Transcript Terje Steen Edvardsen blir pensjonist

MAGASIN FOR STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM
N R 2 – 2 0 1 2 – 4 7. Å R G A N G
Terje Steen
Edvardsen
blir pensjonist
Haraldsplass
Diakonale Høgskole
Haraldsplass
Diakonale Sykehus
Garnes
Ungdomssenter
Senter for
Livsmestring
Solli
Sykehus
2
Haraldsplass N R . 1 - 2 0 12
Livsfortellinger
Vi, alle sammen, bærer på en fortelling. Noen har kanskje flere fortellinger,
mens andre kanskje har den ene fortellingen som en slags “livets røde
tråd”.
Og når noen forteller sin ekte livsfortelling er det lett å bli engasjert. Jeg
blir selv lett både rørt og berørt av andres fortellinger. Noen kjenner dette
så sterkt at de blir så engasjert at de vil vise hele verden at de bryr seg. Vi
har sikkert alle sammen møtt mennesker som har reist halve jorden rundt
for å hjelpe på ulike måter, fordi noe berørte så sterkt at det gikk over til et
stort engasjement.
Jeg har sans for sånt! Jeg har sans fort mennesker som våger å la seg
berøre, og som lar seg engasjere. Uten disse, hadde mye sett annerledes
ut, både i Norge og i andre deler av verden. Gjennom engasjement, at
noen har villet noe, går verden fremover.
Og slik skapes fortellinger, fortellinger som blir til historie.
Stiftelsen Bergen Diakonissehjem har en slik fortelling. Om engasjement.
Om å se de fattige som var i byen. Om å se og gjøre noe for de som ikke
hadde det godt. Dette er vår fortelling og vår historie. Noen startet, andre
utviklet. Men alltid med et engasjement om at vi ville gjøre noe for andre
mennesker.
Slik er fortellingen blitt til, i 1918, i 1940, 1950. Det har vært mennesker
med et ønske om å være noe for de som trenger det. I 2012 driver vi
utdanning for å utruste mennesker til kompetanse og hjertevarme, vi driver
sykehus som møter mennesker i de mest sårbare situasjonene i livet, vi
driver barnevern som skal se og bry seg om unge som er utsatt for grov
omsorgssvikt, vi gir tilbud om samtale for de som opplever at den røde
tråden i livet er i ferd med å ryke. Dette er stiftelsen Bergen
Diakonissehjem. Som skaper nye fortellinger hver eneste dag. I 2012!
Fortellinger som passer inn i den store fortellingen som julen også er en del
av. Om Gud som ble menneske fordi han elsker oss!
Du skaper fortellingen. Når du møter en student, en ungdom, en pasient,
en klient. I det møtet skapes det en fortelling som lever videre. Eller som
den danske filosofen og teologen K.E. Løgstrup sier: “Den enkelte har aldri
med et annet menneske å gjøre uten å holde noe av dette menneskes liv i
NR. 2 - 2012 Haraldsplass
STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM
er en uavhengig diakonal institusjon innen
Den norske kirke. Stiftelsens formål er
å fremme kristen omsorg for mennesker.
Styreleder: Per Barsnes
Adm. direktør: Terje Steen Edvardsen
DIAKONIFELLESSKAPET
er et organisert, kristent faglig og kulturelt fellesskap
som er med å gi kraft og inspirasjon
til tro og tjeneste.
Forstanderinne: Rollaug Waaler
SJELESORGSENTERET
arrangerer samlivskurs og har samtaletilbud
til personer som har behov for å arbeide med
personlige utfordringer, kriser og sorg.
SENTER FOR LIVSMESTRING
er en nysatsing innen mestring og psykisk helse med
fokus på tidlig behandling og forebygging, helhet og
relasjoner. Senteret har virksomhet i Bergen og i
Jølster.
HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS
er et lokalsykehus for bydelene Bergenhus, Åsane
og Arna i Bergen, og samtlige kommuner i Nordhordland. Sykehuset er et moderne sykehus med
avdelinger innen indremedisinkirurgi, anestesiologi,
overvåkning og radiologi med tilhørende poliklinisk
aktivitet. Haraldsplass har regionfunksjon innen
geriatri og innen palliasjon og lindrende behandling
(Sunniva). Totalt sengetall er 183. Sykehuset har
driftsavtale med Helse Vest RHF.
Styreleder: Terje Steen Edvardsen
Konst. adm. direktør: Jørn-Henning Theis
HARALDSPLASS DIAKONALE HØGSKOLE
er en høgskole som tilbyr bachelor i sykepleie,
samt videreutdanninger i Palliativ omsorg,
Legevaktsykepleie, Kommunehelsetjeneste
(hjemmesykepleie) og Veiledning.
Mer informasjon på www.haraldsplass.no/hdh.
Styreleder: Terje Steen Edvardsen
Konst. rektor: Ingrid O. Torsteinson
SENTER FOR RELASJONSUTVIKLING
tilbyr tverrfaglige videreutdanninger innen veiledning,
livssyn og etikk og palliativ omsorg.
GARNES UNGDOMSSENTER
er et senter innen barne- ungdoms- og familievern.
Arbeider på oppdrag for statens Bufetat og
kommuner. Det tilbys institusjonsplasser i små
boenheter, botrening, ettervern, familiehjem og
hjemmebaserte tjenester. Tilbudet er differensiert og
tilpasset den enkelte ungdom sine behov og utvikling.
Senteret er godkjent for inntil 13 plasseringer fordelt
over 4 avdelinger i Arna Bydel.
Styreleder: Terje Steen Edvardsen
Daglig Leder: Arvid Møll
SOLLI DPS
eies 50 prosent av Stiftelsen Bergen Diakonissehjem.
Solli Sykehus er et Distrikt Psykiatrisk Senter (DPS)
som arbeider på oppdrag fra Helse-Vest.
Styreleder: Terje Steen Edvardsen
Direktør: Inger-Johanne Haukedal
sine hender”. Det er en stor oppgave og en stor fortelling
vi er en del av.Jeg skal nå inn som leder av Stiftelsen
Bergen Diakonissehjem. Jeg gleder meg til å være en
del av dette, og ser med ydmykhet på de oppgavene
som ligger foran oss. Men det som er drivkraften, er
vissheten om at SBD, gjennom sykehus, høgskole,
barnevern og samtaletilbud kan utgjøre en forskjell
i menneskers liv! Jeg gleder meg til veien videre,
sammen med gode medarbeidere!
Jørn-Henning Theis
Påtroppende direktør Stiftelsen Bergen Diakonissehjem
Medlemsblad for Diakonifellesskapet
Magasin for Stiftelsen Bergen Diakonissehjem.
www.haraldsplass.no
Ansvarlig redaktør: Terje Steen Edvardsen
Redaksjon: Arvid Møll, Jørn-Henning Theis, Radina
Trengereid, Rollaug Waaler, Terje Steen Edvardsen.
Kontakt redaksjonen: [email protected]
Prosjektledelse og utøvende redaksjon:
Torbjørn Wilhelmsen, wikos.no
E-post: [email protected]
Design, layout og produksjon: Konvoi as
Trykk: Scanner Grafisk AS
Haraldsplass kommer ut to ganger pr år.
Abonnement bestilles ved Stiftelsen
Bergen Diakonissehjem, tlf 55 97 96 00
Adresseendringer: [email protected]
Mamma Maggie
besøkte Haraldsplass
Den kjente Mamma Maggie fra Kairo besøkte Stiftelsen Bergen Diakonissehjem og
Diakonifelleskapet fredag 26.oktober. Mamma Maggie er kjent for sitt barmhjertighetsarbeid blant
barn som lever i slummen i Kairo. I Norge var hun på turné og besøkte flere byer i Sør-Norge i regi
av Stefanusalliansen, tidligere «Misjon bak jernteppet.»
F
ør Mamma Maggie fikk
ordet, holdt dikterpresten
og salmeforfatteren Eivind
Skeie et langt og spennende
kåseri om tilblivelsen og kjennetegn av den koptiske kirke, som
konkurrerer med den armenske
kirke om å være den eldste av
våre kirkesamfunn. Ettersom
apostelen Markus som etablerte
kirken år 42, selv ble martyr, har
den koptiske kirke ofte blitt
omtalt som «martyr-kirken».
Opp igjennom århundrene har
kirken vært gjennom store
lidelser. Like fullt har det vært
en kirke som har satt sitt preg
på kulturen i både Egypt og
landene omkring, like til Sudan.
Kirkemøtet i Kalkedon (451)
førte til et skisma hvor Den
koptiske kirke forlot Østkirken
(Den gresk-ortodokse kirke) i
synet på Kristus. Dette førte til
at kirken ble isolert og utviklet
seg parallelt med de andre
konfesjonene. De ble forfulgt av
andre kristne og møtet med
Islam satte kopterne under
dobbelt ild. Den koptiske kirke
har stimulert intellektuelle og
akademia; den koptiske Katedralskolen i Alexandria regnes
som den eldste katedralskolen i
verden. Fortsatt står akademia
høyt i Den koptiske kirke og
mange koptere innehar ledende
posisjoner i det moderne Egypt.
Kirken ledes av en pave (når
dette skrives er kirken uten pave
etter at pave Shenouda III døde
17.mars 2012) og kirken har sitt
hovedsete i Alexandria og i
Kairo. I dag er Den koptiske
kirke aktiv i økumenisk arbeid
og kirken er svært aktiv i
dialogen med muslimer i Egypt.
Kopterne utgjør nå om lag ti
prosent av befolkningen i Egypt,
men kirken har menigheter over
hele kloden.
Mamma Maggie (født i 1950)
kommer fra en velstående
koptisk familie. I Kairo underviste hun ved Det amerikanske
universitetet. I 1985 fikk hun
imidlertid et spesielt møte med
den groteske fattigdommen i
Kairos slumområder. Det ble et
vendepunkt i hennes liv. «Jeg
besøkte en familie som hadde
en gutt som var så svak at han
ikke klarte å komme ned
trappen på egenhånd. Han
hadde en hjertesykdom som
gradvis gjorde ham bevegelseshemmet. Jeg fikk ham med til
en hjertespesialist som tilbød
seg å operere den svake gutten.
