Transcript Haraldsplass sykehus årsmelding 2010.pdf

Haraldsplass diakonale
sykehus 2010
Årsrapport
www.haraldsplass.no
Nøkkeltall
13675 sykehusopphold
2 961 ergoterapibehandlinger ble gitt til 680 pasienter
16 964 26 268 radiologiske undersøkelser ble gjennomført
polikliniske konsultasjoner
Over 400 pasienter var tilknyttet Sunniva klinikk
1 161 165 prøver ble utført ved laboratoriet
3861 anestesier
847 ansatte utførte 633.5 årsverk
12 088 591 mill kroner i driftsinntekter
2
fysioterapibehandlinger ble gitt til 2928
pasienter
Klar i startgropen
Kompetanse med
hjertevarme
2010 har vært et år i realitetsorienteringens tegn. Med store og vellykkede
systemendringer bak oss, og økonomiske resultater som peker i en positiv
retning, står vi nå i startgropen for en videre utvikling av sykehuset og
ytterligere kvalitetsforbedring.
I begynnelsen av året ble det gjort revisjon av organisasjonens mål. Med et ambisiøst mål
«Haraldsplass skal gi kvalitet med omsorg for alle» gikk vi i gang med to relativt omfattende organisasjonsutviklingsprosesser – den ene knyttet til avklaring og tydeliggjøring av
enhetslederrollen og den andre med fokus på stabsfunksjonene.
Avklaringene knyttet til enhetslederrollen må sees som et ledd i en mer kompleks
prosess som berører alle ledelsesnivå – en prosess som vi fortsetter å arbeide med i
2011. I denne prosessen blir lederne på ulike nivå utfordret til å ta helhetlig ansvar for
pasientbehandlingen, pasientsikkerheten og pasienttilfredsheten, medarbeidertilfredshet,
kompetanseutvikling, intern effektivisering og økonomistyring på kort og lang sikt. Stabsgjennomgangen ble gjort hovedsakelig med det formål å skape bedre funksjonalitet og gode leveranser fra staben til klinikkene. Prosessen resulterte i utviklingen av tre
nye stabsavdelinger med klart definerte ansvarsområder knyttet til hhv. fag og forskning,
økonomi, lønn og IKT og personal- og organisasjonsutvikling. Det er gledelig å se at en
nyopprettet fagavdeling er i ferd med å sette et mer tydelig fokus på kvalitet og fagutvikling. I tillegg til dette er viktige funksjoner så som kvalitetssjef, controller og analytiker av
styringsinformasjon også i ferd med å ta form.
Sykehuset har i løpet av de siste to årene rustet opp sin systemverktøykasse. Fjorårets
MOT-satsing og årets løft i forhold til felles elektronisk pasientjournal system (EPJ) gjør
oss mer i bedre stand til å yte bedre og mer kvalitetssikrede tjenester for pasientene samt
tilrettelegge for mer optimal bruk av personalressursene. Alle ansatte har vist stor omstillingsvilje gjennom innføringsperioden, og jeg har stor tro på at dette vil fortsette i det
videre arbeid knyttet mot en optimal utnyttelse av systemet.
Parallelt med pågående endringsprosesser knyttet til arbeidsflyten har sykehuset i 2010
opprettholdt en relativ god produksjon med fokus på en god kvalitativ pasientbehandling.
For Haraldsplass Diakonale Sykehus har det vært viktig med en realitetsorientering
i 2010. I slutten av 2010 ble det gjort en strategisk analyse av situasjonen på sykehuset
sett i et 5 års perspektiv. Utviklingstrendene var knyttet til nøkkeldimensjoner som bl.a.
organisasjonsmessige og menneskelige forhold, kvalitet på tjenestene, økonomisk status,
kunnskapsnivå i organisasjonen, marked, samfunn, eksterne omgivelser og omdømme.
Kartlegging av en del måleparametrer, kombinert med avklaring og tydeliggjøring av
lederollene på ulike nivå i organisasjonen har vært med på å hjelpe oss til å se konturene
av det forbedringsarbeidet som ligger foran oss. Samhandlingsreformen og Helse Vests
kvalitetskrav bidrar også til å tegne et bilde av de strategiske grep og satsinger vi må gjøre
i årene fremover.
Samlet sett markerer året 2010 begynnelsen på en viktig og kompleks organisasjonsutviklingsprosess i sykehuset. Vi er nå innstilt på å foreta en gjennomgripende snuoperasjon
i organisasjonen med den hensikt til å skape tilstrekkelig handlingsrom som
muliggjør fremtidig fagutvikling og nødvendige investeringer – forhold
som bidrar til at Haraldsplass blir en leveranse­dyktig produsent av
helsetjenester innenfor gitte kvalitetskrav.
Resultatene som Haraldsplass diakonale sykehus har
oppnådd i 2010 er med på å bekrefte at de ansatte er sterkt
motiverte til å lykkes med å få snudd utviklingstrendene.
Vi har allerede satt oss flere høye mål i forhold til pasient-,
medarbeider- og økonomirelaterte parametre for det
kommende år. Med en bevisst og målrettet leder- og
medarbeiderskap er jeg overbevisst om at vi skal lykkes
med gode resultater i 2011.
Hjertevarme og kompetanse skal
prege omsorgen og den medisinske
behandlingen vi gir pasientene. Alt
skal være basert på et helhetlig
menneskesyn.
Vårt sykehus skal preges av våre
verdier: Respekt for menneskeverdet,
omsorg for hele mennesket og vi skal
gi et godt helsetilbud også til svake
pasientgrupper.
Sykehuset skal utvikles gjennom
samarbeid med pasienter,
oppdragsgivere, primærhelsetjenesten
og andre institusjoner.
Utvikling av kompetanse, god
ledelse og organisering skal gjøre
medarbeiderne både dyktige og
entusiastiske.
Vi skal forbedre og utvikle tilbudet til
pasientene innen alle satsingsområder.
Pasientene og andre som er tilknyttet
sykehuset skal oppleve kompetanse
med hjertevarme på Haraldsplass.
K o m p e ta n s e med
hjertevarme 3
Styrets beretning Årsberetning 2010
Haraldsplass Diakonale Sykehus AS
Org.nr:
984 027 737
Adresse:
Ulriksdal 8, 5009 Bergen
Postadresse: Postboks 6165, 5892 Bergen
Tlf:
55 97 85 00
Faks:
55 97 85 56
E-post:[email protected]
Virksomhetens art
Haraldsplass Diakonale Sykehus AS (HDS) er et privat
diakonalt sykehus, eid av Stiftelsen Bergen Diakonissehjem.
Sykehuset er det nest største somatiske sykehuset i Hordaland,
og har inngått kontrakt med Helse Vest RHF.
