Transcript På vakt for lyse

Internmagasin for Lyse
Nr. 1 2013
SIkRER REgIonEnS moRgEnkaffE
ÅRSRESultatEt 2012
REDaktøR gÅR av EttER 14 ÅR
lySE fIbER bankEt Inn SEIER
Et kunDESEntER I SæRklaSSE
tID foR lunSj
LYSE
SIDER
På vakt for lyse
I n n Ho lD
StoR vaktStyRkE
klaR tIl Å RykkE ut
80 personer rulerer på vaktene
som trygger kundenes strøm­
forsyning.
Side 4
ÅRSRESultat 2012
Konsernsjef Eimund Nygaard
finner resultatet for 2012
tilfredsstillende.
Side 10
Lyse sponser barn og ungdom
REDaktøRbyttE
Årlig deler Lyse ut midler til lag, foreninger og
prosjekter som bidrar til en meningsfylt oppvekst
for barn og ungdom i Sør-Rogaland.
Anne­Kari Aas Eielsen legger
mange gode år bak seg i Lyse
når hun nå går av med pensjon.
Side 12
SolDatER Slo RIng
om lySE
En gjeng grønnkledde heime­
vernssoldater tok Tronsholen
i forsvar da terrorberedskapen
skulle testes.
Side 14
fRa unDER mIDDElS
tIl bESt I klaSSEn
Store og viktige grep innen
kundetilfredshet gjorde Lyse
Fiber til en vinner.
Side 16
vI Skal blI noRgES bEStE
Kundesenteret har hårete mål og startet 2013
med å bli norgesmestre i kundeservice for bredbånd.
Side 20
ElbjøRgS ElDoRaDo
Magnar Bolme og Audun Aspelund er gjesteskribenter.
Side 24
matnyttIg
Gå inn på spirer.lyse.no for å søke om
midler og se tidligere tildelinger.
I mars fikk Lyse ny kantine­leverandør som skal sørge
for sunn og god mat til Lyse­ansattte.
Side 30
Design: Grafica Hundsnes
Trykk: UanZ Digitaltrykk AS
Opplag: 1500 eks.
Forsidebilde: Dragana Ignjatovic.
Foto: Elisabeth Tønnessen
Redaksjonen avsluttet 2. april 2013
Redaksjonen:
Kristin Støle Kalgraff (redaktør),
Herbjørn Tjeltveit, Ingvild Ween og
Espen Schiager.
på vA K T
TEKST: INgvILD wEEN
FOTO: ELISABETh TøNNESSEN
på vA K T
StoR vaktStyRkE
KLAR TIL å RYKKE uT
Bjørn Ivar Lunde er i sin vaktuke klar til å rykke ut
uansett når det skjer et strømbrudd i området han har vakt i.
Sønnen på 2,5 år vet at når pappa sin telefon ringer, så må
pappa slippe alt han har i hendene og rykke ut med Lyse­bilen
som står rett utenfor huset.
på vA K T
på vA K T
henning Nilsen bruker kabelmålvogna
for å lokalisere feil på kabel.
hilding åreskjold og Dragana Ignjatovic
jobber i et effektivt tospann.
eksempel vanskelig å hente og bringe
guttungen i barnehagen, sier Bjørn Ivar.
Sønnen på 2,5 år vet at når tele­
fonen til pappa ringer, så er det noen
som trenger hjelp for å få strømmen
tilbake. hans samboer liker å trene,
men kan ikke gå noen plasser uten å
ha med sønnen i uken når Bjørn Ivar
har vakt.
Stiller opp
på facebooksiden til Lyse får montører
skryt når de er ute og jobber i dårlig
vær. Meldes det veldig dårlig vær
og sjansen for strømbrudd øker blir
ekstra vakter kalt inn.
Ivar henning Skadberg kobler til i nett­
skapet.
«­ Montørene rykker ut
umiddelbart uansett når på
døgnet det er. Den uken de
har vakt, så må de ha bilen
med overalt og være klar
til utrykning.»
– Montørene gjør en veldig god
jobb. De stiller opp og tar ekstra
vakter når det trengs, og det er veldig
bra. I dårlig vær kan det blir lange
vakter og mye å gjøre, og kanskje må
de ut på øyer med båt i det dårlige
været. At alle stiller opp som de gjør
styrker oss som selskap, skryter
Rannveig Norfolk.
Ivar henning Skadberg og henning
Nilsen leter etter feil på strømkabelen
inn til et hus på hundvåg. Lyse har
tidligere lagt inn en provisorisk løs­
ning slik at huseier har strøm mens
arbeidet med å finne og rette feilen
pågår. Feilen på kabelen blir funnet
under en trapp i betong.
– Feilen ligger på verst tenkelige
plass. Det er typisk at trapper støpes
etter at strømkabel er lagt ned. De
færreste tenker på at det kan skade
kabelen. Det samme gjelder for ter­
rasser, sier montør Ivar henning Skad­
berg.
De markerer stedet hvor kabelen
SIDE 6
går på begge sider av trappen. Ivar
henning vil senere kjøre ut igjen for
å rette feilen. henning Nilsen kjører
kabelmålevognen med utstyr som
trengs for å lokalisere feil på kabel eller
jordfeil. Dersom kabelen er lang bruker
han pC inne i bilen for å finne antall
meter ut til feilen. Feilen under trap­
pen fant han ved å bruke en teknikk
kalt punktlokalisering, hvor han lytter
på bakken for å finne feilen.
lyse blant de beste
Lyse har en stor vaktstyrke på nær
80 ansatte som går på vakt hver
sjette uke, og rykker ut døgnet rundt
for å gi kunder strømmen tilbake så
raskt som mulig ved feil. De er på
vakt en uke om gangen fra onsdag
til onsdag. Lyse sitt ansvarsområde
er delt inn i åtte vaktsoner som stort
sett følger kommunegrensene. I tillegg
er det egen vakt for trafostasjoner,
hovedlinjer, ingeniørvakter samt
driftssentralen.
Det er en egen instruks for vaktene
hvor det er stilt krav til responstid og
tilgjengelighet.
– Montørene rykker ut umiddel­
bart, uansett når på døgnet det er.
Den uken de har vakt, må de ha bilen
med overalt og være klar til utryk­
ning. De kan for eksempel ikke kjøre
for langt vekk for å gå på besøk, sier
administrerende direktør Rannveig
Norfolk i Lyse Infra.
Det føres logger over strømbrudd
og alle nettselskaper rapporterer
inn oversikt over antall strømbrudd,
varighet og omfang. Lyse er blant de
beste i klassen.
– vi prøver å fordele vaktstyrken
slik at montørene har vakt i det om­
rådet der de bor for å få kortest mulig
utrykningstid. I regionen bor vi nært
hverandre, og det hjelper også, sier
Rannveig.
forlater middagsbord
Montørene Ivar henning Skadberg og
Bjørn Ivar Lunde synes det stort sett er
greit å ha vakt, men for dem hjemme
er det ikke alltid like kjekt.
– Når du har vakt blir du bundet,
og får ikke mulighet for å være på
fritidsaktiviteter i din vaktuke, sier
Ivar henning.
– Det varierer fra uke til uke hvor
ofte du må rykke ut og hvor lenge
det varer. 15­20 timer ekstra på kveld
og i helgen er ikke uvanlig selv i en
rolig uke. hvis det er dårlig vær med
storm kan du være mer ute enn du er
hjemme. Når du har vakt, er det for
Skryt og kjeft
hvor tålmodige kunder er når de er
uten strøm er veldig forskjellig. hvis
bedrifter mister strømmen, kan selv
15 minutter oppleves som for lenge.
– Jeg opplever at kunder i utkant­
strøk er mer tålmodige enn de som
bor sentralt i byer. Sist jeg hadde vakt
var det en som var veldig imponert og
fornøyd når jeg kom på kvelden, sier
henning Nilsen.
Men flere montører har også opp­
levd å bli skjelt ut noen ganger.
– En gang fikk jeg kjeft fordi en
beboer i et hus ikke hadde fått kaffe
til frokosten sin, sier Ivar henning
Skadberg.
SIDE 7
på vA K T
I driftssentralen er det alltid aktivitet.
her er det folk på vakt 24 timer i døgnet,
forteller Terje Nevland.
– Det er litt kjipt og ikke en kjekk
situasjon når du får kjeft. Det er dumt
at vi skal få det når vi kommer for
å hjelpe. Særlig hvis noen har vært
litt lenge uten strøm kan de være litt
knurrete, sier Bjørn Ivar Lunde.
Rannveig Norfolk synes det er trist
at montører opplever å få kjeft når de
gjør jobben sin. hun tror at den høye
oppetiden på strøm i regionen gjør at
folk forventer å alltid ha strøm.
– Når den en sjelden gang er
vekke, så reagerer folk. I tillegg er
mange veldig avhengig av strømmen,
sier hun.
Lars Lima reiser gjerne ut og er en
buffer for montørene dersom det er
en jobb som tar litt tid.
