ferdig, - PostNord Logistics

Download Report

Transcript ferdig, - PostNord Logistics

Stor undersøkelse: Netthandelen i Norden – slik vil vi handle på nettet
tempo
Logistikkbladet
Temp o. Et fagblad
om logistikk fra
P ostNord.
2.2012
Klar,
ferdig,
gå!
Best i test
Tollpost Globe
går til topps i
servicekåring
» O
L i London er Storbritannias
største logistikkutfordring
i fredstid
styrk ditt
varemerke
legg litt
ekstra i
emballasjen
Nordisk e-handel
Ser norsk næringsliv mulighetene?
NordeNs viktigste pakke
seNder du med tollpost globe
» 2.2012
Robin Olsen
Lønnsom vekst
n Jeg tror det er særlig to viktige drivkrefter i vår bransje:
Økt vekst – selskapene utvider produktspektrene sine,
slik vi i Tollpost Globe har gjort ved å utvide satsingen
på termotransport. Den andre er at selskapene må ha et
sterkere fokus for å oppnå økt lønnsomhet.
Robin Olsen, administrerende
direktør i Tollpost Globe
partnerskap, der fokuset er at vi skal gjøre hverandre
bedre, mer attraktive og mer lønnsomme.
n Et viktig spørsmål blir dermed: Hva skal vi være gode
på – og for hvem? Heldigvis er det ikke opp til meg alene
å besvare dette spørsmålet for Tollpost Globes del. Et
av privilegiene i min jobb, er at jeg får bruke mye tid
på å besøke avdelingene våre rundt om i landet, og jeg
slutter aldri å la meg inspirere. Det er en utrolig giv
blant våre ansatte, et stort engasjement, høy kunnskap
og vilje til å bli best. Og det er nettopp signalene fra
ansatte, og ikke minst den tette dialogen vi har med
våre kunder, som er med på å utvikle oss og gjøre riktige
endringer til riktig tid.
n Et eksempel er MyPack, hvor vi øker både i volum og
lønnsomhet. Nylig åpnet vi utleveringssted nummer 900.
Tjenesten er en direkte konkurrent til Postens pakkedistribusjon – et marked hvor Posten lenge var monopolist.
Siden vi først introduserte MyPack, har konkurransen ført
til at prisene er redusert med 20–30 prosent. Det kommer
opplagt nettbutikker og postordreselskaper til gode, i tillegg til tusener av privatkunder som nå kan gå i butikken
for å hente varene de har bestilt. Med en kraftig vekst i volum – vi regner nå med at vi har en markedsandel på rundt
20 prosent – er MyPack også et nytt og viktig produkt for
oss i Tollpost Globe. Det er en tjeneste hvor vi satser, har
fokus og ambisjoner om å bli best. Oppskriften på hvordan
er som alltid: Sammen med ansatte og våre kunder.
n Selv liker jeg å tenke på dynamikken mellom Tollpost
Globe og våre kunder som et pulserende og lærende
Med ønske om en fokusert sommer!
Robin Olsen
» Innhold
16
16 Nordisk e-handel
– Enorme muligheter
6 Best i servicetest
Tollpost Globe til topps i prestisjekåring
For oss er alle pakker like viktige, helt uavhengig av om de skal til Sverige, Danmark,
Finland eller Norge. Vi kan jo ikke vite hva de inneholder.
Uansett hva du skal sende, små pakker eller paller, kan vi hjelpe deg. Vårt omfattende
nettverk gjør at det er like enkelt å sende til hele Norden som i Norge.
Vi har 4 400 nordiske utleveringssteder, flere enn noen andre, og vi er alene om
å levere til alle bedrifter i Norden hver eneste dag. Derfor sender du med oss når du vil
ha fornøyde kunder – privatpersoner såvel som bedrifter.
Les mer om våre tjenester på tollpost.no
8 Trygg frakt
Hvordan er du sikret at flatskjermen
kommer trygt fram?
20 Futurum-konferansen 2012
23 Duellen: NTP ambisiøs nok?
Utgiver: Tollpost Globe AS
Ansvarlig redaktør: Ole A. Hagen
Redaktør Tollpost Globe:
Bjørn Thorvaldsen
Redaktør Metro Branding: Kjartan Høvik
Redaktør Spoon: Hanna Larsson
Tekst og foto: Metro Branding
og Spoon
Prosjektledelse og grafisk design:
Spoon
Forside: Pelle Lundberg
Opplag: 3000
Tips oss om saker i Norge: tlf. 91574756,
e-post [email protected]
6
20
Tempo er laget i tråd med Tollpost Globes
verdi­grunnlag. All vår kommunikasjon skal
være: Åpen – vi deler vår kompetanse og hvilke
mål vi har. Ærlig – vi har ingenting å skjule.
Tydelig – vi skal være lett å forstå for andre.
tempo 2.2012
3
» Logistikkverdenen
Nyheter
Trender
In s p i r a s j o n
PostNord kjøper
Green Cargo
Logistics
Posten Logistiks morselskap,
PostNord, har inngått en avtale om å kjøpe Green Cargos
datterselskap Green Cargo
Logistics AB. Med et samlet
lagerareal på 260.000 kvadratmeter i moderne anlegg
i Stockholm, Norrköping,
Göteborg, Helsingborg og
København er bedriften
Sveriges nest største innen
tredjepartslogistikk (TPL).
Markedet for TPL har gode
vekstutsikter, og virksomheten er på linje med PostNords mål om å bli Nordens
fremste logistikkleverandør.
Oppkjøpet er underlagt
konkurransemyndighetenes
godkjenning.
Emballasjen
– en viktig del av kjøpet
Uansett om du har en nettbutikk eller en fysisk butikk, må
kjøpsopplevelsen følge kunden hele veien hjem. Derfor
tjener du på å legge litt ekstra i både emballasje og innhold.
Det mener tre eksperter Tempo har snakket med.
henter den på et utleveringssted, eksponeres emballasjen
for mange mennesker i hele levetiden.
Det er derfor viktig å bruke samme språk på emballasjen
som det som brukes i andre kanaler. Emilia Nilsson er
emballasjeutvikler og trendforsker i Blickinsight:
Det er lett å tro at kjøpet er over når kunden har
– Emballasjen er varemerkets ambassadør og en viktig
trykket på kjøpknappen eller betalt for varen i en
del av kjøpsopplevelsen. Man bør formidle
fysisk butikk. Men her gjelder det å
det samme budskapet i butikken, på hjemtenke et skritt videre og forlenge kjøpsopp5 tips
mesiden og på emballasjen. Da blir det
levelsen for å skape langvarige kundereTil bedre
emballasje
enklere for forbrukeren å få et forhold til
lasjoner. Hvordan gjør man det? Jo, ved å
-------------------------varemerket. Det er så mye støy nå, og det er
bruke emballasjen som hjelpemiddel. Det
så mange valgmuligheter. Men har man et
er en mulighet til både markedsføring og
Bruk riktig størrelse.
konkret konsept hele veien, skiller man seg
varemerkebygging utenfor dine domener,
-------------------------ut, sier hun.
uansett om du er på nettet eller har en fysisk
Tenk på hvilken
opplevelse du vil
butikk. Med riktig emballasje og innhold kan
gi mottakeren.
I henhold til Emilia Nilsson er den rådende
du kommunisere med kunden på en bedre
-------------------------emballasjetrenden bruk av både analog og
måte, mener Arne Andersson, netthandels
Ikke se på det som
digital informasjon, for eksempel qr-koder
ekspert i PostNord.
emballasje, men som en
som gir kunden mer informasjon enn det som
– Det viktigste er at emballasjen ser fin ut
personlig budbringer.
får plass på selve emballasjen. Miljøspørsog er hel og ren. Men det må også følge med
-------------------------målet er et annet viktig aspekt, men hun påen returseddel, et følgebrev og hvorfor ikke
Bruk ekstra
peker også at kunder i dag faktisk forventer
en liten vareprøve? Det overrasker kunden
miljøeffektiv emballasje,
at emballasje skal være miljøeffektiv.
og øker potensialet for kundelojalitet og
og kommuniser det.
– Det har kommet nye materialer, for
flere kjøp i fremtiden.
-------------------------eksempel
emballasjemateriale som "spiser
Hvem er avsenderen?
