Transcript Lykkefølelsen er medfødt

12 | Innsikt |
fredag 5. april 2013
INNSIKT
PSYKOLOGI
[email protected]
Arv eller miljø? Sårbarhet for alvorlig depresjon henger
sammen med hvor tilfredse vi er med livet.
Lykkefølelsen er
medfødt
Vår sinnsstemning styres i stor grad av gener, men vi kan også gjøre mye selv for å lære å bli lykkelige. Illustrasjonsfotos: Sara Johannessen, NTB Scanpix
Heidi Borud
Genene styrer 70-80 prosent av
stabiliteten i både psykiske plager og
psykisk helse, viser en tvillingstudie
fra Folkehelseinstituttet i samarbeid
med Universitetet i Oslo.
Er lykken medfødt eller kan den læres? Alle
jakter vi på lykken og de gode øyeblikkene,
på glede, tilfredshet, velvære og behag. På
stemninger som farger dagene våre – enten vi liker det eller ikke. En god og positiv
grunnfølelse kan i stor grad tilskrives gener.
Men det betyr ikke at vi ikke kan påvirke
egen situasjon.
Forskerne ved Folkehelseinstituttet og
Universitetet i Oslo sammenlignet informasjon fra eneggede og toeggede tvillinger for å undersøke hvordan sårbarhet for
alvorlig depresjon henger sammen med
tilfredshet med livet.
Tidligere undersøkelser har systematisk
vist at tilfredsheten med livet ofte er stabil over tid. Mennesker som er tilfredse på
ett tidspunkt i livet er således ofte tilfredse
også på andre tidspunkt i livet. Denne stabiliteten – den såkalte disposisjonelle tilfredsheten – kan derfor sies å reflektere en positiv grunnstemning. Det har også blitt vist at
mennesker med en slik positiv grunnstemning er mindre deprimerte, men svært få
studier har undersøkt hva som forklarer
denne sammenhengen.
Se lyst på livet?
– Den stabile tilbøyeligheten til å se lyst på
livet har sammenheng med lavere risiko for
depresjon fordi enkelte genetiske faktorer
5 om dagen
1
2
3
Knytt bånd til folk rundt deg
og vær sosial
Vær aktiv: gå turer, trene, danse,
drive hagearbeid
Vær oppmerksom: Legg merke til
fine ting på din vei. Det gir flere
gode opplevelser.
4
5
Stopp aldri å lære nye ting: reise,
lære noe nytt, møte nye mennesker
Gi: støtte, tilgivelse, nærhet, hjelp,
oppmerksomhet, gaver
Kilde: Ragnhild Bang Nes, psykolog og forsker,
Folkehelseinstituttet
påvirker begge deler. Vi har alle en grunnstemning som er mer eller mindre positiv.
Hvor optimistiske vi føler oss er i stor grad
styrt av genene, men det er mulig å lære seg
teknikker og bevisst jobbe med å forbedre
sin egen livskvalitet, sier forsker Ragnhild
Bang Nes fra Divisjon for Psykisk Helse ved
Folkehelseinstituttet.
– Arvelighetstallene betyr at 72 prosent
av forskjellene mellom oss i tilfredshet og
34 prosent av forskjellene i depresjon er
forårsaket av gener. Tallene viser ikke til
viktigheten av spesifikke enkeltgener for
et individs tilfredshet eller risiko for depresjon. Arvelighet viser til viktigheten av
Mye av gleden vi føler over livet påvirkes
av gener vi bærer med oss fra fødselen.
gener samlet sett for forskjellene mellom
mennesker, sier Bang Nes til Aftenposten.
– På hvilken måte er det overraskende
at de som er mindre tilfredse med livet
er mer sårbare for depresjon? Er ikke
det heller ganske logisk?
– Det er ikke så overraskende! Det mange
ikke er klar over, er at sårbarhet for depresjon og «positivitet»/positiv grunnstemning ikke er to poler av en og samme dimensjon. Positive og negative følelser synes
å tilhøre to delvis ulike biologiske systemer.