Sykehuset har en visjon om at pasienter, studenter og medarbeidere gjennom våre holdninger skal oppleve kompetanse
med hjertevarme. Det som gir et diakonalt sykehus identitet
er blant annet et kontinuerlig arbeid knyttet til verdispørsmål,
etiske refleksjoner og holdninger. I tilknytning til dette kan
det også nevnes at våre pasienter får en enda bedre opplevelse
av våre tjenester gjennom et godt etablert og velfungerende
frivillighetsarbeid.
HDS er sektorsykehus i indremedisin for 120 000 mennesker i Bergen og Nordhordland. HDS har sektoransvar for Arna,
Bergenhus og Åsane bydeler i Bergen, og er lokalsykehus for
kommunene Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland,
Modalen, Osterøy, Radøy og Samnanger. Den langt største
delen av innleggelsene i medisinsk klinikk en knyttet til
øyeblikkelig hjelp. Geriatri er et sentralt fagområde i klinikken,
og er et tilbud til pasienter i lokalsykehusområdet basert på
sengepost, dagpost og poliklinikk
Innenfor akutt ortopedisk og kirurgisk behandling har HDS
et kontraktbasert samarbeid med Helse Bergen HF i Bergen
lokalsykehusområde. I tillegg behandler HDS alle ukedager
ca. 40 % av pasientene med lårhalsbrudd. Hva gjelder elektiv
(planlagt) ortopedi og kirurgi er HDS et spesialsykehus med
dels høyt spesialiserte organ- og/eller lidelsesdefinerte oppgaver og dels en betydelig aktivitet innenfor generell kirurgi og
ortopedi.
HDS har en sentral funksjon innen geriatri og regional
funksjon for lindrende behandling ved Sunniva klinikk.
Sykehuset har ansvar for undervisning av medisinerstudenter
og andre fagutdanninger. HDS driver Lærings- og mestringssenteret i Bergen i samarbeid med Helse Bergen HF. Senteret
gir opplæringstilbud til pasienter og pårørende.
HDS har et internasjonalt engasjement som nå er fokusert
på Nkhoma Hospital i Malawi. Hovedfokus i samarbeidet
er kompetanseutveksling. Første fase i samarbeidet har vist
gode resultater i form av etablering av system for triage og et
akuttmottak i Nkhoma.
Parallelt med å yte god pasientbehandling, har HDS
4
K o m p e ta n s e med
hjertevarme
fokus påpå forskning og utvikling innenfor alle de kliniske
fagområdene som er representert på sykehuset. Det deles årlig
ut egne forskningsmidler. Kombinasjonsstillinger – klinikk/
forskning – gir mulighet for mer definert fokus på forskning.
Sykehuset har sammenliknet med andre sykehus av samme
størrelse, også en betydelig veilederkompetanse basert på flere
professorater og fagutviklingsressurser i samarbeid med UiB
og Haraldsplass Diakonale Høgskole (HDH). HDS har siden
2004 et etablert samarbeid med Kavlifondet for utvikling og
drift av Kavlis senter for aldring og demens. Noklus Senter,
som er tilknyttet HDS, har også forskningsaktivitet som del av
sin virksomhet.
Samhandling
HDS er aktivt innvolvert i et godt etablert samhandlingsstruktur mellom spesialisthelsetjenesten i Bergen og samtlige
kommuner i Hordaland. Gjennom året har personell fra
sykehuset vært involvert i flere samhandlingsprosjekt, særlig
med kommunene i Nordhordland. Sykehuset så i 2010 en
klar effekt på bedret samarbeid gjennom en solid reduksjon i
forekomsten av utskrivningsklare pasienter, der forbruket av
liggedøgn bl.a. ble redusert med 40 %.
Høsten 2010 ble det med utgangspunkt i Toppledermøte
mellom rådmenn, ordførere i 22 kommuner, Helse Bergen og
HDS satt i gang et arbeid for å utvikle et felles policydokument for samhandlingsarbeidet i tiden mot 2012. Parallelt med
dette pågår interne prosesser på klinikknivå som skal gjøre oss
bedre i stand til å gå inn i en ny samhandlingsfase i 2012.
Nye Haraldsplass
Arbeidet med reguleringsplanen har vært svært krevende.
Til tross for dette, er prosjektet Nye Haraldsplass i ferd med
å få et nytt løft. Sommeren 2010 besluttet styret i Helse Vest
å tildele investeringsmidler til utbyggingen ved Haraldsplass
gjennom et årlig tilskudd på 15,75 mill kr i 10 år. Det arbeides
nå med en intensjonsavtale mellom Helse Vest som oppdragsgiver og sykehuset om langsiktig oppdragsavtale som er
tilpasset utbyggingsplanene. Parallelt med dette, arbeides med
å lage en helhetlig finansieringsskisse for utbyggingen.
Fortsatt drift
Helse Vest RHF har vært sykehusets primære oppdragsgiver i
2010. Sykehuset har en langsiktig avtale med Helse Vest RHF
om leveranse av sykehustjenester, Denne avtalen konkretiseres
gjennom årlige bestillinger fra Helse Vest RHF.
Årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt
drift i samsvar med regnskapslovens § 3-3, og styret bekrefter
at denne forutsetningen er til stede.
Arbeidsmiljø og personale
I 2010 ble det utført 633,5 årsverk av 847 ansatte ved HDS.
Det arbeides kontinuerlig med å tilpasse bemanningen innen
pleietjenesten, merkantiltjenesten og andre faggrupper. Målet
er at vi skal høyne kompetansenivået og fleksibiliteten i
bemanningen, slik at vi blir enda bedre rustet til å møte de
leveransekrav som fremtiden stiller, innenfor en ansvarlig
økonomisk ramme.
HDS hadde i 2010 er totalt sykefravær i bemanningen på 7,4 %.
Til sammenligning er tallet for helse- og sosiale tjenester på
Fra prosjektgruppemøte i forbedringsprosjektet på Kirurgisk klinikk omtalt på side 11.
landsbasis 10 % (2009-tall, SSB). HDS vil i 2011 ha spesielt
fokus på helsefremmende arbeidsplasser og tiltak rettet mot
de langtidsfriske, med det mål å øke nærversprosenten.
I 2010 er det registrert 60 skader hos ansatte som følger
av uhell i arbeidstiden. Sykehuset ser alvorlig på denne
type hendelser, og arbeider kontinuerlig med opplæring og
forebyggende tiltak for å skape et trygt arbeidsmiljø for våre
medarbeidere.
Likestilling og diskriminering
I styret for Haraldsplass Diakonale Sykehus er 5 av 8 generalforsamlingsvalgte medlemmer kvinner. Kvinneandelen blant
ansatte utgjør 82 prosent, 18 prosent er menn. Andel kvinner
i ledende stillinger i selskapet er 64 prosent, og i sykehusets
øverste ledergruppe er 3 kvinner av totalt 9 medlemmer. Det
er et mål at balansen mellom antall menn og kvinner i den
øverste ledergruppen blir bedre.
