Transcript Prisregulering av fjernvarme

Juss
ENERGI FJERNVARME
Foto: Fredrik Kveen/Europower
Prisregulering av fjernvarme
ECON Pöyry leverte i slutten av
mars en rapport til NVE med
forslag til alternative modeller­
for beregning­av maksimal­
prisen for fjernvarme. To hoved­
modeller drøftes i rapporten.
Kun den ene av modellene er
i samsvar med gjeldende­lov­
regulering av fjernvarme­prisen.
Den modellen­som anbefales­er
imidlertid i samsvar med loven,
og gir viktige­bidrag til forbedring
av maksimalpris­regimet.
av marco lilli
og frode støle
[email protected]
NVEs oppdrag til ECON var i utgangspunktet en
krevende spagatøvelse: Man ønsket en drøftelse
av alternative modeller for fastsettelse av maksimalprisen, samtidig som det ble presisert at
forslagene som fremsettes «må ligge innenfor de
rammer som energiloven setter». Bakgrunnen
for begrensningen er at OED etter evalueringen
av energiloven i 2007–2008 besluttet ikke å
følge opp forslag om endring av maksimalprisen
for fjernvarme. Forslag som ville medføre behov
for endringer av energiloven lå derfor utenfor
mandatet.
Energiloven § 5-5 fastslår at «prisen for fjernvarme skal ikke overstige prisen for elektrisk
oppvarming i vedkommende forsyningsområde». I prinsippet skulle man tro at prisreguleringen er en enkel matematisk øvelse: Man
finner frem til to tallstørrelser – «prisen for
elektrisk oppvarming» i området og «prisen for
fjernvarme» – og passer på at den siste ikke er
54 05|2010 www.energi-nett.no
større enn den første. Kan det være behov for
«alternative modeller» for dette?
I praksis er utfordringen at loven ikke gir noe
klart svar på hvilke priskomponenter som skal
inngå i de to størrelsene som skal sammenlignes.
Loven er vedtatt på en tid da kundene fikk én
faktura fra everket som dekket både kraftkjøp,
nettleie og avgifter. I dag er kundenes utgifter
til elektrisitet splittet opp i to fakturaer, med
priskomponenter som varierer fra selskap til
selskap og fra kunde til kunde. I fastsettelsen av
«prisen for elektrisk oppvarming» er det derfor
nødvendig å gjøre en del valg, uten at det for
alle valgene finnes noen klar fasit for hva som
er riktig.
Av denne grunn er det prisverdig at NVE har
tatt initiativ til utredningen, og at man etter en
høring vil følge opp arbeidet med en veileder
om hvordan NVE vil praktisere maksimalprisregimet fremover. Dette vil gi økt forutberegnelighet både for fjernvarme­selskaper og kunder.
Elprisbasert modell. ECONs «elprisbaserte
modell» bygger på NVEs praksis for fastsettelse
av maksimalpris til nå, men gir viktige innspill
til forbedring og korrigering av NVEs praksis.
Blant annet påpeker ECON at dagens praksis
ikke tar høyde for at forbruket av elektrisitet til
oppvarming fordeler seg ulikt over året. Derfor
mener ECON at kraftpriskomponenten i «prisen
for elektrisk oppvarming» skal baseres på et
volumveid gjennomsnitt av områdeprisene som
reflekterer at det går med mer elektrisitet til oppvarmingsformål i vinterhalvåret (når prisene er
høyere) enn i sommerhalvåret. Det foreslås altså
et profiltillegg på kraftprisen som tar høyde for
sesongvariasjoner i pris og forbruk. Dette vil
etter vårt syn gi et bedre samsvar med energiloven § 5-5 enn dagens praksis.
I tillegg anbefaler ECON i denne modellen
at NVE ved beregning av nettleiekomponenten i «prisen for elektrisk oppvarming»
bruker faktiske tariffer. Dette betyr at man for
effekt­avregnede kunder ikke kan beregne nettkostnadene ved hjelp av energileddet for husholdningskunder. NVE har i praksis sett bort
fra effektledd, uavhengig av om den aktuelle
kunden har nettleie med effektavregning eller
ikke. På dette punktet mener vi at NVEs praksis
er i strid med energiloven, og at det er helt
nødvendig å følge opp ECONs anbefaling for å
unngå ugyldige vedtak.
Samfunnsøkonomisk modell. Den andre hovedmodellen omtales som «samfunns­økonomisk
modell». Kraftpriskomponenten i denne
modellen er lik den elprisbaserte modellen.
Hva gjelder nettleie og avgifter, er modellen
imidlertid basert på samfunnsøkonomisk alternativkostnad. Dette betyr at nettkostnadene
fastsettes ved bruk av teoretisk beregnede,
normerte marginaltapsledd og kapasitetsledd,
løsrevet fra de nettkostnader kundene faktisk
står overfor. Videre vil man trekke elavgiften ut
av sammenligningsgrunnlaget.
Denne modellen hevdes å gi riktigere signaler
om den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av
fjernvarme enn den elprisbaserte modellen. Til
tross for at ECON anser denne modellen for å
ha enkelte fordeler, er ECONs anbefaling likevel
at NVE benytter den elprisbaserte modellen.
Dette skyldes blant annet at den samfunnsøkonomiske modellen vil være vanskelig håndterbar
i praksis, noe som er en viktig innvending.
I strid med loven. Den viktigste innvendingen
mot modellen er imidlertid etter vårt syn at den
fjerner seg så langt fra hva som faktisk er «prisen
for elektrisk oppvarming» at den klart vil være
i strid med energiloven § 5-5. NVE kan derfor
etter vår oppfatning ikke basere sin regulering
av fjernvarmeprisen på denne modellen uten at
loven endres. Og lovendring er som kjent nylig
forkastet av OED.
Marco Lilli og Frode Støle er advokater i KLUGE Advokatfirma DA