Transcript Styrets årsberetning 2013

STIFTELSEN NÆS JERNVERKSMUSEUM
Nes Verk, Tvedestrand
Styrets årsmelding 2013
INNHOLD:
OPPSUMMERING AV ÅRET
ORGANISASJON, ADMINISTRASJON
SYKEFRAVÆR
ARBEIDSMILJØ
LIKESTILLING
FORVALTNING
FORSKNING OG FAGLIG ARBEID/SAMARBEID
FORMIDLING
ØKONOMI
REVISJONSBERETNING 2013
Forsidebilde:
Fra barnas jernverkssøndag: Knut Askland Moland hakker slagg
Foto: Carolina M. Moland
2
OPPSUMMERING AV ÅRET2013
ORGANISASJON OG ADMINISTRASJON
Næs Jernverksmuseum er et nasjonalt museum med ansvar for forvaltning, forskning og formidling av Næs
Jernverks virksomhet og norske jernverks historie gjennom tidene. Museet ble etablert som en stiftelse i
1991, og har siden vært under kontinuerlig oppbygging og framstår i dag som det best bevarte og mest
omfattende jernverksmuseum i Norge. Det har status som ett av Riksantikvarens 13 prioriterte tekniskindustrielle kulturminner. Nes Verk er kåret til Aust-Agders tusenårssted.
Styret for Stiftelsen Næs Jernverksmuseum
Styret har hatt følgende sammensetning i 2013:
Representant for:
Representant
Riksantikvaren
Terje Bodin Larsen, styreleder
Varamedlem
Liv Håskoll Haugen
Aust-Agder fylkeskommune
Jon-Olav Strand
Torleif Haugland
Tvedestrand kommune
Tone-Lin Hansen
Ole André Johnsen
A/S Jacob Aall & Søn
Knut B. Aall
Ole Jørgen Olsen, styrets nestleder
Det har vært avholdt 5 styremøter.
Kristin Siewers
Ansatte
Fast stab:
Navn
Stilling
Stillingsbrøk %
Carolina Moland
Museumspedagog
80
Tor Granerud
Museumsformidler
80/40 fra 1.oktober
Torkil Ausel
Konsulent - vaktmester
100
Gunnar Molden
Historiker, forsker
100
Stan Reed
Fagkonsulent
80
Per Halvor Sælebakke
Direktør
100
Museusmpedagog Heidi Arild sluttet ved museet vinteren 2013. Stillingen ble utlyst med 35 mottatte
søknader. Carolina Moland har mastergrad i kulturvitenskap og ble tilsatt som museumspedagog i 80%
stilling med mulighet for 100% etter avtale.
Prosjektengasjerte 2013
Per Morten Wenli
Styrkar Braathen
Sindre Ausel
Agdan Dizdarevic
Knut Holt Sandblost
Omvisere og betjenter sesongen 2013:
Margot-Johanne Løvdal Gundersen
Elias S. Moland
Bendik Nilsen Bergendal
Jon Hvideberg Holte
Arnold N. Guddal
Kamilla Ramleth
Adrian Ljosland
Kristin Brynhildsen
Drift og Vedlikehold, ekstrahjelp 2013
Monica Kjellman
Åvald Værland
Ellen Ausel
Dag Ellefsen
Sindre Ausel
Christian Andersen Nylén
Ida Feldstykke Grændsen
Lars Kristian Kilen
Peder Voje Hegland
Silje Ramleth
Aud Nylén
3
Forberedelser for 200 års markeringen av prinsebesøket, Tuen og Arnfrid baker barkebrød i Storegård
Annen innsats
Holt videregående skole har hatt tre elever i arbeid på museet en dag i uka gjennom vårsemesteret. I tillegg
har Holt Bygdekvinnelag, Dag Ellefsen, Hildeborg Thorbjørnsen og Tuen Rosseland ytt verdifull bistand.
Tvedestrand kommune har bistått med arbeidsinnsats fra Miljøgruppa i Lunden vår og høst.
OPPLYSNING OM SYKEFRAVÆR, ULYKKER, ARBEIDSMILJØ
OG LIKESTILLING
Sykefravær
Sykefraværet for 2013 er på < 1 %.
Arbeidsmiljø
Det har ikke vært noen skader eller ulykker
ved museet i 2013.
Arbeidsmiljøet ved museet oppleves som
godt. Det er avholdt jevnlige husmøter med
de faste ansatte. Publikumssesongen kan
oppleves svært hektisk og travel, men de
fleste ansatte har stor grad av frihet i jobben
med varierte arbeidsoppgaver og en
fleksibel arbeidstid
Fornøyde ansatte!