– Da står jeg og snakker med
kunder, og gir dem litt informasjon
SIDE 8
på vA K T
Som montør rykker hilding åreskjold ut
uansett når på døgnet det er.
slik at montørene kan gjøre jobben
sin uten å bli forstyrret hele tiden.
Det kan være vanskelig å få gjort noe
når du skal snakke med kanskje
40 kunder som alle ønsker samme
informasjon, sier Lars Lima.
«I forskriften står det
at hvis du er 100 prosent
avhengig av strøm, så må du
ha reserve. Det er nok ikke
alle som har det, sier Terje. »
fugler gir strømbrudd
De aller fleste strømbruddene er
forårsaket av ting som Lyse ikke har
kontroll over. hva som forårsaker flest
feil varierer litt gjennom året.
– Om våren kan fugler på strøm­
linjer forårsake strømbrudd. Det skjer
når en fugl sitter på tråden og en
annen på traversen og fuglene så
kommer borti hverandre. Mange feil
skyldes også at gravemaskiner graver
over en strømkabel eller at uvær
blåser løse ting opp på linjene eller
at trær knekker over linjen, sier Terje
Nevland, leder for driftssentralen i
Lyse Elnett.
Jordfeil i nabohus er også en
typisk feil vinterstid.
– Mange tenker ikke over hva som
ikke fungerer ved strømbrudd, og får
en aha­opplevelse når det skjer. I
forskriften står det at hvis du er 100
prosent avhengig av strøm, så må du
ha reserve. Det er nok ikke alle som
har det, sier Terje.
Bjørn Ivar Lunde koser seg hjemme
med sønn og samboer. han må slippe
alt dersom det blir strømbrudd.
SIDE 9
åRSREgNSKAp
åRSREgNSKAp
TEKST: hERBJøRN TJELTvEIT
FOTO: JAN INgE hAgA
KONSERNSJEF
EImunD nygaaRD
om årsregnskapet 2012:
- Et tIlfREDSStIllEnDE RESultat
Lyse­resultatet for 2012 på 630 millioner kroner
viser en økning på 28 millioner kroner fra året før og
er et tilfredsstillende resultat, synes konsernsjefen.
Like før påskeferien behandlet styret
i Lyse årsregnskapet for 2012. «Resul­
tatet er helt greit. Et normalresultat.
vi hadde en ganske høy kraftproduk­
sjon i fjor, godt over normalen. Men
prisen var betydelig lavere enn den
har vært de siste årene», sa Eimund
til Aftenbladet.
– Det er ikke et poeng å gå ut
med et inntrykk om at vi er strålende
fornøyd når resultatet blir som for­
ventet. vi vet hvordan resultatet kan
bli enda bedre, og de neste årene er
det mye som tyder mye på at det vil
gå den rette veien, forklarer Eimund.
han trekker fram kraftprisene
som har sunket med 40 % og er stolt
over at Lyse til tross for det leverer et
tilfredsstillende resultat.
– Resultatet preges negativt av
at LNg­virksomheten ennå ikke er
i full produksjon, men allerede fra
2014 vil produksjonen av LNg gå for
fullt. Samtidig er vi fornøyd med
framgangen i resultatet fra telekom­
virksomheten, sier Eimund.
Konsernsjef Eimund Nygaard kan i år glede
eierne med et utbytte på 373 millioner kroner.
HovEDTAll
SIDE 10
Beløp i millioner kroner
2012
2011
2010
Driftsinntekter
Driftsresultat
Resultat før skattekostnad
Årsresultat
6 053
6 053
6 053
2 949
6 053
6 053
6 053
2 949
6 053
6 053
949
949
løftet vannkraftproduksjonen
Lyse produserte 6,4 Twh vannkraft i
2012, noe som er 2,2 Twh høyere enn
konsernets produksjon i 2011 og 0,7
Twh høyere enn middelproduksjonen.
høy kraftproduksjon og god utnyttelse
av produksjonsapparatet, sammen
med betydelige gevinster fra kraft og
valutasikring, kompenserte delvis for
et fall i markedsprisene på nærmere
40 %. Energivirksomheten ga et sam­
let årsresultat på 757 millioner kroner.
LNg­anlegget i Risavika belaster
virksomheten med et årsresultat på
­185 millioner kroner. Leveranse­
volumene ved LNg­anlegget økte med
nær 100 % i 2012, men kapasitetsut­
nyttelsen er fremdeles under 50 %.
Kundevolumer er økende, og det er
forventet full kapasitetsutnyttelse av
anlegget i løpet av andre halvår 2014.
Nettvirksomheten bidrar med et
årsresultat på 155 millioner kroner.
virksomheten har i 2012 hatt en meget
stabil driftssituasjon med lave av­
bruddskostnader.
Telekom­virksomheten hadde en
omsetning på 1796 millioner kroner i
2012 mot 1539 millioner kroner i 2011.
Forretningsområdet oppnådde et
driftsresultat før avskrivinger (EBITDA)
på 530 millioner kroner og et drifts­
resultat på 158 millioner kroner. Dette
er en resultatforbedring på henholds­
vis 139 millioner kroner og 107 millio­
ner kroner sammenlignet med året
før. årsresultatet for telekom­virk­
somheten ble i 2012 på 31 millioner
kroner. Tilsvarende var årsresultatet
før engangsposter på ­41 millioner
kroner i 2011. Resultatforbedringen
skyldes i hovedsak økt antall kunder
og reduksjon i driftskostnader per
kunde.
utbytte
Styret foreslår at det utbetales
373 millioner kroner i utbytte til de
16 eierkommunene.
I 2012 mottok kommunene dess­
uten 100 millioner kroner i avdrag
og 110 millioner kroner i renter på
ansvarlig lån. Konsernet utbetaler
dermed 583 millioner til eierkom­
mune basert på driftsåret 2012. Det
foreslåtte utbyttet på 373 millioner
kroner for 2012 fordeles slik:
FoRDElInG Av UTbyTTE:
Stavanger kommune 162
Sandnes kommune
72
Sola kommune
32
Time kommune
21
Klepp kommune
15
hå kommune
14
Randaberg kommune 12
Eigersund kommune 11
Strand kommune
9
Rennesøy kommune
4
hjelmeland kommune 3
gjesdal kommune
3
Finnøy kommune
3
Lund kommune
2
Bjerkreim kommune
1
Kvitsøy kommune
911
850
603
753
774
118
230
007
444
289
707
480
390
659
909
869
480
630
930
360
170
050
670
230
360
500
620
090
570
490
760
090
SIDE 11
sjekt 4-5
Nye vannpro
Ny i Lyse
12-13
Lyse sider
En enklere
hverdag 10-11
på nordsiden
Fylgjesdalen
av Lysefjorden.
TAKK FOR ALLE
DE lySE SIDEnE
F O R
L Y S E
N R .
8
5 – 2 0 0
Side 20–23
Som redaktør av mer enn 77 nummer
er det både på godt og vondt at hun
nå skal ha roligere dager, som pensjo­
nist og med mer tid til andre ting.
Trening, barnebarnet Silje, familie,
venner, musikk og reiser er noe av
det hun skal bruke tiden på. Når det
første nummeret av Lyse sider kommer
ut, befinner Anne­Kari seg i Namibia.
Med dypt engasjement for de gode Lyse­historiene og de mange med­
arbeiderne i konsernet, har avtroppende redaktør Anne­Kari Aas
Eielsen sørget for et aktuelt Lyse sider siden 2. januar 1999.
På den lyse siden
– produksjon av Lyse sider har vært
noe av det mest givende jeg har
gjort i min tid i Lyse. Jeg har kom­
met i kontakt med så mange flotte
og kunnskapsrike mennesker, og lært
utrolig mye! Til tider har det vært
svært hektisk men ikke verre enn at
det har gått bra, sier hun og ler.
­ Mest av alt kjenner jeg meg veldig
takknemlig for å ha fått jobbe med
kjekke og utfordrende oppgaver, og
for den innsikten i konsernet dette
har gitt meg.
Det er nettopp virksomheten og det
konstruktive i bedriften, der særlig de
positive nyhetene skal komme tydelig
fram som har vært viktig. – «Always
look on the bright side of life», legg­
er Anne­Kari til og smiler lurt, – det
har vært vår lille ledestjerne i arbei­
det med å bringe positive budskap.
Det var også den første melodien vi
hadde med i innholdsfortegnelsen i
magasinet, noe som har vedvart men
med ulike melodier siden, forteller
hun. Ikke så unaturlig for Anne­Kari
kanskje, som tross alt er en sangfugl og
som har utdannelse innen musikk.
En fersk og en nylig avgått redaktør:
Kristin Støle Kalgraff overtar redaktør­
ansvaret etter at Anne­Kari Aas Eielsen
har blitt pensjonist.
SIDE 12
A S I N
N M A G
I N T E R
Lyse sider
I N T E R N M A gA S I N
TEKST: KRISTIN STøLE KALgRAFF
FOTO: ESpEN SChIAgER
Fest
ene.
