Transcript Pensjonsytelser – hva skjer fremover?

Informerer
Nummer 1 / 2013
Pensjonsytelser – hva skjer fremover?
Banklovkommisjonen foreslår at nye private, kollektive tjenestepensjonsordninger skal erstatte
dagens ytelsesbaserte ordninger. Her finner du en oversikt over de viktigste forslagene.
Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) er i dag dekket ved bruk
av de skattegunstige bedriftspensjonsordningene; foretaks­
pensjon (ytelsespensjon) og innskuddspensjon. I en ytelses­
basert ordning sitter arbeidsgiveren med risikoen knyttet til
framtidig lønnsnivå, levetid, eventuell uførhet og avkastning
på pensjonsmidlene, mens det er den ansatte som har risi­
koen knyttet til avkastningen i en innskuddsordning.
I ytelsesordninger må forpliktelsen tilsvarende nåverdien av
de antatte framtidige pensjonsutbetalingene beregnes og
balanseføres. I en innskuddsordning derimot har arbeidsgiver
innfridd sin forpliktelse når premiebeløpet er betalt. Premien
representerer kostnaden.
Banklovkommisjonen har lagt frem forslag til nye private, kol­
lektive tjenestepensjonsordninger som skal erstatte dagens
ytelsesbaserte ordninger, samt forslag til overgangsregler.
Den nye tjenestepensjonsforsikringen vil ikke få noen konse­
kvenser for eksisterende pensjonsordninger etter lov om inn­
skuddspensjon. Disse kan videreføres som tidligere, men det
åpnes for adgang til å omdanne en innskuddspensjonsordning
til en forsikringsbasert alderspensjonsordning etter ny lov.
Kommisjonen foreslår to alternative modeller:
• Grunnmodellen, som er en innskuddsbasert ordning.
• Standardmodellen, som gir arbeidsgiver mulighet for å
tilby sine ansatte en utvidet ytelse, men ingen garantert
pensjonsutbetaling som i en ytelsesbasert ordning. I stan­
dardmodellen er det lagt opp til at pensjonsbeholdningene
skal oppreguleres årlig med alminnelig lønnsvekst (som
i folketrygden), alternativt med lønnsøkningen for den
enkelte arbeidstaker i samsvar med foretakets alminnelige
lønnsutvikling, hvis arbeidsgiver velger dette.
Minste obligatoriske innskuddssats tilsvarer gjeldende satser
for innskuddspensjon (2 % av lønn mellom 1G og 12G), mens
de maksimale satsene er vesentlig høyere:
• Opp til 7,1G – 8 % i grunnmodellen og 7 % i standard­
modellen
• Mellom 7,1G og 12G – 18,1 % både i grunnmodellen og stan­
dardmodellen
På samme måte som i den nye folketrygden innføres et alle­
års-prinsipp. Det betyr at en ansatt tjener opp pensjonskapital
hvert år så lenge den ansatte er yrkesaktiv.
Den årlige pensjonsytelsen beregnes ut fra pensjonsbehold­
ningen på uttakstidspunktet. I denne beregningen inngår
forventningen om hvor mange år pensjonen skal fordeles
på (levealderjustering).
Banklovkommisjonen foreslår også en årlig nullgaranti som
innebærer at arbeidstakerne er sikret mot reduksjon av pen­
sjonsbeholdningen (pensjonskapitalen).
Forslaget til overgangsregler legger opp til at arbeidstakere
som er født i 1962 eller tidligere kan beholde sin ytelsesba­
serte pensjon dersom arbeidsgiver velger det. Arbeidstakere
som er født etter 1962 må over på ny ordning i løpet av tre år.
Ved overgangen skilles det mellom gammel og ny opptjening
av rett til alderspensjon. Pensjonsplanen etter eksisterende
ordning endres i samsvar med ny tjenestepensjonslov og
danner grunnlag for ny pensjonsopptjening. Samtidig sikres
allerede opptjente rettigheter ved en egen pensjonsbehold­
ning i pensjonsordningen uten at det utstedes fripoliser.
Bokføringsloven krever at balansepostene skal dokumenteres med mindre
de er ubetydelige. Vi gir her en oversikt over hva som må være på plass for å
tilfredsstille kravene.
