Transcript Veiledende læringsmål

Oslo kommune
Utdanningsetaten
1. – 4. årstrinn
Veiledende læringsmål
Norsk
Innledning
Utdanningsetaten har tidligere utarbeidet veiledende læringsmål for årstrinn i fagene matematikk og norsk for 4. – 10. trinn, og naturfag for 5.
– 7. trinn. Nå foreligger også veiledende læringsmål for fagene norsk, naturfag og matematikk for 1. – 4. trinn, samt naturfag 8-10. trinn.
Læringsmålene skal bidra til økt bevissthet om hva som bør vektlegges i undervisningen på ulike årstrinn for å sikre at elevene har en faglig
progresjon som leder frem til kompetansemålene i læreplanene for fag.
Læreplanen Kunnskapsløftet 06 (LK06) forutsetter en lokal nedbrytning av kompetansemålene i læreplaner for fagene. Det er den enkelte skole
som har ansvaret for lokalt planarbeid. Valg av lærestoff og metode, utarbeidelse av vurderingskriterier og tilrettelegging for progresjon skal
foregå så nært den enkelte elev som mulig, bl.a. for å kunne ivareta tilpasset opplæring.
Kunnskapsløftet
I forhold til tidligere læreplaner har Kunnskapsløftet og læreplanene i LK06 et forsterket fokus på:
• kompetansen eleven skal utvikle (kompetansemål) i grunnleggende ferdigheter i alle fag
• systematisk dokumentasjon av elevens mestring (bl.a. nasjonale prøver) som grunnlag for tilpasset opplæring
• skolens og lærernes ansvar for utvikling av elevens kompetanse, herunder grunnleggende ferdigheter
• dialog og kommunikasjon mellom elev, foresatt og skole om elevens progresjon og læringsutbytte med utgangspunkt i
kompetansemålene
Fra kompetansemål til læringsmål
Kunnskapsløftet har fokus på utvikling av elevens kompetanse. Kompetansemålene beskriver hva eleven skal kunne mestre i ulike fag på
utvalgte trinn.
I læreplanene er kompetansemålene formulert innenfor hovedområder i fagene. Kompetansemålene innenfor de ulike hovedområdene
utfyller hverandre og må sees i sammenheng. Dette må tas hensyn til når opplæringen planlegges og når eleven gis
underveis- og sluttvurdering i fagene.
Utdanningsadministrasjonen har valgt å benytte begrepet læringsmål for nedbrutte kompetansemål for det enkelte årstrinn.
1
Veiledende læringsmål
Læringsmål for årstrinn er veiledende, og det er opp til den enkelte skole hvordan de tas i bruk.
Læringsmålene skal bidra til økt bevissthet om hva som bør vektlegges i opplæringen på ulike årstrinn for å sikre at elevene har en progresjon
som leder frem til kompetansemålene. Læringsmålene skal også bidra til at helheten i fagene blir ivaretatt i undervisningen, dvs. at både
kunnskaps-, ferdighets- og forståelsesdimensjonen blir vektlagt.
Læringsmålene er presentert på en måte som synliggjør progresjon. Oversikten skal bidra til å sikre tilpasset opplæring både for elever som
viser lavere grad og for elever som viser høyere grad av måloppnåelse enn det som er definert for trinnet.
Det er av avgjørende betydning at læringsmålene ikke vurderes isolert, men at de inngår i et helhetlig læringsløp som skal lede frem til
definerte kompetanser. Gjennom repetisjon og variasjon må fokus hele tiden være rettet mot elevenes mestring i lys av de kompetansemålene
som skal nås.
Oslo, februar 2013
2
NORSK
Veiledende læringsmål for 1. – 4. årstrinn
Grunnleggende ferdigheter
Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I norsk forstås
grunnleggende ferdigheter slik:
Å kunne uttrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og tale og kunne vurdere elementene i en sammensatt talesituasjon som er en
forutsetning for kommunikasjon med andre både når det gjelder sosialt samvær, arbeidsliv og deltakelse i offentlig liv. Samtaler om tekster har
en avgjørende betydning for elevenes læring og utvikling. Å tale og lytte er grunnleggende menneskelige aktiviteter som i norskfaget blir
videreutviklet gjennom systematisk opplæring i ulike muntlige sjangere og aktiviteter.
Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk er også et ansvarsområde i norskfaget, fra den første skriveopplæringen til den videre skriveopplæringen
gjennom 13 år. Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre
skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større. Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en
kommunikasjonsform og en metode for å lære.
Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre
leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Å kunne lese omfatter
både å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag og å oppleve og forstå resonnementer og framstillinger i et bredt spekter av
tekstformer. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen,
og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg
selv og kunne være deltaker i samfunnet.
3
Å kunne regne i norsk er en ferdighet som forutsetter et annet språk enn verbalspråket. Men disse språkene har et felles kunnskapsområde når
det gjelder begrepsutvikling, logisk resonnement og problemløsning. Det gjelder også forståelse for form, system og komposisjon. Ved lesing av
sammensatte tekster og sakprosa blir arbeidet med grafiske framstillinger, tabeller og statistikk viktig for forståelse.
Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye
muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne
til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.
4
HOVEDOMRÅDE: MUNTLIGE TEKSTER
Hovedområdet muntlige tekster dreier seg om muntlig kommunikasjon, det vil si å lytte og tale og utforsking av muntlig tekst. Sentralt er
utviklingen av språklige roller og sjangere og forståelse for hvordan man tilpasser språk og form til mottaker og formål med teksten. Å lytte og
tale er en del av hverdagens omgangsformer og er sentralt for sosial og kulturell kompetanse og for estetisk utfoldelse og opplevelse.
Mål for opplæringen etter 2. årstrinn er at eleven skal kunne …
•
•
•
•
•
•
leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer
utrykke egne følelser og meninger
fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer
samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulik mening i tekst
lytte og gi respons til andre i samtaler, under fremføringer og ved høytlesning
samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger
Mål for opplæringen etter 4. årstrinn er at eleven skal kunne …
•
•
•
•
•
samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler
fortelle, forklare, gi og ta imot beskjeder
forklare hvordan man gjennom språk kan krenke andre
begrunne egne tekstvalg, og gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TV- program
fremføre tekster for medelever
5
Læringsmål muntlige tekster fordelt på årstrinn
Læringsmål 1. årstrinn
Eleven skal kunne …
• delta i gruppeleker bygget
rundt forståelse for
språklyder og rytme
Læringsmål 2. årstrinn
Læringsmål 3. årstrinn
•
•
bli med i lek og ta med andre i •
lek
•
•
•
delta i samtaler og
diskusjoner ved å lytte og ikke
snakke utenom tur
•
•
uttrykke kjente fortellinger og
eventyr gjennom ulike former
for dramatisering
•
•
fortelle en historie eller en
hendelse og formidle de
viktigste poengene
gi korte instrukser som andre
kan forstå
ta imot og følge beskjeder
•
•
gi eksempler på at man kan
bli krenket gjennom språket
•
•
begrunne egne tekstvalg ut
fra tema, illustrasjoner og
påvirkning fra andre
•
•
•
•
•
•
•
beherske et nødvendig
ordforråd for å beskrive egne
følelser og opplevelser
ta ordet i mindre grupper og
være i dialog om konkrete,
hverdagslige hendelser
fortelle hvilke følelser som
uttrykkes i ulike fremførelser
•
•
skille mellom ord som andre
blir lei seg for, og de som er
greie å høre
sitte stille og lytte ved
fremføringer og når andre i
gruppen snakker
ta til seg andres muntlige
budskap, og følge opp med
egne kommentarer
•
gjengi deler av innholdet i
fortellinger og eventyr
•
individuelt løse oppgaver som
viser forståelse for rim, rytme,
språklyder, ord og
meningsbærende elementer
beherske et nødvendig
ordforråd for å beskrive egne
følelser og opplevelser
ta ordet i større grupper og
fortelle sammenhengende om
hverdagslige hendelser
beskrive eksempler på ulik
stemmebruk, og hvordan man
påvirker andre ved måten
man bruker stemmen på
finne igjen positivt og negativt
ladede ord i tekster
•
lytte til og gjengi innholdet i
det andre har sagt
•
uttrykke synspunkter til det
andre har sagt
vurdere andres arbeid
gjennom enkle kriterier
gjengi hovedtrekk i innholdet
i fortellinger og eventyr og
beskrive hovedpersoner
•
•
•
Læringsmål 4. årstrinn
•
•
bli med i lek, forhandle om og
forholde seg til regler, fortelle
hvordan man ber andre med
inn i leken
delta i samtaler og
diskusjoner gjennom å lytte,
respektere ordstyrer, holde
seg til tema og vise respekt
for andre
uttrykke kjente fortellinger og
eventyr og egenproduserte
tekster gjennom ulike former
for dramatisering
fortelle en historie eller
hendelse sammenhengende
og med et tydelig budskap
forklare faglige
problemstillinger for andre
ta imot, følge og
