NYHETS

BREV

FORNYBAR ENERGI Utbygging av energianlegg – nyheter for rettighetserververe

Utbygging av vindkraft, vannkraft og nettanlegg forutsetter som kjent erverv av rettigheter fra berørte grunneiere. I dette nyhetsbrevet gjør vi opp status i enkelte praktiske problem stillinger som energiselskapenes rettighetserververe ofte vil støte på i forbindelse med erverv av nødvendige rettigheter.

GRUNNEIERES KRAV PÅ FORHÅNDSDEKNING AV KOSTNADER TIL JURIDISK BISTAND

En velkjent problemstilling for flere energiselskaper er at grunneiere fremsetter krav om forhånds dekning av kostnader til juridisk bistand i forbindelse med høring av konsesjonssøknader. Kravene begrunnes gjerne med bestemmelsen i oreigningsloven § 15 (2) som sier at ”Søkjaren skal dessutan svara motparten dei utgiftene som var naudsynlege til å taka vare på baten hans i saka”. Denne bestemmelsen kommer til anvendelse i forbindelse med ekspropriasjon som skjer til fordel for utbygging av anlegg som har konsesjon etter energiloven eller vannressursloven. I saker hvor det både søkes om konsesjon til utbygging av anlegg etter energiloven eller vannres sursloven og tillatelse til ekspropriasjon etter oreigningsloven, har det gjerne oppstått tvil om grunn eiers krav på kostnadsdekning etter ovennevnte bestemmelse. I et nylig vedtak fra NVE – i en tvist mellom Lofotkraft og Opplysningsvesenets fond – slås det imidlertid fast at det er grunneiers kostnader i ekspropriasjonssaken som kan kreves dekket, og ikke kostnader som knytter seg til konsesjonssaken etter energiloven eller vannressursloven. Det er dermed avklart at grunneier ikke får et automatisk krav på kostnadsdekning bare fordi utbygger samtidig formelt sett søker om ekspropriasjonstillatelse. NVE uttalte følgende:

”Etter NVEs syn er spørsmålet i saken om høringsuttalelsen kan sies å være knyttet til ekspropriasjonssaken, jf. oreigningslova § 15 tredje ledd. Ordlyden tilsier for det første at krav om forskuddsdekning kan fremmes når ekspropriasjonssaken har startet, og for det andre at utgifter må være knyttet til ekspropriasjonssaken. Utgifter knyttet til konse sjonssaken, herunder utgifter til juridisk bistand ved høringsuttalelser og annen kontakt og innspill til NVE som konsesjonsmyndighet, ligger utenfor søkers plikter om kostnads dekning etter oreigningslova § 15.”

For saker etter vassdragsreguleringsloven finnes bestemmelsen om kostnaddekning i § 6 nr 1 (4) som sier at ”Utgifter til nødvendig juridisk og annen sakkyndig hjelp som er påløpt etter at melding er

Innholdet i dette nyhetsbrevet er kun en informasjonstjeneste fra Thommessen. Informasjonen er ikke ment å være en erstatning for juridisk rådgivning. Mottakere av dette nyhetsbrevet bør ikke basere seg utelukkende på denne informasjonen, men alltid søke profesjonell juridisk bistand. Thommessen tar intet ansvar for informasjon i nyhetsbrevet som skulle vise seg å være mangelfull eller uriktig. © 2015 Advokatfirmaet Thommessen AS

Thommessen nyhetsbrev – side 2

lagt ut til offentlig ettersyn som bestemt i plan- og bygningsloven § 14-2 erstattes grunneiere,

rettighetshavere, kommuner og andre interesserte av søkeren i den utstrekning det finnes rimelig.” Når det gjelder denne bestemmelsen er det – på samme måte som for oreigningslova § 15 (2) – sentralt å huske på at grunneiere og berørte kommuner kun kan kreve dekket sine kostnader til nødvendig juridisk og annen sakkyndig bistand i den utstrekning det finnes rimelig. I et vedtak fra november 2014 har OED presisert hva som ligger i kravet til at bistanden må ha vært nødvendig. Saken gjaldt tvist mellom Lyse Produksjon AS og Hjelmeland kommune. Kommunen hadde benyttet advokatbistand i forbindelse med revisjon av utbyggerens konsesjoner i Årdalsvass draget. OED fastslo at advokatens deltakelse på befaringen i vassdraget ikke kunne anses ”som en rimelig del av arbeidet med å yte denne bistanden”. Videre uttalte OED at ”befaringen ikke var ment

