Transcript Nr. 3/2012 - Landås menighet

Nr 3/2012 53. årgang
Landås
menighetsblad
Tema: Visjon
1
LANDÅSPROFILEN
NAVN: Jørgen Nordahl
Alder: 41 år
BOR: Bor i Lægdesvingen
SIVIL STATUS: Gift med Bettina, 3 barn.
Yrke: Prosjektleder i Statoil.
Nr 2/2012 53. årgang
Landås
menighetsblad
Tema: Visjon
1
Jordnært
Min fasinasjon for Jesus henger sammen med hans jordnære
handlinger. Som den gangen vennene hans var nedbrutt av sorg. De
hadde trodd de kom til å vinne den store lottgevinsten med Jesus,
men så gikk han hen og lot seg korsfeste! Skuffet tok Peter med seg
vennene ut for å fiske. Fisketerapi er kjent sak. Men nå kom de inn
mot land med tom fiskebåt. Sorgfulle og skuffet var de fra før, og nå
var de sultne og slitne i tillegg – ikke en gang å fiske hadde de klart.
Da møtte Jesus de på stranden med bål og mat. Ikke med brask og
bram og ”Ta, ta! Jeg er oppstått! Hva var det jeg sa...” Han hadde
heller ikke leid det fineste konferansehotellet i område for ”kick-off”,
presentasjon av mirakler og den videre strategien for hvordan de
kunne bli suksessfulle disipler”. Nei, det er så langt fra en pompøs
lederstil man forestille seg, når han roper ut til de i båten og spør
om de har noe mat. Han brukes til og med et ord som på gresk kan
oversettes med et lekent ord for gutt. Her har de opplevd tidenes
nederlag, så kommer denne mannen de trodde skulle lede de til
menneskelig makt og ære – og spør på om de vil ha mat! På den tiden
en kvinnereplikk. Hvorfor kaller han tilhengerne sine for ”barn” og
ikke ”medkjempere”? Han er mer opptatt av deres ve og vel enn å
snakke om sin egen betydning. ”Kom og sett deg her ved bålet mitt,
hvil deg og så skal du få noe å spise.”
Slik er mitt Gudsbilde. Skaperen som står der med åpne armer, med
et blikk som ser alt jeg bærer på, og som kan bære det hele. Komme
hjem, høre til. Sitte rundt bålet med himmel i blikket.
Bålhilsen
Liv Karin Thomassen
redaktør
Landås menighetsblad
Ansvarlig utgiver:
Menighetsrådet i Landås menighet.
Redaktør og grafisk design: Liv Karin
Thomassen. [email protected]
Redaksjonsrådet: Lars Ove Kvalbein,
Ragnar Tvinnereim, Torbjørn Skjælaaen.
Forsidefoto: Lars Ove Kvalbein
Opplag: 3 600. Trykkeri: A2G
Grafisk. Bladet oppfyller definerte
miljøkrav til papir, trykkfarge og
trykkeprosessen som helhet
Landås menighet
Kontor Landås kirke, Kanonhaugen 25
onsdag og torsdag: 1000-1400
prostikontor: 55 36 22 00
fax: 55 36 22 09
e-post: [email protected]
Gave til menigheten: 6501.05.95023
PS! Fordi undertegnede skal bo i utlandet
i 6 mnd blir det en lang pause for
menighetsbladet. Velkommen tilbake som
leser til sommernummeret 2013. DS.
Tlf. 55 36 22 01/913 17 559
[email protected]
Prostiprest: Rose-Marie Skarsten
55 36 22 05(a)
[email protected]
Menighetskonsulent: Ragnhild Tveit
Tlf 55 36 22 03
[email protected]
Kirketjener: Annicken Gildernes,
55 36 22 02/56 36 22 03 (a)/91528848
Organist: Ottar Arnestad,
Tlf 55 36 22 04 /464 70 407
[email protected]
Landås Menighets Eldresenter:
Landåsveien 26. Tlf 55 27 72 00
Styreformann: Svein Davidsen,
Vognstølen 16. Tlf 55 29 54 64
Institusjonssjef: Morten Hauken.
Tlf 48994077
Menighetsrådets leder: Jan Frode
Sandvik, Øvre Kolstien 26, 5097 Bergen.
Tlf 918 84 542 [email protected] Landås Menighets Barnehage:
Fløenbakken 39a, 5009 Bergen
Sokneprest: Thor Sommerseth
55 59 78 40/472 46 397
Kanonhaugen 39, 5097 Bergen.
Styrer: Ingrid Rosseland.
2
Futt, fart & begeistring
På LandåsFest 26. august ble
”BegeistRingen” for første
gang utdelt her i Bergen. På
nettsidene til ”BegeistRingen”
leser vi at den ”er opprettet
etter ide og initiativ av ildsjeler
i Lucky Næroset sammen med
ildfulle bygdekolleger i (Begeist)
Ringsaker, Hedmark.”
Initiativtakerne skriver at de ”har
tro på at det meste lar seg utrette
når vi omgir oss med glede, glød
og begeistring. Når humoren,
fantasien og galskapen slippes løs.
Når vi er mange som oppildner
hverandre. Egentlig handler det
meste om oppmuntring. Om
oppmuntring som verdi.”
Og Jørgen Nordahl fikk ”Begeistringen”
i år nettopp fordi han med glede, glød og
begeistring selv har tatt initiativ til, og
etter hvert fått mange med på, klasseturer
til Mjølfjell og Ulriken skiskole.
–Det var en stor og komplett overraskelse
å få ”Begeistringen” på Landåsfesten og
jeg er utrolig takknemlig for dette, sier
Jørgen som kommer farende til intervju
på sønnen Isak sitt løpehjul.
–Det hele startet for 10 år siden med
egne og andres barn fra barnehagen. Da
reiste vi på tur til ungdomsherberget på
Mjølfjell med foreldre og mange barn.
Og siden har det bare økt i omfang. Nå
er vi så mange at vi har en helg med hvert
klassetrinn fra Landås skole. I alt sju
helger hvorav jeg er med på to.
Er det ikke slitsomt å holde orden på så
mange elever på disse turene?
–Dette er en ren fornøyelse, ikke bare
for oss, men også for vertskapet på
ungdomsherberget som sier at barna fra
Landås er de beste gjestene de har.
