Transcript LEVERANDØRTORGET Side 33–36

Fikk
fjernvarme-fritak
Side 4
Nordisk perspektiv
i Jönköping
Side 8
ESA-beslutning gir
nye muligheter
Side 16
LEVERANDØRTORGET Side 33–36
Utgave 3 | AUGUST 2011 | 5. ÅRGANG
Varme
under
jorda
BKK Fjernvarme undersøker om
Fyllingsdalen får Norges første
anlegg for jordvarme i fjernvarme.
Side 12–13
Utelot fjernvarme
i energistrategi
Side 18
Energi Fjernvarme er et bilag
til ­bransjebladet Energi utgave 7 – 2011
Ansvarlig redaktør
Ola N. Nedrelid
[email protected]
Redaksjonssjef
Øystein Meland
[email protected]
Teknikkjournalist
Monica Bjermeland
[email protected]
Redaksjonelle bidrag
Morten Valestrand
Jan Dahlmann
Sissel Graver
Hugo Ryvik
Energi Fjernvarme
04 Fikk fjernvarme-fritak
06 Nøkternt fornybarmål
08 Nordisk perspektiv i Jönköping
10 Tar geotermisk energi inn i rampelyset
12 Bergen kan få varme fra dypet
14 Dypvarme kan bli billigere
16 ESA-beslutning gir nye muligheter for fjernvarme
18 Utelot fjernvarme i energistrategi
19 Vil investere i fornybar energi
20 Konkurrenter går sammen
Design
Therese Breang Hansen
Hege Blix Bernhardsen
[email protected]
22
24
26
28
30
Ny svensk aktør på veg til Norge?
centrale fjernvarmesystem
31
Forskningsstudie underbygger
forslag til nytt EU-direktiv
– Look to Lillestrøm
Industrien vil inn i varmen
– Slipp spillvarmen ut i rørene
Skybrud lukkede Københavns
32 Siden sist
33Leverandørtorget
28 – Slipp spillvarmen ut i rørene
Annonser
Fredrik Kveen
[email protected]
Tlf:+ 47 22 00 11 50
Faks:+ 47 22 00 10 83
Jonny Wedde
[email protected]
Tlf:+ 47 22 00 11 50
Faks:+ 47 22 00 10 83
Abonnement Energi
[email protected]
Tlf:+ 47 22 00 11 50
Faks:+ 47 22 00 10 83
Kontakt med redaksjonen
[email protected]
Nettadresse
www.energi-nett.no
Kundeservice
[email protected]
Tlf:+47 22 00 11 50
11 utgaver pr år fra 2011:
kr 1960,– for enkelteksemplar
kr 1764,– for flereksemplar
Utgiver
Europower AS
Christian Krohgs gate 16
Postboks 1182 Sentrum
NO-0107 OSLO
+47 22 00 11 50
Tlf: Faks:+47 22 00 10 83
ISSN 1891-8263
Kundeservice
[email protected]
Tlf:+47 22 00 11 50
11 utgaver pr år fra 2011:
kr 1960,– for enkelteksemplar
kr 1764,– for flereksemplar
Eier
Energi eies av Europower AS, som
igjen eies av NHST Media Group.
NHST utgir også Dagens Næringsliv, Europower, Upstream, Recharge
og en rekke andre publikasjoner
ER
JØM KET
M
IL
241
577
Trykksak
Trykk
HA Grafisk AS
Forsidefoto
Foto: BKK
ESA-beslutning gir nye
16 muligheter for fjernvarme
12 Bergen kan få varme fra dypet
Støtte og utfordringer
Enova-støtte til utbygging av fjernvarme og
fjernkjøling er fortsatt sikret. Dette har ESA nylig
avgjort.
Ola N. Nedrelid
er ansvarlig
redaktør i
bransje­bladet
Energi.
ESAs godkjenning omfatter støtte til
kommersielle aktører som ønsker å bygge ut
både fjernvarme- og fjernkjøling, men også
støtte til kraftvarmeverk. Støtten omfatter også
infrastruktur for fjernvarme og fjernkjølig og
gjelder fram til 2016.
Bakgrunnen for godkjenningen er at ESA, på
lik linje med norske myndigheter, mener at
det ikke vil skje utbygging av infrastruktur for
varme og kulde uten støtte. Støtten er derfor
både velegnet og nødvendig for å sørge for
miljøvennlig energiproduksjon, og at dette når ut
til sluttbrukerne.
Med godkjenningen av Enova-støtten er
finansieringsbiten, enda en viktig del av et
større rammeverk, på plass: I slutten av juni
undertegnet Norge og Sverige avtalen om grønne
sertifikater, og det foreligger også et utkast til
vedtak om innføring av fornybardirektivet med
et mål om en fornybarandel på 67,5 prosent.
Fjernvarme kan spille en viktig rolle for å nå
det norske fornybarmålet. Dagens produksjon
og planer vil gi 10 TWh i 2020. Samtidig er det
regjeringens oppgave å målsette den faktiske
andelen fornybar varme; noe fjernvarmemiljøet
venter med spenning på. Det er allerede kjent
at målet for fornybar kraft er satt til 13,2 TWh
gjennom sertifikatordningen
Med et rammeverk på plass betyr det at fokus
nå i større grad vil dreie mot andre områder
som konsesjonsprosesser – og med mulighet for
større grad av lokalt engasjement og innflytelse.
En hasteoppgave å ta fatt på for varmemiljøet
er å få på plass fjernvarme i Energi21, den
nasjonale strategien for forskning, utvikling,
demonstrasjon og kommersialisering av ny
energiteknologi. Slik energistrategien foreligger
nå, er ikke fjernvarme nevnt med ett eneste ord.
www.energi-nett.no 03|2011 3
Utbygging
ENERGI FJERNVARME
Fikk
fjernvarme-fritak
Den nye bydelen
Tiedemannsbyen på Ensjø
i Oslo har fått fritak fra
tilknytnings­plikten fordi
kommunen­mener den lokale
biosentralen er mer miljø­
vennlig enn Hafslunds fjern­
varme. Hafslund er uenig.
av øystein meland
[email protected]
Det er tobakksfamilien Andresens
eiendoms­selskap Ferd Eiendom som
står bak det enorme boligprosjektet på
tobakksfabrikkens gamle eiendommer i
Oslo. Totalt skal det i løpet av de neste
ti til femten årene reises 1 400 boliger
i området, i tillegg til de næringseiendommene og boligene som allerede er
etablert.
Eget energiselskap. Energiforsyningen
til et slikt prosjekt blir dermed av en viss
størrelse, og ifølge eiendomsselskapet
har det vært viktig at prosjektet skal
framstå som miljøvennlig. Den lokale
varmeforsyningen som Oslo kommune
nå har sagt ja til, er basert på en
tidligere oljefyrsentral ved Tiedemanns
Tobaksfabrik (bildet) som tidligere ble
benyttet til å produsere energi for å
holde tobakken fuktig i forbindelse med
sigarettproduksjon.
I 2008 ble anlegget ombygd til et
pellets­anlegg, og det er denne formen for
biodrivstoff man planlegger å benytte
også i framtiden. Ifølge driftsselskapet
Ferd Energi AS vil varme­sentralen ha en
fornybarandel på rundt 98 prosent. Oslo
kommune krever at lokale løsninger må
være minst 90 prosent fornybare for at
det blir gitt fritak fra ­tilknytningsplikten.
Hafslund har vært et av de fjernvarmeselskapene i Norge som har opplevd
mest kritikk for høyt innslag av fossilt
brensel i fjernvarmesystemet. I 2010 lå
andelen fornybar i Oslos fjernvarme på
noe over 50 prosent, ifølge Ferd Energi.
Hafslund. Det er Norges største
fjernvarme­selskap som nå har fått en
liten knekk på sine utbyggingsplaner
i Oslo. Det er f lere store prosjekt
på gang i Oslo, ikke minst i Ensjøområdet. Hafslund er imidlertid ikke
enig i kommunens vurdering av de to
alternativene.
– Hafslunds anlegg er best når det
gjelder ­p rimærenergibruk og andre
miljø­utslipp enn CO2. Når det gjelder
CO2-utslipp, er det ikke grunnlag for
å konkludere sikkert med at det ene
anlegget er bedre enn det andre. I den
grad det er mulig å konkludere med
noen grad av sikkerhet på dette punktet,
framstår det som mest sannsynlig at
Hafslund er best også på dette punktet,
skriver informasjonssjef Truls Jemtland
i en epost til Energi.
Nesten selvgående. Ifølge Ferd vil
anlegget på Ensjø fjernstyres av leverandøren Bioenergy AS på Lysaker, som
også foretar en ukentlig inspeksjon.
Ellers er planen at fyringsanlegget stort
sett skal passe seg selv.
Oslo kommune har satt som vilkår at
minst 90 prosent av energien skal være
fornybar. Anlegget skal benytte trepellets som drivstoff, som regnes for å være
klimanøytralt.
Da utbyggingen av Ensjø-området,
som omfatter langt flere boligprosjekter
enn Tiedemannsbyen, ble Hafslund
invitert til å bygge opp systemer for
varme­forsyning til hele området.
– Tiedemandsbyen er en del av
Ensjøbyen, og Oslo kommune inviterte
alle selskapene som jobber med
infrastruktur inn til et samarbeid
om utvikling av bydelen for
lang tid tilbake. Som et resultat
av denne koordinerte planleggingen og ­utførelsen har Hafslund
Fjernvarme bygget fjernvarmetilførsler inn på alle sider av det
aktuelle bygge­p rosjektet. Et
unntak fra tilknytningsplikten vil
derfor ikke få ­konsekvenser for
muligheten til å tilby fjernvarme
til andre ­t ilstøtende områder i
denne spesielle saken, men selskapets økonomi for ­prosjektet
blir selv­f ølgelig skade­l idende
når de ­opprinnelige planene og
forut­setningene endres på denne
måten da grunn­investeringene for
området er allerede tatt, skriver
Jemtland.
Andre prosjekter. Oslo preges for
tiden av mange igangsatte boligprosjekter, etter en liten død­
periode de siste to–tre årene.
Jemtland opplyser til Energi at
det så langt ikke er mottatt veldig
mange fritakssøknader i forhold
til tilknytningsplikten, men at
det er prosjekter som nå bygges
hvor dette er blitt aktuelt.
– Hafslund har mottatt et
ønske om forhåndsuttalelse for
det siste utbyggingstrinnet av
Vulkan-utbyggingen (et boligog nærings­p rosjekt i Oslo
sentrum). For de første bygge­
trinnene er det valgt en løsning
med gjenvinning av energi fra
kjøleanleggene samt solvarme,
skriver Jemtland.
Ensjøbyen: Den gamle pipen
til Tiedemanns Tobakksfabrikk
har fått nytt liv tilknyttet en
biobrenselsentral.
Foto: øystein meland
4 03|2011 www.energi-nett.no
reno mme.no
Ko mmunika s jo ns hus et Reno mmé
Fjernvarmerørene som skåner
miljøet og reduserer utgiftene
Logstor kontirør har innebygget diffusjonssperre av aluminium. Den moderne
produksjonsmetoden medfører at man får en kontrollert og garantert jevn densitet i
isoleringsskummet i hele røret. Resultatet er lavere kostnader, betydelig reduksjon
i CO2 utslipp samt at isolasjonsverdien vil være like god i hele rørets levetid.
IQHeat er den mest avanserte kundesentralen i Alfa Lavals produktprogram.
IQHeat kombinerer den siste utviklingen innen fjernvarme og IT-teknikk i én og
samme kundesentral. IQHeat er utstyrt med TCP/IP kommunikasjon som muliggjør full fjernstyring og overvåking via blant annet Internett eller telenettet.
Kontakt oss for informasjon og tilbud.
Tlf:67 52 21 21 www.sgp.no
Intervju
ENERGI FJERNVARME
Nøkternt fornybar
Fornybarmålet er ambisiøst i europeisk sammenheng,
men nøkternt i norsk sammenheng. Fjernvarmen bør
spille en betydelig rolle for å nå målet.
av ola n. nedrelid
ola. [email protected]
En fornybarandel på 67,5 prosent
for Norge er ambisiøst i europeisk
sammenheng, men nøkternt ut
fra Norges unike fornybare kraftog varmeressurser, mener daglig
leder Heidi Juhler (bildet) i Norsk
Fjernvarme:
– Fjernvarmen bør spille en klar
rolle for å oppnå Norges fornybar­
forpliktelser i 2020, fordi den
bidrar til et mer robust energisystem, og fordi EU skjerper krav
om fjernvarme i flere direktiver som
er relevante for Norge.
Juhler peker på at Norges
fornybar­andel varierer fra år til år,
og at det i seg selv er et argument for
mer fjernvarme.
I 2009 lå andelen på 65 prosent
på grunn av lavere energiforbruk.
Hun minner om at finanskrise
og en mild vinter gav netto kraft­
eksport. I 2010 sank andelen som
følge av høyt energiforbruk. Da
gav økonomisk vekst og kald vinter
nettoimport.
– Det underbygger behovet for
mer varmeproduksjon som faktor
i det norske energisystemet, slik vi
har presentert det gjennom varmeenergipakken: Fornybar fjernvarme
og biovarme reduserer utslipp, gir
en bedre effektbalanse, sørger for
energieffektivisering og gir nye
arbeidsplasser, sier Juhler.
Hun minner om at ­investeringer
i biokraft vil omfattes av elserti­
fikatordningen, og dermed gi
denne typen termisk energi som
Norge trenger, og samtidig fremme
fjernvarmeutbygging.
Dessuten mener hun EU forsterker betydningen av fjernvarme som et energieffektivt
6 03|2011 www.energi-nett.no
tiltak direkte gjennom vedtak i
flere direktiver: det gjelder energi­
effektivisering, bygningsdirektivet
og fornybardirektivet.
