att vi kan bli – om kanske inte
det nya franska – så i alla fall lika stora som
koreansk mat eller kanske en dag till jämförbara med det japanska köket!
Restaurangen går i vitt och ljust trä och
Myranstolarna tillsammans med ett stort
björkträd mitt i rummet för oundvikligen
tanken till Skandinavien. Stämningen är avslappnad och vänlig.
– Vi lägger stor vikt vid att ge bra service
även när det är stressigt och vi har fått väldigt
god feedback från gästerna här på Scandinavia House. Det tror jag vi gör nästan bättre
än vad folk är vana vid både i New York och
Skandinavien, säger Morten.
Edward Gallagher delar hans inställning:
– En sak som vi alltid har vara väldigt bra
på är kontakt ansikte mot ansikte och det är
fortfarande extremt viktigt. Resultatet är att
vi ser ett växande intresse och förståelse för
Skandinavien hos våra besökare. Det är fantastiskt!
www.norden.no 03/2011
9
HISTORISKE NORDEN
Danmark, Norge
og fædrelandet
Fædrelandet! Intet ord indgød større respekt i Norden for 200 år siden. Det vakte forestillinger om
selvopofrelse, pligt og kærlighed hos enhver oplyst borger i Skandinavien. Men hvad forstod man
ved fædrelandet i en tid, hvor Danmark og Norge – ligesom Sverige og Finland – indgik i større
statsdannelser med flere nationer? TEKST: RASMUS GLENTHØJ
Figurgruppen Indfødsretten fra Den kongelige
Porcelainsfabrik (1780), der viser Danmark, Norge
og Holsten sammen med deres fælles moder, det
statsborgerlige fædreland.
Spørgsmålet er enkelt, men svaret
kompliceret. Basalt set fandtes der tre
forskellige opfattelser af fædrelandet: en kosmopolitisk, en statspatriotisk og en nationalpatriotisk.
Kosmopolitten orienterede sig ikke mod en
nation og dens skæbne, men mod hele menneskeheden og dens udvikling, og dermed
havde han eller hun ikke i en streng forstand
en nationalitet. Kosmopolittens fædreland var
der, hvor han eller hun var bosat og gjorde
gavn som borger. Denne fædrelandsopfattelse hørte oplysningstiden til, og det kom
i stigende grad i modvinde efterhånden som
romantikken satte ind. Omkring år 1800 blev
kosmopolitten set enten som en tankeløs, letsindig idealist eller en egennyttig egoist, der
tilsidesatte ægte følelser for fædrelandet til
fordel for indflydelse og rigdom.
Den kosmopolitiske opfattelse blev fra officiel side erstattet med det statspatriotiske
fædreland, der strakte sig fra Nordkap i nord
til Elben i syd. Kernen i denne opfattelse var
den fælles kongemagt, de centrale institutioner i København og en stærk flåde. Regeringen forsøgte bevidst at skabe en identitet,
der bandt nationerne i staten sammen, mens
den modarbejdede regionale og nationale
bevægelser. Ud fra denne logik var nordmænd
og holstenere gode danskere. Hovedarkitekten bag det statsborgerlige fædreland, Ove
Høegh-Guldberg, argumenterede for, at det
var et gode, at begreberne dansk og norsk
blev brugt uden forskel, og at der i streng
forstand ikke eksisterede nordmænd i staten,
10
03/2011 www.norden.no
HISTORISKE NORDEN
da alle var borgere af den danske stat. Denne
statspatriotisme, hvor begrebet “dansk” betød
borger af staten, forblev den officielle position
frem til adskillelsen i 1814. Mange nordmænd
følte sig oprigtigt som borgere i “Danneriget”
og kaldte sig for danskere, danske borgere eller
danske undersåtter og talte om danskerne som
landsmænd.
Den statsborgerlige definition af fædrelandet stod dog langtfra alene, da danskere
og nordmænd samtidig identificerede sig
”Ingen nordmand er til. Alle
er vi borgere
af den danske
stat”
Ove Høegh-Guldberg
med deres fødeland. Dette fik intellektuelle
til at splitte fædrelandsbegrebet i to. Skellet
blev navnlig fremhævet af nordmænd, hvilket
kan tilskrives, at danskerne, der befandt sig i
statens centrum, ikke havde det samme behov for at fremhæve en forskel mellem deres
fødeland og staten, der blev kaldt Danmark.
Bedst kendt er den senere biskop i Bergen Johan Nordahl Bruns ord fra 1773 om, at “I en
naturlig Forstand er Norge vort Fædreland;
I en borgerlig er baade Danmark og Norge
det”. Det naturlige fædreland var tæt knyttet
til “naturlige” følelser og blev forbundet med
hjemmet, familien, sproget og historien. Det
naturlige fædreland var knyttet til en kulturel
opfattelse af henholdsvis den norske og danske
nation og nationalpatriotiske følelser, der dog
ikke i udgangspunktet var uforenelige med
den officielle ideologi.
Et statsborgerligt fædreland, der bygger på
de forskellige befolkningsgruppers loyalitet
over for kongen og tiltro til, at statens fælles
institutioner gavner dem som statsborgere,
er i afhængige af de forskellige befolkningers
opfattelse af den førte politik. I de gode tider,
i slutningen af 1700-tallet, så de forskellige nationer den dansk-norske stat som en garant for
sikkerhed og velfærd midt i et europæisk kaos,
men denne opfattelse blev svækket med krigen
1807-14. Den politiske og militære udvikling
mindskede troen på staten, hvilket navnlig i
Norge og Holsten underminerede det statspatriotiske fædrelandsbegreb til fordel for det nationalpatriotiske.
Begivenhederne i 1814 fjernede (næsten)
enhver tvetydighed i nordmandens fædrelandsbegreb. Herefter var fædrelandet og fødelandet ét. Hermed blev stat og nation forenet
i fædrelandsbegrebet. Udviklingen gjorde, at
den nye fædrelandsforestilling indeholdt både
en emotionel og en rationel tilknytning.
Nordmanden var i samtidens øjne ikke
alene knyttet til Norge gennem statsborgerskab,
bopæl, arbejde, men også gennem “objektive”
kriterier for nationalitet som fødsel, opvækst,
natur, klima og sproget, der i 1814 blevet omdøbt fra dansk til norsk. “Tabet af Norge” i 1814
påvirkede ligeledes holdningerne i Danmark.
Det kulturelle og sproglige fællesskab med
nordmændene havde gjort det lettere for det nationalpatriotiske danske borgerskab at bruge fædrelandsbegrebet i en statslig betydning, mens
adskillelsen gjorde det sværere. Danskerne
– såvel som holstenere – omfavnede i stigende
grad en national opfattelse af fædrelandet, der i
sidste ende resulterede i to blodige borgerkrige
(1848-50 og 1864), der bragte Danmark på afgrundens rand. Men det er en historie til en anden god gang.
Ulike forståelser af fædrelandet under Kong
Frederik VI. Det statsborgerlige fædrelandet
bygger på forskellige befolkningsgruppers
loyalitet over for kongen.
Rasmus Glenthøj
Rasmus Glenthøj er født i 1977. Post.doc.
(FKK) fra 2011. Netværkskoordinator på
det danske 1814-netværk fra 2010. Ph.d.
fra Syddansk Universitet 2010.
Udstillingsredaktør på Det Kongelige
Bibliotek (2005) og forskningsassistent
ved Dansk Folkemindesamling (20052006).
Cand.mag. i historie og filosofi fra Københavns Universitet december 2003. Har
tidligere været tilknyttet Dansk Skolemuseum (2004) og ansat ved Historiens Hus
i Hvidovre (2004-2005).
Ansat som Ph.d.-stipendiat ved Syddansk Universitet 1. februar 2007. Modtager af Videnskabsministriets Elite Forsk
rejsestipendium 2009.
www.norden.no 03/2011
11
FOTO: MARIT KLEPPE EGGE
12
03/2011 www.norden.no
PORTRETTET: ANNIKEN HUITFELDT
Rørt av samholdet
– Noe av det som rørte meg mest 22. juli, var telefonen fra en tidligere kollega i Sveriges
Socialdemokratiska Ungdomsförbund. Sjelden har jeg opplevd det nordiske fellesskapet
sterkere enn i sommer, sier kulturminister Anniken Huitfeldt. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE
Kulturdepartementet, som holder
til i R5 i Regjeringskvartalet, er stort
sett fysisk uberørt av terrorhandlingene i
sommer. I 6. etasje sitter statsråden og er i
høyeste grad berørt. For Anniken Huitfeldt
har de siste månedene vært alt annet enn
helt vanlige dager på jobben. Som politisk
leder for Kulturdepartementet har hun hatt
ansvar for den offentlige minneseremonien etter angrepene i Oslo og på Utøya
og gravferdsstøtten til de etterlatte. Som
arbeiderpartipolitiker har hun måttet flytte
oppmerksomheten fra tungt sorgarbeid til
tradisjonell valgkamp. Om noen dager intensiveres arbeidet med statsbudsjett, og om
en snau time skal hun møte den palestinske
kulturministeren. Men snart skal Anniken
Huitfeldt ha noen få dager fri.
– Det blir bra. Jeg kjenner at jeg er sliten
nå, sier Huitfeldt.
OVERVELDENDE OMSORG
Huitfeldt hadde knapt rukket å få beskjed
om massakren på Utøya før hun fikk telefon
fra Sverige og en tidligere leder fra søsterorganisasjonen til AUF, Sveriges Socialdemokratiska Ungdomsförbund (SSU). Senere fikk hun vite at en hel rekke av tidligere
SSU-ledere hadde samlet seg og sto i bresjen
for en støtteaksjon for ofrene etter 22. juli.
– På støtteerklæringen sto hele rekken av
navn på tidligere ledere, med unntak av Anna
Lindh, som selv ble offer for uforståelig vold.
Det var veldig sterkt, forteller Huitfeldt.
Fra nøkkeloverrekkelsen 20. oktober 2009. Anniken Huitfeldt overtar nøkkelen og kulturministerposten
etter Trond Giske. (Foto: Wenche Nybo/KUD)
Da Kulturdepartementet, i samarbeid
med NRK, skulle planlegge minneseremonien i Oslo Spektrum, føltes det helt naturlig
og svært riktig å ha med artister og gjester
fra nordiske naboland; som artisten Melissa
Horn fra Sverige og den danske skuespilleren Sofie Gråbøl.
– Støtten, varmen og sympatien fra de
nordiske landene etter 22. juli har vært
overveldende. Det viser at vi er bundet sam-
men av et nordisk fellesskap, og at vi deler en
felles nordisk kulturarv, mener statsråden.
NORDISK LEDERVERV
Huitfeldt har nå sittet over to år som minister i Kulturdepartementet. I forrige regjering var hun barne- og likestillingsminister,
og før det har 42-åringen rukket å få med
seg perioder som stortingsrepresentant,
vararepresentant til Stortinget, AUF-leder
4
www.norden.no 03/2011
13
PORTRETTET: ANNIKEN HUITFELDT
i Sverige er ofte også preget av mer saklige
diskusjoner enn det vi ser her hjemme, sier
Huitfeldt.
