Transcript Styrets melding til eierne 2013

LYSE ENERGI AS
Styrets melding
til eierne 2013
Innhold
3 Forord
4 Lyse i et nøtteskall
6 Eierskap
7 Eiernes strategi
8 Strategi 2020: Strategiske hovedområder
9 Strategi 2020: Mål for perioden
10 Investeringsprogram 2013-2020
10 Utbytteplan 2013-2015
11 Forretningsområder og selskapsstruktur
12 Forretningsområde: Energi
14 Nytt kraftverk i Lysebotn
16 Forretningsområde: Telekommunikasjon
18 Forretningsområde: Infrastruktur
20 Forsterkning av strømnettet til regionen
22 Strømnett og bredbånd: Lyse kobler kundene på framtiden
24 Markeder, varemerker og kunder
27Smarthustjenester
28Avkastning
30 Verdivurdering av Lyse
32 Risiko knyttet til virksomheten
36 Forskning, utvikling og innovasjon
38 Lyse legger grunnlaget for grønne energiløsninger
40 Nøkkeltall for Lyse
42 Tema-artikkel: Hvor lenge kan du klare deg uten elektrisk strøm og internett?
46 General- og bedriftsforsamling
47Konsernstyre
48Konsernledelse
49 Konsernstab
50 Selskaper i Lyse-konsernet
52 Lyse teser – ni påstander som basis for å bygge strategier for konsernet
54 Vedtekter for Lyse Energi AS
56 Styreinstruks for Lyse Energi AS
60 Eierstyring og selskapsledelse i Lyse
68Aksjonæravtale
78 Ord og begreper
Kjære eiere!
Dette er tredje utgave av «Styrets melding til eierne»
som kommer en gang i hver kommunestyreperiode, slik
generalforsamlingen bestemte i 2007. Meldingen skal
være en bred rapport om virksomheten og planene
fremover, og den kommer i tillegg til de års- og halvårsrapporter som vi ellers fortløpende avgir i henhold til
krav i lover, forskrifter og andre retningslinjer.
Styret setter pris på denne muligheten til å
gjennomgå virksomheten i en friere form enn det
de pliktige rapportene ofte tillater. I løpet av et år
tar styret mange beslutninger om investeringer og
veivalg for selskapet, som uunngåelig også vil prege
regionens utvikling. Da er det maktpåliggende for
styret at disse beslutningene ikke tas i et tomrom,
men tvert imot bidrar til å virkeliggjøre eiernes
egne strategier for regionen.
I sine vedtak om eierpolitikk har våre eierkommuner slått fast at Lyse fortsatt skal være et
langsiktig industriselskap med regionalstrategisk
perspektiv – en regional motor som skal sørge for
økonomisk avkastning så vel som betryggende
forsyningssikkerhet.
nyttig bakgrunn og inspirasjon for kommuner, andre
interkommunale selskaper og næringslivet for øvrig.
Verden etterspør stadig mer energi. Store deler av
energiproduksjonen medfører miljøbelastninger.
Til tross for massiv utbygging av fornybar energi
vil fossile energikilder spille en dominerende rolle
også i årene som ligger foran oss. Vår vannkraftproduksjon vil åpenbart fortsette å være ett av
våre sikre fundamenter.
Telekom-sektoren gjennomgår store endringer:
Snart vil ikke bare mennesker, men også produkter
og apparater være koblet sammen via internett.
Det er store gevinster å høste for dem som kan
omsette teknologiske muligheter til brukervennlige
løsninger for private og bedrifter.
Det er bakgrunnen for alt arbeid i styret.
Det siste året har styret videreutviklet Lyses
strategier for perioden 2013-2020. Som grunnlag
for dette arbeidet har vi hatt en rapport fra IRIS
(International Research Institute of Stavanger).
Her har forskerne fremsatt ni teser om framtiden –
ni påstander som bygger på hva forskningsmiljøer
og eksperter mener er “sant” i dag. Vårt ønske har
ikke vært å få beskrevet scenarier eller politisk
korrekte oppfatninger. Vi ville ha kvalifiserte
antagelser om framtiden. De ni tesene er beskrevet
i vedlegget til denne meldingen. Vi tror de kan gi
Fiberbredbånd tilrettelegger for digitalisering av
så vel underholdning som nytte. Det er vårt andre
fundament. Både våre eiere og styret har definert
fiber som kjernevirksomhet, og det er gledelig at
tunge investeringer i fiber nå begynner å forrente
seg for alvor.
Slik sett har det vært en vellykket strategi å løfte
selskapet ut av den tradisjonelle rollen som utelukkende produsent og distributør av strøm. I årene
fremover har konsernet to stødige bein å stå på.
Det skal sørge for økt avkastning til eierne.
God lesning!
Ivar Rusdal, styreleder
Stavanger, april 2013
2
3
Driftsinntekter
Lyse i et nøtteskall
Energi og teknologi
i morgendagens infrastruktur
Driftskostnader
6053
6000
5144
5000
4395
5296
2614
2500
4273
2000
3000
1500
2000
1000
1000
500
0
Lyse er et norsk industrikonsern innen energi og
fiberbasert bredbåndsvirksomhet.
Lyse selger
3032
3000
4000
MNOK
3489
3500
7000
2062
2163
0
2008
2009
2010
2011
2012
MNOK
2008
2009
2010
2011
2012
• Strøm, naturgass, LNG, varme, kjøling og biogass
Konsernet startet sin virksomhet 1. januar 1999,
men har røtter mer enn 100 år tilbake i tid – fra
den tiden vannfall for første gang ble omsatt til
elektrisk energi og overført over lengre strekninger.
Konsernet eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland.
Djerve og framtidsrettede tanker førte for 100 år
siden til erverv av fallrettigheter, bygging av
vannkraftverk og linjenett som kom en hel region
til gode. Tuftet på soliditet og evne til innovasjon,
har Lyse-konsernet anno 2013 utviklet seg til en
betydelig nasjonal aktør innen energi med landets
beste infrastruktur. Videre har konsernet med basis
i sin erfaring fra bygging og drift av infrastruktur,
etablert seg som den nasjonalt ledende aktøren
innen fiberbredbånd.
Lyses samfunnsoppdrag innebærer både forretningsdrift der lønnsomhet prioriteres høyt, og en
rolle som regional vekstmotor. Lyse har i hele sin
100 år lange historie deltatt i samfunnsbygging
– eierne har alltid hatt et langsiktig og industrielt
perspektiv for sitt eierskap.
!
Våre verdier er
Tydelig, Ansvarlig,
Modig og Lagspiller
• Internett, tv, telefoni og alarm.
Status Lyse 2013
• Landets sjette største vannkraftprodusent.
Lyse har 6 % av den nasjonale magasinkapasiteten, og står for 5 % av strømproduksjonen
i Norge. I 2012 ble det produsert 6,4 TWh – 6,4
milliarder kilowatt-timer, mens produksjonen i et
normalår er 5,7 TWh
• Landets sjette største elnettselskap med
132 590 strømnettkunder
• Landets største ledende fiberselskap med 300 009
fiberkunder i eget og Altibox-partneres nett
• Ved utgangen av 2012 var det 978 ansatte
i konsernet, 963 årsverk, fordelt på morselskap
og heleide datterselskap
• Konsernets omsetning i 2012 var
6,053 milliarder kroner
• Basert på forretningsårene 1999-2012 har
Lyse betalt eierne 7,4 milliarder kroner
– midlene skriver seg fra renter og avdrag på
ansvarlig lån samt utbytte.
EBITDA
Årsresultat (etter skatt)
3500
1200
3000
2500
2564
2530
2332
2263
2110
1000
966
800
2000
600
1500
630
2011
2012
485
400
1000
257
200
500
0
MNOK
602
0
2008
2009
2010
2011
2012
MNOK
2008
2009
2010
EBITDA: Driftsresultat + avskrivninger og nedskrivninger
Produksjon
vannkraft
Levert
volum LNG
Antall strømnettkunder
Levert
energi
6 437
137 429
132 590
5 632
GWh
tonn
kunder
GWh
17 255
281 923
117 453
300 009
km
kunder
kunder
kontrakter
Antall kilometer
fibernett
Antall aktive kunder i
Altibox-samarbeidet
Antall aktive
fiberkunder i Lyse
Antall solgte
fiberkontrakter
Alle tall gjelder for utgangen av 2012
4
5
Eiernes strategi
Å eie er å ville – regionalstrategisk
aktør med avkastningskrav
16 kommuner eier Lyse
Lyses aksjonærer utviser et stadig økende og
tydelig engasjement knyttet til sitt eierskap, og de
fleste kommunene har vedtatt en sammenfallende
strategi for sitt eierskap.
Stavanger
43,676 %
Sandnes
19,531 %
Sola
8,741 %
Time
5,832 %
Gjennom aksjonærenes strategi for eierskapet fastsettes rammene for kommunenes eierstyring, og det
uttrykkes forventninger til selskapets virksomhet.
Eiernes forventninger knytter seg blant annet til:
• Avkastning/utbytte:
Klepp
4,229 %
Hå
3,785 %
Randaberg
3,279 %
Eigersund
2,951 %
Aksjonærene ønsker en effektiv kapitalisering av
Lyse gjennom å balansere kravet om et høyt utbytte
med selskapets kapitalbehov for å utvikle virksomheten i tråd med eier- og forretningsstrategi. Eierne
forventer framlagt årlige utbytteprognoser. I tillegg
til årlig utbytte, mottar kommunene renter og
avdrag på ansvarlig lån.
• Verdiskaping og samfunnsnytte:
Lyse skal være en regional vekstmotor.
Strand
2,532 %
Rennesøy
1,150 %
Hjelmeland
0,994 %
Gjesdal
0,993 %
Finnøy
0,909 %
Lund
0,713 %
Bjerkreim
0,512 %
Kvitsøy
0,223 %
Kommunene peker på behovet for jevnlig å sette
Lyse på den politiske dagsorden gjennom behandling av ulike selskapsrapporter. Aksjonærene
vil delta aktivt i selskapets eierorganer, og vil ta
initiativ til eier- og kontaktmøter ved behov.
Eierne trekker opp et regionalstrategisk perspektiv ved å framholde at eierskapet legger til rette
for at kommunene kan anvende selskapet som et
virkemiddel i implementeringen av regionale
strategier. Lyse kan også delta i prosjekter og samarbeid som er initiert av enkeltaksjonærer, men
da på et forretningsmessig grunnlag.
Gjennom eierstrategien fastslår eierne at Lyse skal
være et industrikonsern med kjernevirksomhet
innenfor forretningsområdene energi og telekommunikasjon, og virksomhet som står i naturlig
forbindelse med dette. Eierkommunene er opptatt
av at Lyse skal sørge for en sikker, miljøvennlig og
rasjonell energiforsyning til selskapets kunder i
eierkommunene.
Aksjonærene forventer at selskapets verdiskaping
skjer basert på en risikoprofil som kan karakteriseres som moderat, forklart ved at selskapet ikke
foretar disposisjoner som medfører en høy risiko for
at selskapet ikke kan imøtekomme aksjonærenes
forventninger til økonomisk avkastning. Lyse
skal heller ikke foreta disposisjoner som reduserer
selskapets evne til å ivareta en tilfredsstillende
forsyningssikkerhet eller selskapets posisjon og
ansvar i den regionale utviklingen.
Arbeidet med å lage eierstrategi for Lyse er ledet
av en administrativ arbeidsgruppe med deltakere
fra åtte kommuner. Disse åtte kommunene
representerer 90,01 % av aksjene i konsernet.
Eierne deltar i:
• Generalforsamlingen – der én aksje gir én stemme
• Bedriftsforsamlingen – der 44 av 66 representanter er aksjonærvalgt
• Konsernstyret – der 6 av 8 styremedlemmer er aksjonærvalgt.
Lyse-konsernet ble stiftet 17. juni 1998 i forbindelse med en restrukturering av
energiselskapene i Sør-Rogaland. Konsernet startet sin virksomhet 1. januar 1999.
Lyse-konsernet eies av 16 kommuner som har aksjer i morselskapet Lyse Energi AS.
Det er én aksjeklasse, og det er utstedt 1 008 983 aksjer.
6
Eierne styrer selskapet basert på vedtekter og aksjonæravtale samt alminnelige
lover, regler og retningslinjer. Disse er inntatt som vedlegg i denne meldingen.
7
Strategi 2020
Strategi 2020
Ny strategi er vedtatt for de
kommende åtte årene
Mål for perioden
Konsernstyret vedtok 25. november 2012 strategien for de kommende åtte årene, «Strategi 2020».
Gjennom strategien vil styret spisse og tydeliggjøre
Lyses oppdrag og muligheter i perioden, og den
danner basis for et investeringsprogram i perioden
på i størrelsesorden 10 milliarder kroner. Investeringene vil hovedsakelig komme innen elnett,
energianlegg og fiber.
Strategien er rammet inn av ordene kapital, kompetanse og teknologi – tre markører som peker på at
tilgang på disse komponentene er sentrale forutsetninger for at Lyse skal lykkes med strategien.
Lyse har i forbindelse med strategiarbeidet engasjert
IRIS (International Research Institute of Stavanger)
til å utarbeide ni teser – ni forskningsbaserte påstander om framtiden som basis for å bygge strategier i Lyse. Disse er det redegjort for i vedlegget.
Lyses fem strategiske hovedområder:
3. Elnett
I perioden settes følgende mål:
• Lyse skal være det mest effektive og lønnsomme
nettselskapet i Norge gjennom å revitalisere drift
og utbygging
• Årsresultat etter skatt på én milliard kroner
• Lyse skal opprettholde høy forsyningssikkerhet
i regional- og distribusjonsnettet, blant annet
gjennom å utnytte nye teknologiske muligheter.
4. Fiber
• Lyse skal sikre en fortsatt dominerende utfordrerrolle i fibermarkedet gjennom organisk vekst og
oppkjøp og/eller konsolidering.
5. Teknologi
• Lyse skal tilby en attraktiv og konkurransedyktig
tjenesteportefølje gjennom å videreutvikle Altibox
som et ledende teknologihus for nye, innovative
tjenester på fiberinfrastrukturen
1. Fornybar kraft
• Lyse skal videreutvikle posisjonen som en
betydelig nasjonal aktør gjennom å realisere nye
lønnsomme og sertifikatberettigede investeringer
innen vann og vind
• Lyse skal videreutvikle posisjonen som en
betydelig selger av strøm i sluttbrukermarkedet
gjennom produktutvikling og vekst.
2. Fjernvarme og biogass
• Lyse skal fortsette utbyggingen av en
diversifisert og lønnsom infrastruktur i regionen
gjennom videreutvikling av fjernvarmenettet
samt innføring av biogass i gassnettet
• Lyse skal utnytte sine fortrinn i skjæringspunktet mellom infrastruktur og teknologi til
å utvikle morgendagens tjenester innenfor
energistyring, energieffektivisering og velferdsteknologi.
Basert på den kunnskap vi i dag har om markedsutvikling og andre forutsetninger, mener styret det
er realistisk å nå målet mot slutten av strategiperioden. Resultatutviklingen tilsier betydelige –
nær doblede – utbytter til aksjonærene i forhold til
2012-nivået. Konsernet drar nå nytte av forretningsområdet telekom som med den styrking vi nå ser,
vil bidra til å sikre konsernets totale økonomi.
• Økt kundetilfredshet og best
omdømme i hjemmemarkedet
• Være en attraktiv arbeidsgiver
for våre ansatte
For at Lyse skal nå sine strategiske, forretningsmessige mål, anses tilgang på og utvikling av
kritisk kompetanse som en avgjørende faktor. Lyse
vil føre en personalpolitikk som gjør det attraktivt
å arbeide i konsernet. Lyse er IA-bedrift.
• Opprettholde våre gode HMS-resultater
(Helse, miljø, sikkerhet)
Lyse driver en betydelig operativ virksomhet der
det i deler av virksomheten også er betydelig
personrisiko (høyspent mv). Konsernet har oppnådd
gode HMS-resultater gjennom målrettet arbeid.
Majoriteten av markedet er i nærområdene, noe
som øker sårbarheten knyttet til omdømmet og
krever en aktiv overvåking.
• Opprettholde kredittrating på
BBB+ eller høyere
• Fortsatt lønnsom vekst i kjerneområdene
gjennom et investeringsprogram inntil
10 milliarder kroner i perioden
Finansstrategien skal tilrettelegge for en finansiell
fleksibilitet samt opprettholde gunstige finansielle
betingelser.
Lyse må håndtere den kraftige veksten i regionen
og opprettholde leveringssikkerheten på alle infrastrukturer. Videre skal det bygges ut mer fornybar
kraft, og et robust energisystem for øvrig som
muliggjør kortreist energi. Lyse vil fortsette veksten
innen fiberbasert bredbånd.
• Digitalisere og automatisere regionen og
dermed gjøre den enda mer konkurransedyktig
gjennom nye tjenester i skjæringspunktet
mellom forretningsområdene energi og
telekommunikasjon/IT
Stavanger-regionens strategiske mål er å etablere og
videreutvikle vekstkraftige miljø innen fremragende
forskning og innovasjon, noe Lyse vil bidra med.
• Økt bruk av fornybare energikilder i transportsektoren skal stimuleres gjennom bygging av
fyllestasjoner for strøm og biogass.
8
9
Investeringsprogram
10 milliarder kroner 2013-2020
I tråd med strategi og handlingsplaner er det
anslått et investeringsprogram i perioden på inntil
10 milliarder kroner. Investeringene vil i hovedsak
være egenfinansiert, og de vil hele tiden bli holdt
opp mot kravet til en kredittrating på minimum
dagens BBB+.
Elnett, inklusive AMS (avanserte
målings- og styringssystem)
anslagsvis 2,3 milliarder kroner
Energi, anslagsvis 4 milliarder kroner
Det største enkeltprosjektet i perioden er bygging
av ny kraftstasjon i Lysebotn der det uten nye
naturinngrep legges til rette for 15 % økt produksjon. Investeringene har et tidsvindu: Prosjekter
støtteberettiget elsertifikater må være ferdigstilt
innen utløpet av 2020.
Forretningsområder
og selskapsstruktur
Lyse er organisert som et konsern med Lyse Energi
AS som morselskap i konsernet. Morselskapet
ivaretar eierrollen i hel- og deleide selskaper, og
morselskapet organiserer fellesfunksjoner så som
økonomi og finans, marked, HR, kommunikasjon,
juridisk, anskaffelser, eiendomsservice mm.
Konsernet er organisert i tre forretningsområder;
energi, infrastruktur og telekommunikasjon
To selskaper har særskilte tjenesteog utviklingsoppgaver:
Lyse AS som har kundehåndtering, kontrakter
og kundeservice og Lyse Smart AS som skal
utvikle og tilby produkter for energisparing,
lysstyring, solskjerming, hvitevarer, alarm og
velferdstjenester.
Tele/IT, anslagsvis 3,1 milliarder kroner
Første prioritet for tildeling av midler er investeringer i elnett, så vel nytilknytninger som rehabilitering og forsterkning av gammelt nett. Regionen
er i betydelig vekst, noe som fører til at nettvirksomheten får en naturlig organisk vekst.
Lyse vil fortsette utbyggingen av fibernett, og
midlene disponeres for så vel utbygging som oppkjøp.
Her er det et tidsvindu knyttet til konkurransen:
siden det neppe vil bli lagt parallelle fibernett,
gjelder det å komme først til markedet.
Myndighetene vil innføre AMS og kravet er at
dette skal være på plass før utgangen av 2018.
Lyse vil sette av midler for å nå dette målet.
Annet, anslagsvis 0,6 milliarder kroner
I tillegg til investeringer i forretningsområdene vil
det settes av midler til blant annet smart-teknologi
og fornying av/bygging av nye kontorlokaler.
Utbytteplan 2013-2015
Under de respektive forretningsområdene er det helog deleide selskaper som inngår i virksomhetene.
Tjeneste og utvikling
Stab og fellestjenester
Lyse AS
Økonomi og finans
Lyse Smart AS
Organisasjon
Marked
Forretningsutvikling
• 2013: 370 millioner kroner
• 2014: 380 millioner kroner
• 2015: 400 millioner kroner
Basert på regnskapstall og prognoser legges det
opp til følgende utbetalinger av utbytte (tallene
kommer til utbetaling i angjeldende år, og er
basert på foregående års resultat).
Et utbytte kan ikke vedtas forskuddsvis, men
styret anser at kommunene kan legge de indikerte
beløpene inn i sine budsjetter. Med mindre noe
10
uforutsett skjer, er det disse tallene det vil bli
styrt etter. Utbytte kommer i tillegg til renter og
avdrag på ansvarlig lån. I bransjen ser en nå at
fallende kraftpriser svekker utbytte-evnen til kraftselskapene, og derfor er det tilfredsstillende for
Lyse å ha nye forretningsområder som kompenserer
for fallende kraftpriser.
Forretningsområder
Energi
Infrastruktur
Tele
Lyse Produksjon AS
Lyse Infra AS
Altibox AS
Lyse Energisalg AS
Lyse Elnett AS
Lyse Fiber AS
Lyse Neo AS
Lyse Fiberinvest AS
Skangass AS
Lyse IT AS
NorAlarm AS
11
Forretningsområde
samles hele regionens kloakk i en lufttett tank.
Under nedbryting dannes metangass som deretter
oppgraderes og sendes inn i gassnettet. IVAR har
også besluttet å bygge et biogass-anlegg på Grødaland som vil tredoble produksjonen. Samlet biogassmengde vil i 2014 utgjøre ca. 90 GWh. For å oppnå
lønnsomhet i biogass-salget er en avhengig av at
gassen selges til det best betalende markedet som
vurderes å være transportsektoren – og da særlig
busstransport.
Energi
Vannkraft
Vannkraft er vår mest klimavennlige og fornybare
energikilde. Lyses kjernevirksomhet har i over
100 år vært produksjon og overføring av kraft. Høye
fjell og rikelig med nedbør gir gode forutsetninger
for lokal kraftproduksjon. Lyse har i dag 11 heleide
vannkraftverk samt eierandeler i fire vannkraftverk, deriblant de store kraftverkene Sira-Kvina
(41,1 %) og Ulla-Førre (18 %). Lysefjorden er et av
de viktigste stedene for kraftproduksjon. Her ligger
tre av Lyses største heleide kraftverk; Lysebotn,
Tjodan og Flørli.
Hvor mye vannkraft Lyse produserer avhenger av
nedbørsmengden. Normalproduksjonen er om lag
5,7 TWh (milliarder kilowattimer), tilsvarende ca. 5 %
av samlet produksjon i Norge. Målt i produksjonsvolum er Lyse den 6. største produsenten i Norge.
mer effektivt. For produksjonsøkningen oppnås
det elsertifikater, noe som gjør det mer lønnsomt
å bygge nytt kraftverk enn å rehabilitere det
eksisterende.
I tillegg til nytt kraftverk i Lysebotn er flere mindre
prosjekter til vurdering, for realisering innen 2020
for å oppnå el-sertifikater.
Vindkraft
Lyse har eierinteresser i tre av de vindparkene
i Bjerkreim som fikk konsesjon sommeren 2012.
Til sammen har Lyse eierinteresser som tilsvarer
110 MW installert effekt eller en årlig produksjon
på ca. 0,4 TWh. Utbyggingskostnaden for disse eierandelene er i størrelsesorden 1,2-1,4 mrd NOK.
For vindkraft er det en utfordring å få lønnsomme utbygginger med de forventede prisene på
elsertifikater og kraft. Likevel forventes det at vindparkene i områder med best vindressurser og enkel
nett-tilknytning kan bli lønnsomme. Prosjektene i
Bjerkreim ser ut til å ha disse egenskapene. Lyse
har deltatt i utvikling av offshore-basert vind,
men anser at det blir vanskelig å finne lønnsomhet
i slike prosjekter. Denne satsingen er derfor tonet
kraftig ned.
Naturgass
Fra Storåsfoss dam.
Lyses vannkraftanlegg er kjennetegnet av stor
magasinkapasitet og høy installert effekt. Dette
muliggjør å kjøre store deler av produksjonen i de
perioder med høyest pris i markedet, noe som
medfører at Lyse bruker mye ressurser på å utnytte
produksjonsapparatet best mulig.
12
Lyse la i 2004 en gassledning fra Kårstø i NordRogaland til Risavika. Naturgass er en sikker
og rimelig energikilde som gir effektiv energiutnyttelse. Gassen distribueres i dag over et
finmasket gassnett fra Rennesøy i nord til Hå
i sør. Totalt er det lagt ned over 500 kilometer
med gassrør. I hovedsak er det industrivirksomheter som er gasskunder. I 2012 leverte Lyse
omlag 600 GWh gass til kunder i regionen.
Lyse har som mål å utnytte lønnsomme utbyggingspotensialer innenfor vannkraft. For å få rett til
sertifikatinntekter må prosjektene være i produksjon i løpet av 2020.
Vel 15 % av gassen er avdampningsgass fra LNGanlegget i Risavika. Uten gassnettet ville denne
gassen blitt faklet, og kombinasjonen LNG-anlegg og
distribusjonsnett gir en svært høy utnyttelsesgrad
og lave klimautslipp.
Lyse har derfor besluttet å bygge et helt nytt
kraftverk i Lysebotn til erstatning for det
nåværende 60 år gamle kraftverket. Dette gir en
produksjonsøkning på 15 % ved å utnytte det
samme tilsigsområdet og eksisterende magasiner
Distribusjonsnettet for naturgass gjør at regionen
har gode forutsetninger for å ta i bruk biogass.
I samarbeid med IVAR (Interkommunalt Vann,
Avløp og Renovasjon) lages det i dag biogass av
regionens kloakk. Ved renseanlegget i Mekjarvik
Den støtten IVAR har mottatt fra ENOVA til biogassanlegget på Grødaland har som forutsetning at
biogassen skal benyttes til busser. IVARs samlede
framtidige biogassmengde gir nok gass til 400
busser, dvs fylkets samlede bussflåte. Skulle 400
busser konverteres til biogass vil dette medføre en
årlig reduksjon av CO2 -utslipp på ca. 25.000 tonn.
Fjernvarme/kjøling
På Forus utnyttes regionens restavfall til varmeproduksjon. Varmen fra avfallsforbrenningen
varmer opp vannet i rør som går ut til i all hovedsak næringsbygg i nærheten. Totalt ble det i
2012 levert 110 GWh fjernvarme. I overkant av
50 prosent av produksjon av Lyses fjernvarme er
varme fra avfallsforbrenningen.
Høsten 2012 ble en ny overføringsledning til
Jåttåvågen tatt i bruk slik at mer av varmen fra
avfallsforbrenningen kan utnyttes og gass som
oppvarmingskilde fases ut.
Lyse har som mål å levere klimanøytral fjernvarme
i 2020, gitt at dette har forsvarlig lønnsomhet.
Kundene har som oftest behov for både varme og
kjøling, og Lyse ønsker derfor å levere dette i de
områder som er lagt til rette for fjernvarme. Lyse
leverte 11 GWh fjernkjøling i 2012.
Frikjøling tar i bruk det kalde vannet fra fjordene
i regionen. Kaldt vann pumpes opp til en energisentral på land for deretter å distribueres gjennom
et kjølenett til næringslivskunder.
Bruk av frikjøling i stedet for konvensjonell
kjøling gjør at virksomheter slipper bruk av egne
kjøleanlegg eller kjøletårn og krever langt mindre
energiforbruk.
Lyse har som målsetting å øke kjøleleveransene
betydelig, fortrinnsvis i form av frikjøling der
forholdene ligger til rette for det.
For å utnytte varmen fra avfallsforbrenningen på
Forus og for å lage en miljømessig gunstig varmeløsning for regionen, har Stavanger, Sandnes og Sola
kommuner vedtatt at fjernvarme skal være basis
for oppvarming der det er hensiktsmessig. Lyse er
derfor i ferd med å vurdere til hvilke områder
fjernvarmenettet skal bygges videre ut. Dette vil
kreve store investeringer i en virksomhet som er
myndighetsregulert og har begrenset inntjeningspotensiale.
LNG
LNG-anlegget i Risavika drives av selskapet
Skangass, som er heleid av Lyse. LNG-anlegget
(Liquefied Natural Gas) kjøler ned naturgass til
flytende naturgass. Dette gjør at gassen reduseres
om lag 600 ganger i volum og dermed kan transporteres til steder det ikke er lønnsomt å legge
gassledninger.