Det skjerpede fokuset på
fordelene med fjernvarme er
kommet inn som følge av konklusjoner fra EU-studien EcoHeat,
som har kartlagt rammevilkår for
fjernvarme i 14 europeiske land, og
hvor Norsk Fjernvarme har bidratt.
– Konklusjonen er at OED må
lansere et nytt og ambisiøst mål
for fornybar varme, som utløser
investeringer der de trengs, mener
Juhler.
– Hvilke krav bør stilles til Enova
ved inngåelse av en ny avtale?
– Det viktigste er at Enova
gjennomf­ører de politiske målene,
som er gitt av regjeringen og
Stortinget. Enova skal være en
garantist for politikernes løfter om
prioritering av varmeutbygging og
energieffektivisering. Da
kan aktørene i
markedet stole
på en forutsigbar og langsiktig styring av
virke­m idlene.
Dette gjelder
særlig
for
investeringer i
infrastruktur for fjernvarme, mener
Juhler.
Det er Olje- og energi­departe­
mentet som skal stille krav til
Enova, og det bør være krav til
­finansieringsordninger basert på
lang­siktighet og teknologinøytralitet som sikrer likverdige vilkår for
fornybar kraft og varme.
Juhler er også opptatt av at planlegging i et systemperspektiv vil
kreve et bedre samarbeid mellom
Enova og Statnett. Statnett har
ansvaret for energiforsyningen,
men trenger Enovas kompetanse
til å vurdere et bredere spekter av
virkemidler når kraftsituasjonen er
anstrengt.
– Varmeenergipakken til
No r s k F j er nva r m e , No r s k
Bioenergiforening og Avfall
Norge er et slikt virkemiddel som
avlaster områder med anstrengt
nett med fornybar varme. Dette
kan kombineres med energi­
sparepakken som foreslås av
NITO, Naturvernforbundet og
fylkes­kommunene i Sør- og NordTrøndelag, mener Heidi Juhler.
– Det er nylig presentert flere
eksempler på at passivhus bruker
mer energi enn boliger bygget etter
gamle regler. Dette rimer ikke
med at byggenæringen har lovet
en halvering av energibehovet i
bygninger fram mot 2040. Hva kan
gjøres?
– Alle studier som er gjort det
siste 10-året, både i Norge og i
Europa, viser et
betydelig avvik
på beregnet
energiforbruk
og det som
faktisk måles.
Årsakene er
fulgt opp, og
kan som Enova
påpeker, oppsummeres
til dårlig kvalitet på selve bygget,
på utstyr for vannbåren varme og
arbeidet som er gjort kombinert med
brukernes adferd og annet bruk av
bygget enn beregnet, sier Juhler.
Hun forteller at i fjor etablerte
varme­bransjen prosjektet Varme­
kompetanse for omlegging til
fornybar varme. Det er også utarbeidet et kompendium med støtte
fra Enova og lavenergi­programmet.
– Konklusjonen er at
OED må lansere et nytt
og ambisiøst mål for
­fornybar varme, som
utløser investeringer­
der de trengs
For tiden pågår det en kursserie i
de største byene rettet mot rørleggere, fyringsteknikere, ­ingeniører
og planleggere som skal øke
kompetansen på området. Det er
samtidig viktig at utbyggere også
vektlegger kvalitet og ikke bare
pris når de velger utstyr i bygget.
Boligprodusentenes forening
mente at fjernvarmebransjen burde
skjerpe seg og bli mer effektive.
Som profesjonelle på varme­
forsyning har alle fjernvarmeselskaper krav til effektivitet og
rutiner, samtidig som press på
lønnsomheten krever optimal
produksjons­planlegging og drift.
– Energieffektivisering må vi
jobbe for både i bygg og i energisystemene. Den største jokeren
er likevel å styre folks behov for
mye eller lite varme, samtidig som
verdier for beregnet energibruk
ikke har tatt hensyn til ekstremt
kalde vintre i nord. Energibehov
er ikke en statisk størrelse, men
styres også av befolkningsveksten,
som forventes å blir svært høy i
de største byene, særlig i Osloregionen. Der vil fjernvarme gi
den sikreste, enkleste og rimeligste
varmef­orsyningen, sier Juhler.
Hun mener det er mer
­p roblematisk at lavenergibygg
får dispensasjon fra tilknytningsplikten med den begrunnelsen at de
ikke trenger oppvarming, mens de i
realiteten bruker mye energi:
– Det har stoppet fjernvarme­
utbygging i nye bydeler, og
bidrar til en strammere effekt­
situasjon i kulde­perioder dersom
bygget forsynes med elvarme eller
varmepumper.
– Aktører klager over at de ikke
oppnår stordriftsfordeler i varmemarkedet, fordi konsesjoner blir
porsjonert ut. Hva bør skje?
– Det er sunt med konkurranse­
i varmemarkedet som i andre
ENERGI FJERNVARME
mål
Ultralyd varme-, kjøle- og flowmålere
for deg som er opptatt av
nøyaktighet, driftssikkerhet og en
leverandør som yter support når du
trenger det!
Målerne leveres i alle størrelser opp til DN100.
Med solid fagmiljø i Trondheim og Oslo har vi
levert målere, montasje og kurs til blant andre
Statkraft Varme i over 10 år.
Nå utvider vi produktsortimentet med ultralyd
målere produsert hos Landis+Gyr. Måleren
benyttes av svært mange fjernvarmeverk over
hele Europa og tilfredsstiller de krav man har til
en moderne måler i dag.
Ta kontakt med oss for en gjennomgang av ditt
målebehov!
Foto: Øystein Meland
markeder. Fjernvarme er lokal
forsyning, og i fylker med stor
avstand mellom byene kan
man godt ha forskjellige eiere.
Fjernvarmekonsesjonen skal gi
det kundegrunnlaget som kreves
for å få lønnsomhet i ut­byggingen.
Infrastruktur er kostbart å bygge
ut, og etableres som regel etter
politiske beslutninger­i kommunen.
Trondheim:
Frank Molander – 72 88 22 00 – [email protected]
Oslo:
Espen Karlsholmen – 22 88 59 00 – [email protected]
www.ista.no
www.energi-nett.no 03|2011 7
Messer
ENERGI FJERNVARME
Nordisk perspektiv
i Jönköping
Foto: fredrik kveen
Som oppvarming innfor
Fjernvarmedagene i Oslo kan
man ta turen til den svenske
Fjärrvärmemässan i Jönköping.
Nordisk fjernvarme står i sentrum.
av morten valestrand, göteborg
[email protected]
Fjärrvärmemässan pågår fra 20. til 22. september,
uken før de norske Fjernvarmedagene.
Åpningsdagen tirsdag byr på det engelskspråklige
seminaret Nordic District Energy Development,
der Heidi Juhler fra Norsk Fjernvarme skal holde
et innlegg.
– Hva skal du lære svenskene denne gang?
– Det handler nok mest om å utveksle
er­faringer og fortelle hva som er annerledes, sier
hun.
– Den største forskjellen er kanskje at norsk
fjernvarme har vært regulert fra starten av.
Viktig biokraft. – For Norges del står de
kommende elsertifikatene høyt på dagsorden,
med alt hva det innebærer av trusler og muligheter, sier Heidi Juhler.
8 03|2011 www.energi-nett.no
NORDISK SAMLING: Til Jönköping kommer
– Mulighetene er ikke minst avhengige av
veksten i biokraftvarmen, mener hun – et annet
sentralt tema i Jönköping.
Dagen derpå vies til diskusjoner rundt
moderne fjernvarmeteknikk, alt fra ­prosjek­tering
og samordning av ledningsnett til over­våking.
Man kan også fordype seg i fjernkjøling og
miljøanalyse.
Fire i én. I år får Fjärrvärmemässan selskap
av tre andre messer som arrangeres samtidig.
Messearrangøren Elmia håper derfor å
kunne fordoble fjorårets besøkstall til totalt
20 000 besøkere.
Sammen med Park & Golf, boligmessen
Fastighet og avfallsmessen Waste & Recycling
mobiliserer man sterkt rundt temaet energi­
effektivisering, en av fjernvarmens naturlige
arenaer.
Fokus Oslo. Effektiv fjernvarme er også et stort
tema på Fjernvarmedagene i Oslo den 27. og
28. september. Fokus ligger på det system­
messige perspektivet og behovet for fleksibilitet
i energiforsyningen.
Også Fjernvarmedagene har i år økt sin
kapasitet da fjorårets etterspørsel var større enn
tilbudet. På Thon Hotel Ullevål Stadion vil 30
utstillere over to etasjer vise bransjens teknologiutvikling i form av produktnyheter og tjenester.
fjernvarmens nordiske samarbeidsorganisasjon
Nordvarme med representanter fra Island,
Sverige, Finland, Danmark og Norge.
Rammene. Både i Sverige og Norge blir det
politiker­o pptreden. Til den norske panel­
debatten er flere politiske partier invitert til å
identifisere hovedlinjene mellom borgelig og
rød-grønn energipolitikk.
Et viktig spørsmål i Oslo blir hvordan norske
fjernvarmeselskaper kan imøtekomme EUs
skjerpede krav til energieffektivisering. Svaret
kan kanskje hentes i Jönköping.
To messer i september
►► Den
svenske Fjärrvärmemässan 2011
går av stabelen den 20.–22. september
på messeområdet Elmia i Jönköping
(svenskfjarrvarme.se). Jönköping ligger øst
for Göteborg, riksveg 44/47 fra Uddevalla
►► Uken etterpå arrangeres Fjernvarme­
dagene i Oslo, den 27. og 28. september
(www.fjernvarme.no). I Jönköping åpner
kraftvarme­verket dørene for besøkere.
I Oslo blir det visning av kommunens nye
forbrennings­anlegg på Klemetsrud
STOR
For oss er enhver kunde stor og viktig, samme
hvor stor eller liten bestillingen er. Har vi lovet
å levere, gjør vi det til avtalt dato. Vi holder det
vi lover.
STØRRE
Vi har klart å vokse og bli større, til tross for
lavkonjunktur og mange konkurrenter. De siste
fire årene har vi mer enn fordoblet omsetningen
vår. Rørene våre inngår nå i fjernvarmenettene
i Norge, Sverige og flere andre land.
STØRST
Til det store norske markedet vårt har vi valgt
vår største selger, Peder Gillerborn. Han er ikke
bare høy (205 cm på strømpelesten), men også
veldig hyggelig. Han har den største erfaringen
med fjernvarmerør som du kan tenke deg.
Ta gjerne kontakt med ham:
+46 31 57 78 03 [email protected]
Hemmeligheten bak suksessen vår er – foruten
kvaliteten på produktene våre – menneskene i selskapet vårt, som driver virksomheten frem med sin
vilje og sitt engasjement. Hos oss får du klare svar
og en leveringsdato som overholdes.
Vi har alltid de samme sjåførene som kjører til
Norge. De er hyggelige og imøtekommende, alltid
klare til å hjelpe. Rørene får du i tide, den personlige varmen får du på kjøpet.
Vi holder det vi lover
Ellesbovägen 101, 425 02 Hisings Kärra. Tel. +46 31-57 78 00. Fax +46 31-57 78 99
E-post [email protected] www.powerpipe.se
www.boxinformation.com Foto: Mats Udde Jonsson
Powerpipe produserer og lagerfører produkter
for distribusjon av fjernvarme og fjernkjøling.
Geotermisk
ENERGI FJERNVARME
Tar geotermisk energi
Status, utsikter og
­muligheter for geo­
termisk energi står på
dagsordenen når Norges
første konferanse om
temaet holdes i Bergen
i september.
av hugo ryvik
[email protected]
10 03|2011 www.energi-nett.no
ne
kE
Ro
c
Ill:
Langsom fremdrift. – Det går sakte,
men sikkert fremover for geotermisk energi. I Australia, Tyskland
og USA foregår det en del satsinger.
Europa har cirka 200 fjernvarmeanlegg som utnytter dyp geotermisk
energi. I Norge er det bare Rock
Energy som har konkrete planer,
og det er bare Green Energy Group
av norske selskap som tjener penger
på dyp geotermisk energi, sier Inga
Berre til Energi.
Green Energy Group satser
ikke i Norge i det hele tatt, men
retter blikket ut i verden. Selskapet
leverer moduler til geotermiske
kraftverk, og har blant annet hatt
en større leveranse til Kenya.
Rock Energy vil bygge et demonstrasjonsanlegg på Haraldrud i
Oslo. Der skal det bores 5 000 meter
ned i bakken og hentes opp varmt
vann til Hafslunds fjernvarme­
anlegg med hjelp av en patentert,
norskutviklet teknologi. Nede i
dypet skal det bores ti tynne, to
kilometer lange brønner for å skape
et kunstig geotermisk system.
rg
y AS
– Vi håper å få trommet sammen
rundt 70 deltakere. Ideen er å skape
en arena der folk kan etablere gode
ideer, sier Inga Berre, leder for seminarets styringsgruppe og professor
ved Universitetet i Bergen.
Navnet på konferansen er
GeoEnergi2011, og den går av
stabelen 7.–8. september.
Anlegget skal gi 25 gigawatttimer varme per år. Opprinnelig
var planen at boringen skulle
komme i gang i andre halvår 2011.
Men finansieringsproblemer gjør
at prosjektet er kraftig forsinket.
Direktør Thor Erik Musæus i Rock
Energy ønsker ikke å si noe mer til
Energi om framdriften før finansieringen er på plass.
Representanter for både Green
Energy Group og Rock Energy skal
holde innlegg på GeoEnergi2011
Med i Energi 21. Inga Berre ser det
som en aldri så liten seier at geotermisk energi kom med i rapporten
fra Energi 21. Tidligere har dette
energiområdet ikke vært nevnt.
