Transcript EnDElIg fIbER tIl HjElMElanD

Internmagasin for Lyse
Nr. 2 2013
ny sentralnettlinje
Milepæl for Lysebotn 2
viktig milliard-avtale
bruker retningsstyrt boring
Hurtiglader for elbil til fjells
hever kompetansen
LYSE
SIDER
Endelig fiber
til Hjelmeland
FAKTA
• Lyse Sentralnett AS presenterte fem alternative traséer for ny
linje i fjor høst.
• NVE, Norges Vassdrags- og Energi­direktorat valgte vekk alternativ
2.0 og 3.0 i vår.
• Lyse Sentralnett AS har lagt vekk alterna­tiv 1.0, som innebar
sjøkabel fra Strand til Mariero.
• L yse Sentralnett AS har søkt om konse­sjon for alternativ 4.1 og
5.0.
•D
e to alternativene er nesten like med unntak av et stykke av
traséen som går gjennom Sandnes kommune.
• Alternativ 4.1 går øst og nord for Lutsi­vassdraget, mens alternativ
5.0 går krysser vest i vassdraget.
I NNHOLD
Fiber før vei
Varaordfører i Hjelmeland; Håkon
­Helgøy, bor på øya Helgøy i Ryfylke.
Han har hatt trekkerør klare for fiber
de siste tre årene.
Side 4
søker konsesjon
med to alternativ
Lyse Sentralnett har sendt søknad om
konsesjon for å bygge ny sentralnett­
linje fra Lysebotn til Stølaheia.
Side 10
utbygging av lysebotn
Lysebotn 2 starter på deler av for­
arbeidet som skal gjøres før selve
utbyggingen av kraftverket
Side 13
ny varmesentral
får park på taket
Assisterende prosjektleder Hege
­Monsen Wiggins jobber med ny
varme­sentral på Forus.
Side 16
«Det trengs to
for å danse tango»
Et velfungerende prosjekt krever både
en dyktig prosjektleder og en dyktig
prosjekteier.
Side 24
Bedrer forsyningssikkerheten til Sandnes
Strømlinjen fra Tronsholen til Skeiane trafostasjon legges nå
som kabel.
Side 14
TV slik bare Altibox kan
Altibox teknologiutvikling vil og kan ligge et hestehode foran.
Side 18
Møtte ansatte med speiderfrokost
Det nærmer seg sommerens vakreste speidereventyr og hos Lyse
har oppvarming allerede begynt
Side 30
Design: Grafica Hundsnes
Trykk: UanZ Digitaltrykk AS
Opplag: 2000 eks.
Forsidebilde: Nora Helgøy
Foto: Lise Bjelland
Redaksjonen avsluttet 12. juni 2013
Redaksjonen:
Kristin Støle Kalgraff (redaktør),
Herbjørn Tjeltveit, Ingvild Ween og
Espen Schiager.
F i B er t i l h j elmeland
TEKST: espen schiager
FOTO: lise bjelland
fiber før vei
F i B er t i l h j elmeland
Fakta om Hjelmeland Kommune
• Lyses 11. største eier med litt under
en prosents eierandel
• Omtrent 2810 innbyggere i rundt
1120 husstander
• Rogalands nest største kommune
i areal
• Omtrent 1000 privathytter
• Rundt en fjerdedel av kommunen
er vernet som naturreservat
• I 2011 ble det skipet ut 55 000 tonn
med laks
• Kommunen har 210 gårder i drift
Helgøy i Hjelmeland har 35 fastboende
og i­ ngen fastlandsforbindelse. Nå skal de få ­fiber.
– Vi gravde ned trekkerør for tre år siden, så vi har vært
klare lenge, sier varaordfører Håkon Helgøy og smiler.
Sara på snart fem liker seg i fanget til
bestefar Håkon Helgøy. Han er opptatt av å
legge til rette for den yngre generasjonen.
Vi parkerer bilen ved Grønnevik kai,
20 minutters kjøretur fra Hjelmeland
sentrum. Vel nede på brygga ser vi
over til Helgøy, øya med 9 husstander,
25 hytter og ingen fastlandsforbin­
delse. Så kommer båten fra Helgøy
skyssbåt AS. Kristen Helgøy sitter ved
roret.
– Lyse er en av våre viktigste
kunder, og ettersom vi frakter dem
rundt i Ryfylke ved strømbrudd. Hvis
vi nå kan frakte noen fiberfolk også,
er det kjempebra, sier han og ler
mens han manøvrerer båten de 300
meterne over til Helgøy.
SIDE 6
Kristen Helgøy (til venstre) vil ikke takke
nei til framtiden. Onkelen Håkon er veldig
enig i det.
Jeg spør ham hvilke andre fordeler
fiber til Helgøy vil ha. – Det er jo klart
at det ville vært for dumt å takke nei
til framtiden, svarer han kjapt.
Utskjemte hytteeiere
– Det er ikke langt over, men allikevel
litt for langt til å vasse, sier Håkon
Helgøy spøkefullt. Varaordføreren bor
på øya med sin bror og søster. Håkons
sønn og datter, og broren John Arne
med to sønner og en datter samt en
tilflyttet alenemor bidrar til ni familier
med 35 fastboende til sammen.
– Vi jobber for kommunikasjons­
infrastrukturen. Nå som fiberen er
sikret, er veibro det neste prosjektet,
forklarer Håkon.
– Jeg merker etterspørselen etter
et stabilt nett med god kapasitet særlig blant hytteeierne. Mange av dem
er utskjemte med godt nett hjemme
i byen. Nå har vi kobberkabler fra
Telenor, og det er av og på hele tiden.
Hjemme hos meg er det av i dag, sier
Håkon mens han finner fram en flaske
med hjemmepresset eplemost. Til
sammen har Helgøy-familien 70 dekar
med frukthage, og presser mellom ti
og tolv tusen liter per år.
F i B er t i l h j elmeland
«Der de yngre på øya er
mest opptatt av nedlasting
og fotball på tv, liker jeg best
tanken på velferds­teknologien
Lyse utvikler. »
– Vi er veldig klare for å sørge for fiber
til Hjelmeland nå, sier administrerende
direktør i Lyse Fiber, Stian Røisland.
Foto: Fredrik Ringe.
Håkons sønn Geirmund driver
fruktgården på øya. – For oss som
ønsker å følge med på fotball, blir det
fort mange dekodere og tallerkener
på veggen. Det hender titt og ofte at
været slår ut enkelte kanaler. Altibox
er hjertelig velkommen i min stue i
hvert fall, sier han.
Mål om flere innbyggere
Krf-politiker Håkon Helgøy var ordfører i Hjelmeland for 20 år siden.
Etter en pause fra politikken er han
nå varaordfører. – Som utkantkommune er fiber viktig for at vi ikke skal
komme på etterslep. Vi har et stabilt
innbyggertall, men jeg mener en
kommune må ha et mål om å få flere
enn 2800 innbyggere, forteller han.
«Det er en glede for oss
å kunne levere et produkt vi
er så stolte av til enda en av
våre eierkommuner.»
Det er nå klart at Lyse Fiber skal
bygge fibernett til kommunale bygg
i Hjelmeland. Lyse investerer flere
millioner kroner, og også private og
næringsliv i Hjelmeland sentrum, ­Fister,
Skiftun, Årdal og Jøsenfjord skal få
tilbud om fibertilknytning. Og Helgøy.
– Det er en glede for oss å kunne
levere et produkt vi er så stolte av
til enda en av våre eierkommuner.
Fiber kan gjøre det mer attraktivt
for folk å bli i kommunen, og det er
kjekt å kunne bidra til å modernisere
Hjelmeland, sier administrerende
direktør i Lyse Fiber, Stian Røisland.
– Det er klart det koster litt å
­legge fibernett ut i distriktene, men
Lyse ønsker å være den regionale
­motoren som bidrar til næringsutvikling i Sør-Rogaland, legger han til.
SIDE 7
F i B er t i l h j elmeland
«En god kommunikasjons­infra­struktur betyr at vi kan
jobbe helt eller delvis lokalt, og
slippe å dra inn til byen.»
Håkon Helgøy er strålende fornøyd med at
øya får fiber, og peker samtidig optimistisk
bort på stedet der veibroen skal krysse
sundet.
Gjør Hjelmeland mer attraktivt
Geir Ims har som leder i Hjelmeland
Vekst AS vært prosjektleder for fiberforhandlingene med Lyse.
– En god kommunikasjonsinfra­
struktur betyr at vi kan jobbe helt
eller delvis lokalt, og slippe å dra inn
til byen. Kravet til internettkapasitet
i dag er på fiberens nivå, forteller
han.
Lyse Fiber begynner å grave i
høst, litt forsinket av frosten. Avtalt
leveranse­periode strekker seg ut
2014.
– I de senere år er det fisken
og oppdrett som har berget oss i
SIDE 8
Ingvill Gjertsen er opptatt av å gi sine
hotell­g jester det de forventer. Og de
­forventer et stabilt nett med god kapasitet.
Hjelmeland. Fibernettet vil åpne for
at flere kan gjøre mer fra kommunen,
og dermed gjøre det mer attraktivt å
starte opp her, sier Geir.
«Hotellgjestene våre klager
faktisk en del på tregt nett,
sier daglig leder Ingvill
Gjertsen ved hotellet.»
– Vi har fokus på å beholde det vi
har og å utvikle ny industri. Dere må
bare begynne å grave, legger han til
og humrer.
