Transcript Bak døren til en tryggere region

Internmagasin for Lyse
Nr. 4 2014
Spår regnet i Lyse
Signaleffekt i Bodø
Kabelkalas
EU-prosjekt
God fart i fjellet
Bak døren til en
tryggere region
INNHOLD
Antenneledninger
for elmålere er en
viktig hyllevare på Lyses
hovedlager. De utgåtte
komponentene har gjort
sin innsats.
2
God fart i fjellet
1,2 kilometer fjell er sprengt og fraktet bort inni fjellet i
­Lysebotn til det som skal bli nytt kraftverk. Samtidig sprenges
det fra andre siden, oppe ved Strandvatn.
Side 4
Lyse utsikter for
alarm
Rogaland skal bli den
sikreste regionen i Europa.
Det skal Lyses alarm- og
sikkerhetsselskap NorAlarm
sørge for. Side 6
Trainee i
nytenkning
To traineer i
Innovasjons­avdelingen
jobber med å utvikle
ideer som skal bidra
til at Lyse ligger lengst
framme med den nyeste
teknologien. Målet er
å oppnå best mulige
brukeropplevelse for
kundene. Side18
Kvalitetssjef på jobb,
mesterchef hjemme
Kabelkalas
Altibox` Øyvind Gabrielsen elsker
å lage mat. Hverdagsmaten har
han overlatt til kona Grete, men
festmaten er det Øyvind som er
sjef for, og den lager han aldri uten
fløte. Side 20
Hovedlageret til Lyse er drevet
med en utpreget sans for
­orden, system og detaljer.
Side 28
Fiberselskap
med futt i
Omgitt av høye hvite tinder
og fjell ligger Bodø, og et
Lyse-selskap med futt i.
Signal Bredbånd har til
tross for hardt klima klart å
bli Norges største fiberselskap. Side 24
Foto: Lise Bjelland
Design: Ivar Oftedal Design Etc.
Trykk: Centrum trykkeri
Opplag: 2000
Forsidebilde: Ronny Hjørnevik og Terje
Knag i NorAlarm. Foto: Lise Bjelland
Redaksjonen: Kristin Støle Kalgraff
(red.), Herbjørn Tjeltveit, Ingvild Ween,
Espen Schiager og Lars Rasdal
Redaksjonen avsluttet 4. nov. 2014
3
Lys e b ot n 2
Tekst: Ingvild Ween
Foto: Fredrik Ringe og Egon gade
God fart i fjellet
Arbeidet med å sprenge atkomsttunnel til nytt kraftverk
i ­Lysebotn går som planlagt. I månedsskiftet oktober/­
november var ca 1,2 kilometer av atkomsttunnelen ferdig
utsprengt. I tillegg er det sprengt ut til sammen 1 km med
tunneler oppe ved Strandvatn.
-V
i er godt fornøyde med fremdriften i prosjektet.
­Tunnelene drives nå samtidig fra to sider, fra
­Lysebotn mot Strandvatn og fra Strandvatn mot Lyngsvatn. Det ligger an til at vi kan starte utsprengning av
kraftstasjonen rett etter nyttår, det er meget bra, sier
prosjektdirektør Bjørn Roger Otterdal.
Oppe ved Strandvatn pågår utsprengning av tilløpstunnel
mot Lyngsvatn. Planen er å være fremme oktober 2015.
Videre pågår det sprengning av atkomsttunnel for to
lukekammer. Ett for inntaksluke i Strandvatn og ett for
stengeluke mot
Lyngsvatn.
– Rett etter nyttår tredobles tunnelaktiviteten i
­Lysebotn. Da starter utsprengning av kraftstasjonen
samtidig med sprengning av en 3000 m lang trykktunnel
4
opp mot Strandevatn og en 1200 m lang avløpstunnel
mot Lysefjorden. Fremdriften ligger litt foran skjema, sier
byggeleder Terje Anti Nilsen.
Tunnelsteinen i Lysebotn nyttiggjøres på en meget
god måte. Den plasseres som støttefylling for en fremtidig småbåthavn. Det er både effektivt for prosjektet og
et nyttig tiltak i Lysebotn. Etterhvert som produksjonen
av tunnelstein øker fra november/desember og utover på
nyåret, vil det bli opp mot 200 dumperlass i døgnet.
Den nye kraftstasjonen Lysebotn2 ligger 1450 meter
inne i fjellet og skal erstatte dagens kraftverk som er over
60 år gammel. Den nye stasjonen vil produsere 15 prosent
mer energi av det samme vannet som i dag. Nytt kraftverk
vil produsere 1500 GWh fornybar energi noe som tilsvarer
strømforbruket til rundt 75.000 boliger. Driftsstart på nytt
FAKTA
• Kraftverk 1450 meter
inne i fjellet
• 15 prosent mer
fornybar energi
• Produksjon 1500 GWh
• Driftstart 2018
Stor jobb:
Entreprenørselskapet
Implenia sørger for
god fart i fjellet.
5
Når
NorAlarmen går
I et ruvende bygg på Kalhammeren, i et rom midt i bygget med et dunkelt lys der
dataskjermene hovedsakelig står for opplysningen, sitter NorAlarm-­operatørene
og bidrar til å gjøre Rogaland til den sikreste regionen i Europa.
6
7
N or Ala r m
Tekst: Kristin Støle Kalgraff Foto: Lise Bjelland / Kristin Støle Kalgraff
D
øgnet rundt, alle dager i året sitter det flere operatører og overvåker sikkerheten til alle NorAlarmkunder. De overvåker strategiske
steder, vital infrastruktur, hjelper
firmaer og private med sikkerhet,
forklarer kundene hvordan alarmsystemene fungerer og har dialog
direkte med brannvakten og politiet
når brannalarmen går. De overvåker
NordEuropas mest høy­teknologiske
datasenter, flere av Lyses trafostasjoner og store bedriftsklynger. Til
og med ansatte i Lyse-butikken kan
føle seg trygge. Det handler om en
uttalt visjon om at Lyse vil bidra til at
8
Rogaland blir Europas tryggeste og
sikreste region.
Alltid til stede
- Vår viktigste oppgave er å sørge
for at alarmkundene våre føler seg
trygge. Det sørger vi for ved å respondere på all unormal aktivitet, sier
vaktleder på alarmstasjonen, Bjørn
Sandvik.
I alarmstasjonen som ligger
midt inni bygningen er det strengt
sikkerhetsregime. Det er eget
ventilasjonsanlegg adskilt fra Det
Norske Veritas bygget, aggregat og
batteribank, flere tilførselsveier
for strøm og tele, skallsikring og
sluse for å komme inn. Her sitter en
håndfull sikkerhets­operatører og
overvåker omverden. OPK, operativt
kundesenter er eneste FG-godkjente
(forsikringsgodkjente) alarmstasjon i
denne delen av l­ andet. Når NorAlarm
om ett år fl
­ yttes til Mariero, vil en
også godkjenne alarmsentralen i
forhold til Europeisk ­standard slik at
en i enda større grad er posisjonert
for
framtiden.
– Vi forbereder oss hele tiden på
worst scenario, sier Bjørn. Han er en
av fem vaktledere som sørger for at
Sikkerhetserfaring:
Roy Andre Øverlid Tungeland Knutsen og Maren Aarre Kimsås
går i vakter på alarmstasjonen og er vant til å håndtere
kritiske situasjoner på en profesjonell og effektiv måte.
I utvikling: Terje Knag
og ­Ronny Hjørnevik følger
­utviklingen i markedet tett.
Mange ferdigheter:
Av en god alarm­operatør
kreves det meget høy stressterskel og en godt utviklet
evne til å utføre mange oppgaver ­samtidig, og kunne
­prioritere.
det alltid er tilstrekkelig kompetent
personale på vakt hele døgnet alle
årets dager.
I tillegg til å motta, kommunisere, verifisere og respondere på
­utløste alarmer og sensorer, håndteres også kundeservice for alarm­
kunder og overvåking av en rekke
bygg og anlegg.
– Det er ikke uvanlig at det
går 10-20 brannalarmer om dagen,
ofte hendelser som ikke trenger
ut­rykning. Operatørene har derfor
en viktig oppgave med å stoppe
brannvesenets utrykning ved å
kontakte kunde og 110-sentral for å
få verifisert om utrykning faktisk er
nødvendig. Hendelser av operativ og
servicemessig karakter loggføres.
En nasjonal avtale med Securitas
mobile divisjon ble inngått i 2008.
Dette sikrer NorAlarm at det alltid er
vektere ute i distriktet som raskt er
på lokasjon når noe må kontrolleres.
Alarmerende utsikter
NorAlarm har hvert år siden 2008 økt
om­setningen. I fjor hadde selskapet
en totalomsetning på 60 millioner
kroner. I år har NorAlarm overtatt
­ansvaret for alle alarmkunder i
­konsernet, og det forventes en ­kraftig
vekst i årene som kommer.
– Hva er det som gjør at så
­mange kunder blir hos NorAlarm?
– Vi har et meget godt markeds­
tilbud til private og bedrifter. Enda
viktigere er muligens effektiv
og målrettet innsats med det vi
kaller antichurn, med å snu kunder
som vurderer å bytte sikkerhetsleverandør. Per dags dato har vi en
snuprosent på 60 prosent, ti prosent
økning siden i vår. Samtidig bruker vi mange ressurser på å jobbe
opp kundetilfredsheten hos alle
alarmkunder. Kunden ønsker å ha
flere produkter samlet, og alt på en
9
N or Ala r m
«NorAlarm sikrer morgendagens infrastruktur og
er med på å utvikle den ­smarte regionen sammen
med alle andre ­dyktige ­kollegaer i Lyse-­konsernet,
og det er vi veldig stolte av.»
Terje Knag
Ledergruppen i NorAlarm: Fra venstre Mikke Stål, Kaspar Højvig, Terje Knag, Tor Olav Lekve og Ronny Hjørnevik.
regning. Lettest mulig med andre
ord, og det kan vi hjelpe dem med,
sier Mikke Stål som er salgssjef i
NorAlarm.
Lyse som eier av alarmselskap
Lyse så tidlig synergier mellom telekom, fiber og trygghet. Alarm trenger
en rask og sikker kommunikasjonslinje, alarm og trygghetsleveranser
bygger lojalitet og reduserer frafall
av kunder, men trygghet og sikkerhet
er grunnstammen i velferds­satsingen
til Lyse-konsernet. Kort sagt,
­sikkerhet og trygghet er viktig for
alle m
­ ennesker, i alle livs­situasjoner,
10
alltid.
­sikring av energibransjen
I 2010 begynte NorAlarm å studere
Beredskapsforskriften for energi­
forsyningen i Norge. Målsettingen var
å lage et konsept som både kunne
oppfylle kravene til over­våking av
kobling og transformatorstasjon i
­Beredskapsforskriften, samtidig som
en kunne fjernovervåke driften av
anleggene på en intelligent måte.