Emballasjens betydning som et vandrende
opp" karbondioksid når det forbrennes. Man
Tydelighet er
alfa og omega.
reklameskilt bør heller ikke undervurderes.
bør satse på å gjøre emballasjen mer miljøefDet sier Henrik Nilsmo, norsk salgssjef i
fektiv og kommunisere det ut til kundene – i
betalingsløsningsbedriften Klarna.
dag lever vi i en verden der forbrukerne er
– Det er en måte å vise frem varemerket for en lang rekke
mye mer bevisste enn før.
TEKST: Jens Ekelund
mennesker. Uansett om man kjøper en vare over disk eller
4
tempo 2.2012
Mekonomen
til Finland med
Posten Logistik
Mekonomen vokser så det
knaker. Nå bygges det et
regionalt lager i Helsingfors, og Posten Logistik
har fått i oppdrag å ta
hånd om de finske InNight-transportene. Posten
Logistik har allerede
ansvar for Mekonomens
InNight-transporter mellom lagre, forhandlere og
verksteder i Sverige og
Nord-Norge.
Leverandø­
renes klima­
arbeid på
etterskudd
Store bedrifter blir stadig
bedre på å klimaeffektivisere
sin egen virksomhet. Men underleverandørene henger ikke
helt med. Det viser en rapport
fra CDP (Carbon Disclosure
Project) og Accenture som har
tatt for seg 49 store bedrifter
som L’Oréal, Philips og Walmart og over 1800 av deres
underleverandører. Mens 43
prosent av de store bedriftene
har oppfylt sine klimamål for
året, har bare 28 prosent av
underleverandørene gjort
det. I henhold til rapporten
går utviklingen imidlertid
mot at stadig flere bedrifter
begynner å stille klimakrav
ved anskaffelser.
Pål-Asbjørn Vindegg, Komplett
Automatisert
lager en del av
suksessen
Komplett bruker
Posten Logistiks
tjeneste MyPack til
levering av pakker
til kunder i Norge,
Sverige og Danmark.
Hjemmeelektronikkbedriften Komplett er Norges største
netthandelsaktør. En effektiv logistikk som teknologisk er i
forkant, er en av forklaringene på suksessen.
”Trusted by geeks since 1996” er Kompletts slagord
på hjemmesiden. Det har altså gått 16 år – en evighet
på nettet – siden bedriften begynte å selge hjemmeelektronikk til sluttkunder og forhandlere via sin norske
nettbutikk.
Da besto lageret av en garasje i Sandefjord. Nå omsetter
konsernet for 4 milliarder kroner i året. I tillegg til at
Komplett nå har nettbutikk også i Danmark og Sverige, eier
konsernet flere andre nettbutikker som selger elektronikk.
Hvert 21. sekund, hele døgnet, året rundt, sendes det
en bestilling. Drøyt 25 prosent av omsetningen kommer fra
Sverige og Danmark – resten fra Norge.
– Vi har en sterk markedsposisjon i Norge, og vi nordmenn
har ikke vært like påvirket av finanskrise og lavkonjunktur som
de andre nordiske landene. Men Sverige og Danmark er likevel
viktige markeder for oss som vi tror vil vokse fremover, sier
Pål Asbjørn Vindegg, direktør for utvikling og drift i Komplett.
En effektiv logistikk har stått sentralt i Kompletts suksess.
Et eksempel er den moderne lagerteknologien – Autostore –
som bedriften gikk over til i 2007. Autostore er et robotbasert
plukkesystem der 34.000 esker håndteres av 55 roboter, noe
som innebærer at lagerarealet, i henhold til leverandøren, kan
reduseres med opptil 60 prosent.
– Konkurransen i dag er hard og marginene så små at
en kostnadseffektiv drift er et must. Vi har forsøkt å ligge
i forkant ved å investere i utstyr og systemer som gjør oss
mer effektive, slik at vi tåler lavere marginer, sier Pål Asbjørn
Vindegg.
Komplett bestemte seg nylig for å satse på én hovedleverandør (istedenfor to) for utgående transport av pakker
fra sentrallageret i Sandefjord til kunder i Norge, Sverige og
Danmark.
”Konkur­
ransen er
hard og
marginene
små”
At satsingen er riktig, er noe Komplett får regelmessige
påminnelser om. I fjor konstaterte Norsk Kundebarometer
at bedriften hadde elektronikkbransjens mest fornøyde
kunder.
– Vi opplever at vi lykkes med målsettingen om å holde en
jevn og høy leveringskvalitet og korte leveringstider. Det gir
oss lojale kunder. Men kundetilfredshet er egentlig ikke noe
man kan skryte av, det er noe man må bevise hver dag, sier
Pål Asbjørn Vindegg.
TEKST: Markus Wilhelmson
Fire fakta om Posten Logistiks pakketjeneste MyPack
Med Posten Logistiks
pakketjeneste MyPack
kan du enkelt sende
pakker til privatpersoner og bedrifter i
Sverige, Danmark,
Norge og Finland.
1. Henting
2. FRAKT
3. Returhåndtering
4. Tilleggstjenester
I prisen inngår det at
Posten Logistik henter pakken hos deg.
Leveringstiden er 1-2 dager til
de fleste av PostNords 4400
utleveringssteder i Norden. Pakken
kan maksimalt veie 20 kg, og den
hentes av mottaker på nærmeste
utleveringssted.
Med tjenesten MyPack retur
får mottakeren en ferdigtrykt
returseddel som gjør det enkelt
å sende pakken tilbake. I tillegg
kan returen spores hele veien.
MyPack har flere tilleggs­
tjenester. For eksempel
­kontantbetaling ved levering
(cash on delivery) og vareforsikring.
Kilde: CDP Supply Chain Report 2012
tempo 2.2012
5
» Nytt fra Tollpost Globe
Driftskoordinator Javor Iversen
(t.v.) får assistanse av driftsleder
Kenneth Aasheim når det koker
på plottebordet.
Full kontroll
Foto: K alle Seip
Best i test
Kundesenteret til Tollpost Globe
går til topps i bransjekåring.
Den prestisjetunge bransjeprisen baserer seg på
Skandinavias største og
mest omfattende undersøkelse av kundeservice. Rangeringen
foregår gjennom en blindtest der en
rekke observatører utgir seg for å være
kunder, og kontakter et bredt utvalg av
kundesentre og tester servicenivået.
Det er sjette året på rad at Confex
og analysebyrået SeeYou organiserer
kundeserviceprisen. Tollpost Globe
fikk prisen i kategorien pakketransport.
Tollpost Globe har også vunnet prisen
tidligere.
– Dette er et resultat av et systematisk og godt arbeid over tid. Vårt mål
er å ha markedets beste kundeservice,
uansett bransje, og denne prisen viser
at vi er på rett vei, mener kundesenterog reklamasjonssjef Linda Bergstrøm.
– Det er veldig moro å få denne
utmerkelsen, og vi er veldig stolte! All
honnør til kollegene mine.
Totalt er 15 bransjer med i den store
blindtesten. Det kåres en totalvinner,
som i år ble Ishavskraft, samt vinnere i
hver av bransjene.
Avdelingssjefer, fra venstre: Mona
Kristin Berge Beheim (Sogndal) og
Heidi Vang Haugen (Kongsvinger) og
Roar Tenden (Stryn).
Stryn til topps
Kvalitetsprisen deles ut til avdelingene
som har levert høyest kvalitet det siste
året basert på Tollpost Globes måltall. I
år fikk Kongsvinger tredjeplass, Sogndal
på andre og Stryn på førsteplass.
Kundesenterleder
Linda Bergstrøm i
Tollpost Globe gir
kollegene æren
for seieren i Skandinavias største
blindtest av kundesentre.
”Dette er et
resultat av et
systematisk
og godt arbeid over tid.”
Terminalens hjerne
De er Tollost Globes ”flyveledere” på Alfaset. Uten driftskoordinatorens oversikt og kontroll blir det containerkaos.
– Alle kundesentrene testes etter
de samme kriteriene, blant annet
ventetid, kompetanse, mersalg og
avslutning. Våre observatører, som er
vanlige forbrukere, opptrer som vanlige kunder og ringer kundesentrene
og gjennomfører et definert rollespill.
Basert på samtalen og spørsmålene
som stilles, svarer observatørene
på forhåndsdefinerte og vektede
spørsmål og påstander som gir
hver samtale en score. Den som til
slutt får høyest totalscore vinner,
forklarer salgssjef Reidar Skorpen i
SeeYou AS.