Høst i Lysehei
or Lyse
agasin f
Internm 03
0
N r. 2 • 2
lySe Sider
2 2012
22-23
Feriedrømmer
for Lyse nr
1
12.26 Page
internmagasin
• Opplag 1500 eks
• Kommer ut fire ganger i året
• Sendes til alle ansatte, pensjonister i Lyse, alle
eierkommuner, lokale medier
• Magasinet skal ha fokus på medarbeidere i Lyse
og virksomheten i konsernet
• Bidra til engasjement blant medarbeider i Lyse
29.10.08
For lySe nr
er
Ly s e s i d
E.SIDER.07
5-08 Edo:LYS
internmagaSin
fakta
Lyse sider
5 2009
INTERNMAgASIN
En driftig lyse-ambassadør
Anne­Kari Aas Eielsen begynte i Lyse
Kraft i 1989 som Enøk­medarbeider.
hun hadde da vært lærer i Sandnes­
skolen i en årrekke, parallelt med
en lang politisk karriere i venstre.
Tobarns­moren som opprinnelig er
fra Oslo, håndterte både familie, jobb
og politikk i mange år. Etterhvert for­
nnsprosjekt
og samfu
Lyse
Idrett, kultur sponsorobjekt for
er foretrukne
Les side 4–5
andret arbeidsoppgavene seg i Lyse
Kraft og arbeidsplassen hennes flyttet
fra Tronsholen, via Forus da kon­
sernet ble etablert, til Mariero, hele
tiden med Anne­Kari som en viktig
bidragsyter innen informasjons­ og
kommunikasjonsarbeid.
– Jeg har jo fått prøve meg både
som intranett­ansvarlig, web­redak­
tør og redaktør for Lyse sider, men
de største utfordringene i jobben
min har vært kommunikasjonsopp­
gavene i store energiprosjekter som
Rogass, LNg­utbyggingen, vind­ og
vannkraft og fjernvarme, sier hun.
Som styreleder i ung Agenda stod hun
i bresjen for å arrangere internasjo­
nale miljøkonferanser for barn. – Lyse
var en av stifterne av ung Agenda og
høydepunktet for stiftelsen var en
stor konferanse, kalt TuNZA i samar­
beid med FN. Da kom 1000 engasjerte
miljødeltakere fra 105 land til Stavan­
ger. Det var en fantastisk opplevelse!
For mange kjennetegnes hun
gjerne som en arrangør av klasse for
alle store åpninger i Lyses historie.
Ingen høytidelig åpning har blitt ar­
rangert uten et kunstnerisk innslag,
og alle detaljer ned til den minste
konfekt har Anne­Kari tatt hånd om.
En spesialist på ONS­stands og et
smilende ansikt utad, i rollen som
ambassadør for Lyse, er for mange slik
hun har framstått.
Dynamikk og et godt overblikk
Leserundersøkelsen som ble sendt ut
like før jul ga svært tydelige svar på at
Lyse sider er et magasin som blir lest
og som ansatte ønsker å beholde.
– Det kom mange ønsker fra
leserne om hvilke saker de vil lese
og viktige innspill som redaksjonen
har bitt seg merke i. Dette sier også
noe om engasjementet som åpenbart
finnes. Som en avslutning på en lang
karriere i Lyse var akkurat det veldig
hyggelig, sier hun.
Redaksjonen har alltid bestrebet
at magasinet skal være dynamisk og
derfor er også layout blitt endret flere
ganger, med noen store endringer i
2007 og 2009. Som en kreativ dame
med sans for design og rene linjer, har
hun latt seg inspirere av andre ma­
gasiner for å gjøre Lyse sider så lesbart
og innbydende som mulig, innenfor
en rimelig økonomisk ramme. Anne­
Kari har vært opptatt av gode bilder,
helst av ansatte, og som redaktør
har hun stadig vært å se i gangene
og på arbeidsplasser ute med blokk i
hånden og kamera på skulderen. Også
resten av redaksjonen har ikke sjelden
blitt bedt om å ta flere og bedre
bilder, for ordentlig må det være.
­ I travelheten var det av og
til nesten et under at bladet gikk i
trykken! vi har en deadline og den har
jeg holdt på, og derfor har det også
blitt flere lange helger i forbindelse
med utgivelsen av bladet, sier hun.
Men når magasinet kom rykende
ferskt fra trykkeriet, var det en fornøyd
redaktør som leverte magasinet ut,
og de mange timene med skriving
og korrekturlesning så nesten ut til å
være glemt. ­ Som lærebokforfatter
for Cappelen forlag har jeg da også
tilbragt noen timer med den type
jobb, legger hun til.
livets mange fordeler
Som pensjonist er den avtroppende
redaktøren bevisst på å glede seg over
den nye livsfasen hun nå har gått inn
i. Etter 42 års arbeidsliv er det enda
mye som skal læres, og Anne­Kari
har mange planer for hva hun skal
bruke tiden sin på. Men først er det
påskeferie, i det sørlige Afrika.
– Det føles fint å avslutte et
givende og meningsfult yrkesliv på
en god måte, og jeg vil gjerne takke
alle gode kollegaer for en fin tid,
sier hun.
SIDE 13
BEREDSKAp
TEKST: INgvILD wEEN
FOTO: INgvILD wEEN
«Beredskap handler om god
planlegging og å ha tenkt
gjennom alle tenkelige og
utenkelige scenarioer.»
Sigbjørn Bø­Sande i Lyse Elnett slår av en
prat med heimevernet sin lokale opera­
sjonssentral.
heimevernet sto vakt utenfor Lyse sine
anlegg og speidet etter uvedkommende.
SolDatER SLO
RINg OM lySE
Soldater fra heimevernet skal beskytte
Lyse sine anlegg mot angrep dersom
det blir nødvendig. Onsdag 6. mars
slo soldater leir og kontrollerte om­
rådet rundt to av Lyses anlegg.
Det første døgnet av øvelsen var
det relativt rolig. Det var satt ut vakter
som skulle passe på at ingen klarte å
snike seg inn for å telle antall soldater
og se hvor de befant seg og planlegge
angrep etter det. Biler som kom til
SIDE 14
«har du gjort noe mange
ganger før vet du også hva
du skal gjøre dersom det en
gang blir et reelt anslag.»
Lyse sine anlegg ble stoppet av sol­
dater, og folk ble spurt hva de skulle.
Et par menn som ville drive skoghogst
på området ble blant annet vist vekk.
– Lyse har viktige anlegg som
har betydning for samfunnskritisk
infrastruktur, og de kan bli utsatt for
terror. Derfor er det viktig at dette blir
øvd på, sier senioringeniør Sigbjørn
Bø­Sande i Lyse Elnett.
han forteller at øvelsen bygde seg
opp torsdagen, mens det aller meste
skjedde natt til fredag. Da ble anlegg
«angrepet» både ved at folk med
gevær kom i lastebil samtidig som
tropper angrep fra siden. Arild Nesse,
Straks noen kom til et anlegg ble det meldt
inn over sambandet.
En grønnkledd gjeng med gevær trenger ikke bety at fare er på
ferde... «Da heimevernssoldater inntok vaktposisjon på Tronsholen
føltes det derimot betryggende å vite at det øves på angrep utenfra.»
som er ingeniør ved driftssentralen,
er aktiv i heimevernet og deltok som
markør under øvelsen. han var med i
det ene angrepet mot Lyse sitt anlegg.
– vi gikk totalt tre timer om natten
i forbindelse med angrep på anleg­
get. Det var helt mørkt, men vi hadde
moderne nattlysbriller så vi kunne se
hvor vi gikk, sier Arild.
han sier det er viktig å ha øvelser
for å se hva som kan gjøres bedre. har
du gjort noe mange ganger før vet du
også hva du skal gjøre dersom det en
gang blir et reelt anslag.
– De som deltok i øvelsen og
skulle beskytte Lyse sine anlegg var
fornøyde med hvordan de klarte å
håndtere hendelsen om natten. De
var også fornøyde med oppfølgingen
fra Lyse sin side, og veldig fornøyde
med det flotte været de hadde hatt,
sier Bø­Sande.
Sigbjørn forteller at det skal gjøres
en intern evaluering fra både heime­
vernet og Lyse sin side etter påske. Det
har også tidligere blitt holdt lignende
øvelser.
Samtidig som øvelsen ble kjørt ble
det også gjennomført en varslings­
øvelse mot strategisk ledelse i Lyse.
SIDE 15
B E ST E pA R T N E R
B E S T E pA R T N E R
TEKST: ESpEN SChIAgER
FOTO: ESpEN SChIAgER
– Over 1500 flere oppkoblinger enn
budsjettert, store volum på bedrifts­
salg, strategiske kommuneavtaler,
en av få partnere med framgang på
kundetilfredshet, solide fire poeng
fram på kundesentermåling, gode
resultater på kampanjer og positive og
glade gutter og jenter.
FRA uNDER mIDDElS
TIL bESt I KLASSEN
Lyse Fiber ble kåret til årets Altibox­partner i 2012. – Dette er Belønning
etter en lang og hard omstilling, sier administrerende direktør Stian Røisland.
