Transcript Desimaltall FRA A TIL Å - matematikk fra a til å

Desimaltall
FRA A TIL Å
VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. – 7. KLASSE
EMNER
1
2
3
4
5
Innledning til desimaltall
Grunnleggende om desimaltall
2.1 Tideler, hundredeler og tusendeler
Å regne med desimaltall
3.1 Addisjon – legge sammen
3.2 Subtraksjon – trekke ifra
3.3 Multiplikasjon - gange
3.4 Divisjon - dele
De vanligste feilene
Sammenhengen mellom desimaltall og brøk
5.1 Sammenhengen mellom brøk, desimaltall og prosent
Side
D-2
D-2
D-6
D-9
D-9
D - 18
D - 21
D - 21
D - 21
D - 22
D - 25
Matematikk FRA A TIL Å
Innledning
til
Desimaltall
1
INNLEDNING TIL DESIMALTALL
Vi er omgitt av desimaltall. Vi møter dem i butikken, i avisa, i
reklamebrosjyrer. Vi bruker dem særlig når vi handler og når vi måler lengder
og avstander. Å forstå det grunnleggende når det gjelder desimaler og
desimaltall vil derfor hjelpe oss til å handtere dem riktigere og raskere når vi
møter dem eller trenger å bruke dem.
I skolen vil elevene ofte lære om desimaltall og brøk samtidig. Det går som
regel greit, men mange elever sliter med å se sammenhengen mellom
desimatall og brøk samtidig som de skal skille de to fra hverandre.
I denne boka har jeg derfor valgt å gi de to områdene hvert sitt kapittel. Men
for å også vise at det er en sammnheng avsluttes begge kapitlene temmelig likt,
med et kapittel som heter ”Sammenhengen mellom desimaltall og brøk”. I
brøkkapitlet heter det ”Sammenhengen mellom brøk og desimaltall” men ellers
er de to avsnittene helt like.
Grunnleggende
om
Desimaltall
2
GRUNNLEGGENDE OM
DESIMALTALL
Vi starter med tallinjen. Den er viktig for å forstå sammenhengen mellom
tallene.
Tallinjen er nøye forklart i eget kapittel.
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
D- 2
Matematikk FRA A TIL Å
Her er en helt vanlig og ganske grei tallinje:
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Vi kan bruke den til for eksempel å måle. Se hva som skjer hvis jeg bruker
tallinjen til å måle denne røde stripen:
Ved å legge stripen oppå tallinjen, kan jeg finne ut at den rekker fra 0 til 5.
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Hvis denne tallinjen hadde hatt en cm som avstand mellom tallene, ville den
røde stripen vært 5 cm.
Men hva skjer dersom stripen er litt kortere?
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Her er stripen lenger enn 4, men kortere enn 5. Hvor lang er stripen egentlig
da?
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
D- 3
Matematikk FRA A TIL Å
Da trenger vi en ny inndeling, og det er der behovet for desimaltall dukker opp.
Desi betyr tidel. Hvis vi har behov for å
vise tall som ikke er heltall, deler vi det
Desi betyr tidel.
neste tallet i ti deler. I eksemplet over er
det mellomrommet mellom 4 og 5 vi trenger å dele opp. For å vise dette,
forstørrer jeg den delen av tallinjen som viser 4 og 5, og deler mellomrommet
inn i ti like store deler.
42
1
2
3
4
5
6
7
8
9
6
7
8
9
53
Og så setter vi inn den røde stripen…
40
1
2
3
4
5
5
10
.
4,5
Og nå kan vi se at stripen har en lengde på 4,5. Det er et desimaltall.
Desimaltall kjennetegnes ved at de har
desimaler. Desimaltallene består av
heltall og desimaler. Vi skiller mellom
dem ved hjelp av komma.
Desimaltall består av heltall
og desimaler, som skilles fra
hverandre med komma.
Desimal: Den delen av tallet
som er mindre enn 1.
