M A G A S I N F O R S T I F T E L S E N B E R G E N D I A K O N I S S E H J E M N R 1 – 2 0 1 3 – 4 8 . Å R G A N G

Haraldsplass Diakonale Høgskole Haraldsplass Diakonale Sykehus

Mobilt røntgenutstyr er en suksess

Side 12

Garnes Ungdomssenter Senter for Livsmestring Solli Sykehus

2 Haraldsplass

NR. 1 - 2013

«Tradisjon og fornyelse»

Ordene er hentet fra tittelen på boken som tidligere forstanderinne Åse Madsen har skrevet om seks forstanderinneepoker. Dette er høyst aktuelle ord fordi det nettopp er i spenningen mellom tradisjon og fornyelse Haraldsplass har vært i snart hundre år. Og det er der vi er i dag. Hvis vi henger fast i det som har vært, og tenker at dét er svaret på fremtidens utfordringer, kan det være at vi bommer stygt i vår daglige iver med å løse viktige samfunnsoppdrag. Samtidig er vi ikke, og må aldri bli, historieløse. Vår tradisjon er tuftet på diakonissenes engasjement for nøden i samfunnet, og deres innsats har alltid besvart behov i samtiden. Vårt verdigrunnlag, som er basert på et kristent syn på mennesket og hvor menneskeverdet er hellig og totalt ukrenkelig, utfordrer oss til å spørre: Hva er utfordringene i dag? Hvordan kan vi best bruke våre ressurser for å hjelpe mennesker i 2013? Dette spørsmålet skal vi stille oss, igjen og igjen. For Haraldsplass eksisterer ikke for vår egen del. Haraldsplass forvalter et stort samfunnsansvar på alle de områder vi har aktivitet. Både sykehus, høyskole og barnevern utfører viktige tjenester på vegne av våre myndigheter. I tillegg til rollen som profesjonell tjenesteyter, ønsker vi også å være nyskapende – som det vi nå ser gjennom nye og ulike typer samtaletilbud og beredskapsarbeid. Ansvaret vi tar på oss setter store krav til kvalitet, til kompetanse og til forvaltning av felleskapets og egne midler. Og vi ønsker å bidra med mer enn minstekravet: Vi ønsker å ta med oss historien og tradisjonene våre, og verdiene være tydelige og synlige. I 2013 er det ikke likegyldig hvordan mennesker blir møtt i helsevesenet. Det er i 2013 ikke likegyldig hvilke holdninger og verdier vi har når vi utfører våre oppgaver. Vi ønsker at alle som er i møte med oss, skal oppleve kompe tanse med hjertevarme. At vi ikke bare ser diagnosen, at vi ikke bare identifiserer problemer, at vi ikke bare ser det som lettest å få øye på, men at vi ser hele mennesket med den enkeltes behov for å bli sett, hørt, ivaretatt, utfordret, tatt på alvor, snakket med, respektert og akseptert! Det er ingen mindre oppgave vi har i 2013 enn det diakonissene så for seg da de startet. Oppgavene har bare blitt flere og endret karakter. Haraldsplass har endret seg slik samfunnet har rundt endret seg. Haraldsplass vil måtte fortsette å endre seg, slik samfunnet vil endre seg. Det er både vår utfordring og vår glede. Verdiene våre ligger fast og vi går fremtiden i møte med forventning og ønske om utvikling.

Gode medarbeidere er en velsignelse, og det er jo nettopp gjennom gode medarbeidere vi kan møte fremtiden og løse utfordringene som venter oss. Som nyansatt direktør for stiftelsen, går jeg inn i dette både med frimodighet og glede. Hvorfor? Jo, fordi vi har verdier som er like viktige nå som for 80 år siden og fordi vi har medarbeidere som lever ut våre verdier hver eneste dag i hvert eneste møte. Takk til alle dere!

Jørn-Henning Theis

Direktør Stiftelsen Bergen Diakonissehjem

STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM

er en uavhengig diakonal institusjon innen Den norske kirke. Stiftelsens formål er å fremme kristen omsorg for mennesker.

Styreleder: Per Barsnes Adm. direktør: Jørn-Henning Theis

DIAKONIFELLESSKAPET

til tro og tjeneste.

er et kristent faglig og kulturelt fellesskap som er med å gi kraft og inspirasjon Forstanderinne: Rollaug Waaler

HARALDSPLASS SAMTALESENTER

tilbyr beredskapsavtaler for bedrifter og kurs for enkeltmennesker, grupper og organisasjoner innen relasjonsutvikling HS har også tilbud til personer som har behov for å arbeide med egne utfordringer, kriser og sorg.

Styreleder: Jørn-Henning Theis Leder: Andreas Iversen (konstituert)

HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS

er et lokalsykehus for bydelene Bergenhus, Åsaneog Arna i Bergen, og samtlige kommuner i Nordhordland.Sykehuset er et moderne sykehus med avdelinger innen indremedisinkirurgi, anestesiologi, overvåkning og radiologi med tilhørende poliklinisk aktivitet. Haraldsplass har regionfunksjon innen geriatri og innen palliasjon og lindrende behandling (Sunniva Senter). Totalt sengetall er 183. Sykehuset har driftsavtale med Helse Vest RHF.

Styreleder: Jørn-Henning Theis Adm. direktør: Kjerstin Fyllingen

HARALDSPLASS DIAKONALE HØGSKOLE

er en høgskole som tilbyr bachelor i sykepleie, samt videreutdanninger i Palliativ omsorg, Legevaktsykepleie, Kommunehelsetjeneste (hjemmesykepleie), Mindfullnes og Veiledning.

Mer informasjon på www.haraldsplass.no/hdh.

Styreleder: Jørn-Henning Theis Rektor: Anne Kari Hersvik

GARNES UNGDOMSSENTER

arbeider innen barne- ungdoms- og familievern på oppdrag for Bufetat og kommuner. Det tilbys institusjonsplasser i små boenheter, ettervern, familiehjem og hjemmebaserte tjenester. Tilbudet er differensiert og tilpasset den enkelte ungdom sine behov og utvikling. Senteret er godkjent for inntil 13 plasseringer fordelt over 4 avdelinger i Arna Bydel.

Styreleder: Jørn-Henning Theis Daglig Leder: Arvid Møll

SOLLI DPS

eies 50 prosent av Stiftelsen Bergen Diakonissehjem.

