Transcript Møt museene - Haugalandmuseene

Mot museene!
Metodiske tips til bruk I Haugalandmuseene
Copyright Haugalandmuseene 2007
ISBN 978-82-994760-6-5
Postadresse:
Haugalandmuseene
Postboks 246
5501 Haugesund
Telefon 52 70 93 60
Telefaks 52 70 93 69
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.haugalandmuseene.no
Besøksadresse:
Skåregt. 142
5527 Haugesund
Haugesund 2007
Forord
Dette er en felles formidlingsplan for Haugalandmuseene. Ett av målene
våre er å gjøre museene mer tilgjengelige. Vi har derfor laget denne formidlingsplanen rettet mot skolene. Vi håper at den vil inspirere flere til å
bruke museene som en del av det utvidete klasserom.
Formidlingsplanen presenterer konkrete pedagogiske opplegg på museene til forskjellige klassetrinn. Planen er rettet mot lærere og inneholder
praktiske metodiske tips, både selvinstruerende formidlingsopplegg, og
opplegg med formidler fra Haugalandmuseene. Alle museene er det mulig
for skolene å nå i løpet av en skoledag, så her er det lov å velge på øverste
hylle. Tilbudet er stort, og gjennom kommunenes kulturelle skolesekk er
det mulig å søke reisestøtte for å komme rundt i regionen.
Formidlingsplanen har tilbud i alle kommunene i museumsregionen som er
Haugesund, Karmøy, Utsira, Tysvær, Bokn og Vindafjord. Flere av museene
har også andre pedagogiske tilbud, så dette er ment som en introduksjon
med noen konkrete forslag til hva museene kan brukes til.
Spesialpedagog Mona Elin Aarø har utformet formidlingsplanen, og vi er
glad for at vi nå kan presentere planen og si: Møt museene!
Mads Ramstad
Direktør
Innhold
Bruk av planen................................................................................................................ 7
Om å gå på museum........................................................................................................9
Om å se på kunst . ......................................................................................................... 10
På besøk - noen regler . ................................................................................................. 10
Den gode formidler........................................................................................................ 10
Metodiske tips................................................................................................................11
Basisopplegg – detaljerte opplegg til bruk i ethvert museum........................................ 12
• Førsteklasses museum ............................................................................................... 12
• Samtale med filosofiske tilsnitt................................................................................... 13
• Prinsessen på arket – om å åpne en fortelling ............................................................ 14
HAUGESUND
Haugesund Billedgalleri................................................................................................. 15
• Førsteklasses kunst..................................................................................................... 15
• Bildet forteller............................................................................................................. 18
• Prinsessen på arket..................................................................................................... 18
Karmsund Folkemuseum ...............................................................................................20
• Byen min.....................................................................................................................20
• Hus.............................................................................................................................. 21
Livet på gården............................................................................................................22
Bygg i Dokken.............................................................................................................23
Hiltahuset på Røvær......................................................................................................24
• Adresse Hiltahuset .....................................................................................................24
• Røværulykken.............................................................................................................25
Stiftelsen Haugesjøen....................................................................................................26
• ”Johanne Karine”.........................................................................................................26
• ”Kaia”..........................................................................................................................26
• Båten skipet og seilet..................................................................................................26
BOKN
Bokn bygdemuseum......................................................................................................28
• Førsteklasses museum................................................................................................28
• Bak dørene på Bokn....................................................................................................29
• Boknabåten.................................................................................................................30
Åker, korn og kvern......................................................................................................30
TYSVÆR
Nedstrand bygdemuseum..............................................................................................32
• Førsteklasses museum................................................................................................32
• Tur retur Nedstrand.....................................................................................................33
• Bygning.......................................................................................................................34
• Stadnamn....................................................................................................................34
• Funn i og langs fjorden................................................................................................35
• Nessa skule og Leira området.....................................................................................36
• Ekskursjon i Nedstrand...............................................................................................36
Arquebus Krigshistorisk Museum..................................................................................37
• 2. verdenskrig på Haugalandet og i Norge...................................................................38
• krig og fred og sånn.....................................................................................................38
• Hverdagslivet under krigen.........................................................................................39
• Fra begge sider ...........................................................................................................39
• Arquebus – historien om mannen................................................................................39
VIKEDAL
Vikedal bygdemuseum ..................................................................................................40
• Førsteklasses museum................................................................................................40
• Bygdatunet................................................................................................................. 41
• Båtbyggjartida............................................................................................................42
• Ting.............................................................................................................................42
• Dei reisande................................................................................................................43
KARMØY
Karmøy Fiskerimuseum på Vea......................................................................................44
• Nyere fiskerihistorie....................................................................................................44
• Listerskøyta Kristina....................................................................................................45
• Solhålå........................................................................................................................46
Derekhuset, Skudenes................................................................................................47
UTSIRA
Sjøhuset til Mikal L Klovning .........................................................................................48
Fiskerihistorie på Utsira.................................................................................................48
Bruk av planen
Det er ønskelig at kunnskapen og kompetansen
ved museene skal være mest mulig tilgjengelig.
I læreplanen til Kunnskapsløftet, reformen for
grunnskolen, står det at skolene skal legge til rette
for at lokalsamfunnet skal bli involvert i opplæringen på meningsfylt måte. Det samme gjelder rammeplan for barnehager. Dette gir tydelige førere til
museene og bruken av disse i undervisningssammenheng. Kunnskapsløftet legger også vekt på at
det skal foregå livslang læring eller læring for livet.
Museene har lang tradisjon for samarbeid med
skoleverket som arena for læring og opplevelse.
Barnehagene er også ett satsningsområde for oss.
Ved å tilby formidling med ferdigstilte opplegg vil
det bli enklere for skoler og barnehager å ta museene i bruk.
Formidlingsplanen skal vise noe av museenes
innhold og knyttes opp mot Kunnskapsløftet,
læreplanen for grunnskolen, og rammeplanen for
barnehager. Formidlingsoppleggene kan også
rettes mot andre besøkende.
• Museene forvalter kulturlandskap og tar vare
på bygninger, gjenstander og fartøyer. De har
kjennskap til lokale naturforhold, kulturlandskap og menneskers bruk av naturressursene.
• Museene deltar i samfunnsdebatten som verdispørsmål, historieforståelse, tverrkulturelle og
toleransefremmede arbeid.
• Museene representerer en tverrfaglig kompetanse. Museenes arbeidsområder og tilnærming til faglige problemstillinger er ofte tverrfaglige.
• Museene er identitet og fremmer historie
bevisstheten vår.
• Museene gir mulighet for selvstendig arbeid,
fordypning og prosjektarbeid.
Mål og metode
Haugalandmuseene
Formidlingens mål og metode vil variere etter de
ulike museenes innhold. Det er laget opplegg med
introduksjon til de ulike samlingene, og i planen
er det lagt vekt på å knytte museums tilbudet opp
mot læreplanens målsettinger, og vise hvordan
tilbudet svarer til de enkelte klassetrinnenes mål.
Museums tilbudet er også knyttet opp mot Rammeplanen for barnehager.
Haugalandmuseene består av: Karmsund folkemuseum, Bokn Bygdemuseum, Nedstrand Bygdemuseum, Vikedal Bygdemuseum, Haugesund Billedgalleri, Arquebus, Hiltahuset på Røvær, Sjøhuset til
Mikal Klovning på Utsira og Stiftelsen Haugesjøen.
Museene er ulike både når det gjelder innhold og
størrelse.
Formidlingsplanen inneholder en innføring i museumspedagogikk og håndfaste råd for lærer og
elev.
En utvida innholdsfortegnelse skal hjelpe brukeren
av heftet til å kunne orientere seg ut fra sted, klassetrinn og tema.
Det er viktig at brukerne blir bevisst muligheten
for bruken av museene og de ulike ressursene som
finnes.
Ressursene ved Haugalandmuseene er systematiske samlinger som viser bredde og variasjon innenfor de ulike fagområdene. Verktøy, redskap,
klær, husholdning.
Utstillingene gir ofte konkret og konsentrert informasjon.
Det finnes kilde samlinger som bøker, foto.
• Museene har kunnskap om den lokale natur- og kulturhistorien. Kunnskaper om tradisjoner, ressurser
og levevis som har vært sentrale i regionen.
Det er også laget et basis opplegg som kan benyttes
ved (nesten) alle avdelingene. Ett opplegg som jeg
har valgt å kalle ”1. klasses museum” er ment som
en introduksjon til den museale verden for barn i
første klasse, samt basis og forventningsgrunnlag
til senere besøk ved museet. Opplegget som omhandler ”filosofiske samtaler” og opplegget om
”Prinsessen på arket” med utgangspunkt i kreative
prosesser og fortellingen som formidlingsredskap
kan også brukes ved ethvert museum.
Selvinstruerende pedagogiske opplegg er laget
så detaljerte som mulig ved de avdelingene der
det ikke er ansatt formidler, at nesten ”hvem som
helst” kan gå inn og formidle. Planen inneholder
også metodiske tips til hvordan elevene selv kan
ha en aktiv rolle under museums besøk.
Ha en god opplevelse med undring og læring på
museet!
Haugalandmuseene
februar 2007
Mona Elin Aarø
Om å gå på museum
- noen betraktninger rundt museumsbesøk
I de kulturhistoriske museene finner vi samlinger
som viser bredde og variasjon. Det kan være verktøy, redskaper, klær, husholdninger, bygninger,
foto, båter med mer. Det er ikke tilfeldig hva som
havner på utstilling i ett museum. Det ligger mye
arbeid, planlegging og tanker bak før tingene står
framme og kan sees av museets gjester. Hva er det
som forteller den virkelige historien, hva er fakta
og ikke myter?
Å gi små smakebiter av en utstilling er en god metode for å få engasjerte besøkende til å bli nysgjerrige og å forhåpentligvis ha flere spørsmål i hodet
når de går ut av museet enn da de kom inn.
Ett museum med alle dets gjenstander er det
nesten umulig å bli ferdig med. Stadig nye objekter
og vinklinger å komme tilbake til. Stadig nye historier å få kjennskap til og nytt å lære.
Dialog er ett godt formidlingsredskap ved museumsbesøk. La elevene undre seg. La de stille
spørsmål. Lytt. Spør om de har gjort seg noen tanker til det som vises. Er det ting de kjenner igjen?
Å besøke ett kulturhistorisk museum er som å være
på en reise, det handler om å fortelle om menneskers liv, aktivitet og om hvordan de tenkte før. Kulturarv handler om identitet og tilhørighet.
Om å se på kunst
- noen grunnleggende betraktninger
Kunstformidlerens oppgave er å være brobygger mellom kunstverket og
betrakterne. Og denne broen som kunstformidleren bygger, har bare til hensikt
å få betrakteren til å åpne seg for kunstverket.
Gunnar Danbolt i Blikk for bilder (1999)
Å se på kunst sammen med barn er spennende og
lærerikt.
Når vi tar med barn på galleribesøk er det lurt å
konsentrere seg om noen få utvalgte verk og bruke
god tid på hvert enkelt. Omvisningene bør ta utgangspunkt i barnas egen opplevelse av det de ser,
og gjennom dialog går vi på oppdagelsesferd gjennom bildene. Glem rette og gale svar, det finnes
ingen fasit til undringen. Vær nysgjerrig!
Når vi betrakter kunst, legger vi godt merke til
objekter vi kjenner igjen. Farger og former taler
til sansene. Kanskje ser vi noe vi ikke har sett før,
som gjør oss nysgjerrige og får oss til å tenke nye
tanker. Kunst er en utfordring til å ta personlig stilling, ikke bare med hodet men også med følelser og
fornemmelser.
Kunst kan gi umiddelbare sanseopplevelser, men
også gripe dypere gjennom gjenkjennelse og
bekreftelse samt stimulere barnas fantasi og skapertrang. Møtet med kunst er med på å gi tillit til
egne opplevelser og refleksjoner. Når en tidlig blir
fortrolig med kunst og visuelle koder, danner dette
et godt grunnlag for å glede seg over kunst senere
i livet.
Vi bruker den visuelle sansen vår utrolig mye. Når
det gjelder å betrakte kunst må vi allikevel skjerpe
oss. Vi har en tendens til å ville vite før vi bruker
egne sanser. Vi lurer ofte på hva kunstneren kan
ha ment før vi gjør oss opp en egen mening om det
vi betrakter. En metode er å først beskrive det en
faktisk ser i bildet: linjer, farger, gjenstander. Tøm
bildet for alt som finnes i det. Når en så er blitt
enige om hva som finnes i bildet, kan en begynne
å tolke. Variasjonene kommer fram, tolkningene er
individuelle.
Det er mange muligheter for hva ett bilde kan formidle av tanker og følelser, og husk at betrakterens
opplevelse av kunsten må stå i fokus.
For lettere å kunne snakke om kunsten er det noen
begrep det kan være greit å innføre tidlig for å finne
fram i den store variasjonen av billedtyper som
finnes. Det er greit å kunne benevne landskap, in-
teriør, portrett og stilleben. Det er også praktisk å
kunne skille mellom forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn, samt naturalistisk og abstrakt.
Betrakternes opplevelse av kunsten må stå i fokus
og fremme en personlig estetisk opplevelse. Opplevelse og fantasi aktiveres gjennom dialog. Utforsk og kom fram til ulike tolkninger, ikke entydige
svar.
På besøk - noen regler
• Formidleren viser klassen rundt, men læreren og
eventuelt andre voksne som følger klassen er
ansvarlig for ro og orden. Engasjerte lærere er
gode støttespillere for formidleren og gode forbilder for elevene.
• Ytterklær henges i garderoben.
• Mat og drikke må ikke tas med inn i utstillingene.
• Det er ikke lov å ta på gjenstander og kunstverk
• Forarbeid er viktig, informer elevene om museumsbesøket på forhånd, hva som skal skje og
hvordan de skal oppføre seg.
Den gode formidler
- perspektiv på formidling
Et sentralt spørsmål vi bør være bevisst er vårt perspektiv på formidling: Hvem er vi (museene), hvorfor formidler vi, hva ønsker vi å formidle, hvilken
form skal formidlingen ha, hvem er det vi formidler
til. Svarene gjør oss forhåpentligvis til bedre formidlere.
Formidling – hva er det?
Å formidle noe vil si å gjøre det tilgjengelig for andre. Det avgjørende ved formidling er, at det gir
mottakeren forståelse og innsikt i noe som ikke var
kjent fra før og også er en brobygger mellom objektet og betrakteren.