De vet alt som skjer og holder orden. Så snart
vakta slipper en enhet – eller en container
– innenfor portene til Tollpost Globes anlegg
på Alfaset, overtar en driftskoordinator kontrollen
over enheten.
– Da blir containeren rangert inn til rett port for å
losses, forteller driftsleder Kenneth Aasheim.
Via sambandet har driftskoordinatoren kontakt
med vakta, sjåfører og skiftledere for å sikre at containeren blir plassert der den skal.
– Går containeren videre til Cargonet, bruker vi
MyPack-butikk nr. 900
May Kristin Willoch
og kjøpmann på Rimi
Pilestredet er skjønt
enige om at MyPack
er en fordel både for
kunder og butikk.
6
tempo 2.2012
Foto: B j ø rn T horvaldsen
Prestisjekåring
Posten får stadig hardere
konkurranse. I mars åpnet
Tollpost Globe sitt utleveringssted nummer 900 for MyPack
på Rimi i Pilestredet Park i Oslo.
Produktsjef May Kristin Willoch fra
Tollpost Globe var til stede for å
markere åpningen.
– Vi har etablert en solid
posisjon i markedet og vet at både
kjøpmenn og butikkens kunder setter pris på MyPack, mener hun.
Hun mener at det å ha MyPack
I perioder kan det være rimelig hektisk rundt plottebordet. Tre stopptider i døgnet skal overholdes,
og på en normaldag håndterer driftskoordinatorene
drøye 250 enheter som skal losse og rundt 140
enheter som lastes.
– Det innebærer rundt 55.000 kolli per dag, konstaterer Aasheim.
Inspirerende seminar
som en tjeneste i butikken, er
til fordel både for forbruker og
kjøpmann. Det ble bekreftet av distriktssjef ICA Oslo, Viggo Rognes.
– MyPack er en attraktiv tjeneste å ha i butikk, sier han.
Tollpost Globe har etablert et
bredt nettverk av utleveringssteder, og har avtaler om MyPacktjeneste hos både ICA, Norgesgruppen og Coop. Målsettingen er
1000 butikker i løpet av juni 2012.
lastebil, men skal den til en av portene for å losse
eller laste, kontakter vi sjåføren på en terminaltraktor, forteller han.
Johan Kaggestad inspirerer
på logistikkseminar.
Denne våren har Tollpost Globe
igjen gjennomført fire logistikkseminarer: I Oslo, Kristiansand,
Bergen og Narvik. Sykkelkommentator og topptrener i flere
idretter, Johan Kaggestad, var
det store trekkplasteret.
– Å få høre en så profilert
person som Johan Kaggestad,
med erfaring som trener på
toppnivå i ulike idretter, snakke
om hvordan man skal skape
gode resultater, vet jeg blir et
nyttig foredrag for medarbeidere
i næringslivet, sier økonomidirektør Runar Steen i Tollpost
Globe.
– Logistikkseminarene er en
viktig arena for relasjonsbygging
og kunnskap. Dessuten forteller
vi kunden hvordan deres bedrift
kan øke lønnsomheten ved hjelp
av effektive logistikkløsninger.
Jeg oppfordrer flere bedrifter
til å melde seg på logistikkseminaret til høsten igjen, sier han.
15 år i Tollpost Globe
Robin Olsen kan i år se tilbake på 15 år i
Tollpost Globe. Han kom til selskapet som
nyutdannet sivilingeniør (NTNU). Etter
noen år som driftskonsulent,
gikk veien raskt til toppen.
Fra 2003 har Robin Olsen
vært administrerende
direktør i Tollpost Globe.
Han er i dag også styreleder i Eek Transport
og Mereceo Logistics, og
han sitter i ledergruppen
i PostNord. Vi gratulerer med
15-årsjubileet!
Tollpost Globe har
satt ny bransjestandard med sin
nye miljøkalkulator.
Du finner den på
tollpost.no.
Krev miljøvennlig
transport!
– Det handler om at man i samarbeid må
finne gode, miljøvennlige logistikkløsninger som også kan være økonomisk
gunstige, sa Katrine Hansesætre fra
Tollpost Globe da hun holdt foredrag for
over 170 speditører og transportkjøpere
på Oslofjordkonferansen 2012.
Hun mener at kunder og vareeiere må
kreve mer miljø- og klimavennlig transport. Det vil føre til at transportørene
satser på bedre løsninger.
– Det er viktig å ligge i forkant, da myndighetene har varslet nye restriksjoner,
understreker hun.
tempo 2.2012
7
» Logistikkverdenen
Trygg
frakt
Farlig gods
Transport av farlig gods/ADR på veg
reguleres av forskrift om landtransport av farlig gods. I Norge er det
Direktoratet for Samfunnssikkerhet
og beredskap som har ansvaret for
forskriften. Statens vegvesen har
ansvar for å ADR-godkjenne og kontrollere kjøretøy som transporterer
farlig gods. Sjåfører skal ha godkjent
ADR-bevis.
Illustrasjon: Valborg Skog
God logistikk
Lasting og merking
Sjåføren har ansvar for at bil eller container er lastet og
merket etter gjeldende ADR-forskrifter. I alle biler skal det
være en ADR-håndbok tilgjengelig. Om det er farlig gods
på lasset, for eksempel frostvæske eller parfyme, skal det
mellom denne type gods og for eksempel matvarer, være
minst 80 centimeters avstand eller etablert en skillevegg
som er høyere enn godset.
Du skal kunne forutsette at
flatskjermen som forlater
ditt lager skal være i nøyaktig
samme forfatning når den
ankommer mottaker.
Riktig emballasje
Avsender plikter å sørge for
at alt gods er hensiktsmessig emballert. Dette skal
sikre at godset blir behandlet riktig. Informasjon om
høyde, bredde og lengde av
godset skal gis til befrakter
ved booking. Dette er viktig
for at befrakter skal kunne
beregne riktig antall paller
på containeren. Det er også
vesentlig at det er gitt nøye
informasjon om innholdet,
slik at farlig gods blir sendt
på rett måte.
Det er den samme forutsetningen som
Tollpost Globe arbeider ut i fra. Derfor er det
vesentlig at alle ledd i forsendelsen følger
etablerte rutiner.
– Det er tre viktige ansvarlige aktører i en forsendelse. Alle må utføre sine oppgaver nøyaktig for å
unngå uregelmessigheter, sier transportsjef Rune
Brettvik i Tollpost Globe.
De tre aktørene er avsender,
befrakter og sjåfør.
– Vi er ikke bedre enn det svakeste ledd i kjeden, fastslår Rune.
Det er viktig at avsender har
sørget for hensiktsmessig emballasje,
og at emballasjen er merket med
Rune Brettvik.
relevant informasjon.
– En LCD-flatskjerm skal for eksempel verken lagres opp ned eller liggende. Derfor må den både være
merket med ”fragile” og med piler, forklarer han.
Informasjonen avsender gir til befrakter ved booking
– uansett type gods – er vesentlig for valgene befrakteren foretar. Dennes rolle er å sy sammen lasset og
oppnå størst mulig fyllingsgrad.
– Befrakter sørger også for at varer blir fordelt på
en måte som er i henhold til forskrift om landtransport av farlig gods (ADR), sier Rune, og peker på at
Tollpost Globe i enkelte tilfeller har strengere interne
regler enn forskriften tilsier.
Når sjåføren laster bilen er det denne personen
som fysisk skal sørge for at det er pakket etter gjeldende ADR-forskrift. I tillegg er vedkommende ansvarlig
for at godset er forsvarlig sikret.
– Sjåføren må ved hver levering sikre det gjenværende godset. n
8
tempo 2.2012
Sikring av gods
Sjåføren er ansvarlig for å laste bil eller container
slik at godset er i samme forfatning når det kommer fram, som da det forlot avsender. Det betyr
blant annet at godset må sikres under transport
slik at ikke bilens eller togets bevegelser kan
påvirke containerens innhold.
tempo 2.2012
9
Gull i logistikk
Her er to spådommer før London-OL 2012:
Den første er at alle de
80.000 tilskuerne på
OL-stadionet kommer
til å holde pusten i
cirka ni sekunder når
Usain Bolt eksploderer
ut av startblokken i
100-meterfinalen.