Solli Sykehus er et Distrikt Psykiatrisk Senter (DPS) som arbeider på oppdrag fra Helse-Vest.

Direktør: Inger-Johanne Haukedal Medlemsblad for Diakonifellesskapet Magasin for Stiftelsen Bergen Diakonissehjem.

www.haraldsplass.no

Ansvarlig redaktør: Jørn-Henning Theis Redaksjon: Arvid Møll, Jørn-Henning Theis, Kjerstin Fyllingen, Rollaug Waaler, Jørn-Henning Theis, Anne Kari Hersvik, Inger-Johanne Haukedal.

Kontakt redaksjonen: [email protected] Kontakt redaksjonen: [email protected]

Prosjektledelse og utførende redaksjon: Torbjørn Wilhelmsen, wikos.no

E-post: [email protected]

Design, layout og produksjon: Konvoi as Trykk: Scanner Grafisk AS Haraldsplass kommer ut to ganger pr år. Abonnement bestilles ved Stiftelsen Bergen Diakonissehjem, tlf 55 97 96 00 Adresseendringer: [email protected]

NR. 2 - 2012

Haraldsplass 3

FORNYELSE I STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM

– Tre nye ledere overtar viktige oppgaver for enkeltmennesker og samfunn Lindealléen ved Stiftelsen Bergen Diakonissehjem danner en grønn portal fra Mohns Villa til Haraldsplass Diakonale Sykehus. Lindealléen symboliserer også kontinuitet, og hva er vel mer naturlig at de tre nye topplederne i Stiftelsens virksomheter møttes her før de fikk fortelle om seg selv og sine tanker, oppfatninger og ambisjoner for hver sine viktige oppdrag – med tradisjonen i ryggen, på en diakonal plattform og fremtiden foran seg.

4 Haraldsplass

NR. 1 - 2013

Godt sykehus med gode verdier

SAMSPILL:

«Vi må bruke våre tildelte ressurser enda smartere i årene som kommer. Og til syvende og sist er det «kompetanse med hjertevarme» vi skal bli målt på av både pasienter, pårørende, studenter og ansatte,» sier Kjerstin Fyllingen. «Haraldsplass Diakonale Sykehus fremstår som et godt drevet sykehus både faglig og verdimessig. Vi er lokalsykehus for 130.000 mennesker i Bergensregionen og vi har sterke spesialavdelinger innen geriatri, smertelindring og kirurgi. Det er viktig å utvikle videre både sykehuset som sådan og våre satsingsområder. Vi må ta i bruk nye kvalitative metoder som kommer pasientene til gode. «Raskere opp» er et eksempel på dette fra hoftekirurgien hvor pasienten står på egne bein om kvelden på operasjonsdagen og er utskrivningsklar etter fem dager. Denne type behandlingsforløp må vi utvikle flere av!» K jerstin Fyllingen er nyansatt administrerende direktør på Haraldsplass Diakonale Sykehus. Siden midten av januar har hun brukt tiden på å lære sykehuset å kjenne, og hun er ofte å se på både sengeposter, ved opera sjonsstuer og på serviceavdelinger for å bli kjent med utfordringene hennes 900 medarbeidere møter i sin daglige dont. Ledererfaring har hun imidlertid rikelig av. Hun har en mastergrad i ledelse fra BI og har hatt ledende stillinger i Veritas, InfoDoc, Vital/DNB og sist som toppleder i for sikringsselskapet Tryg. Verdibasert ledelse er ikke noe nytt for Kjerstin Fyllingen.

Verdier

«Jeg oppfatter verdiforankring som utelukkende positivt. Rundt verdiene er det over tid bygget en kultur, og kulturen må hele tiden utvikles. I møte med pasientenes behov, fagfolkenes profesjonelle krav og forventninger, rammene vi tildeles av Helse Vest, og en fremtid med nytt sykehusbygg, vil kulturen ved Haraldsplass Diakonale Sykehus bli utfordret,» slår Fyllingen fast. «Omsorg for pasientene og faglig forsvar lighet er et absolutt krav. Men i tillegg må vi hele tiden lete etter måter å jobbe smartere og utnytte ressursene bedre. Jeg tror helseminister Jonas Gahr Støre er inne på noe vesentlig når han trekker frem et nytt begrep: Jobbglidning. Også vi på Haraldsplass Diakonale Sykehus må dyktiggjøre oss på å bruke våre tilmålte ressurser på nye og annerledes måter.»

Endringsarbeid

Den nye sykehusdirektøren er godt kjent med endringsarbeid. I bunn og grunn er endring en sentral oppgave i et hvert lederskap. «Endring gir muligheter. Endring er å se hvordan vi gjorde tingene før og hvordan vi kan gjøre det bedre i fremtiden. Sykehuset er fullt av dyktige fagfolk og ledere, samtidig som vi har et veldig klart uttalt samfunnsoppdrag. Det er kombi nasjonen av dette som gir meg energi,» sier Kjerstin Fyllingen og utdyper: «Ytre sett er sykehuset som en hvilken som helst bedrift. Men bak det ytre skjuler det seg mange aktører og et omfattende og komplisert sett av regler, krav og forvent ninger som vi må forholde oss til.

Nye Haraldsplass

Utfordringen er å få til et optimalt samspill mellom faglige profesjoner som kan ha ulike tilnærminger til hvordan oppgaver skal løses. Dette vil være et suksesskriterium i sammenheng med «Nye Haraldsplass», men samtidig vet vi at vi ikke kan vente til nybygget står ferdig før vi begynner med organisasjonsmessig utvikling og tilpas ninger. Derfor vil det bli en betydelig oppgave for alle ledere ved sykehuset fremover å videreutvikle samspillet mellom grupper av ansatte for å dette til å fungere til beste for pasientene. Til syvende og sist er det «kompetanse med hjertevarme» vi skal bli målt på av både pasienter, pårørende, studenter og ansatte,» sier Kjerstin Fyllingen.

Godt sykehus med gode verdier

NR. 1 - 2013

Haraldsplass 5 UGLEFAN:

-inspirert av Florence nightingale, er jeg også svært glad i ugler. Florence sin ugle het Athena og levde fra 1850 til 1854 da uglen døde av sorg etter at Florence dro til Krim som sykepleier,” forklarer Anne Kari Hersvik Aarstad foran ugleveggteppet på det nye rektorkontoret hennes ReK tOR Anne K ARi HeRsViK AARstAd

Vi må ha tro på det!