I 2011 var selskapet som da het Lyse AS
på vei nedover. Kundene var min­
dre tilfredse, og Lyse scoret lavt på
undersøkelser. – Da Altibox skulle kåre
årets partner for det året, hadde vi
ikke nubbsjans på toppen. vi var midt
SIDE 16
i en omstilling, og den gjorde vondt,
forteller Stian.
− Soleklar seier
Da Altibox skulle kåre årets partner for
2012, ble effekten av Lyse Fibers om­
stilling tydelig. Så til de grader. – Lyse
vant ikke bare nesten. Dette var en
soleklar seier, slår salgsdirektør Jone
Riis i Altibox fast. han legger følgende
til grunn for hvorfor Lyse Fiber vant
med så god margin:
Så hva var det egentlig Stian Røisland
og Lyse Fiber omstilte?
– vi måtte gjøre en kundestyrt
endring. Det handler om å fikse det
kjapt for kunden og ordne alt det
administrative på bakrommet senere.
Noe så enkelt som mersalg kan gi
veldig gode resultater. Kundene vet jo
ikke om alle tjenestene våre, under­
streker Stian.
– Kundetilfredshet handler ikke
om den ene samtalen. Alle må dra,
legger han til.
Trine Karin Stangeland, adminis­
trerende direktør i Lyse AS og ansvarlig
for all kundekontakt i konsernet, sier
en endring var tvingende nødvendig
høsten 2011.
– Ting var altfor sullet inn i hverandre,
og for få grenser var gått opp. Nå etter
omstillingen er vi mye flinkere til å
stille krav, dog med visshet om at et
godt samarbeid er svært viktig, for­
teller hun.
Hviler ikke
Trine Karin er stolt over rollen hennes
medarbeidere har spilt i suksessen
Lyse som Altibox­partner har opplevd
det siste året.
– vi gikk fram fire poeng på
kundesenterscore. Det interessante
er at Klepp Energi, som går fram ti
poeng, får sine kundesentertjenester
for kvelder og helger levert av oss, sier
hun.
å ha tittelen årets partner i lomm­
en gjør ikke at Stian Røisland hviler.
– vi må hele tiden følge med på
hva kunden forventer. Derfor måler
vi vår prestasjon kontinuerlig og kor­
rigerer deretter for å spille hverandre
gode. Kundene hos Lyse tar det for
gitt at vi hele tiden er topp, forklarer
han.
– hele kulturen må være gjenn­
omsyret av et kundefokus, legger han
til.
bEDRIftSSatSIngEn
foSSER fRam
framgang: Bjørn Ketil Birkeland
må jobbe for forspranget til Lyse
Fiber.
Når konkurrentene øker båndbredden,
må Bjørn Ketil Birkeland i Lyse Fiber jobbe hardt
for å holde på det forspranget han har.
– Før ga båndbreddene vi tilbød
en kjempefordel i konkurranse
med andre aktører. Nå ser vi at
konkurrentene våre tilbyr høyere
båndbredder til lavere priser enn
tidligere, sier Bjørn Ketil, grup­
peleder for bedrift i Lyse Fiber.
Derfor kjøres en offensiv stra­
tegi. Avtalen med Randaberg har
nylig blitt resignert for fire nye år til
en verdi av 1,8 millioner. Lyse skal
levere fiber til Stavanger Forum de
neste åtte årene. Brannvesenet i
Sør­Rogaland er en nysignering.
I kommuneavtalen med Stavanger
og Sandnes, er nå etter forsinkel­
ser på grunn av telei jorden, 383
lokasjoner ferdig prosjektert og
247 er levert. Lyse Fiber leverer nå
2146 fiberaksesspunkter til offent­
lig og privat næring i regionen.
Og produktporteføljen oppdateres
stadig.
– Optisk kapasitet er et nytt
produkt som verdiøker eksister­
ende fiber, som så langt har gitt
oss rundt fem millioner i kontrak­
tsverdi. Dette er penger vi ikke ville
hatt uten dette produktet. Aker har
for eksempel kjøpt optisk kapasitet
for å sy sammen sine mange bygg,
og det igjen har åpnet for at vi nå
tilbyr en større tv­løsning til ny­
bygget i Jåttåvågen, sier Bjørn Ketil.
– vi selger også mer og mer tv.
Nå har omtrent 35 prosent av våre
kunder tv, og vi har over tusen
dekodere ute. Allikevel må vi hele
tiden være på hugget, og fortetting
er et viktig stikkord. vi må bygge
mer der vi allerede har infrastruk­
tur, legger han til.
SIDE 17
SIKKERhET
SpIRER
TEKST: INgvILD wEEN
FOTO: INgvILD wEEN
TEKST: KRISTIN STøLE KALgRAFF
SøKTE OM mIDlER
Og vant
Da annonseringen om spirer bredte om seg på internett og
i lokalavisene sent i januar, lot ikke søknadene vente på seg.
Muligheten Lyse legger opp til med utdeling av i alt 300 000 kroner
betyr uendelig mye for de mange lag og foreninger i regionen.
pål Aune og Tim studerer kosten som er
på enden av støvsugeren som brukes
under arbeidet.
SIkkER STøvSugINg
Arnt Runar Tjøstheim og Shpetim (Tim) Shabi passer godt på hverandre
når de rengjør nettstasjonen mens det er spenning på den. Den ene
står alltid og følger med på at den som støvsuger eller vasker holder
nødvendig sikkerhetsavstand.
– Når du står og jobber, er det van­
skelig samtidig å passe på at du
holder riktig avstand. Derfor er det
alltid en som følger med på hvor nær
du er. Det røde merket på støvsugeren
markerer hvor langt fra du må være,
sier Arnt Runar Tjøstheim.
godt utstyr
han har sammen med ni andre
montører i Lyse gått på kurs for å lære
AuS, arbeid under spenning. Denne
våren har de begynt med å rengjøre
nettstasjoner. Tidligere har kunder
som får strøm fra nettstasjonen vært
uten strøm mens arbeidet pågår.
hovedvernombud Njål gramstad
sjekker at montørene er kledd som de
skal.
– Jeg har ikke klokke eller ringer
på, og så har jeg fulldekkende klær,
maske og hjelm med visir, sier Arnt
Runar og viser fram hendene.
– Jeg var litt skeptisk i begynnel­
sen, men synes det går veldig greit
nå. utstyret er enkelt å bruke, men vi
SIDE 18
må selvsagt være forsiktige, sier Tim
Shabi.
– Jeg stoler på utstyret, og skulle
noe mot formodning skje, så får vi
advarsel først ved at det kommer
krypstrøm, sier Arnt Runar.
får erfaring
Støv og skitt i nettstasjoner kan føre
til overslag eller kortslutning som vil
gi strømbrudd. Det er derfor vik­
tig å rengjøre stasjonene jevnlig.
Montørene har jobbet sammen to og
to i totalt fem lag. hvert lag har hver
sin uke rengjort nettstasjoner ved å
bruke AuS. Etter at alle er ferdig med
sin uke blir alle samlet til møte for å
gå gjennom arbeidet og høste erfaring
av det som er gjort.
– vi er i oppstarten, og da er det
viktig å evaluere og lære av det vi har
gjort. vi skal gå gjennom arbeidet, og
se om det er andre måter å gjennom­
føre rengjøringen på, sier gruppeleder
pål Aune i Lyse Infra.
Internt i Lyse var det også svært
mange som benyttet muligheten til å
skrive noen godt formulerte ord om
hvorfor akkurat de burde få støtte til
sin aktivitet. halvparten av midlene
prioriteres nemlig ansattes barn og
barnebarn.
– Etter å ha vært aktiv foreldre i
både korps og fotball i mange år uten
å ha fått støtte til barnas aktivitet
gjennom jobb, var det endelig min
tur, jubler Trygve Kloster. Som foresatt
i harestad Innebandy har han bidratt
til at laget får 3000 kroner til kjøp av
utstyr.
Til daglig er Trygve seniorkonsulent
i Lyse IT, og på fritiden er han store
deler av året å finne på fotballbanen
med sønnens lag. Men på vinterhalv­
året har han sammen med engasjerte
foreldre sørget for inne­trening for
guttene på Randaberg, og da er det
innebandy som gjelder.
nok til å vise igjen
– harestad Innebandy er et tilbud helt
på grasrotnivå, uten en klubb og en
serie. Det arrangeres turneringer hvert
år for de få som holder på, men på
Randaberg er vi visst det eneste laget.
Motivasjon for å søke fant Trygve
da han så guttene spille på turnerin­
gene uten at de viste igjen. Dessuten
var ønsket om utstyr til å polstre
keeperen sterkt ønskelig.
– hittil har aktiviteten kun
Tildelinger fra Lyse Spirer
Gjennom Lyse Spirer støtter vi lag, foreninger og prosjekter som bidrar til
en meningsfylt oppvekst for barn og ungdom i Sør-Rogaland.
De som fikk støtte ved tildelingen 28/2-2013 er:
Arnt Runar Tjøstheim og Shpetim Shabi
(Tim) passer på hverandre under arbeidet,
så de ikke kommer for nært strømførende
anlegg.
