Transcript Konklusjoner EcoHeat EU-studien

Årsmøteseminar tirsdag 31. mai
•
kl 09.00
Åpning v/ Torstein Melhus og Heidi Juhler
•
kl 09.15
Velkommen til Kristiansand v/ konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi
•
kl 09.30
Fjernvarmen i Kristiansand, v/ dir. Torstein Melhus, Agder Energi Varme
•
kl 10.05
Fjernvarmeprosjekter i Hønefoss, Harstad og Stavanger
v/ Kjetil Bøckmann, Hønefoss Fjernvarme
v/ Audun Brenne, Statkraft Varme
v/ Terje Barka,Lyse Neo
•
kl 11.00
EcoHeat-studien - sammenligning av rammevilkår i Europa
og fjernvarmestatisikken 2010, v/ Heidi Juhler, Norsk Fjernvarme
•
•
kl 11.20
Kaffepause
•
Kl 11.35
Fremtidens fjernvarme i Norge. Visjonær plattform, v/ Jon Tveiten, Energi
•
kl 12.05
Hvor står fjernvarmen i 2011? v/ Rune Volla, Hafslund Fjernvarme
•
kl 12.30
Årsmøtet 2011 med ekstraordinært valg
•
Kl 13.00
Lunsj
1
ENERGIKILDER I FJERNVARMEN OVER 20 ÅR
1990-2010
6,000
5,000
El-kjel
4,000
Olje
Gass
Bioolje
3,000
Bio
Avfall
Ind.SP
2,000
CHP
VP
1,000
-
2
Fjernvarmeproduksjon 2010
• 5,2 TWh
• 18% økning fra 2009
• 2400 MW
•
•
•
•
•
•
•
2,6 mrd omsetning
52% bioenergi
39% spillvarme
Bioolje og biogass
19% fossil energi
33% spisslast
Fjernvarme etablert eller under
bygging i 92% av alle byer
over 10000 innbyggere
VP 11%
CHP 1%
Ind.spillv 7%
Avfall 31%
Bio 17%
Bioolje 3%
gass 6%
Olje 13%
Elkjel 11%
3
Studie over rammebetingelser for fjernvarme i Europa
Nasjonale og europeiske fortrinn ved å benytte
fjernvarme
www.ecoheat4.eu
Bakgrunn
•
•
Euroheat&Power www.ehp.org
Prosjektleder prf.Sven Werner, Halmstad Universitet, Sverige
•
•
Bygger på tidligere prosjekt www.ecoheatcool.org 2004-2006
Studie fra 14 nasjonale fjernvarmeforeninger i Europa
•
Hensikt:
Få oversikt over rammevilkår for fjernvarme i Europa og
Identifisere gode juridiske og økonomiske vilkår som kan øke
utbyggingen av fjernvarme og fjernkjøling i Europa
•
Beregne fordeler av fjernvarme og fjernkjøling
(basert på data fra 2007, forbedret system for 2007 og estimat for 2030)
Fjernvarmens fordeler 1
• Synergieffekt ved utnyttelse av spillvarme fra
kraftvarme/CHP, energigjenvinning fra avfall og
industrielle prosesser
• Fornybar energiforsyning ved solvarme, bioenergi og
geotermisk varme
• Begge typer reduserer primær energiforsyning fra fossilt
brensel for det samme varme og kjølebehovet
Fjernvarmens fundamentale idé:
Varmeleveranse for lav-temperatur behov
Sekundærenergi/
Spillvarme
Fornybar primærenergi
Fossil primærenergi –
spisslast
Varmetap
Fordel 2: Årlig redusert CO2 utslipp
Fjernvarmens fordeler: redusert CO2 utslipp
14 EU land: 207 mill tonn
Mest i Frankrike,
Tyskland, England
Norge: 1 mill tonn
Mton/year
0
-20
-40
-60
-80
-100
-120
Outcome for 2007
Improved systems
2007
Projected expansion
2030
Fordel 4:
Økt energieffektivitet ved redusert primærenergibruk
14 land:
825 PJ = 229 TWh
Mest i Ch, Ty, Eng
Norge:
6 PJ = 1,7 TWh
PJ/year
0
-100
-200
-300
-400
-500
-600
Outcome for 2007
Improved systems
2007
Projected
expansion 2030
Total andel fornybar og ikke-fossil energi
Lavest andel
fornybar energi:
Kroatia
Italia
Romania
Irland
Fjernvarmens fordel: Total fornybar og ikke-fossil andel
100 %
90 %
80 %
70 %
60 %
Høyest andel
fornybar energi:
Sverige
Norge
Danmark
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
Outcome for 2007
Improved systems 2007
Projected expansion
2030
Rammebetingelser
Gruppestruktur for markedsutvikling av fjernvarme
