Transcript Nr. 3/2013 - Landås menighet

Nr 3/2013 54. årgang
Landås
menighetsblad
Juletrefest, søndag 5. januar kl 1600 i Landås kirke
1
LANDÅSPROFILEN
Nr 3/2013 54. årgang
Landås
menighetsblad
1
Hjem til jul?
Enten vi har gode eller dårlige minner om barndommens
jul – om vi koser oss langt inn i marg og bein over å stelle i
stand egen jul – eller synes det er en krevende og utmattende
idrettsgren, så tror jeg mange av oss bærer på en drøm. En
drøm om å komme ” hjem” til jul. Et sted der deilige matlukter
møter oss i døra, stearinlysene skinner, relasjonene er uten
komplikasjoner og vi føler oss sett. Et sted der vi kan senke
skuldrene og la helgefølelsen strømme på. Glede – juleglede.
Møtet med virkeligheten blir desto vanskeligere når vi selv, eller
omgivelsene ikke klarer å leve opp til denne – ofte udefinerte,
men allikevel sterke drømmen.
Tema-artiklene i dette julenummeret er ment å gi deg næring
for tanken og hjertet. Hva er konsekvensen av at Gud valgte å
bli menneske, og kom til oss som et barn en julenatt? ”What’s in
it for me?”
Jeg leste en gang en bok der Gud var ikledd skikkelsen av en
ferm husmor som åpnet utgangsdøra med sleiva i hånden og et
raust smil. Det kjøkkenet vil jeg gjerne sitte på. Bare være der.
Kjenne meg akseptert og elsket. Båret og velkommen. Sånn tror
jeg Gud tar imot oss. Hjem til jul?
Ha en velsigna God Jul!
Liv Karin Thomassen
redaktør
Landås menighetsblad
Ansvarlig utgiver:
Menighetsrådet i Landås menighet.
Redaktør og grafisk design: Liv Karin
Thomassen. [email protected]
Redaksjonsrådet: Lars Ove Kvalbein, Ragnar
Tvinnereim, Torbjørn Skjælaaen.
Forsideillustrasjon: Anne Kristin Hagesæther
www.annekristin.no Hentet fra boken
”Adventskrans og julekrybbe”
Opplag: 3 600.
Trykkeri: A2G Grafisk. Bladet oppfyller
definerte miljøkrav til papir, trykkfarge og
trykkeprosessen som helhet
Landås menighet
Kontor Landås kirke, Kanonhaugen
25
mandag, onsdag og fredag: 09:00 – 15:00
prostikontor: 55 36 22 00
fax: 55 36 22 09
e-post: [email protected]
Gave til menigheten: 6501.05.95023
Tlf. 55 36 22 01/913 17 559
[email protected]
Prostiprest: Rose-Marie Skarsten
55 36 22 05(a) (for tiden sykmeldt)
[email protected]
Menighetskonsulent: May-Wenche
Fossmark Tlf 55 36 22 03/ 905 39 002
[email protected]
Frivillighetskoordinator: Jarle Kallestad
Tlf 920 80 528 jarleleif.kallestad@bergen.
kirken.no
Kirketjener: Annicken Gildernes,
55 36 22 02/56 36 22 03 (a)/91528848
Organist: Ottar Arnestad,
Tlf 55 36 22 04 /464 70 407
[email protected]
Landås Menighets Eldresenter:
Landåsveien 26. Tlf 55 27 72 00
Styreformann: Svein Davidsen,
Vognstølen 16. Tlf 55 29 54 64
Institusjonssjef: Morten Hauken.
Menighetsrådets leder: Jorunn Vidnes, Øvre
Tlf 48994077
Sollien 5096 Bergen.
Landås Menighets Barnehage:
Tlf 928 57 557 [email protected]
Fløenbakken 39a, 5009 Bergen
Sokneprest: Thor Sommerseth
55 59 78 40/472 46 397
Kanonhaugen 39, 5097 Bergen.
Styrer: Ingrid Rosseland.
2
Frivillig på jobb
Navn: Einar Engelstad
Alder: 61 år
Bor: Landåslien
Familie: Samboer og katt.
Hvordan henger det sammen tror du?
Jeg tror det er sånn at uansett hvor
mange Seven eleven og Narvesen vi får,
vil det være marked for en skikkelig
restaurant. Uansett Ikea og Living
vil det være plass til butikker for
designmøbler. Uansett Spotify og Wimp
så vil det være plass for vinylplatene. De
er mer fysisk, det er et lite rituale hver
gang du bruker dem, du må faktisk sette
deg ned for å lytte. Det er en reaksjon og
nødvendig for mange som et alternativ
til all overflatiskheten som ellers er så
utbredt.
Før: Vokste opp i Hagerupsveien, gikk på Slettebakken
barneskole, Ulriken ungdomsskole og tok gymnaset
på «Katten». Engelstad har jobbet som sjåfør,
barnehageonkel og industriarbeider og har en fortid
som gammel raddis og politisk aktivist.
NÅ: 25 år som musikkskribent, plate- og
konsertanmelder i Bergens Tidende og medarbeider og
deleier i Apollon platebar siden 1980.
Du har vokst opp i bydelen og kommet
tilbake hit. Hva er det med Landås?
Det handler jo om det med tilhørighet. Det
er innenfor den gamle bygrensen fra før
1972. Og dessuten: Landås er en ekstremt
fredelig bydel, den har falt til ro på et vis.