VIL HELST SNAKKE NORSK
Nordisk innslag: Svenske Melissa Horn (over) synger Kungsholmens hamn og den danske skuspilleren
Sofie Gråbøl (under) leser Hjertets termometer under den nasjonale minneseremonien etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya. (Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX)
Kulturministeren er også opptatt av språk,
og hun roser Foreningen Norden for å jobbe
for en bredere nordisk språkforståelse. Vi
må ikke ta språkfellesskapet for gitt, mener
hun.
– Langsomt har muligheten vår til å lytte
og lære språk som dansk og svensk blitt svekket, blant annet fordi vi tekster fjernsynsprogrammer i større grad, og fordi vi dubber
nordiske barnefilmer. Mitt lille personlige
bidrag til nordisk språkforståelse er at jeg tviholder på å snakke norsk når jeg er på besøk
i Norden, i hvert fall inntil jeg blir sterkt oppfordret til å snakke engelsk. Ellers har jeg
hatt mye glede av nordisk litteratur, men jeg
må nok innrømme at jeg har lest så å si alle i
norske oversettelser, forteller Huitfeldt.
I listen av leseopplevelser ramser hun
gjerne opp politikertrilogien til HanneVibeke Holst som hun leste på dansk, Sofi
Oksanens romaner, Torbjörn Flygts Underdog – og Astrid Lindgren, selvfølgelig.
– Særlig Pippi! Det er kanskje den viktigste skikkelsen Astrid Lindgren har skapt. Jeg
vet om mange jenter som heller vil identifisere seg med Annika, men for meg var det
bare Pippi som gjaldt. Jeg var Pippi på opptil flere karneval da jeg var liten.
NORDISK BARNEBOKPRIS
og forsker ved Fafo. Hun har dessuten ledet
Abeiderpartiets kvinnenettverk siden 2007.
I Huitfeldts politiske karriere er det også
en periode som president i Forbundet Nordens sosialdemokratiske ungdom. Huitfeldt
forteller at hun i alle år har lært mye av tett
samarbeid med nordiske kolleger.
– Jeg følger nøye med på politikken i de
andre nordiske landene, først og fremst i
Danmark og Sverige, og jeg har stor glede av
14
03/2011 www.norden.no
å møte nordiske kolleger. Vi har de samme
referansene.
– Du har i et tidligere intervju uttalt at
svenske politikere kan oppfatte norske kolleger som mer “sinte”. Er det språket vårt
som klinger mer aggressivt?
– Nei, men her i Norge er vi mer inspirert
av britiske politikere og har en mer høylytt
debattkultur. Svenskene har alltid vært mer
tilbakelente og formelle. Politiske debatter
Astrid Lindgren fikk aldri Nordisk Råds
litteraturpris. Det har heller ingen andre
barnebokforfattere fått, og nå er en av
Anniken Huitfeldts hjertesaker å innføre en
nordisk barnebokpris.
– Norden er internasjonalt kjent for å ha
en mengde gode barne- og ungdomsbokforfattere, og dette bør gjenspeiles i en egen
litteraturpris. I år og neste år feirer Nordisk
Råds litteraturpris 50 år, og da bør det være
på sin plass å innføre en pris for barne- og
ungdomslitteratur. Jeg har allerede tatt et
initiativ overfor mine nordiske kolleger, og
flere av dem har stilt seg positive, forteller
Huitfeldt. Saken vil bli drøftet på det nordiske ministermøtet i København i begynnelsen av november.
Huitfeldt synes ikke barnekultur, herunder litteratur for barn og unge, alltid
får den synlighet og oppmerksomhet den
fortjener.
PORTRETTET: ANNIKEN HUITFELDT
MYE FRIVILLIGHET
Til tross for formelle organer som et nordisk
ministerråd pågår det meste av det nordiske
samarbeidet uten store ord og overskrifter,
blant annet gjennom innsats fra frivillige lag
og foreninger.
– Frivillige organisasjoner har historisk
sett vært viktig for utviklingen av demokratiet og den nordiske velferdsstatsmodellen.
De er sentrale møteplasser som skaper tilhørighet og ansvarlighet. Påstanden om at
befolkningen i land med omfattende velferdssystemer er mindre opptatt av å gjøre
en frivillig innsats, er feil. Det er nettopp
disse landene som har høyest andel frivillige.
I Norge og Sverige er andelen mennesker
som gjør en frivillig innsats, hele 28 prosent.
Det er høyest i verden, og det skal vi være
stolte av, sier Huitfeldt.
MÅ IKKE TA FELLESSKAPET FOR GITT
Som kulturminister er oppgavene varierte. Under åpningen av Rockheim på Brattøra i Trondheim, eller
Det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock, som er det offisielle navnet, prøver Anniken Huitfeldt
Thunderbirden. (Foto: Gorm Kallestad / Scanpix)
– Jeg skulle ønske at vi sammen kunne ta
et initiativ for å gi barnekulturen i Norden
et løft. En nordisk barnebokpris ville kunne
bidra til dette, og forhåpentligvis også til å
styrke den nordiske språkforståelsen, mener
statsråden.
MÅ IKKE UNDERVURDERE KULTUREN
I januar 2012 overtar Norge formannskapet
i Nordisk Ministerråd. Også i denne sammenheng skal det bli oppmerksomhet omkring kultur, lover kulturministeren.
– Nordisk ministerråd er en sentral arena
for å bevare og styrke det nordiske fellesskapet, og vi ser fram til å overta formannskapet igjen. Hovedtemaet vårt vil være velferdsstaten i et nordisk perspektiv, og dette
temaet er i høyeste grad relevant også for
kulturområdet, understreker Huitfeldt.
Her hjemme har hun tatt initiativ til en
stortingsmelding om kultur, inkludering og
deltaking som nettopp dreier seg om kultur
som ressurs i utviklingen av velferdssamfunnet.
– Vi undervurderer altfor ofte kulturens
rolle som en felles arena, slår Huitfeldt fast.
Andre satsninger Huitfeldt ønsker å
legge vekt på i forbindelse med det norske
formannskapet, er nordisk musikkeksport,
som handler om å utvikle og styrke Norden
som marked for å skape en plattform for
felles nordisk innsats i land utenfor Norden.
En nordisk danseplattform er i ferd med å
bygges opp, med utgangspunkt i ICE HOT
– en festival med nordiske koreografer og
dansere som ble arrangert for første gang i
2010 – og Huitfeldt vil gjerne slå et slag for
mer samarbeid mellom dansemiljøene i
Norden.
– Vi registrerer med glede at det er veldig
god oppslutning fra kunstnere og kulturarbeidere i Norden om ministerrådets programmer som gir støtte til samarbeidsprosjekter og nettverksbygging, sier Huitfeldt.
Huitfeldt mener at Norden-perspektivet og
vår felles nordiske identitet fortsatt angår
oss i stor grad, selv etter to hundreår som
selvstendig nasjon. Snart skal Norge feire
200-årsjubileum for 1814, en jubileumsfeiring som kulturdepartementet har det
øverste ansvaret for. Da er det kjekt å ha en
kulturminister med historie hovedfag.
– Som historiker kan du kanskje fortsatt
den norske kongerekken på rams?
– Nei, dessverre. Det var nok dessuten
andre historiske epoker som opptok meg
mer – blant annet handlet hovedfagsoppgaven min om europeisk historie i etterkrigstiden. Men jeg kjenner jo godt til den
nordiske historien også, sier Huitfeldt.
Hun mener at selv om nordisk samarbeid er blitt en selvfølge i mange sammenhenger, er det et samarbeid en ikke skal ta
for gitt.
– Nordiske bånd må hele tiden vedlikeholdes og videreutvikles. Mulighetene er
flere når vi har 25 millioner mennesker å ta
av, enn om vi står alene nasjon for nasjon.
Jeg ønsker å arbeide for at Norden blir en
interessant og dynamisk region i Europa,
med et rikt mangfold av kulturuttrykk. Norden har helt klart veldig mye å by på, fastslår
Huitfeldt.
Selv legger hun gjerne ferieturene til nordiske naboland.
– Vi har familie i Sverige og er mye på
besøk der. Dessuten har vi feriert en del i
Danmark. Når en har tre barn, er jo Legoland et ganske opplagt feriemål!
www.norden.no 03/2011
15
PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN
Bugøynes ligger i en smuk bugt. Til højre skimtes Elsa Halvorsens hytter og Jäämeren sauna med trapper ned til stranden.
Velkommen til
Lille-Finland i Norge!
I Bugøynes ved Varangerfjorden taler næsten alle finsk. Mange af de knap 230 indbyggere er
efterkommere af de kvener som kom fra Finland og Tornedalen på 1800-tallet.
TEKST OG FOTO: GUNILLA HEICK
På finsk hedder Bugøynes Pykeijä.
Begge navneformene stammer sandsynligvis fra det samiske ord “buodgai”, der
betyder lysning. Det lyse er et bjergparti
med hvidere stenarter, som man kan se fra
søsiden.
Men vi kommer ad landevejen. Fra E6
drejer vi af ved Brannsletta og fortsætter
østpå langs den sydlige side af Varangerfjorden. Vejen som snor sig langs med kysten blev ikke bygget før i 1962. Før den tid
kunne man kun nå Bugøynes med båd.
16
03/2011 www.norden.no
MEÄN KIELI
Efter tyve kilometer og ganske mange sving
åbenbarer sig det skønneste syn: En smuk
lille bugt med sandstrand og huse i hvidt,
rødt, gult, grønt og blåt ligger foran os.
Bugøynes!
Vi finner Elsa Ingilæ Haldorsen, en af
bygdens ildsjæle, og lejer en af hendes små
røde hytter få meter fra vandet. Elsa er et
levende leksikon over alt hvad der er værd
at vide om Bugøynes. Hendes modersmål
er finsk, eller egentlig “meän kieli” (vort
sprog) som man også kalder det finske sprog
i Tornedalen. Men ligesom 60-70 procent af
indbyggerne i Bugøynes er Elsa helt tosproget. Hendes mand Paul var norsk og kom
oprindelig fra Alta.
PIKKU-SUOMI
Da den finske præsident Kekkonen i 1977
afslørede et indvandrermonument i kvenernes hovedstad Vadsø ønskede han også
at besøge en finsksproget bygd i Norge.
Valget faldt helt naturligt på Bugøynes,
PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN
Mindesten over de finske indvandrere. Mange er
efterkommere af de kvener der flyttede til NordNorge frem til cirka år 1900.
der bærer kælenavnet Pikku-Suomi (LilleFinland).
Stedets finske præg er tydeligt. Det skyldes blandt andet at Bugøynes frem til 1962
var temmelig isoleret fra omverdenen.
Læstadianismen har sikkert også haft betydning for at sproget er bevaret så godt. Senere
er der kommet en ny lille indvandringsbølge
af unge finske kvinder, der har fået arbejde i
fiskeindustrien. Mange af dem er blevet gift
med norske mænd, og deres børn er tosproget.
De fleste efternavne i Bugøynes er finske,
og skiltene er på to sprog. Hos købmanden,
Nesse Handel, går kroner og euro lige godt
som betalingsmiddel.
Fra købmanden vandrer vi videre. Vi kigger ind ad vinduet til biblioteket, der ligger i
Lassigården. Desværre har det sommerlukket. Skolen holder også sommerferie. Den
har ellers ti klasser. Eftersom elevantallet er
Bugøynes kapell blev indviet år 1989. I et hjørne
af kirkegården vokser den fredede blomst
polarflokk.