–Det er ikke slitsomt å jobbe med så
mange barn og unge, det gir tvert imot
energi. Det er også noe magisk med
unge og snø. Selv de som bare har ski på
beina på disse turene er svært begeistret.
Det er kanskje det gøyeste å reise på tur
med disse ettersom begeistringen kan se
ut til å være omvendt proporsjonal med
skiferdighetene!
–Foreldrene deler også på disse turene,
noe jeg tror er en av faktorene som
gjør turene til en suksess. Dette skaper
samhold, man får nye venner og
man får diskutert både små og store
problemstillinger. Dette gir energi,
hadde jeg kunnet leve av dette hadde jeg
kanskje vurdert å skifte jobb på flekken.
Blir det ikke en utfordring å skulle
aktivisere så mange med så ulike
skiferdigheter og konkurranseinstinktet
som ligger like under huden på de fleste
av oss?
–Det er svært viktig at inkludering skal
være et overordnet siktemål med disse
turene. All konkurranse skjer i grupper
og de med utpreget konkurranseinstinkt
må kanalisere dette inn i gruppen.
Dermed skjer det noe med det sosiale
fellesskapet. Terskelen for å delta ønsker
vi å holde så lav som mulig slik at flest
mulig skal kunne være med.
Hvordan får dere midler til å holde dette
tiltaket i gang?
Dette er naturligvis et ikke-kommersielt
tiltak, men de sparsomme midler
som vi får tak i går til innkjøp av
fritidsutstyr som kan lånes ut til alle. Vi
har imidlertid planer om å endre litt på
organiseringen av tiltakene slik at vi kan
søke støtte til turene og kanskje redusere
kostnadene.
Dette var turene til Mjølfjell, men dere
har også startet Ulriken Aktiv Fritid som
arnangerer Ulriken Skiskole i Eikedalen
en kveld hver uke.
Jørgen Nordahl fikk tildelt BegeistRingen på LandåsFest for sitt entusiastiske arbeid for barn
og ungdom på Landås. Foto: Lars Ove Kvalbein
–Ja, det er fire stykker som nå driver
Ulriken Aktiv Fritid som er en forening.
Tanken er at denne skal initiere
prosjekter som skal gi et utvidet tilbud
til barn og unge på Landås. Vi har
svært mange ressurssterke foreldre her
i bydelen med ferdigheter på mange
ulike felt, og dette er det om å gjøre å
nyttiggjøre seg best mulig. Folk bor
på Landås av bevisste årsaker – det er
trivelig her og det er slett ikke vanskelig
å finne foreldre som vil ta et tak, mange
kommer faktisk selv og tilbyr sine
tjenester – da har begeistringen smittet.
Og nettopp dette at det bor så mange
mennesker med ulike ressurser på
Landås er en av suksessfaktorene.
–Nå skal vi ha møter på skolen med
to-tre foreldre fra hvert trinn for å
orientere om arbeidet og gi videre våre
erfaringer, da håper vi på en utvidelse av
aktivitetene.
Har du til slutt en oppfordring til barn og
foreldre i alle aldre på Landås?
–Delta, bidra med dine ferdigheter
og din kompetanse, og støtt opp om
den etter hvert tradisjonelle tenning
av julegranen på Lægdemarken i
begynnelsen av desember. Selv om
tenningen i fjor var strålende, håper vi at
den i år vil bli enda mer spektakulær!
Sier Jørgen Nordahl som er det levende
bevis på at ”det meste lar seg utrette
når vi omgir oss med glede, glød og
begeistring”.
Av Ragnar Tvinnereim
3
Ny visjon for Landås menighet
«Med himmel i blikket
GUDSMØTE Gjennom ord, toner, brød og vin åpnes våre sanser for Guds nåde og Skaperens vilje med våre liv. Et mangfold av uttrykk gjør gudstjenesten til en magnet
for alle som lengter etter en slitesterk Kristus-tro.
Søndagen gir styrke og kraft til uken som kommer.
OMSORG Vi lytter til pulsslaget i bydelen og er til stede for dem som trenger oss. Diakoni er vår måte å leve på.
I ord og handling arbeider vi for å ta vare på
skaperverket Gud har gitt oss.
FELLESSKAP
Vår menighet yrer av liv, og et mangfold av møtepunkter
pirrer nysgjerrigheten, stimulerer skapergleden og styrker fellesskapet.
Sammen forankrer vi troen på Bibelens treenige Gud
og holder budskapet om Jesus levende i bydelen.
4
-og jord under føttene»
5
Ny visjon for Landås menighet
«Med himmel i blikket - og jo rd under føttene»
Med himmel i blikket og jord under føttene
«Med himmel i blikket og jord under føttene» er
Landås menighets visjon. Den får meg til å tenke på
noe Paulus skriver i brevet til menigheten i Efesos: Må
Kristus ved troen bo i deres hjerter og (må) dere stå
rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Så vakkert! Må
jorden vi har under føttene våre, være en kjærlighet
med røtter. Hvordan i all verden får vi det til? I
barnearbeidet i menigheten synger vi av og til en sang
som heter Guds kjærlighet.
Guds kjærlighet er rundt om meg. Den er overalt jeg ser.
Og hvor jeg snur eller vender meg, står jeg midt i Guds
kjærlighet. Den er over, under, foran, bak. Og den varer
hver eneste dag.
Skulle ikke sjansene våre til å bli rotfestet i kjærlighet
- til å stå med himmel i blikket og jord under føttene være ganske gode når Guds kjærlighet er over alt?
I Efeser-brevet sier Paulus også om Jesus: Må han som
er så rik på herlighet, gi deres indre menneske kraft
og styrke ved sin Ånd. Jeg har oversatt fritt en tekst av
Anthony de Mello som hjelper meg til å åpne opp slik
at Jesus kan gi mitt indre menneske kraft. Slik at jeg
kan søke å stå grunnfestet og rotfestet i Guds kjærlighet
- den som er over alt:
Som å forklare en vits
Landås menighetsråd har vedtatt en visjon. – Smak på den,
lyder oppfordringen fra Jarle Kallestad, som har vært med på
å snekre de visjonære linjene.
Begynn med å søke stillhet.
Kom hjem til deg selv. Kom til nået.
Spør deg selv: Hvor er jeg akkurat nå?
Hva gjør jeg? Hva tenker jeg?
