Transcript Agder Energi årsrapport 2012.pdf

årsrapport 2012
HoVeDtaLL
RESULTAT
%
Mill. kr
2 800
35
2 400
30
2 000
25
1 600
20
1 200
15
800
10
400
5
0
0
2012
ebitDa
2011
Driftsresultat
2010
2012
2011
Driftsmargin
årsresultat
2010
egenkapitalavkastning
avkastning sysselsatt kapital
Def.
RESULTAT
Driftsinntekter
EBiTDA
EBiTDA justert
Driftsresultat
Resultat før skatt
Årsresultat
KONTANTSTRøM
Netto kontantstrøm fra driften
investeringer i varige driftsmidler og immatrielle eiendeler
Avskrivninger og nedskrivninger
Betalt utbytte
BALANSE
Totalkapital
Egenkapital
Sysselsatt kapital
Frie likviditetsreserver
Rentebærende gjeld
Netto rentebærende gjeld
NøKKELTALL
EBiTDA margin
Driftsmargin
Egenkapitalavkastning
Avkastning sysselsatt kapital
Totalkapitalavkastning
Egenkapitalandel
Netto rentebærende gjeld/EBiTDA
Netto rentebærende gjeld/EBiTDA justert
Antall faste og midlertidige ansatte pr. 31.12
Antall faste og midlertidige årsverk pr. 31.12
2012
2011
mill. kr
mill. kr
mill. kr
mill. kr
mill. kr
mill. kr
8 946
2 317
1 991
1 852
1 615
1 069
10 684
2 908
1 924
2 470
2 163
1 161
9 345
2 047
2 401
1 634
1 380
751
mill. kr
mill. kr
mill. kr
mill. kr
970
956
476
653
2 097
728
449
902
226
758
536
900
6
mill. kr
mill. kr
mill. kr
mill. kr
mill. kr
mill. kr
15 654
4 090
11 312
1 257
7 222
7 155
15 058
3 296
10 324
1 460
7 028
6 976
16 725
3 379
11 000
1 339
7 621
7 578
7
8
9
10
11
12
%
%
%
%
%
%
25,9
20,7
28,9
17,8
12,5
26,1
3,1
3,6
1 529
1 495
27,2
23,1
34,2
23,3
15,7
21,9
2,4
3,6
1 579
1 536
21,9
17,5
20,8
16,1
10,6
20,9
3,7
3,2
1 692
1 647
1
2
3
4
5
13
2010
aGDer enerGi ÅRSRAPPORT 2012
2
BALANSE
2012
2011
2010
Egenkapital
4 090
3 296
3 379
Rentebærende gjeld
7 222
7 028
7 624
Syselsatt kapital
11 312
10 324
11 000
15 654
15 058
16 725
Totalkapital
Def.
2012
2011
%
3,9
6,8
13,9
4,7
7,9
16,2
4,5
5,1
16,2
14
14
TWh
TWh
TWh
øre/kWh
gWh
8,1
7,7
4,5
21,8
124
6,6
7,7
4,5
36,0
111
6,6
7,7
2,0
40,7
120
15
1 000
1 000
mill. kr
149
183
3 297
152
178
3 139
153
176
2 986
NøKKELTALL, HMS
Sykefravær
Skader (H1) med fravær pr. mill. arbeidstimer
Skader (H2) med og uten fravær pr. mill. arbeidstimer
NøKKELTALL, OPPSTRøMSVIRKSOMHET
Vannkraftproduksjon, virkelig
Vannkraftproduksjon, årsmiddel
Magasinbeholdning pr. 31.12
gjennomsnittlig spotpris
Fjernvarmeproduksjon
NøKKELTALL, NEDSTRøMSVIRKSOMHET
Antall sluttbrukerkunder
Antall nettkunder
Nettkapital (NVE-kapital)
16
2010
DEFINISJONER
1.
Driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger
2.
ebitDa korrigert for urealiserte verdiendringer på
energikontrakter
10. (resultat før skatt + rentekostnader)/Gjennomsnittlig
sysselsatt kapital
11. (resultat før skatt + rentekostnader)/Gjennomsnittlig
totalkapital
3.
netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
4.
egenkapital + rentebærende gjeld
12. egenkapital/totalkapital
5.
plasseringsportefølje og overskuddslikviditet samt
13. ebitDa er justert for urealiserte verdiendringer knyttet til
ubenyttede bankrammer. eksklusive bundne midler.
kraftkontrakter
6.
rentebærende gjeld - frie likvider
14. alle produksjonstall er før pumping og tap.
7.
ebitDa/Driftsinntekter
15. kunder i massemarkedet
8.
Driftsresultat/Driftsinntekter
16. avkastningsgrunnlag for beregning av inntektsrammen.
9.
årsresultat/Gjennomsnittlig egenkapital
Fastsatt av nVe.
aGDer enerGi ÅRSRAPPORT 2012
3
konsernstruktur
KONSERNSJEF
Tom Nysted
ØKONOMI, FINANS OG RISIKO
Pernille K. Gulowsen
ORGANISASJON OG
FELLESTJENESTER
Frank Håland
SAMFUNN OG
KONSERNUTVIKLING
Unni Farestveit
VANNKRAFT
KRAFTFORVALTNING
MARKED
NETT
Jan T. Tønnessen
Edvard Lauen
Hans Jakob Epland
Svein Are Folgerø
AE VANNKRAFT AS
AE KRAFTFORVALTNING AS
Jan T. Tønnessen
Edvard Lauen
OTERA AS
AE NETT AS
Svein Are Folgerø
LOS AS
Sentrale stabs- og fellestjenester
AE VARME AS
Resultatområder
Datterselskap
Forenklet styring
Agder Energi etablerte i mars en enklere og tydeligere styringsstruktur som skal bidra til økt verdiskaping.
Forretningsområde Energi ble delt i resultatområdene vannkraft og kraftforvaltning. Forretningsområde Nett ble videreført som eget resultatområde. De
tidligere forretningsområdene Entreprenør og Marked ble samlet i resultatområde marked. Stabs- og fellestjenester ble sentralisert i morselskapet og
organisert i tre enheter: Økonomi, finans og risiko, organisasjon og fellestjenester, og samfunn og konsernutvikling.
KONSERNLEDELSEN
Tom Nysted
Unni Farestveit
Pernille Kring Gulowsen
Frank Håland
Jan Tønnessen
Edvard Lauen
Svein Are Folgerø
Hans Jakob Epland
agder energi årsrapport 2012
4
Her er agder energi
Kraftstasjon
Frammøteplass/kontor
Fjernvarme/-kjøling
Bergen
Vindmøllepark
Oslo
Stockholm
Gøteborg
Malmø
Holen
Brussel
Valle
Finndøla
Brokke
Rysstad
Zürich
Hekni
Dynjanfoss
Berlifoss
Jørundland
Hovatn
Logna
Kuli
Tonstad
Osen
Nisserdam
Tjønnefoss
Høgefoss
Longerak
RISØR
Smeland
Finså
Holt
Evje
Uleberg
Skjerka
Evenstad
Hanefoss
Håverstad
Stoa
Kvinesdal
ARENDAL
Nomeland
Trøngsla
FLEKKEFJORD
Rygene
Fjære
Iveland
Steinsfoss
Hunsfoss
Høylandsfoss
Færåsen
Laudal
LILLESAND
Tryland
LYNGDAL
Kvavik
GRIMSTAD
KRISTIANSAND
FARSUND
Fjeldskår
Lindesnes
MANDAL
agder energi årsrapport 2012
5
Virksomhetsbeskrivelse
Agder Energi er organisert i fire resultatområder som gjenspeiler konsernets
kjernevirksomhet og verdiskaping: Vannkraft, kraftforvaltning, nett og marked.
Kraftforvaltning
Resultatområdet har ansvar for å maksimere resultatet knyttet til konsernets
kraftomsetning.
Stabs- og fellestjenester er sentralisert i
morselskapet og organisert i tre enheter:
• Økonomi, finans og risiko
• Organisasjon og fellestjenester
• Samfunn og konsernutvikling
Virksomheten drives gjennom selskapet
Agder Energi Kraftforvaltning AS.
Resultatområdene og stabsenhetene i
morselskapet blir ledet av konserndirektører som sammen med konsernsjefen utgjør konsernledelsen.
Vannkraft
Resultatområdet vannkraft har ansvar
for utvikling, drift og vedlikehold av konsernets hel- og deleide vannkraftanlegg.
Virksomheten drives gjennom selskapet
Agder Energi Vannkraft AS.
Nett
Resultatområdet nett har ansvaret for utbygging, drift og vedlikehold av regionalog distribusjonsnettet i Agder.
Virksomheten drives gjennom selskapet
Agder Energi Nett AS.
•Otera AS er blant landets største entre prenører innen elektrisk infrastruktur.