Lag/Forening
Kommune
Formål
Ups & Downs Rogaland
Sandnes
Bowlingkvelder for medlemmene
Brodd IL
Stavanger
Overtrekksdrakter til G03, 1
Sandnes IL, Orientering
Sandnes
Postutstyr, reflekser og lykter
Lye IL Innebandygruppa
Time
Sikkerhetssuttsyr/påbudte briller
Øyane IL v/trampettgruppa
Stavanger
Konkurransedrakter
Finnøy Idrettslag
Finnøy
Bidrag til innkjøp av div utstyr
Figgjo IL ski og skiskyting
Sandnes
Hinder, kjegler, lysmarkeringer
Jæren Jakt- og Fiskelag
Div kom. Jæren
Diverse utstyr til barnegruppa
Stavanger Ju-Jitsu klubb
Stavanger
Nye gulvmatter
Nærbø Farmers
Hå
Drakter og utstyr
Ganddal Fotballklubb
Sandnes
Diverse utstyr
Harestad innebandy
Randaberg
Treningsutstyr
Søknadsfrist for neste tildeling er 30/4-2013.
Søk via spirer.lyse.no
foregått med egne midler og eget
utstyr, men med 3000 kroner får vi
nok til å kjøpe mye av det vi trenger,
takket være «spirer».
– har du et formål du ønsker å
be om støttemidler fra Lyse til, kan
du søke via det nyopprettede spon­
sorprogrammet for barn og ungdom i
Sør­Rogaland. her vil du enkelt kunne
legge inn søknader på vegne av klub­
ben til barn eller barnebarn, forteller
sponsoransvarlig Cathrine Suttie.
Lyse Spirer er et tiltak som har
forankring i konsernets sponsor­
strategi der barn og unge er en viktig
målgruppe. – vi vet at lokale tiltak for
barn og unge er foretrukne sponsor­
rater blant befolkningen og derfor
er det også med stor glede vi nå kan
erklære oss godt i gang med sponsing
av gode tiltak for barn og unge, sier
Cathrine og minner om neste søk­
nadsfrist den 30. april.
SIDE 19
SERvICE
TEKST: ESpEN SChIAgER
FOTO: ELISABETh TøNNESSEN
− vI SKAL BLI
noRgES bEStE
Trine Karin Stangeland har satt et hårete mål for Lyse AS. I februar
viste de at det målet er fullt oppnåelig ved å bli kåret av TNS gallup
til Norges beste kundeservice innen bredbånd.
− vi har som mål å bli Norges beste i
kundeservice uavhengig av bransje.
Denne seieren et langt steg i riktig
retning, sier administrerende direktør
i Lyse AS Trine Karin Stangeland.
− vi vinner ene og alene fordi
vi har dedikerte og serviceinnstilte
medarbeidere, og jeg ønsker å rette
en takk til alle som har bidratt, legger
hun til.
I februar stakk Lyse AS av med
seieren innen kategorien bredbånd.
undersøkelsen gjennomføres ved å
ringe tilfeldig rundt til Norges befolk­
80 smil: Dette er noen av de som hver
dag jobber for Lyses kunder.
SIDE 20
ning og spørre om de har vært i kon­
takt med et kundesenter i løpet av de
siste fjorten dagene. Om de svarer ja,
får de spørsmål om hva henvendelsen
gjaldt og hvor fornøyde de er med
hjelpen de fikk.
«vi gjør målinger hver
eneste dag på hvor fornøyde
kundene er med oss.»
− overbevisende seier
Lyse fikk en opplevd kundescore (OKS)
på 72 innen bredbånd, en kategori
med en gjennomsnittlig OKS på 64.
Det vil jeg karakterisere som en
overbevisende seier, og et tydelig sig­
nal om at dette ikke var tilfeldig. Jeg
er kjempestolt over den jobben som
gjøres, og vi skal bare bli enda bedre,
sier Trine. − vi fikk seks poeng mer
enn nummer to på listen.
Lene Nordahl, leder for kunde­
senteret, forklarer hva Lyse AS blant
annet gjør for å bli bedre hver dag.
− vi gjør målinger hver eneste
dag, hvor kunder som har vært i kon­
takt med oss gir tilbakemeldinger på
hvor fornøyde de var med hjelpen de
fikk. I tillegg har vi implementert nytt
telefonisystem og styrket organisasjo­
nen innenfor ledelse og coaching,
sier Lene.
– Det er også verdt å huske på at
vi forholder oss til mange forskjellige
kundetyper. Det er ikke bare Altibox­
kunder, så vi har gjort en solid jobb
i å bli mer profesjonelle innen hvert
fagfelt. Før var det sånn at de mest
erfarne kundebehandlerne satt på
andre linje og tok i mot samtaler den
mer uerfarne førstelinjen ikke klarte
å løse. Nå har vi satt de mest erfarne
på førstelinjen for å sikre best mulig
kundeservice, legger hun til.
SIDE 21
vå R E S p O N S O R R AT E R
vå R E S p O N S O R R AT E R
TEKST: ESpEN SChIAgER
FOTO: ESpEN SChIAgER
SpILLER på SammE lag
Lyse har vært vikings hovedsponsor i snart 20 år. Fire dager før
seriestart besøkte trener Kjell Jonevret Mariero for å fortelle om
forventninger til 2013­sesongen.
– vi skulle vel gjerne ha spilt gene­
ralprøven mot Rosenborg på stadion,
men telen satte en stopper for det.
hadde vi fått litt billigere strøm,
hadde ting kanskje vært annerledes,
sier han med et smil. De fremmøtte
i prekestolen ler.
viking og Stavanger Energi begynte
samarbeidet i 1994. Dagens avtale
gjelder ut sesongen 2016. Et av
hovedformålene med avtalen er at
samarbeidet skal bidra til at vikings
A­lag er blant de fremste i Norge.
Samtidig skal avtalen bidra til å styrke
Lyse­konsernets posisjon som et
ledende energi­ og kommunikasjons­
selskap i Norge.
− viking og Lyse har samme
regionale nedslagsfelt, og ingen
sponsorat i vår region gir så god
eksponering som logoen på brystet til
viking­spillerne, sier sponsoransvarlig
Cathrine Suttie i Lyse.
nedtur gir hardere jobbing
Så hva tenker Jonevret om
2013­sesongen?
«− Jeg hører på publikum og
på tips fra andre, men gjør det
jeg selv bestemmer meg for.»
− vi har gjort alt vi kunne for
å ikke bli seriefavoritter, sier han
spøkefullt. han legger til at det ikke
føres noen treningskamptabell, og at
de sparer kruttet til seriestart.
− Sist sesong hadde vi ikke pro­
blemer med å slå gode lag. vi slet mer
med lag som la seg skikkelig bakpå.
vi har ikke noen to meter lang spiss
som vi kan slå baller til, så vi må
spille oss gjennom. Det er dette vi har
terpet på i vår; å spille oss gjennom
et etablert forsvar, forklarer treneren.
Jonevret har høstet mye skryt for
effekten han har hatt på viking siden
han kom inn. Selv mener han at det
handler om hardt arbeid og å ikke ta
nedturene for tungt.
− Jeg hører på publikum og på
tips fra andre, men gjør det jeg selv
bestemmer meg for. Dere i Lyse er
gode på energi. Det er ikke sånn
at om dere opplever en nedtur, så
begynner dere å selge flyreiser? Nei,
en må fortsette å jobbe hardt for å bli
flinkere til det en driver med, og sånn
er det med fotballen også, forteller
han.
Spent: viking­trener Kjell Jonevret og
sponsoransvarlig Cathrine Suttie gleder
seg til sesongen er i gang.
vIl Du PÅ kamP?
­ Til hver hjemmekamp deler Lyse ut 50 kampbilletter. Trekningen
gjøres på intranettet (under Fordeler og fritid) og alle ansatte kan søke.
vinnerne får to billetter og kan invitere med seg hvem de vil.
­ Som hovedsamarbeidspartner disponerer også Lyse to losjer.
Disse brukes primært til kundepleie og nettverksbygging, men for
kommende sesong vil flere ansatte kunne få oppleve viking fra losjene.
­ Lyses familiedag på viking Stadion er 7. september.
SIDE 22
SIDE 23
g J E ST E S K R I B E N T: a u D u n a S P E lu n D o g m a g n a R b o l m E
fakta om foRfattERE
ELBJøRgS ELDORADO
ILLuSTRASJON: OLE ARNøY
Audun Aspelund er Administrerende
Direktør i Lyse Neo: Audun framviser,
som en god elbillist, en total mangel
på rekkeviddeangst. har satt personlig
verdensrekord med vintertur Stavanger­
Bergen t/r med 5 personer, rullestol,
barnevogn og bagasje i sin kjære Leaf.
Magnar Bolme er leder, Ny Forret­
ning i Lyse Neo. Frittgående elbil­ og
biogassmisjonær, en av Norges beste
biogassrallysjåfører (som dog ikke helt
har forstått konseptet med å kjøre fort),
og ansvarlig for Lyses hurtiglading­ og
biogass­satsning.
Sammen har Magnar og Audun tatt to
pokaler i det prestisjetunge Zero­rally.