å ha særlig fokus på juridiske problemstillinger og handlet mest om miljømessige og hydrologiske

aspekter knyttet til minstevannføring, slippsted og laks”. Dermed var ikke kommunen berettiget til å få dekket kostnadene med å ha med en advokat på befaringen. Kommunens høringsuttalelse hadde berørt ”spørsmål om hensiktsmessigheten av å ta inn flere konsesjoner under samtidig behandling”, og OED fant at dette var av ”en viss juridisk/strategisk art”, og at det dermed kunne være behov for ”en viss sakkyndig bistand”. Kommunen fikk etter dette kun tilkjent kostnader for tre timer knyttet til advokatens utarbeidelse av høringsuttalelsen. Vedtaket understreker imidlertid at det er en streng norm som er lagt til grunn for hva som er nødvendig bistand i saker om revisjon av eksisterende konsesjoner.

UTBYGGING AV VINDKRAFT OG VANNKRAFT – FORHOLDET TIL JORDLOVEN

Som redegjort for i Thommessens nyhetsbrev i august 2013, er det gjort en endring i jordlova § 2 som innebærer at nett- eller produksjonsanlegg med endelig anleggskonsesjon etter energiloven eller vannressursloven, ikke lenger er omfattet av delingsforbudet i jordloven § 12. Flere energiselskaper opplever imidlertid at kommunene stiller spørsmål ved hvor langt unntaket gjelder – med andre ord hva som skal anses som et anlegg som er unntatt fra delingsforbudet. Kon kret er det i praksis eksempler på at kommuner mener at leieavtaler til grunn for vindkraftutbygging og leie av fallrettigheter ikke omfattes av ”anlegg for energiproduksjon”. Kommunene hevder gjerne at det derfor fremdeles gjelder et delingsforbud for fradeling av slike rettigheter som forutsetter dispensasjon fra kommunen som landbruksmyndighet. Etter vår oppfatning er det en uriktig forståelse av den lovendringen som Stortinget vedtok i 2013 at det fremdeles skal kreves en dispensasjon fra kommunen for å fradele fallrettigheter og festetomter for utbygging av vindkraftparker. Bakgrunnen for at unntaket kom var nettopp at energimyndighe tene vil ha vurdert hensiktsmessigheten av tiltaket nøye, også opp mot berørte landbruksinteresser. Videre var begrunnelsen at landbruksmyndighetene gjennom konsesjonsprosessen uansett vil ha rikelig med anledning til å fremme landbruksinteressene. Dermed kunne en unngå unødvendig dobbeltbehandling. Når enkelte kommuner likevel legger til grunn at det fremdeles trengs dispensasjon fra kommunen som landbruksmyndighet for fradeling av fallrettigheter og festetomter til vindkraftformål, undergra ves intensjonen og formålet bak Stortingets lovendring. Etter vår oppfatning bør derfor energiselska per som støter på problemstillingen i utgangspunktet fastholde at fradeling av fallrettigheter og feste tomter ikke rammes av jordlovas delingsforbud.

SKJØNNSPRAKSIS – FASTSETTELSE AV ERSTATNING FOR FALLRETTIGHETER

Det foreligger ny skjønnspraksis knyttet til utmåling av erstatning for fallrettigheter. Hardanger tingrett avsa i oktober 2014 ekspropriasjonserstatningsskjønn i en sak mellom Statkraft Energi og

Thommessen nyhetsbrev – side 3 grunneiere om ekspropriasjon av grunneiernes fallrettigheter i Mosdalselva i Odda kommune. Grunneierne satt på 9,8 % av fallrettighetene som skal utnyttes i Ringedalen kraftverk. Et sentralt spørsmål i skjønnet var om grunneiernes fallrettigheter skulle erstattes etter den såkalte naturhestekraftmodellen, eller om man skulle legge til grunn erstatning i tråd med den såkalte samarbeidsmodellen. Samarbeidsmodellen ville gi grunneierne en høyere andel av verdiskapningen i det aktuelle kraftverket. Tingrettens flertall kom til at grunneiernes andel av fallrettighetene ikke kunne utnyttes separat fra Statkrafts fallrettigheter, men at det i denne konkrete saken var påregnelig med et samarbeid mellom grunneierne og utbygger, og la derfor til grunn samarbeidsmodellen. Tingrettens uttalelser åpner imidlertid for at det fremdeles kan tenkes tilfeller hvor naturhestekraft modellen må legges til grunn:

”Med utgangspunkt i Uleberg-dommen og Kløvtveit-dommen er virkeområdet for natur hestekraftmodellen som berekningsmåte for fallerstatning sterkt redusert, men ein kan likevel tenkje seg typetilfelle som verken vil falle innunder definisjonen av ”separat utbyggbare fall” eller vere pårekneleg som ledd i et samarbeidsprosjekt slik Kløvtveit dommen legg opp til. Det er på den bakgrunn fortsatt ikkje grunn til å hevde at naturhestekraftmodellen har utspelt sin rolle fullstendig.”

Slik vi leser det innebærer dette at det fremdeles må foretas en konkret vurdering av om det er påregnelig med et samarbeidsprosjekt i tilfeller hvor separat utbygging ikke er påregnelig. Om hva som er avgjørende for om et samarbeidsprosjekt er påregnelig eller ikke, skriver tingretten at

”Vurderingstemaet blir om utbygginga legg til rette for eit samarbeid med omsyn til mellom anna

kompleksitet, økonomi og risiko.” Dersom disse momentene tilsier at et samarbeid ikke er påregnelig, må naturhestekraftmetoden legges til grunn. Avgjørelsen må ses i sammenheng med under- og overskjønnene avsagt i henholdsvis Rana tingrett (mars 2014) og Hålogaland lagmannsrett (januar 2015) knyttet til Salten Kraftsambands utbygging av Smibelg og Storåvatn. Både tingretten og lagmannsretten kom til at de aktuelle fallene måtte erstattes etter naturhestekraftmetoden. Bakgrunnen for dette var at det var upåregnelig at grunn eierne, i stedet for Salten kraftsambands utbygging, kunne benytte fallene til separat utbygging av forskjellige småkraftprosjekter. Det var heller påregnelig med et samarbeid mellom grunneierne, og naturhestekraftmetoden ble dermed lagt til grunn i begge instanser.

ENDRING AV KAPITALISERINGSRENTEN – PLENUMSDOM FRA HØYESTERETT

Høyesterett har i en nylig avsagt storkammeravgjørelse tatt stilling til hvilken kapitaliseringsrente som skal legges til grunn ved beregning av engangserstatning ved personskade. Til tross for at det i rettspraksis i mange år har vært fast praksis å anvende en kapitaliseringsrente på 5 %, kom Høyeste rett til at en allmenn kapitaliseringsrente nå måtte være 4 %. Selv om avgjørelsen i utgangspunktet gjelder erstatning ved personskader, er det etter vår oppfatning grunn til å tro at avgjørelsen vil bli styrende for skjønnsrettene i forbindelse med fastsetting av ekspropriasjonserstatning.

KONTAKTER

Jens Naas-Bibow (Partner) ........................................ [email protected] ...................... T +47 23 11 13 62 ....................... M +47 92 46 40 30 Bendik Christoffersen (Partner) ................................. [email protected] .................... T +47 23 11 12 59 ....................... M +47 95 77 29 36 Gunnar Martinsen (Partner) ....................................... [email protected] ................... T +47 23 11 11 06 ....................... M +47 97 59 30 35 Charlotte Heberg Trondal (Senioradvokat) ................ [email protected] ...................... T +47 23 11 11 32 ....................... M +47 90 67 47 63 Stein-Erik Jahr Dahl (Advokat) ................................. [email protected] ..................... T +47 23 11 14 94 ....................... M +47 92 45 35 31 Ole Christoffer Ellingsen (Advokat) ......................... [email protected] ..................... T +47 23 11 12 54 ....................... M +47 41 68 38 00 Pernille Giæver Wold (Advokatfullmektig) ............... [email protected] ................... T +47 23 11 13 42 ....................... M +47 98 45 42 83