Oversikten er blant annet basert på
bokføringsstandardstyrets hørings­
utkast til norsk bokføringsstandard
(NBS(HU)) om dokumentasjon av
balansen, som utdyper og gir veiled­
ning til de generelle kravene.
Bokføringsregelverket krever at alle
løpende transaksjoner/posteringer
skal være dokumentert (bokføringslo­
ven § 10) korrekt og fullstendig. I tillegg
inneholder § 11 et generelt krav om at
det ved utarbeidelse av årsregnskap og
næringsoppgave skal foreligge doku­
mentasjon for alle balanseposter, med
mindre de er ubetydelige.
Omfang
Dokumentasjonen skal omfatte eien­
deler, egenkapital og gjeld, og for
regnskapspliktige er det de regnskaps­
messige verdiene som skal under­
bygges. I tillegg er det krav om at
skattemessige verdier som avviker fra
regnskapsmessige verdier, skal doku­
menteres hvis disse ikke er dokumen­
tert i ligningsoppgavene. Eksempler på
slike skattemessige verdier kan være:
• Langsiktige tilvirkningskontrakter ved
bruk av løpende avregning regnskaps­
messig.
• Langsiktige fordringer og gjeld i uten­
landsk valuta som føres over omvur­
deringskonto skattemessig (sktl. §
14-5 femte ledd). Regnskapsmessig
vurderes pengeposter i utenlandsk
valuta til balansedagens kurs.
Ubetydelige balanseposter er unntatt
dokumentasjonskravet, men grensen
for ubetydelige poster er ikke kvantifi­
sert. Hensynet til den eksterne kontrol­
len med skatter og avgifter tilsier at
denne grensen er lav for foretak som
2
er skatte- og avgiftspliktige, og betyr i
praksis at tilnærmet alle balansekonto­
ene i saldobalansen må avstemmes og
dokumenteres.
Type dokumentasjon
Bestemmelsene i bokføringsforskriften
kapittel 6 inneholder enkelte spesifikke
krav til dokumentasjon av utvalgte
balanseposter:
• Varelager (§ 6-1) skal telles, og det
skal utarbeides en spesifisert opp­
stilling med angivelse av varens art,
kvantum og verdi. Både regnskaps­
messig og skattemessig verdi skal
fremgå av dokumentasjonen.
• Bankinnskudd, lånegjeld, kontanter
o.l. (§ 6-2) skal dokumenteres ved
oppgaver fra finansinstitusjoner over
mellomværende. Kontantbeholdnin­
gen skal telles ved årets slutt og doku­
menteres. Eventuelle differanser skal
forklares.
• Finansielle instrumenter (§ 6-3), f.eks.
aksjer og andeler i aksjefond, som er
registrert i et verdipapirregister, skal
dokumenteres med oppgaver fra
registeret.
• Dokumentasjon av skjønnsmessig
vurderte/verdsatte poster i form av
avsetninger, nedskrivninger mv. (§
6-4) skal minst omfatte opplysninger
om beregningsmetode og de forutset­
ninger som beregningen bygger på.
Dokumentasjonen av andre poster må
tilpasses balansepostens art og samtidig
oppfylle formålet om å vise balansepos­
tens fullstendighet, realitet og nøyaktig­
het med henblikk på ekstern kontroll. Se
eksempler i tabell øverst på neste side.
Det er således ikke tilstrekkelig å
dokumentere en konto med utskrift
av hovedbok (kontospesifikasjon). I de
fleste tilfeller vil det også være nødven­
dig med en avstemming mellom den
bokførte verdien og den innhentede
informasjonen for at dokumentasjo­
nen skal være tilfredsstillende. Den
Foto: istockphoto / kryczka
¬
Krav til dokumentasjon av balanse
epostene
TJENESTEOMRÅDE
REGNSKAP
Eksempler på dokumentasjon av andre balanseposter:
Balanseposter
Eksempler på dokumentasjon
Varige driftsmidler
Driftsmiddelkartotek/anleggsregister
Immaterielle eiendeler
Opprinnelig dokumentasjon
Kundefordringer
Aldersfordelt saldoliste; tilsendte kontoutskrifter
Leverandørgjeld
Aldersfordelt saldoliste; tilsendte kontoutskrifter
Skyldig merverdiavgift og arbeidsgiveravgift
Avstemming mot innsendte oppgaver
Betalbar skatt, utsatt skatt/skattefordel
Avstemming mot ligningsoppgaver
balanseførte verdien av driftsmidlene må
avstemmes mot driftsmiddelkartoteket.