Elsa Ingilæ Haldorsen er en af ildsjælene i
Bugøynes.
så lille, omkring tyve, bliver børnene vant
til at optræde og får stor selvtillid, siger Elsa
Haldorsen, der tidligere selv var lærer på
skolen. Eleverne lærer at spille både klaver
og blokfløjte, og de får balletundervisning af
en russisksproget lærerinde.
Bugøynes er ikke længere et isoleret samfund. Her bor indvandrere fra Slovakiet, Albanien, Chile, Estland, Rusland og Thailand.
Mange har fået arbejde i fiskeindustrien,
hvor fangst og forædling af bland andet
kongekrabben har skabt gode arbejdspladser. Russiske krabbeforskere har fundet vej
til Bugøynes. Levende kongekrabber eksporteres til Japan.
Midt i byen ligger Bugøynes kapell, der
blev indviet i 1989. Det får jævnligt besøg af
en præst fra Kirkenes, der holder gudstjeneste den første søndag i hver måned.
På kirkegården står et stort skilt, der
fortæller om den fredede blomst polarflokk
(Polemonium boreale). Dens eneste kendte
voksested i Skandinavien er lige her i den
østre del af kirkegården i Bugøynes. Ellers
kender man den kun fra Svalbard og Sibirien.
ned af tyskerne i slutningen af anden
verdenskrig. Gamle lader og stalde viser
at køer og får tidligere var en vigtig del af
selvhusholdningen ved siden af fiskeri. De
fleste huse har også en sauna.
Finest af dem alle er Jäämeren sauna,
Ishavssaunaen, som ligger lige ved stranden. Den kan man leje når man er gæst hos
Elsa Haldorsen. Vandtemperaturen var +70
C ved vores besøg midt i juni. Men man er
vel viking, så der var ingen vej udenom et
dyp i havet!
Turisterne kommer fra mange lande,
både for at opleve naturen, vandre og vinterbade.
– Jeg behøver ikke at rejse nogen steder –
verden kommer hertil, siger Elsa Haldorsen
med et glimt i øjet. Men rejse gør hun nu
alligevel, blandt andet jævnligt til Helsingfors, hvor hun besøger rejsemesser og deltager i aktiviteter med foreningen Pykeijän
Ystävät, Bugøynes’ venner, der har hjemsted
i Finlands hovedstad.
Hjemme i Bugøynes har Elsa mange jern
i ilden. Blandt andet er hun en af hovedkræfterne bag projektet Vaimoitten talo,
Kvindehuset. Huset blev i 1996 købt af en
gruppe kvinder, der efterfølgende også har
sat det i stand for egne penge. Nu bruges det
som forsamlingshus, til bryllupper, fester og
studiekredse. Og så er der otte sengepladser
der kan lejes ud til turister om sommeren.
DE FLESTE HAR SAUNA
Husene i Bugøynes opviser en blanding af
ældre finsk og nyere norsk byggestil. Mange
stammer fra 1800-tallet. Bugøynes er en af
de få byer i Finnmark der ikke blev brændt
www.norden.no 03/2011
17
KLÆR OG KULTUR I NORDEN
Islenderen tar revansje
Overlevningsdrakt, arbeidstøy og miljøbunad, dette er tre beskrivelser av islenderen. Den
tykke genseren regjerte i 300 år. Så gikk den i skjul. Søkk vekk var den. Nå tar den revansje.
TEKST: MARTE ØSTMOE
Islenderen har mening i
hver maske. Med Frederic
Hauge fra Bellona fikk den
tykke genseren tilleggsnavnet “miljøbunad”.
(Foto: Bellona.)
Det står stor respekt av islenderen.
Genseren altså. Plagget har vært med
på det aller meste. En reise på havet og en
reise i politikkens verden. Den har fungert
som arbeidstøy for militærnektere, gjort
nytten som madrass etter en litt våt ungdomsfest, samt stått på pallen i den harde
konkurransen om siste skrik.
En gang på 90-tallet havnet islenderen i
kista med karnevalsutstyr. Kun i parodieringen av nordlendinger ble den trukket fram
fra glemselen. Også til jul kom genseren til
nytte; far kledde seg ut som nisse. For den
norske fjøsnissen er kvalitetsbevisst. Han
vet å kle seg og bryr seg mer om tradisjoner
enn om trend. Men hvor lenge skulle islenderen forbli et utkledningsplagg? Ikke lenge,
varsler Kristin Aannø fra Devold. I 2011 er
islenderen ikke lenger forbeholdt utslitte radikale og andre nisser.
– Det har skjedd en endring i markedet,
slår Aannø fast. Islenderen holder stand, og
18
03/2011 www.norden.no
tallene går oppover. Islenderen er et tegn i
tida. I dag representerer genseren en hyllest til
det opprinnelige, som en motvekt til masseproduksjon, økonomikrise, global oppvarming og den digitale utviklingen. Genseren tar oss tilbake til røttene, til historie,
til naturen. Disse tendensene gjør at gammeldags strikk har fått en renessanse og er
blitt populært igjen.
Aannø legger til at dette ikke kun gjelder
de norske forbrukerne. Den største etterspørselen kommer nå fra Italia, Frankrike
og Tyskland. Her foretrekker man naturlige
materialer, de følger etiske rettnigslinjer og
vektlegger informasjon om hvor og hvordan produksjonen går for seg. Den nye forbrukeren er ute etter god kvalitet, identitet
og ektehet. At valget da faller på islenderen,
er ikke tilfeldig.
ISLENDEREN I VINDEN
Strikkeekespert Annemor Sundbø har gjen-
nom flere år studert ulltøy, mønster, moter og
varighet. I boka Kvardagsstrikk konkluderer
forfatteren med at islenderen er genseren som
har måttet tåle mye slit. Estetisk kan plagget
ikke kalles, men praktisk og slitesterk. Ja,
nesten evigvarende. De sorte lusene på hvit
bunn gjør genseren dobbel. Funn helt tilbake
til 1700-tallet viser at islenderen har fungert
som kraftig isolasjon for hardt arbeidende
ishavsfiskere, fangstfolk og vanlige øyboere
så vel som polarfarere. Plagget måtte tåle den
hardeste vask, nemlig naturens egen: storm,
regn og sjøsprøyt. Mye tyder på at islenderen
har vært forbeholdt kystkulturen, livet tett ved
og på havet. Men en gang på 70-tallet krabbet den, som en amfibie, opp på land. Her ble
det varme plagget tatt imot med åpne armer.
Genseren som før hadde regjert på havet,
skulle om litt gjøre seg gjeldende midt i bybildet. På denne tiden var det politisk korrekt
blant unge norske menn å nekte militæret
og heller velge siviltjeneste. En av årsakene
var avskyen for uniformering. Klær måtte de
likevel ha, disse outsiderne. Arbeidsklær ble
delt ut: slitesterke denimbukser og islendere.
Antiuniformen endte opp som uniform, et
meningsbærende symbolsk plagg. Med det
samme du trakk genseren over hodet, fortalte
du omverdenen at du var både samfunnsengasjert og politisk aktiv, ja, at det like under
bringa di banket et radikalt rødt hjerte.
MILJØBUNAD
Erling Dokk Holm, forsker på forbruk og
identitet, bekrefter dette. Han plasserer
islenderen i det politiske spill og kan redegjøre for hvordan man på 70-tallet bevisst
anvendte plagget for å understreke personlige standpunkt. Med denne trøya fortalte du omverdenen at du var interessert i
miljøvern og rettferdig fordeling, at du tok
avstand fra kapitalismen, at du praktiserte
nestekjærlighet i hverdagen og dyrket urter
i hagen eller i verandakassen. Genseren ble
dermed politisk korrekt og et ekte eksempel
på symbiosen mote–politikk. Det var ung-
KLÆR OG KULTUR I NORDEN
Lusene i islenderen gjør den dobbel. Genseren er god og varm og egner seg til det nordiske klimaet.
(Foto: Raumagarn)
dommen selv som opphøyet genseren som
mote, og dette ble gjort helt på sidelinjen av
hva motehusene proklamerte som dagens
trend.
Programleder Torgeir Engen i P3 mimrer
tilbake til sin egen ungdomstid. Han setter
opp en av disse populære tidsriktige listene.
Denne lista heter: “Ting jeg ikke kunne levd
foruten da jeg var ung.” Islenderen får en klar
førsteplass. Programlederen forklarer det slik:
– Genseren var like super i demonstrasjoner som på fest. Islenderen hadde noen
fantastiske funksjoner, den var vevd i god
ull, den var slitesterk, den holdt på varmen
selv når den ble våt, og den var veldig billig.
Islenderen var med andre ord den ultimate
ungdomshabitt og var i bruk i åtte av årets
tolv måneder.
Programleder i NRK eller ikke, det måtte
en personlighet som Frederic Hauge, lederen
av Bellona, til for at genseren skulle få hevet
sin status ytterligere. Med Hauge i bresjen fikk
islenderen nasjonal status som miljøbunad.
ISLENDERE UTEN ISLENDER
På 1980-tallet trekker flere og flere islenderen over hodet. Politikere bruker plagget
for å vise sin sympati og bekrefte at de representerer tidens riktige holdninger. Islenderens makt er tvunnet inn i hver eneste tråd.
Holdninger og tanker om revolusjon ulmer
i den tovede ulla. Islenderen blir et tegn i
tida, men hvilken historie bærer den? Hvor
kommer islenderen egentlig fra? Her er det
få spor å følge. Etter navnet å dømme må
mønsteret stamme fra Sagaøya. Så enkelt er
det imidlertid ikke. Ingen islendere vet hva
en islender er.
– Islenderen har ikke det spor med Island å gjøre. Dette slår Elsa Gudjónson
fast. Elsa er pensjonert professor i tekstil og
folkedrakter på Island. I 34 år arbeidet hun
på historisk museum i Reykjavik. Hun er
sikker i sin sak: Navnet “Islender” henger
ikke sammen med genserens geografiske
tilhørighet. Svaret kan snarere ligge i ullhandelen mellom Island, Færøyene, Skottland
og England. Altså kommer navnet av ullas
opprinnelse, og ikke gensermønsteret.
En annen forklaring på det misvisende
navnet kan være en språklig misforståelse,
mener Gudjónson. Det orginale navnet på
mønster av lignende type er nemlig “The island jersey”. Det er mulig det engelske ordet
for øy, “island”, er blitt direkte oversatt til landet
Island og at “jersey” er oversatt til genser. Uansett, islenderen slik vi kan kjøpe den i butikk i
dag, har aldri eksistert på Island.
NORSK RESSURS
Med andre ord: Hvis islenderen skulle fått
navnet sitt i dag, ville den kanskje fått navnet
Norsketrøya eller Devoldgenseren. For her,
og ingen andre steder i Norden, har islenderen vært en bestselger fram til midten av
90-tallet.
Mange strikkefabrikker har opp gjennom tidene prøvd seg på islenderen, men
Det enkle mønsteret i islenderen inviterer gjerne
til nye, moderne fargekombinasjoner. Småjentene foretrekker rosa. (Foto: Raumagarn)
Devold har alltid vært i teten. På 80-tallet
kunne fabrikken selge 50 000 gensere i løpet
av ett eneste år.
