Transcript Bildeanalyse gruppe 3

Gruppe 3, Katinka Thors, Elisabeth Sørdal Hansen og Helle Cathrine Gran
«Bhaktapur, en gate» av Kåre Kivijärvi
Vi har valgt å analysere Kåre Kivijärvi sitt bilde; «Bhaktapur, en gate» ved
hjelp av Gunnar Danbolts analysemodell i «Blikk for bilder».
Beskrivelse
Bildet er i sort/hvitt, og består av forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. I
forgrunnen er det til venstre i bildet en vegg, denne består av stein og går
diagonalt bakover inn i mellomgrunnen. Veggen er i en gråtone midt på
gråtoneskalaen. To av veggens vindusrader synes på bildet, i tillegg ser vi
nederste del av nok en vindusrekke øverst i bildet. Ved bakkenivå går det en
lav murkant langs veggen
I bildets forgrunn, nederst til venstre nær veggen, sitter det to mennesker.
Disse menneskene er i en mørk valør, fra sort til mørk grå. Videre i forgrunnen
ser vi en vei, som også går diagonalt inn i mellomgrunnen og videre inn i
bakgrunnen. Veien er i en noe lysere gråfarge.
Til høyre i forgrunnen er det et mørkt område, som oppleves nesten som sort.
Dette er sannsynligvis også et hus eller skyggen fra et hus på andre siden av
gaten. Sammen med den mørke veggen til venstre danner de to mørke
områdene en ramme om gaten i mellom som oppleves som ganske smal.
Bildets mellomgrunn har flere elementer. Noe til venstre for den vertikale
midtlinjen er det en vegg, denne fremstår som noe uklar. Det ser ut som
veggen heller litt innover i bildet. På veggen er tre rader med tre-fire vinduer,
disse fremstår som mørkere former enn veggens flate.
I gaten omtrent i midten av bildet, er det tre mennesker; to som sitter og et
som står til høyre for disse. Personen som står er påkledd store plagg. Det går
også noen høns rundt i gaten i nærheten av disse menneskene.
Til høyre for menneskene i mellomgrunnen, midt på veien, er det et lite
menneske, et barn, som er i bevegelse. Barnet kaster en lang skygge mot
bildets nedre kant. Skyggen er nesten parallell med gatens linjer. Til høyre i
mellomgrunnen er det ennå mørkt, men vi kan se silhuetter av gjenkjennbare
elementer. Det mest dominerende elementet er en stolpe rett til høyre for
veien, som beveger seg vertikalt ut av bildet. Stolpen heller svakt innover. Ved
bunnen av stolpen er det en hund som står med snuten utover i bildet. Det er
kun silhuetten av hunden som synes.
I overgangen mellom mellomgrunn og bakgrunn til høyre står det en liten
klynge mennesker som sitter i ro. Bakgrunnen består av uklare silhuetter av
hus til venstre i bildet, videre ser vi gaten som forsvinner inn i et helt lyst felt til
høyre. Bakgrunnen er generelt preget av lyse valører, helt i øverste del av
gråtoneskalaen, til det lyse feltet som er helt hvitt.
Formanalyse
Bildet er tatt i normalperspektiv. Tverraksen er noe til høyre for gaten, og
barnet som oppfattes som bildets fokuspunkt. Dybdeaksen er normal. Det er
veldig tydelig lyskilde i bildet. Lyskilden er naturlig, og bildet er tatt mot lyset.
Den høyre delen av bakgrunnen er viet lyset i seg selv. Lyskilden gir lange
skygger, og kan tyde på at solen ikke står veldig høyt på himmelen. Lyset
skaper sterke kontraster.
Det er ulike teksturer i bildet. Teksturen på veggene og veien er dominerende,
dette er en grov tekstur av murstein og noe som kan ligne brostein. Teksturen
er spesiell grov i forgrunnen, så mykner den mot bakgrunnen, hvor lyset
hvisker den ut. Delen av bildet hvor vi ser lyskilden, gir et mykere inntrykk. Der
det er lysest og mørkest i bildet, kan ingen tekstur sees, denne oppleves glatt.
Husene som står tett i tett på en diagonal linje og forsvinner inn i bakgrunnen,
sammen med veien som gjør det samme, skaper dybdefølelse. Husene har en
tydelig overlapping og forkortning. Luftrommet i bakgrunnen, der lyskilden er,
er også med på å skape dybde og rom.