Visjonen for Landås menighet er tredelt. Du finner den
på sidene foran. Ordene er store og nesten poetiske i sin
utforming.
– Enhver organisasjon trenger noe stort å strekke seg etter,
mener Kallestad, som er medlem i Landås menighetsråd. En
visjon er et syn, et bilde av framtiden slik vi ser den for oss,
eller i dette tilfellet: Slik vi ønsker den skal være.
– Kall det gjerne en drøm. Vårt dypeste ønske er at drømme
skal gå i oppfyllelse, sier Kallestad.
Menighetsrådet arbeider for tiden med en strategi for
menigheten.
– Dette er to forskjellige dokumenter. Visjonsdokumentet
peker på målet. Strategivedtakene staker ut kursen mot målet,
forklarer han.
– Hvorfor skal Landås menighet ha en visjon?
– Enhver organisasjon trenger en overordnet målsetting. Noen
vil kanskje si at kirken eller menigheten ikke trenger å vedta
noen visjon eller at det er selvsagt hva som er menighetens
overordnede mål. I en viss forstand er dette riktig, men vi
lever fortsatt i denne verden og trenger en overordnet måte å
tenke på. I menighetens visjonsdokument er dette formulert
i overskriften. Vi løfter blikket oppover og planter beina på
jorda. Menigheten lever i forventningen om det som skal skje,
men må forholde seg til sine omgivelser og sin kontekst.
– Hvem er visjonen laget for?
– Den er svært kort, nesten så kort at det er mulig å pugge
den utenat. Den er selvsagt til bruk for stab og frivillige i
menigheten, men også formulert slik at vi kan vise dem til
hvem som helst. Dette er noe vi står for og går for både innad
og utad.
– Hva betyr de ulike delene av visjonen?
– Jeg vegrer meg for å svare på et slikt spørsmål. Det blir
nesten som å forsøke å forklare en vits. Da blir noe av poenget
borte. Eller som det heter i en episode av Ole Brumm og
vennene hans:
«Hvordan staver man ordet, kjærlighet,» spør Tussi.
«Man staver det ikke. Man føler det,» svarer Brumm.
Enhver organisasjon trenger noe stort å strekke seg etter, mener
Jarle Kallestad.
6
Feste tauet
Menighetsrådet ønsker at visjonen skal stå på egne bein. Vi
ønsker at flest mulig i menigheten og i bydelen skal føle på
den, ta på den, smake på den. Og når man har gjort det, kan
man spørre: Er dette en menighet jeg ønsker å være med i? Vi
håper at flest mulig kommer fram til et ja på dette spørsmålet.
Selvsagt blir ikke drømmen oppfylt bare av den grunn. Det
krever arbeid både på det praktiske, åndelige, administrative og
holdningsmessige plan å fylle de store ordene med innhold.
– Blir ikke ordene for store?
– Fordelen med store ord er at de er solide og velprøvde. Du kan
feste tauet i dem og hale deg opp. Vi har valgt gamle og slitte
ord, og vi har valgt noen som er nye. Kirken er både gammel
og ny, sier Kallestad. Han har sittet i visjonsutvalget sammen
med Jan Frode Sandvik, Ingunn Toft, Per Arne Isaksen og Thor
Sommerseth. Utvalget leverte sitt arbeid til menighetsrådet, som
vedtok den på sitt møte i mai.
Trefoldig
– Menighetens visjon er delt i tre. Hvorfor?
– Tre punkt er lette å huske og dessuten et hellig tall. Dessuten
passet det veldig godt å gjøre det slik, for Landås menighet kan
gjerne beskrives med tre ord: Gudsmøte, omsorg og fellesskap. Vi
står foran en stor reform av gudstjenesten, og visjonen peker på et
gudstjenesteliv som er så spennende og mangfoldig at mange flere
vil få lyst til å delta. Vi er selvsagt ikke så naive at vi tror dette vil
skje bare vi vedtar det i en visjon. Men vi strekker oss etter det,
som apostelen sier.
– Menighetens omsorgstjeneste har gått litt i bølgedaler, og
vi ønsker å ruste den opp. Landås er kanskje best på felleskap.
Det yrer av liv, og slik skal det fortsatt være. Summen er blitt en
trefoldig visjon som peker opp og fram og som samtidig hjelper
oss å gjøre noen pririoteringer. Visjonen er menighetens hjerte.
Strategien blir beina den skal gå på, sier Kallestad.
Hva kjenner jeg i kroppen min? Hvordan er pusten
min?
Stillhet kan vi ikke søke direkte. Bare søk å være til
stede og så vil stillheten dukke opp.
Hvis du nå ønsker å tale med Gud i denne stillheten, se
for deg at du overgir deg, at du slipper taket hver gang
du puster ut.
At hver utpust er din måte å si ja til Gud på.
Ja, til den du er i dag, til det mennesket Gud har skapt
deg til å være, til den personen du har blitt.
Ja, til hele din fortid. Ja, til det som venter på deg i
fremtiden.
Gi slipp hver gang du puster ut i visshet om at alt vil gå
bra. La all uro stoppe, og la fred ta over
- for i hans
hender, - i
hans vilje
finner du
fred.
Rose-Marie Skarsten, prostiprest
7
Ny visjon for Landås menighet
«Det er et menneskes dypeste behov å bli
sett og hørt som den han i virkeligheten er og
umiddelbart bli elsket som sådan». Wilfred Stinissen
et hjem for oss – et hjem for deg ?
Noen tanker og refleksjoner knyttet til
visjonen for Landås menighet..
Med himmel i blikket og jord under føttene. Slik
er visjonen for Landås menighet blitt utformet.
«Med jord under føttene» må bety at
menigheten skal ha bakkekontakt - at det skal
merkes at det er en tydelig og klar forbindelse
mellom det som skjer i menighetens regi og
livet slik det leves fra dag til dag av den enkelte
som hører til i menigheten.
Omtrent slik bloggeren Helga Maria erfarer det
og forteller om det i bloggen sin, Helga Maria
mikrofonstativ:
«Jeg kjenner av og til på gudstjeneste at jeg er i
Guds nærvær og kan være i kirken med hele meg,
akkurat som den jeg er. Følelsen er ikke like sterk
alltid»
Menigheten er et « vi» - Helga Maria går
ofte til gudstjeneste i følge bloggen hennes.