LNG-virksomheten består av langt mer enn
anlegget i Risavika. For å lykkes i dette markedet
er det nødvendig å være involvert i hele verdikjeden, dvs fra produksjon av LNG til terminalene
hos sluttkunden. Skangass har derfor bygget en
mottaksterminal i Øra, Østfold, og har under bygging
en terminal i Lysekil, Sverige. Lysekil-terminalen er
nødvendig for å forsyne raffineriet Preem som
Skangass har inngått en 15-års leveranseavtale
med. Terminalen vil også benyttes for leveranser
til det øvrige svenske industrimarkedet. Dessuten
disponerer Skangass en større trailerflåte og har
en langsiktig leieavtale for skipet Coral Energy.
Den totale produksjonskapasiteten på LNG-anlegget
er 300 000 tonn LNG pr år. I den oppbygningsfasen
Skangass har vært i har ikke salget vært stort nok
til å utnytte hele produksjonskapasiteten. Det aller
meste av kostnadene ved LNG-anlegget er volumuavhengige og Skangass har derfor så langt hatt
svake resultater. Salgsvolumet er i sterk vekst og fra
2014 vil hele produksjonskapasiteten være utnyttet.
I en slik situasjon vil grunnlaget være lagt for
positive økonomiske resultater.
LNG-markedet er i rask utvikling og det er et
betydelig markedspotensiale i både Norge og
Sverige. Skangass har fått en strategisk viktig rolle
i det nordiske markedet gjennom de investeringer
som er gjort. For å utnytte denne posisjonen
maksimalt, er det behov for ytterligere investeringer i terminaler. Lyse ønsker derfor å finne en
partner som kan være med på å utnytte posisjonen
til Skangass optimalt.
Energisalg
Lyse er en dominerende aktør i salg av kraft til
sluttbrukermarkedet i regionen. Denne virksomheten drives helt atskilt fra kraftproduksjonen.
Resultatet framkommer som forskjellen mellom pris
til sluttbruker og innkjøpspris i markedet.
Dette er en virksomhet som er preget av hard
konkurranse og små marginer, men på bakgrunn av
konkurransedyktige priser og produkter har Lyse en
begrenset, men tilfredsstillende inntjening på
denne virksomheten.
13
Nytt kraftverk
i Lysebotn
Samme mengde vann, mer kraft!
14
Bedriftsforsamlingen i Lyse vedtok den 20. desember
2012 utbygging av nytt kraftverk i Lysebotn.
Lysebotn 2 skal erstatte dagens kraftverk og vil gi
en økning på 180 GWh (millioner kWh) ny fornybar
kraftproduksjon. Dette vil være et av Norges største
vannkraftprosjekter og betyr om lag 15 prosent mer
kraft – uten nye naturinngrep.
Produksjonsøkningen er sertifikatberettiget og
oppnås ved å utnytte samme vann på en mer
effektiv måte. I tillegg til økt produksjon vil kraftverket få økt ytelse fra 210 MW til 370 MW som
gir større muligheter til å oppnå bedre pris.
Eksisterende Lysebotn kraftverk nærmer seg 60 år.
Anleggene ble gradvis idriftsatt i perioden 1953 til
1964. Lysebotn kraftverk var Norges største da det
stod ferdig og er Lyses største heleide kraftverk.
Kraftverket produserer i dag 1320 GWh og står for
nærmere 25 % av den totale kraftproduksjonen
til Lyse. Det vil si strøm tilsvarende forbruket til
65 000 husstander. Lysebotn kraftverk drives i dag
med høy brukstid og flere av delene i kraftverket
nærmer seg nå sin teknisk/økonomiske levetid.
Planlagt klar for produksjon våren 2018
Lysebotn 2 vil utnytte samme vann og magasiner
som eksisterende kraftverk, men får økt effektivitet, økt fallhøyde og bedre virkningsgrad. Planene
omfatter både bygging av nye tunneler og ny, større
kraftstasjon i fjell. Det nye kraftverket vil bygges
samtidig som det gamle kraftverket er i full drift.
Kraftverket er kostnadsberegnet til nærmere
1,8 mrd NOK. Prosjektet planlegger å starte opp med
forberedende arbeid sommeren 2013 og kraftverket
er planlagt klar for produksjon våren 2018.
Prosjektet kan følges nærmere på nettsiden
www.lysebotn2.no
15
Forretningsområde
Telekommunikasjon
Datatrafikken i Norge øker raskt. Det er under
20 år siden de mest innovative koblet en pc til
internett via telefonlinjen med modemet sitt.
I dag kobler majoriteten av norske husstander flere
nye gjenstander til internett hvert år, som pc-er,
nettbrett, tv, radio, alarm, sikkerhetsutstyr og
måleinstrumenter. Hverdagen til norske husstander
er blitt digital, og Lyse er en av Norges viktigste
bidragsytere til utviklingen.
Lyse Tele er samlebetegnelsen for den delen av
Lysekonsernets virksomhet som er knyttet til
digital infrastruktur og tjenester. Lyse Tele består
av innholdsselskapet Altibox AS, løsnings- og
tjenesteleverandøren Lyse IT AS, sikkerhetsog alarmselskapet NorAlarm AS, og en rekke
hel- og deleide fiberselskaper.
Det vesentligste av Lyses investeringer innen
teleområdet er fiberinfrastruktur. Men nøkkelen
til lønnsom utbygging av teleinfrastruktur er å ha
betalende kunder i nettet fra etableringsøyeblikket.
Vår kommersielle modell er basert på at vi kun
bygger ut områder som er sikret lønnsomhet.
For å ha tjenester på nettet fra dag en, måtte vi
etablere et produkthus som kunne levere det
kundene sa de ønsket seg over fiberen: tv, telefoni
og internett.
Det var starten på Lyses innholdsvirksomhet
som nå har blitt skilt ut i det heleide selskapet
Altibox AS.
Fibernett – framtidens
kommunikasjonsinfrastruktur
Lyse har gjennom sine hel- og deleide fiberselskaper etablert seg i rollen som den dominerende
utfordreren til Telenor i privatmarkedet i Norge.
De største av disse er heleide Lyse Fiber AS, som
bygger fibernett i Rogaland med 58 000 kunder, og
majoritetseide Viken EB Skagerak Fibernett AS, som
leverer fiber i Oslofjord-området med 82 000 kunder.
Lyse eier 71 prosent av dette selskapet som er
Norges største fiberselskap, mens Energiselskapet
Buskerud eier 29 prosent. Selskapet innebærer
en konsolidering av virksomheten på Østlandet,
og selskapet er dimensjonert for å kunne vokse i
Oslofjord-området.
16
Dermed har Lyse en sterk eierposisjon i de to
regionene som vokser mest i Norge. I tillegg til
hel- og deleide fiberselskaper, har Lyse siden 2003
etablert et partnerkonsept som knytter til oss andre
utbyggere av fiberinfrastruktur. Partnerkonseptet
– som i bransjen gjerne omtales som Altiboxpartnerskapet - innebærer at lokale selskaper (kraftselskaper og kommuner) selger i sitt hjemmemarked
og bygger fibernettet der, mens Altibox leverer
tjenestene.
Lyse har gjennom denne modellen over tid
etablert en sterk posisjon på Sør-Vestlandet
gjennom partnere som Haugaland Kraft og BKK.
I Trøndelag er avtalen med Nord-Trøndelag
Elektrisitetsverk Holding AS som bygger i og
nord for Trondheim, forlenget.
En stor ny Altibox-partner er Tafjord Kraft AS som
bygger i Ålesundsområdet. Dette sammen med vårt
eierskap på Sør-Vestlandet og rundt Oslofjorden, gjør
at Altibox er godt posisjonert i alle områdene i
landet der den store befolkningsveksten vil komme.
!
Fiber anses som den eneste
teknologien som vil ha nok
kapasitet til å tåle framtidens
bruk av nettet
For å sikre stabile leveranser til vårt partnernett
har Altibox etablert to nasjonale fiber-ringer, noe
som gjør at vi er uavhengig av andres nett også på
nasjonale distanser. Disse ringene knytter sammen
Norges største byer i en driftssikker nettstruktur
med nærmest ubegrenset båndbredde. Dette innebærer at Norge har et tredje landsdekkende høyhastighetsnett – og for Altibox-kundene betyr det
at vi fortsatt kan garantere superraskt internett
– uavhengig av økningen i båndbreddebehov hos
husholdninger og bedrifter.
Altibox tilrettelegger neste generasjons nettinfrastruktur som vil muliggjøre høyere automatisering av verdikjedene, styrke evnen til å endre
tjenester i nettet og rasjonalisere driften i det
som allerede er Norges mest stabile IP-nett.
Med Altibox Chill er tv- og filmtjenesten
til Altibox tilgjengelig på flere plattformer.
Tjenesten kan benyttes på iPhone, iPad,
pc og mac.
Digitale tjenester:
Innholdsselskapet Altibox
Lyse leverer tjenester i privatmarkedet under
merkevaren Altibox og i proffmarkedet gjennom
merkevarene Noralam og Altibox. I privatmarkedet
og til små og mellomstore bedrifter leverer Lyse
tjenestene digital-tv, superraskt internett, telefoni
og alarm. Altibox er Norges nest største leverandør
av bredbånd – uavhengig av teknologi – til
privatmarkedet, med en markedsandel på 15
prosent ved utgangen av første halvår 2012.
Det viser Post- og teletilsynets rapport ”Det norske
ekommarkedet”. Samme rapport viser at Altibox
er Norges fjerde største tv-aktør, med 11 prosent
markedsandel.
Altibox har i markedet utmerket seg ved å ligge
i forkant og møte kundenes behov bedre enn
konkurrentene. Da vi startet opp i 2002 var det
banebrytende å levere tv, internett og telefoni over
en og samme kabel – og videoleie fra tv-skjermen
med et tastetrykk ble mottatt med begeistring.
I dag er disse tjenestene en del av hverdagen,
men innovasjonen stopper ikke opp.
Vi har de siste årene lansert flere nye tjenester.
Som første norske aktør tilbyr Altibox tjenesten
Chill, som er tv på iPhone, iPad pc og mac. Som
den første i Norge har vi fått klarert rettigheter
til tjenesten fra de fleste av Altibox sine innholdsleverandører – noe som gav Altibox prisen for
“Beste mobile selskap” i fjor. Tjenesten Altibox
Chill er den første fasen i neste generasjons tv.
Også andre tjenester utvikler seg raskt. Tjenesten
Altibox Loop, din hjemmetelefon på mobilen, er
internettbasert telefoni som senker telefonregningen.
I den senere tid har vi sett at flere tunge aktører
som leverer tv-innhold over internett, såkalt Over
The Top, som HBO og Netflix – har kommet inn i det
norske markedet. Altibox har fått mye oppmerksomhet for sine forhandlinger med Netflix, og har nå
etablert avtale som gjør deres tjeneste tilgjengelig
i høy kvalitet i vårt fibernett. Denne typen aktører
krever at nettet tåler høy båndbredde. Som hånd i
hanske for et fibernett som vårt.
Framtiden er lys
Lyse vil i tråd med strategien for 2020 fortsette
investeringene i fiber. Tilliten til fiber generelt er
betydelig styrket både globalt og nasjonalt, og fiber
er av alle telekom-utbyggere anerkjent som framtidens teknologi. Fiber anses som den eneste teknologien som vil ha nok kapasitet til å tåle framtidens
bruk av nettet, både for bedrifter og private.
17
Røldal
Sauda
300 kV sentralnett
132 kV regionalnett
Kraftverk
Liastøl
Forretningsområde
Infrastruktur
Strømnettet er en samfunnskritisk infrastruktur
hvor det stilles svært høye krav til leveringssikkerhet. Hovedprinsippet er at energileveransene
skal kunne opprettholdes selv om det oppstår feil
på en linje eller kabel. Ved avbrudd i leveransen
til kundene, må Lyse kompensere kundene økonomisk for den ikke leverte energien. Årlig betales
det i underkant av 10 MNOK tilbake til kundene på
grunn av avbrudd. Det stilles derfor krav til gode
nettutviklingsplaner for å takle veksten i regionen
samtidig som Lyse må ha en beredskapsorganisasjon
som kan takle feil hele døgnet.
Strømnettet i Norge har tre nivåer; sentralnett,
regionalnett og distribusjonsnett.
Sentralnett
Statnett har systemansvar for sentralnettet selv om
deler av dette nettet kan eies av andre selskaper.
Lyse Elnett har hittil eid hovedlinjene fra Tonstad
og Åna Sira inn til området og videre over Forus
inn til Stavanger inklusive nedtransformering til
lavere spenningsnivåer i transformatorstasjoner
ved Egersund, Ganddal, Bærheim og Stølaheia ved
Stavanger. Driften av dette nettet påvirkes sterkt
av forhold i sentralnettet utenfor vårt område som
vi ikke har herredømme over. Det kan i verste fall
resultere i store utbetalinger av kompensasjon til
kundene for ikke-levert energi. Lyse Elnett er derfor
i forhandlinger med Statnett med sikte på at de
overtar hele eierskapet til sentralnettet også i vårt
område. I første trinn etableres det et felles eid
selskap, Lyse Sentralnett AS, som partene eier 50 %
hver. Den sterke veksten i området har medført at
det er behov for en ny hovedlinje inn til området
for å opprettholde tilfredsstillende leveringssikkerhet. Denne linjen vil finansieres fullt ut av
Statnett, og når linjen er ferdig bygget, vil Statnett
overta alle aksjene i Lyse Sentralnett. Det pågår
arbeid med å vurdere alternative traséer for ny
linje fra Lysebotn til Stavanger, og etter planen
vil det bli søkt om konsesjon for en slik linje
før sommeren 2013. Linjen kan være klar til idriftsettelse i 2018/2019.
Regionalnett
Lyse Elnett er utredningsanvarlig for regionalnettet
i regionen. Regionalnettet omfatter alle linjer og
kabler med spenning 132 og 50 kV i tillegg til 50
18
Håvik
Kårstø
transformatorstasjoner. Den sterke veksten
i regionen medfører behov for å forsterke nettet
på disse nivåene. Det er de siste årene satt inn ny
transformatorkapasitet i flere stasjoner og dette vil
fortsette. Det kan også være nødvendig med nye
transformatorstasjoner i nye utbyggingsområder
eller i områder med sterk fortetning. For å øke
overføringskapasiteten i eksisterende forbindelser,
er det også nødvendig med en overgang fra 50 kV til
132 kV på deler av nettet. Spenningsoppgradering
fra Sandnes og sørover Jæren til Egersund er ett av
tiltakene. I forbindelse med byggingen av Eiganestunnelen og Ryfast, vil de gamle oljekablene fra
Ullandhaug og ned mot sentrum i Stavanger bli
skiftet ut. De gamle kablene har hatt hyppige oljelekkasjer, slik at denne utskiftingen som starter
i 2013 også vil være et godt miljøtiltak.
Det foretas årlig investeringer knyttet til
forsterkninger og nyanlegg i regionalnettet på
omtrent 100 MNOK.
Lyse og Statnett har i fellesskap startet arbeid med
utarbeidelse av en ny nettplan for Sør-Rogaland
slik at behov for tiltak på både kort og lang sikt
avdekkes.
Distribusjonsnett
Distribusjonsnettet omfatter linjer og kabler
på spenningsnivåene fra 230 V til 22 kV samt
nettstasjoner som transformerer fra høyspent til
lavspent. Veksten i området medfører et høyt
investeringsbehov. Årlig investeres det ca. 200
MNOK i distribusjonsnettet. En del av linjenettet i
de østre områdene av Sandnes og i deler av Ryfylke
er gammelt, og vil de nærmeste årene kreve fornying. Det er også for mye avbrudd for kundene
i en del av disse områdene.
Til tross for et høyt investeringsnivå har Lyse
Elnett en av landets laveste nettariffer. Effektivitetsmålinger som NVE (Norges vassdrags- og
energidirektorat) utfører, viser også at Lyse er blant
landets mest effektive i sin størrelse, og oversikter
utarbeidet av NVE viser at avkastning på nettkapitalen er blant de aller høyeste i landet målt
over en 5-årsperiode.
Lyse har svært høy oppetid på nettet. Totale leveransetap på grunn av feil i overføringsnettet var
36,9 MWh, tilsvarende 0,0066 ‰ av totalforbruket
på 5632 GWh. Mye av årsaken er at det de siste
år er bygget i hovedsak nedgravede kabelanlegg.
Målsettingen om at ingen kunder skal oppleve
lengre strømavbrudd enn 7 timer ble oppnådd for
hele 97,98 % av leveringspunktene. Målsettingen
om at kunder ikke skal oppleve flere enn 5 strømavbrudd pr. år ble oppnådd for 85,31 % av kundene.
Det er særlig i deler av distribusjonsnettet med
utstrakt linjenett det er mange avbrudd.
Lysebotn
Stølaheia
Bærheim
Stokkeland
Tonstad
AMS (Avanserte Målesystemer eller Smart Strøm)
Myndighetene har besluttet at alle boliger, hytter
og næringsbygg skal få nye digitale strømmålere
som registrerer forbruket på timesbasis og sender
dette automatisk inn til en avregningssentral.
Målet er et mer effektivt energimarked og at kundene
skal bli mer bevisst sitt forbruk og legge forbruket
til tider på døgnet med lav pris.
Utskiftingen av målerne vil skje i perioden 2013
til og med 2018. Investeringen vil beløpe seg til
flere hundre millioer kroner. For nettselskapet gir
dette en mulighet til å få lavere belastningstopper
og dermed redusere investeringene i nettet.
Samtidig muliggjør det avregning av kunder som
leverer strøm inn på nettet, for eksempel fra gårdsvindmøller, solstrømanlegg og elbil.
Kielland
Feda
Åna-Sira
Tabell over infrastruktur (tall fra 2012)
Elnett
Antall nettkunder
132 590 stk
Nytilknytninger 2012
3887 stk
Koordinert utbygging av infrastruktur
Transformatorstasjoner
50 stk
For å sikre en koordinert utbygging av all
infrastruktur i konsernet, har Lyse Elnett fått
ansvar for bygging av all infrastruktur i bakken.
Dette sikrer en effektiv og koordinert utbygging
av all infrastruktur i konsernet.
Nettstasjoner
3660 stk
Høyspentlinjer
1405 km
Høyspentkabler
2070 km
Lavspentlinjer
2170 km
Lavspentkabler
7260 km
Organisering av nettvirksomheten
Lyse har organisert elnettvirksomheten i to
selskaper, Lyse Elnett AS og Lyse Infra AS. Fram
til årsskiftet 2012/2013 var Lyse Elnett kun et
eierselskap som i tillegg hadde noe langtidsplanlegging, mens all drift og utbygging skjedde i Lyse
Infra. Fra årsskiftet ble organiseringen endret slik
at elnettselskapet nå både eier, drifter og bygger
nettet, mens all montasjevirksomhet er samlet i
Lyse Infra. Lyse Elnett har omtrent 120 ansatte,
mens Lyse Infra har ca. 185 ansatte.
Fjernvarme/Kjøling/Fiber/Gass
Fjernvarme
87 km
Fjernkjøling
30 km
Fiber
17 255 km
Gass (på land)
569 km
19
Forsterkning av
strømnettet til regionen
Lyse er ikke fornøyd med forsyningssikkerheten i
Sør-Rogaland. Regionen er et av områdene i landet
med dårligst leveringssikkerhet. I en normal
situasjon uten feil eller vedlikeholdsarbeid er
det foreløpig tilstrekkelig kapasitet i strømnettet.
Men dersom det oppstår feil i hovedlinjene som
transporterer strøm inn til regionen, får vi en stor
utfordring med å opprettholde forsyningen. Da kan
husstander og virksomheter i Sør-Rogaland måtte
klare seg uten strøm i kortere eller lengre perioder.
I 2013 er dette en uakseptabel situasjon for et
moderne samfunn, og det er nødvendig med
tiltak som sikrer både dagens og morgendagens
strømforsyning.
Hovedårsaken til at vi trenger mer strøm og bedre
forsyningssikkerhet er at vi blir flere. Sør-Rogaland
har den høyeste befolkningsveksten i Norge. De
siste 30 årene har befolkningstallet økt med over
100 000 mennesker. Samtidig har Statistisk Sentralbyrå anslått at folketallet vil øke med ytterligere
100 000 fram mot 2025. Det betyr at tallet på innbyggere i Sør-Rogaland vil nærme seg 430 000.
Forbruket av strøm nådde nye høyder i kuldeperioden januar 2013. Tre ganger i løpet av en uke
ble det registrert nye forbrukstopper. Forbruket av
strøm i vår region kom opp i 1267 MWh den timen
det var på sitt høyeste. I 2010 hadde vi en tilsvarende
kuldeperiode og da var tallet 1243 MWh.
Lyse og Statnett har vurdert mange ulike
alternativer for en ny forbindelse til Stavanger fra
Lysebotn. Målet er å finne en løsning som regionen
i størst mulig grad kan stille seg bak, og som
samtidig forholder seg til de rammer og krav som
settes fra nasjonale myndigheter. I arbeidet har
Lyse og Statnett foreslått utredning av fem ulike
alternativ for etablering av ny linje. Felles for de
fem forslagene er at de tar utgangspunkt i de tre
strømlinjene som i dag går fra Lysebotn til Sandnes
og Stavanger. På store deler av strekningen vil en
av de gamle linjene måtte rives for å erstattes av
en ny og kraftigere forbindelse.
Det er en lang vei fra første planlegging til en
ferdig strømlinje. Saken var på første høring i
Sør-Rogaland høsten 2012. Lyse og Statnett skal på
bakgrunn av NVE sitt utredningsprogram lage en
konsesjonssøknad. Dersom søknaden blir godkjent
etter behandling i NVE og eventuelt Olje- og energidepartement, vil Lyse og Statnett kunne starte
arbeidet med å bygge en ny linje. Byggetiden
forventes å bli mellom tre og fire år.
Prosjektet kan følges nærmere på nettsiden
http://lyse.statnett.no
Siden 2002 har Lyse bygd både fjernvarme og
distribusjonsnett for gass, noe som har bidratt til
å dempe veksten i strømforbruket. Flere mindre
tiltak i nettet er også gjennomført for å bedre
kapasiteten. Det er imidlertid behov for tiltak som
kan sikre regionen en langsiktig og robust strømforsyning fram mot 2050.
20
21
Strømnett
og bredbånd
Lyse kobler kundene
på framtiden
Lyse-konsernet springer ut fra en norsk energiverktradisjon preget av sterkt kommunalt eierskap.
For mer enn hundre år siden ble Norge elektrifisert,
og lokal selvforsyning stod sentralt i utbyggingsfilosofien. Resultatet ble at det vokste fram svært
mange e-verk. Strømnettet er i dag en viktig del av
den infrastrukturen et moderne samfunn trenger,
og i vårt digitale samfunn er viktigheten av et
sikkert strømnett økende.
I den digitale verden er alt som bruker mikroprosessorer avhengig av strøm, og antallet innretninger og enheter blir flere for hvert år. I dag
blir strømmen i stor grad tatt for gitt. Folk og
virksomheter forventer at det alltid er strøm i
kontaktene. Slik har det ikke alltid vært.
Den gangen de kommunale kraftselskapene
begynte å bygge ut strømnettet, var det ikke alle
som så behovet for å koble seg til. Da det i
Stavanger i 1900 ble tilbudt å tegne abonnement
på strøm var interessen så liten at det ikke var
grunnlag for å bygge ut strømnettet før i 1906.
I starten ble strømnettet bygget ut i de områdene
hvor det var et kundegrunnlag som gjorde det
lønnsomt å bygge ut. Senere ble også mindre
lønnsomme områder koblet til.
Det var kraftmangelen etter andre verdenskrig som
gjorde at kommunene i Stavanger-området begynte
å samarbeide. Dersom hele distriktet gikk sammen
om en felles utbygging av Lyse-vassdraget, ville
innbyggerne raskt kunne sikres tilstrekkelig og billig
kraft. Fra 1953, det første året det ble produsert
strøm fra Lysebotn kraftstasjon, ble elektrisitetsforbruket i Lyse-området fordoblet hvert niende år
fram til begynnelsen av 1980-årene.
Elektrisiteten erobret stadig nye andeler fra andre
energiformer. De elektriske husholdningsapparatene
ble en selvfølgelig del av enhver husholdning, og
elektrisk oppvarming ble vanlig.
De ulike kraftselskapene i regionen ble i 1998
samlet til det som i dag utgjør Lyse-konsernet.
Lyse var ved etableringen et tradisjonelt kraftselskap. Et selskap som hadde 550 ansatte fordelt
på fire ulike datterselskaper.
Siden den gang har selskapet investert i nye
forretningsområder først knyttet til gass- og fjernvarme, og senere til fiberbredbånd. Det er i dag
over 1000 ansatte i Lyse fordelt på over 20 ulike
selskaper. De to hovedforretningsområdene for
konsernet er energi og telekommunikasjon.
Den digitale motorveien
Fibernett har gått fra å være infrastruktur for
spesielt interesserte til allemannseie. Både EU og
en rekke nasjoner har satt seg ambisiøse mål for
datatrafikk-kapasitet for innbyggerne – kapasitet
som i overkant av 300 000 norske husstander
22
allerede har, takket være Lyse og selskapets
Altibox-partnere. Mål som skal bidra til et bedre
miljø, økt kvalitet på helsetjenestene, mer fleksibel
undervisning på alle nivåer og bedre tjenester fra
det offentlige til innbyggere og næringsliv.
I Sør-Rogaland bor mange av Norges superbrukere av
fibernett. Den ”digitale eliten” har i dag et fortrinn,
og avstanden mellom dem og den delen av Norges
befolkning som ikke har fibernett blir av eksperter
omtalt som det digitale klasseskillet.
!
Mange av Norges
superbrukere av fibernett
bor i Sør-Rogaland
Lyse har utviklet et tilbud som gir 15 prosent av
Norges husstander konkurransekraft, sikkerhet,
nytte og glede gjennom å være en del av den
digitale motorveien, med nær ubegrenset kapasitet
og hastighet. Det gjør oss til Norges nest største
leverandør av bredbånd til norske husstander.
På samme måte som strømnettet i økende grad har
blitt en samfunnskritisk infrastruktur har Lyses andre forretningsområde blitt en viktig infrastruktur
for at samfunnet skal fungere.
Lyse begynte i 2002 å levere fiberbredbånd til
kunder i Sør-Rogaland. Forretningsmodellen har
vært å tegne kontrakter i et område, og kun bygge
ut i områder der det er tilstrekkelig salg for en
lønnsom investering. Det har vært stor oppslutning
om produktet, og i egen region er det nå 58 000
kunder.
En økende grad av tjenester løses med hjelp av
overføring av data i fibernettet. Utviklingen er ikke
så ulike den som en gang var for strømnettet, men
den går bare mye raskere. På samme måte som flere
og flere apparater har tatt i bruk strømnettet er
det nå en utvikling der flere og flere små og store
enheter kobles til internett.
Fibernettet har en ubegrenset kapasitet til overføring av data.
Lyse leverer dermed i 2013 to infrastrukturer
som er en viktig del av ryggraden for et moderne
samfunn. Konsernet skal fortsatt løse viktige
oppgaver knyttet til energiforsyning.
De to største prosjektene er å bygge et nytt
kraftanlegg i Lysebotn, og sørge for at regionen har
en sikker strømforsyning. For fibernettet er en
fortsatt utbygging en viktig oppgave, samtidig som
konsernet nå får avkastning på de investeringer
som tok til i 2002.
23
Kundetilfredshetundersøkelsen EPSI 2012.
Markeder, varemerker
og kunder
Altibox
Internett
100%
80%
50%
70%
0%
KTI
Lojalitet
en oppetid som er hundre prosent. Sammenligning
med andre aktører er her vanskelig i og med at Lyse
og Altibox’ partnere er dominerende inne fiber.
Priser på våre produkter er og skal være konkurransedyktige. Det vil si at vi følger markedet og har
konkurransedyktige priser i forhold til kvalitet og
konkurrenter.
Andre merkenavn som finnes innenfor konsernet
er NorAlarm med lokale alarm-og overvåkingstjenester, først og fremst til bedriftsmarkedet og
Skangass, med internasjonal leveranse av LNG.