Man slipper å se nye hus poppe opp alle
steder og så har den akkurat passe avstand
til sentrum. Man slipper all støyen fra byen
og bor naturnært. Og så går det an å bli
gammel her. Her er kommet sykehjem og
aldersboliger som ikke fantes da vi vokste
opp.
Tenker du på å bli gammel her?
Litt usikker på akkurat det. Jeg har en gård
i Nordfjord der min 86 år gamle mor bor
helt alene. Det kunne jo gå an å flytte dit.
Samtidig har jeg en 96 år gammel svigerfar
som bor rett nedi Rugdeveien… så vi får se.
Musikk og jobb, hvordan er den
kombinasjonen?
For å si det sånn: Det er jo ikke tilfeldig
at jeg har denne jobben Jeg er en gammel
rocker. Mange misunner meg dette, at jeg
kan leve av hobbyen min og har gjort det i
mange år. Jeg ville gått på mange konserter
”Mange misunner meg dette, at jeg kan leve av hobbyen min og har gjort det i mange år”.
Foto: Lars Ove Kvalbein
og kjøpt mye musikk uansett. Så det er
en frivillig jobb.
Og så er det jo det med at jeg blir eldre,
men ikke gammel. Jeg omgås stort sett
folk som er ganske mye yngre enn meg
og det gjør at jeg henger med fremdeles.
Etter hvert er en gammel rocker som
meg blitt ganske rund og omgjengelig.
En konsert med Christer Sjøgren f.
eks det er bare jobb. Jeg forholder meg
til håndverket, til kommunikasjonen
artistene har med publikum selv
om ikke musikken i seg selv er
etter min smak. Det er jo denne
kommunikasjonen det egentlig dreier
seg om. Konserter kan av og til gi deg en
unik opplevelse av en engangs hendelse,
det skjer der og da og i levende live.
Om du var på en øde øy og skulle ta
med deg noen få ting, ville musikk
være viktig da?
Det er litt både og med det der. Til
daglig blir vi pådyttet så mye støy og
bråk slik at stillhet er en luksus. Hvis
jeg skal ut å spise vil jeg ha det stille og
fredelig, og når jeg for eksempel går på
tur har jeg ikke musikk på øret. Så jeg
vet ikke – stillhet er en luksus.
På Apollon selger dere en hel del
gammeldagse LP’er, ekte vinylplater.
Jeg kvittet meg med platespilleren for
mange år siden.
Og det har du angret på kanskje? Vinyl
har blitt en hip greie de seinere årene.
Nå er det advent og snart jul.
Julekonsertene er over oss. Hvilket
forhold har du til alt dette?
Gammeldags julestemning finner
jeg faktisk best i noen av de gamle
mellomeuropeiske byene, f eks Berlin
eller Praha. For meg er julen en
familiegreie og vi har ikke barn. Så
dermed er det det å dra til MellomEuropa i dagene før jul som gir meg en
smak av dette.
De mange julekonsertene her hjemme
da?
Jeg kan være på fem seks julekonserter
hvert år. Det er mange for en som meg
som ikke er opptatt av selve julen. På
sitt beste kan en julekonsert være veldig
bra. På sitt verste er det en kommersiell
pengemaskin.
Har du eksempler på gode
julekonserter?
Jeg synes konsertene med Sissel
(Kyrkjebø) og Carola har vært fine
og de tradisjonelle konsertene i
Johanneskirken er gode julekonserter.
Derimot ikke Oslo Gospel Choir. Det
blir for strømlinjeformet for meg.
Av Torbjørn Skjælaaen
3
”Han gikk bokstavelig talt inn i
kjærlighetsoppgaven med hud og hår”
Evig og nyfødt
– GUD MED OSS
Foto: Lars Ove Kvalbein
Har Gud kommet oss nærmere enn vi
aner?
I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos
Gud, og Ordet var Gud.
Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant
oss.
Inkarnasjonens skandale
For kirkevante er dette kjente ord. Men
da de første kristne sa at Jesus var sann
Gud og sant menneske, var det intet
mindre enn en skandale. Verken jøders
eller grekeres tankesystemer kunne
romme noe slikt.
Jødene satte et absolutt skille mellom
Skaperen og skapelsen. Det var
uakseptabelt, blasfemisk, at dette skulle
kunne overskrides slik Jesus gjorde det.
De greske filosofene snakket riktignok
om en guddommelig gnist i mennesket,
men det var det rent åndelige i oss som
kunne ha kontakt med Gud. Kroppen
og materien var langt under gudenes
verdighet. At Logos – Ordet – skulle
kunne ”i-kjøttes”, in-karneres – det var
en umulig tanke.
Jøder, grekere og mange med dem
kunne nok tenke seg at det finnes en
opphøyd åndelig virkelighet. Men
Guds Sønn i fanget til en nybakt mor?
Guddommen selv med fersk, skrukkete
hud, med ti små fingre og ti små tær?
4
Han trengte bleieskift og å bysses i søvn,
ropte etter mat og nærhet, roet seg ved
moras bryst. Med barnehånd grep Han
etter mammas hår og ansikt.
Også her har Gud vært. Gud rører ved
sine elskede mennesker.
Inkarnasjonens gåte
Det skulle også flere århundrers kamp
til før den unge kirken klarte å få helt
tak i dette. Jesu sanne guddommelighet
og menneskelighet ble derfor grundig
understreket i trosbekjennelsene til slutt:
”Vi tror på én Herre, Jesus Kristus…
lys av lys, sann Gud av sann Gud,
født, ikke skapt, av samme vesen som
Faderen. For oss mennesker og til vår
frelse steg han ned fra himmelen, og ved
Den Hellige Ånd og jomfru Maria ble
Han menneske av kjøtt og blod”.