Hjelmeland Vekst skal tilrettelegge
for næring i Hjelmeland, og noen av
de mest kjente Hjelmelandsbedriftene
er Marine Harvest, som allerede har
fått fiber, og spa-hotellet Velvære.
– Hotellgjestene våre klager faktisk en del på tregt nett, sier daglig
leder Ingvill Gjertsen ved hotellet.
Velferdsteknologi viktig i distriktene
– Vi er helt avhengige av et raskt nett.
80 prosent av inntektene våre kommer fra kurs- og konferansevirksomhet. Men også vanlige hotellgjester
bruker nettet aktivt. Mange har behov
for å jobbe når de er her. Folk er
operative i dag, og ikke bare på tur,
F i B er t i l h j elmeland
Geir Ims ved Hjelmeland Vekst håper fibernettet vil åpne for at oppdrettsnæringen
vil få selskap av flere andre bedrifter.
forklarer Ingvill mens vi betrakter
den fantastiske utsikten fra hotellets
takterrasse.
Hun påpeker at de aller fleste er
på Facebook og Instagram, og at det
er populært å legge ut bilder mens
de sitter i spabassenget og ser ut på
fjorden.
– Passordet til det trådløse nettet
er uten tvil det første gjester spør om
når de ankommer hotellet, legger
Ingvill til.
Tilbake på Helgøy er ikke trådløst
nett det de har mest av. Etter at
båten har sluttet å gå klokken seks
og i helgene er øya godt avskjermet
fra samfunnet på fastlandet. Men nå
kommer fibernettet.
– Grunnen til at vi kan få fiber
her, er en sjøkabel som går forbi på
vei mot Hjelmeland sentrum. Kabelen
går i land her, for så å gå videre. Vi
har fått gravd ned et trekkerør fra der
fiberen kommer i land og opp til der
vi bor, så vi er klare, forteller Håkon
Helgøy, og tilføyer:
– Der de yngre på øya er mest opptatt av nedlasting og fotball på tv, liker
jeg best tanken på velferds­teknologien
Lyse utvikler. Slik jeg ser det, blir slik
teknologi viktigere og viktigere jo
lengre ute i distriktene en bor.
SIDE 9
n y sentralnettli n j e
FAKTA
Lyse Sentralnett sendte i mai konse­
sjonssøknad for alternativene 4.1 og
5.0. De to alternativene er nesten like
med unntak av et stykke av traséen
som går gjennom Sandnes kommune.
Lyse Sentralnett AS har også utredet en
løsning med luftlinje til Jørpeland og
sjøkabel derfra til Stavanger, kalt alternativ 1.0. Dette er valgt bort på grunn
av teknisk risiko, fordi det er dobbelt
så dyrt, og på bakgrunn av innspillene
som kom i høringen der det vises til
berøringen med Preikestolen-området
som friluftslivsområde og turistmål.
Fungerende prosjektleder John Arild
­ reimo, senioringeniør dokumentasjon
B
Lars Arne Bakken og myndighetskontakt
Asbjørn Folvik nådde en ny milepæl i
prosjektet da konsesjonssøknaden nylig
ble sendt.
SIDE 10
TEKST: herbjørn tjeltveit
FOTO: ingvild ween
n y sentralnettl i n j e
SØKER KONSESJON
MED TO ALTERNATIV
Lyse Sentralnett AS har sendt søknad om konsesjon
for ny strømlinje fra Lysebotn til Stølaheia transformatorstasjon.
Søknaden er sendt til Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE)
med to alternativ til traséløsning.
De to alternativene er nesten like med
unntak av et stykke av traséen som
går gjennom Sandnes kommune. NVE
vil nå sende saken på høring slik at
kommuner, organisasjoner og privatpersoner kan komme med synspunkter. Høringsfristen er satt til 20. august
2013.
Befolkningsveksten i Sør-Rogaland
gjør det nødvendig å forsterke strøm­nettet. I deler av regionen går hovedforsyningen for strøm på samme
masterekke, og regionen er derfor
svært sårbar for feil. På kalde dager vil
mange beboere i regionen være uten
strøm hvis det oppstår feilsituasjoner i
sentralnettet.
Høsten 2012 presenterte Lyse og
Statnett fem ulike alternativ til trasé
for en ny 420 kV-sentralnettforbin­
delse fra Lysebotn til Stavanger.
NVE gjennomførte en høring om hvilke
konsekvenser som skulle utredes for
alternativene. Basert på innspillene
valgte NVE å legge vekk arbeidet med
alternativ 2.0 og 3.0. Lyse Sentralnett
har i samarbeid med Statnett arbeidet
videre med å kartlegge konsekvenser
og utarbeide teknisk løsning for de tre
andre alternativene.
Lyse Sentralnett søker nå om
konsesjon for traséalternativene
4.1 eller 5.0. De to alternativene er
nesten like med unntak av ett stykke
av traséen som går gjennom Sandnes
kommune, der alternativ 4.1 krysser
Lutsivassdraget i øst, mens 5.0 følger
dagens strømlinjer mot Sandnes
sentrum og krysser lengre vest. De to
alternativene skal erstatte én av de
tre strømledningene som i dag går fra
Lysebotn til Sandnes. Vest for Lutsivassdraget har alternativene samme
trasé og går i sjøkabel over Gands­
fjorden og i tunnel gjennom Stavanger
til Stølaheia.
«Usikkerheten knyttet til
vektingen av allmenne interesser
spesielt knyttet til landskap,
friluftsliv og naturmiljø, gjør
at Lyse velger å ikke prioritere
mellom de to alternativene.»
Ifølge konsekvensutredningen vil
ulempene for alternativ 4.1 og 5.0
være moderate og det er ikke noen
grunnleggende forskjeller mellom de
to alternativene. Alternativ 4.1 vil gi
en mer standardisert og robust teknisk
løsning enn alternativ 5.0. Kryssing av
Lutsivatnet i alternativ 5.0 har noen
utfordringer knyttet til teknisk løsning
og logistikk både i installasjons- og
driftsfase. Estimerte kostnader er
­lavere i alternativ 4.1 med 2,3 milliarder kroner, enn i alternativ 5.0 som
er estimert til 2,45 milliarder kroner.
– Begge forslagene har fordeler
og ulemper. Teknisk og økonomisk
kommer alternativ 4.1. noe bedre ut.
Usikkerheten knyttet til vektingen av
allmenne interesser spesielt knyttet
til landskap, friluftsliv og naturmiljø,
gjør at Lyse velger å ikke prioritere
mellom de to alternativene, sier
­fungerende prosjektleder John Arild
Breimo i Lyse.
Alternativ 1 valgt bort
Lyse Sentralnett har også utredet en
løsning med luftlinje til Jørpeland
og sjøkabel derfra til Stavanger, kalt
alternativ 1.0.
– Vi har valgt bort alternativ 1.0
på grunn av teknisk risiko, fordi det
er dobbelt så dyrt, og på bakgrunn av
innspillene som kom i høringen der
det vises til berøringen med Preike­
stolen-området som friluftslivsområde
og turistmål, sier Breimo.
En lang sjøkabelforbindelse på om
lag 23 kilometer vil kreve etablering
av store kompenseringsanlegg i hver
ende av kablene. Slike anlegg har et
arealbehov på om lag 20 dekar, og
er nødvendig for å kompensere for
økt spenning som oppstår når strøm
føres gjennom lange sjøkabler. Det
finnes ikke erfaring fra bygging eller
drift av anlegg i denne størrelsesorden i N
­ orden. Det er stor usikkerhet
om et så stort kompenseringsanlegg
kan kobles inn og driftes, spesielt ved
eventuelle feil i nettet. Alternativ 1.0
er estimert til å koste 4,8 milliarder
kroner.
NVE vil sende saken ut på høring
til aktuelle interessenter i regionen.
Kommuner, organisasjoner og
privat­personer kan da komme med
synspunkter. NVE har satt høringsfrist
til 20. august 2013. NVE skal på bakgrunn av søknad, konsekvensutredning
og høringsinnspill gi en innstilling
i saken før endelig vedtak fattes av
Olje- og energidepartementet.
SIDE 11
f i nans
TEKST: kristin støle kalgraff
FOTO: kristin støle kalgraff
låner
1,5 milliarder
«Det gode med avtalen,
bortsett fra størrelsen, er at
vi har lykkes i å bli enige om
vilkår som er tilfreds­stillende
for Lyse.»
Som et resultat av strategi 2020-prosessen, startet finans­
avdelingen et arbeid for å sikre tilfredsstillende likviditet
for konsernet. Dette arbeidet har resultert i signering av
en avtale pålydende 1,5 milliarder som ble signert 24. mai.
Konserncontroller Leiv Træet og senior
finansrådgiver Olav Skartveit etter endt
signering av bankavtale.
Avtalen ble inngått med Skandinaviska Enskilda Banken (SEB), DNB
Bank, Nordea, Svenska Handelsbanken
og Danske bank. Tidligere avtale var
på 700 millioner. Lånesummen har
ikke til hensikt å bli brukt, men skal
være til disposisjon ved behov. Selve
avtalen er todelt med en trekkramme
på fem år, og en på tre år.
