Bildets retorikk

Gjennomgang av Roland Barthes artikkel om Bildets retorikk (”Rhétorique de l’image”. Communications 4, 1964)

Bildet som tegn / ’språk’   Lingvistisk kriterium:  Dobbel artikulasjon  Kombinatorisk system av digitale enheter Bildet som re-presentasjon: Image ->imitari

Annonsens tre lag av mening    Lingvistisk mening: bildetekst med mer  Denotasjon  Konnotasjon Foto: diskontinuerlige tegn. Bokstavelig mening (ikke kodet) Symbolsk mening (kodet)

Forholdet mellom lingvistisk og ikonisk mening   Forankring (anchorage)  bildets polysemiske, flytende mening spesifiseres av skriften på denotasjonnivå  på symbolnivå fokuserer skriften fortolkningen Utvidelse (relay)  komplementært forhold skrift-bilde

Foto: mening uten kode   Analogt foto – direkte overføring av det persiperte Tegninger og andre bilder har kode  regelstyrt overføring (eks: perspektiv)   utvalg av elementer krever opplæring

Bevissthetsmodi for film og foto   Foto: har vært der  avstand i tid  nærhet i rom  tilskuerbevissthet Film: være der  gjenskaper nærvær i tid og rom

Et utvidet språkbegrep   Idiolekter (en persons repertoar av lexicon) Lexicon (meningssystem knyttet til en praksis)  Sub-koder  Semantisk sett er språket abstrahert av utsendt og mottatt mening: ”the language must include the ’surprises’ of meaning.

Bildets retorikk     Denotasjonssemer er rettet mot konkret praksis, definert ut fra syntaks og kontekst Konnotasjonssemer er ’rene’, abstrakte ideer: framvist mening  organisert som assosiative felt Ideologi: fellesdomene for konnotasjonenes mening Retorikk: Et sett av konnotatorer

Bildets retorikk Kultur Konnotasjon Denotasjon retorikk Symbol uttrykk innhold ideologi Mening