Transcript Det relevante museum –fellesrapport fra Varanger museum IKS

Det relevante museum –fellesrapport fra Varanger museum IKS
Dokumentasjon – en viktig oppgave for alle i museet
Dokumentasjon er noe alle ansatte i museet befatter seg med, og er av de viktigste funksjonene å ha
god orden på for igjen å kunne forske på og formidle vår historie. Å gjøre intervju, få ny informasjon i
en formidlingssituasjon, å få ny kunnskap om historien, foto eller gjenstander og å dokumentere en
restaureringsjobb er noe vi gjør daglig. Hvordan dokumenterer vi dette til senere bruk? Hva er viktig
for oss? Hva prioriterer vi? Kan vi hente inn hjelp utenfra til noe av dokumentasjonsarbeidet?
Et reflektert og planlagt dokumentasjonsarbeid er viktig å etablere hos alle ansatte ved museet. Vi
trenger en policy i bunn som sier noe om våre forpliktelser (generelle lovverk og retningslinjer), om
hvordan vi jobber med dokumentasjonsarbeid. Dette går på hva vi vil samle inn kunnskap om og
hvilke metoder vi bruker og forvaltningssystem. Vi trenger en dokumentasjonsplan for hva vi skal
prioritere og når. Denne kan inngå i en samlingsforvaltningsplan. Det er viktig å prioritere i arbeidet
og å legge planer som er realiserbare.
Planarbeid og praksis – hånd i hånd
Planarbeidet på samling og dokumentasjonssiden må selvfølgelig ha sammenheng med hvilke
prosjekter vi jobber med, strategisk plan, forskningsplan, formidlingsplan, og sikringsplan. Når vi
jobber med prosjekter, må vi integrere alle prosesser med en gang.
”Hvordan klare å gjøre katalogisering, jobbe med restanser, utstillinger og
forskning? Jo gjøre alt på en gang!”
Bente Aas Solbakken, konservator Arkitektursamlingen, Nasjonalmuseet.
Vi trenger en manual for prosessene i arbeidet. Her har vi mye allerede, man kan samle det og
sammenlikne det med prosessene som skisseres i SPECTRUM – det britiske samlingsforvaltnings
systemet. Norge kommer til å ta SPECTRUM i bruk snart, derfor bør vi jo før jo heller integrere det i
våre arbeidsprosesser.
“Forms can be a joy if they work well. Just ticking boxes and not writing an
essay.” “SPECTRUM – treat it like a recipes book. Take it, and make it simpler.”
Freda Matassa, FRSA. MA
Engasjerende formidling - for flere
Hvordan gjøre museet spennende og relevant for flere grupper av mennesker som vi ikke når fram til
i dag? Hvordan kan vi være aktuelle for samfunnet og heve kvaliteten på formidlinga vår?
Utfordringene henger sammen med hverandre; for å gjøre museet spennende og relevant for flere
grupper av mennesker må vi være aktuelle i det vi gjør og hele tiden tenke kvalitet i formidling.
”God formidling skal kunne endre våre holdninger, fordommer og perspektiver.
God formidling skaper innsikt og forståelse og gir kunnskap og opplevelse.”
St.meld. nr. 49, 2008 -2009 ”Framtidas museum – Forvaltning, forskning, formidling,
fornying.”
Å være i dialog med publikum er viktig. Vi kan foreta markedsundersøkelser, legge bedre til rette for
tilbakemeldinger fra publikum i forbindelse med arrangementer/pedagogiske opplegg/utstillinger, og
invitere til deltakelse og direkte involvering når nye prosjekter/utstillinger skal utarbeides.
Samarbeid er gull verdt. Ved å være bevisste hvilke målgrupper vi vil nå med vår formidling, oppsøke
dem og invitere til samarbeid gjennom prosessen, øker vi engasjement og eierskap til museet blant
folk, og vi oppfattes som aktuelle for samfunnet. Flere synspunkter presenteres og ulike grupper blir
hørt og tatt på alvor. Samarbeid bør innføres/videreføres med f.eks. asylsøkere/flyktninger/mottak,
fengselsvesen, lag og foreninger. Vi må jobbe for at alle avdelingene har tilbud i Den kulturelle
skolesekken, eventuelt også Den kulturelle barnehagesekken og Den kulturelle spaserstokken.
Det lokale publikum er en ressurs som kan utnyttes på flere områder i museumsarbeidet, både til
formidling (demonstrasjon av arbeidsteknikker, fortellinger) og i forhold til f.eks. dokumentasjon og
innsamling av materiell og immateriell kulturarv. Dette kan realiseres ved å danne venneforeninger.
For å skape dialog mellom publikum og museet må flere arenaer brukes flittig, som f.eks. sosiale
medier på internett, men også de fysiske møteplassene.
Barnefamilier er en målgruppe som kan inkluderes mer, ikke kun gjennom skoleopplegg. Vi kan
etablere årlige signaturarrangementer som kan bli tradisjon i lokalmiljøet. For å heve kvaliteten på
vår formidling, være tilgjengelige og spennende for flere må vi være bevisste på at mennesker lærer
forskjellig. Mer variasjon i formidlingsmetoder; aktiv deltakelse (lære ved å gjøre), lyd og bilde.
Mer og bedre digital formidling. Alle ansatte må involveres og bevisstgjøres i forhold til viktigheten av
å bruke digitale media. Flere kan være med å produsere interessant materiale som viser ulike
aspekter av museets arbeidsoppgaver, f.eks. «Bak scenen på museet», restaureringer,
samlingsarbeid og forskning.
Vi må ta i bruk verktøy for planlegging og evaluering når nye formidlingsopplegg, utstillinger og
prosjekter skal lages f.eks. GLO og SLO. Vi må ta i bruk nyere forskningsresultater fra både eksterne
og interne prosjekter og produsere aktuelle, forskningsbaserte utstillinger innenfor våre hovedtema.
Eksisterende utstillinger må fornyes med jevne mellomrom.
Felles innsats for utvikling av vårt museum
Det er kun gjennom felles innsats med initiativ nedenfra og forankring i ledelsen man kan få til varige
endringer. Det er greit å prioritere bort arbeid, bare man har en plan. Alt fungerer bedre med
gjennomtenkte planer og rutiner skapt i samarbeid med de andre fagansatte. For å skape utvikling i
museet trenger vi å fokusere på at alle museumsansatte jobber mot samme mål, og oppgavene er
like mye fellesoppgaver som separate fagfelt. For å få realisert noe, må vi prioritere bort noe annet.
For å vise at vi er aktuelle for samfunnet må vi jobbe med omdømmebygging blant politikere,
myndigheter og folk i lokalsamfunnet. Vi må være flinke til å vise konkret hva det er vi gjør og bidrar
med, samt kvaliteten på innholdet, og ikke bare presentere tall og statistikker. Vi har så mange
muligheter med antikvariske bygg, staselige stuer, kulturhistoriske miljøer og personlige
menneskeskjebner som representanter for historien vår - vi må være enda flinkere til å bruke det vi
har!
Renate Martinussen, formidler og Monica Milch Gebhardt, samlingsrådgiver, Vadsø museum – Ruija kvenmuseum 2013