Transcript Peter Andreas Morell og kommunesammenslåingen

Oslo og Aker ble slått sammen 1. januar 1948 etter mange års tautrekking,
der frontene hadde endret seg gjennom de 40 årene som spørsmålet var
blitt drøftet. Tidligere, fra 1850-tallet og utover, hadde Kristiania vegret seg
for å innlemme de nærmeste forstedene i Aker. Det var fattigkvarterer med
en ussel bebyggelse, som ville bli en belastning for byen. Det skjedde likevel, både i 1859 og 1878, og etter hvert ble behovet for ny bygrunn så stor
at Kristiania og senere Oslo hadde et sterkt ønske og behov for å innlemme
hele Aker.
Da hadde frontene skiftet. Det velhavende Aker ønsket ikke å bli oppslukt av Kristiania fordi det ville medføre en større skattebelastning, og
minnet samtidig om den motstanden som tidligere hadde vært tilstede
om dette. Etter hvert endret det synet seg etter partipolitiske skillelinjer.
Sosialistene, med Arbeiderpartiet i spissen, ønsket sammenslåing, mens de
borgerlige partiene, med Høyre i spissen, motsatte seg det. De borgerlige
partiene (Høyre, Bondepartiet og Frisinnede Venstre) hadde lenge flertall
i Aker, men etter hvert som innflyttingen økte, fikk sosialistene større oppslutning, og etter noen år fikk de også Venstre over på sin side. Spørsmålet
om sammenslåing var et hett tema i hele mellomkrigstiden. Lokalavisen
Vort Vel er fullt av innlegg om dette fra avisen så dagens lys, og inntil sammenslutningen var et faktum. Ved kommunevalget i 1934 var det for første
gang flertall i herredsstyret for sammenslåing, men Høyre hadde fortsatt
ordføreren og trenerte saken i flere år. Vi overlater ordet til historikeren
Bård Alsvik:
Peter Andreas Morell
og kommune­
sammenslutningen
Året var 1934, og det skulle være valg. Stempelforvalter Peter
Andreas Morell satt i skyggen under frukttrærne på Nedre Grefsen i Vestre Aker. Store trær, gamle trær, krokete trær. Mange av
dem hadde vært der den gang han hadde tatt sin unge Hanna
i hånden, ført henne opp trappen og ønsket henne velkommen
til Kirsebærjordet, som Nedre Grefsen ble kalt på folkemunne.
Kanskje var det da, i 1890, da han viste sin kommende kone
rundt på eiendommen han hadde arvet etter sin far, Brukseier
Ole Amundsen, at han hadde bestemt seg for å endre etternavn.
30
PÅ J A K T O G VA K T 2 / 2 0 0 9 – 3 0 . å r g .
PÅ J A K T O G VA K T 2 / 2 0 0 9 – 3 0 . å r g .
Av Bård Alsvik
31
Trærne inspirerte ham, Amundsen var kjedelig, Morell måtte
det bli!
Morell bygde raskt opp et mønsterbruk på Nedre Grefsen.
Han var ikke fremmed for å benytte seg av nye driftsmetoder.
Gården egnet seg for fruktdyrkning, men det ble også plass til
melke- og fòrproduksjon. Med utgangspunkt i hovedbygningen
i syd, bygde han et staselig gårdstun med stor låve mot nord, og
uthus og boliger for gårdsarbeiderne på tunets øvrige sider. Han
utvidet også gården ved å kjøpe opp naboeiendommene. Rundt
århundreskiftet var Nedre Grefsen, med sine 800 mål, en av de
største og mest veldrevne gårdene i Aker.
I 1895, som tjueåring, gikk Peter Andreas inn i herredsstyret som representant for partiet Høyre. I 1902 ble han valgt til
ordfører i Aker. Han satt med ordførerklubba i fem år, og gikk i
gang med en ny periode som ordfører fra 1911 til 1916. Han ble
også valgt inn på Stortinget, først som vararepresentant, hvor
han møtte flere ganger, og senere som fast representant hvor
han var leder av Sosialkomiteen. Toppen av sin politiske karriere nådde han da han ble sosialminister i regjeringen Lykke.