Kundefordringer og leverandørgjeld i
balansen avstemmes mot saldoliste. Bok­
førte bankinnskudd, lån, aksjer etc. må
avstemmes mot eksterne årsoppgaver.
Eksemplene som er nevnt ovenfor doku­
menterer i hovedsak balansepostenes
realitet og fullstendighet. Verdsettel­
sen må i mange tilfeller dokumenteres
særskilt for å underbygge balansepos­
tenes nøyaktighet. Dokumentasjonen
skal inneholde opplysninger om bereg­
ningsmetode i de tilfeller hvor man kan
velge mellom alternative modeller, for
eksempel ved verdsettelse av aksjer. Den
valgte modellen skal beskrives. Det må
også gis informasjon om de forutsetnin­
ger som beregningene bygger på, og som
kan være innhentet fra eksterne kilder
eller fremskaffet av selskapet selv, for
eksempel ved fastsettelse av en diskon­
teringsrente.
Eksempler på balanseposter hvor balan­
seført verdi er fastsatt ved skjønnsmessig
vurdering:
• Estimert tap på kundefordringer
• Vurdering av ukurans i varelager
• Vurdering av utsatt skattefordel
• Estimert økonomisk levetid for varige
driftsmidler
• Vurdering i forbindelse med nedskriv­
ning av anleggsmidler
• Avsetning til garantiansvar knyttet til
solgte varer
• Periodisering av langsiktige tilvirknings­
kontrakter ved bruk av løpende avreg­
ning (fullføringsgrad)
Kontrollspor og oppbevaring
Dokumentasjonen av balansen skal være
på norsk, svensk, dansk eller engelsk, og
det skal foreligge et kontrollspor mellom
balansen og dokumentasjonen av denne.
Kravet til kontrollspor kan etterleves ved
• at avstemmingene/dokumentasjonen
samles i en egen avstemmingsperm.
Denne kan bygges opp med saldoba­
lansen eller regnskapslinjene som inn­
holdsfortegnelse, og med henvisning
fra hver enkelt konto (regnskapspost)
til underdokumentasjonen.
• elektronisk oppbevaring slik at filene
oppbevares i kataloger og med filnavn
som klart angir hvilken konto (regn­
skapspost) og hvilket regnskapsår doku­
mentasjonen vedrører
• bruk av egen programvare som er utvi­
klet for å ivareta kravene til dokumenta­
sjon og kontrollspor
I RSM Hasner Kjelstrup &
Wiggen ytes regnskapsråd­
givning av det enkelte revi­
sjonsteam, med støtte fra
tjenestegruppen regnskap.
Tjenestegruppen tilbyr også
en rekke tjenester uavhengig
av revisjonsteamene innenfor
NGAAP, IFRS og bokførings­
reglene.
Tjenestegruppe regnskap
består av en partner og fem
dedikerte managere og med­
arbeidere. Tjenestegruppen
har lang og bred erfaring fra
revisjon og regnskapsrådgiv­
ning.
Kontaktdata:
Kontaktdata:
• Cecilie Tronstad, partner,
m. 92 26 16 02, [email protected]
• Kirsten Pedersen,
manager, m. 91 69 40 65,
[email protected]
IFRS:
• Trine Salvesen, manager,
m. 97 54 23 50, [email protected]
• Morten Fredrik Müller,
senior associate, m. 91 79
68 36, [email protected]
Bokføring:
• Heidi S. Torp, manager og
aut. regnskapsfører,
m. 90 14 39 91, [email protected]
Ansvar
Services (regnskapskontor):
• Lena Brautaset, manager
og aut. regnskapsfører,
m. 98 88 98 07, [email protected]
Ansvaret for at nødvendige avstem­
minger og dokumentasjon av balanse­
postene blir utarbeidet, ligger hos den
regnskapsansvarlige i selskapet. Hvis
selskapet benytter ekstern regnskaps­
fører, er det gjennom oppdragsavtalen
viktig å avklare hvem av partene som skal
utarbeide dokumentasjonen.