Løsningen kom med NorAlarm
Vital Security-konseptene hvor en
bruker spesialutviklede termiske
kamera og analyseverktøy for å
i­ dentifisere både mennesker, dyr og
andre avvik som kan skape trusler
mot sikkerhet og god forsvarlig drift.
Lyse Elnett har implementert løsningen på flere av sine stasjoner, og flere
energiselskap i landet står for tur.
– Løsningen gir oss en mye
bedre oversikt og er et godt supplement til dagens kontrollsystemer.
Den ­visuelle oversikten gir oss en
­mulighet til å verifisere bryter­
stillinger og termiske hendelser i
anlegget. Med den valgte løsningen
har vi en mye bedre termisk over­
våking av krafttransformatorer enn vi
har hatt tidligere, sier Frank Boholm,
NorAl a r m
Fakta om NorAlarm:
• NorAlarm er Lyses totalleverandør av
sikkerhetsprodukter og -tjenester til bedrifter,
offentlig virksomhet og privatpersoner.
• NorAlarm ble etablert i 1997 og har i dag ca. 35 ansatte.
• Totalt har Lyse over 20 000 alarmkunder innenfor privat og bedriftsmarkedet
• NorAlarm er enda i dag det første og eneste selskapet
i landet med direkte overføring av brannalarmer fra
privat bolig til brannvesenets 110 sentraler.
Fanget av kamera:
NorAlarm vet hvor
haren hopper.
Fakta:
Alarmproduktene deles inn i:
Privat alarm
• brann
• innbrudd
• teknisk alarm
Små/ mellomstor bedrift
• brannalarm næring
• kameraovervåking
• innbrudd
• adgangskontroll
• tekniske alarmer, heis, sikker kommunikasjon,
vann, varme etc
Vital Security
Kunder som Green Mountain, Lyse- og andre sine
trafostasjoner/koblingsanlegg, kundeanlegg LNG
Følger med: Frank Boholm og Terje Nevland kan i
driftssentralen følge bevegelser på anleggene.
leder for driftsavdelingen i Lyse
Elnett.
– Vi ser at trusselbildet endrer
seg og Lyse Elnett vurderer nå hvordan vi skal respondere på det.
Frank forteller om stor interesse
fra andre nettselskap på Lyse sin
løsning.
– Når vi sammen skal bidra
til å skape Europas tryggeste og
­smarteste region ønsker vi å bruke
de unike mulighetene som regionens
fiber-infrastruktur gir oss når vi designer konsepter i skjæringspunktet
mellom telekom og energi, akkurat
slik vi gjør med Vital Security kon-
septene våre sier Terje Knag.
Lyse utsikter
NorAlarm er veldig bevisst sin
konserntilknytning, det kommunale
eierskap og mulighetene dette gir for
verdiskapende vekst, både kommersielt og samfunnsmessig.
Vi utvikler NorAlarm i 4 akser;
– Vi skal være den foretrukne
­regionale trygghetsleverandør innenfor privatsegmentet, vi skal være
en del av det regionale og nasjonale
Smartly initiativet, vi skal bidra til at
våre eierkommuner og andre kommuner via NorAlarm har en innovativ
24/7 tjenesteleverandør innen
velferd, helse og omsorg og sist men
ikke minst skal vi videreutvikle våre
unike konsepter innenfor sikkerhet,
drift og prosessovervåking for proffmarkedet, sier Terje.
– «Vi utvikler morgendagens
infrastruktur» - hva betyr det for Nor
Alarm?
– NorAlarm sikrer morgen­
dagens infrastruktur og er med på å
utvikle den smarte regionen sammen
med alle andre dyktige kollegaer i
Lyse-konsernet, og det er vi veldig
stolte av, sier Terje avslutningsvis.
11
Varme
Fjernvarme leveres til større
­boligprosjekter som ligger nært dagens
eller framtidig trasè. Fjernvarme gir god varme
i huset samt varmt vann
i kranene.
Veilys
Omfanget av veilys i et boligfelt
avhenger av størrelsen på prosjektet. Større
prosjekt kan ha leveranse av lys til både
veier, turstier og lekeplasser.
Strøm
Strøm er en vesentlig leveranse
til nye boligfelt. Lyse Elnett har
planleggingsansvaret, mens Lyse Infra
bygger nettstasjon, strømskap og
legger kabler.
12
Infrastruktu r
Tekst: Ingvild WEEN
Foto: Egon Gade
Bygger
regionen
med «Lyseklosser»
Styring av hus
Smarthusteknologi der du kan styre
varme, alarm, dør med adgangskontroll og lys er
nye produkter som nå blir bestilt av flere
utbyggere.
Nye boligprosjekter er avhengig av at Lyse
leverer viktig infrastruktur som strøm, fiber,
varme og gatelys. I tillegg kommer nå også
smarthusteknologi for styring av huset. For
å få en enklere prosess for utbygger har Lyse
Elnett ansvar for å koordinere legging av
­infrastruktur i felles grøft.
M
ed en gang et prosjekt startes blir det laget en grov
skisse over trasé for kabelgrøft, plassering av nettstasjon, strømskap, fiberskap og eventuelt gatelys. Det
blir hentet inn opplysninger om hvor dagens infrastruktur
går og hvilken kapasitet som finnes i eksisterende nett.
I tillegg er det viktig å vite hvor stor kapasitet de nye
­boligene trenger på strøm, fiber og eventuelt varme.
– Vi vurderer om dagens nettstasjoner har nok
kapasitet eller om det må bygges nytt. Planlegger vi ny
nettstasjon må vi sørge for at den har ringforbindelse og
dermed kan forsynes fra to steder. Vi må også ta hensyn
til hvor annen infrastruktur går, som for eksempel vann
og avløp, når vi planlegger vår trasé, sier prosjektingeniør
Rune Husveg i Lyse Elnett.
Fiber
Internett, TV og telefoni levert
gjennom èn fiberkabel er blitt like selvsagt
i nye boliger som strøm. Fiberkabelen l­ egges
ofte i samme grøft som ­
strømkabel.
Går år før er ferdig
Lyse Elnett koordinerer leveranse av infrastruktur fra
Lyse mot utbygger. Det innebærer at Rune Husveg sender
planene for grøftetrasé til Lyse Fiber og Lyse Neo dersom
de også skal levere infrastruktur til samme prosjekt. Lyse
Fiber og Lyse Neo gir så tilbakemelding om hvor store
rør de trenger i grøften og eventuelt andre behov de har.
Normalt blir for eksempel fibernettet med tilhørende skap
lagt parallelt med strømnettet.
Fra et boligprosjekt blir meldt inn til Lyse og til grøft
med strøm, fiber og eventuelt fjernvarme blir lagt kan det
gå flere år.
– Det er viktig med gode skisser, planer og notater
underveis. Jeg passer på å få med hva som er gjort, hva
som gjenstår og hvilke ting som er uavklart, slik at det er
lettere å fortsette detaljplanlegging etter at prosjektet har
ligget på vent hos oss, sier Rune Husveg. Ingen prosjekter
er like og da blir heller ikke planene like fra gang til gang.
13
I n f r ast r uk t ur
Ikke sjelden blir det
gjort endringer av utbygger
underveis som påvirker valg av
trasè og behov for kapasitet.
– Små endringer kan gi
mye arbeid. Vi prøver derfor
å unngå å detaljplanlegge for
mye i starten slik at vi s
­ lipper
å gjøre alt to ganger, sier Husveg.
Rune Husveg.
En stor del av jobben går
med til å skaffe tillatelser og
få avtaler på plass. For eksempel må det gjøres avtale
med grunneier ved oppsetting av ny nettstasjon. Med
­store nettstasjoner må det sendes søknad til k
­ ommunen
om eget festepunkt på tomten. Avtalen må til slutt tinglyses. Prosessen er tidkrevende fordi man er avhengig
av andre instanser. Lyse Elnett trenger også avtale om
legging av kabler i kommunal veg. Det sendes da søknad
om leggetillatelse, sammen med grøftesnitt og trasékart
til den aktuelle kommunen.
Lyse Fiber sin hovedoppgave er å dimensjonere
fibernettet slik at det har kapasitet nok. Så lenge antall
boenheter er kjent går dette greit, men det er ikke alltid
klart selv når rør legges.
– I de første områdene vi bygget ut for fiber begynner
det å bli en utfordring med kapasitet. Kabel som ble lagt
den gang er mye tykkere enn dagens mikrokabler. Vi har
derfor tatt i bruk ny teknologi for å klare å trekke mikro­
kabler gjennom rør med liten plass, sier leder for plan­
avdeling Alf Inge Valhammer.
Fjernvarme og gass
Lyse Neo kan levere fjernvarme og gass til bygg som ligger
langs hovedtraseene. Tidligere ble gass levert til boliger,
men i nye byggetekniske forskrifter er ikke gass lengre
akseptert som hovedoppvarmingskilde. Kun dersom andre
aktører bygger en energisentral for et nærvarmeanlegg,
så leverer Lyse nå gass til en slik sentral. Fjernvarme
leveres i aksene som går fra Forus til Jåttåvågen, og
videre inn mot Stavanger øst og mot Sandnes sentrum og
Sola sentrum. Det er utviklings­
avdelingen i Lyse Neo som har ansvar for å lage en områdeplan og
få beslutning om b
­ ygging. Selve
prosjekteringen og byggingen er
det normalt ut­bygger som står for,
men Lyse følger opp prosessen.
– I forbindelse med
­utbyggingen er det viktig å passe
på at rørnettet er prosjektert og
bygget i henhold til s
­ pesifikasjon,
at det oppnås forventet
­varmeleveranse og at varmeanlegg i selve bygget er slik
at k
­ undene blir fornøyde, sier avdelingsleder Utbygging
Johnny Fredvik i Lyse Neo.
Byggefase
Når ny infrastruktur er prosjektert ferdig, overtar Lyse
Infra. De har ansvar for å sette opp nettstasjon, strømskap, fiberskap, gatelys og skøyte kabler som legges av
entreprenør.
– Vi går gjennom planene og sjekker at alt vil fungere
slik det er tenkt. Så planlegger vi hvordan jobben skal
­utføres. Det kan være for eksempel være utfordrende å
finne løsning på hvordan vi kan utføre jobben samtidig
som det er drift på eksisterende strømnettet. I tillegg har
vi ofte lite tid til å utføre arbeidet, sier Knut Wølstad i Lyse
Infra.
Det nyeste tilskuddet fra Lyse til nye boligprosjekter
er smarthusprodukter. Den aller første leveransen til et
større prosjekt skjer i desember. Lyse Smart har signert
rammeavtale med flere utbyggere deriblant Kruse Smith,
Jadarhus og Selvaag. Totalt er det nå signert leveranse på
totalt 400 boenheter, inkludert ett prosjekt i Bergen.
– Det er særlig i livsløpsboliger at smarthusprodukter
blir installert. Utbyggere ser på dette som en verdiøkning av
boligen, sier salgssjef Jan Magnar Gundersen i Lyse Smart.
Han forteller at de mest populære produktene er
NorDan dør med video- og lydoverføring, adgangskontroll
og varmestyring. Lysstyring blir ofte sett på som en kul
komfortstyring.