HDS tilstreber en arbeidsgiverpolitikk som fremmer
likebehandling mellom kjønnene, med hensyn til faglig,
personlig og lønnsmessig utvikling. Vi har en lønnspolitikk
som gjenspeiler stillingenes kompleksitet, ansvar og krav til
real- og formalkompetanse, og vi arbeider aktivt for å utjevne
eventuelle skjevheter og lønnsglidning som ikke kan begrunnes i endrete faglige krav eller konkurransemessige behov.
Ved rekruttering tilstreber vi til enhver tid å ansette den best
kvalifiserte kandidaten, ut fra så objektive kriterier som mulig,
og med det bakenforliggende mål å fremme kompetanseheving i sykehuset. Vi har et ønske om å øke andelen mannlige
ansatte innen pleiesektoren, for å skape bedre balanse mellom
kjønnene, men per i dag er det for liten tilgang på mannlige
sykepleiere/hjelpepleiere i arbeidsmarkedet. HDS er også en
flerkulturell arbeidsplass,
Miljørapportering
HDS har tilrettelagt for kildesortering og samarbeider med
BIR om henting av restavfall og avfallsfraksjoner som gjenvinnes. Sykehuset er tilknyttet BKKs fjernvarmeanlegg, og bruker
fjernvarme til oppvarming. Det uføres forebyggende tiltak på
varmtvannsanlegget for å unngå legionellasmitte.
K o m p e ta n s e med
hjertevarme 5
Årsregnskapet
Årsregnskapet for 2010 viser et overskudd på kr. 29.055.412.
Sammenlignet med tidligere år er årets reslutat vesentlig forbedret. 2009 viste et overskudd på kr. 194.905. Hovedårsaken
til det gode resultatet i regnskapsåret 2010 er en ekstraordinær
pensjonsbesparelse som følge av en planending i pensjonsregelverket. Total pensjonskostnad inkludert arbeidsgiveravgift
er ca. 59 millioner lavere i 2010 enn i 2009. Av denne pensjonsbesparelsen har Helse Vest besluttet å inndra inntekter
for 2010 på kr. 29,5 millioner knyttet til basistilskuddet. Total
inntekt for 2010 viser derfor en nedgang fra kr. 593 millioner
til kr. 591 millioner fra 2009 til 2010.
I 2010 har sykehuset investert for kr. 14,8 millioner og
balanseført verdi av varige driftsmidler i 2010 er kr. 83,9
millioner mot kr. 80,9 millioner i 2009. Kontantbeholdning ved
utgangen av regnskapsåret var kr. 66,9 millioner, mot kr. 52
millioner i 2009. Likviditetssituasjonen for sykehuset er etter
styrets vurdering tilfredsstillende ved inngangen til 2011.
Langsiktig gjeld pr. 31/12 2010 var kr. 80,8 millioner mot
kr. 65,7 millioner i 2009. Økningen skyldes opptak av nytt lån
fra Helse Vest med kr. 29,5 millioner. Kortsiktig gjeld pr. 31/12
2010 var kr. 107,7 millioner mot kr. 99,1 millioner i 2009.
Som følge av det gode resultatet for 2010 på kr. 29,1 millioner, er egenkapitalen for sykehuset vesentlig bedret. Ved
utgangen av 2010 var egenkapitalen kr. 51.720.111 (EK-andel
18,4 %) mot kr 22.664.699 (EK-andel 9,8 %) i 2009. Det er
styrets vurdering at egenkapitalandelen fremdeles er lav, og
det må arbeides for å øke denne gjennom kostnadseffektiv
drift ved sykehuset.
bevissthet, for å kunne videreutvikle og oppdatere sykehusets
aktivitet, og for å kunne gjennomføre en ønsket arealmodernisering og -utvidelse – Nye Haraldsplass. For å oppnå et slikt
handlingsrom er det nødvendig med å igangsette og implementere flere forbedrings- og organisasjonsutviklingsprosesser.
Denne arbeidet er nå igangsett og ventes avsluttet i løpet av
2011. Det er implementert en systematisk årlig og langsiktig
budsjettbehandling i tillegg til rutiner for strukturert behandling av investeringsbudsjett.
HDS forventer en spissing av den ortopediske og
kirurgiske aktiviteten, med en modifisering av tilbudet slik
at aktivtetsbildet mer realistisk gjenspeiler kapasiteten ved
kirurgisk klinikk. Dette forventes å gi en mer realistisk og
forutsigbar situasjon for de behandlingssøkende. Det planlegges også en øket aktivitet innenfor både dagbehandling og
inneliggende behandling. HDS har fått signaler om snart
å kunne påbegynne en stor utvidelse av den kirurgiske
produksjonskapasiteten innenfor eksisterende bygningsmasse
som neste ledd i byggingen av Nye Haraldsplass. Det har
lenge vært en overordnet strategi at sykehuset skal bli et rent
elektivt sykehus for ortopedisk og kirurgisk behandling
HDS vil de nærmeste årene ha et sterkt fokus på samhandling for å imøtekomme statens intensjoner i samhandlingsreformen. Det vil bli fokusert på forbedring av interne
rutiner og service til kommunene, bedret kommunikasjon
med kommunehelsetjenesten og etablering av standardiserte
behandlingsforløp på tvers av nivåene.
Styret takker alle medarbeiderne ved sykehuset for flott
innsats i 2010.
Fremtidig utvikling
Sykehuset har i år fått et relativt bra overskudd. Allikevel
er det behov for å skape en betydelig større økonomisk
Bergen 21.03.2011
6
Terje Steen Edvardsen
Astrid Byrknes
Camilla Grung
Styrets leder
Styrets nestleder
Styremedlem
Anne Gine Hestetun
Elisabeth Müller Lysebo
Hein Anders Kvalheim
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Johanne Bull Hove
Rune Johan Skjælaaen
Radina Trengereid
Styremedlem
Styremedlem
Adm. direktør
K o m p e ta n s e med
hjertevarme
Sunniva: Første master i palliasjon på Sunniva
Åse Grøthe, spesialsykepleier på Sunniva har fullført mastergrad i palliasjon. En utdanning hun mener både
hun selv og sykehuset vil få nytte av.
For å gjennomføre en master i palliasjon, må man helt til
Buskerud, hvor eneste plassen for å få den fireårige, tverrfaglige utdannelsen ligger. Palliasjon inngår i masterprogrammet
klinisk helsearbeid, og Åse Grøthe har tatt utdanningen
sammen med andre fagrupper, med bakgrunn eller spesiell
interesse for fagfeltet palliasjon. Til sammen 21 fagpersoner fra
hele landet fikk høsten, 2010 godkjent sin masterutdannelse i
klinisk helsearbeid ved Høgskolen i Buskerud.
