Transcript sider - Lyse Konsern

Internmagasin for Lyse
Nr. 4 2013
REkoRDåR I AltIbox-utlEIE
tRE toppSjEfER om StRømnEttEt
lySEbotn 2
pRofESjonAlISERIng I It
ny SERIE om lySE
glImt fRA pERSpEktIv
LYSE
SIDER
fAbElAktIg
fIlmutlEIE
I n n Ho lD
DIgItAl fIlmbonAnzA
Altibox satset på film da kurvene
pekte nedover for de mest hardføre
filmutleiere. Solid og konsekvent
teamarbeid har ført Altibox VOD
(video on demand)-tjeneste til topps.
Side 4
fRAmtIDEnS ElnEtt
Lyse og Norge nyter godt av de ressursene naturen har utstyrt oss med. Men
i Lyse vet vi også godt hvordan vi kan
utnytte dette på aller beste måte. Les
mer om den nye Elnett-hverdagen.
Side 10
tEnk utEnfoR bokSEn
Der de komplekse ideene ikke kan
prioriteres, rykker Dagfinn Waage og
Innovasjonsavdelingen inn for å forske
og teste ideene. Det har ført til spennende saker og prosjekter
Side 16
lySE It blIR pRoffERE
Lyse IT er et datterselskap i Lysekonsernet som betjener samtlige
forretningsenheter med IT-støtte og
-løsninger. Nå skal de bli enda bedre,
både på selve leveransen og på veien
frem til mål.
Side 20
noRgES fInEStE
nEttStASjonER?
Lyse har over 3660 nettstasjoner, men
det er ikke alle som er like lett å se
eller forstå at er en del av strømnettet.
Side 22
HR-direktør Marita Nesvik kom ut av den
grønne julepakken på Perspektiv 2013 med
en sprek julegave til alle ansatte i Lyse.
Side 26
Et ElDoRADo Av oppSIDER
Den nye avdelingen for Anskaffelser & Logistikk skal ta fatt på
de store avtalene Lyse har med ulike leverandører og sørge for
at alle avtaleverk er så gode som mulig.
Side 24
InStAgRAm-konkuRRAnSE foR pERSpEktIv
Med #perspektiv2013 ble mer enn 400 bilder lastet opp til
fotokonkurransen på Instagram. Se noen av de mange flotte
motivene som kom inn.
Side 34
Design: Grafica Hundsnes
Trykk: UanZ Digitaltrykk AS
Opplag: 2000 eks.
Forsidebilde: Silje Kvammen
Ivebakk og Nan Karin Ulsnes.
Foto: Tommy Ellingsen
Redaksjonen avsluttet
25. november 2013
Redaksjonen:
Kristin Støle Kalgraff (redaktør),
Herbjørn Tjeltveit, Ingvild Ween,
Espen Schiager og Lars Rasdal.
teamar b eid g ir g ode res u ltater
TEKST: lars rasdal
FOTO: jan inge haga
Fredrik Vaaland Eriksen (t.v) og Rune Ingvaldsen
sørger for at filmer og bannere i filmportalen
virker, og at filmleverandørene får rapportene de
skal. Og skaper mye lått og løye underveis.
Digital filmbonanza
På landsbasis peker kurvene for salg og utleie av de fysiske filmformatene
DVD og Blu-ray bratt nedover. I Altibox har målrettet teamarbeid bidratt til at 2013
blir et rekordår for video on demand (VOD).
T E A M A R b E I D g I R g O D E R E S u LTAT E R
VOD-markedet er inne i en voldsom
vekstperiode, ifølge redaktør john
berge i Videomagasinet.
– Det som kjennetegner vinnerne
i VOD-markedet er utvalg, pris og at
de har forbrukervennlig teknologi.
Pionerer som filmarkivet.no og
film2home.no klarte aldri å bli mer
enn kuriositeter. Mitt inntrykk er at
Altibox har klart å skaffe seg et merkenavn og få kundene sine til å bli vant
til å leie film via fjernkontrollen. Forbrukerne forventer å få leid de nyeste
filmene digitalt, og det får de nå hos
aktører som Altibox, sier berge.
foRHAnDlEREn: Leder for innhold og
strategi, Hans bjarne Solheim, bruker
mye av tiden på leverandørkontakt og
markedsanalyser.
tEknISkE AlIbI: Fredrik Vaaland Eriksen
(t.v) og Rune Ingvaldsen sørger for at
filmer og bannere i filmportalen virker,
og at filmleverandørene får rapportene de
skal. Og skaper mye lått og løye underveis.
Da Altibox startet med strømming
av film i 2004, hadde kun et fåtall
kjennskap til såkalt video on demand
(VOD). Det var kinovisning og kjøp og
utleie av DVD som opptok de filminteresserte. Da den lille aktøren Altibox
inngikk avtale med filmgiganten Walt
Disney samme år, ble det regnet som
både unikt og oppsiktsvekkende. Ni år
etter har Altibox som eneste tv-distributør i Norge inngått direkteavtaler
med 13 store filmleverandører og kan
skilte med 2500 titler i filmportalen.
Kundene leier til sammen et syvsifret
SIDE 6
EngASjERER kunDEnE: VOD-aktiviteten i Altibox blir kontinuerlig planlagt og evaluert. Markedsavdelingen og produktavdelingen
samarbeider blant annet om årets julekalender. I fjor svarte 40.000 unike deltakere på spørsmålene om film. Fra venstre produktsjef
Nan Karin ulsnes, markedskoordinator Marianne Langeland, merkevaresjef Marit Wang Tveit, CRM-analytiker Kjell Arild Nielsen,
webkoordinator Silje Kvammen Ivebakk og administrasjonssjef Hilde Fagerland Farrag (tidligere prosjektleder marked).
antall filmer i året, og kurvene peker
oppover. Hva skjedde?
– Det er et sammensatt bilde.
Interessen for digital filmleie fra både
kunder og leverandører har vokst
gradvis over mange år. Samtidig har
det skjedd en betydelig profesjonalisering med endret fokus i Altibox,
sier produktsjef for filmutleie Nan
Karin ulsnes.
gradvis opptrapping
Som pioner på det norske VODmarkedet var det en lang og til dels
bratt sti som måtte tråkkes opp for
at Altibox skulle nå de utleievillige
kundene.
– Vi var aldri i tvil om at VOD
var levedyktig. Men det tok tid før
filmleverandørene og kundene fikk
øynene opp for denne måten å leie
film på, sier Nan Karin.
Tidkrevende avtaler med større
leverandører ble inngått. Det førte
til at nye filmer ble tilgjengelige i
portalen flere måneder raskere etter
kinovisning enn tidligere, og at
volumet av tilgjengelige filmer gradvis
økte for Altibox-kundene. De tekniske
løsningene og grensesnittet ble stadig
forbedret, og det ble foretatt en rekke
grep for å gjøre filmene mer synlige
og lettere tilgjengelige.
– Vi kommuniserte mer om filmtilbudet enn tidligere, samtidig som
vi i større grad lyttet på kundene for å
forstå hvordan de tenkte. Det viste seg
at kun et fåtall visste hvor enkelt det
var å leie film. Derfor har vi snakket
om den gule knappen på fjernkontrollen helt siden 2004, sier merkevaresjef Marit Wang Tveit, som jobbet
med markedsføring av VOD i perioden
2004-2012.
Etterhvert ble stadig flere ansatte
fra både produktavdelingen og
markedsavdelingen involvert i filmsatsingen. En systematisk tilnærming
ga grobunn til dagens organisering.
finmasket teamarbeid
Nan Karin og leder for innhold og
strategi Hans bjarne Solheim bruker
mye tid på forhandling og dialog med
filmleverandørene, og på å gjennomføre kvalitative og kvantitative
markedsanalyser. umiddelbart etter
signering av en ny avtale kan produktvikler VOD, Rune Ingvaldsen, ta fatt
på de mange leddene i det tekniske
arbeidet som kreves for å gjøre filmene
tilgjengelige i filmportalen. Å forsikre
seg om at alle filene har riktig kvalitet,
undertekster, trailere, cover og beskrivelse. Og ikke minst sjekke innholdet
fra kundens perspektiv: Kontrollere
synkroniseringen av lyd, undertekster
og ta flere stikkprøver av avspillingen
på ulike dekodere. Som over snittet
film-interessert gir Ingvaldsen også
SIDE 7
T E A M A R b E I D g I R g O D E R E S u LTAT E R
T E A M A R b E I D g I R g O D E R E S u LTAT E R
«– Vi har blitt flinke til å
synliggjøre det innholdet vi tror
kunden ønsker. Etter hvert lærer
seg man seg hvilke filmer som
vil slå an.»
glAD I fIlm: Merkevaresjef Marit Wang
Tveit markedsførte filmtilbudet fra 20042012. – Med det gode samarbeidet mellom
produktavdelingen og markedsavdelingen
skapes en fin synergi, sier hun.
glImt I øyEt: Kjell Arild Nielsen har
stålkontroll på statistikker generert på
digitale flater. Og er i tillegg en stor
humørspreder.
vAlgEtS kvAlER: Hver uke settes det
opp planer for hvilke filmer som skal
markedsføres.
innspill på hvilke filmer som bør fremheves med bannere i portalen.
