Transcript Geologi Oppgaver - Riggutdanning.no

Geologi Oppgaver
Repetisjon og eksamen forberedelse.
Riggutdanning.no Vår 2014
Oppgave 1:
a) Tegn en grov skisse og forklar jordklodens oppbygning. Sett navn på
hver sone.
b) Hvilke deler er fast og hvilke er flytende?
c) Ca. temperatur i de forskjellige delene og tykkelse?
Oppgave 2:
a) Hva er et mineral?
b) Hva er en bergart?
c) Hvilke 3 hovedtyper bergarter har vi? Forklar kort hvordan blir de til?
d) List opp minst 4 sedimentære bergarter vi gjerne finner i en
nordsjøbrønn.
e) Forklar forskjellen på erosjon og forvitring.
f) Hvilke 7 kriterier må være tilstede for å finne og produsere
hydrokarboner (olje og gass)?
g) Hvilke to hovedtyper av «feller» for hydrokarboner har vi? Nevn også
noen eksempler under disse hovedtypene.
Oppgave 3:
Gi en kort forklaring på følgende begrep:
a)
b)
c)
d)
e)
f)
Platetektonikk og plater
Permeabilitet
Konvekssjonsstrøm
Subduksjonssone
Porøsitet
Meandrende elv
Oppgave 4:
a) Hva menes med isostasi (tegn og gi en kort forklaring)
b) Hva kan skje når to plater kolliderer?
c) Hva er typisk organisk kildemateriale for å få dannet olje?
Oppgave 5:
a) Nevn tre geologiske lete/undersøkelsesmetoder vi kan benytte for å
finne mulige sedimentasjonsbasseng og mulige feller for hydrokarboner.
Hvordan utføres metodene?
b) Hvilken informasjon kan vi få ut av en kjerneprøve?
c) De vanligste sedimentære bergartene?
d) Hva er en reservoar bergart?
e) Hva er LWD logging?
f) I hvilken geologisk tidsperiode ble kalksteinreservoaret til Ekofisk
dannet?
g) I hvilken geologisk tidsperiode ble sandsteinreservoarene til Gullfaks,
Statfjord, Oseberg og Trollfeltene dannet?
Oppgave 6.
I den geologiske perioden Perm (280-225 mill.år siden) førte
platebevegelser til at det skjedde forandringer i Nordsjøen som skulle
vise seg å bli svært viktige for Norge som oljenasjon, hva skjedde i senere
perioder for at vi nå har olje og gass i Nordsjøen?
Oppgave 6:
Det skal bores en ny vertikal avgrensingsbrønn på Statfjordfeltet. Brønnen skal
bores fra en halvt nedsenkbar plattform (semi sub mersible) Havdypet er 100
meter.
a) Gjør rede for dannelsen av oljefeller på Statfjordfeltet.
b) )Hvilke type datainnsamling er vi nødt til å utføre før vi kan begynne å
bore?
c) Hvilke opplysninger kan vi hente ut fra disse datainnsamlingene?
d) Etter de to første seksjonene er ferdig boret, logger vi brønnen. Forklar
hensikt og virkemåte til resistivitetlogg, gammalogg, nøytronlogg og
densitetlogg. Og hvilke utslag kan en forvente på disse loggene i et
hydrokarbonfylt reservoar på Statfjord?
--------------------------------------------------------------------------------------------
Hvis du på eksamen får en case der det skal bores en brønn på
eksempel Statfjordfeltet, er dette forslag til en del Geologi
stoff du kan ta med i besvarelsen:
Jeg regner med som er blitt gjort før boring på Statfjord ble gjennomført
er at geologene har funnet at de geologiske betingelsene for
hydrokarbonene på Statfjord A feltet var oppfylt.
Betingelsene er:
-Et sedimentbasseng må være til stede.
-I dette sedimentbassenget må et finnes en kildebergart hvor
hydrokarbonene dannes.
-Kildebergarten må være moden, det vil si at den har gjennomgått alle
stadiene fra organisk avsatt materiale til det ferdige produktet
(Hydrokarboner).
-Hydrokarbonene må ha forlatt kildebergarten (migrasjon) og kommet
over i en reservoarbergart.
-Det må være en reservoarbergart hvor olje og gass kan lagres.
-Det må eksistere en kappebergart (lokk, forsegling eller felle), slik at
oljen holdes i reservoaret.
-Riktig ‘timing’, dvs at alt må ha skjedd på rett sted til rett tid. Dersom
bare en av disse faktorene mangler, blir resultatet lik null og det vil ikke
være olje til stede.
I forbindelse med leting etter hydrokarboner er det vanlig å forsøke å anslå
sannsynligheten til hver av disse faktorene før en investerer mye penger i
prøveboring.
Geologene og geofysikerne har primært 3(4) prospeketringsmetoder i
forbindelse med leting etter olje eller gass. Disse 3(4) metodene vil være: :
1. Magnetometri
2. Gravimetri
3. Refleksjonsseismikk (Siden sedimentasjonsbasseng allerede er
kartlagt på Statfjord Feltet, så ville jeg samlet inn nye Seismikk data, for
gode bilder av formasjonslagene, kan da lokalisere Kappebergarter, og
mulige reservoar for HC.)
(4. Refraksjonsseismikk, brukes onshore))
Dersom den geologiske prognosen etter refleksjonssesismikken på
Statfjord tyder på interessante strukturer blir det utarbeidet et
boreprogram for hvordan vi skal komme oss ned til det mulige
reservoaret. Boreprogrammet må blant annet inneholde :
-Hvor det skal bores
-Hvor lang tid boringen skal foregå
-Poretrykksvurderinger (settedyp
foringsrørsprogrm/slamvekt/trykkontroll)
-Program for innhenting av våtprøve (Hydrokarboner)
-Hvordan loggeprogrammet skal gjennomføres
-Kjerneprøvetaking
Oppgave 7:
a) Når vi borer har vi et service selskap om bord som hjelper å analysere
boreoperasjonen. Det er oftest to personer som har hver sine
oppgaver. Hva oppgaver har de?
b) Hvorfor er det viktig at geologene evaluerer poretrykket før vi borer
en brønn?
c) Hva er grunn gass?
d) Hvordan kan en logge mens en borer? Og hva er fordelen med dette?
e) Det hender en ønsker å vite mere nøyaktig hva formasjoner vi har
rundt oss i brønnen. Hva kan vi bruke til å logge med og gi noen
eksempler på hva vi kan finne ut ?
Oppgave 8:
a) Vi borer i hovedsak 4 typer brønner, hvilke?
b) Hva er formålet med å teste en brønn?
c) Ha må vi ha klart for oss før en brønntest?
d) Skriv overflateutstyret ved en brønntest:
e) Skriv brønnutstyret ved en brønntest:
f) Hva brukes separatoren til (i overflateutstyret)?
g) Hva brukes varmeveksleren til (i overflateutstyret)?