•LOS AS er Norges største strømleve-
randør i bedriftsmarkedet, og landets tredje største kraftleverandør totalt.
•Agder Energi Varme AS leverer fjern-
varme og fjernkjøling på Agder.
Mål og resultater
Mål og resultater for resultatområdene er
omtalt i styrets beretning og Note 1 Segmentinformasjon i regnskapet for Agder
Energi konsern.
Marked
Resultatområdet marked består av tre
datterselskap;
elektroentreprenøren
Otera AS, kraftleverandøren LOS AS og
fjernvarmeleverandøren Agder Energi
Varme AS.
Kristian Knutsvik, Svein Åtland, Ove Hesland og Svein Tore Haaland i Otera setter opp nye stolper på Skisland i Iveland.
agder energi årsrapport 2012
6
kort om agder energi
Agder Energi foredler og forvalter naturlig, fornybar energi. Konsernets virksomhet omfatter produksjon, distribusjon og
salg av fornybar energi, samt energitilknyttede tjenester.
Vann og vind er evigvarende naturressurser, og er grunnlaget for at Agder
Energi gjennom sin virksomhet skaper
verdier for eiere, ansatte og samfunnet.
For Sørlandet skaper Agder Energi
betydelige ringvirkninger gjennom innkjøp av varer og tjenester i regionen,
samt årlig utbytte, skatter og avgifter til
eierkommunene. Agder Energi eies av de
30 kommunene på Agder (54,5 %) og
Statkraft Industrial Holding AS (45,5 %).
Agder Energi er en betydelig kompetansebedrift og arbeidsgiver. Konsernet
har rundt 1 500 ansatte, først og fremst
i Agder-fylkene, men også på Øst- og
Vestlandet, samt i Sverige. Hovedkontoret er i Kristiansand.
Målt i vannkraftproduksjon er Agder
Energi landets fjerde største energikonsern. Årlig produserer konsernets 47
hel- og deleide kraftverk rundt 7,7 TWh
fornybar energi. Konsernet har betydelige vindkraftinteresser gjennom selskapene Statkraft Agder Energi Vind, Dalane
Vind og Bjerkreim Vind. Disse selskapene
har planer for bygging av vindparker flere
steder i landet.
Markedsselskapet LOS er Norges største
strømleverandør i bedriftsmarkedet, og
landets tredje største kraftleverandør
totalt.
Otera er med 750 ansatte blant Norges
største entreprenører innen elektrisk
infrastruktur. Selskapet har også virksomhet i Sverige.
Agder Energi Varme har fjernvarmeanlegg blant annet i Kristiansand, Arendal og Grimstad.
Agder Energi Nett eier og har driftsansvaret for regional- og fordelingsnettet i begge Agder-fylkene, til sammen
19 600 kilometer linjer. Selskapet har
183 000 nettkunder.
visjon og verdier
Visjonen til Agder Energi er å bli et ledende norsk konsern innen fornybar energi. Dette innebærer at virksomheten er langsiktig
og industriell. I tillegg betyr det at konsernet er regionalt og nasjonalt forankret, med internasjonale perspektiver.
Konsernets verdier er definert som nærhet, troverdighet, handlekraft og nytenkning:
•
Agder Energi har nærhet til kundene og regionen.
•
Agder Energi er troverdig ved å holde løftene sine, eksternt og internt.
•
Agder Energi skal vise handlekraft gjennom å ha en bevisst strategi og sikre gjennomføringsevne som skaper resultater.
•
Agder Energi skal stimulere til nytenkning og kreativitet for at de ansatte skal bli dyktigere, mer effektive og bidra til vekst
og utvikling av konsernet.
agder energi årsrapport 2012
7
Viktige begivenheter i 2012
Stor kraftutbygging i Setesdal
Otra Kraft DA, som eies 68,6 % av Agder
Energi og 31,4 % av Skagerak Energi,
vedtok i mars utbyggingen av Brokke
Nord og Sør, Skarg kraftverk i Setesdal.
Utbyggingen startet i april og vil øke
kraftproduksjonen i Otravassdraget med
175 gigawattimer (GWh). Prosjektet vil
koste om lag 900 mill. kr og er planlagt
ferdigstilt våren/sommeren 2014.
Selger inkassoselskapet
Agder Energi inngikk i mars avtale med
Kredinor om salg av inkassoselskapet
Sopran. Salget ble gjennomført i juni. De
20 ansatte i Kristiansand og Sandefjord
fikk tilbud om å fortsette under ny eier.
Konsesjoner til vindparker
Statkraft Agder Energi Vind fikk i april
konsesjon fra Norges vassdrags- og
energidirektorat for Kvinesheia vindpark
i Kvinesdal kommune. Vindparken vil
kunne produsere inntil 190 GWh, som tilsvarer strømforbruket til rundt 9 000 boliger. Agder Energi eier 38 % av Statkraft
Agder Energi Vind.
Bjerkreim vindpark i Rogaland som eies
av Bjerkreim Vind, fikk konsesjon fra
Olje- og energidepartementet i juli. Vindparken vil årlig kunne produsere rundt
450 GWh, som tilsvarer strømforbruket
til rundt 20 000 boliger. Agder Energi har
en eierandel på 50 % i Bjerkreim Vind.
LOS lanserer app for iPhone
I mai lanserte LOS en iPhone-applikasjon,
slik at kundene enkelt og oversiktlig
kan administrere kundeforholdet sitt.
Kundene kan også lese av måleren og få
prøveavregning via applikasjonen. LOS
er blant de første kraftleverandørene i
Norge som lanserer en app for iPhone.
Oppgraderer Hunsfoss Vest
kraftstasjon
Agder Energi Vannkraft besluttet i juni å
oppgradere Hunsfoss Vest kraftstasjon i
Vennesla.
Prosjektet er omfattende og innebærer
blant annet revisjon av turbin og generator, utskifting av kontrollanlegg og nytt
løpehjul. Oppgraderingen vil føre til økt
produksjon av fornybar energi, større
driftssikkerhet og reduserte vedlikeholdskostnader.
Tilpasset bemanningen
Agder Energi gjennomførte i august en
dimensjoneringsprosess innen stabs- og
støttetjenester. Prosessen førte til en
reduksjon i bemanningen på 55 årsverk.
Av disse var 19 fast ansatte som fikk tilbud om enten sluttpakke eller førtidspensjon. Resterende reduksjon ble gjennomført gjennom intern omplassering og
reduksjon av innleie.
Styrker strømforsyningen
Agder Energi Nett sendte i september
søknad om konsesjon for en forbedret tilknytning mellom regionalnettet og sentralnettet i Kvinesdal. I tillegg søkte
selskapet i november om konsesjon for
bygging av Honna transformatorstasjon i
Åseral for å forsterke kapasiteten
mellom regional- og sentralnettet. Prosjektene vil gjøre det mulig å knytte mer
fornybar energi til strømnettet.
Nye Grimstad Vest transformatorstasjon
ble satt i drift i september, og er en viktig
brikke i et større nettforsterkningsprogram i Grimstad, Lillesand og Birkenes.
Langsiktig industrikraftavtale
Agder Energi inngikk i oktober avtale om
årlig kraftleveranse av 1 TWh til SørNorge Aluminium AS på Husnes i Hordaland for perioden 2015 - 2020, og
0,1 TWh pr. år for årene 2013 og 2014.
LOS vant storkontrakt
I oktober sikret LOS seg en av landets
største strømkontrakter. Avtalen omfatter strømleveranse til 23 kommuner
på Agder, samt de to fylkeskommunene
Aust-Agder og Vest-Agder.
innebærer en årlig leveranse på 270 GWh
fordelt på rundt 4 800 anlegg, tilsvarende strømforbruket til rundt 13 500
boliger.
Åpnet prøvestasjon for
energimontører
Otera åpnet i oktober en prøvestasjon på
Stoa i Arendal for lærlinger som skal ta
fagprøven som energimontører. Dette er
den første prøvestasjonen som er etablert på Sørlandet.
I prøvestasjonen kan lærlingene få prøvd
seg i alt fra strekking av kabler til kjøring
av sekshjulinger. Anlegget imøtekommer
et ønske fra både opplæringskontorene i
begge Agder-fylkene og Otera.
Sjøvann kjøler næringsbygg
Agder Energi Varme koblet høsten 2012
Sørlandet Sykehus HF og det nye badeanlegget Aquarama til frikjølingsanlegget i Kristiansand. Frikjølingsanlegget skal blant annet forsyne kunder
i bydelene Tangen og Kjøita, samt Kilden
kulturhus. Anlegget henter sjøvann fra
150 meters dyp rett utenfor havna i
Kristiansand.