Selskapet eier og leverer fiber med Altibox sine
tjenester på østlandet gjennom Skagerak Fibernett,
Viken Fibernett og Østfold fibernett.
24
KTI
Lojalitet
På strøm hadde Lyse en kundetilfredshet på
65 der gjennomsnittet var på 68, og en lojalitet
på 67 der gjennomsnittet var på 71. Det ble våren
2012 satt inn tiltak for strømproduktet, der
overgang til markedsbasert produkt og endring i
kommunikasjon mot kunde har vært i fokus.
Dette har ført til en økning i tilfredshet sammenlignet med 2011 fra 58 til 65, og lojalitet fra 59 til
67. Bransjen har generelt hatt en økning innen
disse parametrene, men i mindre grad.
Innen internett og tv scorer Altibox best av alle
konkurrentene på alle parametre.
Marked
Lyse har erfaring og kunnskap til å bygge infrastruktur og til å håndtere store kundemasser. Dette
er utgangspunktet for alle produktene som leveres.
Kunder/service
Undersøkelser viser at kundene er mest opptatt av
kvalitet i leveransen, pris på produktene og service,
i denne rekkefølgen. En felles betegnelse for disse
faktorene er kundetilfredshet. Lyse har som målsetning å øke kundetilfredsheten fram mot 2020.
Våre produkter har god kvalitet. Dette gjelder både
med tanke på regularitet på el, varme, kjøling,
gass og fiber. Lyse har brudd i leveransene som
bare utgjør promiller av de samlede leveransene.
Dette ligger under landsgjennomsnittet. Det samme
forholdet gjelder på fibernettet. Det har i praksis
ENTERPR
ES
BE
I TESST
T
N
SG
A LLU P
T
Lyse har et bredt tjenestespekter og det er viktig at
merkevarene får de ønskede assosiasjonene. Det er
derfor satt i gang arbeid for å sjekke ut og eventuelt
Kvalitet
Sponsorater er et ledd i å formidle verdier og holdninger som kundene skal kunne finne hos Lyse
og Lyses merkevarer. Det er derfor viktig at Lyse,
Altibox og de andre merkevarene velger de riktige
samarbeidspartnerne og utnytter sponsoratene.
N 2012
ISE
Lyse vil i løpet av 2013 lansere et nytt merkenavn
for styring og overvåkingsmuligheter til hjemmet,
Smartly.
Lyse og Altibox har vært med i kundetilfredshetsundersøkelsen EPSI høsten 2012. Undersøkelsen
baserer seg på spørsmål til eksisterende kunder
og angir en indeks satt opp mot et gjennomsnitt.
Resultat mellom 60 og 75 betegnes som et gjennomsnittlig bra resultat.
KUND
Produkter som selges under merkevarene Lyse og
Altibox står for den største omsetningen på privatog bedriftsmarkedet, betegnet som sluttbrukermarkedet. Lyse som merkevare blir fokusert i det
lokale markedet i Sør-Rogaland. Lyse er godt kjent
i regionen, men mindre kjent i nasjonal sammenheng. Lyse leverer tjenester på el, varme, kjøling og
gass gjennom merkevaren Lyse og tjenester på fiber
gjennom Altibox, med internett, tv og telefoni.
Altibox begynner å bli godt kjent i regionen og har
også en meget god kjennskapsutvikling på nasjonalt
nivå. I 2012 økte kjennskapen til Altibox på
nasjonalt nivå fra 7 % til 21 %. Våre konkurrenter,
Get, Canal Digital og Telenor ligger imidlertid på
40 % kjennskap. (Kilde: Norstat)
treffe tiltak i forhold til kommunikasjon og aktiviteter for Lyses merkenavn lokalt og Altibox merkenavn nasjonalt. Smartly er i en lignende prosess i
forhold til utforming av kommunikasjonsplattform.
Det er en uttalt målsetning i vår strategi at Lyse
skal ha best omdømme i hjemmemarkedet i 2020.
Gjennomsnitt
60%
Kvalitet
Lyses merkevarer
Altibox
TV
Gjennomsnitt
Norgesmester på kundeservice! Lyse har Norges beste kundesenter innen bredbånd 2012 ifølge TNS
Gallups uavhengige undersøkelse. Hvert år gjennomfører TNS Gallup på eget initiativ Norges største
kundeundersøkelse for å kåre beste kundesenter totalt samt de beste innen ulike kategorier.
25
Det er viktig at selskapet er tilgjengelig og er
effektivt i behandlingen når kundene ønsker
å bestille, har spørsmål om produkter og tjenester
og behjelpelige hvis tjenestene svikter. Kundesenteret kommer, sammenlignet med andre kundesentra, godt ut både med hensyn til tilgjengelighet
og løsningsgrad i henvendelsene. Opplevd kundeservice blir testet kontinuerlig og denne ligger over
det nivået som betegner god service. Det er imidlertid
ikke til å unngå at det i løpet av et år vil være
hendelser der kundene blir påvirket av feil som
medfører stor pågang inn til kundesenteret.
I slike situasjoner vil nok noen oppleve redusert
tilgjengelighet.
Selskapet vil videreutvikle de digitale
mulighetene til å ta imot kundehenvendelser
og løse disse på en logisk og effektiv måte både
gjennom webportaler og sosiale medier.
Via Facebook var det 3600 henvendelser til Lyse
i januar 2013. Til sammenligning var det totale
antallet henvendelser samme måned 32 000
– det vil si at omkring 10% av henvendelsene ble
håndtert via Facebook. Selskaper som oppnår høy
score på kundetilfredshet har de beste muligheter
for kunder til å betjene seg selv på digitale medier.
Som et ledd i å forbedre kundetilfredshet arbeider
derfor selskapet med å tilrettelegge for kundebehandling på web og andre digitale flater.
Konsernet har følgende leveranser (antall kunder) til sluttbrukermarkedet 31.12.2012:
Energikunder i Stavanger-regionen
Privatkunder
Bedriftskunder
ca. markedsandel
Strøm
94 500
10 800
80 %
Naturgass
930
470
100 %
Varme
1 750
200
-
Kjøling
-
87
-
Biogass
-
35 busser, 260 biler
50 % på busser
Privatkunder
Bedriftskunder
ca. markedsandel
17 000
1 500
-
Energi
Alarmleveranser i Stavanger-regionen
Alarm
NorAlarm og Altibox
Alarm selges for tiden både under merkenavnet NorALarm og Altibox, og
dette til sammen gjør Lyse til tredje største aktør i Norge på området.
Elnett- og fibertilknytninger i Stavanger-regionen og østlandet
Privatkunder
Bedriftskunder
ca. markedsandel
Elnett
118 000
15 000
-
Fiber Stavanger-regionen
56 400
1 650
-
Fiber Østlandet
59 000
-
-
Infrastruktur
Alle fiberkunder har leveranser fra Altibox. I tillegg har Altibox leveranser til partnere som har eget fibernett.
26
Smarthustjenester
Lyse har de siste årene arbeidet med å utrede
mulig kommersialisering av tjenester innenfor
”Smart”-området, hvor hensikten er å kombinere
infrastruktur med kompetanse innenfor energi
og telekommunikasjon.
Styret vedtok å gjøre første kommersielle skritt
innenfor dette området ved å vedta forretningsplan for Smart-tjenester i 2012. Målsetningen er
å etablere en digital plattform for nyttetjenester,
i første omgang til kunder i Lyses nettområde.
Planen er å kunne tilby tjenester og produkter
innenfor energisparing, komfort og trygghetstjenester i løpet av 2013. Tjenestene etableres i
produkthuset Lyse Smart AS.
Lyses mål er å gjøre det enkelt for kunden, ved å
samle de viktigste av hjemmets styringssystemer
på ett sted. Dette slik at kunden enkelt kan
optimalisere sitt energiforbruk og styre andre
viktige nyttefunksjoner i hjemmet.
Denne plattformen vil også være fundamentet
for potensielle velferdsløsninger som vil kunne
realiseres senere. Plattformen vil også kunne
være fundament for all type måling i hjemmet
(eksempelvis vannforbruk og radon) og nye tjenester for å effektivisere driften av strømnettet.
Velferdsteknologi
I løpet 2011, 2012, og nå forlenget ut 2013, har Lyse
gjennomført et pilotprosjekt der sensorteknologi er
tatt i bruk for å se om eldre og andre med behov
kan utnytte dette til å bo lengre, tryggere og sikrere
hjemme i egen bolig. Prosjektet er et samarbeid
mellom Lyse, Altibox, Universitetssykehuset i
Stavanger, Universitetet i Stavanger, Stavanger og
Randaberg kommune.
I alt 15 nye tjenester er testet ut, og flere av
tjenestene går nå inn i en kommersialseringsfase
i Lyse Smart. Andre av tjenestene forblir i piloten
for ytterligere læring. Lyse vurderer å øke pilotomfanget i løpet av 2013.
Lyse er invitert inn i Stavanger Universitetssykehus
sitt “eSeng-2015”-prosjekt, hvor en blant annet
ser på å anvende velferdsteknologien inn mot
institusjonsbrukeren, i første omgang noen
isolatrom ved kreftavdelingen. Dette for å kunne
tilby bedre komfort, underholdning, og være et
hjelpemiddel til sosialisering.
FoU og Innovasjon
Lyse fokuserer på FoU og Innovasjon for å utvikle
våre produkter og tjenester for å møte framtidens
behov, og ikke minst for å forbedre arbeidsprosesser
og anvendelser. Lyse er aktiv i flere forskningsprosjekter hvor både nasjonale og internasjonale
universiteter er deltakere, og flere av disse har
offentlig virkemiddelfinansiering.
Universitetet i Stavanger er sentralt i disse
prosjektene blant annet gjennom sine forskningssentre CIPSI (Centre for IP based Service Innovation)
og CenSe (Centre for Sustainable Energy Solutions).
Stavangerregionen ligger godt an til å kunne
utvikle et kompetansesentrum innenfor IKTløsninger (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi) dersom regionen klarer å koordinere
sine aktiviteter innenfor området.
27
Avkastning
fra aksjonærene – typisk ordførere og rådmenn
– fram formodninger om hvilke utbyttenivåer som
kan forventes de nærmeste årene. Indikasjonene
skal bidra til å øke presisjonsnivået i de handlingsog økonomiplaner som eierkommunene utarbeider.
7,4 milliarder kroner
utbetalt til eierne
Utbytte regulert i aksjonæravtalen
Utbytte
Renter
ansvarlig lån
Avdrag
ansvarlig lån
Eierutbetalinger 1999-2012
Ifølge § 13 i aksjonæravtalen for Lyse Energi AS, skal
minst 40 prosent av overskudd tilbakeføres konsernet for å sikre at følgende forholdstall til enhver tid
er oppfylt:
1) Konsernets egenkapital skal utgjøre minst
30 prosent av konsernets bokførte totalkapital
2) Summen av konsernets egenkapital og ansvarlig
eierlån skal utgjøre minst 50 prosent av
konsernets bokførte totalkapital.
MNOK
700
600
Minstekravet for tilbakeføring av midler til egenkapitalen gjelder kun i den grad forholdstallene
i § 13 ikke er innfridd.
500
400
Selskapsrettslig er det Lyse Energi AS som forestår
utdelingen av utbytte. Det selskapsrettslige
utbyttegrunnlaget defineres i aksjeloven som på
sin side gjør henvisning til regnskapsloven.
300
200
100
0
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
I perioden 1999-2013 har de 16 kommunene som er
aksjonærer i Lyse fått utbetalt 7,4 milliarder kroner.
Avkastningen kommer fra utbytte, renter og avdrag
på ansvarlig lån. Pengene er utbetalt i henhold til
den enkelte kommunes eierandel.
Konsernets evne til å betale utbytter samt renter
og avdrag på det ansvarlige lånet, har vært styrets
overordnede rettesnor for investeringer og øvrige
forretningsmessige disposisjoner.
2007
2008
2009
2010
2011
2012
I tillegg til renter og avdrag på eierlånene har
Lyse utdelt årlige utbytter som har ligget på et
nivå tilsvarende 60% av konsernets årsresultat
etter skatt. Årlige eierutbetalinger har som
det fremgår av figuren ovenfor, ligget mellom
320 millioner og 497 millioner kroner etter
konsernetableringen i 1999. Akkumulert utgjør
eierutbetalingen 7 milliarder kroner ved utgangen
av 2012 – og med utbytte vil 7,4 milliarder være
utbetalt pr. april 2013.
Ved etableringen av Lyse-konsernet ble det vektlagt
å sikre langsiktige og forutsigbare utbetalinger til
eierkommunene. Det helt sentrale virkemiddelet for
å få dette til, var etablering av et ansvarlig lån på
3 milliarder kroner hvor konsernet skulle betale
renter og avdrag.
Utbyttepolitikk
Ved utgangen av 2012 er det ansvarlige lånet på
2,6 milliarder kroner.
Et ledd i strategien for å sikre langsiktig stabilitet
har vært å etablere nye forretningsområder for på
sikt å styrke inntjeningsgrunnlaget.
Låneetableringen ble gjennomført ved nedsettelse
av konsernets egenkapital. I henhold til de
opprinnelige lånevilkårene ble det gitt ti års
avdragsfrihet, og rentevilkårene ble satt til
3 måneders NIBOR + 2% poeng. Det nedbetales
over 30 år fra og med 2009 med årlige avdrag
på 100 millioner kroner.
28
2006
Utbyttepolitikken springer ut av eiernes vedtatte
strategi for eierskapet, nemlig at det skal være
industrielt og langsiktig. Eierne har lagt vekt på
stabilitet og forutsigbarhet knyttet til utbyttene.
Basert på aksjonæravtalen legges det opp til
å distribuere et utbytte til eierne på 60 prosent av
konsernets resultat. Styret har overfor bedriftsog generalforsamling foreslått å betale både mer
og mindre enn 60 prosent i utbytte, noe som har
ført til en utjevning av utbyttene over tid.
Styret legger gjennom dialog med representanter
Ved beregning av utbytte er aksjonæravtalen
fortolket slik at det kan utdeles inntil 60 prosent
av konsernets årsresultat slik det framkommer
etter norsk regnskapslovgivning. Utbyttegrunnlaget etter aksjonæravtalen harmonerer da med
det selskapsrettslige utbyttegrunnlaget og er
i tråd med den praksis som er etablert siden
konserndannelsen i 1999. På grunn av at det er
foretatt nødvendige avsetninger, vil konsernet
likevel ha tilstrekkelige utbyttemidler også i
år der det regnskapsmessige resultatet ikke åpner
for forventet utbytte. Forretningsåret 2011
representerte i så måte et slikt bevisst avvik.
Etter endringer i regnskapsloven, har Lysekonsernet fra og med regnskapsåret 2007 rapportert
konsernregnskapet i henhold til IFRS (International
Financial Reporting Standards). Dette gir større
variasjoner – volatilitet – i konsernets årsregnskap
sammenlignet med regnskap ført i henhold til
norske regler for god regnskapsskikk. Årsaken er
at IFRS medfører balanseføring av finansielle
derivater (av alle fremtidige finansielle kontrakter)
og en markedsverdivurdering av disse.
Plikten til å rapportere årsresultatet iht. IFRS
gjelder bare for konsernregnskapet, og det selskapsrettslige utbyttegrunnlaget blir ikke påvirket av
innføringen av IFRS i konsernregnskapet.
29
Verdivurdering av Lyse
Verdijustert egenkapital er estimert
til 24,287 milliarder kroner
Basert på verdivurderingen som ble gjennomført
ved konserndannelsen og verdiestimatet 31.12.2011
er det anslått en gjennomsnittlig total avkastning
på eierkapitalen lik 7,9 prosent for perioden 1999
til 2011. Til sammenligning ga Oslo Børs (OSEBX) og
norske statsobligasjoner en gjennomsnittlig avkastning på henholdsvis 8,7 prosent og 4,1 prosent i
perioden.
Verdiestimatene av Lyse-konsernet har nær doblet
seg i perioden 1998-2012: Verdijustert eierkapital for
Lyse-konsernet ble våren 2012 beregnet til 24,287
milliarder kroner. Ved etableringen av konsernet i
1998 var tilsvarende verdi 13,4 milliarder kroner.
Avkastningen er beregnet av total eierkapital
(egenkapital og ansvarlig lån). Ansvarlig lån er ikke
lån som eierne har skutt inn, men er et resultat
av en kapitalnedsettelse: Deler av egenkapitalen
ble ved etableringen av konsernet omdannet til
ansvarlig lån.
Verdijustert egenkapital for Lyse-konsernet per
31.12.2011 er anslått til 24,287 milliarder kroner.
Brutto konsernverdi er estimert til 32,766 milliarder
kroner. Ikke-driftsrelaterte eiendeler er estimert
til 1,049 milliarder kroner og netto gjeld til 8,479
milliarder kroner. Ansvarlige lån fra aksjonærene
som ble etablert ved en kapitalnedsettelse inngår
i egenkapitalverdien.
Verdiestimatene er utarbeidet basert på en vurdering
av forventet prisutvikling på kraft og andre
tjenester konsernet leverer, fremtidig vedlikeholdsbehov og investeringer. Det er så langt mulig benyttet
observerbare markedspriser på de områder hvor det
har vært gjennomført salg av virksomheter som
er sammenlignbare med Lyse segne virksomheter.
Dette gjelder særlig for områdene kraft, nett og tele.
Den enkeltfaktoren som har størst betydning for
konsernets verdiestimat er utviklingen i fremtidige
kraftpriser. Ernst & Young AS og Lyse har i fellesskap gjennomført en overordnet verdiestimering av
Lyse-konsernet. Formålet har vært å estimere egen-
Andre
eiendeler
2%
Strømnett
8%
Telekom
12 %
30
Eiernes avkastning siden starten
anslås til 7,9 prosent
kapitalverdi og å måle eieravkastning i perioden fra
konsernetableringen og frem til 31.12.2011.
Verdivurdering
2011
Bruttoverdier
32 766 mill. kr
Fradrag for rentebærende gjeld
8 479 mill. kr
Verdijustert eierkapital
24 287 mill. kr
Verdiestimatet viser følgende forholdsmessige
fordeling av bruttoverdiene per desember 2011:
• Vannkraftproduksjon er det mest verdifulle
segmentet, og utgjør 64 prosent av konsernets
bruttoverdier.
• Naturgass, LNG og fjernvarme utgjør 13 prosent
• Telekom (Altibox og fiber) utgjør 12 prosent
• Nettvirksomheten utgjør 8 prosent.
Verdiene knyttet til gass og telekom er et
resultat av investeringer konsernet har gjort
etter etableringen i 1998.
Kraftomsetning
1%
Gass og
fjernvarme
13 %
6,8 milliarder kroner utbetalt til eierne
i Lyse i perioden 1999-2011
Den realiserte avkastningen i perioden er definert
som utbytte samt avdrag og renter på ansvarlig
lån. I perioden 1999 - 2011 ble det utbetalt 6,8
milliarder kroner i form av utbytte, renter og
avdrag til de 16 kommunene som er aksjonærer i
Lyse. Den urealiserte avkastningen er definert som
periodens endring i verdijustert egenkapital.
Siden det ikke foreligger årlige verdiestimater for
perioden, er det forutsatt en flat årlig vekst i verdijustert egenkapital i perioden 1999-2011.
Mandat og metode
Ernst & Youngs oppdrag fra konsernstyret var
å gjennomføre en overordnet verdiestimering til
bruk i en overordnet kommunikasjon med eierne.
Da konsernet ble etablert i 1998 ble det gjennomført en full verdsettelse, noe som gir den mest
presise verdien. I forbindelse med etableringen ble
det benyttet eksterne rådgivere som for eksempel
gjennomførte fysisk inspeksjon av kraftanlegg samt
beregnet vedlikeholds- og investeringsbehov.
I tillegg ga rådgiverne uttalelser om forventet
prisutvikling på kraft og andre sentrale forhold
knyttet til verdsettelsen. Verdiestimatet utarbeidet
av Ernst & Young pr. april 2012, har tatt utgangspunkt i Lyses informasjon om disse forholdene.
Denne informasjonen ble vurdert og gjennomgått
av Ernst & Young, men informasjonen er ikke
revidert eller verifisert.
Vannkraft
64 %
31
Risiko knyttet til
virksomheten
Inntektene fra vannkraftproduksjonen for de siste 9 årene
MNOK
1600
1400
1200
1000
800
600
400
Eierne i Lysekonsernet uttrykker forventningen
til konsernets risikoeksponering slik:
Lyse skal i henhold til formål skape verdier for
kundene, eiere og samfunnet. Eierkommunene
forventer at selskapet skaper verdiene med
utgangspunkt i en risikoprofil som kan karakteriseres som moderat. Lyse skal således ikke foreta
disposisjoner som medfører en høy risiko for at
selskapet ikke kan imøtekomme aksjonærenes
forventninger til utbyttenivå. Lyse skal heller
ikke foreta disposisjoner som reduserer selskapets
evne til å ivareta en tilfredsstillende forsyningssikkerhet eller selskapets posisjon og ansvar
i den regionale utviklingen.
Investeringer knyttet til forretningsområder som
ikke inngår i selskapets kjernevirksomhet skal
være gjenstand for en særskilt risikovurdering. Den
akseptable risikoen forbundet med et engasjement
vil være lavere når engasjementet ikke er direkte
relatert til selskapets kjernevirksomhet.
Samlet finansiell risiko for en virksomhet uttrykkes
ved svingninger i virksomhetens kontantstrømmer
og årsresultater. Jo større svingningene i årsresultatet
fra en virksomhet er, desto høyre risiko innebærer
virksomheten for eierne. Eiere som investerer i virksomheter hvor årlige resultater, og derav avkastning, svinger betydelig, forventes derfor å legge til
grunn et høyere avkastningskrav/risikopremie enn
for investeringer i virksomheter hvor avkastningen
er mer stabil over tid.
Lysekonsernets forretningsområder medfører ulike
typer finansiell risiko, herunder markedsrisiko
(inkludert prisrisiko, renterisiko og valutarisiko)
kredittrisiko og likviditetsrisiko. Styring av
finansiell risiko følger av mål og rammer som årlig
fastsettes av styret i Lyse Energi AS (konsernstyret).
I tillegg vil drift av infrastruktur og produksjonsanlegg for energi være forbundet med risiko av
teknisk karakter.
32
Markedsrisiko/omdømmerisiko
200
0
Lyse har flere vesentlige risikoelementer i
forhold til svingninger i konsernets årsresultater
etter skatt:
• Energipriser og kraftproduksjonsmengde
2004
2005
2006
2007
• Teknologisk.
For å redusere resultatsvingningene som følge
av varierende kraftpriser, gjennomfører Lyse
prissikring i kraftmarkedet i tråd med risikorammer
som konsernstyret behandler årlig. Dette reduserer
variasjonene noe, men det er likevel en betydelig
gjenværende risiko som kan gi vesentlige svingninger i konsernets årsresultater.
Energipriser og kraftproduksjon
Valuta
Fornybar energiproduksjon har en betydelig iboende
risiko da både pris og, i stor grad væravhengig
produksjonsvolum, kan variere betydelig. Volumrisiko, herunder tilgjengelighet i produksjonsapparatet, kan en ikke sikre seg mot gjennom et marked.
Dette er risiko som naturlig følger av konsernets
forretningsvirksomhet.
All krafthandel i det nordiske kraftmarkedet gjøres
i euro, noe som medfører en relativt stor valutaeksponering for Lyse. Eksponeringen gitt en endring
i eurokurs sammenholdt med NOK +/-50 øre har en
konsekvens for konsernets årsresultat etter skatt på
ca. 60 MNOK.
• Valuta
• Renter
• Etablering av ny forretningsvirksomhet
i umodne markeder
En vesentlig del av Lyses vannkraftanlegg er bygget
i perioden 1960-1980 og bokført verdi på kraftanleggene er lav sammenlignet med både markedsverdi og gjenanskaffeleseverdi for tilsvarende
produksjonsanlegg. Vannkraftvirksomheten vil
derfor absolutt sett levere gode resultater selv om
prisnivået eller kraftproduksjonen i enkelte år
skulle bli lav.
Nye vannkraftanlegg er derimot langt mer utsatt
i forhold til ikke å oppnå tilfredsstillende årsresultater og kontantstrøm da utbyggingskostnadene er langt høyere. Variasjonene i resultatene
fra konsernets vannkraftproduksjon vil være
betydelige, noe grafen på neste side illustrerer.
Grafen på neste side viser inntektene fra vannkraftproduksjonen for de siste 9 årene etter at
prisavhengig grunnrenteskatt er hensyntatt, men
før eventuell prissikring. Inntektene er i alle år
betydelige, men varierer fra 600 MNOK til nesten
1.600 MNOK. En stor del av konsernets inntekter
innenfor gass- og fjernvarme svinger også med
kraftprisen. Denne virksomheten øker derfor Lyses
samlede kraftpriseksponering med ytterligere 15 %.
Det ble innført risikorammer for valuta da en gikk
over til euro som handelsvaluta for kraft. Lyse har
ikke som formål å spekulere i valuta og heller ikke
spisskompetanse på området. Valutasikringen er
derfor gitt langt mindre fleksibilitet enn den
prissikringen som gjennomføres for kraft.
Renter
Lyse-konsernet har en låneportefølje inkludert
ansvarlig eierlån på ca. 10 milliarder kroner ved
utgangen av 2012. Lån med flytende rente medfører
en risiko for økte finanskostnader. Uten noen form
for rentesikring medfører da en endring i rentenivå
på 1 % at årsresultatet endres med over 60 MNOK.
Driften i nettvirksomheten og grunnrenteskattesystemet representerer innbygget rentesikring.
2008
2009
2010
2011
2012
redusere renteeksponeringen frem i tid. Konsernets
renterisiko er moderat, og har ingen aktiv/tradingbasert renteforvaltning.
Renterisiko er definert ved at endringer i markedsrenten ikke skal gi effekter på konsernets årsresultater etter skatt som overstiger fastsatte beløp
(risikorammer). Rammene for renteeksponering er
økende for perioder frem i tid.
Etablering av nye forretningsområder
i umodne markeder
Etter at Lyse-konsernet ble etablert i 1999, har
konsernet etablert nye forretningsområder innen
fiberbredbånd, gass, fjernvarme og LNG. Felles for
de nye virksomhetene er at konsernet har investert
i ny forretningsvirksomhet og samtidig utviklet
(modnet fram) et marked for nye produkter.
Investeringen i nye forretningsområder kan sees på
som todelt. Det investeres i nødvendig infrastruktur
og teknologi. I tillegg utvikles et marked for de
produkter og tjenester som de nye forretningsvirksomhetene leverer. Investeringer for å utvikle nye
markeder vil typisk være reduserte salgspriser på
produktene i oppstartsfasen, økte salgskostnader
og en lengre tidshorisont før en oppnår positiv
kontantstrøm sammenlignet med investeringer i et
etablert marked.
Lyses finansstrategi er sikringsbasert, hvor risikorammene for fremtidig renterisiko har som formål
å stabilisere årsresultat etter skatt og derved øke
forutsigbarheten omkring fremtidige utbyttenivåer.
Eksempelvis vil ny vannkraftproduksjon alltid
kunne leveres i et godt fungerende marked og hele
produksjonsvolumet selges til markedspris umiddelbart etter produksjonsstart. Slik er det ikke for
investeringer hvor markedet må utvikles over tid
– eksempelvis vil det for både fjernvarme og LNG
måtte forventes å gå flere år før kapasiteten er
utnyttet.
Risikorammen for konsernets renteeksponering
vurderes derfor i forhold til estimerte årsresultater
frem i tid og konsernets valgte risikoprofil på
prissikring av kraft. Rentesikringens formål er å
Etablering av nye forretningsområder i umodne
markeder er derfor langsiktige investeringer hvor
kontantstrøm og årsresultater forventes å være
negative flere år etter etableringen. En vesentlig del
33
av risikoen knyttet til denne type investeringer er
om virksomhetene lykkes med å utvikle markedet
slik at markedsmålene kan realiseres.
Lyses televirksomhet som ble etablert i 2002 rundet
300.000 kunder i 2012, og Altibox og fiber er godt
posisjonert i «fibermarkedet». Virksomheten har i
flere år hatt sterk vekst, men har levert negative
årsresultater og negativ kontantstrøm. Virksomheten har nå et betydelig kundevolum og leverte
i 2012 et driftsresultat på 140 MNOK. Televirksomheten forventes fremover å være egenfinansiert
og etableringen av denne virksomheten illustrer
langsiktigheten i investeringer hvor det etableres
nye forretningsområder i umodne markeder.