Da vi skled inn i det mer jålete 90-tallet,
var imidlertid islenderens gullalder forbi.
Krona steg, og interessen for strikkegensere
sank. Kristin Aannø fra Devold mener å se
en koplig mellom behovet for islenderen og
de primære næringene. Salget av islenderen
gikk tilbake i takt med reduksjonen av ansatte i næringer som jakt og fiske. Samtidig
fikk vi en endring i turistnæringen. Den
typiske turisten var tidligere en amerikaner
med norske gener. Han var kanskje ikke av
de mest pengesterke, men opptatt av arv og
tradisjon. Hjem fra Norge ville han ha med
seg ei lusekofte eller en islender. På 90-tallet
ble dette bildet vannet ut. Vi fikk gjester fra
Spania, Italia og Japan. Disse turistene visste ikke helt hva de skulle kjøpe med seg, og
endte gjerne opp med et troll i plast.
I tillegg til dette, poppet det stadig opp
billige genserkopier fra Asia.
– Nå vet vi bedre, mener Kristin Aannø.
Devold har nylig oppgradert gensernes snitt
fra 80-talls stil til nåtidens linjer. Dagens
islender har en smalere bol og lengre ermer.
I tillegg kommer en ny genser med V-hals,
som har fått navnet Amundsen. Så gjenstår
det å se om islenderen på nytt blir noe mer
enn mote: et festplagg, en bunad – et varmt,
islolerende, kraftfullt og politisk varemerke.
www.norden.no 03/2011
19
AKTUELT I NORDEN
Sammen hjemme – sammen ute:
Nordens nye rolle som global aktør
FORENINGEN NORDEN SKAL denne høsten
gjennomføre en seminarserie om et fordypet nordisk samarbeid innenfor utenriks- og sikkerhetspolitikk. Seminarserien
er kalt “Sammen hjemme – sammen ute:
Nye muligheter for et samlet Norden som
global aktør”. Det vil bli arrangert ett seminar i Oslo samt åtte seminarer rundt om i
landet i perioden oktober–desember. De
lokale seminarene arranges i samarbeid
med lokallag på de aktuelle stedene.
Seminarserien arrangeres med støtte
fra UDs prosjekt Refleks, et tiltak som ble
igangsatt av utenriksministeren i 2006.
Gjennom dette prosjektet ønsker Jonas
Gahr Støre å stimulere til diskusjon om norske veivalg i utenrikspolitikken, både her i
Norge og på den internasjonale scenen.
Refleksprosjektet tar utgangspunkt i at
verden er i rask endring, noe som utfordrer
20
03/2011 www.norden.no
til å tenke nytt om utformingen av norsk
utenrikspolitikk. Det holder ikke å gå vante
veier eller løse nye problemer med gamle
virkemidler, mener Støre.
Med seminarserien ønsker Foreningen
Norden å sette fokus på mulighetene og
utfordringene ved det nordiske samarbeidet i utenrikspolitikken.
– De nordiske landene kan få til mer i
fellesskap, også på det utenrikspolitiske
området, og vi håper debattene kan bidra til et tettere samarbeid, sier generalsekretær Espen Stedje.
Med dette videreføres også samtalen
og engasjementet som Stoltenbergrapporten ”Nordisk Samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk” fra 2009 og
Nordisk Råds og Ministerråds årbok 2010
Forbundsstaten Norden skapte. Samti-
dig ses seminarene som en opptakt til
Norges formannskap i Nordisk Ministerråd i 2012 og 50-årsmarkeringen av Helsingforsavtalen samt Nordisk Råds oppdrag til Centrum för Norden-studier ved
Helsingfors universitet om oppfølging av
Wetterbergs bok.
Målet er at seminarserien skal bidra til
å øke interessen for et fordypet nordisk
samarbeid, særlig når det gjelder utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål. Den
skal stimulere til debatt om hvordan det
nordiske samarbeidet bidrar til å fremme
norske og nordiske interesser internasjonalt, og veivalg i norsk utenrikspolitikk
for årene fremover. Temaene er valgt for å
inspirere til nye tanker rundt Norden som
internasjonal aktør.
Mer informasjon om seminarene på
www.norden.no
MUSIKK I NORDEN
Nordisk musikk i Berlin
To kvinner og én misjon. Nina og Steffi vil overøse Berlin med musikk fra Norden.
TEKST: IDA SVINGEN MO. FOTO: THOMAS OLSEN
De to unge kvinnene ble kjent med
hverandre på en nattklubb i Berlin.
Allerede samme kveld bestemte de seg for å
gjøre noe sammen. Slik ble frøet til Nordic
by Nature sådd, og i begynnelsen av 2010
så prosjektet dagens lys. Vi møtte svenske Nina Legnehed (29) og tyske Steffi von
Kannemann (30) i den tyske hovedstaden.
– Nordic by Nature er et nordisk musikkprosjekt. Vi arrangerer konsertkvelder hvor
vi inviterer band fra Norden til å spille, og
hvor vi også selv opptrer som DJ’er, forteller
Steffi. Prosjektet er i startgropa, men ambisjonene er store, og målet er å holde Nordic by
Nature-kvelder i Berlin én gang i måneden.
EGEN SMAK
– Vi ønsker å gi Berlin en smakebit på hva
god nordisk musikk er. Vi vil aldri finne på
å hente et band som vi ikke personlig liker.
Vår egen smak ligger til grunn for musikken som vi presenterer på konsert- og
klubbkveldene våre, understreker Nina. Vi
vil finne band som på et eller annet vis representerer noe nytt. Akkurat nå er det mye
indiemusikk, men også dance og musikk
som flørter litt med 90-tallet. Vi vil ta tak
i bandene som er litt nyskapende og forut,
forteller Nina.
Hun mener at skandinaviske band er
kjent for å være trendsettere internasjonalt.
– Vi satser også på å hente band som synger på sine egne språk. Vi har for eksempel
presentert Familjen, som synger på skånsk.
Det har alltid vært vanskelig å få slike band
ned hit, men det vil vi forandre på. De har
defintivt en fremtid her, mener Steffi bestemt.
KRESENT PUBLIKUM
Men selv om nordisk musikk har et godt
rykte i Tyskland, kreves det sitt for å få suksess i Berlin.
– Folk her er veldig kresne. Du kan ikke
bare presentere hvem som helst. Du må
komme opp med et interessant konsept. Vi
startet Nordic by Nature for ett år siden, og
selvfølgelig tar det tid å bygge det opp. Men
Svenske Nina Legnehed og tyske Steffi von Kannemann fant tonen på en nattklubb. Nå misjonerer de
nordisk musikk sammen i Berlin.
det er flere og flere folk som blir oppmerksomme på oss, og som vil vite mer om det
vi driver med. Det har vært veldig positive
tilbakemeldinger så langt, forteller Steffi.
Nå har damene inngått et samarbeid
med Paul Cheetham, som er ansvarlig for
musikkprogrammet til Europas største
musikkbransjetreff, Popkomm, og som driver New Music Office (The NMO) i Berlin.
– Paul har mange forretningskontakter, og
han er den som skal få bransjefolk til å komme
på kveldene våre også. Vi ønsker at bandene
ikke bare skal kunne spille en god konsert her,
men også få muligheten til å bli oppdaget og
fulgt opp av bransjen, forklarer Nina.
SKANDINAVISK KJÆRLIGHET
Nordic by Nature er et svensk-tysk samarbeid, og Steffi syns det er interessant å se
hvor forskjellig hun og Nina noen ganger
ser på nordisk musikk.
– Jeg kan for eksempel like noe som Nina
syns er fullstendig harry. Innimellom lykkes
jeg i å overbevise henne om at det faktisk
er kul musikk, ler Steffi, som oppdaget sin
kjærlighet for nordisk musikk da hun bodde
i Barcelona. Der ble jeg kjent med mange
svensker og så begynte jeg å høre masse på
Håkan Hellström. Det er noe med Norden
som gjør at jeg ikke kan slippe det. Det er
eksotisk og annerledes, men samtidig også
kjent fordi det er så likt vår egen kultur. Jeg
er fascinert, sier hun.
KJEMPESJANSE
– Hvilke tilbakemeldinger får dere fra de
som spiller på Nordic by Nature?
– De er selvfølgelig veldig glade for at de
får spille foran et publikum i Berlin. Nå er
det flere og flere band som har hørt om Nordic by Nature, og som tar direkte kontakt
med oss. For dem er det en kjempesjanse,
mener Nina.
– Hvordan kom dere opp med navnet
“Nordic by Nature“?
– Det kommer fra sangen “Nordisch
by Nature” av den tyske hip hop-gruppen
Fettes Brot. Vi syns navnet passer perfekt,
forteller Steffi.
Hun er overbevist om at Nordic by Nature har en fremtid i Tysklands hovedstad.
– Jeg har alltid savnet noe slikt her i Berlin.
Derfor bestemte vi oss for å gjøre noe med det.
Dette er noe vi vil og noe vi tror på.
www.norden.no 03/2011
21
NORDEN I VERDEN
SSB – en skola i Belgien för närmare 400 elever i åldrarna 2-19 år från Danmark, Finland, Norge och Sverige.
Språk är vägen till gemensam vänskap
At kunna tala, lyssna och fungera på nordiska språk är inte bara ett mål för elever på
Skandinaviska skolan i Bryssel, det är en virklighet. TEXT: KRISTY LUNDSTRÖM
På en skola där elever tillbringar i genomsnitt mellan två till fyra år är det
viktigt att integrering och samhörighet med
respektive hemländers läroplaner sker så
smidigt som möjligt. Skolan uppfyller samtliga nationella krav – både när det gäller nationella läroplaner och bedömningssystem.
Eleverna kommer från fyra nordiska länder
– Sverige, Finland, Danmark och Norge.
Redan från sexårsverksamheten har eleverna franska och engelska i undervisningen
samt nära kontakt med de övriga nordiska
språken. Skolan verkar med en nordisk
22
03/2011 www.norden.no
värdegrund mitt i Europa med franska som
lokalt språk. Hur fungerar det i praktiken?
Redan på förskolan får eleverna uppleva en
nordisk miljö. Halva dagen är eleverna i sina respektive modersmålsgrupper och andra halvan
går de i blandade språkgrupper där aktiviteter
består av gemensam lek, sång och utomhusaktiviteter. Lärarna i grupperna är antingen
nordiska- eller fransktalande och arbetar tillsammans som ett team. Alla barn har franska,
men inte som ett enskilt ”ämne”. Istället väljer
skolan att integrera språkträning i den normala
verksamheten. Förskolan fungerar som en stor
familj där alla känner alla och alla förstår varandra – oavsett ursprung och oavsett språk.
När elever fyller sex år så flyttar de till
grundskolan, först förskoleklass och därefter årkurs 1–2. Här är barnen fortfarande
uppdelade i modersmålsklasser men med
betydande utbyte mellan de nordiska gränserna. Varje grupp har en klasslärare som talar elevens modersmål. Eleverna i gruppen
studerar modersmål och matematik tillsammans.