”Samfunnet rundt oss er vant til en profil på Høgskolen som bygger på faglighet. Derfor må vi ha tro på at samfunnet også i fremtiden vil etterspørre – ikke bare vår kompetanse på utdanning, men også forskning,” sier nytilsatt rektor Anne Kari Hersvik Aarstad ved Haraldsplass diakonale høgskole. Hun ivrer for økt forskningsinnsats ved høgskolen som rangeres blant de beste på sykepleierutdanning i Norge. H araldsplass diakonale høgskole har utdannet sykepleiere i 95 år og skolen ”leverer” godt. Skolen er attraktiv blant studenter. Men i fremtiden må vi i større grad forankre undervisningen i aktuell forskning innen sykepleie, medisin og andre helsefag. Det forventes rett og slett at vi skal bidra med forskning, sam tidig som forskning er svært kompetitivt: Det er stor konkurranse om forsknings midler og det er hard konkurranse om å få publisere forskningsresultater i de mest attraktive tidsskriftene. Men jeg ser til mitt store forbilde, Florence Nightingale, som ble den første kvinnen som fikk medlem skap i Royal Statistical Society. Hun var statistiker og leverte fundamentale bidrag i utviklingen av den moderne sykepleien – slik vi kjenner faget i dag. Jeg tror vi fortsatt har mye å hente på både kvalitativ og kvantitativ forskning,” sier Aarstad bak pulten på rektorkontoret hun inntok 18.mars i år.

Doktorgrad på livskvalitet

Anne Kari Aarstad kommer fra Stavanger, men både studier og adresser på mange ulike steder rundt i Norge har gjort dia lekten en anelse udefinerbar. Etter videre gående skole reiste hun til Oslo for å ta sykepleieutdanning ved Diakonhjemmet. Det ble med to år der fordi kjærligheten dro henne til Tromsø hvor hun fullførte utdannelsen i 1988. Etter et år i USA med brevkurs til Norge i økonomi og admini strasjon, gikk veien til barneavdelingen ved sykehuset i Haugesund. I 1991 gikk reisen nordover igjen til arbeid ved barneklinikken på Haukeland Universitets sykehus og i 1993 avdelingssykepleier ved rehabiliteringsavdelingen ved (daværende) Fyllingsdalen sykehjem. Siden ble det en pendlertilværelse som hovedfagstudent ved det meget tverrfaglige instituttet for helse fag, Universitetet i Oslo. Hun vikarierte ved Haraldsplass diakonale høgskole mens hun gjorde unna hovedfaget. I 2000 fikk hun jobb ved sykepleieutdanningen ved Høgskolen i Bergen. Etter hvert ble det doktorgradsarbeid ved Haukeland Universitetssykehus på Klinikk for hode og hals med fokus på livskvalitet for pasienter med kreft i munn, svelg og strupe. Og hva skulle føre henne til Haraldsplass?

Kompetanseløft

”Jeg så rektorstillingen utlyst og tenkte ”det der kunne være noe for meg.” Etter en samtale med styreleder sendte jeg en søknad som brakte meg til intervju, så et intervju til, og til sist fikk jeg tilbud om jobben. Jeg har gledet meg veldig til å begynne i jobben og jeg er svært glad for den hyggelige mottakelsen jeg har fått. Høgskolen har godt renommé, men vi trenger å videreutvikle det faglige. Det er stadig flere som tar doktorgrad innen helsefag, og jeg håper å se flere av dem her og at flere med doktorgrad vil bidra i undervisningen på bachelor-nivå. Vi har også en ambisjon om å etablere utdanningstilbud på masternivå og da er det kun økt kompetanse som gjelder,” avslutter Anne Kari Aarstad.

6 Haraldsplass

NR. 1 - 2013

«Vi må være fremoverbøyd»

ÅPEN DØR:

«Vi utfører viktige samfunnsoppgaver, samtidig som vi vil påvirke verdiene i samfunnet rundt oss ut ifra et tydelig kristent syn på mennesket. Vi må være åpne for de endringer i samfunnet som utfordrer oss på hvilke tjenester vi skal utføre samtidig som vi tar vare på kvaliteten i møtet med det enkelte menneske,» sier administrerende direktør Jørn-Henning theis i stiftelsen Bergen diakonissehjem. «Diakoni er kirkens kroppsspråk. Det er det kristne synet på mennesket og verdiene Stiftelsen Bergen Diskonissehjem er bygget på, som driver meg. Samfunnet og helsevesenet endrer seg, men likevel er det mange mennesker som opplever smerte og sorg eller som har det vanskelig. Derfor har våre diakonale institusjoner berettigelse. Så lenge vi kan bidra med noe i samfunnet, innenfor spesialisthelsetjenesten, høgskolesystemet, barnevernet og samtale og veiledning, så skal vi være der!» sier Jørn-Henning Theis. V i møter den nye direktøren for Stiftelsen Bergen Diakonissehjem nydusjet og klar i blikket på hans eget kontor. Ikke bli forledet til å tro at dusjingen hører til sjeldenhetene. Årsaken er at Jørn-Henning ofte sykler de ca to milene hjemmefra og til jobben på hjørne kontoret i Mohns Villa. Jørn-Henning Theis er utdannet prest og har en master i ledelse og økonomi. Han har arbeidet i både Norges KFUK/KFUM og i Sjømannskirken (Norsk kirke i utlandet). Han har også arbeidet i et rekrutteringsselskap. Han ble tilsatt som rektor ved Haraldsplass diakonale høgskole i 2005. I en interims periode vikarierte han som direktør for Haraldsplass Diakonale Sykehus, før han tiltrådte stillingen som direktør for Stiftelsen Bergen Diakonissehjem i januar 2013. Theis er klar på hva som driver ham.