Både fjernvarmevirksomheten og LNG-virksomheten
er fremdeles i en oppstartsfase hvor markedssituasjonen er slik at kapasiteten ikke utnyttes og det
oppnås derfor ikke positive resultater.
Kredittrisiko
Kredittrisiko oppstår ved salg til kunder, handel
med derivater samt ved innskudd i banker og
finansinstitusjoner. Konsernets kredittrisiko
vurderes som lav.
Kunder
Konsernets omsetning til privat- og bedriftskunder
er fordelt på en diversifisert kundeportefølje som
består av mange og små kunder. Konsernet har
følgelig ingen vesentlig konsentrasjon av kundekredittrisiko. Lyse har rutiner for hvilke produkter/
kunder dersom kredittsjekking gjennomføres før
salg. Betaling skjer i hovedsak ved etterskuddsvis
fakturering. Lyse bruker, med noen få unntak,
standard kundeavtaler som bransjeforeningen
Energi Norge og Forbrukerombudet er enige om.
Kundevilkårene inneholder bestemmelser om
fakturering og betalingsfrister.
Motpartsrisiko finansielle
kraftkontrakter
Av finansielle kraftkontrakter avregnes fortløpende
tilnærmet 100 % mot den sentrale markedsplassen
representert ved selskapet Nasdaq OMX. Når handlene avregnes, eller «cleares», på Nasdaq OMX, trer
dette selskapet inn som juridisk motpart og garanterer for oppgjør, hvilket gjør at motpartsrisikoen
blir minimal.
Nasdaq OMX har clearinglisens fra Finanstilsynet.
For kontrakter av noen størrelse, og som gjøres
opp bilateralt, er motpartene store, kjente norske/
nordiske foretak, eller foretak som Lyse har grundig
kjennskap til.
Kredittrisiko øvrige finansielle
instrumenter
Lyse påtar seg kredittrisiko ved plassering av
overskuddslikviditet, og som følge av motpartsrisiko ved bruk av sikringsinstrumenter, som
blant annet rentebytteavtaler, valutaterminer o.l.
Kredittrisikoen er begrenset ved at kun førsteklasses banker og selskaper er motparter.
Likviditetsrisiko
Lyse er finansiert slik at det til enhver tid finnes
likviditet til å møte løpende betalingsforpliktelser.
Konsernets likviditet overvåkes gjennom rullerende
prognoser basert på forventet kontantstrøm.
I tråd med konsernets finansstrategi opprettholder
Lyse en betydelig likviditetesreserve i form av
likvider og kommiterte trekkrettigheter som kan
stilles til disposisjon i løpet av fem virkedager.
De nevnte forhold, sammen med Lyses gode kredittkvalitet medfører at konsernets likviditetsrisiko
vurderes å være lav.
Teknisk risiko
Lyse eier og driver infrastruktur både innen
virksomhetsområdene tele og energi. Dette gjelder
strømnettet i regionen, ledningsnettet for distribusjon
av gass og fjernvarme samt fiberinfrastrukturen for
distribusjon av teleprodukter.
I tillegg har konsernet store vannkraftanlegg og
produksjonsanlegg for fjernvarme og LNG. Drift
av infrastruktur og produksjonsanlegg for energi,
medfører en iboende teknisk risiko i form av at det
kan oppstå feil på anleggene til tross for at alle
vedlikeholdsplaner og løpende inspeksjoner er
gjennomført.
Omdømmerisiko
Svekkelse av omdømmet kan medføre en forretningsmessig risiko. Omdømmet kan forklares som
summen av de forventninger omgivelsene har til et
selskaps produkter, service og aktiviteter i forhold
til forretningsmessige, sosiale og finansielle
prestasjoner. Omdømme oppstår i skjæringspunktet
mellom forventninger og opplevelser.
Forhold som kan svekke omdømmet
er for eksempel:
• Produkter som ikke samsvarer med våre verdier
• Ingen utvikling av produkter
(blir fort «gammeldagse»)
• Dårlig leveranse fra konsernet
- Økonomi
- Kvalitet på produkter
• Dårlig ledelse og arbeidsmiljø
• Dårlig orden i våre kundedata
• Kommunikasjon som ikke er i samsvar
med våre verdier
- Enkeltpersoners (ansattes)
handlinger og uttalelser
- Markedsmessige handlinger
og utsendelser
• Ingen deltakelse i samfunnet og
samfunnsutviklingen.
Omdømmet overvåkes gjennom forskjellige
målinger. God orden i huset er den beste resept
for å unngå negativ omtale, og hvis man er i tvil
om et tiltak kan man spørre om det vi gjør vil
tåle å komme på førstesiden av en avis.
Tekniske feil som medfører bortfall av strømforsyning, manglende leveranser av teletjenester
eller bortfall av kraftproduksjon har så vel forsyningsmessige som omdømmemessige konsekvenser.
I tillegg vil feil også ha negative økonomiske
konsekvenser. Feilens varighet og omfang vil være
avgjørende for de forsyningsmessige, omdømmemessige og økonomiske konsekvensene.
Det gjennomføres løpende grundige tekniske
risikoanalyser for infrastruktur og produksjonsanleggene for energi, og etableres vedlikeholdsprogrammer og inspeksjonsrutiner som skal sikre
at feil avdekkes før disse får driftsmessige konsekvenser. Lyse har historisk sett hatt en meget god
driftsstabilitet på konsernets anlegg, men risiko for
tekniske feil vil foreligge selv om driftsstabilitet
prioriteres høyt i organisasjonen.
Virksomhetens art er slik at all teknisk risiko
ikke kan elimineres. Måten feilene håndteres på
er ofte avgjørende for i hvor stor grad omdømmet
svekkes eller ikke. God krisehåndtering og god
kommunikasjon minimerer omdømmekonsekvenser.
34
35
Forskning, utvikling
og innovasjon
Lyse investerer i Forskning, utvikling
og innovasjon (FoU&I) for å utvikle
våre produkter og tjenester
Hvert enkelt selskap i Lyse-strukturen har
ansvaret for FoU&I knyttet til egen kjernevirksomhet. I tillegg har en etablert en sentral avdeling
i morselskapet som ser på muligheter som ikke
fanges opp innenfor de enkelte selskaper, eller som
dekker flere forretningsområder.
med UiS blant annet for å utvikle relevant regional
kompetanse. I den forbindelse ligger Stavangerregionen godt an til å kunne utvikle et kompetansesentrum innenfor IKT-løsninger (Informasjons- og
kommunikasjonsteknologi) dersom regionen klarer
å koordinere sine aktiviteter innenfor området.
Lyse er aktiv i flere forskningsprosjekter hvor både
nasjonale og internasjonale universiteter er deltakere, og hvor flere av disse prosjektene har offentlig virkemiddelfinansiering, blant annet fra Norges
Forskningsråd, Innovasjon Norge og EU.
Figuren på neste side viser en grov oversikt over
prosjekter som Lyse er eller har vært involvert
i og som bidrar til kompetansebygging i Lyse,
i akademia, blant våre eiere og industrien. De siste
årene har Lyses FoU&I-prosjekter bidratt til å utløse
i størrelsesorden 30 MNOK fra virkemiddelapparatet,
hvor store deler av dette har vært kanalisert til UiS.
I 2011-2012 har tre PhD-studenter blitt finansiert
gjennom disse prosjektene, og to Masterstudenter
har også bidratt fra henholdsvis Institutt for
Datateknikk og Institutt for Helsefag ved UiS.
Universitetet i Stavanger er svært viktig i forhold
til Lyses FoU&I prosjekter, blant annet gjennom
sine satsninger CIPSI (Centre for IP based Service
Innovation) og CenSe (Centre for Sustainable Energy
Solutions). Lyse har spesiell fokus på å samarbeide
!
36
Lyse er aktiv i flere
forsknings- og innovasjonsprosjekter hvor både
nasjonale og internasjonale
universiteter er deltakere
FoU&I-prosjekter som Lyse er involvert i
ISHome
Integrated services for Smarter Home
11,4 MNOK fra NFR, Verdikt, 2008-2010. Deltakere: UiS,
Sintef, Lyse, Altibox, Cisco, Lærdal Medical og Telsey.
ERAC
Efficient and Robust Architecture for the Big Data Cloud
16 MNOK fra Verdikt, 2012-2015. Deltakere: UiS, Simula (UiO), Oracle og Lyse.
Velferdsprosjektet
Velferdsprosjektet – FUIVE
Egenfinansiert, Skattefunn, 2011-2013. Deltakere: UiS,
SuS, SAFER, Stavanger og Randaberg kommune og Lyse.
CockPIT
Cybersecurity on SCADA: Risk prediction, analysis
and reaction tools for Critical infrastructure
24 MNOK fra EU FP7, 2012-2015. Deltakere: Portugisiske,
italienske, belgiske, engelske universiteter og bedrifter og Lyse.
Arrowhead
Arrowhead
Stort EU-prosjekt innen området Smart Regions. Lyse jobber sammen med
NTE og Sintef IKT fra Norge. Oppstart Q1-2013. 50% finansiering fra EU.
Safer@Home
Smart System to Support Safer Independent Living
and Social Interaction for Elderly at Home
10 MNOK fra NFR, Verdikt, 2011-2013.
Deltakere: UiS, Sintef, Lyse, Altibox, Cisco og Lærdal Medical.
DeVID
Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett
14 MNOK fra NFR, 2011-2016.
Deltakere: Norsk energibransje, Lyse, NTNU og leverandører.
ENSEA
European Norther Sea Energy Alliance
EU-prosjekt som fokuserer på å forsterke Nordsjøregionens posisjon ift.
å være Europas Energi-klynge. CenSe deltar fra UiS sammen med Lyse fra
Norge. 100% finansiert av EU, Skottland, Nederland, Tyskland og Norge.
SmartStrøm
Energieffektiviseringsprosjekt i Lyse
0,6 MNOK fra Innovasjon Norge, 2012-2015.
Deltakere: UiS og Lyse.
37
Lyse legger grunnlaget for
grønne energiløsninger
Lyses energiproduksjon er i stor grad fornybar og
medfører gode miljøløsninger samtidig som hensynet til forsyningssikkerhet ivaretas. Kraftproduksjonen er i dag basert på vannkraft og forventet
økning vil skje innenfor vann- og vindkraft.
Et stikkord innenfor energivirksomheten er
“utnyttelse av lokale energiressurser”. Basisen for
fjernvarmevirksomheten er avfallsforbrenningen
på Forus. Avfall er ikke lenger tillatt deponert og
må derfor brennes. Energien som oppstår ved denne
forbrenningen er en miljømessig gunstig varmekilde. Fra denne varmen produseres det først strøm
og resterende varme er tilgjengelig for fjernvarme.
Alternativet vil være å la varmen gå ut i luften.
I dag utnyttes bare deler av varmen fra avfallsforbrenning i det fjernvarmesystemet som Lyse
har bygd. Videre utbygging av fjernvarmenettet er
derfor en forutsetning for å utnytte denne energikilden optimalt.
Selv om det er langt mer avfallsvarme tilgjengelig
enn behovet i dagens fjernvarmenett, må en i
perioder med stort varmebehov (f.eks. kalde vinterdager) bruke andre energikilder for å dekke det økte
kortvarige behovet. Dette udekkede varmebehovet,
gjerne kalt spisslast, blir i hovedsak dekket med
gass, enten naturgass eller biogass.
Uten bruk av gass som spisslast i perioder
med høyt forbruk, ville det være vanskelig å få
en bærekraftig og miljøriktig anvendelse av
avfallsvarmen.
Før fjernvarmenettet bygges til et område, blir
gjerne gass benyttet til oppvarming. Etter hvert
som varmegrunnlaget i området øker, kan bruken
av gass fases ut til fordel for avfallsvarme. Denne
stegvise innføring av fjernvarme medfører at en
kan bygge opp et tilstrekkelig kundegrunnlag før
en tar de store investeringene i fjernvarme.
På denne måten får en en gradvis innfasing av
miljømessige og økonomisk bærekraftige løsninger.
Gass-sentralene vil også kunne bli brukt som
framtidige spisslast-sentraler.
Store deler av gass-volumet blir levert til næringslivet og erstatter således langt mer forurensende
oljeprodukter. Det er anslått at bruken av gass har
medført en reduksjon på nærmere 30.000 tonn
fyringsolje og over 15.000 tonn propan.
38
Rørnettet for gass i regionen gir også gode muligheter for å utnytte biogass på en effektiv måte.
Biogassen mates da inn i samme gassnettet som
naturgassen. Uten et eksisterende gassnett, måtte
det bli bygd eget distribusjonsnett for biogass eller
biogassen måtte transporteres på flasker eller som
LNG (Liquefied Natural Gas). Med dagens rammebetingelser vil det da være svært vanskelig å få
lønnsomhet i biogassen. Infrastrukturen gir derfor
denne regionen et stort fortrinn for å få til lønnsom
utnyttelse av biogass. Størst miljøgevinst har biogassen dersom den benyttes i transportsektoren.
Ved et eventuelt overskudd av biogass kan denne
brukes til spisslast i fjernvarmenettet.
Gjennom den store husdyrbestanden i Rogaland
har fylket landet beste forutsetninger for lokal
biogassproduksjon. Samlet har Sør-Rogaland råstoff
til å produsere biogass tilsvarende dagens bruk av
naturgass. Med det allerede velutbygde gassnettet
er forutsetningene tilstede for å få til lønnsom
biogassproduksjon dersom rammebetingelsene
legges om og biogassens gode miljøegenskaper blir
vektlagt. Lyse arbeider sammen med IVAR og landbruksaktører for å legge til rette for økt produksjon
av biogass.
Fjernkjøling er i stor grad basert på å hente kaldt
sjøvann fra fjordene. Sammenlignet med konvensjonell kjøling krever dette langt mindre energi.
Lyse legger også til rette for miljøvennlige løsninger
innenfor transportsektoren. Det er bygd 6 fyllestasjoner for gass og 4 hurtigladestasjoner for el-biler.
Etter hvert som behovet øker, vil antallet fylle- og
ladestasjoner utvides, fortrinnsvis i samarbeid
med andre interessenter.
Distribusjon av LNG gjør naturgass tilgjengelig for
større industrielle kunder som er etablert utenfor
eksisterende gassmarkeder. Der hvor gass erstatter
olje, kan det forventes utslippsreduksjoner på
opp mot 50 % NO x og 20-30 % CO2. Også innenfor
skipstransport vil LNG bidra til betydelige miljøgevinster.
Ved at avdampingsgassen fra LNG-anlegget, mates
inn på Lyses rørnett og forbrukes på linje med
øvrig naturgass, er LNG-anlegget et av verdens mest
energieffektive. Alternativet er at avfallsgassen
måtte fakles.
39
Nøkkeltall for Lyse
Nøkkeltall for Lyse
2012
2011
2010
2009
2008
2011
2010
2009
2008
Fra resultatregnskapet
Nøkkeltall, Energi
Driftsinntekter
Driftskostnader
Middelproduksjon
GWh
5 743
5 743
5 668
5 668
Produksjon vannkraft
GWh
6 437
4 210
5 271
6 073
7 264
Systempris Nord Pool
øre/kWh
21,83
36,72
42,53
30,65
36,94
1,23
1,28
1,17
1,14
1,17
Strømleveranse sluttbruker
GWh
2 881
2 910
3 146
2 985
3 000
Levert volum Naturgass
GWh
599
552
674
522
484
Levert volum Fjernvarme
GWh
110
105
114
87
75
Tonn
Tonn
GWh
Mill. kr
300 000
28
137 429
2 085
2 099
300 000
14
71 100
1 079
1 894
GWh
132 590
5 632
130 000
5 286
127 000
5 514
125 000
4 872
122 738
4 780
Mill. kr
2 138
1 866
1 782
1 641
1 727
%
111,5 %
110,4 %
113,5 %
135,8 %
120,5 %
%
Mill. kr
105,4 %
8,70
98,2 %
9,02
99,6 %
11,69
106,4 %
21,29
95,5 %
7,65
2 889
530
27,0 %
2 694
17 255
281 923
117 453
300 009
2 874
391
23,3 %
2 602
13 326
238 535
104 298
265 855
2 342
258
19,0 %
1 805
7 143
212 931
75 961
233 518
1 517
151
13,6 %
1 510
5 500
176 148
64 244
203 857
1 246
168
26,3 %
1 163
1 754
126 293
43 136
156 257
2 600
210
358
624
2 700
235
340
596
2 800
231
327
255
2 900
229
358
480
3 000
340
311
958
EBITDA
(1)
Avskrivninger og nedskrivninger driftsmidler
Driftsresultat (EBIT)
Mill. kr
Mill. kr
6 053
3 489
5 296
3 032
5 144
2 614
4 273
2 163
4 395
2 062
Mill. kr
2 564
2 263
2 530
2 110
2 332
Mill. kr
841
781
652
539
477
Mill. kr
1 853
2 231
1 449
1 637
2 445
Netto finansposter
Mill. kr
530
853
500
508
422
Årsresultat før skatt
Årsresultat etter skatt *)
Mill. kr
Mill. kr
1 322
630
1 377
602
949
257
1 129
485
2 023
966
Mill. kr
94
539
-311
64
443
Mill. kr
Mill. kr
46
20
98
144
49
43
97
-43
-122
-12
Mill. kr
Mill. kr
Mill. kr
Mill. kr
Mill. kr
Mill. kr
Mill. kr
Mill. kr
Mill. kr
Mill. kr
17 138
117
860
2 200
20 316
4 552
10 214
2 600
10 275
14 766
16 771
330
668
1 962
19 731
4 364
10 142
2 700
10 421
14 506
15 656
864
912
2 485
19 918
4 294
9 652
2 800
9 774
13 946
13 546
830
229
2 318
16 924
4 136
7 446
2 900
7 493
11 582
12 497
611
444
2 550
16 102
3 346
6 229
3 000
6 298
9 575
(2)
*) Herav:
Urealiserte verdiendringer (etter skatt)
Tilbakeført resultateffekt mer-/ mindreinntekt
(etter skatt)
Andre IFRS effekter (etter skatt)
Fra balansen
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg
Kontanter og bank
Øvrige eiendeler
Sum eiendeler
Egenkapital
Rentebærende gjeld
Herav: Ansvarlig lån fra eiere
Justert rentebærende gjeld
Sysselsatt kapital
Netto kontantstrømmer fra operasjonelle
aktiviteter
Netto rentekostnader
Betalte skatter
Utbytte til eier
Investeringer i varige driftsmidler
og immaterielle eiendeler
Investeringer i eierandeler
Likvide midler
Ubenyttede trekkrettigheter
(3)
(4)
(5)
Mill. kr
Mill. kr
Mill. kr
Mill. kr
2 446
495
377
358
2 343
501
587
340
2 040
410
628
327
2 187
416
671
358
2 315
401
419
311
Mill. kr
Mill. kr
Mill. kr
Mill. kr
1 252
-98
809
1 000
1 204
284
668
1 000
1 350
138
912
1 000
1 173
844
229
1 000
1 003
423
444
1 000
(6)
Mill. kr
%
%
%
%
1 553
4,8
3,5
3,3
2,9
15,1 %
69,2 %
22 %
35 %
1 376
4,2
4,2
2,8
2,6
13,2 %
69,9 %
22 %
36 %
1 524
5,7
3,2
4,2
3,4
15,6 %
69,5 %
21,6 %
35,6 %
1 373
4,5
3,5
3,3
2,9
18,3 %
64,4 %
24,4 %
41,6 %
1 142
4,6
4,8
3,6
2,3
18,1 %
65,3 %
20,8 %
39,4 %
%
%
%
%
%
42,4 %
28,5 %
14,1 %
12,7 %
52 %
42,7 %
42,1 %
13,9 %
15,7 %
56 %
49,2 %
28,2 %
6,1 %
11,4 %
72,9 %
49,4 %
38,3 %
13,0 %
15,5 %
57,1 %
53,1 %
55,6 %
28,1 %
26,1 %
52,2 %
(7)
(8)
(9)
(10)
(11)
(12)
(13)
Nøkkeltall, regnskap
EBITDA margin
EBIT margin
Egenkapitalrentabilitet
Avkastning sysselsatt kapital
Skatteprosent
Nøkkeltall, LNG
Produksjonskapasitet
Antall kunder
Levert volum
Levert volum
Bokført verdi LNG anlegg og mottaksterminaler
Antall nettkunder
Levert energi
Nettkapital (NVE kapital) lagt til grunn
i inntektsrammen
Målt effektivitet (NVE effektivitet)
distribusjonsnett
Målt effektivitet (NVE effektivitet) regionalog sentralnett
KILE-kostnad
Nøkkeltall, Telekom
Finansieringsstørrelser
FFO
EBITDA rentedekning
EBIT rentedekning
EBIT rentedekning - justert
FFO rentedekning
FFO/Justert rentebærende gjeld (%)
Rentebærende gjeldsgrad
Egenkapitalandel
Egenkapitalandel - hensyntatt ansvarlig lån
Bokført verdi av vannkraft per kWh
5 668
Nøkkeltall, Overføring
Kontantstrøm
40
2012
(14)
(15)
(16)
(17)
(18)
Sysselsatt kapital
EBITDA
EBITDA margin
Bokført verdi Telekom infrastruktur
Antall kilometer fibernett
Antall aktive fiberkunder i Altibox partnerskapet
Antall aktive kunder eiet av Lyse
Antall solgte fiberkontrakter
(1)
(14)
(19)
%
Mill. kr
Km
Eiere
Ansvarlig lån fra eiere
Renter og avdrag ansvarlig lån
Utbytte / eieruttak
Resultat per aksje
(20)
Mill. kr
Mill. kr
Mill. kr
kr
Definisjoner:
(1)
(2)
(3)
(4)
(5)
(6)
(7)
(8)
(9)
(10)
(11)
(12)
(13)
(14)
(15)
(16)
(17)
(18)
(19)
(20)
EBITDA
EBIT
Justert rentebærende gjeld
Sysselsatt kapital
Investeringer i eierandeler
FFO
EBITDA rentedekning
EBIT rentedekning
EBIT rentedekning - justert
FFO rentedekning
Rentebærende gjeldsgrad
Egenkapitalandel
Egenkapitalandel - hensyntatt ansvarlig lån
EBITDA margin
EBIT margin
Egenkapitalrentabilitet
Avkastning sysselsatt kapital
Skatteprosent
Bokført verdi
Resultat per aksje
Driftsresultat + avskrivninger og nedskrivninger + resultatandel TS/FKV + andre tap/gevinster netto
Driftsresultat etter IFRS
Rentebærende gjeld + skattejustert ikke resultatførte estimatavvik på pensjonsforpliktelser
Egenkapital + rentebærende gjeld
Kjøp av aksjer eller andeler, samt egenkapitalutvidelse i andre selskaper
Årsresultat + avskrivninger, nedskrivninger, endring utsatt skatt og andre ikke kontantgenererende poster
EBITDA / rentekostnader
EBIT / rentekostnader
EBIT - urealiserte verdiendringer/ rentekostnader
FFO / rentekostnader
Rentebærende gjeld / (rentebærende gjeld + bokført egenkapital)
Egenkapital / sum eiendeler
Samlet egenkapital + ansvarlig eierlån / totalkapital
EBITDA / driftsinntekter
EBIT / driftsinntekter
Årsresultat i % av gjennomsnittlig egenkapital
Driftsresultat i % av gjennomsnittlig sysselsatt kapital
Skattekostnad / årsresultat før skatt
Telekom infrastruktur grøfter, trekkerør, fiber og aktiv utrustning
Årsresultat / antall aksjer i selskapet
41
Hvor lenge kan du klare deg uten
elektrisk strøm og internett?
ET HISTORISK PERSPEKTIV
Av Gunnar Nerheim
I dag er husholdningene den største forbrukeren av
elektrisitet i Norge. Før 1. verdenskrig var de kraftkrevende industribedriftene den største forbrukeren.
I byer ble strømmen først og fremst brukt til elektrisk
belysning og som drivkraft for elektromotorer. Å fyre
eller koke elektrisk var på dette tidspunktet ikke aktuelt.
Slike apparater var dyre og dårlige, og prisen på strøm
gjorde elektrisk lys til luksus. De som følte seg virkelig
rike, anskaffet i tillegg elektrisk strykejern. Under
1. verdenskrig manglet innbyggerne i de fleste landkommuner fortsatt elektrisk lys. I 1950 var 25 prosent av
innbyggerne i Hordaland uten elektrisk lys, 30 prosent
i Møre og Romsdal, og rundt halvparten av innbyggerne
i Finnmark. Store deler av kommunene i Ryfylke fikk
ikke elektrisk lys før etter 2. verdenskrig.
Når to eller flere kraftverk kobles sammen gjennom
kraftoverføringsanlegg og den tekniske driften koordineres, kalles dette samkjøring av kraftverk. Samkjøring
er viktig for å få til en mest mulig omfattende, pålitelig
og billig kraftforsyning. Kraftverk som deltar i felles
samkjøring blir mindre sårbare ved nedbørssvikt, mindre
sårbare ved strømbrudd, og bedre i stand til å håndtere
forbrukstopper i løpet av et døgn eller en periode. Ved
samkjøring kan hovedtyngden i produksjonen legges til
de kraftverk hvor dette er mest gunstig i forhold til
årstid og vannforhold.
I Rogaland var det politisk motstand mot samkjøring
helt til etter 2. verdenskrig. I slutten av 1930-årene
anskaffet stadig flere husholdninger elektriske komfyrer
og varmeovner, og næringslivet kunne ikke lenger tenke
seg et liv uten elektromotorer. Etterspørselen etter
elektrisk kraft under 2. verdenskrig var langt større enn
kraftverkene kunne dekke. Elektrisitetsverkbestyrere
førte en kontinuerlig kamp for å holde forbruket nede.
De tapte kampen omtrent hver eneste dag. Forbruket
42
steg og steg. Rasjonering av strøm til husholdningene
ble en del av krigshverdagen. I 1942 og 1944 var
nedbøren langt lavere enn i normalår. Nøden gjorde at
elektrisitetsverk og lokalpolitikere måtte akseptere både
frivillig og tvungen samkjøring.
Etter frigjøringen i 1945 var det et folkekrav blant
innbyggerne i Stavanger-regionen at det måtte bygges
nye kraftverk nå! Folk var lei av begrensningene i strømforbruket. Men frigjøring betydde ikke det samme som
fri strømbruk. Strømmen ble fortsatt rasjonert med hard
hånd. Forbruket var altfor stort i forhold til tilgjengelig
kraft. Våren 1947 var vannmagasinene igjen helt
bunnskrapte.
Siden nøden var stor, måtte gamle stridsspørsmål legges
til side og kommunepolitikerne ble nødt til å tenke stort
for framtiden. I løpet av bare fire-fem måneder våren
1947 klarte lokalpolitikere i en rekke kommuner i
Stavanger og på Jæren å bli enige om å gjøre et stort
felles løft – å bygge ut Lyse-fallene i Ryfylke. Dette ville
være den største kraftutbyggingen i regionen på mer
enn 20 år. Det hersket heller ikke noen tvil lenger om at
samarbeid og samkjøring mellom mange kommuner var
løsningen som måtte velges for framtiden.
Den 27. juni 1947 ble det interkommunale foretaket
Lyse Kraftverk stiftet av Stavanger samt medlemmene
i Maudal kraftanlegg, og 28. mai 1948 ble utbyggingen
av Lyse Kraftverk godkjent i Stortinget. I januar 1953 kom
det første aggregatet i Lysebotn i drift. Det neste
kraftaggregatet ble koblet til nettet høsten 1954 og det
tredje kraftaggregatet kom i drift rundt årsskiftet
1956/57. Samlet hadde de tre aggregatene en kapasitet
på 90 MW, og gjennomsnittlig årsproduksjon ble
kalkulert til 620 GWh.
