Transcript Veien videre - Haraldsplass Diakonale Sykehus

Magasinet
Haraldsplass
MAGASIN FOR STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM
NR 1 • 2014 • 53. ÅRGANG
Veien videre
for Stiftelsen Bergen
Diakonissehjem
SIDE 16
Ny idé om
Alzheimers
Nettbasert
angstbehandling
Familiehjem er
jobb hjemme
SIDE 4
SIDE 7
SIDE 12
Haraldsplass
Haraldsplass
Haraldsplass
Diakonale Sykehus
Diakonale Høgskole
DIAKONALE SYKEHUS
Bergen Diakonissehjem
Garnes
Ungdomssenter
Haraldsplass
Samtalesenter
Solli
DPS
STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM
Ulriksmasten
er en uavhengig diakonal institusjon ­innen Den norske
kirke. Stiftelsens formål er å fremme kristen omsorg for
mennesker.
Det er kjekt å være administrerende direktør for Stiftelsen Bergen Diakonissehjem! Det skjer
mye som det er god grunn til å glede seg over. Ikke minst: Alle virksomhetene har god drift
og økonomien er tilfreds­stillende, alle virksomhetene har gode ledere som ser utfordringene og
gjør noe med dem, og alle virksomhetene har dedikerte ansatte som gjør en fabelaktig jobb
og som virkelig som bryr seg om pasienter, pårørende, brukere og studenter!
DIAKONIFELLESSKAPET
Men det betyr ikke at det ikke er utfordringer. Det eneste vi kan si med sikkerhet, er at verden
endrer seg. Hele tiden. Det gjelder oss selv, det gjelder rammene våre, det gjelder samfunnet og
det gjelder virksomhetene i Bergen Diakonissehjem. De forandrer seg. «Hvis du bader i en elv,
kan du aldri bade i det samme vannet to ganger.» Endring er naturlig og vi må endre oss i takt
med endringer som finner sted, både internt og eksternt.
Og siden ting endrer seg, må vi finne nye veier og lage nye planer. Det betyr ikke at målet vårt
endrer seg. Hvis målet er toppen på Ulriken, så beveger vi oss i den retningen, enten med Ulriks­
banen eller til fots, rett opp fra Bjørndalen eller via Montana, i solskinn eller i regn, i vindstille
eller i kuling. Vi tilpasser fart og utstyr etter hva som til en hver tid er best og hvem vi har med oss
på turen. Strategi er å sikte mot en slik posisjon, og strategiplanen er en beskrivelse av grepene
vi må ta for å komme dit.
I 2013 gjennomførte Stiftelsen Bergen Diakonissehjem en strategiprosess for perioden 2014–
2018. Det har vært en omfattende prosess hvor mye ble analysert og vurdert. Du kan lese
mer om dette i denne utgaven av Magasinet Haraldsplass. Men konklusjonen kan du få her:
­Konsolidering!
Det er et behov for å samle oss og fokusere på de aktivitetene vi allerede er dypt involvert i fordi
vi står overfor betydelige utfordringer på hvert av virksomhetsområdene.
De som kjenner meg, vet at jeg mer enn gjerne skulle lagt ut om store og nyskapende planer. Men
vi trenger en samling om utgangspunktet vårt. Vi må sikre Haraldsplass Diakonale Sykehus
og Solli Sykehus DPS en bærekraftig økonomi og utvikling som gjør dem i stand til å bygge og
utvikle seg videre. Vi må sikre at høgskolen har tilstrekkelig fundament til å kunne vokse videre,
både fysisk og faglig. Vi må sikre at Garnes Ungdomssenter og vår satsing innenfor barnevern har
både fundament og innhold som gjør oss enda bedre i stand til å møte
konkurransen som denne sektoren har fått.
Vi tenkte som så: Hvorfor startet vi egentlig med sykehus
og utdanning?
Hva er verdiene som skal være bærende for virksomheten?
Strategien for Bergen Diakonissehjem (SBD) de neste
årene er svar på disse to spørsmålene, og består
egentlig av to enkle punkt:
1. SBD skal styrke og videreutvikle sykehus,
barnevern og høgskole.
2. SBD skal synliggjøre og utvikle diakoni.
Dette er utrolig spennende, og jeg takker for
alt engasjement og omtanke som så mange
legger for dagen for å realisere målene. Alle
våre virksomheter har sine «Ulrikstopper»
å strebe mot. Vi vil bruke ressursene på å
nå målet sammen!
Jørn-Henning Theis
er et kristent faglig og kulturelt fellesskap som er med
å gi kraft og inspirasjon til tro og tjeneste.
Forstanderinne: Rollaug Waaler
HARALDSPLASS SAMTALESENTER
tilby samtaler og kurs for enkeltmennesker, grupper
og organisasjoner. HS har også tilbud til personer som
har behov for å arbeide med egne utfordringer, kriser
og sorg.
Leder: Rollaug Waaler
HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS
er et lokalsykehus for bydelene Bergenhus, Åsaneog
Arna i Bergen, og samtlige kommuner i Nordhordland.
Sykehuset er et moderne sykehus med avdelinger
­innen indre­medisin, kirurgi, anestesiologi, overvåkning
og radio­logi med tilhørende poliklinisk aktivitet.
Haralds­plass har regionfunksjon innen geriatri og
innen pallia­sjon og lindrende behandling (Sunniva
Senter). Sykehuset har driftsavtale med Helse Vest RHF.
Adm. direktør: Kjerstin Fyllingen
HARALDSPLASS DIAKONALE HØGSKOLE
er en høgskole som tilbyr bachelor i s­ ykepleie, samt
videreutdanninger i Palliativ omsorg, Legevaktsykepleie, Kommune­helsetjeneste (hjemme­sykepleie),
Mindfullnes og Veiledning.
Mer informasjon på
www.haraldsplass.no/hdh.
Rektor: Anne Kari Hersvik
GARNES UNGDOMSSENTER
arbeider innen barne- ungdoms- og familievern
på opp­drag for Bufetat og kommuner. Det tilbys
institusjons­plasser i små boenheter, ettervern, familiehjem og hjemme­baserte tjenester. Tilbudet er differensiert og tilpasset den enkelte ­ungdom sine behov og
utvikling. ­Senteret er godkjent for inntil 13 plasser­inger
fordelt over 4 avdelinger i Arna Bydel.
Daglig Leder: Arvid Møll
SOLLI DPS
eies 50 prosent av Stiftelsen Bergen Diakonisse­hjem.
Solli Sykehus er et D
­ istrikt Psykiatrisk Senter (DPS) som
arbeider på oppdrag fra Helse-Vest.
Direktør: Inger-Johanne Haukedal
Medlemsblad for Diakonifellesskapet
Magasin for Stiftelsen Bergen Diakonissehjem.
www.haraldsplass.no
Ansvarlig redaktør: Jørn-Henning Theis
Redaksjon: Arvid Møll, Jørn-Henning Theis,
Kjerstin Fyllingen, Rollaug Waaler, Jørn-Henning Theis,
Anne Kari Hersvik, Inger-Johanne Haukedal.
Kontakt redaksjonen: [email protected]
Prosjektledelse og utførende redaksjon:
Torbjørn Wilhelmsen, wikos.no
E-post: [email protected]
Fotografer: Geir Johannessen og Torbjørn Wilhelmsen
Design, layout og produksjon:
Bodoni AS
Haraldsplass kommer ut to ganger pr år.
Abonnement bestilles ved Stiftelsen Bergen
Diakonissehjem, tlf 55 97 96 00
Adresseendringer: [email protected]
M
1
Ø M E R KE
T
ILJ
24
ADMINISTRERENDE DIREKTØR
Styreleder: Per Barsnes
Adm. direktør: Jørn-Henning Theis
9
Trykksak 6
9
LEDER
STIFTELSEN BERGEN
DIAKONISSEHJEM
Regines Gjestehus blir mer tilgjengelig
NÅ KAN DU BESTILLE ROM PÅ NETT
Etter en tid med utprøving av digital resepsjon, er Elena Sysoeva og teamet
som drifter Regines Gjestehus klar til å ta imot bestillinger.
R
egines Gjestehus har 17 rom som kan
leies for kortere eller lengre tid. Tilbudet
retter seg særlig mot alle som er gjester ved
Stiftelsen Bergen Diakonissehjem eller noen av
de tilknyttede virksomhetene, ansatte, vikarer,
gjesteforelesere, studenter eller kursdeltakere.
