Transcript Hvordan få A-merke ved fjernvarmeforsyning

GRØNN A med fjernvarme?
- Kort om energimerket
- Case-studie for et lavenergi kontorbygg
-‘A’ med varmepumpe, ‘B’ med fjernvarme
- Hvordan oppnå ‘A’ med fjernvarme?
- Bruk av solenergi
Energiattesten består av:
Energikarakter (bokstav) og
Oppvarmingskarakter (farge)
• Energikarakteren: beregnet
levert energi
• Oppvarmingskarakteren:
andel av varmebehovet
som dekkes av strøm /
fossile brensel
• Fjernvarme definert som
30% el/fossil og 70%
fornybar energi
2
Beregningspunkter
Primærenergi
= PEF x Levert energi
Energikarakter:
Levert energi
= Netto energibehov / ηsystem
TEK-krav:
Netto energibehov
= f(isolasjon, belysning,
vinduer, sol-forhold,
romløsning etc..)
Illustrasjon: VVS-foreningen
3
Veiledende årsvirkningsgrader (NS3031, B9)
4
Case: Lavenergi kontorbygg som akkurat får
energikarakter A med varmepumpe
• Standard SINTEF
bygningsform:3 etg,
grunnflate1200m2
• Komponentverdier fra
NS3701 og NS3031,
kriterier for passivhus og
lavenergi bygg
• Nedjustert slik at
bygget så vidt får Amerke
• VP dekker 80% av
varmebehovet, spiss- og
reservelast dekkes av olje.
• Simulert med Simien.
• Resultat: ‘Gul A’
5
Systemvirkningsgrader og levert energi
Med varmepumpe, fjernvarme - og noen andre varmeløsninger
Veil. Systemvirkningsgrader iht
NS3031, Tabell B9:
Varmeløsning
Elektriske panelovner
Elkjel i bygget, radiatorer
Fjernvarme, radiatorer
Biokjel i bygget, radiatorer
Bergvarmepumpe, radiatorer
Oljekjel, radiatorer
Systemvirkningsgrad
0,98
0,88
0,88
0,77
2,26
0,77
B
Panelovn
6
B
Elkjel
B
Fjernvarme
B
Biokjel
A
Varmepumpe
Resultat: Prestisjebygg velger bort fjernvarme
eller reduserer ambisjonene
• Velger bort fjernvarme
og installerer egen
varmepumpe
• velger fjernvarme, men
må godta slike
overskrifter
Resultat:
• mindre prestisje for
byggherre
• gir fjernvarme et
dårlig renomé
7
Hvordan få energikarakter A med fjernvarme?
1. Bedre bygningskropp
Levert energi = Netto energibehov / ηsystem
(Redusere energibehovet)
2. Dokumentere bedre
systemvirkningsgrad med
fjernvarme (veiledende = 0,88)
3. Produsere egen energi
internt i bygget
Systemvirkningsgrad > 1
8
Energiforsyningssystem
Systemvirkningsgrad
Solceller
100
Solfanger,
tappevannsbehov
10
Solfanger, radiatorer
8,12
Varmepumpe, vannvann
2,26
Varmepumpe med fjernvarme som spisslast?
9
Solfangere
10
Solceller
11
Følgende vil kunne gi energikarakter A
 Redusere energibehovet ytterligere (dette ble ikke
vurdert i denne studien)
 Varmepumpe til å levere 74 % av all oppvarming, og
fjernvarme kun som spisslast
 Solfangeranlegg som dekker 50 % av all oppvarming
og tappevann
 Solcelle-anlegg som dekker 17 % av el-spesifikt
forbruk
 Eller ved å kombinere disse mulighetene!
12
Hvor mange har oppnådd energikarakter A
med bruk av fjernvarme?
A-attester er følge NVE tildelt:
 10 seksjoner med bare fjernvarme (FV)
 15 seksjoner med FV + varmepumpe (VP)
 9 seksjon med FV + VP + Solfanger
(Fremgår ikke i hvilken grad solceller er tatt i bruk for å
redusere el-spesifikk levert energi i tallene fra NVE.)
13
Energimerke A med fjernvarme
Hovedkontoret til Agder Energi, Kristiansand








Ekstra isolert bygningskropp
God varmegjenvinning
Frekvensstyrte vifter/pumper
Superisolerte vinduer
Lavt kjølebehov
Behovstyrt ventilasjon
Solceller på taket
Lavtemperatur fordeling
Estimert levert energi: 77 kWh/m2år
Energimerke: A
14
Ny forretningsmulighet for
fjernvarmeselskapene?
 ‘Fjernvarme og solkraft’:
– ‘Nøkkelferdig’ PV-anlegg
– Finansiering
– Drift og vedlikehold
 Kundene
– eier anlegget
– får lavere levert energi
– bedre energikarakter
15
Takk for oppmerksomheten!
Øystein Holm
[email protected]
21585551 / 90990019
16
Ekstra slides ved behov
17
Passivhus har kortere fyringssesong
18
Solkraftanlegg i Norge produserer kun 5-10%
mindre strøm enn anlegg i Bayern
19
Kostnader for solkraftanlegg
20
Noen nøkkeltall for case-bygget
 U-verdier og øvrige komponentverdier for Passivhus
iht NS3701
 Noe høyere verdier for ventilasjonsluftmengder og
internlaster utover standardverdier gitt i NS3031.
 3600 m2 BRA fordelt på 3 etg.
 Romoppv og varmebatt 20 W/m2 driftstid 12 timer
 Kjøling (45 W/m2) med direkte ekspansjonsanlegg
med systemvirkningsgrad 2,5
 Ventilasjonsmengde (7 / 2 m3/hm2) og
varmegjenvinning med 77% virkningsgrad.
 Varmtvann effektbehov på driftsdager 0,8 W/m2
21
Noen nøkkeltall for case-alternativene
 VP som grunnlast + fjernvarme som spisslast
– VP må levere 74% (55 MWh)
– Fjernvarme til spisslast er miljøvennlig ift el/olje
 Solvarme + fjernvarme
– Lavenergi kontorbygg gir lav dekningsgrad for solvarme
• Passivhus har kort fyringssesong
• Lite tilgang på solvarme når det er varmebehov
• lavt tappevannsbehov ift varmebehov (0,8 vs 20)
– Teknisk vanskelig (~umulig) å oppnå 50% soldekningsgrad ( (39 MWh)
 Solstrøm + fjernvarme
– Solstrøm må dekke 17% av el-spesifikt forbruk (40 MWh)
– 350 m2 sørvendte moduler (54 kWp) med 45o tilt
– Årlig solinnstråling 934 kWh/m2 i Bergen
22
23
Lavenergi kontorbygg som akkurat får A med
bergvarmepumpe
Bergvarmepumpe
84 kWh/m2
Fjernvarme
95 kWh/m2
26
27