Transcript det verdiløse blir verdifullt

naturligavis
Informasjon
nummer 3. 2013
informasjonsmagasin fra rir
Mørk blå: PMS 301 EC
CMYK 100 - 58 - 0 - 5
«Dette kan du levere gratis
på våre miljøstasjoner.»
les mer på side
Lys blå: PMS 292 EC
CMYK 50 - 14 - 0 - 0
LES MER OM
det verdiløse
blir verdifullt,
når vi kildesorterer glass og metall. Hvert år samles det inn 58.000 tonn glass­
emballasje og 8.000 tonn metallemballasje i Norge. Både glass og metall kan
smeltes om nærmest i det uendelige og inngå i en evigvarende syklus som
sikrer oss rimelig tilgang på råstoffer til ny glass- og metallemballasje.
Men, det krever at vi er nøye på hva vi kaster i containerne. Lyspærer,
lysrør, drikkeglass, keramikk, porselen, ildfast glass, krystall,
vindusglass og metall som ikke er emballasje skal IKKE kas­
tes i glass- og metallcontaineren. Dette avfallet kan
forurense og være ødeleggende hvis det blir med i
gjenvinningsprosessen.
Les mer på side 3.
bruktbua
Bjørnar S. Pedersen har vært med
siden begynnelsen. Nå anbefaler
han også andre å bruke Bruktbua
som er RIRs gjenbrukstjeneste for
kjøp, salg og gi bort.
side
2.
ann b.halås vil gjerne ha frukt
og bær fra hagen din
side 4.
frukt og bær fra egen hage er best!
For 10 år siden reiste vi ofte langveis
for å plukke nedfallsfrukt hos familie
og venner. Nå ser vi oftere og ofte­
re frukten ligge å råtne. Folk pluk­
ker heller frukt og bær i butikken.
Men, undersøkelser viser at eplene i
din eller naboens hage smaker både
mer og bedre enn importerte og inne­
holder langt mer sunnhetsstoffer.
4.
2
et informasjonsmagasin utgitt av rir
leder ny avfallspolitikk?
dette blir avfallet ditt til
Den 5. august la miljøvernminister Bård regelverket som Mattilsynet er satt til å
Vegard Solhjell fram regjeringens avfalls- håndheve, blir ikke foreslått endret, ikke
strategi, «Fra avfall til ressurs». Vi som engang kommentert. Vi vet at på mange
arbeider med avfall hver dag ser hvor mye matvarer er det EUs regler som kreves fulgt,
ressurser som finnes i avfallet. Mange av fra et Europa som bl.a. sliter med salmoavfallstypene som vi samler inn, kan vi i nella i egg. Våre holdbarhetsregler kunne
dag få betalt for, noe som er med på å holde og burde vært rimeligere, siden vi ikke har
avfallsgebyrene nede. Jo bedre kildesorte- dette problemet.
ringen er ute i husholdningene, jo renere
blir avfallet og jo bedre pris kan vi få.
Vi vet også at på noen områder vil vi få
en spesiell vekst i avfallsproduksjon. StenDet er imidlertid nødvendig at det blir en ging av FM-båndet f.eks. er et tiltak som
enda større bevissthet omkring dette blant vil skape enorme mengder EE-avfall. Ingen
folk flest og spesielt hos de politikerne som vet hvor mange FM-radioer som er solgt i
nå skal danne et nytt Storting og lage nye Norge, men kanskje kan det dreie seg om
lover og regler også på dette området. Selv ca. 10 millioner radio-apparater som da må
om mye av avfallet er ressurser, bør det aller skrotes i 2017.
viktigste man kan gjøre være å forebygge
Vi regner også med at antall fritidsbåter
at det i det hele tatt oppstår avfall.
som skal kasseres vil stige dramatisk i årene
Avfallsstrategien peker på en del om- framover. Det finnes ikke noen oversikt over
råder som trenger tiltak. Mengden mat hvor mange slike båter som er solgt, det
som kastes har vi i RIR fokusert på len- er registrert ca 180.000 båter i småbåtrege. Regjeringsdokumentet peker på en gisteret, men dette er kanskje bare 20%
del tiltak for å redusere matavfallet, men av det totale antallet. I slike båter kan det
også være miljøgifter, altså stoffer som ikke
må senkes i havet eller brennes. Avfalls­
strategien peker på at her må det etableres flere ordninger for å få kontroll på dette
avfallet.
