Transcript Nedre Nygårdsgaten – Bergens bakgård

• I prosjektet kartlegger vi stedsaktørenes oppfattelse av
og tilhørighet til Nygårdsgaten.
• Gjennom gitte perspektiver får vi et sammensatt bilde på
gatens utvikling, noe som er viktig for å få en forståelse
av byens mangfold og dens utvikling.
• Det er menneskenes samhandling i byrommet som gir
byen et dynamisk preg og bidrar til dens utvikling.
• Byens mangfold speiler det globale fellesskap nedfeldt i,
og integrert som uttrykk i det lokale – der nye kulturelle,
religiøse og politiske impulser opptas og tilpasses det som
har vært tidligere.
• I kulturvitenskaplig forskning ser man på
stedsperspektiv som noe som går utover det rent
geografiske.
• Kulturforskere forstår sted som noe som skapes
gjennom menneskelig (sam)handling. Sted blir derfor
alltid betraktet som en gjenstand for eller i forandring.
Nygårdsgaten var historisk sett et sted for arbeiderklassen
med småhandel og noe industri.
• Som følge av endringer i det økonomiske, sosiale og
kulturelle, oppstår transformasjonsprosesser av ulik art.
•På 1990-tallet hadde eksempelvis utviklingen i
Nygårdsgaten gaten en økonomisk, sosial og kulturell
nedtur.
•Etter dette har den blitt en bygate med internasjonalt
preg.
•Dette uttrykkes blant annet gjennom ulike kulturelle,
handelsmessige og religiøse virksomheter.
”Nedre” Nygårdsgaten.
Bergens Bakgård formidler menneskenes opplevelsen av
gaten gjennom bilder og sitater fra feltarbeidet.
 Hvordan lever folk i Nygårdsgaten nå, og hvordan
opplever de gaten?
 Hvordan virker nevnte endringer inn på beboerne?
 Hva er gatens særpreg, og hvordan samhandler de som
bor og jobber der?
Kategori 1) Religiøst sted (Shiamuslimer og Somalia)
Kategori 1Segregert territorium.
Rykter og stigmatisering
Kategori 2) Hospits:
Segregert territorium av alle. Rykter og belastning for
omgivelsene (næringsdrivende)
Kategori 3) Eier og leietakere
Et ambivalent forhold til gatens utvikling
Har flyttet fra stedet, men dyrker nostalgien – den tapte
fortid/barndom
Kategori 4) Kulturhistorien
Bygninger, fortellinger om stedet, konflikten mellom gamle
og nye bygninger.
En informant påpekte at hvis de lager gågate i stedet vil
dette få stor betydning for miljøet – miljøgate.
Kategori 5) Næringsdrivende
Ambivalent i forhold til gatens utvikling ut fra egne
økonomiske interesser.
Byrommet er selvfølgelig for de fleste som bor, eller har
et slags tilhold der. Men det kan også virke utestengende
for enkelte – på hvilken måte?
Er allemannsretten en selvfølgelighet?
Hvilke prosesser må settes i gang for at de mennesker
som bor i byrommet skal bidra til stedets mangfoldighet
og interkulturelle utvikling?
Interkulturell utvikling forutsetter at de som bor her har
gjensidige relasjoner til hverandre.
Er interkulturell sameksistens mulig?
-Fortid og historie med egen gate/nostalgi; brann; plan om
miljøgate
(pga. Hospitser); brukthandlere, livligheten etc.
-Nåtid nevnes problemområder eks. hospits reiser spørsmål om
sikkerhet og fare for business (eventuell ekskurs
til Nygårdsparken);
sentrum eller ikke?;
Integrasjon- opplevelsen av ”de andre” oppleves
på flere måter ut fra individuell forståelse/ territorier/ deltakelse
på gaten på ulikt vis –
Bruken hvordan tilpasser man seg gaten? (kafe
knøderen og frisør valan nevnes av noen som samlende steder)
man vet om hverandre, noen hjelper hverandre (tolk), unngå
bestemt område (selma),
todeling av gaten
-
Framtid to ekstremer?
Døende gate (pga. manglende tiltak for
butikklokaler; forfall av hus /hyblifisering)
eller oppblomstring
(bybane,
sentrumsnær
se
valan
gatekjøkken);
redsel
for
framtidige
kommunale planer med området.
Det kan illustreres gjennom den tyske poetens
Rainer Maria Rilkes utsagn om en person som
kommer inn i en fremmed by, som ikke tar imot
ham, eller åpner seg for ham.