«Vi tar også imot gjester fra sykehuset; det være
GJESTFRIHET:
Regines Gjestehus
er åpent for alle
med tilknytning til
Stiftelsen Bergen
Diakonissehjem,
sier Elena Sysoeva.
Elena Sysoeva kom til Haraldsplass for ni år siden etter å ha gjennomført norskopplæring.
«Jeg trives svært godt her. Jeg begynte som
renholder og har fått en karriere her. Og jeg
kjenner hver en krok på Regines Gjestehus,»
forklarer Elena Sysoeva. «Det er en fordel når
det ringer folk som har spesielle behov; jeg
vet akkurat hvordan hvert av rommene er utstyrt og hvordan de fungerer,» legger hun til.
Hun betjener en vakttelefon 24 timer i døgnet,
men det er ikke så ofte hun får uventede telefoner.
«Vi har et fantastisk godt samarbeid med resepsjonen på sykehuset som er åpent til 22.00 hver
dag. Folk som trenger et rom kan få utlevert
­nøkler og informasjon der. Regines Gjestehus
seg pårørende som trenger et sted å bo for å er ubemannet, så gjestene betjener seg selv.
være i nærheten av en pasient på sykehuset For gjester som bor der lenge, er det hendig
eller andre. Også fra Haukeland Universitets­ å lage mat på det velutstyrte kjøkkenet. Men
sykehus får vi gjester når deres eget hotelltilbud gjestene har også tilgang til kantiner både på
er sprengt,» opplyser Elena Sysoeva som er hus­ høgskolen og på sykehuset,» sier Elena Sysoeva.
økonom ved stiftelsen og har driftsansvar for
www.haraldsplass.no/stiftelsen
Regines Gjestehus.
FIRE NYE DIAKONISSER
Søndag 6. april var det festgudstjeneste i Søsterhjemmets kapell på Haraldsplass.
Etter endt forberedelsestid, fikk fire kvinner en forbønnshandling til den diakonale
tjenesten de står i. De ble også tildelt diakonissekorset fra Bergen Diakonissehjem, noe det var 18 år siden sist en diakonisse fikk dette korset.
Hovedprest John Kristian Rolfsnes forrettet og adm. direktør Jørn-Henning Theis
talte på gudstjenesten. Mye folk var samlet, rundt 80 stykker og gudstjenesten
ble til oppmuntring og velsignelse for alle som var tilstede. Forstanderinne
Rollaug Waaler ledet forbønnshandlingen og styremedlemmer i Diakonifellesskapets styre la hendene på de fire nye diakonissene under forbønnen. De fire
kvinnene er: Marit Selle, Bodil Hansen, Oddrun Olausen og Jorunn Bjørkhaug.
De er alle aktive i forskjellige diakonale oppgaver både i sitt nærmiljø og i global
sammenheng.
NYE DIAKONISSER: (fra venstre) Bodil Hansen, Oddrun Olausen, Marit Selle og Jorunn Bjørkhaug.
01 | 2014 Magasinet Haraldsplass 3
HARALDSPLASS
DIAKONALE SYKEHUS
Alzheimers sykdom
BEGYNNER DEN
J
UTENFOR
HJERNEN?
Tilfeldigheter og interesse kan føre til mye.
For doktor Lasse Melvær Giil ved Haraldsplass
Diakonale Sykehus ble kveldsturen fredag
30. august 2013 et vendepunkt.
4 Magasinet Haraldsplass 01 | 2014
eg husker at det opplevdes som om det kom
til meg fra ingenting. Etter å ha lest mye om
hjertesvikt uten kjent årsak og immun­forsvarets
rolle, oppdaget jeg at flere forskere hadde kartlagt faktorer som kan påvises før man får manifest sykdom. Men det var da jeg kom over en
artikkel fra 2006 om Alzheimers sykdom og
demens at tingene snudde. Jeg følte det som
om jeg stirret rett opp på et hittil ikke kartlagt
kunnskapsfjell. Hittil har forskning på Alzheimers sykdom for en stor del vært knyttet til hjernen, men den sterke sammenhengen mellom
atherosklerose og risikofaktorer for hjertekar
sykdommer, som hypertensjon og diabetes, er
«EUREKA»: En kveldstur i slutten
av august i fjor førte doktor Lasse
Melvær Gilil på nye og kreative
innfallsvinkler til å forstå mulige
bakenforliggende årsaker til
Alzheimers sykdom. Nå samarbeider
han med topp-forskere i Norge
og Sverige for å finne ut om
hypotesen stemmer. I så fall er det
lagt et vesentlig grunnlag for å
finne løsninger på å forebygge
sykdommen før den bryter ut.
kjent: Hva om det er immunforsvarets respons
på disse til­standene som forårsaker sykdom i
hjernebarken og ­utløser Alzheimers sykdom?
Tusenvis av forskere verden over har siden
1915 kartlagt svært mye av Alzheimers sykdom
(se faktaboks) og mye av sykdomsforløpet er
kartlagt ned til protein-nivå. Man har kartlagt
­sjeldne genetisk varianter hvor man overproduserer toksiske (giftige) proteiner i hjernen, men
årsaken til den vanlige formen for Alzheimer er
hittil ukjent. Biomekanismene bak og sammenhengen med atherosklerose, hypertensjon og
diabetes er heller ikke kjent.
Hvor kommer det fra?
«Det har lenge vært kjent at et giftig protein, amyloid fører til at hjernecellene dør. Det er en lang
og innviklet biokjemisk prosess, men utfallet er
slik. Ved Alzheimers sykdom bryter store deler av
hjernecellene i hjernebarken sammen, samtidig
som også koplingene mellom dem dør. Celletapet er så dramatisk at hjernen mister 1/3 av sin
vekt i løpet av sykdomsforløpet. Så det store
spørs­målet er: Hvorfor begynner disse prosessene hos enkelte mennesker, men ikke hos andre?
Fakta
ALZHEIMER OG DEMENS
Demens (tidligere, men nå lenger ikke brukt: aldersdemens) er en samle­
betegnelse for symptomer på nedsatt hjernefunksjon som nedsatt hukommelse.
Gradvis fører dette til problemer med daglig funksjon.
Kognisjon, det være seg bedømmelse, romorientering eller ­hukommelses­funksjon
foregår i all hovedsak i hjernebarken vår. Det er kroppens mest komplekst
­fungerende del, som består av seks lag med hjernebark som er koblet sammen i
mindre enheter med små roller. En vidt distribuert nettverksfunksjon gir opphav
til opplevelsen av livet. Hjernecellene er avhengige av kontinuerlig tilførsel av
glukose og oksygen; de er svært følsomme for dårlig sirkulasjon.
Hjernebarken er den eneste delen av kroppen hvor hver enkelt celle har en liten
blodåre, en kapillær ved siden av seg, som er k­ onstant åpen. Deler av hjernen er
imidlertid lukket for sirkulasjon og viktige behov for cellene må transporteres inn
og ut via blod-hjerne-barrieren. Å miste hjernebarken er dessverre som å miste
store deler av sin identitet fordi minnene våre er lagret der.
Alzheimers sykdom (oppkalt etter den tyske legen, psykiateren, nevropatologen Alois Alzheimer 1864–1915) er den vanligste å­ rsaken til diagnosen demens.
Sykdomsforløpet for Alzheimer ­deles inn i fire trinn:
• Pre-demens, mild kognitiv svikt som kan registreres opp til åtte år før pasienten oppfyller kliniske kriterier for diagnostisering av sykdommen.
• Tidlig Alzheimers sykdom, gradvis svekket evne til å lære nye ting og økende
problemer med hukommelsen.
• Moderat Alzheimers sykdom, hvor pasientene gradvis blir helt avhengige av
hjelp til de fleste daglige gjøremål. Eksempelvis bruker pasientene feile ord og
begreper, og at lese- og skriveferdigheter går tapt.
• Fremskreden Alzheimers sykdom, hvor hjelpeavhengigheten er totalt hjelpetrengende og språket er redusert til enkle setninger eller ord. Muskelmasse
og bevegelsesevne går ned. I siste fase mister pasienten evne til å spise selv.