• Consolidation countries (konsolidering)
Sverige, Danmark, Finland
• Refurbishment countries (fornyelse)
Kroatia, Tsjekkia, Litauen, Romania
• Expansion countries (utvidelse)
Frankrike, Tyskland, Italia, Norge
• New development (ny utvikling)
Irland, Spania, England
Antall virkemidler som fremmer fjernvarme fordelt på grupper
Virkemiddel
Konsolidering
Fornyelse
Utvidelse
Energilov
1
3
1
5
Fjernvarmelov
2
5
1
8
8
3
11
Varmepris regulering
Ingen lovgivning
Nyutvikling
total
1
2
3
1
9
Lov om Energieffektivisering
3
5
Lov om Fornybar Energi
1
2
3
Miljølovgivning
5
4
9
1
4
6
1
5
Avgiftslovgivning
1
Plan lovgivning
1
Konkurranselovgivning
1
Lov om offentlig anskaffelser
1
4
Nasjonal energipolitikk
2
1
1
Kommunale planer
total
5
4
2
9
26
29
7
2
7
71
Virkemidler for DHC+CHP gruppert
4 hovedgrupper og 23 undergrupper
1. 3 avgiftsvirkemidler (Burden measures),
CO2 avgift, kvotesystem, elavgift
2. 11 finansielle virkemidler:
Gunstige lån, produksjonsstøtte, investeringsstøtte, skattereduksjon,
sosialstøtte for kunder
3. 3 virkemidler som regulerer markedet:
Klagenemd for kunder, prisregulering, TPA (konkurranse i nettet)
4. 6 virkemidler for planlegging:
nasjonal energipolitikk, bygningsregelverk/ PBL, planlegging for
avfallshåndtering, varmeforsyning, kraftvarme og fornybar energi
Hovedgruppe
virkemiddel
Undergruppe
1. Avgift
CO2 avgift
1.
Kvotesystem
1.
Elavgift
2. Finansiell
Gunstige lån
2.
Feed-in-tariff, fornybar el
2.
Investeringsstøtte, kraftvarme
2.
Investeringsstøtte fjernvarmetilknytning
2.
Investeringsstøtte fjernvarmenett
2.
Investeringsstøtte fornybar varme
2.
Produksjonsstøtte kraftvarme, inkl FIT
2.
Produksjonsstøtte fornybar energi
2.
Sosialstøtte til kunder
2.
Skattereduksjon kraftvarme
2.
Skattereduksjon fjernvarme
3. Markedsregulering
Klagenemd for kunder
1
1
2
3.
Prisregulering
1
1
2
3.
TPA- konkurranse i nettet
4. Planlegging
Bygningsregelverk- PBL
1
4.
For Kraftvarme
1
4.
For Fjernvarme , soneinndeling
2
1
3
4.
Nasjonal energipolitikk
2
4
3
4.
For fornybar kraft og varme
4.
For avfallshåndtering, deponiforbud
TOTALT
Consolidation C
Sv-DK-Fi
Refurbishment C
Kro-Tsj-Lit-Ro
2
New development C
Ir-Sp-Eng
4
2
2
2
3
1
1
2
1
1
1
3
1
2
3
3
1
4
3
5
2
10
1
3
1
6
4
1
5
1
2
1
1
1
1
2
2
2
3
1
1
2
1
36
4
1
2
2
8
3
2
17
3
9
3
17
Totalt
2
1
1
Expansion C
Ty-Fr-No
6
3
19
85
Rangering av støttetiltak i 14 land
Rang
Virkemiddel gruppe
Beskrivelse
sektor
1
4. Plan.:varme/ reg plan
Kommunal planlegging, styrke
energiløsninger
Distribusjon
2 1
2. Støtte: Invest.støtte FV nett
Økonomisk støtte, nasjonal
Distribusjon
3
5,6
4. Plan: nasjonal energipolitikk
Rammeverk, inkl. nasjonal lovgivning
Planlegging
4
2.Støtte: Driftsstøtte CHP/feed-in
Øk støtte gjennom regulerte virkemidler
Produksjon
5
2. Støtte: Inv.støtte FV tilknytning
Øk støtte, koble kunder til eksisterende nett
etterspørsel
6 4
1. Avgift: CO2 avgift
Straffeskatt på fossilt brensel
Produksjon
7
2. Støtte: Gunstige lån
laverentelån
Alle
8
9
2. Støtte: Inv.støtte CHP
2. Støtte: Skattefordel
Øk tilskudd nasjonalt
For fjernvarme
Produksjon
Distribusjon
10 3
4. Plan: Byggeforskrifter
Eks regelverk, støtte distribusjon, fjerne
barrierer
Etterspørsel
11 2
1210
2. Støtte: Inv.støtte fornybar E
4. Planl: Avfallsplanl,
deponiforbud
Øk støtte ved tilskudd
Produksjon
Fremme energi til fjernvarme
Produksjon
7
8
12 beste støttetiltak - konklusjoner
• Fant ingen objektive prosedyrer for å finne de beste støttetiltakene.