Bunnfradrag fjernes 1. januar
Får du installert strøm i et nytt bygg i dag får du trekke inntil
30.000 kroner fra anleggsbidraget du betaler til Lyse Elnett. Fra
og med 1. januar 2015 blir dette bunnfradraget på 30.000 kroner
per bygg/leilighet fjernet. Dette gjelder også ved forsterkning av
eksisterende tilknytning.
Lyse Elnett står foran store investeringer de neste årene og fjerning av bunnfradraget frigjør midler til investering. Det er et stort
behov for å oppgradere og rehabilitere strømnettet som følge av
alder og den kraftige veksten som har vært i regionen. Alle prognoser tilsier også fortsatt stor vekst. I tillegg skal alle strømmålere
skiftes ut for å innføre automatisk strømmåling. Dette er kostnader
som dekkes inn av nettleien som hver enkelt nettkunde betaler.
Ved å legge større del av utbyggingskostnad på den som faktisk
initierer utbygging, bidrar dette også til å holde nettleien lavere.
Mange andre nettselskap har allerede null kroner i bunnfradrag.
14
Dette er derfor også en harmonisering mot resten av landet.
– Når bunnfradraget fjernes, må alle som får noe utført av
Lyse Elnett selv betale hele sin andel av kostnadene. Det er ca
3500 nytilknytninger i Lyse Elnett sitt område hvert år. Det er altså
et betydelig beløp som frigjøres til investeringer når bunnfradraget
blir fjernet, sier direktør Torbjørn Johnsen i Lyse Elnett.
Fjerning av bunnfradrag betyr økte kostnader for alle som
ønsker ny tilknytning eller som har behov for forsterkning av
­eksisterende tilknytning. Forskjellen i kostnad vil være inntil
30.000 kroner i tilfeller der det er ett næringsbygg, ett offentlig
bygg eller en enkelt bolig som skal settes opp. I utbyggingsområder
med flere boenheter blir forskjellen i kostnad 20.000-30.000 kroner
ganget med antall boenheter. Utbygging av strømnett til nye bygg
kan sammenlignes med utbygging av infrastruktur for vann og
kloakk. Infrastruktur for vann og kloakk betales av den som skal
sette opp et nytt bygg, en ny bolig eller bygge ut et nytt byggefelt.
Ketsjupgass fra Lys e
Tekst og foto: Espen Schiager
4 av 5 tomater på Lyse-gass
Det er to grunner til at mer enn fire av fem norske tomater
kommer fra Rogaland: et behagelig klima og Norges største
gassrørnett på land. Nå har Lyse signert en ny avtale om
levering av gass til veksthusnæringen.
-D
et er en gjensidig nytteverdi
for både gassen og veksthusnæringen i denne regionen.
Uten gartnerne hadde vi aldri bygd
rørnettet ut til øyene i Ryfylke. Og
uten g
­ assen hadde ikke tomat­
produksjonen vært så stor, sier
Vegard Dahl Lunde, kommersielt
ansvarlig i Lyse Neo.
Varme og CO2
Bedriftsrådgiver Frode Lædre i Lyse
Energisalg kjenner godt til denne
kundegruppen og hvilke fordeler
gassen som energikilde gir veksthusnæringen. Han har vært med å
forhandle fram den nye avtalen, som
foreløpig gjelder ut 2016 for å teste
prisstrukturen.
− Kort fortalt trenger g
­ artnerne
både CO2 for plantene sine om
dagen og varme om natten. Gass gir
begge deler. Oppvarming om dagen
avgir CO2 som brukes i driv­husene.
Overskuddsvarmen blir lagret i
­akkumuleringstanker, og brukt igjen
på natten når utetemperaturen
­synker, forklarer han.
− Dette er en mye bedre løsning
enn om de skulle fått CO2 kjørt ut på
tanker, legger Frode til.
Av alle kunder tilknyttet Lyses
gassnett, er veksthusnæringen og
særlig tomatprodusentene en svært
viktig gruppe.
− 25 prosent av gassen vår leveres til veksthus­næringen. Det er for
det meste tomater, men også agurk
og salat for eksempel. Ellers er næringsmiddelindustrien med eksemp-
ler som Felleskjøpet, Tine og Nortura,
samt metall- og keramikk­industri
viktige kundegrupper, f­ orklarer
Vegard i Lyse Neo.
− Viktig at gassen kom
Stig Jakob Hanasand driver Hanasand Gård og Gartneri, som er
blant de fem største av totalt 35
tomatprodusenter i Ryfylke. Han er
også formann i Ryfylke energilag,
hvor alle gartnere i Rogaland etter
hvert skal bli medlemmer.
− Med tanke på prisnedgangen
på tomater var det veldig viktig for
oss at gassen kom til Ryfylke-øyene
da den gjorde. Gass som energikilde
gir god forutsigbarhet og det er lett å
budsjettere med den, sier Stig Jakob.
Sammen med kona Monika har
han bygget både kafé og butikk på
gården ved Østhusvik på Rennesøy.
Hvert år leverer han 240 tonn tomater
til grossist. Og med et fortsatt sterkt
tollvern og med gassen som energikilde ser Stig Jakob ingen grunn til at
han ikke kan fortsette med tomater i
lang tid.
− Vi har et godt klima hvor det
ikke er for kaldt om vinteren og ikke
for varmt om sommeren. Lyset er
ok, og så er vi heldige som har den infrastrukturen for gass som vi har. Jeg
ser ingen andre steder i Norge som
kan utfordre Rogalands ­posisjon innen tomatproduksjon, slår g
­ artneren
fast.
RØDE TOMATER:
Vegard Dahl
Lunde og Frode
Lædre er stolte
over å kunne
bidra til at fire
av fem t­ omater
kommer fra
Rogaland.
15
T
Kerm
on
atik
i tt
k el
Fornybarbølge
presser
kraftprisene
Ole Gabrielsen er
konserndirektør Energi
i Lyse.
Oljepris i 85 dollar- ned over 20 prosent.
Du kjenner det fra avisoverskriftene og alle
er bekymret for olje-Norges framtid.
2014:
Gjennomsnittlig kraftpris blir ca 25 øre/
kWh. Et par-tre år tilbake var prisen 40
øre/kWh og «alle» forståsegpåerne trodde den skulle
stige. 30 prosent prisfall og det er lite som tyder på at
prisen vil få noen vesentlig og varig oppgang i de kommende årene. Få utenom bransjen bekymrer seg særlig for
det – k
­ anskje med unntak av alle de kommunene som eier
kraft­selskapene.
Disse to «priskrakkene» har flere likhetstrekk: Svak
økonomisk vekst gir lavere etterspørsel, stadig mer
­skiferolje- og gass fra USA presser alle energipriser og
ikke minst fornybarrevolusjonen. Sol- og vindkraft bygges
over hele verden, godt hjulpet av subsidier og teknologi­
utvikling som reduserer kostnadene.
Norden vil ikke være dårligere. Norge og Sverige har
gjennom å opprette et felles sertifikatmarked tatt et
skikkelig løft for å få mer fornybar kraft. Målsetningen
er å øke produksjonen med 26 TWh fram til 2020 – eller
med andre ord en økning på om lag 10 prosent av den
totale produksjons­kapasiten. Alt tyder på at målsetningen
innfris, selv om det meste av utbyggingen ser ut til å skje i
Sverige.
Utgangspunktet var et kraftmarked i balanse – det vil
si tilstrekkelig produksjon til å dekke opp forbruket.
I en s
­ ituasjon der sertifikatmarkedet sørger for at produksjonen øker uten at forbruket samtidig stiger nevneverdig,
blir tilbudet større enn etterspørselen og prisene presses.
Men da kan vi vel bare eksportere overskuddet, slik vi
gjør med all oljen vår? Jada, det er riktig dersom to forutsetninger er på plass: At det finnes kabler til å sende
­strømmen gjennom og at mottakerne av kraften har
­høyere pris enn vår.
Ingen av disse forutsetningene er helt på plass. Vi har
enda ikke nok kabler mot utlandet, selv om to planlagte kabler til Tyskland og England innen 2020 vil bedre
den s
­ ituasjonen noe. Og Tyskland har vært gjennom det
16
­ åkalte «Energiwende». I 2011 bestemte tyskerne at all
s
kjernekraft skulle nedlegges i løpet av en 10-års p
­ eriode
og erstattes av fornybar kraft. Massive støtte­ordninger
for sol og vindkraft, har sendt prisene minst like mye ned
der som hos oss. Skal vi eksportere overskuddet vårt, må
derfor prisen ned. På solfylte dager med mye vind (om
den kombinasjonen fins) dekker fornybart omtrent hele
kraftbehovet i Tyskland. Og har en først bygget sol e
­ ller
vind, produserer de nærmest uansett pris. De v­ ariable
­kostnadene er jo tilnærmet null.
For en kraftprodusent fortoner markedet og utsiktene
for de nærmeste årene litt trist. Men la oss ikke glemme
lyspunktene:
• Fornybarrevolusjonen er utvilsomt bra for miljøet
• EU vedtok nylig enda større klimaambisjoner.
Innen 2030 er målet å redusere CO2-utslippene med
40 prosent sammenlignet med utslippene i 2005.
Det kan øke prisen på CO2-kvoter som igjen vil øke
kraftprisen
• Den nye regjeringen i Sverige har gjenopptatt planene
om å fase ut kjernekraftverkene sine.
• Oppstarten av det nye store kjernekraftverket i
Finland er utsatt igjen- nå til slutten av 2018.
Opprinnelig var planen å sette det i drift i 2010!
• Kraften finner nye bruksområder som elektrifisering
av Nordsjøen og stadig flere elbiler.
• All den fornybare kraften kan ikke reguleres- det er
værgudene som avgjør produksjonsmengden.
Da kan den norske vannkraften som lett lar seg
regulere, bli en viktig støttespiller for å få
kraftsystemet til å henge sammen. Regulerbar kraft
kan få en langt høyere verdi enn i dag.
• Sist, men ikke minst: Norsk vannkraft er fortsatt
lønnsom- bare ikke like lønnsom som for noen år
siden.
Lyses meteorolo g
Tekst og foto: Espen Schiager
En meteorolog å regne med
K
ort fortalt handler Camillas jobb
om å forutsi hvor mye regn som
vil falle hvor.
− Jo høyere vannstand vi kan ha i
magasinene, jo mer kraft kan vi hente
ut. Men så må det ikke være så mye
at det renner over, for da taper vi inntekter. Min jobb er å bidra til detaljplanlegging av tilsig i magasinene og
produksjon på kraftstasjonene våre,
forklarer hun.
Spår markedsutvikling
I andre deler av landet kan det være
en hydrolog som gjør denne jobben,
men særlig på Vestlandet,
med mye fjell,
­ avner regnet i magasinene veldig
h
raskt. Derfor er Camillas k
­ ompetanse
som meteorolog ekstra viktig for
Lyse.