Dødsårsak kan ofte tilskrives ytre faktorer som infeksjoner eller lungebetennelse (men ikke selve sykdommen). Kroppen kan derimot ikke fortsette og leve
uten hjernen.
I hjernen manifesteres sykdommen ved gradvis, jevnt og irreversibelt tap av
nerveceller og koblinger i hjernebarken. Hjernen skrumper inn. Tapet av nervecellene blir til slutt så stort at hukommelse og identitet viskes ut og muskulære
funksjoner gradvis visner hen.
Økt produksjon av disse giftige proteinene kan
oppreguleres som følge av lav oksygentransport til hjernecellene. Det er også spesialiserte følgene av økt livslengde er at flere vil bli ram- angivende miljøene innenfor Alzheimer-forskn­
proteiner som transporterer amyloidproteinene met av Alzheimer og utvikle demens. Derfor er ingen i Norden og Europa.
ut av hjernebarken. Hjernen vår har ikke bare forskning på Alzheimer, som utgjør den aller
kroppens mest komplekse funksjon, men den største gruppen av årsaken til demens (rundt «Jeg har fått etablert samarbeid med profes­
har også kroppens mest kompliserte mikrosir- 70 prosent av demente har Alzheimer) et av de sorene Jan-Erik Nordrehaug og Dag Aarsland
kulasjon, altså de minste blodkarene. Det er inn viktigste forskningsområdene for pasienter som som begge er tilknyttet Helse Stavanger og
mot denne mikrosirkulasjonen i hjernebarken er så heldige å leve i land hvor levealderen er høy. som sitter på et unikt materiale med vevsog blodprøver fra norske pasienter med
at vi tror immunforsvaret kan representere den
Stort program
Alzheimers sykdom og hjerte-kar sykdommer.
manglende brikken i puslespillet.
Det er altså et omfattende prosjekt Lasse Melvær Aarsland er igjen tilknyttet Karolinska Instituttet
I den vestlige verden og i store deler av Asia lever Giil har initiert, men hans hypoteser har vakt i Stockholm og han har åpnet døren for meg
befolkningen stadig lenger. En av de mange faglig begeistring i noen av de mest tone­ dit. I tillegg er det tett samarbeid med forskere
01 | 2014 Magasinet Haraldsplass 5
HARALDSPLASS
DIAKONALE SYKEHUS
ved Universitetet i Bergen ved professorene
Einar Kristoffersen og Christian Vedeler ved
Det medisinske-odontologiske fakultet som
forsker på henholdsvis immunologi og nevroimmunologi. Vi har i løpet av svært kort tid
dannet en spennende gruppe med tunge
forskere rundt ideen, med konkret testbare
forskningsprotokoller, både på humant mate­
riale og i dyrestudier, såkalt translasjonsforskning.
Det er dessverre nødvendig å bruke et begrenset
antall forsøksdyr i dagens forskning, for å sikkert
påvise såkalte «biomekanismer». Vi vil bruke
dyre­
modeller, såkalte Alzheimer-mus, som er
i bruk på dyrestallen ved Karolinska Instituttet
i Stockholm.»
Mangler penger
«Det er stor entusiasme for prosjektet, men vi
er en uetablert forskergruppe. Selv har jeg ikke
doktorgrad og forskerkompetanse, men det
er jeg i gang med å få. I den uformelle forskergruppen har vi fordelt oppgavene mellom oss
og bruker den beste ekspertisen som er å få
fatt på i vår region på de ulike områdene. Men
selv om det er et faglig svært sterkt team, er det
­vanskelig å finne finansiering til så originale ideer.
Det er begrensede muligheter for større finansieringsbistand for helt ferske forskere som meg.
Vi kommer i første omgang derfor til å bli avhengige av fond, stiftelser og private givere,
som ser mulighetene her», sier Giil.
konkurransedyktige blir vi for å kunne innhente
midler fra de større utlysningene. Mulighetene
for å kartlegge nye områder av Alzheimer’s sykdom er store. Vårt viktigste ønske er å utvikle
gode ideer frem til enda bedre pasientbehandling. Vi har et godt stykke å gå. Sannsynligheten
for at en god ide på p
­ apiret gjenfinnes i den ekstremt komplekse humane sykdoms-biologien,
er nok ikke e­ kstremt stor. Men noe finner vi, det
vet vi allerede. Det første studiet er gjennomført
basert på data-analyser av humant materiale»,
sier L­ asse Melvær Giil med et lurt smil.
«Hvor mye trenger du?»
«Vi trenger ca 10 millioner kroner over en 5 års
periode, men også mindre summer enn det vil
føre oss et godt stykke på vei. Jo bedre funn og
flere prosjekter vi klarer å gjennomføre, jo mer
Professor Dag Aarsland:
Lasse imponerte!
«Jeg ser på prosjektet som svært lovende og er imponert over
entusiasmen og fremgangen i prosjektet så langt. Det hele
begynte med en Skype-samtale mellom Lasse og meg for like
over seks måneder siden, hvor «Regionalt Kompetanse­senter
for Eldremedisin og Samhandling» gikk inn med midler for å
holde prosjektet flytende frem mot bedre finansiering kom på
plass. Lasse imponerte også en hel forsamling av Alzheimer-­
forskere ved Karolinska Instituttet og er vel den eneste
ikke-meriterte assistentlegen som har lykkes med en ny ide
foran forskere som er ledende internasjonalt på området.
Jeg ser på prosjektet som lovende på to områder. Først fra
vårt ståsted som regionalt senter for stimulering av denne
type forskning fordi prosjektet har en svært spennende
kombinasjon av forskerkompetanser. For det andre og kanskje
viktigst er at om det viser seg å være funn her, så kan dette
oversettes til nye muligheter for utvikling av medikamentell
behandling som ikke trenger å komme inn i hjernen».
6 Magasinet Haraldsplass 01 | 2014
SOLLI
DPS
SOLLI DPS: «Med eMestring kan vi nå flere pasienter tidligere, og det er vi glade for,»
sier Henning Johansen og Anne Cathrine Ulvik Holten.
Solli DPS med på norsk pionerprosjekt:
BLI KVITT ANGSTEN
VIA INTERNETT
Er du redd for å ta bussen, men trives ved tastaturet og pc’en?
Da kan eMestring være et alternativ. Stadig flere får kontroll
på sine angstlidelser gjennom et nytt, nettbasert
behandlingstilbud.
«Undersøkelser vi har gjort lokalt og erfaringer fra Sverige,
viser at helbredsprosenten er like høy for pasienter som
benytter nettbasert kognitiv behandling som for pasient­
behandling ansikt til ansikt. Nettbasert behandling har
effekt for 50 til 70 prosent av pasientene. Vi er i gang med
egen forskning på dette, men foreløpig er tallmaterialet ikke
stort nok til at vi kan trekke noen bastante konklusjoner.
01 | 2014 Magasinet Haraldsplass 7
Men etter ett års drift er våre erfaringer gode,»
sier Tine Nordgreen som er psykologspesialist
og prosjektleder for «eMeistring – Psykisk helse
på nett» i regi av Helse Bergen og som Solli DPS
nå kan tilby sine pasienter.
Det er mange fordeler med nettbasert kognitiv
behandling av angstlidelser:
•Pasientene slipper å reise til terapeuten og
sparer derved masse tid og penger.
•Pasientene kan løse oppgaver og lese tekster
i eMestringsprogrammet når det passer. Det
spiller i prinsippet heller ingen rolle hvor pasientene befinner seg all den tid pasienten
har tilgang til pc og internett.
•Pasienten kan styre progresjonen. I snitt tar
hver av de ni modulene en uke, men det er
plass for slingringsmonn. Hele programmet
er beregnet å ta ni til 14 uker.
8 Magasinet Haraldsplass 01 | 2014
•En fagperson følger opp hver enkelt pasient slik at den enkelte får tilbakemeldinger
­basert på faglige premisser og skjønn.
•Langt flere pasienter kan få relevant behandling raskere. En terapeut i vanlig dagpraksis
har ca 2,5 pasienter hver dag, mens med
eMestring kan en terapeut bistå over ti pasienter på en dag.