Det første man ser i bildet er barnet som løper mot lyset. Dette er bildets
blikkfang og fokuspunkt. Bildet har en tydelig bevegelse fra nedre venstre
bildekant opp mot høyre og går fra mørke mot det lyse området akkurat som
barnet. De mørke områdene danner en ramme rundt det hele.
Bildet balanserer godt. Det er mye som skjer, og store tunge flater til venstre i
bildet. Dette veies opp av det mørke området til venstre i bildet og den
vertikale stolpen som heller noe innover i bildet. Den diagonale veien er også
med på å balansere bildet. Bildet er i sort/hvitt. Kontraster er veldig
fremtredende i bildet, og det er brukt et spenn hvitt til sort, hvor ytterpunktene
er å finne flere steder.
Historiske opplysninger
Bildet er tatt av Kåre Kivijärvi (1938 – 1991) og heter «Bhaktapur, en gate.»
Kivijärvi ble født i Hammerfest av kvenske foreldre, og etter fotolære og arbeid
som fotojournalist i Vestfinnmark Dagblad, studerte han kunstnerisk fotografi i
Tyskland under datidens mest anerkjente lærer i faget; Otto Steinert. Kivijärvi
er den første norske fotografen som fikk bred anerkjennelse som
billedkunstner, og han var den første fotografen som ble antatt på
Høstutstillingen med serien Vandringer I, II, III i 1971. Omtrent samtidig sluttet
han av uklare grunner å fotografere.
I hele sin aktive karriere produserte han vekselsvis for galleri og skriftlige
publikasjoner. Uttrykket hans karakteriseres av at han smeltet sammen sin
fotojournalistiske bakgrunn med samtidens formalistiske retning til en personlig
og særegen stil han selv kalte «estetisk nyrealisme.» Stilen er preget av store
kontraster og rene linjer, ofte med et grafisk preg.
«Bhaktaphur, en gate» ble tatt i byen Bhaktapur i Nepal, antagelig en tidlig
morgen i januar 1964. Kunnskap om eksakt opptakstidspunkt er tapt. Kivijärvi
reiste til Asia i en tremåneders periode i 1963-64 da han fikk et forskudd fra
det finske magasinet Viikkosanomat. Mesteparten av denne tiden tilbrakte han
i India og Nepal. Bildet tilhører en serie på tre, og de andre to bærer titlene
«Bhaktapur, en pike» og «Bhaktapur, en munk». Bildene er tatt med
småbildekamera, ikke mellomformat som Kivijärvi oftest fotograferte med.
Bildet ble første gang publisert i Alle Menn nr. 47, 1965, og det ble videre vist
på utstilling første gang i Oslo i 1973. Kjent opplag er 88 eksemplarer av
varierende størrelse, og negativet er bevart.
Innholdsanalyse
I den mørke delen av bildet kan man ane bygninger i forfall, løshunder og
høns, og man får utfra det en følelse av å være i et et fattig strøk eller satt
tilbake i tid. Gatebildet har nærmest et middelaldersk preg. Voksenpersonene i
bildet fremstår som statiske og resignerte. Barnet skiller seg ut ved å være det
eneste i bildeflaten som tydelig er i bevegelse. Vi tolker bildet til i hovedsak å
dreie seg om dette barnet som løper fra mørket mot lyset. Linjene i bildet leder
blikket mot barnet, og det er her lys/mørkt-kontrasten er størst. Barnet er
videre plassert i det gylne snitt.
Kivijärvi selv ga ifølge forskningsbibliotekar og biograf Kristin Aasbø uttrykk for
at bildene hans var ment å «fryse øyeblikket og bre det utover», og det er
derfor ikke utenkelig at det er det rent visuelle som har tiltrukket ham som
motiv; kontrastene, stemningen, linjene og flatene og dybde. Motivet fremstår
konkret og umiddelbart, men de komposisjonsmessige grepene åpner for
refleksjon. Han har også uttalt at han søkte «sin sjels landskap».
Selv om bildet er i gråtoner, og valørforskjeller er nødvendig for å forme
motivet, ledes man til å anta at den overdrevne kontrasten mellom lys og
mørke har innholdsmessig betydning. Mørket symboliserer tradisjonelt
negative verdier som det onde, det nederste, sorg, død, uvitenhet mm. Som
motsetning står lyset, som gjerne forbindes med solen, det gode, livets kraft,
glede, fornyelse og lignende positivt ladde ord. Motivet leder også tankene til
ordtak som «lys i mørket» og «lys i enden av tunnelen». I denne sammenheng
hvor barnet nærmest går i ett med lyset, er det også fristende å hevde at lyset
og barnet sammen står for framtid, glede, vekst og utvikling. Mens de voksne i
bildet forsvinner inn i mørket og er stillestående, vil mørket også kunne
symbolisere fortid, historie og stillstand.