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
D- 4
Matematikk FRA A TIL Å
Et annet eksempel. Her brukes tallet 2,7:
Desimaltall
2,7
Heltall
Desimal
Skille med komma
I dette eksemplet - 2,7 - har vi et tall som er større enn 2, men ikke fullt så
stort som 3.
22
1
2
3
4
5
6
7
8
9
33
2,7
Tallet 2 viser at vi har 2 hele, og tallet 7 viser at vi har 7 av de ti delene vi har
delt opp mellomrommet mellom 2 og 3 med.
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
D- 5
Matematikk FRA A TIL Å
Tideler,
hundredeler og
tusendeler
2b
Tideler, hundredeler og tusendeler
Tideler:
La oss gå tilbake til den opprinnelige delen av tallinjen som vi begynte med:
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Hvis vi nå deler inn alle disse mellomrommene mellom tallene i ti deler, så vil
det se slik ut:
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Når vi deler heltallene i ti deler, er det naturlig å kalle hver del for tideler. Nå
skal vi sette inn en ny stripe. Den begynner på 0:
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Vi ser at stripen (grønn denne gangen) dekker over 4 hele. I tillegg dekker den
9 tideler. Hvis vi skal gi stripen et navn, må det altså bli
4,9
Dette navnet (eller tallet om du vil) betyr altså 5 hele og 9 tideler.
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
D- 6
Matematikk FRA A TIL Å
Egentlig er det den lille delestreken som heter 4,9. Hadde den grønne stripen
vært en strek kortere, hadde den endt på 4,8. Og hadde den vært en strek
lenger, hadde den endt på 5.
For å vise at stripen i så fall ender nøyaktig på 5, og ikke 4,9 eller 5,1, kan vi
skrive 5,0. Det betyr jo 5 hele og 0 tideler.
Hundredeler
Fra kapitlet om posisjonsystemet ser vi at det også finnes noe som heter
hundredeler. For å vise dette viser jeg et bilde av den delen av tallinjen som er
mellom 4 og 5, der også tidelene er tegnet inn:
4,0
4,1
4,2
4,3
4,4
4,5
4,6
4,7
4,8
4,9
5,0
Her ser vi tidelene. Vi ser også at tidelene er delt inn i ti like store deler. Det
betyr at mellomrommet mellom 4 og 5 ikke bare er delt inn i ti deler, men i
hundre. Hver liten strek er altså en hundredel av avstanden mellom 4 og 5.
Setter vi nå inn den grønne stripen, ser vi at den ikke er nøyaktig 4,9:
4,0
4,1
4,2
4,3
4,4
4,5
4,6
4,7
4,8
4,9
5,0
Den stopper på 4,9 og 7.
Nå hadde det vært fristende å skrive 4,9,7. Men det går ikke. I et desimaltall er
det bare plass til ett komma. I stedet har vi altså hundredelene å hjelpe oss med,
og kan skrive:
4,97
Dette tallet forstår vi som 4 hele, 9 tideler og 7 hundredeler.
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
D- 7
Matematikk FRA A TIL Å
Tusendeler
Det kan tenkes enda flere desimaler. Jo flere desimaler, jo mer nøyaktig blir
tallet. Jeg skal nøye meg med å vise ett nivå til – tusendeler.
I dette eksemplet viser jeg den delen av tallinjen som går fra 4,90 til 5,00:
4,90
4,91
4,92
4,93
4,94
4,95
4,96
4,97
4,98
4,99
6,00
Her er altså hundredelene igjen delt i ti deler. Det betyr at hver lille strek betyr
tusendeler.
La oss se på den grønne stripen nå:
4,90
4,91
4,92
4,93
4,94
4,95
4,96
4,97
4,98
4,99
5,00
Stripen stopper på 4,97 og 2 tusendeler. Vi skriver
4,972
Tideler kalles også for desi. Hundredeler
kalles centi og tusendeler kalles milli.
Desi er latin for tidel
Centi er latin for hundredel
Milli er latin for tusendel.
Dette er nøye forklart i kapitlet om dekadiske enheter.
