Transcript TRAS- Tidlig registrering av språkutvikling

TRAS- Tidlig registrering av språkutvikling
TRAS-sirkelen er en viktig del av observasjonsskjemaet. Tallene i sirkelen
svarer til spørsmål knyttet til hvert område og til de 3 alderstrinnene.
Hva er TRAS?
Observasjon av 8 områder som er viktiger for utvikling av språk.
Formål med TRAS:
Gi fagpersoner som arbeider med førskolebarn større kunnskap om språklig utvikling.
Målgruppe:
Barn i alder 2-5 år. Tenkes brukt av førskolelærere i barnehager.
Bruksområder:
– kontinuerlig observasjon- følge med i barns utvikling
– observasjon av barnet i samspill med omgivelsene
– bruk over tid
– konkrete forslag til tiltak
Nytteverdi ved:
– faglige drøftinger med samarbeidspartnere
– utarbeiding av individuelle opplæringeplaner
– internt samarbeid
– samtale med/informasjon til foreldre og foresatte
– faglig egenutvikling
Synliggjør:
– hva barnet mestrer/ikke mestrer
– hva en bør arbeide videre med
– framgang- utvikling
Materiellet består av:
– TRAS observasjonsskjema
– håndbok med:
omtale av de spesiefikke områdene
forslag til tiltak
veiledning i bruk av skjemaet.
Faresignaler barnehagen bør være oppmerksom på
Barn mellom 3 og 5 år dersom barnet:
– Produserer få ytringer på 3 ord eller lengre
– har problemer med å forstå sptåk. Dette kan vise seg ved at barnet ikke
oppfatter språk som blir formidlet i stor gruppe, og at det hovedsaklig støtter
seg til kjente rutinesituasjoner og gjør det som de andre barna gjør.
– Uttrykker seg usammenhengende og har problemer med å få frem meningen i
det det vil si.
– Har uttalevansker slik at andre barn ikke forstår hva barnet ønsker å uttrykke
– viser problemer med å lære nye ord og/eller ført glemmer ord til tross for at det
er ord som barnet ofte hører
– viser liten interesse for bøker og det å bli lest for
– har vanskeligheter med å lære alt som kommer i rekkefølge, som ukedager,
måneder, fødselsdager
– viser liten interesse for sosialt samspill med andre barn og voksne
– iser liten interesse for og/eller tar lite inititiv til lek med andre barn, har
vanskelig for å få adgang til lek sammen med andre, eller stadig får tildelt
underordnede roller i lek
– stadig kommer i konflikter med andre barn
Tips til arbeid med barn med språkvansker
– Sikre øyekontakt med barnet når man vil formidle noe språklig
– bruk enkle formuleringer, korte setninger, snakk langsomt, ikke still for mange
spørsmål- barnet føler da et språklig kra det ofte ikke er i stand til å innfri
– gunstig med mindre grupper med faste rammer og rutiner for å bidra til at
barnet blir mer oppmerksomt og konsentrert
– viktig å bli «sett» i samlingsstund
– bidra til mestringsopplevelser – styrking a barnets selvtillit
– «fortelle» en bok mens man ser på bildene med barnet
– nyttig med bruk av bilder og symboler (evt. Tegn-til tale)
– spille spill sammen med barnet mens den voksne forklarer og forteller
– gi rom for samhandling og le med jevnaldrende. Voksne kan være med som
støtte og delta i samtale
– språk tilegnes og utvikles i sosiale relasjoner med andre mennesker
Hvordan kan vi hjelpe barnet med å utvikle
samspill?
– Gi voksenstøtte, vær klar og ydelig voksen, sette ord på hva dere gjør, hva som
skjer.
– Vær oppmerksom på barnet- gi støttende respons på barns utspill og initiativ.
Eks: «Så fint at du gikk til Per for å leke med ham. Det ble han nok glad for».
– Være i interaksjon med barnet over tid- ikke i korte, tilfelidige øyeblikk.
– Lær barnet å leke- hjelp barnet å være med på «late-som»-lek ved at du som
voksen selv går inn i en «late-som»-rolle sammen med barnet. Det gir trygghet
for barnet at den voksne er til stede og kan hjelpe barnet ut av rollen dersom
det blir for vanskelig.
– Gi hjelp som bidrar til at barnet får være med i leken. Ta f.eks. Barnet i hånden
og hjelp det inn i samspill med andre barn.
– Hjelp barnet til å fange andres oppmerksomhet ved å gi det en interessant
gjenstand som kan tilføres i leken. Dette kan øke barnets status i gruppen.