Formidling innebærer en kommunikasjonsprosess
der kulturinstitusjonen er avsender og den besøkende mottaker.
10
I følge den klassiske retorikk har muntlig formidling tre formål:
• dosere – det intellektuelle plan /å belære
• deklarere – det estetiske plan /å behage/
å underholde
• movere – det emosjonelle plan / å bevege/endre
adferd
Formidling er:
• ”Stemmen” til det som er utstilt.
• Formidling kan være ”oversettelse” av faglig
kunnskap til et ikke faglig publikum.
• Formidling er utadrettet virksomhet, mellommann, bindeledd.
• Formidling er utstillinger, foredrag, omvisninger
og nettpresentasjoner.
• Formidling er å lytte.
På høyde med dem det
skal formidles til
Formålet med formidlingen må være klart. Hva vil
en med dem en skal formidle til? Er det underholdning? Skal de lære noe? Eller vil en helst at de blir
så begeistret at de kommer igjen med hele
familien?
Forventningsavklaring er ett nøkkelord. Hva er ditt
formål med formidlingen? Hva er publikums formål
med å besøke museet?
Som avsender og formidler må en hele tiden ha
mottakeren i fokus. Det er hensiktsmessig å stille
seg spørsmål som:
•
•
•
•
•
Hvem er mottakerne?
Hva kan jeg gjøre for å vekke interessen deres?
Hva ønsker jeg de skal oppleve?
Vet de noe om emnet på forhånd?
Hva skal de ha fått med seg av kunnskap etter
formidlingen?
• Er det spørsmål jeg ønsker de skal sitte igjen
med?
• Er de interessert i dette emnet på forhånd?
• Er mottakeren kjent med kulturinstitusjonen?
Selv om man er faglig kyndig, er det ikke noen garanti for at en er en god formidler. Engasjement
kommer ikke kun av å være godt forberedt. Våg
å være ”tom” og ikke å vite. Som formidler er det
viktig at en er åpen for innspill fra sidelinja og allikevel klarer å holde fokus. Gjør klart for gruppa
at alle spørsmål er velkomne, vær åpen for undring
og nysgjerrighet. Skap rom for refleksjon. Prøv å la
alle bli hørt. Fortell om din rolle, hva som skal skje.
Ta kontrollen, det skaper trygghet.
Metodiske tips
Disse kan brukes til enhver utstilling på egenhånd.
For at elevene skal ha en aktiv rolle under et museumsbesøk, er det noen enkle grep en kan bruke
(husk alltid gjenkalling/oppsummering):
KLAR, FERDIG, FINN ...
Gi elevene en leteoppgave. Det skal være utarbeidet skattejaktark, A4 ark med fotografi eller tegning av ulike gjenstander, ved alle avdelingene i
Haugalandmuseene. Denne aktiviteten for at elevene skal bli skjerpet og få et blikk over utstillingen.
Formidler velger så ut hvilke av gjenstandene det
skal legges vekt på under samtalen.
MIN TING ...
Elevene får tildelt hver sine objekter i utstillingen.
Hensikten er å få frem den subjektive tilnærmingen.
De må fundere over spørsmål som:
• Hva er din første reaksjon på denne ”tingen”/
objektet? Hvorfor føler/reagerer du som du gjør?
Hva tenker du?
• Hva minner dette deg om? Hvorfor minner det
deg om dette?
• Hva forbinder du dette med? Er det noe du
tidligere har sett, luktet, smakt, hørt om?
Tegn en enkel skisse. Skriv ned noen tanker rundt
spørsmålene.
FEM FAKTA
Ved noen av utstillingene er det laget informasjonsark eller det finnes annet materiell som følger
utstillingen, det kan være avisomtale, intervju med
konservator/kunstner, bøker om temaet med mer.
For å belyse utstillingens objekter får elevene en
del spørsmål og de skal finne minst fem fakta knyttet til objektet.
Spørsmål som kan stilles er: Hva, hvem, når, hvor,
bruksområde, historiske hendelser, sammenheng
med resten av utstillingen, sosiale og kulturelle
forhold med mer.
Etter at minst fem fakta er funnet om tingen, skal
elevene formidle hva de har funnet ut til resten av
klassen.
FORMALE KJENNETEGN
Form, farge, dekor, overflate, materiale, prosess.
Komme inn på design.
Samtale om hverdagsting. Hva omgir vi oss med til
daglig?
Å SKILDRE DET EN SER (gjerne på engelsk)
Samle klassen foran ett verk/objekt. Elevene skal
en etter en nevne et moment som alle kan se.
Dersom en elev gjentar noe som tidligere er sagt
er den ute av leken. Hvor mange synlige moment
11
hadde objektet/verket?
Eller la hver enkelt elev skildre det de ser. Hva slags
ord ble brukt, hvor forskjellige ble de ulike skildringene? Les opp for hverandre.
JEG SER, JEG TENKER ... (gjerne på engelsk)
Elevene skal ha to ulike tilnærmingsmåter til det
som er utstilt. De skal skrive to stikkordsamlinger
til samme objekt.
∑ Dette ser jeg - skriv ned så mange momenter at
en fremmed uten vansker kan finne igjen arbeidet.
∑ Dette tenker jeg – skriv ned det en tenker i forhold
til objektet. Stikkordsform.
Dette kan igjen brukes i kreativt arbeid som dikt,
fortelling, bilde.
MATEMATIKK PÅ UTSTILLING
Let etter geometriske former i utstillingene. Tegn
og tell.
TEGN!
Klassen samles rundt ett objekt som er plassert
midt på gulvet. Tegn fra ulike vinkler. Heng opp i
klasserommet etterpå.
SLIPP FORTELLINGEN LØS ...
Fortell eventyr eller myter og sagn på museet. Finn
konkreter i utstillingene å koble historiene til.
Basisopplegg
Detaljerte opplegg til bruk i ethvert museum.
FØRSTEKLASSES MUSEUM
1. klasse/småtrinnet
En introduksjon til de ulike museene, den museale
verden og kunsten.
Her vil mange få møte begrepet museum for første
gang. Opplegget er ment som et basis- og forventningsgrunnlag til senere besøk ved museet.
•
•
•
•
•
•
Hva er ett galleri/museum
Hvorfor har vi museum?
Hva kan vi gjøre på ett museum?
Samler du på ting?
Hvorfor samler du?
Er dette skatter?
Formidler velger ut noen få ting i museets samling
og forteller historien knyttet til disse. Ved bruk av
dette opplegget uten formidler fra Haugalandmuseene, kan en bruke faktaark som er laget til til tre
ting/kunstverk ved museet med informasjon om
gjenstanden og historien til denne.
Førsteklasses kunst
12
Ta utgangspunkt i tre ulike verk i galleriets faste
samling. Utstillingene blir skiftet ut hvert halvår
og har ulike tema (papir, natur..osv). Formidlerens
-oppgave er for eksempel å stille spørsmål til og
tolke/oppleve verkene, innimellom stille spørsmål
som:
• Hva er kunst?
• Hva er fint/stygt?
• Finnes det kunst vi ikke kan forstå?
• Kan stygge ting være kunst?
• Kan kunst være lett å lage?
• Hvorfor har vi bilder, skulpturer og
installasjoner? (Et historisk blikk på kunsten).
• Hvem bestemmer hva dere henger på
veggene hjemme?
• Hvordan vet vi hvilke farger vi liker?
Elevene får i oppgave å tegne en tegning, gi den en
tittel og signere.
De presenterer så tegningen sin for resten av gruppa.
Det er viktig å oppsummere med spørsmål som:
•
•
•
•
Hva har vi snakket om?
Hva har vi sett?
Hva har vi gjort?
Er det noe som har gjort spesielt inntrykk?
Tidsramme: 45 minutt
SAMTALE MED FILOSOFISKE TILSNITT
alle
Her blir det samtalen som er det sentrale. Det å sette
ord på opplevelsen og tolkningen av kunstverket,
objektet, historien, det å lytte, stille spørsmål, og
sammen lete etter et svar som kanskje ikke finnes.
Det er viktig å tilpasse samtalen etter barnas alder og modning. Noe som vil begrense seg selv i
samtalen. Viktig at formidler klarer å holde tråden.
Oppsummering etter samtalene er viktig.
En filosofisk samtale
En filosofisk samtale skiller seg fra en ordinær
diskusjon både ved typen problemstilling og
fremgangsmåte. Det handler ikke om å være den
flinkeste til å hevde og forsvare sine meninger, men
om det å få fram nye aspekter i saken - aspekter
som gjerne er mer grunnleggende enn de enkelte
oppfatninger. Poenget er å undersøke en sak i fellesskap, ikke hver for seg. En filosofisk samtale
kan forstås som et undersøkende fellesskap, der
siktemålet er å søke sannhet og utvikle fortrolighet
med seg selv og sin egen tilværelse.
En må trene på å bli en god samtalepartner. Filosofiske spørsmål er spørsmål det er vanskelig/
umulig å svare riktig eller galt på, og de har ingen
fasitsvar. Hva er frihet? er ett slikt spørsmål, fordi
det ikke finnes ett riktig svar på dette spørsmålet.
Samtalen rundt et bilde, en historie eller et objekt
vil lett kunne dreies til en samtale om hva som er
fint/skjønt/vakkert og stygt/heslig.
• Hva er det som gjør at noe er fint/stygt?
• Hva vil det si at noe er fint/stygt?
•Ulike definisjoner av fint/ stygt
(skriv ned egen definisjon).
• Forklaring på fint/stygt – forståelse/vitenskap..
• Skjønnhetsidealer gjennom tidene former vårt
syn på hva som er fint/ stygt.
Andre ord par en kan dreie samtalen om er:
•Godt – ondt
• Sant – falskt (sann – falsk)
• Tro – viten
• Frihet – tvang
• Virkelighet – drøm
• Meningen med livet/mening i livet
– meningsløst, absurd
Filosofiske samtaler fortsettelse:
• Respekt(menneskeverd/ytringsfrihet
– disrespekt (alle standpunkt er ikke like gode)
• Menneske – dyr – maskin
• Følelse – fornuft
En vil lett komme inn på spørsmål om Gud: Hva
Gud er, hva religion er, hva guddommelighet er,
hvorfor mennesker tror på Gud. Hva som er forskjellen på tro og viten osv. KRL-faget omhandler
ulike religioner, men stiller i mindre grad spørsmål
som dette.
Samtalen kan dreies inn på: Hva er religion? Hva er
felles for alle religioner? Gud, tro, livet etter døden,
fortellinger om hvordan verden ble til, hvordan vi
bør leve (moral/etikk)osv.
Hva er Gud? Livets opphav, årsaken til alt …? Har
Gud kropp? Gammel mann med hvitt skjegg? En
kvinne? Er Gud en ide, tanke, forestilling, fantasi?
Hvor er Gud? Hvorfor tror så mange på Gud?
Målet er at elevene erfarer at grunnleggende
spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og
ro til undring og tenking, samtaler og fortellinger.
Samt bli kjent med religion, etikk og filosofi som en
del av kultur og samfunn.
Tidsramme: 30 minutt
Om en ser subjektivt på hva som er fint/stygt, er
dette relativt fra en person til en annen. ”Smaken
er som baken.” Altså gjelder det for en enkeltperson - den enkelte. Objektivt gjelder dette for alle til
enhver tid på enhver plass (ide - Platon).
13
PRINSESSEN PÅ ARKET
- om å åpne en fortelling
Med utgangspunkt i kreative prosesser og fortellingen som formidlingsredskap.
Her handler det om å åpne den fortellingen som ligger i noe som er på utstilling eller i et kunstverk. Ett
av redskapene her er en dialogisk prosess der barn
og voksne sammen hjelper hverandre med å åpne
og tolke historien som ligger gjemt i et gitt verk/utstilling.
14
Samtale og lek. Ha gjerne noen konkreter/små ting
klar slik at historien lettere kan utvikle seg. For
eksempel en appelsin, en sko, en edderkopp, fin
stein, bilde av noen som kan ha eid tingen, et bilde
av huset det har vært i, noen som oppfant eller laget det …
Etter at bildet er åpnet kan barna tegne fra historien. Tegningene settes så sammen til en bok de får
med seg til barnehage/skole. Eller som begynnelse
på en videre fortelling eller egen billedbok.
HAUGESUND
Haugesund Billedgalleri
Museet har en rik samling, hovedsakelig av norsk
kunst fra 1800- og 1900-tallet, men får årlig tilført
samtidskunst til samlingen. Haugesund Billedgal-
leri produserer og viser varierte temautstillinger,
og Haugesund Kunstforening arrangerer salgsutstillinger hele året.
FØRSTEKLASSES KUNST
•
•
1.klasse/småtrinnet
En introduksjon til kunstens verden og Billedgalleriet.
Ta utgangspunkt i tre ulike verk i galleriets faste
samling. Utstillingene blir skiftet ut hvert halvår
og har ulike tema (papir, natur..osv). Formidlerens
oppgave er for eksempel å stille spørsmål til og
tolke/oppleve verkene, innimellom stille spørsmål
som:
• Hva er ett galleri/museum?
• Hva er kunst?
• Hva er fint/stygt?
• Finnes det kunst vi ikke kan forstå?
• Kan stygge ting være kunst?
• Kan kunst være lett å lage?
• Hvorfor har vi bilder, skulpturer og
installasjoner? (Et historisk blikk på kunsten).
Hvem bestemmer hva dere henger
på veggene hjemme?
Hvordan vet vi hvilke farger vi liker?
Elevene får i oppgave å tegne en tegning, gi den en
tittel og signere.
De presenterer så tegningen sin for resten av gruppa.
Det er viktig å oppsummere med spørsmål som:
• Hva har vi snakket om?
• Hva har vi sett?
• Hva har vi gjort?
• Er det noe som har gjort spesielt inntrykk?
Tidsramme 45 minutt
15
Førsteklasses kunst og læreplanen
En filosofisk samtale
I læreplanverket for kunnskapsløftet står det blant
annet:
Elevene skal kunne uttrykke seg muntlig i kunst og
håndverk om eget og andres arbeid. Samtalen kan
føres på ulike nivåer, fra det beskrivende til det mer
analyserende og vurderende. Presentasjon av eget
arbeid, muntlige beskrivelser og vurderinger står
sentralt. Muntlig ferdighet er også viktig i forbindelse med refleksjon over eget arbeid og vurderinger av opplevelser, estetiske virkemidler og sammenhenger.