Øving gir resultat
«Min erfaring er i tillegg at pasientene på en
tydeligere måte får og tar ansvar for sin egen
behandling. Den nettbaserte behandlingen
er ikke slik at man skal taste og svare «rett» og
så gå videre til neste steg. Nei, til hver av de ni
behandlingsblokkene er det en rekke øvelser
som skal gjøres mange ganger og resultatet
skal meldes inn til behandlende terapeut. Nettbasert kognitiv behandling er ingen «quick fix».
Det er hardt arbeid,» sier Anne Cathrine Ulvik
Holten som er psykologspesialist ved Solli
DPS. «Et annet perspektiv er at den organisatoriske modellen for prosjektet, gjør at vi som
fagfolk kommer sammen og jobber fysisk med
oppfølging på nettet i et fysisk åpent landskap. Husk på at til vanlig sitter vi på hver våre
­kontorer med pasienten og må ta spørsmål og
utfordringer der og da på strak arm alene. I den
nett­baserte delen av jobben sitter vi sammen
og kan utveksle synspunkter og erfaringer. Faglig sett er dette svært nyttig for både oss og
­pasientene vi rådgir,» legger hun til.
Henning Johansen er ergoterapeut ved Solli
DPS og er systemadministrator for e-mestringsoppsettet her. «Av hensyn til datasikkerhet
har Solli DPS en egen server for e-mestringsopplegget, men tjenesten er helt identisk; pasientene ser ikke noen forskjell på vårt og Helse
Bergens oppsett. Jeg tar en videreutdanning i
SOLLI
DPS
FRA VENSTRE: Hanne Gulbrandsen
vernepleier og koordinator; Tine Nordgreen,
prosjektleder og psykologspesialist; Anne
Cecilie Burhol, psykolog, Bjørgvin DPS; Ottar
Haugen, klinisk sosionom, Kronstad DPS; Anne
Cathrine Holten, psykologspesialist, Solli
DPS; Henning Johansen, spesialergoterapeut,
Solli DPS; Terje Dahl, psykiater, Kronstad
DPS; og Liv Marit Kleppe, sosionom og
prosjektmedarbeider.
Er det mulig
å bedre sosial
angst ved å
lese om det?
SOLLI DPS: «Med eMestring kan vi nå flere
pasienter tidligere, og det er vi glade for,»
sier Henning Johansen og Anne Cathrine Ulvik
Holten.
BILDE: Fra venstre: Hanne
Gulbrandsen vernepleier
og koordinator; Tine
Nordgreen, prosjektleder og
psykologspesialist; Anne
Cecilie Burhol, psykolog,
Bjørgvin DPS; Ottar Haugen,
klinisk sosionom, Kronstad
DPS; Anne Cathrine Holten,
psykologspesialist, Solli
DPS; Henning Johansen,
spesialergoterapeut, Solli
DPS; Terje Dahl, psykiater,
Kronstad DPS; og Liv
Marit Kleppe, sosionom og
prosjektmedarbeider.
kognitiv adferdsterapi og jeg ser at det tverrfaglige miljøet rundt e-mestringsopplegget er
et stort pluss. Her jobber psykiatere, psykologer, sosionomer og ergoterapeut sammen. Det
er en faglig berikelse for oss og som kommer
pasientene til gode,» legger han til.
å gjøre tilbudet vårt kjent både blant pasienter
og hos fastleger. Tilbudet er svært godt tatt
imot i fagmiljøene, så jeg er optimistisk med
tanke på eMestringssenterets fremtid.»
eMestring.no består av skriftlig
informasjon og øvelser. Du lurer sikkert
på om det er mulig å bli kvitt den sosiale
angsten din bare ved å lese en tekst.
Programmet er prøvd ut i Norge og
Sverige med svært gode resultater. Og
bedringen opprett­holdes over tid. Etter
avsluttet behandling har deltakerne
blitt fulgt opp i inntil to år, og de gode
resultatene holder seg fortsatt!
En av grunnene til at effekten varer så
lenge, er at dette er et program som er
basert på læring og øvelser. Når vi har
lært oss noe, blir det en naturlig del av
reaksjonene våre og vi bærer lærdommen med oss og kan bruke den også
etter at behandlingen er avsluttet.
I tillegg til at behandlingen hjelper sier
også de aller fleste at de er fornøyd
med denne typen behandling og at de
synes det er den riktige behandlingen
for sine plager.
Kan nå flere pasienter
«Vi har i alt ni behandlere tilknyttet senteret
Både Henning Johansen og Anne Cathrine hvorav tre kommer fra Solli, og så langt har
Ulvik Holten bruker en av ukens fem arbeids­ vi behandlet over 60 pasienter,» sier Liv Marit
dager ved e-mestringssenteret som er lokali- Kleppe som er utdannet sosionom og koordisert ved Bjørgvin DPS i Åsane nord for Bergen. nator ved eMestring. «Vi mener at for en lang
Tine Nordgreen håper de kan utvide til to dager rekke pasienter er en behandling med eMestpå sikt. «Vi er ganske sikker på at de mange ring nok. For pasienter med tyngre angstlidelser
fordelene med eMestring vil gi grunnlag for å kan eMestring være en av flere behandlings­
øke tilstedeværelsen her, selv om terapeute- tilbud pasienter får i spesialist­helsetjenesten.»
ne i prinsippet også kan utføre oppfølging av
­pasientene sine hvor som helst. Vi håper også at «Jeg mener at vi med eMestring kan nå flere padet kan bli enklere å henvise pasienter til oss. I sienter, vi kan nå pasientene tidligere og vi kan
Sverige er det en ordning med selvhenvisning. nå helt andre pasienter enn de vi ellers kommer
Det har vi ikke i Norge, men vi arbeider med i kontakt med,» avslutter Henning ­Johansen.
KILDE:
www.helse-bergen.no/omoss/avdelinger/
psykiatrisk-divisjon/emeistring
01 | 2014 Magasinet Haraldsplass 9
Haraldsplass Diakonale Sykehus med klar ambisjon:
VIL BLI LEDENDE
PÅ KORSBÅND­
OPERASJONER
«Vi er landets nest største klinikk for operasjon av korsbånd. Gjennom
systematisk kvalitetsarbeid over mange år, har vi øket suksessraten og
samtidig operert stadig flere pasienter hvert år. Nå klarer ett team å
operere tre pasienter på én dag, og fire pasienter er innen rekkevidde.
Målet må være fire operasjoner på en dag med ett og samme team.
10 Magasinet Haraldsplass 01 | 2014
D
et handler om læringskurve og pasientflyt,» sier klinikkoverlege Thomas
Harlem ved Ortopedisk avdeling, Haraldsplass
Diakonale Sykehus. «Vi synes det er meningsfullt å få bidra til å øke pasientenes helse, og for
meg er det svært givende å få lov å jobbe med
motiverte pasienter og i et godt team!»
Kan ramme alle
År om annet får ca 2.500 nordmenn problemer
med korsbåndet i ett av knærne. Selv om våre
toppidrettsutøvere er overrepresentert i media,
er skader i fremre korsbånd noe som rammer
mange i aldersgruppen 15–60 år som driver
fysisk aktivitet på fritiden, men ikke nødvendigvis idrett på høyt nivå. Plagene forringer
livskvalitet og i ekstreme tilfeller, som ved større akuttskader, er det invalidiserende. I om lag
halvparten av tilfellene er operasjon den beste
HARALDSPLASS
DIAKONALE SYKEHUS
TREFFSIKKER: Kikkhullskirurgi var
en revolusjon da den kom, men vi
må hele tiden se etter muligheter for
å gjøre operasjonene enda bedre,
sier klinikkoverlege Thomas Harlem.
Avdelingen han leder operer ca
170 leddbåndsoperasjoner i året
og er derved Norges nest største
innen dette feltet.
behandling pasientene kan få og utsiktene til
å få tilbake normal funksjonsdyktighet er det
klare siktemålet.
«Vi ser at selv om vi nå er landets nest største
klinikk for korsbåndoperasjoner, så har vi hele
tiden noe å lære og forbedre oss på. Vi er svært
bevisste på dette i det daglige. Jeg tror det
er forklaringen på hvorfor vi også har fått et
godt renommé for våre korsbåndoperasjoner,»
sier Harlem.
Det var overlege Torbjørn Strand, først ved
Haukeland, så ved Hagavik og siden ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, som startet opplæringen av en hel generasjon kirurger som
har spesialisert seg på leddbåndskader i kneet.