Før operasjonen sa han til meg:
«Selv om jeg dør under operasjonen, så er jeg lykkelig». Selv
følte jeg at jeg så Jesus i hans
øyne. Operasjonen ble vellykket
og gutten ble frisk. Han var helt
tydelig på at han heretter ville
være med meg i arbeidet, og
etter dette ble undervisningsarbeidet ikke så vesentlig for
meg. Når du ser Jesus er det alt
du trenger,» vitnet Mamma
Maggie.
«Det er ikke posisjonen, men
hjertet som teller. Korset er på
så mange måter et sterkt symbol. La korset forandre
verden, ikke la verden forandre
deg. Jesus vil at dere skal være
glade; når vi ser hans glede vil vi
ikke ønske oss mer. Jesus følger
oss i alt, og du kan kysse Jesus
med et kyss på korset om
morgenen. Gud velsigne dere
med all sin kjærlighet,» sa
Mamma Maggie.
STEPHEN’S CHILDREN (STEFANUSBARNA)
• Forsterkettilbudtilunge12-18år
• Driver83barnehagerfor11.000barnmed900medarbeidere
• Hjemmebesøkhos13.000familiemedhjelptil150.000
mennesker
• Samler6.500barnpåca100leireforkortereperioder
• 3yrkesskolerforungeitenårene,skomakerlæreogstrikking
• Nødhjelp:ca40.000matpakkerdeltutunderjule-og
påskefeiring.Ca46.000«emergencycases»blehåndterti2011.
3
4
Haraldsplass N R . 1 - 2 0 12
NR. 1 - 2012 Haraldsplass
Direktør Terje Steen Edvardsen er ikke redd for å diskutere med internasjonale størrelser.
Men da han ville bli kjent med kvinnen i sitt liv, måtte han be om hjelp av kompisen.
F
Direktør
der andre tier
AVMA RIONSOLHEIM
ast håndtrykk, milde øyne. Terje Steen
Edvardsen ser langt yngre ut enn sine
snart 68 år, og det lite som skulle tilsi
at han er på vei inn i pensjonistenes rekker.
De 14 siste årene har han ledet konsernet
Stiftelsen Bergen Diakonissehjem, og det
har vært gode år. Men i januar rydder han
kontoret.
-Jeg har gledet meg til å gå på jobb hver
dag, sier han og smiler bredt.
- Jeg har alltid vært glad i ledelse. Og det er
to ting som er viktige for en leder: du må
like å få ting til, og du må være glad i
mennesker. Også de som ikke pisser deg
oppetter ryggen. Men jeg ser etter hel ved,
jeg gjør det. Hel ved må det være. Og jeg
har vært velsignet med flinke folk som vil
jobbe med meg. Det er helt fantastisk.
Terje peker på teksten under et stort,
innrammet bilde. Det henger slik at en ser
rett på det fra kontorstolen og skiller seg
litt ut fra de andre kunstverkene på veggen.
«Begynn på det som er nødvendig. Fortsett
med det som er mulig. Plutselig en dag
greier du det umulige.»
-Sånn er det, vet du, sier han.
-Sånn er det.
Mye tillit – stort ansvar
Det var ingen liten jobb han tok på seg, da
han ble administrerende direktør for
Stiftelsen Bergen Diakonissehjem. Stiftelsen
har 1 100 ansatte, samt 120 frivillige, og
favner om mange og omfattende virksomheter. Haraldsplass Diakonale Sykehus, med
Sunniva Senter. Sykehuset behandler om
lag 15 000 pasienter hvert år. Haraldsplass
diakonale høgskole, som utdanner og etterutdanner sykepleiere. Garnes Ungdomssenter, som skal hjelpe ungdommer som
har hatt en vanskelig start på livet. Solli DPS,
et distriktpsykiatrisk senter som skal gi
mennesker med psykiske problem et tilbud
og en vei ut av uføret. Senter for Livsmestring, et prosjekt som har som mål å
forebygge at folk møter veggen.
Sjelesorgsenteret Haraldsplass, som tilbyr
samtaler innen sjelesorg og kurs for å lære
å leve sammen. Retreat Bergen, et senter
for åndelig veiledning. Og ikke minst
Diakonifellesskapet, som med sine 230
medlemmer er et kristent fellesskap som
inspirerer til tro og tjeneste. Det er nok å
henge fingrene i.
Og hit kom Terje Steen Edvardsen i 1999.
Som den første i sitt slag, for å si det slik.
- Jeg var den første leder i Stiftelsen uten
teolog-utdanning – og ikke hadde jeg
helsebakgrunn heller! Så jeg kom hit med
mange handikap, humrer han. –Likevel ble
jeg utrolig godt mottatt. Og jeg fikk tillit.
Når jeg får mye tillit, så arbeider jeg
knallhardt for å gjøre meg tilliten verdig.
Jeg er veldig opptatt av å få gode
medarbeidere som skal få ansvar. Så blir
kanskje de inspirert til å gi andre ansvar
nedover. Det å være en god sjef, det
handler ikke bare om å se og å bry seg,
men like mye om å gi retning og ansvar.
Det handler mye om å gi andre ansvar og
rom. Og det er nok kanskje selve grunntanken min, ja, det er det.
Terje har reist mye, sett mye og snakket
med mange. Han har vært visepresident i
styret for de over 90 diakonissestiftelsene i
tre verdensdeler som kan føre sin historie
tilbake til det første diakonissehus i
Dusseldorf i 1836. Det er et internasjonalt
diakoniledernettverk med møter og
konferanser i mange land. Han har vært
hjemme hos Lech Walesa, blitt invitert i
fødselsdagsfeiringen til Desmond Tutu’s
kone – og for ikke lenge siden fikk han
besøk av Maggie Gobran, kalt Mama
Maggie - Midt-Østens svar på Mor Teresa.
Å møte slike størrelser gjør ham ikke
nervøs. Verre er det å stå framfor en gjeng
tenåringer på julefest.
De siste 10 årene har det nemlig vært en
fast hendelse han har vansker med.
- Den vanskeligste talen jeg holder hvert år,
det er på julefesten til ungdommene på
Garnes. De fleste kommer, de kler seg flott
opp. Men du vet, det er jo alltid spennende
DANSEGLAD: Terje Steen Edvardsen overtok Stiftelsen Bergen Diakonissehjem
med en ny strategiplan fra styret for 1998-2006. Terje «bød opp til dans»
og fikk hele organisasjonen «ut på gulvet.»
å se hva som skjer, blir det bråk eller hva.
Men uansett, å stå der framfor disse unge
menneskene som har opplevd så mye
voksensvikt… å si noe fornuftig om julen
da… Jeg har gruet meg veldig, hvert år. Jeg
bruker å spørre Vårherre om hjelp, når jeg
kjører til julefesten. Det er vanskelig. Men
det bruker jo å gå bra, sier han.
Garnes Ungdomssenter er et barnevernstiltak for ungdom mellom 13 og 22 år. Hit
kommer ungdom som ofte har store sjelelige sår etter en vond oppvekst, fylt av svik
fra de voksne. Tilbudet omfatter både
institusjonsplasser, familiehjem, botrening,
ettervern og ikke minst oppfølging i
hjemmet.
- Jeg er så imponert over de som jobber på
Garnes, de har nok de aller vanskeligste
jobbene i konsernet, sier Terje alvorlig.
Ballen som forandret alt
Terje Steen Edvardsen ble født 11. april
1945, like før krigen var over. Familien
bodde i Haus, på den tid en egen
kommune som senere ble omdøpt Arna,
og innlemmet i Bergen.
- Noe av det første jeg husker var at jeg som
liten gutt, jeg kunne vel være fem-seks år
gammel, gikk til butikken og kjøpte brød.
Loff, faktisk. På veien hjem ble fristelsen for
stor, og jeg spiste opp all innmaten – det
var bare hult inni der, he-he. Da fikk jeg
kjeft, kan du tro!
Terje hadde en god barndom, sammen med
mor, far og to søsken.
- Når det gjelder oppveksten, så var jeg
heldig med loddtrekningen, for å si det
sånn. Jeg innser at det er ikke alle som er
det, sier han.
- Begge foreldrene mine var engasjerte i
solidaritetsarbeid. Far var fagforeningsmann
og mor var aktiv i diakoniet og i kirken.
Folk kom på døra hjem til oss for å få hjelp,
det kunne være litt brød, litt penger, eller
rett og slett noen å snakke med. Og jeg,
som hadde seng på kjøkkenet, jeg glemmer
ikke kveldene da far hadde fagforenings-
5
6
Haraldsplass N R . 1 - 2 0 12
NR. 1 - 2012 Haraldsplass
FRIVILLIGES KÅR: Den rød-grønne
regjeringen har sagt mye pent om de
frivillige, ideelle foretakene, men aktørene
selv har savnet konkrete forslag og løsninger.
Etableringen av Forum for barnevern i 2010
har vært en effektiv pressgruppe for å gjøre
noe med dette.
møter i stuen. Eller alle samtalene
foreldrene mine hadde rundt
middagsbordet, da jeg bare lyttet. Jeg
husker far sa at «skal du være tillitsvalgt, så
må du se ting både nedenfra og ovenfra.
Og det samme gjelder for lederne.»
Oppveksten har nok preget meg veldig. Og
så er det klart, vi lærte å sette pris på ting.
Vi var jo unger som bada i en vaskestamp i
kjelleren annenhver lørdag, flirer han.
Da Terje var sju år gammel, flyttet familien
til Bergen, like ved Brann stadion. Og selv
om de nye klassekameratene var fra samme
fylke, så var dialekten ulik. Det fikk
konsekvenser.
- Jeg ble mobbet de første årene på skolen,
fordi jeg snakket annerledes enn de andre
ungene. Unger kan være nådeløse, det var
faktisk et mareritt. Det var en tøff sosialisering, kan du si. Så jeg la om til bergensk,
måtte jo det. Så fant jeg fotballen, og det
utgjorde en stor forandring. Jeg gikk vel
egentlig fra å være en forsagt og redd
guttunge til å kjenne at jeg mestret noe.
Fotballen ga meg mer selvtillit. Og det er jo
så utrolig viktig, dette med mestringsfølelse. Det har jeg også sett senere, det
har jo en utrolig helseeffekt – det er viktig
for så mange deler av livet.