Vi kunne ha tenkt oss at på noen områder
var regjeringen noe tydeligere på hva som
må gjøres, men framfor alt er vi nå spente
på hva det nye Stortinget gjør med denne
strategien. •
Jan-Egil Korseberg
daglig leder
plast
Husholdningsplasten fraktes med
tog og lastebiler til Sverige, noe av
plasten sendes videre til Tyskland
hvor den blir smeltet om og omdannet til nytt råstoff for plastprodukter. Selskapet Grønt Punkt betaler en viss sum til kommunene,
deretter tar de på seg ansvaret med
å gjenvinne plastavfallet.
tips
finn.no
RIR oppfordrer sine kunder til å bruke gjenbrukstjenestene Finn.no og Facebook eller deres egen Bruktbua
kjøpe selge eller gi bort?
«Bruktbua». Deretter klikker du på «Legg
inn annonse». NB! Første gang du bruker
tjenesten må du registrere deg (Klikk på
«Gå til registreringssiden»). Så taster du
inn navn, telefonnummer, mail­adresse
og velger et passord. Deretter er det bare
å legge inn annonser. Vi anbefaler deg
å legge litt arbeid i annonseteksten og
I Bruktbua kan du også finne ting andre legge ved bilde (Velg «Last opp fil»). Da
får du lettere solgt tingene dine. For å
ønsker å gi bort.
stimulere til økt gjenbruk anbefaler RIR
folk også å bruke tjenester som Finn.no
hva gjør du for å bruke bruktbua?
Du går inn på www.rir.no og klikker på og Facebook. ■
Bjørnar S. Pedersen fra Skåla har vært bruker av Bruktbua siden starten. «Jeg er en
ihuga gjenbruker som kjøper, selger og gir bort ting hele tiden. På denne måten føler
jeg at jeg bidrar til å spare både meg og samfunnet for både penger og avfall». Bjørnar
bidrar også på flere måter. Sammen med Kai Olsen har han skrevet et titalls turbøker
for turgåere i vårt distrikt. I tillegg importerer han selskinn fra Grønland (som ellers ville blitt brent) og lager skifeller (Aldri mer bakglatte ski). Han mener at Bruktbua burde
være førstevalget for folk som ønsker å kjøpe, selge eller gi bort ting i vårt distrikt.
«Det siste året har jeg kjøpt hundehus,
seng og sjenk via Bruktbua og spart ganske
mange tusen kroner. Jeg har også solgt
hundehus, ski, flere møbler og en sofa.
Fordelen med Bruktbua er at den er lokal – det føles trygt å selge/kjøpe, du slipper transport og gjør opp direkte». Journalisten måtte også prøve seg. Istedenfor
å kaste en fullt brukbar Dell PC fra 2007,
la jeg den ut på gi-bort i Bruktbua. Dagen
etter ringte Atle Ræstad. «Jeg trenger en
PC i kabinett til å sette inn flere harddisker i, din passer utmerket». Han bruker
Bruktbua hele tiden. «Bruktbua ser ikke så
imponerende ut når du klikker deg inn for
første gang, men det er fordi ting har en
tendens til å forsvinne kjapt». Både Bjørnar
og Atle er enige om en ting – BRUKTBUA
må markedsføres mer!
er en norsk markedsplass
på nett, som formidler ulike typer annonser og tjenester. Markedet er hele
Norge, noe som kan være en fordel hvis
du har spesielle ting å selge/ønsker
å kjøpe. Siden annonsemengden er stor,
kan det ofte være nødvendig å betale
tillegg for å gi din annonse en bedre
plassering. Tjenesten koster penger.
facebook er verdens største nettsamfunn og har 2,7 mill. brukere i Norge. De
siste årene har gjenbruk via Facebook
(kjøp, salg og gi bort) økt eksplosivt.
Hvis du har Facebookprofil og noe du
ønsker å selge, kjøpe eller gi bort – så
meld deg på Facebookgruppa «Fræna,
Molde, Aukra, Midsund, Eide, Averøy».