Tidligere utgaver av
«RSM Hasner informerer»
ligger på:
www.rsmi.no
TEKST KIRSTEN PEDERSEN
3
¬
Regnskapsmessig bistand
RSM Hasner Kjelstrup & Wiggen har lang og bred erfaring med å bistå kunder med
ulike regnskapsmessige utfordringer. Dette omfatter blant annet teknisk utarbeidelse
av årsregnskaper og delårsregnskaper, og bistand i spørsmål om bokførings- og
regnskapsregler innenfor de ulike regelsett.
Norske regnskaps- og
bokførings­regler
De fleste norske virksomheter er
underlagt norsk god regnskapsskikk
(NGAAP). Mange opplever regnskapsog bokføringsreglene som uoversiktlige
og kompliserte. Vi har solid kompe­
tanse og erfaring, og kan derfor bidra
som støttespiller og diskusjonspartner
på disse områdene. Vi kan også foreta
en fullstendig gjennomgang av regn­
skaps- og bokføringsbestemmelsene i
forhold til din virksomhet, for å vurdere
om kravene er oppfylt eller om det er
behov for endringer.
Vi tilbyr også kurs innenfor regnskap
og bokføring tilpasset oppdragsgivers
ønsker og behov.
IFRS
Alle norske børsnoterte foretak, samt
foretak som har børsnoterte gjeldsin­
strumenter, må benytte IFRS (Interna­
tional Financial Reporting Standards)
for konsernregnskapet (om konsern­
regnskap ikke utarbeides, må IFRS
benyttes for selskapsregnskapet).
Alle andre foretak kan velge å benytte
IFRS eller forenklet IFRS (forskrift til
regnskapsloven) som sitt regnskaps­
språk for selskapsregnskapet og kon­
sernregnskapet. IFRS for SMEs (small
and medium-sized entities) er foreløpig
ikke vedtatt av EU, og kan derfor ikke
benyttes av norske foretak.
Vi har erfaring med børsnoterte selskap
og andre selskap som benytter IFRS
som regnskapsspråk, og vi har god kom­
Postadresse:
RSM Hasner Kjelstrup & Wiggen AS
Postboks 1312 Vika
0112 Oslo
petanse på området. Vi har også god
tilgang på breddekompetanse og spesia­
lister på IFRS gjennom RSM-nettverket.
For foretak som bruker IFRS som
regnskapsspråk, kan vi bistå med
utarbeidelse av selskapsregnskap, kon­
sernregnskap og noter. Vi bidrar også
gjerne som diskusjonspartner når det
gjelder forståelsen av reglene.
Overgang til IFRS krever omarbei­
ding av regnskapene. Dette medfører
regnskapsmessige utfordringer på en
rekke områder. RSM Hasner Kjelstrup
& Wiggen kan tilby en gjennomgang
av hvilke regnskapsmessige konse­
kvenser en overgang til IFRS vil ha
for et foretak, og kan bistå med selve
IFRS-konverteringen. Vi kan videre
bistå med å utforme et skreddersydd
konverteringsprosjekt, og styre det fra
planleggingsfasen og frem til full imple­
mentering, samt bistå i evalueringsfa­
sen i etterkant.
RSM Hasner Kjelstrup & Wiggen
Services AS
Services er et regnskapskontor. Tje­
nester som krever autorisasjon som
regnskapsfører utføres av RSM Hasner
Kjelstrup & Wiggen Services.
Services er opptatt av å tilby mer enn
vanlig bilagsføring, og de ansatte har
solid erfaring med rådgivning av øko­
nomisk og finansiell karakter. Services
jobber dessuten tett opp mot revisjons­
firmaet, slik at faglige ressurser kan
benyttes på tvers av selskapene til det
beste for våre oppdragsgivere.
Services har i tillegg til bokførings­
oppdrag for norske selskaper en rekke
oppdrag for utenlandske selskaper som
trenger en representant i Norge for å
håndtere merverdiavgiftsberegning og
lønnsinnberetning.
Tjenestegruppe regnskap, fra venstre: Morten Fredrik Müller, Heidi Schram Torp, Kirsten
Pedersen, Lena Brautaset, Cecilie Tronstad, Trine Salvesen.
Besøksadresse:
Filipstad Brygge 1
0252 Oslo
E-post:
[email protected]
Hjemmesider:
www.rsmi.no
www.rsmi.com
Telefon: +47 23 11 42 00
Fax: +47 23 11 42 01
Revisornr./Org.nr.:
982 316 588 MVA