Det var likevel hans tid som ordfører som kom til å bli særlig
husket. Han arbeidet hardt for å utvikle Akerbygda. Han satt i
flere komiteer og utvalg, og engasjerte seg særlig i å skaffe Aker
elektrisk kraft. Men det han kanskje kjempet hardest for, var å
bevare Aker som en selvstendig kommune.
I 1928 var det imidlertid slutt. Stempelforvalterembetet var
en retrettstilling, en jobb uten innhold, og i en alder av 60 år
syntes han kanskje at det fikk holde. En ny generasjon politikere
hadde tatt over i Aker Høyre. Men han ble ofte sitert av sine
konservative arvtakere når sammenslåingsspørsmålet kom opp
til debatt. Hans ord som falt under et debattmøte i Aker Sogneselskap så sent som i 1923, ble stående som et slagord for dem
som kjempet imot en sammenslåing: «Aker bør ikke avstaa en
tomme av sin jord». Morells begrunnelse var enkel: «Byen skal
være arbeidsstedet, Aker hvilestedet efter dagens slit. Aker bør
beholde sine nuværende grænser og bruke sine store midler til
indenfor dem at skape den vakreste by, som tænkes kan».
Kanskje var det bonden i ham, følelsen for jorda og gården,
som gjorde ham til en så sterk motstander? Man skal imidlertid
være klar over at Morells karriere som bonde var ganske kort.
32
PÅ J A K T O G VA K T 2 / 2 0 0 9 – 3 0 . å r g .
Vi kan bare gjette oss til hvorfor interessen for å drive gården
dabbet av, men hans politiske karriere tok nok fokuset vekk fra
gårdsdriften. Utviklingen av Grefsen-strøket som følge av åpningen av Grefsen jernbanestasjon i 1900 og sporvognslinjen i
1902, åpnet for en langt mer lukrativ virksomhet, som flere og
flere av de såkalte akerbøndene så, nemlig tomtesalg. Samme år
som sporvognslinjen åpnet til Grefsen, gikk Morell i gang med
å utstykke deler av gården til villatomter. I alt 21 tomter la han
ut for salg i 1902. I årene 1903–1905 ble ytterligere seks tomter
utskilt fra Nedre Grefsen, og i årene 1907–1910 ble så mye som
41 tomter solgt unna. På det tidspunkt var det ikke mye igjen av
jordveien på Nedre Grefsen.
Hva Morell tenkte der under frukttrærne sommeren 1934, vet
vi selvfølgelig ikke. Kanskje savnet han sin kjære Hanna som
hadde gått bort noen få år tidligere. Men det er også grunn til
å tro at Morell hadde det kommende kommunevalget i tankene. Det store spørsmålet var hvor stort Arbeiderpartiet kunne
bli. For mens alle partiene tidlig på 1920-tallet hadde vært i
mot sammenslåing, hadde Arbeiderpartiet i følge med Venstre
snudd i saken.
Så langt Bård Alsvik. Da krigen kom, overtok nazistene styre og stell. De
hadde også sammenslåing på programmet. Det ble imidlertid andre problemer å ta tak i, så spørsmålet ble utsatt. Etter krigen hadde Arbeiderpartiet og Kommunistene flertall i herredsstyret. Arbeidet med sammenslåingen ble gjenopptatt, og 22. desember 1947, under ledelse av ordfører
Halvdan Stokke, ble saken klubbet igjennom som den siste saken i Aker
herredsstyres historie. Medlemmene ønsket hverandre deretter unisont
«God Jul». Det var de siste ordene som ble sagt i Aker herredsstyre. Gods­
eier Peter Andreas Morell var da for lengst død, men det kan antas at han
snudde seg i sin grav.
FG
Kilde
Bård Alsvik: Historien bak sammenslåingen. Tobias 1 og 2 /2008.
PÅ J A K T O G VA K T 2 / 2 0 0 9 – 3 0 . å r g .
33