– I Norge har vi ikke så mye
løsmasse i de øvre lagene, mest fast
fjell. Derfor er det ikke så problematisk å bore her. Jeg synes det er
gledelig at grunn geotermisk energi
har hatt en sterk vekst i Norge i det
siste. Antallet varmepumper som
ENERGI FJERNVARME
inn i rampelyset
⊳Fire typer geotermiske energisystemer: Grunt Geotermisk System (GGS),
Naturlig Hydrotermisk System (NHS), og Konstruert Geotermisk System (KGS) basert på
borede brønner. Rundt hjørnet til høyre et KGS basert på oppsprekking.
brukes til industrianlegg og større bygninger har
blitt langt flere, sier hun.
I 2010 ble fellesskapet Norwegian Center for
Geothermal Energy Resarch (CGER) dannet av
folk fra universiteter, høyskoler, forsknings­
institusjoner og industri, alle entusiaster for dyp
geologisk energi.
– Gjennom CGER-nettverket er det etablert
f lere spennende prosjekter og samarbeid.
Deltakerne i nettverket har gitt god respons på
9061 _NE_fjernvarme:220X145
27-07-09
23:23
seminaret. Vi får ikke så mye pengestøtte, bare
litt fra Innovasjon Norge og fra partnerne, så det
er mye dugnadsinnsats både i nettverket og med
konferansen.
⊲ leder: Professor Inga Berre ved Universitetet i
Bergen leder styringsgruppen for GeoEnergi2011.
Foto: UiB
Side 1
Norsk Energi
- ledende innen alle ledd i
utbygging av fjernvarme
Norsk Energi
Hoffsveien 13, 0275 Oslo
Tlf.: 22 06 18 00
[email protected]
www.energi.no
Kontakt oss!
Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi
www.energi.no
Geotermisk varme
ENERGI FJERNVARME
Bergen kan få varme
Befaring: Grunneier
Arne Løvaas, Astrid Håvik (BKK),
og Odleiv Olesen (NGU) på
befaring i Fyllingsdalen
Snart får vi vite om det er varmt nok dypt nede i
bakken under Bergen til at varmen kan utnyttes i
fjernvarmesystemer.
Professor Birkelandsvei 24b B4, 1081 Oslo - Tlf 23 14 18 80, Fax 23 14 18 89
12 03|2011 www.energi-nett.no
Begge Foto: BKK
av hugo ryvik
[email protected]
I månedsskiftet august–september
starter en spennende prøveboring
ved Sælevatnet i Fyllingsdalen ved
Bergen. 1 000 meter ned i bakken
skal det bores. Der håper forsker
Odleiv Olesen fra Norges geologiske
undersøkelse (NGU) å finne en temperatur på mellom 25 og 40 grader.
– Temperaturen én kilometer
ned vil gi oss en pekepinn på hvor
høy temperaturen er på 4–5 kilometers dyp. Det er slike dyp vi må
ned på for å finne høye nok temperaturer til å kunne utnytte den
geotermiske varmen til oppvarming
eller strømproduksjon i Norge, sier
Odleiv Olesen til Energi.
I forkant av prøveboringene
er det gjort omfattende geo­
fysiske undersøkelser med fly på
Vestlandet.
Kan bli lønnsomt. Hvis borekostnadene går ned, og det oppdages
områder med høye termiske
agenter, kan det bli lønnsomt å
utnytte dyp geotermisk energi
i Norge. I første omgang til
fjernvarme­systemer, tror Olesen.
– Produksjon av elektrisitet
ligger nok adskillig lenger fram i
tid. Flere tiår, vil jeg tro, sier han.
Prøveboringer som er gjort i de
forskjellige landsdelene i Norge,
viser at temperaturen varierer mye
på 1 000 meters dyp. De laveste
temperaturene er nede i 12 grader,
de høyeste er oppe i 27 grader.
– Fyllingsdalen har de beste forholdene for dyp geotermisk energi
som vi hittil har kartlagt i Norge.
Løvstakkgranitten som finnes her,
har Norges høyeste innhold av
uran. For radoninnhold i bygninger
er høyt radioaktivt innhold en
ulempe, men det gir også den
fordelen at det blir mer varme nede i
bakken. Det blir som naturens egen
kjernekraft. Når elementer brytes
ned, blir varme produsert, forteller
Olesen.
Planlegger mer. Fjernvarme er i
høyeste grad interessant for energiselskapet BKK, som er med på
­prosjektet. Dyp geotermisk energi
ENERGI FJERNVARME
fra dypet
er en av satsingene til BKK, og kan
bli en del av konsernets virksomhet
i framtiden. I dag har
selskapet fjernvarmenett i Bergen, og planlegger å bygge et nytt i
Fyllingsdalen.
I Bergen by ligger
skifer over granitten. Den kan
fungere som isolasjon, noe som kan
gi enda høyere temperaturer nede i
bakken, mener Odleiv Olesen.
sedimenter. Arbeidet utføres
av det svenske selskapet
Drillcon.
Etter
at
boringen er
ferdig, må temperaturen
i
borehullet stabiliseres i noen måneder.
Olesen regner med å få
de første dataene ved årsskiftet. Deretter er det
­analysering og beregninger.
Prosjektet skal være ferdig
til sommeren 2012.
– Det blir som
naturens egen
kjernekraft
Kostbar boring. Boringen i
Fyllingsdalen vil ta drøyt én måned
og koste 1,1 millioner kroner.
Bergarten det skal bores i er
­prekambrisk granittisk gneis, delvis
dekket av et tynt lag av kvartære
ED
H
Y
N
2011
Fyllingsdalen: I Fyllingsdalen kan ­temperaturen
nede i bakken være høyere enn andre steder i Norge.
Viktig for oljeselskapene. Formålet
med prøve­boringen er ikke bare å
utrede potensialet for fjernvarme.
Mer kunnskap skal skaffes om
varmeutviklingen i bergartene, og
effekten det har på varmestrøm og
temperatur i sedimentbassenger på
den norske kontinentalsokkelen.
Dette er viktig å vite når potensialet
for å finne olje skal vurderes.
Prøveboringen er en del av det
store COOP-prosjektet (Crustal
Onshore-Offshore Project), et
samarb eidsprosjekt mellom
Oljedirektoratet, NGU, ti olje­
selskap og BKK.
Nu også dobbeltrør
med aluspærre
• Lambda 0,024 W/mK
Isoplus tilbyder komplette systemer til fjernvarme samt faglig rådgivning på alle projektstadier.
Vi er leveringsdygtige i kundetilpassede løsninger samt special produkter. Vores serviceafdeling
bistår bl.a. med montage og renovering af muffer samt montage eller renovering af alarmsystem.
Vi er certificerede i henhold til ISO 9001, ISO 14001 og vores produkter er EHP certificerede.
Isoplus Fjernvarmeteknik A/S Korsholm Alle 20 DK-5500 Middelfart
Tel.: +45 6441 6109 www.isoplus.dk [email protected]
Ny teknologi
ENERGI FJERNVARME
Dypvarme kan
bli billigere
ny norsk teknologi: Energi fra dype
geotermiske anlegg kan bli betydelig
billigere med en ny, norsk boreteknologi.
Anlegget på bildet ligger i Thisted og er
ett av to i Danmark. Begge er boret med
tradisjonell teknologi. Norge har ingen slike
anlegg..
Foto: Dong
Et norskutviklet borekonsept kan
bringe kostnadene for dyp geo­
termisk varme ned i sju øre per
kilowattime. Om 36 måneder kan
det være en realitet.
av hugo ryvik
[email protected]
Professor Arild Rødland ved NTNU er primus
motor i utviklingen av en ny teknisk løsning
for elektropulsboring (EPB). Teknologien kan
angivelig redusere kostnadene for dypboring til
geotermisk energi fra 10 000 til 1 000 kroner
per meter. Nå har kommersialiseringsprosessen
begynt.
7 øre per kWh. Høye borekostnader er en stor
utfordring når varme skal hentes kilometervis
nede i bakken. Rødland mener at hans teknologi
kan bringe energikostnadene ned til 7 øre per
kilowattime produsert varme fra 6 000 meters
dybde. Beregningen er gjort for borehull med
diameter 30–60 centimeter. Til sammenligning regner Rock Energy, som planlegger et
14 03|2011 www.energi-nett.no
demonstrasjonsanlegg på Haraldsrud, med å
komme ned i 35–40 øre.
– EPB-teknologien vår er funksjonsteknisk
bevist. Vi forhandler nå med et amerikansk og
fem europeiske selskaper om applikasjonskontrakter. Tre er geotermiske prosjekter med store
og mange hull. Tidshorisonten for å se utstyret
i drift er 36 måneder, sier Arild Rødland til
Energi.
Ut på lisens. Teknologien springer ut fra NTNU,
og er utviklet videre av Unodrill, Statoil og Mesta.
Ideen er at den skal lisensieres til selskap som
vil utvikle applikasjoner. Disse får fulle rettigheter på applikasjonen, og Unodrill er operatør i
forhold til lisensieringen.
Tradisjonell boreteknologi hemmes av
lav borehastighet og av at borekronene slites
fort i hardt fjell. Elektropulsboring gjøres
med mikrosekundlange høyspenningspulser
mellom to elektroder. Borekronen består av
en krans av elektroder som legges mot fjellet.
Høyspenningspulsene som fyres av bryter
fjellet. Ved å flytte elektrodene, brytes mer fjell.
Borkaksen løftes til overflaten ved å sirkulere
væske inn og ut av borehullet.
Eksperimenter som er utført har ifølge
Rødland vist at hans løsning gjør dette raskere
og mer effektivt enn andre EPB-løsninger.
Borehastigheten kan komme opp i ti meter per
time, hvilket er fem til ti ganger raskere enn konvensjonell boreteknologi.
– EPB er mer effektiv ved større hulldiameter og gir lav kronekostnad per meter. Og jo
større hull, jo bedre blir varmevekslingen, sier
Rødland.
Lukket system. I Norge er HDR-system mest
aktuelt, i og med at vi har mye fast fjell. Det vil si
at fjellet er varmt, tørt og tett (HDR står for Hot
Dry Rock). Et lukket system konstrueres hvor
vann sirkuleres i grunnen gjennom borehull.
Varmevekslingen skjer i et av hullene. Kaldt vann
varmes opp på vei ned til 5 000–6 000 meters
dybde og hentes opp igjen i et isolert senterhull.
Da holder det 70–120 grader og kan sendes
direkte til forbrukerne.
– Et 6 000 meter dypt hull med fire grenhull
kan gi 50 GWh varme, nok til 2 500 norske husstander. Ingen ekstra sprenging eller hydraulisk frakturering er nødvendig med vår metode,
forteller Rødland.
FJERNVARME
Infratek den komplette entreprenøren
Infratek utfører vedlikeholdsarbeid og feilretting på eksisterende fjernvarmeanlegg. I
tillegg utfører Infratek totalentrepriser for bygging av distribusjonsnett inklusiv
montering av kundesentraler for fjernvarme.
Kundene er energiselskap, industri med varmeproduksjon og sluttbrukere av
fjernvarme
Totalentrepriser
Infratek er en betydlig aktør av
totalentrpriser innen fjernvarme. Vi har
egne ressurser innen for alle fagområder.
• Prosjektledelse
• Prosjektering
• Anlegg- og byggteknisk
• Sveising, muffing og rørteknisk
Vedlikehold og beredskap
Infratek har 30 års erfaring med
vedlikehold og beredskap av
fjernvarmeanlegg. Vi kan levere:
• Beredskapsavtaler
• Serviceavtaler
• Driftsavtaler
• Alle typer vedlikeholdsoppdrag
Leverer til avtalt tid og riktig kvalitet er
viktig for oss og våre kunder
Infratek kan gi deg en sikker
varmeleveranse
Er du eier eller bruker av fjernvarme, ta
kontakt med:
Avdelingsleder Jan Torstensen
e-post: [email protected]
VI BYGGER, DRIFTER OG SIKRER KRITISK INFRASTRUKTUR
INFRATEK ENTREPRENØR AS
POSTADRESSE
0247 OSLO BESØKSADRESSE
SENTRALBORD
23 12 88 00 INTERNETT
BREIVOLLVEIEN 31, 0668 OSLO
INFRATEK.NO
Juss
ENERGI FJERNVARME
ESA-beslutning gir
nye muligheter for
fjernvarme
støtte: Enova-sjef Nils-Kristian Nakstad har fått klarsignal
fra Esa på Energifondet. Godkjennelsen gjelder fram til 2016.
Foto: Øyvind Elvsborg
Espen Bakken
er partner i
Arntzen de
Besche.
EFTAs overvåkningsorgan
(ESA) godkjente 18. juli Enovas
notifisering av Energifondet.
Godkjennelsen gir ytterligere
muligheter for å tildele offent­
lig støtte til prosjekter for fjern­
varme og fjernkjøling.
av espen bakken
[email protected]
Enova har i flere år tildelt offentlig støtte
til fjernvarmeprosjekter blant annet
gjennom programmene for Fjernvarme
Infrastruktur og Fjernvarme Nybygg.
Støtten kommer fra Energifondet som
forvaltes av Enova.
Offentlig støtte. Energifondets midler
kommer fra overføringer på statsbudsjettet og et påslag på nettariffen på 1 øre
per kWh, som skal brukes til en omlegging
til mer miljøvennlig energibruk og energi­
produksjon blant annet i kommersielle
foretak. Energifondet faller således inn
under EØS-avtalens forbud mot offentlig
støtte.
Offentlig støtte som tildeles kommersielle foretak er som utgangspunkt forbudt,
og må notifiseres til ESA og godkjennes før
eventuell tildeling av støtte. Dersom slik
16 03|2011 www.energi-nett.no
godkjennelse ikke foreligger, vil støtten gis til de ekstra kostnadene som medgår til
være ulovlig og vil måtte tilbakebetales å bygge et energieffektivt anlegg, sammenmed renter av aktøren som har fått tildelt lignet med henholdsvis oppvarming med
støtte. Dette betyr at det er avgjørende ikke elektrisitet hos sluttbrukerne, eller kjøling
bare for støttegiveren Enova at tildelinger med bruk av air condition eller lignende.