Fotballen var bare begynnelsen. Etter hvert
ble den unge mannen engasjert i mange
aktiviteter og organisasjoner. Han var en
aktiv student, som hadde mange verv og
engasjerte seg i mange organisasjoner.
Tidvis var han studentpolitiker på heltid, for
det rødgrønne alternativet i Studentersamfunnet.
- Jeg var faktisk støttemedlem i Mållaget i
studietiden, jeg har stor sympati for
nynorsk, sier Terje – på kav bergensk. Han
har åpenbart evne til å se utover seg og
sitt, og engasjementet er stort.
Magi i historisk klubb
Som 24 -åring møtte han sin store
kjærlighet, konen Ruth. Det var mens han
tok grunnfag i historie.
- Hvordan jeg møtte konen min… Han
humrer. Og tygger litt på det.
-Altså, jeg var formann i den historiske
klubben, og skulle etablere et styre. Så, en
dag så jeg en veldig søt jente med mørkt
hår på lesesalen. Jeg spurte en kompis om
han kunne be henne bli med i styret. Hun
sa ja. Heldigvis for meg!
De møttes i 1969, og ett år senere var de
mann og kone.
- Hun ville bare være samboende med den
hun var gift med, sa hun på min ”frekke”
invitasjon. «Det tolker jeg som et frieri fra
din side», sa jeg. Hun ble rasende, ha-ha!
Men gift ble vi!
- Det gikk fort?
- Javisst, vi var forelsket! Og vi fikk noen
deilige år på Fantoft som nygift, bare for
oss selv – det var skjønt, det. Hun er flott,
en flott venn… Jeg har vært heldig, sier
han ettertenksomt.
Etter et par år kom eldstesønnen Rolf, og
den lille familien bodde på studenthybel på
Fantoft. Det var trangt, men de trivdes med
den nye hverdagen.
I 1975 var Terje Steen Edvardsen ferdig med
studiene, og ble raskt headhuntet til sin
første jobb, som avdelingsleder ved
Universitetet i Tromsø. Der ble familien i ti
år, og Rolf ble storebror til Sigurd og Marte.
- Jeg hadde faktisk aldri vært nord for
Trondheim på den tid, forteller Terje.
- Flyttebilen kjørte seg fast i all snøen i
januar, ler han. –Men vi likte oss veldig
godt i Tromsø. Vi var nær naturen, vi var
engasjerte i idrettslaget og det ble mye ski
og pulk om vinteren. Det var ikke ment
som noen midlertidig greie, på noen måte.
Det var i nord at Terje begynte å få øynene
opp for Jesus.
- Den siste tida i Tromsø hadde jeg vært litt
på vandring mot kristendommen, sier han
og illustrerer med to fingrer som vandrer
over skrivebordet.
- Det startet egentlig med noen interessante dåpssamtaler med presten. Jeg ble i
grunn utfordret, og begynte å sette meg
inn i ting. Da vi flyttet tilbake til Bergen
begynte jeg å gå fast i kirken. Og det har
jeg fortsatt med.
Vitenskap og religion i skjønn
forening
Det som gjorde til at Terje forlot Tromsø i
1985, det var jobben som fakultetssekretær
på juridisk fakultet ved Universitetet i
Bergen. Han hadde blitt headhuntet – igjen.
Faktisk har mannen blitt headhuntet til hver
eneste jobb han har hatt!
Etter noen fine år ved universitetet kom nok
et tilbud på bordet. Direktør for LOSsenteret i Bergen. Et fristende tilbud.
LOS-senteret ble etablert i 1987 som et
uavhengig forskningssenter under
Forskningsrådet. LOS sto for «ledelse,
organisasjon og styring», og kom på plass
etter at myndighetene begynte å se
nærmere på utfordringene offentlig sektor
sto ovenfor på denne tiden. LOSprogrammet gikk over ti år, og omfattet
både nasjonale og internasjonale studier av
politikk, privat sektor og forvaltning. Og
Terje Steen Edvardsen skulle lede pionerprosjektet.
- LOS-senteret, ja det var en riktig snadderjobb, sier han.
- Da jeg begynte som direktør ved LOSsenteret, sa daværende styreleder Tormod
Hermansen til meg at han ville ha ryggen
min og støtte meg. Men gikk det dårlig, så
ville han kappe av meg hodet, he-he. Og
sånn er det jo faktisk, hvis det ikke fungerer
– så må det endring til. Enkelt og greit.
Men det gikk jo bra, da. Vi var på mange
av de fremste universitetene i USA, og jeg
fikk jobbe med noen av de fremste norske
forskerne. Det var dedikerte mennesker,
forteller Terje.
Samtidig som vitenskapen tok en stor plass
i livet til Terje, så gjorde også religion og
medmenneskelighet det samme.
- Jeg ble kontaktet av en kar i kirken om å
lede en arbeidsgruppe for å få etablert
Kirkens Bymisjon i Bergen. Det hadde vært
forsøkt før, uten å lykkes. Men jeg fikk lyst
å prøve, og endte opp med å bli styreleder
de første 9 årene. I arbeidet med å etablere
Kirkens Bymisjon i Bergen hadde jeg for
øvrig godt samarbeide med han som nå er
blitt leder av hovedstyret i stiftelsen, prost
Per Barsnes. Kirkens Bymisjon startet opp i
1997, og hadde 15-års jubileum i år. Det
har vært et eventyr! Og kanskje det som
etter hvert gjorde meg aktuell for jobben
som administrerende direktør i Stiftelsen
Bergen Diakonissehjem.
Terje markerte allerede før han begynte i
Stiftelsen Bergen Diakonissehjem at han sto
for sine meninger. Nok en gang hadde han
blitt headhuntet til å søke en stilling, og var
i grunn klar og spent over den nye jobben.
Helt til han så strategidokumentene og
planene.
- Jeg var faktisk helt uenig. Sentrifugalkreftene i organisasjonen var for sterke.
Styret hadde jo brukt mye tid på disse
planene, men jeg kunne bare ikke. Jeg sa
nei til jobben, dette var jeg såpass uenig i.
Men – det endte med at styret ble med på
leken. «Vi er i ryggen på deg», sa de til
meg. Og det var de.
Kompetanse med hjertevarme
Det er helt klart at Terje Steen Edvardsen er
en engasjert person. Han gestikulerer ivrig
når han snakker. Og det kommer aller
tydeligst fram når stiftelsens verdidokument
kommer på bordet. En folder med et bilde
av en rimelig tørr åker. Men en enslig, stor
solsikke lyser gult opp. Den får vann fra en
kanne fra oven. Under står det i store
bokstaver: «VERDIDOKUMENT –
KOMPETANSE MED HJERTEVARME».
– Ideen til slagordet fikk jeg fra Peter
F. Hjort, en nestor i norsk helsetjenesteforskning, tidligere medisinprofessor i
Tromsø, forteller Terje engasjert.
- I november 2000 sto det nemlig en sak på
trykk i Dagbladet. Tittelen var «Etterlyser
mer hjertevarme», og saken handlet om
Hjort, som heller ville pleie sin syke kone
hjemme enn å la henne være på sykehus.
Og det traff meg. Saken var en inspirasjon,
og viste et problem i helsevesenet – det
manglende fokuset på hjertevarme. Steen
Edvardsen snakker, peker og viser spesielt
til en setning i strategidokumentet fra 1998
han ble møtt med: «Stiftelsen Bergen
Diakonissehjem skal være en god arbeidsplass for mennesker som ønsker å bruke
sitt engasjement for å gjøre noe godt og
vakkert for sin neste.»
-Ser du, det er ikke sånn at en nødvendigvis
må dele den kristne tro for å jobbe her.
Man kan bare ønske å gjøre noe godt og
vakkert for andre, sier han.
- Vitenskapen er kommet så langt, kroppen
er delt opp i så mange spesialiserte deler –
men ser vi hele mennesket? Å se enkeltmenneskets behov, det er kjempeviktig –
og utfordrende. Det er spennende, rett og
slett. Jeg er så glad for at vi har dette
verdidokumentet. Vi skal møte alle på en
slik måte at de føler de har opplevd
kombinasjonen kompetanse og hjertevarme. Hånd i hånd, forklarer han ivrig.
- Men klarer dere virkelig det i dagens
samfunn?
- Jeg syns vi har fått det til, ja. Vi kan ikke
alltid klare det, men vi har i alle fall en
ambisjon i bunnen. Det å strekke seg etter
noe, det er bra. Det handler om hvordan vi
møter enkeltmennesket.
Og mentaliteten skaper åpenbart en god
kultur – på mange plan. Sykepleierstudentene ved Haraldsplass diakonale høgskole
har for eksempel best trivsel, viste den
første nasjonale læringsmiljøundersøkelsen
for høyere utdanning.
8 500 studenter på sju ulike universitet og
høyskoler ble kartlagt, og det var studentene på Haraldsplass som likte seg best.
- Vi har flotte studenter, og vi rekrutterer
mange svært dyktige, forteller en fornøyd
administrerende direktør.
Diakoni er å prioritere
Bibelens fortelling om den barmhjertige
samaritan er et godt bilde på hverdagens
diakoni. Vi utfordres til å prioritere både tid
og penger. Det er ikke tilfeldig at Haraldsplass diakonale sykehus er spesialsykehus
innen eldresykdommer -geriatri- og
smertelindring for alvorlig syke og døende.
Dette er to områder med relativt lav status
og dårlig finansiering sammenlignet med
andre spesialiteter innen spesialisthelsetjenesten og forskningen. Dette er områder
sykehuset og stiftelsen har kjempet fram
mot mye motstand. I dag er Helse Vest og
Helse Bergen begge opptatt av at disse
spesialitetene skal videreutvikles på
Haraldsplass. Men det har ikke bare vært
lett å omsette gode tanker til praksis.
- Jeg kan godt fortelle om det største
nederlaget, Livsmestringssenteret, sier han
– uten å smile denne gangen.
LIVSMESTRING: Senter for Livsmestring i
Jølster ble åpnet i 2007, men fikk aldri
politisk gjennomslag i den rød-grønne
regjeringen og hos Helse Vest. «En dør midt i
trynet» sier Terje Steen Edvardsen om
prosjektet som nå er en del av aktivitetene i
«Haraldsplass Kurs og Samtale».