ELBJøRgS ElDoRaDo
Elbjørg er en nydelig dame kledd i
grønt med hvite blomster. hun er
veldig miljøbevisst og er i sitt daglige
virke travelt opptatt med å frakte
blomster til kunder over hele fylket for
sin eier Blomsten & Bien AS – og det
helt uten skadelige utslipp. Som den
oppvakte leser kanskje har skjønt, er
Elbjørg en av våre fargerike nye lands­
kvinner, nemlig en elbil.
vanligvis lader Elbjørg seg i sin
egen garasje. her har hun en helt
egen, personlig lader, som i tillegg til
å lade også varmer opp bilen og bat­
teriet. Dette gir henne bedre komfort
og lengre rekkevidde. Elbjørgs kjærlige
eier og mor starter oppvarmingen av
bilen fra mobiltelefonen. Mobilen
viser også om batteriet er fulladet
eller hvor lang ladetid det er igjen.
Elbjørg synes dette er svært praktisk,
men siden laderen var ganske dyr,
valgte mor å kjøpe EL+ abonnement
fra Regnstrøm, det lokale kraftselska­
pet. her slipper Elbjørgs mor å betale
for hjemme­laderen, og i tillegg får
hun tilgang til offentlige ladestolper
og hurtigladere i hele landet. hver
måned får mor en spesifisert faktura
fra Regnstrøm, hvor hun i tillegg til
de andre tjenestene fra Regnstrøm,
betaler 700 kr for abonnementet og
100 ­ 150 kroner i strøm. Elbjørgs mor
SIDE 24
synes at dette forenkler hverdagen.
Det er nok å sette seg inn i som selv­
stendig næringsdrivende.
«I byen parkeres Elbjørg som
regel på den nye ladestasjonen
kommunen har laget i samarbeid
med Regnstrøm.»
I byen parkeres Elbjørg som regel
på den nye ladestasjonen kommunen
har laget i samarbeid med Regnstrøm.
her er det flere forskjellige ladere,
avhengig av hvor lenge man skal stå.
Enn så lenge er det god plass her.
Mor liker best å identifisere seg med
brikken som henger i nøkkelknip­
pet. Det gjøres enkelt med å holde
nøkkelknippet foran hurtigladeren
eller ladestolpen. Leseren gjenkjen­
ner brikken og hun kan starte lading
umiddelbart. Siden hun har El+
abonnement koster ikke strømmen
mer her enn hjemme. Dersom mor
ikke hadde hatt abonnement måtte
hun ha betalt med mobilen og hadde
blitt trukket for bruken på kreditt­
kortet sitt eller på mobilregningen.
Det er for uoversiktlig for oss, tenker
mor og Elbjørg, vi er glade for at vi
har El+ abonnement fra Regnstrøm.
Av og til benytter de hurtigladerne
som står rundt omkring i regionen.
Da benytter de seg av gpS­en,
mobilen eller nettbrettet. Disse viser
hvor ladestasjonene er og hvilke
som er ledige. Det er sjelden mer
enn 10 km til nærmeste hurtiglader i
tettbebygde strøk, så Elbjørg har ikke
rekkeviddeangst – hun kan kjøre langt
og lenge uten å lade. Også her velger
mor å betale med brikken. Siden hun
har El+ abonnement koster strømmen
like lite som hjemme her også.
Elbjørg og mor husker en gang de
hadde tatt med seg nøkkelen uten
RFID brikken og glemt mobilen. De
hadde dårlig tid og måtte lade før de
kunne dra videre. Mor ringte num­
meret som stod på hurtigladeren og
kom frem til Regnstrøms kundesenter.
I løpet av noen sekunder hadde den
hjelpsomme unge herren på kunde­
senteret gitt henne tilgang til hur­
tigladeren, og Elbjørg ble ladet opp på
20­30 minutter som vanlig.
Av og til reiser Elbjørg på tur til
andre regioner og benytter seg da av
hurtigladere som står langs de viktig­
ste transportkorridorene. Dette krever
litt planlegging, og noen ganger må
hun vente litt. hun foretrekker derfor
at mor reserverer tid via mobilen i
god tid før de ankommer den aktuelle
hurtigladeren. Det koster 50 kroner,
men det synes Elbjørg at det er verdt.
heldigvis står hurtigladerne ofte plas­
sert ved utkikkspunkt, veikroer eller
butikker, slik at ventetiden går for­
tere. I tillegg benytter mor nettbrettet
sitt til å svare på kundehenvendelser,
og tar seg også tid til å sjekke siste
nytt på Facebook. I naboregionen står
det vindstrøm på laderen, men mor
kan benytte sitt EL+ abonnement fra
Regnstrøm på vanlig måte. Fint at det
endelig er noen som kan samarbeide
med hverandre, tenker Elbjørg.
Når mor er på besøk hos sine
venner kvier mor seg litt for å spørre
om strøm. Det er ofte bedre å hurtig­
lade på veien hjem. Det er ikke alle
som vet hvor billig det er å lade en
elbil, og Elbjørg forstår at det er
litt ekkelt for mor å måtte forklare
dette. hos Eldar er det imidlertid
mye enklere. Eldar har nemlig også
en hjemmelader. hvis mor identifi­
serer seg med brikken sin hos Eldar,
vil hun bli belastet for strømmen på
sin egen regning. Dette til tross for at
Eldars far benytter havstrøm som sin
kraftleverandør. grei løsning, for både
Elbjørg, Eldar, mor og far.
på veien hjem får mor lyst til å
strekke på beina og ta seg en Farris.
hun unner også Elbjørg en liten hvil
og litt påfyll av energi. Den nye hur­
tigladeren på Tiriltoppen er bygd ut
slik at fire biler kan lade samtidig. ved
en av de andre stolpene får Elbjørg se
det vakreste hun noen gang har sett;
en kraftig og helt ny type elbil med
et fantastisk flott forkromma eksosrør
stikkende ut bak.
«Av og til reiser Elbjørg på
tur til andre regioner og
benytter seg da av hurtigladere
som står langs de viktigste
transportkorridorene.»
«hi, sweetie», sier El Manuel,
«vil du se på eksosen min?» «Eksos?»
svarer Elbjørg, «er ikke det fryktelig
skadelig? Mener du virkelig at du spyr
ut på klimagasser, partikler og NOx?
– Du burde langskjemmes!» «Rolig
nå, sailor­girl», svarer El Manuel, «Jeg
kjører på strøm som du, men jeg har
en liten motor som jeg kan bruke om
jeg ikke har nok strøm, og det fan­
tastiske er at denne motoren går på
klimanøytral biogass, og har nesten
null lokale utslipp». «å så fantastisk»,
svarer Elbjørg, «Kan vi treffes igjen»?
«Yes vi can!» sier El Manuel i det
begge skotter bort på sine respek­
tive eiere som går hånd i hånd mot
solnedgangen.
Samtidig sitter Roar i sin svarte
kontorstol foran sin datamaskin hos
statistisk sentralbyrå og tar fatt på
kveldens arbeid, overtid igjen. han
har fått i oppdrag å samle informasjon
om bruk av elbil i Norge. han må finne
ut hvor mye strøm som går til alle el­
bilene, samt hvor og hvordan de lader.
Roar føler at oppgaven er uoverkom­
melig, men har blitt tipset av en venn
som kjører elbil om at det finnes en
egen statistikkplattform for dette. Roar
søker opp Elbilstatistikk.no og finner
raskt og enkelt alle tallene han er ute
etter. han ringer Bien og Blomsten AS
og ber om at blomstene sendes til Café
pivot istedenfor til veistubben 14,der­
etter ringer han Anette og spør om de
skal ta en tidlig middag i byen.
SIDE 25
NYhETER
u N gT E N T R E p R E N ø R S K A p
MINNEORD
bjøRg njÅ, 1941 - 2013
Onsdag 20. mars ble Bjørg Njå bisatt i en fullsatt Time
Kirke. Bjørg ble bare 71 år gammel og hadde i lang tid
kjempet mot kreften. Mange kolleger, venner og ikke
minst familie med barn, barnebarn og oldebarn, tok
farvel med en fargerik og omsorgsfull dame.
Bjørg var ansatt som økonomikonsulent i regn­
skapsavdelingen i Lyse Energi. hun begynte i gjesdal
e­verk i 1994. Senere fusjonerte gjesdal e­verk med
Sandnes Energi som var et av everkene som ble til Lyse
1. januar 1999.
Bjørg var høyt verdsatt av sine kollegaer og hun var
veldig glad i jobben sin. hun hadde et stort pågangs­
mot og kom på jobb på tross av det meste. Selv gjenn­
om kreftbehandlingen stilte Bjørg på jobb på Mariero
i femti prosent stilling.
I Lyse og blant sine arbeidskolleger i regnskapsav­
delingen ble Bjørg verdsatt på mange vis.