− For produksjonsplanleggingen
er det lokalt fokus med stor detaljgrad på varslene, mens markedsog handelsbiten handler om hele
Norden under ett, og da gjerne med
en tidshorisont som er helt på grensen av hvor langt værvarslene kan gi
oss informasjon, forteller meteorologen.
Ekstra øye for
regn
Hun er på Mariero eller ­Tronsholen
hver dag, men 20 prosent av stillingen hennes tilhører Storm. Slik
får hun tilgang til verdifull vær­
informasjon.
− Jeg bruker en rekke tjenester for å hente data, og nøkkelen
er å bruke relevant informasjon
og ­analysere dem på rett måte. I
spesielle situasjoner gir jeg også
råd om ekstremvær som kan påvirke
linjenettet vårt, sier Camilla.
− Jeg blir litt preget av jobben.
Om jeg hører det regner om natten
kan jeg fort begynne å tenke på
­magasinene våre. Og en værvarsler
kan ikke unngå å glede seg eller irritere seg over om været blir slik du
sa eller ikke, legger hun
til og ler.
Camilla Holmebakken Øvrebekk
er Lyses egen meteorolog.
– Jeg er nok godt over gjennom­
snittet interessert i regn,
­innrømmer hun.
Regn: Camilla Øvrebekk følger
ekstra nøye med på regnet.
17
I n novas j on
Tekst og foto: Espen Schiager
Trainee i nytenkning
Som de første innovasjonstraineene i Norge er Parinaz Azarijafari
og Birger Clemetsen med på å utvikle det som alltid vil være det
neste teknologikapittelet i Lyse.
M
øt Parinaz Azarijafari og Birger
Clemetsen. To vidt forskjellige
mennesker med samme mål: Å hjelpe
til med å finne fram til morgendagens
tjenester for Lyses kunder.
Praktisk og teoretisk
Parinaz er fra Iran med en norsk
master i systemutvikling. Birger
er fra Stavanger med fagbrev og
­arbeidserfaring som elektromontør.
− Jeg jobber mye praktisk med
for eksempel elektriske systemer
og byggtekniske aspekter, forklarer
Birger, mens Parinaz følger opp:
− Mens mitt arbeid er mer
18
teoretisk med vekt på brukerbehov
og teknologiske trender. Det er det
beste med innovasjonsavdelingen i
Lyse. Alle bidrar ulikt, og alle lærer av
alle.
Begge kom mer eller mindre
tilfeldig over stillingen som innovasjonstrainee på www.demolyse.no.
Mer norsk innovasjon
Dagfinn Wåge er leder av innovasjonsavdelingen i Lyse og primus
motor bak ordningen.
− Regjeringen ønsker mer
innovasjon i Norge, og dette er et
bra tiltak. Slik kan ferdig ut­dannede
­ andidater ha et innovasjons­
k
alternativ i bedrifter, i tillegg til et
rent akademisk løp som doktorgradsstudent hvor forskning står i
fokus. Vi som bedrift får tilgang til
viktig ny kompetanse og ressurser,
og traineene får innovasjon inn med
«morsmelka», sier han.
Dagfinn kjenner ikke til noen
andre i Norge med en tilsvarende
ordning.
− Vi har vanskelig for å se
noen enkeltordning som i samme
grad vil øke innovasjonsgraden i
norsk ­næringsliv som en 50 prosent
­finansiering av FoU- og innovasjons-
«Innovasjon i Lyse handler
mye om ny teknologi, og da må
mye nytt læres.»
Parinaz Azarijafari
FRAMOVERLENT: Parinaz til venstre og Birger til høyre trives som traineer
i Dagfinn Wåges innovasjonsavdeling.
trainees. En slik ordning bør gjelde
hvor b
­ edriftene allerede jobber i
­prosjekter støttet av virkemiddel­
apparatet. Utfordringen gis herved
til Norges Forskningsråd, Innovasjon
Norge, Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet, understreker avdelingslederen.
Elsykler og flygende biler
Så hva gjør en innovasjonstrainee?
− Innovasjon i Lyse handler
mye om ny teknologi, og da må
mye nytt læres. Vi bruker mye tid
på å til­egne oss relevant kunnskap
gjennom r­ apporter både på nett
og i papirformat samt gjennom
­kontakt med erfarne personer i andre
­organisasjoner, forklarer Parinaz.
− Vi får også kontinuerlig tildelt
oppgaver som vi skal løse. For
­eksempel jobber vi nå med hvordan
en USB-pinne kan utvide funksjonalitet og teknisk plattform for den
smarte gateway-en til Lyse Smart,
legger hun til.
Birger er involvert i et prosjekt
som ser på oppsettet av solceller
på taket til Lyses hovedkontor på
­Mariero.
− Noe av det første vi gjorde i
Lyse nå i sommer var å undersøke
elsykler fra en dansk leverandør.
Elsykler og elbiler er noe som vil bli
enda viktigere framover, tror jeg.
Men spør du meg hva det neste store
innen teknologi er, handler det om
mer banebrytende løsninger innen
velferdsteknologi og trygghetsalarmer, forteller han.
Hva tror Parinaz er den neste store
teknologiutviklingen?
− Flygende biler, sier hun før de to
bryter ut i latter.
19
T e m at i tt e l
Tekst: Navn
Foto: Navn
Matglad: - Mat er det beste jeg spiser, smiler
Øyvind Gabrielsen. Tre-retteren er spesial­
komponert med tanke på gode Lyse-kolleger.
Lidenskapelig f r i ti d
Tekst: Kristin Støle Kalgraff
Foto: Lars Rasdal
Kvalitetssjef på jobb –
mesterchef hjemme
For kvalitetssjefen i Altibox, Øyvind Gabrielsen, er det ikke
bare på jobb detaljene teller. Det gjør de så definitivt hjemme
også – der utgjør de faktisk hele forskjellen.
A
ntrukket i et stort forkle fra Nærland Gjestegård - et
nyttig minne fra samlinger med Altibox, skrider Øyvind
til verket. Han har på forhånd oversendt menyen han skal
friste Lyse sider-lesere med og valgt retter med omhu.
Retter som leserne selv kan prøve seg på, som passer de
fleste og som ikke er for vanskelig. Smak bare på dette:
bruschetta med spekeskinke og basilikum, pannestekt
­torskeloins med bacon og kongekrabbe og til slutt en
­ anna cotta, basert på kaffe og honning. Mmmmm!
p
Mat er en av Øyvinds store lidenskaper.
Forberedelse
En erfaren kokk har alltid planlagt godt. Innkjøp er unnagjort og nødvendige forberedelser er tatt hånd om. Selv
om Øyvind til daglig sitter langt nede i detaljene i Altibox
kvalitetssystemer og prosesser, og kun forholder seg
21
Lid e n s k a p eli g fr i t i d
Øyvind Gabrielsen
Jobber som kvalitetssjef med ansvar for å tilrettelegge og
følge opp kvalitetssystemet i Altibox. Lang fartstid både som
radartekniker i Forsvaret, tekniker i Helikopterservice og
med IT på datidens sentralsjukehus, IT i Aker, etc. Vært i Lyse
siden El Tele Rogaland i 1997.
til mat under lunsj i kantinen, gjelder de samme kokke­
reglene for ham. Når vi møter ham hjemme på kjøkkenet
på Eiganes har han til og med juksa litt, slik skikkelige
kokker gjør, bare for å sikre seg at vi både skulle få se
framgangsmåten – og få smake.
– Interessen min for matlaging har jeg hatt i over
­tretti år. Det henger sammen med en hyggelig nyttårs­
tradisjon jeg har sammen med kone og et vennepar.
Sammen med kameraten min, som er kokk, har vi i alle
nyttårsaftener stått for matlagingen mens konene våre
har vært gjester. Vi har testet og planlagt og prøvd oss
fram til de spenstigste retter, og gjort nøye utvalgte
­vinvalg. Dette har satt fart på interessen min for mat­
laging også ellers i året, forteller Øyvind, som til hverdags
er bortskjemt med kona Gretes velsmakende middager.
«Før fulgte jeg oppskriftene slavisk. Det gjør
jeg ikke lenger. Det å teste og prøve ut nye
ingredienser og nye måter er halve moroa.»
Øyvind Gabrielsen
Teste og prøve
Ifølge ham er det viktigste når man skal lage mat at man
har god tid. Tid til å kose seg og tid til å smake. Når for­
beredelsene er gjort har man den roen som trengs til å gå i
gang med matlagingen.
– Før fulgte jeg oppskriftene slavisk. Det gjør jeg ikke
lenger. Det å teste og prøve ut nye ingredienser og nye
måter er halve moroa, slår Øyvind fast.
Vi begynner med desserten og fløten i gryten som
varmes. Med honning oppi og den knuste kaffen lukter
det snart himmelsk på Øyvinds kjøkken. Etter at gelatin­
platene har smeltet inn i den varme fløten går han i gang
med potetpureen, eller mosen om du vil. Hvitløk, persille­
rot, sellerirot og poteter koker sammen og brer om seg
med ytterligere matlukt.
Akkurat nå kjennes det frustrerende at ikke Lyse sider
kommer med lukt! Hele tiden rydder og forbereder Øyvind
seg til neste oppgave.
– Matblogger, nyhetsbrev og Google er mine b
­ este
inspirasjonskilder til å lage ny mat. Og ofte er det familien
som får være prøvekaniner g
­ jennom søndagsmiddagen,
noe de for øvrig ser ut til å sette pris på, sier mesterchefen
og flirer.
Det er tid for dessert. Torskeloins med lun konge­
krabbe og potetpure er fortært. Nå ligger en moccabrun
panna cotta med bær på tallerkenen, sammen med
­hjemmelagde havreflarn. Det ser lekkert ut, presentasjon
er ikke noe å tulle med.
– Denne ble jeg ganske fornøyd med, konstaterer
Øyvind mens han smaker med alle sine velutviklede
smaksløker.
– Denne kan jeg trygt anbefale kolleger, sier han og
tar en siste munnfull.
22
Øyvinds 3-retter
(nok til 4 personer)
Bruschetta med spekeskinke og basilikum
-Hvitløkstoast
-Olivenolje
-Balsamico
-Basilikum
- Småløk / rødløk
-Pepper / Salt
- Spekeskinke (helst av vilt)
Skjær tynne skiver av hvitt brød. Fjern skorpen. Smør skivene med
olivenolje og stek på ca 150 grader til de er gylne og sprø. Når skivene
er stekt gnis de inn med hvitløk. Skold tomater i kokende vann, avkjøl i
kaldt vann, skrell og del dem i to. Ta ut innmaten. Grovhakk tomatkjøttet.
Frisk basilikum og småløk hakkes og blandes med tomatene. Anrett
skinke og tomatblanding på skivene. Litt nykvernet pepper, balsamico
og olivenolje drysses / dryppes over skiven. Pynt med litt frisk basilikum.
Pannestekt torsk
med bacon og kongekrabbe
-Delikatesse torskeloins (stekes i baconfett sammen med perletomater)
- Bacon (stekes med litt finhakket chili)
-Potet / Pepperrot-puré
- Strimlet gulrot
- Brekkbønner (dampes og smørstekes med salt/pepper).