Når det gjelder støtte til infrastruktur
fra Energifondet er godkjent av ESA, men
ikke minst også for aktørene som mottar for fjernvarme og -kjøling, godkjenner
ESA også støtte til dette. Bakgrunnen for
støtte.
ESAs godkjennelse av den tidligere godkjennelsen er at ESA, i likhet med
norske myndigheter,
energifondsordningen
løp ut i 2010, og – Godkjennelsen ­innebærer mener at utbygging
av infrastruktur for
Energifondet måtte på
at det fremdeles kan
varme og kulde en
nytt notifiseres til ESA.
­tildeles offentlig støtte til del steder i Norge
ikke vil finne sted
Støtte både til varme og
kommersielle aktører
uten støtte, og at det
kjøling. Den nylige godderfor både er et egnet
kjennelsen innebærer
at det fremdeles kan tildeles offentlig støtte og nødvendig tiltak for å sørge for miljøtil kommersielle aktører som ønsker å vennlig energiproduksjon og at dette når
bygge ut både til «Energy-efficient district ut til sluttbrukere.
heating and cooling plants» og «District
heating and cooling infrastructure». ESAs Mulighet frem til 2016. Ordningen som i
godkjennelse gir altså rom for støtte både dag er godkjent, vil avløse den eksisterende
til fjernvarme og fjernkjøling.
godkjennelsen av Energifondet fra 2006,
ESAs godkjennelse omfatter for det og vil gjelde frem til 2016.
første støtte til utbygging av anlegg for
Godkjennelse innebærer at Enova
produksjon av fjernvarme og fjernkjøling, fremdeles kan tildele støtte til ulike
samt støtte til såkalte kraftvarmeverk, ­p rosjekter, uten at enkelttildelingene
hvor det i tillegg til varme/kjøling også trenger godkjennelse av ESA. Dette forproduseres en viss andel elektrisitet. Dette utsetter likevel at de detaljerte vilkårene
forutsetter for det første at anlegget klart for støtten er oppfylt, slik at denne ikke
vil føre til en energisparing. Videre følger innebærer noen risiko for konkurransedet av ESAs godkjennelse at støtten bare vridning mellom kommersielle aktører.
Multiconsult –
din totalrådgiver i
fjernvarmeprosjekter
Multiconsult har levert tjenester til fjernvarmebransjen i
en årrekke og har omfattende erfaring fra alle faser i et
fjernvarme- og fjernkjøleprosjekt. Vi utfører varmeplaner,
konsesjonssøknader, Enova-søknader, forprosjekter,
termiske nettanalyser, prosjektering og byggeledelse for
våre kunder.
Multiconsult ønsker å bidra til en bærekraftig
samfunnsutvikling og er i dag en ledende aktør på
fornybare energikilder. Vi fortsetter utviklingen av vårt
energimiljø for å tilby løsninger som ivaretar fremtidens
energibehov.
Kontakt:
Ingar Øygarden, tlf 91 62 27 94
[email protected]
227 692 meter
164 600 kW
312 prosjekter
Energi21
ENERGI FJERNVARME
Utelot fjernvarme i energistrategi
Energi21, den nasjonale s­ trategien for
forskning, utvikling, demonstrasjon­
og ­kommersialisering av ny energi­
teknologi, nevner ikke fjernvarme
med et ord.
av monica bjermeland
[email protected]
– Det stemmer at fjernvarme ikke var en del av
mandatet til Energi21, sier Morten Fossum,
gruppeleder i innsatsgruppen Fornybar termisk
energi.
Ønsket samkjøring. – Vi diskuterte det mye
i gruppen vår, men oppgaven vår var å se på
rå­stoffene bioenergi, geotermisk energi og varmepumpe- og kuldesystemer. Distribusjonssystemer
var ikke et tema, sier Fossum til Energi.
Dermed er fjernvarme fullstendig utelatt fra
sluttrapporten til Energi21.
– Det er synd, for fjernvarme er jo en viktig
betingelse for å kunne bruke bioenergi og geotermisk energi. Energiformene er nærmest
verdiløse uten. Biogruppen, som utgjorde en del
av hovedgruppen Fornybar termisk energi, var
svært kritiske til at energisystemer ikke var et
tema, sier han.
– Men mye falt utenfor mandatet. Det vil alltid
være en utfordring å avgrense, medgir Fossum.
Ellers mener han Energi21 kunne vært
flinkere til å samkjøre de ulike sektorene; tenke
mer tverrfaglig.
– Framtiden innen fornybarfeltet vil være å
se mulighet for å kombinere de ulike fornybare
energikildene i et fjernvarmesystem. Intern
konkurranse­vil ingen av oss tjene på.
Energi21
Nasjonal strategi for forskning, utvikling,demonstrasjon
og kommersialisering av ny energiteknologi
Energi21
Stensberggata 26
Postboks 2700 St. Hanshaugen
NO-0131 Oslo
CO 2
Telefon: +47 22 03 70 00
Telefaks: +47 22 03 70 01
[email protected]
www.energi21.no
Utgiver:
Energi21
Norges forskningsråd
skuffet: –Synd å utelate fjernvarme
fra Energi21, mener ­Morten Fossum.
Direktør: Lene Mostue
Telefon: +47 41 63 90 01
[email protected]
Design: Endre Barstad Grafisk
www.altkanendres.no
Trykk: 07 Gruppen
Opplag: 2000
Oslo 06/2011
Foto: Privat
Faksimile: Energi21
GODE ENERGILØSNINGER
PÅ VÅR MÅTE
Seniorrådgiver innen fornybar varme
Sweco er et av Norges ledende flerfaglige rådgiverfirma innen teknikk og miljø, og har rundt 1000 ansatte og 27 kontorsteder. Innen energi
jobber vi med alle ledd i energiforsyningskjeden. I tillegg har vi spisskompetanse innen fornybare energikilder og er en pådriver for å jobbe
frem de bærekraftige og effektive samfunnsløsningene. Vi dekker et etterspurt fagfelt og har mange spennende oppdrag fremover.
• Prosjektene vi jobber med omfatter energisentraler, fjernvarmenett, kundesentraler og oppkopling mot sekundærnettene.
• Du blir en sentral person i avdeling fornybar varme som jobber med fjern-, nær- og punktvarmeanlegg basert på bioenergi
og varmepumper. Du vil også jobbe tverrfaglig og samarbeide med andre fagavdelinger innen Sweco.
• Er du siv.ing./ing. med prosess- og/eller energiutdannelse og har relevant erfaring fra prosjektering, bygging eller drifting
av fjern- og nærvarmeanlegg og brenne for faget fornybar varm, er det deg vi søker.
 Noe som passer for deg?
Les mer om og søk på stillingen via www.sweco.no.
ENERGI FJERNVARME
Undersøkelse
Vil investere i
fornybar energi
Hele 64 prosent av innbyggerne i Oslo og Akershus sier
de er villige til å investere for å ta i bruk fornybar energi
til oppvarmingen av sine hjem. Fire av fem vil velge
fjernvarme til oppvarming av sin bolig dersom prisen
er den samme som for annen oppvarming
av ola n. nedrelid
[email protected]
Disse tallene framgår av en undersøkelse TNS Gallup har gjennomført for Hafslund i juni i år.
Undersøkelsen viser at de fleste
innbyggerne i Oslo og Akershus
er villige til å investere i fornybar
energi. Dersom prisen er på sammenlignbart nivå med alternativ
oppvarming, vil hele 81 prosent
benytte seg av fjernvarme.
– Dette er spesielt hyggelige tall
idet Hafslunds fjernvarmepris ligger
godt under kundens oppvarmingskostnader basert på olje og elektrisitet, sier Morten Schau, informasjonssjef i Hafslund. 70 prosent av
kundene oppgir at de kildesorterer
avfallet sitt, mens 16 prosent sier de
delvis kildesorterer. To av tre mener
at fjernvarme er viktig for at Oslo
skal bli en renere by, mens bare tre
prosent er uenig i påstanden.
Morten Schau understreker
at tallene er særdeles positive for
Hafslund, som for tiden gjennomfører en storstilt utbygging av
fjernvarme i Oslo, Oppegård og på
Gardermoen.
– Svarene gir oss en indikasjon
på at folk har sett de positive sidene
ved fjernvarme, både privatøkonomisk og miljømessig, sier Schau.
Dersom en kunde skal kunne
benytte fjernvarme, må bygget ha
oppvarming basert på vannbåren
varme, som regel radiatorer eller
gulvvarme. Det er i hovedsak
boligblokker og næringsbygg
med vannbåren varme som tilbys
fjernvarme.
– Vi har kartlagt de f leste
byggene i Oslo med vannbåren
varme, og har laget en plan for når
disse kan tilknyttes fjernvarmenettet, sier Morten Schau.
Fjernvarmedagene
2011
Norsk Fjernvarme
inviterer til
Fjernvarmedagene 2011
27-28 september
Thon Hotell,
Ullevål konferansesenter i Oslo
Vinteren belyste på ny fordelene med
fjernvarme og fjernvarmens fleksibilitet,
samtidig som den fortalte oss at energibransjen
står overfor utfordringer.
Årets Fjernvarmedager setter fokus på strømkrisen
vinteren 2010/11 og svakhetene i elnettet.
Du vil få anledning til å møte politikere og få vite
hva de nye målene for ny fjernvarmeutbygging
vil være. Vi vil legge frem nye spennende studier
om fjernvarme og varmemarkedet og gi en fyldig
presentasjon av løsninger og produkter
fra leverandørene.
Fjernvarmedagene inneholder også en
stor leverandørutstilling.
Velkommen til Fjernvarmens største bransjetreff.
Fjernvarme i Oslo
Fjernvarmevirksomheten i Oslo medfører at svært mange eldre oljefyringsanlegg fases ut, og er dermed et viktig bidrag til å redusere
luftforurensningene i Oslo. Utslippene av både NOx og svevestøv, som er
av de viktigste forurensingskomponentene i sentrum, reduseres betydelig.
Utslippene av klimagasser reduseres også betydelig, og tilsvarer årlig
utslippene fra over 100 000 biler som hver kjører 15 000 kilometer i Oslos
gater. I tillegg reduserer fjernvarme behovet for lokal lagring av fyringsolje
hos kunder og redusert behov for distribusjon av olje med tankbil.
Hafslund Fjernvarme produserer årlig over 1,5 milliard kilo­wattimer
(1500 GWh). Dette tilsvarer oppvarmingsbehovet til cirka 150 000
boenheter. Enkelt fortalt er et fjernvarmeanlegg et sentralvarmeanlegg
som forsyner bygninger eller bydeler med varmt vann til oppvarming og
varmt tappevann. En betydelig andel av Hafslunds fjernvarmeproduksjon
kommer fra Oslo kommunes avfallsforbrenning – ressurser som ellers
ville blitt sett på som avfall. Videre benyttes det en stor del biobrensel og
varmepumper som henter ut varme fra kloakk.
www.energi-nett.no 03|2011 19
For mere informasjon, program og påmelding,
gå inn på www.fjernvarmen.no
Spørsmål rettes til Heidi Juhler på
tlf. + 47 9163 7125
Vi har 30 utstillerplasser (bestill i god tid)!
Samarbeid
ENERGI FJERNVARME
Konkurrenter
Norsk Kulde AS har historie tilbake til 1976.
Selskapet har vokst til å bli en av Norges
ledende entreprenører innen industriell
kjøleteknologi, spesialisert innen design,
produksjon, installasjon og service.
NH3 HØYTEMPERATUR
VARMEPUMPER FOR
FJERNVARMEANLEGG
OG PROSESSINDUSTRI
›
›
›
›
›
›
›
›
Naturlig kuldemedium
Miljøvennlig kuldemedium
Høy virkningsgrad/COP
Effekt fra 0,5 MW til 200 MW
Max temperatur 100 ºC
Min temperatur - 40 ºC
Lave driftskostnader
Lave vedlikeholdskostnader
De to tidligere
­konkurrentene Narvik
Fjernvarme og Statkraft
Varme har slått seg
sammen for å bygge
ut fjernvarme i Narvik.
Utbyggingen kan starte
allerede til våren.
av monica bjermeland
[email protected]
www.norskkulde.com
ble inngått i juni. Like etterpå
trakk Narvik Fjernvarme konsesjonssøknaden sin og sluttet seg
til Statkrafts. Signaler fra Norges
vassdrags- og energidirektorat
(NVE) tyder på at dette kan føre til
en raskere avgjørelse.
– NVE mener initiativet er
positivt. Vi tror vi får konsesjon
allerede i høst, sier Bjørnar Olsen,
informasjonssjef i Statkraft, til
Energi.
Intensjonsavtalen om å danne et
felles selskap for å bygge, drifte og
eie et fjernvarmeanlegg i Narvik
20 03|2011 www.energi-nett.no
To søkere. Uavhengig av hverandre
vurderte begge aktørene Narvik
som et interessant område for fjernvarmesatsing og sendte inn konsesjonssøknad. I prosessen erkjente
ENERGI FJERNVARME
går sammen
för en bättre miljö och
långsiktig ekonomi
Biobränsleeldade kraft- och värmeverk kan på
många sätt bidra till en hållbar utveckling, och
det med bibehållen kostnadseffektiv drift.
KMW energi aB erbjuder kundanpassade
turn-key anläggningar, egenutvecklade produkter samt separata tjänster – från ritningar och
underhåll till om- och utbyggnad.
Vi har erfarna montörer och egen verkstad.
fråga oss när det gäller:
• Hetvatten
• Kraftvärme
• Ånga
• Uppgraderingar av befintliga anläggningar
• eftermarknad och service
signterte: Adm. direktør Klaus Hvassing i Nordkraft og adm. direktør Bjørn Hølaas i Statkraft
Varme signerte avtalen tidligere i sommer.