For andre er det lenge mellom hver gang
man er på gudstjeneste eller i kirken i andre
sammenhenger. Særlig på gudstjenester med
dåp eller der barn og konfirmanter er invitert
spesielt, vil der være mange som til vanlig ikke
tilbringer søndag formiddag på Kanonhaugen.
Da er det viktig at det merkes en vilje til å
inkludere alle. Det kan gi seg uttrykk i at
gudstjenestens program er greit å følge med i,
at språket er inkluderende, at det ikke snakkes
om et vi og de, om oss og de andre, og at alle
gis en reell mulighet til å delta slik en kjenner
det passer. – Det er alltid et «vi» som er samlet
til gudstjeneste.
8
Illustrasjon: Jørgen L. Thomassen
Felles livsvilkår Dette «vi» har det felles
at vi er mennesker. Vi er alle underlagt felles
menneskelige vilkår for livene våre enten
vi går ofte eller sjelden til kirke, enten vi
betegner oss som kristne eller ikke. Disse
vilkår kan beskrives på ulike måte. En kjent
psykiater, Irvin Yalom, har beskrevet fire slik
grunnleggende livsvilkår: Det første er at vi er
dødelige vesener og vi opplever dødens ulike
ansikter stadig vekk. Når alvorlig sykdom truer
oss selv eller en vi kjenner godt og det kjennes
som et jordskjelv i sjelen. Eller når døden
kommer som en etterlengtet god venn
fordi livet er ferdig levet og den døende
er mett av dage. Det andre er at vi alle
ansvar for våre egne liv og for de valg vi
gjør og det tredje er at vi må finne ut av
dette selv. Ingen kan velge for en annen
eller vite hva som er riktig for en annen
enn seg selv. Det fjerde felles livsvilkår
er at vi alle selv må finne mening i livene
våre og finner den på ulike måter. For
noen vil det til tider være vanskelig å se
noen mening overhodet.
Her tenker jeg at dette med «jord under
føttene» får betydning.
Disse fire dimensjonene i livet er felles
for alle og vi strever alle med dem på
forskjellig vis Det å dele kirkens tro
gjør oss ikke ferdig med dette, eller
gir oss de endelige svarene. Dette må
gjenspeiles i liturgi og forkynnelse: at vi
alle er i samme situasjon, ingen har en
egen tilgang på løsningen av tilværelsens
gåter. Vi ser som i et speil og i en gåte..
Men vi har en felles tro som vi kjenner
kan hjelpe oss og vi har en adresse for
våre spørsmål, vår lengsel og fortvilelse
Å gi hverandre opplevelse av
verdi. Dette «vi» har også det felles
at vi er i forbindelse til hverandre – vi
betyr noe for hverandre. Når vi møtes,
kan vi komme til å gi hverandre en
opplevelse av verdi og vi kan komme til
å gi hverandre en opplevelse av redusert
verdi. En kjent terapeut og filosof har
sagt følgende:» Folk kan glemme hva du
har sagt, men glemmer aldri hvordan
det føltes å være sammen med deg»
(fritt etter hukommelsen og oversatt fra
engelsk).
Selv glemmer jeg aldri styreren
(jeg tror han het Skedsmo) på
Ungdomsheimen på Kvamskogen der jeg
som 13-14 åring tilbrakte noen påsker
på familieleir. Første leiren jeg deltok
på, var veldig trivelig og jeg gledet meg
til neste gang. Da vi gikk av bussen og
jeg nærmet med inngangsdøren, stod
Skedsmo på trappen for å ta i mot.
Det var et år siden jeg var der sist og
vi hadde ikke snakket sammen siden.
Da jeg var noen meter fra trappen,
ropte han til meg. Velkommen til
ungdomsheimen, Torbjørn! Han brukte
navnet mitt, han visste hvem jeg var og
han ønsket meg velkommen. Det var en
liten hendelse og jeg aldri siden glemt
hvordan det kjentes. Jeg opplevde meg
som en verdifull deltaker blant mer enn
100 andre og tilført masse verdi.
Det handler ikke først og fremst at noen
bruker navnet ditt. Det handler mer om
å oppleve seg tatt på alvor og respektert.
Det er avgjørende viktig i møtet med
kirken og menigheten at mennesker får
en opplevelse av nettopp det.
«Det er et menneskes dypeste
behov å bli sett og hørt som den han
i virkeligheten er og umiddelbart bli
elsket som sådan». Dette sier munken
Wilfred Stinissen i en av sine mange
bøker. Jeg tror dette er i nærheten av det
innerste i vår kristne tro og dermed i
kirkens oppdrag i verden: Å formidle et
bilde av en Gud som nettopp ser oss som
vi er og elsker oss som vi er.
Det er, tror jeg, når vi erfarer en slik
kjærlighet at vi får kraft frihet til å selv
å ta ansvar for våre liv og leve dem som
best vi formår.
«Vi tilhører Deg med alt som er
vårt…»
Dette er en bønnesetning som etter
hvert er kommet til å bety mye for meg.
Den er hentet fra en bønn som brukes
på onsdagsmessen på Haukeland
sykehus
«Det er bare på avstand at et
menneske virker normalt», har den
svenske forfatter og komiker Jonas
Gardell sagt. Med det mener han
antagelig at alle de merkelig og unike
nyanser som kan finnes i et menneske,
ikke uten videre er synlige utenpå eller
på avstand. Både i det ytre og i det
indre er vi ulike og kan bære på ganske
mange «unormale» tanker, følelser og
utføre ganske mange «rare» handlinger».
Men vi passer på å skjule det når vi er
sammen med andre, i alle fall om vi
tenker at adferden eller tankene vår
ikke passer inn der vi er. Det kan være
greit nok. Men det er ille om vi dermed
tenker at vi ikke hører til – at vi er
utenfor fordi vi ikke er «normale», ikke
tenker og erfarer som de andreI kirken vender vi oss mot en Gud
som kjenner oss og vet alt om oss (Salme
139), en som følger oss med sitt blikk i
alt som skjer og som elsker oss.
Om «søndagen skal gi styrke og kraft til
uken som kommer», er det avgjørende
at vi merker at det er plass og rom også
for min virkelighet, mine erfaringer og
mitt liv. At det vi møter i kirken hjelper
oss til å holde sammen alle de ulike
erfaringene vi har gjort og kan komme
til å gjøre i «uken som kommer». Et sted
alt kan holdes sammen, er nettopp hos
Gud, vår himmelske Far.
