Transcript l`amour de loin – kjærlighet på avstand

TSO MUSIKKTEATER
L’AMOUR DE LOIN
– KJÆRLIGHET PÅ AVSTAND
OLAVSHALLEN TORSDAG 25. SEPTEMBER 2014 KL. 19.00
OPERA AV KAIJA SAARIAHO
MUSIKALSK LEDER ERNEST MARTINEZ-IZQUIERDO
I samarbeid med Trondheim Kammermusikkfestival.
PROGRAM
L’ amour de loin – Kjærlighet på avstand
av Kaija Saariaho
Libretto
Amin Maalouf
Musikalsk leder
Ernest Martinez-Izquierdo
Regi/konsept/
scenografi/animasjon Elmgreen & Dragset
FilmproduksjonFabulab
Medvirkende
Clémence, grevinne av Tripoli Jaufré Rudel, prins og trubadur
Pilgrimen Erin Wall
Daniel Belcher
Monica Groop
Det Norske Solistkor
Trondheim Symfoniorkester
Konsertmester: Seiki Ueno
Produsent: TSO Musikkteater
En produksjon fra Bergen Nasjonale Opera og Festspillene i Bergen.
Operaen fremføres på fransk
Verdenspremiere: 15. august 2000, Salzburg Festival
Norgespremiere: 21. mai 2008, Festspillene i Bergen
Forestillingen varer 2 timer 40 minutter
Pause 25 minutter etter 3. akt
OBS! Dørene stenger presis
Det er ikke tillatt å fotografere, filme eller gjøre lydopptak under forestillingen
Vennligst ikke ta med mat og drikke inn i salen
Mobiltelefoner skal være avslått under forestillingen
Samarbeidspartnere
KJÆRLIGHET MELLOM ILLUSJON OG VIRKELIGHET
«Er dette opera så kan også jeg skrive opera», skal Kaija Saariaho ha uttalt
etter at hun så og hørte Olivier Messiaens Den hellige Frans av Assisi, under
Festspillene i Salzburg på begynnelsen av 90-tallet. Det var lite i hennes
musikk til da som hadde pekt i retning av ytre dramatikk eller teatrale
effekter. Hun var skeptisk til å gi seg sjangeren i vold, men ble overbevist av
Messiaens meditative musikkteater.
I 2000 ble hennes L’amour de loin (Kjærlighet på avstand) urframført
samme sted, med Esa Pekka Salonen (dirigent) og Peter Sellars (regissør)
som fødselshjelpere. Denne oppsetningen ble en stor suksess, og ble senere
vist både i Paris og i Helsingfors. I årene som har gått har L’amour de loin
faktisk blitt en av de mest spilte samtidsoperaene.
Kunstnerparet Elmgreen & Dragsets nyoppsetning av L’amour de loin er
en erkjennelse av at kjærligheten enten er for god til å være sann eller for
sann til å være god, kan synes å ha vært utgangspunkt for Kaija Saariaho og
hennes librettist, den libanesisk/franske forfatteren Amin Maalouf. Den
uoppnåelige eller ufullbyrdete kjærlighet er et sentralt tidløst tema, fra
Orfeus’ tap av Eurydike til Smokies Living next door to Alice. I middelalderen
ble den høviske avstandskjærlighet dyrket som den høyeste form for
kjærlighet, der lykkerusen, erotikken, nettopp lå i det uoppnåelige, nærmest
innforstått at verdien blir redusert når kjærligheten blir praktisert, for
å bruke norske biskopers terminologi. Det er nok ikke oppfordring til
askese eller avholdenhet som er Saariaho og Maaloufs budskap, men
operaen viser avstanden mellom kjærlighet som forestilling og kjærlighet
slik den oppleves i virkeligheten. Saariaho og Maalouf tar både musikalsk
og tematisk utgangspunkt i middelalderen, ikke som et tilbakeskuende
nostalgisk prosjekt, men for å vinne distanse til å skildre egen samtid.
Som middelalderens musikk er Saariahos partitur nesten fritt for både
harmonisk utvikling og store tempoforandringer. Virkemidlene hun bruker
for å gripe lytteren er først og fremst klanglig differensiering og dynamikk.
Tematisk berører operaen grensene mellom hengivenhet og besettelse,
mellom illusjon og virkelighet og mellom tilhørighet og avhengighet.