Likestilling
I den faste staben utgjør kvinneandelen ca 15% av årsverkene. Medregnet omvisere og betjenter i
sommersesongen noe mer. Styret har til sammen 5 representanter med 4 vararepresentanter. Av disse er det
henholdsvis en kvinne i styret og to kvinnelige vararepresentanter.
Det arbeides for å fremme likestillingen mellom kjønnene ved museet.
FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD (FDV)
Istandsettingsprosjektet
Miljøverndepartementet har i mange år framhevet betydningen av å ivareta de industrielle
kulturminnene i Norge, blant annet i Stortingsmelding nr. 16 ”Leve med Kulturminner”, hvor Næs
4
Jernverksmuseum har vært ett av ti spesielt prioriterte anlegg. I 2009 kom bevilgningen, via
Riksantikvaren, på 4,9 millioner kroner, som trengs for å heve anlegget opp på en god
vedlikeholdsmessig status. Samtidig ble også museets tilgodesett i regjeringens ekstraordinære
tiltakspakke mot finanskrisen. Dette var midler til brannsikring av bygninger, trepleie i den
romantiske landskapsparken og til ekstra vedlikehold. Museets arbeid i 2013 er preget av
gjennomføringen av de tiltak som skal gjøres med park og museumsanlegget for disse midlene.
Kniphammeren
Bøylestad & Moen i gang med restaurering av kniphammeren
Kniphammeren ble gjenstand for en omfattende restaurering i 2013. Både hjulstokken som består av 9 stk 8,5
m lange grove furustokker og hammerskaftet hadde omfattede råteskader med sekundært angrep av
råteborebille. Akseltappen ved vannhjulet var falt helt ut og vannhjulet sto på bunnen av vannkanalen..
Hjulstokken hadde ikke bæreevne og både den og hammerskaftet måtte byttes i sin helhet.
Hele maskineriet ble demontert. Alle jernelementer ble flyttet til verkstedet, steamrenset og deretter satt inn
med Owatrol, en penetrerende olje som har viste seg å være effektiv i behandling av jernverktøyet i bygget.
Hammeren ble grundig dokumentert med målriktige tegninger, foto og video både i forkant av arbeidet og
underveis. Denne dokumentasjonen dannet grunnlag for remontering av alle jernringer og de øvrige deler av
innretningen. Aksletappene er sentrert og kilt på plass, knipkransen og vannhjulet henger igjen på
hjulstokken. Maskineriet kan nå bevares videre med vanlig vedlikehold. Ved å stemple opp hammerskaftet
kan hjulstokken snus for hånd. Slik kan akseltappene smøres, belastning av vannhjulet fordeles mellom
stokkene og kilingen kontrolleres. Dette er gjort en gang etter istandsetting var ferdig og skal gjøres flere
ganger i året fremover som en vedlikeholdsrutine.
Hovedarbeidet ble gjennomført av Bøylestad og Moen A/S, med bistand fra og i samarbeid med museet.
Rensing og oljing av jernelementene ble gjennomført av museets personale. Det ble skrevet flere avisinnslag
om arbeidet og NRK lagde en reportasje som ble sendt på Sørlandssendingen 11.04.13. Museet la også ut
flere bildeserier på sin Facebook side. Istandsetting anses som meget vellykket og erfaringer fra arbeidet skal
tas videre ved behandling av senkhammeren og storhammeren.
Maskinen
Reparasjon av pusskader og vindusrestaurering fortsatte i 2013, begge med
bruk av eksterne entreprenører. Pussen ble reparert med bruk av hydraulisk
kalk fra St. Astier, arbeidet ble gjennomført av entreprenør Eystein Greibrokk
i samarbeid med murmesterfirma Weissflog AS. Tilstand til slaggsteinene
var veldig varierende, enkelte steder måtte omfattende hull fylles med
slaggbiter og murstein. Ellers er det brukt grunningsmørtel med to påkast
mørtel. Bygget ble deretter kalket med 5 strøk kalkmelk av kulekalk. Behovet
for flere strøk med kalk skal vurderes til våren. Istandsetting av vinduene i
første etasje ble ferdiggjort av A/S Jacob Aall & Søn. Råteskader er erstattet
med nytt virke. Vinduene er kittet på nytt med linoljekitt, grunnet og malt med linoljemaling fra Wibofarg,
Sverige. Det gjenstår noe mindre muringsoppgaver og istandsetting av vinduene i andre etasje.
5
Digelstålverket
Det er en omfattende sprekk i nordenden av byggets østvegg.
Sprekken er gammel og veggen er ustabil og må sikres før
bygget kan sies å være istandsatt. Det er kjerneboret tre 40
mm hull a 1,5 m lengde aksielt i slaggsteinsmuren for å gi plass
for innstøpt rustfritt kamstål.