Av: Torbjørn Skjælaaen
Torbjørn Skjælaaen jobber som prest
på Haukeland sykehus og er med i
redaksjonsrådet for Landås menighetsblad.
9
BOKANMELDELSE
Kjeltringer i kirke og rådhus
Hovedpersonen KG er vokst opp med en
mor som hater alt som har med kirke og
kristendom å gjøre. Selv er han ganske
nysgjerrig på det som skjer i kirken, og
gjennom sine venner Malin og Markus
kommer han i kontakt med både
statskirkekristendom og katolisisme.
Men bøkene serverer ikke enkle svar på
vanskelige spørsmål. Derimot håper jeg
de kan bidra til å åpne opp noen rom
som barn og unge ellers ikke beveger seg
inn i, sier forfatteren.
Jarle Kallestad er i høst på
markedet med sin andre bok i
en spenningsserie for barn.
Kallestad, som er aktiv i Landås
menighet og medlem av menighetsrådet,
kom i vår ut med den første boken
kalt Kjeltringer i kirken. Handlingen
er lagt til Lillevik menighet, hvor hele
julekollekten blir stjålet. Det blir opp
til den unge redaksonen i lokalavisen
Lillevik Tidende å finne ut hvor pengene
har tatt veien.
I oppfølgeren Kappløp med
katastrofen er ordfører Peder Paddemyr
en av hovepersonene. Paddemyr har
tilsynelatende full kontroll på alt som
skjer i Lillevik kommune, men fasaden
sprekker når nestenfjortisene KG, Malin
og Markus i Lillevik Tidende begynner
å undersøke et anonymt tips om at ikke
alt er som det skal være på rådhuset.
Fjolleri
Kallestad sier at fortellerstemmen til
hovedpersonen KG kanskje er det mest
spesielle med bokserien om Lillevik
Tidende.
– KG er en gutt på nesten 14 år med
et lett satirisk forhold til sine omgivelser,
10
både til sin gladhumanistiske mor
og til sine kristne venner. Bøkene
er både humørfylte og fartsfylte.
Tilbakemeldingane tyder på at de er
lette å lese, sier Kallestad, som også har
skrevet en tredje bok i serien. Den har
arbeidstittelen Det tomme huset og
kommer trolig ut til våren.
– Jeg beskriver en verden hvor grådige,
hevngjerrige, selvopptatte og fjollete
voksne forsøker å skjule sin rikdom, sitt
maktmisbruk og sin prestisje bak fine
fasader. De unge journalistene avslører
de voksnes humbug, og noen ganger
trekker de presseetikken vel langt i sin
iver etter å finne sannheten, forklarer
Kallestad.
Konflikter
Han er mangeårig journalist med
norsk kirkeliv som spesialfelt. Noen av
erfaringen derfra har han tatt med seg
inn i arbeidet med spenningsbøkene.
– Jeg har vel skaffet meg en viss
innsikt i kristne miljøer, og det er
ingen overdrivelse å si at det florerer av
konflikter og konfliktstoff i KristenNorge. Noe av dette stoffet er som
skapt til å lage krim av, sier den erfarne
nyhetsreporteren.
­ – Ikke spør om dette er kristne bøker.
Det har jeg ikke noe godt svar på.
Sekretær
Bøkene utgis på Lunde Forlag
og har barn og unge opp mot
konfirmasjonsalder som målgruppe.
De tre unge hovedpersonene har vært
forfatterens største inspirasjonskilde i
arbeidet.
– Det tok meg mange år å skape
dem. Når de først hadde fått kjøtt og
blod, var det nesten som at de «tok
meg i hånden» og dro meg inn i det ene
mysteriet etter det andre. Det er KG,
Malin og Markus som har gjort jobben.
Jeg har hatt gleden av å være deres
sekretær, sier Kallestad.
Prosjektet begynte med et ønske om å
skrive om forholdet mellom en ung gutt
og en eldre mann.
– Et snev av selvbiografi er det nok
i dette motivet. Som barn og ungdom
likte jeg veldig godt å snakke med
eldre mennesker i hjembygda. Også
hovedpersonens far har jeg vel stått litt
modell for. I hvert fall er han komplett
fotballidiot, ler Jarle Kallestad.
30 000 nye sykler fra telys
Bruker du telys? Kaster du dem
i søpla når de er tomme? Sjansen er
stor for at du svarer ja på begge disse
spørsmålene. Vi tenner 200 millioner
telys i året, og mange av disse sprer lys
og varme i kirker rundt om i landet.
Men visste du at telyset kan få nytt liv
etter at det er brent ut?
Få av oss leverer de tomme koppene
fra telysene våre til gjenvinning. Hadde
vi resirkulert aluminiumskoppene til alle
de 200 millioner telysene vi brenner opp
hvert år, kunne det blitt til 30.000 nye
sykler, ifølge Aftenbladet.
Det tar tid å venne seg til tanken
om at telys også skal gjenvinnes.
Miljøorganisasjonen WWF prøver
derfor i samarbeid med Ikea - den
største forhandleren av telys i Norge - å
spre mer kunnskap til folket gjennom
kampanjen Telysjakten. Også Hydro,
Grønt Punkt og Syklus er med. I år
starter kampanjen 1. november.
– Det er nok en oppvekker for mange at
telys ikke bør kastes i restavfallet. Da vi
begynte med kampanjen i fjor, var det
også mange her hos oss på WWF som
ikke var klar over det, sier Marianne
Lodgaard, seniorrådgiver i WWF Norge
til Aftenposten.
I fjor deltok 26.000 barneskoleelever i
Telysjakten, og det ble samlet inn 13,5
millioner telys. Syklus, firmaet som
gjenvinner metall og glass i Norge, kan
fortelle at de har merket effekten av
kampanjen.
– Vi ser at det kommer inn betydelig
flere telyskopper enn før. Selv om
dette utgjør en svært liten del av all
aluminiumen vi får inn i vekt, er det fin
og ren aluminium. Alle monner drar,
sier markedsansvarlig Jacob Smith til
Aftenbladet.
Aluminium er et fantastisk materiale
å resirkulere, ifølge WWF. Det kan
brukes om og om igjen. Resirkulering
krever kun fem prosent av den energien
som måtte til for å lage materialet første
gang. Initiativtakerne til Telysjakten
håper at folk fortsetter med å resirkulere
også etter at kampanjen er over.