Pr. 15. August 2013 har gruppa hele
18.025 medlemmer. Tjenesten er gratis.
fordelene med bruktbua
Tjenesten er gratis og henvender seg
til RIRs kunder (Molde, Aukra, Eide,
Fræna, Gjemnes, Midsund og Nesset
kommune). Det betyr at du slipper
betaling over nett og bruk av Posten
eller andre transport­selskap.
«Det er viktig at folk ikke kaster annet enn glass- og metallemballasje i containerne.»
telefon sentralbord
Mørk blå: PMS 301 EC
CMYK 100 - 58 - 0 - 5
Lys blå: PMS 292 EC
CMYK 50 - 14 - 0 - 0
71 21 34 50
www.rir.no
Ettertrykk tillatt ved kildehenviselse
Ø M ERKE
T
ILJ
9
Tr ykksak 6
0
Romsdalshalvøya
Interkommunale
Renovasjonsselskap IKS
1
24
naturligavis
M
utgitt av
Jacob Smith
Syklus
redaksjon
kontakt
Ansvarlig redaktør: Jan-Egil Korseberg
Adresse: Årøsetervegen 56, 6422 Molde
Redaksjonskomité: Jan-Egil Korseberg, Berit
Øren, Arne Buseth, Leif Roaldseth og Ole Wille
Tlf: 71 21 34 50
Fax: 71 21 34 60
Tekst og foto: Ole Wille
E-post: [email protected]
Design og trykk: EKH Grafisk, Oda Vinge
SMS: RIR <melding> til 2242
et informasjonsmagasin utgitt av rir
4
et informasjonsmagasin utgitt av rir
3
På Onsøy blir glass- og metallavfallet ditt til verdifulle råvarer
fra null verdi
til full verdi!
«Nordmenn er best på kildesortering av
glass», sier markedssjef Jacob Smith ved returselskapet Syklus som tar imot og gjenvinner glass- og metallemballasje i Norge. «Det
er 64.640 tonn glassemballasje på markedet. Nøkkeltall for 2011 viser at vi fikk tilbake
58.176 tonn – altså 90 % og det er bra. Når
det gjelder metallemballasje, har vi imidlertid mye å gå på. Det er 11.775 tonn på markedet. Av dette fikk vi tilbake 8.255 tonn som
tilsvarer 70,1 %. Men det aller viktigste er at
det vi får inn til oss inneholder minst mulig
søppel som kan forurense og ødelegge gjenvinningsprosessen».
Vær nøye med hva du kaster i restavfallet!
Alt som havner i restavfallet er tapt og forsvinner inn i forbrenningsovner i Ålesund eller Sverige. Da vi foretok en plukkanalyse av restavfall
i 2011 fant vi følgende innhold. 16% matavfall,
11% gjenvinnbar plast, 7% papp-papir-drikkekartonger og 5% metall- og glass­emballasje, 4%
el-avfall og 1% miljøfarlig avfall. Konklusjonen
som ble presentert i Romsdals Budstikke under
tittelen «RIR har finstudert søpla di» var at vi
er flinke til å sortere, men at det likevel er rom
for forbedring siden nesten 50% av restavfallet
egentlig burde vært sortert.
rengjøring av glass- og metallemballasje
Jacob Smith i Syklus anbefaler skylling i
kaldt vann (ikke varmt). «Da blir det rent
nok for Syklus, men du unngår samtidig å
sette i gang prosesser som kan gi vond lukt.
Et godt alternativ er imidlertid ledig plass i opp- energien. Ved å gjenvinne stål bruker vi bare
vaskmaskinen».
25% av energien det tar å utvinne stål fra malm.
hva skjer med metall- og glassemballasjen
du leverer inn?
På mottaket på Onsøy ved Fredrikstad tømmes glass- og metallemballasjen på et bånd.
1) Magneter sorterer ut stål som går direkte
til metallgjenvinning. 2) Manuell prosess for å
fjerne alt som ikke skal være med videre som
hva blir glass- og metallavfallet ditt til?
Glasset blir til ny emballasje som vinflasker,
syltetøyglass etc. eller Glasopor skumglass og
Glava. Aluminium kan bli til en ny sykkel, bil­
deler, makrell i tomat- eller leverposteibokser
og telys. Stålet ditt kommer kanskje tilbake
som emballasje til fiskeboller eller mais. ■
«Glass- og metallemballasje er emballasje for
mat og drikke som er laget av glass eller metall.»