-Kongekrabbeklo (en bit legges på torskefileten, lunes først)
Skrell poteter og pepperrot og gjerne litt sellerirot. Hvitløksfedd finhakkes og
kokes med potetene. Mandelpotet eller annen potet krever mindre koketid enn
sellerirot og pepperrot, legg dem derfor i vannet litt etter sellerirot og pepperrot. Når potetene er møre, kneppes de med litt smør. Bland med litt kremfløte
og spe med melk til passe tykkelse. Smak til med salt og pepper. Skrell og
strimle gulrøtter. Damp disse, og på slutten has aspargesbønner sammen med
dem. Skjær opp og stek bacon. Bruk litt godt med smør i pannen (dette brukes
til stekingen av fisken). Ferdig stekt bacon legges i ildfast form i stekeovnen
for å holdes varmt. Legg inn krabbeklørne sammen med baconet, slik at de blir
lune. Fiskestykkene krydres med litt salt og pepper og stekes i baconfettet.
Ferdigstekte stykker legges i stekeovnen for å holdes varme. Anrett potet­
pureen på tallerken sammen med grønnsakene. Legg på fiskestykker og topp
dette med krabbeklørne.
Panna cotta med bær og havreflarn
-
-
-
-
2 gelatinblad
3 dl kremfløte
1,5 ts honning
1,5 ts frysetørret kaffe (vanlig pulverkaffe som knuses)
Bløtlegg gelatinbladene i kaldt vann i ca 5 minutt. Kok opp fløten i en gryte
og bland inn honningen. Knus kaffepulveret i en morter (kan også pakkes
i plastfolie og kjevles til den er knust). Gelatinplatene tas ut av vannet,
klemmes litt. La dem renne av litt på et tørkepapir. Gelatinplatene legges i
fløte/­honningblandingen. Tilsett kaffen og rør til alt er godt blandet. Skyll
små porsjonsformer med kaldt vann og fyll dem med panna cotta-blandingen.
Settes i kjøleskap til de er stive (ca 3-4 timer). Bruk en tynn skarp kniv langs
kanten av formen og hvelv panna cottaen på en tallerken. Anrettes med bær og
noe sprøtt (for eksempel havreflarn).
Enklere
å bli plusskunde
Lyse Elnett jobber for å gjøre det enklere for nett­
kunder å produsere egen strøm, og bli en plusskunde.
Det er blitt jobbet med å få etablert et godt rammeverk
som gir vilkår for tilknytning og tekniske krav til for
eksempel solcelleanlegg.
- Det er flere forhold som er viktig å ivareta når
sluttkunder ønsker å produsere strøm fra for eksempel
solceller. Vi er opptatt av at anlegget som installeres
ikke skaper forstyrrelser i strømnettet og at det ikke
medfører fare for montører som arbeider i strømnettet,
sier avdelingsleder Åshild Helland i Lyse Elnett.
Det norske strømnettet er historisk sett bygget
med tanke på effektflyt i kun én retning: Fra større kraftverk i høyspentnettet frem til sluttbrukere i
lavspent distribusjonsnett. Plusskunder kan i perioder
føre til at effektflyten skifter retning i distribusjonsnettet. Dette kan påvirke spenningen og leveringskvalitet til andre kunder. Nettselskapet må derfor
forsikre seg om at produksjonsanlegget er utrustet på
en slik måte at det ikke skaper for store forstyrrelser i
nettet.
Nettselskapet må også forsikre seg om at plusskunden sitt anlegg ikke fortsetter å levere strøm inn
i et område som er frakoblet det øvrige strømnettet.
Dette kan medføre fare for personell som arbeider i
nettet.
– Bransjen har et felles avtaleutkast, men vi
ser at dette er noe omfattende og jobber for å g
­ jøre
­prosessen enklere for kunden. Samtidig må vi ha
et rammeverk som tar høyde for at det kan komme
­mange plusskunder i framtiden, og dermed unngå at
det oppstår uheldige situasjoner, sier Helland.
Lyse Elnett har lagt ut informasjon om hva
­ordningen innebærer og hvordan man kan bli plusskunde på www.lysenett.no/plusskunde
Lysekonsernet har satt opp et pilotanlegg for sol­
celler på taket til hovedkontoret på Mariero. Dette skal
etter planen være i drift i november. Lyse Elnett har
­ansvaret for tilknytning av anlegget til strømnettet og
målet er at prosjektet skal gi viktige erfaringer.
23
Si g na l
Tekst og foto: Lars Rasdal
«Æ e så fornøyd med denne
gjengen at æ sku ha bantes.»
I en landsdel preget av tøft klima og enorme a
­ vstander har
Signal Bredbånd slått solid rot. Tolv år etter ­oppstarten er
­fiberselskapet Nord-Norges største.
M
ars 2014: Lyse kjøper Signal
Bredbånd av de seks kraftselskapene Salten Kraftsamband AS,
Bodø Energi AS, Helgelands Kraft AS,
Dragefossen Kraftanlegg AS, Fauske
Lysverk AS og Sørfold Kraftlag AS.
Etter lengre tids usikkerhet om fremtidig eierskap går et lettelsens sukk
gjennom både ledelse og ansatte.
24
– Lysekonsernet hadde gjennom
eierskap av andre selskaper vist at
de var like opptatt av å bevare den
lokale tilstedeværelsen som oss.
Akkurat det er og har vært ekstremt
viktig for både ansatte og ikke minst
for kundene våre. Lyse var derfor
sterkt ønsket som eiere, sier salgssjef Stein Roar Kristiansen.
Trosser elementene
Signal ble etablert på Fauske som
Salten Bredbånd i 2002. I 2007
ble det tatt offensive grep innen
­organisering, ledelse og struktur,
og i 2008 byttet selskapet navn til
Signal Bredbånd. I dag har s
­ elskapet
46 ansatte fordelt på kontorer i
Bodø, Mo i Rana, Narvik, Fauske og
Tromsø. Signal har siden 2009 levert
internett-, tv- og telefonitjenester
fra Altibox til privat- og bedrifts­
markedet. De 12.300 fiberkundene,
1500 koaks-kundene og 1400 bedriftskundene er spredt over store
Sig n a l
LIVLIG GJENG: En håndfull av de
29 ansatte på Signals hovedkontor i Bodø.
«Lysekonsernet hadde gjennom
eierskap av andre selskaper vist at
de var like opptatt av å bevare den
lokale tilstedeværelsen som oss.
Akkurat det er og har vært ekstremt
viktig for både ansatte og ikke minst
for kundene våre.»
Stein Roar Kristiansen
arealer i Nordland.
– Kombinasjonen av store avstander og små populasjoner er den
største kostnadsdriveren for oss i
fiberutbyggingen. Og klimaet spiller
også inn. Vi har som regel frost fra
midten av oktober til mai eller juni.
Det gjør at vi må planlegge godt og
jobbe smart, sier Stein Roar.
Et selskap i vekst
Geografiske utfordringer til tross: De
siste syv årene har bedriften hatt en
omsetningsvekst på 140 millioner
kroner. I 2013 leverte selskapet sitt
hittil beste resultat med omsetning
på 158 millioner kroner og EBITDA på
26 millioner kroner.
– Signal har vokst oss fra å
være en lokal brebåndsaktør til å bli
­ledende i Nord-Norge. Vi skal ikke
vokse oss for feite, men har planer om å passere en halv milliard i
­omsetning innen 2022, sier administrerende direktør Hans Larsen.
I løpet av november ferdig­
stiller selskapet siste rest av den
­redundante 10 gigabit-linjen som
strekker seg over den enorme
­distansen mellom Alta og Vardø.
Dermed har selskapet bygd ut fiber på
hele den 1516 kilometer lange distansen mellom Trondheim og Kirkenes.
– Vi har våget å gå inn i
­etablerte områder, slått kiler og tatt
­markedsandeler fra konkurrenter. Vi
har 60 prosent av fiberaksessene i
bedriftsmarkedet i Nordland, og er
ledende innen BRL i Bodø og Mo i
Rana med 60 prosent av markedet.
Nå står blant annet Narvik og Tromsø
for tur, sier Hans.
Glimt i øyet
Både latter og smil sitter løst hos
25
Si g na l
TRIVES: Salgs- og markedskonsulent
Kristin Haugen (t.v) og markedssjef
Katarina Belsom trives godt i Signal.
FAKTA Signal
• Fiberselskap eid av Lyse.
• Ledende bredbåndsaktør i
Nord-Norge.
• Har levert Altibox-tjenester
siden 2007.
• Har 60 prosent av
bedriftsmarkedet i
Nordland.
• 40 prosent av inntektene
kommer fra bedriftsmarkedet.
• Har 46 ansatte fordelt
på kontorer i Bodø,
Mo i Rana, Narvik,
Fauske (kundesenter)
og Tromsø.
• Omsetning på 158 millioner
kroner og EBITDA på
26 millioner kroner i 2013.
de 29 ansatte i det nyoppussede
og innbydende hovedkontoret like
utenfor Bodø sentrum. Ansattmiljøet
prioriteres høyt. Et par ganger i året
blir alle ansatte invitert på faglige
og sosiale samlinger, og i ny og ne
tas «Signal-gitaren» eller minigolf-­
utstyret frem.
– Vi har et miljø som er preget
av samarbeid og driv. Vi får ting
gjort, samtidig som vi har det gøy
på ­jobben, sier Natalie Elisasson
­Storjord, NOC-medarbeider.
Elisabeth Tindre, salgssjef
nysalg villa, bruker ord som guts og
26
FORSEGGJORT: Skilt med Lysestua på det flotte
kantineområdet ble montert få timer etter at
Lyses oppkjøp ble kunngjort.
TAR EN PAUSE:
F.v nettverkstekniker Frank Antonsen,
leveranse­ansvarlig bedrift Robin Krogh
og salgs­sjef nysalg villa Elisabeth Tindre i
kantineområdet «Lysestua». Prosjektleder
Harald Lekang sitter med ryggen til.
entusiasme for å beskrive arbeids­
miljøet.
– Det er en utrolig fin og sammen­
sveiset gjeng. Vi pleier å si at «vi jobber
ikke i Signal, vi er Signal», sier hun.
Stein Roar Kristiansen mener
finnes flere likhetstrekk mellom
­eierkonsernet sørpå og fiber­
selskapet i nord.
– En av Lyses verdier er «
­ tydelig».
Som nordlendinger faller det rimelig
naturlig for oss. I tillegg er vi fremoverlente, nøysomme, uredde, kundeorienterte og kompetente, sier Stein
Roar.
Fiberen setter spor
Det finnes flere eksempler på at
­Signals fiberutbygging har satt
tydelige spor etter seg. Det lille tettstedet Sulithjelma har 450 innbyggere, og er omringet av fjell og isbreer.
Frem til 1991 var tettstedet vertskap
for en betydelig gruvedrift før kroken
ble satt på døra.