En røst i samfunnet

«Vi vil være en røst i samfunnet. Vi vil som en kirkelig institusjon være tett på sam funnet og enkeltmennesker. Det er viktig at kirken ikke «får nok med seg selv». Jeg lærte mye om dette de årene jeg var i Sjømannskirken. Der var kirken ute på andre arenaer enn den kirken kjenner som sin egen - som på arbeidsplasser, på sykehus, i fengsel og i sosiale sammen komster. Kirken må være til stede der hvor livene leves. For meg handler dette mye om troverdighet: Diakoni er kirkens kropps språk. Det vi gjør understreker det vi sier. Eller våre handlinger kan slå ordene i hjel. Derfor er det ikke uvesentlig hvordan vi fremstår,» sier Jørn-Henning Theis. Denne våren har stiftelsen startet opp tre viktige prosesser. Stiftelsen vil vurdere navnet på virksomheten, de vil se på hvordan stiftelsen er organisert (strukturen) og sist, men ikke minst: Hva skal være strategien de neste årene. «Styret har vedtatt rammer for oppdraget, men det er arbeidsgrupper som tar for seg hver av de tre oppgavene. Ledergruppen for stiftelsen skal fremme forslag til styret basert på arbeidsgruppenes forslag. De to første oppgavene planlegger vi å løse i løpet av høsten, mens strategiarbeidet skal avsluttes i desember.» ”Stiftelsen har store virksomheter som utfører oppdrag på vegne av det offentlige. Det er et stort ansvar som kan være krevende, men som ikke minst er menings fullt,» hevder Theis. «Vi er drevet frem av et inderlig ønske om å være noe for mennesker som lider.

Endringskompetanse

Samfunnet har endret seg mye på de årene stiftelsen har vært virksom, men menneskets behov endrer seg ikke. Behovet for å bli sett og respektert, ivaretatt og verdsatt,- det endrer seg ikke! Vi vil tilpasse oss samfunnsendringene, men alltid med fokus på å møte enkeltmennesker med omsorg og respekt. Vi er en offentlig aktør innenfor spesialisthelsetjenesten, innen kunnskapsformidling og –utvikling, og innenfor barnevernet. Oppdragene skal utføres på beste profesjonelle måte, basert kristne verdier. Vi skal være profesjonelle tjenestetilbydere, og må være fremover bøyd i kampen for menneskeverdet, både i eksisterende virksomheter og mulige nye områder» sier Jørn-Henning Theis.

NR. 1 - 2013

Haraldsplass 7

Haraldsplass Samtalesenter

«Haraldsplass Samtalesenter har en flott, kompetent og erfaren gjeng av fagfolk med mye energi. Ved å samle ressursene fra Senter for åndelig veiledning, Sjelesorgsenteret, Senter for relasjonsutvikling og Senter for Livsmestring, får vi større kunnskap i både bredde og dybde. I tiden fremover kommer vi til å kontakte store og mellomstore bedrifter som vil ta enda vare på sine med arbeidere.» sier konstituert leder Andreas Iversen.

A lle er jo enige om at de ansatte er bedriftens viktigste ressurs, men det er også en ressurs som det kan være vanskelig å ta vare på så godt som det den enkelte medarbeider trenger. Ved Haraldsplass Samtalesenter kan medarbeid ere som trenger en samtalepartner få en kvalifisert medspiller i livet sitt. En med vandrer. Vi har et unikt faglig felleskap som vi kan stille til disposisjon; psykolog, prest, familieterapeut, klinisk sosionom, gestaltterapeut, veiledere og fagkons ulenter innen ledelse og organisasjons utvikling,» forklarer Andreas Iversen.

Haraldsplass Samtalesenter har valgt tre nøkkelbegrep som inngang til å utdype hva senteret står for: •

MESTRING

Mestring handler ikke bare om hvordan man håndterer kriser eller andre uventede påkjenninger i livet. Like mye kan dette handle om balansekunsten mellom jobb, familie og fritid.

SAMTALE RESSURS:

bredspektret «Haraldsplass samtalesenter har fagfolk med høy og kompetanse,» sier Andreas iversen som er konstituert leder av senteret. •

UTVIKLING

Senteret ser først og fremst på utvikling av relasjonskompetanse som et viktig fore byggende tiltak, men senterets fagfolk kan også bidra som ekstern ressurs hvis konflikten er et faktum.

•

BEREDSKAP

Senteret kan inngå avtaler om beredskaps tjenester for bedrifter som har ansatte som kan oppleve farlige situasjoner. der vi følger opp også i et mer langsiktig perspektiv, «Vi vet at det er mye feilrapportering eller underrapportering ved sykefravær. En undersøkelse som forskerne Reme og Løvik ved Universitetet i Bergen offentliggjorde i 2013, viser at i 99 prosent av tilfellene med sykefravær som følge av ryggplager, var også andre helseplager et problem – så som problemer og belastning på jobben og i hjemmet. Vårt poeng er å hjelpe bedrifter til å være i forkant av disse utfordringene, og derigjennom bidra til friskvern,» forklarer Andreas Iversen som legger til at ventetid for konsultasjon ikke er tema!

8 Haraldsplass

NR. 1 - 2013

Større vekt på tilknytning enn på biologi

I Regjeringens forslag til styrking av barneveret blir barnets sosiale tilknytning vektet mer enn barnets biologiske bånd i spørsmålet om hvor barnet skal bo. «Det er bra,» mener Charlotte Berg Andreassen (33) som selv vokste opp i en familie hvor barnevernet spilte en sentral rolle.

Regjeringen Stoltenberg har lagt frem en proposisjon til Stortinget om «Endringer i barnevernloven». Vi har møtt Charlotte Berg Andreassen som vokste opp som «barnevernsbarn». I voksen alder vil hun hjelpe barn som kommer i tilsvarende situasjon som den hun ble til del. Vi har kikket i proposisjonen sammen for å se nærmere på betydningen av en forventet endring i barnevernloven.

NR. 1 - 2013

Haraldsplass 9

Utdrag fra Proposisjon 106L (2012-13) til Stortinget: - Barnevernet skal gi hjelp som bidrar til positive endringer. Fremtidens barnevern må utvikles med utgangspunkt i barnas behov.

- De hørte hva jeg sa, men de hørte ikke etter.

LFB er en selvstendig medlems- og interesseorganisasjon som er partipolitisk- og religiøst uavhengig og nøytral. Organisasjonen aksepterer ikke diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion eller seksuell legning.