En filosofisk samtale skiller seg fra en ordinær
diskusjon både ved typen problemstilling og
fremgangsmåte. Det handler ikke om å være den
flinkeste til å hevde og å forsvare sine meninger,
men om å få fram nye aspekter i saken - aspekter
som gjerne er mer grunnleggende enn de enkelte
oppfatninger. Poenget er å undersøke en sak i fellesskap, ikke hver for seg. En filosofisk samtale
kan forstås som et undersøkende fellesskap, der
siktemålet er å søke sannhet og utvikle fortrolighet
med seg selv og sin egen tilværelse.
Å kunne uttrykke seg skriftlig i kunst og håndverk
innebærer blant annet å kunne uttrykke seg visuelt ved hjelp av tanker og symboler. Å kunne lese
i kunst og håndverk dreier seg blant annet om å
kunne tolke tegn og symboler og om å få inspirasjon til skapende arbeid. Det å kunne regne i kunst
og håndverk innebærer blant annet å arbeide med
proporsjoner, dimensjoner, målestokk og geometriske grunnformer.
En må trene på å bli en god samtalepartner. Filosofiske spørsmål er spørsmål det er vanskelig/
umulig å svare riktig eller galt på og de har ingen
fasitsvar. Hva er frihet? er et slikt spørsmål, fordi
det ikke finnes et riktig svar på dette spørsmålet.
Førsteklasses kunst og rammeplanen
for barnehager
• Hva er det som gjør at noe er fint/stygt?
• Hva vil det si at noe er fint/stygt?
•Ulike definisjoner av fint/stygt
(skriv ned egen definisjon).
• Forklaring på fint/stygt – forståelse/vitenskap
• Skjønnhetsidealer gjennom tidene former
vårt syn på hva som er fint/stygt.
I rammeplanen står det blant annet at barnhagen
må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur
og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen
om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape
noe felles, bidrar til samhørighet. Formidling av
kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med
og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer.
Barnehagen skal bidra til at barna utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom
allsidige møter med, og refleksjon over kultur,
kunst og estetikk. Den skal legge til rette for at
barna tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede.
BILDET FORTELLER
Her blir det samtalen som er det sentrale. Det å
sette ord på opplevelsen og tolkningen av kunstverket, objektet, historien, det å lytte, stille
spørsmål og sammen lete etter ett svar som kanskje ikke finnes.
Det er viktig å tilpasse samtalen etter barnas alder og modning. Noe som vil begrense seg selv i
samtalen. Viktig at formidler klarer å holde tråden.
Oppsummering etter samtalene er viktig.
16
Samtalen rundt et bilde, en historie eller et objekt
vil lett kunne dreies inn på en samtale om hva som
er fint/skjønt/vakkert og stygt/heslig.
Om en ser subjektivt på hva som er fint/stygt er
dette relativt fra en person til en annen. ”Smaken
er som baken.” Altså gjelder det for enkeltperson
- den enkelte.
Objektivt gjelder dette for alle til enhver tid på enhver plass (ide - Platon).
”AND THEY WERE ALL FREE. AND THEY WERE ASKING
THEMSELVES THE SAME QUESTION. WHAT?”
MALERI AV PER KLEIVA
Samtalen rundt bildet vil lett kunne dreies inn på
en samtale om hva som er fint/skjønt/vakkert og
stygt/heslig.
Hva er det som gjør at noe er fint/stygt?
Hva vil det si at noe er fint/stygt?
Ulike definisjoner av fint/ stygt (skriv ned egen
definisjon).
Forklaring på fint/stygt – forståelse/vitenskap..
Skjønnhetsidealer gjennom tidene former vårt syn
på hva som er fint/ stygt.
Om en ser subjektivt på hva som er fint/stygt er
dette relativt fra en person til en annen. ”Smaken
er som baken”.. Altså gjelder det for enkeltperson
- den enkelte.
Objektivt gjelder dette for alle til enhver tid på en
hver plass (ide- Platon).
Andre ord par en kan dreie samtalen om er:
Godt – ondt
Sant – falskt (sann – falsk)
Tro – viten
Frihet – tvang
Virkelighet – drøm
Meningen med livet /mening i livet – meningsløst,
absurd
Respekt(menneskeverd/ytringsfrihet) – disrespekt
(alle standpunkt er ikke like gode)
Menneske – dyr – maskin
Følelse – fornuft
Det er viktig å tilpasse samtalen etter barnas alder og modning. Noe som vil begrense seg selv i
samtalen. Viktig at formidler klarer å holde tråden.
Oppsummering etter samtalene er viktig.
17
”HAVEN”
MALERI AV NICOLAI ASTRUP
samtale med filosofisk tilsnitt
Ett bilde som inneholder aspekter som fødsel, død,
barn, voksen, sommer, vinter, farger.
En vil lett komme inn på spørsmål som om Gud,
hva Gud er, hva religion er, hva guddommelighet
er, hvorfor mennesker tror på Gud. Hva som er forskjellen på tro og viten osv. KRL-faget omhandler
ulike religioner, men stiller i mindre grad spørsmål
som dette.
Forankring i Læreplanen
Læreplanen og målet for opplæringen i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap, i filosofi
og etikk er at eleven etter 4.trinn blant annet skal
kunne: uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt
og ondt og gi respons på andres tanker. Føre en
enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og
verdier. Etter 7.årstrinn skal eleven kunne forklare
hva filosofi og etikk er. Kunne samtale om aktuelle
filosofiske og etiske spørsmål og kunne diskutere
utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig
og fred, samtale om filosofi, religion, og livssyn
som grunnlag for etisk tenkning og kunne drøfte
noen moralske forbilder fra fortid og nåtid.
Forankring i Rammeplanen
for barnehagen
Rammeplanen for barnehagen legger vekt på at
den etiske veiledningen barnehagen gir barn, skal
reflektere og respektere det mangfoldet som er
representert i barnegruppen. Gjennom arbeid med
PRINSESSEN PÅ ARKET
18
Samtalen kan dreies inn på: Hva er religion? Hva er
felles for alle religioner? Gud, tro, livet etter døden,
fortellinger om hvordan verden ble til, hvordan vi
bør leve (moral/etikk)osv.
Hva er Gud? Livets opphav, årsaken til alt..? Har
Gud kropp? Gammel mann med hvitt skjegg? En
kvinne? Er Gud en ide, tanke, forestilling, fantasi?
Hvor er Gud? Hvorfor tror så mange på Gud?
Tidsramme: 30 minutt
Etter 10. årstrinn er det satt opp kompetansemål
som: presentere noen betydningsfulle filosofer og
diskutere deres ideer. Reflektere over filosofiske
temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur
og kultur, liv og død, rett og galt. Føre dialog med
andre om sammenhenger mellom etikk, religioner
og livssyn. Reflektere over etiske spørsmål knyttet
til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur
og kroppskultur. Reflektere over forholdet mellom
religion, livssyn og demokrati.
etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til
at barna erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring
og tenking, samtaler og fortellinger. Samt bli kjent
med religion, etikk og filosofi som en del av kultur
og samfunn.
Med utgangspunkt i kreative prosesser og fortellingen som formidlingsredskap.
Samtale og lek. Ha gjerne noen konkreter/små ting
klar slik at historien lettere kan utvikle seg. For
eksempel en appelsin, en sko, en edderkopp, fin
stein …
Her handler det om å åpne den fortellingen som
ligger i et kunstverk. Ett av redskapene her er en
dialogisk prosess der barn og voksne sammen
hjelper hverandre med å åpne og tolke historien
som ligger gjemt i et gitt verk.
Etter at bildet er åpnet, kan barna tegne fra historien. Tegningene settes så sammen til en bok de får
med seg til barnehage/skole.
Forankring i læreplan og rammeplan
Elevene skal kunne utrykke seg muntlig i kunst og
håndverk, de skal kunne tolke tegn og symboler og
få inspirasjon til skapende arbeid. De skal kunne
bruke kunst i skolens nærmiljø som utgangspunkt
for egne bilder og skulpturer. I norsk skal elevene
opparbeide seg evne til å lytte og tale – muntlig
kommunikasjon.
Etter 2. årstrinn skal elevene kunne leke, improvisere med ord, samtale om personer og handling i
eventyr og fortellinger. Arbeide kreativt med tegning og skriving i forhold til lesing. Etter 4.årstrinn
samtale om hvordan ord og bilde virker sammen.
Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering,
diskusjon. Kunne lage fortellinger ved å kombinere
ord, lyd og bilde.
Rammeplanen viser til at det skal arbeides med
kommunikasjon, språk og tekst. Språklig stimulering er en del av barnehagens innhold. Barnehagen
skal bidra til at barna lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. Barnehagen skal sørge for at barna får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske
opplevelser og kunnskaper, samtale og som inspirasjon til fabulering og nyskaping.
19
Karmsund Folkemuseum
Karmsund folkemuseum er regionens museum
med miljøavdelinger i fem kommuner. På Karmsund folkemuseum, museumssentralen, finnes utstillinger med tema hentet fra jordbruk, byhistorie,
fiske og sjøfart, hjem og nærmiljø.
I miljøavdelingene vises autentiske miljøer. Dokken
museum på Bakerøy (Hasseløy), den største avdelingen, er en liten bydel fra Haugesunds barndom
som viser bolig- og arbeidsforhold, butikk, bedehus
og båtsamling . Landbrukshistorie kan man studere
på museumsgården på Ørpetveit og i Derekhuset i
Skudenes. Fiskerihistorie i Solhåla i Vedavågen, i
sjøhuset til Mikal Klovning på Utsira og i Dokken.
Museumssentralen i Skåregata
BYEN MIN
alle alderstrinn når tilpasset
Vi tar utgangspunkt i byhistorisk utstilling. Her blir
Haugesunds historie fortalt, fra 1850 til 2000.
• Helse og sykdom, dårlige vannforhold, personlig hygiene, kosthold, klima, hus, smittsomme
sykdommer. Leger og sykehus. Skoler. Maten.
Lek.
Byen er fortid men også nåtid.
Elevene får høre Haugesunds historie.
• Hva er en by?
• Hva gjør Haugesund til en by?
• Vi ser på kart, modeller, og snakker om hvordan
byen har vokst fram.
• Hvordan Haugesund ble by og hvem som bodde
her da, om hverdag og arbeid. Gater og veier.
Strandgata som byens første hovedgate.
Gatelys.
• Byhus med verksted og butikk i første etasje.
• Brannvesenet. Vakthold og vektere.
Forankring i læreplanen
20
Knyttet opp mot læreplanen i samfunnsfag skal
elevene etter 4. årstrinn kjenne igjen historiske spor
i sitt eget lokalmiljø og undersøke lokale samlinger
og minnesmerker. De skal kunne sette navn på og
plassere hjemstedet, hjemkommunen, fylket og
landet sitt på kartskisser, tegninger eller modeller.
Etter 7. og 10. årstrinn skal elevene bruke historiske
kart, kunne lese og bruke papirbaserte kart. De skal
kunne bruke kilder til å finne historiske hendelser.
• Hvordan er det å bo i Haugesund i dag?
• Hvordan er det i andre byer?
• Er det en by eller et sted du heller ville ha
bodd?
• Om du var den første innbyggeren i Haugesund
– hvor ville du bosette deg da, og hvorfor akkurat der?
• Hva er det beste med Haugesund?
Oppsummering.
De skal kunne gjøre rede for hva et samfunn er, og
reflektere over hvorfor mennesker søker sammen i
samfunn.
Læreplanen i kunst og håndverk legger vekt på at
den estetiske dimensjonen og at bevisstgjøring
av denne står sentralt i barn og unges hverdag og
utgjør et grunnlag for valgene og ytringene deres.
Kunst, gjenstander og nytteprodukt kommuniserer
tanker og ideer, forteller om sosial status, livssyn,
makt og tilhørighet, hvem vi er, og hvor vi hører
hjemme. Å filosofere rundt menneskeskapte gjenstander og bruken av disse står sentralt.
barn møter verden utenfor familien med tillit og
nysgjerrighet. Det skal legges vekt på å styrke
kunnskap om, og tilknytning til lokalsamfunnet,
natur, kunst, kultur, tradisjoner og levesett.
Forankring i rammeplanen
Byen min kan lett tilpasses de største i barnehagen.
I følge rammeplanen skal barnehagen bidra til at
HUS
alle når tilpasset
Bor du i blokk? I ei hytte? I et klatretre? I et hus? På
rommet ditt?
Introduksjon til arkitektur.
• Hvordan bygger og bor vi?
• Hvorfor bor vi som vi bor?
Byens bygg er fortid men også nåtid. Vi blir kjent
med noen av byens bygninger og rom. Finn ut mer
om lokal byggeskikk på Karmsund folkemuseums
nettutstilling: www.banr.no
I byhistorisk utstilling ser vi bilder av Haugesunds
bebyggelse. Haugesund har en variert bebyggelse.
De eldste byggene er sjøhus og små gårdshus i
selvgrodde bydeler. Hus i kvadraturen ble bygget
i tre og mur. Mange landskjente arkitekter har tegnet bygninger i byen. Haugesund har mange fine
eksempler i klassisisme, historisme, jugend, nybarokk, nyklassisisme og funksjonalisme.
Vi finner ut av hvordan en best bygger på Vestlandet. Vi bruker ”hushjørnet” i byhistorisk som eksempel på dette. Hus med regnfrakk.
• Hvilke bygg i samfunnet vårt er planlagt med
tanke på at de skal romme mer enn en familie?
• Hvor mange ulike typer bygg ferdes vi i, i løpet
av en uke?
• Har du noen gang tenkt på hvilke hensyn en må
ta når det gjelder planlegging og oppføring av
ett bygg? For eksempel de offentlige toalettene
som Snøhetta har tegna.
Elevene får se bilder av bygninger i Haugesund og
bygninger tegnet av kjente arkitekter i andre byer/
land.
Oppsummering.
Det anbefales å gjøre en byvandring i det gamle
Haugesund i forbindelse med besøket på museet:
Apotekersmuget og Møllerveien er gamle gateløp
fra før reguleringsplanen. Møllerveien fører til
Kronå der Sirihuset fortsatt ligger. På toppen av
Møllerbakken ligger Christiansenhuset, byens eldste patrisierhus. Familien var de første som flyttet
ut fra havneområdet, og bygde hus med separat
hage.
Byparken
Utsiktsplassen på Havnaberg ved eldresenteret.
Herifra ser en rett ned på Haugeverven og over på
Bakarøy.