Foto: Kristian A. Johansen, Nordkraft
de at flere søknader skapte treghet
i prosessen og kom derfor sammen.
Hovedformålet med avtalen er
at partene ønsker å danne et
eget selskap, Statkraft Narvik
Fjernvarme AS.
– Alle formaliteter er på plass
og iverksettes med én gang konsesjonen er gitt, forteller Olsen.
Det nye selskapet skal bygge,
drive og eie fjernvarmeanlegget.
Statkraft Varme skal ha en
eierandel på minimum 66 prosent,
og Narvik Fjernvarme, heleid av
Nordkraft AS, på inntil 34 prosent.
Snarlig start. – Med erfaringene vi
har fra nabobyen Harstad, vil jeg
tro vi kommer til å bruke vinteren
på planlegging og informasjonsarbeid, og at vi starter anleggsarbeidet til våren, sier Bjørnar Olsen.
– Nordnorsk klima tillater oss
å grave i jorda mellom april og
november, så jeg forventer at vi må
bruke to til tre år på å få lagt alle
ledninger og koplet på alle enheter,
sier han.
Skulle prosjektet bli realisert, er
det første gangen Statkraft samarbeider med en lokal aktør i Norge
for å realisere et slikt anlegg.
– Statkraft Varme har noen
lignende prosjekter i Sverige, men
her til lands blir dette en førstereise,
ifølge Olsen.
www.energi-nett.no 03|2011 21
Passion for heat & power
Box 34, 761 21 Norrtälje
Telefon 0176-20 56 00 ❘ fax 0176-193 50
info @ kmwenergi.se ❘ www.kmwenergi.se
Eierskap
Ny svensk aktør
på veg til Norge?
Det svenske fjernvarmemarkedets
veg mot deregulering har inspirert
den lille svenske varmeleveran­
døren Enycon til å overta fem nett
fra EON. Nå vil man vokse seg større
og retter blikket mot Norge.
morten valestrand, göteborg
[email protected]
Enycon har hittil tilhørt småaktørene på det
svenske varmemarkedet, men går nå opp en
størrelse. I september overtar selskapet EONs
fjernvarmenett og produksjonsanlegg i de nordsvenske tettstedene Ramsele, Näsåker, Långsele,
Bollstabruk og Hede.
Nettene er ikke store, har kun 180 kunder,
men er godt vedlikeholdt. Samtidig innleder nettkjøpet Enycons nye strategi med videre ekspansjonsplaner, ifølge administrerende direktør Olle
Backman.
– Denne kapitalkrevende bransjen lemper seg
egentlig ikke for mindre aktører som Enycon,
men nå ser vi en åpning i og med overtakelsen av
EONs anlegg.
– De fem smånettene blir springbrettet sørover?
– Tanken er at vi skal være åpne for oppkjøp
av flere fjernvarmenett der vi ser muligheter. Vi
vet at det finnes nett som søker nye eiere, eller vil
gjøre nyinvesteringer.
22 03|2011 www.energi-nett.no
Vokser fort. Enycons nisje har vært å levere
nøkkel­f erdige nær- eller ferdigvarmeanlegg
til større byggeiere og mindre industrier som
«leier» anlegget og kjøper varmen. Enycon har
ansvaret for investeringer, prosjektering og drift,
og leverer helhetlige pakkeløsninger fra varmeveksler til finansiering.
Markedet har ikke minst bestått av kunder
som vil konvertere fra olje og el til biobrensel, et
segment som det fremdeles går å tjene penger i.
Varmeanleggene produseres av datter­
selskapet Miwa. I fjor leverte Enycongruppen
25 anlegg og økte omsetningen med over
300 prosent til nesten 50 millioner kroner.
Fra nær til fjern. Fjorårets omstruktureringer og
nyemisjoner har nå åpnet opp for nye markeder.
Før eller siden vil de konverterbare ferdig­
kundene ta slutt, innser man, og da størrelsen på
anleggene har vokst fra mobile småsentraler på
100 kW til beist på hele 1 250 MW, blir overgangen til mindre fjernvarme­nett naturlig.
– Enycon har derfor betydelig større muligheter til å lykkes enn mange andre små varmeleverandører, tror Olle Backman.
På veg til Norge. Energi erfarer at Enycon også
fører konkrete samtaler med norske aktører om
overtakelse av produksjonsanlegg, fjernvarmenett eller begge deler i Norge. Dette bekreftes av
flere kilder.
– Vi kan i dag ikke si annet enn at det norske
fjernvarmemarkedet er meget interessant, sier
Lennart Olofsson, største enkelteier i Enycon AB
via sitt selskap JLO-Invest AB.
Det finnes også andre koblinger til Norge. I
forkant av overtakelsen av EONs fjernvarmenett har en gruppe av Enycons eiere dannet
konsortiet Enycon Intressenter AB, med Rolf
Tannergård i spissen.
Kobling til Goodtech. Rolf Tannergård er i dag
en av hovedeierne til teknikkleverandøren
Goodtech, som har gjort karriere i alle energisektorer. I fjor høst fusjonerte Goodtech med
Tannergårds gründerverk El & Industrimontage
AB, og siden da er han styreleder i Goodtech
ASA.
Goodtech er allerede godt inne i norsk fjernvarme og har blant annet levert automatiseringssystemene til alle Hafslund Fjernvarmes anlegg.
Selv om ikke Goodtech og Enycon formelt
har noe med hverandre å gjøre, påpeker Rolf
Tannergård, så tar Enycon gjerne imot noen
synergieffekter.
– Det finnes sikkert mye som Goodtech kan
hjelpe Enycon med både i Sverige og Norge. Også
det norske fjernvarmemarkedet er meget interessant, sier Rolf Tannergård til Energi.
Setter premissene. Olle Backmans oppgave blir å
rette seilet etter vinden.
– Nå må vi først lære oss det svenske markedet,
men for øyeblikket finnes det ingenting som
hindrer oss i å se nærmere på det nordiske fjernvarmemarkedet, sier han.
VANDRER VIDERE: Det nordsvenske nærvarme­
selskapet Enycon vil begynne med fjernvarme.
En av stiene går inn i Norge.
Foto: Allehanda
– Vi har ingen geografiske begrensninger i vår
forretningsfilosofi så lenge vi finner anlegg som
passer og vi kan komme inn i markedet på rett
premisser, sier Olle Backman.
Backman: Enycon
har større muligheter
til å lykkes.
Rolf Tannergård:
En av hovedeierne i
Goodtech.
TERMIS Temperaturoptimering
Oppnå store besparelser i produksjonen
La realtidsinformasjon og forbruk styre din produksjon til nytte for både din økonomi og miljøet.
Direkte fordeler:
Dokumentert kort tilbakebetalingstid for
fjernvarmeanlegg av alle størrelser
Store energibesparelser
CO2 reduksjon
For mer informasjon ta kontakt med:
Sivilingeniør Kjell Olav Wittersø, COWI
': 930 51 438 • *: [email protected]
Area Sales Manager Claus Nilsson, 7-Technologies
': +45 45 900 700 • *: [email protected]
PÅLITELIG VARME TIL MER ENN 100 MILLIONER HJEM
Akershus Energi
ENERGI FJERNVARME
– Look to Lille
Akershus EnergiPark
8 Utdanning og professorat
Høgskolen i Akershus vil tilby en
ingeniørutdanning i energi og miljø.
Energiparken vil bli et «laboratorium» for høgskolen
hvor Akershus Energi sponser et professorat.
–energi, forskning og utdanning
Fjernvarmeanlegg kombinert med forskning og utdanning.
Slik skal fjernvarmeanlegget på Lillestrøm utnytte lokale
energikilder i produksjonen. Både Høgskolen i Akershus og
forskningsmiljøet på Kjeller er involvert.
7 Forskning på Kjeller
Samarbeid med forskningsinstituttene på
Kjeller. Produksjon av hydrogen - HyNor.
Optimalisering av varmeproduksjon.
6 Solfangere
Et storskala solfangeranlegg
vil kunne gi varmtvann
tilsvarende fem millioner
kilowattimer
1
2 Flis
Fjernvarmesentralen skal produsere
varme av rå skogsflis.
4 Varmepumpe
Kjempetermos
3 Bioolje
For å sikre høyest mulig fornybarandel
brukes biofyringsolje til spiss- og
reservelast.
Akkumulator på 1,2
millioner liter vann hvor
energi lagres og brukes
for å dekke forbrukssvingninger over døgn
5 Deponigass
Fra Bøhler avfallsdeponi
gjennom en rørledning.
12 GWh energi og råstoff til
hydrogenproduksjon.
Ni
tel
va
Varmepumpe fra
kloakken leverer både
varme og kjøling
9
Fjernvarmesentralen
skal ligge nord for
Åråsen
Kjeller
22
Åråsen stadion
24 timers drift
Sentralen overvåkes kontinuerlig
gjennom fjerndriftsløsninger og
passer seg selv uten stedlig
bemanning
Lillestrøm
1 km
Lillestrøm stasjon
Strømmen
© Jeppesen / Statens kartverk
E6
KILDE: Akershus Energi
FN har oppdaget Akershus
Energipark, anlegget som lover
150 klimanøytrale gigawattimer
per år – fra lokale energikilder og
et storskala solfangeranlegg.
av monica bjermeland
[email protected]
I mai åpnet Akershus Energi Varme en moderne
og framtidsrettet energipark som har imponert
FNs klimapanel med måten den tar i bruk
lokale energikilder på. I sin siste rapport om
fornybare energikilder har klimapanelet omtalt
parken som et godt eksempel på hvordan energi­
gjenvinningsanlegg kan utvikles.
To forser. – Men det virkelig unike med Akershus
Energi Varme er at de er først ute i Norge med
24 03|2011 www.energi-nett.no
satsing på solvarme, og at de samarbeider med
Institutt for Energiteknikk (IFE) og Høyskolen
i Akershus gjennom en samlokalisering i
Forskningsparken slik at de kan bruke energisentralen også i opplæringsøyemed, sier Heidi
Juhler, daglig leder i Norsk Fjernvarme.
Ja, for energiparken legger like stor vekt på
produksjon av kunnskap som av energi. Senteret
er tilrettelagt for forskning og undervisning med
et eget bygg i tilknytning til sentralen. Målet
er at det skal bli et fullskala laboratorium for
Høgskolen i Akershus og Oslo og forsknings­
miljøet på Kjeller.
– Vi mener det er nødvendig å produsere både
kunnskap og energi, så kunnskapsdeling har
vært en viktig del av hele dette prosjektet, sier
informasjonsdirektør Bjørn Dag Gundersen til
Energi.
– Forhåpentlig oppnår vi to ting med å satse så
sterkt på kunnskap: inspirere elever og studenter
til å velge denne bransjen og optimalisere egen
drift, sier han.
Milliardløft. Akershus Energipark består blant
annet av en fjernvarmesentral som baserer
seg hundre prosent på fornybar energi. Den er
landets største flisforbrenningsanlegg. I tillegg
bruker den mange lokale energikilder, blant
annet biogass som kommer i en fem kilometer
lang ledning fra et deponi, og varmepumper som
henter varme fra kloakken i tre kommuner. Om
ett år står trolig også et stort solvarme­anlegg
ferdig, som alene skal levere 4 GWh varme
til fjernvarmeanlegget. Spisslasten i varme­
anlegget dekkes med animalsk bioolje. Anlegget
er dessuten utstyrt med en akkumulatortank
på 1 200 m3 hvor energi lagres og brukes for å
dekke forbrukssvininger gjennom døgnet.
– Hydrogenproduksjon er et annet unikt
trekk med denne parken, forteller Bjørn Dag
Gundersen.
ENERGI FJERNVARME
strøm
Deler av metangassen fra avfallsdeponiet skal
nemlig bli brukt til fremstilling av hydrogen,
dette i samarbeid med HyNor og forsknings­
instituttene på Kjeller. Hydrogen skal brukes
som drivstoff i kjøretøy, så det skal derfor også
bygges en hydrogenfyllestasjon i tilknytning til
senteret. Satsingen krever tålmodig kapital; prislappen er seks milliarder kroner.
– Det er gledelig at eierne tar et slikt løft, og
at de får til et bredt samarbeid mellom bransjen,
forskning, studenter og publikum. Det er også
gledelig at dette interesserer utover egen sektor
og særlig i media, sier Heidi Juhler.
Blir grønnere. Varmesentralen er ikke den eneste
som er 100 prosent fornybar i Norge, men andre
anlegg opererer i hovedsak med mindre sentraler
og et begrenset fjernvarmenett.
– De fleste varmeanlegg i dag har en høy
fornybarandel. Ingen av anleggene drives med
fossil energi som basis. Hele
sektoren er regulert slik at
man skal benytte fornybar
energi, gjennom konse­
sjonsordningen, støtteordninger og særavgiftsloven,
forteller Juhler.
Alle anlegg har ulik sammensetning av brensler og
sektoren i Norge er fortsatt
i en oppbyggingsfase, hvor
de må benytte olje eller naturgass som reserve
inntil et nytt brenselanlegg står ferdig.
– Pellets og bioolje som spisslast vil etter
hvert fase ut fyringsoljen, men disse har begrensninger når det gjelder lagring av store kvanta og
tilgjengelighet­i markedet, ifølge Juhler.
De totale drivhusgassutslippene fra norsk
fjernvarmeproduksjon var i 2007 på rundt
270 000 tonn
– Vi mener det er
­nødvendig å produsere
både kunnskap og energi,
så kunnskapsdeling har
vært en viktig del av hele
dette prosjektet
CO 2 . Hovedkilden til
disse utslippene er de
fossile komponentene i
avfall som forbrennes,
slik som plast, lett
fyringsolje og naturgass.
Fornybarandelen i norske
fjernvarmeanlegg beregnes
til vel 50 prosent.