– Det gode med avtalen, bortsett
fra størrelsen, er at vi har lykkes i å
bli enige om vilkår som er tilfreds­
stillende for Lyse, både med hensyn til
pris og andre betingelser. Avtalen er
mer enn dobbelt så stor som den Lyse
tidligere hadde og vil bidra til en stabil og sikker likviditet for konsernet,
forklarer finansrådgiver Olav Skartveit.
Det at Lyse har greid å etablere en såpass stor avtale til gunstige betingelser er en «fjær i hatten» for konsernet
og vil bli lagt merke til i finansverden.
– Det at vi har fått til en avtale
med fem store banker, langt på vei på
våre premisser, er noe vi er svært stolt
av, sier Olav.
Siden mars har han sammen med
konserncontroller Leiv Træet, jobbet
intenst med å samkjøre innholdet
med de fem bankene.
SIDE 12
– Stor likviditetsreserve er blitt
viktigere og mer vektlagt etter finans­
krisen. Avtalene som nå er inngått
på tre og fem år sikrer en økonomisk
fleksibilitet og forutsigbarhet som er
betydelig bedre enn tidligere, sier
Olav.
«Det har hele tiden vært
viktig for oss å sikre at avtalen
ivaretar Lyses interesser på
best mulig måte.»
Helt fram til avtalen ble signert
den 24. mai var det endringer som
måtte gjøres. – Juridisk avdeling har
vært sterkt involvert i selve forhandlingene som hovedsakelig ble kjørt
mellom Lyse og SEBs kontor i London.
Det har hele tiden vært viktig for oss å
sikre at avtalen ivaretar Lyses interesser på best mulig måte, og således
har selve forhandlingsprosess­en vært
krevende, forteller Olav som i tillegg
har forhandlet på engelsk.
– Det er jo ikke morsmålet mitt
akkurat, men det har ordnet seg greit
likevel, sier han lettet.
n ytt kraftanle g g i ly sebotn
TEKST: ingvild ween
nytt kraftverk
i lysebotn
Lysebotn 2 kan nå starte på deler av forarbeidet som skal gjøres
før selve utbyggingen av kraftverket starter neste år. Norges
Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) godkjente nylig detaljplan
for landskap og miljø. – Dette er en viktig milepæl for prosjektet,
sier prosjektleder Bjørn Roger Otterdal i Lyse Produksjon.
Prosjektleder Bjørn Roger Otterdal sier at
godkjennelse av detaljplan er en viktig
milepæl i prosjektet.
NVE har satt visse vilkår som Lyse
Produksjon må oppfylle når de ga
godkjennelse. Lyse må blant annet
foreta en ny vurdering av r­ asvollen
som er planlagt ved portalen til
kraftverket.
Det første arbeidet som starter
opp er oppgradering av eksisterende
vei på fjellet til Strandvatn. Dette
gjøres for å bedre framkommelighet
og sikkerhet i byggefasen og senere i
driftsfasen.
Det øvrige forarbeidet som skal
foregå nede i Lysebotn vil etter planen
starte opp i midten av august. Dette
arbeidet omfatter:
• Bygging av ny adkomstvei frem til
påhugg for adkomsttunnel.
• Bygging av midlertidig anleggsvei
fra adkomsttunnel og ned til Lyse­
fjorden for transport av tunnelmasser.
• Sikring av bergvegg over påhugg for
adkomsttunnel.
• Sprenging og sikring av ca. 25 m av
adkomsttunnelen for å kunne bygge
første del av portalbygg og kulvert.
•O
ppgradering/forsterking av pelekai
i Lysebotn.
– Det gjenstår noen avklaringer
fra Forsand kommune og Rogaland
fylkeskommune før vi kan gå i gang
med dette arbeidet, sier Otterdal.
Oppstarten for selve kraftverket
er planlagt til våren 2014. Før dette
arbei­det kan starte gjenstår det
avklaring etter forurensingsloven
og avklaring om reguleringsplan for
sjødeponi. Disse to prosessene vil
pågå utover høsten 2013, og inn i
begyn­nelsen av 2014.
Planene for nytt kraftverk omfatter
bygging av nye tunneler og ny, større
kraftstasjon i fjellet. Kraftverket vil utnytte samme vann og magasiner som
eksisterende kraftverk, men får økt
effektivitet gjennom større fallhøyde
og bedre virkningsgrad. Årsproduk­
sjon for det nye kraftverket vil ligge på
rundt 1 500 GWh fornybar energi.
Prosjektet har en egen nettside
hvor du kan finne nyheter, rapporter,
kart osv. Nettsiden finner du på
www.lysebotn2.no.
Planene for nytt kraftverk omfatter bygging av nye tunneler, og ny større kraftstasjon i fjellet.
SIDE 13
B orer for bedre forsy n i n g
TEKST: ingvild ween
FOTO: ingvild ween
Det brukes retningsstyrt boring under elver,
E39, Hoveveien og toglinjen.
I BAKKEN
MED DOBBEL
KAPASITET
Regionen er i kraftig vekst, og gamle strømlinjer går
noen steder tvers gjennom nye boligfelt. En storstilt
utbygging av området Sørbø-Hove gjør at strømlinjen fra
Tronsholen til Skeiane trafostasjon nå legges som kabel
i bakken. Et samarbeid mellom Sandnes kommune, Hove
utbyggingsselskap og Lyse Elnett gjør kabling mulig.
Dagens strømlinjer går over tre boligfelt og en barnehagetomt. Uten å få
strømlinjen i kabel kunne de ikke hatt
samme utnyttelse av området. Denne
linjen har vært diskutert med utbygger i flere år, før Lyse Elnett startet
med prosjektering og utarbeid­else av
avtaler og godkjenninger for vel ett år
siden.
og kryssing av blant annet E39 og
toglinje. Vi har også etter oppstart
gjort en del endringer etter ønsker og
Komplekst
– Dette er et komplekst prosjekt på
grunn av tidspress, koordinering av
mange interne og eksterne resurser
av hensyn til interessenter i prosjek­
tet. Det skal brukes retningsstyrt
boring under E39, toglinje, Hoveveien
og to elver. Det er både en raskere og
SIDE 14
«Det har vært en fryd
å få samarbeide med så mange
dyktige, løsningsorien­terte og
engasjerte kollegaer og
eksterne ressurser.»
rimeligere løsning enn andre alternativ, sier prosjektleder Chris Lura
Kristoffersen.
Retningsstyrt boring er tidligere
blitt brukt på kortere strekninger.
Denne gangen skal det brukes både
mange ganger, og på litt lengre
strekk. Det skal bores 90 meter under
Hoveveien, og det er det lengste
strekket Lyse noen gang har boret.
Når styrt boring brukes er det kun
nødvendig å grave et hull der boren
går inn og ut, i stedet for å grave opp
hele strekket.
B orer for bedre forsy n i n g
Prosjektleder Chris Kristoffersen roser alle
som har deltatt i prosjektet og sier det er
en fryd å jobbe med så mange dyktige,
løsningsorienterte og engasjerte kollegaer.
Bedre forsyningssikkerhet
I dag går det en strømlinje fra Tronsholen trafostasjon til Skeiane trafo­
stasjon. Nå legges det dobbelt sett
med kabler. Kablene som legges skal
driftes på 132 kV.
–Når vi først graver, så legger vi
en ekstra kabel på samme strekket.
Dette gjør vi for å styrke forsynings­
sikkerheten til sentrale deler av
Sandnes. Kommunen er i vekst, og
da er det viktig at Lyse Elnett tenker
langsiktig, og sørger for at vi har nok
kapasitet til å dekke strømbehovet
på de kaldeste dagene når det er
forbrukstopper, sier avdelingsleder
Åshild Helland i Lyse Elnett.
«prosjektet har vært
krevende, men også svært
lærerikt og givende.»
Godt samarbeid
Det har vært behov for mange ressurs­
er og folk med ulik fagkompetanse for
å gjennomføre prosjektet.
– Prosjektet har vært krevende,
men også svært lærerikt og givende.
Det har vært en fryd å få samarbeide
med så mange dyktige, løsningsorien­
terte og engasjerte kollegaer og
eksterne ressurser, sier Kristoffersen.
Han roser alle som har deltatt i forbindelse med forprosjekt,
anskaf­felse, prosjektering, bygg- og
anleggsledelse, graving, montasje og
dokumentasjon.
SIDE 15
utby g g i n g av fj ernvarme
TEKST: ingvild ween
FOTO: ingvild ween
FAKTA
• Fjernvarme er varmt vann som
­distribueres gjennom isolerte rør
• Fjernvarmenettet til Lyse Neo
kan bruke ulike energikilder som
spillvarme fra søppelforbrenning,
bioenergi, gass, varmepumper eller
elektrisitet
• Vannet holder 65-105 grader.
• Bruksområde: Oppvarming gjennom
vannbåren gulvvarme eller radiatorer
samt til tappevann. For offentlige
bygg og næringsbygg skjer oppvar­
ming også gjennom ventilasjonsluft
og strålevarme. I tillegg brukes det
noe fjernvarme til industri, typisk til
oppvarming av vann som brukes til
spyling/vasking.
Den nye varme­sentralen på Forus med
tilhørende park på taket vil se ut når alt
står ferdig i 2015.
NY VARMESENTRAL
FÅR PARK PÅ TAKET
Lyse Neo skal bygge ny varmesentral på Forus. Sentralen vil for det
meste være nedgravd foruten den ene siden der inngangen er samt
pipen som er på 45 meter. På taket er det planlagt grønt areal med
gang- og sykkelvei og benker.