Museet har kjøpt en liten diamantbormaskin og foretatt boring
selv. Slaggstein er et materiale som er mye brukt som
bygningsstein rundt ved de gamle jernverkene . Museet ser det
som en stor fordel hvis vi besitter erfaringer og etter hvert også
kompetanse, med behandling av dette materialet. Erfaringer vil
komme museet til gode med vedlikehold av egne bygninger, og
etter hvert mulig rådgiving til andre.
Per Morten kjærneborer i slaggsteinsmuren
Annet vedlikehold
Utover normal drift og mindre fortløpende vedlikeholdsarbeider nevnes noen større tiltak utført i 2013.
Hammerbakken,
Både huset og uthuset, ble skrapt og malt utvendig i 2013. Etter anbefalinger fra AS Jacob Aall & Søn valgte
museet å utprøve en linoljemaling fra Wibofarg i Sverige. Toppstrøket gir samme overflate som
komposisjonsmaling, som er den autentiske malingstypen for både arbeiderboliger og verksbygninger.
I motsetning til ekte komposisjonsmaling kan dette males
over tidligere oljemaling. Behandlingen er bygd opp av et
grunnstrøk av linolje tilsatt pigment, et fett mellomstrøk
og et tynt toppstrøk av Väderö Slamoljefärg. Toppstrøket
vil eventuell slites ned og fungerer som offersjikt. Når
den er slitt, kan et nytt lag med toppstrøk påføres uten
behov for skraping av kledningen. Utprøving synes å ha
vært vellykket, men deler av bygningene må trolig
flekkmales til våren med toppstrøket. Malingen skal
brukes på andre bygningene på museet i 2014.
Monica maler Hammerbakken
Masovnsbygget
Takstein rundt glasstaket på Masovnsbygning har vært skiftet og festet med
stift. Flere takstein har blitt knust og kommet ut av posisjon de siste årene.
En 50-tonn mobilkran med kurv ble innleid for å nå alle takflatene.
Holt Skolemuseum
Forbord på den ene siden av Holt Skolemuseum var råteskadet og trengte
utskifting. Når arbeidet ble påbegynt viste det seg at råteskader var mer
omfattende enn forespeilet. Det nederste delen av taktroa var sterk råteskadet.
6
Råteskaden var registrert kun på den ene siden av inngangsdøren, men tilstanden er muligens lik på den
andre. Antagelig er det behov for et ny taktro.
Hammeren
Grunnen under vannhjulet ved Kniphammeren har vært renset for flis og treverk. En del av underbordene og
skovlene ved vannhjulet var brukket. Disse har blitt byttet med nytt virke. Kun bord som var ødelagt er byttet
for å bevare så mye som mulig av det originale materialet.
SAMLINGSFORVALTNING
Museet har inngått en avtale med Kultur-IT om bruk av gjenstandsdatabasen Primus. Museets gamle
WinRegimus database er konvertert og Stan Reed har tatt både introduksjonskurs og videregående kurs i bruk
av programvaren. Verktøy fra Hammeren som ble fotografert i forbindelse med konservering er lagt inn i
databasen.
Ovnssamlingen er nå flyttet fra lageret på verkstedet til en sikret del av Museumsbygget (Ertec), hvor den er
magasinert i pallreoler. Fotografering, registreringen og merking av ovnsplatene har blitt startet opp.
Tilvekst til gjenstandssamlingen
Det største tilvekst i 2013 er 25 ovnsplater som ble avhendet av Kalundborg Museum i Danmark. I
forbindelse med magasinrevisjon vedtok museet å avhende uidentifiserbare ovner og ovnsplater. Næs ble
tilbudt ovnsplatene som var uaktuelt å avhende til andre dansk museer. Av praktiske hensyn var det umulig å
motta alt. Platene ble sortert ut i Kalundborg. Museet hentet en hel Egeland bileggerovn og ovnsplater fra bl.a.
Bolvig, Fossum, Fritzøe og Bærum jernverk.
Museet har kjøpt en Fossum ovnsplate, to munkejern og en takke til oppvarming av strykejern med 3
strykejern.
Det er også kjøpt åtte antikvariske bøker, bl.a. Jacob Aalls om Kongsberg Sølvverk og Andreas Fayes eget
eksempla av Norge i 1814 med en mengde notater. Det ble også funnet en jernbarre foran masovnen med
merket JA .
Gaver
Museet har i 2013 mottatt gaver fra:
 Svend Solheim – Ovnsplate fra Næs (NN 673B), Tittelbladet til Christian Vs Norsk Lov.
 Ruth Andersen – modell av dampmaskin
 Alvhild Gulbrandson – skole og skjønnskriftsbøker til Holt skolemuseum
 Wencke Engen –Havstad etasjeovn, nr. 120.
