Transcript Mindfulness - Haraldsplass Diakonale Sykehus

Magasinet
Haraldsplass
MAGASIN FOR STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM
NR 2 • 2013 • 48. ÅRGANG
Mindfulness
mot indre uro
SIDE 3
Verdig død
hjemme
SIDE 4
Ønsker utvidet
tvunget barnevern
SIDE 6
Haraldsplass
Haraldsplass
Diakonale Høgskole
DIAKONALE SYKEHUS
Bergen Diakonissehjem
Haraldsplass
Diakonale Sykehus
Tenkning bedre
enn trim
SIDE 10
Garnes
Ungdomssenter
Haraldsplass
Samtalesenter
Solli
DPS
HARALDSPLASS
DIAKONALE HØGSKOLE
LEDER
STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM
Forventninger til det blå
Styreleder: Per Barsnes
Adm. direktør: Jørn-Henning Theis
Nå er den blå regjeringen kommet godt på plass. Nye farger
har avløst rødt og grønt. Det blir utvilsomt spennende å se hva som
kommer ut av det - bortsett fra fargeendring.
Et ord regjeringen har flagget er «gjennomføringskraft». Regjeringen vil ikke bare snakke, men
ønsker å bli målt og veid. Dette kommer til uttrykk gjennom regjeringens politiske plattform,
som er ganske så konkret. Her står det at «regjeringen vil effektivisere offentlig sektor og øke
bruken av private og ideelle ressurser i offentlig velferdsproduksjon». Bergen Diakonissehjem er
positivt spent på hva dette betyr.
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sa på Virke- konferansen i november at
han «tror på mangfold og ønsker samarbeid med frivillig og ideell sektor for å utvikle og fornye
velferdstjenester». Vi tror det er et genuint ønske om å styrke private, ideelles rammevilkår. Vi
ønsker å bidra til å realisere en politikk for fornyelse og utvikling, og som vil ivareta de svakeste
i samfunnet!
Hvordan skal samarbeidet med ideell sektor skje? Det må skilles mellom kommersielle aktører og
ideelle aktører. Det er ikke mange år siden ideelt barnevern samarbeidet med det offentlige om
fag, kompetanse og utvikling. Vi var sammen om å løse viktige oppgaver for noen av de aller mest
sårbare. Nå har de private, ideelle barnevernsaktørene blitt leverandører. Hvem har vunnet på det?
Konkurranseutsetting har ført til at mange ideelle barneverninstitusjoner har måttet legge ned.
I 2014 er det duket for ny konkurranserunde i barnevernet og det er spenning knyttet til hvordan konkurransen vil bli gjennomført. Det har vært sagt at det skal være en lukket konkurranse
for private ideelle. Hvis det åpnes for generell konkurranse, vil de ideelle ikke ha mulighet til å
vinne på grunn av for høye pensjonskostnader.
Spørsmålet er om regjeringen virkelig vil mangfold? Da krever det tilrettelegging for å sikre at
ideelle tilbydere kan fortsette å levere og utvikle tjenester. En mulighet kan være konkurranse­
vilkår hvor pensjonskostnader blir holdt utenfor. Da blir det «epler og epler» som konkurrerer.
Den nye regjeringen har også vært tydelig på nedleggelse av de
regionale helseforetakene. Før det skjer, skal det komme en nasjonal helseplan for et helhetlig helsetilbud i Norge. Bra! Men det
er ikke sikkert at nedleggelse av de regionale helseforetakene
vil løse utfordringene i Helse-Norge. Som privat, ideell aktør
innenfor spesialisthelsetjenesten, vil vi berømme dialogen med
Helse Vest og den nærhet som dette sikrer i forhold til kjennskap
og kontakt mellom oppdragsgiver og Haraldsplass og Solli som
bidragsytere til å løse viktige samfunnsoppdrag. Her er
det rom for samtale, samarbeid og utvikling med
det regionale helseforetaket mot felles mål. Det
virker som regjeringen nå er noe mer nyansert i
synet på de regionale helseforetakene etter at de er
kommet i «stolene». Det er fornuftig, og vi er spente
på hvilken alternativ organisering som kan sikre de
private, ideelle aktørene nødvendig langsiktighet.
er en uavhengig diakonal institusjon ­innen Den norske
kirke. Stiftelsens formål er å fremme kristen omsorg for
mennesker.
MYE OPPMERKSOMT
NÆRVÆR PÅ LITTERATURHUSET
DIAKONIFELLESSKAPET
er et kristent faglig og kulturelt fellesskap som er med
å gi kraft og inspirasjon til tro og tjeneste.
Forstanderinne: Rollaug Waaler
HARALDSPLASS SAMTALESENTER
Det var nesten fullt hus i det største auditoriet i Litteraturhuset i
Bergen da Haraldsplass Samtalesenter og Areopagos inviterte
nysgjerrige til et lørdagsseminar om «meditasjon – til livsmestring
og livsmening» den 9.november.
tilbyr beredskapsavtaler for bedrifter og kurs for
enkeltmennesker, grupper og organisa­sjoner innen
relasjons­utvikling HS har også tilbud til personer som
har behov for å arbeide med egne ­utfordringer, kriser
og sorg.
Leder: Andreas Iversen (konstituert)
HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS
B
er et lokalsykehus for bydelene Bergenhus, Åsaneog
Arna i Bergen, og samtlige kommuner i Nordhordland.
Sykehuset er et moderne sykehus med avdelinger
innen indre­medisinkirurgi, anestesiologi, overvåkning
og radiologi med tilhørende poliklinisk aktivitet. Haraldsplass har regionfunksjon innen geriatri og innen
pallia­sjon og lindrende behandling (Sunniva Senter).
Totalt sengetall er 183. Sykehuset har driftsavtale med
Helse Vest RHF.
MIND- Per-Einar Binder (t.v.), Anna Ramskov og Notto Thelle gav
perspektiver på «oppmerksomt nærvær»…
Adm. direktør: Kjerstin Fyllingen
HARALDSPLASS DIAKONALE HØGSKOLE
er en høgskole som tilbyr bachelor i s­ ykepleie, samt
videreutdanninger i Palliativ omsorg, Legevaktsykepleie, Kommune­helsetjeneste (hjemme­sykepleie),
Mindfullnes og Veiledning.
Mer informasjon på
www.haraldsplass.no/hdh.
Rektor: Anne Kari Hersvik
GARNES UNGDOMSSENTER
arbeider innen barne- ungdoms- og familievern på
oppdrag for Bufetat og kommuner. Det tilbys institusjonsplasser i små boenheter, ettervern, familiehjem og
hjemme­baserte tjenester. Tilbudet er differensiert og
tilpasset den enkelte ­ungdom sine behov og utvikling.