7
8
Haraldsplass N R . 1 - 2 0 12
-Det begynte med at vi så en del utfordringer i samfunnet, stadig flere, særlig ungdom, møter veggen på den ene eller andre
måten, livsstilssykdommer er i vekst og det
samme er samlivskriser. Så vi tenkte, hva
med å forebygge? Det må da være bedre
både for samfunnet og enkeltmennesket?
Så vi ville starte et Livsmestringssenter. Vi
kjøpte en eiendom i Jølster, og søkte om å
bli en nasjonal pilotmodell, også med en
avdeling i Bergen. Vi hadde hele Helse- og
omsorgskomiteen på Stortinget med oss.
Så vi søkte om 19 millioner, og trodde
egentlig at dette skulle gå bra siden Stortinget i sin budsjettkommentar enstemmig
anbefalte vår søknad. Men… vi fikk likevel
nei av daværende helseminister StrømErichsen, forteller Terje.
Og med avslaget stoppet det opp for
pilotprosjektet, selv om senteret - ikke er
helt skrinlagt. Men det drives i mye mindre
skala enn det som var planlagt. På hjemmesidene til Livsmestring.no står det at formålet er å hindre utvikling av psykisk sykdom ved forebygging og tidlig behandling,
styrke den enkeltes ressurser, mestringsevne og eget ansvar, møte den enkelte som
helt menneske med kropp, psyke,
relasjoner og eksistensielle verdier, og at
dette skal skje ved hjelp av behandling
bygd på anerkjente metoder og ny viten.
-Det var ei dør, midt i trynet. Det største
nederlaget. Jeg var i kjelleren et døgn. Men
så måtte jeg bare komme meg opp igjen.
Nå har vi reorganisert våre kurs og samtaletilbud i en ny enhet på Haraldsplass. Dette
skal bli bra. I Jølster har vi på gang et
mulighetsstudie sammen med Jølster
kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune. Uten offentlig støtte er det i
dag ikke mulig å drive et pilotprosjekt innen
folkehelsearbeidet i distrikts-Norge.
Spørsmålet er nå om der er nok økonomisk
styrke og lokal politisk vilje til ansvar. -Dette
virker jo til å være et prosjekt som passer
perfekt inn i tankegangen til Samhandlingsreformen?
- Joda. Men jeg frykter jo at forebygging i
samhandlingsreformen… at det skal bli
med festtalene.
Pilotprosjektet gikk ikke helt etter planen,
altså. Det er ikke alltid det gjør det, men
Terje Steen Edvardsen er stolt over å lede en
organisasjon som tør satse når det er
aktuelle behov i samfunnet. Modig satsing
og tålmodig nærvær er for øvrig et varemerke i Bergen Diakonissehjems historie.
-Du skjønner, som sjef er jeg ikke en
NR. 1 - 2012 Haraldsplass
kontrollfreak, neida. Men jeg er ekstremt
resultatorientert. Jeg liker et stimulerende
miljø, jeg liker veldig godt å se medarbeiderne vokse som fagpersoner og
mennesker, sier han.
Smilet er tilbake. Terje er opptatt av at folk
skal ha det bra på jobben. Fruktbart er det
også. Å ta med konsernets ledergruppe på
pilgrimsvandring er også litt utenom det
vanlige, men det har Terje hatt gode
erfaringer med.
- Ja, de siste årene har jeg faktisk tatt med
ledergruppen på pilgrimsvandring: Til
Santiago de Compostela i Spania, klosteropphold i Roma, til Betlehem og Jerusalem.
Disse turene er viktige, for de gir rom for
gode samtaler, de bygger kultur og gjensidig tillitt. Det er en god investering, for vi
kommer nærmere hverandre og kan snakke
uformelt og trygt, forteller han.
Veien videre
Nå er yrkesdelen av livet snart et avsluttet
kapittel, og Terje Steen Edvardsen ser lyst
på framtiden for konsernet.
- Vi har modernisert hele institusjonen, og
«Nye Haraldsplass» blir neste steg, forteller
han.
- «Nye Haraldsplass» er framtidens sykehus,
med et nytt sengebygg, samt et pasienthotell. På Solli Distriktspsykiatriske Senter er
vi i gang med nok et nytt bygg. Her er vi
kommet langt med omlegging til ambulerende team som besøker pasienten hjemme,
økte dagtilbud og økte polikliniske tilbud.
Trøkket på helsevesenet vil bli enda større
de neste tiårene, og den eksisterende
bygningsmassen skal utvides kraftig.
Arkitektkonkurransen på nytt sengepostbygg på Haraldsplass er avholdt, og
vinneren ble arkitektfirmaet C. F. Møller.
De ferske arkitekttegningene inkluderer
bedre fasiliteter med lyse og luftige fellesarealer. Det skal bli både finere og mer
praktisk for alle, både pasienter, pårørende
og de ansatte. Haraldsplass Diakonale
Sykehus vil kunne hjelpe enda flere syke, og
forhåpentligvis redusere ventelisten.
Èn ny operasjonssal er allerede åpnet, og
markerte starten på det som skal bli «Nye
Haraldsplass». Planen er at sykehuset skal
framstå i ny og forbedret utgave høsten
2016. Høgskolen er akkreditert og to nye
videreutdanninger starter opp i år. En til
neste år, og om to år er det første masterstudiet på plass. Forskningen både på
sykehusene og på høgskolen har en god
vekst, og det arbeides godt med
POLITISK FORANKRING: Stiftelsen Bergen
Diakonissehjem utgjør halvparten av
eierskapet for Solli Distriktpsykiatriske
Senter, og Terje Steen Edvardsen fikk
tidligere stortingspolitiker og styreleder i
helse Vest, Oddvard Nilsen med på
snorklippet sammen med direktør IngerJohanne Haukedal ved Solli DPS.
frivillighetsarbeidet i virksomhetene og med
Diakonifellesskapet. I høst starter stiftelsen
opp med diakonikurstilbud til medarbeidere.
Retreat og åndelig veiledning tilbys i
samarbeid med Bjørgvin bispedømme.
- Jeg tror det er rom for tettere samarbeid
både internt i konsernet og med andre
ideelle institusjoner i fremtiden, sier Terje.
Vårherres løpegutt
Det er vanskelig å forestille seg en så
energisk kar som pensjonist. Hva skal han
nå finne på?
- Jeg stiller egentlig med blanke ark,
forteller Terje.
- Men jeg håper at jeg fremdeles har helse
og arbeidslyst, for jeg vil gjerne være
Vårherres løpegutt enda en tid. Og så vet
du, nå forventer kona full service og
middag på bordet det neste året, før hun
også blir pensjonist, he-he.
Humor og engasjement synes å være
naturlige deler av det Steen Edvardsen’ske
hjem. Hvordan blir det som pensjonist, blir
det rett og slett kjedelig?
- Nei, det tror jeg ikke, sier Terje med
overbevisning i stemmen.
- Utenom jobben har jeg kona, barna og
fire barnebarn. Jeg har mange venner, og
jeg trener aerobic på Bergen Turn med
kona. Dessuten er jeg kirketjener i Fridalen
og med i en del foreninger og nettverk.
Der er musikk, der er jeg ganske altetende,
men jeg tilhører jo Beatles-generasjonen.
Og så liker jeg jazz, klassisk, opera. Og så
Bob Dylan. Når jeg skal stresse ned, så tar
jeg en joggetur – uten musikk. Kjede meg
har jeg aldri gjort. Og hvem vet, det kan
fortsatt komme nye oppgaver i Vårherres
tjeneste, konkluderer han smilende.
- Men først skal jeg våren 2013 ta ut min
studiepermisjon.
Det virker som denne avtroppende
direktøren har funnet balansen mange
karrieremennesker strever med – balansen
mellom en krevende jobb på den ene siden
og familie, venner og de nære ting på den
andre. Terje forteller om møter med
inspirerende mennesker. Nå sist var det
møtet med Mama Maggie.
- Hun er et «mot-idol», sier han. Og mener
det som en stor hederstittel.
Mamma Maggie heter egentlig Maggie
Gobran, og kommer fra Egypt. Hun vokste
opp i en velstående familie og tok en
førsteklasses utdanning innen informatikk.
Men i 1987 ble hun kallet til å hjelpe de
fattige. Det skjedde i en slumby like utenfor
Kairo. Gobran hadde undervist på det
amerikanske universitetet i Kairo, og ville
dele ut gaver til fattige barn. Men da hun
så tilstandene i slumbyen ble hun forferdet.
Menneskene levde stort sett av å resirkulere
eller bruke det de fant på søppelfyllingen,
og Gorban fant små barn som var levende
begravet i søppel. Daglig satte barna livet
på spill i søppelbergene, for å finne mat
eller noe å selge. Denne opplevelsen gjorde
dypt inntrykk på Maggie Gobran, som
grunnla veldedighetsstiftelsen «Stephen's
Children» som jobber for de fattigste av de
fattige, menneskene som bor i slummen.
Stiftelsen er blitt blant de største humanitære hjelpeprosjektene i Midt-Østen, og
har sørget for at tusenvis av barn får mat,
helsesjekk og skolegang. Mamma Maggie,
som hun nå er mest kjent som, har flere
ganger blitt nominert til Nobels Fredspris,
senest i 2012. Og for kort tid siden besøkte
hun søsterhjemmet på Haraldsplass. Slike
personer gjør inntrykk, det kan Terje Steen
Edvardsen skrive under på.
- Det er helt spesielt for en gammel tjuagutt som meg å møte så åpne og ydmyke
personer som Mamma Maggie. Det er så
bra å se andre typer idoler enn de vi vanligvis ser og hører. Egentlig er det disse «motidolene» som overlever over tid. De som
går i Jesu etterfølgelse, det er de vi husker.
De har en veldig ydmykhet, som igjen fører
til en stor åpenhet og kontakt i møte med
andre mennesker. Og det er slike mennesker
vi husker, slike som henne. De er gode
motvekter mot mainstream-idolene.
Ydmykhet, det er noe som er svært viktig
for Terje.
- Det gjør forandring lettere, ydmykhet. Det
er utrolig viktig, å være lyttende og åpen
for andre mennesker.
- Så hva tenker du om dagens unge nordmenn, da? Det er ikke akkurat ydmykhet
som generelt er den mest fremtredende
egenskapen her på berget?
- Må jeg svare på det? Han drar på det.
Så tar han sats.