Ingen har noen gang sett Gud, men den
enbårne, som er Gud, og som er i Fars
favn, han har vist oss hvem han er. Hva
sier det om Gud at Han kommer til oss
på denne måten? Hvilken kjærlighet
ligger det ikke i at Han identifiserte seg
så totalt med oss? Han ble åpenbart i
kjøtt og blod.
Et nyfødt barn truer ingen. Kanskje er
det derfor lettere for folk flest å feire jul
enn påske? Kanskje kan det åpne døra
for noen å få ta imot Gud som et lite
barn. Fra krybben hører vi barnegråt,
som ethvert spedbarns fødselsrop, men
med enda større dybde: - Ta meg imot!
Inkarnasjonens virkelighet
På et kloster på den greske øya Lesvos
finnes det et ikon med et uvanlig motiv:
”Jesu første skritt”. En smårolling
stabber ustøtt og frimodig mot moras
utstrakte hender. Guds Sønn måtte også
lære å gå. Han lengtet som de andre
barna etter å mestre lekens koder og
kunster, han opplevde hvordan verden
vokste da han ble tenåring, han var
snekkerlærling og traff kanskje ikke
spikeren på hodet på første forsøk.
Gud ble ikke litt menneske. Han
gjorde ingen forsiktig tilnærming
til menneskeheten. Han ga alt.
Han gikk bokstavelig talt inn i
kjærlighetsoppgaven med hud og
hår. Skrubbsår, såre muskler, lange
dagers slit, avvisning? Intet av dette er
ham ukjent. Heller ikke latter, dans
og bryllupsglede, måltidsfellesskap,
øyeblikkene der du vet hva den
andre tenker før det sies, smaken av
honningkake, forventningene langs
veien til venners hus.
Også her har Gud vært. Gud går
sammen med sine elskede mennesker.
Den sansbare Gud
Siden Gud er ufattelig stor, er vi
avhengige av at han selv røper hvem han
er. Inkarnasjonen er denne avsløringen.
Frivillig lot den evige, uendelige Gud
seg føde inn i tid og rom – han gjorde
seg sansbar, som ikonmaler Solrunn Nes
sier. Inkarnasjonen sier noe avgjørende
om at det guddommelige kan uttrykkes
i en kulturell kontekst. At Gud ble et
menneske i en konkret tid og kontekst,
i én av mange mulige settinger,
åpner horisontene for hvordan vi kan
uttrykke det guddommelige – også i vår
spesifikke kulturelle kontekst, med våre
egne kreative evner og begrensninger.
Det materielle kan uttrykke det
guddommelige. Guds rike er midt iblant
oss – og vi kan se, smake, føle, lukte og
høre det.
Guds svakhet for mennesket
Han ga avkall på sitt eget, tok på seg
tjenerskikkelse og ble mennesker lik.
I inkarnasjonen viser Gud bokstavelig
talt sin svakhet for mennesket. ”Guds
bøyningsmønster er nedover,” sier
Magnus Malm. Inkarnasjonen viser
oss den fattige Gud. Han utleverte seg
selv til menneskelivets begrensninger
– fra han ble født i en skitten stall
i Betlehem på grunn av en verdslig
herskers folketelling, til han hang
dødsdømt på Romerrikets verste
avstrafningsmiddel, korset. Og nettopp i
disse begrensningene levde han ut Guds
uendelige muligheter for menneskelivet.
Hva er da et menneske?
Gud ble helt menneske, og et helt
menneske. Jesus Kristus åpnet også
veien for oss tilbake til å leve som
hele mennesker, til livet vi er skapt
til. Inkarnasjonen viser at det sant
menneskelige ikke fjerner oss fra Gud;
det er nettopp der han møter oss.
Han som er lys av lys, sann Gud av
sann Gud, er også Marias lille barn og
broren vår. Hva tør vi kalle ham? Venn?
Lekekamerat? Medvandrer?
Hvor nær Gud kan vi mennesker
komme, siden Jesus Kristus ble født?
Kirkefaren Athanasius svarte slik:
“Gud ble menneske for at mennesket
skulle bli guddommeliggjort”. Han har
kommet så nær at vårt liv kan bli ett
med hans liv.
Forsoning med verden
Guds Sønns fødsel i tid og rom måtte
også ha kosmiske konsekvenser. Han
kom til hele verden. Han berørte lufta
vi puster i, trærne han plukket frukt av,
sanden som la seg på sandalene hans. I
inkarnasjonen kjærtegner Gud hele sitt
skaperverk. Han gir menneskelivet, ja,
alt som lever, verdigheten tilbake.
Ved ham ville Gud forsone alt med seg
selv, det som er i jorden, og det som er i
himmelen… Og han har invitert oss
med i den samme forsonende bevegelsen
– Gud, som i Kristus forente verden med
seg selv, ga oss forsoningens tjeneste.
Også her har Gud vært. Gud vandrer
blant spurver og liljer.
Inkarnasjonens kall
Inkarnasjonen er noe man aldri blir
ferdig med. Den er alltid vakrere, alltid
et større mysterium enn våre tanker og
uttrykk kan favne. Gud er ikke ferdig
med menneskene. Og Guds mennesker
er heller ikke ferdig med de andre
menneskene. Ikke med noen av dem.
Også slik fortsetter inkarnasjonen.
Vi går i støv, vi tråkker i slaps. Vi søker
hverandre, vi møter blikk og hud, vi
avvises og fryser. Vi prøver igjen. Vi blir
sultne. Vi blir slitne. Vi lever hverdager.