­Senteret er godkjent for inntil 13 plasser­inger fordelt
over 4 avdelinger i Arna Bydel.
Daglig Leder: Arvid Møll
SOLLI DPS
eies 50 prosent av Stiftelsen Bergen Diakonisse­hjem.
Solli Sykehus er et D
­ istrikt Psykiatrisk Senter (DPS) som
arbeider på oppdrag fra Helse-Vest.
-FULNESS ….til et nesten fullsatt auditorium hvor Rasmus Lassen
ønsket velkommen.
SUKSESS MED VIDEREUTDANNING
I MINDFULNESS
Medlemsblad for Diakonifellesskapet
Magasin for Stiftelsen Bergen Diakonissehjem.
www.haraldsplass.no
Ansvarlig redaktør: Jørn-Henning Theis
Redaksjon: Arvid Møll, Jørn-Henning Theis,
Kjerstin Fyllingen, Rollaug Waaler, Jørn-Henning Theis,
Anne Kari Hersvik, Inger-Johanne Haukedal.
Kontakt redaksjonen: [email protected]
Prosjektledelse og utførende redaksjon:
Torbjørn Wilhelmsen, wikos.no
E-post: [email protected]
Design, layout og produksjon:
Bodoni AS
M
1
Ø M E R KE
T
ILJ
24
Haraldsplass kommer ut to ganger pr år.
Abonnement bestilles ved Stiftelsen Bergen
Diakonissehjem, tlf 55 97 96 00
Adresseendringer: [email protected]
9
Trykksak 6
Til jul avlegger 24 kandidater eksamen på det
­første kullet på Haraldsplass diakonale høgskole
sin videreutdanning i mindfulness. Fagansvarlig
Espen Braathen forteller at de tok opp 26 studenter hvorav én har fått permisjon og én har
sluttet. Det er kun én mann på dette kullet som
har stud­enter med lang yrkeserfaring og solid
fagutdanning i bunn. «Vi har en undertittel på
kurset som sier mye: «Den oppmerksomt nær­
værende ­profesjonsutøver». Rundt en tredel av
kurs­
deltakerne har tatt vår veilederutdanning,
men de fleste kommer med helt andre faglige
ståsteder. Det de har felles er et ønske om å bruke
mindfulness i sitt arbeid. I tillegg har de også fått
påfyll til bruk i sine egne liv,» sier Espen Baardsen. I
uke 3 i 2014 starter et nytt kull opp. Kurset i mindfulness er blitt svært attraktivt. Det er venteliste for
å få være med.
9
ADMINISTRERENDE DIREKTØR
På seminaret presenterte foredragshold­
erne mindfulness og kristen meditasjon.
Gjennom meditasjon får mange hjelp
til konsentrasjon, får en utvidet bevissthet og får rikere perspektiver på livet.
Medita­sjon er for mange en vei til å leve
oppmerksomt nærværende. Det finnes
en rik meditasjonstradisjon både i Østen og innen kristendommen, men det
er den østlige meditasjonstradisjonen
som har gitt opphav til sekulære praksiser. Mindfulness er hentet fra buddhismen og helsevesenet har lansert den i
en sekulær tilnærming som en hjelp til
å mestre livet. På seminaret ble mindfulness også presentert som noe som kan
si noe om den eksistensielle dimensjonen. Meditasjon er allmennmenneskelig
men samtidig bærer de ulike tradisjon­
ene forskjellige forståelser av livet og
av mennesket og hvordan vi forholder
oss til livets mangfold. Første foredrags­
holder Per-Einar Binder gikk på begrepet
mindfulness som en vei til mening og
mestring, mens Anna Ramskov Laursen
og Notto Thelle viste ulike perspektiver
på tro i et kristent og religiøst perspektiv.
Direktør: Inger-Johanne Haukedal
Fotografer: Geir Johannessen og Torbjørn Wilhelmsen
Jørn-Henning Theis
egrepet «mindfulness» er blitt
svært populært i «alle lag av
folket». Stadig flere søker etter «opp­
merksomt nærvær» i en travel og overflatisk hverdag. «Oppmerksomt nærvær»
er noe som veilederutdanningen ved
Haraldsplass diakonale høgskole har hatt
som tema i svært mange år, men når begrepet mindfulness blir satt på samme
merkelapp blir flere oppmerksomme på
sammenhengen.
02 | 2013 Magasinet Haraldsplass 3
HARALDSPLASS
DIAKONALE SYKEHUS
Sunniva Senter 20 år
LEGGER TIL RETTE
FOR VERDIG DØD HJEMME
«I Norge dør de fleste på sykehus
eller institusjon. Bare tretten
prosent dør hjemme. Dette er den
laveste prosentsatsen i vestlige
land. Sunniva Senter vil legge
forholdene bedre til rette for at
mennesker kan få dø hjemme,»
sier seksjonsoverlege og leder
ved Sunniva Senter, Jan-Henrik
Rosland.
M
med hjemmesykepleie og Hjelpemiddelsentralen kan vi få på plass utstyr og hjelpemidler som
trygger de som har omsorg for den døende.
Siktemålet er først og fremst å skape rammer for
trygghet og verdighet for den døende selv,» sier
Jan-Henrik Rosland.
Dette er en ny side ved Sunniva Senter. Da
a­ rbeidet startet for 20 år siden, var det mest
­fokus på at smertelindringen for pasienter som
lå på sykehus var for dårlig. Sunniva Senter var
en av pionerene i norsk hospice-bevegelse. I
­løpet av de 20 årene senteret har vært i funksjon, har Sunniva gradvis utviklet seg mot de
tre retningene senteret jobber etter i dag.
tett og god oppfølging. I 1995 fikk Sunniva en
dagavdeling for pasienter som ennå var i stand
til å komme til senteret for «egen maskin». På det
meste hadde dagavdelingen tilbud tre dager i
uken. I de siste årene har det blitt vanske­ligere
å organisere dagavdelingen fordi de fleste kreftpasienter får et omfattende behandlingtilbud
også i langtkommet sykdoms­fase. Når dette
avsluttes, er pasientene for svake til å ha glede
av et slikt tilbud. Noen få med relativt stabil sykdom har hatt stor glede av tilbudet, men det
har også vært en utfordring for nye pasienter
å komme inn i gruppen på en god måte. Dermed ble dagavdelingen et tilbud for de få.