– Vi har blitt flinke til å synliggjøre
det innholdet vi tror kunden ønsker.
Etter hvert lærer seg man seg hvilke
filmer som vil slå an. For eksempel vet
vi at både heseblesende actionfilmer
og familiefilmer med referanser til
bryllup på coveret blir godt mottatt,
sier Rune smilende.
Nan Karin setter ukentlig opp
planer over hvilke filmer som skal
markedsføres med bannere, og hvilke
filmer som bør få omtale i kundemagasinet. Produktkoordinator Fredrik
Vaaland Eriksen rapporterer direkte
til filmleverandørene. Deretter tar
markedsavdelingen over stafettpinnen.
SIDE 8
foreslår filmer
Webkoordinator Silje Kvammen
Ivebakk produserer alt av bannere
og grafisk materiell til digitale flater,
forteller om filmene i sosiale medier
og har siden 2010 produsert og sendt
ut nyhetsbrevet Filmnytt til de mest
filminteresserte kundene.
– Det er en fornøyelig jobb å jobbe
med et produkt som blir satt så stor pris
på av så mange mennesker, sier Silje.
CRM-analytiker Kjell Arild Nielsen
har oversikt over hvilke digitale tiltak
EffEktmEkkA: Med stadig tettere kontakt
med markedsavdelingene hos filmleverandørene skapes det gode muligheter for
Marianne Langeland og Marit Wang Tveit
til å arrangere aktiviteter og konkurranser
med flotte filmpremier.
som treffer best, markedskonsulent
Marianne Langeland tar hånd om de
nasjonale filmkampanjer og merkevaresjef Marit Wang Tveit sørger for
at kundene får lese om film i kundemagasinet.
– Vi jobber mye tettere sammen
med markedsavdelingene hos filmleverandørene enn før, og det gir
oss muligheter vi aldri har hatt før
til å gjennomføre større kampanjer
og konkurranser. I tillegg er vi blitt
langt flinkere til å foreslå filmer for
kundene og knytte det opp mot høytider og sesongaktuelle merkedager,
sier Marit.
Senket utleieterskelen
I mars 2013 kom vendepunktet.
I forbindelse med filmleverandøren
Warner bros. sitt 90-årsjubileum
spanderte Altibox utvalgte filmer på
kundene. Responsen lot ikke vente
på seg.
– Det ble en stor suksess. utleietallene gikk til værs både på filmene
vi spanderte, men også på en rekke
andre titler til normal pris både
under og etter kampanjen. Det ser
ut som om vi klarte vi å senke
terskelen for å leie film for nye
kunder, og i tillegg økte det gjennomsnittlige antallet utleide filmer
per kunde. Den samme gledelige
effekten har vi sett på samtlige andre
kampanjer vi har gjennomført i år.
2013 blir et rekordår for filmutleie
i Altibox, sier Nan Karin.
Produktdirektør Øyvind Lundbakk
er imponert over teamarbeidet i de to
avdelingene.
– De gode resultatene våre er et
resultat av forbilledlig arbeid både på
individuelt og teamnivå, og det har vi
all grunn til å være stolte av. Altibox
er nå bedre posisjonert enn noen
gang før i det norske filmmarkedet,
sier Øyvind.
unDER pultEn: Produktutvikler VOD Rune
Ingvaldsen kontrollerer samtlige filmer
på ulike dekodere før de blir lagt ut til
kundene.
SIDE 9
N Y T EK N O LO g I
TEKST: ESPEN SCHIAgER
FOTO: ESPEN MILLS/FREDRIK RINgE
FRAMTIDENS ElnEtt
Når både forbruket og produksjonen endres, stilles nye krav til elnettet vårt. Lyse Sider
ba Torbjørn johnsen, Eirik gundegjerde og Eimund Nygaard om å se inn i glasskulen.
SmARt-gRID: Elnettet kommer til å bli
mer instrumentert og dermed smartere.
Foto: Fredrik Ringe.
N Y T EK N O LO g I
N Y T E K N O LO g I
«På sikt vil Lyse
instrumentere alle sine
rundt 3700 nettstasjoner.»
– I dag har vi full oversikt fra driftssentralen fra produksjon og ut til trafostasjonene våre. Ryker det noe der,
vet vi nøyaktig hva og hvor. Alt som
skjer med strømmen etter trafostasjonene er en stor blindsone, forklarer
Torbjørn johnsen, konserndirektør for
infrastruktur.
– Har vi et utfall på noe av distribusjonsnettet, altså all strøm til og
fra nettstasjonene, må vi ut fysisk for
å sjekke hvor feilen ligger og hva som
har gått galt, legger han til.
Det smarte strømnettet
I framtidens elnett endres dette, og
det mye omtalte smartgrid-konseptet
blir løsningen.
– Ved å instrumentere nettstasjoner får vi oversikt over temperatur
og belastning samt at vi får mulighet
til å koble om ved feil fra driftssentralen. Dette vil redusere feil, utetid
for kunden og kostnader ved ikke
levert energi for Lyse, sier Torbjørn.
På sikt vil Lyse instrumentere
alle sine rundt 3700 nettstasjoner,
men begynner med de viktigste
knutepunktene:
– Det koster å instrumentere, men
denne kosten vil gå ned etter hvert.
Vi begynner med de viktigste først, og
instrumenterer så de stasjonene som
uansett må oppgraderes.
prosumenter
I tillegg til styring og overvåking blir
også lokal produksjon et aktuelt tema
i nær framtid.
– Til nå har strømmen gått en
vei, fra produksjon via høyspentnettet og til kunden via lavspentnettet. Lokal produksjon direkte ut på
lavspentnettet er på full fart inn, og
det avhenger av insentiver, forklarer
Torbjørn.
SIDE 12
I England selger IKEA solcellepaneler du enkelt monterer selv, og
hvor hver kWh du produserer gir
15 pence i lomma enten du bruker
denne energien selv eller ikke. Forer
du overskuddskraft tilbake på strømnettet gir det ytterligere fem pence. På
undheim har bonden Svein Ove Risa
bygd en vindmølle som produserer
strøm for over 6000 kroner i måneden. Og i Tyskland er hver sekstiende
nettkunde en «prosument», altså
både en produsent og konsument.
«Smartly skal levere tjenester
som både er kjekt å ha og som
er direkte besparende både for
kunden og for Lyse.»
– Vi er nok bedre stilt enn Europa
her, der de har et tynnere lavspentnett. I Norge har vi bygget distribusjonsnettet basert på helelektrisk
oppvarming, og tåler nok bedre en
høyere produksjon direkte ut på
lavspentnettet, forteller Torbjørn.
– Det er klart at vi på et punkt
allikevel må gå inn og styre dette for å
unngå overbelastning, legger han til.
Styring hos kunden
– Et annet viktig poeng er pengene vi
bruker på oppgradering av elnettet.
Denne kosten kan reduseres om vi kan
bruke de nye automatiske målerne
til å sanntidsberegne belasting og
få et mer virkelighetsnært bilde av
situasjonen. Får vi samtidig en avtale
med kunden om utkobling av for
eksempel varmtvannstanken ved høy
belastning er mye løst, sier Torbjørn,
og legger til et regnestykke: – 130 000
varmtvannstanker på 2 kWh hver gir
en enorm belastning.
Hjemme hos sluttbrukeren
kommer Smartly med Eirik gundegjerde i spissen inn i bildet.
– Torbjørn og Lyse Elnett
bygger nettet for å tåle den kaldeste
morgenen i året. Kan vi gi kunden
gode økonomiske og miljømessige
grunner til å styre oppvarming av
hjemmet og lading av elbilen bort fra
de travleste timene i elnettet, kan vi
ta bort mye av den krevende topplasten og dermed utsette dyr oppgradering av nettet, forklarer konserndirektør for forretningsutvikling og smart
utility.
Effektkabalen
Ifølge Eirik går vi fra et energifokus
der en så på totalbildet over en
lengre periode, til et effektfokus der
det handler om hvor mye effekt som
tas ut av nettet til bestemte tider av
døgnet.
– Et realistisk scenario kan være at
kunden plugger i hurtigladeren på sin
Tesla elbil, tapper vann med hurtigoppvarming montert i kranen og setter på to gryter på induksjonstoppen
sin. Det hadde nok gått greit, men når
en eller flere naboer gjør det samme
samtidig kan det fort bli mørkt.