Solgte fiberselskapene
I oktober ble salget av LOS Bynett og
Bynett Privat til Telenor gjennomført, og
i januar 2013 ble også LOS Bynett Vestfold solgt. Agder Energi har etter dette
ikke investeringer i fibernett.
Vil øke realfagsinteressen
Med bistand fra blant andre Agder
Energi, åpnet Vitensenteret Sørlandet i
desember dørene for publikum i helt nye
lokaler på Tollbodkaia i Arendal.
Vitensenteret skal gi økt kunnskap til
barn og unge i realfag og teknologi.
Agder Energi støtter senteret for å øke
interessen for realfag og dermed bidra til
økt interesse for ingeniørstudier.
Avtalen med Offentlig Fellesinnkjøp
Agder (OFA) er på mer enn 100 millioner
kroner årlig de neste seks årene. Den
agder energi årsrapport 2012
8
Sterkt resultat
i utfordrende marked
og lavt investeringsnivå, er bransjen nå
på vei inn i en fase med sviktende kraftpriser og kraftig vekst i investeringene
til nett og produksjon. Alle bransjer opplever slike skifter fra tid til annen, og
det er opp til bransjen selv å løse utfordringene på en god måte. Etter min oppfatning må den norske kraftbransjen bli
langt mer effektiv dersom vi skal løse
de store kapitalutfordringene vi nå står
overfor.
Spotprisen på kraft i 2012 var gjennomsnittlig 39 prosent lavere enn året
før, og bransjens resultatrapportering
gjennom året har varslet om at mange
norske kraftselskaper ville oppleve en
betydelig nedgang i årsresultatet. Agder
Energi leverte likevel, og for andre år på
rad, et resultat på over én milliard kr i
overskudd. Det er et resultat som både vi
som jobber i Agder Energi og våre eiere
kan være stolte av.
Dagens bransjestruktur er ikke egnet
til dette – vi må bli færre selskaper for
å bli mer effektive. Gjennom 2012 har
Agder Energi bidratt til å sette denne
problemstillingen på dagsordenen gjennom rapporten ”For store oppgaver,
for lite penger?” som ble utarbeidet av
THEMA Consulting. I alle viktige bransjefora har behovet for strukturendringer
vært et av de mest sentrale diskusjonstemaene gjennom 2012, og jeg føler meg
trygg på at vi vil se større strukturelle
bevegelser allerede i 2013.
Det er samtidig mye som tyder på at
2012 vil bli stående som et vendepunkt
for den norske kraftbransjen. Etter en
periode med relativt gode kraftpriser
Restrukturering er imidlertid ikke nok
alene. Bransjen trenger økt tilgang til
kapital og vi trenger styrket markedstilgang
gjennom
utenlandskabler.
Beslutningslinjene i kraftpolitikken er
lange, og det er et sentralt bransjeansvar å bidra med kunnskap slik at politikerne fatter beslutninger som sikrer et
velfungerende og tilstrekkelig dimensjonert kraftsystem i Norge.
Samtidig må alle kraftselskaper drive
indremedisin for å bli mer effektive. Gjennom implementeringen av et
program for forenkling og effektivisering har Agder Energi tatt grep for
å styrke konsernets konkurransekraft. Blant annet er det gjennomført
en
dimensjoneringsprosess
innen
stabs- og støttetjenester. Konsernet fortsetter spissingen av kjernevirksomheten og har i 2012 avhendet
LOS Bynett, Bynett Privat og Sopran.
Hensikten med disse og øvrige grep er å
gjøre Agder Energi til en spydspiss blant
de regionale kraftselskapene. Slik skal
vi være best mulig rustet når konsernet går inn i en ny hverdag som følge av
fallende kraftpriser og høyt investeringsnivå. Dermed kan vi sikre at vi fortsetter å skape verdier for våre eiere, våre
ansatte og for befolkningen på Agder.
Tom Nysted
Konsernsjef
agder energi årsrapport 2012
9
Kveldsstemning i havneområdet i Kristiansand.
agder energi årsrapport 2012
10
innHoLD
Eierstyring og selskapsledelse
Årsberetning
Erklæring fra styret
12
18
27
Agder Energi Konsern
Resultatregnskap
Oppstilling av finansiell stilling
Kontantstrømoppstilling
Egenkapitaloppstilling
Regnskapsprinsipper
Noter
30
31
32
34
36
44
Agder Energi AS
Resultatregnskap
Balanse
Kontantstrømoppstilling
Regnskapsprinsipper
Noter
88
89
90
91
93
Revisjonsberetning
104
aGDer enerGi ÅRSRAPPORT 2012
11
eierstyring og selskapsledelse
Prinsippene for eierstyring regulerer relasjonene mellom eiere, styret og
ledelsen i et selskap. Prinsippene for selskapsledelse beskriver rollene og
samhandlingsmodellene for styring og ledelse av de enkelte selskapene.
Agder Energi har i en årrekke lagt ned et
målbevisst arbeid for å etablere og
forbedre sine systemer for internkontroll.
Internkontrollen i selskapet er dokumentert gjennom styrende dokumenter
som er gjort tilgjengelig for alle ansatte.
Dette styringssystemet benevnes ”SLIK
gjør vi det i Agder Energi”, til daglig kalt
SLIK. SLIK er etablert i samsvar med
anbefalinger i det internasjonalt anerkjente rammeverket COSO og i ”Norsk
anbefaling for eierstyring og selskapsledelse” (NUES). Det er etablert systemer
som sikrer at innspill og ideer til endringer blir ivaretatt og behandlet. Dette er
grunnlag for kontinuerlig utvikling og forbedring av selskapets etablerte praksiser.
sikt over dette gjennom å presentere alle
styringsdokumenter, fra overordnede
vedtekter til håndbøker og beskrivelser
av arbeidsprosesser, i et strukturert system på konsernets virksomhetsportal
Energisk. SLIK er et viktig grunnlag for
helhetlig risikostyring, intern kontroll og
forbedringsarbeid.
SLIK beskriver hvordan konsernet styrer
og leder sin virksomhet og hvilke interne
rammer og retningslinjer medarbeiderne
skal forholde seg til i sitt daglige arbeid.
SLIK sikrer en komplett og helhetlig over-
Med denne strukturen på styrende dokumenter legger konsernet grunnlaget for et
internt miljø som sikrer kvalitet og effektivitet i det daglige arbeidet og i rapporteringen til selskapets ledelse og styret.
SLIK bidrar til å:
• forenkle og standardisere konsern interne rammer i Agder Energi, samt
gjøre disse lettere tilgjengelig for
konsernets ansatte
• skape resultater gjennom effektiv sty-
ring og kontinuerlig forbedring i alle ledd
• sikre etterlevelse av interne og eksterne
krav
Styrende dokumentasjon i SLIK består av:
• Styregodkjente beskrivelser av prin sipper for eierstyring og selskapsledelse
• Instrukser for konsernstyret, styresekre tær og konsernsjef
• Instruks for konsernrevisjonen
• Konsernets visjon, verdier og etiske
retningslinjer
• Instrukser for styret og daglig leder i datterselskap
• Strategier for konsernet, HR/HMS,
forsikring og IKT
• Strategi og verktøy for helhetlig risiko-
styring
• Konsernføringer med prinsipper gjeld ende for sentrale områder av konsernets
virksomhet
• Beskrivelser, prosedyrer og arbeidspro sesser for etterlevelse av konsernføringer
NORSK ANBEFALING FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE
Samsvarserklæring
(statement of compliance)
Norsk anbefaling for eierstyring og
selskapsledelse utgis av Norsk utvalg for
eierstyring og selskapsledelse (NUES),
utgave 23. oktober 2012.
hvordan Agder Energi har valgt å følge
anbefalingene. Framstillingen følger inndelingen og emnene i NUES.
Anbefalingen er basert på aksje-, regnskaps-, børs- og verdipapirlovgivningen.
Den inneholder bestemmelser og retningslinjer som dels er en videreføring av eksisterende lovgivning og dels dekker områder som ikke omfattes av lovgivningen.
Redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse
Agder Energi er ikke et børsnotert selskap,
og dermed er ikke anbefalingene i NUES
obligatoriske for selskapet. Agder Energi
benytter likevel NUES ved at anbefalingene er implementert i konsernet i den
grad de er vurdert formålstjenlige ut fra
Agder Energis virksomhet og eierstruktur.
Anbefalingen omfatter 15 hovedtemaer,
med ett kapittel for hvert tema. Nedenfor
er gitt en framstilling av i hvilken grad og
Etiske retningslinjer
Sammen med konsernets verdier danner
de etiske retningslinjene grunnlaget og
rammene for virksomheten. Målgruppen
er alle ansatte, medlemmer av styret i
Agder Energi og konsernets datterselskaper, og andre som opptrer på vegne
av Agder Energi.