– Dette gir jo selvsagt meg økt kompetanse i faget, men både
klinikken og sykepleiefaget på Haraldsplass vil ha nytte av
dette. Jeg håper at vi skal få se dette igjen i hverdagen vår. Hos
oss på Sunniva klinikk står palliasjonsfaget sterkt, og det er
jo takket være klinikken at jeg har fått gjennomført dette, sier
Grøthe.
– Min drivkraft har alltid vært faglig nysgjerrighet, men
i gjennom studiet har jeg kanskje fått en mer vitenskapelig
tilnærming til nysgjerrigheten. Både metodisk og i forhold til
tenkemåter.
Grøthe skrev sin masteroppgave om hva pårørende i en
palliativ fase oppfatter som det mest vesentlige i forhold til
sykehusoppholdet, og dette er noe hun ønsker å ta med seg
inn i arbeidet på sykehuset også.
– Resultatene viser at tid er vesentlig. Både i forhold til
uvissheten rundt tiden som er igjen, men også at en oppfatter
at helsepersonell har nok tid tilgjenglig til hver pasient, forteller Grøthe, I tillegg vektlegges tiden man har sammen med
sine kjære og ikke minst barn. Utover dette fremhever også
pårørende til de palliative pasienter at lindringen er sterkt
i fokus, at dette synes gjennom planlegging og kontinuitet i
arbeidet. Gjennom at pårørende merker at de blir sett så har
det en egen verdi for dem forteller hun. Haraldsplass, og det
Åse Grøthe bringer med en master i palliasjon viktig kompetanse inn i Sunniva
klinikk.
palliative miljøet på vestlandet beskriver hun som godt, også
etter å ha møtt andre fagmiljø gjennom utdanningen.
– Mitt inntrykk er at vi er kommet langt her på Vestlandet,
og jeg håper vi kan markere oss som fagmiljø også fremover.
K o m p e ta n s e med
hjertevarme 7
Sunniva
Medisinsk klinikk: Ortogeriatri Sunniva klinikk er sykehusets klinikk for
lindrende behandling, og består av sengepost,
med regionansvar, dagavdeling, palliativt
uteteam og poliklinikk. Vi tilbyr behandling
og omsorg til pasienter med langtkommet,
uhelbredelig sykdom. Arbeid for pårørende
og etterlatte, undervisning av helsepersonell,
forskning og prosjektarbeid er også sentrale
oppgaver.
Sengeposten har i 2010 hatt 181 innleggelser med gjennomsnittlig liggetid 11,5 dager.
Gjennomsnittsalder var 61,3 år (30–92).
De fleste pasientene innlegges fra HUS etter
prioritering i Vurderingsutvalget for palliativ
behandling i Bergen. Samarbeidet i utvalget
med representanter fra Bergen kommune, HUS,
Bergen Røde Kors Sykehjem og Sunniva klinikk
er til stor hjelp for å få rett pasient på rett sted.
Palliativt uteteam er et ambulerende
tverrfaglig team med konsultativ virksomhet
eksternt mot primærhelsetjenesten og internt
i HDS. Vi har til enhver tid kontakt med ca.
130 hjemmeboende pasienter som vi følger
opp i tett samarbeid med hjemmesykepleie og
fastlege. I 2010 har vi hatt økt fokus på å tilby
interne tilsyn i sykehuset, men aktivitetstallene
er vesentlig lavere enn det antatte behov.
Dagavdelingen er et medisinsk tilbud
med lege- og sykepleiertjenester og tilgang
på konsultasjoner hos det tverrfaglige teamet.
Registrerte opphold i dagavdelingen for 2010
er 761.
202 pasienter tilknyttet Sunniva klinikk
døde i 2010. Det ble arrangert 3 minnesamvær
og 2 samtalegrupper for etterlatte à 8 samlinger
i samarbeid med Sjelesorgsenteret.
Frivillige medarbeidere, uten helsefaglig
ansvar, er også et viktig bidrag til klinikkens
arbeid. Ca 30 av sykehusets 60 frivillige
medarbeidere er engasjert i klinikkens tilbud
for pasienter og pårørende.
Kompetanseutvikling
Sunniva klinikk er i samarbeid med
Kompetansesenter i lindrende behandling
Helseregion Vest (KLB) et ressurssenter for
helsepersonell i regionen, og flere av klinikkens
medarbeidere er deltidsansatt i KLB. Vi har
utstrakt undervisningsaktivitet og gjennomfører årlige palliative fagdager. I 2010 avviklet
vi 4 palliative fagdager etter nytt konsept med
totalt 202 deltagere fra primærhelsetjenesten,
institusjoner og sykehus. En sykepleier i
klinikken har fullført og bestått mastergrad i
klinisk helsearbeid studieretning Palliasjon, og
en overlege arbeider med doktorgradsprosjekt
som forventes fullført i 2012.
8
K o m p e ta n s e med
hjertevarme
Ortogeriatrisk tilbud på
Haraldsplass
Eldre pasienter feiler ofte mer enn en ting, og på Haraldsplass
tar man nå grep for å sikre at pasienter over 70 får et helhetlig
tilbud, også når de «bare» skal opereres.
Ortogeriatri er en kobling
av ortopedi og geriatri, der
poenget er å gi pasienter
over 70 et ekstra tilbud når
de er innlagt på kirurgisk
klinikk på grunn av en
skade.
– Et typisk eksempel er
jo en 80 åring som gjerne
begynner å bli skrøpelig,
men som faller og brekker
lårhalsen. De kommer til
kirurgisk klinikk som ortopediske pasienter, men det
er jo ofte svært mange andre
ting som feiler dem også,
forteller seksjonsoverlege og
geriater Paal Naalsund. Det
er jo slik at mange av disse
også er geriatriske pasienter,
og de fortjener jo da også et
geriatrisk tilbud.
Ortogeriatrien på Haraldsplass er et resultat av forskning både
internasjonalt, men også ortogeriatri som et prosjekt fra 2007 til 2009 her
på sykehuset. Der sammenlignet man 100 pasienter over 70 som kun har
fått ortopedisk behandling med 100 pasienter som er gitt et ortogeriatrisk
tilbud.
– Vi har ikke alle tallene her enda, men all forskning viser at dette er
bedre for pasienten, og Helse Vest har allerede gitt tilskudd til denne
behandlingstypen hos oss, sier Naalsund.
Ortogeriatrisk behandling.
I september 2010 startet sykehuset opp sin faste ortogeriatriske behandling
av pasienter over 70 år.
– I praksis betyr dette at vi gir pasientene en geriatrisk visitt, men ikke
minst at vi har et tverrfaglig team som møtes rundt pasienten. Dermed er
geriater, kirurg, ergoterapeut, fysioterapeut og pleierne alle sammen om
behandlingen, og vi har muligheten til å for eksempel plukke opp andre
diagnoser. De mest vanlige her er: akutt forvirring, ernæringsproblemer,
og medisinske komplikasjoner som lungebetennelse.
