Transcript Magasinet Haraldsplass 2012 nr.1 (pdf)

MAGASIN FOR STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM
N R 1 – 2 0 1 2 – 4 7. Å R G A N G
Nye Haraldsplass
Haraldsplass
Diakonale Høgskole
Haraldsplass
Diakonale Sykehus
Garnes
Ungdomssenter
Senter for
Livsmestring
Solli
Sykehus
2
Haraldsplass N R . 1 - 2 0 12
Hvordan bekjempe ondskap?
Inne i sal 250 i Oslo tinghus foregår i verdige former Norgeshistoriens mest
omfattende rettssak siden rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig. En journalist
fra BBC som dekker rettssaken, ble spurt av avisen Vårt Land hva seerne i
England var mest opptatt av. ”Våre seere er mest opptatt av hvorfor nord­
menn ikke demonstrer og kommer med opprop om dødsstraff.”
”Hva svarer du da?” spør Vårt Land. ”-Jeg sier at de fleste ønsker at han
ikke skal behandles annerledes, og at nordmenn ønsker å beholde de
demo­kratiske prinsippene. I England ville vi demonisert ham. Her i Norge
prøver dere å forstå,” svarer hun.
Vi har tradisjon for å beskrive avvikende handlinger ved hjelp av diagnoser
(”utilregnelig”) eller sosiale forklaringer (”oppvekstvilkår”). Men der er en
rest til overs i denne saken som går ut over enhver rimelig forklaring.
”Det var ren ondskap vi så 22. juli,” sa biskop Halvor Nordhaug i en tale
nylig. Som kristne vet vi at mennesket er en arena for kamp, ikke bare
mellom ideologier og tankemodeller, men også mellom åndsmakter. Ingen
unngår å stå under innflytelse fra noen av disse stridende parter. Ondskapen
kan ikke forklares, men den er der. Derfor må den også bekjempes. Gud er
ikke passiv tilskuer til verdens ondskap. Han bekjemper den daglig gjennom
mennesker av god vilje, enten de tror på ham eller ikke.
Det er i år 115 år siden komponisten Harald Sæverud ble født. Han laget
sitt mest kjente verk, Kjempeviseslåtten, i protest mot den tyske nazi­
okkupasjonen av Norge. For meg er dette flotte musikkstykket et godt svar
på den ideologi og det syn på menneskeverdet som Anders Behring Breivik
forfekter. Når vi ikke finner ord som beskriver grusomhetene, er aktuelle
kunstneriske uttrykk, rosetog og en rettssak i rolige former gode
virkemidler mot terror og mot frykten for terror. Samtidig er jeg impo­nert
over de verdige formene for reaksjoner som overlevende ungdommer fra
Utøya og etterlatte midt i sin enorme sorg formidler i media. Også dette er
en inspirasjon til engasjement for menneskeverd og demokratiske verdier.
I Jobs bok i Bibelen defineres klokskap som det å unngå ondskap.
Dette klarte vi ikke på Utøya. Men et viktig virkemiddel for å unngå
ondskap er å leve med spørsmålet: Hvordan kan vi bekjempe ondskap
på en klok måte? Verdige reaksjonsformer kan være meget virkningsfulle.
NR. 1 - 2012 Haraldsplass
STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM
er en uavhengig diakonal institusjon innen
Den norske kirke. Stiftelsens formål er
å fremme kristen omsorg for mennesker.
Styreleder: Per Barsnes
Adm. direktør: Terje Steen Edvardsen
DIAKONIFELLESSKAPET
er et organisert, kristent faglig og kulturelt fellesskap
som er med å gi kraft og inspirasjon
til tro og tjeneste.
Forstanderinne: Rollaug Waaler
SJELESORGSENTERET
arrangerer samlivskurs og har samtaletilbud
til personer som har behov for å arbeide med
personlige utfordringer, kriser og sorg.
nytt videreutdanningstilbud innen kommunehelsetjeneste.
HARALDSPLASS DIAKONALE HØGSKOLE
er en høgskole som tilbyr bachelor i sykepleie,
samt videreutdanninger i Palliativ omsorg,
Legevaktsykepleie,
Kommunehelsetjeneste (hjemmesykepleie),
og Veiledning.
Styreleder: Terje Steen Edvardsen
Rektor: Jørn-Henning Theis
Senter for relasjonsutvikling
tilbyr tverrfaglige videre­utdanninger innen ­veiledning,
livssyn og etikk og palliativ omsorg.
GARNES Ungdomssenter
er et senter innen barne- ungdoms- og familievern.
Arbeider på oppdrag for statens Bufetat og
kommuner. Det tilbys institusjonsplasser i små
boenheter, botrening, ettervern, familiehjem og
hjemmebaserte tjenester. Tilbudet er differensiert og
tilpasset den enkelte ungdom sine behov og utvikling.
Senteret er godkjent for inntil 13 plasseringer fordelt
over 4 avdelinger i Arna Bydel.
Styreleder: Terje Steen Edvardsen
Daglig Leder: Arvid Møll
SOLLI DPS
eies 50 prosent av Stiftelsen Bergen Diakonissehjem.
Solli Sykehus er et Distrikt Psykiatrisk Senter (DPS)
som arbeider på oppdrag fra Helse-Vest.
Styreleder: Terje Steen Edvardsen
Direktør: Inger-Johanne Haukedal
Medlemsblad for Diakonifellesskapet
Magasin for Stiftelsen Bergen Diakonissehjem.
www.haraldsplass.no
Ansvarlig redaktør: Terje Steen Edvardsen
Redaksjon: Arvid Møll, Jørn-Henning Theis, Radina
Trengereid, Rollaug Waaler, Terje Steen Edvardsen.
Kontakt redaksjonen: [email protected]
Terje Steen Edvardsen
Haraldsplass diakonale høgskole starter høsten 2012 et helt
HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS
er et lokalsykehus for bydelene Bergenhus, Åsane
og Arna i Bergen, og samtlige kommuner i Nordhord­
land. Sykehuset er et moderne sykehus med
avdelinger innen indremedisinkirurgi, anestesiologi,
overvåkning og radiologi med tilhørende poliklinisk
aktivitet. Haraldsplass har regionfunksjon innen
geriatri og innen palliasjon og lindrende behandling
(Sunniva). Totalt sengetall er 183. Sykehuset har
driftsavtale med Helse Vest RHF.