– De fleste har jo en beholder for
glass og metall. Og da er det ikke store
operasjonen å legge tomme telyskopper
oppi der også. Men det tar tid å venne
seg til tanken om at telys også skal
gjenvinnes, avslutter Lodgaard.
Kanskje kirkene i Norge også kunne
bli med på en aldri så liten telys-jakt? Å
sikre de flotte materialene vi utvinner fra
Skaperverket et langt liv til gagn for flest
mulig mennesker burde kanskje være en
selvfølge for kirkefolk?
Av Lars Ove Kvalbein & Aftelnbladet
Resirkuler telys, du også:
• WWF Norge har i samarbeid
med Ikea arrangert Telysjakten for
barneskoleelever – for å spre mer
budskap om gjenvinning. Kampanjen
arrangeres også i år, fra 1. november
til 31. januar. I år kan alle trinn på
barneskolen delta. Men alle kan være
med å resirkulere.
• Husk å fjerne stearinrester og løsne
metallplaten i jern som veken er
festet i. Det gjør du ved å trykke på
bunnen av telyskoppen.
• Telysene leverer du på
miljøstasjoner, i containeren til glass
og metall. Ikea har også satt opp
miljøstasjoner hvor du kan levere
brukte telyskopper.
• All aluminium kan resirkuleres. For
eksempel kan sølvfolie og paiformer
som også ofte går rett i restavfallet
også leveres til gjenvinning så lenge
de ikke er fulle av matrester.
• 200 millioner telys blir solgt i Norge
hvert år. Det tilsvarer 30.000 sykler.
• All aluminium kan gjenvinnes.
Kvaliteten på nyprodusert aluminium
er like bra som gjenvunnet.
• Det krever kun 5 prosent av
energimengden å gjenvinne
aluminium sammenlignet med å
produsere helt nytt aluminium.
• Nest etter jern er aluminium vårt
mest brukte metall, og brukes i
alt fra båter, fly og sykler til gryter,
brusbokser og iPads.
Mer informasjon finner du på www.
telysjakten.no.
Jarle Kallestad er i høst ute med sine andre
bok i serien om den unge avisredaksjonen i
Lillevik Tidende.
11
ATMOSFÆRE, GLEDE
& HARMONI
Visjon og forandring
Personlig syns jeg dette er en flott
visjon for Landås menighet. Med korte
og pregnante ord som sier den noe om
hvem vi er, og hva vi ønsker å være. Vi
er et jordisk folk med en himmel over
livet. Slik ønsker vi å leve! Ordene er
verdt en liten stille ettertenksom stund
over morgenkaffen.
Hvis en betrakter ”driften” av LANDÅS
MENIGHETS ELDRESENTER”
sett med øynene til en beboer ved
aldershjemmet og tenker at det
tilsammen er ca. 100 beboere, så må
en med utgangspunkt bare spørre seg
hvordan et så stort antall eldre og delvis
syke mennesker klarer å ”leve” sammen
med et så stort antall til dels unge
medarbeidere - nettopp i driftsstaben.
Ser en så på skissen over de ansatte viser den mange aktiviteter - som viser
seg i en løs rekkefølge. En må spørre
seg, hva er drivkraften bak denne krets
(tegning). Hva er hemmeligheten på
hvordan denne harmoniske atmosfæren
oppstår?
Ingen harmoni
uten harmonisk samarbeid
Når en opplever for eksempel at styrer
ved LME triller rullestoler inn i busser
og selv er sjåfør i en av tre busser til
en felles utflukt, er dette et forbilde
og garanti for denne harmoniske
sammenheng. Men dette er bare en
del av det hele. At vår vaktmester
det siste år, stiller opp og kommer
på en lørdag eller søndag for å ordne
tekniske problemer som har oppstått
er en del av det store ansvar. Samme
vaktmester jobbet også på sin fritid for
å tilrettelegge årets store loppemarked.
Prestene ved Landås kirke holder
regelmessig - 1 gang pr.uke - andakt i
festsalen. Dette er en betydningsfull
handling som fyller LME med Kristi
kjærlighets budskap, direkte eller
indirekte... At pleiepersonalet bestandig
er i godt humør, smil og latter, har
nesten en helbredende virkning på
beboerne ved stedet.
Men tilbake til kretsen
Se tegningen i felt nr. 16 står et
spørsmålstegn. Dette står for
vaktmester. Alle feltene møtes
i midten, og har dermed et
midtpunkt. I dette midtpunktet står
vaktmesteren som et knutepunkt til
alle avdelingene. Han kontaktes av
alle avdelingene, mer eller mindre.
12
”Vaktmesterassistent” Otto Blom og Anna
Klyve svinger malerpenslene.
Hver institusjon, om det er aldershjem,
sykehjem eller OBS! en skole har
nettopp dette felles midtpunkt.
Vaktmesteren er også den som har den
nærmeste kontakt til styrer. Styrer og
vaktmester står for begrepet ansvar.
De har det høyeste ansvar i en seriøs
institusjon. Vi har i de siste årene i
Bergen opplevd at en institusjon uten
fast vaktmester lett og raskt forfaller. En
må ikke være økonom for å forstå at det
er kostbart og dyrt, -meget dyrt- å spare
på vaktmesteren. Om det er en ødelagt
klosett-lokk, skifte en lyspære, kjøre
beboere, kontrollere klimaanlegget,
en vaktmester må klare alt dette.
Han har bare alltid to problemer...
hva skal han gjøre først og når...
Derfor er det meget velkomment at
en beboer fra aldershjemmet og en
bruker av dagsenteret, har funnet
vilje og dermed også tid til å være
vaktmesterassistenter. Å male, restaurere
terrassen, plante blomster, og koste osv.
Et arbeid som ligger nesten fullstendig
utenfor vaktmesteren sin rekkevidde.
Samtidig er det en stor opplevelse
å få være med - en liten del - i den
store harmoniske sammenheng. Som
assisterende vaktmesterassistent kan en
bare være takknemlig for å ha en pensel
i hånden. Dette gjelder i det minste for
Landås menighets eldresenter.
