Transcript Logos Nytt nr. 11 Å sette lesingen i system

Logos Nytt Nr. 11, 2014
Å sett
ette lesingen i system!
Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at
lesing er en av de viktigste
ste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen. De
fleste er også enige i at en systematisk leseopplæring bør utgjøre fundamentet i
begynneropplæringen, og vi nikker alle bekreftende til kjente ord om tidlig innsats og «no
child left behind». Spørsmålet
pørsmålet som tvinger seg frem er imidlertid om denne enigheten rekker
lenger enn en felles bruk av terminologi?
I skolesektoren har alle
lle hørt om tidlig innsats. Vi har
også lest dokument opp og plan ned om betydningen
av tidlig innsats. Et enkelt søk i Google gir hele 78.200
treff og det levner liten tvil om at tidlig innsats er en
sentral
ral storsatsing. Likevel slår det meg etter mange
samtaler med lærere rundt om i Norge at vi muligens
ikke alltid legger det samme i begrepene! Hva er
egentlig tidlig innsats? Dersom
m du selv ble bedt om å
skissere hovedkriteriene for tidlig innsats,
innsats hva ville du
ha svart? Og kan du gjøre rede for de grep som er
blitt tatt ved din skole, eller i din kommune, som del
av en satsing på tidlig innsats??
I St.meld. 31,, Kvalitet i skolen, defineres tidlig innsats
slik: «Tidlig
Tidlig innsats innebærer at elever som har
problemer med læringen, får hjelp så snart problemet
avdekkes». Det forutsette to ting: 1) systematisk
avdekking av eventuelle vansker, og 2) umiddelbar iverksetting av tiltak. Dersom problem
knyttet til elevers faglige, sosiale og/eller språklige utvikling
utvikling skal avdekkes tidlig, forutsetter
det kompetanse blant oss som underviser og kunnskap om hva som er forventet og normal
utvikling. Videre må skolen ha klart definerte mål for opplæringen i ulike fag og på
forskjellige nivå, slik at en alltid har en klar grense å vurdere eleven opp i mot. Fraværet av
tilstrekkelig faglig kompetanse i kombinasjon med uklare rammer er muligens en del av
forklaringen bak de relativt dystre tallene fra PIRLS i 2001 og 2006. PIRLS (2001) avdekket
nemlig at hele 51% av lærerne på
p 4. trinn hadde som en av sine undervisningsstrategier å
«vente på elevens modning» når de hang etter i leseutviklingen!! Tallene var heldigvis noe
bedre i 2006, men fremdeles oppga hele 42% av lærerne på 5. trinn at de benyttet
benytte en «vente
og se»-strategi. Forhåpentligvis har utviklingen fortsatt i riktig retning, men om en skal gi
lærerne trygghet til å agere tidlig, må skolen og kommunen ta ansvar for utvikling av felles
retningslinjer for når elevene ved denne skolen skal kartlegge,, hva som skal kartlegges, med
hvilket materiell og med hvilke konsekvenser for tiltak.
Et eksempel på en slik plan finner en i Seljord kommune (se eksempel til slutt i Logos Nytt).
Kommunen har utviklet en detaljert plan for leselese og skriveopplæringen i grunnskolen (Plan
(
for lese- og skriveopplæringen i grunnskulen).
). Her går det klart frem både hvilke mål en skal
jobbe mot på ulike trinn og hvilke metoder som skal benyttes. Samtidig gir planen mange
forslag til egnet materiell og minner om pålagte kartlegginger. Imidlertid
Imidlertid finnes det også en
Logos Nytt Nr. 11, 2014
egen plan for de ulike kartlegginger som skolene er pålagt å gjennomføre, samt en oversikt
over anbefalte kartlegginger for barn med spesielle behov (Kartleggingsverktøy
(Kartleggingsverktøy for
førskulebarn og elevar i grunnskulen).
grunnskulen Planen skisserer også hvem som har ansvar for
gjennomføring av kartleggingen, samtidig som det gis en systematisk oversikt over
kartlegginger som er obligatoriske,
obligatoriske, i motsetning til de som skal tas ved bekymring. Sammen
gir disse to planene en ramme for leseopplæringen og
kommunens prioriteringer på ulike trinn. Det gir lærerne
kommunens
forutsigbarhet og trygghet i arbeidet, samtidig som planene
bidrar til formidling av oppdatert faglig kunnskap og
kvalitetssikring. Derfor får alle lærere som begynner å arbeide
ved en skole i Seljord kommune, utdelt en perm hvor både disse
og andre planer inngår, sammen med en teoretisk redegjørelse
for grunnlaget de bygger på. Dette må være et godt eksempel
på hvordan lesingen kan settes i system på kommunenivå og
sikre implementering av tidlig innsats i praksis!