LFB skal som organisasjon for barnevernsbarn: n Arbeide aktivt for tidligere og n nåværende barnevernsbarns C harlotte Berg Andreassen er aktiv medlem i interesseorganisasjonen «Landsforeningen for Barneverns barn». Hun ble medlem i år og gikk på talspersonskurs like før påske. Charlotte er både stolt og modig: Hun er en av svært få som gir begrepet «barnevernsbarn» et ansikt. Hun gjør det fordi hun har mye på hjertet. «Jeg blir ferdig utdannet barne- og ungdoms arbeider til høsten. Jeg ønsker å hjelpe barn og unge som sliter,» sier hun. I august i år er hun ferdig med praksisperioden og klar for nye oppdrag. «Drømmen er å få jobbe på et tiltak innenfor BUF-etat,» sier hun. «Jeg vokste opp i en familie med tre søsken. Begge foreldrene våre gjorde krav på oss, men mor var absolutt ikke i stand til å ivareta omsorgen for oss barna. Barnevernet kom på banen og flyttet oss til Voss. Det var opp rivende, men i ettertid er jeg glad for at det skjedde. Men vi ble «revet opp» mange ganger fordi mor gjorde krav på å få oss tilbake. Det gikk verst ut over to av mine brødre. Derfor mener jeg det viktigste er at barna har det bra der de er, fremfor at de skal være hos en mor eller en far som ikke kan ta vare på dem. Jeg er glad for at barnevernet nå vil legge større vekt på dette med sosial tilknytning fremfor biologi,» slår Charlotte Berg Anderassen fast.

Innsyn og tillit

«Tillit» er et nøkkelbegrep, mener Charlotte. «Det er svært viktig med høy tillit til alle som er involvert i å hjelpe barnevernsbarn. Det hjelper ikke med rettledning av de voksne, støttekontakter for barna eller varslede hjemmebesøk fra barnevernet all den tid de ikke klarer å gjøre noe med de problemene som IKKE går over. Barnevernet kom aldri på uanmeldte hjemmebesøk og derved så de aldri hvordan forholdene var hjemme når de ikke var der. Når barnevernet skulle komme, ble det «ordning og reda». Etterpå ble det slik som før. Dermed ble barnet sittende igjen med

LANDSFORENINGEN FOR BARNEVERNSBARN

n interesser og rettigheter.

n Arbeide for å skape bedre n forståelse for barnevernsbarns n rettigheter.

n Arbeide aktivt for et bedre n barnevern.

n Arbeide for å skape positive n holdninger i samfunnet om n barnevernsbarn og barnevernet.

n Være et samlingspunkt og nettverk n for barnevernsbarn.

problemet. Alene. Dette er et bilde som er gjenkjennelig for mange barn som vokser opp under vanskelige forhold. Derfor er jeg for at barnevernet stikker innom hjemmene uanmeldt.»

Kreative barn

Charlotte Berg Andreassen har selv sett hvordan barnevernsbarn ofte blir langt mer kreative enn sine jevnaldrende. «Barnevernsbarn er jo barn som alle andre. I tillegg må de ta ansvar for voksne som ikke klarer å organisere livet sitt og familien de har skaffet seg, og de må ta et utvidet ansvar for sine søsken. For å klare dette må barneverns barn både være kreative og lære å forstille seg. Med så mye ansvar så alt for tidlig i livet, er det lett å ta inn over seg en følelelse av skyld for situasjonen man er i. Det er mange eksempler på at voksne som demonstrerer omsorgssvikt også bevisst gir barnet skylden for moren eller farens problem. Jeg tror det er mange barnevernsbarn som sliter med dårlig samvittighet. Mange barnevernsbarn blir svært slitne av å skulle ta alt dette ansvaret og samtidig bli påført skylden for problemene. Mens barn i vanlige familier får hjelp både som barn og til å bli voksne, må barnevernsbarn tilpasse seg kryssende forventninger og bli voksne ganske på egenhånd. Sånn sett er det ikke så rart at 70 prosent av barnevernsbarn ikke fullfører videregående skole med fare for å bli «NAV-ere» resten av livet. Av de som gjennomfører videregående skole, er det bare 34 prosent som tar høyere utdanning.»

Godt nytt

«For meg er det nye toner når barnevernet sier at de trenger oss. De ønsker å høre mer om våre erfaringer. Jeg har selv opplevd mange ganger at de hørte hva jeg sa men de hørte ikke etter likevel.» Dette er en av grunnene til at Charlotte Berg Andreassen har valgt å engasjere seg i Landsforeningen for Barnevernsbarn. Foreningen vil skape nettverk for barnevernsbarn og bekjempe stigmati seringen av barn som har vokst opp under barnevernet. På egne vegne mener Charlotte Berg Andreassen at barnevernet ikke må kommersialiseres. «Da blir det jo litt Oliver Tvist-lignende tilstander. Jeg er sterkt imot at barnverenstilbud skal drives etter profittmotiv,» slår hun kontant fast. Om sin egen rolle i fremtiden sier hun: «Jeg vil være der for barna som trenger det. Jeg hadde ikke en slik selv, men jeg skulle ønske at jeg hadde hatt det. Basert på egne erfaringer vet jeg hvordan det kan fungere i hjem med problemer. Jeg vil være en som ser – en som ser ut fra hva som tjener barnet best.»

10 Haraldsplass

NR. 1 - 2013

Norges første legevaktsyke pleiere uteksaminert

Den 30.mai var en milepæl innen sykepleierutdanningen da det første kullet med legevaktsykepleiere avsluttet to års videreutdanning ved Haraldsplass diakonale høgskole. D agen ble blant annet markert med gratulasjoner og videohilsen både fra forbundsleder Eli Gunhild By i Norsk sykepleierforbund og fra lederen ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Steinar Hunskår. «Dere er pionerer og ambassadører for legevaktfeltet,» applauderte Hunskår. I sin hilsen sa han også at han håpet at de uteksa minerte studentene vil ta del i prosjektarbeid, fagutvikling og kvalitetssikring av norske legevakter.

Sykepleiere i forkant av nye krav og forskrifter

Forbundsleder i NSF, Eli Gunhild By, sa i sin tale til studentene at det er viktig at sykepleieres kompetanse heves for å kunne håndtere pasienter og pårørende i akutte situasjoner, og for å klare å operere med gode og effektive legevakter. «Legene kommer og går, mens dere er fast ansatt,» uttalte By og understreket betydningen av utdanningen for å øke kvaliteten ved norske legevakter. «I dag finnes det ingen krav til kompetanse for legevakts tjenestene i form av lov eller forskrifter. Mens vi venter på en ny akuttforskrift, står dere nå klare til å oppfylle kommende krav,» fortsatte hun.

(Kilde www.haraldsplass.no/hogskole)

FØRSTE KULL:

I mai ble de første sykepleierne med videreutdanning i legevaktsykepleie uteksaminert fra Haraldsplass diakonale høgskole. (Foto: Geir Johannessen)

Diakonifellesskapet planlegger høsten

En spennende høst ligger foran oss!