Vi lever menneskelivet. Og tidenes
kjærlighetshistorie fortsetter: Se, Guds
bolig er hos menneskene.
Også her har Gud vært. Gud bor blant
sine elskede mennesker.
Av Hildegunn Schuff
Høgskolelektor i psykologi og interkulturelle
studier ved Ansgar Teologiske Høgskole. Phd
student, musiker, mor og journalist.
5
T
illustrasjon: Anne Kristin Hagesæther www.annekristin.no
Gutten som ville varme Jesusbarnet
o amerikanske lærere var invitert av det russiske utenriksdepartementet for
å undervise på forskjellige skoler og institusjoner i landet. På et barnehjem
opplevde de noe helt spesielt som ingen av dem har glemt. Blant de hundre
forsømte og misbrukte barna får de et uforglemmelig møte med en av de små
guttene. Siden det var jul, skulle de fortelle juleevangeliet til barna. Både ansatte
og barn satt dypt konsentrert og lyttet til fortellingen om Josef, Maria og det lille
Jesusbarnet som ble lagt i en krybbe. Noen av barna satt ytterst på stolen som om
de var redde for ikke å få med seg hvert eneste ord.
Etterpå fikk barna i oppgave å lage sin egen stall av papp. Til høy i krybben
fikk de gule serviettstriper. Barna arbeidet ivrig med oppgaven de hadde fått,
mens lærerne gikk rundt for å se om noen av barna trengte hjelp. Den ene av
dem forteller at da han kom bort til lille Misha som var omtrent seks år gammel,
oppdaget de at det var to babyer i krybben. Da spurte en av dem om hvorfor han
hadde to babyer i krybben. Selv om Misha ikke var eldre, og bare hadde hørt
juleevangeliet en gang, gjentok han det neste ordrett – til han kom til stedet der
Maria tar og svøper Jesusbarnet og legger det oppe i krybben. Da forteller Misha: Og idet Maria la Jesusbarnet i krybben, så Jesus på meg og spurte om jeg hadde et
sted å være. Jeg fortalte at jeg verken hadde mamma, pappa eller noe hjem. Da sa
Jesus at jeg kunne være hos ham. Jeg svarte at det kunne jeg nok ikke. Jeg hadde
nemlig ikke med noen gave, som alle andre. Men fordi jeg hadde så fryktelig lyst
å være hos ham, prøvde jeg å komme på noe jeg kunne bruke som gave. Så jeg
spurte Jesus: «Om jeg holder deg varm, vil det være god nok gave?» Og Jesus svarte:
«Dersom du holder meg varm vil det være den beste gaven jeg noen gang kunne
få.» «Så jeg krøp opp i krybben sammen med Jesus, og han fortalte meg at jeg
kunne være hos ham for alltid», avsluttet Misha.
Da den lille gutten var ferdig med å fortelle, brøt han sammen i gråt. Tårene rant
og rant. Han tok og gjemte ansiktet i begge hendene sine, mens hele kroppen ristet
av gråt. Hulkende la han hodet sitt mot bordplaten.
Fortelleren sier det slik: «Den lille foreldreløse gutten hadde funnet noen som aldri
ville misbruke ham, men som ALLTID ville være hos ham.
Gjenfortalt av Merita Garoni, Mission without borders Albania. Oversatt av Marte Ernesjø Holm, Misjon uten
grenser
6
Gud har dobbel adresse
Julehøytiden markerer en adresseforandring, en slags
innflyttingsfest. Gud ble menneske og tok bolig blant oss og vi
så hans herlighet. Men han flyttet ikke fra himmelen samtidig.
De fleste mennesker har èn adresse de kan nås på. Noen har
to, en om vinteren og en om sommeren. Noen kan selvfølgelig
ha flere og noen kan oppholde seg andre steder enn på sin
adresse. Ingen har to samtidig.
Jeg søkte på uttrykket ”dobbel adresse” på ¨Google” og fant
ett treff. Det viste til det at noen forfattere har en dobbel
adresse for bøkene de skriver – bøkene er beregnet både for
voksne og barn.
Lenge før Jesu fødsel meddeler profeten Jesaia folket følgende
budskap: I det høye og hellige bor jeg – og hos den som er
knust og nedbøyet i sin ånd.
Gud har altså en dobbel adresse: I himmelen og på jorden. På
lang avstand og like i nærheten. I det hellige og det alminnelige.
Der «oppe» hvor kjærligheten rår uinnskrenket og her «nede»,
hvor kjærligheten stadig forstyrres.
Vi har Gud i himmelen. Som den alt starter hos og som den
alt ender hos, som vi kan håpe har den endelige kontrollen, som
har den « hele vide verden i sin hånd». Som er den samme, i går
og i dag og i morgen. Vi har Gud i himmelen – men der er ikke
vi.
Illustrasjon: Anne Kristin Hagesæther www.annekristin.no
Vi har en Gud som samtidig er der vi er, som vedkjenner
”Gud går her på jorden,
han går på gator og torg
i kåk og høghus bor den
som vet vår glädje och sorg
Ty så älskar Gud verden,
Trots all onska og hån
At i sin hand han bär den
Att han sender sin son.”
I Himmelen og på jorden bor Gud.
Salmer og viser Verbum forlag
seg det menneskelige, det vakre og det heslige, som lar seg
føde og die, som lar seg vokse opp i en liten familie og som blir
elsket og trodd, som blir misforstått og sveket, og som sier: Det
dere har gjort mot en av disse mine minste, har dere gjort mot
meg
Han har dobbel adresse.