Utfra dette, med henblikk på hvilke bestanddeler i motivet som er i hhv. lys og
mørke, kan man forestille seg at Kivijärvi ønsket å fortelle noe om å bryte seg
løs, våge å møte verden og fremtiden. Satt i en slik kontekst er det ikke tilfeldig
at blikkfanget er et barn. Barnet er i seg selv fremtiden, men representerer
også typisk barnlige egenskaper som eksempelvis nysgjerrighet, troskyldighet
og evnen til å glede seg over (små) ting. Egenskaper man kan undres om de
resterende personene i bildet har mistet eller glemt, men som kanskje er
nødvendige hvis man skal tørre å bryte opp med det gamle, vante, og søke
noe nytt og/eller bedre.
Kontekstanalyse
Vi har ikke funnet ut hva Kivijärvi selv sa om «Bhaktapur, en gate», men om
de to andre fotografiene han tok denne morgenen har Kivijärvi uttalt:
Om «Bhaktapur, en pike»:
«Denne evige gate, i den eldste by på jord, Bhaktapur ved Bragmatifloden;
den tredje største byen i Katmandudalen i Nepal. Byen som best, ja,
fullstendig har bevart sin historiske egenart. Gatene er dekket med svære
kuppelstein og er innenfor byportene for trange til bilkjøring. Alt virker
forhistorisk. En tidlig morgen, vinteren 1963, og jeg har kommet ned fra de
øvre Himalayas. Bildet er fra de indre bydeler.»
Om «Bhaktapur, en munk»:
«Det eneste som minner om den moderne tid er mastene for det elektriske
luftnettet, men også dette med sine skjeve, falleferdige stolper, ganske
nedgrodde av spindelvev mellom isolatorene, virker forhistorisk. Inne i byen
finner vi alle templene. Bildet viser en Brahmin-prest ved et av templene.»
Dette forsterker på mange måter det vi har skrevet om bildets betydning. Det
forsterker vår tanke om at denne byen er gammel og Kivijärvi har ønsket å
formidle det i dette bildet. Han viser også noe om menneskene som bor i byen
og kanskje han antyder noe om framtidens muligheter i den gamle byen.
Som kven var Kivijärvi allerede fra barnsben av «annerledes». Kvenenes
språk ble undertrykt for å svekke den etniske identiteten.
Fornorskingsprosessen førte med seg lignende former for trakassering,
mindreverdighetsfølelse og problemer med å hevde seg i samfunnet for
kvener som for samer. Til tross for omfattende personlige problemer med
alkohol og pengemangel, må det kunne sies å være et kvantesprang for en
kven av håndverkerfamilie å slå seg opp til anerkjent fotograf. Det er
nærliggende å tenke at hans egen minoritetsbakgrunn og «annerledeshet» har
vært medvirkende til å forme ham som fotograf, og påvirket motivvalg.
«Jeg har ikke primært et sosialt siktepunkt med mine bilder, men et personlig.»
Fotografi nr. 5, mai 1974 (Kilde: Nasjonalbiblioteket)
Dette sitatet kan hjelpe oss ytterligere til å forstå bildet fra fotografens
synspunkt. Det gir rom for å ha fotografens liv og personlighet i tankene når vi
skal tolke bildet. Han gjorde en lang reise i livet fra det utgangspunktet han
hadde både mentalt og fysisk. Samtidig viser mange av de andre bildene
hans, nærheten han har beholdt til nordområdene. Reisen til Nepal bragte han
langt vekk fra hjemstedet, men med sin bakgrunn i bagasjen har han opplevd
og sett denne delen av verden og gjort sine tolkninger gjennom bildene sine.
Kanskje har han i dette bildet gjenkjent sin egen barnlige utferdstrang og
ønske om utvikling og vekst?
Kilder:
Nasjonalbiblioteket
Aasbø, Kristin: Kåre Kivijärvi Fotografier 1956-1991, Forlaget Press,
Nasjonalbiblioteket, Oslo 2011
Høydalsnes, Elin: Kåre Kivijärvi Fotografier, Forlaget Bonytt 2001, Norge 2001
Stor Norske Leksikon, utdypende artikkel om Kåre Kivijärvi
Dansk symbolleksikon om mørke
Dansk symbolleksikon om lys
Wikipedia om kvener