«Styret i Diakonifellesskapet har planlagt program med mange forskjellige tilbud til medlemmer, og vi tror det vil bli til velsignelse for alle som har anledning til å delta,» sier forstanderinne Rollaug Waaler.

Temaer for høst-semesteret er: n Vern om skaperverket, n Etikk og fellesskap, - holdning og handling, n Salmer og sanger knyttet til håp n Livsfortellinger/trosfortellinger.

«Denne høsten setter vi i gang med opptak av det som skal føre til forbønnshandling og tildeling av diakonissekorset. Flere har bedt om dette, og vi tror vi vil bli presentert for noen kandidater på medlemshelgen i november,» fremholder Waaler.

Denne høsten vil sykehusprestene forrette ved gudstjenestene i kapellet. Dette samarbeidet vil knytte sykehus og Diakonifellesskapet tettere sammen. «La oss be om at det må bli til velsignelse både for oss i gudstjenestefellesskapet og for prestene selv, avslutter forstanderinnen.

PROGRAM FOR DIAKONIFELLESSKAPET HØSTEN 2013-05-29 Temasamlinger:

26. august, 23. september, 28. oktober, 9.-10. november, Medlemshelg med tema: ”Vern om skaperverket”

Gudstjenester (med forbehold om endringer):

1.september, høymesse 18. september, kveldsgudstjeneste 6. oktober, 16. oktober, høymesse kveldsgudstjeneste 30. oktober 10. november, 20. november, 15. desember, kveldsgudstjeneste høymesse kveldsgudstjeneste høymesse

NR. 1 - 2013

Haraldsplass 11 HISTORIEN OM SEKS FORSTANDERINNER OG 80 ÅR DIAKONISSEHISTORIE:

Dokumentasjon og inspirasjon

«Hvordan var forstanderinnene som personer? Diakonisser, medlemmer av Diakonifelleskapet og mange andre har visst at Regine Waage var Bergen Diakonissehjems første forstanderinne. Men hvem var hun, og hvordan var hun som menneske? Dette har vært en viktig lede-

forstan

samtid. På u

Bilde av eiend

likt vis hadde d overfor i ulike tidsperioder .

ommen Harald splass i 2013. (

tråd i arbeidet med den nye boken med m i tiden 1918– er historien o m seks 80 års forstanderinnehistorie fra Bergen ud Diakonissehjem,» sier tidligere forstanderinne, nå pensjonist og

isbn 978-8 2-999311-0 -6

9 788299 931106 forfatter Åse Madsen.

Forstand tradisjo erinner n og For diakonisse 18 –1998 hjem nyelse

Åse Madsen

Å se Madsen ble pen sjonist sommeren 2011 og daværende direktør Terje Steen Edvardsen ved Stiftelsen Bergen Diakonisse hjem oppfordret henne til å skrive ned noe av den kunnskap, erfaring og refleksjon hun sitter inne med etter å ha vært til knyttet Bergen Diakonissehjem siden 1964. Fokus for hennes skriveprosjekt har vært forstand erinnene som sentrale ledere ved institusjonen siden starten i 1918. Dette prosjektet takket hun heldigvis ja til. Nå foreligger en bok på 100 sider med bilder og annen dokumentasjon. «Jeg har hatt kontor på loftet i Mohns Villa. Dette huset var elevhjem da jeg startet som elev i 1964. Oppe på loftet hadde vi unge studenter et leseværelse da jeg studerte ved sykepleier skolen. Dermed var det som om en ring ble sluttet. Jeg følte meg hjemme ved skrivepulten på loftet i Mohns Villa,» forklarer Åse Madsen, og legger til: «Jeg har funnet kilder som hittil ikke har vært kjent og som definitivt utfyller bildet av grunnleggeren og kulturskaperen Regine Waage.» Det var Cathinka Gullberg som sendte den unge Regine fra Oslo til Bergen for å etablere diakonissefelleskap i byen mellom de syv fjell. Regine Waage ble av sin far sendt til diakoniinstitusjonen Neuen dettelsau i Tyskland for å studere språk og senere syke pleie. Da hun kom hjem til Norge, ble hun tatt opp som diakonisse ved Diakonissehuset i Oslo. I «gravearbeidet» kom Åse Madsen over en seks siders nekrolog etter hennes død i 1931. Denne kaster nytt lys over Regines liv, virke og person lighet. Men det er ikke bare Regine Waage som har satt sitt preg på Stiftelsen Bergen Diakonissehjem. Forstanderinnene var helt sentrale ledere og kulturbærere ved institusjonen like til 1998 da forstanderskapsmodellen ble avløst av en konsernmodell under ledelse av en admini strerende direktør. «Det har skjedd mye opp gjennom Bergen Diakonissehjems historie. Jeg tenker at et viktig tideskille oppsto da påbygget på sykehuset ble tatt i bruk i 1971/1972. Vi fikk avtale med fylkeskommunen og hele organiseringen av sykehuset fikk en helt ny vending. Overleger ble fast ansatte og sykehuset fikk en direktør. Diakonissene som hadde hatt hånd om og ansvar for absolutt alt på hele Haraldsplass, fikk en ny rolle – muligens uten at vi visste hva det ville føre til,» sier Åse Madsen. Som leseren forstår: Boken hun har skrevet inne holder mye dokumentasjon av forstanderinnenes liv og virke. Men den inneholder også mye til inspirasjon i lys av historien om hva det diakonissene, under forstanderinnenes ledelse, satte seg fore og fikk til. Og det var ikke så rent lite!

Til minne om

SOLVEIG BAKKE SKAMMELSRUD

14.februar 2013 fikk vi melding om at Solveig Bakke Skammelsrud hadde får hjemlov. Solveig ble født 27.10.1932 og kom fra Bjerkreim i Rogaland. Hun begynte som elev ved Bergen Diakonissehjem 2. februar 1953. Hun ble innviet til Diakonisse 13.10.1957. Bibelordet hun fikk tildelt var fra Salme, 62, 6. Solveig har hatt mesteparten av sitt arbeidssted i Nord Norge. Hun ble kontaktet av Indremisjonsforbundet og utfordret til å reise til Kjøllefjord og bli menighetssøster der. I 1978 giftet Solveig Bakke seg med Erling Skammelsrud.

Solveig holdt god kontakt med Bergen Diakonissehjem like til det siste. Hun var 60 års jubilant i år, og gledet seg veldig til å delta helgen 12.-14. april. For Solveig ble festen feiret i himmelen.