Positive og negative følelser har også ulike
funksjoner og konsekvenser. I vår undersøkelse finner vi at det delvis er de samme
genene som er forbundet med positivitet
og lav risiko for depresjon, mens positivitet
påvirkes også av helt andre gener.
– Genene styrer i stor grad vår grunnstemning. Noen er nærmest født med
et smil om munnen. Hvordan kan lykken læres?
– Det ER en veldig stabilitet i hvor tilfredse vi er, nettopp på grunn av genetiske faktorer. Men gener virker alltid i et samspill
med omgivelsene. Vi er tilpasningsdyktige
og stadig påvirket av hva vi har rundt oss,
hvem vi er sammen med, hva vi vier tid og
oppmerksomhet. Akkurat som vi kan lære
oss å spise sunnere eller slutte å røyke, kan
vi bli flinkere til å velge aktiviteter som gir
mer glede eller lære oss å være mer oppmerksomme på det som er positivt. Men
all livsstilsendring er krevende.
Jeg pleier å henvise til Hverdagslykkens
«fem om dagen» når jeg spørres om enkle
grep for å få flere glimt av glede. Forskning
viser at disse er forbundet med økt glede
for de fleste, og ved å gjøre flere slike gledesgivende aktiviteter, bygger vi «lykkeressurser» over tid.
– Hvilke miljøfaktorer påvirker i størst
grad vår tilfredshet med livet?
– Det er det vel ingen som helt kan svare
på. Men det å knytte bånd og ivareta dem
er nok utvilsomt noe av det viktigste for
oss. Åpenbart har samfunnsstrukturelle
forhold som trygghet og tilgang på viktige
ressurser som arbeid, mat, bolig, varme og
utdannelse en viktig funksjon, det er store forskjeller i tilfredshet på tvers av land.
– Menn er noe mer lykkelige enn kvinner. Hvorfor er kvinner mer sårbare for
angst, depresjon og søvnproblemer?
| fredag 5. april 2013
Innsikt | 13
Lyst på mer innsikt?
Da er et abonnement på Innsikt, Aftenpostens
månedsmagasin, midt i blinken. aftenposteninnsikt.no
Fakta
Les på
Lørdag
Genene styrer
ER DU
XX
Både kvinner og menn som
NEI
JA
GJØR NOEN
FORANDRINGER
VIL
DU BLI
LYKKELIG?
JA
FORTSETT
I SAMME
SPOR
NEI
Kilde: Folkehelseinstituttet
– Menn og kvinner har stort sett
omtrent det samme tilfredshetsnivået. Det varierer litt på tvers av
land om det er kvinner eller menn
som er mest fornøyde. MEN kvinner har fra pubertetsalder av flere angst- og depresjonssymptomer. Det er ingen enkeltårsak som
forklarer dette, og det er viet mye
forskningsressurser. Sannsynligvis er både biologiske og sosiale
faktorer involvert. Jeg mener at
noe av det viktigste for menneskets overlevelse er mødres bekymring og påpasselighet. Få lidelser
og plager har høyest forekomst i
den viktigste reproduktive fasen
av livet. Det må være hensiktsmessig å være bekymret og årvåken
når barna er små, sier Bang Nes.
Lykkelige av å gi
Studier viser at deler av hjernen
som er knyttet til positive følelser
og glede aktiveres når vi gir noe
til andre. Vi blir rett og slett lykkelige av å gi. Barn som prøver å
gjøre gode gjerninger er både lykkeligere og har større tendens til
m
Å gi noe
til andre,
gir mer livskvalitet enn å
gi noe til seg selv.
Psykolog og forsker Ragnhild
Bang Nes ved Folkehelseinstituttet.
å inkludere jevnaldrende, viser en
amerikansk og canadisk studie.
Snille barn var rett og slett lykkeligere enn barn som gjorde færre
gode gjerninger. Svært mye av gleden vi føler over livet påvirkes av
gener vi bærer med oss allerede
ved fødselen. At vi alle går rundt
med hvert vårt personlige «lykkenivå», har vi tidligere dokumentert. Analysene er basert på ca.
