Transcript etos, patos - intensivkurs i norsk

Retorikk og tekstanalyse
Definisjon av retorikk
• Klassisk definisjon: ”læren om talekunst”.
• Kan også defineres som:
-”læren om argumentasjon”
-”læren om påvirkning”
- ”læren om kommunikasjon”.
Siden retorikken er en arv fra antikken og de
antikke filosofer, er mange av begrepene på
gresk eller latin.
Etos, patos og logos
• Ifølge den klassiske retorikken er begrepene
etos, patos og logos de tre veiene til
påvirkning.
• De kan også defineres som appellformer,
påvirkningsmåter eller overtalingsmiddel.
Etos
• Etos: Troverdighet og personlighet. Er dette til
å stole på?
Patos
• Patos: Hvordan innholdet vekker følelser hos
mottakeren.
Logos
• Logos: det saklige innholdet. Forteller om
faktiske forhold.
Etos, logos og patos i argumenterende
tekster
• De tre appellformene kan også brukes som
analyseverktøy til å analysere
argumentasjonen i tekster.
Etos
• Etos: her må vi finne ut hva teksten forteller
om etos, det vil si troverdigheten til senderen
når det gjelder saken.
-sant?
-faglig autoritet?
-gode kunnskaper/erfaringer?
-hvor er disse kunnskapene hentet fra?
-er kildene pålitelige?
Logos
• I argumenterende tekster er logos ofte den
viktigste delen av argumentasjonen. Da
appellerer en til fornuften gjennom et
resonnement. Dette blir kalt åpen eller direkte
argumentasjon. (ligger ikke mellom linjene)
• I den klassiske retorikken regnes
faktaopplysninger om saken, gode eksempler og
sammenligning med lignende saker som gode
argument. En grundig argumentasjon tar også
opp tenkte motargument og tilbakeviser dem.
• En god logisk begrunnelse må være både
relevant og holdbar. Det betyr at den er
relevant i forhold til saken og at det kan
bevises at det er sant.
• Ofte blir mange synspunkt begrunnet med et
personlig verdisyn. Da kan ikke begrunnelsen
undersøkes mot faktiske virkelige forhold.
Argumentet blir derfor holdbart for dem som
deler verdisynet, men ikke for dem som er
uenige i det.
Patos
• Kan brukes i argumentasjonen for å overbevise.
Det kan være en del av det som kalles skjult
argumentasjon. Det som ligger mellom linjene
blir ikke uttrykt som et direkte logisk argument.
• Uttrykksmåter kan også skape patos.
• Muntlig patos kan skapes gjennom stemmebruk
og kroppsspråk.
• Skriftlig patos kan oppnås gjennom den språklige
utformingen. For eksempel treffende metaforer,
overdrivelser, repetisjon eller ledende retoriske
spørsmål. (analyseskjema)
Inventio, dispositio og elecutio
• Tre andre retoriske begreper. Som dreier seg
om å skrive en saktekst.
• Inventio: dreier seg om innholdet i teksten
• Dispositio: gjelder oppbygging og struktur av
teksten (disposisjonen/komposisjonen)
• Elocutio: relateres til den språklige
utformingen, språk og virkemiddel.
Retorikken i fagtekster
En fagartikkel:
• hører til sjangeren sakprosa
• Fokuserer på ett emne, men kan ta opp ulike
sider ved dette emnet
• Er informativ, objektiv, logisk og resonnerende
• Har et saklig og nøytralt språk
Delene i sakteksten
• Har en innledning som presenterer emnet og
fanger leserens interesse
• Har en hoveddel som tar opp emnet
• Har en avslutning som oppsummerer, utvider
eller problematiserer hoveddelen.
Formålet med en fagartikkel er å informere,
påvirke eller rett og slett overbevise leseren.
Helst skal den også skape en god
leseopplevelse.
Inventio
• Forarbeidet – å finne frem til et innhold.
• Når du har valgt et emne skal du finne frem til
dine egne forkunnskaper. Bruk spørreord som
hva, hvem, når og hvor. Eller mer grundig som
dersom…så, hvorfor, hvordan, for hvem, i
hvilken sammenheng.
• Når du skal svare på disse spørsmålene
trenger du kilder. (læreboka, leksikon,
internett, aviser, fagartikler og fagbøker)
• Se på det du skriver ut i fra flere perspektiv.
• Jobb deg gjennom kildene og velg ut det du vil
bruke. (husk å samle kildehenvisning
underveis)
• Lag gjerne et notatark hvor du sorterer
informasjon, faguttrykk, definisjoner osv.
Dispositio
• Organisering av innholdselementene i forhold
til hverandre.
• Det er vanlig å begynne med en momentliste
og sortere listen i tema. Lag gjerne et
tankekart.
Hva bør du tenke på?
• Leseren (hvem skal lese teksten?)
• Eget og andres syn
• Layout
• Planlegg argumentasjonen og rekkefølgen
(tenk for og imot)
(forslag ut utforming på s. 297)
Elocutio
• Forming av teksten.
• Når du skriver, må du tenke på å forme teksten
slik at den overtaler leseren til å godta måten du
tenker på.
• Når du jobber med teksten er det lurt å lagre
både nye og gamle versjoner. Da kan du gå tilbake
hvis det er noen endringer du angrer på.
• Skrivesituasjonen er avgjørende. (hvorfor skriver
du og for hvem? Ståsted, kritisk eller
aksepterende? Objektiv eller engasjert og
personlig?)
• Velg stiltone og stilnivå. Ordvalg og syntaks. Kan
være saklig eller mindre saklig, personlig og
engasjert eller objektiv og formell (alvor ikke med
ironi osv.)
• Vær kritisk til tekster andre har skrevet og vis at
du ikke godtar påstander uten videre. Vær også
kritisk til egen tekst og argumentasjon. Husk å
begrunne påstandene dine.
• Rett opp til slutt. Les igjennom tegnsetting og
skriv om der det trengs.
Bruk av etos, patos og logos i skrivefasen
• Alt er avhengig av at leserne oppfatter teksten din
som troverdig, etos. Dette kan du få frem ved å
overbevise leseren om at du har god kompetanse
innenfor emnet, er saklig og har solide kilder. Du
kan også tape troverdighet hvis du bruker for mye
ironi, overdrivelser, verdiladde ord osv.
• Hvis du klarer å bruke logos og fremstå som saklig
vil også teksten blir bedre. Grunngi argumentene
dine og være objektiv, ikke subjektiv . Bruk ord
som signaliserer at teksten har en logisk
rekkefølge som derfor, fordi, for det første, andre,
tredje.
• Vis at du kan se en sak fra flere sider.
• Ditt eget engasjement i saken kan engasjere
leseren,patos. Teksten din har en klar,
personlig stemme. Dette gjør teksten
interessant. Men ikke bruk det for mye. Da kan
du miste tilliten hos leseren.