Evnen til å skape verdier er avhengig
av en høy etisk standard, og konsernet
arbeider målrettet for at Agder Energi skal
være kjent for det. Etikk er en integrert del
av forretningsvirksomheten og den helhetlige risikostyringen. Agder Energi
krever at alle som opptrer på konsernets
vegne holder en høy etisk standard, og
holder en åpen dialog om etiske spørsmål
både internt og eksternt.
agder energi årsrapport 2012
12
Det forventes også at samarbeidspartnere har etiske standarder som er forenlige med konsernets. Konsernet har en
egen varslingsfunksjon som kan brukes av
ansatte eller andre som ønsker å uttrykke
bekymring eller be om råd i forhold til etisk
framferd.
Samfunnsansvar
Agder Energi anser sin virksomhet for
å være av samfunnskritisk art, og konsernet har et ansvar for å ivareta sosiale og miljømessige hensyn. Konsernets
retningslinjer for dette fokuserer på å
ivareta menneskerettigheter, arbeidstakerforhold og miljømessige forhold og
å unngå diskriminering. I tillegg er det formulert bestemmelser angående konsernets samfunnsansvar i de etiske retningslinjene, samt i konsernets retningslinjer for
HR, Innkjøp, HMS, Miljø og Risiko.
Unntak fra konsernets retningslinjer
Enkelte datterselskaper i konsernet har
virksomhet med stor avstand til primærvirksomheten i Agder Energi, med få
likhetstrekk og med lite synergipotensial
ved tett styring og samordning fra konsernet.
Disse selskapene er unntatt fra enkelte
konsernretningslinjer, og har adgang til å
etablere egne interne regler som erstatning for disse kravene. Slike selskapsvise
retningslinjer skal godkjennes av konsernledelsen.
Virksomhet
Agder Energis formål er definert i
selskapets vedtekter: ”Selskapets formål
er å utnytte, produsere, distribuere og
omsette energi; bidra til en sikker og
rasjonell
energiforsyning;
utnytte
beslektede og lønnsomme forretningsmuligheter innen energi og infrastruktur.”
Mål og strategier for Agder Energi er
utarbeidet både på konsernnivå og for
hvert resultatområde og datterselskap.
Selskapskapital og utbytte
Pr. 31. desember 2012 var konsernets
egenkapital 4 090 millioner kroner, dvs.
en egenkapitalandel på 26,1 %. Styret
vektlegger at egenkapitalen må være
tilpasset konsernets behov for soliditet
overfor uttalte mål, strategi og risikoprofil.
Konsernets utbyttepolitikk gjenspeiler
intensjonen om at eierne skal få avkastning gjennom utbetaling av kontantutbytte. Konsernet har historisk utbetalt
høye utbytter. Premisser for den videre utbyttepolitikk vil blant annet være forventet
kontantstrømutvikling, investeringsplaner,
finansieringsbehov og hensiktsmessig
økonomisk fleksibilitet.
Egenkapitalutvidelse
Egenkapitalutvidelser skal behandles i
generalforsamlingen etter forslag fra
styret. Styret har for tiden ikke fullmakt
til å foreta egenkapitalutvidelser.
Likebehandling av aksjeeiere og
transaksjoner med nærstående
Agder Energi har to aksjeklasser, A og
B. Hver aksje gir én stemme på generalforsamlingen og har like stor rett til utbytte. A-aksjer kan bare eies av konsesjonærer til vannkraftanlegg. Vedtektene
inneholder ingen begrensninger i forhold
til stemmerett.
Ved ikke uvesentlige transaksjoner mellom selskapet og aksjeeier, styremedlem,
ledende ansatt eller nærstående av disse,
vil styret sørge for at det foreligger en
verdivurdering fra en uavhengig tredjepart.
Fri omsettelighet
Aksjonæravtalen mellom eierne av Agder
Energi gjør at aksjene ikke er fritt omsettelige.
Generalforsamling
I samsvar med det som er bestemt i avtaler
mellom eierne møter bare én representant
for eierkommunene og én representant
for Statkraft Industrial Holding i generalforsamlingen. Styreleder, konsernsjef og
ekstern revisor skal møte. Valgkomité og
styremedlemmer har møterett.
Valgkomité
I vedtektene er det nedfelt at selskapet
skal ha en valgkomité. Den består av
fem medlemmer og oppnevnes for to år
om gangen. Det følger av den gjeldende
aksjonæravtalen at de kommunale eierne
får peke ut tre og Statkraft to medlemmer. Valgkomiteen nominerer kandidater
til bedriftsforsamlingen og til styret.
Aksjonæravtalen angir enkelte regler for
valgkomiteens arbeid som har til hensikt å
sikre at avtalens bestemmelser etterleves.
Bedriftsforsamling og styre:
Sammensetning og uavhengighet
Agder Energis bedriftsforsamling består
av 15 personer. Fem representanter velges
av og blant de ansatte, fem fra de kommunale eierne og fem fra Statkraft. Bedriftsforsamlingen velges for to år om gangen,
og velger selv sin leder og nestleder. Bedriftsforsamlingen er tillagt den myndighet
og de oppgaver som til enhver tid framgår
av gjeldende aksjelovgivning.
I henhold til aksjonæravtalen består konsernstyret av 12 medlemmer. Fire medlemmer, inkludert styrets leder og nestleder,
velges etter forslag fra de kommunale
eierne, fire medlemmer velges etter
forslag fra Statkraft, og fire etter forslag
fra de ansatte. Den daglige ledelsen er
ikke representert i styret. Styremedlemmer velges for to år om gangen.
Styrets adgang til å eie aksjer
I henhold til selskapets vedtekter og
aksjonæravtale kan styremedlemmer
eller andre privatpersoner ikke eie aksjer i
Agder Energi.
Styrets arbeid
Styrets oppgaver reguleres av aksjeloven
og andre relevante lover, selskapets
vedtekter og en styreinstruks. Styreinstruksen er åpent tilgjengelig. Styret
ansetter konsernsjef. Styret har utarbeidet
instruks og fullmakter for konsernsjefen.
agder energi årsrapport 2012
13
Revisjonsutvalg
I henhold til børsforskriften har styret i
Agder Energi etablert et revisjonsutvalg.
Risikostyring og intern kontroll
Agder Energis systemer for intern kontroll
og for risikostyring er beskrevet i eget
kapittel nedenfor og tilfredsstiller NUES’
anbefalinger.
Styrets instruks gir pålegg om årlig gjennomgang av intern kontroll og risikostyring
i samarbeid med ekstern revisor.
Godtgjørelse til styret
Medlemmer av styret mottar godtgjørelse
i henhold til den enkeltes rolle. Styremedlemmenes godtgjørelse er ikke resultatavhengig. Ingen av styremedlemmene har
avtale om pensjonsordning, opsjoner eller
etterlønn fra selskapet, ut over de avtaler
de ansattevalgte styremedlemmene har
som del av sitt ansettelsesforhold i selskapet.
Informasjon om alle godtgjørelser utbetalt
til de enkelte styremedlemmer er presentert i note 33 i konsernregnskapet.
med eksterne interessenter. Konserndirektør for samfunn og konsernutvikling
har ansvaret for dette.
Konsernets interne kontroll omfatter
regler for kontakt med aksjeeierne utenfor
generalforsamlingen.
Godtgjørelse til ledende ansatte
Konsernledelsens godtgjørelser følger konsernets retningslinjer for belønning. Konsernledelsen har ingen former for opsjoner,
bonuser eller resultatavhengig belønning.
Overtakelse
Agder Energi håndterer salg eller oppkjøp
av selskaper primært gjennom det heleide
datterselskapet Agder Energi Venture. Salg
Informasjon om godtgjørelser utbetalt til
hvert av medlemmene i konsernledelsen er
presentert i note 33 i konsernregnskapet.
eller oppkjøp kan også skje gjennom andre
av konsernets datterselskaper som del av
deres selskapsstrategier.
Informasjon og kommunikasjon
Agder Energi tilfredsstiller alle lovpålagte
krav til finansiell rapportering og informasjon. Konsernet legger i tillegg stor
vekt på å ivareta en god kommunikasjon
Revisor
Ernst & Young har vært konsernets
eksterne revisor i 2012. Konsernets systemer for intern kontroll ivaretar alle NUES’
anbefalinger knyttet til revisor.
Selskapene kartlegger sitt risikobilde årlig,
oppdaterer dette hvert kvartal og følger
opp risikobildet i sin daglige ledelse.
Sikringsstrategier reguleres av rammer
for volum og et krav til minimumsresultat
for å opprettholde en nødvendig gjeldsbetjeningsevne. Andel forhåndssalg av
kraft justeres løpende innenfor nevnte
rammer i forhold til forventning om fremtidige priser og egen produksjonsevne.