- Varmesentralen blir bygget for å
sikre forsyningen, slik at Lyse alltid
kan levere nok varme for eksempel på
kalde vinterdager. I tillegg vil den nye
varmesentralen fungere som reserve­
sentral hvis noe skulle skje med
Forus Energisentral, som produserer
energi fra restavfall, sier assisterende
prosjektleder Hege Monsen-Wiggins i
Lyse Neo.
Hvor stor produksjon det vil være
ved anlegget vil kunne variere fra år
til år. Sentralen er beregnet å koste
rundt 70 millioner kroner.
SIDE 16
Søknad
Planen er å sende konsesjonssøknad
til Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) før sommeren, og starte
bygging i begynnelsen av 2014. Konse­
sjonssøknaden skal så ut på høring før
NVE gir sitt svar.
Selve anlegget vil være mellom
600 og 700 kvadratmeter stort, men
vil være veldig lite synlig. Anlegget vil
bruke naturgass/biogass, som kommer
fra Lyse sitt nedgravde gassnett, for å
produsere varme. Det er kun en side
som vil være synlig i dagen.
– I begynnelsen var planen at
energisentralen skulle ligge vest på
Forus, men vi så at det stedet ikke var
så egnet likevel. I dialog med Forus
Næringspark kom vi fram til denne
plasseringen under gang- og sykkelveien som går over Motorveien. Å få
implementert sentralen i et parkområde stiller spesielle krav til utfor­
ming og integrering i terrenget, sier
prosjekteier Johnny Fredvik i Lyse Neo.
Pipen blir stående midt i et grønt
areal, og blir godt synlig. Det blir
derfor jobbet for å få en mer estetisk
utby g g i n g av fj ernvarme
Assisterende prosjektleder Hege MonsenWiggins og prosjekteier Johnny Fredvik i
Lyse Neo står i det som blir parken oppå
taket til den nye varme­sentralen som skal
bygges på Forus.
utforming på pipen, slik det også er
blitt gjort ved konserthuset i Bjerg­
sted. Rambøll er engasjert for å
designe pipen, og det er også tenkt at
den skal lyssettes.
Sikkerhet i høysete
Den synlige røyken som kommer ut av
pipen når anlegget er i drift består i
all hovedsak av vanndamp, i tillegg
til noe mindre utslipp av CO2 og NOx
(nitrogenoksider). Det er gjort beregninger som viser hvor høy pipen må
være for at luftkvaliteten nede ved
bakken ikke skal bli forringet som følge
av anlegget. I beregningen av NOx ved
bakken er det tatt høyde for de verst
tenkelige meteorologiske forhold, og
«Anlegget vil bruke naturgass/
biogass, som kommer fra Lyse
sitt nedgravde gassnett, for
å produsere varme.»
anlegget er dimensjonert i henhold
til det. Disse ­beregningene viser at
konsentrasjonen av NOx maksimalt vil
være langt under en tredjedel (37 µg/
m3) av det som er satt som nasjonalt
mål (150 µg/m3 mer enn 8 timer pr år).
Det er også gjort beregninger av
støy, og de viser at det ikke blir noen
merkbar økning av støy i området.
– Sikkerheten står i høysete, og
alle beregninger og rapporter gjør
en vurdering ut i fra verst tenkelige
tilfelle. Anlegget bygges så i henhold
til de krav som da bør være oppfylt
for at både helse, miljø og sikkerhet
blir ivaretatt på en god måte, sier
Johnny.
SIDE 17
T V-trend o g teknolo g i
TEKST: espen schiager
FOTO: espen schiager
FAKTA
Dette er hva en ny tv-kunde hos Altibox får
med neste generasjons tv:
TV SLIK BARE
ALTIBOX KAN
Det har skjedd mer innen tv-teknologiutvikling de siste tre
årene enn det gjorde i de tretti foregående årene til sammen.
Jarle Johnsen og Peder Helle står på for stadig å holde Altibox
et hestehode foran.
− Det skjer en enorm utvikling på
tv-siden, og neste generasjons tv fra
Altibox er det vi må gjøre for å alltid
holde oss relevante i en moderne
medieforbrukers hverdag. Det handler
også om neste hardwareplattform
for sluttbrukeren, samt oppdatering
av sentrale systemer for å tilby nye
tjenester, sier Jarle Johnsen, leder for
tjenesteplattform i Altibox.
Jarle understreker at utskiftingen skal
tas gradvis:
– Det er ikke sånn at vi skal bytte ut
400 000 dekodere i ett stort jafs. Vi
begynner med nye kunder, og så kan
eksisterende kunder som vil ha det
nye systemet bestille det. Men det
er viktig å understreke at vi også vil
gjøre markante oppdateringer i både
tjenester og brukergrensesnitt for også
å gi eksisterende tv-kunder et løft. En
omfattende utvikling Altibox Chill er
viktig, og eksisterende kunder vil fortsatt ha verdens beste tv-tjeneste.
Forventningsstyring
Neste generasjons tv i Altibox blir
mer og mer konkret jo flere avtaler
som landes. En prosjektgruppe under
ledelse av en gruppe fra CapGemini
er nå i ferd med å sluttforhandle den
største avtalen med leverandør av
dekodere og systemer i bakkant.
SIDE 18
Peder Helle (t.v.) og Jarle Johnsen viser
at det ligger mye teknisk bak kundens
tv-opplevelse.
Den vanlige hjemmesentralen blir byttet ut
med en mindre omformer der fiberkabelen
kommer inn i boligen. Signalet føres videre
med en elek­trisk gigabitkabel opp til stua
eller ­annet opp­holdsrom der den kombi­
nerte hjemmesentralen og PVR-dekoderen
står. Denne vil fungere som en kraftig
trådløs ruter for internett, samtidig som
den overfører trådløse tv-signaler til andre
små zapperbokser for tv-er andre steder
i boligen. Opptak kan gjøres og spilles av
på alle tv-er, nett­brett og smarttelefoner
i boligen. Og en kan spole tilbake på alle
kanaler, uavhengig av hvor lenge en har
sett på kanalen. Innhold fra internett og
tradisjonell tv vil smelte sammen til en
helhetlig opplevelse på den skjermen
kunden ønsker.
T V-trend o g teknolo g i
TEKST: espen schiager
FOTO: marie von krogh
– Tv for neste generasjon kan
for noen høres revolusjonært og litt
voldsomt ut. Jeg mener det er viktig
å holde forventingene i tøylene her.
Altibox-kundene skal forvente at vi
alltid strekker oss langt for å levere
dem den aller beste tv-opplevelsen,
og neste generasjons tv skal gjøre
nettopp det. Det er allikevel ikke
noen ut-av-denne-verden-teknologi
som vil revolusjonere alt vi trodde vi
kunne om tv, sier Jarle.
Fra to meter til en konfekteske
Peder Helle, sjefsarkitekt i avdelingen
for nettverks- og tjenesteteknologi,
har stått i spissen for innføringen av
en ny plattform for video on demand
(VOD), altså filmportalen og annet
forespørselbasert innhold.
– På grunn av generell teknologi­
utvikling og et behov for kapasitets­
utvidelse av VOD begynte vi et løp
mot ny plattform våren 2012. Her var
Altibox Chill en bidragsyter til økt
kapasitetsbruk. Høsten 2012 fikk vi
utfordringer med den tidligere platt­
formen, og tok en raskere beslutning
enn planlagt, sier Peder.
– Resultatet er en dramatisk mye
bedre VOD-plattform som gir oss mye
større spillerom for å endre oss raskt,
legger han til.
Størrelsen på det tekniske utstyret i
kjelleren på Mariero er også redusert.
– Det som før utgjorde et to meter
høyt tårn med datautstyr er nå redusert til en maskin på størrelse med en
konfekteske. Vi har flere slike for å ha
økt kapasitet og for å skape redundans. Det letter driften betraktelig,
forteller sjefsarkitekten.
Made in Altibox
Alt arbeidet går inn i et felles ønske
på tvers av Altibox om å gi kundene
det beste multimedie- og underholdningstilbudet på markedet.
– Her er det ikke én ekstern leve­
ran­dør, en server eller en cd som skap­
er kundeopplevelsen, men produkt,
marked, drift og hele resten av Altibox.
Samtidig er det viktig å påpeke at det
ikke er tre teknologer i et hjørne i
tredje etasje som utvikler det de tror
er best. Vi henter inn mye ekstern
ekspertkompetanse for å gi produktene
våre den ekstra piffen, avslutter Jarle.
Feiljegeren
Kristin Dahle Larsen
jobber for at kundene skal
få en feilfri tv-opplevelse.
Altibox-kunder skal ikke oppleve feil i tv-tjenesten.
Derfor bruker Kristin Dahle Larsen all sin tid på
å finne feil og løse dem.
− Å levere tv i dag er ikke helt rett
fram. For det første finnes hundrevis
av ulike tv-modeller samt lydanlegg, alle med ulik funksjonalitet.
For det andre hjemmesnekrer mange
sine egne hjemmenettverk, og bare
et fåtall kobler dekoderen direkte i
hjemmesentralen, forklarer Kristin,
senioringeniør innen IP-TV i Altibox.
Stor oppdatering i sommer
Nettopp på grunn av diversiteten
i produktoppsettet hjemme hos
kunden, er det vanskelig å forhindre
alle feil.