NORDEN I VERDEN
Alla nordiska barn i den här åldersgruppen läser natur- och samhällsvetenskapliga
ämnen (NO/SO) gemensamt. Läraren talar
sitt modersmål och eleverna lär sig också att
förstå de nordiska språken. Genom temabaserad undervisning studerar eleverna
även kulturella och estetiska aspekter från
de nordiska länderna. I denna ålder börjar
de dessutom läsa franska och engelska som
schemalagda ämnen. I den undervisningen
är eleverna blandade enligt kunskapsnivåer,
inte modersmålgrupper. Våra språklärare
har engelska eller franska som sitt första
språk och talar inte något nordiskt språk.
I det här fallet blir det gemensamma klassrumsspråket engelska eller franska.
“Under mitt år i Belgien ville
jag lära mig mer franska,
men vad jag inte hade
förväntat mig var att jag
skulle lära mig norska,
danska och mer finska!”
Finlandsvensk internatelev
Från årskurs 3 uppåt är alla barn grupperade efter ålder, och inte modersmål. NO/
SO och språk läser man i integrerade team,
men eleverna delas upp för modersmålsoch matematikundervisning. De olika grupperingarna orsakar inga problem, tvärtom, den sociala samhörigheten blir bara
starkare. Eleverna har även bild och idrott
med fransktalande lärare. Att aktivt använda
främmande språk gynnar språkutvecklingen utan att negativt påverka modersmålet.
När eleverna börjar den senare delen av
grundskolan så sker en markant ökning av engelska som undervisningsspråk. Merparten
av de natur- och samhällsvetenskapliga ämnena undervisas på engelska. För att samtidigt stödja modersmålet har elever skriftliga
resurser på sitt eget språk. Elevernas modersmåls- och matematiklektioner fortsätter på
det egna språket. Idrott fortsätter på franska.
På gymnasiet erbjuder SSB svenskt gymnasium, norskt videregående och International Baccalaureate-programmet. Undervisningsgrupperna är blandade från alla tre
program. Oftast är undervisningsspråket
nordiskt förutom när IB-elever är representerade, då är undervisningsspråket engelska.
Även på denna nivå fortsätter eleverna att
ha modersmål och matematik på sitt eget
språk och idrott på franska. Femtio procent
av gymnasisterna bor på skolans internat.
Att bo bland nordiska kamrater och husföräldrar från olika länder ger också ökad
förståelse av nordiska språk och kulturer.
Men språk är mycket mer än bara skolans
undervisning. SSB:s elever lär sig språk genom att delta i olika kulturella och estetiska
“Jeg har også norske og
svenske venner. Sådan
er det jo, når man går i
en skandinavisk skole. I
begyndelsen var det lidt
svært at forstå de norske
og svenske børn. Men nu
leger vi sammen, og jeg
kan forstå det hele. De
forstår også mig.”
Anna, 6 år
evenemang där alla språk blandas naturligt.
SSB är ett center för det nordiska högtidsfirandet i Belgien – midsommar, 17. maj,
fastelavn för att bara nämna några högtider.
Genom nordiska samarbetspartners får SSB
många besök från samtliga nordiska länder
– artister, musiker, teatergrupper, författare,
med flera. När man bor långt ifrån sitt hemland så är nordiska aktiviteter viktiga, inte
bara i utbildningssyfte, utan de ger även en
förståelse för varandras språk och kultur.
På SSB är språk vägen till den gemensamma vänskapen – det är mer än att bara kommunicera, det är hur elever förstår varandra
och varandras idéer. Det är inte så lätt som
det låter att blanda elever och hoppas att det
automatiskt fungerar. För att allt ska fungera
krävs en väl genomtänkt aktiv process som
involverar elever, lärare och föräldrar. Resultatet är värt det arbetet ... SSB har blivit en
riktigt nordisk idyll.
www.norden.no 03/2011
23
JOBB OG FRITID I NORDEN
Nordjobb gir nordiske ungdommer mulighet til å oppleve norsk natur. Her er en gjeng på vei til klatring under helgeturen til Hemsedal. F.v. Erik Olsson, Joel
Persson, Niklas Glaerum, Helle Alfsen, Håkan Emilsson og Jim Runeson. (Foto: Anna Svärd)
En sommer med minner for livet
Min farfar er tydelig stolt når jeg forteller at jeg har blitt ansatt i Foreningen Norden som
Nordjobbs fritidsleder denne sommeren. TEKST: HELLE ALFSEN, FRITIDSLEDER FOR NORDJOBB 2011
– Jeg vet hva Nordjobb er, ja, sier farfar den maikvelden jeg er på besøk.
Jeg har lest om det i foreningens magasin
tidligere.
Så mimrer han om da han var på fetekur
i Danmark etter krigen gjennom Foreningen
Norden. Den tynne spjerten av en Oslo-gutt
ble sendt til Silkeborg for å arbeide på gård
og bli stor og sprek sommeren 1945.
Jeg drar hjem etter besøket med noen
kilo med eldgamle utgaver av Foreningen
Nordens magasin under armen og en klar
formening om hva min målsetting for Nordjobb-sommeren 2011 skal være: Vi skal
gjøre dette til en sommer våre nordjobbere
aldri vil glemme.
VARIERT KULTUR- OG FRITIDSPROGRAM
19. juni. Jeg har dekket til lunsj i det flotte
huset på Abbediengen. 17 navn står på en
24
03/2011 www.norden.no
liste. Det er de som skal komme, svensker og
finner og noen islendinger. Lunsjen er i anledning Islands nasjonaldag. Jeg er spent og
nervøs. Hvordan er disse utlendingene? Vil
vi forstå hverandre? Hva hvis noe går galt?
Men det går bra! Og kort tid etter skal vi
ha feiring av svensk midtsommer på tunet
ved Foreningen Nordens hus. Grillene er
fyrt opp, de svenske jentene har dekorert
mai-stangen, og jeg har laget smørgrøt til
alle. Det blir en kveld med lett blanding av
norske og svenske sankthanstradisjoner. Jeg
som alltid har elsket norsk juletregang, har
en god følelse mens vi synger svenske viser og leier i ring rundt maistangen sent på
kveld. Det er fellesskap. Det er glede.
28. juni er det min tur til å vise nordjobberne noe om vår kultur. Jeg tar dem
med på skogstur i Nordmarka. Været er
strålende, og vi raster med grillpølser, sang-
konkurranse og bading. Nordjobberne har
nå vært i Norge i noen uker.
– Opplever dere at det er store kulturforskjeller? spør jeg.
– Ja, alltså, på något sätt är det ju det. Ni
är så himla lata här. Och sen är jag skittrött
på att alla kallar mig för partysvenske, sier
Arvid.
JÄTTENORSK MOT JÄTTESVENSK
Mitt spørsmål ble starten på et gjennomgående tema denne sommeren. Etter Nordjobbs besøk ved Aftenpostens medielab, har
nemlig nasjonal identitet blitt ivrig diskutert.
Hos Aftenposten fikk vi se en film om de
siste 150 års historie. Avisens omviser og jeg
var de eneste norske i salen, og sant å si ville
vi begge krype under stolen, for filmen var
mildt sagt svært patriotisk. Jeg innser plutselig at nasjonsbyggingspro-sjektet som var
JOBB OG FRITID I NORDEN
så viktig i etterkrigsårene, fremdeles pågår.
Det er etter dette besøket at Madeleine lanserer sin påstand: “En jätte-norsk norrman
är mycket mer jättenorsk än en jättesvensk
svensk”.
Jeg merker at jeg er nokså “jättenorsk”
når jeg viser nordjobberne rundt på Norsk
Folkemuseum. Engasjert forteller jeg dem
om målstrid, matpakke med brunost,
stavkirker og OBOS-gårder.
– Nei da, brødskiver til lunsj er mer
enn nok mat, argumenterer jeg. Men er jeg
egentlig mer jättenorsk enn de jättesvenske
svenskene?
I bitende kulde nådde spreke
nordjobbere toppen av Totten,
1450 moh. Det var godt at badstua var varm da vi kom tilbake
til hytta i Hemsedal.
(Foto: Helle Alfsen)
TROLLFELLESSKAP
Noen uker senere inviterer vi til filmkveld
med visning av den norske skrekkfilmen
Trolljegeren. Greigs “Dovregubbens hall”
står på full guffe idet nordjobberne ankommer peisestuen på Abbediengen, som for
anledningen har blitt gjort om til kino med
stort lerret og myke puter. Jeg forteller om
Per Gynt og om troll i norske folkeeventyr.
Deretter leser jeg “Askeladden som kappåt
med trollet”, og Peter smiler fra øre til øre.
– Det är som då jag var barn och min
pappa läste högt på sängkanten! Vi känner
igen de här äventyren! sier han.
Når Omar så forteller at det på Island
fremdeles finnes troll, er stemningen satt
for en kveld der Otto Jespersen beskytter
det norske folk mot rabiessyke kjemper og
andre animerte tusser og troll. Eventyr og
trollmyter er altså felles for landene i Norden, konkluderer jeg.
TERROR SOM PREGER ALLE
Så blir Norge rammet av terror. Vi har kommet så langt utpå sommeren at nordjobberne har sluttet å være navn på en liste, de
har fått ansikt og identitet, og jeg er svært
bekymret for om de befant seg i Oslo sentrum da det smalt. Nordjobbs prosjektleder
Sandra Petie Einen tar nordjobberne med
seg i rosemarkeringen på Rådhusplassen.
Heldigvis ble ingen av nordjobberne direkte
berørt av terroren, men den satte tydelig
preg på resten av sommeren.
Når vi sitter i Frognerparken og griller
maiskolber snakker vi om hvordan det som
har skjedd, påvirker hele Norden. Engasjert
ungdom på sommerleir er ikke bare et norsk
fenomen, og flere reflekterer over at dette
kunne skjedd med nettopp dem selv. Videre,
hvordan er det egentlig for nordjobberne
å ta del i den norske kollektive sorgbearbeidelsen? Ville jeg kunnet dele finsk sorg
dersom jeg var i Helsingfors mens en bombe
gikk av?
VERDIENE OPPSUMMERES
Så er det tid for avskjedsfest. Prosjektleder
Sandra holder tale om verdien av språkkompetansen, fellesskapet og vår felles nordiske
identitet. Hun snakker om verdien av vennskap på tvers av landene og om hvor tøffe
de har vært, nordjobberne, som har turt å ta
steget over til et annet land alene, for å jobbe
hos norske arbeidsgivere denne sommeren.
Tapasbordet er klart, festen er i gang!
Og hei hå – hvilken fest det ble! (Kanskje er ikke stempelet partysvenske helt uten
grunn likevel?)
– Hvordan har det gått med jobben din
i sommer? spør farfar når jeg møter ham i
midten av august.
– Det har gått veldig bra, forteller jeg. Vi
har hatt mye fokus på god mat på Foreningen Nordens hus. En ettermiddag lagde jeg
hjemmelaget lasagne til 20 mennesker! Jeg
har også lært mye om Norden og om hvordan ulike systemer fungerer i de forskjellige
landene.
Mens jeg forteller, merker jeg at øynene
mine gløder. Jeg håper at ikke bare jeg, men
alle de engasjerte nordjobberne, 60 år fram i
tid vil fortelle sine barnebarn om sommeren
2011 da de hadde sommerjobb i Norge.
