Transcript Retorikk i FYR - Skrivesenteret

Ove Eide
Retorikk i FYR
FYR-samling 20.09.2012
”Våre handlinger – det vi faktisk gjør – er bærere
av budskap. Alt vi gjør i forhold til en annen, er
kommunikasjon, også det å ikke gjøre noe”
(Guro Øiestad, 2006)
Vi veit ikkje kva vi har sagt, før den andre
har svart
(Harald Eia)
Ord er farlige redskap
… Kategorier kleber
(Nils Christie, 2009)
”Vi har ansvar for vaare ord”
(Rasmus Stauri, 1911)
Retorikk er ”hensiktsbestemt og virkningsfull
kommunikasjon” (Kjeldsen 2004),
eller
”en målrettet verbal og kroppslig adferd, knyttet til den
konkrete situasjonen” (Nergård 1999).
All språkbruk er retorisk: forsøk på å påverke,
formidle….
KVA
… vel du å snakke om / legge vekt på
KORLEIS
… vel du å uttrykke deg
For ein skule er retorikk aktuell på fleire vis:
1: retorikk gjeld oss alle - vi er alle praktiske språkbrukarar,
og samtale er føresetnad både for samarbeid og miljø.
Retorikken gjev oss reiskapar til å betre kommunikasjon + bli
medviten eigen (og andres) kommunikasjon
2: grunnleggande munnleg ferdigheit i alle fag – retorikk kan
vere nyttig kunnskap for alle elevar i alle fag = basis for dei
grunnleggande ferdigheitene
3: retorikk er eit norskfagleg emne (læreplanen)
Kontekst-medvit (kontekst= samanheng) og
solidaritet med publikum:
tilpassing til situasjonen: tilhøyrarane (forventningar,
føresetnader, kunnskapar, holdningar til emnet, kjønn,
alder, kulturell bakgrunn, tal), tida, kva som passar seg
(uttrykk, sjangrar, humor)
= kunne gjere gode / rette val
Sentrale omgrep:
Kairos: tidspunkt, anledning, situasjonen som
bestemmer val av sjanger, verkemiddel etc… Denne
situasjonsforståinga er grunnleggande i retorikken: ein
må vurdere/forstå situasjonen for å kunne gjere dei
beste vala av verkemiddel. Gjennom denne
situasjonsforståinga gjev retorikken historisk kunnskap
Aptum: det som sømmer seg / passar i situasjonen
Talens / tekstens føremål – grunnleggande
problemstilling for val av verkemiddel, disposisjon
etc. Ein må ha eit klårt sikte med talen.
Cicero:
a. å bevege, overtyde (movere)
b. å belære, informere (docere)
c. å behage, underholde (delectare
NB: ha FÅ bodskapar!!!
Ein retorisk situasjon.
Ein situasjon der det er muleg å skape endring ved
hjelp av språklege ytringar
Ein retorisk situasjon stiller krav – men gjev også
mulegheit («situasjonens makt»)
Tre sentrale omgrep (Appellformene):
- ETOS: truverde til den som snakkar
- Innleiande etos, avleia etos, endeleg etos
- LOGOS: appell til logikk, fornuft, = sant, sannsynleg
- PATOS: appell til kjenslene
Lærarrolla:
- fagleg og didaktisk kompetanse
- relasjonskompetanse
- klasseleiing
Grunnleggande: kommunikasjon, skape truverde (ETOS)
Etter den klassiske retorikken er etos avhengig av:
1. Forstand: kunnskapar, ferdigheiter – tiltru til at ein leiar
har desse eigenskapane: vite kva ein snakkar om. Også
evne til å formidle
2. Dygd: rettferdig, pliktoppfyllande, viser respekt, held
orden, har godt humør
3: Velvilleg: vil den andres beste, god lyttar,
gjev ros, deler gleder, bryr seg om, ønskjer å få
det beste ut av andre
(grunnlag for å bygge gode relasjonar)
4: Kairos: situasjonsavhengig leiing
Kva er rett å gjere? vs Kva er rett å gjere NO?
Ikkje spørsmål om korleis røyndommen er, men
korleis den vert oppfatta!
TALESJANGRANE
Den rådgjevande talen – den politiske talen:
Om framtida, om det som skal / kan skje – tilrådingar om tiltak for
å bevare eller endre: om økonomi, krig og fred, lovgjeving.
Rettstalen – den juridiske talen:
Gjeld fortida, tek stilling til rett / urett
Oppvisningstalen – leilighetstalen/festtalen:
Om personar eller forhold i notida, rosande eller fordømmande
I Middelalderen: Ny sjanger: den kristne preika.
Fem faser i arbeidsprosessen:
1.
2.
3.
4.
5.
Inventio – finne fram stoffet
Dispositio
Elocutio – utsmykkinga, språklege verkemiddel
Memoria
Actio - framføringa
Råd ved framføring:
- be aldri om orsaking!
- kle deg etter situasjonen
- tenk på kroppsholdning / rørsle / unotar
- ha augekontakt – med alle..
- sjekk ut lokalet og hjelpemiddel i god tid. Treng du mikrofon?
- skal spørsmål tillatast? Evt når?
- aktiviserande innslag i løpet av talen? (summing…)
Retorikk i vgs:
- Knytt til eigne kompetansemål
- Metode (mottakarsida: korleis analysere ein tekst?)
- Ferdigheit (avsendarsida: korleis forme ein god tekst?)
- både skriftleg og munnleg
- Også:
- bevisstgjering av eigen kommunikasjon
- reiskap i miljøbygging
Lytting og muntlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante
og saklige argumenter i diskusjoner
• bruke norskfaglig kunnskap i samtaler om tekst og språk
• bruke fagkunnskap fra eget utdanningsprogram i samtaler, diskusjoner
og presentasjoner om skole, samfunn og arbeidsliv
• kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer og
bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner
• bruke etos, logos og patos i presentasjoner
• mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og
presentasjoner
Lesing og skriftlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa, på
bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form
og formål
• skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget
utdanningsprogram etter mønster fra ulike modelltekster
• tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike skriveroller som finnes i skole, samfunn
og arbeidsliv
• skrive i sakspregede og kreative sjangere, med et bredt register av språklige
virkemidler
• beskrive argumentasjon og skrive argumenterende tekster
• innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeidet med egne
tekster
Språk, kultur og litteratur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• sammenligne fortellemåter og verdier i et representativt utvalg
samtidstekster og i myter og folkediktning
• beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster
og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål
• gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare
hvilken funksjon de har
• beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter
for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger
Situasjonar:
- Eigne presentasjonar, føredrag
- Debattar, øving i argumentasjon / val av verkemiddel
- Analyse av talar, reklame, artiklar / essay, dokumentarfilm