– Noen av de viktigste feilene
nå er at enkelte kunder med ADBdekodere opplever at opptak, tekst-tv
og teksting på HD-kanaler feiler samt
at lyset på tv-bildet dimmes ned.
Noen kunder med Motorola-dekodere
får feil start- og sluttidspunkt under
opptak i tidsforskjøvet visning, og
opptak av regionale sendinger på
NRK1 kan feile for begge dekodertyper,
sier Kristin.
Alle disse feilene skal rettes
i en stor programvareoppdatering
i sommer.
– Det er mange aktører invol­
vert, og en oppdatering tar tre til fire
måneder i planlegging og testing.
Samtidig ønsker vi å restarte kundens
dekoder så sjelden som mulig. Derfor
«Å levere tv i dag
er ikke helt rett fram. For det
første finnes hundrevis av ulike
tv-modeller samt lydanlegg,
alle med ulik funksjonalitet. »
samler vi så mange feil som mulig i
samme oppdatering framfor å ta en
og en feil fortløpende, legger senioringeniøren til.
SIDE 19
smartly h j em t i l de g
bli en del av et nytt kapittel
Smartly står på trappene til Sør-Rogalands befolkning,
men Lyse-ansatte er først i køen. Nå går tilbud om lysog varmestyring til en svært gunstig pris ut til deg
som er ansatt i Lyse og som betaler nettleie til Lyse Elnett.
vju
Over sommeren lanserer
vi Smartly!
Spar
2000,-
Nå har vi et kjempetilbud
til Lyse-ansatte som vil
bli pilotkunde i Smartly –
og dermed være blant de
første i landet som får et
smartere hjem!
Smartly Lysstyring
Med Smartly Lysstyring kan du via mobil
eller nettbrett enkelt styre lyset i boligen din.
Teknologien er trådløs, usynlig og kan lett
installeres i nye så vel som i eldre boliger.
Din pris kr 5900,-
(veil. pris kr 7900,-)
I tillegg kommer månedlig abonnementsavgift på kr 39,-
Spar
2000,-
Smartly Varmestyring
Med Smartly Varmestyring bruker du mindre
strøm, og du reduserer nettleien din. Besparelsen
gjør at varmestyring fra Smartly betaler seg selv
i løpet av to til fire år. Løsningen kvalifiserer til
søknad om støtte fra Enova.
Din pris kr 4900,-
(veil. pris kr 6900,-)
Med Enova-støtte får du ytterligere inntil
20 % av kjøpssummen tilbakebetalt.
I tillegg kommer månedlig abonnementsavgift på kr 29,-
Du kan betale hele beløpet i en éngang, eller via rentefritt trekk i lønn over 12 måneder.
For mer informasjon eller registrering som pilotkunde, send en mail med navn
og telefonnummer til [email protected] så tar vi kontakt med deg.
SIDE 20
bedre mob i llø sn i n g
TEKST: kristin støle kalgraff
FOTO: Lars Rasdal
ny mobilavtale gir
større fleksibilitet
En ny mobilavtale for ansatte i Lyse og selskaper eid av Lyse, er nylig
inngått med NetCom via ATEA. Avtalen gir den enkelte større fleksi­
bilitet og lavere kostnader.
Mobilavtalen er en svært god avtale
både for Lyse og for den enkelte
ansatte som har mobil i tjenesten. Vi
utvider og bedrer tjenesten, samtidig
som vi reduserer og forenkler administrasjon. I avtalen er det lagt vekt på
økt datatrafikk for å støtte fremtidige
tjenester til en forutsigbar lav fastpris,
forteller Administrerende direktør Lyse
IT, Geir Arve Vika. Avtalen gir også Lyse
anledning til å forbedre dekning
innenfor egen region.
Den enkelte ansatte vil ifm jobb og
privat, innenfor avtalens fastpris, ha
tilgang til følgende pr måned:
• 8 GB mobildata (Norge)
• 3000 ringeminutter Norden
• 1000 SMS/MMS (Norge)
• Fri bruk mellom Lyse internserier
fast/mobil
• 4300 trådløse soner i Norden
Følgende tjenester blir belastet hver
enkelt bruker via lønn:
• Innholdstjenester (Chat, ringetoner,
avstemminger mm)
• Varer og tjenester (Kjøp, parkering,
mm)
For den ansattes familie gir a
­ vtalen
også gode fordeler. Med Trådløs familie kan man med opptil 6 medlemmer
av familien ringe og sende meldinger
til hverandre, helt uten kostnader.
Bedriftsabonnementet kan tilknyttes
slik at de andre familiemedlemmene
ringer denne gratis. Dette er avtaler
som den enk­elte lager direkte mot
NetCom. Lyse kompenserer for skatten
en betaler for å ha mobil gjennom
jobb.
NetCom avtalen gir også andre
hyggelige fordeler som 2 for 1 på Kino1
tirsdager, sier Geir Arve fornøyd.
Mobil i ferien
Det er ferietid og ekstra viktig med
bevissthet rundt databruk med
mobilen. Ved reise til utlandet må
bruker forsikre seg om at Dataroaming, mobil­data og 3G er avskrudd for å
unngå store kostnader.
Alle må knytte seg til lokal Wifi for
bruk mot internett.
For detaljer om eget forbruk kan
du opprette bruker og logge deg inn
på Min bedrift via link;
https://netcom.no/min-side-login
Har du spørsmål til ditt NetCom
abonnement kan dette rettes til
05051.
Avtalen med NetCom har gitt Lyse
kinobilletter til alle ansatte som
kan benyttes på fritt valgt dag. Det
vil bli gitt nærmere informasjon på
intranettet om hvordan disse blir
distribuert.
Mobilavtalen er en svært god avtale
både for Lyse og den enkelte ansatte,
sier ­administrerende direktør i Lyse IT.
Ny mobil­avtale med NetCom er nylig
inngått og vil gjelde for den enkelte
ansatte.
SIDE 21
n y heter
TEKST: kristin støle kalgraff
FOTO: styrk fjærtoft trondsen
VALG AV LNG GA PRIS FOR
ENERGIEFFEKTIVISERING
Fjord Lines valg av LNG til sine nye cruiseferger førte nylig til
at de vant Nor-Shipping Awards pris for energieffektivitet.
Fjord Lines skip «MS Stavangerfjord»
skal driftes på LNG fra Skangass når
det starter med sine daglige avganger
fra Risavika i juli 2013. Det blir da
den første og største cruisefergen
i verden som har en såkalt single
LNG-motor, noe som innebærer at
skipet ute­lukkende vil bruke LNG.
– Dette gjør vi for å møte tøffere
miljøkrav i fremtiden, sier Ingvald
Fardal, admini­strerende direktør i
FjordLine.
Den første av Fjord Lines to nye cruise­
ferger, MS «Stavangerfjord» ble døpt
torsdag 6. juni ved kai hos Bergen Group
Fosen i Rissa. Cruisefergen skal driftes på
LNG fra Skangass. I juli starter den sine
daglige avganger fra Risavika.
SIDE 22
De nominerte i klassen for
energi­effektivitet var ved siden av
Stavanger­fjord, containerskipet CMA
CGM Marco Polo, offshorefartøyet Dina
Star og den LNG-drevne passasjer­
fergen Viking Grace.
Prisutdelingen skjedde under
åpningskonferansen på en av verdens
største shipping-konferanser som ble
arrangert i juni.
Med LNG-drift blir utslippene av
svovel eliminert, utslipp av nitrogen­
oksider blir redusert med 92 prosent
og partikkelutslippene blir redusert
med 92 prosent sammenliknet med
skips­motorer som blir drevet av tung­
olje.
- Vi er stolte over å ha blitt
foretrukket som leverandør av LNG til
Fjord Line. Nå vil vi fortsette å utvikle
våre konsepter og lover at Skangass
skal være på banen også når nye skip
trenger LNG, sier Gunnar Helmen,
salgs­ansvarlig i Skangass.
n y H urt i g ladestas j on
TEKST: espen schiager
FOTO: lise bjelland
Nylig startet gravingen for å lage ny
hurtigladestasjon på Byrkjedalstunet.
snart kan elbilEN
lades på byrkjedal
Lyse begynte siste uken i mai byggingen av hurtigladestasjon for elbil
på Byrkjedalstunet. – Realiserer Tjørhomfjellet alpinsenter planene
for etablering av ladepunkter, kan vi fort se elbiler med ski på taket
til neste vinter, sier Magnar Bolme i Lyse Neo.
Håpet er at elbileiere og potensielle
elbilkjøpere blir trygge nok til å ta
med seg elbilen på fjelltur.
– Nyere elbiler skal klare å kjøre
opp til Tjørhomfjellet, lades mens
familien er i skianlegget og så kjøre
hjem igjen. Som en ekstra trygghet,
bygger vi nå en hurtigladestasjon på
Byrkjedalstunet, forteller leder for ny
forretning i Lyse Neo, Magnar Bolme.
– Et kvarters lading og man kan
legge ut på hjemturen uten å være
engstelig. Denne ladestasjonen skal
bidra til å redusere rekkeviddeangsten
mange potensielle elbilkjøpere har,
legger han til.
Ti stasjoner innen utgangen av 2014
Nå utarbeider Lyse en betalingsløs­ning
som vil bli etablert til høsten. Her vil
du enten kunne ha et abonnement
hvor du betaler en viss sum og lader
så mye du vil, eller at du sender en
sms hver gang du skal fylle og faktu­
reres gjennom mobilregningen.