RISIKOSTYRING
Identifisering og håndtering av risiko er
viktig for verdiskapingen og er en integrert del av Agder Energis ledelses- og
styringsmodell. Konsernet er eksponert
for risiko på en rekke områder og gjennom
hele verdikjeden. De viktigste risikoene er
knyttet til markedsrelasjoner, finansforvaltning, driftsoperasjoner og rammebetingelser.
I 2012 ble det startet et arbeid for å forene konsernets konsepter og systemer
for operasjonell risiko, markeds-/finansiell risiko, og andre risikoområder til ett
integrert konsept. Dette arbeidet forventes ferdigstilt i løpet av 2013.
Risikostyringen i Agder Energi er en integrert del av forretningsaktivitetene og følges opp i de enkelte selskapene gjennom
prosedyrer for identifisering, vurdering,
håndtering, rapportering og oppfølging av
risikoer. Konsernets totale risiko blir også
overvåket på konsernnivå og inngår i rapporteringen til konsernledelsen og styret.
Agder Energi har etablert en investeringskomité for å bidra til et gjennomarbeidet
og kvalitetssikret beslutningsunderlag
for investeringer og satsinger som skal
besluttes i konsernledelsen eller konsernstyret. Investeringskomiteen fungerer som
et rådgivende organ for konsernsjefen.
Systemer for risikostyring
Konsernets systemer for risikostyring
omfatter konsepter og verktøy for risikostyring i alle selskaper og virksomheter i
konsernet og omfatter alle sider av konsernets og selskapenes måloppnåelse.
Markedsrisiko
Agder Energi er eksponert for betydelig
markedsrisiko i forbindelse med produksjon og handel med kraft ved at inntektene
fra kraftproduksjonen er utsatt for volumog kraftprisrisiko.
Nedstrømsvirksomheten er eksponert for
usikkerhet i salgsprisen til privatkunder og
bedrifter, samt innkjøpsprisen i engrosmarkedet.
Operasjonell risiko
Det er operasjonelle risikoer knyttet til
alle prosesser i verdikjeden. De viktigste
er risiko for skader og tap på produksjonsog fordelingsanlegg og øvrige eiendeler,
skader på konsernets ansatte, støtte- og
ledelsesprosesser, negative påvirkninger
på miljø og klima, og negative påvirkninger
på konsernets omdømme. Den operasjonelle risikoen håndteres gjennom
prosedyrer for aktiviteter i de operative
enhetene, og i beredskapsplaner.
agder energi årsrapport 2012
14
Konsernet har etablert systemet Registrering av uønsket hendelse (RUH) for å
rapportere og registrere farlige forhold,
uønskede hendelser og skader. Rapportene analyseres for å begrense eventuelle
konsekvenser, samt for å sikre oppfølging
av årsakssammenhenger og nødvendige
tiltak.
Annen risiko
De viktigste andre risikoene er knyttet til
rammebetingelser.
Endringer i rammebetingelser samt politiske beslutninger påvirker handlingsrommet og utgjør en betydelig del av konsernets risikobilde. Konsernet evaluerer
løpende endringer i det politiske bildet og
vektlegger en åpen dialog med beslutningstakere på alle relevante arenaer. Agder
Energi er opptatt av å ha gode relasjoner
med alle interessenter.
EARLY WARNING
For å fange opp endringer av betydning
for selskapets virksomhet har Agder Energi
etablert et Early Warning-system. Gjennom
dette systemet følges utviklingen i konsernets rammebetingelser og markeder,
samt utviklingen i relevant teknologi nøye.
Informasjonen som fremskaffes benyttes
som grunnlag i strategiske og forretningsmessige beslutningsprosesser.
konsernrevisjonens årsrapport og revisjonsplaner.
konsernavtale med Ernst & Young som
benyttes av alle datterselskap til den
lovpålagte revisjonen. Selskaper i konsernets såkorn- og ventureporteføljer kan ha
annen revisor.
REVISJON
Agder Energi har en konsernrevisjon som
bistår styret, konsernledelsen og resultatområdene med en uavhengig og nøytral vurdering av konsernets risikohåndtering og risikokontroll. Konsernrevisjonens
mandat og overordnede retningslinjer er
godkjent av styret som også behandler
Ekstern revisor velges av generalforsamlingen, og er ansvarlig for den finansielle
revisjonen av morselskapet, konsernet og
datterselskapene. Agder Energi har en
VARSLING
Leder av konsernrevisjonen er også mottager av meldinger under konsernets
varslingssystem for uetiske eller ulovlige
forhold. Slike hendelser behandles strengt
konfidensielt såfremt det ikke gjelder
straffbare forhold. Rapportering av uøn-
skede hendelser vil i Agder Energi ikke
medføre noen sanksjoner mot varsleren.
agder energi årsrapport 2012
15
Flom i Otra, her fra Rysstad i Setesdal.
agder energi årsrapport 2012
16
agder energi årsrapport 2012
17
ÅRSBERETNING
Agder Energis visjon er å være et ledende norsk konsern innen fornybar energi.
Konsernets virksomhet omfatter produksjon, distribusjon og salg av energi samt
energitilknyttede tjenester. Agder Energi har sin hovedvirksomhet på Sørlandet
med hovedkontor i Kristiansand.
I et år preget av 39 % fall i spotprisen på
kraft sammenlignet med fjoråret, vurderes konsernets underliggende drift i 2012
som tilfredsstillende.
Konsernets årsresultat ble for andre året
på rad over én milliard kroner og endte
på 1 069 mill. kr (2011: 1 161 mill. kr). Urealiserte verdiøkninger på kontrakter innen
kraft-, valuta- og rentesikring påvirket
resultat etter skatt positivt med 216 mill.
kr (629 mill. kr).
Vannkraftproduksjonen var 8 134 GWh
mot 6 564 GWh i 2011. Samlet ressurstilgang (vann og snø) var i 2012 som i et
normalår. Betydelig høyere ressursbeholdning ved inngangen til året enn normalt, førte til at også ressursbeholdningen ved utgangen av året var høyere enn
i et normalår.
VIKTIGE HENDELSER
Otra Kraft DA, som eies 68,6 % av
Agder Energi og 31,4 % av Skagerak
Energi, vedtok 28. mars utbyggingen av
Brokke Nord og Sør, Skarg kraftverk i
Setesdal. Utbyggingen, som startet opp
i april, vil øke kraftproduksjonen i Otravassdraget med 175 GWh. Prosjektet vil
koste om lag 900 mill. kr og er planlagt
ferdigstilt sommeren 2014.
Olje- og energidepartementet ga i juli konsesjon til Bjerkreim vindpark i Rogaland
som eies av selskapet Bjerkreim Vind AS.
Parken vil årlig kunne produsere rundt 450
GWh, og vil kunne være ferdigstilt i 2016.
Agder Energi har en eierandel på 50 % i
Bjerkreim Vind AS.
Agder Energi gjennomførte i 3. kvartal en
dimensjoneringsprosess innen stabs- og
støttetjenester. Reduksjonen i bemanningen omfattet totalt 55 årsverk, hvorav 19
var fast ansatte som fikk tilbud om enten sluttpakke eller førtidspensjon. Resterende reduksjon var intern omplassering
og reduksjon av fast innleie.
I 4. kvartal ble salget av LOS Bynett og
Bynett Privat gjennomført, og i januar
2013 ble også LOS Bynett Vestfold solgt.
Agder Energi har etter dette ikke investeringer i fibernett.
Agder Energi Vannkraft inngikk i 4. kvartal en avtale om årlig leveranse av 1 TWh
til Sør-Norge Aluminium AS på Husnes i
Hordaland for perioden 2015 til 2020, og
0,1 TWh pr. år for årene 2013 og 2014.
ØKONOMISKE RESULTATER
Regnskapet for 2012 er vesentlig påvirket
av positive, urealiserte verdiendringer på
finansielle instrumenter, men likevel ikke i
samme grad som i 2011. På samme måte
som i 2011 er det særlig kraftkontrakter
som påvirker positivt. Påvirkningen på
regnskapet kommer som følge av at kraft-,
valuta- og rentekontrakter etter IFRS (International Financial Reporting Standards)
skal regnskapsføres til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi resultatføres. For
klarere å få frem den realiserte verdiskapingen, er det i gjennomgangen nedenfor også presentert resultater etter
justering for urealiserte verdiendringer på
finansielle instrumenter.
først reflekteres i regnskapet ved faktisk
produksjon.
Den positive utviklingen på kraftkontrakter skyldes hovedsaklig at konsernet
har foretatt finansielt forhåndssalg av
deler av forventet produksjon de nærmeste
årene. Verdien på disse kontraktene har økt
som følge av fallende fremtidspriser. Motstykket til den positive utviklingen på de
finansielle kraftkontraktene er at verdien
av den fysiske produksjonen som kontraktene er ment å sikre, har hatt en tilsvarende
negativ utvikling. Fysisk salg vil imidlertid
I 2012 var konsernets driftsinntekter
8 946 mill. kr mot 10 684 mill. kr i 2011.