Smartly skal levere tjenester som
både er kjekt å ha og som er direkte
besparende både for kunden og for
Lyse.
– En ny led-pære bruker så lite
strøm at det er kjekkere heller enn
økonomisk å styre lyset, men styring
av oppvarming til de timene du faktisk trenger varmen samt styring av for
eksempel elbillading vil spare både
kunden og Lyse for kostnader. Nettopp muligheten for å spre kundenes
effektuttak utover døgnet var en av
hovedgrunnene til hvorfor vi valgte å
satse på Smartly, forklarer Eirik.
SpåR: Fra venstre Torbjørn johnsen,
Eimund Nygaard og Eirik gundegjerde
ser alle en framtidig endring i måten vi
driver elnettet på. Foto: Espen Mills.
vannkraftens batteri
Eimund Nygaard ser lyst på Lyses
elnettframtid, til tross for at det
er vanskelig å spå nøyaktig hvilket
oppsett det vil ha noen år fram i tid.
– Tyskland har gått fra omtrent
450 kraftstasjoner til over 1,3 millioner kraftprodusenter. Dette består
i hovedsak av private husholdninger
med solfangere, forteller Eimund
Nygaard, konsernsjef i Lyse.
– Det er kun insentiver fra staten
som står i veien for lik utvikling her
i Norge, for det er like mye sol i SørNorge som i Tyskland. Dette er noe
som kommer uansett, vi er positive til
det og vil spille på lag med kunden
ved å legge til rette for det, understreker han.
Lyse og Norge har dog en svært
stor fordel sammenlignet med Tyskland, nemlig vannkraft. Etter at Tyskland stengte ned alle atomkraftverkene sine har de vært avhengige av
solceller og vind.
«Lyse og Norge har dog
en svært stor fordel sammenlignet med Tyskland, nemlig
vannkraft.»
– Samtidig må de alltid holde
kullkraftverkene sine oppvarmet og
i drift i tilfelle det ikke blåser og er
overskyet en dag. Dette gir enorme
mengder forurensning. Dette unngår
vi i Lyse, som kan slippe på mer eller
mindre vann alt etter hvor mye kraft
vi trenger. Vannkraften er i så måte
som et batteri som Tyskland mangler
totalt, forklarer Eimund.
– I Tyskland er det etter hvert
snudd litt på hodet, og sentralnettet
har blitt et reservenett for de tidene
da solen ikke skinner og den lokale
private produksjonen stopper opp.
Nettopp derfor vil vi alltid ha et sterkt
forhold til kontinental-Europa. Vi
kunne i enda større grad fungert som
et lite men kraftig grønt batteri om vi
hadde større mulighet til å overføre
kraft, men en kabel til Tyskland koster
i størrelsesordenen 12-15 milliarder
kroner, legger han til.
SIDE 13
LYS E b OT N 2
LY S E b OT N 2
TEKST: INgVILD WEEN
FOTO: EKSTREMFOTO
STARTSKuDD FOR TuNNEL
To nye milepæler er nådd for det nye kraftverket i Lysebotn.
I november startet arbeidet for å sprenge ut de første
25 meterne av adkomsttunnelen til stasjonen. I tillegg
er det inngått hovedkontrakter for både byggearbeid og
elektromekanisk utstyr.
– Første salve ble gjennomført med godt resultat. Vi er
i rute. Det er godt å komme i gang med litt fjellsprengning,
sier prosjektleder i Lyse Produksjon, bjørn Roger Otterdal.
Første del av tunnelarbeidet blir gjennomført før jul som
del av forberedende arbeider. I tillegg pågår oppgradering av den gamle pelekaien, fjellsikring ved inngang for
adkomsttunnel og nytt rigg- og anleggsområde etableres
på det gamle stolpelageret.
Det nye kraftverket i Lysebotn, som erstatter dagens
kraftverk, blir bygget 1450 meter inne i fjellet. Totalt skal
det bygges 11 kilometer meter med nye tunneler. Tunnelene
som fører vannet ned til kraftverket, vil ha
samme dimensjon som Ryfasttunnelen. Helningen er på
hele 20 grader.
De nye tunnelene
gir økt fallhøyde og
effekt, og er viktigste årsak til at det
nye kraftverket
kan produsere mer fornybar kraft fra samme vann. Det nye
kraftverket vil bruke de samme dammene og magasinene
som eksisterende kraftverk, men vil i tillegg ha nyere og mer
effektive turbiner som også bidrar til økt produksjon. De to
nye Francis-turbinene vil ha en ytelse på til sammen 370 MW.
Det sveitsiske selskapet Implenia As har fått kontrakt
på byggingen av tunneler og kraftstasjonen. Innen elektromekanisk utstyr skal Andritz Hydro AS levere generatorer,
turbiner, turbinrør og mekanisk utstyr i vannvei. Voith
Hydro AS skal levere apparat- og kontrollanlegg, Abb
hovedtransformatorene og general Cable skal levere 420 kV
kabler.
Tidligere i år har Lyse oppgradert veien fra Lysebotn inn
til Strandvatn med ny asfalt og rekkverk flere steder. Dette
arbeidet på fjellet er nå ferdig.
utover vinteren vil arbeidet med portalbygget og
ferdigstillelse av midlertidig anleggsvei ned
til Lysefjorden pågå. Denne anleggsveien blir asfaltert i april/mai
neste år. Hovedprosjektet
vil starte med tilrigging
i mai 2014 og byggestart i begynnelsen av juni
samme år.
1
2
3
fAktA
Årsproduksjon: 1500 gWh
Installert effekt: 370 MW
Kostnad: 1,8 milliarder kroner
9200 meter nye tunneler
Samme dammer og magasin som før
I drift: 2018
SIDE 14
4
1. Sammenbundne jernstenger ligger klar og skal brukes i forbindelse med sikring
av fjellet.
2. De 25 første meterne av tunnelen inn til det nye kraftverket blir tatt før jul.
3. Totalt i prosjektet er det 9200 meter med nye tunneler som har samme dimensjon
som Ryfast-tunnelen.
4. bildet tatt fra luften viser hvor det nye kraftverket kommer i fjellsiden. Arbeidet med
å lage en midlertidig anleggsvei ned til Lysefjorden langs fjellet er påbegynt.
SIDE 15
jA K T E R N Y E I D E E R
jAKTER NYE IDEER
TEKST: ESPEN SCHIAgER
FOTO: TOMMY ELLINgSEN
OPPDRAg:
tEnk utEnfoR bokSEn
Innen hvert av Lyses forretningsområder oppstår det noen ganger
geniale ideer som ligger for langt fra kjernevirksomheten til at
de blir prioritert. Der tar Dagfinn Wåge og innovasjonsavdelingen
over. – Disruptiv innovasjon, kaller han det.
Før lå Lyses eneste dedikerte Fou
(forskning og utvikling)- og innovasjonsavdeling i Altibox. Fra mai 2012
ble den flyttet opp på konsernnivå i
Lyse Energi.
– Det skjer mye spennende innen
hvert forretningsområde i Lyse, men
de gangene det kommer ideer som
går på tvers av selskapene er det viktig at det er noen på konsernnivå som
kan ta tak i dem. Den andre fordelen
med å flytte avdelingen opp er dette
med disruptiv innovasjon, forklarer
Dagfinn.
En sammensatt gruppe
Innovasjonslederen er helt tydelig på
hvorfor avdelingen hans gjør spennende ting.
– Når jeg ansetter nye medarbeidere, er det et krav at de kan mer enn
meg innen ulike områder. Per Fjeld
har mediebakgrunn og jobber med
det regulatoriske, Trond Torbjørnsen
er den tekniske eksperten, gunnar
Crawford har inngående kunnskap
om ny teknologi og «gadgets» og Pål
Evensen kan det meste om komplekse
datasystemer, sier Dagfinn.
langs to akser
Ifølge Dagfinn kjennetegnes innovasjonsavdelingens arbeid ved at alle
prosjekter går langs to akser: Forskning og utdanning på den ene siden,
og praktiske pilotprosjekter på den
andre.
SIDE 16
– Forskningsprosjektene våre er
langsiktige og ofte flerårige, og det
største nå er Safer@Home der vi har
to doktorgradsstipendiater som forsker
på både sensordata og videotelefoni
innen velferdsteknologi. Disse gir
løpende innspill til våre pilotprosjekter, der vi prøver ut prototyper og nye
tjenester hos ekte brukere, forteller
Dagfinn. Samtidig får doktorgradsstudentene jobbe med praktiske
utfordringer på nært hold.
«– Forskningsprosjektene
våre er langsiktige og
ofte flerårige.»