Det andre «kriteriet» for tidlig innsats er i henhold til St. meld. 31 at det straks iverksettes
tiltak for å avhjelpe eventuelle vansker som oppdages. Faktisk står det at «så snart
problemet avdekkes…» skal det utløse «… et oppfølgingstilbud
følgingstilbud av høy kvalitet».
kvalitet Om du selv
jobber i skolen antar jeg at du raskt ser mer enn én potensiell hindring for ønske om
«umiddelbar
umiddelbar iverksetting av tiltak med høy kvalitet».
kvalitet Og mangel på ressurser
essurser er sannsynligvis
en av dem. Men om vi akkurat nå forsøker å løfte blikket over diskusjonen som handler om
korner og ører, og heller se på de langsiktige kommunale satsingene. Arbeides det da for at
skolene til enhver tid skal ha personer med høy spesialpedagogisk kompetanse ved skolen?
Og har disse en såpass romslig stilling at de på kort varsel kan ta inn ekstra elever eller gi
elever spesiell oppfølging, uten at en må vente på tildeling av timer først? Ifølge PIRLS har
norske elever på 4. trinn mindre tilgang til spesialistlærere når de har leseproblemer,
l
enn
elever i de andre nordiske landene. Faktisk har vi få lærere med spesialkompetanse på lesing
tilgjengelig, enten det gjelder undervisning i klasserommet eller oppfølging av enkeltelever.
Hvordan kan vi snu denne trenden?
trenden
Stortingsmelding 31 viser også til forskning som viser at «… det mest effektive er å trekke inn
spesialkompetanse i form av lærere som har spesielt god innsikt i utviklingen hos barn og
unge med forsinket læringsutvikling».
læringsutvikling Videre understrekes det at «…en lærer med erfaring
og innsikt i leseprosessen (vil) kunne gi bedre tilbud til den enkelte elev og fungere som en
veileder for de andre lærerne»
», samtidig som «forskning
forskning viser at bruk av egne lesespesialister
i intensiv leseopplæring for elever som sliter med innlæring av leseferdigheter, gir meget
gode resultater.»! Det er altså ikke tvil om at et «oppfølgingstilbud av høy kvalitet» bør gis av
personer med spesiell kompetanse innen fagfeltet. Men det er få skoler som kan velge og
vrake i spesialpedagoger. Så den kommunale satsingen på dette området bør kanskje heller
vinkles inn mot kurs og etterutdanning for lærere med interesse for spesialpedagogikk. Og
med som utgangspunkt, bygge opp et internt, kommunalt spesialpedagogisk
«nettverksmiljø»?
Det finnes dessverre sjelden enkle løsninger i skolesektoren. Jeg er klar over det. Derfor blir
det ekstra viktig å etterstrebe langsiktig planlegging og tenkning,, bygge «stein for stein» som
vi sier på Jæren. Målet om tidlig innsats skal vi fortsatt ha klart for oss, men om ikke
2
Logos Nytt Nr. 11, 2014
rammene er på plass, må en begynne her. Ta gjerne en titt på Seljord kommune sine
hjemmesider for å få tips og ideer til eget arbeidet med å sette lesingen i system.
Vennlig hilsen
Ingjerd Høien-Tengesdal
Faglig leder
3
Logos Nytt Nr. 11, 2014
Bilde 1: Kommunal plan for lese- og skriveopplæring, utdraget er hentet fra trinn 2 (Seljord
kommune). (Gjengitt med tillatelse fra Seljord kommune.)
4
Logos Nytt Nr. 11, 2014
5
Logos Nytt Nr. 11, 2014
Bilde 2: Kommunal plan for kartlegging av leseferdighet (hentet fra Seljord kommune).
(Gjengitt med tillatelse fra Seljord kommune.)
6