Samhandling med fastlegene
oderne medisin holder liv i folk mye
Fra
pionerprosjekt
til
breddetilbud
«Å få til et godt samarbeid med fastlegene er en
lenger, men det fører også til at den
siste fasen av livet kan bli mer krevende. Jeg ser Da Nils Magerøy startet arbeidet på Sunniva i stor og viktig utfordring,» forteller Rosland videre.
det som en viktig oppgave for Sunniva Senter 1993 var det som et prosjekt med svært usikker «Eli Trefall har i mange år jobbet både som fast­
å legge forholdene til rette for at flere kan få finansiering. I 1996 kom Hordaland fylkeskom- lege og lege ved Sunniva Senter. Hennes erfadø hjemme dersom de ønsker det. Vi vil bistå mune, som den gang var sykehuseier og an- ring er at fastlegene lett blir «frikoplet» når anbåde med nødvendige medisiner og legge til svarlig for spesialisthelsetjenesten, og Bergen dre i spesialisthelstjenesten trer inn i pasientens
rette praktisk slik at man kan unngå sykehus­ kommune med på laget. Senteret gav hjemme­ siste livsfase. Fastlegene vil gjerne bistå, men de
innleggelse dersom det er mulig. I samarbeid tjeneste for utvalgte kreftpasienter som fikk ­fleste forventer å bli kontaktet av pasienten. Det
er dessverre ikke alltid like lett for en pasient som
nærmer seg slutten av sitt liv å ha overskudd
til dette. Sammen med Kompetansenteret i
lindrende behandling Helse Vest, har Sunniva
Senter utarbeidet rutiner og materiell som sikrer
faglig utvikling og kvalitet i dette samarbeidet.»
Fakta: HOSPICE
Et hospice er et hjem for kronisk syke eller døende pasienter. Behandling på hospice
­kjennetegnes av at den hverken tar sikte på å fremskynde eller utsette døden, men derimot på å avhjelpe behov og problemer både av fysisk, psykisk, sosial og åndelig karakter.
Hospice er et relativt nytt konsept som bredte om seg i Storbritannia etter grunnleggelsen
av det første moderne hospice, St. Christopher’s Hospice, i 1967. Dr. Cicely Saunders anses
som grunnleggeren av hospicefilosofien.
Tanken bak hospice utviklet seg da Saunders arbeidet som sykepleier og møtte, og ble
venn med, den dødssyke jøden Tasma etter den andre verdenskrig. (Wikipedia)
4 Magasinet Haraldsplass 02 | 2013
SENGEPOST: I 7.etasje på Haraldsplass Diakonale
Sykehus har Sunniva Senter sin sengepost hvor vi
finner overskuddsmennesker som Bjørn Løtvedt,
Therese Elvemo, Elisabeth Arnesen, Tone-Lise
Frantzen og Sebastian von Hofacker.
hjelper med tilrettelegging av hjelpemidler
og utstyr i hjemmet.
•Sunniva Senter har fra 2003 hatt en egen
enter og deres pårørende. På poliklinikken
kan de møte lege, sykepleier, fysioterapeut,
­sosionom, psykolog og prest.
senge­
post med åtte sengeplasser. Avdelingen er en spesialavdeling som kan ta imot
pasienter fra hele helseregionen. Senge­
posten er døgnbemannet med spesial­
utdannede sykepleiere og har to hovedfokus: Døende pasienter med store plager
behandles og lindres på best mulig måte. Pasienter med store plager i tidligere sykdomsfase kan få god symptomlindring og hjelp for
å håndtere de utfordringer som følger det å
leve med alvorlig og livstruende sykdom. Ca
60% reiser hjem etter opphold på sengepost,
mens ca 40% tilbringer sine siste dager der.
ene kan reise hjem til de som ikke kommer
seg opp av sengen og hvor vi blant annet
«Bildet endrer seg hele tiden, men vi ser at
­mange lever lenger med sin sykdom enn tid­
Sengepost
Sunniva Senter la 1. oktober i år ned dag­avdel­
ingen, men fortsetter med et tredelt tilbud:
•Poliklinisk virksomhet med tilbud for pasi-
•Ambulant tjeneste hvor de samme fagfolk­
ENDRING: Behovet for lindende behandling er stort, men de organisatoriske forutsetningene for å gi det er i stadig
endring. Sunniva Senter er hele tiden i endringen, klar for å møte behovene der hvor de er, sier leder av Sunniva Senter,
Jan-Henrik Rosland.
ligere, og nye og krevende plager kan oppstå i
siste livsfase. Vi mener derfor at det er rett å utvide sengeposten til tolv senger. Jeg håper det
kan bli mulig i «Nye Haraldsplass». Men vi kan
ennå gjøre mye i hjemmene. Det er mange som
trenger oppfølgning for å skape nødvendig
trygghet hjemme, og mange er redd for å dø
uten optimal lindring. I tråd med inten­sjonen
i «samhandlingsreformen» vil kommunene ha
en større og viktigere rolle også i den siste fasen
av pasientens liv. Sunniva Senter vil bistå med
å tilrettelegge faglig gode tilbud i kommunene,
gjerne med slike tilbud som dagavdelingen
hadde før,» avslutter Jan-Henrik Rosland.
02 | 2013 Magasinet Haraldsplass 5
GARNES
UNGDOMSSENTER
ØNSKER
LENGRE
TID
SAMMEN
MED DE
UNGE
«Det er kjekt å se hvordan de aller fleste unge som kommer til oss, senker skuldrene og roer seg i løpet av et halvt års
tid. Etter et år eller halvannet år er den unge blitt mer mottakelig for endring. Men etter to år må imidlertid de unge
flytte ut fordi loven ikke gir adgang til mer enn to år under tvunget barnevern. Det som da skjer for mange av
de unge, er at de gradvis sklir tilbake til adferd og selvbilde de hadde før de kom til oss. Vi skulle så gjerne
hatt dem et år til», sier barnevernspedagog Julie Jacobsen ved Garnes Ungdomssenter.
J
ulie Jacobsen er en av i alt 18 ansatte som
jobber i «nordsjøturnus» eller medlever­stilling
tilknyttet Garnes Ungdomssenter. I tillegg kommer tre nattevakter. Ved i alt tre boenheter på
Garnes og i Indre Arna kan ni ungdommer bo
i opp til to år. Det er Fylkesnemden som treffer vedtak om tvangstiltak, og vedtaket gjøres
for ett år av gangen. De ungdommene som er
­under vingene til Garnes Ungdomssenter for
omsorgsplassering kan bo her frem til de er 18 år.
lages det middag kl 1600. Mens ungdommen
er på skole gjør de ansatte unna papirarbeid,
handler inn og legger planer for kommende
dager.