Den siste stasjonen som stod
­ferdig var på Åsen, og Lyse har dermed
fem hurtigladere.
– Vi har et mål om å ha ti stasjo­
ner oppe innen utgangen av 2014.
Vi ønsker et tettere samarbeid med
kommunene, slik vi nå jobber med
Time kommune i planleggingen av
en stasjon i Bryne sentrum. Denne vil
bli en realitet så sant vi får støtte fra
Transnova, forklarer Magnar.
SIDE 23
Prosj ektA kadem i et
TEKST: kristin støle kalgraff
FOTO: kristin støle kalgraff
«Det trengs to
for å danse tango»
Kursholder Håkon Brydøy brukte tid på å
trekke paralleller mellom kursinnhold og
verdiene i Lyse.
I et selskap som Lyse der det
til enhver tid går mange
parallelle prosjekt, er det
vesentlig at rolleinnehaverne
i prosjektene er bevisst sin
rolle. Dyktige prosjektledere
er en forutsetning, men
­rollen som prosjekteier er
minst like viktig.
Prosjektakademiet er i full gang med
kursing av prosjektledere og nylig
startet også det første prosjekt­
eierkurset. Bestilleren av et større
prosjekt, prosjekteieren vil i tillegg til
prosjektlederen alltid være vesentlig
i prosjektet. Svært mange i Lyse har
hatt en eller begge disse oppgavene,
men er likevel interessert i en formell
faglig utdanning. Mange har også hatt
rollen som prosjekteier uten egentlig
å være helt klar over det.
Lyse er nå et hestehode foran
­andre bedrifter når det gjelder fokus
på prosjekteiere, og mottar derfor
stadig henvendelser om temaet.
Mye å spare på gode prosjekteiere
Interessen for Prosjektakademiets kurs
har vært overraskende bra, fortell­
er Leder for Prosjektkontoret, Arne
Harstad og legger til at de snart skal
i gang med det fjerde prosjektlederkurset og det andre prosjekteier­
kurset. – Det handler om å ha en
SIDE 24
felles forventning og en felles forståelse om hvem som skal gjøre hva,
sier Arne og legger til at det tross alt
trengs to for å danse tango. Temaet
prosjekteier har ifølge Arne nærmest
vært i et vakuum hittil.
sannsynligheten for å unngå å finne
opp kruttet to ganger, forklarer Arne.
Først da kan man hente ut gevinsten
av prosjektet. Velfungerende prosjekt­
ledelse i en organisasjon kan nemlig
gi besparelser med inntil 30 prosent.
«Lyse er nå et hestehode
foran andre bedrifter når det
gjelder fokus på prosjekteiere,
og mottar derfor stadig
henvendelser om temaet.»
På skolebenken
Det første kurset om dette temaet ble
avholdet på Stadion der deltakere fra
mange ulike selskaper var representert.
– For å delta på kurs må man
ha en velbegrunnet søknad og være
moti­vert for å gjennomføre kurset.
Denne utvelgelsen må være hard,
forklarer Arne som har måttet si nei
til flere.
Den nye avdelingslederen for
konsept- og forretningsutvikling i Lyse
Neo, Kirsten Løland, er en av dem som
er glad for å få muligheten til å ta
dette kurset.
– For meg er det flere grunner til
at jeg ønsket kurset. En av dem er
at jeg ønsker å beherske det samme
På kurs med prosjektakade­
miet læres det mest nødvendige
for å kunne jobbe inkluderende og
målrettet. Erfaringsdeling blir også
lagt stor vekt på, både i kurset for
Prosjekt­ledere og Prosjekteiere.
– Gjennom å la kursdeltakerne få
fortelle om sine erfaringer, gjerne
dyrekjøpte, knyttet til prosjektgjennomføring, blir dette gjort om til
kunnskap for andre som ikke har e
­ rfart
det samme. På den måten øker vi
Prosj ektA kadem i et
Trine Stangeland og hennes kurskolleger
noterte ivrig det kursleder Håkon Brydøy
poengterte.
«Samspillet mellom prosjekts­ tyret, prosjekteier og prosjekt­leder er avgjørende for suksess
i gjennomføringen av prosjekt
i alle faser.»
Malin Pedersen, Kirsten Løland og Audun
Aspelund hadde flere grunner til å trekke
på smilebåndet i løpet av halvdagskurset.
ordforrådet som de som har vært på
kurs i prosjektledelse tidligere har
lært seg. Samspillet mellom prosjekt­
leder, prosjektstyret og prosjekteier
er avgjørende for suksess i gjenn­
omføringen av prosjekt i alle faser,
og da er det viktig å snakke samme
språk. Dette, bevisstheten rundt r­ ollen
som prosjekteier samt noen gode
verktøy regner jeg med vil bli utbyttet
av kurset. Jeg ønsker også å bruke
dette inn i arbeidet som pågår med
arbeidsprosesser. Etter hvert vil jeg
også søke på prosjektlederkurset for
å kunne være rustet til begge oppgavene.
Nøkkelen til prosjektsuksess
Formålet med prosjekteierkurset er
å gi et godt grunnlag for en aktiv
og effektiv prosjekteierrolle i Lysekonsernet. Dette blir gjort gjennom
å etablere en arena hvor prosjekteier
blir bevisst sin egen rolle og dennes
betydning for prosjektsuksess.
– Lyse har allerede fått oppmerksomhet eksternt for måten vi håndterer opplæring og videreutdanning
av prosjektledere – og nå eiere, sier
Arne. Han mener at rollen som pro­
sjekteier er undervurdert og at det er
på høy tid at også denne viktige rollen
blir et fagområde som vi kan utvikle
oss innen. Det ble derfor gjennomført en undersøkelse i Lyse, blant en
gruppe prosjektledere- og en gruppe
«De viktigste funnene fra denne
undersøkelsen er at prosjekt­
eierne er «viktige» og at det er
et stort sprik i forventninger
til hverandre og kunnskap som
prosjektleder- og eier.»
prosjekteiere i vinter, der de spurte
ble bedt om å svare på 43 spørsmål.
De viktigste funnene fra denne
undersøkelsen er at prosjekteierne
er de «viktige», og at det er et stort
sprik i forventninger til hverandre og
kunnskap som prosjektleder- og eier.
Denne undersøkelsen viser at det er et
klart behov for både bevisstgjøringen
av rollen som prosjekteier, og faglig
påfyll i hva rollen består i.
Undersøkelsen skal foretas på ny
i 2014.
Etter kyndig veiledning
– En viktig del av kurset er å vise
hvordan man som en aktiv prosjekt­
eier- og hvordan ditt samarbeid
med Prosjektleder, har innvirkning
på prosjektresultater og -suksess.
Forskning viser at det er for mye fokus
på struktur, mens suksess er avhengig
av din holdning og atferd, sier kurs­
holder Håkon Brydøy, Senior Manager
i KPMG Management Consulting og
nasjonalt fagansvarlig for fagområdet
prosjektledelse. – Mange kursdeltakere ender ofte med å ønske at
«sjefen» også kunne fått med seg noe
av det som blir tatt opp på kurset, da
det ville gitt større forståelse.
SIDE 25
n y heter
LYSE AS BEST PÅ
FAKTURERING
Aktiv Lyse-sommer
Sommerferie er like rundt hjørnet, men mange aktiviteter vil likevel pågå.
Merk deg datoene og følg med på intranettet for mer informasjon.
• 30. juni:
Neste søknadsfrist for Lyse Spirer.
• 6.-13. juli:
Landsleir for speidere – Lyse er hoved­
samarbeidspartner og leverer både energi
og fiber samt bidrar til full wifi-dekning
til byen som bygges opp for en uke.
Familiefest på
Viking stadion!
SØNDAG 18. AUGUST - KL 16.30
(MED FORBEHOLD OM ENDRINGER. ARRANGEMENTET
STARTER UANSETT 1,5 TIME FØR KAMPSTART)
Lyse inviterer ansatte i administrasjonen i alle våre 16 eierkommuner til stor familiedag på
Viking stadion. I forbindelse med vestlandsderbyet Viking-Brann deler vi ut opp til 5 billetter
til hver ansatt, så ta med nærmeste familie og kom. Vi møtes i parken ved Marathonporten
på Viking stadion. Dette blir en alle tiders kjekk familie- og fotballfest.
• 9.-11. juli:
Tomatfestivalen – Lyse er samarbeids­
partner.
Velkommen!
KONSERT FOR
HELE FAMILIE
G
LENN LYSE
SYNGER RO
BB
N
IE WILLIAMS
• 18. august:
Viking – Brann spiller kamp på Viking
­stadion og Lyse er kampsponsor. Det blir
oppvarming med Glenn Lyse som synger
Robbie Williams, hoppeslott og ansikts­
maling.
KAMP
FOR BARNA
Hoppeslott
og ansiktsm
aling!
FOR DE VOK
SNE
VINN 2 BILL
ET
ROBBIE WILL TER TIL
IAMS 25. AU
GUST
Frist for påmelding er 1. juli
• 7. september:
Familiedag for alle ansatte på Viking
­stadion. Alle som kommer får i tillegg
­billetter til Viking-Vålerenga 22. sept.
VIKING
-
BRANN
Annethvert år sammenligner Lyse,
Hafslund, EB, Eidsiva, BKK, LOS og
Skagerak Energi sine resultater innen
fakturatjenester, og i år stikker Lyse av
med seieren.​
Undersøkelsen tar for seg tjenestene måling, meldingsutveksling,
fakturering, betaling og innfordring.