 Helge Henriksen – Bærum koksovn, nr. 215
 Jon Baasland Andersen/Ingeborg Marie Solheim - Ulefos etasjeovn
 Njål Klevberg – Bukkeovn fra Bærums Verk
FORSKNINGS OG
DOKUMENTASJONSARBEID
Jacob Aall-prosjektet
Jacob Aall-prosjektet, som museet tok initiativet til i 2008,
nærmer seg nå fullføring. Prosjektet skal kaste lys over
personen, politikeren, næringslivsmannen og skribenten
Jacob Aall og da særlig bidrag i årene rundt 1814, sett i
sammenheng med hans rolle som verkseier og jernverkenes
rolle i utviklingen av samfunnet i begynnelsen av 1800-tallet,
da det nye og ”moderne” Norge skulle bygges. Det er et bredt
7
anlagt og forskningsbasert prosjekt, som har som hovedmål utgivelse av en biografi – Jacob Aall i sin
tid - som skal utgis i forbindelse med Grunnlovsjubileet 2014. Samarbeidet med flere forskere har
vært godt og prosjektet blir møtt med stor oppmerksomhet og interesse, noe som er svært inspirerende
for det videre arbeidet. Arild Stubhaug har hatt et 3-årig engasjement som forfatter av biografien.
Arbeidet har skjedd i nært samarbeid med Næs Jernverksmuseum og manuskriptet forelå som avtalt i
august måned.
Boken utgis på Aschehoug Forlag og skal lanseres på Litteraturhuset 21. januar 2014 med
etterfølgende lanseringer regionalt og lokalt henholdsvis den 22. januar i Arendal og 23. januar i
Tvedestrand. Prosjektet er Aust-Agder fylkeskommunens hovedsatsing i forbindelse med
grunnlovsjubileet og Aust-Agder fylkeskommune har gitt et tilskudd på 5.000.000,- til prosjektet .
Ved siden av stort bidrag fra museets side er det også gitt tilskudd fra Stiftelsen Fritt Ord og
Letterstedtska Föreningen.
Forsknings og dokumentasjonsinnsatsen i 2013 har i all hovedsak vært knyttet til Jacob Aall-prosjektet og
forberedelsene til grunnlovsjubileet. Arbeidet har vært utført av museets forsker/konservator Gunnar Molden
og Knut H. Sandblost som har vært engasjert som assistent i dette arbeidet, i samarbeid med museets øvrige
stab.
En stor del av innsatsen har hatt direkte forbindelse med avslutningsarbeidet på Arild Stubhaugs biografi.
Gunnar Molden og Knut H. Sandblost har fungert som «løpende konsulenter» og arbeidet med bildeutvalg og
bildetekster, i samarbeid med bokkomiteen for biografien. I tillegg har Gunnar Molden arbeidet med å
tilrettelegge spesifikt jernverkshistortiske dokumentasjon i forbindelse med Jacob Aalls livsløp.
Knut Aall har sørget for et stort billedmateriale til bokens illustrasjoner. Manuset er gjennomlest og korrigert
av Martin Austnes, Ingeborg Fløystad, Jens Johan Hyvik, Torstein Moland, Maren Dahle Lauten, Øystein
Rian, Knut Sandblost, Anne- Lise Seip, Odd-Arvid Storsveen og Stein Ørnhøi. Odd-Arvid Storsveen har
også vært engasjert til å skrive om Jacob Aalls rolle på Eidvold i 1814.
Bokkomiteen har bestått at Terje Bodin Larsen (leder), Knut B. Aall, Per Norstrøm, Gunnar Molden og Per
Halvor Sælebakke med Ola Haugen som sekretær. Ola Haugen har ledet arbeidet i prosjektgruppen som i
tillegg har hatt Knut B. Aall og Gunnar Molden og fra 2013 Knut H. Sandblost som medlemmer.
Arild Stubhaug har deltatt i de fleste av bokkomiteens og prosjektgruppens møter.
Gunnar Molden har hatt hovedansvaret for utgivelsen av skrift 8 i prosjektets skriftserie med Jacob Aall som
jernverkseier og politiker som tema. Omtrent halvparten av skriftet inneholder materiale som Gunnar Molden
(om jernverkseieren) og Knut H. Sandblost (den lokale politikeren) har skrevet og tilrettelagt. Et annet viktig
innsatsområde i 2013 var forberedelsene og gjennomføringen av arrangementet ved museet knyttet til
prinsebesøket i 1813. Gunnar Molden utarbeidet det meste av presentasjonsmaterialet til denne anledningen.