Medansvar
«Vi drøfter med ungdommene hva vi skal gjøre i helgen og hva vi gjør at andre aktiviteter i
­løpet av uken. Vi lager kvelds kl 2100 og slapper av frem til leggetid med en film, spill eller
rett og slett prat. I uken skal det være ro kl 2230
Det hjelper
– og kl 2400 i helgene. Vi har et fast ukeprogram
«Vi hadde en ungdom en gang som hver dag med uteaktivitet om tirsdagen, samtaletime
slo eller sparket til en av de ansatte, med føl- på onsdag, vask av rommet på torsdag med
følgende husmøte g utdeling av lommegende kommentar: «I morgen skal jeg flytte». på­
Det var nemlig det som var ungdommens penger. I helgen gjør vi forskjellige ting – alt fra
erfaring - helt til ungdommen kom til Garnes konserter og kino, til skigåing og turer.»
Ungdomssenter hvor vedkommende ikke erfarte det samme som 16 ganger før i løpet av Avreisetid
to år: «Hvis jeg slå og sparker, så blir jeg flyt- Julie Jacobsen gruer seg til tiden da oppholdet
tet». Etter hvert skjønte ungdommen at Garnes for ungdommen går mot slutten. «To år viser
Ungdomssenter forble adressen til tross for
knyttneve og beinspark. Dermed falt den unge
rebellen til ro, endret adferden og fikk et langt
bedre liv», forklarer barnevernspedagogen.
seg i mange tilfeller å være akkurat litt for lite.
Det tar tid å endre selvoppfatninger, hold­
ninger og adferd hos unge mennesker som
har hatt en svært krevende barndom. Når det
ende­lig begynner å gå bra, må vi slippe dem.
Det er ofte slik at det går bra en stund, men
så er det lett for at de sklir tilbake til gammel
adferd. De bor gjerne i et hybelkompleks med
tilsyn seks til åtte timer i uken. Loven er også
slik at den unge heller ikke kan velge å fortsette
å bo hos oss etter at toårsperioden er avsluttet.
Noen av de unge har familie som kan tre støttende til, men mange har jo ikke det. Heldigvis
går det jo også bra med noen av våre unge
som skal stå på egne bein. For en tid tilbake fikk
vi en epost fra en som hadde flyttet ut og som
takket for alt vi hadde gitt ham og som ba om
unnskyldning for alt det dumme han hadde
gjort. Da tenkte jeg: «Yes, det er verdt det!» Det
er dette som gjør at vi holder ut i jobbene våre
år etter år,» forklarer Julie Jacobsen.
Julie Jacobsen kommer fra Harstad hvor hun
også tok bachelorgrad i barnevernspedagodikk.
Det var kjærligheten som bragte henne til Leirgulen i Bremanger i Nordfjord hvor hun bor.
Eller?
Medleverturnus
«Ved at vi går i medleverturnus er ordningen fire døgn på jobb og én uke fri, tre døgn
på jobb og én uke fri. Dermed er det greit å
­pendle fire og en halv time hver vei til jobb.
Uten ­denne ordningen hadde det ikke gått. Og
etter at vi fikk ny vei i tunnel i Nordfjord er reisetiden kortet ned med en time, og det betyr jo
også mye,» forklarer Jacobsen.
Døgnet og uken følger et forutsigbart mønster
ved Trappehuset ved Garnes Ungdomssenter.
Vekking kl 0630 og frokost før den unge be­
boeren kjøres til skole. Etter henting på skole,
DET
NYTTER: «Yes,
det er verdt02
det!»
tenkte Julie Jacobsen da hun
| 2013
6 Magasinet
Haraldsplass fikk en svært hyggelig epost fra en tidligere beboer. «Det er dette
som gjør at vi holder ut i jobbene våre år etter år.»
HJEM: Garnes Ungdomssenter er ett av tre hjem for unge som trenger tett og god oppfølging i en overgang til
voksenlivet. Her fra stuen på Garnes Ungdomssenter, som også rommer administrasjonen ved senteret.
02 | 2013 Magasinet Haraldsplass 7
SOLLI
DPS
Panikklidelse:
BEDRE MED
KOGNITIV
BEHANDLING
ENN MED
FYSISK
TRENING
hadde behandling i tolv uker og alle
pasientene ble fulgt opp i ett år etter
at behandlingen var avsluttet. Pasientene ble tilfeldig fordelt til hver av
behandlingene. Resultatene viste at
behandling med CBT gir bedre effekt
både på kort og lang sikt enn det et
program med fysisk trening gir,» forteller Anders Hovland.
atferdsterapi. Nyere forskning har avdekket flere biologiske mekanismer
som kan forklare de dokumenterte
effektene av fysisk aktivitet på angst,
og det vi blant annet ønsker å forske
videre på her på Solli, er hvordan
­fysisk aktiv kan brukes i kombinasjon
med annen behandling. Økt fokus på
forskning.
Bra med fysisk trening
Anders Hovland er den første som
tar sin doktorgrad ved Solli DPS.
Forskning er en av DPSenes kjerneoppgaver, og utover Hovland er det
nå også ansatt en psykolog med
forskerkompetanse. «Det er min
oppfatning av Solli DPS har vært
fremadrettet i satsingen på forskning,
og prioritert å legge til rette for
­dette. Det er et ønske at satsning
på forskning og kunnskapsutvikling
­utgjør er en av flere strategier i arbeidet for stadig å utvikle et bedre
tilbud for pasientene ved DPSet,» sier
Anders Hovland.
«I tråd med tidligere forskning, fant
vi en stor nedgang i frykten for de
kroppslige symptomene som følge
av den fysiske treningen. Dette er viktig, ettersom det nettopp er frykten
for disse symptomene som er «motoren» i en panikklidelse. Samtidig fant
vi at evnen til å oppsøke vanskelige
situasjoner, det vil si situasjon
hvor man frykter at man skal få et
panikkanfall, ikke hadde endret seg
i tilfredsstillende grad hos de som
hadde deltatt i fysisk trening sammenliknet med deltakelse i kognitiv
MINDFULNESS
i hverdagen
Et nytt kurstilbud fra
Haraldsplass Samtalesenter
STARTER 1. JANUAR 2014
MÅLGRUPPE
Alle som ønsker bedre livskvalitet, lavere stressnivå,
mentalt overskudd og bedre konsentrasjon i
hverdagen.