Takk og pris!
Av Torbjørn Skjælaaen
Ulike boliger for Gud i gammeltestamentelig tid
Da Israelsfolket begav seg ut i ørkenen på veg bort fra
Egypt og var nomader i ørkenen fortelles det at Herren
gikk foran dem, som en skystøtte om dagen og som en
ildsøyle om natten. Fortellingene handler om en stadig synlig
tilstedeværende Gud for ørkenfolket. Da Moses skulle ha
et møte med Gud møttes de på Sinai-fjellet. Folket fikk ikke
komme nær fjellet, torden og skyer var kjennetegnet på at
Gud hadde steget ned. Det var trussel om dødsstraff for
dem som nærmet seg lenger enn grensen tillot.
Fakta
Seinere bygget folket en helligdom for Herren som de kunne
bære med seg etter hvert som de forflyttet seg. Tabernaklet
ble bygget etter nøye forskrifter. Der oppbevarte folket
Paktens ark som også var et tegn på Guds nærvær.
Da Israelsfolket var blitt bofaste i ville de bygge et tempel for
Gud. Templet ble bygget av kong Salomo som ved innvielsen
av templet stilte følgende spørsmål: Bor Gud virkelig på
jorden?
7
BISKOPENS JULEANDAKT
Venner for livet?
Høsttakkefest & 4 årsbok
Søndag 19. oktober var alle 4-åringene invitert til å komme til Landås menighet for å få 4-års boken. En fin gjeng her sammen
med sogneprest Thor Sommerseth. Vi feiret også høsttakkefest samme dag og mange var med å bidro til en fin gudsteneste med
liv & glede. Blant de var Knøttekoret, Stine Hauge Iversen og Sunniva Heien Børnes.
Knøttekoret
Alder: 3 år - skolealder
Sted: Landås kirke
Når: Mandager 1700
8
I 2013 har vi ungdomsår i Bjørgvin
bispedømme. I våre møter med ungdom
henter vi ofte fram dette bildet som står
sammen med andakten. Det passer som hånd
i hanske med juleevangeliet. Bildet viser Jesus
og en egyptisk munk fra ca. år 600 som het
Menas. Det kalles gjerne «Jesus og hans venn»
og henger i dag i Louvre i Paris.
Ofte når Jesus fremstilles i kunsten er
han tydelig større enn menneskene som omgir
ham. Men i dette bildet er det jevnbyrdighet.
Jesus og munken er omtrent like høye, og
Jesus legger sin hånd rundt munkens skuldre.
De er venner og går veien sammen.
Dette er et bilde om som faller i god jord
hos ungdom, fordi det viser venner som bryr
seg om hverandre, der den ene ikke gjør seg
stor på den andres bekostning.
Jesus vil ikke være fjern men nær. Jesus
vil ikke være et uløst mysterium men en venn
som gir seg til kjenne og vil være vår fortrolige
livsledsager.
Bildet minner oss om Jesu ord i
Johannesevangeliet: «Jeg kaller dere ikke
lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren
hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har
gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min far».
(15,15)
Da Jesus ble født og lagt i krybben, ble
noe av Gud selv overgitt i våre hender. I Jesus
kom Gud oss så nær som det er mulig. Han
ble en av oss, en bror og en venn.
Ungdom i dag, som ungdom i går, er opptatt
av vennskap. Mange har nære venner som
betyr mye for dem, men mange har også
opplevd at venner svikter. Noen vet kanskje
ikke om de har en virkelig venn.
I ungdomsåret 2013 har det vært vårt mål
at ungdom, og alle andre, skal få høre at det
her og nå finnes en som alltid og under alle
forhold vil være deres venn, slik han var det
for munken Menas for mange hundre år siden.
Jesus er en venn som ikke svikter og som aldri
blir klok av skade.
Kan du se at munken skjeler litt med
venstre øye? Det er neppe en glipp fra
malerens side. Med ett øye ser han mot Jesus
og med ett øye ser han på veien som ligger
foran. Slik forteller bildet noe om hva det er å
være en kristen.
Spiller Gud en rolle i ditt liv? Betyr
Jesus noe for deg? Hvis ikke, er det bra at du
leser dette og får se bildet av Jesus og hans
venn. Jesus er vennen som aldri gir oss opp,
heller ikke når vi går bort. Ville det ikke være
fint å være hans venn?
Halvor Nordhaug
Biskop i Bjørgvin
9
Konfirmantweekend
32 konfirmanter i Landås menighet var på helgetur i
november. Glimt fra turen:
11 år og lys våken
Hedda Dyngeland Hammer, Jesper Sejer Tellnes, Thea Næss Kristoffersen, Ingeborg Mathiassen og Hanna Larsen jobber med å få fart på
samarbeidet med to ”blinde” på laget og føttene bundet sammen.
Svala Meland Lysebo, Emilie Gullmark bærer prosesjonskorset. Bak bærer
Marthe Davidsen Hellevik og Maren Moberg dåpsvannet.
Sunniva Andresdottir Vik, Vilja Vidnes Seip og de andre i
dramatiseringen av Jesus i synagogen.
F
ra 16.-17. novmber var alle
11-åringene invitert til å delta
på ”Lys Våken”, som er en del
av kirkas trosopplæringsrogram for
denne aldersgruppen. Målet er å la
11-åringene få oppleve: En kirke som
rommer alle – hele døgnet, hele livet! Det
var lek, samtaler, god mat, lesing, film og
forberedelser til gudstjenesten de var med
på på søndag formiddag. Og ikke minst
overnatting i kirken!