Styreleder: Terje Steen Edvardsen
Administrerende direktør: Radina Trengereid
under krigen, og dette ser vi så langt under rettssaken
Men - spill Kjempeviseslåtten!
Kommunehelsetjeneste
SENTER FOR LIVSMESTRING
er en nysatsing innen mestring og psykisk helse med
fokus på tidlig behandling og forebygging, helhet og
relasjoner. Senteret har virksomhet i Bergen og i
Jølster.
Dette så vi i kirkens og lærernes motstand mot nazifiseringen
mot Anders Behring Breivik.
N y t t t i l b u d o m v i d e r e u t d a nn i n g i
Prosjektledelse og utøvende redaksjon:
Torbjørn Wilhelmsen, wikos.no
E-post: [email protected]
Design, layout og produksjon: Konvoi as
Trykk: Scanner Grafisk AS
Haraldsplass kommer ut to ganger pr år.
Abonnement bestilles ved Stiftelsen
Bergen Diakonissehjem, tlf 55 97 96 00
Adresseendringer: [email protected]
H
øgskolen er alene om å
tilby denne videreutdan­
ningen som primært er
utviklet for syke­pleiere, verne­
pleiere, faglige ledere og
mellomledere som arbeider i
den kommunale hjemmesyke­
pleie­tjenesten eller sykepleiere
som ønsker å arbeide i denne
tjenesten. Utdanningen er også
godt egnet for ergo- og
fysiotera­peuter, samt andre
med helse­faglig utdannelse på
bachelor­nivå, forklarer
studieleder Kjell Arne Aarheim.
– Etter innføring av Sam­
hand­lingsreformen står
kommune­helse­tjenesten overfor
store og mange nye, spennende
utfordringer. Vi vet at utdan­
ningsbehovet er stort. Videre­
utdanningen vi har utviklet skal
dyktiggjøre og bevisstgjøre
helsepersonell i forhold til de
varierte og utfordrende
situasjoner en møter i hjemme­
sykepleietjenesten. Den skal
videre gi god tverrfaglig og
organisatorisk innsikt i
kommune­helsetjenesten.
Prosessorientert
– Videreutdanningen legger
stor vekt på studentaktivitet og
prosessorienterte arbeidsformer
i kombinasjon med teoretiske
refleksjoner. Som student
arbeider du gjennom studiet
med fagutvikling innenfor tema
som er relevant for hjemme­
syke­pleietjenesten og
kommune­­helsetjenesten.
Utfordrer kommunene
Kunnskaps- og forsknings­
minister Tora Aasland ser
behovet for mer kompetanse
på flere hender i kommune­
helse­tjenesten.
– I et arbeids- og samfunnsliv
som gjennomgår hyppige
omstil­­linger slik det skjer i helse­
tjenesten, er evnen til å tilegne
seg ny kunnskap og nye ferdig­
heter avgjørende for å sikre
gode velferdstjenester.
Forventningene og kravene til
kunnskapsbasert tjeneste­
utøvelse stiller krav til kommun­
ene som arbeidsgivere og til
utdanningssektoren.
Kommunene skal som arbeids­
givere i følge helse- og omsorgs­­
loven, sørge for at egne ansatte
får videre- og etter­utdanning.
Det betyr at kommunene må
ha oversikt over kompetanse­
behovene og tilby kompetanse­
utvikling når det er behov for
det, sier Aasland i en kommen­
tar til ”Haraldsplass”.
Først til mølla
Det er fortløpende opptak
til studiet. Det er derfor god
grunn for å sjekke ut dette
videreutdanningstilbudet på
www.bergendsh.no, eller ta
kontakt med studieleder
Kjell Arne Aarheim på tlf
55979661 eller på epost
[email protected]
3
4
Haraldsplass N R . 1 - 2 0 12
Store byggeplaner
for Haraldsplass
Prosjekt ”Nye Haraldsplass” har den siste tiden tatt store steg fremover. Reguleringsplanen for
området det nye sykehusbygget skal reises, er vedtatt. Det er kåret en vinner av et arkitektonisk
konsept, og en finansieringsplan for de mange trinnene i dette store utbyggingsprosjektet er på
trappene. Målet om ”Nye Haraldsplass” kan bli til virkelighet i 2016.
NR. 1 - 2012 Haraldsplass
E
Steen Edvardsen som var én av
seks jury­medlemmer.
n enstemmig jury kåret
Arkitektfirma C.F.Møller
i samarbeid med Asplan
Viak og Norconsult, som det
beste bidraget. Deres prosjekt
”HjerteROM” scorer godt på
mange viktige tema:
•Bygningen har lite fasadeareal
i forhold til bruttoareal og
fremstår således som en
miljøvinner.
•Tegningene viser nye måter å
organisere sykehusdrift på hvor
pasienten synlig og kon­kret
kommer i sentrum i et variert
og vakkert indre landskap.
•Fasadene har et fint slektskap
med dagens Haraldsplass
gjennom sitt murale uttrykk.
Kvalitetsløft
– Vi er overbevist om at det nye
store bygget vil gi Haraldsplass
Diakonale Sykehus et betydelig
løft – på mange områder. Vi får
bedre fasiliteter for pasienter og
pårørende, lyse og luftige felles­
arealer, de ansatte får langt
bedre arbeidsforhold som redu­
serer faren for smitte mellom
pasienter. Alt i alt vil jeg si at
”Nye Haraldsplass” gir oss et
kvalitetsløft som gjør det mulig
for våre ansatte å ta vårt slag­
ord ”kompetanse med hjerte­
varme” enda noen hakk opp.