Avdelingsleder for fakturaservice, Leif
Boge, kan forklare hvorfor Lyse gjør
det så bra:
– Vi i fakturaservice har jobbet
hardt de siste årene med å forbedre
prosesser og systemer. Og mener selv
vi har de aller beste og mest moderne
løsninger for produksjon av fakturaer
til utility-bransjen. Det er gledelig
å se at vi scorer svært bra i undersøkelsen.
I etterkant av undersøkelsen har
vi satt i gang flere prosjekt som skal
bidra til å heve nivået på vår tjeneste
ytterligere, samtidig som vi skal
redusere kostnader, forteller avdelingslederen.
– Vi ønsker å tilby sluttkundene
våre en forståelig faktura, på rett
tid og i rett kanal. Og vi ønsker å gi
produkthusene i konsernet den best
mulige tjeneste til lavest mulig pris,
samtidig som vi hele tiden er på jakt
etter å tilby våre tjenester til nye
kunder.
Tildelinger fra Lyse Spirer
Gjennom Lyse Spirer støtter vi lag, foreninger og prosjekter som bidrar til
en meningsfylt oppvekst for barn og ungdom i Sør-Rogaland.
De som fikk støtte ved tildelingen 30/4-2013 er:
Lag/Forening
Kommune
Div treningsutstyr og badehetter
Stavanger Drill
Kostymer og drillstaver
Stavanger
Sola Fotball gutter/jenter 9 år Sola
Shorts og regntette treningsoverdeler
KNA Klepp Motorsportklubb
Klepp
Hjelmer til rekrutteringsklassene
Buøy IL, gutter/jenter 7 år
Stavanger
Drakter, baller og kjegler
Matningsdal IL - skigruppa
Hå
Rulleskiutstyr til utlån
KFUM J2001
Stavanger
Overtrekksdresser
Våganes G7
Sola
Overtrekksdresser
Fogn Idrettslag
Finnøy
Bidrag til kursing i Zumba
Lions Hinna
Stavanger
Støtte til Familiens dag på Vaulen
Staal Jørpeland IL - jenter 9 år Strand
Søknadsfrist for neste tildeling er 30/6-2013.
Søk via spirer.lyse.no
SIDE 26
Formål
Randaberg IL Svømmegruppa Randaberg/
Rennesøy
Diverse treningsutstyr
VELLYKKET
NORDSJØRITT
FOR LYSERYTTERE
Lørdag 8. juli gjennomførte
80 påmeldte syklister fra Lyse årets
Nordsjøritt. I frisk motvind og opp­
holdsvær kom de aller fleste helskinnet gjennom den 91 kilometer lange
løypen. Godt tråkket! Vi gleder oss
allerede til neste års ritt!
nye Lyse hoder
Pål Svanes
startet 2. mai i stilling som Senior
HR-konsulent med rekruttering,
ledelses- og organisasjonsutvikling
som hovedfelt. Han kommer fra stillingen som ledelsesrådgiver i Sekse
& Hogstad, hvor han har jobbet med
rekrut­tering av ledere og seniorpersonell. Svanes har sin
utdanning fra Universitetet i Stavanger innenfor økonomi,
administrasjon og personalledelse. I tillegg har han på­
begynt en «Master of Management» innenfor Human
Resource Management.
Benjamin Knupper
er fast ansatt i Lyse Neo som senior
prosjektleder utbygging fjernvarme,
fjernkjøling og gass. Han kom til
Norge fra Tyskland for fire år siden, og
har jobbet for Skala Prosessteknikk som
prosjektleder innen næringsmiddelbransjen. I den jobben var han blant annet involvert i prosjekt
for Tine Meieriet Jæren og fjernvarme til et mellomstort
meieri. Han er utdannet diplomingeniør innen prosess­
teknikk fra Hannover. Før han kom til Norge jobbet han
med energiprosjekter på flere produksjonssteder.
Anders Thingbø
er ansatt som administrerende
direk­tør i Lyse Energisalg. Før han
kom til var han administrerende
direktør i Figgjo AS, en internasjonal design- og produksjonsbedrift av
porselen til storkjøkken. Før han begynte i
Figgjo hadde han 10 års lederfaring fra industri og handel.
Anders Thingbø er utdannet siviløkonom fra NHH i Bergen.
Lyse Energisalg har resultatansvar for strømsalg til sluttkunder, samt salg av fjernvarme, fjernkjøling og gass.
Fritidsinteresser er venner og familie, jakt, jogging, reiser
og så har han alltid et byggeprosjekt på gang.
Jon Åsmund Espedal
begynte 1. mars som senioringeniør elektro i Lyse Produksjon. Han
skal særlig jobbe videre med vindmølleprosjekter og nettilknytning i
tillegg til å støtte vedlikeholdsarbeid på
eksisterende vannkraftverk. Jon Åsmund
er utdannet sivilingeniør elektro fra NTNU og har tidligere
jobbet fem år i ABB, ett år i Lyse Infra og halvannet år i
Unitech Power Systems. På fritiden liker han å sykle, klatre
å løpe orientering og tilbringer tid med familien.
Chris Scears
begynte 8. april i Lyse IT, som teknisk SAP-konsulent. Han har vært
IT-konsulent på SAP ERP og data­
baseteknologi siden 1999, og innleid
til Lyse på større SAP-prosjekter og drift.
Chris kommer fra SAS Institute, Bouvet og
Ergo Group/Allianse før han kom til Lyse. Utdannelsen har
han fra Forsvaret og han har også erfaring som teknisk
­befal i Hæren. Eller er han bilinteressert, og liker å lage
mat. Chris har samboer, to sønner og en hund, sistnevnte
krever noe tur, så det blir ofte fjell- og skogsturer.
Trond Erik Børresen
begynte 1. mai som miljørådgiver
i Lyse Produksjon. Han skal jobbe
med prosjekter innen vindkraft og
vannkraft. De siste ti årene har han
jobbet ved miljøvernavdelingen hos
Fylkesmannen i Rogaland. Her har han
arbeidet innen en rekke fagfelt, senest som vassdrags- og
fiskeforvalter. Hans primære fritidsinteresser er friluftsliv,
jakt og fiske.
SIDE 27
nye Lyse hoder
Jo Andreas Lind
er ansatt i Lyse IT AS for å jobbe med
systemintegrasjon. Han kommer fra
Systor Vest AS der han jobbet som
systemutvikler med hovedfokus på utvikling av webapplikasjoner. Jo Andreas
er utdannet dataingeniør fra Høgskolen
i Stavanger. Fritiden går det meste med til å være med
familie samt litt trening.
Bjørg Tomlin
er ansatt som direktør bedrift i
Altibox, en nyopprettet organisasjonsenhet som skal bidra til å styrke
satsingen i bedriftsmarkedet. Hennes
første oppgave er blant annet utvikling
av ny strategi for bedriftssegmentet. Bjørg
har 15 års erfaring fra Telenor-systemet, og hadde sist
stillingen som regionsdirektør i Telenor Norge. I Telenor har
hun hatt ulike lederstillinger, som for eksempel avdelingsleder for interne informasjonssystemer, prosjektleder for
større prosjekter og direktør for kundeservice og leveranse
til store bedriftskunder. Hun har en Bachelorgrad i strategi
og ledelse ved Copenhagen Business School og en Master
of Management i Telecom ved Handelshøyskolen BI.
Cathrine Brønnick Knudsen
begynte som innkjøper i avdeling
anskaffelser i Lyse Energi 1. mars.
Hennes arbeidsoppgaver er blant
annet å opprette og følge opp innkjøpsordrer i SAP, utarbeide konkurransegrunnlag, tildeling og utarbeidelse av
kontrakter og oppfølging av avtaler i innkjøpssamarbeidet
med Tradebroker. Hun har tidligere jobbet innen logistikk
og transport blant annet som Logistics coordinator i Grieg
Logistics AS (heter i dag Panalpina) og utleid til avdeling
for logistikk og lager hos Schlumberger.
SIDE 28
Espen Eilertsen
begynte i fast stilling som endrings­
ansvarlig (Release og Change
Manager) i Altibox 15. april. Han
kommer fra Basefarm i Oslo der han
har 4 års erfaring innenfor drift av
virksomhetskritiske internettløsninger,
primært innenfor ITIL, Release- & Change Management
og prosjektledelse. Espen kommer til å ha ansvar for å
organisere, styre og lede alle aktiviteter knyttet til endringer i Altibox sine operative systemer og løsninger. Han er
utdannet på det matematiske naturvitenskaplige fakultetet ved universitetet i Oslo. Fritiden går med til å klatre,
sykle og spise bakt potet med Piffi.
Amund Godager
er fast ansatt i Lyse Infra avdeling
Service 1. Han kommer fra Nes på
Hedmarken, og jobbet i IKM Elektro før han begynte i Lyse. Tidligere
har han også jobbet i Moelven Elektro
som elektriker/serviceingeniør, mest innen
brannvarslingsanlegg. Amund har tidligere vært speedwayfører, og er fortsatt engasjert i sporten.