- Vel, jeg syns mange av oss her til lands er
blitt uspiselige. Rike og misfornøyde. Det er
mye klaging, over alt mulig. Så tenker man
på de som virkelig har det ille. Jeg har jo
vært ute og reist litt. Å se tilstanden i ØstKongo for et par år siden, for eksempel…
det var forferdelig.
Terje blir ettertenksom.
- Men det er kanskje forståelig at det har
blitt sånn, sier han.
- Det sies jo at det skal sterk rygg til å bære
gode tider. Det er lett å bli hovmodig når
man er rik. Og hovmod sies jo å være den
farligste av dødssyndene. Og om de unge
ikke ser virkelig nød rundt seg, så bør de
lære takknemmelighet gjennom fortellinger. Det er ikke så mange generasjoner
siden nordmenn var et fattig folkeslag. Det
var jo av den grunn denne stiftelsen ble
startet, ikke sant?
Terje Steen Edvardsen tar ikke livet for gitt.
Heller ikke jobben sin.
-Jeg kjenner stor takknemmelighet og
stolthet over dette konsernet, med sin
tradisjon og praksis. Over medarbeidere
som tar ansvar i møte med pasienter og
pårørende. Jeg har vært heldig. Jeg ber
hver dag, for alle pasientene våre, alle
pårørende, alle som jobber for oss.
-Nå har du gjort deg mange erfaringer
gjennom et langt yrkesliv, og snart er du
pensjonist. Har du noen gode råd til de
som skal ta over?
- Tja. En må jo finne ut av ting selv, hver og
en. Men stiftelsen er bygget opp av ildsjeler
og trenger slike også i fremtiden. Vi trenger
folk med ”gode drømmer” og som vil gjøre
noe med dem. Jeg håper at min etterfølger
også vil kunne glede seg over medarbeidere
som tar ansvar i et viktig og spennende
arbeidsliv, for å hjelpe andre mennesker.
Finn dere en drøm som varmer hjertet og
engasjer dere med klokskap for et bedre og
mer rettferdig samfunn. Å leve i glede, er å
øve seg i å være takknemlig, sier han.
Terje smiler og tar av seg brillene.
-Og jeg, jeg er så privilegert at det nesten
ikke er til å tro. Takkelisten når jeg ber før
sengetid blir bare lenger og lenger, nå er
det snart ikke igjen mer tid til å be om noe
mer, ler han.
Om tittelen som administrerende direktør
snart blir byttet ut med pensjonist, så får
utvilsomt Terje Steen Edvardsen nok å gjøre
likevel, ikke minst som Vårherres løpegutt.
9
10
Haraldsplass N R . 1 - 2 0 12
NR. 1 - 2012 Haraldsplass
U
»
BRYTE MØNSTRE:
Vi ønsker å smitte
våre pasienter med
vår håpefullhet,
sier psykologspesialist
Cecilie Thorsen som har
ledet arbeidet med et
nytt terapiprogram for
par med rusproblemer.
PA R SOM ER B ERØ R T AV RUS:
Kommunikasjon både
problem og løsning
«Målet vårt er å smitte mennesker med vår egen håpefullhet», sier psykologspesialist Cecilie
Thorsen ved Senter for Livsmestring. Hun er nå klar med et helt nytt kursprosjekt som er utviklet
for par hvor den ene eller begge har rusproblem.
t fra erfaring med over
100 par på samlivskurs,
så vi behovet for å lage
kurs som er utviklet for par som
er berørt av rus; det være seg
alkohol eller narkotiske rusmidler. Vår terapeutiske tradisjon har fokusert enten på rus
eller på samliv. Det nye kurset
omfavner hele mennesket og
hele familiens rusproblemer. Vi
har kalt opplegget «I gode og
onde dager» og vi griper
spesielt fatt i dynamikk og
mønstre for kommunikasjon
som etableres i slike par,»
forklarer Cecilie Thorsen.
Avsløre dynamikk
«I parforhold hvor den ene har
et rusproblem, danner det seg
som oftest kommunikasjonsmønster og et destruktivt
samspill som det er vanskelig å
bryte ut av. Derfor legger kurset
opp til både å avdekke slike
mønstre og på praktisk trening i
å bryte ut av fastlåste tenke- og
kommunikasjonsmønstre,»
forklarer Cecilie Thorsen. «Det
er slik med rusproblemer at den
andre partneren og, eller barna
deres blir medavhengig; de
problemene som rusen skaper
UTDRAG FRA BOKEN
"KOMPANI ORHEIM"
AV TORE REMBERG
UTDRAG, SIDE 142:
Det var ikke sånn at han hadde planlagt noe
av dette. Faen heller. Er det noen som tror
det? Det var ikke sånn at han giftet seg med
den frigide dama og planla at det skulle gå
på tverke. Like lite som han la seg i går og
planla at han ikke skulle stå opp om
morgenen. Han er like forbauset som de
andre, hvis det er noen som lurer på det.
Men det er ingen som lurer på noen ting når
det gjelder Terje Orheim. Aldri er det noen
som spør hva han trenger, hva han føler, og
når helgen kommer, orker han ikke mer. Da
er det ikke flere krefter igjen i kroppen.
Musklene henger ute til tørk. Sara har ikke
snakket med ham hele uka, og hun snur seg
når de legger seg om kvelden, til og med de
gangene han prøver å være vennlig, mild,
for den rusavhengige rammer
også dem. De mister deler av
sin integritet og kontakten med
sine egne behov. På kurset vil vi
hjelpe deltakerne med å sette
ord på et tabubelagt tema – og
å gjøre det på en måte uten å
fordele skyld mellom partene.»
Den rusavhengige inntar ofte en
«offerrolle» ved at de skylder på
andre for sin misere. Mennesker
med slike forklaringsmodeller må
få hjelp til å kvitte seg med
selvrettferdiggjøringen og til å se
verden og sine nærmeste på nye
og reelle måter.»
Blindpassasjer
Rusproblemer er mer utbredt
enn man skulle tro. I motsetning
til andre problemer og lidelser,
er rusproblemer noe som gjerne
skyves under teppet. Og skyver
man mye under teppet så mister
man takhøyde; slik er det. Den
beste hjelpen en kan få, er hjelp
til å hjelpe seg selv, mener
Thorsen.
«Par som er berørt av rusproblemer kan hjelpes, ingen tvil
om det. Vi kan tilby dem hjelp
til å ta grep om sine egne liv. De
må tre ut av en offerrolle og bli
en selvstendig aktør i sitt eget
liv. Partneren blir ofte en
«blindpassasjer» i den rusavhengiges flukt fra problemene. I så
fall må partneren innta posisjonen i førersetet og sørge for
å ikke bli avledet av partneren
med rusproblemer, men tvert
imot ta ansvar for sitt eget liv.
Litterært samarbeid
Til kursopplegget har Cecilie
Thorsen fått anledning til å
bruke Tore Renbergs bok
«Kompani Orheim» (Oktober
forlag, 2006) som eksempelhefte i hvordan rusproblemer
kan arte seg for par og en
familie. Romanen har sterke
selvbiografiske trekk fra forfatterens oppvekst og kommunikasjonsmønsteret er, sett fra
en terapeuts synspunkt, tatt på
kornet. Kursopplegget skal
lanseres i Oslo januar 2013,
og da vil den verdenskjente
finske forfatteren Märtha
Tikkanen være til stede og
tilkjennegi sine erfaringer med
rus i et parforhold. Kursopplegget er utviklet i samspill
mellom Modum Bad og
Stiftelsen Bergen Diakonissehjem med Cecilie Thorsen som
fagansvarlig og hovedforfatter.
glad, til og med han sier hæ, Sara, nå skal
det bli kjærlighet her, eller minner henne om
hvor bra de har det, til og med da snur hun
den satans ryggen til ham, er det rart at han
ikke orker mer?
UTDRAG, SIDE190:
Sara kjente seg frarøvet en verdighet hun
ikke trodde hun hadde. Hun kjente en skam
da hun gikk på jobben, som om de hun
arbeidet med hadde vært hos mora den
søndagen, og da hun gikk for å handle, slo
hun øynene ned når hun møtte kjente. Den
eneste hun orket å snakke med var
Ragnhild. «Jeg må få en slutt på det,» sa
hun en kveld hun hadde sneket seg ut. «Jeg
klarer ikke å se på dette lenger.»
«Hva tenker du å gjøre da?» sa venninna,
som satt alvorlig i sofaen, røykte og lyttet til
Sara.
«Jeg vet ikke»
«Kjære deg. Hvorfor går du ikke.»
Der kom det igjen. Bare gå.
«Ragnhild. Hør på meg,» sa hun. «Hvis du
skal hjelpe et menneske som ikke vil hjelpes,
hva gjør du da?»
«Det er ikke mulig,» sa Ragnhild. «Det
eneste du kan gjøre, er å få det mennesket
til å ville hjelpe seg selv.»
«Hva mener du?»
«Han må ville hjelpe seg selv. Ingen andre
enn ham selv kan gjøre dette.»
Var det sant? Hva kunne hun gjøre for å snu
det? Kranglet hadde de gjort i årevis. Hun
hadde forsøkt taushet, hun hadde forsøkt
bitterhet, hun hadde forsøkt vennlighet, hun
hadde appellert til alle tenkelige følelser,
anstendighet, ære, moral, verdighet. Hva var
det igjen å forsøke? Var der rett og slett
sånn at han ville dette? Det kunne det ikke
være. Inge kan ville dette.
«Kompani Orheim» ble utgitt på
Oktober forlag, 2006
11
12
Haraldsplass N R . 1 - 2 0 12
NR. 1 - 2012 Haraldsplass
Dialog
åpner nye
PALL I AT I V MED ISI N :
Stort behov for leger
med spesialkompetanse
muligheter
Dag Inge Ulstein og Andreas
Iversen har mye å snakke om.
I dialog seg i mellom, med ansatte
og med ledelsen ved Stiftelsen
Bergen Diakonissehjem (SBD)
legger de planer for det som
tidligere var organisert i ulike
sentre og enheter. Arbeidstittelen
er ”Haraldsplass Kurs og Samtale”. Det eneste som er (nesten)
sikkert er at den nye, samordnede
enheten ikke vil hete nettopp det.