Vi lyser fred over Solveigs minne.

Rollaug Waaler, forstanderinne

12 Haraldsplass

NR. 1 - 2013

MOBILT RØNTGENUTSTYR:

«Burde vært tatt i bruk for lenge siden»

Radiologisk avdeling ved Haraldsplas Diakonale Sykehus har som første sykehus i Helse Vest, gått til anskaffelse av mobilt røntgenutstyr. Ordningen er kommet stand i et samarbeid med Meland, Radøy, Lindås, Osterøy, Austrheim og Bergen kommuner. Hensikten er å la svake eldre mennesker få slippe belastningen med å reise til sykehuset for å få fastslått diagnose ved mistanke om skader på armer og bein. «Det er så bra at det er rart det ikke har vært tatt i bruk for lenge siden,» sier radiograf Vibeke Veland Hjelle.

N år Muhammed ikke kommer til fjellet, kommer fjellet til Muham med,» heter det i islamsk visdom. Det er dette Vibeke Veland Hjelle og hennes kollegaer ved Radiologisk avdeling har omsatt til praktisk service for pleie pasienter ved sykehjem i kommunene som Haraldsplass Diakonale Sykehus har ansvar for. Hver dag kjører de ut med den spesialbygde stasjonsvognen og tar røntgenbilder som radiologene (leges psialister i røntgendiagnose) siden henter frem og analyserer.

Pasientorientert

«For mange eldre pasienter er det for bundet med betydelig anstrengelse og også smerte å skulle ta seg frem til røntgen undersøkelse på et institutt eller sykehus. En annen side ved dette er at det sparer ambulansepersonell for et stor antall turer. Hver ambulanse har to medarbeidere og de må gjerne vente på retur av pasienten. Dermed legger denne type pasienttransport stort beslag på ambulansetjenesten. Samlet sett er det derfor betydelige både menne skelige og økonomiske besparelser på løsningen med mobilt røntgen,» forklarer Vibeke Veland Hjelle.

Effektivt

Røntgenutstyret er på størrelse med en stor og ganske tung rullestol. Utstyret krever 16ampere sikring i strømkursen der hvor røntgenbildet skal tas. Radiografen legger en fotoplate under det området på pasienten som skal undersøkes. Fotoplaten fanger opp røntgenstrålingen og skaper et bilde. Etter eksponeringen er over blir bildet overført trådløst til PC’en som er tilknyttet røntgenutstyret. Selve røntgeneksponer ingen varer ca ett sekund; utstyret er selv sagt typegodkjent og trygt å bruke. Ved sengen til pasienten tar selve billed tagningen alt i fra ti munitter til en halv time avhengig av hvor mange bilder som skal tas og hvor enkelt eller vanskelig det er å få pasienten til å ligge optimalt for selve fotograferingen. «Men det er tungt arbeid, så vi bytter på å kjøre enheten rundt,» forklarer Vibeke Veland Hjelle. «En er ganske sliten etter én dag ute i felten med mye kjøring og opp- og nedmontering av utstyret som tross alt veier en god del. Men gleden ved å tilby denne servicen oppveier for slitet.»

Samhandlingsreform

Det mobile røntgenutstyret ble tatt i bruk 2.januar 2013 og er et eksempel på nytt og praktisk samarbeid mellom sykehus og kommuner. Samhandlingsreform en utfordrer helsevesenet til nytenkning og løsningen med det mobile røntgenutstyret er et eksempel på dette. Også fra et medi sinsk ståsted er tilbudet godt tatt imot. «Det er veldig greit at våre beboere slipper å reise til sykehus for å få tatt røntgen bilder. Mange av våre beboere er demente og en forflytning medfører et betydelig apparat og kan gi betydelig forvirring for brukeren,» sier Marianne Takle som er lege ved Kolstihagen Sykehjem i Bergen. Hun er svært tilfreds med servicen. «Det er svært rask respons på bestillingen, de jobber effektivt på sykehjemmet med bildetagning og svarene kommer raskt til oss. Hvis det kniper veldig, kan jeg ringe radiologen og få svar med en gang. Jeg er veldig fornøyd med det mobile røntgentilbudet,» avslutter Marianne Takle.

2

NR. 1 - 2013

Haraldsplass 13 1 3 1 VELDIG MOBILT:

rom.

Røntgenutstyret er tilpasset manøvrering inn på pasientenes

2 MINDRE BELASTNINGER:

Med mobilt røntgen oppnås betydelige menneskelige og økonomiske besparelser, sier Vibeke Veland Hjelle.

4 3 GODT BILDE:

Straks det digitale røntgenbildet er tatt, kan operatøren se det på skjermen.

4 ENKELT FOR PASIENTEN:

En fotoplate under kropps delen som skal fotograferes er alt pasienten merker.

14 Haraldsplass

NR. 1 - 2013

Legevakten i Nordhordland bygger sengepost

I tråd med intensjonene i Samhandlings reformen vil legevakten i Nordhordland utvide tilbudet med et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. I første omgang skal legevakten få seks sengeplasser for pasienter til observasjon eller behandling som ikke krever spesialistbehandling på sykehus. Utvidelsen skjer i samarbeid med Haraldsplass Diakonale Sykehus og senge posten skal betjene pasienter fra Lindås, Radøy, Meland, Austrheim, Masfjorden, Fedje, Gulen, Modalen og Osterøy.

SENGEPOST I NORDHORDLAND:

Legevaktsjef Grethe Fosse ved den interkommunale legevakten i Nordhordland, er glad for å få en senge post for ØH i bygget de holder til i på Knarvik.