– Til sammenligning er Sverige et modent
fjernvarmeland, hvor de fleste bedriftene har en
fornybarandel på 94 prosent, som også er målet
for fjernvarmen i Norge, men gjennom hele 60og 70-tallet var forsyningen også der basert på
olje, ifølge Juhler.
COWI er et av Norges ledende flerfaglige rådgivende ingeniørselskap. Vi er ca 830 medarbeidere innen teknikk, miljø og samfunnsplanlegging. Forretningsområdene har vi delt inn i
bygninger, industri og energi, miljø- og samfunn, samferdsel og vann. Vi satser sterkt på å bli
en foretrukken klimarådgiver, samt å videreutvikle vår posisjon som Norges ledende rådgiver
innen helsebygg. COWI-gruppen totalt teller ca 6 000 medarbeidere.
COWI tilbyr flerfaglig rådgiving gjennom hele verdikjeden
• varmeplaner
• varmeproduksjon
• fjernvarmenett
• kundesentraler
www.cowi.no
Industri
ENERGI FJERNVARME
Foto: stefan borgius/dn
Industrien vil inn i
Spillvarme er et tungt argument­
for åpnere fjernvarmenett, mener
svensk industri og vil doble
leveransene­. Industrigruppen
Återvunnen Energi vekker
­imidlertid bransjens skepsis.
av morten valestrand, göteborg
[email protected]
Selv om mange svenske fjernvarmenett ikke
ligger langt unna fabrikkportene, går mye
av den industrielle restvarmen til spille.
Fjernvarmeselskapene bestemmer selv hva
26 03|2011 www.energi-nett.no
ABSOLUTT LOBBYISME: Spritfabrikken
de vil ha i sine rør, noe som irriterer en del
spillvarmeleverandører.
Industrigruppen Återvunnen Energi (IÅE)
håper at tredjepartstilgang til nettene vil
forbedre industriens forhandlingsposisjon.
IÅE er en lobbyorganisasjon som representerer
flere av Sveriges største industrikonsern innen
prosess- og tungindustri.
I dag utgjør spillvarmen kun 8 prosent av
innsatt energi i det svenske fjernvarmenettet,
påpeker IÅEs talsmann Anders Ydstedt.
– Medlemmene i IÅE leverer i dag 2,3 TWh.
Med relativt moderate investeringer kan vi øke
med ytterligere 4,4 TWh.
Interessemotsetninger. Lobbygruppens forhåpning er at mange lokale fjernvarmenett etter
­ bsolut i Kristianstad er en av spillvarme­
A
leverandørene som mener at svensk fjernvarme
nyter ufortjent godt av et politisert monopol­
marked.
hvert skal kobles sammen for å stimulere konkurransen og øke markedsforutsetningene for
industriell restvarme.
Problemet er at det som er stimulerende for en, kan gi hodepine til en annen.
Fjernvarmebransjen stiller seg avventende til hele
avreguleringen og er høflig distansert til IÅEs
kampanjeføring. Regjeringens TPA-utredning
(third party access) peker også på tydelige interessemotsetninger mellom spillvarmeleverandører og fjernvarmeselskaper.
ENERGI FJERNVARME
Ifølge Energimyndigheten er
hovedgrunnen til spillvarmens
begrensning dårlig lønnsomhet, i
tillegg til betydelig politisk styring.
Foto: Scantech Strategy
varmen
– Fjernvarmeselskapene bestemmer selv
hva de vil ha i sine rør, noe som irriterer en
del spillvarmeleverandører
økt forbrenning, og biokraftvarmen
fremmes av elsertifikatene.
Biokraft favoritt. En del fjernvarmeselskaper velger derfor bort industriell
spillvarme for å bygge mer lønnsomme
Tvilsom lønnsomhet. – Når samarbeid
biokraftvarmeanlegg.
ikke blir noe av, handler det som oftest AGENDA: Ifølge
– Drivkraften er å holde nede fjernom økonomi. Overskuddsvarme fra Anders Ydstedt er det
industrien er ikke gratis, og det koster et stort sløseri å ikke varmeprisene da fjernvarmen opplever
sterk konkurranse fra andre alternaå bygge nye nett, sier Ulrika Jardfelt, bruke i­ ndustriens
tiver til oppvarming, ikke minst vardaglig leder i Svensk Fjärrvärme.
spillvarme.
mepumper, sier Annika Johannesson,
Partene har ofte helt ulike investeringsperspektiver, konstaterer TPA-utredningen. kommunikasjonsansvarlig i Svensk Fjärrvärme.
Fjernvarmeselskapet må også håndtere
Et industriselskap har gjerne krav til kortere
tilbakebetaling, noe som kan flytte en større risikoen at spillvarmen kan reduseres eller
opphøre. Ved siste lavkonjunktur gikk plutselig
­investeringsbyrde over på fjernvarmeselskapet.
Selv om fjernvarmeselskapet i sin tur kan deler av prosessindustrien ned til tredagersuke.
kreve lavere pris for spillvarmen, skyves fokus I 2008 måtte spillvarmen fra Höganäs jernverk
fort over på den politisk mer sanksjonerte byttes ut mot betydelig dyrere bioolje.
varmen. Forbudet mot avfallsdeponi krever
Utestengt. IÅE mener at slikt kan reguleres
i smarte avtaler. Det egentlige problemet er
at industrien stenges ute fra markedet, ifølge
Anders Ydstedt. Han har også bedrevet lobby­
arbeid for bilindustrien som rådgiver og deleier
i Scantech Strategy Advisors.
– Det er et stort hinder for utviklingen av
fjernvarmen at den drives som et monopol. Dette
bidrar til at den ikke oppleves som attraktiv nok,
mener han.
Likevel finnes det i Sverige i dag cirka 70
samarbeid mellom fjernvarmeselskaper og
industrier som leverer spillvarme. I mange
kommuner står den industrielle restvarmen for
over halvparten av varmebehovet, og markedsandelen øker sakte, men sikkert.
Prognosen peker mot 10 prosent om få år.
Prisbildet fra spillvarmenettene spriker imidlertid stort, ifølge Svensk Fjärrvärme, så det er
vanskelig å trekke generelle konklusjoner rundt
lønnsomheten.
Akkumuleringstanker
Stasjonære tankanlegg og prefabrikkerte lagertanker
mmarketing
Akkumuleringstanker til fjernvarme
Trykkakkumuleringstanker
Trykkakkumuleringstanker til fjernvarme bygget på eget verksted
4.000 m3 varmeakkumuleringstank
for lagring av varmt vann.
200 m3 varmeakkumuleringstank for lagring av varmt vann.
Trykk 10 bar. Temp: 140 °C.
To stykk 20 meter høye og 4,5 meter i diameter trykkakkumuleringstanker bygget på verksted og transportert til fjernvarmeverket.
Trykk 4,5 bar. Nettovolum: 300 m3 per stykk.
F.W. RØRTEKNIK A/S • Roustvej 175 • Roust • DK-6818 Årre • Denmark • Tel: +45 75 19 22 77 • www.fw.dk
Spillvarme
ENERGI FJERNVARME
– Slipp spillvarmen ut
I FORGRUNNEN: Stig Nilsson med
Preemraff i bakgrunnen. Lysekil er en
av få svenske kommuner som kun
bruker spillvarme i fjernvarmerørene.
svenske vestkysten. Han er også styreleder i
Industrigruppen Återvunnen Energi.
Spillvarmeskvett. Siden 2003 har Lysekils energi­
selskap Leva tatt imot Preemraffs restvarme.
Raffineriet eies av bensinstasjonskjeden Preem
med 600 stasjoner, Sveriges svar på Statoil inntil
alt ble solgt til en saudiarabisk forretningsmann.
Preemraff har en kapasitet på 11 millioner
tonn råolje per år, dobbelt så mye som Norges
største raffineri på Slagentangen utenfor
Tønsberg.
– Det innebærer at vi produserer mye
mer spillvarme enn den skvetten som Lysekil
forbruker. I teorien kan Preemraff varme opp de
fire nærmeste nabobyene, sier Stig Nilsson.
Norsk konkurrent. Derfor vil Preemraff føre det
varme spillvannet videre til Uddevalla, storebror
i byklyngen som også inkluderer Trollhättan
og Vänersborg. Infrastrukturen er ikke noe
problem, forsikrer Stig Nilsson, for det kreves
kun mindre investeringer for å få det til.
– Men Uddevalla kommune gir oss ikke lov.
Mange kommuner er helt bakbundet av sine egne
selskaper, sier han.
Isteden importerer Uddevalla Energi årlig
rundt 5 000 tonn avfall fra Norge, som brennes
i det kommunale Lillesjöverket sammen med
avfallet fra nærområdet.
Foto: Preemraff
Svensk fjernvarme brenner norsk
avfall samtidig som ­industrien
pumper spillvarmen til sjøs.
– Kommunene misbruker sin
vetorett, sier Stig Nilsson på
Skandinavias største oljeraffineri.
av morten valestrand, göteborg
[email protected]
28 03|2011 www.energi-nett.no
Lysekils tre mil lange fjernvarmenett er et av
bare seks svenske nett som kun baserer seg på
spillvarme.
– Mange kommuner vil ikke slippe inn spillvarmen, sier Stig Nilsson på Preemraff.
– De gir sine egne selskaper forkjørsrett inn
på fjernvarmemarkedet selv om det verken blir
billigere eller mer miljøvennlig.
Stig Nilsson mener å vite hva han snakker
om. En periode var han selv ordfører i den
lille byen med det store oljeraffineriet på den
Bakvendt varmemarked. Noen mil lengre bort
kjøler derfor Preemraff mesteparten av sin
restvarme ved hjelp av Brofjorden, der oljetankerne går i skytteltrafikk.
Dette er kun et bilde på et mye større og mer
generelt problem, mener Stig Nilsson. Det finnes
riktignok kommuner som ser poenget og har
etterspurt et åpnere fjernvarmemarked, men det
sitter ofte langt inne.
– Det blir helt bakvendt når svenske fjernvarme­
selskaper importerer avfall fra Norge istedenfor å
bruke den lokale industrivarmen, sier han.
– Over hele Sverige fins det mange mil med
fjernvarmenett like i nærheten av varmeproduserende industri. Det er ikke der problemet ligger.
Kommunal bremsekloss. På grunn av de
kommunale eierskapene har kommune­
grensene blitt fjernvarmens største barrierer,
ifølge Nilsson. Det som i utgangspunktet skulle
ENERGI FJERNVARME
i rørene
RUNDGANG: Mye svensk spillvarme når
aldri utenfor fabrikkporten. Kommunene­
kveler fjern­varmemarkedet, ifølge
­industriens representanter.
garantere kvalitet og kundeservice har blitt en
bremsekloss.
– Fjernvarmenettene skulle kunne utnyttes
mye bedre hvis lokale varmeprodusenter fikk
konkurrere med energiselskapet, sier han.
– I dag prioriterer fjernvarmeselskapene sin
egen varmeproduksjon istedenfor å bruke den
mer miljøvennlige og billigere spillvarmen.
Politisk marked. – Kommunen har blitt en part i
et marked de selv eier, sier Stig Nilsson.
Til tross for at det finnes gode eksempler
på fungerende samarbeid uten kommunal
­innblanding, så kan ikke industrien konkurrere
på et subvensjonert marked med egen avfallsimport, mener han.
– Før eller siden vil spillvarmens forutsetninger
måtte endres, sier hen. Det framstår som utenkelig
at et samfunn i framtiden kan ta seg råd til å kaste
bort så mye varme som industrien kan levere.
www.ildfast.no
• Vedlikehold av ildfast murverk
• Salg av feieutstyr for røykrør
• Feiing av røykrør
• Kjelesjauing
Besøksadresse: Verpetveien 33, 1540 Vestby
Postadresse: Postboks 190, 1541 Vestby
tlf.: 64 95 57 00, fax: 64 95 57 10
Foto: Preemraff
Ekstremvejr
ENERGI FJERNVARME
Skybrud lukkede
Københavns centrale
fjernvarmesystem
Det gamle damp­
system kunne ikke
klare ekstremvejret.
av jan dahlmann, københavn
[email protected]
For Københavns fjernvarmeforsyning vil sommeren 2011 gå over i
historien, fordi det meste af forsyningen til det centrale København
var ude af drift i op til en uge, efter
at et skybrud af næsten bibelske
dimensioner kulminerede over
Københavns centrum den 2. juli.
Lige netop over centrum af
København faldt regnen med en
intensitet, der aldrig før er målt i
Danmark: Tre millimeter nedbør
per minut over ti minutter. Vandet
sprøjtede op ad kloakkerne – på
gader, i kældre og alle mulige
steder, hvis det da ikke fossede ind.
Skaderne på veje og bygninger var
omfattende, men ikke nok med
det – for fjernvarmen i centrum var
vandmasserne direkte lammende.
Gammelt dampsystem. Fjern­
varme­s ystemet i København
består i dag af to systemer. Et
nyere, hvor fjernvarmen bliver
leveret via varmt vand, og et ældre,
hvor fjernvarme bliver leveret via
damp. Hovedparten af Indre By
i København forsynes med fjernvarme fra det gamle system.
Det gamle system dannes af
et ledningsnet i gader, kældre i
ejendomme og gennem ca 300
såkaldte varmekamre. Et varmekammer er et underjordisk betonbygværk, der ligger under gaderne,
30 03|2011 www.energi-nett.no
Damp: Efter skybruddet strømmet det kogvarm damp op fra
ventiler i fjernvarmenætet i det
centrale København, som her
ved H.C. Ørstedparken.
Foto: Øystein meland
typisk med et areal på mellem ca
4 og 120 m2. Varmerørene ledes
gennem varmekamrene, og der er
afspærringshaner, pumper samt
andre tekniske installationer her,
som vedligeholdes og betjenes af
driftspersonale i forsyningsselskabet Københavns Energi.