videreformidle beskjeder
forklare og gi eksempler på at
man kan krenke andre
gjennom språket
begrunne egne tekstvalg ut
fra sjanger, tema, egne
leseferdigheter og påvirkning
fra andre
6
•
fortelle hvem fortellingen
eller eventyret handler om og
uttrykke oppfatninger om
personenes opplevelser
•
Sammenligne innholdet i
fortellinger og eventyr med
egne erfaringer
•
•
fortelle medelever om
handling og personer i
barnelitteratur, teater, film,
dataspill og TV-program ut fra
egne erfaringer og
opplevelser
•
snakke høyt og rolig i et
naturlig tempo under
fremføringer av ulike tekster
•
•
gi uttrykk for egne tanker og
opplevelser rundt handling og
personer i barnelitteratur,
teater, film, dataspill og TVprogram
begrunne hvorfor man liker
eller ikke liker det man har
sett eller lest
fremføre ulike tekster med
variert stemmebruk og
kontrollert kroppsspråk
7
HOVEDOMRÅDE: SKRIFTLIGE TEKSTER
Hovedområdet skriftlige tekster dreier seg om skriftlig kommunikasjon, det vil si å lese og skrive norsk. Lesing og skriving er parallelle
prosesser i den enkeltes læringsforløp. Eleven utvikler skrivekompetanse gjennom å skrive og lese og lesekompetanse gjennom å lese og
skrive. Dette skjer gjennom arbeid med ulike sjangere på bokmål og nynorsk med økende krav til forståelse for sammenhenger mellom
tekstenes form og funksjon. Det arbeides med å stimulere til lese- og skrivelyst og -evne og til å utvikle elevenes lese- og skrivestrategier i en
sammenhengende progresjon gjennom hele det 13-årige løpet. Det er også lagt vekt på elevens evne til å lese ulike tekster på ulike måter,
både for å lære og for å oppleve, samt på elevens forståelse av sin egen utvikling som leser og skriver.
Mål for opplæringen etter 2.årstrinn er at eleven skal kunne …
•
•
•
•
•
•
•
•
•
vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk
trekke bokstavlyder sammen til ord
lese store og små trykte bokstaver
lese enkle tekster med sammenheng og forståelse
bruke enkle strategier for leseforståelse
bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og for å kommentere innholdet i leste tekster
bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur
bruke datamaskinen til tekstskaping
finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing
Mål for opplæringen etter 4.årstrinn er at eleven skal kunne …
•
•
•
•
•
•
•
lese skjønnlitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse
trekke slutninger på grunnlag av forståelse for sammenheng mellom deler og helhet i tekster
bruke lesestrategier og tekstkunnskap målrettet for å lære
gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentagelse, kontrast og enkle språklige bilder
vurdere og sammenlikne egne og andres tekster
skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift
skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst
8
•
•
•
•
ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning
beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaringer, opplevelser, følelser og egne meninger
foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy
finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett
9
Læringsmål skriftlige tekster fordelt på årstrinn
Læringsmål 1. årstrinn
Eleven skal kunne …
• kjenne igjen skriftlig tekst og
forstå at den inneholder et
budskap
• lese og skrive bokstavene
Læringsmål 2. årstrinn
Læringsmål 3. årstrinn
Læringsmål 4. årstrinn
•
•
•
•
lydere enkle ord
•
•
bruke store og små bokstaver
i egen lesing
lese enkle billedbøker uten
hjelp av andre, og samtale om
innholdet
bruke bokstaver, enkle
ordbilder og illustrasjoner for
å forstå budskapet
samtale om likheter og
ulikheter mellom det leste og
egne erfaringer
bruke bokstaver til å skrive
ord og enkle budskap for
hånd og på tastatur
velge blant flere bøker i
klasserommet, og finne dem
som passer til egne
leseferdigheter
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
vise forståelse for
sammenhengen mellom
språklyd og bokstav og
mellom talespråk og
skriftspråk
lydere lengre, ukjente ord i
nye tekster
bruke små og store bokstaver
effektivt i egen lesing
lese enkle, illustrerte bøker
uten hjelp av andre, og
fortelle om innholdet
veksle mellom enkle
lesestrategier for å forstå
budskapet
bruke egne kunnskaper og
erfaringer for å forstå og
kommentere leste tekster
skrive egne tekster etter
modeller fra det leste, for
hånd og på tastatur
finne fram til skjønnlitteratur
og faktabøker på biblioteket
•
•
•
•
lese aldersadekvate, enkle
kapittelbøker med
sammenheng og forståelse
lese skjønnlitteratur og
fagtekster og hente ut
eksakte opplysninger
sette informasjon fra ulike
steder i teksten inn i en
sammenheng
bruke informasjon fra