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
D- 8
Matematikk FRA A TIL Å
3
Å REGNE MED DESIMALTALL
Det er ikke nok å forstå hva desimaltall er, og hvordan de passer inn i
posisjonsystemet. Du må kunne bruke dem også. Både i det daglige livet og i
matematikkfaget, når du skal regne oppgaver.
Å regne
med
desimaltall
Derfor denne gjennomgangen av hvordan du regner med desimaltall med de
fire regneartene pluss, minus, gange og dele.
Husk: Et godt råd når du regner med desimaltall – uansett regneart: Hold øye
med komma – det er nøkkelen til suksess når det gjelder desimaltall!
3.1
Addisjon - legge sammen
La oss se hva som skjer når vi har to desimaltall som skal legges sammen. Her
er tre eksempler:
I det første eksemplet bruker jeg desimaltall med 1 desimal, Vi bruker de to
tallene vi hadde i innledningskapitlet: 4,5 og 4,9 (Den røde og den grønne
stripen):
Eksempel 1: Trinn a
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Når vi skal addere skal vi jo finne ut hvor lange disse to stripene er til sammen.
Det er derfor naturlig å legge dem etter hverandre:
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
D- 9
Addisjon
– legge
sammen
Matematikk FRA A TIL Å
Eksempel 1: Trinn b
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Her ser vi at de to stripene til sammen stopper på 9,4.
Men vi kan ikke alltid lage slike tegninger. Derfor er det klokt å sette dette opp
i et regnestykke også:
Eksempel 1: Trinn c
4,5
+ 4,9
=
Når vi legger sammen, begynner vi med tidelene:
4,5
+ 4,9
= 14
OBS!! Vi får riktignok 14 tideler, men de kan ikke skrives slik!
I kapitlet om posisjonsystemet kan du lese mer om hvorfor det ikke
kan skrives slik.
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
D- 10
Matematikk FRA A TIL Å
La oss se på hvordan 14 tideler plasserer seg på tallinjen:
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
På tallinjen ser vi at 14 tideler er større enn 1 hel. Det skjønner vi jo også av
tallet. Siden vi har delt de hele inn i ti deler, så må jo 14 være 4 tideler større
enn en hel.
Så hva gjør vi da med tallet 14?
Jo, vi setter den hele eneren der den hører hjemme – på enerplassen, men som
et minnetall:
Eksempel 1: Trinn d
1
4,5
+ 4,9
= 4
Og nå er vi ferdige med å addere desimalene. Da må vi sette inn komma i
svaret, slik at det kommer på riktig plass:
Eksempel 1: Trinn e
1
4,5
+ 4,9
= ,4
Og så er det i grunnen bare å addere de hele tallene. Og sette to streker under
svaret:
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
D- 11
Matematikk FRA A TIL Å
Eksempel 1: Trinn f
1
4,5
+ 4,9
= 9,4
Dette eksemplet er mest å betrakte som et innføringseksempel. Det viser selve
hovedidéen når vi adderer desimaltall.
I de to neste eksemplene skal vi se på to spesielle situasjoner som kan oppstå
når vi adderer desimaltall. Begge situasjonene er vanlige, og begge er slike
oppgaver der elever ofte gjør feil.
I eksempel 2 regner vi med litt større tall, og med litt flere desimaler:
Eksempel 2: Trinn a
36,7 + 2,48 =
I denne oppgaven er det to utfordringer. For det første ser vi at det ene tallet
har 1 desimal, mens det andre har to desimaler. Men begge tallene har 3 siffer.
For det andre er tallene ikke satt under hverandre. Det er da heller ikke
nødvendig. Det går fint an å legge samme disse to tallene når de står slik. Men
hvis man er litt usikker på dette med desimaltall, anbefaler jeg sterkt at man
setter opp tallene under hverandre. Da er det lettere å unngå feil. I utregningen
av dette eksemplet velger jeg derfor å sette tallene under hverandre.
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
D- 12
Matematikk FRA A TIL Å
Da ser det slik ut:
Eksempel 2: Trinn b
36,7
+ 2,48
En vanlig feil er å sette opp tallene under hverandre slik:
36,7
+ 2,48
Det er lett forståelig, fordi begge tallene har 3 siffer. Denne måten å skrive
tallene under hverandre på ser derfor ganske pent og oversiktelig ut.