”Vi er heldige ved at vi ifra de
ulike sentrene under SBD har en
helt unik kopling av fagfolk med
spesialistkompetanse på svært
ulike områder. Det setter oss i
stand til å utvikle like unike
tjenester innenfor veiledning,
sjelesorg og psykologi. Allerede
nå tilbyr vi lederutvikling, livsmestring, sjelesorg og veiledning. Det vi nå er opptatt av er å
finne ut hvilke typer tjenester
Over hele Norden har det de siste årene vært en økende etterspørsel etter leger
med dybdekompetanse på lindrende behandling; palliativ medisin.
det finnes etterspørsel på. I
tillegg ser vi på strukturen og
organiseringen av virksomheten” sier Dag Inge Ulstein (32)
som er ansatt som daglig leder.
Som nærmeste sparring-partner
har han Andreas Iversen (61)
som har svært lang fartstid
innenfor ledelse og organisasjonsutvikling.
Det er spennende å få være
med å bygge opp noe nytt
basert på det brede spekter av
aktuelle erfaringer som er
høstet, den høye kompetansen
som er ivaretatt under SDBparaplyen og et klart ønske fra
både stiftelse og medarbeidere
om å utvikle tjenester til beste
for enkeltmennesker, bedrifter,
kirke og samfunn,” forklarer
Dag Inge Ulstein.
Oppmerksomt nærvær
kan læres
«Mindfulness» er et begrep
som for tiden får økende
fotfeste i terapeutiske miljøer.
Hvis du «Googler» begrepet,
kommer det opp omtrent
15.900.000 treff. I det siste er
Haraldsplass diakonale høgskole inne med et treff på
begrepet de også. Fra januar
neste år kan du nemlig studere
«Mindfulness» og oppnå 30
studiepoeng i løpet av ett år.
Det er medisinprofessoren Jon
Kabat-Zinn ved University of
Massachusets som etablerte
begrepet «mindfulness» på
2000-tallet, mens hans studier
går betydelig lengre tilbake.
Kabat-Zinn studerte zenmeditasjon og tok teknikker
herifra inn i vestlig medisin for å
hjelpe mennesker med angst og
stressproblemer. Hans program
for stressreduksjon tilbys
medisinske sentre, sykehus og
helseorganisasjoner, og programmet ved Høgskolen bygger
på hans metoder.
«Mange vil kjenne seg igjen i at
de alltid er på farten, enten på
vei inn i noe eller bort fra noe.
Det er som man mister litt av
seg selv underveis. Mindfulness
gir hjelp til å være oppmerk-
somt tilstede i øyeblikket og
opprettholde kontakten med
seg selv,» forklarer Espen
Braathen; førstelektor og
ansvarlig for studiet i Mindfulness. Dr. psykol. Jon Vølstad,
som nylig avla doktorgradsarbeidet sitt innenfor Mindfulness, og førstelektor Berit
Bårdsen ved høgskolen, vil også
bidra i undervisningen av
studentene på programmet.
Studiet er organisert med ti
samlinger over to og en halv
dag. For mer informasjon:
www.bergendsh.no/hogskole/
aktuelt
D
et er likevel svært få
leger med utdannelse
og erfaring på dette
området, og dette har ført til et
samarbeid mellom de fem nasjonale foreningene for palliativ
medisin i Norden om å tilby slik
etterutdanning for leger. I høst
var «Sunniva senter for lindrende medisin» ved Haraldsplass
Diakonale Sykehus vertskap for
36 leger som er i gang med
denne toårige etterutdanningen.
”Palliativ medisin er ikke godkjent som egen medisinsk
spesialitet i noen av de nordiske
landene. Ikke desto mindre er
det et stort behov for leger med
grundig kompetanse på området. Palliasjon er en del av den
behandling som leger må utføre
på sykehjem, på sykehus og i
private hjem; det er således ikke
bare ved hospiceklinikker
kompetansen er relevant,”
forklarer Sebastian von Hofacker
som er konst. seksjonsoverlege
og fagsjef ved Sunniva-senteret,
samt medarbeider i det regionale ”Kompetansesenteret i
lindrende behandling” i helseregion vest
”Det første kullet startet i 2003
og nye kandidater tas opp
annethvert år. Kandidatene skal
ha lindrende behandling som
hovedfokus i deres kliniske
hverdag. Utdannelsen er både
teoretisk og praktisk og helt og
holdent klinisk rettet. Vi legger
meget stor vekt på etikk og
kommunikasjon mellom pasient
og lege. En betydelig del av
undervisningen foregår i
grupper, og for å sikre praksisnær undervisning tar kandidatene med seg reelle ”case” fra
eget arbeidssted. For å få kursbevis må kandidatene gjennomføre et begrenset forskningsprosjekt og en eksamen som
fokuserer på refleksjon rundt og
beslutningstaking for pasienter
med alvorlig sykdom,” forteller
von Hofacker. Det toårige kurset
legges til ledende fagmiljøer i de
nordiske landene slik at kandidatene får et bredt innblikk i
hvordan praktisk lindrende
behandling blir utført.
Sunniva-senteret er det eneste
senteret på Vestlandet som kan
utdanne kandidater i palliativ
medisin og som har godkjenning for å drive med denne
type kompetansebygging.
”Vi mangler imidlertid en overlegestilling til en utdanningskandidat. Helsedirektoratet som
har godkjent senteret som
utdanningssted forventer at vi
utdanner leger i palliasjon. Vi er
tross alt den klinikken med
størst tetthet av godkjente veiledere innen palliativ medisin,”
opplyser von Hofacker.
Mer informasjon: http://www.
nscpm.org/?p=13
PASIENTNÆR: Vi legger stor
vekt på etikk og kommunikasjon
mellom pasient og lege, sier
overlege Sebastian von Hofacker
om utdanning av legere med
dybdekompetanse på
lindrende medisin.
13
14
Haraldsplass N R . 1 - 2 0 12
NR. 1 - 2012 Haraldsplass
SKOLEFRI: Da «Haraldsplass» var på besøk var
gården preget av en gruppe med barn
fra Samnanger SFO.
HEST OG KJERRE:
«Om det blåser eller
regner, jeg har ikke
hatt en eneste dårlig
dag på arbeid her på
Undervisningsråden,»
sier Camilla Melbø.
L I V E T VA R I K K E B A R E V I R T U E LT L I K E V E L , V I S E R D E T S E G :
Velkommen
til (helt ekte) gårds!
Lei dataspill, Facebook eller film? Prøv en «helt nær/tett på-opplevelse». Få sanntids kontakt med
hester, kyr, sauer og høns i ulike varianter. Kort og godt en tur til en helt reell og ekte gård. Ta turen
til 4H sin besøksgård på Garnes og bli realitetsorientert.
I
HESTESTOPPEHOLDEPLASS: Det er alltid gøy å sitte
på en hesterygg. Særlig når hesten ikke er så stor og
når noen har laget en perfekt ordning for av- og
påstigning!
FYRVOKTER: Gustav Flatabø (t.h.) passer blant annet på at
gammen blir god og varm før gjestene kommer. Innimellom
blir det tid til en prat med Einar Tvedt.
alle fall var det dette 13.000
unge og eldre gjorde i 2011.
Undervisningsgården til 4H
på Garnes er svært populær,
forteller Einar Tvedt som forpakter gården som er godkjent som
4H-gård. «Vi er allerede i ferd
med å bli fullbooket for barne-
hager for hele våren neste år,»
sier han.
Einar Tvedt er utdannet agronom og kom til Garnes allerede
i 1971 da guttehjemmet fortsatt var i drift. Det var likevel
først på 1990-tallet gården
begynte å få den form den har
nå. Gården drives av Tvedt som
har en avtale med Stiftelsen
Bergens Guttehjem som forvaltes av Bergen Diakonissehjem. Etter mer enn 40 år på
gården har Einar Tvedt fortsatt
et varmt hjerte for barn og
unge.
«Vi samarbeider med Bjørkhaug
Arbeidsfellesskap som har fem
tilrettelagte arbeidsplasser hos
oss. De fem medarbeiderne
kommer frivillig til oss og utgjør
en fantastisk ressurs for oss i
møte med alle våre gjester,»
fremholder Tvedt. Også
15
16
Haraldsplass N R . 1 - 2 0 12
NR. 1 - 2012 Haraldsplass
17
– Jeg får
lov til alt,
unntatt
å komme
hjem...
FORMIDLER: Einar Tvedt er en sindig formidler av hvordan
tingene henger sammen. Som for eksempel hvordan kyrne
melkes. Både ansatte og barna trives i hans nærvær..
AGRONOM: Einar Tvedt har
jordbruksutdannelse og på 4H
Undervisningsgård får han utfordre
unge til meningsfullt arbeid for andre.
beboere ved Garnes Ungdomssenter har adgang til alt som
gården har å by på, men Tvedt
forteller at det er sjeldent med
besøk derifra nå.
Undervisningsgården har kvote
på 75.000 liter melk hvert år,
og det pleier de 17 kyrne på
båsen fint å produsere. På
gården er det også spelsauer,
høns, griser, kaniner og fem
hester av ulik størrelse. «Dette
med hester er svært viktig. De
brukes både som trekkdyr til
vognene vi har og til trening for
barn og unge med bevegelseshemninger. Også andre får
bruke hestene etter avtale; av
en eller annen grunn er dette et
svært attraktivt tilbud for jenter.
Hver lørdag er det «åpen gård»
for absolutt alle med riding,
hest og vogn, vi serverer grøt
og vi steiker vafler i gammen.
Vi er så utrolig heldige at vi har
et eget «Lørdagslag»; en
gruppe på rundt 20 frivillige
voksne med barn i alderen ti til
18 år som kommer og hjelper
til under lørdagsarrangementene. Og det er blitt et svært
populært tilbud - uten at vi har
brukt 1 krone i reklame,»
understreker Tvedt.
«Vi deler greit på arbeidsoppgavene,» sier Gustav Flatabø.
Han kommer fra Ulvik men har
for tiden undervisningsgården
som arbeidsplass. «Jeg leier
hester når vi har fysisk
utviklingshemmede på besøk
og jeg sørger for å holde liv i
peisen i gammen,» forklarer
Flatabø om noen av arbeidsoppgavene hans. Og nye oppgaver venter. «Vi har fem kyr
som skal kalve om kort tid, og
det er jo alltid spennende. I
løpet av vinteren skal vi bygge
en grillplass ute, så det blir mye
å holde på med.»