Den andre er at svært få,
om noen, av tilskuerne
kommer til å tenke over
logistikken som ligger bak.
10
tempo 2.2012
TA K K T IL S TO C K H O L M S R O K LU B B FO R L Å N AV U T S T Y R
OL i LONDON
En million utstyrsdeler
som skal leveres i rett
tid på rett sted. Råvarer
til anslagsvis 14 millioner
måltider på 40 ulike
steder. London-OL i
2012 er den største
logistiske utfordringen
Storbritannia har stått
overfor i fredstid. Det
kan sammenlignes
med å avholde 46
verdensmesterskap på
34 steder samtidig.
Tekst: David Noble Foto: Pelle Lundberg
Illustrasjon: Mattias Käll
S
elve arrangementet går av stabelen fra
27. juli til 12. august og kommer til å tiltrekke seg totalt 11 millioner besøkende
til London, 50 prosent flere enn det den
turisttette byen er vant til. Det blir en
enorm utfordring, ikke minst for Londons trange gater og allerede overbelastede transportsystem.
Alan Williams, ansvarlig for London 2012 Sponsorship & Operations, uttaler at det bare er ett mål med
logistikken i løpet av OL-sommeren:
– Vi må sørge for at idrettsutøverne kan konsentrere
seg fullt ut om konkurransene og slipper å tenke på
hvor utstyret deres er.
Samtidig må vareforsyningen fortsatt fungere, og de
besøkende må kunne komme seg rundt.
– Vi har brukt enormt mye tid på å sikre at bedriftene i hovedstaden kan fortsette sin virksomhet under
lekene, og at alle skal kunne nyte godt av feststemningen og denne unike anledningen, sier Londons borgermester Boris Johnson.
tempo 2.2012
11
OL i Lond on
Stevenage warehouse
Stanstead airport
Olympic Park Zone
Leveranser fra utlandet ankommer enten
via havnen i Tilbury eller en stor flyplass.
Distribusjonen til OL-anleggene skjer fra
to hovedlagre – i Stevenage og Tilbury.
BMX Circuit
Velodrome
Olympic Village
Hockey Centre
Stratford International
Sports
Central Zone
Arenas
Paddington
Heathrow airport
Tilbury docks
LONDON
Lord’s
Cricket
Ground
IOC accommodation
Regent’s
Park
Olympic
Stadium
King’s Cross/
St. Pancras
Aquatics Centre
Media facilities
Media accommodation
Horse
Guards
Parade
The Dome
ExCeL
Hyde Park
Greenwich Arena
Royal Artillery
Barracks
Gatwick airport
Greenwich Park
Viktige steder
River Zone
OL i London 2012
Konkurransene blir avholdt i hele England, men de fleste
er lagt til London. Sentrum for lekene er Olympic Park
med det store olympiastadionet og OL-landsbyen der
deltakerne bor.
For at den enorme logistikkabalen skal gå opp
er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Det
er utført over 20 skarpe tester. Ved prøve-OL
i London i november 2011 ble det levert 9000
innredningsartikler og 7870 kvadratmeter gulvflate
til én eneste sportsarena, som deretter ble installert
og fjernet i henhold til et knapt tidsskjema.
Det overordnede ansvaret for planleggingen og
gjennomføringen er det LOCOG som har ansvar
for – en organisasjonskomité som drives som en
privat bedrift. LOCOG ønsket at en og samme
leverandør skulle ta hånd om den kompliserte
logistikken, og de ga derfor logistikkbedriften UPS
oppgaven med å håndtere stort sett all distribusjon
og lagerbeholdning. Logistikkleverandøren har
også ansvar for kurertjenester og tollklarering av
12
tempo 2.2012
varer, og for å levere dem til de 205 lagene fra hele
verden som deltar i lekene. De fleste leveransene
fra utlandet, alt fra kanoer fra Kamerun til diskoser
fra Sverige, ankommer enten havnen i Tilbury ved
elven Thames eller en stor flyplass, for eksempel
Heathrow, før de videredistribueres. Varer og utstyr
til anleggene i og utenfor London vil bli distribuert
fra to hovedlagre. Det ene er et lageranlegg på
nesten 28.000 kvadratmeter i Stevenage, det andre
er et 51.000 kvadratmeter stort anlegg i Tilbury.
Til sammen vil anleggene kunne huse 66.000
lagerpaller.
Men det er ikke bare idrettsutøvernes utstyr som
skal leveres. Verdens TV-stasjoner er også avhengig
av logistikken og at deres sendeutstyr er tilgjengelig
på over 170 steder.
”Frakt er
tydeligvis ikke
like sexy som
busser eller
sykkelveier.”
Natalie Chapman
Policyansvarlig i
Freight Transport
Association i London
N atalie C hapman
London har dobbelt så høye
forurensnings- og støynivåer
som andre europeiske byer,
og innbyggerne håper at
OL kan bli et vendepunkt.
Strengere lover om utslipp fra
tyngre og lettere lastebiler er
allerede innført, og Londons
borgermester Boris Johnson
(over) har fått etablert
permanente lyseblå sykkelstier
i eksisterende gater i hele byen
og utplassert leiesykler på
flere sentrale steder.
London er et episenter for finans, mote og kultur,
men transportsystemet ligger litt etter. Spørsmålet er
hvordan byen kommer til å takle det massive trykket
fra de olympiske og paralympiske lekene med alle
parkeringsrestriksjoner, stengte veier og periodevise
leveringsforbud rundt de olympiske arenaene.
Natalie Chapman, som er policyansvarlig i Freight
Transport Association i London, forteller til Tempo at
det ikke har vært enkelt å få satt fraktspørsmålet på
OL-dagsordenen.
– Planleggerne mener tydeligvis at frakt ikke er like
sexy som busser eller sykkelveier, men med de mange
leveringsbegrensningene er det en enorm utfordring,
sier hun.
Hun påpeker også at det ikke er blitt bedre av at
mange transportører og leverandører har vært sent ute
tempo 2.2012
13
OL i Lond on
26
OL-logistikken i tall
olympiske grener
14.700
idrettsutøvere fra
205 land deltar
med å tenke på logistikken. Men til slutt skjøt arbeidet
med å finne praktiske løsninger fart, mye takket være
innsatsen til Londons myndigheter.
Over fire hundre store bedrifter har fått skreddersydde råd der de oppfordres til å fylle opp lagrene på
forhånd, redusere antall leveringer når det er mulig,
utsette leveringer som ikke haster, og forsøke å levere
utenfor arbeidstiden.
For små og mellomstore bedrifter er det avholdt
områdebaserte seminarer der det er blitt oppmuntret til å undersøke ulike leveringsalternativer, bruke
sikre lagerbokser og velge leveringer til fots eller med
sykkel. Servicebedrifter er blitt bedt om å sørge for å
utføre forebyggende vedlikehold før lekene.
Det er også blitt lagt stor vekt på at det er mulig å
redusere de negative effektene med kommunikasjon,
for eksempel ved å spørre personale, leverandører og
14
tempo 2.2012
20
paralympiske
grener
12
millioner turister
forventes å besøke
London under OL,
50 prosent flere
enn i et normalt år.
34
6,5
milliarder pund
investert i
oppgradering av
transportnettet for å
øke kapasiteten og
bedre servicen
7000
ORN/PRN
Olympic and Paralympic Route Network
(ORN/PRN) er et nettverk
av eksisterende veier som
av og til vil være stengt
for vanlige brukere under
OL. Hensikten er at viktige
personer skal kunne reise til
og fra konkurransene i tide.
ORN/PRN var et krav for at
London skulle få arrangere
OL. Målet er å unngå problemene som preget OL i
Aten i 2004, der idrettsutøverne og funksjonærene
ikke klarte å komme seg i
tide til konkurransene på
grunn av trafikken.
olympiske
anlegg
jobber innen
bygg og anlegg
er skapt
kunder om deres ferieplaner, hvilke transportmidler
de bruker for å komme seg på jobb, og å be enkelte
bedrifter om å endre åpningstidene.
Nå virker det som om arbeidet har hatt ønsket
effekt. En undersøkelse utført av konsulentselskapet
Deloitte, viser at de store bedriftene i Storbritannia har
våknet opp og innsett at hvis de skal dra nytte av forretningsmulighetene i forbindelse med OL og redusere
avbruddene i driften, må de være forberedt.