Men se litt på tallene en gang til: I det første tallet er det 6 enere. I det andre
tallet er det 2 enere. Men de står ikke under hverandre! 2-tallet står jo faktisk
på tierplassen, selv om de skal være enere.
Det er her nøkkelen til å få til å regne med desimaltall kommer inn: Pass på
komma!
Komma skal alltid stå under rett hverandre. Gjør vi det, faller enere og tiere
greit på plass. Det gjør også tideler og hundredeler.
Eksempel 2: Trinn c
36,70
+ 2,48
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
D- 13
Matematikk FRA A TIL Å
For å gjøre den videre utregningen lettere setter vi inn 0 på hundredelsplassen i
det første tallet. Akkurat i denne oppgaven er det kanskje ikke så viktig, men i
minusstykker kan denne nullen vise seg å være avgjørende. Det er derfor klokt
å venne seg til å fylle ut slike tomme plasser med 0. Stykke ser da også litt
penere ut, synes jeg.
Og nå er det bare å regne i vei. Vi begynner med hundredelene:
Eksempel 2: Trinn d
+
36,70
2,48
8
Og fortsetter med tidelene
Eksempel 2: Trinn e
1
36,70
+ 2,48
18
7 + 4 = 11, så da må vi bruke minnetall, slik vi gjorde i eksempel 1.
Eksempel 2: Trinn f
1
36,70
+ 2,48
,18
Nå er vi ferdige med desimalene, så da setter vi inn et komma i svaret. Legg
merke til at komma plasseres rett under komma i oppgaven.
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
D- 14
Matematikk FRA A TIL Å
Eksempel 2: Trinn g
1
36,70
+ 2,48
9,18
Her er vi i gang med enerne. Husk den ene som vi har satt som minnetall!
Eksempel 2: Trinn h
1
36,70
+ 2,48
= 39,18
Og som vanlig avslutter vi med å sette to streker under svaret:
Eksempel 2: Trinn i
1
36,70
+ 2,48
= 39,18
I det siste eksemplet er vanskelighetsgraden økt ytterligere. Nå er det tre tall
som skal legges sammen, men bare to av dem er desimaltall.
Eksempel 3: Trinn a
18 + 11,6 + 14,07 =
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
D- 15
Matematikk FRA A TIL Å
Jeg setter tallene under hverandre:
Eksempel 3: Trinn b
18
+ 11,6
+ 14,07
Legg merke til at kommaene i de to desimaltallene står rett under hverandre.
Men se på det første tallet. Det er et heltall (altså uten desimaler). Der har jeg
også passet på å få enerne og tierne på riktig plass. Men det kan ofte være en
vanskelighet. Derfor er det vanlig å gjøre heltallet også om til desimaltall. Du
vet – 18 er det samme som 18,0 – eller for den saks skyld 18,00.
Eksempel 3: Trinn c
18,00
+ 11,60
+ 14,07
Legg merke til at også 11,6 har fått en ekstra null. Siden ett av tallene har med
hundredeler, er det klokt å la alle tallene få like mange desimaler. Da blir
oppgaven enklere å regne.
Og nå kan vi begynne å legge sammen. Vi begynner med hundredelene:
Eksempel 3: Trinn d
18,00
+ 11,60
+ 14,07
7
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
D- 16
Matematikk FRA A TIL Å
…og fortsetter med tidelene:
Eksempel 3: Trinn e
18,00
+ 11,60
+ 14,07
67
Nå er vi ferdige med desimalene, så vi setter inn komma i svaret:
Eksempel 3: Trinn f
18,00
+ 11,60
+ 14,07
,67
Og så er det å legge sammen heltallene. Først enerne:
1
Eksempel 3: Trinn g
18,00
+ 11,60
+ 14,07
3,67
Og til slutt tierne:
1
Eksempel 3: Trinn h
18,00
+ 11,60
+ 14,07
= 43,67
Og så mangler det bare to streker under svaret:
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
D- 17
Matematikk FRA A TIL Å
1
Eksempel 3: Trinn i
Subtraksjon –
trekke fra
3.2
18,00
+ 11,60
+ 14,07
= 43,67
Subtraksjon - trekke ifra
Når det gjelder subtraksjon – minus-stykker – gjelder for så vidt de samme
reglene som for addisjon. Hovedregelen: Sørg for at komma holder seg på
riktig plass!