«Jeg slet en del med psykiske
plager, men etter at jeg kom
her har jeg ikke hatt ene eneste
dårlig dag,» sier Camilla Melbø
med et godt smil. Hun bor på
Osterøy og pendler til gården
hvor hun snart har vært i ett år
– og stortrives. «Jeg får være
mye ute i frisk luft. Å jo, det
kan regne og være surt i blant.
Da er løsningen å ta på seg
klær som passer. Dét er ikke
noe problem,» understreker
Medbøe. I øynene hennes kan
alle se at det må være helt sant!
Mer informasjon:
http://www.bergen4hg.no/
FAKTA
4HUndervisningsgårdpåGarnes,Arna
TradisjonellVestlandsgårdmedmelkeproduksjonsom
hovednæring.
Tilbyropplevelserogkunnskapsformidlingtilpassetindividuelle
oggrupper.
Gårdenharbl.a.engammemedpeis,ogmedplasstil60
personer.
Gårdentarukentligimot20personerforopptrening,bl.a.med
riding.Itilleggkommertilbudomarbeidstrening.
Gårdeneråpenforallehverlørdag.Besøkendekommer
uanmeldt.
Merinformasjon:http://www.bergen4hg.no/
SAMA RBEIDSPA RTNER NAV N / LOGO
G
E
D
E
K
N
E
T
U
D
E
B
B
N
O
N
J
U
F
K
F
Ø
T
EN
?
G
N
I
N
E
M
D
– ME SENTER SØKER
S
M
M
O
O
D
D
G
G
N
N
U
GARNES MILIEHJEM FOR U
FA
rlighet
het og kjæ
g
g
y
tr
,
rg
so
r en
t jobb de
e ng e r o m
e
tr
n
e
n
D
lø
.
t
ll
re
e r e n fu
enn and
del av
oppvekst
miliehjem
lir du en
a
b
F
re
r
.
fe
te
le
f
n
a
ø
e
t
si
s
n
s
e har en
evern.
sitt pote
un g d o m
nen barn
N o e n un g
å utvikle
d Garnes
in
r
e
g
V
fo
n
.
ri
e
id
n
fa
lt
s
r
e
k
e vo
ge års e
mm e på h
fra stabil
med man
ne er hje
jø
il
re
m
ld
g
re
fa
fo
av
et større
sulent
miliekon
• Egen fa
g
in
n
d
e
g veil
nn
g, kurs o
dyktig lø
Opplærin
:
R
Å
F
nkurranse
o
U
K
D
•
stning
n
la
fo
v
le
a
. • Fri og
rs døgnte
d
e
n
m
m
ti
r.
4
p
2
•
8.0 0 0,ekning ca
• Utgif tsd
r.no
O SS !
nesu
7 60 gar
8
3
5
5
5
Tlf.
T
KONTAK
ng d om s
sente
18
Haraldsplass N R . 1 - 2 0 12
NR. 1 - 2012 Haraldsplass
S PE N N E N DE F O RED R AG U N DE R F O R SK N I N GSDAG PÅ H A R A L DS PL A SS
Utvekslingsbesøk
fra Malawi
Skjell(ett)settende
bivirkninger av
antidepressiva
Godt voksne menn som benytter
moderne antidepressiva brekker hoften
tre ganger så hyppig som jevnaldrende
menn som ikke går på slike medisiner.
Dette og mye annet kom frem da
forskere ved Universitetet i Bergen
tilknyttet Haraldsplass Diakonale
Sykehus presenterte sine funn under
Forskningsdagen i slutten av september.
HJEM TIL JUL: I desember vender Kettie Kaonga (t.v.)
og Catherine Msosa nesen mot Malawi hvor de
arbeider ved et sykehus i hovedstaden Lilongwe.
F
Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS) har et vennskapssykehus i hovedstaden Lilongwe i Malawi,
Nkhoma sykehus. Samarbeidet har pågått siden 2009, og siden april i år Kettie Kaonga og Catherine
Msosa fra Malawi vært utvekslingsstudenter ved ulike avdelinger på HDS.
F
ør vi reiste gikk vi gjennom et forberedende kurs
og i Norge har vi gått på
språkkurs for å lære norsk,» sier
Kettie Kaonga – litt på norsk og
litt på engelsk. «I motsetning til
i Malawi, utfører sykepleiere
EKG på pasientene, så det har
jeg lært under oppholdet her.
Det har også vært lærerikt å se
hvordan man isolerer pasienter
med sterkt smittende sykdommer. I det hele tatt har vi sett
hvor mye bedre tid pleierne har
med pasientene og hvordan
pleierne lytter til pasientene,»
oppsummerer Kettie Kaonga
som er vant med lange køer av
pasienter som oppsøker misjonssykehuset hun er tilknyttet i
Malawi. «Jeg har lært mye om
medisinering av pasienter med
diabetes; en sykdom som øker
mye også hos oss. Regime med
tildekking av pasienter og bruk
av sjekklister ved operasjoner
har også gitt meg mye å tenke
på,» fremholder Catherine
Msosa. «Det er betydelig
kaldere her enn i Malawi, men i
juni er temperaturen lav også
der. Men snø har vi ikke,»
forsikrer begge to. Til jul skal de
hjem; etter ni måneder i Bergen
ser de frem til å møte familiene
sine igjen.
For tiden er det to norske sykepleiere som jobber ved Nkhoma,
Føydis Vagstad (fra generell
medisin) og Bjørg Solsvik fra
Sunniva. Prosjektet er finansiert
med midler fra Fredskorpset.
orskningsdagen er som
julaften for enhver
nysgjerrig-Per. I løpet av
dagen kan man boltre seg i
nyvunnen kunnskap presentert
av forskerne selv, formidlet i en
populær språklig innpakning.
Årets tema fokuserte sterkt på
pasientrettete og –relevante
tema. Så som «fra Birkebeiner
til skrøpelige eldre med hoftebrudd,» «Smertelindring til
kreftpasienter» og «Operasjon
er mer enn bare kirurgi». Men
at det kan være en sammenheng mellom bruk av antidepressiva og økt fare for
hoftebrudd, var likevel noe nytt
for de aller fleste. Lege og
doktorgradsstipendiat Marit
Stordal Bakken som i tillegg er
tilknyttet Kavli forskningssenter
for aldring og demens,
forklarer:
«I Norge er vi heldige som har
fantastiske helseregistre som
tilbyr unikt kildemateriale for
populasjonsstudier. Jeg har
grepet fatt i noe som vært
antydet av andre: Pasienter som
bruker moderne antidepressiva
- såkalte seretonin reopptakshemmere (SSRI) – er oftere
utsatt for hoftebrudd enn friske
mennesker. I mitt materiale har
jeg informasjon om 906.000
nordmenn født før 1945. Disse
har i alt fått utskrevet antidepressiva 2,8 millioner ganger
fra 2004-2010, mens hoftebruddsregisteret kan fortelle at
ca 40.000 av disse har hatt
hoftebrudd i 2005-2010/(evt. i
samme periode). SSRI er gjerne
LYKKELIG UTEN HOFTEBRUDD: Doktorgradsstipendiat Marit
Stordal Bakken mener det er for enkelt å skrive ut «lykkepiller» og
at faren for hoftebrudd ved slik bruk er et godt argument for å
vurdere andre veldokumenterte behandlingsformer ved depresjon
kjent som «lykkepillen» og er
svært mye brukt.
Undersøkelsene mine viser at
denne pasientgruppen i
gjennomsnitt brekker hoften
nesten to ganger så ofte som
personer som ikke bruker SSRI.
Resultatene er tydeligst for
menn som bruker «lykkepille»,
spesielt de yngste eldre; og for
menn i alderen 67 til 76 år er
det tre ganger så stor sjanse for
hoftebrudd sammenliknet med
friske menn i samme alder.»
Studien kan ikke forklare hvorfor de som bruker SSRI har økt
risiko for hoftebrudd. Det er
kjent fra tidligere at medisinen
kan øke falltendens på grunn
av bl.a svimmelhet i oppstartsfasen. Nyere forskning tyder på
at SSRI brukt over tid har
ugunstige effekter på beinmetabolismen, man tenker seg
derfor at pasienten har høyere
risiko for brudd ved fall. Dette
er et spennende tema vi
garantert får høre mer om i
fremtiden! «Undersøkelsen
vår, som er den første i sitt slag
på en så stor befolkningsgruppe, understreker det alltid
skal være god indikasjon for
medikamentell behandling,
samt viktigheten av å vurdere
gode behandlingsalternativer
som lysbehandling og kognitiv
terapi for pasienter med
depresjoner,» mener Marit
Stordal Bakken som har
beregnet at 320 hoftebrudd
hvert år i aldergruppen 67+ kan
ha sammenheng med bruk av
antidepressiva(SSRI).
19
20
Haraldsplass N R . 1 - 2 0 12
NR. 1 - 2012 Haraldsplass
Illustrasjon av Bjørg Thorhallsdottir fra verdiheftet for Solli DPS.
KRAFTIGE SAKER:
Magneten i sylinderen (det lille bildet)
er så sterk at det er
tungt å holde igjen
et skrujern på
1 meters avstand.
Til gjengjeld lager
den sylskarpe bilder
som radiograf Sverre
Østerhus kan tolke.
Ny MR til
Haraldsplass
Egenverdi, tillit,
kunnskap, rettferdighet
Solli DPS har utviklet et verdihefte til inspirasjon og refleksjon om hvordan ansatte møter
hverandre, pasienter og samarbeidspartnere. Prosjektet ble initiert av ansatte selv.
I sommer fikk Haraldsplass Diakonale Sykehus ny magnettomograf (MR). Den gamle hadde rukket å
bli ti år gammel. Teknologiutviklingen går fort og den nye MR’en gir bedre bildekvalitet og åpner for
andre typer MR-undersøkelser, forklarer enhetsleder ved radiologisk avdeling, Arnstein Hodne.