Jacob Smith
plast, keramikk, porselen etc. 3) Aluminium
fjernes med virvelmagneter 4) Ny manuell
prosess for å fjerne enda mer søppel 5) Glasset deles i to strømmer; farget og blankt som
blir til råstoff til ny glassproduksjon 6) Det mest
nedknuste glasset blir til Glasopor skumglass
som brukes til for eks. fyllmasse for vei- og jernbane der det er dårlige grunnforhold. Glasopor ser ut som stein, men inneholder 80% luft!
en gedigen miljøgevinst!
Å gjenvinne aluminium krever bare 5% av
energien det tar å produsere ny aluminium.
Ved kildesortering av glass sparer vi 25% av
dette kaster du i containeren
•syltetøyglass o.l.
•glassflasker
•hermetikkbokser
•kaviar- og majonestuber
•korker og lokk av metall
•sølvpapir og telys (aluminium)
•øl/mineralvannbokser uten pant
tips
den store telysjakten
Telysjakten er en konkurranse for
alle elever i 1. til 7. klasse. Den går
ut på å samle så mange brukte telys
dere bare kan; hjemme, på skolen,
hos naboen eller kafeen i nabolaget.
1. november går startskuddet og
konkurransen varer ut januar neste
år. 31. januar 2014 vil Tom Telys kåre
19 fylkesvinnere og en norgesmester,
som vil belønnes med flotte premier.
Telys er laget av aluminium og er en
viktig ressurs. I fjor ble det samlet inn
7.535.533 telys. Av disse telysene kan
det lages 1077 sykler!
Her er tipsene fra de som har gjort
dette før:
• Få med dere folk i nabolaget; kafeer,
restauranter, butikker og borettslag.
Be dem sette opp en eske og avtal at
dere kommer for eks. en gang i uken
for å tømme
info
• Rens telys for stearin og fjern vekeplaten hjemme. Da blir det lite søl på
skolen
• Bruk Telysjakten i skoletimen. Både
regning, naturfag og formingsaktiviteter blir morsommere med telys!
• Husk å registrere telysene på nettsiden underveis – da får dere diplomer!
• Lag koselige turer ut av leveringen
til returpunktene for glass og metall.
Kanskje dere kan kontakte nærmeste
miljøstasjon og be om en omvisning
(Se adresse på side 4).
Les mer og meld på klassen:
www.telysjakten.no
tips
Hvorfor er det viktig å fjerne vekeholderen i telysene?
Dersom vi ikke fjerner vekeholderen,
fanges telyskoppen opp av magnetene som fjerner stål og går opp i røyk i
stedet for å gjenvinnes.
4
et informasjonsmagasin utgitt av rir
Husk!
lørdagsåpne miljøstasjoner
14 og 21 september på alle RIR
miljøstasjonene. Mellom klokka
10.00 og 15.00
En ypperlig anledning til å kvitte
deg med for eksempel hageavfall
Spørsmål: Hva gjør jeg med de gamle plaststolene som
jeg kjøpte på en bensinstasjon engang. Er det plastavfall?
Svar: Plaststoler er ikke plastemballasje og skal derfor ikke i
plastretursekken, men leveres som brennbart restavfall på
miljøstasjonen. NB! Ikke sett dem ved siden av restavfallsdunken,
sjåføren tar ikke med seg noe annet enn det som er oppe i dunken.
Lurer du på noe? Lurer du på noe som gjelder kildesortering og
som du tror kan ha interesse for andre? Spør Arne Buseth hos RIR.
utgitt av
Romsdalshalvøya
Interkommunale
Renovasjonsselskap IKS
?
spør arne
Mørk blå: PMS 301 EC
CMYK 100 - 58 - 0 - 5
Send sms: RIR <melding> til 2242
Lys blå: PMS 292 EC
CMYK 50 - 14 - 0 - 0
Rundt om i de sju kommunene våre
finner du miljøstasjoner og returpunkt
hvor du kan kvitte deg med avfall som
ikke hører hjemme i din egen søppeldunk. Miljøstasjonene er bemannede,
og kun tilgjengelig i åpningstiden. Til
gjengjeld kan de ta i mot de fleste typer avfall. NB! Bildekk skal leveres til
forhandler.