– Lær barnet verbale ytringer det kan bruke i ulike situasjoner. Eks: «Kan jeg
være sammen med dere?» «Se hva jeg har!» «Jeg vil ikke at du skal gjøre det»
«Jeg vil heller.....» «Nå er det min tur».
– Delta i leken for på den måten å sikre at den ivaretar alle barns muligheter for å
være med.
– Se til at leken ikke begynner for avansert, at barn tildeles roller de kan mestre,
at gruppestørrelsen er passe og at sammensetningen er god, dvs. At barna som
deltar har samme referanserammer.
Hvordan kan i stimulere kommunikasjonsmestring
hos barn?
– Å lese for barnet virker stimulerende for barns språkutvikling, og utvikling og
utvidelse på barnets forestilling om verden. Innholdet i det som blir lest blir
felles stoff og opplevelse, som kan være et godt emne for
kommunikasjonshandlinger.
– Lek er viktig for utvikling av kommunikativ kompetanse, både i forhold til
voksne og i forhold til andre barn. Gjennom leken tilegner barnet seg ny
kunnskap, og utvikler evne til desentrering (det å ta andres perspektiv). Barnet
lærer gjennom erfaringer, både på det motoriske, det interpersjonelle og
dermed på det kommunikative området.
– Gjennom «late-som»-leker kan barnet skaffe seg nye forestillinger om den
voksne verden som det enda ikke kan ta del i. I imaginære situasjoner kan
barnet sammen med andre barn få oppleve og få trening i det viktige med å
forstå andre og selv bli fortsått. «Fantasireiser» er både billige og givende!
– Mange barn liker godt å fortelle selv. Det er viktig at den voksne er en god
lytter og lever seg inn i den verdenen som barnet skildrer gjennom fortellingen
sin. Passende kommentarer som viser at «jeg er med deg i det du forteller», vil
nok barnet sette pris på.
– Etter hvert som barnet bli eldre, vil det gradvis utvikle interesse for gåter,
vitser, rim og regler. Denne begynnende interessen for formsiden av språket
kan være en del av innfallsporten til den tidlige lese- og skriveopplæringen. «Å
leke med språket» på denne måten vil kunne stimulere til interesse og
forståelse for hvordan språket er bygd opp, kanskje etter hvert helt på lydnivå
(fonemnivå)
– Til slutt: barnet trenger mye tid. Å gi tid til barnet er grunnleggende for alle
stimuleringstiltak den voksne ellers måtte komme på!
Hvordan kan vi hjelpe barn til bedre
oppmerksomhet?
Svaret på dette spørsmålet vil avhenge blant annet av barnets alder, og av årsaken til
at barnet har vansker med oppmerksomhet.
– Rent generelt gjelder det at jo yngre barnet er, jo lettere vil det bli forstyrret av
omgivelsene. I slike situasjoner må barnet skjermes slik at det kan bruke sine
ressurser på det som er viktig. Dette gjelder både når barnet har vansker med å
velge hva det skal konsentrere seg om, men også når barnet har vansker med å
rette oppmerksomheten mot noe over tid.
– Det er viktig å huske at barn følger en helt annen dagsrytme enn voksne. De
blir fortere trette og trenger oftere (og lengre) hvileperioder. Når barnet er trett,
vil oppmerksomheten naturlig nok være dårlig, og det er derfor viktig å velge
det rette tidspunktet på dagen når man skal holde på med
oppmerksomhetskrevende aktiviteter.
– Barn blir lett påvirket av den situasjonen det er i. Om de er sammen med en
gruppe jevnaldrende eller om de er alene med en voksen, vil kunne bety mye
for deres evne til å konsentrere seg. Når man skal hjelpe barnet i gang med en
ny ferdighet, kan det derfor ofte være en fordel å starte i en «en-til-en»situasjon, for deretter å fortsette i gruppesituasjon.
– Barns oppmerksomhet blir lett fanget av det som er fargerikt, overraskende,
støyende og iøyenfallende. En må derfor passe på at viktig informasjon er
tydelig og synlig, og ikke «overdøves» av unødvendig «støy» og «staffasje».
– At oppmerksomheten glipper, kan også skyldes at barnet trenger lengre tid til å
bearbeide informasjon før det er klar for noe nytt. I slike situasjoner er det
viktig å gi barnet den tiden det trenger.