Her skal jeg vise ett eksempel, der utfordringen ligger på tidelsplassen:
Eksempel 4: Trinn a
15,34 - 9,7 =
Vi ser at det første tallet har to desimaler, mens det andre tallet bare har en. Når
vi setter tallene under hverandre fyller vi ut med nuller, slik at begge tallene
skrives med to desimaler:
Eksempel 4: Trinn b
-
15,34
9,70
Og så starter vi med å trekke fra på plassen til hundredelene:
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
D- 18
Matematikk FRA A TIL Å
Eksempel 4: Trinn c
-
15,34
9,70
4
Men så oppstår det et problem på tidelsplassen: 3 er mindre enn 7! Du kan ikke
trekke 7 fra 3. Du må låne.
Låning er nøye forklart i kapitlet om subtraksjon.
10
Eksempel 4: Trinn d
-
15,34
9,70
4
Hvis du husker tilbake til innledningen til dette kapitlet, ble det forklart at vi
deler en hel i ti deler. Det er derfor det heter tideler. Så når vi låner en hel, så
veksler vi den inn i 10 tideler. Og så kan vi fortsette:
10
Eksempel 4: Trinn e
-
15,34
9,70
64
Nå er vi ferdige med desimalene, så vi må sette inn komma i svaret:
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
D- 19
Matematikk FRA A TIL Å
10
Eksempel 4: Trinn f
-
15,34
9,70
,64
Når vi skal regne ut enerplassen, ser vi at vi må låne der også:
10 10
Eksempel 4: Trinn g
-
15,34
9,70
,64
Og når går resten av seg selv:
10 10
Eksempel 4: Trinn h
15,34
9,70
= 5,64
Til slutt gjenstår bare…..To streker under svaret!
10 10
Eksempel 4: Trinn i
=
15,34
9,70
5,64
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
D- 20
Matematikk FRA A TIL Å
3.3
Multiplikasjon - gange
Fremgangsmåten for multiplikasjon er nøye forklart i kapitlet som heter
multiplikasjon.
Multiplikasjon gange
Der er det også et avsnitt som handler om multiplikasjon med desimaltall.
3.4
Divisjon - dele
Fremgangsmåten for divisjon er nøye forklart i kapitlet som heter divisjon.
Divisjon dele
Der er det også et avsnitt som handler om divisjon med desimaltall.
4
DE VANLIGSTE FEILENE
De
vanligste
feilene
- Glemmer å sette komma rett under hverandre
- Summerer tideler og glemmer å sette minnetall på enerplass (Behandler
desimalene som selvstendige tall).
- Glemmer å sette komma i svaret.
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
D- 21
Matematikk FRA A TIL Å
Sammenhengen
mellom
desimaltall og
brøk
5
SAMMENHENGEN MELLOM
DESIMALTALL OG BRØK
Både brøk og desimaler er tallsymboler som uttrykker mengder som er mindre
enn 1. Det er den store likheten mellom de to uttrykkene.
Den store forskjellen er at desimaler følger posisjonsystemet, mens brøk gjør
det ikke. Derfor skrives brøk på en helt annen måte enn heltallene, mens
desimaler skrives som en forlengelse av heltallet men adskilt fra dette med et
komma.
Jeg skal vise denne forskjellen litt tydeligere.
I systemet med desimaltall er en hel delt i 10 deler, og desimalen uttrykkes som
et antall 10-deler av en hel. Derfor heter den første desimalposisjonen tideler.
Dette kan vises ved hjelp av tallinjen:
0,0
0,1
0,2
0,3
0,4
0,5
0,6
0,7
0,8
0,9
1,0
Den videre oppbygningen av desimaltall er nærmere forklart i eget kapittel
Når det gjelder brøk blir heltallene delt inn i så mange deler som vi for
anledningen har bruk for. Det er ikke alltid at det er hensiktsmessig å dele en
hel i 10 deler.