– Da Signal bygde ut fibernettet
til Sulithjelma, kunne Nordland Taxi
plassere telefonsentralen sin der.
Det skapte 20 arbeidsplasser i bygda,
forteller Hans.
At nordlendingene verdsetter
Sig n a l
Ønsker velkommen: I resepsjonen til hovedkontoret blir kundene tatt godt imot av markedsmedarbeider May Wenche Johansen.
Hun tester gjerne d
­ ekodere og
besvarer spørsmål om produkter.
– Spesielt eldre mennesker
foretrekker å komme innom i
døra heller enn å ta en telefon til
­kundesenteret, sier hun.
OVERVÅKER: Signal har sin egen NOC (overvåkningssentral).
Systemutvikler og humørspreder ­Arvid-André
Johanssen melder seg frivillig til å posere.
– Ikke la ham røre noe, humrer kollegene
i teknisk avdeling.
«Jeg har sansen for det Lyse
har gjort og måten konsernet tenker på. Vi fikk brura vi
ønsket oss. Nå skal vi være en
aktiv bidragsyter til at Lyse
når sine nasjonale mål.»
Hans Larsen
Signals tjenester, levner det ingen tvil
om. Rundt juletider i 2009 var et par
hundre mennesker på ­Kjerringøy uten
vann i 2-3 uker. Vannet til m
­ ennesker
og buskap måtte bli ­fraktet med båt
og traktorer. S
­ amtidig var 40 kunder
på Fauske uten internett og tv i fire
dager.
– Innbyggerne uten vann klagde
ikke. Men på Fauske ble det skikkelig
ramaskrik med påfølgende medieoppslag, humrer Stein Roar.
27
Lag e rva r e
Tekst: Kristin støle kalgraff
Foto: lise Bjelland
Kabelkalas
Orden og system er de to viktigste ingrediensene for et velfungerende
lager. Legger du til en dose hjertevarme og en stor øse sørvis, har du
gjengen på Lyses hovedlager presentert.
28
29
Lag e rva r e
Gjør en viktig jobb: Hans Stenberg og Rolf Elstad har kontroll på hovedlageret til Lyse på Gausel og utstyrer montører med både materiell og en god drøs.
V
oksne brummende trucker håndteres effektivt m
­ ellom
pallestabler og hyller. Det er lyst og varmt, for både
transformatorer og annet lagermateriale trenger jevn
varme må vite. Innerst i hallen står Ingerid Berge og s
­ ørger
for at gamle målere som har kommet inn blir fjernet
fra systemet, merket og lagt vekk. Stadig kommer det
­montører sivende inn i hallen, på jakt etter mer kobber­
vaier, utstyr til høyspentbrytere, et nytt gatelys, eller rett
og slett flere kaffekopper.
– Men kaffen, den må du ha kode for å få skrevet ut,
legger Rolf Elstad til og ler.
– Ikke sjelden kimer telefonen med bønn om nettopp
kaffe. Da er det driftssentralen som ringer for å melde om
en beholdning som er i ferd med å gå tom. Da er vi raskt
på pletten kan jeg love! Kaffen er kanskje den viktigste
lagervaren vi har, legger Rolf til med et flir.
Ikke bare å komme her
En mandag morgen på hovedlageret er ingen blåmandag
med passe fornøyde fjes og dårlig stemning. Tvert imot.
Det spruter av iver og godt humør. Alle som en blir hilst på,
og ofte får de slått av en prat. Det å hente materiell i seg
selv utføres kjapt for drevne Lyse-montører.
– Men for Guds skyld; de MÅ besørge å skrive ut det
de henter!
Rolf er som en hund etter dem som glemmer å
­kvittere ut ting og tang.
– I verste fall medfører dette at noen står uten en
viktig del, fordi en annen har glemt å føre det ned. Dermed
blir ikke ny lagervare bestilt. Det er så viktig!, sier Rolf.
Men Rolf, Ingerid og Hans har drevet aktiv opplæring, og derfor vet alle som kommer inn hva de må gjøre.
Hovedlageret til Lyse har holdt til på Gausel, like ved
jernbanen siden 2007. Strategisk plassert midt mellom
Lagerva r e
Stavanger og Sandnes og dermed E39, avstanden er ikke
veldig lang for noen. Det er viktig for at montørene skal ha
lettest mulig tilgang til utstyr som de trenger til daglig.
– Hver dag er det mellom 30 og 40 personer innom for
å hente noe. De aller fleste kommer inn, finner det de skal
ha, skriver det ut og drar igjen. Selvbetjening med andre
ord, humrer Hans Stenberg.
Hver ting har sin plass
Det er ikke småtteri som befinner seg på lageret og
­absolutt alt er merket med nummer og har sin faste plass.
En fem meter høy hyllevegg med alle mulige trafoer utgjør
beredskapslageret, klare til å hentes, uansett når på
døgnet.
– Vi har en avtale med Sviland transport som sikrer at
det alltid er noen som kan komme seg inn hit, enten det
er fellesferie eller påskehøytid. I tillegg til hovedlageret
på Gausel er det også lager på Jørpeland, samt en rekke
plukk- og beredskapslagre som finnes rundt omkring.
Etter mange år på Lyses hovedlager er det mange
­detaljer som en kanskje ikke må huske, men som har
­festet seg for alltid likevel. Hans nevner raskt n
­ ummeret
for gatelys-fundamenter; 3640426 eller for kabeltil­
koblingen MP240, 1144072.
– Etter hvert blir det bare sånn, humrer han og legger
til at det har sine fordeler og.
Når fotografen går tom for batterier i blitzen er de
raske med å tilby nye batterier, det ligger i nest øverste
hylle til venstre inni det inngjerdete forbrukslageret, det
med hengelås, i tilfelle noen lurte.
Tips!
Trenger din avdeling mer av noe som finnes på lageret,
send en e-post til [email protected]
31
Nyheter
Nye ansatte siden 1. juni
Lyse Neo AS:
Kjell Gabriel GarpestadKonsept og Forretningsutvikler Thalia NguyenForretningsanalytiker
Harald Rune Øxnevad
Prosjektingeniør
Marie Folstad
Konsept og Forretningsutvikler
Ståle Nøkling Andersen
Ingeniør
Esben Tonning OtterleiKonsept og Forretningsutvikler Altibox AS:
Kåre Haneberg
Service Ingeniør TV Karl Einar MartinsenKey Account Manager
Mikal SandeIngeniør
Oddvar Bjørkelund
Senior Ingeniør
Kristoffer Slater
Systemtekniker
Thomas Skjelbred
Teknisk direktør
Randi Mjelstad
Leder Forretning og IT
Steinar Rimestad
Senior Ingeniør
Kristian RasmussenIngeniør
Finn Sollie
Business Controller
Jeroen PelgrimsIngeniør
Per Ivar Lura
Ingeniør IPTV
Henriette Larsen
Supply Chain Analytiker
Eric StevensNettverksingeniør
Lyse Smart AS:
Marit Hagland
Leder forretningsområdet Velferd
Therese Yvonne Sivertsen
Fagsjef Velferd
Ketil Annar
Albretsen Granbakken
Salgssjef
Eirik Fjell Skøyen
Controller
Grethe Yvonne BrobergDriftssjef
Jan Kåre OlsenFagansvarlig Ressursstyring
01.06.2014
02.06.2014
23.06.2014
01.08.2014
01.08.2014
01.08.2014
11.08.2014
13.08.2014
01.09.2014
01.09.2014
01.09.2014
08.09.2014
15.09.2014
01.10.2014
01.08.2014
04.08.2014
01.09.2014
01.10.2014
23.06.2014
25.08.2014
01.09.2014
Lyse Infra AS:
Victor WigdahlRessurskoordinator
Erlend Vestersjø Tysse
Fagarbeider Byggvedlikehold
Magnus Aasheim Andersen
Fagarbeider Byggvedlikehold
Kristoffer Berre
Lærling energimontør
Martin Håland
Lærling energimontør
Fredrik Amundsen
Lærling energimontør
Marius Fosse
Lærling energimontør
Torjus Landa
Lærling energimontør
Roald Lie
Fagarbeider Byggvedlikehold
Jon Byberg
Linjemontør
Stian HølleslidElektrofagarbeider
14.07.2014
04.08.2014
04.08.2014
11.08.2014
11.08.2014
11.08.2014
11.08.2014
11.08.2014
11.08.2014
11.08.2014
01.09.2014
Lyse Energi AS:
Birger ClementsenTrainee
Cheryl Lynn Storø
HR Koordinator
Jan Tore Aarskog
Regnskapsansvarlig
20.07.2014
11.08.2014
25.08.2014
Lyse Elnett AS:
Tommy Svarva HårstadNettutvikler
Luis Carlos Giraldo
Nettutvikler
Petter Hompland Søyland
Prosjektingeniør
30.07.2014
01.08.2014
04.08.2014
Lyse AS:
Erik Holsvik 01.08.2014
Selger
Lyse Produksjon AS:
Vegard Olsen
Lærling
Steinar Rimestad
Senior Ingeniør
Ivar Kinne
Bygningsingeniør
Geirmund Tunge
Senior økonomikonsulent
Kjell Jan SelvikKraftverkstekninker
Kjell Egil NedlandKraftverkstekniker
Arnhild StøvikProsjektleder
01.08.2014
13.08.2014
18.08.2014
01.09.2014
29.09.2014
01.10.2014
01.10.2014
NorAlarm AS:
Christin Selvær
Operatør
Joakim Aarre
Tekniker
Andreas Parvall
Tekniker
Yngve Edvardsen Kristoffersen Operatør
Stian HatløyOperatør
Tom Erik DanielsenOperatør
Frode Møller RavndalTekniker
18.08.2014
18.08.2014
25.08.2014
25.08.2014
01.09.2014
03.09.2014
03.09.2014
Lyse Elnett AS:
Hanne Løvseth
Kari Magndal
22.08.2014
01.09.2014
HMS Koordinator
Senior ingeniør
Lyses forskningspris 2013 gikk til professor Rune Dahl
Fitjar ved UiS. Han har utmerket seg med en høy vitenskapelig produksjon og blant annet fått antatt a
­ rtikler i
anerkjente tidsskrift.
Foto: Asbjørn Jensen, UiS.
17.06.2014
28.06.2014
Lyse Fiber AS:
Eivind Jacobsen
Selger
Tore Halvorsen
Selger
RasmusRasmussenLeveranseassistent
Lyse IT AS:
Artur LatifovIT konsulent integrasjonsløsninger
32
01.06.2014
01.06.2014
01.08.2014
18.08.2014
18.08.2014
02.09.2014
Forsknings­
prisen utdelt
01.10.2014
Gratis trening
på
i 2015
Treningstilbudet som alle ansatte har hatt i 2014
fortsetter inn i 2015. – Dette skal være et tilbud som
alle skal kunne tilpasse sitt treningsbehov og kunne ha
glede av enten alene eller sammen med kolleger, sier
HR-direktør Marita Nesvik.