Bjørg var en morgenfugl. hun tok toget fra Bryne
grytidlig om morgenen og kom alltid først på jobb.
gjerne før klokken seks. vi andre ble ønsket velkom­
men med både smil, latter og hyggelige kommentarer.
hadde vi bursdag ble vi sunget for og heiet frem. hun
hadde sin egen klesstil som gjerne bestod i tigerbluser
og mange raslende armbånd. hun var alltid velfri­
sert, sminket og luktet av parfyme. I avdelingen hadde
hun stålkontroll på bankavstemminger og ordnet opp
i innbetalinger som gikk feil. hun hadde dialog med
kunder og leverandører på sin positive og profesjonelle
måte. Det var alltid lett å spørre Bjørg om hjelp og hun
bidro der det var behov. vi kolleger fikk også gleden av
å besøke hennes «paradis» på Fjøløy. her koste hun seg
mye sammen med både familie og venner.
Det siste halve året ble kampen mot sykdommen for
krevende og hun kunne ikke lenger komme på arbeid.
Bjørg holdt jevnlig kontakt med kollegene i Lyse og var
senest på besøk i slutten av januar. vi savner Bjørg og
tankene våre går til Bjørgs familie.
Regnskapsavdelingen
SIDE 26
ny lEDER I lySE bIl
Daniel vennestrøm, Anita hardardottir,
Ezmet Ekber, helen Røykenes og Christian
Andreassen vant for beste idé og modell.
Arne walter Kranzmann deltok på fjorårets sentrumsløp i Oslo.
Arne walther Kranzmann overtok nylig som
ny leder i bedriftsidrettslaget i Lyse. han overtok
etter Linda grimsmo som har vært leder i fem år.
– Lyse BIL ser fram til en vår med mange aktiviteter og sosialt
samvær med gode kolleger. vi skal fortsette den gode trenden
med mange kjekke aktiviteter i 2013. Det er mange ting som
står på tapetet fremover som for eksempel Nordsjørittet, Jente­
bølgen, Siddis løpet, Oslo Maraton, Orienteringsløp, Fotball,
golf osv, sier nyvalgt leder Arne walther.
han oppfordrer alle til å sjekke ut hva Lyse Bil har å by på
under «fordeler og fritid» på vår intranett side.
– Lyse Bil hadde ikke vært mulig uten bred støtte i fra hR
og konsern. Målsetningen er å ha en sosial arena på tvers
av avdelingene med fysisk fostring hvor effektene er å bedre
helsen til ansatte samt få ned sykefraværet. vær en ansvarlig
lagspiller og bli med oss i 2013, sier Arne walther.
Einar høydal, per Kolbein Tonstad og Marianne Kjos er valgt
inn som styremedlemmer og vara. Janne gunn helle ble gjen­
valgt som sekretær. I tillegg fortsetter Fay veronica Kristensen
som kasserer, Lars Olav Rønnevik som styremedlem og Ingvild
ween som vara. De tre siste var ikke på valg.
En ny nettside for Lysebotn 2, www.lysebotn2.no
lanseres nå, basert på de gode erfaringene med
nettsiden for den nye linjen http://lyse.statnett.no.
Mange kreative idéer kom opp da 9. klassene på gjesdal ungdoms­
skole fikk i oppgave å lage framtidens boliger som produserer mer
energi enn de bruker. Det ble mange vindmøller og solcellepanel,
men noen grupper brukte også energi fra treningsapparat og
trykkfølsomme trapper og gulv.
LAgET fRamtIDEnS bolIgHuS
– Det er kjekt å ha en annerledes
skoledag slik som dette. Jeg har lært
mye om energi, sier Anita hardar­
dottir, som var med i vinnergruppa.
De tok blant annet i bruk sol­
cellepanel som snudde seg automa­
tisk etter solen for å få maksimalt med
energi. I tillegg hadde de en data­
sentral som styrer alt energiforbruket,
deriblant lys og varme, i huset slik at
det er så lavt som mulig.
konsulenter
ungt Entreprenørskap er bindeleddet
mellom skoler og næringslivet når
gründercamper arrangeres. Denne
gangen var Lyse oppdragsgiver.
Elevene deles inn i grupper og jobb­
er som et konsulentselskap med
daglig leder og økonomiansvarlig, og
skal løse oppdraget de får. Elevene
skal også bygge modell av sin idé.
Materiell de brukte måtte de handle
inn fra «butikk» utifra «pengene»
de fikk. Idéene blir så presentert for
juryer som avgjør hvem som går til
finalerunden. gruppene blir vurdert
etter kreativitet, gjennomførbarhet og
hvordan de klarer å selge sin idé.
knallbra
9. klassingene på gjesdal ung­
domsskole har om energi denne
våren. Lærerne ønsket å gjøre noe
mer uti faget enn vanlig undervis­
ning. Det var første gang at de prøvde
gründercamp.
– Dette ble knallbra. Jeg synes det
har gått veldig bra. Elevene har måtte
samarbeide og tenke kreativt, og det
tror jeg de har mye igjen for, sier
naturfaglærer hanne Tove hildal.
– Målet med gründercamp er å
stimulere elever til å bruke sine krea­
tive evner. her får de litt kjennskap
til å være elevbedrift. Det finnes flere
ledere og kreative sjeler på denne
ungdomsskolen, sier rådgiver Jan Ove
Tobiassen i ungt Entreprenørskap.
SIDE 27
NYE lySE hODER
AlExAnDER bAxEvAnIS
Al
er fast ansatt i Lyse IT AS fra 3/11
2012. han har fått stilling som
økonomi­ og administrasjonskoor­
økonomi
dinator der hans jobb blant annet
er å tilrettelegge økonomisk måling i
«IT­avtalen» og være
prosjekter, håndtere «IT
en generell støtte til de forskjellige gruppene og ledelsen
i selskapet. Tidligere har Alexander jobbet på kundesen­
teret i Lyse AS mens han studerte, samt en kort periode på
heltid etter endt studie. Etter dette var han i en prosjekt­
stilling på fakturaservice i Lyse AS mens oppgraderingen av
IS Customer pågikk, og så i et vikariat på Siebelsupport hos
Lyse IT. på fritiden liker jeg å lage mat, være med venner
og surfing langs Jærens strender.
TTHIERRy RUDjoRD
begynte 1. januar i ny stilling som
bedriftsrådgiver i Lyse Fiber. han
jobber med salg av bredbånd mot
bedrifter og har i en lengre periode
vært innleid. Thierry var også ansatt i
opp­
Lyse fra 2008 til 2010, og hadde et opp
hold mens han var salgssjef hos Toyota i halvannet år.
Tidligere har han jobbet som bilselger i ti år, men har en
utdannelse som prosessoperatør innen kjemi og prosess.
Thierry er gift og har tre sønner som tar mye av fritiden,
men han håper å kunne gjenoppta roadracing.
e
n
r
e
t
in
NYE lySE hODER
▼
jARl HooGSTAD
jAR
begynte 1. januar som produkt­
ansvarlig for vei­ og gatelys i Lyse
Elnett. han begynte i Lyse IT for ca fire
år siden, og kom da fra stillingen som
teknisk sjef i umoe IKT. I Lyse IT hadde
sel­
Jarl ansvar for kundekontakten med sel
skapene i Lyse konsernet. I den nye stillingen skal han ha
kontakt med leverandører og kommuner om eksisterende
og nye anlegg innen utendørsbelysning. Jarl har grunn­
utdannelse inne elektro, supplert med markeds økonomi
og prosjektledelse. på fritiden er han ganske aktiv med
trening og når solen skinner spiller han golf. Tid sammen
med de som står han nær er viktig og til slutt har han et
hus som alltid krever noen prosjekter.
TTHERESE nyGAARD
lEIF olAv lynGHAmAR
begynte 1/12­2012 som gruppeleder
i Kraftanlegg i Lyse Infra AS. gruppen
har ansvaret for drift og vedlikehold
på trafostasjonene våre samt linjear
linjear­
beid på høyere spenningsnivå. han har
energimon
tidligere vært ansatt i Lyse som energimon­
tør, anleggsleder og gruppeleder etter at han begynte i
Stavanger Energi som lærling i 1985. I mai 2011 begynte
han i et mindre firma som salgsleder og assisterende
daglig leder. han har hatt en lærerik tid, og mange turer
til Sicilia, men savnet miljøet og gode kollegaer i Lyse.
Derfor søkte han seg tilbake til Lyse, og en spennende og
krevende jobb her.
begynte 7. januar i et vikariat som
gruppeleder på kundesenteret i Lyse
AS. hun har de siste fire årene jobbet
hos Netprint i Stavanger, men har tid
tid­
ligere vært innleid i Lyse. Therese gleder
seg til nye arbeidsutfordringer og bli kjent
med nye kollegaer i Lyse. på fritiden liker hun seg best
utendørs i fjell, skog og mark sammen med barn og hund.