Nordjobb formidler sommerjobb
i Sverige, Danmark, Finland og
på Åland, Island, Grønland og
Færøyene. Nordjobb formidler bolig
på arbeidsstedet og tilbyr sosiale
og kulturelle arrangementer og
utflukter samt veiledning i praktiske
spørsmål (skattekort, midlertidig
personnummer, bankkonto).
Tilbudet er for ungdom i alderen 18
til 28 år og man må beherske norsk,
svensk eller dansk.
nordjobb.net
norden.no/nordjobb
Nordjobb 2011
Nordjobberne som var i Norge sommeren 2011, har opprettet sin egen
blogg. Les om deres opplevelser her:
nordjobbnorge.blogspot.com
www.norden.no 03/2011
25
VENNSKAP I NORDEN
Norden fikk sin egen plass
– Vennskapsstevner er et høydepunkt i Norden-arbeidet, sa lederen for Foreningen Norden i
Bamble, Tom Hafredal, da han torsdag 16. juni ønsket rundt 100 representanter fra Bambles
vennskapskommuner velkommen til årets vennskapsstevne i Bamble. TEKST: DAG HOLMER
Hafredal påpekte også at det er gjennom personlig kjennskap og vennskap at man bygger forståelse og respekt for
hverandres kultur og særpreg, noe som klart
har bidratt til det gode og broderlige forholdet mellom landene i Norden.
– Gjennom våre jevnlige vennskapsstevner legger vi stadig nye alen til denne
utviklingen, sa han videre og ønsket at alle
ville reise hjem igjen med gode minner fra
fire opplevelsesfylte dager i vennskapets og
forståelsens ånd.
Bamble har i dag fire vennskapskommuner: Tønder i Danmark, Vestervik i Sverige,
Akranes i Island og Närpes i Finland. Hvert
tredje år arrangeres det et vennskapsstevne i
en av disse kommunene.
GRUNDIG FORARBEID
Et slikt stevne har et stort og omfattende
program, som blant annet omfatter informasjon om kommunens og distriktets industri, næringsliv og kultur. Alle gjestene
skal innkvarteres hos private, helst medlemmer av Foreningen Norden. Ut over de
måltider som spises hos vertsfamiliene, skal
det også serveres mat i løpet av dagsprogrammene. Hos oss var det meste lagt opp
som turer i friluft, noe som blant annet krever at mat og tilbehør må bringes ut i naturen,
og at været er håndterbart. Videre måtte
stevnekostnadene på plass, tur- og opplevelsesarrangementene og kulturinnslagene
skulle planlegges, og et samarbeidsutvalg
mellom Foreningen Norden og kommunen
måtte nedsettes. Det er med andre ord et
solid stykke arbeid som skal gjøres i forkant
av et slikt stevne.
For å få alt på plass ble arbeidet startet
på høsten 2009 og pågikk helt fram til vi om
ettermiddagen/kvelden den 15. juni kunne
motta totalt 85 gjester og fordele dem til sine
vertskaper.
ET VARIERT PROGRAM
Stevnet startet på kommunens eldste sam-
26
03/2011 www.norden.no
På Nordens plass er det plassert en stein, typisk for den spesielle geologien i Bamble kommune, hvor
plaketten med vennskapskommunenes navn er festet.
lingssted, Skeidisvollen, bedre kjent som
Kirkebakken foran Bamble Kirke. Her har
man samlet seg til handel, fest, kappestrid
og religiøs utøvelse fra helt tilbake i hedensk
tid. Her, omgitt av gravhauger, hulveier, et
gammelt hov, ruinene av steinkirken fra
tidlig middelalder og selvsagt Bambles “nye”
kirke, hadde arrangementskomiteen funnet
at det passet å dra i gang vennskapsstevnets
fire dager lange program.
Etter velkomsttale av Foreningen Norden
Bambles leder, Tom Hafredal, var det omvisninger og orienteringer i kirken og kirkeruinen. Videre gikk dagen med til befaring
og orientering i sentrale deler av Nordens
første Geopark, som har ett av sine mest
spektakulære visningspunkter nettopp i vår
kommune. Dagens program ble rundet av
med et besøk i en gammel, restaurert vannmølle, som fremdeles benyttes til å male
mel, men nå kun i kulturhistorisk og museal
sammenheng.
Om kvelden var gjester og vertskaper in-
vitert til å overvære et stort kulturprogram,
hvor gjestene selv også var bedt om å bidra
med korte kulturinnslag fra sine egne land.
Ellers var det barn og unge fra Bambles kulturskole og øvrige kulturliv som sto for de
kulturelle innslagene.
På fredag samlet alle seg for en innendørs
orientering. Siden alle kommunene i vår
vennskapsgruppe er kommuner med kystlinje og maritimt dyre- og fugleliv samt at
disse områdene har høy rekreasjonsverdi, ga
vi en orientering om “Full City-havariet”, det
store skipshavariet på “Langesunds dørstokk”,
som førte til massiv oljeforurensing av vår
kyst, med spredning langt nedover sørlandskysten og også over til svenskekysten. Gjestene fattet stor interesse for tragedien og det
arbeidet som hadde blitt utført for å bøte på
skadene. Dette var informasjon til ettertanke.
Etter denne seansen var det en guidet
byvandring med påfølgende lunsj i Rådhuset. Ettermiddagen var overlatt til vertskaper
og gjester.
VENNSKAP I NORDEN
NORDENMARKERINGEN
Lørdag er alltid vennskapsstevnenes hoveddag. Da samles alle, verter og gjester, til hilsningstaler, gaveoverrekkelser, synging av alle
nasjonalsangene samt parade gjennom
byen, med flagg, faner og nasjonaldrakter,
alt under taktfast musikalsk ledelse av ett
eller flere av kommunens musikkorps. På
denne dagen og på denne måten får kommunens innbyggere nærkontakt med det
nordiske vennskapsstevnet i kommunen.
Ettermiddagen og kvelden denne dagen er
avsatt til en stilig festbankett.
Lørdagen opprant med tindrende sol og
godt, varmt vær. Første post på programmet
var en høytidelig åpning av “Nordens Plass”.
De fleste av vennskapskommunene i vår
gruppe har skapt en Nordens Plass på et
sentralt sted i sin kommune. Mønsteret er
at disse plassene er utstyrt med et sentralt
element: en stein eller en skulptur som symboliserer vennskapet mellom kommunene.
Videre er det gjerne en plakett som gir informasjon til publikum, og flaggstenger hvor
vennskapskommunenes flagg eller vimpler
kan henge. Bamble hadde valgt å etablere sin
plass foran rådhuset, ved siden av hovedinngangen – en meget sentral plassering.
Det ble en verdig markering, med ordførertale, snorklipping og musikalsk innslag.
Etter dette marsjerte den fest- og nasjonaldraktpyntede forsamlingen en runde i byen.
Da “Nordenplassåpning” og opptog vel
var gjennomført, samlet hele forsamlingen
seg i Rådhusets borggård for å overvære
hilsningstaler og gaveoverrekkelser fra så
vel vennskapskommuner som vennskapsforeningene, med påfølgende synging av
nasjonalsangene, på originalspråkene.
FESTBANKETTEN
Lørdagen er også dagen for den store avslutningsmiddagen for vennskapsgjestene,
vertsfamilier og de frivillige hjelperne. Dette
ga en gjesteliste på opp mot 300 personer.
Siden man i kommunen hadde problemer
med å finne et passende lokale til en såpass
stor forsamling, hadde arrangementskomiteen kommet opp med en meget kreativ løsning: Bamble er nabokommune til Kragerø.
I skjærgården går kommunegrensen ganske
mye fram og tilbake. Når du tøffer rundt
mellom øyene, er det ikke greit å holde rede
på om du er i Bamble eller Kragerø. Mellom
disse øyene, hvorav Jomfruland vel er den
mest kjente, går det bilfergeforbindelse, og
Islendingene hadde med seg en 17 år gammel musikkstudent, Ingileif Egilsdottir, som viste seg å være
en riktig virtuos på klarinett.
Etter at ordføreren hadde foretatt åpningen av Nordens Plass ledet han “vennskapsparaden” fra Rådhuset og ned gjennom byen.
siden Kragerø for kort tid siden hadde satt
en ny, stor, ferge i tjeneste, besluttet vi å leie
denne til et fjordcruise med matservering.
Deretter ville vi ligge ved land i Kragerø,
med bankett på bildekket, for så til slutt å
busse selskapet tilbake til Bamble i løpet av
natten.
Skjærgården viste seg fra sin beste side.
og gjestene var i ekstase. Mindre jubel ble det
ikke da kapteinen ved ankomst Kragerø havn
inviterte hele gjengen på “Byvandring med
skip”, og manøvrerte den store bilfergen inn i
Kragerøs berømte “Blindtarm”, en liten fjordarm som går inn i byens handle- og restaurantstrøk. Med en slik opptakt var det allerede
høy stemning da man kunne gå til bords på et
fest-lig pyntet bildekk med god mat og drikke,
hyggelig musikk og dans utover i de små timer.
Vi kunne ikke konkludere med annet enn at
valget av flytende festlokale og maritim bespisning var en suksess.
AVSKJED
Søndagen er avskjedsdag. I Bambles vennskapskrets avsluttes alltid vennskapsstevnene med gudstjeneste og kirkekaffe.
Guds-tjenesten ble holdt i Bamble kirke,
samme sted hvor vennskapsstevnegjestene
ble hilst velkommen torsdag morgen. Stevnet
var over for denne gangen, men om tre år
møtes mange igjen i Tønder Kommune, helt
nede ved den tyske grensa. Til da er det bare å
ta vare på de gode minnene fra dette årets
stevne.
www.norden.no 03/2011
27
MUSIKK OG HISTORIE I NORDEN
I dronning Blancas fotspor
Rosenørn Barok skal denne høsten ut på turné med konsertserien “I dronning Blancas
fotspor”. Med seg har de blant annet barytonen Erlend Tyrmi samt et bestillingsverk av den
danske komponisten Fuzzy. TEKST: LIISA TUOMAALA, ROSENØRN BAROK
i de finske skoger, ved de norske fjorder og
i danske småbyer for Olav den hellige, og
sang sanger om dronning Blanca.
I Åbolands skjærgård, langt fra Tunsberghus, kjenner alle stadig historien om
den vakre dronning Blanca, som kastet sin
gylne krone i havet ved Nagu, fordi hun syntes det var det vakreste sted hun noensinne
hadde sett. Stedet ble siden kalt Gullkrona.
ROSENØRN BAROK
Rosenørn Barok skal i høst på turné med konsertserien “I Dronning Blancas Fotspor”.
Hva har den lille øya Nagu i Åbolands
skjærgård, Finland, til felles med
Slottsfjellet i Tønsberg og klosterkirken i
Sorø, Danmark? Alle deler historien om en
grevedatter fra Namur, nåværende Belgia,
som giftet seg med den kommende kongen
av Sverige, Norge og Skåne, Magnus Eriksson (1316–1374). Grevedatteren het Blanche
de Namur (ca. 1320–1363), bedre kjent her i
Norden som dronning Blanca. Hun var vakker, lærd og intelligent, og var ikke redd for å
blande seg i det politiske spill bak kulissene.
Hva som fikk henne til å gifte seg med en
svensk-norsk kronprins, vet vi ikke, men hit
kom hun – og her ble hun berømt.