Men Natalie Chapmans håp er ikke bare at lekene
blir avviklet på en smidig måte, men at de nye logistikkløsningene skal komme til nytte også i fremtiden.
– Vi tror for eksempel at flere velorganiserte leveringer om natten vil minske køene, utslippet og drivstofforbruket og føre til at butikkene får ferskere varer.
Det er en god grunn til å fortsette på samme måte etter
lekene, sier hun. n
Londons trafikksjef foreslår:
Gå på puben og
dra hjem litt senere
Londons innbyggere som er bekymret for
rushtrafikk på vei hjem fra jobben under OL
i 2012, har fått et litt uventet råd fra hovedstadens transportansvarlige, Peter Hendy.
Han foreslår at man tar en drink på puben
og drar hjem litt senere.
Tekst: David Noble Foto: Tfl
Transportsjef Peter Hendy har mange
baller i luften. På den ene siden må han
som Transport Commissioner for London (TfL) sørge for at 55.000 idrettsutøvere, mediefolk og funksjonærer
kommer dit de skal smertefritt og i tide. På den andre
siden må han sørge for at bedriftene i hovedstaden
kan drive sin virksomhet med så få avbrudd i driften
som mulig.
– Vi har to tydelige mål – å sørge for at London-OL
2012 blir en suksess, og at London-bedriftene kan drive sin virksomhet den sommeren, sier Peter Hendy.
Problemet er enormt, ikke minst fordi London-OL
2012 har som mål at alle tilskuerne (100 prosent) skal
bruke kollektivtransport, gå eller sykle for å komme
seg til arrangementene. TfL har uttalt at de forventer
4,3 millioner reisende når lekene pågår som fullt, og 3
millioner ekstra reiser hver dag.
– Store deler av London vil fungere omtrent som
vanlig, mens andre deler, deriblant det sentrale
London og områdene rundt OL-arenaene, veier og de
offentlige transportnettene, helt klart vil bli påvirket,
erkjenner Peter Hendy.
Men transportsjefen har en svært pragmatisk løsning
på trafikkspørsmålet, og foreslår at pendlerne går på
puben etter jobb for å unngå trafikkforstyrrelser.
– Vi sier ikke at man ikke skal reise. Og vi sier ikke
at man ikke skal reise hjem klokken 17. Men for de
som kan, foreslår vi at de går på puben først og drar
hjem klokken 18.30, sier han.
Den britiske regjeringen og ulike transport­
nettverk har gjort felles sak, og lanserte i mars en
stor nasjonal kampanje som ble døpt "Get Ahead
of the Games". Målet var å oppmuntre de reisende
til å forhåndsplanlegge for å redusere antall reiser,
reise på et annet tidspunkt eller endre reisevei for å
unngå den verste rushtrafikken. Initiativet omfatter også en skreddersydd hjemmeside som spesielt
opplyser om problematiske steder. TfL har uttalt at
”London
Bridge Station
kommer til å
bli stappfull,
og man bør
forsøke å
unngå denne
stasjonen.”
P eter H endy
London Bridge Station sannsynligvis vil bli et av de
aller vanskeligste stedene når 50.000 personer skal
til Greenwich for å se på hestesport.
– London Bridge Station kommer til å bli stappfull, og man bør virkelig forsøke å unngå denne
stasjonen, advarer Hendy.
Hans pragmatiske innstilling har også gjort at han
ikke ønsker å lansere Olympic and Paralympic Route
Networks (ORN/PRN) flere uker før lekene starter
den 27. juli. Hensikten med ORN/PRN er å gjøre
det lettere for idrettsutøvere, funksjonærer, media
og andre som arbeider med lekene, å komme seg
til konkurransene i tide, men det vil ikke bli åpnet
før to dager før lekene starter. Det betyr at man må
benytte seg av Londons vanlige transportsystem
frem til da.
tempo 2.2012
15
rep orta s jen
rep orta s jen
Name On
» Netthandelbedrift som selger produkter
med påsydd navn
» Omsetter årlig for 30–40 millioner kroner
» Utvider med Norden som marked
» 12 ansatte på heltid, 30 i sesong
» Holder til på Alnabru, bygger opp et
netthandelshus
Satser på
Norden
Netthandelsbedriften Name On etablerer netthandelshus og utvider markedet til de nordiske
land. MyPack bidrar til å forenkle prosessen.
H
Tekst: Kalle Seip og Kjartan Høvik Bilde: Kjell Brustad
Anders Løkke og Name On
utvider og satser nordisk.
16
tempo 2.2012
åndklær, toalettvesker og morgenkåper er populære gaveartikler.
– Hos oss kan du bestille en lue
med navnet til barnebarnet ditt
brodert på, forteller daglig leder
Anders Løkke i Name On.
Bedriften, et tradisjonelt
postordrefirma, tilpasser seg nå
markedet ved å investere i en
moderne nettbutikkløsning for
hele Norden.
Løkke har stor tro på at det
nordiske markedet vil bidra til
økt omsetning for Name On. Tilbakemeldingene etter
en kort periode i Sverige er gode. I kulissene jobbes det
med å legge til rette for at Finland og Danmark skal bli
en del av Name Ons markedsområde i løpet av høsten.
Det er ingen fasit for hvordan en norsk netthandel
skal gå frem for å underlegge seg det nordiske markedet.
– Det er veldig avhengig av hva slags produkt du
har, sier Løkke.
Han mener det er viktig å ha kunnskap om kjøperen
i de ulike landene.
”Det bør være
en naturlig
ambisjon for
flere å nå hele
Norden.”
Anders Løkke, daglig
leder i Name On
tempo 2.2012
17
rep orta s jen
rep orta s jen
Hos Name On kan du få
påsydd navn på gaveartikler. I
høysesongen jobber det rundt
30 personer i bedriften.
Ufattelige muligheter
Nordisk e-handel har aldri vært enklere. Men klarer
norsk næringsliv å se mulighetene som ligger i å
tenke Norden som ett marked?
Logistikken er ikke
lenger et problem, og
forskjellene i kultur og
systemer er som små humper å
regne – det er ikke vanskelig å
lære seg.
Den store utfordringen
for norsk detaljhandel er å se
mulighetene som ligger i å tenke
Norden som ett marked. Det
mener Lars Iversen, en alltid smilende trønder som jobber som
forretningsutvikler i PostNord
(Tollpost Globes morselskap).
– Med Norden som marked
har norske bedrifter ufattelige
muligheter til å ekspandere. Ikke
minst gjelder dette for aktører
som ikke er så store i dag. I
Norden har du et marked med
25 millioner potensielle kunder!
Den nordiske e-handelen av
fysiske varer (”butikkvarer”)
– Svenskene foretrekker å få en faktura, og de
handler gjerne mindre kvanta enn nordmenn. Man skal
også kjenne til at danske og finske betalingssystemer er
ulike de vi er vant med, sier han.
For å samle kunnskap, og fordi netthandel øker i hele
Norden, flyttet Name On for drøye tre år siden inn i
nye, store lokaler på Alnabru.
– Vi har stor kapasitet både på menneskelige ressurser og lokaler. Derfor har vi ambisjoner
om å utvikle dette til et netthandelshus
der ulike netthandelsbedrifter kan
dele kunnskap, erfaring og tjenester, sier Løkke.
Han har allerede påtatt seg å
drifte netthandelen for en forhandler av sminke, og han forventer at
flere vil benytte muligheten.
– Ved å utnytte vår kapasitet og kunnskap, samt Tollpost Globes MyPack eksportprodukt – de leverer like raskt i Sverige som i Norge
– bør det være en naturlig ambisjon for flere å nå hele
Norden, mener han. n
18
tempo 2.2012
Begynn med Sverige!
Skal du ta forretningen din ut på det
nordiske markedet, kan det være smart
å starte med Sverige.
Tipset kommer fra Lars Iversen
i PostNord, som har mange års
erfaring på tvers av de nordiske
landegrensene. Han peker blant annet på at behovet for lokal tilpasning
vanligvis er mindre enn for Finland og
Danmark.
– Men først og fremst er Sverige
attraktivt fordi dette markedet alene
består av nesten ti millioner mennesker,
slår han fast.
Handelsveien til Sverige er kort, både
i fysisk og overført betydning. Noen
forskjeller er det riktignok, blant annet
kan det være to ulike regelverk i og
utenfor EU.