OM KURSET
Mindfulness, eller oppmerksomt nærvær, er en måte
å trene bevisstheten på. Mindfulness i hverdagen
hjelper deg godt i gang med å mestre egne tanker
og følelser. Det handler om noe så viktig som å
finne og styrke egne ressurser, samt ta tak i det som
fremmer egen helse og livskvalitet.
Utforming og opplegg er inspirert av verdens
ledende professor i Mindfullness: Jon Kabat-Zinn
(M – Mindfulness Based Stress Reduction). Gevinst
av Mindfullness innenfor helse og livskvalitet er i dag
godt dokumentert.
Fakta:
En doktorgradsstudie utført ved
Solli DPS viser at fysisk trening
gir effekt på symptomer ved
panikklidelse. Selv etter ett år har
treningen effekt, men effekten
er ikke like god som med kognitiv
adferdsbehandling. Den 17. oktober
disputerte forskningsleder Anders
Hovland ved Solli DPS for PhDgraden ved Universitetet i Bergen
om nettopp dette.
8 Magasinet Haraldsplass 02 | 2013
O
m lag én av 20 personer utvikler panikklidelse i løpet av livet. «Gullstandarden»
for behandling av dette er kognitiv adferds­
terapi (Cognitive Behaviour Treatment – CBT).
Dessverre er denne behandlingen foreløpig
ikke tilstrekkelig tilgjengelig for de som trenger
den. Tidligere forskning har vist at fysisk trening
kan ha en effekt på angst, og særlig for panikklidelse. Fysisk trening har i denne sammenheng
innebåret treningsøkter med eksempelvis rask
gange eller løping med varighet på minimum
20 minutter, minst tre ganger i uken. Effekten
av fysisk trening på panikklidelse har imidlertid
ikke tidligere blitt sammenliknet med nettopp
kognitiv atferdsterapi, og man har også i liten
PANIKKLIDELSE Karakteriserer av gjentatte tilbakevendende panikk­anfall,
der man også bekymrer seg for å få nye anfall, samt konsekvensene
av disse. Et panikkanfall innebærer en avgrenset periode med intens
angst, der minst fire av symptomene under må være til stede:
8. Hetetokter eller frysninger
grad undersøkt langtidseffekten og den kliniske
signifikansen av behandlingen,» forklarer psykolog, dr. philos Anders Hovland.
1. Hjertebank eller
økt hjertefrekvens
36 pasienter deltok
5. Kvelningsfornemmelser
13.Frykt for å bli gal eller miste
kontrollen
«I samarbeid med gode kolleger her ved Solli
DPS, startet vi høsten 2007 med å rekruttere
deltakere til studien, og de siste resultatene
fra oppfølgingsundersøkelsene var ferdig innsamlet i januar 2010. Da hadde vi resultater fra
17 pasienter som fikk behandling med fysisk
trening, og kunne sammenlikne dette med
resultater fra 19 pasienter som fikk den kogni­
tive atferdsterapien. Begge gruppene med
til sammen 36 pasienter i alderen 18 til 50 år,
2. Svetting
9. Svimmelhet, ustøhet eller
besvimelsesfølelser
3. Skjevling eller risting
10.Uvirkelighetsfølelser
4. Pustebesvær eller trykk
over brystet
11.Nummenhet eller prikkinger
6. Brystsmerter eller ubehag
i brystet
7. Kvalme, løs mage
eller ubehag i magen
12.Frykt for å dø
Pris kr.
5.500,-
ANTALL SAMLINGER: 10
DATO: 7.1, 21.1, 4.2, 18.2, 4.3, 18.3, 1.4, 15.4, 29.4, 13.5/2014
KLOKKESLETT: Kl. 15:45–17:15.
STED: Møllendalsbakken 7, 6. etg
KURSHOLDERE: Espen Braathen og Berit Bårdsen,
begge førstelektor, gestaltterapeut og lærer ved den
nye videreutdanningen i Mindfullness ved Haraldsplass
Diakonale Høgskole.
14.Frykt for å besvime
KILDER: Comparing Physical Exercise in Groups to Group Cognitive
Behaviour Therapy for the Treatment of Panic Disorder in a Randomized
Control Trial. Behavioural and Cognitive Psychotherapy, 2013, 41, 408-402
Påmelding kurs
Kontakt Haraldsplass Samtalesenter
på telefon: 55 97 97 00 / 55 97 96 16
eller mail: [email protected].
www.haraldsplass.no
02 | 2013 Magasinet Haraldsplass 9
STIFTELSEN BERGEN
DIAKONISSEHJEM
Tittelen «diakonisse» har hittil vært forbeholt kvinner som har fått en kirkelig vigsel til oppgaven som tjener
(diakon, oversatt fra gresk) i kirke og samfunn. Innen Diakonifelleskapet tilknyttet Bergen Diakonissehjem,
er det ikke vigslet kvinner til diakonisse siden 1980-tallet. Nå har Diakonifelleskapet valgt å legge om reglene og
kravene for å bli diakonisse. Det eneste kravet som teller er at man er medlem av Diakonifelleskapet.
Ja, nå kan også menn få denne historisk ærefulle tittelen!
F
ra gammelt av ble diakonissene innviet
og utsendt fra institusjonene. De tilhørte
et søsterfelleskap som de var en del av, i bønn
og arbeid, kom tilbake til og gikk ut fra. Den
­tiden er forbi.
«Det var i forstanderinne Kari Nesse sin tid
spørsmålet om å åpne opp for en forbønnshandling for «diakonisser av en ny tid» kom
opp. En komite ble nedsatt og det ble utarbeidet retningslinjer for å få dette til.. Det har vært
en lang og grundig prosess som endte opp
med et vedtak på årsmøtet i 2012.
Tidene er forandret
Diakonisser i en ny tid
Nå kan
MENN bli
DIAKONISSE
10 Magasinet Haraldsplass 02 | 2013
«Diakonifellesskapet er knyttet til Bergen
­Diakonissehjem, og fellesskapet knytter medlemmene til institusjonen som kan være en
oase for påfyll til liv og tjeneste, tjene hverandre
og institusjonen i bønn og arbeid. Men ettersom institusjonene ikke lenger har anledning
til å innvie til tjeneste, vil Diakonifelleskapet tilby en forbønnshandling som gir rett til å bære
diakonissekorset. Før det kan skje må kandidat­
ene gjennom en forberedende undervisning
for diakonissetjeneste før en forbønnshandling
med bønn om velsignelse og utrustning til
tjeneste finner sted,» forklarer forstanderinne
­Rollaug Waaler.