– En slik ekstra oppmerksomhet på medisinske problemer kan kanskje
oppdage lungebetennelse et par dager tidligere enn ved tradisjonell
behandling, der fokuset er på hoftebruddet alene, avslutter Naalsund
Permanent tilbud
Ortogeriatrien på Haraldsplass har mottatt 3 millioner fra Helse Vest i
tilskudd for 2010 og representerer nå et permanent tilbud. Foreløpig er
gjennomsnittsalderen på pasientene er over 80 år.
Medisinsk klinikk 2010 GENERELT
Aktiviteten har vært høy med krevende pasientlogistikk, og
hvor samarbeidet bl. a med kirurgisk klinikk stadig viser seg å
være viktigere spesielt mht utfordringen som korridorpasientene gir oss.
• døgnopphold: 7293
• dagopphold:1148
• poliklinikk:5880
Kompetanse og utstyr:
I 2010 lykkes vi omsider å få tilsatt en 3. Kardiolog. Dette styrker både kompetanse og kapasitet når det gjelder ivaretagelse
av det store volumet pasienter med hjerte-kar sykdommer som
vi mottar hvert år.
Samtidig ble det anskaffet et topp moderne EKKO apparat
som er helt sentralt i utredning og vurdering av den samme
pasientpopulasjonen.
Fagsykepleier ved HJL posten har gjennomført videreutdanning i kardiologisk sykepleie og fagsykepleier ved GER
post, samt enhetsleder ved medisinsk poliklinikk holder begge
på med masterutdannelse i sykepleie. I tillegg tar enhetsleder
og assisterende enhetsleder ved GEN videreutdanning
innenfor personalledelse i regi av høyskolen.
HMS:
Arbeidsforholdene på den største sengeposten vår – GEN
– har lenge vært utilfredsstillende. I 2010 fikk vi derfor gjennomført bygningsmessige endringer som på en god måte har
bedret arbeidsforholdene for alle yrkesgrupper.
Utdanning:
Nasjonalt er det en målsetting om å utdanne 10 nye spesialister i geriatri hvert år de neste fire årene. HDS har en naturlig
plass i denne satsningen og fikk bl.a tilført øremerkede midler
via Helse Vest. Høsten 2010 tilsatte vi derfor en 4. B-gren
kandidat i geriatri.
Medisinsk klinikk hadde, for første gang på over 10 år,
besøk fra spesialitetskomiteen i indremedisin. Dette var et
nyttig og positivt møte hvor tilbakemeldingen om medisinsk
klinikk som utdannings arena var gode, men som alltid er
det forbedringsområder vi må arbeide videre med i 2011.
Særlig gjelder dette mht systematisert supervisjon av LIS
(leger i spesialisering), organisering av fordypningstid og
prosedyreopplæring.
Nye aktiviteter:
Som ledd i eldresatsingen innførte vi høsten 2010 en ortogeriatrisk behandlingslinje som et samarbeidsprosjekt mellom
medisinsk klinikk og ortopedisk sengepost. Dette var tidligere
kjørt som et prosjekt, men basert på de positive erfaringene
fra prosjektet er det nå etablert som et fast tilbud til pasienter
innen målgruppen.
I samarbeid med HUS søkte HDS om å få tildelt oppdraget
om etablering av regionalt kompetansesenter innen eldremedisin, men tapte dessverre på ”målstreken” i tett konkurranse
med Stavanger.
Behandlingslinjer:
HDS har et vel etablert og godt beskrevet pasientforløp
for pasienter med akutt hjerneslag. Ila av 2010 har antallet
slagpasienter innlagt ved slagenheten økt med ca. 25 %. Totalt
mottar ca. 10 % av slagpasientene våre akutt trombolyse
(blodproppoppløsende behandling). Dette er en økning på ca
60 % sammenlignet med 2009 som var det første året vi tilbød
slik behandling.
Epikrisetid
Årets siste fire måneder lå vi i overkant av 80 %. Dette er i tråd
med målsettingen og nasjonale krav for 2010. Samtidig er det
igangsatt en intern prosess mtp tiltak for ytterligere reduksjon
og effektivisering av epikrisetiden.
Samhandling med kommunen /
Utskrivningsklare pasienter
De siste årene har det vært en svært positiv utvikling i
samhandlingen med kommunene mht utskrivningsklare
pasienter. Etter at ny samhandlingsavtale ble underskrevet og
implementert ultimo 2009, har dette vist ytterligere bedring og
vi har hatt en reduksjon i ekstra liggedøgn for disse pasientene
på hele 41 % fra 2009 til 2010. Dette er en tilsiktet og ønsket
utvikling.
DIPS
Ellers har 2010 i stor grad vært preget av innføring av ny
elektronisk pasientjournal og nytt pasientadministrativt
system (felles EPJ). Dette har vært en krevende satsing for hele
organisasjonen, men gradvis har brukerkompetansen økt og
muligheten for å ta ut driftsmessige gevinster øker i takt med
dette. Det gjenstår imidlertid fortsatt mye arbeid her i 2011.
Modalen nå hos Haraldsplass
Haraldsplass overtok lokalsykehusfunksjon for Modalen kommune fra 01.06.2010
På oppdrag fra Helse Vest har Haraldsplass Diakonale
Sykehus sagt seg villig til å påta seg lokalsykehusfunksjon for
Modalen kommune. Det betyr at lokalsykehustilknytning for
Modalen kommune endres fra Voss sjukehus til Haraldsplass
Diakonale Sykehus, og kommunen får samme ordning som de
andre kommunene i Nordhordland.
K o m p e ta n s e med
hjertevarme 9
Sykehuskirken
endelig ferdig
utsmykket
I 2010 sto endelig også
utsmykkingen av sykehuskirken
ferdig. Som resultat av en lang
prosess der man utfordret både
tradisjoner og symboler, er det
endelige resultatet blitt et godt sted
å være. Med korset som det sentrale
motivet i kirken har Hovedprest
John Kristian Rolfsnes igjen fått et
samlingssted på sykehuset.
–All nyskaping er smertefull! Alle endringsprosesser er utfordrende! Å flytte en
sykehuskirke og endre det kunstneriske og symbolske uttrykket er en krevende
prosess. Den gamle sykehuskirken var skattet og elsket av mange både for kirkekunsten og for alt det den symboliserte av samling og samhold gjennom mange år,
skriver Rolfsnes for internmagasinet «Den nystemte», og fortsetter:
– Den historiske arven den representerer er like verdifull som den historiske
nyskapning som nå er på plass. Her er ingen motsetning, bare forskjellig uttrykk.
I den nye sykehuskirken i 1. etg, er korsmotivet det sentrale symbolske
uttrykket.