På Bakarøynå:
En kan besøke Dokken museum, spasere gjennom
Sjøhuskleiva og ta en tur rundt øya. Gammel trebebyggelse med kombinert bolig og arbeidssted.
Byen sett fra øya. Vibrandsøy. Stålehuset.Tårnhus.
Rådhuset og rådhusplassen
Strandgata 92
Strandgata 92
Her er gode eksempler på bygninger tegnet av
arkitekt.
21
Forankring i Læreplanen
Knyttet opp mot læreplanen i samfunnsfag skal
elevene etter 4. årstrinn kjenne igjen historiske
spor i sitt eget lokalmiljø og undersøke lokale samlinger og minnesmerker. De skal kunne sette navn
på og plassere hjemstedet, hjemkommunen, fylket
og landet sitt på kartskisser, tegninger eller modeller. Etter 7. og 10. årstrinn skal elevene bruke
historiske kart, kunne lese og bruke papirbaserte
kart. De skal kunne bruke kilder til å finne historiske hendinger. De skal kunne gjøre rede for hva et
samfunn er, og reflektere over hvorfor mennesker
søker sammen i samfunn.
Læreplanen i kunst og håndverk legger vekt på at
den estetiske dimensjonen og at bevisstgjøring
av denne står sentralt i barn og unges hverdag og
utgjør ett grunnlag for valgene og ytringene deres.
Kunst, gjenstander og nytteprodukt kommuniserer
tanker og ideer, forteller om sosial status, livssyn,
makt og tilhørighet, hvem vi er, og hvor vi hører
hjemme. Å filosofere rundt menneskeskapte gjenstander og bruken av disse står sentralt.
nærmiljøet. Kunne tegne hus fra nærmiljøet rett
forfra og rett fra siden. Etter 4. årstrinn skal elevene kunne tegne hus og rom sett rett ovenfra, forfra og rett fra siden. Samtale om gater, plasser og
bygninger med ulike bruksfunksjoner i nærmiljøet.
Etter 7. årstrinn skal elevene kunne beskrive særtrekk ved bygninger i nærmiljøet og sammenligne
nasjonale og internasjonale stilretninger. 10. klassetrinn skal kunne tegne hus og rom ved hjelp av
to punkts perspektiv. Forklare hvordan bygningers
konstruksjon er påvirka av klima, kultur og samfunnsforhold. Gjøre rede for særtrekk ved nordisk
design i et internasjonalt perspektiv. Kan knyttes til
arkitektur, samfunnsfag, tegning, norsk og matematikk.
Forankring i rammeplanen
for barnehagen
Kan lett tilpasses de største i barnehagen. I følge
rammeplanen skal barnehagen bidra til at barn
møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Det skal legges vekt på å styrke kunnskap
om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst,
kultur, tradisjoner og levesett.
Kompetansemål etter 2. årstrinn er blant annet å kunne samtale om ulike typer hus og rom i
Museumsgården på Ørpetveit
LIVET PÅ GÅRDEN
Museumsgården består av et tun som ligger midt
på eiendommen. Et lite våningshus fra 1700-tallet
der stuen er tømret. Kjøkkenet og løa har stavkonstruksjon. Det finnes en løe med fjøs og et steinmurt eldhus i tunet. 25 mål av det opprinnelige
bruket tilhører museet. Ved restene en fegate som
fører til utmarken, ligger hønsehuset. Nærmest tunet ligger innmarksområdene der det har vært små
åkermarker innimellom engarealene.
alle
Forankring i læreplanen
Etter 10.årstrinn skal en kunne forklare hvordan
menneskene gjør nytte av naturgrunnlaget, andre
ressurser og teknologi i Norge og andre land i verden. Blant annet om matproduksjon; jordbrukets
historiske utvikling, norsk jordbruk, jordbrukslandskap, økologisk jordbruk, jordbruksprodukt.
Ett fag som mat og helse kan lett integreres i dette.
Arkitektur er sentralt.
I følge læreplanen skal elevene kunne fortelle
om hvordan jordbruket endra levekåra i Norge og
Norden. De skal kunne forklare hvordan nye oppfinnelser som plog og redskaper av jern har endra
måten å drive jorda på, og hva slags matplanter en
har dyrka opp igjennom tidene. Etter 7.trinn skal
en kunne forklare sammenheng mellom naturressurser, næring, bosetting og levevis.
22
Elevene får høre historien om Ørpetveit. Hvordan
livet på gården har artet seg opp gjennom tidene.
De får se inne i de ulike bygningene og blir fortalt
hvordan de ulike bygningene har vært brukt.
Aktivitet:
Tegn bygningene
Lag en historie om livet på gården
Forankring i rammeplanen
Kan lett tilpasses de største i barnehagen. I følge
rammeplanen skal barnehagen bidra til at barn
møter verden utenfor familien med tillit og nysgjer-
Dokken museum
Sju museumshus forteller bygningshistorie. Til sammen avspeiler de de viktigste plan- og konstruksjonsformene i Karmsund på 1800-tallet. I tilegg
viser de stilutviklingen. Husene er innredet med
møbler og bruksgjenstander. Her er leiligheter fra
ulike tider og for ulikt folk. Det finnes også salteri,
bøkkerverksted, butikk, bedehus og båtsamling.
BYGG I DOKKEN
righet. Det skal legges vekt på å styrke kunnskap
om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst,
kultur, tradisjoner og levesett.
•
•
•
•
Hvordan var det å bo i Dokken for 150 år siden?
Vi ser på bygningenes historie, konstruksjon
og funksjon.
Vi ser på interiør og dekor.
Hvor kom påvirkningen og smaken
av interiør fra?
Aktivitet:
• Tegn bygningene
• Lag en historie om livet i Dokken.
alle
Dokken museum og læreplanen
Historien om husene og om hvordan livet arta seg i
den delen av Haugesund.
Knyttet opp mot læreplanen i samfunnsfag skal
elevene etter 4.årstrinn kjenne igjen historiske spor
i sitt eget lokal miljø og undersøke lokale samlinger og minnesmerker. De skal kunne sette navn på
og plassere hjemstedet, hjemkommunen, fylket og
landet sitt på kartskisser, tegninger eller modeller.
bygninger med ulike bruksfunksjoner i nærmiljøet.
Etter 7. årstrinn skal elevene kunne beskrive særtrekk ved bygninger i nærmiljøet og sammenligne
nasjonale og internasjonale stilretningar.10. klassetrinn skal kunne tegne hus og rom ved hjelp av
to punkts perspektiv. Forklare hvordan bygningers
konstruksjon er påvirka av klima, kultur og samfunnsforhold. Gjøre rede for særtrekk ved nordisk
design i et internasjonalt perspektiv.
Etter 7. og 10. årstrinn skal elevene kunne forklare sammenheng mellom naturressurser, næring,
bosetting og levevis. De skal kunne bruke historiske kart, kunne lese og bruke papirbaserte kart.
De skal kunne bruke kilder til å finne historiske
hendinger. De skal kunne gjøre rede for hva et
samfunn er, og reflektere over hvorfor mennesker
søker sammen i samfunn.
Kan knyttes til arkitektur, samfunnsfag, tegning,
norsk og matematikk.
Dokken museum og rammeplanen
Læreplanen i kunst og håndverk legger vekt på at
den estetiske dimensjonen og at bevisstgjøring
av denne står sentralt i barn og unges hverdag og
utgjør et grunnlag for valgene og ytringene deres.
Kunst, gjenstander og nytteprodukt kommuniserer
tanker og ideer, forteller om sosial status, livssyn,
makt og tilhørighet, hvem vi er, og hvor vi hører
hjemme. Å filosofere rundt menneskeskapte gjenstander og bruken av disse står sentralt.
Kompetansemål etter 2. årstrinn er blant annet å kunne samtale om ulike typer hus og rom i
nærmiljøet. Kunne tegne hus fra nærmiljøet rett
forfra og rett fra siden. Etter 4. årstrinn skal elevene kunne tegne hus og rom sett rett ovenfra, forfra og rett fra siden. Samtale om gater, plasser og
Kan lett tilpasses de største i barnehagen. I følge
rammeplanen skal barnehagen bidra til at barn
møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Det skal legges vekt på å styrke kunnskap
om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst,
kultur, tradisjoner og levesett.
23
Hiltahuset
Hiltahuset er
ukjent. Huset
følge brev fra
forfatning, så
Røværs eldste hus. Byggeåret er
ble brukt som skolehus fra 1880. I
skolestyret var det da i en elendig
det må ha vært gammelt allerede
ADRESSE HILTAHUSET
alle
Elevene får høre Hiltahusets historie. Hva det har
vært brukt til opp igjennom tidene, hvem som har
bodd der. Hvordan vi kan tenke oss at livet var.
Hvordan bodde de her?
den gang. De siste som brukte huset var familien
Hilt, derav navnet. Huset inneholder møblert stue,
kjøkken og kammers. Det er montert en utstilling
om Røværulykka i huset.
mor til Johan Christian Godfred døde i Bergen etter
turen.
Elevene får høre hvordan det var å bo på Røvær i
denne tida. Hvem som bodde der og hva de levde
av.
Hvordan er det å bo på Røvær i dag?
Historien begynner med Johan Christian Godtfred
Hilt som det er et fotografi av på veggen i stua, født
i Bergen i 1878 og død i Skåre i 1948.
24
De får høre historien om seglskipet ”De Zee Ploeg”
som i 1817 havarerte i Nordsjøen utenfor Bergen
med tyske emigranter på vei til Amerika. Kapteinen
tok livet av passasjerene med arsenikk. Tippolde-
Aktiviteter
• Tegn en historisk linje over Hiltahusets historie.
• Tegn huset/med romdeling
• Skriv en fortelling fra Hiltahuset eller om
familien Hilt, i form av brev, dagbok eller reportasje. Dramatiser.
RØVÆRULYKKEN fredag 13.oktober 1899
alle
Det er laget en utstilling om Røværulykka som er
plassert i Hiltahuset.
Utstillingen kan knyttes opp i mot samfunnsfag,
geografi, norsk, matematikk, KRL. Kan lett tilpasses alle klassetrinn.
Hiltahuset og læreplanen
Etter 4.årstrinn skal elevene kjenne igjen historiske spor i sitt eget lokalmiljø og undersøke lokale
samlinger og minnesmerker. De skal kunne skape
fortellinger om mennesker i fortida og snakke om
likeheter og ulikheter før og nå. Bruke begrepene
fortid, nåtid og framtid om seg selv og familien sin.
De skal kunne kjenne igjen bruksgjenstander og
vite hvordan disse har vært brukt. Etter 7.årstrinn
skal de utforske kilder, illustrere hvordan de kan
gi ulik informasjon om fortiden. De skal kunne
forklare sammenhenger mellom naturressurser,
næringer, bosetting og levevis. Etter 10.årstrinn
skal elevene kunne fortelle hvordan mennesker
gjør seg nytte av naturgrunnlaget og andre ressurser. Kan også knyttes opp mot design og teknologi,
kunst og håndverk der elevene skal kunne designe
og lage bruksgjenstander.Læreplanen i kunst og
håndverksfag legger vekt på at elevene skal kunne
filosofere rundt menneskeskapte gjenstander og
bruken av disse.
Røvær ulykka har preget samfunnet siden 1899.
• Hva var forhistorien?
• Hva skjedde med samfunnet etter ulykken?
Aktivitet:
• Vær journalist og skriv noe om ulykken.
• Tegn noe du tenker på i forbindelse med denne ulykken.
ene kunne tegne hus og rom sett rett ovenfra, forfra og rett fra siden. Samtale om gater, plasser og
bygninger med ulike bruksfunksjoner i nærmiljøet.
Etter 7. årstrinn skal elevene kunne beskrive særtrekk ved bygninger i nærmiljøet og sammenlikne
nasjonale og internasjonale stilretningar. 10. klassetrinn skal kunne tegne hus og rom ved hjelp av
topunktsperspektiv. Forklare hvordan bygningers
konstruksjon er påvirka av klima, kultur og samfunnsforhold. Gjøre rede for særtrekk ved nordisk
design i et internasjonalt perspektiv.
Kan knyttes til arkitektur, samfunnsfag, tegning,
norsk og matematikk.
Hiltahuset og rammeplanen
Rammeplanen legger vekt på at barna skal få
bli kjent med nærmiljøet sitt og kulturinstitusjonene der. Dette opplegget kan lett tilpasses
barnehagen.
Kompetanse mål etter 2. årstrinn er blant annet å kunne samtale om ulike typer hus og rom i
nærmiljøet. Kunne tegne hus frå nærmiljøet rett
forfra og rett fra siden. Etter 4. årstrinn skal elev-
25
Stiftelsen Haugesjøen
Stiftelsen Haugesjøen driver med arbeidstrening
og skole/undervisning. Den har en egen museums-
avdeling. De to skutene som har museal interesse
ved stiftelsen er ”Johanne Karine” og ”Kaia”.
”Johanne Karine”
”Kaia” (ex ”Haabet”)
Bygd sannsynligvis i Hardanger ca 1854. Først
hjemmehørende på Nordmøre til 1940. Hardangerjakta var frem til 1900 den mest tallrike fartøytypen
på Vestlands- kysten. Har frakta alt fra klippfisk til
ved.
”Kaia” er ei hønerævskøyte. Høneræven er en forlengelse av dekket utover akterstevnen. ”Kaia” er
visstnok det siste eksemplaret som fins, og blir
betegna som et klenodium. ”Kaia” er bygd trolig
omkring 1850 og er 45 fot. Denne typen skøyter var
ganske vanlig på norskekysten, og ble bygd for å
føre bøndenes varer til nærmeste tettsted. ”Kaia”
har for det meste seilt i fjordene i Rogaland og
Sunnfjord.
BÅTEN. SKIPET. SEILET
vind, prøving og feiling, for å kunne motstå krefter,
for å leve med krefter, for å komme hurtig og sikkert
fram på sjøen, fullendt form og konstruksjon, materialforståelse, teknikk og håndverk.
Elevene vil få ett innblikk i kystkultur og kulturhistorie. Sentralt i kulturarven står den handlingsbårne
kunnskapen, dvs. den kunnskapen som først og
fremst er knyttet til menneskelig handling og ikke
så mye til ord og tanke. Gjenstander er bare tause
vitner til kunnskap. Bare gjennom å bygge båter
og skip tar man skikkelig og grunnleggende vare
på kunnskapen om denne byggevirksomheten. Vi
kommer inn på fartøyvern og betydningen av det.
fra 5. klasse
Elevene vil få et møte med den kulturhistoriske arven:
Båt- og skipsbyggertradisjonene, håndverket og
den handlingsbårne kunnskapen. De får se ”Kaia”
og ”Johanne Karine”, får vite historikken bak
båtene.