Strand etablerte blant annet et helt unikt pasientregister som gir fantastiske muligheter
for langtidsstudier av pasienter som har fått
korsbåndoperasjon. Nå er det ny teknologi
som gir grunnlag for nye fremskritt.
Dyktige røntgenleger
«Blant annet samarbeider vi med en svært kompetent røntgenavdeling her ved sykehuset som
tilbyr oss tredimensjonale CT-bilder (digitale
røntgenbilder, red.anm.) som viser eksakt hvor
vi har truffet når vi har borret kanal i legg- og
lårbeinet for det nye korsbåndet. Haraldsplass
har sannsynligvis verdens største materiale på
slike CT bilder tatt etter operasjon. Treffpunktet
er nemlig av stor betydning, og kan utgjøre
forskjellen på en vellykket operasjon og en og
en ikke vellykket operasjon; forskning har vist
hvor hullet skal være for at pasientene skal få
maksimal uttelling av behandlingen. Det viser
seg at det å treffe riktig med det nye kors­
båndet er vanskeligere enn tidligere antatt.
Nye metoder gjør at vi nå kan ta røntgenbilder
av kneet under operasjonen og derved øke
treffsikkerheten betydelig,» forklarer Harlem.
oss en fantastisk mulighet for å sammenlikne
operasjonsteknikk og langtidseffekt,» forklarer
Harlem. «Vi legger også stor vekt på tverrfaglig oppfølging og har et flott samarbeid med
­dyktige fysioterapeuter ved Haraldsplass som
gir råd og veiledning til de nyopererte. Men
også de pasientene vi fraråder operasjon har
også krav på god oppfølging. Det er mye disse pasientene kan gjøre med riktig trening og
oppfølging hos eksterne fysioterapeuter. Vårt
ønske er å se hele pasienten, og ikke bare se
pasienten som et kne observert gjennom et
kikkhull,» avslutter Thomas Harlem.
Forsker på gullstandard
Det forskes mye på korsbåndkirurgi, også ved
Haraldsplass Diakonale Sykehus. Om kort tid
skal Eivind Inderhaug disputere for den medisinske doktorgraden på et tema som må beskrives som ytterst pasientnært. Ett av temaene her er å sammenlikne det som ansees som
dagens «gullstandard» innen korsbåndkirurgi
med ny teknikk hvor vi bare trenger en sene
til det nye korsbåndet, mot to idag . «Vi følger
opp pasienten over en toårsperiode og det gir
UTVIKLING: På bare få år er treffsikkerheten
betydelig økt. Det gjelder å treffe rett punkt
for gjennomføring av nytt korsbånd i lårbeinet.
I bildet til høyre er treffene plottet inn på
50 pasienter fra tre forskjellige år. Bruk av
røntgen under operasjonen og 3 dimensjonal
CT etter operasjonen gjør at kirurgene kan
treffe stadig bedre det optimale punktet. Kun
ved mengdetrening blir man god på dette.
Haraldsplass Diakonale Sykehus har ambisjon
om å bli landets beste på behandling av
leddbåndskader i kneleddet.
01 | 2014 Magasinet Haraldsplass 11
Familiehjemforeldre:
Jobb – men
MYE MER
enn en jobb!
12 Magasinet Haraldsplass 01 | 2014
GARNES
UNGDOMSSENTER
«Vi møter mange utfordringer og noen nederlag, men gleden av å få unge til å trives
og å lykkes inn i voksenlivet betyr uendelig mye mer enn alt det andre,» sier ekteparet
Mona Lisa og Rolf Kalsaas. De har vært familiehjem siden 2002 og har vært gjennom
både oppturer og nedturer med unge som har bodd hos og sammen med dem.
M
agasinet Haraldsplass» på noe så trer vi som en familie; da er det det ikke «mine»
s­jeldent som et «hjemme hos-be- og «dine» penger, men «våre». Det er også
søk» for å formidle noe av det foreldre i et fa- ­viktig å presisere at dette er ikke en jobb som
miliehjem opplever. «Barn og ungdommer som bare den ene av foreldrene kan ta del i. Tvert
kommer i familiehjem har store behov som et imot: Dette er noe vi begge er en del av. Sånn
familiehjem har de beste forutsetningene for å sett er det tilfeldig at det er jeg som får lønnen
dekke. Men heller ikke vi når alltid frem; kom- på min konto,» forklarer Rolf Kalsaas.
mer ikke «gjennom» til den unge. Vi hadde i
mange år et søskenpar boende hos oss. Den Treffe interessepunkt
eldste studerer nå ved en høgskole for å bli Flere av familiehjemmene tilknyttet Garnes
barnevernspedagog. Den yngste spådde selv Ungdomssenter driver med hester og andre
tidlig at han ville ende opp som narkoman. Han dyr. Familien Kalsaas har et digert akvarium og
fikk dessverre rett. Utfallet av å ha omsorg for to store hunder av rasen Leonberger. Minste­
barn og unge er svært usikkert, derfor er det mann er 8 måneder og har rukket å bli sine
så utrolig kjekt når det går bra,» sier Mona Lisa 40 kilo. «Hundene er svært godlynte, selv om
Kalsaas.
valpen foreløpig er mer reservert enn det vi er
vant til med denne hunderasen. Men hunder
og dyr generelt, skaper aktivitet som er viktig
i familier av vår type. Vi har hytte ved sjøen og
vi har en campingvogn parkert i Strömstad
i Sverige. Vi er fri til å reise til Sverige når som
helst, men det er livet på hytten som er best.
Her fisker vi, sager ved og gjør mye godt praktisk arbeid. Det gjør godt for kropp og sinn til
både meg og ungdommen hos oss. Det er
svært viktig å finne felles interesseområder, og
vi har vært svært heldige med gutten som bor
hos oss nå: Han elsker alle typer fiske og den
interessen deler jeg fullt og helt med ham,»
­forklarer Rolf Kalsaas.
Mona Lisa Kalsaas har jobbet innen barnevernet i mange år, men har bakgrunn fra handelsog servicevirksomhet. Hun er nå ansatt som
«medlever» ved Garnes Ungdomssenter og
er ute av hjemmet på jobb tre og fire dager i
strekk. Rolf Kalsaas har bakgrunn som brannmann, men på grunn av en ryggoperasjon
måtte han bytte yrke. Nå jobber han 24 timer,
7 dager i uken nesten hele året som profesjonell far i sitt eget hjem, til beste for en ung og
hyggelig gutt som trenger nær oppfølging.
Men jobb og «jobb»?
Ekteparet Kalsaas har lang erfaring med barn
og unge. Mona Lisa har en sønn med sam­boer
med to barn, mens hun og Rolf har to barn
sammen som begge har for lengst nådd en
alder hvor det er naturlig å flytte ut. Den yngste, sønnen i familien, er likevel også engasjert
i ungdommene foreldrene har boende hos seg
og han besøker hjemmet ofte og drar sammen
med ungdommen på ulike aktiviteter. Likevel
er det den profesjonelle støtten Mona Lisa og
Rolf Kalsaas får fra Granes Ungdomssenter som
gjør at de fortsetter med sitt spesielle oppdrag.
«Vi får veiledning én gang i uken hvor vi kan
drøfte utfordringer eller situasjoner som er
oppstått siden sist. Vi har også åpen linje til
både veileder, miljøterapeut og psykolog dersom det er behov for det. I tillegg har Garnes
Ungdomssenter startet med fellessamlinger
for alle familiehjemsforeldre. Her er tanken å la
familiehjemsforeldre drøfte erfaringer og lære
av hverandre. Vi har fire uker ferie og fri en helg
i måneden. Det kan være godt å bare være oss
to innimellom, men ellers er vi hjemme eller
gjør ting sammen med ungdommen hele tiden.
Dette er vårt liv; det er ingen ni til fire-jobb. Det
er en familieoppgave og vi finner det svært
meningsfullt,» avslutter Mona Lisa. Og Rolf
­
­Kalsaas legger til: «Vi føler oss nesten privilegert
som får lov til å holde på med dette!»