– Juryen la vekt på at utkastet
både er arkitektonisk spenstig
og ivaretar sykehusets egenart,
verdier og samtidig viser stor
fleksibilitet i romplan og inn­
delinger, sier adm. direktør Terje
Omfattende
Prosjekt ”Nye Haraldsplass”
består av langt mer enn tilbyg­
get foran dagens bygnings­
masse. Bygget mot Årstadveien
er selvsagt det mest iøynefal­
lende for publikum, pasienter
og ansatte. Men til prosjektet
hører også med betydelige
omrok­kerin­ger og noen nybygg
som er ”skjult” på baksiden av
dagens byggkompleks. Rekke­
følgen på realisering av del­
prosjektene er ennå ikke
endelig fastlagt, men det som
er sikkert er at syke­huset vil
fremstå i ny forbedret utgave
om noen år.
Kapasitetsutvidelse
Som følge av de store ombyg­
gingsprosjektene får også syke­
huset Haraldsplass større
kapasitet på både dagkirurgi og
for flere operasjoner ved at det
åpnes to nye operasjons­saler.
– I tillegg har vi allerede åpnet
én ny operasjonssal i Rebekkas
hus i 2010. Denne salen regner
vi også med som et aler første
byggetrinn i ”Nye Haralds­
plass”, forklarer Edvardsen.
– Dermed vil vi redu­sere vente­
listen for planlagte operasjoner.
Godt forankret samarbeid
– Samlet om- og nybygging
beløper seg til ca. 650 millioner
kroner. Det er langsiktige
avtaler om sykehusdrift som
gjør det mulig å tenke nytt og
ekspansivt, forklarer Edvardsen.
– Rolle- og oppgavefordeling
mellom Helse Bergen og
Haraldsplass skaper nødvendig
forutsigbarhet, noe som igjen
gjør det mulig å finne frem til
fornuftige finansieringsplaner
sammen med vår oppdrags­
giver, Helse-Vest. Vi har selv­sagt
regnet og sett på dette og
anser det som realistisk å nå i
mål, men våre oppsett skal
gjennom grundig kontroll i våre
styrende organer og hos våre
oppdragsgivere og bankfor­
bindelser, avslutter Edvardsen.
Atrium: Sengepostene er tenkt lagt rundt et atrium som gir lys og luft til alle som oppholder seg og arbeider der. Illustrasjon C.F. Møller.
5
6
Haraldsplass N R . 1 - 2 0 12
NR. 1 - 2012 Haraldsplass
Samhandling i praksis:
Store forskjeller
mellom kommunene
Fra nyttår 2012 har den nye ”Samhandlingsreformen” vært styrende for utskriving av
pasienter som er ferdig behandlet på sykehuset. Dersom kommunene hvor pasienten
er hjemmehørende ikke kan ta imot pasienten og eventuelt gi nødvendig støtte og
hjelp, vil sykehuset belaste kommunen med kr 4.000 per liggedøgn.
S
elv om ordningen er
varslet i god tid, er der
stor forskjell på hvordan
kommunene makter å ivareta
sin del av avtalen, forteller
”sam­handlingsrådgiveren”
Kim Sperstad ved Haraldsplass
Diakonale Sykehus. Etter ønske
fra sentrale styresmakter, ble
det gitt amnesti for kostnadene
for januar, mens det for februar
ble sendt regning til kommuner
på i alt 132 liggedøgn.
Behov for differensierte
tilbud
– Vi har noen kommuner og
bydeler i Bergen kommune som
nærmest overoppfyller behovet
for mottaksapparat for ferdig­
behandlede pasienter, mens
andre fortsatt har for liten
kapasitet, forklarer Sperstad.
– De pasientene vi snakker
om er ofte eldre. Mange av dem
har allerede adresse på syke­
hjem, mens andre ennå bor
hjemme. Men for begge
grupper må det tilrettelegges
differensierte tilbud i kommun­
ene for de pasientene som vi
ikke kan gjøre mer for. Og disse
tilbudene må, slik som syke­
husene, være tilgjengelige
365 dager i året.
Kommunikasjon
Samhandlingsreformen har stilt
helsevesenet overfor nye
kommunikasjonsutfordringer,
forklarer Sperstad. –Vi må gi
den aktuelle kommunen eller
bydelen beskjed om pasientens
behov 24 timer før utskriving
kan finne sted. Vi må gi en
prognose for når pasienten er
utskrivingsklar og vi må definere
et antatt pleiebehov. Dette stiller
også oss overfor utfordringer vi
ikke har hatt før. Foreløpig fore­
går denne kommunika­sjonen
manuelt, men Norsk Helsenett
planlegger en elektronisk
varslingstjeneste. Etter planen
skal denne være klar i løpet av
2012. Haraldsplass er klar til å
ta dette i bruk og dette repre­
sen­terer et betydelig forbed­
rings­område. Vi må se på
kommunikasjon som en naturlig
del av det vi gjør i spesialist­
helse­­tjenesten. Her skjer det en
kultur­endring – som nok vil ta
litt tid.
Fastlegene
– I tillegg håper jeg at vi får til
bedre kommunikasjon med
fastlegene slik at vi får kjenn­
skap til pasientens journal. En
elektronisk løsning her vil både
spare pasient og oss for mye tid
og samtidig heve forståelsen av
helhetsbildet for mange av
pasientene og derved heve
kvaliteten på sykehus­oppholdet,
avslutter Sperstad.
Samhandling og kommunikasjon: – Spesialisthelse­tjenesten
må bli bedre på kommunikasjon, og heldigvis skjer det en kultur­
endring på dette området, sier rådgiver ved Klinikk for Medisinsk
Service, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Kim Sperstad.
Saman.no om lokal samhandling
22 kommuner, Helse Bergen og Haraldsplass Diakonale
Sjukehus har gått sammen om en egen nettside for
samhandling i regionen. www.saman.no er åpen for alle som
vil kikke på hvordan samhandlingsreformen gjennomføres,
avtaler, retningslinjer, mål og strategier. Nettstedet oppdater
også resultatet per måned.
7
8
Haraldsplass N R . 1 - 2 0 12
NR. 1 - 2012 Haraldsplass
inneber at innbyggjarar kring
både Ostereidet og Lindås må
ha eit relevant tilbod sam­stun­
des som kommunen vil satse
mest på å bygge ut både kapa­
sitet og kompetanse på Knarvik.