Lavere inntekter i sluttbrukervirksomheten som følge av reduserte kraftpriser, er
den viktigste forklaringen på nedgangen.
Driftsresultatet i 2012 ble 1 852 mill. kr
(2 470 mill. kr), en nedgang på 25 %.
Justert for urealiserte verdiendringer ble
driftsresultatet 1 526 mill. kr (1 487 mill. kr).
agder energi årsrapport 2012
18
Konsernet fikk et resultat før skatt på
1 615 mill. kr (2 163 mill. kr). Resultat
etter skatt ble 1 069 mill. kr (1 161 mill. kr).
Justert for urealiserte verdiendringer ble
resultat før skatt 1 315 mill. kr (1 291 mill.
kr) og resultat etter skatt fra videreført
virksomhet 708 mill. kr (526 mill. kr).
Skattekostnaden er redusert til 691 mill. kr
i 2012 fra 1 008 mill. kr fra året før. Dette
skyldes både nedgang i resultat før skatt,
og lavere betalbar og utsatt grunnrenteskatt sammenlignet med året før. Effektiv
skattesats var 42,8 % (46,6 %).
utgangen av året (7 028 mill. kr). Gjennomsnittlig rente på låneporteføljen var 4,3 %
(4,5 %), regnet i NOK. Frie likvide midler
og ubenyttede lånerammer var 1 257 mill.
kr (1 460 mill. kr) ved utgangen av året.
Netto investeringer utgjorde 509 mill.
kr i 2012 (774 mill. kr). Investeringene i
varige driftsmidler og immaterielle eiendeler utgjorde 956 mill. kr (728 mill. kr), nærmere 90 % av investeringene ble foretatt i
resultatområdene nett og vannkraft.
Gevinsten ved salg av LOS Bynett, Bynett
Privat og Sopran er inntektsført i 2012
under resultat fra ikke videreført virksomhet. Salgene ga en regnskapsmessig
gevinst på 127 mill. kr etter skatt.
Kontantstrøm tilført fra driften var 970
mill. kr i 2012 (2 097 mill. kr). Dette er en
reduksjon på 54 % fra 2011 hvor kontantstrømmen i vesentlig grad var påvirket av
en reduksjon i kundefordringene i sluttbrukervirksomheten. I tillegg har det vært en
økning i betalte skatter.
Finansielle forhold og kapitalstruktur
Agder Energis totalbalanse utgjorde 15,7
mrd. kr ved utgangen av 2012 (15,1 mrd.
kr). Den bokførte egenkapitalandelen er
26 %, 4 prosentpoeng høyere enn i 2011.
Økningen kan tilskrives både årets resultat og estimatavvik på pensjon. Estimatavviket på pensjon medførte i 2012 en
økning i konsernets egenkapital på 358
mill. kr (-346 mill. kr). Konsernets rentebærende gjeld utgjorde 7 223 mill. kr ved
Disponeringer
Ved fastsettelsen av årets utbytte er konsernets årsresultat etter GRS-prinsipper
(god regnskapsskikk) lagt til grunn. Majoritetens andel av GRS-resultatet på 700
mill. kr (450 mill. kr) reflekterer bedre den
underliggende realiserte verdiskapingen
enn IFRS, da resultatet i mindre grad er
påvirket av urealiserte verdiendringer.
Resultatet samsvarer også bedre med
utviklingen i konsernets frie egenkapital.
Styret foreslår et utbytte på 620 mill. kr.
Utbyttet innebærer en utbytteprosent på
89 av konsernets GRS-resultat. Årsresultatet for morselskapet Agder Energi AS
er utarbeidet etter god regnskapsskikk og
ble 858 mill. kr (891 mill. kr).
Styret foreslår følgende disponering av
årsresultatet i Agder Energi AS:
(Beløp i mill. kr)
Avsatt til utbytte
Overført til annen egenkapital Sum disponert 620
238
858
Morselskapets frie egenkapital utgjør 569
mill. kr (187 mill. kr) etter disponeringer pr.
31. desember 2012.
Fortsatt drift
I samsvar med regnskapslovens krav
bekrefter styret at forutsetningen om fortsatt drift er til stede og at årsregnskapet
er avlagt under denne forutsetningen.
RESULTATOMRÅDENE I 2012
Regnskapene for resultatområdene er
utarbeidet etter GRS.
Resultatområdene vannkraft og
kraftforvaltning
Resultatområdene vannkraft og kraftforvaltning bestod i 2012 av selskapene Agder
Energi Vannkraft og Agder Energi Kraftforvaltning. Etter to år med lav vannkraftproduksjon, ble produksjonen i 2012 noe
over konsernets middelproduksjon på 7,7
TWh. Totalt ble det produsert 8 134 GWh
(6 564 GWh), dette var en økning på 24 %
sammenlignet med 2011. Samtidig var det
et vesentlig fall i kraftprisene. I prisområde
NO2, hvor Agder Energi har all sin vannkraftproduksjon, falt gjennomsnittsprisen
for året med 39 % til 21,8 øre/kWh (36,0
øre/kWh).
ring og finansiell sikring medførte at oppnådde priser bare falt med 12 % til 26,3
øre/kWh (30,0 øre/kWh) i 2012. Resultatområdenes inntekter ble 2 399 mill. kr
(2 368 mill. kr).
Til tross for prisfall i 2012 økte driftsresultatet for resultatområdene med 122 mill.
kr til 1 367 mill. kr (1 245 mill. kr). Økningen
kan i tillegg til høyere produksjon, tilskrives
god fysisk energidisponering og at det i
2012 kom høye bidrag fra finansiell sikring
av kraftpris, mens bidragene fra finansiell
sikring var negative i 2011. Energidispone-
Bidragene fra valutasikring økte fra 2011 til
2012, og sørget sammen med ovennevnte
faktorer for at resultat før skatt ble 1 420
mill. kr (1 252 mill. kr). Skattekostnaden ble
639 mill. kr i 2012 mot 762 mill. kr året før.
Hovedforklaringen til nedgangen er lavere
betalbar grunnrenteskatt, i tillegg til lavere
kostnadsestimat på utsatt grunnrenteskatt.
agder energi årsrapport 2012
19
Betalbar grunnrenteskatt falt som følge av
fallet i spotprisen på kraft.
Resultat etter skatt ble 781 mill. kr (490
mill. kr).
Det er i 2012 investert for 415 mill. kr (222
mill. kr). Økningen er i hovedsak knyttet til
Agder Energis andel i kraftutbyggingsprosjektet Brokke Nord og Sør, Skarg kraftverk
som skjer gjennom Otra Kraft. Utbyggingen
forventes ferdigstilt sommeren 2014.
Resultatområde nett
Resultatområde nett, som i 2012 bestod
av selskapet Agder Energi Nett, omsatte
for 1 048 mill. kr (1 143 mill. kr). Inntektsrammen, som fastsettes av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), ble
negativt påvirket av lavere rentenivå.
Driftsresultatet ble 128 mill. kr i 2012 mot
144 mill. kr året før.
Ved leveringsavbrudd får nettselskapene
en reduksjon i sin tillatte inntektsramme. I
2012 hadde Agder Energi Nett leveringsavbrudd (KILE) tilsvarende en kostnad på 27
mill. kr mot 52 mill. kr i 2011. Dette er det
laveste beløpet siden 2007.
Det er i 2012 investert for 419 mill. kr (348
mill. kr), hvorav 179 mill. kr (179 mill. kr)
gjelder nyinvesteringer.
Nettleien er i 2013 økt med 8 – 10 % i
distribusjonsnettet.
Resultatområde marked
Resultatområde marked omfattet i 2012
selskapene LOS, Agder Energi Varme og
Otera. Resultatområdet hadde i 2012 en
omsetning på 5 059 mill. kr (6 189 mill. kr)
og oppnådde et driftsresultat på 21 mill. kr
(109 mill. kr). Det er investert for 62 mill. kr
(65 mill. kr) i resultatområdet i 2012.
Otera fikk et driftsresultat på -49 mill. kr
(23 mill. kr) i 2012. Det negative driftsresultatet skyldes tap på enkeltkontrakter.
Omsetningen økte med 108 mill. kr til 1 549
mill. kr (1 441 mill. kr). Ordrereserven ved
utgangen av året var tilfredsstillende og
omtrent på samme nivå som ved utgangen
av 2011.
Agder Energi Varme hadde et driftsresultat
på 15 mill. kr (12 mill. kr) i 2012. Selskapet
har en god underliggende vekst i antall
kunder, og levert energi økte med 13 GWh
til 124 GWh i 2012. Investeringene har vært
på 62 mill. kr (65 mill. kr) i løpet av året.