Også i forbindelse med jernverksseminaret ble det lagt fram materiale fra forsknings- og
dokumentasjonsarbeidet tilknyttet Jacob Aall-prosjektet. Gunnar Molden og Knut H. Sandblost har deltatt i
forskjellige sammenhenger i forbindelse med forberedelsene til grunnlovsjubileet i 1814., og Gunnar Molden
har holdt foredrag på Nasjonalbiblioteket og i Austre Moland historielag om emner knyttet til Jacob Aall og
1814. Han har videre skrevet artikler om eidsvollmannen Alexander Møller (HIFOs faste spalte i
Agderposten), om Jacob Aall og Christen Pram (populærhistorietidsskriftet HISTORIE) og om
«prinsebesøket» (Agderposten, Tvedestrandsposten, Fædrelandsvennen).
Utgivelser 2013
 Jacob Aall-prosjektets Skrift nr. 6, Ulf Hamran, Jernstøberen Heinrich Meldahl, 112 sider.
 Jacob Aall-prosjektets Skrift nr. 8, flere bidragsytere, Jacob Aall som politiker og
jernverkseier – nasjonalt og lokalt. 208 sider
 Informasjonsbrosjyre og program for 200 års markeringen for Christian Fredriks besøk i 1813.
8
FORMIDLING, PUBLIKUMSAKTIVITETER ,
SEMINARER OG BESØK
Den kulturelle skolesekken
Museet har tidligere utarbeidet et opplegg for Den kulturelle skolesekken med bakgrunn i masovnsdrapet i
1819, som er nærmere omtalt i skrift nr. 1 i Jacob Aall-serien. Det ble smidd en kopi av en gammel
skarpretterøks og opplegget som varte to skoletimer ble vist for nær 596 elever i den videregående skole i
løpet av november 2013. Formidlingen dreier seg om strafferettslig utilregnelighet og fikk stor
oppmerksomhet i lys av rettssaken mot Anders Behring Breivik. Dette undervisningsopplegget ble presentert
sammen med innslag fra 15 andre museer og vant som beste undervisningsopplegg under
Museumsforbundets årsmøte i Larvik i september 2012.
Museets formidlere har også arbeidet med et større DKS-opplegg i forbindelse med grunnlovsjubileet.
2014-opplegget er bestilt av Aust-Agder fylkeskommune og vil bli arrangert på Nes Verk.
Farmen 2013
I forbindelse med opptakene for realityserien Farmen
som ble innspilt i nære omgivelser, ble deler av et
program viet kullbrenningen og jernproduksjonen ved
Næs.
Museet har fått stor mediadekning både lokalt og
regionalt for sine tilbud og aktiviteter.
Gaute Grøtta Grav før TV-intervjuet med Carolina
Større aktivitetstilbud for barn og unge
For å anskueliggjøre en del av virksomheten ved et jernverk ble
aktivitetstilbudet forsterket for barn og unge. Støping av
tinnsoldater er ganske likt arbeidet ved støping av jernplater
bare med mindre format og lavere temperatur. I sandtroene kan
barn forme sine egne ovnsmodeller slik det ble gjort når de
skulle støpe ovnsplater. Det er også lagt til rette for en
”arkeologisk utgravning” med puslespill av sprukne ovnsplater,
og egen stand for bestemmelse av jernmineraler og våre
vanligste metaller.
Aktivitetsdager og spesielle arrangementer 2013
Museet arranger årlig flere aktivitetsdager for flere målgrupper fra
smedtreff til barnas jernverkssøndag.
I år ble 200 års jubileet for besøket av prins Christian Fredrik markert
med et større arrangement som dels ble avviklet i Masovnsbygget og dels
fra scene i Lunden med taler og
danseinnslag. Det ble spilt musikk fra
Jacob Aalls notesamling tidlig på
1800-tallet og avsluttet med lokalt
Rrockeband. Værgudene var langt fra
på vår side denne dagen og vi måtte ta
til takke med omkring 450 fremmøtte.
9
Geologiens dag har de tre siste årene vært markert med tur i Solberggruva. Her ble ungene utstyrt med
magneter og gikk på jakt etter jernmalm i gruva.
Arrangementer 2013
Jan.
Kurs i bygningsvern
Febr.
Kurs i bygningsvern
26. mai
Sesongåpning med presentasjons av museets nye aktiviteter
1. juni
Volvo-treff med stort oppmøte av gamle biler.