– Vi skal bygge eit kompe­
tanse­senter for demens i Knarvik
i tilknyting til legevakta og
ambulansetenesta for Helse
Bergen som er samlokalisert her.
Vi er og i gang med å bygge ti
nye omsorgsbustader der vi vil
ha døgnbemanning. Det er to
utfordringar knytt til Samhand­
lings­reforma: Det eine er knytt til
dei pasientane som treng eit
mellomsteg mellom sjukehus og
eige husvære. Den andre utford­
ringa er knytt til dei pasientane
som ikkje er så sjuke at dei treng
spesiell omsorgs­teneste men
treng tilretteleg­ging av heimen
før dei kan klare seg sjølv. Som
dei fleste andre kommunar må vi
bli betre på begge områda, seier
Byrknes som og sit i styret for
Stiftelsen Bergen Diakonisse­
hjem. – Men vi har den fordel at
vi har ei svært velfungerande
heime­sjuke­pleie. Vi ser at mykje
står og fell på den.
Lindås kommune er med i eit
samarbeid mellom kommunane
i Nordhordland og Byrknes
meiner samarbeidet med både
Helse Bergen og Haraldsplass
Diakonale Sjukehus er bra.
–Vi har ein eigen helsekoordi­
nator i regionen vår som står i
dialog med sjukehusa i Bergen,
og mitt inntrykk er at sam­
arbeidet her er godt.
B e rg e n ko m m u n e
Styrker ”halvannenlinjetenestene”
Samhandling: By og land styrker samarbeidet med spesialist­helse­
tjenesten, men fortsatt er det mye gevinst å hente i reformen; særlig på
utvikling av nye og flere tjenester og på statlig finansiering av tilbudene.
Førebudd
– men ikkje godt nok
V
i begynte allereie tidleg i
2011 med å førebu oss
på at Samhandlings­
reforma skulle tre i kraft frå
1. januar 2012. Vi har gjort om
nokre langstidsplassar på sjuke­
heim til kortidsplassar og vi har
styrka heimetenesta i den
kommunale sjukepleia. Vi har
fleire tiltak under plan­leg­ging og
gjennomføring, men det tek tid
å få alt på plass. Lengre tid enn
vi trudde. Derfor har vi ikkje så
mange plassar for ferdig­
behandla pasientar som vi skulle
ønskt, seier ordførar Astrid
Byrknes i Lindås kommune.
Lindås kommune har tre
kommunesentra på eit samla
areal som er noko større enn
heile Bergen kommune. Dette
– Innholdet i Samhandlings­refor­
men stemmer godt med de
tanker Bergen kommune i
mange år har lagt til grunn for
utvikling av omsorgstjenestene.
Når reformen nå har trådt i
kraft, ser vi at finansieringen av
nye tiltak ikke er på plass. Men
samarbeidet mellom Bergen
kommune og både Helse Bergen
og Haraldsplass Diakonale Syke­
hus fungerer godt, sier helseby­
råd i Bergen kommune, Hilde
Onarheim.
I samarbeid med de to syke­
husene har Bergen kommune i
mange år drevet en egen avdel­
ing med spesialisert behandling
ved Storetveit sykehjem. Man
kan kalle det et ”forsterket”
sykehjem hvor pasienter både
får legebehand­ling og tilbud om
rekonvale­sens. -Vi har svært
gode erfaringer med dette
tilbudet, og vi må vurdere å
utvide denne ”halv­annenlinje­
tjenesten” for bedre å imøte­
komme pasientenes behov. Det
er jo det som er styrende for
utvikling av tjenestene våre, sier
Onarheim.
Tall fra mars sammenliknet
med februar, viser at Bergen
kommune reduserte med hele
18 betalende pasientdøgn på
Haraldsplass Diakonale Sykehus
på én måned. – Vi får håpe
denne trenden fortsetter,
kommenterer helsebyråden.
– Vi har tre telefonvakter som
gjennom hele uken organiserer
relevante omsorgsplasser til de
utskrivningsklare pasientene, og
på Haraldsplass Diakonale Syke­
hus har vi også en koordi­nator
i halv stilling på vårt lønns­bud­
sjett. Tilbakemeldingene vi får
er gode og intensjonen i
Samhandlingsformen er god.
Men vi skal ikke stikke under en
stol at vi ikke er i mål med å
tilrettelegge våre tilbud og vår
kapasitet til å ta hånd om de
pasientene dette gjelder. Vi
kommer ikke unna en diskusjon
om penger; vi mener at
kommunene ikke får nødvendig
økonomisk dekning for dette
utvidede ansvaret. Vi koordi­
nerer våre dialoger med sentrale
helsemyndigheter både gjennom
Storbysamarbeidet og gjennom
KS. Det som er viktigst er likevel
at pasientene IKKE skal få en
følelse av å bli kasteballer i et
komplisert omsorgssystem!
9
10
Haraldsplass N R . 1 - 2 0 12
NR. 1 - 2012 Haraldsplass
U t valgsle de r K å r e Hag en o m innova s jon i o m so rg på v e lf e r dso m r ådet
Utfordringene tilsier økt
satsing på ideell sektor
– Den offentlige tjenestesektoren kan ikke fylle behovet for omsorgstjenester
i fremtiden. De frivillige, private ideelle organisasjonene må få bedre ramme­
vilkår for både å utvikle nye tjenester, utvikle nye organisasjons­modeller og
få langtidskontrakter som gir forutsigbarhet for ansatte og de som sitter med
det økonomiske ansvaret.
D
Fra 5% til 25% for ideelle
virksomheter
Utvalget mener at sosial verdi­
skaping både i form av mer bruk
av frivillige organisa­sjoner, nye
tiltak og nye former for bruker­
samvirke bør gis betyde­lig større
rom og armslag i drift og fram­
tidig utvikling av omsorgs­
tjenester og velferdsordninger.