overskrifter, billedtekster
m.m. i egen lesing
finne igjen eksempler på
gjentakelser og kontraster i
leste tekster
•
•
•
•
•
se om enkle sjangerkrav og
oppgavens kriterier for
innhold og utforming er møtt
i egne og andres tekster
•
lese kapittelbøker og
fagtekster for barn med flyt,
sammenheng og forståelse
hente ut informasjon fra
forskjellige steder i
skjønnlitterære eller
faktapregete tekster for å
belyse en sammenheng eller
begrunne en oppfatning
bruke sjangerkunnskap og
velge egnete lesestrategier i
møte med tekster
finne igjen og gi eksempler på
gjentakelser, kontraster og
enkle språklige bilder i leste
tekster
utforme egne tekster med
bevisst bruk av gjentakelser,
kontraster og enkle språklige
bilder
gjøre rede for hvordan egne
og andres tekster møter
kjente sjangerkrav og
oppgavens kriterier for
innhold og utforming
10
•
skrive med tydelig og
sammenhengende håndskrift
•
•
bruke grunnleggende
sjangertrekk for enkle
faktatekster, fortellinger og
dikt i egen skriving
•
•
lage overskrifter som passer
til ulike typer tekster
•
•
bruke et nødvendig ordforråd
for å sette ord på erfaringer,
tanker, meninger og faglige
problemer
•
•
skrive, lagre og gjenhente
tekster ved hjelp av digitale
verktøy
•
•
finne fram til ønsket litteratur
på biblioteket, og velge bøker
ut fra egne leseferdigheter
•
•
skrive effektivt med
sammenhengende, tydelig og
lett leselig håndskrift
bruke sentrale
sjangerkjennetegn i egne
fortellinger, dikt, brev og
sakpregete tekster
(leserinnlegg, artikler,
plakattekster)
skrive tekster som viser god
forståelse mht krav til
overskrift, til innledning og til
avslutning.
beherske et tilstrekkelig
ordforråd til å uttrykke
kunnskap, erfaringer,
opplevelser, følelser og egne
meninger
foreta informasjonssøk,
skape, lagre og gjenhente
tekster ved hjelp av digitale
verktøy
bruke reglene for hvordan
bøkene er organisert på
biblioteket, og finne fram til
ønsket litteratur
finne stoff på Internett ved
bruk av oppgitte lenker
11
HOVEDOMRÅDE: SAMMENSATTE TEKSTER
Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk.
Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Hovedområdet omfatter
både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster. Å kunne lese en sammensatt tekst
dreier seg om å finne mening i helheten av ulike uttrykksformer i teksten.
Mål for opplæringen etter 2. årstrinn er at eleven skal kunne …
•
•
•
arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing
uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser
samtale om hvordan ord og bilder virker sammen i bildebøker og andre bildemedier
Mål for opplæringen etter 4. årstrinn er at eleven skal kunne …
•
•
•
finne opplysninger i en sammensatt tekst ved å kombinere ord og illustrasjon
lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde
drøfte noen estetiske virkemidler i sammensatte tekster
12
Læringsmål sammensatte tekster fordelt på årstrinn
Læringsmål 1. årstrinn
Læringsmål 2. årstrinn
Eleven skal kunne …
• gjenskape tekstopplevelser i
• gjengi leseopplevelser ved
tegning og maling
å tegne, male og skrive
• uttrykke tekstopplevelser i
• uttrykke egne
egne ord og lage illustrasjoner
tekstopplevelser i
til
dramatiseringer, rollespill
og dans
• gjenskape tekstopplevelser i
rolleleker
• samtale om hvordan ord
• sette ord på hva bildene
og bilder virker sammen i
forteller i bildebøker og andre
bildebøker og andre
bildemedier
bildemedier
Læringsmål 3. årstrinn
•
•
•
Læringsmål 4. årstrinn
lage illustrerte fortellinger
•
fortelle hva som kjennetegner
en god illustrasjon
•
beskrive samspillet mellom
egen tekst og illustrasjon
•
•
lage/hente inn bilder i digitale
tekster
•
•
hente ut informasjon om et
tema både fra illustrasjoner
og fra tekst
gi eksempler på hvordan tekst
og illustrasjon utfyller og
supplerer hverandre
lage tegneserier med bevisst
bruk av virkemidler
kombinere bilder, lyd og ord i
en PowerPoint-presentasjon
diskutere bruk av estetiske
virkemidler i sammensatte
tekster
13
HOVEDOMRÅDE: SPRÅK OG KULTUR
Hovedområdet språk og kultur dreier seg om norsk og nordisk språk- og tekstkultur, men med internasjonale perspektiver. Det er lagt vekt på
at elever skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur og innsikt i hvordan språk og tekst har endret seg over tid og fortsatt
er i endring. Elevene skal få kunnskap om språket som system og språket i bruk i en rekke eldre og nyere tekstformer. De får mulighet til å
utforske og oppleve både gode norske forfattere og forfattere fra verdenslitteraturen. I tillegg forholder de seg til tradisjoner i norsk
teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og i forhold til impulser utenfra.