5.-7. jul i
Smedtreff i samarbeid med Norsk smedforening
14. juli
Barnas Jernverkssøndag
18. august
200 års markering for besøket av prins Christian Fredrik i 1813
31.aug.-1.sept. Jernverksseminaret 2013, Nes Verk
15. september Geologiens dag med tur inn i Solberggruva
22. september Høstmarked
Volvotreff
Høstmarked
Barnas jernverkssøndag
Jernverksseminaret 2013
Ble arrangert på Nes Verk. Temaet var ”Dette brenner
jeg for” med varierte innlegg fra flere engasjerte
bidragsytere. 50 personer deltok i arrangementet med
følgende program:
Foredragsholdere ved Jernverksseminaret 2013
Foredragsholder/kjentmann
Foredragtittel
Oddbjørn Johannessen
Fra jernverkenes kriminalhistorie – brannen i masovnskullhuset
på Næs i 1750.
Per Halvor Sælebakke
Hvordan smidde mann geværpiper ved våpenfabrikkene
Knut Olborg
Moss Jernverk 1807-1820 i fideikomissets periode
Per Halvor Sælebakke, Torkil Ausel og
Svenske jernverksminner - rapport fra en reise til svenske
1
0
Dag Ellefsen
Gunnar Molden
jernverk
Da Christian Fredrik kom på besøk…. Næs jernverk anno 1813
Knut Holt Sandblost
Aallebegravelsen på Holt kirkegård – et kulturminne fra
jernverkstiden
Ekskursjonen på søndag var lagt til Egelands Verk
Kristen Flaten
Foredragskvelder 2013
I forbindelse med Jacob Aall-prosjektet og det
forestående grunnlovsjubileet ble det arrangert til
sammen 7 foredragkvelder, alle med et meget godt
oppmøte. Foredragene dreide seg om tiden på første
halvdel av 1800 tallet og hadde stor bredde i tema.
Arrangementene trakk hver kveld mellom 60 og 130
tilhørere! Flere av foredragene fikk meget god
oppmerksomhet i lokalpresse.
Foredrag med Ingeborg Fløystad
Dato:
10. september
24. september
8. oktober
22. oktober
5. november
19. november
3. desember
Foredragsholder
Stein Ørnhøi
Knut Heidem
Lars Roar Langslet
Ingeborg Fløystad
Knut Holt Sandblost
Per Halvor Sælebakke
Brit Østerhus
Arnfrid Aall
Foredragstittel
Utopi og realpolitikk i 1814
Slaget i Lyngør i 1812. Najadens tokt i historisk lys
Christian Fredrik
Bøndene rundt Næs Jernverk i Jacob Aalls tid
Aallebegravelsen på Holt kirkegård
Operasjoner uten bedøvelse
Julekaker
Julefeiring på Storegård
Publikumsbesøk i 2013
Enkeltbesøk
Museets lokaliteter
Næs Jernverksmuseum
Holt skolemuseum
Forvaltergården
Solberggruva
Andre arrangementer
SUM
Voksne
Barn
Gruppebesøk
Gruppe Gruppe
voksne
barn
Elever
5916
2
925
35
150
1681
0
0
15
0
2045
124
54
6
0
321 *)1525
0
173
0
75
0
19
0
0
7028
1696
2229
321
1792
Totalt
Besøkende Betalende
3349
111
558
0
0
11488
299
1054
75
150
13066
4018
*) Hvorav 596 elever med DKS
Publikumsbesøket ved museet i juli var lavt. Vi legger skylden på det fine sommerværet vi fikk etter
flere år med regntunge fellesferier.
Servering
Det er gått til anskaffelse av en brukt konveksjonsovn som er montert på kjøkkenet i Snekkerbua for bedre
serveringstilbud av varmretter.
1
1
FORVALTERGÅRDEN – HOLT SKOLEMUSEUM
Komiteen for Forvaltergården hadde nedlagt et stort arbeid med sommerens kunstutstilling
Alf Krogh Holt – og den konstruktive skole. Det var samlet inn et betydelig antall malerier av
Tvedestrands-kunstneren, som gav et godt innblikk i hans produksjon. Lokalene i Forvaltergården ble
pusset opp med tanke på både denne og fremtidige utstillinger. Åpningstalen ble holdt av Leonard
Rickhard og ble gjenstand for sommerens kunstdiskusjon i riksmediene.
Komiteen arrangerte også et julemarked med salg av bilder og bruksgjenstander fra lokale kunstnere
og håndverkere.
Øvrige samlinger og utstillinger i forvaltergården har vært åpen for publikum i sommersesongen.
Museet har gitt en uttalelse til Tvedestrand kommune om bruk av smithesamlingen i formidling av
lokal sjøfartshistorie. Samlingen som domineres av salongmøbler fra rundt 1885 er i dårlig forfatning
og kan ikke formidle sjøfartehistorie. Møblene passer heller ikke inn i Forvaltergården når det gjelder
takhøyde og vinduenes plassering på veggen.
Holt skolemuseum er kun åpen for publikum etter nærmere avtale og forespørselen om besøk er liten.
Muset har utført noe vedlikeholdsarbeid på tak og forkantbord og holder oppsyn med museet.