Fem hvite elbysykler står nå utenfor hovedbygget på
Mariero. Bysykkelen er et regionalt initiativ for å få
flere folk til å sykle, og med egen ladestasjon og sykler
på Mariero er sykkelringen sluttet. Bysykkelen finnes
nå også i sentrum, på Forus, Gausel og på Madla.
Mer info finnes på www.bysykkelen.no
Ny he te r
1,4 milliarder til
fellesskapet
Lyse Elnett nominert til
innovasjonspris
Lyse er en av de største skattebetalerne i Rogaland.
Hovedårsaken er høyt skattenivå for vannkraft.
­Selskapene i Lyse-konsernet betalte i fjor 297 millioner
i ordinær skatt, 289 millioner i grunnrenteskatt, 76
millioner i naturressursskatt, 121 millioner i eiendomsskatt og 50 millioner i konsesjonsavgift. Totalt blir dette
834 millioner kroner i skatter og avgifter. I tillegg betalte
Lyse utbytte, renter og avdrag til de 16 eierkommunene
på 569 millioner.
Lyse Elnett ved Geir Gjesteland er nominert til Powels innovasjonspris.
­Begrunnelsen er blant annet at Lyse Elnett har hatt klare mål for nettmeldingsprosess, ­effektivisering av meldingsprosessen, automatisk godkjenning og at installatører
effektivt får viktig informasjon om tekniske data. Lyse Elnett anses for å ha vært en
god diskusjonspartner og et svært godt samarbeid med Powel.
Lyse har ansvaret for rundt 70.000 gatelys. Husk at du
kan hjelpe Lyse i arbeidet med å rette feil ved å melde
fra om mørke gatelys via nettsiden www.lyse.no eller
App på mobil.
Ny lys-rekord
Lyse utvider
Lyse bygger nye kontorlokaler på Mariero. Det nye
­bygget skal stå ferdig sommeren 2015. Antall ansatte
har økt over flere år og det gjør at ansatte nå sitter
spredt på flere bygg.
170 000 tonn
mindre CO2
Gjesdal Idrettspark på Ålgård blir det største belysningsanlegget for
idrettspark som Lyse Elnett har levert. Totalt tre arenaer blir lyssatt.
– I pris er de rundt fem ganger så store som tidligere anlegg. De er
også cirka fem ganger så store i installert effekt, sier Jan Magne Forseth
i Lyse Elnett.
Kamparena for fotball, som nylig ble åpnet, er lyssatt med fire
­nedsenkbare master på 30 meter. Hver mast har 12 lyskastere på
2000 W.
Lyse Elnett prosjekterer belysningsanlegget, mens Lyse Infra og
firmaet Lysfix er ansvarlig for å installere lyskasterne. Ved å bruke
nedsenkbare master slipper man å bygge tilkomstvei rundt arena. Med
denne typen kan masten enkelt senkes ned for å gjennomføre skift av
lyspærer og annet vedlikehold uten behov for liftbil.
– Ved et slikt anlegg er det besparelser på rundt 150.000-200.000
kroner fordi man ikke trenger å bygge adkomstveier. I tillegg kommer
besparelser som følge av at vedlikehold er enklere, sier anleggsleder
Morten Hanstad i Lyse Infra.
Skangass åpnet i oktober en ny mottaksterminal
for LNG i Sverige. Bruk av LNG (flytende naturgass)
innebærer en årlig reduksjon av klimautslipp på 170 000
tonn CO2 (karbondioksid) hos de to største kundene av
den nye terminalen.
Mastene og det elektriske
anlegget på fotballarenaen er
dimensjonert for utvidelse til
sterkere belysning.
33
EU-prosjekt
Tekst: Espen Schiager
Fakta:
Stavanger har sammen med Manchester og
­Eindhoven blitt tildelt et EU-prosjekt verd opp mot
200 millioner kroner over en periode på fem år. Blant
de europeiske Smart Cities and Communities blir
Stavanger en pilot innen mobilitet, energi og IKT.
Byene i fyrtårn-prosjektet i SCC skal utvikle,
gjennomføre og dele innovative løsninger på disse
tre fagområdene. Løsningene skal bidra til å løse
samfunnsutfordringer på veien mot bærekraftige
urbane samfunn.
Lederrolle
for smarte
regioner
Sammen med Eindhoven og Manchester
blir Stavanger en fyrtårnby for smarte
byer, teknologi og mobilitet i EU og får
omtrent 60 millioner kroner i støtte. Den
­potensielle verdien for Lyse er atskillig
større.
L
yse har sammen med Stavanger kommune, Fylkes­
kommunen, Greater Stavanger og Universitetet i
Stavanger fått innvilget sin søknad om støtte til sitt
Triangulum-prosjekt i EUs Horisont 2020, verdens største
forskningsprogram. Nå gjenstår bare de siste avklaringer
mot EU-kommisjonen.
– Prosjektet vil fungere som et utstillingsvindu for
regionen, det vil generere verdifulle nettverk og kontakter
samt nye prosjektmuligheter. For Lyse og underleverandører gir det umiddelbare markedsmuligheter. De smarte
løsningene som identifiseres i fyrtårnsbyene skal nemlig
oppskaleres og eksporteres til andre byer internasjonalt,
forteller en spent leder for Stavangerregionens Europakontor i Brussel, Heidi Kristina Jakobsen.
Fra forskning til innovasjon
− Det er generelt mye prestisje knyttet til d
­ eltakelse
i Horisont 2020-programmet. Grunnen er de store
34
­ tøttesummene, at det er ofte svært komplisert å søke,
s
og at konkurransen er hard. Smart Cities Lighthouse-­
utlysningen er blant de absolutt prestisjefulle, der kun 3
av 19 prosjektkonsortier fikk støtte, forklarer ­Jakobsen,
som spilte en nøkkelrolle i å presentere prosjekt­
muligheten for Stavanger.
– Fram til nå har det vært et veldig stort fokus
på forskning i EU. Denne gangen har det blitt sagt at
­innovasjon må mye sterkere opp på dagsorden, og det er
noe vi liker, sier Dagfinn Wåge, avdelingsleder for FoU og
innovasjon i Lyse.
– Grunnen er enkel. Om ikke Europa ligger med
­brukket rygg, så har de i hvert fall fått seg en liten knekk
med tanke på arbeidsplasser og nedgangstider. Og de
mener at næringslivet kan bidra med å skape nye arbeidsplasser, legger han til.
Dagfinn ser og at det er en veldig gunstig finansiering
for bedrifter i Horisont 2020-programmet.
EU-prosje k t
BRUSSEL: Heidi Kristina Jakobsen ser at
Triangulum-suksessen har positive ringvirkninger for Stavanger i Europa.
Foto: Den norske EU-delegasjonen.
PARTNERSKAPET: F.v. Monika Hermanns
fra Universitetet i Stavanger, Joachim
Weisser fra Rogaland fylkeskommune,
Tone Grindland Gustafsson fra ­Greater
Stavanger, Dagfinn Wåge fra Lyse, Gerd
Seehuus fra Stavanger kommune, Mohsen Assadi fra UiS og Per Fjeld, Lyse.
­Chunming Rong fra UiS var ikke til stede
da bildet ble tatt.
Foto: Stavanger kommune.
– En kan få opptil 95 prosent av utgiftene dekket her,
mens for et prosjekt støttet av Forskningsrådet i Norge
ligger finansieringen på langt under 50 prosent.
«Triangulum-­prosjektet kan utvilsomt bidra
til å gjøre Stavanger­regionen mer kjent»
Heidi Kristina Jakobsen
Intelligente hjem og fiber
Fibernettet ga Stavanger et konkurransefortrinn i
­søknadsbehandlingen.
– Det er interessant å se på Barcelona, som var en
aktuell partnerby i starten. Deres plan var å bruke mye av
prosjektmidlene på å grave ned optisk fiber. Det ble fort
tydelig at Stavanger allerede er der Barcelona ønsker å
være i 2020 med tanke på fiberoptisk infrastruktur, sier
Dagfinn.
Det er enda ikke bestemt i detalj hva Lyse skal
bidra med i prosjektet, men hundre boliger i Hillevåg
bydel, samt noen offentlige bygg, skal utstyres med
smart g
­ ateway for å teste ut energistyring og annen
­funksjonalitet. Hvordan fiber kan gi oss nye videotjenester
er også et viktig aspekt.
Sprer det gode budskap
− Stavangerregionen har et godt rykte blant dem som
kjenner oss. Samtidig er det en kjensgjerning at ikke alle
nødvendigvis kjenner så godt til Stavanger, eller andre
norske aktører for den del. Vi ligger i utkanten av Europa
og er jo heller ikke formelt en del av EU. Triangulum-­
prosjektet kan utvilsomt bidra til å gjøre Stavanger­
regionen mer kjent, og som fyrtårnby for smarte byer
settes Stavanger på kartet som innovasjonsvennlig og
framtidsrettet, understreker Jakobsen fra Brussel.
35
Ku nd eo p plevelse
Tekst: Lars Rasdal
Foto: Jan Inge Haga
EPSI: Altibox er
best i bransjen
For femte år på rad har Altibox de mest tilfredse
bredbånds- og digital-TV-kundene. Over 2500 nordmenn
har sagt sin mening i EPSI, Norges kundeundersøkelse.
Kundeprofil bredbånd (privatmarkedet)
85
80
75
70
Altibox
Canal Digital
65
Get
NextGenTel
60
Telenor
Andre
Bransjesnitt
55
Omdømme
A
Forventninger
Produktkvalitet
Service
kvalitet
Verdi for
pengene
ltibox fikk en score på 69,3
poeng, av 100 mulige, på TV-­
tjenesten og 71,4 poeng på bredbånd. Det var konklusjonen da
analyse­byrået EPSI onsdag 29.
oktober la fram resultatene fra sin
kunde­tilfredshetsstudie av telekom­
bransjen.
– Vi er stolte av at vi har de mest
fornøyde kundene. EPSI-under­
søkelsen gir oss en bekreftelse på at
vi gjør mye riktig, samtidig som den
gir hele Altibox-partnerskapet en
vitamininnsprøytning til å fortsette
med det gode arbeidet, sier styre­
leder Toril Nag i Altibox.
– Telekom har som bransje
et noe lavt gjennomsnitt. Det er
imidlertid en «kjerring som går mot
strømmen». Altibox ligger på et nivå
over de andre, og det er femte året på
36
Kundetilfredshet
Lojalitet
rad at selskapet skiller seg ut i tele­
bransjen. Tallene tyder på at Altibox
gjør noe riktig for kundene som de
andre ikke har klart å kopiere, sier
daglig leder i EPSI Norge, Fredrik
Høst.
Fornøyde TV-kunder
Blant TV-leverandørene har gruppen
«andre leverandører» de nest mest
tilfredse kundene etter Altibox. Get
kommer på tredjeplass. Gjennomsnittlig poengscore på kundetilfredshet for TV-leverandørene er 65,1,
mens Altibox har 69,3. Altibox
­lanserer nå produkter for å øke tilfredsheten ytterligere.