Bruker ved LME
Noen ganger taper vi en fotballkamp
eller et veddemål med kompisene. Andre
ganger opplever vi tap som er mye mer
alvorlig. For disse tapene finnes Kirkens
SOS, mennesker med erfaring i å lytte til
og støtte andre. Ring oss anonymt når
som helst på 815 33 300 eller kontakt
oss på kirkens-sos.no. Vi er her. Alltid.
Landås menighet har i mange år
arbeidet med denne saken; Å finne
en visjon som kan samle oss. Mange
ganger har menighetsrådet prøvd uten
liksom helt å ha fått det til. Og fortsatt
finnes det mange meninger og tanker
om dette. Det skal vi være glade
for. Det betyr at folk fortsatt tenker,
drømmer og kanskje også kjemper
med ideen om hva en kirke bør være.
Menigheten har et naturlig behov for
å finne den røde tråden i sitt arbeide.
Denne tråden bør gå igjen uansett hvor
vi befinner oss, og vil være enslags
gjenkjennelse og identitet på hva som
er Landås menighet.
I en folkekirke som vår er dette nye
tanker, og kanskje også krevende
tanker. Kanskje må vi alle gi litt? Men
da håper jeg det er for å kunne vinne
noe samtidig.
Kirken har sine røtter og sin klassisk
kristne tro. Det skal ikke være noen
tvil om vår åndelige forankring i så
måte. Men måten vi forvalter denne
hellige skatten på i møte med dagens
mennesker, er vi forpliktet til stadig
å tenke igjennom. Det er noe av Den
hellige ånds gjerning å gjøre nettopp
det.
Det som kjennetegnet Jesu virke
var at han møtte mennesker der de
var. Han traff dem hjemme. I vår tid
blir de kristne røttene stadig fjernere
for folk. Men det betyr ikke at religion
som sådan eller selve trosdimensjonen
er blitt fjernere. Gud engasjerer og
opptar folk kanskje mer enn før. Men
forandringer skjer hele tiden. Det må vi
leve med, ellers blir vi akterutseilt.
Hvis vår nye visjon klarer å skape
debatt om viktige spørsmål, og hjelper
oss til å trekke sammen og finne
fellesnevneren for Landås menighet
har den tjent sin hensikt.
En ting er sikkert. En god visjon
kan hjelpe oss å navigere i et krevende
landskap. Det kan virkelig hjelpe oss å
finne det gode sporet i arbeidet.
I et blad om ledelse fløy følgende sitat
meg forbi:
Vision without action is a dream. Action
without vision is wasting time. Action
with vision is changing the world!
Med himmel i blikket ønsker vi å
forandre verden, og utgjøre den lille
forskjell. Da er kirken ikke noe bare
vi går i, men noe vi er og som gir håp
for verden! Det utfordrer oss til å stille
oss åpne overfor hverandre, møte
hverandre med ekthet, og bekrefte
hverandre i gjensidig respekt og
kjærlighet.
Thor- prest
Thor Sommerseth, sogneprest
”Snekker’n på Landås”
Byggmester Jan Olav Lislerud
Bygg Consult Vest
Mobil: 404 83 299
Epost: [email protected]
13
Det skjer i Landås kirke
21. Søndag i treenighetstiden
21.10.2012
kl 11:00 Høsttakkefest ved Rose-Marie Skarsten, bok til 2. klasse, kirkelunsj
Onsdag
24.10.2012
kl 19:00 Kveldsmesse ved Thor Sommerseth
Bots- og bønnedag
28.10.2012
kl 11:00 Høymesse ved Thor Sommerseth
Onsdag
31.10.2012
kl 19:00 Kveldsmesse ved Thor Sommerseth
Allehelgensdag
04.11.2012
kl 11:00 Allehelgensgudstjeneste ved Thor Sommerseth, nattverd. Kirkekaffe
Onsdag
07.11.2012
kl 19:00 Kveldsmesse ved Thor Sommerseth
24. Søndag i treenighetstiden
11.11.2012 kl
11:00 Høymesse ved Thor Sommerseth, dåp, nattverd.
Onsdag
14.11.2012
kl 19.00 Koinonia – menighetskveld. Se eget program.
25. Søndag i treenighetstiden
18.11.2012
kl 11:00 Høymesse: vandring gjennom livet og troen ved
Rose-Marie Skarsten, konfirmanter deltar, kirkekaffe
Onsdag
21.11.2012
kl 19:00 Kveldsmesse ved Thor Sommerseth
Siste søndag i kirkeåret
25.11.2012
kl 11:00 Høymesse: diakoniens dag ved Thor Sommerseth, nattverd.
Onsdag
28.11.2012
kl 19:00 Kveldsmesse ved Thor Sommerseth
1. Søndag i adventstiden
02.12.2012
kl 11:00 Adventsmesse ved Thor Sommerseth, nattverd.
2. Søndag i adventstiden
09.12.2012
kl 18:00 Hele menighetens lysmesse ved Rose-Marie Skarsten, konfirmanter deltar
Fredag
14.12.2012
kl 09:00 Skolegudstjeneste ved Rose-Marie Skarsten
3. Søndag i adventstiden
16.12.2012 kl 11:00 Høymesse ved Thor Sommerseth, nattverd
Døpte i Landås menighet
27.05.2012
10.06.2012
24.06.2012
24.06.2012
01.07.2012
19.08.2012
26.08.2012
26.08.2012
09.09.2012
09.09.2012
Johanne Mehus Altermark
Marcus Johnsen Hope
Ingrid Grandum Støve
Johannes Torkildsen Møllerløkken
Kevin Johnsen Pacheco
Ailo Topias Seppänen Røssevold
Oda Holmefjord
Karoline Ljøen
Ingeborg Fjerdingren
Karl Nicholas Ulmark
Vi leier ut lokaler til bryllup, dåpsselskap, konfirmasjonsselskap,
minnesamvær, feiringer, diverse møter og andre sammenkomster.
Vi har gode lokaler med nytt og velutstyrt kjøkken. Kontakt
menighetskontoret på e-post:[email protected] eller
ring 5536 2203 på onsdager eller torsdager mellom kl 1100-1400.
Mirjam Johnsen
og Jon Mikael Narten
Elisabeth Reksten Berentsen
og Henrik Lone
Anne Katrine Claussen
og John David Wroe
Onsdag 10. oktober kl. 19.00
Tema: Ruths Bok v. diakon Annie Andersen.
Vi begynner som vanlig med et enkelt
måltid mat!