U
tskiftingen fant sted ved
hjelp av heisekran som
løftet den gamle MR’en
ut og fikk den nye plassert på
rett sted. «Investeringen beløper
seg samlet til ca 13 millioner
kroner,» forklarer Hodne. «Det
inkluderer selve MR’en og nød-
vendige tekniske og bygningsmessige oppgraderinger. Selve
rommet den står i er ikke så
stort, men ved hjelp av ny LEDbelysning og en fotomontasje på
bakveggen, synes vi at rommet
er blitt meget bra. Vi har hatt en
del innkjøringsproblemer, og det
er ikke verken uventet eller
uvanlig. Det er mulig at vi må
forsterke den bygningsmessige
konstruksjonen noe for å unngå
en vibrasjon som påvirker bildekvaliteten, men i sum svarer den
nye MR’en fra General Electric til
forventningene.»
MR’en er et svært viktig
diagnostisk verktøy og
maskinen utnyttes maksimalt.
Fem dager i uken holder
avdelingen åpent til kl 2130 for
å ta unna behovet for state-ofthe-art bilder fra den nye
MR’en.
D
»
et var på et allmøte at
ønsket om en tydeliggjøring av de viktigste
verdiene ved Solli DPS ble
fremme. Ledelsen tok tak i dette
og etablerte en arbeidsgruppe
med mandat om å fremme
forslag til våre viktigste verdier,»
forklarer overlege og leder av
poliklinikken ved Solli DPS, Åsa
Kristine Rekdal. «Vi smalet inn
verdihefter fra ulike virksomheter og fikk inn både store og
omfattende versjoner og mindre
og hendige hefter som forklarte
virksomhetens kjerneverdier. Vi
ønsker å formulere et verdisett
som bygger på «grunnmuren» i
alt vi gjør. Forslaget vi fremmet
ble vedtatt og vi er glade for den
utformingen det lille heftet har
fått. Det hører med at vi valgte å
droppe slagord for virksomheten, vi fant rett og slett ikke
noe vi syntes var dekkende som
overskrift.»
Verdiene er nå gjenstand for
refleksjon og utfordring både
sosialt og faglig ved Solli DPS.
«Vi bruker dem på fagdager og i
andre sammenhenger. Verdiheftet er en invitasjon til å
reflektere over våre holdninger
og adferd,» sier Rekdal.
«Verdiene uttrykker identitet –
hva vi vil stå for og hva vi er
stolte av» står det som innledende ord om «Egenverdi» på
side 3 i heftet. Det kan inspirere
noen og enhver til egen refleksjon. Her er noen andre utdrag:
TILLIT
«Tillit skaper vekst»
KUNNSKAP
«Å vite når man vet noe og å
vite når man ikke vet noe – det
er kunnskap»
RETTFERDIGHET
«Det ville være vanskelig å være
rettferdig om ikke menneskene
var så forskjellige.»
21
22
Haraldsplass N R . 1 - 2 0 12
NR. 1 - 2012 Haraldsplass
Vil du ha en bank
som kjenner deg?
Minneord
ROLL AUG ØYG A RD VEDV I K
ANNE-MARIE SULEN LARSEN
Rollaug Øygard Vedvik, f 08.09.1919, døde 07.10.2012
Søster Rollaug var elev ved Bergen Diakonissehjem fra 1946-1949.
Hun ble innviet til diakonisse 12.10.1952
Fram til 1958 arbeidet hun det meste av tiden ved Haraldsplass
sykehus, mye av tiden på labratoriet.
I tillegg til å være en god sykepleier, var søster Rollaug utrustet med
en svært god sangstemme. Søster Rollaug gledde oss ofte med sin
sang, og hun spredte glede rundt seg.
Vi lyser fred over søster Rollaugs minne.
Anne-Marie Sulen Larsen, f 27.12.1924, død 10.08.2012
Søster Anne-Marie var elev ved Bergen Diakonissehjem
fra 1948-1951.
Hun ble innviet til diakonisse 04.10.1953
Søster Anne-Marie fikk mange år av sin tjeneste i India.
Der fikk hun virke blant nødlidende, og hele livet stod de
henne nært.
Vi lyser fred over søster Anne-Maries minne
”Vi strekker oss
langt for å være
gode medspillere
for våre kunder”.
Svein Ole Holvik
ass. banksjef
Tlf. 38 17 37 94
”Uansett hvor
du bor så skal du
oppleve oss som
din lokalbank”.
”Vi kjenner de kristne
organisasjonene
gjennom samarbeidet
i KNIF”.
Stein Bentsen
kunderådgiver
Tlf. 38 17 37 76
Janne Larsen
kunderådgiver
Tlf. 38 17 35 96
Mange kjenner oss som banken for kristne organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi
også kan være din bank. Vi har lang erfaring med
oppfølging av personkunder over hele landet.
”Personlig oppfølging
er ett av våre fortrinn”.
Bente Sørensen
kunderådgiver
Tlf. 38 17 37 77
”Hos oss er raske
beslutninger en
del av servicen”.
Kai Kyllingstad
kunderådgiver
Tlf. 38 17 37 81
Ta kontakt på telefon 38 17 35 00 eller
www.sparebankenpluss.no for mer informasjon.
Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk.
23
24
Haraldsplass N R . 1 - 2 0 12
B-blad
RETURADRESSE
Stiftelsen Bergen Diakonissehjem
Ulriksdal 8, 5009 Bergen
BETRAKTNING
Vannposten
På høgskolen er vi så heldige at vi har ein vannpost med
menneske drikk skittent vatn, to av fem har ikkje tilgang til
kaldt, sprudlande og gratis vatn for alle. Vannposten er
toalett. FN sin resolusjon om retten til reint drikkevatn og sani-
plassert i 3.etasje og her kjem studentar og tilsette og fyller
tær kom ikkje før i 2010. Etter mykje debatt måtte tre av dei
friskt vatn på flasker og i glas i løpet av arbeidsdagen. Ved
rikaste landa i verda (Kanada, England og USA) som har full
vannposten er det stadig folk og han er blitt ein møteplass
dekning av vann og sanitær, gje anerkjenning av desse rettane til
der vi kan slå av ein prat mens vi ventar på tur til å fylle vatn.
verdas fattige. I resolusjonen blir det slått fast at vatn er ein
Folk har til alle tider samla seg der det er vatn både for å
rettighet, ikkje ei vare.
hente drikkevatn og for å la husdyra drikke. Samstundes har
Men framleis døyr 5000 barn kvar dag av vassrelaterte
vannkjelda vore ein sosial møteplass og ein stad der ein har
sjukdomar. Desse sjukdomane krev millionar av liv kvart år. Fleire
høyrt nytt. Mange stader må ein enno gå til brønnen for å
menneske har døydd som resultat av mangel på reint vatn i siste
hente vatn. Vatn er også eit tema i mange historier i Bibelen.
tiår enn det samla tal på omkomne i krig og konflikt sidan andre
Berre tenk på Rebekka som ga vatn til ein tjenar ved brønnen
verdskrig. Råderetten over vatn har til alle tider vore årsak til kon-
og opplevde at livet blei heilt forandra. Og historia om Jesus
fliktar og krigar. Samtidig er mangel, skeiv fordeling og maktkamp
som møtte kvinna ved brønnen og ba henne om vatn trass i
om vassressursar ei kjelde til konflikt. Kontroll over vatnet gjev
at ho var ein samaritaner, frå eit folk som jødane ikkje hadde
makt og herredøme også i dag.
nokon kontakt med.
I Norge er vi van med å ha rikeleg og godt vatn. Vi har
Difor var det interessant å sjå TV-programmet ”En reise i
vannets fremtid” om korleis kampen om å kontrollere fersk-
mest i overflod av vatn; vi tenker nesten ikkje over at tilgang
vatnet kjem til å påverke liva våre i sterkare grad enn før.
til vatn kan vere eit problem. Mange store ferskvatn og elvar,
Jordkloden har ikkje ubegrensa med ferskvassressurser, nokre
god tilgang på regnvatn og godt grunnvatn har vore fordelar
stader er det snakk om at grunnvatnet mest er brukt opp. Vi
vi har hatt i alle år. Framsynte borgarar i bygder og byer har
treng fortsatt vatn for å leve og for å kunne dyrke jorda slik at vi
gjeve alle tilgang på reint vatn og rein energi ved å bygge ut
og husdyra våre får nok mat. Dei siste åra med tørke med dertil
vassverk og kraftverk. Slike tiltak har vore viktige i utviklinga
heilt øydelagte avlingar som vi har sett både i Afrika, Asia og
av Norge både som sjølvstendig stat og eit viktig bidrag i
Amerika, er skremmande, men ikkje unike hendingar. Dei store
utviklinga av den allmenne helsetilstanden i landet. Dei sikra
klimaendringane som skjer med nedsmelting av isbreane er berre
at vassrettane skulle vere på norske hender. Den såkalla heim-
ein av indikasjonane på at noko er gale og på ville vegar.
fallsordninga som blei innført i Norge i 1909, har sikra nasjonalt offentleg eigarskap over den evigvarande og ekstremt
Tilbake til vår lokale vannpost.
verdifulle naturressursen vasskrafta er. Heimfall er ein del av
Det er lett å ta det for gitt at det er så enkelt og sjølvsagt å berre
dei norske konsesjonslovene, innført for å hindre at utan-
trykke på knappen eller opne springen for å få reint
landsk storkapital fekk kontroll over den norske vasskrafta.
vatn. Vi er utruleg heldige som bur i eit land der
I ein del land er heile drikkevassforsyninge blitt privatisert.
vi har tilgang på godt og rimeleg offentleg vatn.
Dette har ført til store folkelege protestar fordi vatnet har blitt
Dette er eit gode vi vil behalde og kjempe for
dyrare og mindre tilgjengelege for dei fattige. Blant anna i
og stå i mot ein kvar form for privatisering av
Uruguay måtte styresmaktene ta tilbake nasjonal styring over
vatnet både her hos oss og i andre land!
vassressursane for å sikre alle tilstrekkeleg og godt vatn. Vatn
Vatn er ein rettighet – ikkje ei vare!
må ikkje koste meir enn at dei fattige har råd til det. Ei betring
av vassforsyninga inngår i dei såkalla tusenårsmåla som ble
vedtteke i FN i 2000. Men fortsatt er det slik at ein av sju
IREN E H U N SK Å R
Hovedbibliotekar
STIFT ELSE N BE RG EN DI AKO NI SSEHJ EM
Telefon: 55 97 96 00 | Telefaks: 55 97 96 11 | E-post: [email protected] | Internett: www.diakonissehjemmet.no