– Korset er et kristent symbol og har sin plass på et diakonalt sykehus. Vi håper
allikevel at det nye kirkerommet vil gi inspirasjon til refleksjon og ettertanke over
det sammensatte og sammenbrutte i livet, uavhengig av religiøsitet.
Utsmykningen er gjort av tekstilkunstner Borghild Rudjord Unneland. Til
utsmykning til sykehuskirken har hun valgt Velsignelsen som tematisk utgangspunkt. Rent visuelt har hun ønsket
å skape et stille, meditativt uttrykk.
For å få dette til har hun brukt enkle,
estetiske virkemidler. En bevisst
bruk av kjente symboler er en sentral del av utsmykningen, deriblant
korset som er et av de mest brukte
og kjente kristne motiver.
De kvadratiske korsene fra tak til
gulv på alterveggen, symboliserer
det enkelte menneskets liv og
skjebne i denne verden. Slik
inviteres besøkende til å betrakte
forskjelligheten i korssymbolene
og om mulig finne noe som vekker
gjenkjennelse i eget liv, til trøst og
håp, kraft og mot.
– Vi er svært fornøyd, både med
utsmykningen og samarbeidet med
kunstneren. Haraldsplass Diakonale
Sykehus kan nå tilby en sentralt
plassert, tilgjengelig og allsidig
sykehuskirke som vil fungere godt
både til gudstjenester, kulturelle
tilbud for pasienter og som stille
rom for de som måtte ønske det, sier
klinikksjef, Roger Sørheim
10
K o m p e ta n s e med
hjertevarme
Medisinsk Service
klinikk:
I Klinikk for Medisinsk Service er det
samlet en rekke støttefunksjoner og
tjenester for medisinsk og kirurgisk
behandling. Klinikkens hovedoppgave å yte støtte og behandling til
de kliniske avdelingene og består av
tjenester for: Anestesi, Overvåkning/
Intensiv, Radiologi, Laboratoriet,
Ergoterapi, Fysioterapi, Prest,
Rehabilitering, Sosionom, Merkantil,
Lærings-og mestringssenter i Bergen
LMS. Klinikken har i underkant
av 200 årsverk. Hver enkelt enhet
og seksjon ledes av en enhets- eller
seksjonsansvarlig. Klinikkens visjon
er «Vi skal gjøre andre gode».
Innføring av nytt elektronisk journalsystem DIPS har vært et stort løft
for organisasjonen. Merkantil enhet
opplevde et særlig stort har trykk men
har i prosessen bidratt konstruktivt
og har nå i det store og hele tilpasset
seg nye rutiner. Enheten leverer nå
på flere områder bedre enn tidligere.
Bandt annet er sykehusets epikrisetider nå innenfor myndighetskrav.
Medisinsk Service har på lik linje
med øvrige klinikker startet på ny
tilnærming til systemisk prosessforbedring. Flere enheter har levert ressurser til «Lean-operasjon» som har til
hensikt å effektivisere arbeidsprosesser og gi flere pasienter behandling
innenfor eksiterende rammer.
LMS som HDS eier og driver
sammen med Helse Bergen kunne
tilby 70 gruppebaserte tilbud i
2010, en økning 40 % fra året før.
Rundt 2200 personer, de fleste
pasienter, deltok. Nytt i 2010 var
flere helsefremmende kurs, blant
annet Helsedirektoratets Bra Mat og
røykesluttkurs.
LMS har også etablert kursdatabase; et verktøy for å publisere og
administrere kurs og kvalitetssikre
arbeid med opplæring.
Gjennom tildelte såkonmidler fra
Helse Vest startet et forprosjekt for en
nasjonal kursdatabase. LMS i Bergen
er prosjektleiar. Alle gruppebaserte
pasienttilbud skal etter hvert bli
synlig i ein webbasert kursdatabase
og gjøre de tilgjengelig for pasientar,
pårørende og henvisende leger over
hele landet.
Kirurgisk klinikk Kirurgisk klinikk fakta Felles innsats for
kontinuerlig forbedring
Kirurgisk Klinikk
Etter grundige analyser og datainnsamling gikk
forbedringsprosjektet på operasjon inn i løsnings- og
testfasen i 2010. Utfordringene for de involverte
klinikkene er flere, men lærdommen uvurderlig.
Kirurgisk klinikk består av fire seksjoner. Ortopedisk
seksjon, Gastroenterologisk seksjon, Urologisk
seksjon og Generell kirurgisk seksjon. I 2010 hadde
Kirurgisk klinikk 4302 sykehusopphold
– Ønsket vårt for dette konkrete prosjektet er å forbedre
pasientflyten gjennom operasjonsavdelingen, og således er
dette en fortsettelse av piloten vi kjørte på Poliklinikken her på
Kirurgisk klinikk, sier klinikksjef Frank Petter Gullaksen.
På bakgrunn av analyse av dagens situasjon har prosjektet
definert hele 27 konkrete forbedringsmål som spenner over
alle delene av forløpet. Det er disse som nå skal løses og testes.
– Dette er en svært spennende og avgjørende periode i prosjektforløpet, sier Truls Nytun, prosessveileder for prosjektet.
Kirurgisk klinikk har lokalsykehus funksjon med akuttbehandling av de fem første kirurgiske/ortopediske pasientene
som trenger øyeblikkelig hjelp på virkedager. I tillegg mottar
vi hver tredje pasient med lårhalsbrudd hele døgnet året
igjennom. For å avhjelpe ortopedisk klinikk HUS – tar vi etter
avtale en ekstra ortopedisk pasient hver ukedag.
Hele Sykehuset skal engasjeres
Tanken bak de to prosjektene har hele tiden vært å skaffe
erfaringer som sykehuset som helhet kan dra nytte av, og både
analyse og løsninger blir derfor også gjort av våre egne ansatte.
– Vi har våre beste folk på dette, med tverrfaglig kompetanse med hele veien i prosessen. Det er et stykke igjen, men vi
har kommet godt i gang. Ikke minst i forhold til samarbeidet
med Medisinsk Service, sier Gullaksen.
– Det er klart at samhandling fordrer god og detaljert planlegging med involvering av enheter og faggrupper på tvers av
klinikkene. Både vi og de som er direkte involverte i prosjektet
må evne å jobbe sammen uten for vanntette skott. Det gjøres
mye godt arbeid hver dag, også på planlegging, men vi har
forventninger om at vi kan bli enda litt bedre, skyter klinikksjefen på Medisinsk Service Roger Sørheim inn.
Ikke bare dans på roser.
Klinikksjefene er likevel klare på at dette ikke er enkelt.
– De involverte, vi ledere, og hele resten av sykehuset er på
ulike nivåer i en læringsprosess på veien mot en forbedringskultur som vi håper vil være varig, sier Gullaksen.