LOS hadde i 2012 en omsetning på 3 423
mill. kr, mot 4 669 mill. kr året før. Nedgangen skyldes hovedsakelig et betydelig
fall i spotprisen på kraft. I samme periode
fikk selskapet et driftsresultat på 55 mill.
kr (75 mill. kr). Gjennom året leverte LOS
et samlet volum på 9,8 TWh (10,4 TWh) og
selskapet opprettholder fortsatt en høy
markedsandel i privatmarkedet på Agder.
LOS oppnådde også i 2012 meget gode
resultater med hensyn til omdømme og
kundetilfredshet.
MEDARBEIDERFORHOLD
Personal og organisasjon
Agder Energi legger vekt på å ha et godt
forhold til sine ansatte. Ved årets utløp hadde konsernet til sammen 1 529
(1 579) faste og midlertidige ansatte som
til sammen utførte 1 495 (1 536) årsverk.
I morselskapet var det ved utgangen av
året 164 (55) fast ansatte. Økningen i
morselskapet skyldes sentralisering av
konsernets stabs- og fellestjenester.
årsverk. Av dette var det 19 fast ansatte
som fikk tilbud om sluttpakke eller førtidspensjon. Resterende reduksjon var intern
omplassering og avvikling av fast innleie.
Prosessen ble gjennomført i nært samarbeid med de tillitsvalgte.
I 3. kvartal ble det gjennomført en dimensjoneringsprosess. Det ble da gjort en
reduksjon i bemanningen innen stabs- og
støttetjenester som omfattet totalt 55
Agder Energi arbeider for å beholde og
utvikle dyktige medarbeidere. Blant virkemidlene er konkurransedyktige lønnsvilkår,
aktiv bruk av livsfasetilpasset personal-
politikk, kompetanseutvikling og fokus på
prestasjonskultur, HMS og ledelse.
Styret takker de ansatte for en god innsats gjennom året.
Agder Energis årlige medarbeiderundersøkelse viste også i 2012 høy grad av
arbeidsglede og trivsel i konsernet.
agder energi årsrapport 2012
20
Helse og sikkerhet
I 2012 utgjorde sykefraværet i konsernet 3,9 % mot 4,7 % i 2011. Korttidsfraværet utgjorde 1,8 % (1,6 %), og langtidsfraværet (mer enn 16 dager) var 2,1 %
(3,1 %). Konsernet har mål om at sykefraværet skal være under 3,5 % og har
over tid arbeidet målrettet med bedre oppfølging av fravær, og i 2. halvår var sykefraværet 3,4 %. Selskapene i konsernet
har inngått avtale om et mer inkluderende
arbeidsliv for perioden 2010- 2013. Det
er registrert 37 (45) arbeidsulykker med
personskader i konsernet. Av disse medførte 18 (22) fravær. Sammen med hendelser inntruffet i 2011 medførte ulykkene
et fravær på 204 (148) dager. Den totale
skadefrekvensen, definert som skader
med og uten fravær pr. million arbeidstimer (H2-verdi), er 13,9 (16,2). Skade-
fraværsdager pr. million arbeidstimer,
F-verdien, var på 77 (51). Det har også i
2012 vært lagt stor vekt på arbeidet med
og oppfølgingen av HMS. Styret understreker viktigheten av fortsatt høy innsats
for å lære av nestenulykker og minimere
antallet ulykker og skader. Agder Energi
har videre et mål om at uønskede hendelser skal rapporteres, for å avdekke feil
og forhindre alvorlige hendelser i fremtiden. Det er derfor innført tiltak for å øke
rapporteringen. Det var en betydelig
økning i rapportering av uønskede
hendelser sammenlignet med 2011, men
konsernets mål på dette området ble
likevel ikke nådd.
Likeverd og mangfold
Agder Energis etiske retningslinjer viser
hvordan konsernet skal styres og drives,
og hvordan det forventes at ansatte i
Agder Energi opptrer. I dette ligger også
konsernets prinsipper for likeverd og
mangfold. Konsernet støtter prinsippene
i FNs menneskerettighetserklæring og
ILO-konvensjonen. Agder Energi aksepterer ingen form for diskriminering. Det
betyr at forskjellsbehandling, eksklusjon
eller preferanser gjort med grunnlag i
rase, kjønn, alder, funksjonshemning, seksuell legning, religion, politisk oppfatning,
nasjonal eller etnisk opprinnelse, eller
andre lignende forhold som fører til opphevelse eller svekking av likebehandling,
ikke aksepteres. Av konsernets ansatte
var 14 % (15 %) kvinner. Konsernledelsen
består av seks menn og to kvinner. Kvinneandelen i konsernstyret var 33 % (33 %).
YTRE MILJØ
Konsernets virksomhet innenfor vannkraft, vindkraft, termisk energi og nett
drives gjennom hel- og deleide selskaper.
Selskapene driver i henhold til offentlige
konsesjoner og reglement basert på gjeldende lovverk og rettsavgjørelser.
Reguleringsanlegg og kraftstasjoner medfører at de naturgitte forhold endres, men
konsernets virksomhet belaster ikke natur
eller samfunn utover det som er normalt
for denne type virksomhet. Agder Energi
gir samtidig et betydelig positivt bidrag til
miljøet med en årlig middelproduksjon av
7,7 TWh fornybar energi.
Vannressursloven, vassdragsreguleringsloven, energiloven, industrikonsesjonsloven og forurensningsloven setter i
hovedsak rammene for virksomheten.
Konsernets datterselskap er underlagt
krav til egenrapportering i forhold til eventuelle avvik fra konsesjonsbestemmelser.
Agder Energi Vannkraft har i 2012 hatt
ett brudd og to avvik på manøvreringsreglementet. Bruddet skjedde på Kvinesdal
kraftverk og ble rapportert til NVE. Bruddet ble ikke vurdert som alvorlig. De to
avvikene er vurdert til å være så små at
de kun nevnes i den årlige oppsummeringen til NVE.
Regulering av vassdrag kan medføre at
gyteområder for fisk reduseres og at
næringstilgangen for fisk blir dårligere på
lang sikt. For å kompensere for dette er
selskapet ved pålagte og/eller frivillige
tiltak engasjert for å redusere miljøbelastninger ved virksomheten. Det gjennomføres derfor prøvefiske og settes ut
fisk i en rekke magasiner for å sikre oppvekstvilkårene for aurebestanden i Finså-,
Mandals-, og Uldalsvassdraget. I Mandalsvassdraget og Nidelva er det også satt i
gang prosjekter for reetablering av laks i
samarbeid med miljømyndighetene.
I mange vassdrag på Agder har det de
siste årene vært store forekomster av
krypsiv. Agder Energi Vannkraft arbeider
med å kartlegge årsaken til dette gjennom deltagelse i Krypsivprosjektet på
Sørlandet.
I juli og august 2012 ble det på fire ulike
lokaliteter i Mandalselva klippet, harvet og
frest krypsiv. Arbeidet var vellykket og ble
godt mottatt i lokalmiljøet. Fylkesmannen i
Vest-Agder bevilget midler til tiltaket, som
ble gjennomført i regi av Agder Energi
Vannkraft i samarbeid med Flerbruksplan
for Mandalsvassdraget. Det er planlagt å
fjerne krypsiv i Mandalsvassdraget også i
løpet av sommeren 2013.
Som et resultat av EUs vannrammedirektiv
er det opprettet 16 vannregioner i Norge.
Agder er en av disse, og Vest-Agder Fylkeskommune er utpekt som vannregionmyndighet. Arbeidet med å lage forvalt-
agder energi årsrapport 2012
21
ningsplan for alle vassdragene i Agder
startet opp i løpet av 2012. Dette arbeidet
vil bli intensivert i 2013 og følges nøye av
Agder Energi Vannkraft som regulant og
vannkraftprodusent.
Agder Energis nettvirksomhet er i prinsippet ikke forurensende, men av driftshensyn benyttes komponenter som ved
arbeidsuhell kan medføre miljøbelastninger. Det har i 2012 ikke vært hendelser
som medfører skade på miljøet.
Konsernet rapporterer om forhold knyttet
til ytre miljø i en egen bærekraftrapport.
Denne rapporten er en del av konsernets
arbeid innen samfunnsansvar.
Agder Energi Nett følger nøye forskning
og utvikling på området for elektromagnetiske felt og helsemessige konsekvenser.
Selskapet forholder seg til føringer fra
Statens strålevern og NVE.
RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL
Agder Energi benytter balansert målstyring for å styre gjennomføringen av
virksomhetens strategi og måle resultatoppnåelse. I denne styringsmodellen er
overordnede mål og strategier konkretisert i målekort der strategiske tiltak
og styringsparametre er spesifisert for
konsernet, forretningsområdene og hvert
enkelt datterselskap.