Felles oppgave og ansvar
«Jo, jeg får jo betalt for å drive med dette, og
vi får et fast månedlig beløp til inndekking av
utgifter vi har for hver ungdom vi har boende
hos oss. Men vi teller ikke kroner og øre; vårt
mål er ikke å gå med overskudd med 100 kroner hver måned. Når vi har en ungdom hos
oss er han en del av familien og vi gjør ting
sammen – som en familie. Vi har nettopp vært
på Syden-ferie med «vår» ungdom, og da opp-
Fakta:
FAMILIEHJEM
Familiehjem ivaretar omsorgen
for barn og ungdom på vegne av
barneverntjenesten. Barn som har
behov for familiehjem har gjerne
utfordringer som gjør at det ikke
er et alternativ å plassere dem
i ordinære fosterhjem. Garnes
Ungdomssenter legger vekt på
familiehjems evne til å
•oppdra og gi god omsorg,
•støtte barns utvikling og håndtere forstyrrelser i utviklingen,
•støtte forholdet mellom barn
og familiene deres,
•gi barn mulighet til å etablere
trygge, varige bånd.
TREFFPUNKT: «Hunder og dyr generelt, skaper
aktivitet som er viktig i familier av vår type,»
sier Mona Lisa og Rolf Kalsaas som har åpnet
hjemmet sitt for unge som kommer til dem fra
Garnes Ungdomssenter.
Interessert i å bli familiehjem?
Ta kontakt med Laila Liseth
([email protected]).
Les mer om dette på
www.garnesungdomssenter.no
God støtte
01 | 2014 Magasinet Haraldsplass 13
Studenter på
utenlandsopphold:
INTERNASJONAL
ERFARING
PRIORITERES
Myndighetene oppfordrer
norske studenter om å ta et
utenlandsopphold under
studiene. Studentene ved
Haraldsplass diakonale
høgskole velger skolen på
grunn av gode tilbud om
utenlandsopphold.
N
ær halvparten av studentene våre reiser
utenlands som en del av studieopplegget ved Haraldsplass diakonale høgskole.
Vi oppmuntrer studentene til å bruke dette tilbudet og vi ser at studentene også prioriterer
et utenlandsopphold i løpet av studiet. Det er
min opplevelse at utenlandsopphold også blir
oppfattet positivt når studentene skal søke om
jobb etter endt utdanning,» sier internasjonal
koordinator Britt Haugland.
Haraldsplass diakonale høgskole har 240
studenter på bachelorutdanning i sykepleie.
Høgskolen har fått et godt rennommé for sin
utenlandssatsing og tiltrekker seg studenter
14 Magasinet Haraldsplass 01 | 2014
med internasjonale ambisjoner. I tredje studieår er det rom for et opphold ved et universitet
eller praksissted i utlandet. Høgskolen legger
mye resurser inn i å legge til rette for dette
og ser med glede at det nytter.
«Dette handler om både å få praksiserfaring
fra andre kulturer og at studentene får oppleve andre kulturer innenifra. Studieoppholdet
får dermed et preg av en dannelsesreise som
er viktig for den ­enkeltes personlige utvikling,»
fremholder Haugland. «I tillegg tar de selvsagt
noe av Norge med seg ut i møte med andre
sykepleiere og –studenter, og det anser vi også
som positivt.»
HARALDSPLASS
DIAKONALE HØGSKOLE
Irmelin:
Opphaldet på Cuba gjorde
noko med meg
Irmelin Kaland ser mot slutten av det treårige studiet på sjuke­pleiar­
utdanninga ved Haraldsplass diakonale høgskole. Like lenge som ho har
vandra til Ulriksdal har ho vore medlem i høgskulen sitt internasjonale
utval. Og studie­utvekslinga ho sjølv fikk oppleve på tre månader på
Cuba i fjor haust, gjorde noko med henne.
E
g vil nok seie det slik at det gjorde
noko med sjukelpleiaridentiteten min.
Eg lærte mykje om det å vere prisgitt folk som
ikkje forstår deg og som du ikkje kan språket
til. Eg lærte og mykje om å kunne improvisere og at det ikkje alltid er mogeleg å fylgje
boka, men må klare seg med mindre utstyr
og tilgang på medisinar.»
«Noko av det første eg gjorde då eg skulle
søke om opptak på sjukepleiarutdanninga
var å undersøke kva for opplegg skulen har
for studieopphald i utlandet,» fortel Irmelin
Kaland vidare. «Då eg kom inn på Haraldsplass diakonale høgskole søkte eg om å få
vere med det det internasjonale utvalet ved
skulen. Her har eg kunna fylgje utviklinga
av prosjekter frå idé til ferdig utvekslings­
program. For meg har det internasjonale perspektivet alltid vore viktig, og arbeidet i komi­
teen har vore lærerikt,» seier Irmelin Kaland
som har ein bachelor i «utviklingsstudiar» frå
Universitetet i Bergen før ho tok fatt på sjukepleiarutdanninga. «Til hausten håper eg å
få jobb i eit land i det sørlige Afrika. Her er det
store utfordringar og det motiverer meg!»
Fakta
Her reiser studentene dette skoleåret:
•Cuba •Madagaskar •Israel •Tanzania •Filippinene •Bangladesh •England •Danmark Videreutdanning i
Videreutdanning i
Tverrfaglig
STUDIESTART: 15. SEPTEMBER
STUDIESTART: 15. SEPTEMBER
STUDIESTART: 29. SEPTEMBER
PALLIATIV
SYKEPLEIE
9 studenter
4 studenter
4 studenter
3 studenter
2 studenter
2 studenter
2studenter
Studieoppholdene varierer fra to
uker til tre måneder. For å få studie­
opphold godkjent som en del av
­utdanningen, må opplegget ha en
varighet på to måneder eller mer.
Men Haraldsplass ­diakonale høgskole
mener at inter­nasjonal erfaring er
så viktig at studenter også får reise
på kortere studieopphold hvis det
er kun det som er aktuelt for den
enkelte student.
Videreutdanninger ved Haraldsplass diakonale høgskole
HJEMMESYKEPLEIE
10 studenter
www.haraldsplass.no
VIDEREUTDANNING
I VEILEDNING
Fortløpende opptak. For mer informasjon om pris,
studiestart og opptakskrav, se www.haraldsplass.no
Haraldsplass diakonale høgskole er en privat, akkreditert høgskole som tilbyr grunnutdanningen Bachelor i sykepleie, samt
spesialiserte videreutdanninger i palliativ sykepleie, legevaktsykepleie, hjemmesykepleie, veiledning og mindfulness. Høg­skolen
har drevet sykepleierutdanning siden 1918 og ligger like ved Haraldsplass Diakonale Sykehus med kort vei til Bergen sentrum.
STIFTELSEN BERGEN
DIAKONISSEHJEM
Strategi 2014–2018:
STYRKE RØTTENE
FOR FREMTIDIG
KNOPPSKYTING
«Stiftelsen Bergen Diakonissehjem (SBD) er i gang med store prosjekter
og vi ser viktige utfordringer på alle virksomhets­områdene de neste
årene. Den nye strategiplanen tar utgangs­punkt i denne virkelighets­
beskrivelsen. Vi går nå tilbake til røttene for stiftelsen for slik å styrke
de enkelte virksomhetene vi allerede driver, og de gamle formuleringene
i våre grunnregler er stadig like aktuelle. Vi skal styrke og videreutvikle
sykehus, barnevern og høgskole, og vi skal synliggjøre og utvikle kirkens
diakoni,» sier administrerende direktør Jørn-Henning Theis.
D
et er mange år siden SBD i, trenger vi en «samling i bånn», eMeistring) som vitner om fin visist hadde en omfattende med fokus på våre grunnregler fra talitet og utvikling. Haraldsplass
gjennomgang av stiftelsens stra- 1918 hvor det slås fast at SBD skal Diakonale Sykehus er i sluttfasen
tegi, og direktørskiftet i fjor var så- fostre og utdanne, drive institusjo- på planlegging av ny fløy med
ledes et godt egnet tidspunkt for ner og styrke kirkens diakoni i sam- nye pasientrom, nytt Sunniva Senen ny gjennomgang. En egen ar- funnet. Det er en marsjordre som ter og nytt akuttmottak. Endelig
beidsgruppe ble etablert med Jon holder rikelig i 2014 også! Vi holder beslutning om realisering av Nye
Arne Fauskanger som leder, Knut fast ved visjonen om «Kompetan- Haraldsplass er ventet over somThore Algrøy, Geir Johannesen, se med hjertevarme» og vil bruke meren.