– I slutten av oktober kunne
kundene våre ta i bruk den nye TV-­
portalen. I november begynner vi med
å leie ut filmer via strømme-tjenes-
ten Altibox TV Overalt, og lar kundene
se filmer på den enheten de ønsker
fra alle steder i Norge med trådløseller mobildatadekning. Vi inkluderer
også støtte for Google Chromecast,
og våre kunder bidrar løpende aktivt
i produktutviklingen. Dette er bare en
forsmak av n
­ este generasjons TV fra
Altibox, sier produktdirektør Øyvind
Lundbakk i Altibox.
Flere nyheter kommer i løpet av
2015. Da begynner Altibox utrullingen
av en ny generasjon dekodere med en
rekke nye funksjoner.
– Fiber er nøkkelen
Altibox har også best score innen
kundetilfredshet for b
­ redbånd.
Telenor og gruppen «andre
­leverandører» kommer på plassene
etter. Gjennomsnittlig poengscore
kundeoppleve ls e
på kundetilfredshet for bredbånds­
aktørene er 63,7. Altibox får 71,4.
– Nøkkelen i vår bredbånds­
leveranse er naturligvis fibernettet.
Nordmenn har fått øynene opp for
betydningen av stabile linjer med
høye og symmetriske hastigheter.
Konsumet av båndbreddekrevende
tjenester øker, slik som video­
strømming med høyeste kvalitet.
Fremover tror vi internetthverdagen
vil handle om to ting: Kapasitet og
hastighet nok til at alle kan se og
­g jøre det de vil, sier Toril Nag.
Over 30.000 nye kunder i 2014
Altibox har levert TV- og internett-opplevelser siden 2002.
Over 350.000 husstander har valgt
Altibox som sin leverandør. Gjennom
27 lokale og regionale partnere
leverer selskapet fibertjenester til
privat- og bedriftsmarkedet i Norge
og ­Danmark.
– Vi har privilegiet av å ha høy
etterspørsel etter våre tjenester i alle
de 17 fylkene der Altibox-partner-
skapet per i dag tilbyr fibertjenester.
Hittil i 2014 har Altibox-familien fått
over 30.000 nye husstander, og det
tolker vi som en stor tillitserklæring
fra kundene, sier Toril Nag.
«Vi er stolte av at vi har de mest ­fornøyde
kundene. EPSI-­u ndersøkelsen gir oss en
­bekreftelse på at vi gjør mye ­riktig, samtidig
som den gir hele ­A ltibox-partnerskapet en
vitamin­innsprøytning til å fortsette med det
gode arbeidet.»
Toril Nag
37
K r a f t ne t t
Tekst: Ingvild Ween
Foto: Fredrik Ringe
Forslag til
endringer
i kraftnettet
Reiten-utvalget har foreslått flere endringer i
kraftnettet som vil påvirke mange selskaper
i Lyse og hvordan vi jobber. Lyse Elnett har
nå gitt svar til Olje- og Energidepartementet
om hva selskapet mener om forslagene. I
svaret støttes flere av forslagene, mens det
­utrykkes skepsis til andre forslag som Lyse
Elnett mener er for strenge.
-F
orslagene fra Reitan-utvalget er ute på høring før
det skal behandles politisk i Stortinget. Det er viktig
for Lyse Elnett å komme med våre innspill til f­ orslagene
før endelig vedtak skal fattes. Noen av forslagene
­påvirker oss, mens andre har liten betydning for Lyse, sier
­avdelingsleder Åshild Helland i Lyse Elnett.
Forslag som støttes av Lyse Elnett:
• Alle nettselskap uansett størrelse pålegges
selskapsmessig og funksjonelt skille. Mindre selskap
er i dag unntatt. Lyse Elnett påvirkes ikke av forslaget.
• Det etableres distribusjonssystemoperatører (DSO)
som får koordinerende ansvar innen en region. I dag
har Lyse Elnett ansvar som Kraftforsyningens
distriktssjef (KDS), men forslaget tar for seg mer.
• Kompetanseforskriften fjernes. Kompetanse
forskriften stiller krav til bemanning i nettselskapene,
deriblant feilretting og vedlikehold.
• Nettinntektene fra kraftproduksjon blir liggende
igjen i dagens regionale nettselskap. Forslaget vil gi
noe merinntekter til Lyse Elnett.
• Dagens regionalnett innlemmes i distribusjonsnettet.
Lyse Elnett eier regionalnettet fra Egersund i sør til
Hjelmeland i nord, og forslaget sikrer et fortsatt
regionalt eierskap.
Forslag Lyse Elnett er skeptiske til:
• Skille ut all kommersiell virksomhet fra nettselskapene. Lyse Elnett mener forslaget er for strengt. En
begrensning på salg av tjenester eksternt, bør
begrenses til annen virksomhet. Det bør fortsatt være
mulig å selge tjenester innen eksempelvis
fellesgrøfter, veglys og til andre nettselskap.
• Regler for tjenestekjøp i konsern strammes inn, mer
må settes ut på anbud. Kun mindre og administrative
38
tjenester er unntatt. Lyse Elnett har påpekt at en
forutsetning er at det finnes f.eks. flere
entreprenørselskap i lokalområdet som legger inn
anbud. Beredskap for feilretting krever at
montørene er i tilgjengelig i nærområdet, og det
igjen krever oppdrag på dagtid knyttet til utbygging
for å fungere. Lyse Elnett har også påpekt at det er
betydelige synergier ved kjøp av noen tjenester fra
konsern.
• Strengere skille mellom nett og annen virksomhet.
Lyse Elnett mener det ikke er riktig å bruke ressurser
på å konkurranseutsette tjenester knyttet til
eksempelvis kundesenter når det likevel skjer
endringer som følge av innføring av Elhub og
kundesentrisk leverandørmodell. De mener dette må
koordineres i tid og at det er viktig å få nødvendig tid
til eventuell omstilling.
Åshild Helland legger til at det foreløpig er usikkert både
hva som blir vedtatt og når eventuelle endringer blir
­g jeldende. Det er startet et arbeid i Lyse med å se på
­konsekvensene av forslagene, og hvordan de eventuelt
kan løses hvis de vedtas.
Foreslått endring i Kontrollforskriften
NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat, har i
­tillegg sendt ut forslag til endring i Kontrollforskriften
­vedrørende kryssubsidiering. NVE går i sitt forslag enda
lengre enn Reitan-utvalget. NVE foreslår å innføre et
generelt krav om konkurranse på kjøp som foretas av
nettselskap i konsern og hvor kostnadene føres under
nettselskapets nettvirksomhet. Lyse Elnett har i sitt svar
til NVE påpekt at NVE i sitt forslag burde sagt mer om
hvordan endringene påvirker kravene i Kompetanseforskriften og Beredskapsforskriften.
intensivb elysni n g
Tekst og foto: Ingvild Ween
Nytt lys gir sikre fotgjengerfelt
Rundt 100 fotgjengerfelt i Sør-Rogaland har de siste årene blitt opplyst av såkalt intensivbelysning av Lyse. Særlig de to siste årene har stadig flere overganger fått denne belysningen som er hvit og lyser ovenfra og på skrå mot gangfeltet på begge sider. Med denne type
belysning er det lett å se fotgjengeren selv om det er mørkt og regner.
-D
enne måten å lyse opp fotgjengerfelt på er relativt
ny. Historisk ble det brukt lys foran og etter gangfelt
slik at fotgjenger er mørk mot lys bakgrunn. Med intensiv belysning blir fotgjengeren lys mot mørk bakgrunn,
forklarer Trond Åge Langeland i plan- og forvaltnings­
seksjonen i Statens vegvesen.
Det første fotgjengerfeltet med intensivbelysning i
Sør-Rogaland ble satt opp på Ålgård i 2010. Siden har det
blitt mange flere.
Trafikksikkerhet
Langeland er ikke i tvil om at den nye belysningen har god
effekt på trafikksikkerheten.
– Fotgjengerfeltene blir et blikkfang, og det er lettere
å se fotgjengere med denne belysningen, sier Langeland.
Vegvesenet tror også at belysningen har trygghetseffekt
i tillegg. Ikke minst foreldre føler trygghet når fotgjengerfeltene elevene krysser til skolen er opplyst med
intensivbelysning.
– Vi får ikke til å bygge undergrunn overalt og da er
fotgjengerfelt med intensivbelysning veldig bra. Et av våre
første større prosjekter er Hundvåg Ring, og her har vi fått
mange positive tilbakemeldinger, sier han.
Vegvesenet har valgt ut visse kriterier for hvilke fotgjengerfelt de ønsker belyst med intensivbelysning. Høy
trafikkmengde på veien, mange fotgjengere som krysser
gangfelt og høy fart er de tre viktigste kriteriene.
Lyse gjør beregninger
Lyse Elnett gjør lysmålinger og gir anbefaling om aktuelle
fotgjengerfelt er egnet til intensivbelysning i kommunene
der de har ansvar for distribusjonsnettet.
– Det er viktig å vurdere lysforhold på stedet. For
­eksempel er det uheldig bare å belyse ett gangfelt hvis
det er flere gangfelt etter hverandre på en rett strekning.
Det gangfeltet som ikke er belyst får da mindre oppmerksomhet, sier Jan Magne Forseth i Lyse Elnett.
Det er også en del andre hensyn som blir vurdert før
intensivbelysning velges for eksempel om mange fot­
gjengere krysser gaten ved siden av fotgjengerfelt. Flere
kommuner har også bestilt intensivbelysning fra Lyse,
men de største bestillingene er fra Sandnes og Stavanger
i tillegg til Vegvesenet.
– I år bygger vi intensivbelysning med LED-lys.
LED-lyskilden varer mye lengre enn vårt tidligere
­alternativ (metall-halogen), og ifølge leverandørene kan
det gå over 20 år før vi trenger å skifte armatur eller
­innmat, sier Forseth.
Lyse Infra har ansvaret for å sette opp lysene. De
ferdigstilte bestillingene i Sandnes kommune i oktober, og
er nå i gang i Stavanger kommune.
– Vi har ett tem som nå stort sett kun jobber med
å sette opp disse lysene. I snitt bruker de 2-3 dager på
­jobben, forteller Morten Hanstad i Lyse Infra.
39
A
Retur:
Retur:
Lyse Energi
Energi AS
AS
Postboks
8124
Postboks 8124
4069
4069 Stavanger
Stavanger
Vått Perspektiv
NorAlarms Svein Åge Johnsen fikk et vått Perspektiv og en kald
­ adehette-dusj foran 600 spente tilskuere. Fysiker og programleder
b
Andreas Wahl viste flere triks som han oppfordret publikum til å teste
hjemme, og noen som han absolutt ikke ville anbefale. Badehettetrikset
var imidlertid ett av de ufarlige.
Arrangementet Perspektiv er Lyses årlige treffsted for alle a
­ nsatte der
det settes av en dag til faglig påfyll, underholdning og legges til rette for
et hyggelig treffsted for ansatte.
Foto: Tommy Ellingsen
40