Avdelingen jobber med flere
selskaper innen konsernet, som for
eksempel Lyse Produksjon, Lyse Elnett,
Lyse Smart og Altibox. Samtidig er det
viktig å jobbe med eksterne samarbeidspartnere.
– Et eksempel er regionens ARENAsøknad til Innovasjon Norges program
for gryende næringsklynger. Vi ønsker
å samle de viktigste aktørene innen
velferdsteknologi i regionen. Et annet
eksempel er «Video for alle»-prosjektet. Her deltar Lyse, Westcontrol og
Norsk telemedisin, og i løpet av første
kvartal neste år skal 100 enheter være
produsert. Det handler om at alle
enkelt skal kunne bruke videotelefoni,
sier avdelingslederen.
fra velferd til energi
Siden Dagfinn sendte den første
e-posten med tips om velferdsteknologi til konsernsjef Eimund
Nygaard i juni 2009, har nettopp
tjenester for å bo lengre og tryggere
hjemme, vært hovedprosjektet til
innovasjonsavdelingen.
I 2014 står solenergi og kunder
som selv produserer energi på
plakaten. – Dette er et område hvor
vi må jobbe tett med flere andre
selskaper i konsernet. Først innhenter
vi kunnskap, så tester vi i lab før vi
tester ute hos brukere. Per i dag gir
Enova støtte til solfangere men ikke
til solceller, så vi må også jobbe med
slike problemstillinger, forklarer
Dagfinn.
Samtidig bruker Dagfinn tid på sin
egen pågående MbA ved bI. Temaet
dette året er grønn vekst.
– Veldig forenklet kan vi si at
verden i dag bruker ressurser tilsvarende 1,5 klode, og vi tenker for
lite på å skape et bærekraftig samfunn
for generasjonene som kommer etter
oss. Her gjelder det å bruke avdelingens motto: «enkelhet og dype
strenger». Vi må gjøre det enkelt for
våre kunder å bli mer bærekraftige,
på samme måte som Smartly varmestyring gjør det enkelt for våre kunder
å bli mer energieffektive. Det må
være enkelt, og det må berøre oss
før vi bruker det aktivt, mener
Dagfinn.
«Ifølge Dagfinn
kjennetegnes innovasjonsavdelingens arbeid ved at alle
prosjekter går langs to akser:
Forskning og utdanning på den
ene siden, og praktiske pilotprosjekter på den andre.»
tEnkER nytt: Dagfinn Wåge har i oppgave
å videreutvikle gode ideer og å tenke
utenfor boksen.
TO OM DAgFINN
EIRIk gunDEgjERDE
Konserndirektør forretningsutvikling
Da Dagfinn begynte her kjente han
jo mye til oss allerede, da han hadde
brukt store deler av tiden forut for
dette til å analysere Altibox og Lyse for
sin tidligere arbeidsgiver. Dagfinn er en
person med mange visjoner og er flink
til å modellere slik at budskapet blir
forståelig. Innovasjon og nyskapning er
vel noe av det kjekkeste Dagfinn gjør, og det var derfor naturlig
at han gikk over i en stilling som leder for Fou og Innovasjon
i konsernet, og hvor hans visjonære egenskaper kommer hele
konsernet til gode. Og om dette krydres med en porsjon regional
patriotisme og ønske om å gjøre denne regionen til et kunnskapsfyrtårn, er det ikke noe å si på engasjementet.
CHunmIng Rong
Professor ved universitetet i Stavanger
Dagfinn er den jeg har jobbet tettest
med i Lyse/Altibox i de siste ti årene.
Vi brenner begge for forskning og innovasjon og vårt første store prosjekt var
«IS-home-prosjektet» hvor Dagfinn
og jeg skrev søknaden til Norges
Forskningsråd. Dette resulterte i 11,2
millioner offentlige forskningskroner.
Tilsvarende gav vår neste prosjektsøknad «Safer@home», som
fokuserte på velferdsteknologi, 10 millioner friske Fou-kroner
til Sør-Rogaland. Dagfinns sterkeste sider er evnen til å tenke
langsiktig, kombinert med et sterkt engasjement for å styrke
regionens og uiS sin posisjon innen Fou og Innovasjon.
SIDE 17
T I L bA K E b LI K K P E R SP E K T I V
FOTO: TOMMY ELLINgSEN
SIDE 18
T I L bA K E b L I K K P E R S P E K T I V
PERSPEKTIV 2013
SIDE 19
S E T T E R S E g H ØY E M Å L
TEKST Og FOTO: KRISTIN STØLE KALgRAFF
LYSE IT
blIR pRoffERE
S E T T E R S E g H ØY E M Å L
fAktA
Camilla Amundsen er 37 år og bergenser. Hun har en sønn på fire år og en datter på syv år.
Med små barn tar familien mye av fritiden. Etter endte studier flyttet Camilla til Oslo og ble
lokket til Stavanger av sin mann for snart fem år siden. Hus på Våland fikk henne til å ta det
endelige steget hit. Camilla er aktiv og driver blant annet med yoga, pilates, løping, seiling
og ski-idrett. Hun startet sin karriere med sommerjobb i Sveits hvor hun programmerte et
program for språkgjenkjenning av syv ulike språk. En energisk dame med andre ord. Camilla
har i tillegg til bergen, Trondheim, Oslo og Stavanger bodd i London. Hun er en anelse
rastløs og noe utålmodig som person og er generelt glad i utfordringer.
Lyse IT har som mål å profesjonaliseres, om å fortsette å levere
gode IT-tjenester til kundene sine og sørge for å utvikle seg i takt
med disse. Med selskapets kompetanse og jA-kultur i veggene tror
ny administrerende direktør Camilla Amundsen at det er fullt mulig.
Lyse IT er et datterselskap i Lysekonsernet som betjener samtlige
forretningsenheter med IT-støtte
og -løsninger. Selskapet ble etablert som aksjeselskap i 2011 og var
tidligere en integrert avdeling i
selskapets konsernstab. Det siste
året har selskapet gjort en vesentlig
investering på plattformsiden og vil
snart kunne levere IT-tjenester til sine
kunder med blant annet forbedret
stabilitet, bedret ytelse, bedret og
mer stabilt servicenivå i behandling
av kundehenvendelser i tillegg til mer
selvbetjening og større innslag av
automatiserte leveranser.
– Heldigvis finnes det en stor
bredde i kompetansen til Lyse IT.
Vi leverer tjenester både innenfor
plattform, kundeflater/web, forretningssystemer, mellomvare, supporttjenester i tillegg til utviklingsprosjekter, sier Camilla.
Ca. 60 prosent av omsetningen til
Lyse IT er drift og forvaltningstjenester
som inngår i IT-avtalen. De resterende
40 prosent er fra prosjekter som
smartly.no og infrastruktur for Smart,
den nye konsernportalen, Handyman
og prosjektportalen.
Camilla Amundsen ble ansatt som administrerende direktør i Lyse IT i august i år.
Hun er utdannet sivilingeniør i industriell
økonomi fra NTNu og har ti års erfaring fra
Accenture i tillegg til to år som direktør
forretningsutvikling i Altibox hvor hun også
ledet forbedringsprogrammet i Tele.
SIDE 20
lyse It profesjonaliseres
– Lyse IT har som mål å profesjonaliseres i tiden som kommer. Vårt formål
er å levere gode IT-tjenester til kundene våre og vi må utvikles i takt med
dem, forklarer Camilla som er imponert over sine kolleger. Sammen har
de mange og store utfordringer i et
konsern som vokser fort.
– Noe av det første jeg gjorde som
ny i rollen som administrerende direktør var å gjennomføre 15 minutters
samtaler med samtlige ansatte i Lyse
IT – en form for «speed dating». De
ansatte var åpne og ærlige – noe jeg
setter veldig stor pris på! – og samtalene ga meg fort en god oversikt samtidig som jeg fikk møtt alle ansatte.
«Som følge av mye aktivitet
i konsernet og ja-kulturen i Lyse
IT, har antall tjenester vokst
i omfang og kompleksitet.»
I tillegg til samtaler med samtlige
Lyse IT-ansatte ved oppstart, hadde
Camilla også møter med alle administrerende direktører hos Lyse ITs
kunder for å få tilbakemeldinger
på hva Lyse IT bør fortsette med i
tillegg til hva selskapet kan gjøre
annerledes. Alle disse samtalene har
gitt direktøren god innsikt og vil være
førende for det ledelsen i Lyse IT nå
prioriterer.