Når man går gatelangs i Tønsberg, kan
28
03/2011 www.norden.no
det være vanskelig å forestille seg at det her
lå en middelalderby med et stort slott. Blanca fikk Tunsberghus som morgengave av sin
mann, og bodde i sine siste år på slottet.
MEKTIGE KVINNER
Under katolisismen i middelalderen var
Norden i direkte kontakt med pavekirken
i Roma. Havet var den tidens world wide
web, og skipene seilte frem og tilbake på
Østersjøen og Nordsjøen. Den hellige Birgitta (1303–1373), som var Blancas hoffdame, og Unionsdronningen Margrete I
(1353–1412), som var Blancas svigerdatter,
var mektige kvinner med visjoner og handlekraft. Lenge før internettets tidsalder ba folk
Rosenørn Barok er et tidligmusikk-ensemble med base i Øresundsregionen. Ensemblets medlemmer kommer fra Finland,
Sverige og Danmark. Som spesialister på
tidlig musikk er det viktig for oss å kjenne
våre røtter, både musikalsk og historisk,
noe som har inspirert oss til å sette i gang
konsertprojektet “I Dronning Blancas Fotspor”. På hver turné spiller vi sammen med
en lokal solist, og arrangerer konsertene
sammen med lokale konsertarrangører og
kulturforeninger. Vi har allerede turnert i
Åbolands skjærgård i Finland. Der besøkte
vi skoler, arrangerte et gjestebud i beste
middelalderånd og spilte konsert i den
vakre middelalderkirken i Nagu med den
finske blokkfløytisten Sunniva Fagerlund
som solist.
PROGRAM I NORGE
Vårt neste stopp er i Norge i oktober, og
her spiller vi i de vakre kirkene Tjøme og
Horten i Vestfold, og i Akershus slottskirke, hvor Blanca og Magnus Eriksson
også oppholdt seg. Barytonen Erlend Tyrmi, som kommer fra Tenvik utenfor Tønsberg, synger sanger av Buxtehude, Vivaldi
og Dowland. Han er utdannet ved Norges
musikkhøgskole, Det Kongelige Danske
Musikkonservatorium og Operaakademiet
i København hos Susanne Eken, og har
dessuten spesialisert seg i tidlig barokk.
På programmet står også Henry Purcells
MUSIKK OG HISTORIE I NORDEN
suite fra King Arthur. Et eventyr som man
også kan tenke seg at Blanca leste, til sine
to sønner. Og apropos barn – hvem kjenner
ikke “Ride, ride, ranke”? Dette tenkte også
den danske komponisten Fuzzy på da vi ba
ham om å skrive et verk til turneen.
“Etter å ha studert en del materiale om
den vakre dronningen, og sett det berømte
bildet av Albert Edefelt, dukket det opp en
idé om at ‘Ride, ride, ranke’ eller deler av
den, skulle stikke hodet frem i komposisjonen”, sier komponisten.
Det var et av hans utgangpunkter for
verket, samt at musikerne skulle spille på
originale barokkinstrumenter, som gir et
annerledes lydbilde og en annen stemning
enn med vår tids “moderne” instrumenter.
Etter Norge går turen til Danmark, og
her slutter vår, så vel som Dronning Blancas reise. I sin sønn Haakon (1340–1380)
og Margrethes bryllup i København blir
Blanca syk og dør. Ifølge kilder blir hun
begravet i Ringsted, i Danmark. Mange år
senere begraves Margrethe og hennes sønn
Olav (1370–1387), i nabobyen Sorø. Men
den historien forteller vi en annen gang. Nå
følger vi dronning Blanca til hennes norske
hoff, og fyller det med det beste som finnes:
musikk! Velkommen!
Turneen i Norge gjennemføres med støtte fra
Nordisk Kulturfond, Kulturkontakt Nord og
Statens Kunstråd (Danmark).
Konserter
14.10.2011: Horten Kirke
[email protected]
15.10.2011: Akershus slottskirke
billettservice.no
16.10.2011: Tjøme kirke
tjome.kommune.no
Medlemmer av Foreningen Norden får 25 % rabatt på billettene.
FOR MER INFORMASJON:
rosenoernbarok.dk
dronningblankasfodspor.com
Skulpturen “Jag tänker på mig själv” av Marianne Lindberg de Geer beveget oss. På bildet ses
guidene fra Konsthallen i Växjö. Konsthallschef Nicolas Hansson og Fredrik Sandblad.
Medlemstur til Växjö
Foreningen Norden Ringerike dro i mai på tur med følgende tema: Å
reise i Norden. Växjö – Öland – Skara – en reise i tiden fra kongeland til
kongeland – et møte mellom broderfolk og nordiske venner
TEKST: KOLBJØRN KVÆRUM
TUREN BLE LAGT OPP som et lærende prosjekt. Det handlet om likheter og ulikheter gjennom historiens gang i Norge,
Sverige og Danmark i tider med fred og
samhandel, men også i år med krig og
nødstid.
Växjö, regionhovedstad for Småland og
Kronoberg län, vår vennskapskommune
og vennskapsby siden 1947, var reisens
mål. Vi fikk et innholdsrikt og spennende
tilrettelagt program av vårt vertskap
Föreningen Norden Växjö. Föreningens
leder, Rolf Wenander, var vår lokale guide.
Det ble en spennende reise gjennom
tiden i en by som i 2012 kan feire 670 års
jubileum. Växjö – Europas grönaste stad –
er en universitetsby i rask framgang. Kommunen har en målrettet og framgangsrik
utviklingsstrategi, der miljø og bærekraftig
utvikling er styrende.
Ved ankomst Växjö første reisedag var
styremedlemmene i Föreningen Norden Växjö med sine ledsagere invitert på
middag. I forkant av middagen hadde vi
møte med de tilstedeværende styremedlemmene i våre to Norden-foreninger. Vi
drøftet ungdoms- og skoleutveksling
med vekt på kulturelle aktiviteter. Gjennom et internordisk utvekslingsprogram
bør unge talenter kunne møtes og fremføre konserter. Andre tema til drøfting
var medlemsverving og aktiviteter for
medlemmer, opplegg for Skumringstimen og program for neste års nordiske
vennskapsmøte i Ringerike.
I Växjö domkirke torsdag 26. mai konserterte to unge konsertmestere fra Kulturskolans talanglinje. Konserten viste
hvilket fremragende nivå de unge talentene hadde.
Ved den offisielle middagen, som avsluttet vennskapsbesøket fredag 27.
mai, var representanter fra den politiske ledelsen i Växjö og fra Föreningen
Norden Växjö til stede. Våre vennskapsforbindelser var tema i alle taler.
www.norden.no 03/2011
29
NYTT FRA VÅRE LOKALLAG
Jörgen Edberg hilste nordistene fra Asker
velkommen med trompetfanfare.
Tur til Värmland
TEKST: ELISABETH TIRKKONEN
I MAI DRO FORENINGEN NORDEN ASKER på
medlemstur til Torsby i Värmland. Hele 229
glade nordister møtte opp på Oslo bussterminal hvor S-buss sto og ventet på oss.
Vi ankom Torsby ut på ettermiddagen og
overnattet i Sahlströmsgården, et nydelig
sted. Våre kontakter i Torsby var de hyggelige
Norden- og Norgesvennene våre, Anita og
Arne Vannevik.
Etter frokost lørdag morgen dro vi av sted
til Bovilgården. Det var kunstneren Bo Vilson,
en av sin samtids ledende billedskapere, som
hadde bodd der, og skapt huset om til et fantastisk kunstnerhjem. Hans sønn, Björn Vilson,
ga litt informasjon i bussen før vi gikk opp for
å se huset og all kunsten der.
Turen gikk videre til Heidruns bok- og bildcafé, hvor vi fikk en nydelig lunsj. Det var mye
å se på der inne, og mange kjøpte med seg
flotte bøker. Etter en kort shoppingrunde
i Torsby sentrum dro vi til Torsby Finnkulturcentrum, hvor vi fikk en fin innføring av
direktøren for senteret. Solør–Värmland
Finnkulturforening har egen hjemmeside:
finnkultur.nu , og gir ut et meget interessant
medlemsblad: ”Finnkultur”.
Foreningen Norden Värmland distrikt
hadde laget en hyggelig aften for oss på
”höloftet” i Sahlströmsgården. Ekteparet Annika Eriksson og riksspillemann Helge Balkåsen
spilte og sang for oss. .
Etter utsjekking søndag morgen gikk først
turen til Konstnärsgården med malerier
på glass, smykker, skåler av skinn og digital
grafikk. Vi ble møtt med trompetfanfare spilt
av kunstneren selv, Jörgen Edberg, ambassadør Rolf Filip Edbergs sønn.
Det siste stedet vi besøkte, var Utmarksmuséet og Pilgrimstapeten i Sysslebäck. Pilgimstapeten er et 40 m langt lintøystoff som
skildrer pilgrimsleden fra Hammarö til Nidaros.
En morsom og lærerik tur.
Anders fikk
reisestipendet
TEKST: THORVALD MOI
25-årige Anders Ramstad falt for
Nordens sak på Frivillighetsmessa i
Nittedal.
Senere kom han med på lista over de
nyregistrerte medlemmene, noe som
igjen førte til personlig vervegevinst til
leder Thorvald Moi: et reisestipend på
3 000 kroner. Beløpet ble da ungdomsmedlem Anders til del. En reisesjekk ble
personlig overrakt ham midt i august.
– Min 100-kroners innmelding var et
akutt innfall med absolutt resolutt utfall,
sier en travel og overveldet Anders.
Foreningens raske vekst ved aktivt
mangfold blant nye sambygdinger og
barnefamilier er fascinerende. Det er
spennende å være med på utviklingen
fram mot å bli størst i Norden Norge.
Da går ferden med hyggelig reisefølge til sagnomsuste Island. Dit har jeg
lenge ønsket meg, og da kan etterfølgende skriftlige reiserapport bli til glede
for flere her i Nittedal, sier Ramstad.
Vennskapsstevne i Dalvik på Island
TEKST: PER IDAR MORKEN
FØRSTE HELG I JULI var opp mot hundre personer fra byene i Foreningen
Norden Hamars vennskapskjede samlet til vennskapsbystevne i Dalvik på
Nordøst-Island.
Kommunale utsendinger, Norden-medlemmer, representanter fra ungdommens kommunestyrer i vennskapsbyene og islandsk vertskap møttes
i det nye, flotte kulturhuset “Berg” i Dalvik. Huset inneholder blant annet
forsamlings- og festsal, bibliotek og bokkafé. Huset ligger sentralt i Dalvik,
som har litt over 1500 innbyggere.
Felles tema for stevnet var “Kulturen og dens betydning i kommunal
sammenheng” , og det var innlegg fra alle vennskapsbyene.
Under den kommunale fellesmiddagen i kulturhuset inviterte ordfører
Einar Busterud til nytt vennskapsstevne i Hamar om to år. Her vil Hamar
kommune og Foreningen Norden Hamar legge vekt på å vise noe av det
Hamar har å by på både når det gjelder kultur, aktiviteter og vår vakre natur.
Unge Norden-venner på vennskapsstevne i Dalvik på Island.