SIKRINGSARBEID
Det er foretatt kontroll av museets elektriske anlegg med sikringstavler, brannalarmanlegg,
kriminalitetssikringsanlegg og håndslokkere.
Museet har gjennomført kontroll av alle slokkeanleggene. Rapporterte avvik er lukket. Mindre avvik
vedr. slokkeanleggene lukkes våren 2014. Museets ansatte følger regelmessig opp kontroll av
sprinkleranleggene og det øvrige brannvernutstyr
BISTAND TIL ANDRE MUSEER
Næs Jernverksmuseum er forespurt av Setesdalsmuseet og Evje og Hornes kommune med å bistå ved en
ROS-analyse (Risiko- og sårbarhetsanalyse) av besøksgruva ved Flåt Nikkelgruve, Evje. Direktør Per Halvor
Sælebakke og vaktmester Torkil Ausel har vært på befaring i gruva for å identifisere mulige uønskede
hendelser. Det er laget utkast til en analyse av gruva som ble presentert på et møte med kommunen.
Graderingen av risikonivået ved forskjellige situasjoner vil bli gjort i samarbeid med kommunen og skal være
klar før påske 2014.
KURS I BYGNINGSVERN – «Vedlikehold av gamle hus»
I forbindelse med prosjektet Byløft 2014 arrangerte Næs Jernverksmuseum en foredragsserie om
vedlikehold av gamle hus. Foredragene i januar og februar bygget videre på de foredragene som var
holdt før årsskiftet. Alle møtene var i Tvedestrand og fremmøtet var godt.
Hovedtemaene for foredragene i 2013 var blant annet bruk av linoljemaling og kalkmørtel.
MUSEUMSSAMARBEID, KONSOLIDERING
AV MUSEENE I AUST-AGDER
Styret i Stiftelsen Næs Jernverksmuseum vedtok i styremøte 14.6. 2012 å delta i konsolideringsutredningen
for museene i Aust-Agder. Utredningsarbeidet ble utført av en arbeidsgruppe sammensatt av
daglige ledere for Aust-Agder kulturhistoriske senter, Setesdalsmuseet, Grimstad bys museer og
Næs Jernverksmuseum. Arbeidsgruppen rapporterte til en styringsgruppe sammensatt av en
styrerepresentant fra hvert museum.. Fra Næs Jernverksmuseums styre deltok Liv Håskoll Haugen.
Rapporten ble behandlet i Næs jernverksmuseums styre den 22. april 2013.
Ut fra organisasjonsforslaget som konsolideringsarbeidet munnet ut i, ble det klart for styret at NJM inntil
videre er bedre tjent med sin nåværende organisering. Men styret har hele tiden tjenlige samarbeidsformer til
vurdering.
1
2
KJØP AV ERTEC-BYGGET (MUSEUMSBYGGET)
Museet ble våren 2013 eier av Ertecbygget. Bygget er museets nærmeste nabo og er et industribygg på
ca 3000 m2. Gjennom forhandlinger med selgeren Holmen AS ble prisen satt til kr. 7.800.000,-. Kjøpet ble
finansiert dels med låneopptak gjennom Aust-Agder fylkeskommune med kr 5.000.000,- og i Sparebanken
Sør med lånegaranti fra Tvedestrand kommune på kr 3.000.000,-. Med dette har museet sikret seg plass og
muligheter for kontorer, verksteder, utstillinger samt arealer for gjenstandsforvaltning.
Med bistand fra arkitekt Hans Olaf Aanensen er det laget tegninger og kostnadsoverslag for bygningsmessige
tiltak for utstillings- og publikumsområder. Museet har utarbeidet forprosjekt for utstillinger, rombehov, og
arealdisponering. Ovnssamlinger er flyttet fra verkstedbygget over i en av hallene og er lagret i pallkasser i
pallreoler. Høsten 2013 startet klargjøring av kontorer for adminsitrasjonen med plan om innflytting våren
2014.
SOLBERGGRUVA
Gruva er meget godt egnet til museumsgruve for publikumsbesøk. Fjellet er meget bra og stabilt og gruva har
mange strukturer og rester etter gruvedriften på 17- og 1800-tallet. Sparebanken SØR har bevilget
kr 530.000,- til arbeidet med å gjøre gruva tilgjengelig for publikum. Arbeidene startet opp i juli med
nødvendig rensk av såle med utbæring av gammelt treverk og drenering. Gangbaner ble lagt innover stollen
og deler av den vannfylte sjakten ble lukket med gulv og rekkverk. De horisontale delene av gruva er nå også
tilgjenglig for rullestolbrukere.