1500 tvillingpar (både én- og toeggede) fra Folkehelseinstituttets
tvillingpanel. Eneggede tvillinger
deler 100 prosent av det genetiske
materialet, mens toeggede i gjennomsnitt deler 50 prosent, det vil
si at de genetisk sett er som andre
søsken. Ved å sammenligne hvor like eneggede og toeggede tvillingpar er
i tilfredshet og depresjonsrisiko,
kan forskerne finne ut hvor stor
del av variasjonen mellom mennesker som forklares av henholdsvis gener og miljø. Beregningene
sier ikke noe om sammenhengen
mellom depresjon og livstilfredshet hos enkelte individer.
Klasse og kjønn
Også professor i helsevitenskap,
Ulla-Britt Lilleaas, er opptatt av
hvorfor kvinner er mer sårbare
for å utvikle psykiske plager. Hun
er nå gjesteforsker ved Senter for
tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo.
– Hvis du er i en livssituasjon
Kilde: Ragnhild Bang Nes, psykolog og forsker,
Folkehelseinstituttet
hvor du lever under press eller
har store belastninger over lengre tid, blir de fleste trette og slitne. Kroppen er i kontinuerlig samhandling med sine omgivelser og
det er ofte kvaliteten på våre livsbetingelser som hemmer eller
fremmer tretthet og slitenhet. I
flere av mine studier er det høyt
arbeidspress og omsorgsbelastninger av ulike slag som gjerne
utløser stressrelaterte helseproblemer. Negativt stress over lang
tid innvirker på både kroppsvæsker, hormonbalansen, organer og
muskel-skjelett systemet. Søvnløshet og angst er noen av symptomene som inngår og som kalles
«lettere psykiske lidelser».
En langvarig følelse av tretthet
kan være det første varsel om at
kroppen er i fare. I vår tid er det
umoderne å være trett – det moderne mennesket er energisk, effektivt og fleksibelt – og fremmer
utvikling.
Det er bare gamle og syke som er
trette, og får du helseproblemer er
det din egen skyld. Du lever ikke
på den «rette» måten. Å ikke leve
på den rette måten handler også
om klasse og kultur. Noen kan velge, mens andre ikke kan det. Det
er mange kvinner som reduserer
arbeidstiden for å få hverdagen
til å henge sammen, det kan skyldes både kultur og klasse, sier UllaBritt Lilleaas.
[email protected]
Foto: Maria Östlin
Vanlig pris for et barn: 70 kroner
Serawit Kanu (10) ble solgt for å redde familien. Det samme
ble to av hennes søsken. Etiopia har tusenvis av barneslaver. Motens
makt
Eller hvordan
ta hevn med
en liten kjole.
Foto: AP / NTB SCANPIX
LYKKELIG?
oppfylte kriteriene for alvorlig
depresjon (henholdsvis
15.8 prosent og 11.1 prosent
rapporterte lavere tilfredshet
med livet.
XX
74 prosent av sammenhengen
mellom alvorlig depresjon
og tilfredshet kunne forklares
av gener.
XX
Resten av sammenhengen (26
prosent) kunne forklares med
unike miljømessige faktorer.
XX
Det er delvis de samme genene
som er involvert både
i sårbarhet for depresjon og
livstilfredshet, men det er også
unike gener som henholdsvis
virker inn på enten lav
tilfredshet eller risiko
for depresjon.
XX
Forskerne beregnet også
arveligheten for tilfredshet og
depresjon hver for seg. De fant
en arvbarhet på 72 prosent for
tilfredshet med livet. Med andre
ord er det i stor grad gener som
kan forklare den stabile tendensen til å være fornøyd og tilfreds
med livet.
XX
For alvorlig depresjon var
arvbarheten 34 prosent.
XX
Genene styrer 70–80 prosent av
stabiliteten i både psykisk helse
og psykiske plager.
Helt ny jobb?
Vil du jobbe som «endringsfyrtårn» med «prosess- og operativt ansvar»? Da kan du bli «Change Manager». Eller kanskje
du vil bli «Space Manager»? Hva betyr de fikse titlene egentlig?