Denne årsproduksjonen av elektrisitet ble ansett som
helt enorm i 1950. Men før utbyggingen var fullført,
hadde økningen i strømforbruket i området omtrent
spist opp tilveksten. I takt med økning i levestandarden
anskaffet husholdningene nye elektriske apparater for
å lette husarbeidet eller å framstå som moderne. Mange
hadde allerede før krigen anskaffet elektriske komfyrer,
elektriske ovner og elektrisk vannoppvarming. I 1950årene kom elektriske vaskemaskiner, støvsugere, radio
og grammofon, ja, kanskje til og med elektriske hårfønere, inn i husholdningene. De med best råd kjøpte
også kjøleskap og utover i 1960-årene ble kjøleskapet
allemannseie, og før 1970 ble det også gjort plass til
fryseboksen i de tusen hjem. De fleste hjem hadde tv
før de fikk fryseboks. Hvert og ett av disse apparatene
brukte ikke nødvendigvis så mye strøm, men summen
av dem førte til en markant økning i det sivile forbruk.
Det ble dessuten i noen år mote å bygge nye hus som
bare hadde elektrisk oppvarming.
kapasitet på 500 MW. Skagerak-kablene kom i drift i
1976 og 1977. Fra nå av kunne kraftverk i Norge dekke
høy etterspørsel i Danmark på dagtid, og importere billig
nattestrøm fra danske kullkraftverk.
Prinsippet om samkjøring av elektrisitetsverk fikk sitt
gjennombrudd på Østlandet. I den forbindelse spilte
Nore kraftverk en sentral rolle. Da kraftverket kom i
drift i 1928, ble det satt ny spenningsrekord for kraftledninger i Norge med 132 kV. Det ble bygd to kraftledninger med en lengde på henholdsvis 110 km og
133 km. «Foreningen Samkjøringen på Østlandet» ble
formelt stiftet den 22. november 1932, og hadde som
formål «rasjonell utnyttelse av kraftkilder, samkjøring,
formidling og utveksling av elektrisk energi».
Forventningen om en sikker strømforsyning er blitt
en del av vår livsverden. I det siste tiåret har vi også
begynt å ta for gitt at elektroniske nett for mobiltelefoni
og internett alltid skal være tilgjengelige for oss.
Vi har gjort oss helt avhengige av slike nett privat,
i arbeidslivet og i det offentlige liv.
Samkjøringen på Østlandet ble utvidet og stadig
bedre integrert fram mot 1960. Allerede i 1946 knyttet
Samkjøringen på Østlandet sammen et nett av kraftverk
som sto for 45 prosent av all utbygd vannkraft i Norge.
I andre deler av landet var større deler av befolkningen
bosatt i grisgrendte strøk. Fjorder og fjell gjorde det mer
krevende og dyrere å bygge kraftledninger. Sist, men
ikke minst, var det større politisk motstand mot
samkjøring her enn på Østlandet.
I Lyse-området og Rogaland kom det først i gang samarbeid om samkjøring i 1961. Da ble «A/S Vest-Norges
Samkjøringsselskap» opprettet, som omfattet Rogaland
og Hordaland. Helt fram til dette tidspunkt var
rasjonering og utkobling av elektrisk kraft tidvis en del
av hverdagen for befolkningen i Stavanger-regionen.
De første 15 årene etter krigen var strømrasjonering en
årviss tilbakevendende problemstilling. Så sent som
vinteren 1961 lå et gammelt T-2 tankskip bygd under
2. verdenskrig innerst i Gandsfjorden og produserte
strøm som ble omformet fra likestrøm til vekselstrøm og
sluset direkte inn på strømnettet. Elektrisitetsverkene
hadde ikke nok vann til å produsere tilstrekkelig strøm
til å dekke etterspørselen hver dag. Først i 1972 ble
Norge samlet til ett kraftrike. I 1960-årene ble det bygd
kraftledninger mellom landsdeler, og 1. januar 1972 ble
”Samkjøringen for kraftverkene i Norge” etablert. Året
etter ble det besluttet å samkjøre kraftforsyningene i
Norge med kraftforsyningen i Danmark. I september 1973
undertegnet danske Elsam og NVE en avtale om bygging
og drift av en samkjøringsforbindelse mellom Norge og
Danmark. Det skulle legges to 250 kV likestrømskabler på
130 km over Norskerenna. Kablene ville ha en samlet
Først i 1970-årene fikk Rogaland den sikkerheten i
strømforsyningen som vi i dag tar for selvsagt. De store
kraftutbyggingene i Sira-Kvina og Ulla-Førre spilte en
sentral rolle for samkjøringen av kraftverk i Lyseområdet og i landet. De siste 40 årene har to sentrallinjer sørget for at befolkningen i Stavanger-regionen
har kunnet ta for gitt at vi alltid har nok elektrisk kraft
til det vi til enhver tid måtte ha lyst å bruke elektrisitet
til. De to 300 kV kraftledningene transporterer strøm
fra henholdsvis Feda i Vest-Agder og Tonstad i VestAgder til Tronsholen i Sandnes. De to hovedlinjene inn
i regionen er en del av det norske sentralnettet som
binder de ulike landsdelene sammen samt utvekslingen
av kraft med utlandet.
I Sør-Rogaland i dag er det husholdningene som er den
største forbrukeren av elektrisitet. Husholdningene står
for halvparten av strømforbruket, og mer enn 4 av 10
boliger har elektrisitet som eneste oppvarmingskilde.
Hvor mange timer eller dager ville du akseptere å være
uten elektrisitet ved et strømbrudd før du blir rasende
på ”de som har ansvaret”? Ville du akseptere tvungen
strømrasjonering i 4 uker som kunne medføre at du
bare fikk lov å ha ett eller to rom i huset oppvarmet til
20 grader eller mer?
Hver og en av oss har blitt helt avhengige av et vell
av apparater som har det til felles at de stopper opp
hvis strømmen går. Ved et strømbrudd bryter handel,
kommunikasjon og kollektivtransport sammen.
Lokale eller regionale strømbrudd kan føre til at deler
av eller hele telenettet faller ut. Strømbrudd kan også
få alvorlige konsekvenser for liv og helse. Uten strøm
kommer viktige meldinger og alarmer aldri fram dit de
skulle. Bortfall av elektrisk lys, varme og telefonforbindelse har i seg selv store negative konsekvenser.
På helse- og sosialsektoren vil dessuten trygghetsalarmer og ulike typer medisinsk-teknisk utstyr bli
rammet. Strømbrudd får konsekvenser for skoler og
barnehager. Barna må holdes hjemme, og foreldrene
kan ikke gå på jobb. Produksjonen i næringslivet stopper
opp. Næringsvirksomhet trenger strøm til produksjon,
nedkjøling og fryselagre for matvarer. Faller strømmen
ut, bryter hele produksjonskjeden sammen. Etter noen
timer vil maten i kjøledisker og frysere måtte kastes,
både i hjem og butikker.
Også vannforsyning, avløp og renovasjon rammes.
Vannbehandlingsanlegg og pumpestasjoner trenger
strøm for å virke som forutsatt. Når rensestasjoner og
pumpeanlegg ikke fungerer, vil kloakken bli stående
i kloakkrørene og etter hvert renne over i vann og
43
vassdrag. Det er heller ikke mange institusjoner og
bedrifter som har installert elektriske nødaggregater.
Moderne landbruk er helt avhengig av elektrisk strøm
– til drift av varme-, kjøle- og ventilasjonsanlegg samt
drift av melkemaskiner og automatiske fôringsanlegg.
Når strømmen går vil vi ikke kunne bruke kortet til å ta
ut penger i minibanker og betalingsautomater i butikker
og på bensinstasjoner. Det vil bli mer komplisert å få
kjøpt mat og drivstoff.
Ethvert hjem i dag er fullt av gjenstander som krever
strøm – radio og tv, kjøleskap og komfyr, vaskemaskin
og tørketrommel, og fryseboks. Dessuten dekodere,
vannkokere, elektroniske spill, datamaskiner og mobiltelefoner. Folk ønsker sikker strømforsyning og billig
strøm, men vil ikke se kraftledningene som binder
sammen foss og by.
ennå ikke har begynt på skolen i foreldrenes sofa og ser
på tegnefilmer, YouTube, lytter til siste nytt i popvideoer
eller spiller spill. Til å begynne med var bredbånd dyrt
og mest utbredt blant folk med høy utdanning og høy
inntekt. I løpet av noen år økte antallet tilbydere
på bredbånd, og prisene falt samtidig som kapasiteten
økte. Introduksjonen av fiberkabler gjorde det ikke
uvanlig med overføringshastigheter på 50 Mbit/s. Etter
2005 kom gjennombruddet for bredbånd via kabel og
mobilt bredbånd. Vi har en forventning om å kunne
finne WiFi nesten overalt hvor vi ferdes i urbane strøk.
I dagens hverdag er folk like opptatt av å holde øynene
tett på mobilen til enhver tid som de er av hva som
skjer akkurat der de er.
Barnefamiliene ble raskt de flittigste brukerne. Folk
med høy utdanning og høye inntekter var også raske
til å bruke internett. De første årene etter 2000 brukte
de yngste pc og internett mer som leketøy enn nytteredskap, men dette jevnet seg ut med økende alder.
De med lengst utdanning brukte pc og internett mer til
nytteformål enn de med kort utdanning. Lenge var det
flere menn enn kvinner som var storbrukere. Menn var
mer opptatt av hobby og lek mens kvinner var mer
nytteorienterte. I 2004 hadde seks av ti norske
husholdninger skaffet seg internett.
Antallet bredbåndsabonnementer i OECD-området økte
med 26 prosent fra 2005 til 2006, fra 157 millioner i 2005
til 197 millioner i 2006. Europeiske land lå i fremste rekke
ved innføringen av bredbånd. Danmark og Nederland
var de to landene i verden som først passerte
Når begynte du for alvor å bruke internett? Mange vil
mene de begynte lenge før 2000. Men det er ikke særlig
sannsynlig. Den nye teknologien og det nye mediet fikk
sitt gjennombrudd i 1995 med introduksjonen av AOL,
Netscape og Yahoo. I 1998 ble Google opprettet i Palo
Alto, California. Rundt dette tidspunktet var det mange
bedrifter, institusjoner og husholdninger som tok
internett i bruk. I vår region lanserte f.eks. Sandnes
kommune sine første internettsider i 1998. Har du glemt
hvor uhorvelig lang tid det kunne ta å laste ned en
internettside via modem og telefon hvis den inneholdt
bilder? Overføringshastigheten den gang var 56 kbit/s,
i dag regnes ikke 8 Mb/s for særlig raskt (8000 kbit/s).
Var en inne på internett, kunne en ikke samtidig besvare
inngående telefonsamtaler. Ønsket en å løse problemet,
måtte det anskaffes ny ISDN-linje. Etter 2000 fikk
bredbånd sitt store gjennombrudd. Bredbånd er toveis
kommunikasjonsnett som kan overføre ulike former
for data som tekst, lyd og levende bilder mellom to
eller flere maskiner eller brukere samtidig. Bredbånd
kan betegne faste, trådløse og mobile høyhastighets
dataoverføringer. Også kabel-tv-nett brukes som
bredbåndsmedium.
Når husholdningene anskaffet bredbånd, ble det vanlig
å laste ned store tekstfiler, bilder, musikk, filmer, tvprogrammer i løpet av kort tid. I dag sitter barn som
44
I 2006 hadde sju av ti husholdninger tilgang til internett, og 80 prosent av disse var oppkoblet via bredbånd.
Andelen av befolkningen som kjøpte varer eller tjenester
til privat bruk over internett økte fra år til år. I 2006
hadde 6 av 10 gjort dette i løpet av de siste 12 måneder.
Tilsvarende tall i 2004 var 4 av 10.
I 2009 hadde nesten 9 av 10 husholdninger tilgang
til internett, og brorparten koblet seg til internett
via bredbånd. ADSL og andre DSL-teknologier var
fortsatt den vanligste oppkoblingen. Gjennombruddet for oppkobling via fiberkabel og
kabel-tv var markant i 2009. Andelen
av husholdningene som brukte slik
oppkobling økte fra 17 prosent i
2008 til 26 prosent i 2009.
Det var også dette året mobilt
bredbånd fikk sitt gjennombrudd i Norge. Hele
12 prosent av befolkningen var nå koblet opp
mot 5 prosent året
før. De fleste mobile
bredbåndstilknytningene ble tegnet av
husholdninger som
allerede hadde fast
bredbåndstilknytning.
Total avhengighet av internett og bredbånd
i løpet av et tiår
Bredbånd ble kommersielt tilgjengelig på privatmarkedet i Norge rundt år 2000. Ti år senere, i 2010,
hadde mer enn 70 prosent av norske husstander et
abonnement på fast eller trådløst bredbånd. I tillegg
fantes det nesten 500,000 brukere av mobile bredbånd
som kunne sende og motta mengder av informasjon
på sin lille mobiltelefon. Definisjonen av bredbånd har
endret seg i takt med veksten i overføringskapasitet.
I 2008 hevdet mange leverandører at ekte bredbånd
måtte overstige 6 eller 10 Mbit/s for å fortjene å kalles
bredbånd. I 2012 hadde 9 av 10 norske husstander
tilgang til en bredbåndstjeneste og gjennomsnittsfarten var nå kommet opp i 12,8 Mbit/s.
Når det ble handlet på internett, var kjøp av reiser og
innkvartering mest populært. Hele seks av ti som kjøpte
varer og tjenester på internett kjøpte eller bestilte
nettopp dette.
Det totale omfanget
av pc-bruk vokste lite.
Fortsatt var det flere
menn enn kvinner som
brukte pc hver dag, og
personer med høy utdanning brukte pc oftere enn
personer med lav utdanning.
Nå var også de eldre for alvor
kommet med. I gruppen 65 til
74 år hadde andelen vokst fra 8
prosent i 2008 til 45 prosent i 2009.
30 bredbåndsabonnementer pr. 100 innbyggere, men
også Norge var å finne i det øvre feltet med rett under
30 bredbånd pr. 100 innbyggere sammen med Sør-Korea,
Sveits og Finland. På dette tidspunktet var fiberkabel
i ferd med å få sitt store gjennombrudd, og det kunne
registreres et tydelig fall i antall ADSL-abonnementer.
Norge lå relativt langt nede på listen for bredbåndstilknytning i 2001 og 2002, men fra 2004 var veksten i
bredbåndstilknytninger imponerende.
Folke- og boligtellingen i 2001 var den første store
statistiske undersøkelsen i Norge som inkluderte
opplysninger om tilgang til, og bruk av, internett. På det
tidspunktet var unge menn i alderen 20-29 år blant de
største brukerne. Den nye teknologien var mest utbredt
i Oslo, Akershus, Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag,
og bruken var minst i innlandsfylkene Oppland og
Hedmark, samt Telemark og Aust-Agder.
Halvparten av husholdningene med internett abonnerte på bredbånd, og ADSL og andre DSL-teknologier
var de mest brukte. Mens halvparten av husholdningene
med samlet bruttoinntekt over 600 000 kroner hadde
bredbånd, var andelen for husholdninger med inntekter
under 200 000 kr bare 21 prosent.
Nesten alle brukte internett til informasjonssøk og
online-tjenester som mer generelle søk, tjenester
knyttet til reise og innkvartering , internett-radio og
tv, spill, musikk og aviser. Det ble stadig mer populært
å bruke internett til kjøp, salg og banktjenester.
I 2012 hadde halvparten av husholdningene
i landet anskaffet mobilt bredbånd, og 9 av 10
husholdninger i Norge hadde tilgang til internett
hjemme. Nordmenn er i dag svært ivrige brukere av
bredbånd. Antallet abonnementer i Norge var ved
inngangen til 2010 oppe i nesten 1 650 000. Dette var
en økning på 90 000 på ett år. I følge OECD var det bare
Danmark og Nederland som hadde flere bredbåndsabonnementer i forhold til folketallet, enn Norge.
Det siste tiåret har vi blitt mer avhengige av strømnett og elektroniske nett enn noen gang tidligere
i historien. Hvor mange timer klarer vi oss uten, om
lyset skulle bli borte?
Gunnar Nerheim er professor i moderne historie ved Universitet i Stavanger.
Nerheim har deltatt i en rekke forskningsprosjekter og har bla. forfattet flere
bøker om industrialiseringsprosesser i Norge i det 19. og 20. århundre.
45
Generalforsamling
Konsernstyre
Selskapets generalforsamling utgjøres av ordførerne i aksjonærkommunene som stemmer
i henhold til det antall aksjer den enkelte eier besitter.
Konsernstyret består av åtte styremedlemmer. Seks er valgt av aksjonærene og to er
ansattrepresentanter. I tillegg har ansatte en observatør og det samme har Rogaland fylkeskommune.
Lederen av bedriftsforsamlingen kan også møte i styret som observatør. Styremedlemmene velges
for to år om gangen. Vanligvis har konsernstyret rundt ti møter i året.
Bedriftsforsamling
Ivar Rusdal
Bedriftsforsamlingen ble 1. mars 2012 valgt for fire år.
Lars A. Myhre, leder, valgt for to år. Ane Mari Braut Nese, nestleder, valgt for to år.
Representanter
Kari N. Nordtun
Karianne Rettedal
Katrine Bugel
Lars Anders Myhre
Ståle Johan Knutsen
Terje Rønnevik
Anne R Ekeli
Dag T K Solvang
Lillian Michaelsen
Sigurd Vik
Leif Arne Moi Nilsen
Tore B Kallevig
Kolbein H Lunde
Annamaria Gutierrez
Gaute Juveth
Nordal Torstensen
Kate Elin Norland
Annelin Tangen
Henny Mauritzen
Heidi Bjerga
Jan G. Iversen
Morten Malmin
Ragnvald Nilsen
Håkon Block Vagle
Oddny Helen Turøy
Jess Milter
Bjørn Inge Sanne
Arnfinn Clementsen
Reinert Kverneland
Petter L. Stabel
Ane Mari Braut Nese
Sigmund Rolfsen
Mons Skrettingland
Mindor Jelsa
Bjørn Kahrs
Harald Oddsen Havsø
Bjørn Ove Hersdal
Ørjan E. Omdal
Tor Soppeland
Olaug V. Bollestad
Jon Olav Runestad
Pål Ravndal
Marthon Skårland
Mirjam Ydstebø
46
Vararepresentanter
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Sandnes
Sandnes
Sandnes
Sandnes
Sandnes
Sandnes
Sandnes
Sandnes
Sola
Sola
Sola
Time
Time
Klepp
Klepp
Hå
Hå
Randaberg
Eigersund
Strand
Rennesøy
Hjelmeland
Gjesdal
Finnøy
Lund
Bjerkreim
Kvitsøy
Gulale Samiei
Levard Olsen Hagen
Signe S Thorsen
Allan Dreyer
Knut Morten Redalen
Margrethe B Rosbach
Per Olav Hansen
Helge Gabrielsen
Grethe Eriksen
Morten Asbjørnsen
Sissel Stenberg
Atle Simonsen
Roar Houen
Line Christiansen
Erik Hammer
Guri Tysse
Karl W Sandvig
Gunnulv Løge
Jostein Solvang
Karl Anders Nilsen
Rune Jonassen
Anne Whyte
Jan Refsnes
Arvid Erga
Jeanette Løvik
Jostein Asheim
Jorunn Lura Haaland
Anaida Ajanic
Sveinung Skjørestad
Guttorm Skretting
Bjørn Kolnes
Tor Jan Reke
Nora Nilsen
Staale Grude Haaland
Anne Brit Ree
Torunn A. Rasmussen
Asbjørn Aanestad
Sveinung Lode
Paul Skretting
Tone Tvedt Nybø
Åshild Bakken
Alf Henning Heggheim
Ivar Finnesand
Trine L. Danielsen
Frode Fjeldsbø
Henrik Halleland
Ragnhild Kjørmo
Torbjørn Ognedal
Roy Steffensen
Ansattevalgte
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Stavanger
Sandnes
Sandnes
Sandnes
Sandnes
Sandnes
Sandnes
Sandnes
Sandnes
Sandnes
Sandnes
Sola
Sola
Sola
Time
Time
Klepp
Klepp
Hå
Hå
Randaberg
Eigersund
Strand
Rennesøy
Hjelmeland
Gjesdal
Finnøy
Lund
Bjerkreim
Kvitsøy
Åse Linda Hillestad
Bjørn Kristiansen
Gulay Øzturk
Tron Bjerkreim
Karen Ommundsen
Merete Rosendahl
Johnny Fredvik
Lisbeth Sjursen
Håvard Håland
Roald Rolfsen
Janne Heng
Oddvar Våge
Terje Sætre
Fanny Madsen
Yngve Garpestad
Arild Ommundsen
Lars Olav Rønnevik
Gustav Aukland
Arne Nygaard
Geir W. Aga
Hilde Hoff
Wouter Weerstra
Styreleder
Ivar Rusdal har vært
medlem av styret i
Lyse-konsernet siden
1999 og styreleder
siden 2008. Rusdal var
aktiv i ledelsen av
Mediebedriftenes Landsforening i perioden
1999-2010, de to siste årene som styreleder,
og er nå styreleder («President») i den europeiske utgiverorganisasjonen ENPA (European
Newspaper Publishers’ Association). Han
er styreleder i Nordsjø Media AS, Dalane
Tidende AS og Eigersunds Avis AS.
Reinert Kverneland
Nestleder
Reinert Kverneland
er født i 1950. Han er
ordfører i Time kommune,
selvstendig næringsdrivende innen
næringseiendom
og har tidligere vært selvstendig næringsdrivende innen daglivarebransjen i 31 år.
Han er styreleder i Reinert Kverneland AS
og styremedlem i Greater Stavanger AS.
Cecilie Bjelland
Hilda Bådsvik Høie
Styremedlem
Hilda Bådsvik Høie er
født i 1976. Hun har en
treårig utdannelse innen
informasjonsteknologi
fra Høyskolen i NordTrøndelag (HiNT) i tillegg
til grunnfag i spansk. Bådsvik Høie jobber i
dag som account manager i Atea, Nordens
største leverandør av IT infrastruktur. Hun var
kommunestyrerepresentant i Sola for Høyre i
perioden 2007-2011 og hadde i samme periode
ledervervet i Utvalg for Oppvekst. Hun er valgt
som styremedlem i Sola Høyre fra 2011.
Styremedlem
Cecilie Bjelland er født
i 1967. Hun er statssekretær i Arbeidsdepartementet og leder
i Stavanger Arbeiderparti.
Hun sitter i Arbeiderpartiets sentralstyre og Arbeiderpartiets
programkomite. Hun er utdannet jurist og
bedriftsøkonom, og har tidligere blant annet
jobbet som avdokat i GDF-Suez.
Solveig Ege
Tengesdal
Styremedlem
Steinar Madsen
Styremedlem
Steinar Madsen er født
i 1967 og er økonomiutdannet fra BI. Han er
konsernsjef i Folke
Hermansen AS og Det
Stavangerske Dampskibselskap AS. Madsen er videre styreleder i Tide
ASA, Nor Lines AS og Norled AS. I tillegg er han
styremedlem i Sea Cargo AS samt diverse
shippingselskaper (interne).
Ege Tengesdal er
administrerende direktør
i Uninor AS som har
hovedkontor i Egersund.
Hun var tidligere varaordfører i Eigersund
kommune 2007-2011. Ege Tengesdal har
tidligere vært daglig leder i Dalane Næringshage AS. I perioden 1996-2002 var hun ansatt
i SR-Bank som henholdsvis soussjef og leder
for næringslivsavdelingen i Egersund og som
banksjef på Nærbø.
Arne Sele
Gro Ragnhild Vetnes
Sele er ansattes
representant i Lyse.
Han er leder for
EL & IT i Lyse.
Vetnes er ansattes
representant i styret.
Hun jobber til daglig
i Lyse AS.
Styremedlem
Styremedlem
47
Konsernledelse
Konsernstab
Konsernledelsen i Lyse består av konsernsjef Eimund Nygaard og sju konserndirektører. Ledelsen
i Lyse tar generelt sikte på å utvikle en målrettet organisasjon som skaper verdier gjennom kompetanse,
samhandling og fellesskap. Det er utformet lederkrav og ledelsesprinsipper for selskapet.
Lyse Energi AS er morselskap i Lyse-konsernet, og ledes av adm. dir./konsernsjef Eimund Nygaard.
Fire konserndirektører leder stabsområdene: Økonomi og finans, Organisasjon, Marked og Forretningsutvikling.
Morselskapets viktigste oppgave er å ivareta eierrollen i konsernets hel- og deleide selskaper.
Eimund Nygaard
Konsernsjef
Eimund Nygaard er
administrerende direktør
i morselskapet Lyse
Energi AS og konsernsjef
for Lyse-konsernet.
Nygaard er født i 1959 og
utdannet i økonomisk-administrative fag ved
Rogaland Distriktshøgskole. Foruten flere
styreverv i Lyse-konsernet er Nygaard styreleder i Sandnes Sparebank, nestleder i styret
for Enova SF, medlem av styret i Universitetsfondet samt styremedlem i Renovasjonen IKS
og Noreco ASA.
Leiv Ingve Ørke
Økonomi og finans,
konserndirektør
Leiv Ingve Ørke, født
1962, har ansvar for
økonomi og finans.
Han er utdannet statsautorisert revisor fra
Handelshøyskolen i Bergen. Ørke er styremedlem i Lyse Produksjon AS og Skangass AS.
Toril Nag
Tele,
konserndirektør
Toril Nag, født 1964,
er konserndirektør for
telekomvirksomheten
til Lyse. Hun er
utdannet sivilingeniør
i Computer Science/Communications ved
University of Strathclyde i Skottland. Nag er
styreleder i Altibox AS, Noralarm AS, Lyse IT AS,
og i Lyses fiberselskaper Lyser Fiber AS, Viken
Fibernett AS og Skagerak Fiber AS. Hun er
styremedlem i Lyse Produksjon AS, Lyse AS,
Dolphin Group ASA og IKT Norge.
Torbjørn Johnsen
Infrastruktur,
konserndirektør
Torbjørn Johnsen, født
1954, er konserndirektør
for utbygging og drift av
infrastruktur i konsernet
og adm. direktør for Lyse
Elnett AS. Han er utdannet sivilingeniør elkraft
ved NTH, Trondheim. Johnsen er styreleder i
Lyse Infra AS, styremedlem i Lyse Sentralnett
AS, Lyse Neo AS og Lyse IT AS.
48
Grethe Høiland
Marked,
konserndirektør
Grethe Høiland, født
1956, er utdannet
sivilingeniør elkraft
teknikk ved NTH i
Trondheim og bedriftsøkonomi BI. Foruten styreverv i Lyse-konsernet
er Høiland styrets nestleder i Argentum og
styremedlem i Bouvet ASA.
Ove Jølbo
Organisasjon,
konserndirektør
Ove Jølbo, født 1957,
har ansvar for HR,
kommunikasjon, juridisk,
eiendom, innkjøp og
konsernrelatert HMS/
beredskap. Han er utdannet jurist ved
Universitetet i Oslo. Jølbo har styreverv i Lysekonsernet og er i tillegg styremedlem i Jærtek,
Menighetenes alderssenter/Tasta sykehjem,
Åge Lærdal-stiftelsen samt medlem av rådet
til Stavanger Turistforening.
Morselskapet organiserer på vegne av
konsernet felles funksjoner knyttet til:
· Økonomi og finans – regnskap, controlling
· Organisasjon – HR, kommunikasjon og
samfunnsansvar, juridisk, anskaffelser
og eiendom
· Marked – merkevare, digitale flater,
sponsing, analyser
· Forretningsutvikling – forskning og
innovasjon, styringssystemer, konsern-IT.
Herbjørn Tjeltveit
Kommunikasjonsdirektør
Herbjørn Tjeltveit, født
1974, er kommunikasjonsdirektør for Lyse-konsernet.
Kommunikasjonsavdelingen
har hovedansvar for ekstern
og intern kommunikasjon.
Tjeltveit har hovedfag i sosiologi fra NTNU i
Trondheim. Han representerer Lyse i arbeidsgruppen for Europakontoret og er i tillegg
styremedlem i Geomec AS.
Nøkkelpersoner i morselskapet:
Marita Nesvik
HR direktør
Marita Nesvik, født 1973,
er HR direktør. HR består
av tre avdelinger:
Lønns- og arbeidsvilkår,
rekruttering og utvikling
og lønnsadministrasjon.
Marita er utdannet MSc Industrial Relations
and Personell Management fra London School
of Economics.
Leif Harald Jensen
Juridisk direktør
Leif Harald Jensen,
født 1966, er juridisk
direktør i Lyse Energi AS.
Han er utdannet jurist
fra Universitetet i Bergen
og har flere års erfaring
som advokat fra privat og offentlig virksomhet. Jensen har styreverv i Lyse-konsernet.