Maren Li
begynte 4. mai i HR-avdelingen i
Lyse Energi som innleid HR-koordinator. Hun bistår i rekrutteringsprosessen, med blant annet utarbeidelse
av stillingsannonser, kontrakter og
tilbud mm. Maren skal også ha ansvaret
for reiseregninger. Tidligere har hun jobbet hos Block
Watne og Stavanger kommune. I juni 2012 avsluttet hun
sin bachelorgrad i samfunnsfag med personalledelse. På
fritiden er det hesteridning som står på programmet etter
som hun tidligere har vært aktiv konkurranserytter innen
sprang. Utenom det går det meste av fritiden til samboer,
hus, venner og trening.
e
n
r
e
t
in
nye Lyse hoder
▼
Sjur Eivind Usken
er utdannet siv.ing industriell økonomi og teknologiledelse fra NTNU.
Han er nå prosjektleder i Lyse Smart,
der han kjører to større prosjekter,
et internt med ny radioteknologi og et
kundesamarbeid med et større industrikonsern i Norge. Sjur sitter blant annet i styret i Nettverk
Norge som kjører Nettverk Stavanger og i den globale
sikkerhetsorganisasjonen The Honeynet Project. På fritiden
er det The Honeynet Project, Startup Weekend Stavanger,
TEDxStavanger og Stavanger Mackerspace som tar mye av
tiden og resten blir brukt til seiling.
Odd Henning Abrahamsen
er ansatt som nettutvikler i Lyse
Elnett. Han har jobbet i konsernet
­siden 2007. Først som prosjektingeniør i Lyse Infra og siden som forretningsutvikler på vindkraft i Lyse Produksjon. Nå skal han jobbe med nettanalyse
og nettuvikling i regionalnettet. Han synes det er spenn­
ende å jobbe med de utfordringer som er med å modernisere et aldrende og presset nettsystem. Odd Henning er
utdannet elkraftingeniør fra Høgskolen i Bergen.
Fredrik Vaaland Eriksen
Magrethe Bøe Gjerde
startet 1. mai i stilling som administrasjonskoordinator i gruppen for
teknisk informasjonsstyring i Lyse
Elnett. Hun jobbet tidligere som tek­
niker i dokumentasjonsgruppen i Lyse
Infra. I den nye jobben skal hun arbeide
med administrering av teknisk støtte på drift og vedlikehold.
Trond Vold
gikk i april over i ny stilling som
servicedeskansvarlig hos Lyse Smart
etter å ha jobbet på kundesenteret i Lyse AS siden 2008. I Lyse Smart
AS skal jeg jobbe med drift av smarte
strømmålere, sikkerhetsprodukter og
hjemmeautomasjon. I fritiden driver jeg med musikk og
gitar-undervisning.
har fått ny stilling som produkt­
koordinator for TV i Altibox. Han
har j­obbet seks år i Lyse AS, sist som
serviceansvarlig for alle telekomproduktene. Han startet i Lyse som kunde­
behandler på deltid i 2007. Etter 6 år i
Lyse AS blir det nye utfordringer i Altibox med blant annet
rapportering til innholdsleverandører og koordinering
av tv produktet mellom ulike avdelinger i Altibox og mot
innholdsleverandørene.
Oddbjørn Sørseth
er ansatt som teknisk sjef i Lyse
Smart. Han var tidligere avdelings­
leder for utviklingsavdelingen i Lyse
IT. Han begynte i Lyse i 1999, og før
det var han IT-konsulent i et IT-selskap
og han har vært IT-arkitekt i et norsk
oljeselskap. Han liker godt å holde på med sjøfiske, og
tilbringer mye tid på sjøen ved hytta i Ryfylke. Ellers liker
han også godt å gå i fjellet og sover gjerne ute under åpen
himmel.
SIDE 29
Våre sp onsorater
TEKST: kristin støle kalgraff
FOTO: espen schiager/lars rasdal
info
Landsleiren finner sted i Stavanger
6. – 13. juli 2013 og er ett arrangement
for Norges Speiderforbund og mange
nasjonale og internasjonale gjester.
Mottoet for leiren er «Ganske imponerende» og det er akkurat det leiren
tegner til å bli.
møtte ansatte med
speiderfrokost
Da ansatte kom på jobb første mandag i juni var det fyr på
bålpannen utenfor hovedinngangene og speidere hadde rigget
seg til med kano og selvlaget huske. Markeringen var en hilsen
fra speiderne samt et hint om at speiderlandsleir i Stavanger
2013 nærmer seg.
Kirvil Kaasa, Avdelingsleder kommunika­sjon
for Norges speiderforbund og sponsor­
ansvarlig Cathrine Suttie i Lyse har hatt et
spennende samarbeid i plan­leggingen av
landsleiren for speidere i juli.
Det var ikke bare kaffe ferske boller og
muffins som stod på menyen denne
tidlige morgenen. Speiderne hadde
nemlig vært tidlig oppe og kunne
bidra med litt av hvert av informasjon
til morgenfriske Lyse-ansatte.
Som hovedsponsor til Speider­
landsleiren 2013 bidrar Lyse med
kritisk infrastruktur til hele leirom­
rådet. Det betyr at når leiren erklæres
for åpen den 7. juli, sørger Lyse for
strømforsyning til hele leiren, fiber er
lagt i handlegaten – og sammen med
SIDE 30
andre aktører har vi bidratt til at hele
leiren har full wifi-dekning. Opera­
sjonelle kontorer, butikker i handlegaten og strøm til andre formål som
lading av mobil. Alt sammen viktig, til
og med på en speiderleir.
Speiderlandsleiren engasjerer
mange av våre ansatte internt og det
har vært stor velvilje for å komme
fram til avtaler som ville bli mest
mulig gunstige for både speiderne
og for Lyse som selskap. Avtaler er
inngått med både Lyse Elnett, Lyse
Fiber og Lyse Energi, forteller sponsoransvarlig Cathrine Suttie som
gleder seg over samarbeidet med
Speiderforbundet. – Dette er kreative og flinke folk som har vært på tur
før – her bygges det faktisk opp en
by med over 10.000 innbyggere for en
uke! Det er, som slagordet for leiren
sier; ganske imponerende!
Knuteknytting på Knotting Hill
I tillegg til de faktiske tjenestene skal
også Lyse bidra med flere aktivi­teter i
løpet av uken. Egen stand med stort
telt på leirområdet blir det også. Her
blir det blant annet mulighet for å
prøve seg på speiderknuter med ulik
vanskelighetsgrad – og dermed har
standen fått det treffende navnet
Knotting Hill. Aadne Kaarvaag i
Lyse Fiber var en av dem som tok
­utfordringen.
Karen Mork demonstrerte hvordan en
selvlaget huske fungerer, med Oliver
O'Keefer og Jerlow Slytomt som fornøyde
tilskuere.
I forbindelse med oppvarmingen til lands­
leiren for speidere i sommer har Lyse en
fotokonkurranse der ansatte utfordres til
å skape det mest troverdige ­speiderbildet.
Aadne Kaarvaag i Lyse Fiber klarer det
utmerket.
SIDE 31
A
Retur:
Lyse Energi AS
Postboks 8124
4069 Stavanger
Teknologi både før og etter jobb
Nærbildet
Per Egil Grøtting
Alder: 28 år
Stilling: Konsulent, Lyse IT
Bosted: Hinna
Sivilstand: Samboer
Hvordan kommer du deg på jobb?
Jeg løper til busstoppet. Ser febrilsk etter bussen og håper
jeg rekker jobben i tide.
Hva jobber du med for tiden?
Utrulling av nytt pc-utstyr samt overgangen til nytt miljø
– Go.lyse.no. Dette byr på utfordringer i alle varianter. For
øvrig er det mye vedlikehold og feilretting i eksisterende
og nytt miljø samtidig som brukeradministrasjon tar en
god del av tiden vår.
Hva engasjerer deg?
Ettersom jeg jobber med teknologi kommer det kanskje
ikke som en overraskelse at jeg liker og «å teste» og prøve
ut nye teknologier på fritiden. Fikk senest en Raspberry PI
(en «mini PC» med kun de mest sentrale komponentene)
som jeg har lekt meg med i det siste.
Hvem vil du sende en spesiell hilsen til?
Vil gjerne sende en hilsen til alle kjente i og utenfor Lyse,
og til min samboer, Mia.
Hvilken kulturell opplevelse var du på sist?
Jeg og min samboer var en tur på kino for ett par ­helger
siden. Da sto popcorn og «Olympus Has Fallen» på
­menyen. Mangel på action var ikke ett problem. Her suser
kuler fra begynnelse til slutt. En helt OK actionfilm som
kan anbefales til alle som er ute etter en spennende og
underholdende film.
Hvilken bok leste du sist?
I påsken leste jeg «Purpurhjertene» av Fredrik Skagen.
En bok som skildrer den blodige Vietnamkrigen, sett
gjenn­om en norsk soldats øyne. Boken kan anbefales på
det sterkeste til alle med interesse for historie og som rett
og slett liker spennende bøker. Boken inneholder for øvrig
en del sterke skildringer av krigen i Vietnam, og er nok
ikke den mest passende boken for sarte sjeler.
Hvilke planer har du for sommerferien?
Jeg har ikke noen spesielle planer for sommeren utenom
å jobbe. Kan ikke si det er synd på meg, ettersom jeg
allerede har vært en tur i Thailand, Spania og Tsjekkia, de
siste 6 mnd. Men tanken på en helgetur til London i løpet
av sommeren, frister. Blir nok også en sydentur til høsten/
vinteren.
TEKST: kristin støle kalgraff
FOTO: kristin støle kalgraff