– Som følge av mye aktivitet i
konsernet og ja-kulturen i Lyse IT,
har antall tjenester vokst i omfang
og kompleksitet, og vi leverer i dag
over 100 ulike tjenester, forteller
Camilla. – For å kunne levere den
kvaliteten kundene forventer, jobber
derfor Lyse IT nå med å definere hva
vi skal levere og – like viktig – hva vi
ikke skal levere. Det er ikke gunstig
for kundene våre dersom vi har påtatt
oss oppgaver som vi i praksis ikke har
kapasitet eller kompetanse til å håndtere. Som en naturlig del av dette
vil vi også vurdere hvilke områder vi
eventuelt skal sette ut.
I tillegg til en spisset tjenestekatalog jobber Lyse IT i disse dager
med å bedre selskapets prosjektmetodikk og gjennomføringsevne.
– Det er viktig at kundene kan stole
på oss og vi skal alltid levere til avtalt
tid, kost og kvalitet, legger Camilla
til og poengterer; – Alt dette stiller
også krav til kundene våre og vi må
spille hverandre gode. For at vi skal
levere gode tjenester må begge parter
være tydelige i bestiller-leverandørrollen. Det er fort å glemme siden vi
er nære kolleger som alltid ønsker å
stille opp. I det lange løp er vi nok
uansett alle tjent med en profesjonalisering.
Industrialisering og standardisering
av It-plattformen
Fremover vil kunder av Lyse IT
blant annet oppleve at oppsett av ny
server blir 100 prosent automatisert.
brukerne vil få en ny webportal for
innmelding av feil og bestillinger som
er mer kundevennlige og informative enn dagens løsning. I tillegg vil
kundene kunne få «dashboards» som
viser status på IT-tjenestene, samt
overvåking, måling og rapportering
på tjenestenivå. Dette kommer etter
hvert.
Det jobbes i disse dager med å
produksjonssette ny plattform og
management-løsning, og deretter
flytte IT-tjenestene fra den gamle til
den nye plattformen. Parallelt med
dette driver man frem en konsolidering av datasenterstruktur hvor man
går fra mange til to datasentre på
Mariero og green Mountain.
SIDE 21
N Y S E R I E : b E D R E K j E N T M E D LY S E
N Y S E R I E : b E D R E K j E N T M E D LY S E
TEKST: INgVILD WEEN
FOTO: LYSES ARKIV
NORgES FINESTE
nEttStASjonER?
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
Lyse har over 3660 nettstasjoner, men det er ikke
alle som er like lette å se eller forstå at er en del av strømnettet.
Neste gang du kjører forbi et steingjerde, busskur eller et lite søtt
anneks, særlig på Rennesøy, så se litt ekstra etter. kanskje
er det noe annet enn det du tror.
Nettstasjoner tilhører distribusjonsnettet som er den delen av strømnettet som får strøm fram til den
enkelte kunde. Slike stasjoner kan stå
for seg selv eller være integrert i et
større bygg.
Norleiv Haugvaldstad og Morten
Hanstad jobbet tidligere i Stavanger
Energi, og fikk i en lang periode lov
til å utforme nettstasjonene på en
spesiell måte.
– jeg har alltid vært opptatt av
å tilpasse stasjonene til naturen, og
vår sjef i den tiden, grethe Høiland,
lot oss få være kreative. På Rennesøy
ligger utstein Kloster som er fredet,
og her samarbeidet vi med Riks-
antikvaren for å finne en løsning for
nye nettstasjoner på eller i nærheten
av klosterområdet, forteller Norleiv
Haugvaldstad.
«Alle stasjoner må
tilfredsstille akrav,
men kan fortsatt variere
i utseende.»
Han legger til at det i dag er mye
dyrere med både arbeidskraft og
graving enn den gang, og det gjør
det vanskeligere å bygge spesielle
nettstasjoner.
Når nye nettstasjoner bygges i
dag, så er det hovedsakelig etter tre
standarder i betong. To av dem har vi
hatt lenge, mens den tredje på 12-13
kvadratmeter beregnet for 1600 kW
transformator er nyere.
– Alle stasjoner må tilfredsstille
byggtekniske og branntekniske krav,
men kan fortsatt variere i utseende.
For eksempel kan alle standardstasjoner kles med ulikt materiale som
er vedlikeholdsfritt og av godkjent
brannklasse. utbygger kan dersom
ønskelig velge å bekoste tilpassede
løsninger. Det blir for eksempel gjort
med ny nettstasjon ved Hetlandshallen i Stavanger, sier senioringeniør
Leif Tore Einarsen i Lyse Elnett.
1. Denne på Rennesøy er bygget som en del av en steinmur.
2. I nærheten av utstein kloster står denne, bygget som et gammelt naust av stein.
3. Inne i nettstasjonene ser det mer likt ut.
4. En av dagens standard nettstasjoner slik den ser ut innvendig.
5. Nettstasjoner kan også se ut som koselige små anneks.
6. gammel nettstasjon i Østre bydel i Stavanger.
7. En liten hule kan også fungere som utgangspunkt for en stasjon. Denne er på Rennesøy.
8. En av de mer spesielle. busskur kombinert med nettstasjon på Rennesøy. Steinhellene på taket er kjøpt av en beboer i nærheten.
9. Nettstasjonene må jevnlig vaskes rene for støv. Det kan gjøres som AuS, arbeid under spenning.
10. Nettstasjon ved siden av en lekeplass ser ut som en lekehytte.
11. Stasjon som kombinerer trekledning og steinkledning.
12. I samarbeid med grunneier er det satt opp utelys på en stasjon på Rennesøy.
SIDE 22
SIDE 23
A N S K A F F E L S E R & LO g I ST I K K
A N S K A F F E L S E R & LO g I S T I K K
TEKST Og FOTO: KRISTIN STØLE KALgRAFF
fAktA
Anskaffelse og Logistikk flyttet inn
i nye lokaler i det gamle el-bygget
(tidligere møterom 403/404). Avdelingen
oppfordrer alle som vil om å ta turen
innom. – Det er viktig at alle vet hvor
de kan henvende seg dersom spørsmål
om innkjøp, sier Kristian.
Ring avdelingen: 51 90 84 48 eller
send e-post: [email protected]
Et ElDoRADo
AV OPPSIDER
De har hittil vært kjent som Innkjøpsavdelingen i Lyse. Nå har
de vokst, flyttet til nye lokaler og fått nytt navn. Anskaffelse &
logistikk (Supply Chain) er det nye navnet på gjengen som håper
å skape halleluja-stemning når penger spares og gode avtaler
inngås.
jorunn Sahlsten, Linda grimsmo,
Marthon Thomassen, Cathrine brønnich
Knudsen, janne Lode, Dagfinn Aarekol
og Kristian Helland utgjør den nye
avdelingen Anskaffelse & Logistikk.
– Det viktigste vi skal gjøre nå er å
finne områdene hvor vi kan spare
penger, sier Kristian Helland med et
smil. Oppgaven som ny direktør for
Supply Chain der anskaffelser, logistikk og innkjøp gjøres, har han tatt
fatt på med oppbrettede armer og en
snart fullsatt operasjonell avdeling.
Hadde ikke listen over alle avtalene Lyse har vært så lang, er det ikke
sikkert at Kristian Helland hadde vært
så oppglødd rundt jobben som skal
gjøres. Han er nemlig godt kjent med
at det heller er et unntak enn en regel
at store selskap som Lyse har de beste
SIDE 24
avtalene som kan oppdrives. Kristian
kom fra liknende stilling i oljebransjen og kjenner godt realitetene. Derfor er også avdelingen godt rustet til
å ta fatt på arbeidet som starter med
de aller største og dyreste avtalene.
Deretter skal de jobbe seg nedover på
listen, på jakt etter enda flere gode
avtaler og besparelser.
– jeg liker veldig godt å se Lyse
sin portefølje av leverandører. Vi har
mange gode avtaler men mangler
også mye. Leverandørporteføljen viser
at vi har stort potensiale. For oss som
jobber med innkjøp som fag er det
et eldorado rett og slett, der det bare
finnes oppsider!
Hva med konsernhatten?
ulike forretningsområder i Lyse gjør
det ekstra utfordrende å samhandle
når det gjelder inngåelse av avtaler,
dette skyldes naturlig nok varierende
behov.
– Vi må anta at kollegene våre vet
hva de driver med. Derfor er det viktig
å si at vi ikke er her for å kontrollere
eller etterse. Vi er her for å bistå, slik
at vi får de beste resultatene, sier
Kristian. Men han savner en bedre
samhandling likevel, og mener at det
kan la seg gjøre dersom det finnes
noen som holder et fast grep rundt
anskaffelsene på operasjonelt og
strategisk nivå. – jeg tror vi kunne
vært tjent med å bruke konsernhatten
oftere. Det ville gjort oss mer samkjørte og kan spare oss for unødvendig bruk av tid.
ny strategi
For et selskap som Lyse som de siste
årene har vært i en voldsom vekst,
er det naturlig at avtaler blir inngått
og at disse etter en stund ikke er like
lønnsomme som de var på det tidspunktet de ble inngått.