Stikkord:
26
Båtbyggerkunsten, laget av menneskehånd, utviklet over lang tid, i dialog med havet, med vær og
Ellers om:
Kunnskapen og håndverket, om materialer i skip og båter.
Ulike typer Rogalandsbåter.
Treskipsbyggingen på Vestlandet på 1800 tallet.
Storskipsverfta på 1900 tallet.
Stiftelsen Haugesjøen og læreplanen
Læreplanen slår blant annet fast at opplæringen
skal fremme nasjonal identitet, ta utgangspunkt i
den rike arven vi forvalter om fortida og gi innsyn
i tradisjoner. Elevene skal kjenne igjen historiske
spor i sitt eget lokalmiljø og undersøke lokale samlinger og minnesmerker. Elevene skal kunne bygge
og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og
dokumentere prosessen fra ide til ferdig produkt.
Teknologi og design er sentralt. Peke ut verdenshav
og verdensdeler og bruke sentrale geografiske
begrep. I dette prosjektet integreres kunst og
håndverk – som omhandler håndverkeren sin materialkunnskap, kulturarv i et globalt perspektiv,
tegning og bygging av modeller i målestokk, arbeid med proporsjoner, dimensjoner, målestokk og
geometriske grunnformer. Vi kommer også inn på
næring og kystkultur.
27
BOKN
Bokn Bygdemuseum
Museet omfattar hovudsamlinga i det gamle ungdomshuset på
Håland, og røykstove, kårhus og kvernhus på Laupland. Det
er og plassert ein del gjenstandar på Bokn skule.
FØRSTEKLASSES MUSEUM
førsteklasse/småskole
Introduksjon til samlinga på Bokn Bygdemuseum
og til den museale verda.
Her vil mange få møte omgrepet museum for første
gong. Opplegget er meint som ein introduksjon til
den museale verda, samt basis- og forventningsgrunnlag til seinare besøk ved museet.
Formidlar vel ut nokre få ting og fortel historia
knytta til desse.
Ved bruk av dette opplegget på eiga hand, utan
formidlar frå Haugalandmuseene, kan ein bruke
faktaark som er laga til tre ting ved museet, med
informasjon om gjenstanden og historia til denne.
Aktivitet
Velje ut ein ting elevane synest er interessant og
teikne denne.
Motivasjons - kick off spørsmål
• Kva er det beste ved å bu på Bokn?
• Kva er eit museum?
• Kvifor finst museum?
• Er det nokon som har vore på museum før?
•Ulike typar museum.
• Kva kan vi gjere på eit museum?
• Samlar du på ting?
• Kvifor samlar du?
• Er dette skattar?
Oppsummering/gjenkalling: Kva har vi snakka om/
gjort?
Om Bokn
Når du blir vaksen kva ynskjer du å vise borna dine
då? Nemn ein ting eller ein gjenstand, ein plass eller bygning frå Bokn.
Tidsramme: ca 45 minutt.
Om samlinga
• Kva finst på Bokn Bygdemuseum?
• Kven var det som budde på Bokn før?
• Korleis levde dei?
Bokn Bygdemuseum og læreplanen
Etter 4.årstrinn er ein av ferdigheitene i samfunnsfag at elevane skal kunne utrykkje seg munnleg ved
å fortelje om hendingar i fortid og nåtid. Dei skal
kunne gjere greie for stader og fakta.
28
Elevane skal kunne lokalhistorie, kunne bruke omgrepa fortid, nåtid og framtid om seg sjølv og fami-
lien sin. Kunne fortelje om sin eigen familie for ein
til to menneskealdrar sidan og om korleis levekår
og levevis har endra seg. Kjenne att historiske spor
i sitt eige lokalmiljø og undersøke lokale samlingar
og minnesmerke. I dette opplegget får ein og integrert norsk, kunst og handverk og matematikk.
BAK DØRENE BOKN
- døra til historia og til arkitektur
alle når tilpassa
Innfallsvinkelen på dette opplegget er arkitektur,
dører og romma innafor samt litt om interiør knytta
til livet vårt som me møter kvar dag. Få eit historisk
blikk på korleis ein levde i gamle dagar, korleis ein
budde og bygde. Kva interiør ein nytta seg av og
kva ein var inspirert av. Dekor.
På Bokn Bygdemuseum finn me mange dører.
Nokre av dei går inn til rom som er fylte av minner. Andre av dørene har ikkje nokon klart å opne
ennå.
• Kva trur du finst bak dørene på museet?
• Kva historie kan dørene fortelje?
Dørene kjem frå Laupland. Kven budde der? Kva
tid?
Kva skjer når me opnar ei dør?
Dørhandtak.
Treskådlar.
Døra heime.
Aktivitetar
•
•
•
•
•
Teikn døra du vil bu bak.
Lag ei planteikning over huset du bur i, eit hus
du ynskjer å bu i, eit hemmeleg rom eller
skulen.
Teikn noko frå interiøret.
Teikn museet frå utsida.
Skriv noko om museet.
Oppsummering/gjenkalling
Fortel om ungdomshuset på Håland, korleis har
det vore brukt opp igjennom tidene.
• Kva har me sett?
• Kva har me snakka om?
• Kva har me gjort?
Motivasjonsspørsmål
Tidsramme: ca 45 minutt
•
•
•
•
•
Kva historie trur du opnar seg bak døra?
Kor kjem dørene ifrå?
Kven har laga dei?
Er det hemmelege rom?
Har du eit hemmeleg rom?
Vise romma innafor dørene.
Finne ut av historia til dørene.
Bak dørene på Bokn og læreplanen
Læreplanen i kunst og handverk legg vekt på at
den estetiske dimensjonen, og at bevisstgjering av
denne står sentralt i barn og unges kvardag og utgjer eit grunnlag for vala og ytringane deira. Kunst,
gjenstandar og nytteprodukt kommuniserer tankar
og idear, fortel om sosial status, livssyn, makt og
tilhøyring, kven vi er, og kor vi høyrer heime. Å
filosofere rundt menneskeskapte gjenstandar og
bruken av desse står sentralt.
Kompetansemål etter 2. årstrinn er blant anna å
kunne gjenkjenne og beskrive enkle bruksgjenstandar. Utrykke eigne opplevingar gjennom teikning. Bruke dekorative element frå kunst og handverk i eigne arbeid. Samtale om ulike typar hus og
rom i nærmiljøet. Kunne teikne hus frå nærmiljøet
rett forfrå og rett frå sida.
Etter 4. årstrinn skal elevane kunne teikne hus og
rom sett rett ovanifrå, framanfrå og rett frå sida.
Samtale om gater, plassar og bygningar med ulike
bruksfunksjonar i nærmiljøet. Etter 7. årstrinn
skal elevane kunne beskrive særtrekk ved bygningar i nærmiljøet og samanlikne nasjonale og internasjonale stilretningar.
10. klassetrinn skal kunne teikne hus og rom ved
hjelp av to punkts perspektiv. Vurdere funksjonell
innreiing av rom, stil og smak og visualisere løysingar. Forklare korleis bygningskonstruksjonar er
påverka av klima, kultur og samfunnsforhold. Gjere
rede for særtrekk ved nordisk design i eit internasjonalt perspektiv. I planen for samfunnskunnskap
skal elevane blant anna kunne gje att myter, segn
og eventyr med historisk innhald.
Bokn Bygdemuseum og rammeplanen
Rammeplanen for barnehagen legg vekt på at barna skal få bli kjent med nærmiljøet sitt og kulturinstitusjonane der. Dette opplegget kan lett tilpassast barnehagen.
29
BOKNABÅTEN
Kan tilpassast alle skuletrinn og barnehage
Eit formidlingsopplegg som skal gje eit tilbakeblikk
på tidlegare tider og noko av Bokns båtbyggjarhistorie.
Boknabåtane var særs lettrodde og blei eit omgrep
langs heile sørvestlandskysten. Dei blei hovudsakeleg laga på siste halvdel av 1800-talet.
Opplegget blir knytta opp mot tekniske detaljar
ved båtane og sett i eit historisk perspektiv der ein
ser på Bokn si båtbyggjarhistorie og korleis båtane
blei brukt.
Boknabåten og læreplanen
Knytta opp mot læreplanen er design og matematikk sentrale emne når det gjeld å kunne ta mål av
og lage modellar. Om ein ynskjer å legge hovudvekt
på fiske, kan ein legge vekt på å forklare korleis
menneska har gjort seg nytte av naturgrunnlaget
og andre ressursar, blant anna når det gjeld mat frå
havet, fiskeria, utvikling av fisket, fiskemetodar,
norsk fiskefangst, og opp til dagens spørsmål om
ringvirket av fiske, moderne fangsmåtar, fiskeoppdrett som er kompetansemål etter 10. årstrinn.
Museet har ein eigen boknabåt som er over hundre år gamal. Det er blitt laga ein kopi av denne
båten som skal vere til glede for alle. Båten ligg i
båtforeininga sitt anlegg i Knarholmen, og kan nyttast av alle som ynskjer seg ein rotur mellom holmar og skjer.
Det er båt- og skrogmodellar utstilt på museet. Her
er det og mogeleg å knytte boknabåtformidlinga
opp mot heimefiske, eller heilt spesifikt hummarfiske.
Bokn bygdemuseum har ei god fiskeri/sjøreiskapsavdeling.
Elevar etter 4.årstrinn skal kunne bygge og teste
enkle modellar av byggkonstruksjonar og dokumentere prosessen frå ide til ferdig produkt.
Peike ut verdshav og verdsdelar og bruke sentrale geografiske omgrep. I dette prosjektet får
ein integrert kunst og handverk – som omhandlar
handverkaren sin materialkunnskap, kulturarv i eit
globalt perspektiv, teikning og bygging av modellar
i målestokk, arbeid med proposjonar, dimensjonar,
målestokk og geometriske grunnformer.
Generell del i Kunnskapsløftet slår blant anna fast
at opplæringa skal fremje nasjonal identitet, ta utganspunkt i den rike arven vi forvaltar om fortida
og gje innsyn i tradisjonar.
ÅKER, KORN OG KVERN
alle
Åker er eit prosjekt Bokn kommune ynskjer å setje
i gang i samband med museet på Bokn.
Opplegget går ut på at skuleklassar skal adoptere
ein åker, og dermed ta ansvar for å så, halde vedlike og til slutt hauste. Elevane skal så hausta og
male kornet for så å laga flatbrød. Kvernhuset i
Kvednabekken blir brukt til kvedning og jorda rundt
blir brukt til åkrar.
30
På museet er det ein del jordbruksreikapar. Det er
ynskjeleg at elevane skal lage sine eigne reiskapar
etter kopi frå desse. Reiskapane vert laga på skulen. Elevane kjem på museet og får sjå reiskapar,
og høyre korleis desse har vore brukt og korleis
det å drive jordbruk har endra seg opp igjennom
tidene.
Åker, korn og kvern og læreplanen
I følge læreplanen skal elevane kunne fortelje
korleis jordbruket endra levekåra i Norge og Norden. Dei skal kunne forklare korleis nye oppfinningar som plog og reiskap av jern har endra måten
å drive jorda på, og kva slags matplanter ein har
dyrka opp igjennom tidene. Etter 7. trinn skal ein
kunne forklare samanheng mellom naturressursar,
næring, busetting og levevis. Etter 10. årstrinn skal
ein kunne forklare korleis menneska gjer seg nytte
av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi
i Norge og andre land i verda. Blant anna om matproduksjon, den historiske utviklinga i jordbruket,
norsk jordbruk, jordbrukslandskap, økologisk jordbruk, jordbruksprodukt.
I dette prosjektet får ein og integrert design og
matematikk ved å ta mål av gamle reiskapar og
lage modellar av desse. Eit fag som mat og helse
kan lett integrerast i dette.
31
TYSVÆR
Nedstrand Bygdemuseum
Nedstrand bygdemuseum har fleire samlingar: Ungdomshuset på
Baustad som rommar Vatlandsamlinga som viser gamle bruksting,
reiskap, pynteting og møblar.
Det fins skomaker og bøkkerverkstad og dr. Kirkebøsamlinga som er eit
komplett distriktslegekontor. Museet har og ei skulestove frå rundt 1860.
FØRSTEKLASSES MUSEUM
førsteklasse/småskulen
Målet med omvisninga er at elevane skal få bli
kjent med Vatlandsamlinga og omgrepet museum.
Introduksjon til Vatlandsamlinga og den museale
verda.
Kva ting finst på Nedstrand Bygdemuseum?
Ta utgangspunkt i nokre ting i samlinga, fortel historia til desse. Ved bruk av dette opplegget på eiga
hand, er det laga informasjonsark med historia til
tre av tinga ved museet.
Aktivitet:
• Teikn ein ting frå samlinga.
Vi prøver å finne svar på:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Kva er eit museum?
Kvifor har vi museum?
Kva slags ting finn vi på museum?
Kor kjem alle tinga ifrå, og kven har samla dei? Her kjem vi inn på Vatland.
Samlar du på ting?
Kva samlar du på og kvifor?
Kva er ein skatt?
Kor er dei funne og kven fant dei?
Har du funne ein skatt nokon gong?
Samlar du på noko?
Førsteklasses museum
og læreplanen
32
Etter 4. årstrinn skal elevane kunne uttrykkje seg
munnleg ved å fortelje om hendingar i fortid og
nåtid. Dei skal kunne gjere greie for stader og fakta.
Elevane skal kunne lokalhistorie, kunne bruke om-
Oppsummering:
• Kva er det beste ved Nedstrand?
• Bur du i Nedstrand når du blir vaksen?
Oppsummering/gjenkalling:
• Kva har vi sett, gjort, snakka om?
Tidsramme: ca 45 minutt
grepa fortid, nåtid og framtid om seg sjølv og familien sin. Kunne fortelje om sin eigen familie for ein
til to menneske- aldrar sidan og om korleis levevis
og levekår har endra seg. Kjenne att historiske spor
i sitt eige lokalmiljø og undersøke lokale samlingar
og minnesmerke.