Innen 2020 bør på denne
bakgrunn anslagsvis 25 % av
den samlede omsorgssektoren
være organisert og drevet som
ideell virksomhet. I dag er denne
andelen knapt 5 %.
et mener professor Kåre
Hagen. Han ledet et
offentlig utvalg som
sommeren 2011 leverte en NOU
om «Innovasjon i omsorg».
(NOU 2011:11) Hagen har vært
tilknyttet BI i ni år, men har nylig
begynt i ny jobb som leder av
NOVA; Norsk institutt for
Oppvekst, Velferd og Aldring.
Utvalget han ledet var bredt
sammensatt og NOU’en gir en
god oversikt over utfordringene
på velferds­området. Ja, den
frem­står som den rene ide-kata­
logen over tiltak og organisa­
sjonsformer hentet fra i inn- og
utland innen omsorgsfeltet.
Samhandlingsreform 2
- Vi bestemte oss tidlig for å se
på hvordan vi kunne skape
grunnlag for en ny politikk på
omsorgsområdet. Ansvaret for
omsorgssektoren er i første rekke
lagt på kommunene, mens det
faglig hører inn under Helse- og
omsorgs­departe­mentet. Derfor
var det gledelig å registrere at
kommu­nal­minister Liv Signe
Navarsete uttalte seg så positivt
om erfaringer fra et spennende
og nyskapende om­sorgsarbeid i
Danmark. Jeg tror det er viktig at
disse to fag­stats­rådene
samordner innsatsen: Vi trenger
en «Samhandlinsreform 2» hvor
nyskaping på omsorgs­feltet og
de frivillige, ideelle og kommer­
sielle aktørene får mulig­het til å
utvikle og prøve ut nye modeller
og tjenester, sier Hagen.
– Forholdet mellom offentlig
og privat omsorgsyting er pre­get
av førti år med kontinu­er­lig
ekspansjon av de offentlige
omsorgstjenestene, og langs en
vei preget av ansvarsover­tagelse,
profesjonalisering, organisatorisk
formalisering og medikalisering.
Samfunnet vil ikke makte å
besvare framtidas omsorgs­
utford­ringer ved bare å videre­
føre dette. Men det er heller
ingen opsjon å snu: Det er ingen
vei tilbake til at flere igjen skal
utføre mer ubetalt omsorgs­
arbeid innenfor privatlivets
sfære. Derfor er det i mellom­
rommet at det nye må vokse
fram – i en ny samhandling
mellom det kommunale ansvaret
for tjenestene og nye, innovative
måter å håndtere hjelpebehov på
og som også ivaretar og akti­
viserer individers evne til selv å
mestre egne levekårsutford­ringer.
Behov for nybrottsarbeid
– Vi mener det vil være sunt for
sektoren å få flere aktører som
på ideelt grunnlag og som en
del av samfunnets felleskaps­
løsninger står friere til å finne
nye veier og løsninger, drive
nybrottsarbeid og styrke inno­
va­sjons- og utviklingsarbeidet
på omsorgsfeltet. På denne
måten vil en også invitere til
deltakelse og medvirkning og
stimulere frivillig engasjement
og medborgerskap. Ved siden
av å ta ansvar for velferds­
ordnin­gene gjennom det lokale
folkestyret, gir dette ytterligere
mulighet til på frivillig basis å ta
del i, og ansvar for fellesskaps­
ordningene, påpeker Hagen.
Forbruker - borger
– Tildeling av offentlig betalt
eller subsidiert omsorgstilbud er
å rasjonere på et gode. Sam­
tidig blir borgerne fortalt om de
rettigheter de har krav på. Hva
gjør dette med rela­sjonen mel­
lom innbygger og myndighet?
– Vi mener det er et større og
større problem at mange bare
forholder seg som forbrukere til
de kommunale tjenestetil­budene,
og ikke ser at dette er ordninger
som vi har bygd opp i fellesskap
og som vi må ta ansvar for i
fellesskap. Omsorgs­tjenester
organisert som bruker­samvirke
eller ideell virksomhet med sterk
grad av brukermed­virk­ning og
involvering av familie, sosialt
nettverk og fri­villige, vil bidra til
å understøtte et slikt medansvar.
At samfunnet opp­rettholder en
desentralisert struktur for slike
tjenestetilbud med stor grad av
nærhet og kunnskap om
omgivelser og sosiale nettverk,
vil ha stor betyd­ning i denne
sammenheng, svarer Hagen.
Alternative organisasjons­
former
Like før årtusenskiftet besluttet
EU-kommisjonen å sette i verk
særskilte tiltak både på nasjo­nalt
og europeisk nivå for å forsterke
den ”sosiale økonomien”.
Begrepet sosial økonomi er etter
hvert innarbeidet som offisiell
term innenfor EU for å betegne
økonomisk virksomhet med
samfunnsmessige formål:
Cooperatives, Mutuals, Associa­
tions and Foundations (CMAF).
Det svenske Kulturdeparte­
mentet forklarer begrepet slik:
«Med social ekonomi avses
organiserade verksamheter som
primärt har samhälleliga ända­
mål, bygger på demokratiska
värderingar och är organisa­
toriskt fristående från den
offentliga sektorn. Dessa sociala
och ekonomiska verk­samheter
bedrivs huvud­sakligen i förenin­
gar, kooperativ, stiftelser och
liknande samman­slut­ningar.
Verksamheter inom den sociala
ekonomin har allmän­nytta eller
medlemsnytta, inte vinstintresse,
som främsta drivkraft»
(Kulturdepartementet 1999).