– Det føles bra å ha kommet dit
vi er nå. Vi er rustet med en egen
avdeling for anskaffelser, en for
innkjøp og snart en for logistikk.
Det betyr at vi vil få en svært god
oversikt både over hvilke avtaler vi
allerede har, og kunne forhandle
nye, sier Kristian som liker godt ordet
«kjøpekraft». Han forsikrer om at
tilnærmingen til hvordan varer og
tjenester skal bestilles fremover skal
være enkel og at enkelte endringer vil
komme trinnvis.
– Vi skal ha fokus på enkle
brukergrensesnitt operasjonelt og
jobbe mer strategisk med anskaffelser
tilpasset hvert forretningsområde.
Avdeling for anskaffelser har fått
ny teamleder i Marthon Thomassen. Marthon er 34 år, utdannet
siviløkonom og har jobbet ti år med
anskaffelser som fag. – Vi vil nå se
på hvordan vi kan standardisere og
forbedre prosessene innenfor dette
fagområdet, og sammen med selskapene skal vi jobbe frem beste praksis,
sier Marthon.
SIDE 25
E N E R g I S K E A N SAT T E
ElIxIA AnbEfAlER:
•
•
•
•
•
•
E N E R g I S K E A N S AT T E
TEKST Og FOTO: KRISTIN STØLE KALgRAFF
Sett deg et positivt mål
Sett deg et personlig mål
Sett deg et spesifikt mål
Sette deg et målbart mål
Sett deg et attraktivt mål
Sett deg et realisk og tidsbestemt mål
Noe har skjedd i gangene der Lyse-ansatte ferdes.
Det snakkes om treningsprogram og personlige trenere,
kroppsanalyser og fellestrim. Er det virkelig julegaven
som allerede har begynt å virke?
bItt Av bASIllEn: gyrid Holmen har
gått fra å være en fast turgjenger på
ettermiddagstid til å dra på Elixia
St.Olav før folk flest vurderer å stå opp.
– Og det kjennes utrolig bra, sier gyrid.
gRAtIS tREnIng gIR MENINg
Da nyheten bokstavelig spratt opp av
en julegave-eske på ansatt-arrangementet Perspektiv, satt mer enn 500
Lyse-ansatte og måpte. Tilbake på
jobb gikk det ikke lang tid før den enkelte hadde plukket opp sitt treningskort i resepsjonen og var i gang.
– Nå er det derfor viktig å holde
koken, spise riktig, trene bra og bli
glad. Det blir du hvis du følger noen
av de enkle rådene vi har å komme
med, forsikrer personlig trener Solveig
Haga Staurland ved Elixia Hillevåg.
Hun har allerede møtt mange av våre
ansatte og er imponert over stå-påviljen og engasjementet vi viser. Her
er det vilje til å trene! Hun understreker at et optimalt kosthold står
bak hele 70 prosent av resultatene
du ønsker deg. Og at de resterende
30 prosentene kommer fra trening.
Dette kan hun som personlig trener
hjelpe med, og sammen med den
personlige treneren kan 100 prosent
av målene nås.
første trimtime på 20 år
Advokat i Lyse, gyrid Holmen er ett
eksempel på en ansatt som virkelig
har tatt et tak. Hun har riktignok trent
aktivt før, både innebandy, aerobic og
volleyball, men det var altså for 20 år
siden.
– Etter det har det stort sett
vært lett jogging med hund som
stopper ofte, samt lange daglige turer
med hund og mann. jeg liker best å
være ute etter lange dager inne på
kontoret, og derfor har jeg slitt litt
med å komme meg inn på et treningssenter, forklarer gyrid.
Det at medlemskapet ble så lett
tilgjengelig i tillegg til ønsket om å
komme i god form, trigget henne til å
hive seg rundt.
SpREk SyklISt: jarl Hoogstad er ofte på
Elixia Forus morgenspinningstimer og
oppfordrer andre Lyse-ansatte til å gjøre
det samme.
SIDE 26
– jeg har allerede benyttet meg av
både styrke, spinning og yoga, samt
en time med personlig trener. Det har
vært både kjekt og inspirerende og
utrolig nyttig med gode råd fra den
personlige treneren.
– Hvilke andre ting verdsetter du
ved Elixia-avtalen?
– Det at det ikke er en plikt fra
arbeidsgiver, at det er et omfattende
tilbud og at jeg fikk vennekort – passet godt, sier gyrid som også har tatt
datteren med på trening.
Hvorvidt hun har merket mer
overskudd enda er rett og slett for
tidlig å si mener hun, men har stor
tro på at treningen etterhvert vil få en
innvirkning på det meste.
En dreven spinner
På Elixia Forus traff vi på en annen kar
som er godt vant med sykkelsetet. jarl
Hoogstad har trent spinning i 10-15 år
og har ved ledige stunder også vært
instruktør selv. Men treningstilbudet
fra Elixia er han ikke mindre interessert i av den grunn.
– jeg synes det er fantastisk å få
dette tilbudet som ansatt i Lyse. Det
gir meg enda mer motivasjon til å
fortsette og trene, sier jarl som ofte er
å se på spinning klokken 0600.
gode rutiner er jarls råd for å
komme seg opp om morgenen og inn
i bilen til treningssenteret. Selv har
han ikke små barn som skal ut døren
først, men passer på å ha bagen ferdig
pakket om morgenen. Så er det om å
gjøre å komme seg inn i bilen
– der det er for sent å angre.
– Resultatet av dette er masse
energi når jeg kommer på jobb om
morgen rundt 0715, legger jarl til.
gladmelding til alle som reiser
eller bor utenfor Stavangerregionen: Er du ansatt i Lyse
står du nå fritt til å benytte alle
Elixia-sentre i hele Norge.
SIDE 27
uTVIKLER bEDRE METODER
uT VIKLER bEDRE METODER
TEKST Og FOTO: INgVILD WEEN
LYSENDE NYHET SPARER
plASS og pEngER
StoR SpEnnIng: Morten Hanstad og jan
Magne Forseth venter spent på at den
store lampen skal heves.
kRAftfullt: Til å heve lampen brukes
hydrauliske krefter, drevet av aggregat.
Stavanger kommune sparer både plass og penger på å bruke
lysmaster som kan senkes ned på fotballbanene til SIF. Det er
første gang Lyse planlegger den type mast med dobbel lyssetting.
– Vi har satt opp lysmaster som
kan senkes før, men aldri så store
som dette. De største mastene på
SIF-banen har ni lamper hver, sier
senioringeniør og belysningsplanlegger jan Magne Forseth i Lyse Elnett.
Han og Morten Hanstad følger
med mens Lysfix kobler til lampene
på en av de største mastene. 150-200
meter med gummikabler må til for å
få strøm til lysene i en enkelt mast.
SIDE 28
«– Vi så denne løsningen
på en lysmesse i Frankfurt, og
synes at den var verdt å ta med
seg i vårt arbeid med lyssetting
av idrettsbaner.»
Det settes opp tre slike master med
ni lamper på hver. De tre mastene vil
gi lys til to fotballbaner siden de står
midt mellom banene. I tillegg settes
det opp noe mindre kraftige master
på yttersidene.
Sparer plass og penger
– Vi så denne løsningen på en lysmesse i Frankfurt, og synes at den
var verdt å ta med seg i vårt arbeid
med lyssetting av idrettsbaner. Disse
mastene er mulig å senke ned, og det
gjør at vi ikke trenger å ha kjørevei
for liftbil, sier oppdragsleder Morten
Hanstad i Lyse Infra.
Stavanger kommune trenger nå
kun å ha en sikkerhetssone på to
meter rundt banen, mens de måtte ha
satt av tre meter hvis det hadde vært
behov for å komme inn med liftbil.
– Det er en stor besparelse for oss
EnkElt løSt: Lampen heves kun ved bruk
av enkle hjelpemidler. Dermed unngås
bruk av bil.
både arealmessig, men også i kroner.
Vi sparer 200.000 kroner på dette, sier
prosjektleder Ib Mikkelsen i Stavanger
kommune.
spiller en ball, så plukker de den opp
og ser hva som er mulig å få til, sier
Mikkelsen.
løsning for framtiden
Han har nå utfordret Lyse på å finne
en tilsvarende løsning, men som er
mer energieffektiv.
– På disse to banene vil det bli
brukt 54 kW, og det er ganske mye.
Så vi vil gjerne bruke lyse som bruker
mindre strøm. Det som er kjekt med å
jobbe sammen med Morten Hanstad
og jan Magne Forseth er at når du
«Vi holder oss orientert
om det som skjer av teknologiutvikling innen belysning.»