Førsteklasses museum
og rammeplanen
Kan lett tilpassast dei eldste i barnehagen. I følge
rammeplanen skal barnehagen bidra til at barn
møter verda utanfor familien med tillit og nysgjerrigheit. Ein skal leggja vekt på å styrke kunnskap
TUR RETUR NEDSTRAND
alle skuletrinn når tilpassa
I Vatlandsamlinga
Nedstrand har ei rik historie. Her får elevane
kunnskap om kven som har budd i Nedstrand, og
dermed har forma bygda og lagt igjen spor etter
seg.
Kvifor valde folk å busetja seg i Nedstrand, kvifor
valde nokre å reise der ifrå?
Her blir Nedstrand si historie fortalt.
Reiseveska blir det sentrale her - ein koffert fylt av
klede, bilete, bibel med meir. Kva hadde dei med
seg? Kor skulle dei? Kva reiste dei ifrå? Kven var det
som reiste frå Nedstrand? Veit vi noko om korleis
dei fekk det der dei flytta til? Kven valde å flytte til
Nedstrand? Kven bur i Nedstrand i dag?
om og tilknytting til lokalsamfunnet, natur, kunst,
kultur, tradisjonar og levesett. Matematikk er eit
satsingsområde: antall, rom og form er stikkord.
Barna skal bli inspirert til å skape, utforske og
oppdage ulike formar for design.
Norge er blitt eit multikulturelt samfunn. Elevane
skal få bli kjent med innvandringa i vår tid, og med
utvandringa frå Norge for 100-150 år sidan.
Kva gjer dette med samfunnet vårt? Kva er eit samfunn?
Kva inneheld ei reiseveske i dag?
Med alt dette måtte bringe med seg, personlege
ting, kultur, lengsel, håp, draumar…
Vil du bu i Nedstrand når du blir vaksen?
Aktivitet:
•
•
•
•
Skriv ei liste over ting du ville hatt med
deg om du måtte flytte.
Teikn plassen du skal flytte til..
Skriv ein stil på skulen.
Fortel frå museet.
Tidsramme ca 45 minutt.
Forankring i læreplanen
Her får vi knytta samlinga opp mot samfunnsfag
der elevane etter 4. årstrinn skal kunne bruke omgrepa fortid, nåtid og framtid om seg og familien
sin. Dei skal kunne skape forteljingar om menneske i fortida og snakke om skilnader og likskaper før og no. Fortelje om sin eigen familie for ein
til to menneskealdrar sidan, og om korleis levevis
og levekår har endra seg. Dei skal kunne kjenne att
historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje
lokale samlingar og minnesmerke.
Etter 7. årstrinn skal elevane blant anna kunne
skape forteljingar om menneske i fortida og vise
korleis menneske handlar utifrå det samfunnet dei
lever i. Dei skal kunne presentere historiske hendingar gjennom å lage to forteljingar frå same hendinga, sett frå ulike ståstader. Kunne gjere greie for
kva nasjonale minoritetar som finst i Norge i dag.
Dei skal kunne gjere greie for kva eit samfunn er
og reflektere over kvifor menneske søkjer saman
i samfunn.
Etter 10. årstrinn skal elevane finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Norge,
og reflektere over korleis samfunnet hadde vorte
om desse hendingane hadde utvikla seg annleis.
Ein skal kunne forklare og drøfte variasjonar i levekår i ulike delar av verda og samanlikne og vurdere dei store skilnadane mellom fattige og rike.
Dei skal kunne forklare kva haldningar og fordommar er og drøfte utfordringar og moglegheiter i eit
fleirkulturelt samfunn og gjere greie for storleik,
struktur og vekst i befolkningar og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyare tid inkludert urbanisering.
33
BYGNING
Av interessante bygningar finst det:
ungdomskule
•
•
•
•
•
•
•
•
Det er eit rikt arkitektonisk mangfald i Nedstrand,
og området er godt eigna for å ha prosjekt om
arkitektur. Elevane skal få eit historisk blikk på
korleis ein budde og bygde, og kva brukshus ein
nytta seg av. Kan knyttast til kunst og handverk,
samfunnsfag, norsk og matematikk.
Om ein tek utgangspunkt i ungdomshuset på Baustad, kan ein få høyre om huset, som er eit tidstypisk forsamlingshus frå 1813. Elvane får vite korleis
bygget opprinneleg såg ut, korleis det er bygd og
brukt. Elevane vil så få utdelt oppgåver i forhald til
ulike bygningar i Nedstrand.
Sjøhus i rekker
Jordkjellarar
Løer i stein
Strandsitjarhus
Kyrkje
Prestegard
Kvernhus
Sandsgård - sorenskrivargarden
Elevane skal finne ut kva bygningane er brukte til,
kva byggningsmateriale som er brukt, teikne dei,
fotografere. Bruke kjelder for å finne ut meir om
bygningane, Presentere ”sin” bygning for dei andre i klassen.
Prosjektet kan gå over fleire dagar. Lærar overtek
prosjektet etter formidlinga i Baustadhuset.
Forankring i læreplanen
Læreplanen i kunst og handverk legg vekt på at
den estetiske dimensjonen og at bevisstgjering av
denne, står sentralt i barn og unges kvardag og utgjer eit grunnlag for vala og ytringane deira. Kunst,
gjenstandar og nytteprodukt kommuniserer tankar
og idear, fortel om sosial status, livssyn, makt og
tilhøyring, kven vi er, og kor vi høyrer heime. Å
filosofere rundt menneskeskapte gjenstandar og
bruken av desse står sentralt.
Kompetanse mål etter 2. årstrinn er blant anna
å kunne samtale om ulike typar hus og rom i
nærmiljøet. Kunne teikne hus frå nærmiljøet rett
STADNAMN
Aktivitetar
ungdomsskule
• Teikn eit kart over Nedstrand - fylle det med
stadnamn, både som blir brukte i dag og som
har vore brukte.
• Lag eit foredrag om stadnamn i Nedstrand. Eventuelt og ei utstilling med kart, og bilete frå dei
ulike stadene.
Om stadnamn i Nedstrand, om historia bak dei og
opphavet til dei. Om fakta, segn og myter knytta
til stader.
Elevane får orientere seg i historiske kart over Nedstrand. Målet er at elevane skal sjå korleis namn
på stader har endra seg og om namna blir brukte i
dag? Er det myter eller fakta bak namna?
34
framanfrå og rett frå sida. Etter 4. årstrinn skal
elevane kunne teikne hus og rom sett rett ovanifrå, framanfrå og rett frå sida. Samtale om gater,
plassar og bygningar med ulike bruksfunksjonar i
nærmiljøet. Etter 7 .årstrinn skal elevane kunne beskrive særtrekk ved bygningar i nærmiljøet og samanlikne nasjonale og internasjonale stilretningar.
10. klassetrinn skal kunne teikne hus og rom ved
hjelp av to punkts perspektiv. Forklare korleis bygningskonstruksjonen er påverka av klima, kultur
og samfunnsforhold. Gjere greie for særtrekk ved
nordisk design i eit internasjonalt perspektiv.
Stadnamn og læreplanen
Knytta opp mot læreplanen i samfunnsfag skal elevane etter 4. årstrinn kjenne att historiske spor i
sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar
og minnesmerke. Dei skal kunne setje namn på og
plassere heimstaden, heimkommunen, heimfylket
og landet sitt på kartskisser, teikningar eller modellar. Etter 7. og 10. årstrinn skal elevane bruke
FUNN I OG LANGS FJORDEN
alle
Ta utgangspunkt i samlinga i Lærarboligen. Her er
ein del av funna i frå fjorden plassert. Dette kan
vere ein god innfallsvinkel og vekke interesse for
emnet.
Forankring i læreplanen
Knytta opp mot læreplanen i samfunnsfag skal elevane etter 4. årstrinn kjenne att historiske spor i
sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar
og minnesmerke. Dei skal kunne setje namn på og
plassere heimstaden, heimkommunen, heimfylket
og landet sitt på kartskisser, teikningar eller mo-
historiske kart, kunne lese og bruke papirbaserte
kart. Dei skal kunne bruke kjelder til å finne historiske hendingar. Dei skal kunne gjere greie for
kva eit samfunn er, og reflektere over kvifor menneske søkjer saman i samfunn. I norsk kjem vi inn
på språk og kultur, der elevane skal lære å forstå
korleis språk har endra seg over tid og framleis er
i endring.
Om funn i fjorden og kva ein trur Nedstrandsfjorden rommar og har romma.
Her får elevane blant anna høyre historia om tollbua og skottehandelen, og korleis den tida har
prega Nedstrand og om det finst spor etter tida i
dag og om planane for området i framtida.
dellar. Etter 7. og 10. årstrinn skal elevane bruke
historiske kart, kunne lese og bruke papirbaserte
kart. Dei skal kunne bruke kjelder til å finne historiske hendingar. Dei skal kunne gjere greie for kva
eit samfunn er, og reflektere over kvifor menneske
søkjer saman i samfunn.
35
NESSA SKULE OG LEIRA-OMRÅDET
1.- 3. klasse
Nessa skule sin historie og om korleis ein skuledag
kunne vere i gamle dagar.
1863 stod Nessa skule ferdig. Skulen blei bygd som
ei røykstove: 18 fot lang, 16 fot brei og 14 fot frå
golv til møne. I 1938 blei skulen på Nessa nedlagt.
Kommunen fekk huset for å bruke det til forsamlingshus for lag og foreiningar i bygda. Etter krigen
hadde arbeidsformidlinga opphaldsrom i huset og
skulemøblane blei flytta ut. Nedstrand Bygdemuseum overtok skulen i 1976. Skulen blei riven og
bygd opp att i 1989. Skulen er bygd opp att på Leira
i Nedstrand.
Leira er eit friluftsområde, der det er mogeleg for
ulike typar ekskursjonar. Leira er eit våtmarksområde med trekkfuglar og ellers eit rikt fugleliv, det
er ulike typar skog: Lauvskog som or, bjørk, ask og
granskog.
Leira er ein av Nedstrands finaste badeplassar.
Ein dag på Nessaskulen kan godt kombinerast med
ekskursjon i Leira-området.
På Nessa skule går formidlar inn i ei rolle og ein
fiksjon saman med elevane. Elevane kjem i klede
frå gamle dagar.
Elevane får oppleve ein gamaldags skulekvardag,
skrive på tavle med griffel og med blekk på papir.
På midten av 1800 talet var skulekvardagen ein
heilt annan enn i dag. Det var streng disiplin i skulen. Pugging av salmevers og forskjellsbehandling
var ein del av skulekvardagen for mange.
Forankring i læreplanen
KRL, samfunnsfag, norsk, mat og helse og matematikk er sentrale fag å knytte formidlinga opp i mot.
EKSKURSJON I NEDSTRAND
Det er mange mogelegheiter for ekskursjonar i Nedstrand. Eit kvart besøk på Bygdemuseet kan være
ein inspirasjon til å besøke stader i Nedstrand. Til
dømes å gå den gamle Nedstrandsvegen frå Lei-
36
Om ein vel å integrere Leira-området, får ein og integrert naturfag og kroppsøving.
ranger til Musland. Her finst eit 1000 år gamalt
naust, gravrøysar , steinrøysar og kulturlandskap.
Ta kontakt med museet om det er behov for tilrettelegging av ekskursjon.
Arquebus Krigshistorisk Museum Arquebus er et av Norges største krigshistoriske
museer med over 2000 kvadratmeter utstilling
som tar for seg mange sentrale hendelser lokalt og
nasjonalt. Utstillingen viser okkupasjonshistorien
fra angrepet på Norge i 1940 til fredsdagene i mai
1945.
Forankring i læreplanen
delsene kunne ha utviklet seg annerledes.
• Presentere en historisk hendelse med utgangspunkt i ulike ideologier.
• Skape fortellinger om mennesker i fortida og
vise hvordan rammer og verdier i samfunn påvirker tanker og handlinger.
• Søke etter og velge ut kilder, vurdere dem kritisk
og vise hvordan ulike kilder kan fremstille historien ulikt.
•Arbeide med problemstillinger knyttet til rasisme og antirasisme.
• Reflektere over ulike filosofiske temaer.
Undervisningsoppleggene tar utgangpunkt i kompetansemål etter 10. årstrinn der et mål for undervisningen at elevene skal kunne om: Okkupasjonen
1940 til 1945 - Angrepet på Norge – Motstandskampen – Hverdagsliv under krigen – Frigjøringen. Etter
10.årstrinn skal elevene reflektere over filosofiske
temaer knyttet til identitet og livstolking, natur og
kultur, liv og død, rett og galt.
Elevene skal også kunne stille spørsmål om sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og vårt
eget århundre, formulere årsaksforklaringer og
diskutere konsekvenser av konfliktene. Det blir da
spesielt nevnt den andre verdenskrig: fremveksten
av fascisme/nazisme i mellomkrigstiden, jødeforfølgelsen, krigsforløpet, fredsoppgjøret.
Elevene skal bl.a. lære seg å bruke kilder. Et eksempel på formidlingsopplegg her er å bruke museet
som kilde og så få ulike oppgaver knytta til det. Her
får vi også knytta andre fag inn i formidlingen, som
i dette tilfellet norsk skriftlig og muntlig.
Elevene skal:
• Finne hendelser som har vært med på å forme
dagens Norge, og reflektere over hvordan samfunnet kunne ha utviklet seg dersom disse hen-
37
KRIGEN I NORGE OG PÅ HAUGALANDET
Felles start med informasjon om historien bak museet og innholdet.
Elevene får en halv time til å gjøre seg kjent med
museet, og etter dette går de løs på en selvvalgt
oppgave.
Individuelt skal elevene lage en skriftlig rapport
om valgt tema.
Tilbake på skolen skal dette så presenteres for
klassen, muntlig.
Om en velger å gjennomføre dette som en gruppeoppgave, kan en lage veggavis eller webside og
presentere. En veggavis kan også henges opp på
museet.
Temaer de kan velge i er:
Gjennomføring:
• Media, aviser. Den norske stemmen fra London
• MILORG generelt, men distrikt 20,1 spesielt (Haugesundsgruppen, Arquebus)
•Uniformering
• Okkupasjonstidens våpen og utstyr
• Nasjonal Samling
•Dagliglivet under 2. verdenskrig
• Heimefronten og frigjøring
• Nordsjøtrafikken
• ”Graf Stoltenberg” militærforlegning
•Den norske hær, marine, flyvåpen i utlandet
• Okkupasjonstidens frimerker
• NOTRAship – spesielt Haugesundsflåten
•Distriktets kystbatteri
Elevene får en omvisning på museet. Det er naturlig
å velge ut noen få avdelinger og så presentere
disse. For eksempel nasjonale symboler, Holocaustbildene og frigjøringen.