(Foto: Nordhordland)

D et er midler fra Helsedirektoratet som muliggjør denne oppgrader ingen ved legevakten i Nordhord land,» forteller legevaktsjef Grethe Fosse. Planen er å åpne tilbudet allerede 1.sep tember i år. «I samhandlingsreformen blir det stilt krav om nødvendig «øyeblikkelig hjelp-plasser» i kommunene fra 2016. Legevakten i Nordhordland er allerede døgnåpen men de ni kommunene som er tilknyttet legevakten, ønsker å være tidlig ute for å tilby best mulig helsetilbud til innbyggerne i tråd med intensjonene i Samhandlingsreformen,» sier Grethe Fosse. Når dette skrives, er ombyggingsarbeidene av to leiligheter i full sving. Leilighetene skal omskapes til sengepost med plass til både senger og tilknyttede fasiliteter. I juni skal sykepleiere fra legevakten hospitere på Haraldsplass Diakonale Sykehus og i slutten av august skal sengeposten prøves ut i praksis. «Sengeposten vil ha sykepleier på vakt 24 timer i døgnet, mens lege blir tilkalt ved behov døgnet rundt. Tilbudet vi utvikler er rettet inn mot pasienter med infeksjons sykdommer som lungebetennelse eller i urinveiene, pasienter som er dehydrert, har sterke allergiske reaksjoner, diaré, tilfeldig høyt blodtrykk eller lettere hjertesvikt. Vi vil ikke ta hånd om pasienter med større skader og ukjent alvorsgrad, brystsmerter som kan tyde på infarkt, eller pasienter med mistanke om hjerneslag. Pasienter med mistanke om alvorlige diagnoser blir sendt til sykehus, som før,» fremholder Grethe Fosse.

Solli DPS med ny nettside

Solli DPS som er en stiftelse som er 50 prosent eiet av Stiftelsen Bergen Diakonissehjem, har fått nye og lekre hjemmesider (www.sollidps.no). Nettsidene er lette å navigere i og inneholder mye informasjon for pasienter, om faglige spørsmål og om Solli.

”Vi strekker oss langt for å være gode medspillere for våre kunder”.

Svein Ole Holvik ass. banksjef Tlf. 38 17 37 94 NR. 1 - 2013

Vil du ha en bank som kjenner deg?

Haraldsplass 15

”Uansett hvor du bor så skal du oppleve oss som din lokalbank”.

Janne Larsen kunderådgiver Tlf. 38 17 35 96 ”Vi kjenner de kristne organisasjonene gjennom samarbeidet i KNIF”.

Stein Bentsen kunderådgiver Tlf. 38 17 37 76 ”Personlig oppfølging er ett av våre fortrinn”.

Bente Sørensen kunderådgiver Tlf. 38 17 37 77 ”Hos oss er raske beslutninger en del av servicen”.

Kai Kyllingstad kunderådgiver Tlf. 38 17 37 81

Mange kjenner oss som banken for kristne organisa sjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi også kan være din bank. Vi har lang erfaring med oppfølging av personkunder over hele landet.

Ta kontakt på telefon 38 17 35 00 eller www.sparebankenpluss.no for mer informasjon.

Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk.

16 Haraldsplass

NR. 1 - 2013

B-blad

RETURADRESSE

Stiftelsen Bergen Diakonissehjem Ulriksdal 8, 5009 Bergen

Levende symbol

Nå ble det bare et lite år i denne omgang, men likevel har jeg allerede rukket å bli oppriktig glad i Haraldsplass! Et fantastisk sted, en fantastisk arbeidsplass. Det handler selvsagt aller mest om folkene. Enkeltpersoner jeg har blitt kjent med, og fellesskapet jeg har fått være en del av disse månedene. Dyktige og dedikerte medarbeidere som lever ut visjonen; "kompetanse med hjertevarme" hver eneste dag. Samtidig er det noe helt unikt med omgivelsene også. Den snart 200 år gamle og ærverdige Lindealléen snor seg gjennom campusen og bærer bud om de grunnsolide verdiene som omkranser virksomhetene våre. Alléen ble plantet i 1814 av Mohn-familien som eide "Haraldspladsen". Dermed er det ikke så rart om du kjenner et snev av historisk sus når du vandrer mellom husene på området. Jeg strekker nok bildet, men alléen gir ihvertfall meg noen klare tilknyt ningspunkt mellom grunnverdiene som landet vårt er bygget på og verdiene som virksomhetene våre er tuftet på gjennom stiftelsens historiske røtter. Menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar har alltid stått klart i fokus for arbeidet på Haraldsplass. Lindealléen står dermed som en høgreist påminner og vaktmann for de samme verdiene i det som ligger foran, slik den også har gjort det gjennom foregående tiår med ulike skifter og nødvendige fornyingsprosesser.

selv. Dette fører bl.a. til at det hvert eneste år dør mer enn 340.000 kvinner og 5 millioner barn som følge av komplika sjoner under svangerskap eller fødsel. Dette er komplikasjoner som det er fullt mulig å forebygge. Den dystre statistikken forteller oss at det dør en fødende kvinne for hvert minutt som går, og for hver kvinne som dør er det 30 andre som får komplikasjoner som kan føre til livslang smerte, uførhet og utstøting fra samfunnet. Dette er tall som utfordrer og viser hvor viktig og avgjørende et globalt engasjement kan være. På samme måte som vi var avhengig av hjelp utenfra da våre helsetjenester skulle bygges opp, er samarbeidsprosjektet Haraldsplass har med sykehuset i Nkoma, Malawi, et godt eksempel på nettopp det samme. Derfor skal vi aldri undervurdere mulighetene vi har til å påvirke og skape livsviktig forandring også i et mer globalt perspektiv.

PS: Skal vi tro Wikipedia, vil Lindealléen kunne leve i over 1000 år. Følger Haraldsplass den samme livssyklusen, kan vi se fremover mot 800 nye spennende år der omsorg og nestekjærlighet, vern om skaperverket og kampen for rettferdighet får blomstre videre!

DAG INGE ULSTEIN

Påtroppende Byråd, Bergen kommune Kvinnene på Haraldsplass har alltid hatt en avgjørende rolle i å ivareta og leve ut disse verdiene. Haraldsplass hadde aldri vært der vi er i dag uten modige, dyktige og engasjerte kvinner. Når vi nå nettopp har markert 100 årsjubileet for kvinners stemmerett, er det derfor ikke unaturlig å knytte noen refleksjoner også til dette. Dessverre er det områder i verden der kvinner fortsatt ikke har de samme mulighetene og rettighetene som her. Det være seg stemmerett, kvinners rett til utdannelse, eller rett til nødvendig helsehjelp. Som et eksempel, tar vi kanskje for gitt at de vel 165 barna som daglig blir født her til lands kommer til verden i trygge omgivelser med et kompetent og ressurssterkt helsevesen rundt seg. Slik er det ikke for alle. En stor del av verdens fødende kvinner er nemlig overlatt mer eller mindre til seg

STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM

Telefon: 55 97 96 00 | Telefaks: 55 97 96 11 | E-post: [email protected] | Internett: www.diakonissehjemmet.no