Gravferder i Landås kirke
15.05.2012 Klara Borghild Taranger f. 1929
18.05.2012 Elida Teodora Nesse f. 1918
28.05.2012 Kjell Didrik Helgesen f. 1953
30.05.2012 Haldis Allaug Oksnes f. 1927
07.06.2012 Ruth Thomsen f. 1921
09.06.2012 Haldis Bjørlykke f. 1914
15.06.2012 John Årland f. 1924
19.06.2012 Ruth Liv Skag f. 1914
20.06.2012 Charlotte Stien f. 1926
12.07.2012 Ingeborg Helen Strand f. 1925
10.07.2012 Sverre Haarvik f. 1925
11.07.2012 Gerda Mathilde Stordal f. 1916
11.07.2012 Curt Thorvald Thorbjørnsen f. 1925
12.07.2012 Helene Omvik f. 1926
13.07.2012 Per Magnus Gjelsvikf. 1952
29.07.2012 Anny Nielsen f. 1922
10.08.2012 Harald Seim f. 1924
19.08.2012 Liv Jørgensen f. 1925
15.08.2012 Klara Selø f. 1928
17.08.2012 Håkon Andreas Olsen f. 1930
18.08.2012 Berny Solveig Aasheimf. 1927
21.08.2012 Roald Stenberg f. 1950
17.08.2012 Even Fuglestrand Myhrvold f. 1996
23.08.2012 Magnhild Njøsen f. 1928
21.09.2012 Aslaug Risnes f. 1916
i L andås kirke Høsten 2012
Onsdag 14. november kl. 19.00
Religionsdialog- en utfordring for lokalt
kirkeliv i Bergen ved dialogprest Hildegunn
Isaksen
Vigde i Landås kirke
07.07.2012
18.08.2012
08.09.2012
Koinonia
Alle er hjertelig velkommen!
Thor Sommerseth
Noen ganger mister vi en paraply eller en hanske.
Andre ganger opplever vi å miste noe mye mer
alvorlig. For disse tapene finnes Kirkens SOS,
mennesker med erfaring i å lytte til og støtte andre.
Ring oss anonymt når som helst på 815 33 300 eller
kontakt oss på kirkens-sos.no. Vi er her. Alltid.
Begravelsesbyrået for byen og distriktet
55 55 16 16 (hele døgnet)
Vår erfaring - din trygghet
kl 17:00 Julekonsert med menighetens kor og Landås skolekorps
Julaften
24.12.2012 kl 15:00 Julegudstjeneste ved Thor Sommerseth
Juledag
25.12.2012 kl 12:00 Høytidsgudstjeneste ved Thor Sommerseth, nattverd
Husst yret arrangerer
dugnad
torsdag 18. oktober,
kl. 18 -21
- vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger
for pårørende som ønsker å gjøre noe selv
Faste arrangementer
Mandag
09.00 - 15.00: Åpen Barnehage
Kontakt: Anne Stiegler 470 58 843
1030 - ca 1130: Babysang
1500 - 1700 Supermiddag.
Langbord og middag. Åpent for alle.
Påmelding: [email protected] innen kl
1200 samme dag.
16.00 - 17.00: Jubalong (1.-4.kl)
17.00 - 18.00: Knøttekor (barnehage)
18.00 - 19.00: Landås Tweens (5.-8.kl)
Se www.landaskorene
14
Utleie av menighetssalen i Landås kirke
19.00-20.30: Juniorklubben
11 - 14 år (annen hver mandag)
Kontakt: Liv Karin Thomassen 950 61277
Tirsdag
11.00 - 13.00: Pensjonistkoret øver
19.30 - 21.00: Kirkekoret øver
Kontakt: Kantor Ottar Arnestad
Onsdag
12.30: Andakt på Landås menighets
eldresenter
Natlandsveien 8
5093 Bergen
18.00: Speider Se www.ulriken.org
19.00: Kveldsmesse eller Koinonia.
Kontakt: Sogneprest Thor Sommerseth
Fredag
17.00 - 18.45:
Sporty/konfirmantklubb 14-18 år.
Kontakt: Bjørg Kristin Selvik 915 83 744
Søndag
Parallelt med gudstjenesten kl 1100 er
det søndagsskole.
Kontakt: May Elisatbeth Gilja 909 31 103
Begravelsesbyrå
Døgnvakt: 55 20 23 00
Knut Helge
Polden
Espen
Polden
Tom
Wilson
Heine
Polden
Døgntelefon: 55 21 44 50 • mobil: 917 51 700
www.bergenogomegn.no
AVD. BERGEN
Teatergt. 20
5010 Bergen
Tlf: 55 21 44 50
AVD. BERGEN VEST
2.etg på Shellstasjonen
Sartor, 5353 Straume
Tlf: 55 21 44 50
15
B-Blad
Retur adr:
Landås kirke
Kanonhaugen 25
5097 Bergen
Hvem kommer til meg når andre går bort,
hvem blir igjen?
Hvem våger se bak alt jeg har gjort,
og likevel kalle seg venn?
Hvem orker se meg som den jeg er,
og elske meg som en sønn?
Det begynner å bli et liv dette her,
det begynner å ligne en bønn
Hva var løgn, hva var sant?
Hvem kan gi svar?
Jeg ble en tyv, jeg tok det jeg fant,
og gikk før de så hvem jeg var.
Jeg gjemte det jeg stjal, i hjertets
svarteste dypeste brønn
Det begynner å bli et liv dette her,
det begynner å ligne en bønn
Hvem venter på meg, hvem viser vei,
hvem skal gjøre meg hel?
Alt jeg flyktet fra gjensøker meg,
som en gjemlengsel i min sjel.
Jeg ser hver tåre, hvert blikk,
hvert smil, hver latter, hvert rop, hvert stønn.
Det begynner å bli et liv dette her,
det begynner å ligne en bønn
Hvem vil ta meg inn til seg, når det blir kaldt,
hvem vil si: du er av meg – jeg elsker din sjel gjennom alt.
Hvem orker å se meg som den jeg er,
og elske meg som en sønn?
Det begynner å ligne et liv dette her,
det begynner å bli en bønn
Ole Paus, sammen med Oslo kammerkor.
(Fra CD utgitt av Kirkelig Kulturverksted 1998)
16
Illustrasjon: Ingrid L. Thomassen