Nedgangen til et varmekammer
foregår
gennem et dæksel i
kørebanen, og ventilation af varmekammeret sker gennem rør, der er
ført op til fortov med en rist over.
Oversvømmelser. Det var i
dampsystemet problemerne opstod
den 2. juli. Regnen oversvømmede
størstedelen af varmekamrene, og
pumperne kunne ikke håndtere de
store vandmængder – og varierende strømsvigt gjorde ikke tingene
bedre.
– Det betød, at vores varmerør
på meget kort tid blev dækket af
vand, hvilket fik to konsekvenser.
For det første kølede det kolde
regnvand dampen inde i rørene så
meget ned, at trykket i ledninger
faldt, og forsyningen faldt ud. For
det andet blev regnvandet opvarmet
så meget af de varme rør, at det
dampede op af dækslerne på varmekamrene med meget varm damp,
fortæller selskabets forsyningsdirektør i Københavns Energi Astrid
Birnbaum.
Der kunne først sættes tryk på
dampledningen igen, da vandet
var væk fra ledningen og isoleringen rundt om blevet så tør, at
der ikke var risiko for skader på
grund af fordampning. Og hvis
blot en enkelt ejendom manglede at
tømme vandet, kan der ikke leveres
fjernvarme til de andre ejendomme,
der er koblet op på samme stik­
ledning. Så nogle steder gik der op
til en uge, for det varme vand kom
igen.
Efter skybruddet lå store dele
af gaderne indhyllet i damp, fordi
det kolde vand i varmekamrene
blev varmet op og fordampede op
gennem riste som skoldhed damp.
Fire personer fik forbrændinger på
benene ved den lejlighed.
Københavns Energi har naturligvis beklaget situationen og
arbejder nu på at finde løsninger,
der mindsker risikoen for, at
dampsystemet bliver berørt ved
skybrud af samme kaliber.
– En tredjedel af Københavns
Energis varme­f orsyninger er
baseret på damp, som vi siden 2008
har været i gang med at udskifte
til et mere moderne og miljøvenlig
system. I 2025 er hele fjernvarmesystemet baseret på varmt vand,
siger Astrid Birnbaum
Udgifter til udbedring af skader
på dampsystem efter skybruddet er
opgjort til ca 10 millioner kroner.
Danmarks Meteorologiske
institut kalder skybruddet over
Københavnsområdet den 2. juli for
’en hundredårshændelse’ – der statistisk set kun skulle forekomme én
gang pr. hundrede år.
– Men når vi har fået konverteret hele damp­s ystemet til det
mere moderne fjernvarmesystem,
vil vi også have sikret os mod igen
at opleve lignende nedbrud på forsyningen og problemer med dampudslip ved ekstreme skybrud, siger
Astrid Birnbaum.
Paris
ENERGI FJERNVARME
Rapport: Professor Sven Werner presenterte Ecoheat4EU i Paris.
Foto: Sissel Graver
Forskningsstudie underbygger
forslag til nytt EU-direktiv
Nasjonal energipolitikk
bremser utviklingen
av fjernvarme i Europa.
Det viser forsknings­
rapporten Ecoheat4EU,
utført av medlemmer
i Euroheat & Power.
av sissel graver, paris
[email protected]
Samtidig viser undersøkelsen at
fjernvarme og fjernkjøling bidrar
til effektiv bruk av energi. Det
har også EU innsett; økt bruk av
fjernvarme og fjernkjøling foreslås
i utkast til nytt energieffektiviseringsdirektiv. Studien som finansieres av EUs program Intelligent
Energy for Europe, inngår i
Euroheat & Powers forskningssatsing og ble i mai presentert på
Euroheat&Powers kongress i Paris.
Bakgrunn. Hovedmålet med
undersøkelsen har vært å beregne
fordeler av fjernvarme og fjernkjøling, samt å få en oversikt over
rammevilkår for fjernvarme og
økonomiske vilkår som kan øke
utbyggingen av fjernvarme og fjernkjøling i Europa. En av de viktigste
forutsetningene er at konsistente,
effektive og ikke-diskriminerende
rammebetingelser er på plass.
Samlet avspeiler forslagene de
barrierene som i dag finnes for å
øke fjernvarmeforbruket i disse
landene.
Stort potensial. Ifølge under­
søkelsen kan moderne fjernvarmeog fjernkjølingssystemer bidra
betydelig for å oppnå nasjonale
– og EUs energipolitiske mål. Blant
mange fortrinn bidrar infrastrukturen til effektiv bruk av energi,
og gjør det mulig å integrere store
mengder fornybar energi, særlig i
byområder.
Ulike tiltak. Rapporten ender
opp med en rekke forslag til
endringer av- og tilføyelser til
nåværende politikk og lovgivning. De vanligste tiltakene for
­forbedring er investerings­bidrag,
behov for erkjennelse av fjernvarmens og fjernkjølingens fordeler i
den nasjonale energipolitikken, og
å unngå endring i bygningsloven.
Øvrige forslag til forbedringer
(totalt 65) fordeler seg i forhold til
spesielle forutsetninger, tradisjoner
og økonomiske interesser i de ulike
land.
Nordisk
fjerNvarme-messe
2011
Energibransjen står overfor store utfordringer
og omstillinger. Fjernvarme og kraftvarme er
deler av løsninger i effektive energisystemer,
basert på fornybar energi. Utviklingen i
bransjen er utrolig viktig.
Kom og treff nordiske produkt- og tjenesteleverandører innen fjernvarme, kraftvarme og
fjernkjøling. Gå på seminarer og debatter,
bli med på aktuelle studiebesøk og møt
kollegene i bransjen.
Hjertelig velkommen
fra Svensk Fjärrvärme og Elmia!
www.elmia.se/fjarrvarme
+46 36 15 20 00
FIRE MESSER.
ETT MØTESTED.
Nordens fackmässa
för utemiljöer
Jönköping, 20-22 september 2011
20.–22. SEPTEMBER 2011, ELMIA, JÖNKÖPING, SVERIGE.
Siden sist
ENERGI FJERNVARME
Peter Dahl går av
Kjøper danske 7T
l l l Schneider Electric har kjøpt 7T, et
dansk software-selskap som spesialiserer seg
på å administrere og overvåke industrielle
prosesser særlig innen vannforsyning, avløp,
fjernvarme- og kjøleområdet.
– 7T har hatt gode år med økende inntekt
og økt internasjonalt salg. Å ta neste skritt kan
bare gjøres sammen med et stort selskap som
Schneider Electric, som har en global tilstedeværelse i automatiseringsbransjen, sier Jens
Løppenthien, adm. direktør i 7-Technologies.
Ole Sander, leder for Schneider Electric i
Danmark, mener oppkjøpet vil gi spennende
muligheter for både eksisterende kunder av
begge selskaper og potensielle nye kunder.
– Kombinasjonen av Schneider Electrics
internasjonale posisjon og fokus på automatisering og energiledelse i industrien og 7Ts
innovative og unike produkter er en perfekt
match, sier Sander.
l l l Svensk Fjärrvärmes viseadm. direktør, Peter
Dahl, forlater bransjeorganisasjonen i august,
etter 13 år i Svensk Fjärrvärme. Men han fortsetter
i fjernvarmebransjen, i sitt nye oppdrag som adm.
direktør i innkjøpsforeningen Värmek.
Peter Dahl har jobbet i Svensk Fjärrvärme siden
1998. Han har hatt ulike roller, de siste årene har han
vært viseadministrerende. Og fra oktober har han i
tillegg vært leder for enheten for bransjeutvikling.
Fjernvarme i hvitevarer
l l l Nå skal tre av hjemmets verste energislukere
bli fjernvarmedrevne, skriver Ny Teknik. Det gjelder
oppvask-, vaskemaskiner og tørketromler.
Prosjektet Fjärrvärmedrevne hvitevarer gjennomføres av Svensk Fjärrvärmes FoU-program
Fjärrsyn. Det startet i oktober 2009 og beregnes
å pågå fram til årsskiftet 2012/2013 med å utvikle
kunnskap og kommersialiseringsmuligheter for å
konvertere hvitevarer fra el til fjernvarme.
Lever
Rør
Klimastrategi for Kristianstad
l l l Alle nybygde hus skal tilkobles eller kunne knyttes til fjernvarme. Det er ett av kravene som stilles i Ahlsell N
Postboks 18
forslaget til ny klimastrategi for Kristianstads kommune i Skåne.
Telefon: 5
Strategiplanen, som er på høring hos politikerne og snart skal vedtas, har som mål å redusere energifor- Faks: 51 81 8
bruket i kommunen. Blant annet skal utslippene av CO2 og drivhusgasser reduseres med 40 prosent fram til www.ahls
2020, sammenliknet med 1990 - nivå.
Isoplus
I strategien framgår det også at el- og varmeproduksjonen skal baseres på fornybare brensler, og at Korsholm
fon:
andelen lokalt produsert el skal økes. For eksempel skal halvparten av kommunens energibehov i 2025 Tele
Faks:
komme fra vindkraft, som tilsvarer 500 GWh i året.
www.iso
Oy KW
13 nye konsesjoner
l l l NVE tildelte i fjor 13 nye fjernvarmekonsesjoner med en samlet
installasjon på 350 MW. Videre
gjorde NVE 18 endringer i – eller
forlengelse­av – gyldige konsesjoner.
Med en forventet driftstid på 2200
timer per år vil de kunne utløse 570
GWh ny varmeproduksjon.
I 2010 avslo NVE åtte prosjekter
fordi prosjektene var ulønnsomme
eller på grunn av konkurrerende
søknader.
Ved årsskiftet hadde NVE tildelt
i alt 124 konsesjoner med totalt
4709 MW, som vil gi 7800 GWh
fjernvarme dersom de blir fullt
utnyttet.
NVE mottok i fjor ikke noen
klage på prisene for fjernvarme.
NVE: Annual report 2010 / ONN
PB 383
FIN-651
Finland
Telefon
Faks:
www.t
Powe
Box 44
S-425
Sverig
Telefo
www
Rå
FVB

Isola
7213
Sve
Tele
ww
Va
A



















By
Te
Fa
K
o
w
F
E
ENERGI FJERNVARM
randørtorg
Kamstrup AS
Norsk Energi
Norge AS
84 Forus
51 81 85 00
86 00
sell.no
A/S
Fjrenvarmeteknikk
m Allè 20
+45 64 41 61 09
+45 64 41 61 59
oplus.dk
opipe
WH Pipe Ab, Therm
101 VAASA
d
n: + 358 33-290 380
+ 358 33-290 380
thermopipe.se
Postboks 27
Skøyen
N-0212 Oslo
Telefon: 22 06 18 00
22 06 18 90
Faks:
www.energi.no
ådgivning
B Sverige AB
atorvägen 8
37 VÄSTERÅS
erige
50
lefon: + 46 21 81 80
Advokatfirma A/S
Arntzen de Besche
Rambøll Energi
i AS
Norsk Enøk og Energ
gen
Postboks 4101 Gulsko
3005 Drammen
Telefon: 48 30 16 00
www.nee.no
ing.
sjekter og prosjekter
Utredninger, forpro
t, kundesentraler
net
me
var
ern
fj
Varmesentraler,
og VVS-anlegg.
1521 Moss
60
Telefon: 69 26 48
69 26 73 33
Faks:
www.krohne.no
en instrud 30 års erfaring inn
Totalleverandør me
rgimålinger til
ene
tte
ple
kom
fra
mentering. Alt
atur- og
ngde-, nivå-, temper
enkeltstående me
.
trykkmålinger
FVL Sweden AB
Skolgatan 27
503 33 BORÅS
Sverige
3999
Telefon: + 46 705-83
b.se
vla
www.f
ernvarmelekkasjer
Hjelper dere med fj
Norsk fjernvarme
Postboks 7184
Majorstuen
N-0307 Oslo
09
Telefon: 23 08 89
www.fjernvarme.no
4 Oslo
Pb 665 Skøyen, 021
Oslo
Hoffsveien 10, 0212
Telefon: 22 51 10 20
o
[email protected]
www.energima.no
fornybar energi
Ingeniørfirma innen
mesystemer.
var
ern
fj
og
me
for var
ENERGIMA VARME AS
Grenseveien 88
N-0605 Oslo
Telefon: +47 02694
[email protected]
www.cowi.no
ere
Instrumenter, mål
Trondheim
Vestre Rosten 85
7075 Tiller
Telefon: 72 88 22 00
www.ista.no
N-0515 OSLO
Postboks 71 Årvoll,
Lofthus veien 65
N-0590 OSLO
Telefon: 22 72 59 50
22 65 96 54
Faks:
[email protected]
www.hasvold.no
tur-nivå-fukt
r for trykk-tempera
Måleinstrumente
Ildfast AS
Cowi
ISTA Norge AS
Hasvold a.s
sentraler
Biobrenselsanlegg,
Energima Varme AS
Postboks 427
0213 Oslo
Telefon: 22 51 80 00
l.no
Firmapost@rambol
ergi
www.ramboll.no/en
serådgivnologivalg, tidligfa
Fornybar Energi: tek
energianlegg,
bio
ing
ter
sjek
pro
ning, design/detalj
t,
nlegg, fjernvarmenet
avfallsforbrenningsa
prosjektledelse.
nergi-nett.no
34 03|2011 www.e
6 Moss
Ekholtveien 114, 152
n
Postboks 2178 Høyde
Nedre Skøyen vei 2
0213 Oslo
Telefon: 21 58 50 00
Faks: 21 58 50 01
.no
www.multiconsult
aljprosjekg, forprosjekter, det
Tidligfaserådgivnin
øknader,
konsesjons-/støttes
lse,
ede
gel
byg
,
tering
menett,
rgisentraler, fjernvar
Ene
r.
yse
nal
koa
risi
kundesentraler.