Reidun Stave og Rollaug Waaler. stiftelsens ressurser den nærmeste
Ledergruppen for stiftelsen med tiden på å styrke og videreutvikle «Vi ser at ledelse er viktig. Derfor
direktører, daglig leder og rektor de virksomhetene vi allerede dri- må vi som stiftelse sikre at det er
gode lederressurser i alle virksomvar styringsgruppe. Ledergruppen ver og er involvert i,» sier Theis.
hetene våre. Videre må vi styrke
i SBD leverte sin innstilling i februar,
den ledelsesmessige forankringen
og det er dette grunnlaget Theis Sykehusene
nå har fremmet for styret som stra- Både Solli Distriktpsykiatriske Sen- for både utdanning og forskning
tegi for 2014–2018.
ter, som SBD eier halvparten av, og ved sykehusene, og vi mener at vi
Haraldsplass Diakonale Sykehus har mye å gå på når det gjelder
Strategisk retning
er inne i en rivende utvikling. Sol- internasjonalt fokus og samarbeid.
«Jeg har kalt det «strategisk ret- li DPS er i gang med omfattende I tillegg, som et retningsgivende
ning» for de nærmeste årene, fordi nybygging, både med hensyn til moment, vil vi understreke bedet sier noe om hvilken vei skal gå. forskningsaktivitet og nye pasien- tydningen av at sykehusene også
I den situasjonen vi nå befinner oss trettede tilbud (se egen sak om legger til rette for og ser nye mu-
16 Magasinet Haraldsplass 01 | 2014
ligheter på de respektive fagfelt,»
understreker Theis.
Høgskolen
og i en «fremoverlent» strategi
­ligger det klare forventinger om at
stiftelsen skal bidra til å synliggjøre
og utvikle diakonien.
Haraldsplass diakonale høgskole
er blant de mest attraktive høg- «Noe av det viktigste vi kan gjøre er
skolene i landet innen sykeplei- på aktualisere stiftelsens verdisett i
erutdanning. Men den samlede alle yrkesgrupper og virksomheter
aktiviteten med stadig flere etter- vi er involvert i. Helt konkret vil vi
og videreutdanningstilbud, gjør realisere dette på et årlig seminar
at skolen er trangbodd. «Vi tren- for ledere og mellomledere, og vi
ger rett og slett flere rom å drive vil arrangere dialogmøter for alle
aktivitetene på. Av mer strategisk ansatte i SBDs virksomheter om
betydning ønsker vi at høgsko- verdier. Vi vil forsøke å yte livshjelp
len ytterligere styrker seg innen gjennom samtale for de som trenforskning og videreutvikler den ger det og trenger noen å s­ nakke
høye kvaliteten som er oppnådd med når livet blir krevende. Dette
området for Haraldspå utdanningene. Vi er også åpne blir fokus­
for mer samarbeid både nasjonalt plass Samtalesenter,» påpeker
og internasjonalt i årene som kom- Jørn-Henning Theis.
mer,» forklarer Theis.
Barnevern
Garnes Ungdomssenter er en privat, ideell aktør innen barnevernet.
«Noe av det viktigste
vi kan gjøre er å
aktualisere stiftelsens
verdisett i alle
yrkes­grupper og
virksomheter vi
er involvert i.»
SBDs rolle
Stiftelsen Bergen Diakonissehjem
er «mor» til en rekke svært uensartede virksomheter. Spørsmålet er
hvordan SBD kan bli en god mor
for sine døtre?
«Garnes Ungdomssenter har vært
gjennom en betydelig endring de
siste årene, og satsing på kvalitet «Vår viktigste oppgave er å sikre
og en dreining av tilbudet i tråd god ledelse og styring av virksommed endringer i etterspørselen ser hetene og å bidra til fokus på vårt
nå ut til å gi gode resultater. Men verdigrunnlag. Vi vil også utvikle
vi vet at behovet for omstilling og styrke relasjonene til myndigikke blir mindre i årene som kom- heter, samarbeidspartnere og oppmer. Vi tror barnevern fortsatt skal dragsgivere. Vi ser stadig behov for
gjennom strukturendringer, og vi å øke samfunnets forståelse av å
er åpne for å vurdere samarbeid være «privat ideell» aktør i et hav
både nasjonalt og internasjonalt. av offentlige og kommersielle akVi vil også utrede muligheter for tører. Sist, men likevel ikke minst,
vekst i den hensikt å få flere bein vil vi ha et fokus på at stiftelsen har
å stå på og derved gjøre Garnes en sunn og god økonomi som kan
Ungdomssenter mindre sårbart gjøre det mulig å realisere planene
for svingninger i etterspørselen,» som virksomhetene prioriterer og
at vi kan skyte nye skudd på den
forklarer Theis.
diakonale stammen når tiden er
Det diakonale perspektivet
moden for det,» avslutter Theis.
SBD er, som navnet indikerer, en
diakonal virksomhet tilknyttet Den
norske kirke. I både grunnregler
01 | 2014 Magasinet Haraldsplass 17
NOKLUS får
ny avlegger på
­Haraldsplass:
Senter for
kvalitet i
legekontor
etablert
I
april ble det kjent at NOKLUS fikk oppdraget
med å tilrettelegge for utvikling av en ny viktig nasjonal oppgave: Å støtte og veilede forbedringsarbeid i fastlegeordningen og for avtale­
spesialister. Det blir et eget Senter for kvalitet i
legekontor (SKIL) med egen ledelse og eget
styre, men samlokalisering med NOKLUS (Norsk
kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet
utenom sykehus) vil gi både faglige og organisatoriske synergieffekter.
«Vi har et godt nettverk innenfor laboratoriefeltet i Norge gjennom det vi har utviklet i
NOKLUS siden 1992 og med NKK (Norsk kjemisk-klinisk kvalitetssikring) innenfor spesialisthelsetjenesten. I tillegg er det et meget godt
miljø innen allmennmedisin ved Det odontologisk-medisinske fakultet ved Universitetet i
Bergen. Derfor er vi glade for at vi nå ytter­ligere
kan styrke det faglige miljøet med opp til 6–7
nye medarbeidere etter hvert som SKIL tar
form,» sier Sverre Sandberg som er daglig leder
ved NOKLUS.
NOKLUS har lang erfaring med kvalitetsarbeid
innenfor allmennlegenes domene knyttet til
kontorenes laboratorieutstyr og –rutiner. Med
18 Magasinet Haraldsplass 01 | 2014
SKIL vil også legens praksis få rikere del i kvalitets­
utviklingsarbeidet, forklarer Sandberg. «Basert
på anonymiserte uttrekk fra legenes journaler, kan vi for eksempel se på legenes k­ opling
mellom diagnose og medisinering. Med slik
innsikt kan legene diskutere egen praksis med
andre leger i små læregrupper og derved sikre en kalibrering av egen praksis og fremme
beste praksis på de ulike diagnoseområdene.
Vi driver absolutt ikke med noen former for
sanksjonering. Vi er utelukkende opptatt av å
legge til rette for å forbedre kvaliteten på det
arbeidet allmennlegene utfører.»
Det er styret for SKIL som vil ta beslutning om
hvilke prosjekter som skal prioriteres, opplyser
styreleder og allmennlege Marit Hermansen
ved Den norske legeforening. «Etter at SKIL
ble etablert i januar, synes jeg vi har hatt god
fremdrift. I løpet av våren håper jeg vi får ansatt
en leder for SKIL og at vi kommer i gang med
prosjekter så snart som mulig deretter. Vi skal
ikke finne opp kruttet på nytt; vi ønsker å komme i gang med prosjekter som kan gi resultater
raskt. Men vi vil også arbeide med tema som
krever mer langsiktig både utvikling og gjennomføring,» sier Marit Hermansen.
Fakta: SKIL
SKIL drives som et aksjeselskap
som eies av
Den norske Legeforening,
Norsk forening for allmenn­
medisin (NFA),
Norsk forening for samfunns­
medisin (Norsam),
Praktiserende spesialisters
­landsforening (PSL)
Allmennlegeforeningen (Af ).
•
•
•
•
•
Styret i SKIL vil jobbe videre for
å få myndighetene med på
eiersiden.SKIL ledes av et styre
med Marit ­Hermansen som
styreleder. SKIL har en budsjett­
ramme på 6 mill kroner året
i 4 år, finansiert av et fond som
disponeres av Legeforeningen.