Under tema ”mitt lys i verden” skulle konfirmantene lage et kreativt
Team Japan under ”finalen” med Joachim Losnedal Tonning, Øystein
uttrykk ved hjelp av papri, maling, lim & diverse stæsj.Her Lise
Solberg, Lise Karlstad, Kristin Taranrød og Jimmy Sjurseth Ulmark.
Karlstad med sitt resultat. De andres bilder vil være å se på Lysmessen
8. desember.
Lysmesse med konfirmantene søndag 8. desember kl 1800 i Landås kirke
Garantert adventsstemning! Velkommen til store og små.
10
”Huske-alle-bøkene-i-Bibelen-dans” ved Maren Moberg, Ingrid Thomassen, Marthe Davidsen
Hellevik og Sunniva Andresdottir Vik. Foto: Lars Ove Kvalbein
Læring er en sentral dimensjon ved
det å være kristen – og å være kirke.
Trosopplæring er et av Den norske kirkes
hovedsatsingsområder. Det utvikles en
systematisk trosopplæring for alle døpte
mellom 0-18 år, som skal legge til rette
for at barn og unge skal kunne fastholde
sin dåp og utvikle sitt forhold til troen og
den kirken de er en del av.
11
Internasjonal dag
Lekende Jul!
Ja, du leste rett. Selvsagt kunne jeg
skrevet God Jul! Men denne gangen
velger jeg likevel å hilse: Lekende Jul.
Det er bare en side av samme sak!
Gleden og Leken er uadskillelige venner.
Første gang jeg begynte å fabulere litt
rundt dette tema var en aha-opplevelse
jeg fikk under en reise til Israel. Når
jødene feirer sine helligdager og
høytider, så er alltid barna sentrale.
Sang, lek og livsglede er den røde tråen i
deres feiringer, i synagogene så vel som i
hjemmene. Hvor har de det fra?
Svaret på det spørsmålet er selvsagt
- fra Bibelen. Når vi ikke har sett
det på samme måten, så har vel det
sammenheng med at vi alltid klarer
å tilegne oss Bibelens rikdommer til
enhver tid. Visste du for eksempel at i
Bibelen hører lek og visdom sammen?
En god lek krever litt visdom!
I Ordspråkene 8, 30 leser vi
om Visdommen som en Guds
bygningsmann som lekte for hans ansikt
og som var til glede for ham dag etter
dag!
Lek! Glede! Visdom!
Umiddelbart tenker jeg på Erik Bye
sin sang; Vår Herres klinkekuler. Her
har han et poeng, at leken er en del av
Guds hjerte og vesen. Når barn leker,
så er det deres hjerte som utfolder seg.
Gjennom leken tar de ting i eie! Også
gudstjenesten er en lek. Gjennom liturgi,
salmesang, lesning og forkynnelse leker
vi oss inn i Gudstroen! Ikke så rart at
Jesus sier – Den som ikke tar imot Guds
rike likesom et lite barn!
Når Julehøytiden - tross ribbe og surkål,
sekularisering og forbrukerkultur, –
står så sterkt som den gjør i den norske
folkesjelen så tror jeg vi har litt leken å
takke for det.
høytidene i vår kirke, så har vi med
julehøytiden lykkes i å utvikle en høy
lekefaktor. Det er noe ved Julehøytiden
som påkaller vår lek. Som kaller frem
barnet frem i oss. Skjer det tror jeg vi er
på en god vei.
Leken gleder selvsagt også oss voksne.
Mennesket har alltid opplevd seg som
”Det lekende mennesket”, og da jeg
tror altså vi går Guds hjerte veldig nært.
Og selve det forholdet at Gud kom
til verden som et lite barn, gir jo en
veldig dimensjon til leken. At Bibelen
kombinerer lek og visdom er jo virkelig
tankevekkende!
Er det mangel på visdom som gjør at
våre leker av og til kan bli litt tafatte og
kjedelige? Vi har en stor skatt i leken!
Gjennom leken oppdager vi livet, og vi
lærer å undre oss det vi ikke forstår.
Det er noe ved leken som gir lys over
livet. Da Gud sa; Det bli lys – tror jeg at
leken kom som det første. 1. Mos. 1, 3f
Med Barnet i Krybben har vi også
fått en lekekamerat med himmelske
dimensjoner. Klarer vi denne julen å be
litt om Guds lekende hjelp? Kjære Jesus,
lær oss å leke – og la meg få være med!
Ha en lekende jul alle sammen!
Og velkommen til Guds lek i kirken i
høytiden.
Thor - prest
22 september tradisjon tru hadde me vår
internasjonale dag i Landås kirke.
Arrangementet starta med gudstjeneste
med stort generasjonskor og Torkil
Ekenes som fortalt frå prosjektet
på Madagaskar. Arve Haugland
talte engasjerande. I forlenging av
gudstjenesta hadde me kafeteria med
salg av internasjonal mat og misjonstivoli
til glede for liten og stor.
Landås menighet har ein misjonsavtale
med Det norske misjonsselskap. Me
har forplikta oss å samla inn 20000
krone kvart år. Desse pengane går til
prosjektet ”Shalom”. Dette vil i praksis
sei at det gir mulighetar å gi menneske
ein bedre praktisk kvardag . Det har
fokus på menneskerettigheter og å
gjera organisasjonar og menighetar
sjølvstendige. Heilt nord på Madagaskar
er det vanskelig å koma til og dei er då
avhengige av båt for å koma dit og yta
støtte. . Barn og kvinner som ofte er ei
svak gruppe blir prioritert og bl.a. blir det
gitt mogelighet for mikrofinans- dette kan
igjen setja kvinnene høve til fleire valg.