– Vi har forespurt leverandørene
våre angående LED-alternativer for
idrettsbelysning, men vi får tilbakemeldingen om at de per i dag ikke
er klare med disse løsningene for så
store armaturer vi her snakker om.
Men dette er noe som kommer og som
vi selvsagt vil følge opp videre mot
våre leverandører. Vi holder oss orientert om det som skjer av teknologiutvikling innen belysning, og ønsker
å benytte oss av det som er fremst på
markedet i dag, sier jan Magne.
Å bruke nedsenkbare master blir
enda viktigere framover fordi det
er kommet nye krav om at det ikke
kan være noen fremmedelementer i
sikkerhetssonen. Denne plassen kan
altså ikke lengre brukes til oppstillingsplass for mål.
SIDE 29
NYHETER
kompEtAnSEbyggIng
på SItt bEStE
NYHETER
ny nIS-plAttfoRm
I pRoDukSjon
SIkkERHEt
AltIbox og lySE
SponSER noRwAy CHESS I våRE bygg
Hver og en av oss er ansvarlig
for at sikkerheten tas på alvor.
Alle ansatte må kjenne til hva
de skal gjøre ved en eventuell
brann i våre kontorbygg. Eiendomsservice er også opptatt av
at alle vet hvordan adgangssystemet vårt fungerer. Det er
derfor laget en informasjonsfolder om sikkerhet i våre bygg.
I løpet av et drøyt år har ProsjektAkademiet gjennomført kurs
for hele 85 Lyse-ansatte, fordelt på kurs for prosjektledere
og prosjekteiere.
– Kompetansebygging er noe Lyse nå kan regne seg som svært gode på. Veien
hit har vært en bevisst satsing fra konsernet om å sørge for kompetanseheving
innomhus og det er noe vi ser ut til å lykkes med, sier ansvarlig for opplæring
hos Prosjektkontoret, Kjellaug Anda Austrått.
Hun merker en klar økning i interessen blant ansatte og ser at svært mange
også benytter seg av muligheten til å fullføre opplæringstrinnet etter endt kurs,
nemlig en Prince2-sertifisering. En utdannelse som er en internasjonalt anerkjent metode for prosjektledelse. blant de 85 som har fullført kurs i 2012 og 2013,
har halvparten tatt denne sertifiseringen. I løpet av desember vil ytterligere 19 ta
sertifiseringen.
– Dette er store tall som konsernet kan og bør være stolte av, sier Kjellaug,
som bidrar til at kursene blir evaluert kontinuerlig og at tiltak gjøres underveis.
Som eiere av kursprogrammet kan vi tilpasse det til deltakerne på best mulig
måte. – Det tar ikke så lang tid å endre på noe når man utdanner innomhus,
poengterer Kjellaug og forteller at det i runde 3 av prosjektlederkurset ble gjort
en evaluering som det ble tatt noen grep om. grepene som ble tatt, fikk også
runde 4 nytte av, og evalueringen i etterkant viste en positiv utvikling.
I alt har det siden høsten 2012 blitt utdannet:
4 runder for prosjektledere => 62 deltakere
2 runder for prosjekteiere => 23 deltakere
SIDE 30
Lyse har kabler, linjer og
rør på kryss og tvers av sørRogaland, samt hundretusener
komponenter som stasjoner,
skap og målere. behovet for
kontroll av hvor og hvilke typer
nett er viktig for en kostnadseffektiv forvaltning. Hukommelsen for dette er i nettinformasjonssystemet NIS.
Mandag 25. november ble ny NISplattform satt i produksjon. Dette
vil sikre håndtering av nettanlegg
framover for el, fiber, gass, fjernvarme og produksjon. Nettanlegg
vil som tidligere bli prosjektert og
dokumentert via kartet med anleggsegenskaper og funksjonalitet for
nettsammenheng, nettberegninger og
avbruddsarapportering.
Lyse Kartportal blir ved oppgraderingen lansert som et samlingsted
for kart og nettinformasjon. Kartportalen gir oversikt og enkel tilgang til
kart og nettanlegg på web og framover på mobil og nettbrett.
– Hele løsningen er gjennomgått
og alt kjører nå på nye databaser og
servere via ny Citrix løsning. Da NIS
systemet ikke har vært oppgradert
på nesten fem år har dette vært et
omfattende prosjekt som Lyse IT har
forberedt i halvannet år. Vi gleder oss
nå til at ny løsning kommer ut til alle
brukerne i konsernet, sier en godt
fornøyd systemansvarlig i Lyse IT,
Sigve Hamran.
Den internasjonale sjakkbølgen har truffet Altibox og Lyse,
som blir hovedsponsorer for også neste års Norway Chess
i Stavanger.
– Sjakk handler om evnen til å tenke strategisk, ha mot og stadig utvikle egne
ferdigheter. Som kompetansebedrifter kjenner vi i Altibox og Lyse oss igjen i egne
verdier. gjennom avtalen med Norway Chess ønsker vi derfor å bidra til at denne
fantastiske idretten blir enda mer eksponert både nasjonalt og internasjonalt,
sier markedsdirektør Siri Tansø i Altibox.
På samme måte som da Norway Chess ble arrangert i vår, kommer Altibox og
Lyse blant annet til å bidra med fiberlinjer til de ulike lokasjonene der turneringen spilles.
– Det er svært viktig for oss å ha med Altibox og Lyse på laget i 2014 også.
Flere millioner mennesker fra hele verden kommer til å følge denne turneringen
via internett, og da er vi helt avhengige av stabile linjer med mye kapasitet for å
strømme direkteoverførte tv- bilder av beste kvalitet, sier formann Kjell Madland
i Norway Chess.
Norway Chess er en supertturnering for de ti beste sjakkspillerne i verden, og
spilles på en rekke ulike lokasjoner i stavangerområdet. Årets turnering ble fulgt
av flere millioner seere på internett.
– Det er morsomt at Magnus Carlsen nå er i ferd med å bli en internasjonal
superstjerne. Ekstra gledelig er det å se hvordan han inspirerer stadig flere unge
til å begynne å spille sjakk, sier Tansø.
Norway Chess ga tidligere i år 780 skolebarn på femtetrinnet sjakkopplæring,
og arrangerte også en skoleturnering i Kongeparken med 20 skoler.
– Hovedmålet med folderen er at du
som ansatt skal kjenne til retningslinjene og det ansvaret vi som ansatte
har for sikkerhet i byggene våre. Hver
og en av oss er ansvarlig for at sikkerheten tas på alvor, sier eiendomssjef
Odd Hedemand.
Han er for eksempel opptatt av at
alle gjør seg kjent med nødutganger
og branninstruksen som gjelder for
etasjen hvor du sitter. I tillegg er det
viktig å være oppmerksom på at vi
har adgangskontroll i Lyse og at alle
besøkende skal registrere seg i resepsjonen.
I tillegg til folderen blir det trykket
en HMS-folder på norsk og engelsk
som legges i resepsjonen til alle
besøkende.
Til slutt minner Odd om behovet
for øvelse. Tronsholen har hatt brannøvelse i år og det kommer nok en på
Mariero også før jul, avslutter han.
gRAtIS kIno
Alle ansatte i Lyse får i dette nummeret av Lyse sider tilsendt to kinobilletter som fritt kan brukes inntil en
viss dato. gratisbillettene er et gode
som følge av avtalen Lyse har med
NetCom. Ved bestilling av film kan
man ringe administrasjonen i kino 1
(Stavanger og Sandnes: 51 51 07 00)
og bestille billetter, og hente disse
en time før filmen starter.
billetter kan dessverre ikke
bestilles på nett. For mer info se:
www.norgesbilletten.no.
SIDE 31
N Y E ST R Ø M M Å L E R E
NYHETER
TEKST Og FOTO: INgVILD WEEN
myE ARbEID
FØR uTRuLLINg
SIkvAlAnDSkulA på HøRIng
I 2014 vil over 22.000 kunder få den nye automatiske strømmåleren.
Dette vil skje ved at montører som likevel besøker kunder for
eksempel for å bytte alarm eller hjemmesentral også monterer
den nye digitale strømmåleren. Alle nye boliger får selvsagt også
ny måler.
fAktA
Per Kolbein Tonstad i Lyse Elnett og Loyd
Evensen i Lyse Smart har mange oppgaver
som må være ferdig før utrulling av nye
automatiske strømmålere starter forsiktig
i 2014.
Det er Lyse Smart som på vegne av
Lyse Elnett har ansvaret for utrulling
og drift av de nye målerne.