– Oppmerksomheten kan også bli forstyrret av situasjoner som vekker til live
konkurrerende ønsker og behov. Da kan det være en hjelp å forberede barnet
ved å lære det å bruke sine kognitive skjema til å kontrollere sin
oppmerksomhet (f.eks. Minne seg selv på «det som det må huske» når det vet
at noe blir vanskelig).
– I sammensatte ferdigheter vil automatisering av delferdigheter (gjennom
trening) frigi oppmerksomhet som kan brukes på de kognitivt krevende delene
av aktiviteten (først når syklingen går automatisk, kan barnet konsentrere seg
om trafikken, først når avkodingen er automatisert, kan barnet konsentrere seg
om innholdet i det den leser).
– Barn som har fått gode kognitive skjema som inneholder mye informasjon, blir
mindre forvirrede i nye situasjoner. Et godt kognitivt skjema gjør at barnet
lettere ser mye som allerede er «kjent», og barnet vil lettere kunne rette sin
oppmerksomhet mot det som er nytt og trenger bearbeiding.
– Barns oppmerksomhetsfunksjon vil variere mye i løpet av en dag. Selv barn
som har problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon, vil ha perioder der
de er mer oppmerksomme og utholdende. Det er viktig at voksne viser barnet
at de ser disse periodene. Dette viser barnet at det faktisk «kan», og at det som
den voksne maser om, faktisk er mulig. Dette er viktig fordi den vanlige måten
å «forberede» barns oppmerksomhet på, er ved stadig å minne dem om at de nå
ikke følger med. Effekten av dette blir litt at barn (og voksne) tror at dette er
slik barnet alltid er.
Hvordan kan vi hjelpe barn med å utvikle
språkforståelse?
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
Gi barnet rik anledning til «førstehåndserfaring». De må se, røre, gjøre og høre.
Bevar barnas nysgjerrighet.
Lytt til barna. Vær sensitiv for barnets bidrag.
Sorg for å ha barnas oppmerksomhet når du vil formidle noe.
Snakk med barna om det de opplever i enkle, korte setninger. Husk
kroppsspråkets betydning.
Svar utdypende på det er spør om, ikke bare ja og nei.
Delta og gi fornyelse til barnas lek. Utnytt rolleleken.
Forbered barna på ny opplevelse og bearbeid den også språklig i etterkant.
Brukt høytlesning, sanger, bevegelsesleker, rim og regler i forhold til barnas
utviklingsnivå.
Hjelp barna til å sette ord på sine følelser.
Gi oppmuntring og ros!!! Da gir du barna tillit til dem selv og deres egen
språkkompetanse.
Hvordan kan vi hjelpe barn til større språklig
bevissthet?
– Anvend sangleker og barnesanger som barna lærer utenat og kan gjennomføre
med stor sikkerhet.
– Anvend regler, f.eks. Telleremser, som barna lærer utenat og kan gjennomføre
med stor sikkerhet.
– Lek med rimord.
– Lek med rytmen i ord.
Hvordan kan vi stimulere til god uttale hos barn?
Barnehagen skal ikke «behandle» barns uttaleproblemer, men kan gjøre mye i form
av tilrettelegging av miljøet i gruppen, slik at alle barn får både mulighet for og lyst
til å bruke språket. Å danne små grupper er fint for å skape sosial trygghet som
bakgrunn for språklig utfoldelse. I store grupper kan noen barn føle seg sosialt og
språklig usikre, selv om det er utfordrende og utviklende i den forstand at det
medfører mange sosiale muligheter og opplevelser. En viktig del av barnehagens
målsetting må være å gi barn som strever med språket, muligheter til å fungere best
mulig til tross for sine vanskeligheter.
Barn med uttaleforsinkelser vil også ha glede og nytte av:
– at noen leser for dem. Det vil være nyttig å samtale om hva boka handlet om
og i de tilfeller hvor det anses nødvendig, bør man gi barnet en forforståelse av
innholdet i det man ønsker å formidle. Det er fint å bruke bilder som
understøtter fortellingen.
– Å drive med spill sammen med andre barn og voksne. I den sammenheng
formuleringer, som f.eks. «dette er en katt- hvem har en katt?»
– å leke med rim og regler (fra 3-4 år). F.eks. Er det morsomt å leke med «tullerimord», leke med rytmen i ord eller klappe stavelser.
– Å holde på med lytteleker, som å høre forskjell på ulike ord. Hører vi forskjell
på ordene «bil» og «pil»? (fra 4-5 år). Her er det viktig å bruke visuell støtte,
som f.eks. Bilder.