Saariaho har selv uttalt: «Da jeg jobbet med dette stoffet, måtte jeg ofte
tenke på unge mennesker som innleder forhold via Internett, uten å ha møtt
hverandre. Hvordan er det man skaper seg et bilde av den annen? Hvilke
konflikter fører det til? Er mennesket i stand til å holde ønske og realitet
fra hverandre?»
Per Boye Hansen, Operasjef, Den norske Opera og Ballett
HANDLINGEN
Fortellingen i L’amour de loin tar utgangspunkt i La Vida breve –
kjærlighetstekster av Jaufré Rudel, som var blant de største trubadurene
på 1100-tallet. Han er lidenskapelig forelsket i en kvinne fra Tripoli – en
kvinne han bare har hørt om og aldri har møtt.
1100-tallet, i Aquitaine, Tripoli og på havet.
Akt 1
Jaufré Rudel, Prins av Blaye, er lei livsførselen til de unge av hans rang,
og lengter etter en annen form for kjærlighet enn den fysiske. Han kaller
denne en «kjærlighet på avstand». Hans tidligere svirebrødre, som utgjør
koret i operaen, bebreider Jaufré for han personlighetsforandring, og
forteller ham at kvinnen han drømmer om ikke eksisterer. En pilegrim
derimot, som nylig har kommet fra Tripoli, hevder at en slik kvinne
virkelig fins og at han har møtt henne. Fra da av tenker ikke Jaufré på noe
annet enn denne kvinnen.
Akt 2
Pilegrimen er igjen på reise og oppsøker kvinnen han fortalte Jaufré om,
grevinnen av Tripoli, Clémence. Han forteller henne at det i Frankrike fins
en trubadurprins som hyller henne i sangene sine, og kaller henne «sin
elskede fra det Fjerne». Grevinnen blir først fornærmet, men begynner
snart å drømme om denne fremmede beundreren langt borte. Hun spør seg
også om hun fortjener en slik hengivenhet.
Akt 3
Scene 1: Da pilegrimen er tilbake i Blaye møter han igjen Jaufré, og
innrømmer overfor ham at grevinnen nå vet at han synger om henne. Da
bestemmer trubaduren seg for å dra for å møte sin elskede.
Scene 2: Clémence, på sin side, er svært usikker, hun vil ikke leve et liv som
stadig ventende og hun vil ikke lide. Ute på havet er Jaufré utålmodig etter
å møte sin «elskede fra det Fjerne». Samtidig gruer han seg veldig og angrer
på at han dro avgårde på impuls. Kvalene blir stadig større og til slutt gjør
uroen ham alvorlig syk. Når han ankommer Tripoli er han døende.
Akt 4
Da skipet legger til kai, skynder pilegrimen seg til grevinnen for å
informere henne om at Jaufré har kommet, men at han er døende.
Trubadurprinsen blir fraktet bevisstløs på en båre til slottet. I nærværet
av kvinnen han har sunget for, kommer han gradvis til bevissthet igjen. De
to «elskende fra det Fjerne» møtes endelig. Men tragedien truer og de blir
de nødt til å handle raskt. De erklærer sin kjærlighet til hverandre. Når
Jaufré dør i armene hennes, vender grevinnen seg rasende og fortvilet mot
himmelen. Snart bebreider hun imidlertid seg selv for tragedien, og hun
bestemmer seg for å gå i kloster for å gjøre bot.
Siste scene viser Clémence knelende i bønn, men ordene er vanskelig å
skjelne og det er usikkert hvem hun ber til: Gud langt borte eller hennes
«elskede fra det Fjerne».
KOMPONIST KAIJA SAARIAHO:
Ikke noe mål å please alle
– Hvis du reiser til et land med et fremmed språk,
forventer du ikke å lære språket første dagen.
Slik er det med forståelsen av (samtids)musikk
også, sier årets festivalkomponist, finske Kaija
Saariaho. Hun er et samtidsmusikalsk merkenavn
over hele verden. Hennes bruk av elektronikk og
nye framføringsteknikker har influert dagens
klassiskmusikalske lydbilde. Musikken har fått
karakteristikker som frimodig, fantasifull og
stemningsfull. Hun har vunnet en rekke priser.
Innspillingen av operaen L’amour de loin vant
Grammy i 2011.
Du er jo en internasjonal komponist, men er du fortsatt finsk i hjerte og sjel?
Jeg bodde hele barndommen og ungdommen i Finland. Det er i de
avgjørende årene i livet hvor den grunnleggende identiteten blir utviklet.