FELLESSKAP: Diakonifelleskapet var i mange år forbeholdt kvinner, men for noen år tilbake fikk menn også adgang.
Med nye kriterier kan også menn bære diakonissekorset.
Den nye regjeringen snakker om at alle «gode
krefter» må forenes. Det er vi helt enige i.
Kirkens diakoni er ikke bare et supplement
­
til de offentlige og kommersielle tjeneste­
til­
byderne, men vi er samfunnsaktør på egne
bein og vi må bli flinkere til å synliggjøre hva
vi står for på de mange områdene diakonien
er tilstede i kirke og samfunn,» avslutter Waaler.
Plass for diakoni
«Innenfor Stiftelsen Bergen Diakonissehjem
sine virksomheter, ser vi det som svært viktig
å ha fokus på verdier. Som institusjon ønsker vi
å fremstå positivt annerledes i møte med medarbeidere, pasienter og pårørende, studenter
og barnevernsbarn. Dette er noe vi aldri blir
ferdige med; det er viktig at vi lar oss utfordre
av praktisk nestekjærlighet i møte med de utallige utfordringene vi møter i vårt daglige virke.
Når det gjelder diakoniens plass i kirke og samfunn ellers, mener jeg det er nødvendig å g
­ jøre
diakonien mer synlig. Her er det god plass for
forbedringer, og Bergen Diakonissehjem ­følger
opp flere ulike initiativ fra sentralt og lokalt
kirke­lig hold for å gjøre mer på dette o
­ mrådet.
SOSIALT: Diakonifelleskapet er også et sosialt felleskap med plass for «den gode samtalen.»
02 | 2013 Magasinet Haraldsplass 11
VIKTIG MED
FORSKNING
INNEN
GERIATRI
Petter Thornam er fagdirektør ved
Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS).
Vi spurte ham om betydningen av å ha
Kavlisenteret lokalisert ved sykehuset?
«For HDS har det vært viktig å etablere et
forskningsmiljø innen geriatrisk forskning.
HDS hadde ikke selv professorkompetanse
innen geriatri og bidragene fra professor
dr.med. Annette Hylen Ranhoff i veiledning
av våre leger frem mot doktorgrad har vært
viktig.»
Foto: istockphoto.com
HARALDSPLASS
DIAKONALE SYKEHUS
HOS REGINES
10 år med Kavlisenter for
forskning på aldring og demens:
REGINES GJESTEHUS er et rimelig
overnattings­sted i rolige omgivelser
på eiendommen til Haraldsplass.
Gjestehuset ligger ved den sørlige
enden av sykehuset, vis a vis
Ulriksdal helsepark og er en del
av Haraldsplass-konsernet. Hos
Regines er alle velkommen.
ØKT FOKUS
PÅ ELDRES
HELSE
Priser fra
kr. 520,- pr. døgn
Hvordan har samvirket mellom senter
og sykehus fungert, og hvilke mulig­
heter ser du for samvirke i fremtiden?
«Vi har nå etablert en ramme for forskning
innen geriatri og demens på sykehuset.
Gode prosjekter innen ortogeriatri (benbygning hos eldre, red.anm) og på geriatrisk
poliklinikk har også bidratt i pasientbehandlingen. I fremtiden ønsker vi å integrere
­senteret tettere opp mot de kliniske avdelingene på HDS slik at forsking blir en mer
naturlig del av kjernevirksomheten på avdelingene. Senteret har også en utfordring
med å selge inn budskapet om nytten av
forskning inn i de kliniske miljøene.»
Haraldsplass Diakonale Sykehus har
hatt særlig oppmerksomhet på geriatri.
Hvordan ser du på behovet for styrket
forskning og forskningsbasert praksis
på dette området?
«HDS dekker tilbudet innen geriatri i Helse
Bergen sitt opptaksområde og det er vanskelig å se for seg at vi kan fylle denne funksjonen uten aktiv forskning. Geriatri legger
i motsetning til andre sykehusspesialiteter
vekt på helheten i sykdomsbildet. Vi ser at
pasientene har flere diagnoser og er allment
dårligere enn for bare få år siden. Dermed
blir helthetstenkning bare viktigere.»
12 Magasinet Haraldsplass 02 | 2013
Etter at «Kavli forskningssenter for aldring og demens» (Kavlisenteret)
ble etablert i 2004, har flere forsknings­grupper blitt knyttet sammen
for å sammen styrke forskningsfeltet innen geriatri. Demens ble satt
på den nasjonale dagsorden da Nasjonalforeningen for folkehelsen
fikk inn mange millioner kroner fra TV-aksjonen til demensforskning.
Eldres sykdomsbilde er imidlertid langt mer enn demens. Dette viser
at Kavlisenteret gjennom sin aktivitet i ti år både har vært nødvendig
og banebrytende ved å sette de eldres helse på forskernes dagsorden.
Nå vil Kavlisenteret spisse forskningen enda mer.
het i media da hun gjennom fire artikler
blant annet tok opp ensomhet hos eldre
på sykehjem. Det mest omtalte prosjektert er trolig Marius Myrstads prosjekt med
langtids­studier av atrieflimmer hos eldre
som går Birkerbeinerrennet på ski.
Bokprosjekt
2011 ble vår innsats saumfart av to
­eksternt oppnevnte evaluerere hentet
inn fra Kavlifondet. Vi fikk gode skussmål
for det vi har produsert, men også en
anbe­faling om å fokusere innsatsen på noe
færre områder enn det vi gjorde innledningsvis,» forklarer forskningskoordinator
ved Kavlisenteret; Ida Kristine Sangnes.
«Til neste år regner vi med å være på
marke­det med en bok om som tar for seg
forskningsbaserte råd for en alderdom
med god helse. Vi har fått doktorgrads­
stipendiater og andre fagpersoner til å
skrive om alt fra kosthold, alkohol og rus,
til søvn og slanking, fysisk aktivitet og om
hvordan man møter helsevesenet best
mulig forberedt. Boken er redigert av den
vitenskapelige lederen av Kavlisenteret,
professor Anette Ranhoff, og boken blir
unik i det at den viser til den beste forskn­
ingen som er gjort på hver av de ulike områder,» forklarer Ida Kristine Sangnes.