– Barn med slapp munnmotorikk kan ha nytte av å holde på med «blåseleker»;
blåse bort en fjær eller papirkule som ligger i hånden, blåse med sugerør i vann
eller lignende. Dette vil bedre dirigeringen avluftstrømmen ut gjennom
munnen.
Hvordan kan vi stimulere ordlæring og
begrepsdybde hos barn?
Barnehagen bør bevisst stimulere ordlæring og begrepsdybde hos barn, og der fins
mange måter å gjøre det på:
– La barnet oppleve nye ord med så mange sanser som mulig og la all
språklæring være gøy! Morsom ordlæring kan skje ved hjel av dataprogram og
flanellograftavler, eller en kan bruke språkposer, kurver med stoff over og
annet. Her er det bare fantasien som setter grenser- hovedsaken er å fange
barnets nysgjerrighet! Språkposene kan være «sangposer», «begrepsposer»,
«eventyrposer» o.l. Og oppi posene ligger de begrepene og ordene barna skal
øve på.
– Hjelp barnet til å bygge opp hierakier av over- og ungerbegrep. Bruk f.eks.
Kurver, poser, flanellograftavler o.l.
– Les mye og les variert. Pass på at eventuelle bilder i boka underbygger og
klargjør handlinga, og ikke forvirrer.
– Samtal med barnet om tingdere har opplevd, om bøker dere har lest, om filmer
dere har sett. Samtalen er generelt et godt utgangspunkt for ordlæring; snakk
med barna, ikke bare til, og snakk om varierte enmer.
– Sjekk at barnet har forstått, og let systematisk etter områder der barnet mangler
ord eller har liten grad av fotståelse. Det kan være lusrt å begynner med ganske
dagligdagse områder som klær, mat, familie o.l, for problemene er ofte hvor
man minst venter det.
– T ai bruk sanger, regler og bevegelsesleker- dette er morsomme og
kontaktskapende aktiviteter, samtidig som det musiske er med og støtter
språkinnlæringa.
– Hjelp barnet til å sette ord på abstrakte fenomen (som følelser, hendelser o.l.)
– interesser deg for det barnet sier, og korriger ved å utvide (typen «...fotene..»
åh, er du kald på føttene dine, stakkar, ja da skal vi ta på strømper?!). Vær
likevel ikke redd fro, om anledningen byr seg og barnet er interessert, for å
snakke med barnet om språk, om hva vi sier og ikke sier, hva ord og navn betyr
o.l.
– Utnytt barnets glede ved å lage nye ord.
– Utnytt barnets interesse for hva ord og navn betyr.
– La barnet leke med å dele opp sammensatte ord; ved hjelp av bilder,
assosiasonsleker (finn 5 ord som inneholder baby), og leker som «Mitt skip er
lastet med..»
– Gi barnet mange førstehåndserfaringer. Vi kan forklare et barn at et «gartneri»
er et sted hvor man dyrker og selger blomster og trr og andre planter. Slike
beskrivelser og forklaringer av or vil ofte bli langt mer diffuse enn å ta barnet
med til gartneriet og lar barnet selv få se og ta på alle plantene, gå i drivhusene,
kjenne lukta, se folk og velge seg ut planter til hagen eller huset. Slike
førstehåndserfaringer gir nettverk av assosiasjoner og gir ordene mer «liv». I
ordlæringen er det derfor viktig å gi barn så mange førstehåndserfaringer som
mulig. Er en fattig på erfaringer, er ikke språkforståelse lett!
– Oppmuntre til rollelek. I rollelek er det språket som bærer leken, og som
forteller hvorvidt leken regisseres eller hvorvidt man er i fiksjonen. I
rolleytringene snakker barn ofte annerledes (dialekter), mens i regiytringer går
barna tilbake til å snakke med «egen stemme». Mens rolleytringene foregår i
presens, kjennetegnes regiytringene av utsagn som «du var mammaen min som
lå på sykehuset og så ble jeg født». Rollelek er krevende bruk av språket på
mange måter. Barna må blant annet kunne bruks språket situasjonsavhengig, de
må kunne høre etter hva de andre siser, gi relevante svar, samt holde fast på
emnet for rolleleken over tid, og de må kunne desentrere (formulere
rolleytringene slik at andre forstår). Rolleleken kan også by på mange fordeler
når det gleder begrepsutvikling og ordforråd. Barna kan bruke ord de har hørt
og kan gjøre dem til sine egne- forutsatt at de kjenner innholdet i rollene (de
kan leke lege, lærer, konduktør- og må bruke språket deretter).
– Våg å delta aktivt i barns språkutikling!