Ole Gabrielsen
Energi,
konserndirektør
Ole Gabrielsen, født 1957,
er konserndirektør for
Lyses energivirksomhet.
Han er utdannet siviløkonom ved Norges
Handelshøyskole i Bergen. Gabrielsen er
styreleder i Lyse Produksjon AS, Lyse Neo AS
og Lyse Energisalg AS, nestleder i Sira Kvina DA
og styremedlem i Skangass AS.
Eirik Gundegjerde
Smart Utility og
forretningsutvikling,
konserndirektør
Geir Arve Vika
IT direktør
Geir Arve Vika, født
1962, er administerende
direktør i Lyse IT AS. Han
har teknisk utdannelse
fra Forsvaret, samt
høyskole og universitetsutdannelse, herunder organisasjon og
arbeidslivspsykologi. Han har ansvar for
konsernets IT-strategi og har en bestillerrolle
i forhold til Lyse IT. Vika har styreverv
i Lyse AS og Lyse Fiber AS.
Leiv Træet
Konserncontroller
Leiv Træet, født i 1958,
er konserncontroller for
Lyse-konsernet. Han er
utdannet statsautorisert
revisor og Master of
Business/Administration
in Finance. Har koordineringsansvar for
det samlede controllerarbeidet i samarbeid
med økonomidirektør. Har videre et spesielt
ansvar for å overvåke konsernets risikoeksponering, samt igangsette og lede
utviklingsprosjekter.
Eirik Gundegjerde, født
1961, har ansvaret for
forretningsutvikling.
Han har også det overordnede ansvaret for IT i konsernet. Gundegjerde har utdannelse fra Høyskolesenteret
i Rogaland som ingeniør innen automatisering, og videreutdanning innen informatikk.
Gundegjerde har en rekke styreverv innenfor
Lyse-konsernet og er styremedlem i
Norwegian Smart Grid Centre.
49
Selskaper i Lyse-konsernet
Lyse-konsernet består av mange selskaper. Lyse Energi er morselskapet i konsernet.
Den viktigste oppgaven til Lyse Energi er å ivareta eierrollen i hel- og deleide datterselskaper.
Lyse Produksjon AS
Skangass AS
Selskapet eier konsernets kraftverk og er ansvarlig for
drift, vannhusholdning og produksjonsstyring.
LNG-anlegg i Risavika samt mottaksterminal på Øra i
Fredrikstad og en mottaksterminal under bygging i Lysekil,
Sverige. I tillegg har Skangass en rekke kundeterminaler
som de eier selv eller som de vedlikeholder for kunden.
Direktør: Rune Reinertsen
Styre: Ole Gabrielsen, Jone Heggheim,
Leiv Ingve Ørke, Leif Nesse, Toril Nag,
Grethe Høiland, Robert Ediassen
og Janne Gunn Helle
Altibox AS
Selskapet er ansvarlig for salg av energiløsninger
til private og bedriftskunder innen strøm, gass, fjernvarme
og kjøling. Selskapet har produktansvar for strøm.
Selskapet utvikler, leverer og drifter innovative
innholdsprodukter for fiberselskaper.
Direktør: Nils Arne Bakke
Direktør: Tor Morten Osmundsen
Direktør: Anders Thingbø
Styre: Ole Gabrielsen, Tollak Melberg,
Leiv Ingve Ørke og Bernt Stilluf Karlsen
Styre: Ole Gabrielsen, Grethe Høiland
og Kari Solheim Larsen
Styre: Toril Nag, Eirik Gundegjerde,
Trond Ursin, Hilde Fagerland Farrag,
Ingeborg Ådnanes og Grethe Høiland
Omsetning 2012
2 059 mill kr
Omsetning 2012
715,8 mill kr
Omsetning 2012
1017,1 mill kr
Omsetning 2012
1033,3 mill kr
Driftsresultat 2012
1 383 mill kr
Driftsresultat 2012
- 160,6 mill kr
Driftsresultat 2012
44,1 mill kr
Driftsresultat 2012
121,5 mill kr
Antall ansatte
29
Antall ansatte
40
Antall ansatte
12
Antall ansatte
116
Sira-Kvina Kraftselskap DA
Energiproduksjonsselskap som eies av Lyse Produksjon AS
(41,1 %), Statkraft (32,1 %), Skagerak Kraft AS (14,6 %) og Agder
Energi Produksjon AS (12,2 %). Driver sju kraftverk i Kvinesdal
og Sirdal med en samlet produksjon ca. 6 TWh.
Lyse Infra AS
Lyse Fiber AS
Selskapet utfører beredskaps- og entreprenørtjenester på
infrastruktur hovedsakelig knyttet til strøm, gass og gatelys.
Direktør: Gaute Tjørhom
NorAlarm AS
Selskapet eier og drifter fibernettet i Sør-Rogaland.
Direktør: Rannveig Eidem Norfolk
Styre: Jan Alne, Ole Børge Gabrielsen
(Lyse), Bjørn Aase Honningsvåg (Lyse),
Tone Brenfelt Aanderaa, Finn Werner
Bekken, Jakob Hovet, Jan Petter Kvelland
og Sigurd Netlandsnes
Styre: Torbjørn Johnsen,
Camilla Amundsen, Helga Hovstad
Steinsland, Knut Sædberg, Roald Rolfsen
og Arild Ommundsen
Selskapet er totalleverandør av sikkerhetsprodukter
og -tjenester til bedrifter, offentlig virksomhet
og privatpersoner.
Direktør: Stian Røisland
Direktør: Terje Knag
Styre: Toril Nag, Grethe Høiland,
Terje Knag, Eirik Gundegjerde,
Geir Arve Vika og Frank Strømfjord
Styre: Toril Nag, Eirik Gundegjerde,
Asbjørn Høivik, Grethe Høiland,
Stian Røisland og Ronny Hjørnevik
Omsetning 2012
321,8 mill kr
Omsetning 2012
771,7 mill kr
Omsetning 2012
360,5 mill kr
Omsetning 2012
58,7 mill kr
Driftsresultat 2012
41,9 mill kr
Driftsresultat 2012
11,9 mill kr
Driftsresultat 2012
75,24 mill kr
Driftsresultat 2012
- 1,8 mill kr
Antall ansatte
118
Antall ansatte
278
Antall ansatte
37
Antall ansatte
31
Lyse Neo AS
Lyse Elnett AS
Selskapet eier og driver infrastruktur for gass, biogass,
fjernvarme og fjernkjøling. Selskapet har også ansvar for
gass og el som drivstoff i transportsektoren.
50
Lyse Energisalg AS
Lyse AS
Lyse Smart AS
Selskapet er konsernets markedsselskap. Det er
Lyse AS som inngår alle avtaler, besvarer henvendelser
og står for fakturering av alle kunder.
Selskapet driver og eier elnettet
i 11 kommuner i Sør-Rogaland.
Direktør: Audun Aspelund
Direktør: Torbjørn Johnsen
Direktør: Trine Karin Stangeland
Styre: Ole Gabrielsen, Asbjørn Høivik,
Torbjørn Johnsen, Johnny Fredvik og
Grethe Høiland
Styre: Asbjørn Høivik, Betuel Frøyland,
Arild Syvertsen, Øivind Ediassen,
Solveig Gjerde Hjelle og Ingrid Nordbø
Styre: Grethe Høiland, Toril Nag,
Geir Arve Vika, Karen Ommundsen
og Pål Terje Løhre
Selskapet utvikler og drifter nye produkter innen
energistyring, effektivisering og velferd.
Direktør: Eirik Gundegjerde
Styre: Eimund Nygaard, Toril Nag,
Nils Arne Bakke og Grethe Høiland
Omsetning 2012
371,1 mill kr
Omsetning 2012
879,3 mill kr
Omsetning 2012
527,8 mill kr
Omsetning 2012 (oppstart 1.1.2013)
-
Driftsresultat 2012
92,4 mill kr
Driftsresultat 2012
179,1 mill kr
Driftsresultat 2012
- 14,1 mill kr
Driftsresultat 2012 (oppstart 1.1.2013)
-
Antall ansatte
31
Antall ansatte
15
Antall ansatte
103
Antall ansatte (oppstart 1.1.2013)
-
51
Arbeidsmetode og kvalitetssikring
De ni tesene er utarbeidet av et forskerteam ved IRIS i
dialog med konsernledelsen i Lyse. Forskerteamet har
bestått av:
• Arild Farsund
• Brita Gjerstad
• Gottfried Heinzerling
• Svein Ingve Nødland
• Martin Gjelsvik (prosjektleder)
Lyse teser – ni påstander
som basis for å bygge strategier
for konsernet
EN FRAMTIDSSTUDIE
Av et forskerteam ved IRIS i dialog
med konsernledelsen i Lyse
Energisektoren gjennomgår store endringer:
Etterspørselen etter energi er økende, spesielt utenfor Europa i de framvoksende økonomiene. Samtidig
medfører betydelige deler av energiproduksjonen økt
forurensing som skader miljøet. Til tross for bygging av
mer fornybar energi, vil fossile energikilder spille en
dominerende rolle i årene som ligger foran oss.
Telekom-sektoren gjennomgår store endringer:
Den teknologiske utviklingen fører til at ikke bare
mennesker, men også produkter og apparater vil være
koblet sammen via internett. Det er store gevinster å
høste for dem som kan omsette teknologiske muligheter
til brukervennlige løsninger for private og bedrifter.
Fiberbredbånd tilrettelegger for digitalisering av så vel
underholdning som nytte.
Eierne og styret i Lyse har siden konsernetableringen i
1999 utviklet nye forretningsområder basert på konsernets kjernekompetanse. Energi og telekommunikasjon
er i dag bærebjelkene i konsernet, der en stadig større
del av inntektene kommer fra telekomsektoren. Den
historiske basisen for Lyse har vært vannkraftproduksjon
og distribusjon av strøm i regionen - som fortsatt utgjør
hovedtyngden av virksomheten. Men bransjeglidningen
har vært stor: I dag er Lyse en aktør med nærmere
300 000 oppkoblede fiberbredbåndskunder i Norge.
52
Lyses eiere signaliserer et langsiktig industrielt perspektiv, noe som har gitt mulighet for tunge investeringer:
Lyse har i 2012 et strømnett der 75 % ligger i bakken,
et gassnett som kan ta imot biogass, et fjernvarmenett
som dekker et stort næringsområde og et fibernett som
dekker store deler av Stavanger-regionen.
Lyse arbeider med å utvikle nye forretningsmodeller.
Målet er å lage smartere nett og smarte hjemmeløsninger gjennom kobling av forretningsområdene
energi og telekommunikasjon.
Internasjonale og nasjonale utviklingstrekk gir
store strategiske mulighetsrom for energi- og telekomselskapene. Samtidig er nye satsinger alltid forbundet
med risiko. Siden beslutningene som tas har store
økonomiske konsekvenser og går langt fram i tid, vil
langsiktige strategier få større betydning for selskapenes
konkurransekraft og overlevelsesevne. Kort sagt:
strategiarbeid blir stadig mer avgjørende i den
konteksten Lyse er en del av. Strategiene skal ikke bare
vedtas av et styre, de skal implementeres i alle ledd
i organisasjonen.
Konsernstyret i Lyse har bedt IRIS utarbeide et sett
med teser som kan danne en plattform for strategiutviklingen i Lyse. Bestillingen fra Lyse har ikke vært
et ønske om det ”politisk korrekte” eller scenarier
om framtiden. En tese kan tvert imot betraktes som en
forskningsbasert påstand, basert på hva forskingsmiljøer
og eksperter mener er “sant” i dag. IRIS har slik sett
stukket hodet fram.
TESE 5: TEKNOLOGI GJØR OSS UAVHENGIGE AV TID
OG ROM, VI OPPTRER SOM NOMADER
I første fase jobbet forskerteamet fram et utkast
basert på tilgjengelig skriftlig informasjon og forskningsresultater, samt intervjuer. Dette utkastet ble i neste
omgang forelagt og drøftet med fremtredende eksperter
før tesene ble endelig utformet:
Fysisk avstand betyr stadig mindre, mens tilgjengelighet
betyr stadig mer. Teknologi vil true sikkerhet og personvern og skaper grunnlag for løsninger som bidrar til
å ivareta personvern. Digitale skiller i befolkningen gir
ulike betingelser for samfunnsdeltakelse.
Tesene i et nøtteskall
TESE 6: UTDANNING ER EN FORUTSETNING
FOR VEKST OG VELFERD
Tesene er tilgjengelige i sin helhet på www.lyse.no/teser
Her er en kortfattet oppsummering.
TESE 1: GLOBALISERINGEN BLIR OMFATTENDE
OG KREVENDE Å HÅNDTERE
Kina, India og Brasil har vært blant verdens raskest
voksende økonomier de siste 10 årene. Disse landene
utvikler i dag produkter innen lavprissegment. Disse
produktene vil gradvis bli mer avanserte og utfordre
teknologi- og kunnskapsbedrifter i de rike landene.
Selskaper fra de nye vekstøkonomiene spiller en stadig
viktigere rolle når det gjelder globale investeringer og
bedriftsoppkjøp.
TESE 2: KLIMAUTFORDRINGENE VOKSER OSS OVER HODET
Samfunnet står overfor store utfordringer for å sikre
økonomisk vekst og velferd, kultur og klima.
sjonen om grønne sertifikater eller innmatingstariffer.
De teknologiene som gir mest økning i produksjonen
med minst mulig subsidier vil bli valgt. Med vannkraft
inkludert i ordningen, vil dette være et insentiv til å
investere i vannkraftutbygging framfor mer radikale
løsninger som offshore vind. Dette innebærer at innovasjoner i fornybar energi i liten grad vil skje i Norge.
Økende konsentrasjon av klimagasser gjør at
temperaturen på jorda stiger, som igjen gir endringer
i værsystemer med fare for ekstremnedbør og tørkeperioder. Målet i internasjonal klimapolitikk er at
temperaturen maksimalt skal øke med to grader. Dette
oppnås ved at klimagasskonsentrasjonen i atmosfæren
stabiliseres. Det vil ta lang tid før en bindende global
klimaavtale får effekt, men viktige enkelttiltak vil
gjennomføres i ulike land og regioner. Verdens energiproduksjon er karbonbasert, og slik vil det fortsatt
være fram mot 2035.
TESE 3: STORBYENE ER VINNERE I DEN
GLOBALE KONKURRANSEN
Halvparten av verdens befolkning bor i byer, og andelen
fortsetter å vokse. Den økonomiske, sosiale og kulturelle
utviklingen fører til at en stadig større andel av verdens
og Norges befolkning bor i store byer. Byveksten har
betydning for hvilke miljøutfordringer vi står overfor,
hvordan innovasjon og nyskaping blir, og den utfordrer
etablerte modeller for offentlig administrasjon og
politisk styring. Konkurransesituasjonen mellom norske
byregioner er preget av Oslo sin dominerende størrelse.
TESE 4: INNOVASJON I FORNYBAR ENERGI
VIL I LITEN GARD SKJE I NORGE
Høyere utdanning fører til innovasjon og vekst, og
betydningen av utdanning gjelder i alle innovasjonsfasene. Høyt utdannede driver grunnforskning som
kan legge grunnlaget for mer anvendt forskning og
innovasjon. De er bedre i stand til å forstå og ta i bruk
kunnskaper og teknologi som er utviklet andre steder,
og de har bedre evne til å lære seg nye ferdigheter
og tilpasse seg nye markeder.
TESE 7: TRANSPORTMARKEDET VIL
FORTSETTE Å VOKSE
Parallelt med persontransporten har transporten
av varer og gods økt dramatisk i volum og transportomfang. Over lang tid har en rekke forbedringer i
transportsektoren redusert kostnadene per transportert
enhet. Denne utviklingen fortsetter og er en sentral
forutsetning i utviklingen av et stadig mer globalisert
samfunn.
TESE 8: FLERE ELDRE LEVER LENGE
OG ER RESSURSSTERKE
Rogaland vil få en sterk vekst i eldrebefolkning.
Den årlige tilveksten i antall eldre vil jevnt over ligge
over økningen på landsplan fra cirka 2016 og utover, en
følge av at mange som kom til fylket i forbindelse med
olje-boomen i 1970- og 1980-årene etter hvert blir
pensjonister. Morgendagens eldre vil være ressurssterke
og aktive når det gjelder forbruk og fritid.
TESE 9: ØKENDE BEHOV FOR HELSE- OG
OMSORGSTJENESTER
Etter hvert som antallet eldre øker vil mange leve
med flere sykdommer. Helse- og omsorgstjenestekonsumet vil øke mer enn befolkningsveksten, særlig
knyttet til kroniske sykdommer, omsorgstiltak for
eldre og akuttilbudet til eldre. Behovet for velferdsteknologi vil øke og krever stor innovasjonsevne i
kommune- og helsesektoren.
Se www.lyse.no/teser
Norge valgte en aktiv og bevisst nasjonaliseringspolitikk
i den vellykkete olje- og gassektoren. Nå er tidsånden
annerledes. Dette gjenspeiles i den langvarige disku-
53
Vedtekter for Lyse Energi AS
§8
§ 12
Selskapets styrende organer skal være generalforsamlingen, bedriftsforsamlingen og styret.
Styrets kompetanse er i henhold til aksjelovens
bestemmelser, med mindre særskilte funksjoner
etter disse vedtektene er overlatt andre styrende
organer.
§9
§1
§7
Selskapets navn er Lyse Energi AS.
§2
Selskapets forretningskontor er i Stavanger
kommune.
§3
Selskapets formål er å:
• Skape verdier for kundene, eierne og samfunnet
• Sørge for en sikker og rasjonell energiforsyning
til selskapets kunder
• Være en kundeorientert, konkurransedyktig aktør
og en attraktiv samarbeidspartner
• Kunne tilby kundeløsninger som gir kunden
valgfrihet og mulighet for effektive og miljøvennlige energiløsninger
• Delta i næringsutvikling og næringsvirksomhet
med relevans til kjernevirksomhetene, enten selv
eller i samarbeid med andre, gjennom etablering,
aksjekjøp, sammenslutning m.v.
§4
Selskapets aksjekapital er kr 1.008.983.000
fordelt på 1.008.983 aksjer à kr 1.000,-.
§5
Selskapets firma tegnes av styreleder eller
styrets nestleder samt et styremedlem i
fellesskap eller et styremedlem og selskapets
administrerende direktør.
Styret kan meddele prokura.
§6
Bare kommuner og Lyse Kraft DA kan være
aksjonærer.
Erverv av aksjer er betinget av
styrets samtykke.
54
Ved salg eller annen avhendelse av aksjer skal
de øvrige aksjonærer ha forkjøpsrett. Dersom en
aksjeeier ønsker å selge sine aksjer, skal denne med
rekommandert brev underrette styrets leder med
opplysning om kjøpstilbud. Styrets leder skal straks
og innen 14 dager etter underretning er mottatt,
skriftlig varsle de øvrige aksjonærer med rekommandert varsel. Den som ønsker å gjøre forkjøpsrett
gjeldende, må underrette selskapet ved styrets leder
innen en frist på 90 dager fra det tidspunkt styrets
leder mottok melding om at aksjer ønskes overdratt.
Dersom flere aksjonærer ønsker å benytte seg
av forkjøpsretten, fordeles de aksjer som er på
salg forholdsmessig i forhold til den tidligere
aksjebesittelse.
Dersom det ved den forholdsmessige fordeling
blir overskytende aksje/r, overdrar den/de som på
forhånd har flest aksjer den/de overskytende og
i tilfelle likhet, foretas loddtrekning.
For at forkjøpsretten skal kunne gjøres gjeldende
må kjøpesummen erlegges eller deponeres innen
30 dager fra melding om at forkjøpsretten gjøres
gjeldende. Hvis det skal avholdes voldgift, bestemmer styret hvilket beløp som skal deponeres. Styrets
beslutning skal meddeles ved rekommandert brev.
Fristene i denne bestemmelse gjelder fra det
rekommanderte brevs postleggelse. Dersom det er
uenighet om hvorvidt den avtalte pris er reell,
har de(n) forkjøpsberettigede rett til å kreve at
verdsettelsen avgjøres ved voldgift. Dersom det
skal avholdes voldgift, skal den som ønsker
å selge aksjene utpeke en av voldgiftsmennene.
Den/de som gjør forkjøpsretten gjeldende, eventuelt
bestrider at kjøpetilbudet er reelt, utpeker en annen
voldgiftsmann. De to voldgiftsmennene oppnevner
i fellesskap oppmann som skal delta i avstemmingen. Oppmannen skal ha advokats eller statsautorisert revisors kvalifikasjoner. Dersom voldgiftsmennene ikke blir enige om valg av oppmann,
oppnevnes oppmannen av Justitiarius ved Stavanger
Byrett. Dersom overdragelsesbeløpet fastsettes ved
voldgift, skal beløpet være betalt innen 30 dager
etter at overdragelsesbeløpet er fastsatt.
Ved voldgiftsnemndens avgjørelse skal en fastsette
verdien av aksjene basert på selskapets avkastningsverdi, under forutsetning av fortsatt drift.
Selskapets styre skal bestå av 8 medlemmer med
personlige varamenn. Styret, herunder leder og
nestleder, utpekes av bedriftsforsamlingen.
§ 13
Den ordinære generalforsamling avholdes hvert
år innen utgangen av april måned.
Styrets medlemmer utpekes for 2 år ad gangen.
2 av styrets medlemmer utpekes av og blant
selskapets ansatte. I tillegg oppnevner de ansatte
en observatør med møte- og talerett i styret.
Administrerende direktør og bedriftsforsamlingens
leder har møte- og talerett i styret.
Styret er beslutningsdyktig når minst 6 av styrets
medlemmer er til stede.
Ved stemmelikhet har styrets leder, eventuelt
nestleder dobbeltstemme.
På generalforsamlingen representerer hver aksje
en stemme.
Den ordinære generalforsamling skal:
1. Fastsette resultatregnskap og balanse,
herunder anvendelse av årsoverskudd eller
dekning av årsunderskudd
2. Velge aksjonærenes medlemmer til
bedriftsforsamlingen
3. Behandle andre saker som iht. lov eller
vedtekter hører under generalforsamlingen
4. Velge revisor
§ 10
Selskapets bedriftsforsamling skal bestå av
66 medlemmer, med personlige varamedlemmer,
hvorav 44 medlemmer oppnevnes av selskapets
akjonærer. 1/3 av bedriftsforsamlingen velges
av og blant selskapets ansatte.
Bedriftsforsamlingens medlemmer velges for
4 år ad gangen.
§ 11
Bedriftsforsamlingen skal føre tilsyn med
styrets og administrerende direktørs forvaltning
av selskapet, herunder:
5. Fastsette godtgjørelse til styrets medlemmer
og til revisor.
§ 14
Vedtektsendringer krever tilslutning fra minst 2/3
av den representerte aksjekapital, samt tilslutning
fra minst 5 aksjonærer.
§ 15
Vedtektenes §§ 10, 11 og 13 3. ledd nr. 2 trer i kraft
med virkning fra 1.1.1999. Inntil ikrafttredelse
utpeker generalforsamlingen de aksjonærvalgte
medlemmer, samt leder og nestleder.
• Utpeke styre, samt velge dets leder og nestleder
• Gi utalelse til generalforsamlingen om styrets
forslag til resultat, regnskap og balanse
• Gi uttalelse til generalforsamlingen om styrets
forslag til anvendelse av overskudd eller dekning
av underskudd.
Etter forslag fra styret treffer bedriftsforsamlingen
avgjørelse i saker som gjelder investeringer av
betydelig omfang i forhold til selskapets ressurser
eller rasjonalisering av driften som vil medføre
større endringer eller omdisponeringer av arbeidsstyrken.
55
Styreinstruks for Lyse Energi AS
0 GENERELT
Formålet med styreinstruksen er å gi nærmere
regler om styrets arbeid og saksbehandling innenfor
rammen av aksjelovens regler og selskapets vedtekter
jfr. aksjelovens § 6-23. Instruksen bygger også på
selskapets vedtatte prinsipper for eierstyring og
selskapsledelse. Styret har etter aksjeloven § 6-12
det overordnede ansvaret for forvaltningen av
selskapet. Styret skal blant annet sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, fastsette planer
for virksomheten og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand
for betryggende kontroll. Etter aksjeloven § 6-13
skal styret føre tilsyn med den daglige ledelse og
selskapets virksomhet for øvrig. Innen rammeverket ”god eierstyring og selskapsledelse” er styrets
rolle å skape et godt lederskap i selskapet, preget av
entreprenørskap innen en ramme av gjennomtenkte
og sikre kontroller som gjør at virksomhetens
risiki blir vurdert og håndtert. Overordnet skal styret sette strategiske mål, sikre at det er nødvendige
menneskelige og finansielle ressurser tilgjengelige
for å møte fastsatte mål og følge opp at ledelsen
gjennomfører det som er forventet av den. Styret
trekker også opp selskapets verdier og etiske standarder og skal overvåke at disse blir etterlevd. Ved
eventuell motstrid mellom styreinstruks og selskapets vedtekter, vedtak fattet i generalforsamling
eller ufravikelige bestemmelser i lov, viker bestemmelsene i denne instruks for disse, og instruksen
tas opp for justeringer. Selskapets styremedlemmer,
konsernsjef og revisor skal gjøre seg kjent med gjeldende styreinstruks.
1 FORMÅL MED STYRETS ARBEID
Styret skal være ansvarlig for ledelsen av
selskapets virksomhet. Selskapets virksomhet skal
følge formålet til Lyse Energi AS nedfelt i vedtektenes § 3, aksjonæravtaler, retningslinjer og rammebetingelser gitt av eierne gjennom uttalelser på
generalforsamlinger og bedriftsforsamlingsmøter.
Styret har følgende hovedoppgaver:
• Strategioppgaver
• Forvaltnings- og organiseringsoppgaver
• Orienterings- og oppfølgingssaker
• Drøftingssaker
• Beslutningssaker.
2 STYRETS MØTER
Styret skal normalt gjennomføre 10-12 ordinære
styremøter pr. år, samt et styreseminar. Møter
avholdes basert på en møteplan for året hvor en
påser at styrets hovedoppgaver dekkes, konferer
punkt 4. Ut over dette møtes styret når styreleder
kaller styret sammen til ekstraordinære møter.
2.1 Innkallelse til styremøte
Styreleder skal sørge for behandling av aktuelle
saker som hører under styret. Styremedlemmene
og konsernsjef kan kreve at styret behandler
bestemte saker. Innkallelser til styremøter gjøres
skriftlig eller via e-post og hvis mulig med
angivelse av dagsorden, tid og sted for møtet.
Innkallelser per telefon skal bekreftes via e-post.
Ekstraordinære styremøter innkalles så ofte
selskapets virksomhet tilsier eller når et styremedlem krever dette. Møtet varsles på hensiktsmessig måte og innenfor tilstrekkelig frist.
2.2 Behandling av saker i styret
Styremøtene ledes av styrets leder, eller i dennes
fravær styrets nestleder. Styret skal behandle
saker i møte, med mindre styrets leder finner at
saken kan behandles på annen betryggende måte.
Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene
så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av
saker som behandles uten møte. Styremedlemmene
og konsernsjef kan kreve møtebehandling. Årsberetning og årsregnskap skal behandles i møte.
Konsernsjef forbereder saker som skal behandles i
styret i samråd med styrets leder. Saksfremleggene
skal forberedes og fremlegges slik at styret har et
tilfredsstillende beslutningsgrunnlag. Konsernsjef deltar på styremøtene, men er ikke medlem
av styret. I saker hvor konsernsjef ikke bør delta
i behandlingen, skal styreleder klarere dette med
konsernsjef på forhånd.
Styret har følgende sakstyper:
• Referatsaker
56
Styreprotokollene skal angi tid, sted, deltakere,
hvorvidt styret er beslutningsdyktig, behandlingsmåte og saksnummer. I den enkelte sak skal det
protokolleres hva saken gjelder, hvilket grunnlag
styret har hatt til vurdering, arkivreferanse
og styrets vedtak. Der det kan ha betydning for
forståelsen av vedtaket, skal det gis en kort
begrunnelse for styrets beslutning. Momenter fra
diskusjonen eller særsynspunkter protokolleres
bare når dette er tjenlig for oppfølging av saken,
eller når medlemmer ønsker/krever det. Styremedlemmer som er uenig i vedtak må stemme mot.