Det er da du tar til deg basisverdiene og du oppfatter omgivelsene som
et barn, uten å analysere dem. Du bare suger inntrykk og absorberer
omgivelsene med alle dine sanser. Alt som fikk prege meg da, bærer jeg
fortsatt i meg. Jeg har ikke noe behov for å endre min nasjonale identitet.
Å være finsk, betyr for meg å være ærlig, direkte og på utkikk etter de ekte
og dypeste uttrykk i musikken min. Men om noe av denne bakgrunnen kan
oppdages og høres i musikken min, er noe annet.
Ikke alle er like kjent og fortrolig med «moderne» klassisk musikk.
Hvordan vil du beskrive musikken din?
Det er mange måter å uttrykke seg på musikalsk. Generelt sagt, er
det musikkens rikdom. Min musikk er født og bygget på den vestlige
musikkulturen; slik jeg ble født med gener fra mine foreldre. På disse
røttene har jeg bygget livet mitt, og musikken min. Den er forskjellig fra
tidligere/eldre musikk, fordi jeg lever og skriver i dag.
Man kan ikke være fortrolig og helt komfortabel med ting man ikke forstår
noe som helst av. Hvis du reiser til et land med et fremmed språk, forventer
du ikke å skjønne språket første dag. På samme måte har det seg med
musikk. I og med at vi ikke har moderne klassisk musikk i ørene særlig
ofte, må vi utsette oss for den og gjøre oss kjent med den. Konserter er
beste stedet å høre og oppleve musikk, fordi du kan glede deg over levende
framføring sammen med andre publikummere. Til enhver tid har det blitt
komponert ulike typer musikk.. Hvis du ikke liker en slags musikk, betyr
ikke det at du ikke kan sette pris på musikk av en annen komponist. Å
hevde noe annet vil være som å påstå at alle trær er like.
Er det noen budskap i musikken din? Og hvor henter du inspirasjon?
Å komponere er en avgjørende del av mitt liv. Det er det som gjør livet
meningsfyllt for meg. Jeg har en følelse av at jeg filtrerer noen aspekter
ved mitt liv og erfaringer inn i det jeg skriver. Men musikk er en abstrakt
kunstform. Jeg kan ikke si at musikken min har et direkte budskap; og
definitivt ikke et politisk.
Når jeg mentalt er borte fra å jobbe med et spesifikt verk, kan det plutselig
komme nye ideer. Det skjer lett i naturen, men også gjennom å lese en bok
eller se et bilde. Slike impulser gjør meg ofte oppmerksom på idéer som
allerede kan ha vokst fram i meg – ubevisst. Det hjelper meg å fokusere på
et spesielt musikalsk materiale – og slik starter gjerne arbeidet med et nytt
verk. Når jeg senere er i gang med å skrive musikken, kan det inntre noen
vidunderlige øyeblikk hvor jeg plutselig forstår akkurat hvordan jeg kan
realisere en passasje eller musikalsk detalj. Slike øyeblikk og opplevelser
tilhører de lykkeligste sidene av jobben min.
Hva er dine tanker rundt videoen/animasjonsfilmen som kunstnerduoen
Elmgren/Dragset har laget for din opera L’amour de loin?
Da jeg så videoen for første gang, ble jeg ganske overrasket og var ikke
sikker på om det var den beste måten å presentere min opera på. Men vi
slåss ikke! Jeg anser alltid at regissør og scenograf er profesjonelle på sitt
felt, slik jeg er når det kommer til musikken. Jeg har ikke sett den reviderte
versjonen, og er nysgjerrig på å gjenoppdage produksjonen i Trondheim.
Intervjuet av OLE-EINAR ANDERSEN, presse/mediekontakt for Trondheim Kammermusikkfestival
AMIN MAALOUF, LIBRETTO
Amin Maalouf vokste opp i en familie i det kristne minoritetsmiljøet i
Beirut, Libanon. Etter økonomistudier arbeidet han som journalist i noen
år, men da borgerkrigen brøt ut i 1975 emigrerte han med kone og barn til
Paris, hvor han har bodd siden. Han har gitt ut både sakprosa, essays og
romaner, de fleste med utgangspunkt i historiske hendelser. Han mottok
den ledende franske litteraturprisen Goncourtprisen i 1993 for Taniosklippen, og bøkene hans er oversatt til 37 språk. I Maaloufs forfatterskap
står kulturforskjeller, eksil, identitet og tilhørighet sentralt.