HEnRIK lInDSTAD
H
har fra 05.12.12 overtatt rollen
som pMO i Altibox. Stillingen som
pMO innebærer blant annet faglig og
p
praktiske oppfølgingen av prosjekt
prosjekt­
ledere (kursing, prosjektgjennomføring
og rapportering). pMO har også et ansvar
for den totale prosjektporteføljen i Altibox. henrik har
arbeidet i Altibox i ett år som prosjektleder. han vil i første
halvår 2013 jobbe 80 prosent i forbedrings­programmet
og 20 prosent som pMO.
begynte 1. januar i ny stilling som
senior prosjektleder i Smart Lyse i
morselskapet Lyse Energi. Eva har
jobbet i Altibox siden 2004, og har
vært ansvarlig for pMO i halvannet år.
hun har arbeidet i både gamle teknisk
og produktavdelingen og har en tverrfaglig kompetanse.
Fokuset på prosjektområdet har blitt løftet under Eva og
det er bygget prosjektkompetanse på tvers.
HAnS bø
H
i Lyse Infra er ansatt som avdelings­
leder for hMS, logistikk og kvalitet.
Avdelingen har ansvar for logistikk,
materialforvalter og lager, kvalitets­
kvalitets
systemet, hMS­prosessene og opp­
læring i selskapet. I tillegg har avdelingen
et ordremottak hvor arbeidsordre til Lyse Infra kommer inn
samt endel støttefunksjoner for selskapet. hans kom fra
stillingen som gruppeleder for Teknisk støtte i gamle Infra
hvor han hadde ansvaret for noen av de samme opp­
gavene. han er utdannet elektroingeniør.
PÅl EvEnSEn
P
KjETIl løvEnDAHl
Kj
er begynt i ny stilling som senior
prosjektleder infrastruktur i Lyse
Energi (Lyse Smart). han har tidligere
vært i Altibox som senior prosjekt­
leder, prosjektstyring. Kjetil er utdannet
telemontør, teleingeniør og har prosjekt­
ledelse fra BI. hans hobbyinteresser er jernbanehistorie og
modelljernbane.
SIDE 28
EvA jEnSEG
Ev
begynte 1. januar i ny stilling som
sjefsarkitekt i Lyse Energi. I Lyse
Smart arbeider han med backend­
arkitektur for smart­produktene,
smart
i
tillegg er han deler av tiden utleid til
innovasjonsavdelingen i konsernet. pål har
jobbet i Altibox og ved universitetet i Stavanger. pål har en
Master of Technology in Distributed Information Systems
fra Brunel, 2005. på fritiden driver han med musikk, står
på ski og spiller golf.
SIDE 29
T I D F O R Lu N SJ
TEKST: ESpEN SChIAgER
FOTO: ESpEN SChIAgER
bRøD I kantInEn
grovbrødene du finner i kantinen er et
resultat av forskning i samarbeid med
universitetet i Oslo og Idun Industri.
hovedingrediensen er fiber av erter, og
brødet gir stabilt blodsukker og lang
metthetsfølelse, ifølge ISS.
matnyttIg
Lyses kantiner har fått nye folk og ny mat. ISS lover et
velsmakende, sunt og variert tilbud som skal gi deg
energi i hverdagen.
− Det handler om å ha overskudd til
arbeidsdagen. vi skal gi deg den gode
energien som gjør at du holder koken
resten av dagen, forteller fagansvarlig
Jesunesan Mariyanayagam i ISS. Det
er Jesunesan som utvikler menyen og
konseptet for Lyses kantiner.
– vi har bare fått gode tilbake­
meldinger siden vi begynte her i
starten av mars, sier Johan de Boer
som er kantineleder og har fast
arbeidssted på Mariero.
variasjon
− vi mennesker er vanedyr. Det er
flere som har lurt på hvor lever­
posteien tok veien, for eksempel. Og
da vi ikke hadde pesto ved salat­
baren en dag, var det også noen som
reagerte. Allikevel er variasjon det folk
ønsker aller mest. vi føler et ansvar
for å tilby Lyses ansatte en variert og
sunn kost, forklarer Jesunesan, som er
født i Sri Lanka. Johan er fra Neder­
land, og samlet har de flere tiårs
kokke­erfaring.
ISS skal tilby ulike typer pålegg og
brød, salatbar, ferdigblandede salater,
varme salater og grønnsaker, samt
daglige varmretter og et rikt krydder­
bord med diverse oljer og sauser.
SIDE 30
Enkelte elementer, som ost og skinke,
vil være faste hver dag. Andre, som
hva du finner i salatbaren, vil variere
fra dag til dag. – Det skal ikke være
det samme hver dag. Derfor må ikke
folk bli forfjamset om noe «mangler».
Det er sunt med variasjon, sier Johan
med et smil.
− vi prøver så langt det lar seg
gjøre å bruke lokale råvarer.
80 prosent av alt kjøttet vi
bruker er fra Rogaland. Det
skulle bare mangle når vi er
plassert midt i matfylket,
legger han til.
− midt i matfylket
Med råd fra en egen ernæringsråd­
giver blir menyene sammensatt av
retter med proteiner, sunt fett og
langsomme karbohydrater. – vi vil
kjøre en ny meny for hver sesong.
Disse tar utgangspunkt i sesongens
råvarer, sier Jesunesan.
− vi prøver så langt det lar
seg gjøre å bruke lokale råvarer.
80 prosent av alt kjøttet vi bruker er
fra Rogaland. Det skulle bare mangle
når vi er plassert midt i matfylket,
legger han til.
Midt under intervjuet med Lyse
Sider må de to være med å bestemme
hvor kaffe­ og vannstasjonen skal stå.
vaktmesteren på Mariero har kommet
for å planlegge layout.
− vi ser på hvordan logistikken
skal gå best mulig i lunsjen. Slik
det er nå, må folk gå helt innerst i
kantinen for å hente kaffe, og det er
tungvint, sier Johan. Salatbaren på
Mariero skal også bli femti prosent
større, ifølge de to.
− Lyse er en veldig viktig sam­
arbeidspartner for oss. ISS er et
internasjonalt selskap, men med en
sterk lokal forankring. Lyse er et av de
viktigste selskapene i regionen. vi tar
vertskapsrollen vår på alvor, og Lyses
ansatte skal føle seg velkommen når
de kommer til kantinen sin, sier
Jesunesan. – våre kantinemedar­
beidere skal føle seg som en del av
Lyse, legger han til.
− vi ser litt for ofte at folk hiver
mat, som for eksempel hele egg og
hele brødskiver. Det er lov å for­
syne seg to ganger heller, oppfordrer
kantineleder Johan.
«vi mennesker er vanedyr og
det er flere som har lurt på hvor
leverposteien tok veien.»
Johan de Boer
ansvar: Jesunan Mariyanayagam og
Johan de Boer skal ta ansvar for å
levere variert og sunn mat.
SIDE 31
A
Nærbildet
nina Dyngeland
Alder: 29 år
Stilling: Ingeniør i Elnett, jobber med skade og reklamasjon
bosted: undheim
Sivilstand: gift, 2 barn på 3 og 4 år
Retur:
Lyse Energi AS
postboks 8124
4069 Stavanger
TEKST: INgvILD wEEN
FOTO: INgvILD wEEN
Hvordan kommer du deg til og fra jobb?
Tilbudet om kollektivtrafikk til og fra undheim er ikke så
godt, derfor kjører jeg bil.
Hva jobber du med akkurat nå?
Jeg jobber med saker der kunder mener Lyse har gjort
en feil, og kunde kommer med krav om erstatning.
I slike saker tar vi en konkret vurdering før vi gir kunde
tilbakemelding per epost eller brev. I noen saker der vi
avslår erstatning, fordi vi mener Lyse ikke har skyld, kan
forbrukerkunder klage saken inn til Elklagenemda for
behandling. vi har for tiden noen saker som er innklaget
til Elklagenemda, og venter på at Elklagenemda skal
komme med en avgjørelse. I tillegg mottar vi av og til
informasjon fra interne eller eksterne om forbedrings­
potensialer. Forbedringspunkter prøver vi å ta tak i, slik
at vi skal bli enda bedre enn vi er i dag. Det er viktig at vi
sammen jobber for dette.
Hva gjorde du sist helg?
vi var på hjemreise etter en god uke ferie. vi hadde vært
på cruise i Karibien, og det var helt topp. Ansatte på
cruiseskipet var utrolig dyktige og serviceinnstilte. vi følte
oss utrolig velkommen, og kan anbefale en slik reise i
høyeste grad.
Hva engasjerer deg mest nå?
hovedfokuset er selvsagt barna, Emilie på 4 år og Nikolay
på 3 år. Ellers studerer jeg for tiden rettsvitenskap,
1. avdeling av jusstudiet. Det er både veldig kjekt og
spennende. Foruten å bruke tid på familie og jobb, går en
del tid med til studier.
Hvem vil du sende en spesiell hilsen til?
Jeg vil sende hilsen til alle mine gode kollegaer på
Tronsholen.
Hvilken konsert var du på sist?
whitney houston i Sørmarka Arena var den siste konserten.
Neste konsert blir Robbie williams, og det blir veldig bra!
Ditt favorittmåltid?
I utgangspunktet synes jeg det meste er godt, men vi
lander ofte på noe som er litt enkelt. Derfor er taco og
pastasalat noe som passer meg bra. Cafe kjøkkenet på
Bryne har en fantastisk pastasalat, og det hender jeg må
innom der.