4
RA
5 02 HISSINGS KAR
ge
on: +46 31 57 78 00
w.powerpipe.se
o
ygdøy allé 2, 0204 Osl
elefon: 23 89 40 00
23 89 40 01
Faks:
ndheim, Stavanger
Kontorer: Oslo, Tro
.no
deb
@a
oslo
www.adeb.no
advokatfirma
Forretningsjuridisk
ater.
vok
ad
100
r
med ove
ntation
KROHNE Instrume
Multiconsult
erpipe Systems Ab
ww.fvb.se
rme, Prosess
arme, Kjøle, Kraftva
Grenseveien 88
N-0663 OSLO
Telefon: 23 37 18 80
www.kamstrup.no
PB 190
N-1541 VESTBY
Telefon: 64 95 57 00
64 95 57 10
Faks:
www.ildfast.no
KMW Energi AB
Box 34
E
S-761 21 NORRTÄLJ
Sverige
56 00
Telefon: + 46 176-20
www.kmwenergi.se
Hollensen
Finsensvej 3
DK-7430 Ikast
Telefon: 97 14 20 22
97 14 26 86
Faks:
Mobil: 61 61 50 31
www.hollensen.dk
halm,
raler baseret på flis,
Vi leverer energisent
e
-olj
pellets eller bio
E
ENERGI FJERNVARM
nik AB
KLm Energi & Meka
Box 29
761 21 NORRTÄLJE
Sverige
3 30
Telefon: + 46 176-19
+ 46 176-22 4207
Faks:
www.klmenergi.se
Sveising, monter
Pro-Pipe Support
27
Strandpromenaden
V
DK-6710 EISBJERG
S
KVM-CONHEAT A/
Industrivej 6
rg
DK-5492 Vissenbje
Danmark
3100
Telefon: + 45 6447
k
www.kvm-conheat.d
stasjoner
ersydde fjernvarme
Produksjon av skredd
r
nge
og biogassløsni
Entreprenører
ÅF Norge AS
Avdeling Industry
Årvollskogen 90
1529 Moss
Telefon: 24 10 10 10
+ 46 176-22 4207
Faks:
/no
www.afconsult.com
riell IT og
automasjon , indust
Total leverandør av
.
me
var
ern
fj
elektro innenfor
r AS
Infratek Entreprenø
N-0247 Oslo
Telefon: 23 12 88 00
21 03 60 01
Faks:
www.infratek.no
AS
SGP Varmeteknikk
Postboks 506
N-1302 SANDVIKA
Telefon: 67 52 21 21
www.sgp.no
Varmeteknikk AS
u
Postboks 6, Alnabr
Telefon: 23 37 55 00
23 37 55 10
Faks:
o
www.varmeteknikk.n
knikk
Heat-Con Varmete B4
vei 24b
Professor Birkelands
o
Osl
N-1081
Telefon: 23 14 18 80
23 14 18 89
Faks:
www.heat-con.no
Danmark
53 93
Telefon: + 45 27 26
www.pro-pipe.no
P
Enwa PMI AS
Postboks 1241
3205 Sandefjord
50
Telefon: 33 48 80
11
Telefon: 95 24 05
www.enwa.no
tle
Leverandør av prosjek
rbeid
rørlegging, sveisea
ons
bygging av distribusj
energisentraler.
r
Moss Isolasjonsse
Pb 2104, 1521 Moss
Årvollskogen 46
1529 Moss
Telefon: 995 22 732
69 26 75 74
Faks:
www.isolasjon.no
iso
Vi utfører alle typer
sø
Muffearbeid og feil
Øland Montage
Skippergaten 9
0152 Oslo
Telefon: 22 10 56 00
22 10 56 01
Faks:
m
www.www.oeland
v
Montering av fjern
n
ledningstrekk, mo
og muffearbeid.
Andre leve
Grundfos Pum
Strømsveien 344,
Postboks 235, 1011
Telefon: 22 90 47
www.grundfos.n
Salg&Service. Rin
Norsk Kulde
N-9305 FINNSN
Telefon: 90 17 7
www.norskkuld
Leverandørtorget
ker å vær
mesektoren, og øns
tjenester til fjernvar
ring 22 00 11 50
r
Leverer du varer og
elle
.no
ett
gi-n
ernvarme@ener
Send en epost til fj
Bla om ►
Leverandørtorg
Rør
ENERGI FJERNVARME
Norsk Energi
Postboks 184 Forus
Telefon: 51 81 85 00
Faks: 51 81 86 00
www.ahlsell.no
Postboks 27
Skøyen
N-0212 Oslo
Telefon: 22 06 18 00
22 06 18 90
Faks: www.energi.no
Isoplus Fjrenvarmeteknikk A/S
Multiconsult
Ahlsell Norge AS
Korsholm Allè 20
Telefon:+45 64 41 61 09
Faks:+45 64 41 61 59
www.isoplus.dk
Oy KWH Pipe Ab, Thermopipe
PB 383
FIN-65101 VAASA
Finland
Telefon:+ 358 33-290 380
+ 358 33-290 380
Faks: www.thermopipe.se
Powerpipe Systems Ab
Box 44
S-425 02 HISSINGS KARRA
Sverige
Telefon:+46 31 57 78 00
www.powerpipe.se
Rådgivning
FVB Sverige AB
Isolatorvägen 8
72137 VÄSTERÅS
Sverige
Telefon:+ 46 21 81 80 50
www.fvb.se
Varme, Kjøle, Kraftvarme, Prosess
Arntzen de Besche Advokatfirma A/S
Bygdøy allé 2, 0204 Oslo
Telefon: 23 89 40 00
Faks:
23 89 40 01
Kontorer: Oslo, Trondheim, Stavanger
[email protected]
www.adeb.no
Forretningsjuridisk advokatfirma
med over 100 advokater.
Rambøll Energi
Postboks 427
0213 Oslo
Telefon: 22 51 80 00
[email protected]
www.ramboll.no/energi
Fornybar Energi: teknologivalg, tidligfaserådgivning, design/detaljprosjektering bioenergianlegg,
avfallsforbrenningsanlegg, fjernvarmenett,
prosjektledelse.
34 03|2011 www.energi-nett.no
Kamstrup AS
Grenseveien 88
N-0663 OSLO
Telefon: 23 37 18 80
www.kamstrup.no
KROHNE Instrumentation
Nedre Skøyen vei 2
0213 Oslo
Telefon: 21 58 50 00
Faks: 21 58 50 01 www.multiconsult.no
Tidligfaserådgivning, forprosjekter, detaljprosjektering, byggeledelse, konsesjons-/støttesøknader,
risikoanalyser. Energisentraler, fjernvarmenett,
kundesentraler.
FVL Sweden AB
Norsk Enøk og Energi AS
Postboks 4101 Gulskogen
3005 Drammen
Telefon: 48 30 16 00
www.nee.no
Utredninger, forprosjekter og prosjektering.
Varmesentraler, fjernvarmenett, kundesentraler
og VVS-anlegg.
Postboks 7184
Majorstuen
N-0307 Oslo
Telefon: 23 08 89 09
www.fjernvarme.no
Energima Varme AS
Cowi
Grenseveien 88
N-0605 Oslo
Telefon: +47 02694
[email protected]
www.cowi.no
Instrumenter, målere
ISTA Norge AS
Trondheim
Vestre Rosten 85
7075 Tiller
Telefon: 72 88 22 00
www.ista.no
Skolgatan 27
503 33 BORÅS
Sverige
Telefon:+ 46 705-833999
www.fvlab.se
Hjelper dere med fjernvarmelekkasjer
Hasvold a.s
Postboks 71 Årvoll, N-0515 OSLO
Lofthus veien 65
N-0590 OSLO
Telefon: 22 72 59 50
Faks: 22 65 96 54
[email protected]
www.hasvold.no
Måleinstrumenter for trykk-temperatur-nivå-fukt
Norsk fjernvarme
Pb 665 Skøyen, 0214 Oslo
Hoffsveien 10, 0212 Oslo
Telefon: 22 51 10 20
[email protected]
www.energima.no
Ingeniørfirma innen fornybar energi
for varme- og fjernvarmesystemer.
Ekholtveien 114, 1526 Moss
Postboks 2178 Høyden
1521 Moss
Telefon: 69 26 48 60
69 26 73 33
Faks: www.krohne.no
Totalleverandør med 30 års erfaring innen instrumentering. Alt fra komplette energimålinger til
enkeltstående mengde-, nivå-, temperatur- og
trykkmålinger.
Biobrenselsanlegg, sentraler
Ildfast AS
ENERGIMA VARME AS
PB 190
N-1541 VESTBY
Telefon: 64 95 57 00
Faks:
64 95 57 10
www.ildfast.no
KMW Energi AB
Box 34
S-761 21 NORRTÄLJE
Sverige
Telefon:+ 46 176-20 56 00
www.kmwenergi.se
Hollensen
Finsensvej 3
DK-7430 Ikast
Telefon: 97 14 20 22
Faks: 97 14 26 86
Mobil: 61 61 50 31
www.hollensen.dk
Vi leverer energisentraler baseret på flis, halm,
pellets eller bio-olje
Leverandørtorg
ENERGI FJERNVARME
KLm Energi & Mekanik AB
Box 29
761 21 NORRTÄLJE
Sverige
Telefon:+ 46 176-193 30
+ 46 176-22 4207
Faks: www.klmenergi.se
KVM-CONHEAT A/S
Industrivej 6
DK-5492 Vissenbjerg
Danmark
Telefon:+ 45 6447 3100
www.kvm-conheat.dk
Produksjon av skreddersydde fjernvarmestasjoner
og biogassløsninger
Entreprenører
ÅF Norge AS
Sveising, montering, muffing
Pro-Pipe Support
Strandpromenaden 27
DK-6710 EISBJERG V
Danmark
Telefon:+ 45 27 26 53 93
www.pro-pipe.no
Pro-Pipe Norway A/S
Enwa PMI AS
Industrikjemikalier AS MITCO
Moss Isolasjonsservice AS
Siemens
Pb 2104, 1521 Moss
Årvollskogen 46
1529 Moss
Telefon: 995 22 732
Faks: 69 26 75 74
www.isolasjon.no
Vi utfører alle typer isolering på FV.
Muffearbeid og feilsøking.
Infratek Entreprenør AS
Øland Montage AS
SGP Varmeteknikk AS
Postboks 506
N-1302 SANDVIKA
Telefon: 67 52 21 21
www.sgp.no
Varmeteknikk AS
Postboks 6, Alnabru
Telefon: 23 37 55 00
Faks: 23 37 55 10
www.varmeteknikk.no
Heat-Con Varmeteknikk
Professor Birkelands vei 24b B4
N-1081 Oslo
Telefon: 23 14 18 80
Faks: 23 14 18 89
www.heat-con.no
Florettgatan 39
254 67 Helsingborg
Sverige
Telefon:+ 46 42 15 20 50
Telefon:+46 42 15 21 11
www.hantech.se
Vi levererer krympmateriale for alle formål innen
fjernvarme, fjernkulde, gass, samt brenselsystem.
Postboks 1241
3205 Sandefjord
Telefon: 33 48 80 50
Telefon: 95 24 05 11
www.enwa.no Leverandør av prosjektledelse, utstyr, graving,
rørlegging, sveisearbeid og prosjektering ved
bygging av distribusjonsnett for fjernvarme og
energisentraler.
Avdeling Industry
Årvollskogen 90
1529 Moss
Telefon: 24 10 10 10
Faks: + 46 176-22 4207
www.afconsult.com/no
Total leverandør av automasjon , industriell IT og
elektro innenfor fjernvarme.
N-0247 Oslo
Telefon: 23 12 88 00
Faks: 21 03 60 01
www.infratek.no
Hantech System AB
Skippergaten 9
0152 Oslo
Telefon: 22 10 56 00
Faks:
22 10 56 01
www.www.oelandmontage.com
Montering av fjernvarmerør i grøfter, innendørs
ledningstrekk, montering av vekslere, kjøleanlegg
og muffearbeid.
Andre leverandører
Grundfos Pumper AS
Strømsveien 344, 1081 Oslo
Postboks 235, 1011 Oslo
Telefon: 22 90 47 00
www.grundfos.no
Salg&Service. Ring meg!
Norsk Kulde AS
N-9305 FINNSNES
Telefon: 90 17 77 00
www.norskkulde.no
Leverandørtorget
Leverer du varer og tjenester­til fjernvarme­sektoren, og ønsker å være en del av leverandørtorget?
Send en epost til fj
­ [email protected] eller ring 22 00 11 50
Ulvenveien 92
Postboks 98 Økern
0509 Oslo
Telefon: 23 24 62 00
23 24 62 18
Faks: www.mitco.no
Vi er miljøsertifisert og en Miljøfyrtårnbedrift på
5 året.
Østre Aker vei 90
0596 Oslo
Postboks 1
0613 Oslo
Telefon: 22 63 30 00
Faks
22 63 38 05
www.siemens.no
7-Technologies A/S
Bistruphave 3
DK-3460 Birkerød
Denmark
Telephone(+45) 45 900 700
Fax(+45) 45 900
[email protected]
www.7t.dk
Programvare for lønnsom drift av fjernvarmeverk
F.W RØRTEKNIKK A/S
Roustvej 175
Roust
DK-6818 Årre
Telefon: +45 75 19 22 77
Faks: +45 75 19 25 38
www.fw.dk
KUNDESENTRAL
KULEVENTIL
FEILFINNER
ALARMOVERVÅKING
Varmeteknikk ser helheten ved valg av varmeprodukter. Et komplett leveringsprogram
av produkter fra Europas ledende produsenter. Dette, sammen med vår kompetanse
og erfaring, sikrer våre kunder gode tekniske og økonomiske løsninger.
ANBORING
VILLASENTRAL
VILLASENTRAL
VILLASENTRAL
DUO CASAFLEX
RETTE RØR
KUNDESENTRAL
MUFFE
www.varmeteknikk.no