STIFTELSEN BERGEN
DIAKONISSEHJEM
Haraldsplass Samtalesenter
Haraldsplass Samtalesenter har fra januar av igjen
spisset tilbudet sitt mot samtaler og møte med
enkeltmennesker.
D
et begynte som et sjelesorgsenter i 1998. Etter vel et års
tid, fra 2012-2014 gav samtalepartnere
sammen med psykologer og veiledere et bredt tilbud til mennesker som
trengte hjelp, men som nå har kommet tilbake til dit det startet, – et samtalesenter.
Gjennom samtale ønsker vi å møte
mennesker på en slik måte at de føler seg tatt på alvor og at de får troen
på sine egne ressurser og muligheter. Ved selv å sette ord på vanskelige
hendelser i livet, vet vi at mennesker får hjelp til å finne løsninger for
hvordan hverdagen skal håndteres.
NEKROLOGER
Oline Hitland Hoel
f. 31.08.1915
Fredag 14. mars 2014 fikk vi bud om at
diakonisse Oline Hitland Hoel hadde flyttet
hjem til sin Herre og Frelser, 98 år gammel.
Søster Oline ble født i Bergen 31. august
1915. Hun begynte som elev ved Bergen
Diakonissehjem mars 1944 og ble innvidd
diakonisse 4. mars 1951.
Mesteparten av arbeidstiden var hun
knyttet til menighetsarbeidet i Birkeland
menighet men de siste årene arbeidet
hun ved Attføringsinstituttet.
Søster Oline var en aktiv kvinne der hun
syklet rundt til sine pasienter. Med
godt humør og god kunnskap pleiet
hun pasientene.
Vi lyser fred over søster Olines minne!
Haraldsplass Samtalesenter er et lavterskeltilbud. Det betyr at hvem som
helst kan komme. Ingen trenger henvisning fra en lege eller en psykolog.
Det er bare å ta telefonen og ringe oss om du trenger noen å snakke
med. Vi har heller ingen ventetid. Det er viktig for oss å være imøtekommende og er behovet stort får en time på dagen.
Øystein Rønhovde, en svært erfaren samtalepartner er faglig ansvarlig.
Sammen med seg har han Inger Elisabeth Salvesen og Hildegunn Hove.
Dette trekløveret utgjør et godt team mens sekretæren Ingvill Arnesen
topper teamet med måten hun besvarer alle henvendelser på, enten pr
telefon eller mail.
I tillegg til samtale driver Haraldsplass Samtalesenter kursvirksomhet der
temaene gjerne er knyttet til relasjoner eller problemer med disse. Det
kan være seg relasjoner til familiemedlemmer, kollegaer, til å akseptere
seg selv eller det kan være knyttet til Gud. Vi skreddersyr slike kurs, alt
etter hva bestiller ønsker og vi er svært mobile. Over hele landet, har vi
hatt forskjellige kurs, selv om de fleste har funnet sted på Vestlandet. Vi
har også god erfaring med å besøke skoler, barnehager eller menigheter
der temaer om grenser og grensesetting, eller makt og motmakt kan
være aktuelt.
Hver høst har vi et sjelesorgskurs på Haraldsplass som går over 3 kvelder.
Disse er populære, så det er bare å skynde seg å melde seg på.
Rollaug Waaler
LEDER AV HARALDSPLASS SAMTALESENTER
Rollaug Waaler
Forstanderinne
Ragnny Stubbhaug
f. 07.02.1927
Søster Ragnny Stubbhaug kom til verden
i Nausdal i Sogn og Fjordane.
Hun var en av mange søsken, og i februar
1951 ble hun tatt opp som elev ved Bergen
Diakonissehjem.
Søster Ragnny ble innviet til diakonisse
9. oktober 1955. Etter 11 år som sykepleier
ved Florø sykehus, kom hun til Bergen. Der
fikk hun sin tjeneste i Eidsvåg helselag
som sykepleier hvor hun trofast arbeidet.
Søster Ragnny var svært glad i musikk,
og hun var fast «organist» i forskjellige
sammenhenger.
2. november 2013 fikk hun flytte hjem til
sin Frelser som hun så trofast hadde tjent
gjennom et langt liv.
Vi lyser fred over søster Ragnnys minne!
Rollaug Waaler
Forstanderinne
01 | 2014 Magasinet Haraldsplass 19
RETURADRESSE
Stiftelsen Bergen Diakonissehjem
Ulriksdalen 8, 5009 Bergen
B
DET FØRSTE MØTET OG
SANNHETENS ØYEBLIKK!
I 2013 fikk jeg oppleve noe jeg fra før av bare kjente av omtale: Jeg ble pasient.
Og ikke bare pasient hos fastlege eller en enkel undersøkelse, men fikk oppleve
«det hele» med både ambulanse, sykehusopphold og operasjon. Det var en ny
og annerledes opplevelse, for å si det forsiktig!
J
eg har jo ment mye og sagt mye om helse­
tjenester, hatt fokus på utdanning av helse­
personell og vært inne i sykehusdrift. Men å
oppleve helsevesenet som pasient er noe annet
enn å lese og mene noe om det.
Og jeg må bare få si: Vi har et utrolig godt helsevesen i Norge. Fantastisk, rett og slett! Vi har
rettigheter og muligheter som mange i verden
bare kan drømme om. Det var godt å oppleve å
være i de alle beste hender, å møte fagfolk som
visste både hva de gjorde og hva de snakket om,
møte pleiere som brydde seg og som skapte
trygghet. Det gjorde godt.
Men det er en utfordring som jeg tror kunne
spart både pasienter og helsepersonell for
­veldig mye: Kommunikasjon!
I skrivende stund er jeg på Helsekonferansen i
Oslo, og tema her er «Pasientens helsevesen».
Og jeg har nettopp hørt foredrag og innlegg
fra pasienter som er usikre, først og fremst fordi
det er uklar kommunikasjon mellom pasient og
­helsepersonell. Og jeg må si jeg kjenner meg
igjen.
forhånd. For det gjør noe med deg når du må
legge livet i andres hender og kjenne på det
å bli totalt avhengig av hjelp. Det er ikke en
god følelse når du er vant til å klare det meste selv. Da er det avgjørende hvem det er som
­møter deg, og hva som blir sagt, og hvordan
det blir sagt. Jeg tror faktisk ikke at dette først
og fremst handler om tid og ressurser, men om
holdning. At noen møter blikket ditt, tar deg i
hånden, og gir deg verdighet i møtet betyr mye
mer enn vi aner!
Vi har ikke snakket mye om service i helse­
vesenet. Det har vært slik at vi/de tar til takke
med den servicen vi/de får. Men dette vil bli
utfordret i årene som kommer. Mye vil bli mer
brukerstyrt, det er nye grupper med pasienter
og brukere som vil møte oss og som vil sette
andre krav til oss.
Møtet med den enkelte, kommunikasjon, verdighet; dette er viktige verdier ut fra vårt verdigrunnlag. I vårt verdidokument heter det at vi
«bygger på respekt for den enkeltes personlighet og integritet» og at «i vår tradisjon er samarbeid og kompetanse» til beste for brukere
og studenter en bærebjelke. Alle som vil gjøre
Å være på sykehus er å være i en sårbar situa- noe godt og vakkert for sin neste er velkomne
sjon. Mye mer enn jeg hadde tenkt meg på som medarbeidere!». Denne åpenheten og re-
spekt skal kommuniseres i alle våre møter, slik at
­mennesker i sårbare situasjoner, om det er pasienter, ungdom, studenter eller pårørende skal
kjenne at de er sett og møtt!
Haraldsplass og Bergen Diakonissehjem har
alle forutsetninger for å kunne møte frem­tiden
med disse verdiene i ryggmargen. Det er mange gode fortellinger fra våre virksomheter. Og
det viser at møtet med den enkelte er høyt
prioritert av alle ansatte. Men vi blir aldri ferdige
med temaet «kommunikasjon og forståelse».
Og det som skapes i løpet av sekunder i første
møtet mellom mennesker kan vi aldri gjøre om
igjen…
Det første møtet er sannhetens øyeblikk!
Jørn-Henning Theis