De to er enige om at varige resultater fordrer nettopp en
slik prosess, men også at det er lettere sagt enn gjort:
– Det er travle hverdager, og det å drive aktiv endring på
toppen av mer driftsorienterte oppgaver er vanskelig. Likevel,
skal vi få dette til må det prioriteres på alle nivåer, og her
ligger en stor utfordring for sykehuset, avslutter Sørheim med
en samtykkende kirurgisk klinikksjef.
– Alle de involverte skal vite at vi er stolte av det arbeidet
de gjør!
Dette er vi spesialister på:
• Kikkhullskirurgi for galleveisplager og refluksplager
• Kreftoperasjoner i tykktarm
• Operasjoner for åreknuter og andre sykdommer i
venesystemet
• Brokkoperasjoner
• Mensikkirurgi
• Artroskopi med rekonstruksjon av korsbånd
• Operasjoner for skader i leddbrusk i kne og ankel
• Artroskopiske operasjoner i skulderledd
• Proteser i hofte, kne og skulder.
• Utredning av behandling av prostatalidelser og urologisk
cancer. Innsetting av dialysekateter ved nyresvikt
(«kikkhullskirurgi»)
• Urologisk dagkirurgi
Kir. pol.kl.
Kirurgisk poliklinikk opprettholdt det høye aktivitetsnivået
fra 2009 – totalt ble 10645 pasienter behandlet i 2010
Dag.kir.
Dagkirurgisk senter har i 2010 utført 1254 operasjoner.
Fordelingen har vært 566 ortopediske inngrep, 489 generell
kirurgiske inngrep og 199 urologiske inngrep. En kirurg
opererer her opptil 9 pasienter daglig - på de to moderne
operasjonsstuene.
Operasjonsavd.
Operasjonsavdelingen hadde i 2010 høy aktivitet, og det
ble utført 2611 operasjoner. Av dette var 1357 inngrep bløtdelsoperasjoner, mens 1254 ortopediske inngrep. Tendensen
er fortsatt at tyngden av inngrepene øker ettersom de lettere
operasjonene går på DKS.
K o m p e ta n s e med
hjertevarme 11
Kavli forskningssenter for
aldring og demens
Forsking Kavli forskningssenter for aldring og demens er et samarbeids­
prosjekt mellom Kavlifondet, Haraldsplass Diakonale Sykehus,
UiB og Bergen kommune. Senterets daglige virker foregår på
Haraldsplass Diakonale Sykehus. Målet er å oppfordre til og støtte
forskning, fagutvikling og formidling som kan gi en bedre hverdag
for skrøpelige eldre og personer med demens. Man ønsker å
utvikle et nettverk av forskere som leverer forsknings­resultater av
høy kvalitet som kan publiseres for et internasjonalt publikum.
I samarbeid med Kavli senter for aldring og
demens og Noklus, oppnådde Haraldsplass
rekord høy poengsum for forskning i 2010.
Sykehuset oppnådde 16,3 poeng for doktorgrader og publikasjoner. Til sammenligning var
tallet i 8,2 poeng for 2009 og 3,9 poeng for 2008.
Kavlis mest profilerte prosjekt i 2010 har vært
Birkebeiner­studien, et forskningsprosjekt som
studerer deltakere i Birkebeinerrennet som er
65 år og eldre – fordi de er av de sprekeste eldre
personer i verden.
Vi vet at Birkebeinere er sprekere enn de fleste,
men lite om hva som skiller dem når det gjelder
livsstil, psykologiske og sosiale faktorer, samt sykdomserfaring i forhold til
jevnaldrende. Vi tror at viten om dette kan gi oss viktig kunnskap til arbeidet
for å bedre eldres helse, funksjon og livskvalitet – og det er jo svært viktig når
stadig flere blir gamle og den eldre befolkningen øker. Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (Noklus )
NOKLUS
NOKLUS har som mål at laboratorieanalyser utenfor sykehus
rekvireres, utføres og tolkes i samsvar med pasientenes behov for
utredning, behandling og oppfølging.
Faksimile
NOKLUS er en landsdekkende organisasjon med senter i Bergen, Haraldsplass
Diakonale Sykehus (HDS), og laboratoriekonsulenter og legespesialister tilknyttet lokale helseforetak i alle fylker. Laboratori­konsulentene bistår personalet
hos deltakerne med prosedyrer, veiledning og opplæring. Dette gjøres gjennom
besøk, telefonkontakt, samt kurs for deltakerne.
NOKLUS tilbyr tjenester til alle norske legekontor, sykehjem og andre
helseinstitusjoner.
Nesten 90 000 pasienter i Norge bruker det blodfortynnende medikamentet Marevan. Marevan hemmer leverens produksjon av funksjonelle koagulasjonsfaktorer som må være til stede for at blodet skal levre seg. Effekten
av Marevan overvåkes ved å måle PT-INR i en blodprøve, og det er et smalt
terapeutisk vindu. NOKLUS er tildelt midler fra Helse-Nord for å lære opp
pasienter til å måle sin egen PT-INR og medisinere Marevan selv
Den primære målgruppen for NOKLUS ved etablering i 1992, var laboratoriene i allmennpraksis. Senere har andre grupper kommet til, og siden 2007
har vi hatt sterkt fokus på sykehjem. I løpet av
2010 har NOKLUS inngått avtale med over 800
av landets 900 sykehjem.
NOKLUS hadde nærmere 3000 deltakere som
til sammen har fått nesten 22000 forsendelser
med kontrollmaterialer til de analyser som utføres hyppigst ved mindre medisinske laboratorier.
Deltakerne har analysert ca 70 000 kontroller
som deretter er blitt vurdert opp mot fasit og
grenser for å gi vurdering av analysekvaliteten.
12
K o m p e ta n s e med
hjertevarme
Et godt forskningsår for
Haraldsplass
Haraldsplass satser på forskning
Hvert år deler sykehuset ut kr. 150 000 til
forskere tilknyttet Haraldsplass. I 2010 besluttet styret å bevilge ytterligere kr 200 000 av
fjorårets overskudd til forskning. Pengene blir
lyst ut våren 2011. Intensjonen er å gi ytterligere drahjelp til gode forskningsprosjekter
ved Haraldsplass.
Deltakelse på de nasjonale
forskningsdagene
For andre året på rad deltok Haraldsplass i
de nasjonale forskningsdagene. Her ble det
gitt smakebiter av forskningen som foregår
på huset:
• Viktig men tabubelagt forskning.
Høyteknologisk utredning og forskning
ved aldersforandringer. Konkrete
• eksempler fra demens og inkontinens.
v/ Jonn Terje Geitung, overlege og radiolog
ved radiologisk avdeling, Haraldsplass
Diakonale Sykehus
• Alltid nødvendig å operere gallestein?
Den nyeste forskningen innenfor gallesteinbehandling. V/ Karl Søndenaa, overlege
og kirurg ved Haraldsplass Diakonale
Sykehus og professor tilknyttet UiB og
Haraldsplass Diakonale Sykehus.