– Det handler bare om å gjøre et godt
forarbeid. Den første pakken er alltid
mest arbeidsom. Gjør du en grundig jobb
her, er mye gjort.
Det har aldri vært enklere å drive e-handel
med Norden som ett
marked, mener Lars
Iversen i PostNord.
er i dag anslått til SEK 100 mrd
kroner, målt i omsetning. Det
utgjør rundt fem prosent av den
totale detaljhandelen. Ekspertene spår imidlertid at dette vil øke
kraftig i årene som kommer, og
kanskje vil så mye
som 20 prosent av
detaljhandelen være
e-basert allerede om
et år eller to.
en handelsrevolusjon, mener
Iversen.
– Det jeg tror vil skje, er at
e-handelen vil miste e-en.
Handel er handel, men handelsmønsteret endrer seg.
”I Norden har
du et marked
med 25 millioner potensielle kunder!”
Andre tall avslører
at e-handelen
vokser rundt ti
prosent per år, mens
detaljhandelen som sådan har en
årlig vekst på mer beskjedne én
prosent.
– Butikkene ”på gata” kan
ikke se bort fra denne utviklingen. Ingen kan se bort fra denne
tydelige trenden. Vi snakker om
For europeisk
næringsliv oppfattes Norden som
ett marked. Slik bør
også vi som bor i
Norden se på oss
selv, mener Iversen.
Det åpner muligheter for den som vet
å utnytte webhandelens fortrinn.
I Norden finnes noen av verdens
mest kjøpesterke forbrukere, og
utbredelsen og bruken av internett er i verdenstoppen.
I tillegg finnes det nå gode
logistikkløsninger som dekker
hele Norden. Bruker du MyPack,
er det i praksis få forskjeller på
om mottaker har adresse i Norge
eller Sverige.
– Det er enklere enn noensinne å drive e-handel i Norden,
fastsår Lars Iversen.
Han påpeker også at forbrukerens holdning til netthandel
har endret seg mye i løpet av
kort tid.
– Bekvemmelighet er den
viktigste årsaken til at folk flest
netthandler. I starten handlet alt
om pris, men slik er det ikke lenger. I stedet tror jeg det handler
om å utvikle gode tilleggstjenester, slik at det blir enda mer
bekvemmelig å handle på nett
– for eksempel at sofaen blir
båret inn i stua, montert, satt på
plass og emballasjen ryddet opp
og den gamle sofaen fjernet. Det
er bekvemmelig e-handel! n
Innovasjon Norge og PostNord
har i fellesskap arrangert en
seminarrekke med nordisk ehandel som tema.
Enklere
enn man
tror
– Man tror det er mer
komplisert og arbeidsomt enn det egentlig
er. Det er faktisk det største hinderet for å åpne nettbutikker i
andre nordiske land, mener Tina
Nordlander i Innovasjon Norge.
Hun er leder av Norden-avdelingen i Innovasjon Norge, med
kontor i Stockholm, og har sett
mange norske bedrifter etablere
seg på tvers av landegrenser.
– E-handel er som annen
type handel: Det gjelder å være
like god eller bedre enn lokale
aktører, enten det gjelder pris
og service, leveringstid, betalingsløsning eller kvalitet på
varene. Man må være tydelig
på hvorfor man skal handle i
nettopp din nettbutikk.
Selve etableringen handler
om å gjøre et grundig forarbeid
– skaffe seg den riktige informasjonen. Her er Innovasjon
Norge en god inngangsport.
– I tillegg bistår vi gjerne
med å skaffe bransjekontakter
i landene man skal etablere
seg i. Det viser seg som regel å
være svært verdifullt.
Mange vegrer seg for vanskelige
regler og arbeid med moms og
toll når de skal etablere seg i
andre land?
– Ja, det er en gjenganger,
men i praksis er det ingen
heksekunst. Det handler først
og fremst om å gjøre ting riktig
fra starten av, så går ting av seg
selv etter hvert. Her finnes det
jo dessuten en rekke spesialister som kan hjelpe deg, fastslår
Nordlander.
tempo 2.2012
19
futurum 2012
Også pausene brukes flittig når
bransjen møtes til den årlige
Futurum-konferansen.
Foredragsholder Manuel Knight.
Workshop med ivrige diskusjoner.
Konferansier Odd Ustad.
Futurum
tempo 2.2012
F
Manuel Knight’s engasjerer
deltakerne med rollercoasterøvelse.
uturum-konferansen gikk
av stabelen for sjuende
gang om bord på Color Line
Magic. To dager til ende
var 140 ledende aktører fra
logistikkbransjen samlet til
faglig påfyll, diskusjoner og
workshops.
Futurum er etablert av
Tollpost Globe, og består
av flere regionale nettverk
av strategisk viktige kunder. Gjennom regelmessige møter utveksles ideer og
erfaringer omkring logistikk og distribusjonsløsninger.
I tillegg arrangeres Futurum-konferansen, der alle nettverkene møtes om bord på båten mellom Oslo og Kiel. n
Effektivisering og prestasjon
Futurum-konferansen hadde i år to sentrale temaer:
» Effektivisering i verdikjeden
Europa er inne i en krevende fase. Hvordan kan vi sikre økt produktivitet gjennom
effektivisering i verdikjeden og partnerskap med våre interessenter? På konferansen
ble det presentert en del caser og Lean-konseptet, for å synliggjøre hvordan kontinuerlige forbedringsprosesser kan bli en del av løsningen.
» Prestasjonslogistikk
Fremtiden krever differensierte logistikkløsninger. På konferansen var det flere
foredag om prestasjon og mestring under krevende forhold – og også ny innsikt, fra
forskere og vareeiere om hvilke krav til leveringspresisjon, kvalitet og ikke minst
tidsleveranser vi ser i fremtiden.
Foto: K jell B rustad
20
2012
140 deltakere. Én båt. To spennende
aprildager. I år sto tidsleveranse og
prestasjonslogistikk i sentrum på
Futurum-konferansen.
Her gjelder det bokstavelig
talt å tenke nytt – hvordan
beskrive Futurum med stikkord fra kjeksboksen?
tempo 2.2012
21
Terminalut videl se
Varaordfører Sigbjørn Hauge sto for snorklippingen,
assistert av adm. dir. Robin Olsen og eiendomsdirektør
Ronny Grøtvedt i Tollpost Globe. Avdelingsleder Ingmar
Hårklau sørger for at båndet er stramt.
Voss rustet for vekst
Kapasiteten på Voss er doblet etter at den siste terminalutvidelsen.
Det vil glede kunder langt utenfor ekstremsportbygda.
A
22
tempo 2.2012
Avdelingen på Voss kan vise til en kontinuerlig
vekst helt siden starten, og med terminalutvidelsen
er avdelingen dimensjonert for at veksten kan fortsette.
– Veksten henger sammen med økt aktivitet i næringslivet og at vi tar større markedsandeler, men også
fordi nye tunneler og andre samferdselsprosjekter gjør
at vi gaper over et stadig større geografisk område.
Terminalåpningen markerer
en ny epoke for Tollpost
Globe på Voss.
Tollpost Globe har hatt egen avdeling på Voss siden
1985, og behandler nå rundt 320.000 kolli hvert eneste
år. Med den siste påbyggingen på 320 kvadratmeter,
har avdelingen gått fra åtte til 15 porter. I tillegg kommer en ny kontorfløy. Terminalen har seks ansatte og
12 sjåfører.
– Kundene er i hovedsak små og mellomstore bedrifter, ikke minst innen møbelindustri. I tillegg er turistnæringen en viktig kundegruppe for oss, sier Hårklau. n
Foto: Paal-A ndr é S chwital
dministrerende direktør Robin
Olsen i Tollpost Globe mener
Voss nå er godt rustet til å fortsette utviklingen som regionalt
senter for indre Hordaland.
– Voss er et strategisk viktig
knutepunkt for Tollpost Globe,
slår han fast.
Avdelingsleder Ingmar Hårklau mener utvidelsen
vil sikre det gode tilbudet i regionen. Tollpost Globe
satser på Voss i tillegg til Bergen, i motsetning til andre
aktører som betjener hele markedet fra vestlandshovedstaden.
– Dette sikrer en fortsatt tidlig levering til kundene
i vårt område, og ikke minst er utvidelsen et tydelig
signal til markedet om at vi vil opprettholde leveringskvaliteten, mener han.