Solberggruva, Foto: Mette Urdahl
Per Morten legger fahrbo
Det er forhandlet fram en intensjonsavtale med de lokale grunneierene Helge Solberg og Erlend Solberg om
veianlegg fram til gruva med nødvendig parkeringsplass.
Det er innhentet oppdaterte priser på kjøreveien med et meget fordelaktig tilbud fra lokal entreprenør.
Det har vært forhåndsmøte med Tvedestrand kommune med befaring for trase for veianlegget.
Arbeidet med tilrettelegging for publikum forventes ferdig ultimo juni 2014. Med dette kan museet
komplettere formidlingen med både geologi og gruvedrift.
MATERIELL FRA STRØMSBU VIDEREGÅENDE SKOLE
Næs Jernverksmuseum ble tilbudt brukt materiell fra den nedlagte videregående skole på Strømsbu i Arendal.
Her fikk vi overta utstyr for både MIG og TIG sveising samt transformator for sveising med dekkede
elektroder, enker, bord og stoler og mye mer. Blikkenslagermateriell og ikke minst to herdeovner med
materialprøveapparat ble også overtatt. Dette utstyret kan inngå i museets påtenkte metallaboratorium.
1
3
KJØP AV SMIE
Næs Jernverksmuseum ble i 2013 tilbudt smieinnventaret med maskiner, verktøy og materialer fra Erik
Gjendems smie på Stoa. På grunn av sykdom kan han ikke lenger arbeide i den flotte smia og ønsket å selge
utstyret. Smia er svært innholdsrik etter flere år med innsamling av både gammelt og nytt verktøy som
museet nå har kjøpt for kr. 250.000,-.
Museet ser for seg at verkstedbygget mellom Stålovnsbygget og Ertec-bygget ominnredes til en etterlengtet
og godt utstyrt smie. Denne smia vil være sentral i det påtenkte aktivitetsområdet.
Smia bør være betjent av en ”museumssmed” i sommerseongen med drift av smia for egen regning utenfor
sesongen. Smia vil danne grunnlaget for ny aktivitet ved museet. Smia vil gi muligheter for demonstrasjoner
for publikum, oppdrag for bygningsvernet i Aust-Agder og ikke minst kurs i både smieteknikk og metallurgi.
Inntil bygningsmessige endringer er utført på verkstedbygget vil inventaret bli pakket på paller og oppbevart i
Ertec-bygget.
Litt av inventaret i smia til Erik Gjendem
1
4
ØKONOMI
Jernverksmuseets inntekter kommer hovedsaklig som offentlige tilskudd fra Kulturdepartementet, AustAgder fylkeskommune, Tvedestrand kommune og Riksantikvaren.
Tilskuddene for 2013 er som følger:
2011
Tilskudd fra
636.000,Aust-Agder fylkeskommune
2.059.000,Kulturdepartementet
377.000,Tvedestrand kommune
1.024.000,Riksantikvaren
4.096.000,Sum driftstilskudd
2012
2013
657.000,- +3,3 %
+3,35 %
679.000,2.123.000,- +3,1 %
+12,72 % *)
2,393.000,494.000,- +31,0 %
+3,44 %
511.000,1.308.000,- +27,7 % 1.347.000,+2,98 %
4.582.000,- +11,86
+7,6 %
4.930.240,%
*) Tilskuddet fra Kulturdepartementet hadde et påslag på kr 200.000 for arbeidet med grunnlovsjubileet .
Foruten årlige tilskudd bidrar Tvedestrand kommune også med arbeidsinnsats i Lunden til en verdi av ca.
40.000 kroner pr. år. Tvedestrand kommune overfører sine bidrag til to lokale museene - Forvaltergården og
Holt skolemuseum- direkte til Næs Jernverksmuseum etter konsolideringen.
Museets egeninntjening kommer fra billettsalg, utleie, omsetning i museumsbutikken og kafeen.
Større prosjekt som istandsetting av bygninger og kanalen i Lunden er finansiert ved hjelp av
ekstraordinære midler.
Samlede driftsinntekter i 2013 inklusive prosjekter var kr 10.569.148,33. Renteinntekter
Utgjorde kr. 181.757,71. Årsresultatet er på kr 532.608,10 Resultatet tillegges museets egenkapital som
derved økes til kr 1.088.543,11. Med museets økte aktiviteter, anlegg og langsiktig gjeld, er det viktig
å kunne møte uforutsette situasjoner med en høyere egenkapital.
Styret er av den oppfatning at regnskapet gir et riktig bilde av museets økonomi. Museet har stram
økonomi, men har økonomisk kontroll og god likviditet.
Nes Verk, 13.februar, 2014
Styret for Stiftelsen Næs Jernverksmuseum
1
5
1
6
1
7
1
8
1
9
2
0
2
1
2
2
2
3