– Ved å utvikle den sosiale
økonomien får en med seg
kvaliteter hvor en kombinerer
utføring av velferdstjenester
med demokratisk skolering,
sosialt ansvar, engasjement,
praktisk solidaritet, personlig
utvikling, innovasjon og sosialt
entreprenørskap. På den måten
blir det ikke bare formålene som
er sosiale, men også midlene til
å oppnå dem. Resultatet blir noe
som er vanskelig å oppnå i
kommersiell privat eller offentlig
regi: «Velferd, demokrati og
tilvekst i skjønn forening». Den
sosiale økonomien ble ved
inngangen til 2000-tallet anslått
til å utgjøre om lag 5 % av den
europeiske økonomien. Etter
dette har den sosiale økono­
miens andel bare vokst, forklarer
Hagen og legger til:
Norge skiller seg ut
– Norge har lenge forholdt seg
passiv til utviklingen av den
sosiale økonomien i Europa på
velferdsområdet, kanskje fordi
norsk økonomi har gjort det
mulig å fortsette utbyggingen av
offentlig sektor. Erfaringer fra
Sverige og utviklingen i Europa
vil trolig føre til større interesse
for sivilsamfunn og ideell sektor
også i Norge. Sosial økonomi
kan bli et raskt voksende
alterna­tiv og supple­ment til
dagens organisasjons­former i
form av non-profit-foretak, nye
samvirketiltak, stiftelser, andels­
lag og nye former for brukereide
og brukerstyrte virksomheter.
Jeg tror at interessen for sosial
økonomi og sivilsamfunn har
fått varme og engasjerte til­
hengere både på høyre og
venstre side i politikken. Og vi
har allerede en sterk oppslut­ning
og deltakelse i praktisk
utforming og gjennomføring
lokalt. Nå gjenstår det å om­
forme anbefalingene til praktisk
politikk, avslutter utvalgsleder
Hagen.
” Inn o v a s j o n i o m s o r g ”
Stor høringsinteresse
Langt over 100 institusjoner
valgte å svare på utfordrin­
gene som Hagen-utvalget
sendte aktørene i omsorgs­
feltet. Andreas Keus i helseog Omsorgsdepartementet
bekrefter at Regjeringen
arbeider videre på vanlig måte
med vurdering og oppfølging
av Hagen-utvalgets ulike for­
slag. Han kan ikke si noe om
når departementets arbeid
konkretiseres i en melding til
Stortinget. På teknologisiden
skjer det likevel en del
allerede, opplyser Keus. ”Når
det gjelder velferdsteknologi
innarbeides det som krav i
Husbankens tilskuddsordning
for heldøgns omsorgsplasser i
sykehjem og omsorgsboliger,
at de er tilrette­lagt for slik
teknologi (jf smart­hus). Videre
har Helse­direkto­ratet fått i
oppdrag å utarbeide et faglig
grunnlag for utprøving og
implemen­tering av velferds­
tekno­logi i den kommunale
omsorgs­tjenesten. Departe­
men­tet har også gitt støtte til
et velferds­teknologi­prosjekt
gjen­nom et samarbeid mellom
3 fylkes­menn, KS og en rekke
kommuner i Midt-Norge som
en del av Omsorgplan 2015.”
God analyse –
konstruktive forslag
– Jeg er glad for at uavhen­
gige forskere og fagfolk både
deler vår analyse av dagens
situasjon og utfordringene
fremover, samt at de trekker
samme konklusjon som det vi
har tatt til orde for de senere
årene: Den frivillige ideelle
sektoren har en viktig rolle i
dagens velfredsproduksjon og
at denne rollen må utvides. Vi
er defini­tivt klar til å utvide vår
virksom­het, men det krever et
større handlingsrom og mer
langsiktig forutsig­barhet,
akkurat slik NOU’en om
”Innovasjon i omsorg” tar til
orde for!
Det sier adm.direktør Terje
Steen Edvardsen i en
kommentar til NOU 2011:11
om ”Innovasjon i omsorg”.
– Det offentlige kan ikke
opprettholde tempoet i
utvidelsen av tjenestetilbudet
innen omsorg og velferd. Det
vi har vært vitne til de siste
årene er at både ideelle og
kommer­sielle tilbydere blir
betraktet som ”supplement”
til offentlige leverandører. Det
forventes at de frivillige,
ideelle organisa­sjonene skal
være parat den dagen det
offentlige har et behov de ikke
kan dekke med egne krefter.
Det sier seg selv at dette ikke
er mulig all den tid det
samtidig forventes kompe­
tanse, systemer og
profesjonali­tet på linje med de
aller beste offentlige aktørene
UTEN at vi har noen mulighet
for å arbeide langsiktig og
med forutsig­bar­het for våre
høyt motiverte og dyktige
medarbeidere. Strukturelle
problemer sperrer for mulig­
heten for å tenke alternativt,
nyskapende og grensespren­
gende. Politikerne må legge
forholdene bedre til rette slik
at ideelle organisa­sjoner kan
bidra til viktig fornyelse og
videre utvikling av tjenester til
beste for vår neste
11
12
Haraldsplass N R . 1 - 2 0 12
NR. 1 - 2012 Haraldsplass
ÅG Arkitekter har tegnet det nye terapibygget som skal romme
aktivitetsrom, auditorium og nye kontorplasser.
G a r n e s Un g d o m ss e n t e r m e d n y t t t i l b u d t i l f a m i l i e r :
Jobbe hjemme?
Garnes Ungdomssenter skal bistå BUF-etat med å rekruttere familiehjem for unge som trenger en
god familieramme gjennom tenårene. ”Familiehjem” er en flott mulighet for familier som kan ha
én voksen hjemme og som er villig – og robust nok – til å dele sine ressurser og hverdag med en
ungdom som har sett for mange skyggesider på sin vei gjennom barndommen. Tilbudet om
familiehjem rettes mot unge i alderen 12 til 18 år med behov for særlig oppfølging, men i
hovedsak gjelder det unge i alderen 14 til 17 år, forteller administrasjonsleder Laila Liseth ved
Garnes Ungdomssenter.
D
et er en helt klar drei­
ning innen barnevernet i
retning av at unge som
flytter ut av sine ordinære hjem,
skal bo i familier. Ordningen
med fosterhjem har vært svært
god for mange barn, men noen
av dem har likevel enda større
omsorgsbehov enn det et
ordinært fosterhjem skal stille
opp med. Styrken ved et
familie­hjem er at det alltid skal
være minst en voksen hjemme
og at hjemmet følges tettere
opp av fagpersoner. Derfor
passer en avtale som familie­
hjem for familier hvor én av
partnerne er hjemmeværende;
rett og slett har en svært
meningsfull, men tidvis også
meget krevende jobb hjemme,
forklarer Laila Liseth videre.
tid er det viktig for både interes­
serte familier og for oss at man
vet hva man går inn i og blir
kjent med hverandre. Derfor har
vi rutinemessig intervjuer med
interesserte familier, egenpre­
sentasjon av familien, besøk
hjemme hos dem før vi inngår
avtale. Innledningsvis under­
streker vi også at det er lovlig og
akseptabelt å trekke (!) seg
under­veis i denne fasen. Dermed
har vi også bevisst senket terskel­
en for å melde sin interesse for å
bli familiehjem, sier Liseth.