» Duellen
NTP – et ambisiøst verktøy?
Det er riktig å prioritere drift og vedlikehold, slik fagetatenes framlegg til NTP
gjør, mener Erling Sæther i LTL. Men NTP er likevel ikke ambisiøs nok, hevder
han. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen er derimot godt fornøyd med fagetatens
forslag. Det tar tak i utfordringene samfunnet står overfor.
”Fagetatenes forslag til NTP er
et resultat av utredningsoppdraget. Vårt oppdrag er å prioritere
innenfor rammene oppdragsgiver
har satt, noe vi har gjort.”
Ja!
– Fagetatenes forslag til NTP er et resultat av
utredningsoppdraget. Vårt oppdrag er å priori-
tere innenfor rammene oppdragsgiver har satt,
noe vi har gjort.
”Selv med 45 prosent pluss
er det ikke plass til helt
nødvendige investeringer i
jernbanesektoren.”
Nei!
– Selv med 45 prosent pluss er det ikke plass
til helt nødvendige investeringer i jernbane-
sektoren, sier direktør for næringspolitikk i LTL,
Erling Sæther.
Det sier vegdirektør og øverste leder for Statens vegvesen, Terje Moe Gustavsen. Han mener at forslaget til
NTP totalt sett er meget ambisiøst.
Sæther peker på at det ikke vil være rom for investeringer i Follo-banen, Alnabru-terminalen og Intercityutbyggingen innenfor de rammene som er forslått. Sæther
– Forslaget er meget bra. Det tar fatt i utfordringene vi
står overfor i forhold til økonomisk og befolkningsmessig
er redd for at politikerne da vil prioritere det som klinger
best hos velgerne.
vekst, mener han.
– Det er klart at oppgavene kan løses innenfor rammene
dersom de blir store nok. Vi er ikke bedt om å diskutere om rammene er gode nok, men å prioritere og
– Kollektivtrafikken blir valgt først. Det betyr at ny
Alnabru-terminalen skytes ut i tid, noe som er skjebnesvangert for godstransport, sier han.
Sæther er også svært skeptisk til den måten det
finne løsningene, sier vegdirektøren.
jobbes på. Han mener det er viktig å få ned plan-
– Vi sier klart i fra i vårt forslag at vi må ha en
forutsigbar finansiering, sier han.
Vegdirektøren mener likevel ikke at det er
fagetatenes oppgave i forslaget til NTP å
leggingstiden, få på plass fullfinansiering av større
prosjekter og utarbeide andre kontraktsformer.
– I dag er det Stortinget som bevilger penger
over statsbudsjettet. Det fører til at utbyg-
peke ut én modell som den riktige.
– Det finnes ikke ett svar som er
riktig, mener han.
Men en debatt om finansieringsmodeller er en fruktbar debatt,
understreker Gustavsen.
– Vi bør diskutere ulike instru-
ging foregår stykkevis og delt. Det finnes
ingen alternativ løsning i det framlagte
forslaget. Hvem skal legge fram forslag
til nye løsninger hvis ikke fagetatene
gjør det? spør han.
Konsekvensene av manglende
forslag fra fagetatene er at plan-
menter for å få på plass finansiering. Det må likevel ikke overskygge
hovedbudskapet om at det er
legging skyves ut i tid.
– Forslaget til ny NTP er ikke offensivt nok når fagetatene har begrenset seg
forutsigbarhet vi trenger. Det er for
eksempel ikke slik at bare vi velger
til å si at de skal klare jobben forutsatt at
de får fullfinansiering. De ble jo invitert til
OPS-instrumentet, så oppnår vi forutsigbarhet, mener han.
det i det utvidete mandatet om strategiske prosjekter, sier Sæther.
Erling Sæther
Hvem: Erling Sæther, direktør for
næringspolitikk i LTL.
Hva: Fagetatenes forslag til NTP har
for små rammer og mangler forslag til
forutsigbar finansiering.
Foto: K jell B rustad
Terje Moe Gustavsen
Hvem: Vegdirektør Terje Moe Gustavsen.
Hva: Forslaget til NTP er godt og tar tak i
utfordringene i forhold til økonomisk og
befolkningsmessig vekst.
tempo 2.2012
23
» Teknologi
Tekst: Hilda Hultén
Styr lageret
med stemmen
Talestyrt lagerhåndtering har slått
gjennom på bred front de siste årene.
Teknologien fungerer med alle typer
lagerstyringssystemer (WMS). Den er
spesielt populær i dagligvarehandelen,
der i prinsipp alle store nordiske aktører
bruker taleteknologi ved lagerplukking.
Bekreftelse på plukking
Brukeren forteller systemet
når en vare er plukket, og får
da informasjon om neste vare
som skal plukkes. Han eller hun
kan også rapportere avvik til
systemet.
Trådløst system
Taleenhetene kommuniserer
med lagerstyringssystemet via
et trådløst nettverk (WLAN).
Plukklister i
bærbar terminal
Operatøroppdrag, det vil
si plukklister, hentes til
den bærbare terminalen
som er festet i beltet,
og kommuniseres til
operatøren via hodesettet.
Frie hender
Siden all kommunikasjon skjer
via hodesettet, har brukeren frie
hender og øyne til å konsentrere
seg om arbeidet. Dette gjør plukkingen enklere, gir økt effektivitet
og mindre feilplukking, men det
sørger også for bedre ergonomi
og arbeidsmiljø.
Førerløse trucker – den neste store trenden innen talestyring
Lagerarbeidere som samarbeider med førerløse
trucker. Dette er et nytt og spennende bruksområde for talebasert lagerstyring.
Joakim Stannow, sjef for Optiscan Group Sverige,
uttaler at kombinasjonen, som kalles Pick-n-Go,
kan gi mer enn 50 prosent høyere produktivitet.
– Dette er en av de store nyskapningene innen
lagerplukking, og interessen bare øker, sier han.
Løsningen går ut på at førerløse trucker, såkalte Automated Guided Vehicles (AGV), kobles
sammen med et talestyringssystem. Deretter får
24
tempo 2.2012
både lagerarbeideren og trucken informasjon om
hvor produktet som skal plukkes, befinner seg.
Plukkeren laster varen på trucken som, når
den er full, selv kjører til vare- eller pakkestasjonen. Deretter møter en ny, tom truck plukkeren
på neste pakkested.
Talestyring er spesielt godt egnet for lagerplukking. Men Asger Sandberg Petersen i Apport
Systems i Danmark tror det kommer til å bli
stadig mer vanlig i flere deler av lagervirksomheten. For eksempel i varemottaket.
– I den nyeste taleteknologiplattformen
er det mulig å koble til skjermer og annen teknologi, noe som er en stor fordel i et varemottak
der det ofte trengs mer informasjon enn det man
kan få gjennom taleterminalen, sier han.
illustrasjon: M attias K Ä ll
Slik fungerer det
Spørsmål til fire
Om
Pick-by-Voice
Mikko Mertjärvi
Optiscan Group
Finland
Asger Sandberg Petersen
Apport Systems
Danmark
Joakim Stannow
Optiscan Group
Sverige
Jarle Hotvedt
Consafe Logistics
Norge
Hvordan ser
fremtiden
for talestyrte
lagre ut?
– Vi ser mer talestyrt
plukking av kompliserte
produkter som ost og
kjøtt, frukt og grønt,
tekstiler og produkter med
høye kvalitetskrav som
legemidler. Teknisk sett
kan RFID spille en rolle
for å forenkle serie- eller
batchnummerhåndteringen
for visse produktgrupper.
– Det siste innen talestyring
er en teknologiplattform
som gjør det mulig å
kombinere talestyringen
med skjermer, noe som gir
nye muligheter.
– Vi ser enda bedre støtte
for tale ved alle prosesser
på lageret, noe som
øker produktiviteten og
kvaliteten. Vi ser også økt
bruk utenfor lagre, for
eksempel til sortering av
brev og pakker.
– Vi ser at tale kan brukes
på stadig flere områder
på lageret, for eksempel
lageropptelling, flytting
av paller og pakking/
levering. Med de nye
teknologiplattformene
er det mulig å bruke
talestyring med en vanlig
PC, noe som åpner for et
bredere bruksområde.
Hvilken type
lager egner
talestyring seg for?