Aktuell forskning
Forskningsmidler
Kavlisenteret har vært både bidragsyter og
fødselshjelper til en lang rekke vitenskape­
lige artikler om aldring og demens. I fjor ble
to av forskerne som er tilknyttet senteret,
Marit Stordal Bakken og Ole Martin Stei-
I 2013 fikk for første gang en forsker ansatt
på Haraldsplass og tilknyttet Kavlisenteret,
forskningsmidler fra Helse Vest. Dette er
midler som det er stor rift om, i 2013 ble
kun 16% av søknadene til doktorgrads-
I
haug, tildelt pris for unge forskere innen
gerontologi (læren om helse i alderdommen) ved en nordisk kongress i København.
­Jorunn Drageset skapte stor oppmerksom-
SOV
stipender innvilget. Det skjedde da Marit
Stordal Bakken fikk stipend til sitt prosjekt:
«Legemiddel­bruk og hoftebrudd». Stordal
Bakken publiserte sin andre artikkel våren
2013 og konkluderer med at personer som
bruker antidepressive legemidler har hyppigere forekomst av hoftebrudd. Også i 2014
og 2015 er det forventinger om flere vitenskapelige artikler og doktorgradsavhandl­
inger fra forskere tilknyttet Kavlisenteret.
Vi har også lokaler egnet for kurs
og konferanse­virksomhet.
Ta kontakt for pris og informasjon.
Implementering
«Vi synes vi har lykkes rimelig bra med å få
våre midler til å strekke langt og derved
bidra til kunnskap til en mer forskningsbasert behandling av eldre pasienter. Der
vi har den største utfordringen, er implementering av de resultatene eller ­funnene
som skapes, i sykehus, sykehjem eller i
hjemmesykepleien. Problemet er at vi ikke
har noen direkte innflytelse på det ­kliniske
arbeidet. Samtidig opplever vi økende interesse fra fagansvarlige og overleger for
å omsette forskningsfunn til ny og bedre
praksis,» avslutter Ida Kristine Sangnes.
Mer informasjon: www.kavlisenter.no
Kontaktinformasjon
Telefon dagtid: 55 97 96 00
Telefon kveldstid: 915 71 550
Les mer om Regines gjestehus
og våre fasiliteter på
www.haraldsplass.no/
stiftelsen/gjestehus
02 | 2013 Magasinet Haraldsplass 13
HARALDSPLASS
DIAKONALE SYKEHUS
HARALDSPLASS
DIAKONALE SYKEHUS
«Raskere opp» – et populært behandlingstilbud
ved Haraldsplass Diakonale Sykehus:
• Foto: Ganeshfoto.no
Garnes UnGdoms­
s e nt e r sø k e r fa m i li e ­
hjem for UnGdom
Noen unge har en tøffere oppvekst enn
andre. De trenger omsorg, trygghet og
kjærlighet fra stabile voksne for å utvikle sitt
potensiale. Familiehjem er en fullt lønnet
jobb der en av foreldrene er hjemme på
heltid. Ved Garnes Ungdomssenter blir du
– Jeg får
lov til alt,
unntatt
å komme
hjem...
en del av et større fagmiljø med mange års
erfaring innen barnevern.
E dEg
K
n
E
t
U
KUnnE d ig tøFF jObb
El
En sKiKK mEd mEning?
–
sulent
miliekon
• Egen fa
iledning
ve
og
rs
, ku
ig lønn
ansedykt
Opplæring
• Konkurr
stning
dU får :
gntelefon
Fri og avla
•
dø
.
s
nd
er
m
m
.
- pr
0,
• 24 ti
00
8.
kning ca
o
• Utgif tsde
senter.n
oss!
t
ng d om s
k
konta
garnesu
87 60
tlf. 55 53
PASIENTENE GÅR BARE NOEN TIMER
ETTER HOFTEOPERASJONEN
Prosjektet «Raskere opp» på
Haraldsplass Diakonale Sykehus har
ført til økt aktivitet. Flere ønsker seg
hit for hofteoperasjoner, på grunn av
den raske og gode behandlingen.
F
or sykehuset betyr «Raskere opp» en billigere måte å drive behandling på. Pasientene er mer selvhjulpne og får et kortere sykehusopphold. Behandlingen er like trygg, og
pasientene er mer tilfreds med tilbudet.
Bli frivillig
på Haraldsplass
Visste du at det ved Haraldsplass
Diakonale Sykehus i dag mer enn
40 frivillige som til dagen hjelper
oss med å gjøre oppholdet for våre
pasienter enklere?
De hjelper oss å yte det «lille ekstra». Det kan
være en prat over kaffekoppen, følge til prøver,
handle, blir med på en tur ut i Alléen, servere
mat, yte service i bibliotek eller hjemmebesøk
for å nevne noen. Oppgavene er varierte og
kan virke små, men de betyr mye for mange.
INTERESSERT?
Kontakt sykehusets koordinator for frivillighet på tlf. 55 97 85 26 /
mobil: 930 22 200 eller på mail [email protected]
14 Magasinet Haraldsplass 02 | 2013
Den enkelte frivillige velger selv hyppighet og
kontinuitet. Vi krever ingen faglig bakgrunn,
men ser på personlig egnethet.
Den frivillige erstatter ikke lønnet personell og
utfører ikke pleieoppgaver, men er ment som
et supplement til de ansatte.
«Pasienten får trygghet ved at de vet nøyaktig
hva som skal skje fra dag til dag. De har de samme fagpersonene rundt seg hele tiden, både
sykepleiere, leger og fysioterapeuter», sier seksjonsoverlege Tor Øysten Rundén.
Færre komplikasjoner
Pasientene har færre medisinske komplikasjoner med den nye ordningen, og kommer seg
raskere. «Vi ser blant annet at det er mindre
tendens til blodpropp når pasientene kommer seg raskt opp og i bevegelse igjen», sier
Rundén.
Siden i vår har kirurgene ved Haraldsplass
Diakonale Sykehus operert nærmere 70
­
hofte­
pasienter på denne måten og antall
henvisninger fra fastlegene er stigende. Hver
mandag opereres en gruppe på tre pasienter
i kjapp rekke­følge. Samme ettermiddag skal
­pasientene opp på bena. Dagen etter operasjonen begyn­ner treningsopplegget, og fjerde
dag etter operasjonen skrives de ut.
God kommunikasjon viktig
På forhånd har pasientene vært på et informasjonsmøte sammen med familiene. De har sett
en film om hvordan hoften skiftes, fått informa-
FORNØYD: Inge Olsen som er nyoperert med hofteprotese er så begeistret over behandlingen at han har
lagt ut et røntgenbilde av protesen han har fått på sin sosiale kanal.
sjon og samtale med operatør og anestesilege.
Det blir tatt opp journal, og alle blodprøver blir
tatt. Fysioterapeuten forteller om opptreningsprogrammet.