Mål for opplæringen etter 2. årstrinn er at eleven skal kunne …
•
•
snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt
gi uttrykk for hvordan vi forstår noen kjente ordtak og faste uttrykk og forklare opphavet til vanlige ord og uttrykk
Mål for opplæringen etter 4. årstrinn er at eleven skal kunne …
•
•
•
•
•
•
samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og
andre kulturer
uttrykke tanker om språk, personer og handlinger i tekster fra dagliglivet og i skjønnlitterære tekster fra ulike tider og kulturer
beskrive likhet og forskjeller mellom et utvalg talemålsvarianter i Norge
forstå noe svensk og dansk tale
beskrive språk og språkbruk, ordklasser og deres funksjon
variere setningskonstruksjon
14
Læringsmål språk og kultur fordelt på årstrinn
Læringsmål 1. årstrinn
Eleven skal kunne …
• Svare på spørsmål om hva
sanger og rim handler om
Læringsmål 2. årstrinn
Læringsmål 3. årstrinn
Læringsmål 4. årstrinn
•
•
•
•
•
dele eventyr inn i ulike
grupper, og beskrive typiske
eventyrtrekk
Gjette hva som kan være det
andre ordet av et rimpar
•
•
Klappe takten til regler
•
fortelle om typiske
eventyrfigurer og forklare
forskjellen på eventyr og
fortellinger
gjengi handlingen i eventyr og
fortellinger
•
•
Forklare noen vanlige ordtak
og faste uttrykk
•
fortelle om hovedpersoner i
eventyr og fortellinger
fortelle hvordan regler og dikt
skiller seg fra prosa
formidle synspunkter på
budskapet i eventyr og
fortellinger
beskrive hovedpersoner i
eventyr og fortellinger
oppgi kjennetegn på regler og
dikt
forklare enkle språkbilder i
sanger og dikt
gi uttrykk for synspunkter på
ord og uttrykk som personer
bruker i tekster fra dagliglivet
og i skjønnlitterære tekster
Fortelle om innholdet i enkle
eldre og nyere sanger, regler
og dikt
finne eksempel på rim i eldre
og nyere sanger, regler og
dikt
Skille mellom regler/dikt og
prosa
bruke noen kjente ordtak og
faste uttrykk og samtale om
hvordan vi skal forstå dem
•
•
•
•
•
•
•
•
•
fortelle om hvordan
•
hovedpersonene snakker og
reagerer i ulike tekster
presentere handling/personer
fra eventyr og fortellinger i
enkle skriftlige former
•
forklare begrepet dialekt og
noen sentrale kjennetrekk for
egen dialekt
skille svensk og dansk tale og
kunne oversette et utvalg
høyfrekvente svenske og
•
beskrive likheter og
ulikheter mellom forskjellige
dialekter og talespråket fra
stedet
følge med på handlingen i
svenske og danske filmer og
lydbøker, og delta i samtale
15
•
danske ord
finne verb, substantiv og
adjektiv i utvalgte tekster
•
•
•
samtale om hva språk er og
hvorfor vi trenger språk
•
•
skrive om setninger til nye
konstruksjoner, uten at
innholdet endres
•
om dem
gi egne eksempler på verb,
substantiv og adjektiv
beskrive formverket for
ordklassene verb, substantiv,
adjektiv og deres funksjon i
språket
samtale om hvordan man
bruker språket ulikt ut fra
kommunikasjonssituasjonen
lage ulike
setningskonstruksjoner med
samme innhold
16
Utdanningsetaten
Strømsveien 102
Pb 6127 Etterstad, 0602 Oslo
Tlf: 02 180
Faks: 22 65 79 71
Layout og design: Janne Dahl
www.ude.oslo.kommune.no
[email protected]