– Tale er en kjempegod
løsning som raskt betaler
seg hvis man ønsker å øke
produktiviteten og få bedre
operativ kontroll og total
prosessynlighet på lagre
med daglig manuell plukking. På fryselagre og innen
netthandelen er dette en
opplagt vinner.
– Talestyring kan brukes
på alle typer lagre. Men
mest nytte gjør systemet
i virksomheter der mange
varer plukkes på korte
distanser, for eksempel
på store grossistlagre og
reservedelslagre.
– Generelt ser vi ingen begrensninger når det gjelder
bruken av eller størrelsen på
lageret. Vi har kunder med
tre personer på lageret og
kunder med 1000 samtidige
brukere. Taleteknologi er
for eksempel godt egnet på
plukkintensive lagre eller
der det er ekstremt viktig å
unngå feilplukking.
– Talestyring er mest
nyttig på lagre der
plukkintensiteten er høy,
og som har faste
plukkrunder og raske
bestillinger gjennom
lageret.
Hva er de største
utfordringene
når man innfører et
talesystem?
– Det viktigste er å ta hånd
om personalet. Tale er en
svært "personlig" teknologi,
og for at prosjektet skal
lykkes må alle være med fra
starten av.
– Talestyring er bare en
maskinvare og skal være
mulig å kombinere med en
hvilken som helst programvare. WMS som ikke
er talekompatible, vil ikke
overleve. Den største utfordringen er å få brukerne til å
godta systemet.
– I alle endringsprosjekter
er det viktig å arbeide med
endringsledelse (Change
Management) for å få full
nytte av investeringen.
Dette er noe vi fokuserer
mye på overfor våre kunder.
– At brukerne skal venne seg
til teknologien og forstå den
digitale stemmen. Men det
dreier seg om et begrenset
antall kommandoer, så det
går vanligvis raskt.
Systemene som åpner arbeidsmarkedet
Utenlandsk arbeidskraft er vanlig på lagre i alle
nordiske land. Fordelen med talesystemer er at
de ikke er språkavhengige.
– Før finanskrisen var det umulig å få tak i
lagerpersonell i Danmark, og bedriftene måtte hente
inn arbeidskraft fra land som Polen og Litauen. Noen
av våre kunder hadde stor nytte av talesystemene da,
forteller Asger Sandberg Petersen, salgsdirektør i
danske Apport Systems.
For at et talesystem skal forstå
kommandoene til en ny bruker starter
personen med å lese inn sin taleprofil. Det
tar rundt 30 minutter. Blant annet leses
tallene 1–9 og et antall kortkommandoer
inn i systemet. Det vanlige er at systemet
snakker det lokale språket, og at brukeren
kan velge å svare på sitt morsmål.
Lagerarbeideren kan altså snakke et hvilket
som helst språk.
tempo 2.2012
25
» Nordic update
42%
Så stor del av
EUs befolkning
oppga i 2011 at
de hadde handlet
på nettet de siste
tolv månedene.
I 2004 var tallet
20 prosent.
det nordiske
markedet
i ta ll
Innbyggerne i Norden netthandler mest
Europas beste region
Ifølge tall fra Eurostat er innbyggerne i Norden blant de flittigste netthandlerne i EU.
Når vi ser på hvor mange prosent av et lands befolkning som har e-handlet siste 12
måneder i 2011, er Storbritannia på førsteplass, Sverige på andre, Danmark nummer
tre og Finland på sjetteplass.
Fdi Magazine’s (som eies av Financial Times) har publisert en undersøkelse som rangerer Europas byer og regioner ut fra økonomisk potensial, kostnadseffektivitet, tilgang
på arbeidskraft, livskvalitet, bedriftsklima og Fdis egne kriterier. Stor-Stockholm rangeres som den beste regionen for alle kategorier, etterfulgt av den sørøstlige delen av
Storbritannia og København. London er den beste byen i Europa. Stockholm kommer
som nummer 10, København som nummer 12 og Oslo som nummer 17.
Kilde: Computers and the Internet in households and enterprises, Eurostat
Kilde: European City of the Future 2012/13
undersøkelse
Netthandelen i Norden i 2012
Slik vil nordmenn, svensker, finner og dansker handle på nettet.
Drøyt åtte av ti innbyggere i Norden (83 %) har
handlet varer på nettet det siste året.
De tre vanligste årsakene til å velge nettet
fremfor en tradisjonell butikk.
Viktige egenskaper hos en nettbutikk
94 %
91
%
76 % 80 %
63 %
55 %
Lett å finne
Lavest pris
God og
tydelig informasjon
og bilder
{ 70 %}
54 %
24 %
16 %
Trenger
ikke å
registrere
seg
Tydelig
totalpris
Danskene vil ikke registrere seg
Danmark skiller seg ut når det gjelder registrering. Her oppgir 70 % at det er viktig å slippe å
måtte registrere seg i nettbutikken. I Norge er
tallet 44 %, i Sverige 52 % og i Finland 55 %.
Norden
i snitt i
2012
48 %
Firma/
varemerke
jeg kjenner
Rask levering (maks.
3 dager)
billigere
ENKELHET
Norden i
snitt i 2012
Dette handler vi mest av
Topp tre i alle nordiske land er bøker, hjemmeelektronikk og klær/sko. Rekkefølgen varierer imidlertid fra
land til land. Det er også disse varene vi netthandler
mest fra utlandet.
Slik vil vi betale
6%
4%5%
5%
12 %
24 %
11 %
26
tempo 2.2012
79 %
64 %
61 %
69 %
Sjekker priser på andre hjemmesider
63 %
67 %
58 %
54 %
61 %
Leser andre forbrukeres vurderinger
51 %
41 %
49 %
40 %
46 %
Ser på varen i en postordrekatalog
Ser på og/eller prøver varen i en vanlig butikk
19 %
24 %
16 %
17 %
21 %
21 %
30 %
17 %
21 %
20 %
Bruker sosiale medier
12 %
8%
21 %
9%
12 %
25 %
39 %
Sverige
77 %
DANMARK
59 %
10 %
NORGE
31 %
57 %
44 %
29 %
21 %
Sosiale nordmenn
Nordmenn er de som
bruker sosiale medier
mest.
13 %
32 %
FINLAND
Katalogen er fortsatt
aktuell
Postordrekatalogen
holder stand, spesielt i
Finland. Her ser tre av ti
på varen i en postordrekatalog eller tilsvarende
før kjøpet.
Utlandet topp 5 De mest populære landene å netthandle fra, bortsett fra hjemlandet.
18 %
27 %
PayPal eller lignende
69 %
Svaralternativer: Alltid + Svært ofte + Ganske ofte.
Direktebetaling via egen bank
Kontokort eller kredittkort
Bruker en søkemotor
Søkende dansker
Danmark ligger lengst
ned når det gjelder å
bruke sosiale medier før
et kjøp, men derimot
bruker de søkemotorer
mest.
STORBRITANNIA
USA
TYSKLAND
SVERIGE
KINA
Spørsmål: Fra hvilke land har
du handlet varer på nettet fra
utlandet? Med utlandet menes
det landet som du opplever er
netthandelsbutikkens hjemland.
Grunnlag: Netthandler fra
utlandet.
tempo 2.2012
Kilde: Netthandelen i Norden i 2012
Faktura på etterskudd
Fraktfritt
Rask levering et konkurransefortrinn
Nesten halvparten mener at rask levering (maks.
3 dager) er viktig. For den andre halvparten som
ikke mener at dette er like viktig, er det altså gode
muligheter til å overgå forventningene.
Dette gjør vi før kjøpet
ØKT tilbud
40 %
27
Nordens viktigste pakke
sender du med Tollpost Globe
For oss er alle pakker like viktige, helt uavhengig av om de skal til Sverige, Danmark,
Finland eller Norge. Vi kan jo ikke vite hva de inneholder.
Uansett hva du skal sende, små pakker eller paller, kan vi hjelpe deg. Vårt omfattende
nettverk gjør at det er like enkelt å sende til hele Norden som i Norge.
Vi har 4 400 nordiske utleveringssteder, flere enn noen andre, og vi er alene om
å levere til alle bedrifter i Norden hver eneste dag. Derfor sender du med oss når du vil
ha fornøyde kunder – privatpersoner såvel som bedrifter.
Les mer om våre tjenester på tollpost.no