«I dette prosjektet er det psykologiske samspillet mellom pasientene og god tillit til oss
kanskje like viktig som en skånsom kirurgi», sier
Rundén.
Mindre morfin
Bruk av smertestillende medisin er også endret.
«Vi bruker litt andre medisiner, en kombinasjon som gjør at vi kan minske preparater med
morfin. Morfin gjør ofte at pasientene uvel og
kvalme, som igjen har innvirkning på hvor mye
mat de klarer å få i seg. Med lite energi orker
de heller ikke å begynne med opptreningen,»
sier Rundén.
Inspirert av dansk behandlingsmetode
Programmet «Raskere opp» er hentet fra Danmark og Sørlandet sykehus i Arendal. Rundén,
som er primus motor for prosjektet på Haraldsplass Diakonale Sykehus, så et TV-program fra
Danmark om denne måten å operere på i 2007.
I løpet av tre måneder var han og kolleger i
gang med prosjektet på sykehuset i Arendal.
«Erfaringen fra Arendal tilsier at denne behandlingsmetoden passer for rundt 80 prosent av
pasientene. De eldste pasientene, med mange andre komplekse sykdommer, vil vi unngå
å behandle slik. Det samme gjelder eldre som
bor vanskelig til med mye trapper og kanskje
ikke har noen som kan gi dem en hjelpende
hånd i den første tiden hjemme», sier Rundén.
Stadig flere får hofteoperasjoner
Det er flest kvinner i Norge som får hofteoperasjoner, og stadig flere får slike operasjoner. Nasjonalt register for leddproteser viser at det ble
operert inn 9085 hofteleddsproteser i 2012, en
økning fra 4527 operasjoner i 1988. Gjennomsnittsalderen for alle opererte er 69,3 år, og 67,7
prosent av operasjonene ble utført på kvinner.
02 | 2013 Magasinet Haraldsplass 15
RETURADRESSE
Stiftelsen Bergen Diakonissehjem
Ulriksdalen 8, 5009 Bergen
B
KONSEKVENS
Ledergruppen i Stiftelsen Bergen
Diakonissehjem har vært på studietur
til Assisi. Ledergruppen består av
Jørn Henning Theis (adm. direktør),
Kjerstin Fyllingen (sykehusdirektør),
Anne Karin Hersvik Aarstad (rektor),
Arvid Møll (daglig leder Garnes
Ungdomssenter), Inger Johanne
Haukedal (direktør Solli), Andreas
Iversen (daglig leder Haraldsplass
Samtalesenter), Rollaug Waaler
(forstanderinne) og undertegnede.
Fransikanermunkene trakk seg tilbake til, og vi
besøke kirkene som er bygget i Assisi.
Når en er så tett i fotsporene til en slik betydningsfull person, er det naturlig å tenke på hva vi
kan ta med oss til vår hverdag. Vi reflekterte mye
over hva han fikk utrettet på så kort tid. Frans er
utvilsomt et forbilde i praktisk lederskap. Som ledere i diakonale virksomheter må vi også ta inn
over oss hans konsekvente holdninger. Samtidig er vi enig om at samfunnet neppe ville vært
bærekraftig dersom alle hadde etterlevd hans
fattigdomsideal. Vi blir likevel fanget i behovet
for å reflektere over konsekvens i forhold til våre
egne meninger og hvordan vi etterlever dette i
hverdagen.
T
Jeg vil avslutte min refleksjon med Frans av Assisis bønn (som riktignok ikke er skrevet av ham
selv – men av en ukjent forfatter på begynnelsen av 1900 tallet):
emaet denne gang var Frans av Assisi, en av
kristendommens mest markante og tyde­
lige skikkelser.
Frans av Assisi, døpt Giovanni Fransesco di Berna­
done, ble bare 44 år. Dette er verd å nevne sett i
lys av det formidable arbeidet han fikk utrettet.
Frans var på mange måter riktig mann til riktig tid.
Den katolske kirke hadde på denne tiden et stort
behov for vekkelse - og brudd med, også innenfor kirken, et relativt utsvevende liv. Frans fikk derfor godkjent sin nye orden av paven, Innocent III,
allerede i 1210. Da var Frans bare 27 år. Dette
vitner om en mann med stor gjennomslagskraft!
Ordenen, som fikk navnet Fransikanerordenen,
har vokst til å bli en av de mest betydningsfulle
ordenene i Den katolske kirke. Klosterløftene er
fattigdom, kyskhet og lydighet. Frans posisjon i
Den katolske kirke ble senest bekreftet da den
påtroppende paven i mars valgte Frans eller på
latin FRANCISCUS som sitt navn som pave.
Frans ble født rik og hadde en ungdomstid preget av festing og trubadurspill. I 1202 ble han
sendt i krig med Perugia. Assisi tapte krigen og
Frans satt fengslet i et år og ble syk av fengselsoppholdet. Senere i 1205 ble han igjen sendt i
krigen men returnerte etter kort tid og kunne
fortelle at han hadde hatt et religiøst syn i Spole-
to. Samme år fikk han et religiøst syn i kirken San
Damiano hvor han opplevde at Kristus snakket
til ham fra et krusifiks og ba ham om å sette i
stand Guds forfalne hus. Dette var vendepunktet
i Frans sitt liv og dette krusifikset er blitt et viktig
symbol i den katolske kirke. Paven omtalte krusifikset i sitt besøk i Assisi knappe to uker før vi
var der og han var opptatt av at Jesus på korset
hadde åpne øyne og at han så menneskene og
de lidelsene som mange opplever.
En vesentlig egenskap med Frans var hans konsekvente holdning. Han tok konsekvensen av sin
tro og sine meninger. Dette kommer klart frem
i hans forhold til spedalske. I utgangspunktet
hadde han samme avsky som alle andre overfor
de spedalske, men for å gjøre opprør mot denne
avskyen valgte han en dag i møte med en spedalsk å kysse hans deformerte hånd. Han levde
også konsekvent liv som fattig absolutt på grensen av det forsvarlige.
Ledergruppen fikk gleden av å gå i de samme
gatene som Frans, dele refleksjoner knyttet til
Frans sitt liv og hans bønn, besøke grottene som
Herre gjør meg til redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet rår.
La meg bringe tro der tviler rår.
La meg bringe sannhet der villfarelse rår.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der sorg og tyngsel rår!
Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste.
Ikke så meget å bli forstått som å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som å elske!
For det er gjennom at man gir at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!
Amen
JON ARNE FAUSKANGER
Økonomidirektør
Stiftelsen Bergen Diakonissehjem