Garnes Ungdomssenter er blant
de ideelle virksomhetene på
barnevernsområdet som er
tildelt dette oppdraget fra BUFetat, og vi vil gjøre vårt aller
beste for at de familie­
hjemmene vi rekrutterer skal
lykkes med sitt gode forsett om
å gjøre en forskjell for et ungt
medmenneske. Av den grunn
vil vi legge til rette for veiled­
ning og annen hjelp for de
familiehjemmene vi rekrutterer,
avslutter Laila Liseth.
Oppfølging
Ambisjonen for Garnes
Ungdoms­senter er å rekruttere
tre til fire familiehjem i løpet av
2012. På noe lengre sikt er
målet å øke antallet til rundt ti
familiehjem. –Vi er glad for at
Interessert?
Om ikke lenge starter arbeidet med et helt nytt tilbygg på Solli Distriktspsykiatriske Klinikk (DPS)
på Nesttun. Nybygget på 1300 kvadratmeter skal inneholde gymnastikksal og auditorium i amfi i
kombinasjon samt flere kontorplasser. Dagens terapibygg skal rehabiliteres og oppgraderes med
tekniske fasiliteter etter dagens standard. Her vil Dagavdelingen få nye kontorer, behandlingsrom
og rom for arbeidsterapi; alt i alt til sammen 1400 kvadratmeter. Dermed vil Solli i 2013 fremstå
med ca 2700 nye kvadratmeter til beste for pasienter og ansatte.
Ta kontakt med administra­
sjonsleder Laila Liseth, Garnes
Ungdomssenter, tlf 55 53 87 60
eller på epost:
[email protected]
FAMILIEHJEM
• Forsterket tilbud til unge 12-18 år
• Ungdommen bor i familien
• Lønnkompensasjon, frikjøp av en forelder for å være hjemme
• Utgiftsdekning
Opplæring
Som leseren forstår, er ordnin­
gen med familiehjem ikke noe
man går inn i på impuls eller
blir tilgodesett med på slump.
– Alle som inngår avtale om å bli
familiehjem blir del i et opp­
lærings­program – enten i regi av
BUF-etat eller hos oss. Før den
Solli DPS bygger ut
og pusser opp
• 24timers beredskap på telefon i kontaktinstitusjon
• Veiledning og støtte i arbeidet
• Miljøterapeut bistår i hverdagen
• Avlastning i helger og ferier
• Med i team rundt ungdommen
• Deltagelse i fagutvikling
Mer informasjon: www.garnesungdomssenter.no
www.fosterhjem.no
D
ette gleder vi oss veldig
til, sier administrerende
direktør Inger-Johanne
Haukedal. –Vi får en kjede av
bygg som henger sammen.
Sammenlagt blir sykehuset
ganske stort men fremstår like­
vel som en rekke med hus tetti-tett.
Nybygg og ombygging av
terapibygget er kostnadsregnet
til 50 millioner kroner. –Selv om
det er mange kvadratmeter, er
prisen ganske lav. Årsaken er at
det ikke er teknisk sett krevende
hus, forklarer driftssjef ved Solli
DPS, Jan Grindevoll. Han
understreker likevel at byggene
blir tipp topp standard.
Det er arkitektfirma ÅG
Arkitekter (tidligere VaardalLunde) som har tegnet nybygget
og utformet planene for rehabi­li­
teringene for dagens terapi­bygg.
Solli gjør omfat­tende bruk av
fysisk aktivitet som en del av
behandlingsopp­legget for
mange av pasientene, og derfor
er det viktig med gode aktivitets­
rom som tåler dette. Videre
driver Solli utstrakt kurs- og
opplæringsvirksomhet, slik at
den nye gymnastikksalen blir
tilrettelagt for foredragsvirksom­
het med tilhørere sittende i et
mobilt amfi med 130 plasser.
– Det er krevende å bygge ut
og å bygge om mens den
vanlige aktiviteten skal gå for
fullt, påpeker Grindevoll.
– Vi har allerede satt opp en
kontor­rigg som vil huse ansatte
som nå jobber i terapibygget.
Det kan også komme til å bli
kamp om parkeringsplasser,
men vi håper dette skal gå seg
til. Vi har mange fleksible
kollegaer, og vi skal også endre
på stien til veien som fører til
den kom­mende Bybanen. Når
Bybanen kommer vil vi muligens
få redu­sert behov for parkerings­
­plasser for biler. Når nybygget
står klart i 2013 får vi svaret,
avslutter Grindevoll.
Arealet ved dagens parkeringsplass og mot terapibygget i bakgrunnen,
skal gi plass for det nye bygget på Solli sier Inger-Johanne Haukedal og
Jan Grindevoll.
13
14
Haraldsplass N R . 1 - 2 0 12
Vil du ha en bank
som kjenner deg?
Kunstnerisk: Den nyklipte lindealléen
ser ut som en skulpturpark utenfor
Haraldsplass Diakonale Sykehus.
”Vi strekker oss
langt for å være
gode medspillere
for våre kunder”.
Svein Ole Holvik
ass. banksjef
Tlf. 38 17 37 94
”Uansett hvor
du bor så skal du
oppleve oss som
din lokalbank”.
”Vi kjenner de kristne
organisasjonene
gjennom samarbeidet
i KNIF”.
Stein Bentsen
kunderådgiver
Tlf. 38 17 37 76
Janne Larsen
kunderådgiver
Tlf. 38 17 35 96
”Personlig oppfølging
er ett av våre fortrinn”.
Bente Sørensen
kunderådgiver
Tlf. 38 17 37 77
”Hos oss er raske
beslutninger en
del av servicen”.