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
D- 22
Matematikk FRA A TIL Å
Den samme tallinjen vil se slik ut, dersom vi bruker brøk:
0
1
10
2
10
3
10
5
10
4
10
6
10
7
10
8
10
9
10
1
Det som er verdt å merke seg er at mange brøkstørrelser har sitt motsvar i et
desimaltall. Sammenligner man brøker og desimaltall vil man kunne se dette.
1
Et tydelig eksempel er desimaltallet 0,5 og brøken , som begge er uttrykk for
2
mengden en halv.
Sammenhengen kommer enda tydeligere frem dersom man bruker brøkstreken
som et deletegn, og regner ut delestykket som brøken uttrykker.
Hvis man for eksempel regner ut
1
, vil delestykket bli: 1 : 2 =
2
La oss regne det ut:
1 : 2 = 0,5
0
10
10
0
Hvis man på samme måte regner ut
3
, vil regnestykket bli:
4
3 : 4 = 0,75
0
30
28
20
20
0
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
D- 23
Matematikk FRA A TIL Å
Det finnes en lang rekke brøker som har sitt tallpar i et desimaltall. Her er en
oversikt over noen av de mest vanlige:
brøk
1
2
1
4
2
4
3
4
1
10
Des.tall
=
0,5
=
0,25
=
0,5
=
0,75
=
0,1
brøk
1
5
2
5
3
5
4
5
2
10
Des.tall
=
0,2
=
0,4
=
0,6
=
0,8
=
0,2
brøk
1
8
2
8
3
8
4
8
3
10
Des.tall
=
0,125
=
0,25
=
0,375
=
0,5
=
0,3
Du ser at det er enkelte brøker som ikke er med i denne tabellen. De gjelder
brøker med nevnere som 3, 6 og 7. Det kommer av at divisjonen aldri vil gå
opp. Svaret blir en uendelig rekke med desimaler, eller det vil bli en rest.
Ta for eksempel
2
. Der vil delestykket bli 2 : 6 =
6
Vi kan prøve å regne det ut:
2 : 6 = 0,333
0
20
18
20
18
20
18
o.s.v.
Dette er en divisjon som aldri går opp. Selv om svaret blir mer og mer nøyaktig
jo flere desimaler vi regner med, blir det aldri helt presist. Av dette kan vi lære
at mens en brøk alltid er nøyaktig og presis, vil et desimaltall ofte kunne være
tilnærmet og upresist.
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
D- 24
Matematikk FRA A TIL Å
5.1
.. og sammenhengen mellom brøk, desimaltall
og prosent
Prosent er på mange måter det samme som brøk og desimaler. Det som i brøk
og desimaltall kaller en hel, blir kalt 100% når det kommer til prosent.
Prosent betyr ”av 100” eller ”pr 100”. Mens desimalene i et desimaltall står på
tidels- eller hundredelsplassen, blir altså 1% det samme som en hundredel.
1
Som desimaltall: 0,01 og som brøk
.
100
Prosent er nærmere omtalt i eget kapittel
Dermed blir
1
eller 0,5 beskrevet som 50% i prosentregning.
2
Noen flere sammenligninger vil få frem sammenhengen:
Brøk
1
2
1
4
2
4
D.mal
%
=
0,5
=
50%
=
0,25
=
25%
=
0,5
=
50%
Brøk
1
5
1
10
1
20
D.mal
%
=
0,2
=
20%
=
0,1
=
10%
=
0,05
=
5%
Det kan være lurt å lære seg slike sammenhenger mellom brøk, desimaltall og
prosent. For det første kan det være nyttig i det daglige. For det andre bidrar
det til å øke og forbedre forståelsen av tall. Dermed blir man også dyktigere til
å handtere tall.
Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt på
http://matteroar.wordpress.com/
D- 25
Sammenhengen
mellom
brøk,
desimaltall og
prosent