30
03/2011 www.norden.no
NYTT FRA VÅRE LOKALLAG
Det var en glad gjeng fra Østre Toten som dro ut på den årlige sommerturen.
Østre Toten på årlig sommertur
TEKST: ARNE BIRGER NILSEN
FORENINGEN NORDEN ØSTRE TOTEN fortsetter
med sine årlige sommerturer for medlemmer
og andre. I år var medlemmer i Toten Historielag spesielt invitert med.
I år var det Sverige som var målet, og Olaf
Nøkleby hadde som vanlig lagt opp en spennende reiserute. Første stopp var Alsters Herregård ved Karlstad. Stedet er best kjent som
Gustav Frödings fødested.
Ferden videre gikk om Örebro og til Kjesäter
folkehøgskole i Vingåker i Södermanland. Her
overnattet vi og gjorde oss kjent med historien. Stedet er kjent som hovedmottaket for
flyktninger fra Norge under krigen. Mer enn
42 000 flyktninger passerte denne leiren.
Neste dags hovedmål var Julita, en gammel
herregård ved Ölmaren nær Hjälmaren. Ferden videre hadde Rättvik som mål, men stopp
ved sølvgruvene i Sala passet oss godt. Rättvik har i mange år vært vennskapskommune
med Østre Toten. Her bodde vi i Gärdebyn
med utsikt til Siljan. Neste dag var vi på Nitsjø
keramikk, vi hadde omvisning i Dalhalla, et
nedlagt kalkbrudd der det er bygget opp en
fantasisk operascene og et amfi med plass til
4000 tilhørere. Akustikken her er enestående.
Vi var også i Orsa Bjørnepark. På denne rundturen hadde vi Liv og Erik Bergman, ”gamle”
venner fra Rättvik, med oss som lokalguider.
Hjemreisen startet med omvisning i Anners Zorn-museet i Mora. Videre gikk turen
om Malung til Ransby i Klarälvsdalen. Der på
Utmarksmuseet ble vi imponert over det 40
meter lange Pilegrimsteppet som ble laget til
1000-årsjubileet for pilegrimsvandringene til
Nidaros. Prosjektet var et sysselsettingstiltak
for arbeidsløse kvinner. På Gravberget på
Norsk side av grensen besøkte vi Gravberget
kirke og avsluttet turopplegget med elggryte
på Norsk Elgsenter på Gravberget gård.
Foreningen Norden på Facebook
Foreningen Norden har fått sin egen side på Facebook.
Vi anbefaler alle våre medlemmer med Facebook-konto om å trykke “liker” på vår side.
Da kan du delta i nordiske diskusjoner, få nordiske oppdateringer, og dele dine egne
nordiske erfaringer.
Der vil vi legge ut informasjon om arrangementer i sentral regi, men det er også en fin
muligheter for lokallagene til å legge ut informasjon om sine egne arrangementer.
Vi ses på Facebook!
facebook.com/foreningennorden
Trubadur Stefan Strøm
Nordisk konsert
og kulturkveld
TEKST: PER IDAR MORKEN
TIL TROSS FOR skybrudd og tåke i Hamarområdet den første søndagen i september var rundt 90 personer samlet
til nordisk konsert og kulturkveld i Minnekirka på Norsk utvandrermuseum på
Åkershagan i Ottestad.
Hamar Veterankorps under sin dirigent Stein Hustad underholdt først
med et variert utvalg av melodier fra
Norden.
Kveldens høydepunkt var trubadur
Stefan Strøm fra vestre Härjedalen i
Sverige som øste av en rikholdig viseskatt med melodier av blant annet
Evert Taube og Dan Anderson.
Etter konserten inviterte driftige
damer fra samarbeidspartnerne for arrangementet, Sons of Norway, Hamar
Lodge og Foreningen Norden Hamar
og omegn til kaffe og hjemmelagde
kaker.
Foreningen Nordens
Landsmøte 2012
Foreningen Norden avholder sitt landsmøte på Lillehammer Hotel 2. og 3. juni
2012. Mer informasjon kommer.
www.norden.no 03/2011
31
KRYSSORD I NORDEN
Løsningssetning i forrige nummer: For et styrket nordisk samarbeid. Vinner ble Anne Berit Filseth fra Hønefoss. Vi gratulerer!
Løsning:________________________________________________________________
Navn:__________________________________________________________________
Adresse:________________________________________________________________
Postnr/sted:_____________________________________________________________
Sendes til Foreningen Norden, Abbediengen hovedgård, Harbitzalleen 24, 0275 Oslo
32
03/2011 www.norden.no
Det vil bli trukket ut én
vinner som vil få tilsendt en
overraskelse i posten.
Frist for innsendelse er
1. november 2011
Løsningen kan også leveres på
e-post til [email protected]
Merk e-posten: “Kryssord 0311”
VERV
NORDEN-MEDLEMMER!
Vi er mange som er opptatt av Norden og det nordiske samarbeidet – og vi skal bli enda flere!
I 2011 øker Foreningen Norden innsatsen for å verve nye medlemmer og bli en tydeligere
organisasjon. Det er viktig når vi skal vise nytten og viktigheten av det nordiske samarbeidet!
Verv nye medlemmer* og velg blant våre nye, flotte vervepremier:
1 medlem:
Velg mellom et Norden-krus (verdi kr 79,-)
eller et handlenett med Foreningen
Nordens logo (verdi kr 92,-)
4 medlemmer:
Sagaform
kaffekanne i stål
med Foreningen
Nordens logo
inngravert. (Verdi
kr 499,-)
2 medlemmer:
Flott sekk med Foreningen
Nordens logo (verdi kr 259,-)
Velg mellom rød eller sort.
Velg om du vil ha vervepremie nå eller samle poeng og ta ut
premien senere i år.
*Familie-, skole- og bibliotek-, samarbeidende og kommunemedlemsskap telles som ett medlemsskap.
Det vervede medlemmet regnes med når kontingenten er betalt.
Klipp av og send inn til Foreningen Norden, Harbitzalleen 24, 0275 Oslo
Navn:
Vervet av:
Navn:
Vennligst bruk blokkbokstaver
Hovedmedlem (kr. 300,–)
Adresse:
Familiemedlemskap (kr. 400,–)
Postnr.:
Medlemsnummer:
Sted:
Bostedskommune:
Vervepremier:
Jeg har vervet ett
medlem, og ønsker:
E-post:
Norden-krus
Telefon:
Handlenett med
Norden-logo
Fødselsdato:
Jeg har vervet to
medlemmer og ønsker
Norden-sekk
Rød
Ungdomsmedlem, t.o.m. 30 år (kr. 100,–)
Pensjonistmedlem (kr. 200,–)
Hvis familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på alle
familiemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år).
Signatur:
JEG ØNSKER Å MOTTA INFORMASJON OG TILBUD
FRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST.
Sort
Jeg har vervet fire
medlemmer og ønsker en
kaffekanne fra Sagaform.
VELG MEDLEMSKAPSTYPE:
Ja, jeg vil gjerne samle opp mine poeng
for å løse dem inn i premier senere.
Ved innmelding på nett, oppgi verver i “fritekst”-feltet.
www.norden.no 03/2011
33
MEDLEMSBUTIKK
Antall:
MANSJETTKNAPPER
Pris pr. par: 210,–
Laget i stål og utformet
som Norden-logoen.
Leveres i gaveeske.
Navn:
Antall:
SERVIETTER
Pris: 55,–
Servietter med de
nordiske flagg.
20 stk. i pakken.
Adresse:
Postnr.:
Antall:
NORDEN-PIN
Pris: 45,–
Ca. 1,5 cm i diameter.
Antall:
FANE
Pris: 950,–
Fane i tekstil med Nordenlogoen.
Str.: b150 x h108 cm.
Pris: 79,– for ett krus
Pris: 349,– for sett med seks
Flott Norden-krus med
påtrykket svanemotiv og
Norden-logo i krusets bunn.
34
03/2011 www.norden.no
Telefonnr.:
Antall:
NORDEN-KLISTREMERKER
Pris: GRATIS
SENDES TIL: Foreningen Norden, Harbitzalleen 24, NO-0275 Oslo
FORENINGEN NORDEN
Svarsending 2001
0091 Oslo
Fødselsdato:
E-post:
Antall:
NORDENKRUS
Sted:
Signatur:
NB! Vennligst ikke send penger ved bestilling. Giro blir tilsendt med varen.
Nordisk boktilbud
199,-
I takt og utakt
Arne Ruth og Björn Lindahl (red.)
En bok som belyser utviklingen i
norsk-svenske relasjoner gjennom
de siste 50 årene.
249,-
Fra indian summer
til nordisk vinter
Ruth Hemstad
I denne boken undersøkes for første gang
forholdet mellom det skandinaviske samarbeidet, den sene skandinavismen og
unionsoppløsningen i 1905.
79,-
Bavian
Naja Marie Aidt
Novellesamlingen som vant
Nordisk Råds litteraturpris i
2008. Dansk originalutgave.
For bestilling: Send en e-post med navn, adresse og ønsket
bok til [email protected] eller ring oss på 22 51 67 60
(OBS! Porto tilkommer)
Våre samarbeidende medlemmer
K R I T I K E R L A G E T
NORWEGIAN
CRITICS`ASSOCIATION
Nordisk Informasjonskontor Sør-Norge
Coop Norge, Det Norske Totalavholdsselskap, Fellesrådet for kunstfagene i skolen, Festspillene i Nord-Norge, Finlands ambassade, Foreningen
Norge-Litauen, Idrettens Barentsutvalg, Industri Energi, Inter-Nordic Guide Club, Kulturveteranene i Norge, Lilleborg, Nordisk Kunstnersenter,
Nordisk Råd, Nordisk Union för Musikutbildare, Noregs Ungdomslag, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norges speiderforbund,
Norsk audiovisuell oversetterforening, Norsk Bibliotekforening, Norsk lokalhistorisk institutt, Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund, Norsk
Skuespillerforbund, Norsk teaterråd, Norsk Transportarbeiderforbund, Norsk Viseforum, Norske Billedkunstnere, Norske Kveners Forbund,
Norsk-Finsk Forbund, Norsk-Finsk Forening, Norsk-Færøysk Lag, Norsk-Svensk Forening, Senterpartiets hovedorganisasjon, Landsforbundet
Teatrets Venner, Voksenåsen, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS.
ØNSKER DIN VIRKSOMHET Å STØTTE DET NORDISKE SAMARBEIDET, BLI SAMARBEIDENDE MEDLEM I FORENINGEN NORDEN. WWW.NORDEN.NO
Boks 352 Sentrum 0101 Oslo tlf 22472430 fax 22418165
e-post [email protected] www.kritikerlaget.no
www.norden.no 03/2011
35
ET DYPDYKK I NORDENS ARKIV
Feiringen av Nordens dag den 23. mars er for mange et kjent og kjært arrangement, og like kjent er det at opphavet til denne dagen er undertegnelsen av Helsingfors-avtalen den 23. mars 1962.
Men Nordens dag er allikevel eldre enn som så, og så dagens lys allerede i 1936.
Den 27. oktober i år er det 75 år siden Nordens dag ble feiret for første gang.
Her bringer vi et utvalg av de historiske presseoppslagene fra denne feiringen.
Kilde: Aftenpostens arkiv
36
03/2011 www.norden.no