Dette året kom det inn ca. 12000 så takk
til alle som bidrog både liten og stor.
Juletrefest
Landås kirke
søndag 5. januar
kl 1600 - 1800
julegøy & juletregang
Fri éntre. Ta med: et fat med smørbrød – eller julekaker du har til overs.
Takk til alle som bidrog med gevinstar:
• På Landåstorget:
Pizza Marino, Frukt og
grønnsaker,Rikstotto, Halogenterapi,
Mono art Garn og Rettsøm, Landås Hud
og fotpleieBlomsterhuset eftf.., Esso
bensinstasjon, og tannlegehuset.
• På Sletten senter:
Apoteket, intersport , parfymeriet og
blomsterbutikken.
• Nattlandsveien blomster
• Bunnpris Montana
• Fiskeutsalet i Nattlandsveien
• Glass og rammebutikken
• Lykkeboden
• Rema tusen (Nattland)
• Fitness nr. 1 Mannsverk
• Mix Mannsverk
• Mekk Wergeland
• Apoteket Wergeland
• 3,16 i Åsane
• Nattlandsveien blomster
• Alle personlige gåver
Søndag 26. januar skal
me ha BASARKAFÉ der det blir
utlodning og salg av mat. Hjertelig
velkommen
Menighetens bønnegruppe
Vi samles annen hver mandag
kl. 19.30 (oddetallsuker) i
Landås kirke.
Første samling er mandag 13 januar.
Datoer: 27/1,10/2, 24/2, 10/3, 24/3,
7/4, 14/4, 5/5,19/5, 2/6, 16/6
Kontaktperson : Torild Sommerseth,
tlf.48068354
Begravelsesbyrå
Døgnvakt: 55 20 23 00
Natlandsveien 8
5093 Bergen
”Snekker’n på Landås”
Byggmester Jan Olav Lislerud
Bygg Consult Vest
Mobil: 404 83 299
Epost: [email protected]
Til forskjell fra de to andre store
12
13
kalender i Landås kirke
SØNDAG
08.12.2013
18:00
Lysmesse. Konfirmantene har regien.
SØNDAG
15.12.2013
11:00
Høymesse ved Sommerseth, nattverd.
SØNDAG
15.12.2013
17:00
Julekonsert m/deltakelse av menighetens kor,og Landås skoles musikk-korps.
Julaften
24.12.13 15:00
Familiegudstjeneste ved Sommerseth
Juledag
25:12.13
12:00
Høytidsgudstjeneste ved Sommerseth
Døpte i Landås menighet
13.10.13
William Lønningdal Veheim
13.10.13
Amalie Storsund Kaya
13.10.13
Johanne Storsund Kaya
20.10.13
Sofia Nicolaou Bratland
- vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger
for pårørende som ønsker å gjøre noe selv
Landås Menighets Eldresenter er plassert ved siden av
Landåshallen og nedenfor Landås Kirke.
Knut Helge
Polden
kl. 12:00
Høymesse ved Sommerseth, nattverd
SØNDAG
05.01
16:00
Juletrefest
ONSDAG
08.01 1900 SØNDAG
12.01
11:00
Høymesse ved vikarprest, nattverd
ONSDAG
15.01 19:00
Kveldsmesse v Sommerseth, nattverd
11:00
10.10.13
Signe Lovise Olsen
16.10.13
Ingolf Torstad
18.10.13
Solveig Eikjeland
12.10.13
Johanna Berg
20.10.13
Birgit Lovice Greve
24.10.13
Bergljot Olsen
31.10.13
Svanhild Vikøren
24.10.13
Kirsten Olga Sletten
26.10.13
Sjur Sollesnes Holsen
31.10.13
Helena Marie Engesæter
25.10.13
Misjonsgudstjeneste v Sommerseth m fl. Misjonsbasar
Edna Sande
31.10.13
Hedvig Aasheim
03.11.13
Anne Marie Gjerland Nilsen 31.10.13
Kveldsmesse v Sommersett, nattverd
SØNDAG
26.01
11.00
Høymesse v Sommerseth, nattverd
19:00 SØNDAG
0202. 11:00
ONSDAG
Seniorsamling: Dagens gjest lege Øyvind Thomassen. Forteller og viser lysbilder fra sin tjeneste på Zanzibar.
Musikkandakt v Arnestad
0502 19:00 Kveldsmesse v SommersetT, nattverd
SØNDAG
09.02
11:00
Høymesse ved Sommerseth, nattverd
ONSDAG
12.02 SØNDAG
16.02
ONSDAG
1902 19:00 Gravferder i Landås kirke
Synneva Kaalaas
Høymesse Sommerseth, nattverd
AVD. BERGEN VEST
2.etg på Shellstasjonen
Sartor, 5353 Straume
Tlf: 55 21 44 50
Koinonia v Sommerseth program kommer
Begravelsesbyrået for byen og distriktet
19:00 SØNDAG
23.02
11:00
TIRSDAG
25.02 11:30 ONSDAG
26.02 19:00
Familiegudstjeneste ved Sommerseth
Kveldsmesse v/ Sommerseth, nattverd
Bønnedag for land og Folk v Sommerseth, nattverd
Seniorsamling Dagens gjest biskop Ole Hagesæther: Forandrer troen seg med årene?
Selskapslokale - festsal
som kan leies til ulike arrangementer:
Jubileer, konfirmasjon, bryllup, undervisning og annet.