Protokollen skal alltid angi hvem som stemte for
og mot beslutninger. Den som er uenig kan be om
å få sitt syn ført inn i protokollen. Dette gjelder
også konsernsjef. Protokollen sendes styrets medlemmer. Protokollen skal være mottaker i hende
senest en uke etter at møtet er avholdt. Ønske om
endring av beslutning meddeles referenten som
vurderer endringen i samråd med styrets leder.
Protokollen skal underskrives av alle de
medlemmene som har deltatt i styrebehandlingen.
Øvrige styremedlemmer underskriver på at de er
kjent med innholdet i proto-kollen. Protokollen
godkjennes i neste styremøte.
3 STYRETS SAMMENSETNING – RESSURSER,
RETTIGHETER OG PLIKTER
Styret har åtte medlemmer med personlige
varamenn og utpekes i henhold til retningslinjer i
aksjonæravtalen. Styrets leder og nestleder utpekes
av bedriftsforsamlingen. Styremedlemmene velges
for to år om gangen. To av styrets medlemmer
utpekes av og blant selskapets ansatte. I tillegg
utnevner de ansatte en observatør med møte- og
talerett i styret. Bedriftsforsamlingens leder har
møte- og talerett i styret. I tillegg har Rogaland
fylkeskommune rett til å oppnevne en observatør.
3.1 Styrets kompetanse
Sammensetningen av styret skal være slik at de
8 medlemmene dekker følgende kompetanseområder:
• Bransjekunnskap – erfaring og kunnskap
innen selskapets virksomhet
• Kontaktnett
styret blir behandlet (så langt dette er forsvarlig
saksbehandling).
3.3 Innsynsrett
Medlemmene kan rette henvendelser og ha direkte
dialog med selskapets ledelse (innsynsrett). I slike
tilfeller skal disse meddeles til styrets leder og
konsernsjef før henvendelsene gjennomføres. Styrets
leder kan på saklig grunnlag nekte medlemmet slik
innsynsrett. Det enkelte medlem har rett til å kreve
redegjørelse og undersøkelser. Slike krav skal rettes
til styrets leder.
3.4 Habilitet
Styret må til enhver tid vurdere sin habilitet
i forhold til aksjelovens bestemmelser. Et styremedlem må ikke delta i behandlingen eller
avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig
betydning for egen del eller for noen nærstående
at medlemmet må anses for å ha framtredende
personlig eller økonomisk særinteresse i saken.
Det øvrige styret kan bestemme hvorvidt det
foreligger slike tungtveiende særinteresser som
kan medføre interessekonflikt. Det samme gjelder
for konsernsjef. Et styremedlem eller konsernsjef må
heller ikke delta i en sak om lån eller annen kreditt
til seg selv eller om sikkerhetsstillelse for egen
gjeld. Det påhviler det enkelte styremedlem
å fortløpende vurdere om det foreligger forhold som
objektivt sett er egnet til å svekke den allmenne
tillit til styremedlemmets habilitet, eller som kan
åpne for interessekonflikter i forbindelse med
styrets saksbehandling. Forhold som nevnt her skal
uten ugrunnet opphold tas opp med styreleder.
3.5 Taushetsplikt
Styret har taushetsplikt når det gjelder kunnskap
de får om selskapet og selskapets virksomhet.
Taushetsplikten gjelder ikke opplysninger som
offentlige myndigheter eller andre krever med
hjemmel i lov. I en slik situasjon skal alle opplysninger kanaliseres gjennom styrets leder eller den
styret utpeker. Et styremedlem skal ikke viderebringe synspunkter, uttalelser og dissenser fra
andre styremedlemmer, med mindre styret ved
flertallsvedtak blir enige om annet.
Styrets medlemmer skal sørge for at styredokumenter
ikke kommer utenforstående i hende.
• Økonomi- og finansieringserfaring
• Markedskunnskap
4 ARBEIDSPLAN OG FORHOLD TIL KONSERNSJEF
2.3 Avstemninger
• Ledelseserfaring og kompetanse knyttet til
organisasjonsmessige endringsprosesser.
4.1 Arbeidsplan
Styret er vedtaksdyktig når minst 6 av styrets
8 medlemmer/varamedlemmer er til stede.
3.2 Rett til å kreve innkalt til
ekstraordinære styremøter
Styret fatter vanlig flertallsbeslutning blant de
møtende. I tilfelle stemmelikhet har styrets leder,
eventuelt nestleder, dobbeltstemme.
Styrets medlemmer kan gjennom henvendelse til
styrets leder kreve at lederen kaller inn til ekstraordinære møter. Det enkelte medlem kan kreve at
saker ut over de som fremgår av arbeidsplanen for
• Tilsyns- og kontrolloppgaver
• Egenoppgaver.
2.4 Styreprotokoll
Styret skal hvert år utarbeide en årsplan for sin
virksomhet. Årsplanen skal angi hvordan og på
hvilket tidspunkt styret vil ivareta sine funksjoner
ihht denne instruks og lovgivningen for øvrig.
I tillegg til ordinære saker på møtene kan styret
ta opp til diskusjon temaer som dekker hovedoppgavene. Styrets årsplan utarbeides i samarbeid
57
med konsernsjef. Styrets leder og konsernsjef utarbeider forslag til årsplan som behandles og fastsettes på siste styremøte i desember. Saksagenda i
arbeidsplan ajourføres fortløpende gjennom året.
• Utarbeide og revidere konsernets prinsippnotat
for fullmakter samt fullmaktsmatrise
4.2 Forhold til konsernsjef
• Godkjenne konsernets finansielle plan og
investeringsrammer for kommende regnskapsår
Styret har totalansvaret for selskapets virksomhet
og ansvaret for ledelse av selskapet. Daglig ledelse
delegeres til konsernsjef. Det skal utarbeides en
instruks for konsernsjef, og hun/han skal på styremøtene rapportere om daglig ledelse. Konsernsjef
har ansvaret for at styret får alle de opplysninger
som er nødvendig for at styret skal kunne utøve
sine oppgaver i henhold til punkt 5, herunder periodisk rapportering om status innen helse, miljø og
sikkerhet og om Lyse-konsernets resultatutvikling.
Saker som etter selskapets forhold er av uvanlig
art eller av stor betydning, kan bare avgjøres av
konsernsjef etter fullmakt fra styret i det enkelte
tilfellet, eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapet. Styret
skal i disse tilfeller underrettes om avgjørelsen
snarest mulig.
5 OMFANG OG OPPGAVER
Styrets arbeid rettes inn mot hovedoppgavene
i punkt 1. Innholdet innen hver hovedkategori
nedenfor er ikke uttømmende, men ment som
eksempler på arbeid styret vil gjennomføre.
5.1 Strategioppgaver
• Foreta periodevis gjennomgang av resultater
sammenholdt med planer, investeringsrammer
og fastlagte måltall
• Avlegge og rapportere perioderegnskap
• Godkjenne årsregnskap og årsberetning innen
fire måneder etter regnskapsårets utgang herunder
fremme forslag til utbytte overfor bedriftsforsamlingen i henhold til gjeldende aksjonæravtale
• Oversende årsregnskapet og årsberetningen til
bedriftsforsamlingen for uttalelse, samt fremme
årsregnskapet og årsberetningen for selskapets
generalforsamling
• Treffe beslutning i saker om økonomiske
disposisjoner, i henhold til konsernets til vedtatte
fullmaktsmatrise. Disposisjoner skal ligge innenfor vedtatte lønnsomhetskrav
• Sørge for at saksbehandlingsreglene hva angår
sponsorbidrag, gaver og transaksjoner med
aksjonærer er i tråd med selskapets retningslinjer
for eierstyring og selskapsledelse
• Treffe beslutninger i saker som på annen måte
er av uvanlig art eller av stor betydning etter
selskapets forhold
• Fastsette mål
• Treffe nødvendige beslutninger i saker der dette
er spesifikt foreskrevet i lov eller forskrift.
• Utvikle og vedta overordnet strategi for konsernet,
herunder den overordnede strategi for hvert enkelt
hovedvirksomhetsområde
5.3 Tilsyns og kontrolloppgaver
• Utvikle og vedta finansielle målsettinger for
konsernet
• Godkjenne den overordnede organiseringen
av konsernet.
5.2 Forvalting og organisasjonsoppgaver
• Ansette konsernsjef, utarbeide dennes arbeidsinstruks og fastsette dennes godtgjørelse
• Overvåke og iverksette tiltak som sikrer at
konsernet har tilstrekkelige ressurser og riktig
kompetanse
• Overvåke og iverksette tiltak som sikrer at
selskapets og konsernets finansielle stilling
er tilfredsstillende
• Godkjenne strategi for prissikring av fremtidig
kraftproduksjon (prissikring), risikoramme
for krafthandel (trading) samt finans- og valutastrategi
• Utarbeide og revidere konsernets prinsipper
for eierstyring og selskapsledelse samt etiske
retningslinjer
58
• I samarbeid med administrasjonen definere
hensiktsmessige rapporteringslinjer og -former
Styret påser at:
• Forvaltningen som foretas av konsernsjef etter
delegasjon fra styret, skjer på en betryggende måte
• Konsernsjef benytter betryggende og effektive
styrings- og kontrollsystemer (intern kontroll),
herunder systemer for styring av risiko som gir en
tilfredsstillende oversikt over konsernets risikoeksponering
• Etablerte kontrollrutiner fungerer som forutsatt
og at det iverksettes nødvendige tiltak for
å redusere ekstraordinær risikoeksponering
• Styrets vedtak følges opp
• Det gjennomføres etterrapporteringer på
utviklingen av investeringer av vesentlig størrelse
i forhold til selskapets virksomhet
• Det foreligger tilfredsstillende rutiner for å sikre
at oppfølging av prinsipper og retningslinjer
fastsatt av styret bla annet i forhold til etisk
adferd, lovetterlevelse, helse, miljø og sikkerhet
samt ivaretakelse av samfunnsansvar
• Rapporter fra ekstern revisor drøftes og pålegg
påses iverksatt. Anbefalinger fra revisor drøftes og
vies tilstrekkelig oppmerksomhet
• Rapporter fra revisjonskomiteen (pkt. 6) behandles
og eventuelle nødvendige tiltak vurderes
• Rapporter fra internrevisjoner iverksatt på ad hoc
basis behandles og eventuelle nødvendige tiltak
vurderes
• Retningslinjene i konsernets policydokumenter
for eierstyring og selskapsledelse etterleves.
Selskapets prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er gjenstand for periodiske revisjoner
• Konsernets etiske retningslinjer følges opp og
er gjenstand for periodiske revisjoner
• Retningslinjer i konsernets prinsippnotat for fullmakter samt konsernets fullmaktsmatrise etterleves og er gjenstand for periodiske revisjoner.
5.4 Egenoppgaver
Styret følger opp at det årlig gjennomføres:
• En egenevaluering av styrets arbeids- og
funksjonsmåte
• En evaluering av konsernsjef.
Styret besørger innkalling til generalforsamling, og
at nødvendig dokumentasjon sendes aksjonærene i
tråd med de prinsippene som er nedfelt i selskapets
policydokument for eierstyring og selskapsledelse.
6 UNDERUTVALG
6.1 Kompensasjonskomité
Styret nedsetter en kompensasjonskomité som
består av styrets nestleder og to av styrets øvrige
aksjonærvalgte medlemmer.
Komiteen har som oppgave å forberede:
• Styrets behandling av lønn og vilkår for
konsernsjef. Fastsettelse av lønn og annen
godtgjørelse til denne foretas av styret i møte
• Retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte.
Konsernsjef fastsetter lønn mv. til ledende ansatte
basert på retningslinjene og konsultasjon med
kompensasjonskomiteen
Utvalget har som oppgave å:
• Sikre kvaliteten og integriteten i ekstern
regnskapsrapportering
• Overvåke internkontroll og risiko som gjelder
finansiell rapportering
• Overvåke ekstern revisors uavhengighet
• Ha løpende kontakt med selskapets revisor.
7 LYSE ENERGIS EIERINTERESSER
I ANDRE SELSKAPER
7.1 Styresammensetning og representant til
generalforsamling i andre selskaper
I heleide datterselskaper er konsernstyret generalforsamling og oppnevner herunder styret. I deleide
selskaper er konsernsjef eller den konsernsjef
bemyndiger Lyses representant på generalforsamlingen. Styrets leder eller den han/hun bemyndiger
representerer Lyse på generalforsamlinger i selskaper hvor konsernsjef er styremedlem eller varamedlem. Saker som skal behandles på slike generalforsamlinger, og som er av uvanlig art eller av
stor betydning for Lyse-konsernet skal på forhånd
behandles i styret for Lyse Energi AS.
7.2 Rapporteringsplikt til konsernstyret
Konsernsjef skal sørge for at styret i Lyse Energi AS
mottar finansiell rapportering minst på kvartalsbasis fra heleide og deleide selskaper (med større
økonomisk betydning) rapportering fra slik
virksomhet inngår i konsernets ordinære virksomhetsrapportering for konsernets ulike virksomhetsområder. Styret i Lyse Energi AS skal gjennom
behandling av konsernbudsjett godkjenne datterselskapenes budsjetter. Styrebeslutninger i datterselskaper som vil være av uvanlig art eller av stor
betydning for Lyse-konsernet samlet, skal forelegges
styret i Lyse Energi AS for godkjennelse før endelig
beslutning i datterselskapets styre.
8 SEKRETÆRFUNKSJONEN
I samarbeid med styrets leder og konsernsjef skal
sekretæren påse de praktiske oppgaver rundt styrets
arbeid.
• Prinsipielle spørsmål knyttet til lønnsnivå,
bonussystemer, pensjonsvilkår og lignende for
ansatte i Lyse.
Disse er:
6.2 Revisjonsutvalg
• Koordinere utsendelse av styrepapirer
Styret nedsetter et revisjonsutvalg som består av
inntil tre av styrets medlemmer. Revisjonsutvalget
har som formål å være et saksforberedende
organ i forhold til styrets tilsynsfunksjon når det
gjelder regnskapsrapporteringen og effektiviteten
i selskapets internkontrollsystem.
• Utsendelse av innkallelser
• Oppfølging av styrevedtak
• Føring av referat
• Ajourhold av selskapets protokoller
• Utsendelse av innkallelser til generalforsamlinger
og referatskriving.
59
Eierstyring og selskapsledelse i Lyse
Strategi
Lyses aksjonærer legger til grunn et langsiktig,
industrielt perspektiv for utviklingen av konsernet
og der lønnsomhet og avkastning fra virksomheten
prioriteres høyt.
Visjon
0 INTRODUKSJON
• Lyse er et norsk industriselskap innenfor energi og
telekommunikasjon, med tilhørende infrastruktur.
Konsernet har sin hovedvirksomhet og –marked
i Sør-Rogaland, men leverer også tjenester på et
nasjonalt marked. Selskapet er i sterk vekst
• Lyse produserer årlig om lag 5,7 TWh strøm.
Om lag 3 TWh leveres til egne kunder. Konsernet
leverer i underkant av 800 GWh naturgass, fjern
varme og fjernkjøling årlig
Anbefalingen er benyttet så langt selskapets
organisasjonsform og eierskap muliggjør. Avvik
fra anbefalingen skyldes at aksjene i Lyse ikke er
børsnotert samt begrensinger i vedtekter og
aksjonæravtale. Avvikene vedrører fri omsettelighet, generalforsamling og bedriftsforsamling.
I deleide selskaper, vil Lyse i samarbeid med
de øvrige eierne arbeide aktivt for å implementere
tilsvarende retningslinjer for eierstyring og
selskapsledelse.
Interessentene
• Lyse leverer også internett, TV og telefoni
til nærmere 280.000 kunder i eget og partneres
fibernett
• Lyse har en betydelig forsknings- og utviklings
virksomhet innenfor alle forretningsområder
• Konsernet har i overkant av 1000 ansatte og
omsetter for i overkant av 5,5 milliarder kroner.
Prinsippene for eierstyring og selskapsledelse regulerer relasjonene mellom eierne, styret og ledelsen
i selskapet. Dette er de mest sentrale interessentene
i styring og kontroll av virksomheten. Selskapets
øvrige interessenter er blant annet medarbeidere,
kunder, leverandører, långivere, storsamfunnet og
lokalsamfunn. Forholdet til disse reguleres gjennom
Lyses forretningsprinsipper, Lyses etiske retningslinjer og annet internt regelverk.
1 EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE I LYSE
2 VIRKSOMHETEN
I Lysekonsernet (Lyse) skal god eierstyring og
selskapsledelse bidra til at selskapet i tråd med sitt
formål skaper verdier for kunder, eiere og samfunn.
Retningslinjene for eierstyring og selskapsledelse
skal klargjøre rolledelingen mellom eierne, de
styrende organene og ledelsen i Lyse. En god styring
preget av åpenhet og kontroll med virksomheten,
skal bygge tillit hos interessentene gjennom forutsigbarhet og troverdighet.
Åpen og tilgjengelig kommunikasjon skal sikre
at Lyse har gode relasjoner til samfunnet i sin
alminnelighet og spesielt til de interessenter som
berøres av virksomheten.
Lyse er registrert i Norge og styringsstrukturen
bygger på norsk selskapslovgivning. Videre er Lyse
underlagt verdipapir- lovgivning og børsregler
knyttet til selskapets gjeldsforpliktelser. I tillegg
er selskapets vedtekter, visjon, forretningsidé,
forretningsprinsipper og etiske retningslinjer
førende for virksomheten i selskapet.
Prinsippene er utarbeidet i samsvar med
«Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse
(Corporate Governance)» av 21. oktober 2010.
60
Lyse er organisert som konsern med Lyse Energi AS
som morselskap. Virksomheten er underlagt bestemmelsene i aksjelov og annen relevant lovgivning.
Vedtektene i Lyse regulerer forholdet mellom
aksjonærene.
Selskapets formål i henhold til vedtektene er å:
Lyse skal forenkle kundenes hverdag med nyttige,
trygge og framtidsrettede produkter og tjenester.
Forretningsidé
Lyse skal være et nyskapende, samfunnsbevisst og
kundeorientert energi- og kommunikasjonsselskap.
Selskapet skal sikre en sterk markedsposisjon gjennom en godt utbygd infrastruktur og et variert
tilbud av produkter og tjenester.
Verdier
Lyses kunder skal forbinde følgende verdier med
selskapet: Forenkling, trygghet og nytte. Lyses
kultur skal skal i ord og handling oppfattes som
serviceinnstilt, handlekraftig, ærlig og direkte.
3 AKSJONÆRER OG SELSKAPSKAPITAL
Lyses aksjonærer har siden etableringen av
konsernet i 1998 bestått av 16 kommuner som
eier selskapet med eierandel som angitt:
Aksjonærene i Lyse
(kommuner)
Andel aksjer
(i prosent)
Stavanger 43,676
Sandnes19,531
Sola8,741
Time5,832
Klepp4,229
Hå3,785
• Skape verdier for kundene, eierne og samfunnet
Randaberg
• Sørge for en sikker og rasjonell energiforsyning
til selskapets kunder
Eigersund 2,951
• Være en kundeorientert, konkurransedyktig aktør
og en attraktiv samarbeidspartner
Rennesøy 1,150
• Kunne tilby kundeløsninger som gir kunden
valgfrihet og mulighet for effektive og miljøvennlige energiløsninger
Gjesdal0,933
• Delta i næringsutvikling og næringsvirksomhet
med relevans til kjernevirksomhetene, enten
alene eller i samarbeid med andre, gjennom
etablering, aksjekjøp, sammenslutning m.v.
3,279
Strand2,532
Hjelmeland
0,994
Finnøy0,909
Lund0,713
Bjerkreim 0,512
Kvitsøy0,233
Eierkommunene legger til grunn at Lyse-konsernet
skal være et kommersielt foretak som konkurrerer
i et marked med andre tilbydere av energi- og
kommunikasjonstjenester. Konsernet skal på en
forretningsmessig måte utnytte sine ressurser best
mulig vurdert i et langsiktig perspektiv.
Alle aksjene i Lyse tilhører samme aksjeklasse.
Forholdet mellom aksjonærene er regulert av
selskapets vedtekter og supplert i egen aksjonæravtale som ble inngått ved etableringen av Lyse.
I henhold til vedtektene er det bare kommuner som
kan være aksjonærer i selskapet, og det er vedtektsfestet at de øvrige aksjonærene skal ha forkjøpsrett
ved salg eller annen avhendelse av aksjer. Framgangsmåten for bruk av forkjøpsrett er særskilt regulert.
Selskapets styrende organer er generalforsamlingen,
bedriftsforsamlingen og styret. I vedtektene er
det redegjort for sammensetningen av disse. Det
er særskilte reguleringer som ivaretar alle eiernes
rettigheter i forhold til å oppnevne aksjonærvalgte
medlemmer til bedriftsforsamlingen. Oppgavene
til de ulike organene framgår av lovgivning og av
bestemmelser i vedtektene.
I aksjonæravtalen er det inntatt mer detaljerte
bestemmelser blant annet om kapitalisering av
selskapet og om hvordan aksjonærene skal sette
sammen bedriftsforsamling og styre. Endringer av
aksjonæravtalen krever enstemmighet.
Utbyttepolitikk
Lyse legger opp til en utbyttepolitikk som
balanserer utbytteutdelingen til aksjonærene med
selskapets behov for et forutsigbart utbyttenivå
som holder en rimelig andel av verdiskapingen
tilbake for å videreutvikle selskapet. Aksjonærene
legger også til grunn en retningslinje om at det
årlig skal utbetales et forutsigbart og stabilt
utbytte, og en rullerende treårig utbytteplan er
utarbeidet. I år som resultatmessig er sterke, vil
en andel av årsresultatet kunne holdes tilbake
i selskapet slik at disse midlene kan utdeles
aksjonærene i år hvor de økonomiske resultatene
er svakere. Etter inngått aksjonæravtale skal
minimum 40 % av konsernresultatet utarbeidet
etter god norsk regnskapskikk tilføres egenkapital
for å sikre at konsernets bokførte egenkapital
minimum utgjør 30 % av konsernets bokførte totalkapital og samlet skal egenkapital og ansvarlig lån
minimum utgjøre 50% av bokført totalkapital.
Aksjonærenes utøvelse av eierskapet
I perioden før fusjonen og operasjonaliseringen av
Lysekonsernet fra 1. januar 1999 fant det sted en
bred debatt blant eierne om formålet for selskapet.
Disse prinsippene framgår av underlagsdokumentene for fusjonen, og hovedpunktene er nedfelt i de
styrende dokumentene for virksomheten. Selskapet
har fra før det ble etablert, gjennomført såkalte
61
eiermøter. Dette er uformelle møter der representanter fra eierne, vanligvis ordførere og rådmenn,
inviteres av styret for å drøfte saker av stor og eller
prinsipiell betydning, og der det er naturlig at
styret ikke på egenhånd treffer vedtak uten forutgående drøftinger og nødvendige formelle vedtak i
bedriftsforsamlingen.
Aksjonærene har gitt sin tilslutning til eierstrategi
som ble behandlet i Lyses bedriftsforsamling i 2011.
4 LIKEBEHANDLING AV AKSJEEIERE OG
TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER
Likebehandling av aksjeeiere
Eierne – som er kommuner, har i noen sammenhenger andre roller enn eierrollen vis a vis selskapet, noe som krever tilbørlig respekt og aktsomhet
både hos aksjonær og selskap. Det er et grunnleggende prinsipp at alle aksjer har samme rettigheter og at aksjonærene skal likebehandles. Transaksjoner mellom Lyse-konsernet og aksjonærene
skal derfor gjennomføres på forretningsmessig
grunnlag basert på et prinsipp om at partene er
uavhengige. Ved vesentlige transaksjoner mellom
selskapet og aksjonær eller nærstående av disse,
skal det derfor foreligge en verdivurdering fra
uavhengig tredjepart som dokumenterer markedsverdien. Dette gjelder likevel ikke når generalforsamlingen skal behandle saken etter reglene i
aksjelovens § 3-8 eller for produkter og tjenester
som omsettes som del av ordinær virksomhet
hvor prisvilkårene er i samsvar med observerbare
vilkår mot ellers uavhengige parter.
Eventuelle vesentlige avtaleforslag med aksjonærer
eller likestilt som ikke er forretningsmessige eller
inneholder elementer av gave, rabatter eller subsidiering skal behandles av konsernstyret og generalforsamlingen. Dersom administrasjonen er i berettiget tvil om avtalen er å anse som forretningsmessig, skal saksbehandlingen foretas med en forutsetning om at avtalen ikke er forretningsmessig.
Saker av mindre økonomisk verdi som ikke reiser
prinsipielle problemstillinger kan avgjøres administrativt, og forelegges konsernstyret til løpende
orientering. Saksbehandlingsregelen skal sikre
full åpenhet i forhold til alle transaksjoner som er
gjennomført med aksjonærer eller likestilt på vilkår
som ikke er markedsmessige.
Transaksjoner med styremedlem, ledende
ansatte og nærstående av disse
Reglene ovenfor gjelder tilsvarende for transaksjoner mellom konsernets og styremedlem,
ledende ansatte eller nærstående av disse. Dersom
styremedlem, ledende ansatt eller nærstående
av disse direkte eller indirekte har en vesentlig
interesse i en avtale som skal inngås av selskapet,
plikter vedkommende å opplyse om dette.
Forholdet er nærmere behandlet i selskapets
etiske retningslinjer og interne retningslinjer.
62
5 GENERALFORSAMLINGEN
Generalforsamlingen er det øverste organet for
aksjonærenes utøvelse av myndighet i Lyse.
Generalforsamlingen behandler og avgjør saker
i henhold til lov, herunder godkjennelse av årsregnskap og årsberetning, utdeling av utbytte, valg
av revisor og fastsettelse av revisors godtgjørelse.
Vedtektsendringer krever tilslutning fra minst 2/3
av den representerte aksjekapital, samt tilslutning
fra minst 5 aksjonærer. Ordinær generalforsamling
skal etter vedtektene avholdes hvert år innen
utgangen av april måned.
Styret skal ved sitt arbeid legge til rette for at
flest mulig av aksjeeierne kan utøve sine aksjonærrettigheter ved deltakelse på selskapets generalforsamling. Saksfremleggene skal være tilstrekkelig
beskrivende og sendes aksjeeierne så langt mulig
21 dager før ordinær generalforsamling avholdes.
Aksjonærer som ikke selv kan delta på generalforsamlingen, har anledning til å møte ved fullmektig og stemme etter fullmakt. Fullmaktsskjema
utformes så langt mulig slik at det kan stemmes
over hver enkelt sak som skal behandles og
kandidater som skal velges. Styrets leder, selskapets
revisor og leder for valgkomiteen er tilstede på
generalforsamlingen, øvrige styremedlemmer har
rett til å være tilstede. Protokoll fra generalforsamlingen sendes samtlige aksjonærer.
Saker som en aksjonær ønsker å få behandlet
i generalforsamlingen må meldes til styret innen
syv dager før fristen for innkalling til generalforsamling. Kravet må ledsages av et forslag til
beslutning eller en begrunnelse for at spørsmålet
settes på dagsorden.
Valgkomité
Generalforsamlingen oppnevner annet hvert
år en valgkomité som skal fremme innstilling
for bedriftsforsamlingen om utpeking av styre,
herunder leder og nestleder. Valgkomiteen skal
ha fem medlemmer og bør ha en sammensetning
som reflekterer aksjonærinteressene i konsernet.
Innstilling av medlemmer til valgkomiteen overfor
generalforsamlingen foretas av valgkomiteen selv.
Flertallet i valgkomiteen skal være uavhengige av
styret og øvrige ledende ansatte. Administrerende
direktør eller andre ledende ansatte kan ikke
være medlem av komiteen. Selskapet informerer
alle aksjonærene om hvem som er medlemmer av
komiteen og eventuelle frister for å fremme forslag
til komiteen. Medlemmene i valgkomiteen velges
for 2 år om gangen.
Det forutsettes at komiteens medlemmer i sitt
arbeid har en nær dialog med representanter for
aksjonærene. Ved utarbeidelsen av innstilling skal
valgkomiteen vurdere krav til kompetanse og sammensetning som beskrevet under i punkt 6, avsnitt
for styret. Valgkomiteens innstilling skal redegjøre
for hvordan valgkomiteen har arbeidet og inne-
holde en relevant presentasjon av de foreslåtte kandidatene inkludert en vurdering av uavhengighet.