Aukra miljøstasjon
Rothaugen
Tlf. 71 17 38 94
Åpningstider
Man 12.00 - 18.00
Tir 12.00 - 18.00
Tor 12.00 - 18.00
Eide miljøstasjon
Svanpro
Tlf. 71 29 65 70
Åpningstider
Man 09.00-19.00
Tir-fre 09.00-15.00
Lør 10.00 - 13.00 (medio mai - medio august)
Fræna miljøstasjon
J. Rødal eftf. AS
Tlf. 71 26 27 51
Åpningstider
Man-fre 09.00 - 16.00
Lør 10.00 - 13.00
Gjemnes miljøstasjon
Batnfjordsøra
Tlf. 916 19 608
Åpningstider
Man stengt
Tir-fre 12.00 - 19.00
Lør 12.00 - 15.00
Midsund miljøstasjon
AS Miljøtransport
Tlf. 71 27 91 50
Åpningstider
Tor 15.00 - 18.00
Molde miljøstasjon
RIR-anlegget i Årødalen
Tlf. 71 21 34 50
Åpningstider
Man 08.00 - 19.00
Tir-fre 08.00 - 15.00
Nesset miljøstasjon
Bersåshaugen
Tlf. 915 10 505
Åpningstider
Tir 15.00 - 19.00
Altfor mye verdifull frukt og bær faller ned og råtner i norske hager
frukt og bær fra egen hage er best
For å presse prisene høstes en god del
frukt og grønnsaker umodne og «grønne». Holdbarheten tredobles, men smaken blir ikke den samme. Undersøkelser
fra USA og Sverige viser også nedgang i
næringsinnholdet i frukt og grønnsaker
som selges i butikker. (Profittjag ødelegger smaken på grønnsaker og frukt; TV2).
Samtidig ser vi at mye frukt og bær i vårt
distrikt faller ned og råtner opp. Sannsynligvis smaker nok eplene i din eller
naboens hage langt mer og bedre enn
importerte og har mer sunnhetsstoffer.
«Interessen for lokal frukt og bær er stigende», sier Ann Bolli Halås som driver
Halås Gårdsutsalg på Eide. Hvorfor? «Jeg
tror folk er blitt mer opptatt av både smak
og næringsverdi, for nå ser jeg også flere
og flere yngre i butikken vår». Behovet
for råvarer er blitt så stor at hun etterlyser
både frukt og bær. «Plukker du blåbær eller
tyttebær i skogen, kjøper vi dem gjerne
av deg for en god pris. Det samme gjelder
frukt/bær fra egen hage. Det er bare å ta
kontakt med oss»! Hun forteller videre
at det er enkelt å ta vare på frukt og bær.
«Epler har god holdbarhetstid og passer
ellers ypperlig til kaker og paier, alt annet
kan fryses ned direkte. Bær er jo utrolig
godt og sunt – med litt vanilje­saus eller yoghurt. Det er bare å legge dem i fryseposer,
så har du dessert hele vinteren igjennom. Og nå kan jo alle lage egen smoothie eller juice». Et tips til foreldre – vil ikke
ungene ha grønnsaker, hvorfor ikke blande
litt brokkoli eller gulrot i egenprodusert
«De fleste kjenner noen
som har en frukthage!»
Ann Bolli Halås
smoothie eller juice? Hva med de som ikke
har frukt i hagen? Ann smiler lurt og sier:
«De fleste kjenner noen som har en frukt­
hage».
Ved Fonte Verdi Fruktpresseri på Gørvel­
plassen(Vis-a-vis jazzhuset, Plassen i Molde)
kan du få laget den nydeligste saft av frukt
og bær fra egen hage. «I år har vi også anskaffet en maskin som fjerner steinene
fra modne plommer», forteller Ton Hazes.
De holder åpent i september og oktober
(Du finner åpningstider og annen info på
www.fonteverdi.no). •
▲
Ann Bolli Halås som driver Halås gårdsutsalg
Dette kan du levere gratis
på våre miljøstasjoner!