• Akutt forvirring hos eldre ved
innleggelse i sykehus.
Hvorfor oppstår tilstanden og hva kan
helsepersonell og pårørende gjøre for å
lindre. v/ Laila Storesund ass.avd. spl.
spesialsykepleier i aldring og eldreomsorg,
Haraldsplass Diakonale Sykehus
• Er morfin alltid det beste?
Hvordan behandler vi kreftpasienter?
v/ Jan Henrik Rosland, overlege og klinikksjef ved Sunniva klinikk for lindrende
behandling, Haraldsplass Diakonale
Sykehus. Rosland er professor tilknyttet
UiB og Haraldsplass Diakonale Sykehus.
• Jeg har rett til å få dø i fred og med
verdighet - hvordan ivareta den døende
pasient i sykehus.
v/ Grete Skorpen Iversen sykepleier ved
Sunniva klinikk for lindrende behandling,
Haraldsplass Diakonale Sykehus.
Regnskap
Resultatregnskap
NOTER
DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER
2010
2009
537 775 052
542 583 775
Annen driftsinntekt
53 146 453
49 975 841
2
Sum driftsinntekter
590 921 505
592 559 616
4
Varekostnader
64 294 895
59 287 524
3, 12
Lønnskostnader m.m.
395 060 878
438 066 861
6
Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler
11 792 977
11 540 228
3, 5, 16
Annen driftskostnad
90 501 489
81 653 110
Sum driftskostnader
561 650 238
590 547 723
29 271 268
2 011 893
427 107
0
1 234 664
777 789
Annen finansinntekt
128 306
15 695
Annen rentekostnad
2 005 933
2 610 472
-215 855
-1 816 988
29 055 412
194 905
Avsatt til annen egenkapital
29 055 412
194 905
Sum overføringer
29 055 412
194 905
Basistilskudd og aktivitetsbasert inntekt
Driftsresultat
FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER
Renteinntekt fra foretak i samme konsern
Annen renteinntekt
Resultat av finansposter
Årsresultat
OVERFØRINGER
K o m p e ta n s e med
hjertevarme 13
Balanse pr. 31. desember
NOTER
Balanse pr. 31. desember
EIENDELER
2010
2009
NOTER
EGENKAPITAL OG GJELD
Anleggsmidler
Egenkapital
Varige driftsmidler
Innskutt egenkapital
2010
2009
6
Bygningsmessige påkostninger
43 618 836
39 186 840
Aksjekapital (30100 aksjer à kr 1070)
32 207 000
32 207 000
6
Medisinsk teknisk utstyr, inventar, kontormaskiner o.l.
40 269 649
41 714 023
Overkursfond
18 946 500
18 946 500
Sum varige driftsmidler
83 888 485
80 900 863
Sum innskutt egenkapital
51 153 500
51 153 500
45 140 505
Annen egenkapital
566 611
-28 488 801
Sum opptjent egenkapital
566 611
-28 488 801
51 720 111
22 664 699
0
13 785 553
15
Finansielle anleggsmidler
Opptjent egenkapital
7
Fordring på Helse Vest RHF
45 140 505
12
Pensjonsmidler
22 500 633
0
1 450 455
1 450 455
Andre fordringer
25 391 194
15 007 039
Sum finansielle anleggsmidler
94 482 787
61 597 999
178 371 272
142 498 862
Investeringer i aksjer og andeler
7
Sum anleggsmidler
14
Sum egenkapital
EGENKAPITAL OG GJELD
Gjeld
Avsetning for forpliktelser
Omløpsmidler
10
5 201 815
Beholdninger
5 136 422
12
Pensjonsforpliktelser
13
Andre avsetninger for forpliktelser
40 577 574
31 784 433
Sum avsetning for forpliktelser
40 577 574
45 569 986
Fordringer
11
9
Kundefordringer
17 202 430
Andre fordringer
13 233 080
8 164 571
Sum fordringer
30 435 511
33 416 938
Bankinnskudd, kontanter o.l.
66 851 130
51 952 029
102 488 455
90 505 390
Sum omløpsmidler
25 252 367
Annen langsiktig gjeld
8
Gjeld til kredittinstitusjoner
15 193 324
17 279 992
8
Gjeld til Helse Vest RHF
65 652 682
48 401 682
Sum annen langsiktig gjeld
80 846 006
65 681 674
Leverandørgjeld
28 678 889
25 937 564
Skyldige offentlige avgifter
23 659 865
24 526 726
Kortsiktig gjeld
11
SUM EIENDELER
280 859 727
233 004 252
55 377 281
48 623 603
Sum kortsiktig gjeld
107 716 036
99 087 893
Sum gjeld
229 139 616
210 339 553
SUM EGENKAPITAL OG GJELD
280 859 727
233 004 252
Annen kortsiktig gjeld
Bergen, 21. mars 2011
14
K o m p e ta n s e med
hjertevarme
REVISORS BERETNING Uttalelse om årsregnskapet
Vi har revidert årsregnskapet for Haraldsplass Diakonale Sykehus AS, som består av balanse per
31. desember 2010, resultatregnskap som viser et overskudd på kr 29.055.412 og kontantstrømoppstilling,
for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte
regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger.
Styret og administrerende direktørs ansvar for
årsregnskapet
Styret og administrerende direktør leder er ansvarlig for å
utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde
i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som styret og
administrerende direktør finner nødvendig for å muliggjøre
utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.
Uttalelse om øvrige forhold
Konklusjon om årsberetningen og anvendelse
av overskuddet
Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor,
mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet
og forutsetningen om fortsatt drift, samt forslaget til anvendelse av overskuddet, er i samsvar med lov og forskrifter og at
opplysningene er konsistent med årsregnskapet.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført
revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk
i Norge, herunder International Standards on Auditing.
Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og
planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon.
En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å
innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i
årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors
skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes
misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor
hensyn til den interne kontrollen som er relevant for selskapets
utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde.
Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for
en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll.
En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte
regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskaps­
estimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en
vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet.
Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Konklusjon om registrering og dokumentasjon
Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor,
og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til
internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000
«Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset
revisjon av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig
registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.
Bergen, 21. mars 2011
Deloitte AS
Bjørn Lyse Opdal
statsautorisert revisor
Konklusjon
Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og
forskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til Haraldsplass Diakonale Sykehus AS per 31. desember
2010 og av resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret
som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.
K o m p e ta n s e med
hjertevarme 15
K o m p e ta n s e med
hjertevarme
9
Trykksak 6
ØMERKE
T
ILJ
M
24
1
www.haraldsplass.no
9
Telefon: 55 97 85 00
E-post:[email protected]
Miljømerket trykksak 241 699
BODONI
Året i bilder