For tiden er det stort trykk på
alle oppgavene som må gjøres før
utrulling starter. Lyse Elnett jobber
med valg av leverandør for ny strømmåler. Det blir nå gjort tester av
kritiske funksjoner i måler for å sikre
at den fungerer som leverandør
beskriver. Lyse Smart tester i tillegg
styringsenheten og tre kommunikasjonsløsninger (wifi, ethernet og gSM)
som skal sørge for at målerdata til
den enkelte kunde kommer inn til
nettselskapet. I tillegg blir montørapp
for installasjon testet ut og montører
får opplæring i denne.
– Alt montøren gjør ute skjer
digitalt. I appen legges målerdata,
dokumentasjon og bilder inn, og her
kan de teste at måleren fungerer, sier
Loyd Evensen i Lyse Smart.
Han forteller at det også er en stor
oppgave å sikre at bookingsystemet
fungerer og at vi har riktig kontaktinformasjon til kunder.
På grunn av formaliteter og en
opsjon på utvidelse må også prekvalifisering av montørfirma gjøres på
nytt.
SIDE 32
Antall turbiner: 15
Installert effekt: 51 MW
Årlig produksjon: 162 gWh
Veilengde: 9 km, bredde ca 5 meter
Anleggsperiode: ca 1,5 år
Sikvalandskula vindkraftverk i gjesdal
og Time kommuner blir nå sendt
ut på høring. Dette er en planendringssøknad siden Sikvalandskula
tidligere var en del av det planlagte
ulvarudla. Folkemøte holdes 3. desember på Veveriet på Ålgård klokken
19.00.
I tillegg er det mye informasjon til
kunder som må utarbeides.
«– utrulling av nye målere
er et prosjekt som vil berøre
absolutt alle boliger og
bedrifter i vår region.»
– Dette er et omfattende prosjekt
som gir oss en sjelden god mulighet
for direkte kontakt med kundene.
god informasjon vil bidra til både
en mer kostnadseffektiv utrulling og
mer fornøyde kunder. Vi kommer til
å bruke ulike kommunikasjonskanaler for å nå ut med informasjon, sier
prosjektleder Per Kolbein Tonstad.
Alle ansatte som har mye kontakt
med kunder, særlig kundesenter,
montører og selgere, vil få særlig
informasjon slik at de kan svare på
ulike spørsmål kunder har. Sammen
med denne utgaven av Lyse Sider
finner du en brosjyre om den nye
strømmåleren som gir deg mye nyttig
og viktig informasjon.
– utrulling av nye målere er et
prosjekt som vil berøre absolutt alle
boliger og bedrifter i vår region. Det
betyr at alle vi som jobber i Lyse kan
få spørsmål fra venner, familie og
bekjente om hvorfor vi gjør dette og
hva det betyr for dem. Vi setter derfor
stor pris på at du tar deg tid til å lese
brosjyren, sier Per Kolbein.
nytt I lySE:
I november lanserte vi en ny
konsernportal, www.lysekonsern.no,
et nettsted med oppdaterte nyheter
om Lyse, finansiell informasjon og
nyttig informasjon for eiere, medier
og andre samarbeidspartnere.
I begynnelsen av desember lanseres
også en helt ny side for alle kundene
våre. www.lyse.no fremstår nå i ny
drakt, med et bedre brukergrensesnitt
basert på brukernes erfaringer.
– Etter at Olje- og Energidepartementet ga konsesjon til Måkaknuten
vindkraftverk, så har vi jobbet iherdig
med tilpasninger og utredninger av
Sikvalandskula. Vi er svært glad for
at saken nå blir tatt til behandling
av NVE, Norges Vassdrags- og Energidirektorat, og ser fram til innspillene
som kommer fra publikum og andre
berørte aktører i høringsprosessen,
sier prosjektutvikler Ånund Nerheim
i Lyse Produksjon.»
Planområdet for Sikvalandskula
vindkraftverk var tidligere en del
av Lyses store vindkraftprosjekt ulvarudla, slik også Måkaknuten var.
Lyse har redusert omfanget av de
opprinnelige planene for vindkraft
i området og har utformet en planendringssøknad for Sikvalandskula
vindkraftverk.
Prosjektet planlegges med en
installert effekt på 51 MW og vindturbinene i planendringssøknaden
har en totalhøyde på 132 meter. Lyse
planlegger nettilknytning via Måkaknuten vindkraftverk til bjerkreim
transformatorstasjon som er under
planlegging av Lyse Sentralnett.
Planendringssøknaden og utredningen av konsekvensene viser at det er
generelt lave konflikter knyttet til en
vindkraftutbygging på Sikvalandskula.
Den største konflikten knyttes til at
vindkraftverket er synlig i landskapet
og dermed kan påvirke opplevelsen av
landskapet.
Sikvalandskula vil utnytte ledig
kapasitet for økt ny fornybar kraftproduksjon, og bidra til å redusere
infrastrukturkostnader som en del av
«bjerkreimsområdet» der 5 vindkraftverk allerede har konsesjon for
426 MW.
Tildelinger fra Lyse Spirer
Gjennom Lyse Spirer støtter vi lag, foreninger og prosjekter som bidrar til
en meningsfylt oppvekst for barn og ungdom i Sør-Rogaland.
De som fikk støtte ved tildelingen 31/10-2013 er:
Lag/Forening
Kommune
Formål
Vaulen FK
Stavanger
Overtrekksdrakter til jenter 07
Sola Speidergruppe
Sola
Innkjøp av redningsvester til speiderne
Sunde IL, håndball
Stavanger
Medisinballer, balanseputer og hoppetau
Klepp KFUM-KFUK Speidere
Klepp
Ny Gapahuk i utkanten av Kleppeloen
Tau Drill
Strand
Boomblaster til drilldans-øvinger
Egersund Racketklubb
Eigersund
Utstyr til nyopprettet barnetennis-gruppe
Bryne turnlag - apparatturn
Time
Innkjøp av treningsapparater og matter
Orre Idrettslag
Klepp
Sponsing av Nordsjøcupen
Bryne Skulekorps
Time
Bidrag til innkjøp av xylofon
Stavanger Roklubb
Stavanger
Innkjøp av tidtakerutsyr til romaskiner
Søknadsfrist for neste tildeling er 31/12-2013.
Søk via spirer.lyse.no
SIDE 33
P E R S P E K T I V 2 0 13
I forkant av Perspektiv 2013 ble
alle deltakere oppfordret til å laste
opp bilder til Instagram merket
#perspektiv2013. Responsen på
dette var overveldende og mer enn
400 motiver ble lastet opp.
Morten Frankrig vant konkurransen og mottok en ipad mini
med bildet «javas likes power too».
På disse sidene er noen av
bidragene tatt med. Se og le!
Vinner 2013
SIDE 34
SIDE 35
A
Retur:
Lyse Energi AS
Postboks 8124
4069 Stavanger
NæRbILDET
EgIL HETLAND
Alder: 43
Stilling: Målertekniker i Lyse Infra
bosted: Hommersåk
Sivilstand: gift
Ellers går jeg på kvalitetskontroller
av strømmålere i større anlegg og
feilretting av fjernavlesning for gass,
fjernvarme, kjøling og strømmålere.
- Hvordan kommer du deg på jobb?
jeg kjører Lyse-bil som jeg bruker i
jobben for å komme rundt til ulike
oppdrag.
- Hva engasjerer deg?
jeg holder på å restaurere en veteranbil. Det er en to-seter sportsbil
Datsun z240 fra 1971. jeg har holdt
på i halvannet år, og nå er den helt
plukket fra hverandre. Det er bare
skallet igjen som nå skal lakkeres og
kles på nytt inni. jeg har i alle fall ett
år igjen med arbeid. Å restaurere bil er
en liten drøm jeg har hatt.
- Hva jobber du med for tiden?
Vi er en liten gjeng som sammen
med Lyse Smart og Lyse Elnett jobber
med POC (Proof of concept), altså en
gjennomgang og testing av digitale
strømmålere som leveres av ulike
leverandører. Vi skal ganske raskt
bestemme hvilken leverandør vi skal
gå for slik at utrulling av nye strømmålere til alle nettkunder kan starte.
- Hvem vil du sende en spesiell
hilsen til?
Kona. Hun har tatt det fint at jeg
putler med bilen i garasjen.
- Hvilken kulturell opplevelse var du
på sist?
Hans Morten Hansen sin «Roper i
skogen». jeg var på konserten med
Robbie Williams tidligere i år og det
var en stor opplevelse.
- kan du nevne en film som virkelig
gjorde inntrykk på deg?
«De urørlige», en fransk dramakomedie fra 2011.
- foretrekker du peiskos inne eller
bålkos ute?
jeg foretrekker peiskos inne. Det er
lenge siden jeg satt rundt et bål ute.
Det må ha vært da jeg var i speideren
som liten.
TEKST Og FOTO: INgVILD WEEN