Valgkomiteenes begrunnede innstilling skal sendes
ut 2 uker før valget finner sted.
Valgkomiteen fremmer også forslag til honorarer
for medlemmene av selskapets styrende organer.
Godtgjørelsen til styret bør reflektere styrets
ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens
kompleksitet. Generalforsamlingen fastsetter godtgjørelsen for valgkomiteens leder og medlemmer.
6 BEDRIFTSFORSAMLING OG STYRE,
SAMMENSETNING OG UAVHENGIGHET
valgkomite. 1/3 av bedriftsforsamlingen velges av
og blant selskapets ansatte.
Bedriftsforsamlingen skal utpeke styre og velge
dets leder og nestleder. Videre skal bedriftsforsamlingen gi uttalelse til generalforsamlingen om styrets forslag til resultat, regnskap og balanse samt
om styrets forslag til anvendelse av overskudd eller
dekning av underskudd. Etter forslag fra styret
treffer bedriftsforsamlingen avgjørelse i saker som
gjelder investeringer av betydelig omfang i forhold
til selskapets ressurser eller rasjonalisering
av driften som vil medføre større endringer eller
omdisponeringer av arbeidsstyrken.
Styret
Bedriftsforsamlingen
Bedriftsforsamlingen består av 66 representanter
hvorav 44 medlemmer (2/3) oppnevnes av
selskapets aksjonærer.
Medlemmene velges for 4 år ad gangen.
Alle aksjonærene er representert i bedriftsforsamlingen, uavhengig av størrelse. Det framgår av
aksjonæravtalen hvor mange representanter den
enkelte kommune skal oppnevne, og sammensetningen er slik:
• Stavanger 17 representanter
• Sandnes 8 representanter
• Sola 3 representanter
• Time, Klepp og Hå 2 representanter
• Randaberg, Eigersund, Strand, Rennesøy,
Hjelmeland, Gjesdal, Finnøy, Lund, Bjerkreim,
Kvitsøy 1 representant.
Praktisk framgangsmåte for oppnevning av de
aksjonærvalgte, er at det etter kommunestyre
valgene hvert fjerde år, foretas en oppnevning av
representanter til bedriftsforsamlingen. Dette skjer
i de enkelte kommunestyrene. Navnene meldes inn
til selskapet som sørger for at det avholdes ekstraordinær generalforsamling som formelt oppnevner
medlemmene av bedriftsforsamlingen. Dette er en
formell sak, og avvikles praktisk ved at den enkelte
kommune lar seg representere ved fullmakt til
styrets leder.
Styret består av 8 medlemmer hvorav seks
utpekes av selskapets aksjonærer og to av og
blant de ansatte. I tillegg oppnevner de ansatte en
observatør med møte- og talerett i styret. Leder av
bedriftsforsamlingen har rett til å delta i styrets
møter som observatør, og videre har Rogaland
fylkeskommune anledning til å oppnevne observatør. Styremedlemmenes tjenestetid er to år.
Styrets sammensetning og kompetanse vurderes
av valgkomiteen. Målet er å få mangfold i styret i
forhold til geografisk tilhørighet, kjønn, industriell
forståelse og faglig bakgrunn. I tillegg tilstrebes
kontinuitet i styret. I henhold til Lyses eierstrategi
skal styret som kollegium ha erfaring og kompetanse innen følgende områder:
• Bransjekunnskap, herunder kunnskap om
trender og utviklingstrekk innenfor bransjen samt
kunnskap om konkurrerende virksomheter
• Kunnskap om selskapets virksomhet,
herunder formål, organisering, historie,
forretningsområder, strategi m.v.
• Spesialkompetanse og erfaring innen områder
som juss, økonomi/finans/regnskap, risikostyring,
markedsføring eller tekniske fag
• Kunnskap og erfaring innen offentlig forvaltning
• Erfaring fra styrearbeid
• Ledelseserfaring og kompetanse knyttet til
organisasjonsmessige endringsprosesser.
Etter Lyses eierstrategi skal kommunene oppnevne
medlemmer som har kompetanse og kapasitet til
å ivareta aksjonærfellesskapets interesser. Kompetansekravene som er gjeldende ved oppnevning
av styremedlemmer, ref avsnitt under, skal være
retningsgivende ved oppnevning av medlemmer
til bedriftsforsamlingen.
Styremedlemmene vurderes med hensyn til
habilitet og uavhengighet, noe som for eksempel
utelukker at personer hos kontraktsmotparter eller
personer med næringsinteresser i bransjen blir
styremedlemmer. Selskapets aktuelle utfordringer
skal vurderes ved sammensetning av styret.
Til den ordinære bedriftsforsamlingen våren
etter kommunestyre valgene, er det den nyvalgte
bedriftsforsamlingen som møter. Valg av leder
og nestleder skjer etter innstilling fra selskapets
Informasjon om kandidater til styreverv (gjenvalg
og nyvalg) skal gjøres tilgjengelig for aksjonærene
senest 21 dager før bedriftsforsamlingen som velger
styret avholdes.
63
7 STYRETS ARBEID OG GODTGJØRELSE
Styret er ansvarlig for forvaltningen av selskapet
og skal sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten, herunder føre tilsyn med den daglige
ledelse og selskapets virksomhet for øvrig. Styret
skal påse at virksomheten drives i samsvar med
selskapets formål, vedtekter, forretningsprinsipper,
verdigrunnlag og etiske retningslinjer.
Styret skal gi nødvendige retningslinjer for
virksomheten og selskapets ledelse, og skal fastsette strategi, økonomiske planer og årsregnskap
for selskapet. Styret skal holde seg orientert om
selskapets økonomiske stilling, og plikter å påse at
dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning
er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal
generelt behandle alle saker som etter foretakets
forhold er av stor betydning eller uvanlig art, med
mindre styret i det enkelte tilfelle har gitt konsernsjefen fullmakt til å avgjøre saken.
Styreinstruksen gir retningslinjer for styrets arbeid
og saksbehandling. Styrets oppgaver er generelt
beskrevet i selskapslovgivningen og selskapets
vedtekter.
Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte
det trengs. Vanligvis holdes omkring 10 styremøter
i året. Møteplan for de ordinære styremøter det
følgende år fastsettes vanligvis i et av årets siste
styremøter. Styret utarbeider en årlig plan for sitt
arbeid med særlig vekt på mål, strategi og gjennomføring. Bedriftsforsamlingen har valgt en nestleder
som kan fungere når styrelederen ikke kan lede
styrets arbeid. I saker av vesentlig karakter hvor
styreleder selv er eller har vært aktivt engasjert,
bør nestleder eller annet styremedlem lede diskusjonen i denne saken uten at leder fraskriver seg
den formelle møteledelsen ved styrebehandlingen.
Styrets leder har ansvaret for all forberedelse,
innkalling, gjennomføring og oppfølgning av
styrets arbeid. Saker som skal behandles av
styret skal forberedes av konsernsjefen i samråd
med styrets leder. Med mindre styret har besluttet
noe annet, har styrets medlemmer taushetsplikt om
de forhold de som styremedlemmer får kjennskap
til. Styrets medlemmer har meldeplikt ved mulige
interessekonflikter.
Styret skal minst en gang i året ha en strategisamling. Konsernsjefen skal sørge for planlegging
og utarbeidelse av det nødvendige bakgrunnsmateriale til slike samlinger, herunder forhold av
strategisk, økonomisk og finansiell karakter.
Konsernstyret (styret i morselskapet Lyse Energi AS) er
generalforsamling for Lyses heleide datterselskaper.
Styret evaluerer en gang i året eget arbeid og egen
kompetanse. Til bruk for egenevalueringen er det
utarbeidet en liste over forhold som skal vurderes:
64
• Vurdering av forutsetninger og mål for styrets
arbeid, eiernes forventninger til styrets arbeid,
valgprosessen, styrets sammensetning og
kompetanse i lys av oppgavene
• Vurdering av styrets oppmerksomhet rettet
mot/behandling av:
- Å definere styrets oppgaver i styremøtene
og gjennomføring av disse (struktur, saksprioritering)
- Saker knyttet til strategi, kontroll og
utvikling av organisasjonen
• Vurdering av styrets instruks, planleggingen
av styrets møter (saker) og gjennomføringen av
møtene, møtefrekvens/antall møter, styrepapirene/
beslutningsgrunnlaget, styreprotokollen –
innhold, presisjon, oppfølgingsrutiner i forhold til
vedtakene, herunder tilbakerapportering
• Vurdering av styrets interne måte å kommunisere
på, takhøyde m.v., forholdet eiere, styre og ledelse
-, styreleders arbeidsform og møteledelse, styremedlemmets arbeidsform og bidrag i styrearbeidet.
En oppsummering etter styrets egenevaluering skal
gjøres tilgjengelig for valgkomiteen.
Revisjonsutvalg
Styret nedsetter et revisjonsutvalg valgt blant
styrets medlemmer og fastsetter instruks for utvalgets arbeid. Blant utvalgets medlemmer skal
minst en person ha regnskapsfaglig eller revisjons
kompetanse, tilpasset kompleksiteten i selskapets
finansiell rapportering.
Utvalget skal ha som hovedoppgaver:
• Å kvalitetssikre selskapets finansielle
rapportering, herunder:
- Å overvåke selskapets interne kontroll
og risikosystemer
- Å gjennomgå kritiske regnskapsprinsipper
- Å vurdere retningslinjer for risiko og
risikostyring
• Å ha løpende kontakt med selskapets valgte
revisor om revisjon av selskapets årsregnskap
og konsernregnskap
• Vurdere revisors uavhengighet, herunder andre
tjenester enn revisjon som er levert fra revisor
• Å fremme innstilling ved valg av revisor.
Styrets godtgjørelse skal reflektere styrets ansvar,
kompetanse og tidsbruk. Godtgjørelsen er ikke
resultatavhengig. Styremedlemmer, eller selskaper
som de er tilknyttet, bør ikke påta seg tilleggsoppgaver for selskapet utover styrevervet. Dersom
de likevel gjør det, skal hele styret være informert
på forhånd. Honorar for slike oppgaver skal
forhåndsgodkjennes av styret.
Selskapet informerer om godtgjørelser til styremedlemmene i årsrapporten. Eventuell godtgjørelse
utover vanlig styrehonorar spesifiseres.
Kompensasjonsutvalg
Styret nedsetter et kompensasjonsutvalg som
estår av styrets nestleder og to av styrets øvrige
aksjonærvalgte medlemmer. Styret fastsetter
instruks for utvalgets arbeid.
Utvalget skal ha som oppgave:
• Å forberede styrets behandling av lønn og vilkår
for konsernsjefen. Fastsetting av lønn og annen
godtgjørelse til denne foretas av styret i møte
• Å fastsette retningslinjer for godtgjørelse til
ledende ansatte. Konsernsjef fastsetter lønn m.v.
til ledende ansatte basert på retningslinjene og
konsultasjon med styrets leder
• Rådgivning knyttet til prinsipielle spørsmål
angående lønnsnivå, bonussystemer, pensjonsvilkår og lignende for ansatte i Lyse.
8 KONSERNLEDELSE
Lyses konsernledelse består av konsernsjefen og p.t.
syv konserndirektører. Konserndirektørene bistår
konsernsjefen i gjennomføringen av oppgavene
styret pålegger konsernsjefen.
Konserndirektørene, leder eget forretningsområde
eller stabsområde, har beslutningskompetanse
innenfor daglig drift og skal sørge for å gjennomføre strategiske og operative planer. De konserndirektører som har ansvar for et forretningsområde
er styreleder i tilhørende selskaper.
Konsernsjefen
Konsernsjefen ansettes av styret som er ansvarlig
for utarbeidelse av instruks for stillingen. Konsernsjefen forestår den daglige ledelsen av konsernet
og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret
gir. Konsernsjefen har ansvaret for organiseringen
av Lyse-konsernet, men vesentlige eller prinsipielle
endringer skal forelegges styret før implementering.
Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som
etter selskapets forhold er av stor betydning eller
av uvanlig art. Slike saker kan konsernsjefen bare
avgjøre om styret i det enkelte tilfelle har gitt
myndighet til det, eller styrets beslutning ikke kan
avventes uten vesentlig ulempe for selskapets
virksomhet. Konsernsjefen skal i så fall snarest
underrette styret om saken.
Konsernsjefen skal sørge for at selskapets finansielle rapportering er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på en
betryggende måte. Konsernsjefen skal videre sørge
for å utvikle en bedriftskultur og etablere et system
som sikrer at virksomheten drives i samsvar med
selskapets forretningsprinsipper, verdigrunnlag
og etiske retningslinjer.
Konsernsjefen skal gjennom rapporteringer minimum kvartalsvis samt ved muntlige orienteringer i
styremøtene, sørge for at styret holdes orientert om
konsernets virksomhet, oppnådde resultater samt
utsiktene fremover. Konsernsjefen skal gi styret en
nærmere redegjørelse for bestemte saker når styret
eller det enkelte styremedlem krever dette.
Konsernsjefen har ansvaret for oppfølgingen av
Lyses eierinteresser i andre selskaper. Konsernsjefen
eller den vedkommende bemyndiger, representerer
Lyse på generalforsamlinger i selskaper hvor foretaket har eierinteresser.
Styret evaluerer konsernsjefens arbeid én gang årlig.
9 KOMPENSASJON OG INSENTIVORDNINGER
FOR LEDENDE ANSATTE
For å kunne tiltrekke og beholde den nødvendige
arbeidskraft må Lyse til enhver tid ha konkurransedyktige arbeidsbetingelser, men uten å være
lønnsledende.
Lyse legger vekt på å tilby:
• Konkurransedyktige lønns- og arbeidsbetingelser
• Lik lønn for likt arbeid
• Belønning for gode arbeidsprestasjoner.
Lyse er medlem av NHO og bransjeorganisasjonene
EnergiNorge og Abelia. Selskapene i Lyse konsernet
er omfattet av flere av landsoverenskomstene /
tariffavtalene innen NHO området.
Lyse legger vekt på å tilby konkurransedyktige
lønnsbetingelser, men uten å være lønnsledende.
Styrets kompensasjonskomité behandler lønn til
konsernsjefen og ledende ansatte i selskapet. Lyse
har utarbeidet et eget lønnssystem, og det er etablert et system med stillingsbeskrivelser og stillingsvurderinger som er vesentlige kriterier knyttet
til lønnsfastsettelse for den enkelte medarbeider.
Det er utarbeidet egne krav til ledere i Lyse, der det
legges vekt på at disse skal være resultatorienterte,
handlingsorienterte og lojale mot bedriften og de
beslutninger som tas. De viktigste oppgavene for
lederne knytter seg til å organisere og drive enheten
på en effektiv måte, sørge for god kommunikasjon
og klargjøre mål og strategier samt å utvikle medarbeiderne.
65
10 RISIKOSTYRING OG INTERN KONTROLL
Virksomheten i Lyse medfører risiko knyttet
til markedsoperasjoner, finansforvaltning, driftsaktiviteter og rammebetingelser. Risikostyringen
følges opp i forretningsområdene gjennom prosedyrer for risikoovervåking. Risikostyringen baseres
på en kombinasjon av elementer hvor fullmaktsstrukturer, markedsovervåking, prosedyrer og
beredskapsplaner er sentrale. Lyses totale risiko
overvåkes på konsernnivå og inngår i rapporteringen til konsernledelsen og styret.
Det er etablert en sentral investeringskomite i Lyse
for at administrasjonen på en bedre måte skal
kunne følge opp og vurdere risiko og lønnsomhet i
enkeltinvesteringer virksomhetsområdene foreslår
gjennomført.
Lyses virksomhetsstyring er hierarkisk med vedtekter,
visjon og verdier samt vedtatte strategier som de
øverste nivåene. Basert på dette og felles styringsprinsipper for Lysekonsernet har den enkelte virksomhetsledelse ansvar for å etablere prosesser som
sikrer god internkontroll på eget ansvarsområde.
Internkontroll er en sentral del av risikostyringen,
og det arbeides løpende med å forbedre og styrke
internkontroll i Lyses virksomhetsstyring og konsernets finansielle rapportering. Til styret og konsernets ledelse rapporteres det løpende på økonomisk utvikling etter fastsatte rapporteringsplaner.
Som del av rapporteringen inngår avrapportering på
utviklingen i kritiske suksessfaktorer og vesentlige
risikoforhold innen konsernets virksomhet.
Styret påser at selskapet har god intern kontroll og
hensiktsmessige systemer for risikostyring i forhold
til den virksomhet konsernet driver. Styret påser
også at virksomheten følger selskapets verdigrunnlag og etiske retningslinjer. Årlig gjennomfører
styret en gjennomgang av vesentlige risikoområder
innen konsernets virksomhetsområder og foretar
en vurdering av om identifisert risiko er tilfredsstillende ivaretatt.
Styrets gjennomgang kan inneholde:
• Endringer i forhold til forrige års gjennomgang
knyttet til art og omfang av vesentlige risikoer
• Omfanget av og kvaliteten på ledelsens løpende
oppfølging av risikoer og internkontrollsystem,
herunder en vurdering av om ledelsens tilbakerapportering til styret av foretatt oppfølging
er av en kvalitet som muliggjør styrets vurdering av hvordan internkontrollsystemet sikrer mot
risikoene
• Tilfeller av betydelig kontrollsvikt eller svakheter
som er avdekket i løpet av året og den betydning
dette har hatt for konsernet.
Med bakgrunn i risikovurderingen og styrets
behandling, foretas det årlig undersøkelser hvor
uavhengig part vurderer og bekrefter at etablerte
66
interne kontrolltiltak på vesentlige risikoområder
fungerer effektivt. Gjennomgangen av uavhengig
part vil også kunne ha som formål å vurdere om
etablerte prosesser er hensiktsmessige og fungerer
som forutsatt i forhold til de mål virksomheten har.
En bekreftelse fra uavhengig part har som formål
å bistå styret og ledelsen i å utøve uavhengig og
nøytral vurdering av om konsernets vesentligste
risikoråder er tilstrekkelig håndtert. Med uavhengig
part menes eksterne eller konserninterne personer
som er uavhengige av virksomhets- og prosesseier.
Styret vurderer årlig behov for uavhengige
bekreftelser og vedtar om nødvendig en plan for
dette. Resultatet av utførte kontrollhandler
rapporteres direkte til konsernstyret, styret i
datterselskap og konsernledelsen.
saker av stor og eller prinsipiell betydning, og der
det er naturlig at styret ikke på egenhånd treffer
vedtak uten forutgående drøftinger. Kommunikasjonen med Lyses øvrige interessenter, herunder
premissgivere og opinionen, er nærmere omhandlet
i selskapets kommunikasjonsstrategi.
Konserndirektør organisasjons er tillagt en særlig
oppgave knyttet til å ta imot varsler, rapportering
samt på konsernsjefs vegne ivareta en funksjon
som skal:
12 EKSTERN REVISOR
• Sikre at nødvendige etiske retningslinjer er
utarbeidet og vedlikeholdes
Lyses valgte eksterne revisor er ansvarlig for
den finansielle revisjonen av morselskapet og
konsernregnskapet. Generalforsamlingen oppnevner revisor, etter forslag fra styret, og fastsetter
revisors honorar. Revisor tjenestegjør inntil ny
revisor oppnevnes. Oppdrag som valgt revisor
legges med visse mellomrom ut på anbud.
Styret gir i årsrapporten en beskrivelse av hovedelementene i selskapets interne kontroll og risikostyringssystemer knyttet til finansiell rapportering.
Lyse har som policy å benytte samme revisjonsfirma i alle konsernselskaper der dette er praktisk
og der Lyse alene kan bestemme. I deleide selskaper
skjer valg av revisor i samarbeid med øvrige eiere.
11 KOMMUNIKASJON
Selskapets informasjon til eiere, långivere og
finansmarkedene skal gi tilstrekkelig informasjon
til å kunne vurdere underliggende verdier og risiko
i selskapet. For å sikre forutsigbarhet skal eier og
finansmarkedene likebehandles og informasjon
skal kommuniseres til rett tid.
Styret har møter med ekstern revisor i forbindelse
med behandlingen av årsregnskapet, og et møte
hvor revisor møter styret uten at administrasjonen
er tilstede. Ellers avholdes møter etter behov.
Styret skal gjennomføre en vurdering av ekstern
revisors uavhengighet. I tråd med kravet til revisors uavhengighet vil Lyse i liten grad benytte
ekstern revisor til andre oppgaver enn lovbestemt
finansiell revisjon. Revisor blir likevel benyttet
til naturlige revisjonsrelaterte oppgaver, slik som
teknisk bistand med ligningspapirer, forståelse av
regnskaps- og skatteregler samt bekreftelse av
økonomisk informasjon i ulike sammenhenger.
Lyses rapportering av finansiell informasjon skal
være preget av åpenhet og gjennomsiktighet og skal
gi brukerne utfyllende og pålitelig oversikt over
konsernets strategier, mål og resultater. Konsernets
økonomiske utvikling og finansielle stilling skal
formidles på en relevant og pålitelig måte.
Valgt revisor bør årlig fremlegge hovedtrekkene
i en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet.
Minst en gang årlig skal også revisor gjennomgå
intern kontroll, herunder identifiserte svakheter
og eventuelle forslag til forbedringer med revisjonsutvalget.
Selskapet publiserer årlig en oversikt over datoer
for viktige hendelser så som generalforsamling,
styrets behandling av årsregnskap, publisering av
delårsrapporter og utbetaling av utbytte. Oversikten
er tilgjengelig på selskapets hjemmeside.
Som en del av den ordinære revisjonen rapporterer
revisor skriftlig én gang i året til Lyses konsernsjef.
Styret orienteres om hovedpunktene i rapporten.
Revisor deltar i styremøtet som behandler årsregnskapet og hovedpunktene i revisors skriftlige
rapport.
Lyse legger vekt på å ha en åpen og ærlig
kommunikasjon med alle interessenter, men med
størst fokus på de interessenter som berøres direkte
av Lyses virksomhet.
De viktigste produktene for finansiell informasjon
er års- og delårsrapporter, børsmeldinger og pressemeldinger. De viktigste informasjonskanalene
er, i tillegg til børsens meldingssystem, Lyses egne
internettsider. Selskapet tilstreber jevnlig møtekontakt med interessenter i finansmarkedet.
• Overvåke at gjeldende lovgivning, annen
regulering og interne regler blir overholdt
• Sikre at disse og andre retningslinjer er
kommunisert i organisasjonen
• Rådgi styret og ledelse samt ansatte med hensyn
til spørsmål om etterlevelse, varsling m.v.
Disse retningslinjene revideres annethvert år, eller
når endringer i lov eller forskrift krever dette.
I ordinær generalforsamling skal styret orientere
om revisors godtgjørelse fordelt på revisjon og andre
tjenester.
13 VARSLING OG RAPPORTERING AV AVVIK
Selskapet har formelle kommunikasjonskanaler mot
eierne gjennom møtevirksomheten i de styrende
organene. Det legges også vekt på jevnlig møtekontakt med representanter fra eierne, mest typisk
ordførere og rådmenn. Selskapet har fra før det ble
etablert, gjennomført såkalte eiermøter. Dette er
møter, der representanter fra eierne, vanligvis ordførere og rådmenn inviteres av styret for å drøfte
Ansatte og styremedlemmer i Lyse har ansvar for
å rapportere misligheter eller vesentlige avvik fra
prinsippene for god eierstyring. Dette rapporteres
normalt til nærmeste overordnet, styremedlemmer
kan rapportere til styrets leder eller til leder av
bedriftsforsamling.
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
Ord og begreper
Kraftenheter
V = volt (spenning)
A = ampere (strøm)
W = watt (effekt)
kV = kilovolt (1000 volt)
kW = kilowatt (1000 watt)
kWh = kilowattime (energi)
MW = megawatt (1000 kW)
MWh = megawattime (1.000 kWh)
GW = gigawatt (1.000.000 kW)
GWh = gigawattime (1.000.000 kWh)
TW = terawatt (1 mrd. kW)
TWh = terawattime (1 mrd. kWh)
Effekt
Energi eller utført arbeid per. tidsenhet.
Effekt kan bl.a. angis i watt (W).
Energi
Evne til å utføre arbeid - produktet av effekt og tid.
Elektrisk energi angis ofte i kilowattimer (kWh). 1 kWh =
1000 watt brukt i 1 time. Annen energi angis i joule (J).
kWh
En kilowattime er like mye energi som brukes
når én vifteovn på 1000 watt står på i én time.
Et gjennomsnittlig energiforbruk i et vanlig bolighus
regnes å være rundt 20 000 kilowatttimer i året.
Det er lavere i leiligheter.
GWh
En gigawattime er en million kilowattimer. Dette er nok
energi til et byggefelt på omtrent 40 bolighus.
TWh
En terawattime er en milliard kilowattimer.
MW
En megawatt er 1000 kilowatt. Dette er et mål på
effekt eller forbruk av energi. Det høyeste vi har målt
for Sør-Rogaland er 1267 MW (januar 2013).
Kraftledning (høyspentledning)
Kraftledning er samlebetegnelsen for et komplett
overføringsanlegg bestående av linjer, master, osv.
Hver kraftledning har som regel tre linjer.
Elektrisk spenning
Et mål for den “kraft” som driver elektrisiteten
gjennom en ledning. Spenning måles i volt (V).
78
Nett
System av sammenkoblede kraftledninger og annen
elektrisk utrustning for overføring av elektrisitet fra
kraftverk til sluttbrukere.
Regionalnett (eller hovedfordelingsnett)
Nett som har betydning for større områder - for eksempel
deler av ett eller flere fylker (som regel ledninger med
spenninger på 132 kV og 50 kV).
Sentralnettet
Hoveddelen av kraftledningsnettet med de høyeste
spenningene (420 eller 300 kV) inngår i et system med
felles avregning av transporttjenester. Dette er ledninger
og stasjoner som har betydning for en hel region, flere
regioner eller hele landet.
Høyspenning
Høyspenning er definert som elektrisk energi med
spenning høyere enn 1000 V (1 kV) for vekselstrøm, og
1500 V (1,5 kV) likestrøm (i Norge).
Fornybar energiressurs
Energiressurs som inngår i jordas naturlige kretsløp og
dermed kontinuerlig “fornyes”. Dette er kretsløp med
svært kort omløpstid i forhold til tiden det tar å danne
olje, kull og gass. I Norge er vannkraft den viktigste
fornybare energiressursen.
Konsesjon
En tillatelse fra offentlige myndigheter til å bygge og/
eller drifte eksempelvis vannkraft-, vindkraft- eller
fjernvarmeanlegg.
Kraft
En fysisk størrelse som endrer hastigheten til legemer.
Måles i newton (N). Innen energisektoren brukes ofte
ordet “kraft” som felles betegnelse for elektrisk effekt
og energi.
Fiberbredbånd
Med fiberoptikk sendes signaler via lys – i lysets
hastighet, og selve kjernen av fiberlinjen består av
glass eller plast. Fiber har nesten uendelig kapasitet
og kan derfor overføre enorme mengder data i mye
høyere hastighet en det vi kjenner fra tradisjonelle
bredbåndslinjer. Og det går like fort begge veier - det
vil si symmetriske hastigheter.
Megabit
Megabit er en enhet for måling av informasjonsmengde
(datamengde). Megabit brukes særlig til å angi overføringshastigheter i datanett, da i form av megabit per
sekund (Mbit/s).
Ansvarlig utgiver: Lyse Energi AS.
Tematekst: Gunnar Nerheim. Tekst om Lyses teser: IRIS (i samarbeid med Lyse Energi AS). Design og produksjon: VJU Brand and Business Innovation.
Foto: Elisabeth Tønnesen (s. 1,22,25, 38 og 80), Fredrik Ringe (s. 14-15 og 20-21), Espen Gees (s. 6), Jan Inge Haga (s. 46) og Marie von Krogh (s. 48).
Illustrasjoner: Berit Sømme. Trykk: Spesialtrykk.
Lyse er eid av 16 kommuner i Rogaland.
Eierne har et langsiktig industrielt perspektiv på
utviklingen av Lyse. Lønnsomhet og økonomisk
utbytte til eierne prioriteres høyt. I tillegg ønsker
eierne at Lyse skal være en ”regional motor”
i utviklingen av regionen.
www.lyse.no