• I stedet ble det brukt subjektiv utvalgsprosedyre basert på stemmer
for hvert land.
• Resultatene la i hovedsak vekt på planlegging og finansiell støtte,
som reduserer økonomisk risiko når man bygger ut distribusjon
(fjernvarmenett).
• Alle de 3 virkemidlene for støtte til distribusjon ble valgt blant de 12
beste, og 2 av dem på toppen. Dette står i kontrast til det totale
antallet virkemidler, som domineres av produksjonsstøtte.
Anbefalinger fra vekst gruppen: Ty, Fr, No
• Full anerkjennelse av at fjernvarme og fjernkjøling er et
energieffektivt system
• Primærenergi fokus ved energibruk i bygg
• Anerkjenne fjernvarmen som en forsyning på linje med elektrisitet og
gass, og etablere et lovverk.
• Redusere byrdene med komplisert, administrativt regelverk for å
bygge ut fjernvarme
• Sette et mål for fjernvarme for å fase inn fornybar varme
• Investeringsstøtte viktig: modernisere nettet, knytte til fornybar
varme, konvertere fra elektrisk oppvarming
• Unngå dobbel avgiftslegging av fjernvarme (CO2 avgift + kvoter)
Anbefalinger fra Modne fjernvarmeland: Sv,DK, Fi
• Primærenergi fokus for energibruk i bygg
• Bruk ressurser effektivt i energisystemet for å anerkjenne
fjernvarme
• Unngå doble avgifter på fjernvarme (CO2 avgift + kvotesystem)
• Tilsvarende støtte til å bygge ut fjernkjøling som for fjernvarme
• Avgifter som støtter overgang fra fossil til fornybar energi
• Revidere varmeplaner: Fjernvarme hindres av soner for naturgass
• Økonomisk støtte til distribusjonsnett over lange avstander
Anbefalinger fra fornyelsesgruppen: Kro, Tsj, Lit, Ro
• Nasjonal energistrategier basert på langsiktig planlegging
• Anerkjenne fjernvarmens fordeler og potensial for mer fornybar
varme
• Investeringsstøtte spesielt for modernisering av nett og innfasing av
fornybar varme
• Forbedre tariffsystemet for varme
• Unngå dobbel avgiftslegging på fjernvarme (CO2avgift + kvoter)
Anbefalinger nyetablering: Ir, Sp, Eng
•
•
•
•
Program for å identifisere hvor DHC er lønnsomt og mulig
Anerkjenne betydningen av varmeforsyning , inkl kraftvarme
Sette mål, ex kraftvarme og fjernvarme potensial
Viktig med strategisk støtte på nasjonalt nivå og harmonisering av
energi – og avfallsstrategier
• Investeringsstøtte for rør, tilknytninger og gunstige lån når direkte
finansiering ikke er mulig
HOVEDKONKLUSJONER ECOHEAT4EU
• Lovverk er et beveglig mål: Mange endringer oppsto i
prosjektperioden
• Signifikant læringseffekt blant deltagerne om
støttesystemer og virkemidler for fjernvarme og
fjernkjøling – gjennom intensive diskusjoner
• Et svært uharmonisert regelverk for fjernvarme og
fjernkjøling i europa. Spesifikke nasjonale virkemidler
dominerer sammenlignet med generelle virkemidler