KRIG OG FRED OG SÅNN
Grunnleggende behov er truet: vold, fattigdom,
undertrykking, fremmedgjøring.
8.-10. klasse
8.-10. klasse
Etter omvisning samles en til dialog med filosofiske
tilsnitt. Filosofi er også noe som er lagt vekt på i
læreplanen.
Filosofi blir definert som undring og inneholder det
å kunne stille spørsmål, og det å kunne følge en
tankerekke.
Spørsmål som dette kan
være aktuelle:
• Hva har dere hørt om krigen?
• Hva har dere hørt mest om fra krigen?
• Er det noe som har gjort spesielt inntrykk?
Fravær av krig er en forutsetning for fred. Hvorfor
blir det krig? Hva kjennetegner dagens kriger? I
hvilke geografiske områder er det krig i dag? Fred
assosieres gjerne med ro og stillhet – noe passivt
i motsetning til krig som er preget av handling.
Fred omfatter at menneskene får dekket sine
grunnleggende behov: livsutfoldelse, mat, klær,
hus, helse, utdanning og fellesskap.
38
Tidsramme:
To skoletimer på museet og to timers etterarbeid
på skolen.
Grunnleggende behov er tilfredsstilt: fred, trygghet, velferd, frihet og identitet.
Hva kjennetegner en fredskultur, og hvordan ser
et fredelig samfunn ut? Hva kjennetegner en voldskultur, og hvordan ser et voldelig samfunn ut? Hva
slags handlinger/holdninger er med på å skape
fred på skolen, hjemme og internasjonalt.
Menneskerettigheter/menneskerettighetsspørsmål, tortur, diskriminering, barn og kvinners
rettigheter, spesielle konvensjoner. Hva med kvinners og barns situasjon i krig? Hva med dagliglivet under krig? Er det tenkelig at det kan bli krig i
Norge igjen?
Avslutte med oppsummering der elevene skal
skrive ned noen av tankene sine rundt emnet.
HVERDAGSLIVET UNDER KRIGEN
mellomtrinnet/ungdomstrinnet
Nevn noen av de spesielle varene som ble laget under krigen.
Hvilke typer erstatning ble brukt som kaffe, såpe,
matvarer med mer?
Hva ble rasjoneringskort brukt til? Hvordan fikk
en tildelt rasjoneringskort? Hvor mye fikk de av de
ulike varene? Sammenlign tenk på vårt forbruk i
dag?
FRA BEGGE SIDER
8.-10.klasse
To fortellinger fra samme hendelse sett fra ulike
ståsted. Utforske kilder hvordan de kan gi ulik informasjon om fortiden. Elevene skal kunne drøfte
spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling. Samt drøfte verdivalg og reflektere over etiske spørsmål.
Hvordan fikk de tak i klær og sko?
Hvordan var kvinnenes situasjon under krigen?
Hvordan tror du det var å vokse opp under krigen?
Lag en skildring av dagliglivet under krigen slik du
tenker deg at det var.
Hvordan tror du dagliglivet er i ”dagens kriger” (for
eksempel Irak, Libanon, Israel)? Begrunn svaret
ditt.
Hvordan hadde tyskerne det under krigen og hva
fikk de vite?
Hva er kommet fram av historisk informasjon i ettertid?
Hvordan kan noen velge ikke å tro på det som
skjedde?
Mulig å se filmen om Rabinowitz.
Rasisme og antirasime.
Hva inneholder nazismen?
Ideologi. Jødeforfølgelse – hvorfor akkurat de?
Norske nazisympatisører under krigen – hva
skjedde med dem etterpå?
ARQUEBUS - Historien om mannen
Tar utgangspunkt i den delen av museet som omhandler livet hans, og forteller historien utifra det.
39
VINDAFJORD
Vikedal Bygdemuseum
Vikedal Bygdemuseum består av eit tun med nybygg i frå 1983, kvernhus, røykstove, stabbur og
trafostasjon. Samlinga inneheld arbeidsreiskap
frå jordbruk, fangst og fiske. Verktøy og utstyr til
skipsbyggarverv samt båtmodellar. Det er og funn
frå vikingtida med mellom anna eit solkors frå
Søndenå.
FØRSTEKLASSES MUSEUM
•Ulike typar museum.
• Kva kan vi gjere på eit museum?
• Samlar du på ”ting”?
• Kvifor samlar du?
• Er dette skattar?
1. klasse/småskulen
Introduksjon til samlinga i Vikedal Bygdemuseum.
Her vil mange få møte omgrepet museum for første
gong. Opplegget er meint som ein introduksjon til
til den museale verda, samt basis- og forventningsgrunnlag til seinare besøk ved museet.
40
Om samlinga
Motivasjons/kick off spørsmål:
• Kva finst på Vikedal Bygdemuseum?
• Kven var det som budde i Vikedal før?
• Korleis levde dei?
•
•
•
•
Formidlar vel ut nokre få ting og fortel historia
knytta til desse. Det er laga faktaark til tre ting ved
museet, med informasjon om gjenstanden og his-
Kva er det beste ved å bu i Vikedal?
Kva er eit museum?
Kvifor finst museum?
Er det nokon som har vore på museum før?
toria til denne som ein kan bruke på eiga hand utan
formidlar frå Haugalandmuseene.
Aktivitet: Velje ut ein ting elevane synest er interessant og teikne denne.
Om Vikedal
Når du blir vaksen, kva ynskjer du å vise barna dine
då? Vel ein ting eller ein gjenstand, ein plass eller
bygning frå Vikedal.
Tidsramme: ca 45 minutt
Oppsummering/gjenkalling. Kva har vi snakka om/
gjort?
Læreplanen etter 4. årstrinn
Ein av ferdigheitene i samfunnsfag er at elevane
skal kunne utrykkje seg munnleg ved å fortelje
om hendingar i fortid og nåtid. Dei skal kunne
gjere rede for stader og fakta. Elevane skal kunne
lokalhistorie, kunne bruke omgrepa fortid, nåtid
og framtid om seg sjølv og familien sin. Kunne
BYGDATUNET
mellomtrinnet
På tunet til Vikedal Bygdemuseum er det plassert
kvernhus, røykstove og stabbur.
Kvernhuset kjem frå garden Stølsmark i Fjellgardane i Vikedalsdalen. Har vore nytta til å male korn
til mjøl. Røykstova, som no er bygd om til eit stovehus, er av våre eldste hus – syner måten ein budde
på i ”gamle” dagar. Stabburet kjem frå Prestgarden, og har vore brukt til lagring av mat.
fortelje om sin eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan og om korleis levekår og levevis har
endra seg. Kjenne igjen historiske spor i sitt eige
lokalmiljø og undersøke lokale samlingar og minnesmerke. I dette opplegget kan ein og integrere
norsk, kunst og handverk og matematikk.
Først skal dei prøve å finne ut på eiga hand kva
dei ulike bygningane har vore brukt til. Korleis dei
er bygd. Dei får i oppgåve å teikne husa frå ulike
sider.
Etter kvart kjem formidlar rundt til dei ulike bygningane og fortel bygningen si gruppe om husets
historie og funksjon.
Tilbake på skulen skal elevane formidle historia og
funksjonen til huset til resten av klassen, samt vise
teikningar eventuelt bilete frå prosjektet.
Elevane skal få bli kjent med dei ulike bygningane
og kva funksjon dei har hatt.
Klassen møtest inne på museet. Dei blir delt inn i
tre grupper som skal ha ansvar for kvar sin bygning. Gruppene får utdelt ark med spørsmål om bygningane.
Bygdatunet og læreplanen
Læreplanen i kunst og handverksfag legg vekt på
at elevane skal kunne filosofere rundt menneskeskapte gjenstandar og bruken av desse.
Kompetanse mål etter 2. årstrinn er blant anna
å kunne samtale om ulike typer hus og rom i
nærmiljøet. Kunne teikne hus frå nærmiljøet rett
framanfrå og rett frå sida. Etter 4. årstrinn skal
elevane kunne teikne hus og rom sett rett ovanifrå, framanfrå og rett frå sida. Samtale om gater,
plassar og bygningar med ulike bruksfunksjonar
i nærmiljøet. Etter 7. årstrinn skal elevane kunne
beskrive særtrekk ved bygningar i nærmiljøet og
samanlikne nasjonale og internasjonale stilretningar.
41
10. klassetrinn skal kunne teikne hus og rom ved
hjelp av to punkts perspektiv. Forklare korleis bygningskonstruksjonen er påverka av klima, kultur
og samfunnsforhold. Gjere greie for særtrekk ved
nordisk design i eit internasjonalt perspektiv.
BÅTBYGGJARTIDA
brei og djuptgåande 23,5 fot. Båten kosta over 200
000 kroner. Det største seglskipet som er bygd i eller kring Stavanger. ”Særimmer” stranda i 1907 på
eit rev i Gulfen.
mellomtrinnet
Vikedal har ei rik båtbyggjarhistorie. Opplegget
blir knytta opp mot tekniske detaljar ved båtane og
sett i eit historisk perspektiv der ein ser på Vikedal
si båtbyggjarhistorie og korleis båtane blei brukt.
På museet finn vi verktøy og utstyr til skipsbyggjarverv og fleire båtmodellar. Mellom anna finn
vi ein modell av ”Særimmer” Norges største treseglskip, bygd på verven i Hogganvik.
”Særimmer” blei bygd i 1878 som fregatt og blei
seinare ombygd til bark i 1892. 201 fot lang, 37 fot
Båtbyggjartida og læreplanen
Knytta opp mot læreplanen er emna design og
matematikk sentrale når det gjeld å kunne ta mål
av og lage modellar. Teknologi og design står sentralt. Generell del i Kunnskapsløftet slår blant anna
fast at opplæringa skal fremje nasjonal identitet, ta
utgangspunkt i den rike arven vi forvaltar om fortida og gje innsyn i tradisjonar.
Kan knyttast til arkitektur, samfunnsfag, teikning,
norsk og matematikk.
Aktivitet:
• Teikn ein båt .
• Teikn ”Særimmer”.
• Bygg ein båt.
Om ein ynskjer å tilby dette til småskulen/
barnehage kan ein knytte det opp mot leik og båtar. Lage barkebåtar. Forteljing.
kumentere prosessen frå ide til ferdig produkt.
Peike ut verdshav og verdsdelar og bruke sentrale geografiske omgrep. I dette prosjektet kan
ein integrere kunst og handverk – som omhandler
handverkaren sin materialkunnskap, kulturarv i eit
globalt perspektiv, teikning og byggjing av modellar i målestokk, arbeid med proposjonar, dimensjonar, målestokk og geometriske grunnformer.
Elevar etter 4. årstrinn skal kunne byggje og teste
enkle modellar av byggkonstruksjonar og do-
TING
alle
Samlinga ved Vikedal Bygdemuseum. Meint som
ein introduksjon til samlinga og at elevane skal få
eit innblikk i historia.
Elevane får tildelt kvar sine objekt i utstillingen.
Dei må fundere over spørsmål som:
• Kva er din første reaksjon/tanker på denne tingen/objektet? Kvifor føler/reagerer du som du
gjer?
• Kva minner dette deg om? Kvifor minner det deg
om dette?
• Kva forbinder du dette med? Er det noko du
tidligere har sett, lukta, smakt, høyrt om?
Skriv ned nokre tanker rundt spørsmåla.
42
• Kva er dette?
• Kva har det vore brukt til?
Kor gamalt trur du det er?
Teikn ei enkel skisse av tingen og dekoren.
Formidlar vel ut nokre ting og fortel om desse.
Faktaark på museet.
Oppsummering:
• Kva har vi gjort?
• Kva har vi snakka om?
Tips til etterarbeid på skulen, design, form, produkt
med utgangspunkt i besøket på museet.
Tidsramme: 45 minutt
Forankring i læreplanen
Etter 2. årstrinn skal elevane kunne kjenne att og
beskrive enkle bruksgjenstandar, dei skal kunne
bruke dekorative element frå kunst og handverk i
eigne arbeid.
Elevane skal kunne uttrykkje seg munnleg ved å
fortelje om hendingar i fortid og nåtid. Kjenne att
historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøke
lokale samlingar og minnesmerke. Etter 4. årstrinn
skal eleven kunne planleggje og lage enkle bruksgjenstandar. Undersøke og visualisere korleis enkle
bruksgjenstandar har fått sin form, frå ide til ferdig
produkt. Etter 7.årstrinn skal eleven kunne gjere
greie for samanheng mellom ide, handverksteknikk, form, farge og funksjon. Samanlikne bruk av
teknikk og virkemiddel innafor folkekunst og kunst
DEI REISANDE
med formidlar frå 5.klasse
Haugalandmuseene starta i 2006 pilotprosjektet
”Romanifolkets kulturminne på Haugalandet”.
Prosjektet har hatt som mål å kartlleggje hamner,
overnattingsstader og møteplassar som blei brukt
av romanifolket og knytta til deira kultur.
Romanifolket har vore ein del av den norske befolkninga frå 1500-talet. Folkegruppa har eit felles
språk, romani, dei har hatt eigne tradisjonelle
erverv og levemåten har vore reising, særleg i sommarhalvåret.
Dei reisande og læreplanen
Knytta opp mot læreplanen i samfunnsfag skal elevane etter 7. årstrinn gjere rede for kva nasjonale minoritetar som finst i Norge, og beskrive hovudtrekka ved historia og levekåra deira. Nasjonale
minoritetar i Norge er romanifolket (taterar), rom
handverk. Etter 10. årstrinn skal eleven kunne designe produkt utifrå gitte kravspesifikasjon for form
og funksjon. Lage funksjonelle bruksgjenstandar
og vurdere kvaliteten på eige handverk.
Forankring i rammeplanen
Kan lett tilpassast dei eldste i barnehagen. I følge
rammeplanen skal barnehagen bidra til at barn
møter verda utanfor familien med tillit og nysgjerrigheit. Det skal leggjast vekt på å styrke kunnskap
om og tilknytting til lokalsamfunnet, natur, kunst,
kultur, tradisjonar og levesett. Matematikk er eit
satsingsområde, tall, rom og form er stikkord. Barna skal bli inspirert til å skape, utforske og oppdage ulike former for design.