Kai Kyllingstad
kunderådgiver
Tlf. 38 17 37 81
Lindeallé klar for
grunnlovsjubileum
Nord-Europas lengste lindeallé strakk seg fra Store Lungegaardsvann til Haraldsplass.
I dag finner du en fantastisk del av den igjen utenfor Haraldsplass Diakonale Sykehus.
Allen ble plantet i 1814 og selv ikke branner, råte eller Samhandlingsreformen har klart
å ta knekken på den. Lindealléen er Stiftelsen Bergen Diakonissehjems vakreste pleiepasient.
Ja, den får godt stell og i 2014 fyller den 200 år – akkurat som Grunnloven.
– Det tar fem uker for to mann å beskjære lindealléen, og vi gjøre det hvert tredje år, forklarer
gartner Rune Bratland. –Vi bruker håndsag for å komme så tett inntil knytningen på stammen
som mulig. Skuddene vi sager av er gjerne på to meter, så det sier litt om tilveksten, legger han til.
Beskjæringen finner sted vinterstid og da danner trærne helt spesielle skulpturer, mens løvverket på
storbladlinden sommerstid danner et tak over gangveien som gjør alléen til en grønn tunnel. Alt i alt
er det 220 trær i alléen, mens det lengste strekket befinner seg utenfor sykehuset og er på 120 meter.
Mange kjenner oss som banken for kristne organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi
også kan være din bank. Vi har lang erfaring med
oppfølging av personkunder over hele landet.
Ta kontakt på telefon 38 17 35 00 eller
www.sparebankenpluss.no for mer informasjon.
Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk.
16
Haraldsplass N R . 1 - 2 0 12
B-blad
returadresse
Stiftelsen Bergen Diakonissehjem
Ulriksdal 8, 5009 Bergen
betraktning
En garderobe for Jesus
"En betraktning - om hva?" "Om noe som ligger deg på
Thorvaldsens Kristusfigur fortjener en mer synlig plassering enn
hjertet!" kommer det fra Gregersen, informasjonslederen ved
i et bakrom på kontoret mitt. Men jeg kommer til å savne ham
Haraldsplass Diakonale Sykehus. Det kan være så mangt som
den dagen han flytter ut! På sitt vis minner han meg på min egen
ligger på en hovedprests hjerte og jeg skal ikke belemre den
diakonale forlegenhet samtidig som, der han står plassert,
som gidder å lese videre med så mye av det, men kanskje kan
representerer en skult lengsel etter tilhørighet og tro. Jeg opplever
jeg vekke nysgjerrigheten din med en bekjennelse?
ikke at jeg er alene om å ha en skjult Kristus i livet. Det er min
La meg begynne med å unnskylde meg litt med at det ikke
opplevelse i møte med ansatte så vel som pasienter og pårørende,
var meningen at det skulle bli sånn. Men nå er det nå blitt slik at
at det finnes en Kristus skjult tilstede i de mennesker jeg møter.
jeg har kommet til å plassere Jesus bak i garderoben min! Bak
Jeg opplever meg ikke alene med å ha en garderobe for Jesus som
den gamle safedøren, som fungerer som garderobe på kontoret
et uttrykk for en skjult tro og lengsel etter tilhørighet. Jeg får ofte
mitt, har han stått og trofast tatt imot meg hver morgen i ett
en opplevelse at mennesker jeg møter som sykehusprest forteller
års tid nå. Det var ikke meningen at han skulle stå der. Det var
meg om deres egen Jesus-figur skjult i deres egne garderober, ofte
meningen at han skulle få en mer hederlig og sentral plass i
med innledningen "Jeg er ingen kirkegjenger, men..." I disse
Gamlehallen på Haraldsplass. Hadde til og med engasjert husets
garderobemøtene kjenner på stor respekt og ydmykhet overfor
snekker til å lage en pidestall og løfte ham riktig høyt opp slik at
andre menneskers tro og gudslengsel og hvordan denne på
flere kunne betrakte miniatyrkopien av Thorvaldsens kjente
forskjellig vis kommer til uttrykk.
Kristus-figur, som har stått i Vår Frues Kirke i København siden
Jeg har egentlig fått litt sans for å dele garderobe med Jesus.
innvielsen i 1829. Fremtidsplanene for Gamlehallen har endret
Og jeg har fått mer og mer respekt for alle andre som gir uttrykk
seg i takt med realiseringen av Nye Haraldsplass, og Jesus står
for noe av det samme og våger å åpne litt på hva de selv har skjult
fortsatt trygt gjemt i garderoben min.
i garderoben. Ikke sjelden er det noe som likner på Thorvaldsens
To betraktninger kommer til meg i møte med den skjulte
Kristusfiguren i garderoben min. Begge handler om verdier, om
enn på litt forskjellig vis. Den ene betraktningen handler om
Kristus som med sine halvt løftede hender både omfavner og
velsigner på samme tid.
Det var noe av dette jeg hadde på hjertet, at vi som diakonal
forvaltningsbevissthet omkring religiøse symboler ved en
institusjon og medarbeidere viser
diakonal institusjon og forvaltning av det de grunnleggende
romslighet for Kristus skjult tilstede hos
verdiene som denne Kristusfiguren representerer ved Bergen
vår neste.
Diakonissehjem. Bevisstheten om de diakonale verdiene synes
og synliggjøres på mange måter og forskjellig vis rundt omkring
i vår mangfoldige institusjon, i styre og lederskap så vel som hos
den enkelte medarbeider, som har forpliktet seg til å utøve sitt
J ohn K ristian G . Rolfsnes
Hovedprest
arbeid i tråd med virksomhetens verdigrunnlag. Alle som utøver
”kompetanse med hjertevarme” uten at det nødvendigvis står
skrevet Jesus i pannen deres, eller kjenner seg skråsikker i sin tro.
STIFT ELSE N BE RG EN DI AKO NI SSEHJ EM
Telefon: 55 97 96 00 | Telefaks: 55 97 96 11 | E-post: [email protected] | Internett: www.diakonissehjemmet.no