MICHAEL ELMGREEN OG INGAR DRAGSET
Da danske Michael Elmgreen og norske Ingar Dragset slo seg sammen i
Danmark på midten av nittitallet, var de ifølge dem selv to outsidere, uten
kunstnerisk utdannelse. Elmgreen hadde arbeidet tre år som kunstner,
mens Dragset kom fra teaterverdenen. De startet med en kombinasjon av
billedkunst og performance og flyttet til Berlin. Da de i 1997 stilte ut et
stupebrett som vendte ut av bygget og gjennom vinduet på kunstmuseet
Louisiana nord for København, fikk kunstnerduoen stor oppmerksomhet.
Nylig ble stupebrettet kåret til et av samtidskunstens ti mesterverk av det
tyske kunsttidsskriftet Monopol.
Elmgreen & Dragset utfordrer ikke bare tradisjonell arkitektur, de er også
kjent for å skape situasjoner som problematiserer skillet mellom innenfor
og utenfor, privat og offentlig, fiksjon og virkelighet. I 2009 representerte
de Danmark og Norge på Veneziabiennalen Høsten 2013 fikk kunstnerne
stor oppmerksomhet for deres ambisiøse utstilling Tomorrow ved The
Victoria and Albert Museum i London hvor de transformerte deler av
museet til en fiktiv, eldre og desillusjonert arkitekts leilighet. I 2008 ble
monumentet de laget til minne om homoseksuelle som mistet livet under
Nazi-regimet, avduket i Berlin.
ERNEST MARTINEZ-IZQUIERDO
Han er en av Spanias fremste dirigenter og har vunnet utallige priser
for sitt arbeid. Har dirigert orkestrer som Barcelona Symfoniorkester,
Helsinki Filharmoniske orkester og Frankrikes radioorkester. I tillegg er
han æresdirigent ved spanske Navarre Symfoniorkester og grunnlegger av
det anerkjente ensemblet Barcelona 216.
DANIEL BELCHER
Han har studert ved Houston Grand Opera Studio i USA og er en meget
ettertraktet solist både for orkestre og operahus. Belcher vant i 2010
Grammy Award for beste operainnspilling med Kaija Saariahos opera
L`amour de loin og har opptrådt på de største opera- og konsertscener både
i USA, Europa og Asia. Han gjorde sin kritikerroste europeiske debut ved
Staatstheater Stuttgart
ERIN WALL
Den canadiske sopranen Erin Wall har et stort konsert- og operarepertoar;
fra Mozart og Beethoven til Britten og Strauss. Hun har sunget ved
operahus som Metropolitan, La Scala, Wiener Staatsoper, Opéra National
de Paris og Lyric Opera i Chicago. Av roller hun har gjort kan nevnes
Donna Anna i Don Giovanni, Helena i En Midtsommernatts drøm, Pamina i
Tryllefløyten og Antonia i Hoffmanns eventyr.
MONICA GROOP
Musikalsk eventyrlyst karakteriserer hennes vidtspennende
arriere. Monica Groops spesialisering på musikk utenom allfarvei
kombinert med standardrepertoar har resultert i tallrike konserter og
operaengasjementer over hele verden. Hun har opptrådt med mange av de
beste symfoniorkestrene og operakompaniene, og har gjestet de største
operafestivalene i verden
DET NORSKE SOLISTKOR
har en unik posisjon i norsk kulturliv. Koret har gitt over to hundre
urframføringer, hvorav over sytti verker av norske komponister. Koret
ble etablert i 1950 av Norsk Solistforbund med det formål å være et
eliteensemble med de høyeste kunstneriske mål for framføring av
kormusikk. Korets første dirigent var Knut Nystedt som ledet koret i 40 år.
I 1990 overtok Grete Pedersen som dirigent, og hun er fortsatt engasjert
som kunstnerisk leder. Sangerne i Det Norske Solistkor er høyt utdannede,
håndplukkede utøvere som alle er potensielle solister i ulike sjangere.
NESTE KONSERT
OLAVSHALLEN TORSDAG 2. OKTOBER 2014
BLOOM – EN KLAVERKONSERT (URFREMFØRING)
Dirigent: Francesco Angelico
Solist: Christian Ihle Hadland, klaver
Schubert: Tyske danser (arr. Anton Webern)
Iberg: BLOOM – three tableus for Piano and Symphony Orchestra
Brahms: Pianokvartett i g-moll (arr. Arnold Schönberg)
KL. 18.30: FØRSNAKK
med komponist Helge Iberg i TSOs kantine. Gratis.