Til lokalene hører kjøkken, garderobe og toaletter. Fra vårt
hovedkjøkken kan vi levere alt fra snitter og kaker til full
middag. Vi er fleksible i forhold til hva dere ønsker å gjøre
selv og hva som ønskes utført av oss i forhold til arrangementet. Det er plass til å dekke til rundt 100 personer
55 55 16 16 (hele døgnet)
Vår erfaring - din trygghet
Faste arrangementer i Landås menighet
Mandag
19.00-20.30: Juniorklubben
19.00: Kveldsmesse eller Koinonia.
09.00 - 15.00: Åpen Barnehage
6.-8. klasse (annen hver mandag)
Kontakt: Sogneprest Thor Sommerseth
Kontakt: Anne Stiegler 470 58 843
Kontakt: Dag Einar Lysebo 993 03 035)
15.00 - 17.00 Supermiddag.
Noen ganger taper vi en fotballkamp
eller et veddemål med kompisene. Andre
ganger opplever vi tap som er mye mer
alvorlig. For disse tapene finnes Kirkens
SOS, mennesker med erfaring i å lytte til
og støtte andre. Ring oss anonymt når
som helst på 815 33 300 eller kontakt
oss på kirkens-sos.no. Vi er her. Alltid.
For fullstendig informasjon om priser, lokaler og muligheter
for å gjennomføre ditt arrangement hos oss kontakt:
Landås Menighets Eldresenter
Landåsveien 26
tlf. 55 27 72 00
e-post: [email protected]
www.lme.no
10.30 - ca 11.30: Babysang
11:00
På østsiden av bygget vårt har vi et moderne tilbygg med
Priser fra kr. 1500,- og oppover.
10.10.13
19:00 29.01 Teatergt. 20
5010 Bergen
Tlf: 55 21 44 50
Odny Sivertsen
ONSDAG
22.01
TIRSDAG
2801 kl. 1130 ONSDAG
14
Koinonia: Inkluderende fellesskap
v/ Per Fimreite
Heine
Polden
www.bergenogomegn.no
AVD. BERGEN
1. nyårsdag
01.01.14
Tom
Wilson
Døgntelefon: 55 21 44 50 • mobil: 917 51 700
22. 12., 26.12 og 29.12 Ingen gudstjeneste
SØNDAG
19.01
Espen
Polden
Langbord og middag. Åpent for alle.
Påmelding: [email protected] innen kl
1200 samme dag.
Fredag
Tirsdag
Ung Café - 2. fredag i måneden.
11.00 - 13.00: Pensjonistkoret øver
Konfirmantalder og oppover.
19.30 - 21.00: Kirkekoret øver
Kontakt: Jan Frode Sandvik 918 84 542
Kontakt: Kantor Ottar Arnestad
15.00 - 16.00: Tweens, kor (5.-8.kl)
Onsdag
16.00 - 17.00: Jubalong, kor (1.-4.kl)
12.30: Andakt på Landås menighets
17.00 - 18.00: Knøttekor (barnehage)
eldresenter
Se www.landaskorene
18.00/18.30: Speider Se www.ulriken.org
Søndag
Parallelt med gudstjenesten kl 1100 er det
søndagsskole.
Kontakt: May Elisatbeth Gilja 909 31 103
Musikkandakt v Arnestad
15
B-Blad
3
Retur adr:
Landås kirke
Kanonhaugen 25
5097 Bergen
Hysj, vær stille for Maria
Tekst: Sindre Skeie 2011
Melodi: Gisle Skeie og Sindre Skeie 2011
! 1 Hysj, vær stille for Maria,
list deg helt forsiktig inn.
Hun har født et barn, sitt første,
hør, hun hvisker: «Gutten min!»
Josef legger barnet inntil
hennes bryst, og hun er trett,
se, hun sovner mens den lille
dier og blir varm og mett.
3 Sønn av Gud, vi kneler for deg.
Du er født i Betlehem,
ja, en fattig by som ofte
er blitt plaget, ble ditt hjem.
Du vil være i det lave!
Det som ingen bryr seg om,
valgte du deg. All vår velstand
blekner mot din fattigdom.
2 Kan du i ditt hjerte ane
hvem som nyfødt hviler her
mellom oss som bor og strever
under himlens stjerneskjær?
Gå i undring frem til Sønnen.
Alltid var han ett med Gud.
Se, nå er han sammenvevet
med vår slekt i blod og hud.
4 Vi vil alltid noe større.
Du gikk alltid lenger ned,
ofret selve himmelriket,
bøyde deg mot oss og led.
Krybben er for lengst forsvunnet,
stallen finnes ikke mer,
men i våre minste søsken
er det alltid deg vi ser.
”Dette er en salme som heter ”Hysj, vær stille for Maria”. I den har jeg forsøkt
å bevare det skjøre og vakre og kanskje også noe romantiske bildet av Maria
og hennes nyfødte barn, og samtidig gradvis la salmeteksten dreie over i en
diakonal retning: Barnet i krybben, som er den samme Sønnen som alltid
var ett med Gud, har gått inn i vår slekt i en grenseløs solidaritet med hvert
eneste menneske, ja, så sterkt identifiserer Jesus seg med oss, at selv om
evige sønnen
krybben og stallen ikke lenger finnes, så Den
er fremdeles
Jesus midt11
blant oss
hver eneste dag, i alle våre minste søsken. Så er det opp til oss å bringe dette
budskapet inn i våre travle eller mindre travle hverdager, og igjen og igjen
prøve å oppdage gleden i at ethvert møte med et annet menneske samtidig er
et møte med Gud selv.”
Sindre Skeie
16