Registreringa av romanifolkets kulturminne er
viktig – det kan vere med å gje nye generasjonar
kunnskap, oppleving og identitet knytt til desse
stadene. Fordi romanifolkets kulturminne sjeldan
er synlege spor i landskapet, har denne nasjonale
minoriteten vore usynleg i museums- og kulturminnearbeidet.
Elevane vil få høyre om dei reisande og kva stader
dei vitja i Vindafjord kommune. På eiga hand kan
ein så oppsøke stadene som er registrerte som kulturminne etter dei reisande. Det vil og bli vist fram
handverk laga av dei reisande.
(sigøynarar), jødar, kvenar og skogfinnar. Elevane
skal og kjenne til Europarådets konvensjon om
beskyttelse av nasjonale minoritetar i 2001: desse
minoritetane er gitt eit særleg kuturelt vern, og
mottar tilskot til kulturvernarbeid.
43
KARMØY
Karmøy Fiskerimuseum på Vea
Utstillingen viser den nyere fiskerihistorien, avgrenset til perioden fra 1950 til nå. Utstillingen gir
en presentasjon av den teknologiske utviklingen
sett ut fra et menneskelig ståsted, hvordan endringen i fisket har påvirket livet til fiskerne og deres
familier. Museet har også innendørs og utendørs
saltvannsakvarier med alle de viktigste fiskeslagene.
NYERE FISKERIHISTORIE
mellomtrinnet
Utstillingen starter med 1950-tallet og presentasjon av sesongfiske: islandsfiske og rekefiske. Deretter vises helårsfisket (fiske med trål og ringnot)
gjennom 60/70-tallet. Utstillingens siste del tar for
seg 1980/90 tallet med kvotereguleringer og hypermoderne trålfartøyer.
Ringnotflåten representerer fisket etter 1960.
Ringnotflåten består i dag av ca 100 fartøy på over
90 fot. Disse fisker på atlantoskandisk sild, nordsjøsild, brisling, makrell og lodde.
Elevene får høre om vintersildefiske som har ”aner”
tilbake til Snorres tid.
Hvilke fartøy og redskap som ble brukt i vintersildfisket, om sildebestandens utbredelse, forsvinning
og tilbakekomst.
Industritråling er trålfiske etter råstoff til oppmaling
i sildoljefabrikker. Her kommer vi inn på sildoljefabrikkene og fiskefelt og arter i industrifisket.
Nyere fiskerihistorie og læreplanen
Etter 10. årstrinn skal elevene kunne fortelle
hvordan mennesker gjør seg nytte av naturgrunnlaget og andre ressurser, underpunkt her er
matproduksjon - mat fra havet: Fiskeriene, utviklingen av fisket, fiskemetoder, norsk fiskefangst med
mer. Elevene skal kunne vurdere bruk og misbruk
av ressurser, konsekvenser det kan få for miljøet
og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og
global. Eksempler her kan være eierskap til fisken
og overfiske. Det er viktig at formidler klarer å dra
linjer opp til vår tid og stille sentrale spørsmål om
eksempelvis fiske, endring i næringsgrunnlaget,
levekår med mer.
Etter 4. årstrinn skal elevene kjenne igjen historiske spor i sitt eget lokalmiljø og undersøke lokale
samlinger og minnesmerke. De skal kunne skape
fortellinger om mennesker i fortida og snakke om
likheter og ulikheter før og nå. Bruke begrepene
fortid, nåtid og framtid om seg selv og familien sin.
De skal kunne kjenne igjen bruksgjenstander og
vite hvordan disse har vært brukt. Etter 7. årstrinn
skal de utforske kilder, illustrere hvordan de kan
gi ulik informasjon om fortiden. De skal kunne
forklare sammenhenger mellom naturressurser,
næringer, bosetting og levevis.
44
Når det gjelder islandsfiske, får de lære om utviklingen fra drivgarnsfiske rundt 1870-årene til industrifisket og grunnene for at det ble slutt på fiske
etter islandssild på 1970-tallet.
LISTERSKØYTA ”KRISTINA”
”Kristina” ligger til kai nedenfor fiskerimuseet på
Vea. Båten er ei listerskøyte på ca 40 fot bygd i
1917 som klinket motorskøyte (med einernagler).
Båten har hovedsakelig vært brukt i sildefiske fram
til 1932 og deretter snurrevadfiske.
Kristina fikk som ny installert en 16 HK Skudemotor
fra Skudeneshavn. I 1939 ble det satt inn en 24 HK
Rapp (Rapp var først ute med diselmotor for båt i
”KRISTINA”
Norge), som fortsatt står i fartøyet. I 1935 ble det
bygget nytt styrehus. Kristina ble kjøpt av Karmøy
fiskerimuseum i 1985 med støtte fra Riksantikvaren.
Kristina har opprinnelig konstruksjon og utstyr.
Et omfattende restaureringsarbeid ble igangsatt i
1993. Kristina bevares i dag av Karmøy fiskerimuseum som kulturminne.
Elevene vil få ett møte med den kulturhistoriske
arven: båt- og skipsbygger-tradisjonene, håndverket og den handlingsbårne kunnskapen. De får se
”Kristina”, får vite historikken bak båten.
kunnskapen, dvs. den kunnskapen som først og
fremst er knyttet til menneskelig handling og ikke
så mye til ord og tanke. Gjenstander er bare tause
vitner til kunnskap. Bare gjennom å bygge båter
og skip tar man skikkelig og grunnleggende vare
på kunnskapen om denne byggevirksomheten. Vi
kommer inn på fartøyvern og betydningen av det.
Stikkord:
Ellers om:
Båtbyggerkunsten, laget av menneskehånd, utviklet over lang tid, i dialog med havet, med vær og
vind, prøving og feiling, for å kunne motstå krefter,
for å leve med krefter, for å komme hurtig og sikkert
fram på sjøen, fullendt form og konstruksjon, materialforståelse, teknikk og håndverk.
Kunnskapen og håndverket, om materialer i skip
og båter.
Hva er ei Listerskøyte?
Ulike typer Rogalandsbåter.
Treskipsbyggingen på Vestlandet på 1800 tallet.
Storskipsverfta på 1900 tallet.
alle klassetrinn
Elevene vil få ett innblikk i kystkultur og kulturhistorie. Sentralt i kulturarven står den handlingsbårne
”Kristina” og læreplanen
Solhålå
Læreplanen slår blant annet fast at opplæringen
skal fremme nasjonal identitet, ta utgangspunkt i
den rike arven vi forvalter om fortida og gi innsyn
i tradisjoner. Elevene skal kjenne igjen historiske
spor i sitt eget lokalmiljø og undersøke lokale samlinger og minnesmerker. Elevene skal kunne bygge
og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og
dokumentere prosessen fra ide til ferdig produkt.
Teknologi og design er sentralt. Peke ut verdenshav
og verdensdeler og bruke sentrale geografiske
begrep. I dette prosjektet integreres kunst og
håndverk – som omhandler håndverkeren sin materialkunnskap, kulturarv i et globalt perspektiv,
tegning og bygging av modeller i målestokk, arbeid med proporsjoner, dimensjoner, målestokk og
geometriske grunnformer. Vi kommer også inn på
næring og kystkultur.
Sjøbruksanlegget Solhålå omfatter to sjøhus og to
naust med båtopptrekk, kaier, murer og stier. Bygningene ligger i ei lun vik på Vea. De to naustene
med steinmurte vegger er de eldste bygningene
i anlegget. Bygningsmessig representerer de en
type som har vel en tusenårig tradisjon på Karmøy
(sammenlign med vikingnaustene på Ferkingstad).
Trekonstruksjonene er fra siste halvdel av 1800
tallet. Solhålå er avdeling av Karmsund folkemuseum.
45
LIVET I SOLHÅLÅ RUNDT 1900
•
•
•
•
•
•
Hva er sjøhusene i Solhålå sin historie?
Hvordan er sjøhusene bygd?
Hvordan var det å leve på Vea rundt 1900?
Hvordan var fiskerlivet?
Hvordan bodde folk?
Hvorfor bosatte folk seg på Vea?
Læreplanen og sjøhuset
Etter 4. årstrinn skal elevene kjenne igjen historiske spor i sitt eget lokalmiljø og undersøke lokale
samlinger og minnesmerke. De skal kunne skape
fortellinger om mennesker i fortida og snakke om
likheter og ulikheter før og nå. Bruke begrepene
fortid, nåtid og framtid om seg selv og familien sin.
De skal kunne kjenne igjen bruksgjenstander og
vite hvordan disse har vært brukt. Etter 7. årstrinn
skal de utforske kilder, illustrere hvordan de kan
gi ulik informasjon om fortiden. De skal kunne
forklare sammenhenger mellom naturressurser,
næringer, bosetting og levevis.
Etter 10. årstrinn skal elevene kunne fortelle
hvordan mennesker gjør seg nytte av natur-
Det er viktig at formidler klarer å dra linjer opp til
vår tid og stille sentrale spørsmål om eksempelvis
fiske, endring i næringsgrunnlaget, levekår med
mer.
grunnlaget og andre ressurser, underpunkt her er
matproduksjon - mat fra havet: Fiskeriene, utviklingen av fisket, fiskemetoder, norsk fiskefangst med
mer. Elevene skal kunne vurdere bruk og misbruk
av ressurser, konsekvenser det kan få for miljøet
og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og
global. Eksempler her kan være eierskap til fisken
og overfiske. Kan også knyttes opp mot design og
teknologi, arkitektur, kunst og håndverk der elevene skal kunne designe og lage bruksgjenstander.
Det er viktig at formidler klarer å dra linjer opp til
vår tid og stille sentrale spørsmål om eksempelvis
fiske, endring i næringsgrunnlaget, levekår med
mer.
Derekhuset
Landskapet omkring Derekhuset på Salane ved
Skudeneshavn er lite forandret, men driftsbygningen er borte, og eldhuset er uten tak. Våningshuset er bygget først på 1800 tallet. Den nordre delen
er et mye eldre hus fra Ryfylke. Huset har midtkammerplan og torvskuter i gavlendene. Interiørene i
huset har rosemalte detaljer i Telemarkstil. I hagen
var det fruktrær, bærbusker og blomsterbed nærmest huset som nå. Derekhuset er avdeling av
Karmsund folkemuseum.
I DEREKHUSET
Aktivitet:
alle
Tegn husene på gården
Lag en historie om livet på gården
Elevene får høre historien om Derekhuset. Hvordan
livet på gården har artet seg oppigjennom tidene.
De får se inne i bolighuset og blir fortalt hvordan de
ulike bygningene har vært brukt.
46
Derekhuset og læreplanen
I følge læreplanen skal elevene kunne fortelle
hvordan jordbruket endra levekåra i Norge og
Norden. De skal kunne forklare hvordan nye oppfinnelser som plog og redskaper av jern har endra
måten å drive jorda på, og hva slags matplanter en
har dyrka opp igjennom tidene. Etter 7.trinn skal
en kunne forklare sammenheng mellom naturressurser, næring, bosetting og levevis. Etter 10.
årstrinn skal en kunne forklare hvordan menneskene gjør nytte av naturgrunnlaget, andre ressurser og teknologi i Norge og andre land i verden.
Blant annet om matproduksjon; jordbrukets histor-
iske utvikling, norsk jordbruk, jordbrukslandskap,
økologisk jordbruk, jordbruksprodukt.
Ett fag som mat og helse kan lett integreres i dette.
Arkitektur er sentralt.
Derekhuset og rammeplanen
Kan lett tilpasses de største i barnehagen. I følge
rammeplanen skal barnehagen bidra til at barn
møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Det skal legges vekt på å styrke kunnskap
om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst,
kultur, tradisjoner og levesett.
47
UTSIRA
Sjøhuset til Mikal L. Klovning
Mikael Klovning stilte sjøhuset sitt til disposisjon for Karmsund folkemuseum på midten av 1980 tallet. Sjøhuset er en av de mest autentiske avdelingene museet har.
FISKERIHISTORIE PÅ UTSIRA
mellom/ungdomstrinnet
Sjøhuset var basen for Klovning sin virksomhet
som fiskeentreprenør. Til ca 1955 var driften helst
knyttet til sildefisket. Etter at sildefisket tok slutt,
har redskapen i sjøhuset ikke vært i bruk.
Ved besøk på egenhånd til sjøhuset anbefales det
å lese føreren til sjøhuset som er gitt ut av Karmsund folkemuseum: Sjøhuset til Mikal L. Klovning
Disposisjonsplanen i huset er slik:
Nedre etasje: Båter, galgematerial, barkekar, tunge
gjenstander av ulikt slag.
Det er viktig at formidler klarer å dra linjer opp til
vår tid og stille sentrale spørsmål om eksempelvis
fiske, endring i næringsgrunnlaget, levekår med
mer.
Læreplanen og sjøhuset
Etter 10. årstrinn skal elevene kunne fortelle
hvordan mennesker gjør seg nytte av naturgrunnlaget og andre ressurser, underpunkt her er
matproduksjon - mat fra havet: Fiskeriene, utviklingen av fisket, fiskemetoder, norsk fiskefangst med
mer. Elevene skal kunne vurdere bruk og misbruk
av ressurser, konsekvenser det kan få for miljøet
og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt
og global. Eksempler her kan være eierskap til
fisken og overfiske. Kan også knyttes opp mot design og teknologi, kunst og håndverk der elevene
skal kunne designe og lage bruksgjenstander.
Etter 4. årstrinn skal elevene kjenne igjen historiske spor i sitt eget lokalmiljø og undersøke lokale
samlinger og minnesmerke. De skal kunne skape
fortellinger om mennesker i fortida og snakke om
likeheter og ulikheter før og nå. Bruke begrepene
fortid, nåtid og framtid om seg selv og familien sin.
De skal kunne kjenne igjen bruksgjenstander og
vite hvordan disse har vært brukt. Etter 7. årstrinn
skal de utforske kilder, illustrere hvordan de kan
gi ulik informasjon om fortiden. De skal kunne
forklare sammenhenger mellom naturressurser,
næringer, bosetting og levevis.
48
Mellometasjen: Nøter, garn, tauverk, diverse
lettere redskap og utstyr.
Loftet: Teiner, små garnredskap, stue.
Notater:
49
Notater:
50
Grafisk design: A1 karmøy trykkeri
Besøksadresse:
Skåregt. 142
5527 Haugesund
Postadresse:
Haugalandmuseene
Postboks 246
5501 Haugesund
52
Telefon 52 70 93 60
Telefaks 52 70 93 69
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.haugalandmuseene.no