Styret har fastsatt en overordnet risikopolicy, som utgjør rammer og retningslinjer for en helhetlig risikostyring. Basert
på denne policyen er det utarbeidet egne
risikostrategier for områdene produksjon,
sluttbruker, frittstående krafthandel og
finans (renter og valuta). Konsernets
systemer for risikostyring omfatter alle
sider av selskapets måloppnåelse. Det
inkluderer fastsettelse og overvåking av
rammer for konsernets risikokapital, samt
analyse av utfallsrommet for økonomisk
resultat.
Risikostyringen i Agder Energi er en integrert del av forretningsaktivitetene i de
enkelte selskapene, som kartlegger og
følger opp sitt risikobilde. Samlet risiko
for hele Agder Energi blir overvåket på
konsernnivå og inngår i rapporteringen til
konsernledelsen og styret. Styret mottar
hvert kvartal en omfattende rapport av
status for konsernet.
Agder Energis styringssystem ”SLIK gjør
vi det i Agder Energi” er et internkontrollsystem som beskriver hvordan morsel-
skapet i konsernet styrer og leder sin virksomhet. SLIK beskriver også hvilke interne
rammer og retningslinjer medarbeiderne
skal forholde seg til i sitt daglige arbeid,
herunder selskapets verdier og retningslinjer for etikk og samfunnsansvar.
I 2012 ble det startet et arbeid for å
forene konsernets konsepter og systemer
for operasjonell risiko, markeds-/finansiell
risiko, og andre risikoområder til ett integrert konsept. Dette arbeidet forventes
ferdigstilt i løpet av 2013.
Risikoforhold
Konsernet er eksponert for risiko på en
rekke områder og gjennom hele verdikjeden. De viktigste områdene er knyttet til
markedsoperasjoner, finansforvaltning,
driftsoperasjoner, regulatoriske forhold
og rammebetingelser.
Agder Energi er eksponert for flere typer
markedsrisiko. Produksjon og handel med
kraft medfører en volum- og prisrisiko.
Direkte medvirkende årsaker er variasjoner
i nedbørsforhold og temperatur, mens indirekte årsaker er svingninger i gass-, kull- og
oljepriser samt priser på CO2-kvoter. I tillegg gir krafthandel, som skjer i euro, også
en risiko knyttet til valuta. Markedsrisikoen
håndteres gjennom ulike fysiske og finansielle instrumenter for å sikre kraftsalgsinntektene i norske kroner. Kontraktshandelen
innen kraft skal bidra til å stabilisere og
optimalisere konsernets inntekter fra år til
år. Fullmakter for krafthandel er basert på
årlige sikringsgrader i forhold til tilgjengelig
produksjon. Valutasikring skjer gjennom en
gradvis sikring av kontantstrømmene fra
forventet kraftsalg de neste fire årene.
Nedstrømsvirksomheten er eksponert for
usikkerhet i salgsprisen til privatkunder og
bedrifter, og i innkjøpsprisen i engrosmarkedet.
Agder Energi er eksponert for renterisiko
gjennom renteendringer på konsernets
rentebærende lån, samt rentenivåets påvirkning på nettvirksomhetens inntektsramme og skjermingsrenten i beregningen
av grunnrenteskatten i produksjonsvirksomheten. Konsernets sentrale finansfunksjon samordner og ivaretar den finansielle
risikoen. Styringen skjer gjennom valg av
rentebinding på lån og bruk av finansielle
instrumenter.
Agder Energi har likviditetsrisiko ved at
løpetiden på finansielle forpliktelser ikke
samsvarer med kontantstrømmen som
eiendelene genererer. Variasjon i sikkerhetskrav knyttet til finansielle kontrakter
i terminmarkedet gir ytterligere likviditetsrisiko. Kapitalmarkedet vurderer Agder
Energi til å ha en lav kredittrisiko. Det
norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet
er primærkilde for å sikre løpende finansiering, men også bankmarkedet benyttes i
en viss utstrekning. Konsernet har trekkfasiliteter i bank for å understøtte kortsiktig finansiering i sertifikatmarkedet.
Eksponering mot likviditetsrisiko følges opp
av avdeling for økonomi, finans og risiko.
agder energi årsrapport 2012
22
Agder Energi påtar seg kredittrisiko ved
krafthandel og fysisk salg og ved handel
i finansielle instrumenter. Konsernet har
gode oppfølgingsrutiner for at utestående fordringer innbetales, og rammene for
eksponering mot enkeltmotparter overvåkes og rapporteres jevnlig.
De viktigste operasjonelle risikoene er
risiko for skader på konsernets ansatte,
skader og tap på produksjons- og fordelingsanlegg og øvrige eiendeler, samt
negative påvirkninger på miljø. Beredskapsplaner og de operative enhetenes
egne aktivitetsprosedyrer håndterer
disse risikoforholdene. Endringer i rammebetingelser og politiske beslutninger er
også en del av risikobildet, og konsernet
evaluerer fortløpende endringer i det
politiske bildet.
sesjon til vannfall i henhold til den enhver
tid gjeldende konsesjonslovgivning. Aksjer
i aksjeklasse B er fritt omsettelige.
forkjøpsrett for eksisterende aksjonærer
ved salg av aksjer i selskapet. Videre har
de kommunale eierne inngått avtale om
samordning av stemmegivning på generalforsamling.
AKSJEEIERFORHOLD
Selskapets aksjekapital består av
2 700 000 aksjer hver pålydende 670
kr. 1 800 000 er A-aksjer og 900 000 er
B-aksjer. Aksjer i aksjeklasse A kan
kun eies av aksjonærer som oppfyller
betingelsene for å få tidsubegrenset kon-
En avtale mellom Agder Energis eiere
inneholder blant annet bestemmelser om
EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE
Eierstyring og selskapsledelse er beskrevet i kapittelet ”Eierstyring og selskaps-
ledelse” i årsrapporten.
FORSKNING OG UTVIKLING
Konsernets arbeid med FoU tilfører relevant kunnskap som grunnlag for langsiktig
lønnsom vekst og utvikling av konsernet. I
2012 har satsingen innen FoU og Innovasjon blitt spisset ytterligere inn mot konsernets kjernevirksomhet.
Renewable Energy), som fokuserer på
samspillet mellom teknologi, miljø, samfunn og regulerbar vannkraft sin rolle i et
framtidig kraftsystem. Utfordringer omkring distribuert kraftproduksjon har også
fokus i FoU-porteføljen.
Agder Energi deltar i flere FoU-prosjekter
både regionalt og nasjonalt. Den største satsingen i 2012 ligger i CEDREN
(Centre for Environmental Design of
Innovasjon i Agder Energi bidrar til å foredle og videreutvikle dagens virksomhet
og er konsernets verktøy for å stimulere
til nytenking og innovasjon. I tillegg bidrar
Agder Energi til regional nyskaping og
vekst gjennom aktivt engasjement i blant
annet Teknova.
Konsernet har organisert sine ventureaktiviteter gjennom selskapet Agder
Energi Venture. Selskapet har i 2012 ikke
foretatt realiseringer, men det er gjennomført oppfølgings- og nyinvesteringer.
HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN
Det er ikke registrert hendelser i 2013
som har hatt vesentlig innvirkning på
konsernets finansielle stilling og resultat.
agder energi årsrapport 2012
23
FREMTIDSUTSIKTER
Agder Energi har flere prosjekter som
i et lengre perspektiv vil høste fordeler
av det felles svensk-norske elsertifikatmarkedet som ble etablert i 2012.
Brokke Nord og Sør, Skarg kraftverk er
allerede under bygging, og behandling
av investeringsbeslutning knyttet til
utbygging av Iveland kraftverk er nært
forestående.
På den annen side forventes innføringen
av elsertifikatmarkedet å gi et høyere
investeringsnivå i fornybar energi fremover. Dersom økt utbygging ikke følges
av en økning i utvekslingskapasiteten mot
utlandet, kan det gi et press på fremtidige
kraftpriser.
Resultatet i nettselskapet forventes å øke
i 2013. Årsaken er NVEs nye avkastningsmodell på investert kapital. I tillegg får
nettselskapene i 2013 en ekstraordinær
kompensasjon for kostnader i 2011.
Agder Energi har et kontinuerlig program
som tar sikte på forenkling, effektivisering og kostnadsreduksjoner i alle deler
av konsernet. Effekten av dette arbeidet
vil bidra til å sikre konsernets verdiskaping
i årene fremover.
Ved utgangen av 2012 hadde konsernet en
høyere ressursbeholdning (vann og snø)
enn normalt, men starten på 2013 har
vært tørr. Med en normal ressurstilgang
fremover forventer Agder Energi en vannkraftproduksjon i 2013 på nivå med 2012.
Kristiansand, 20. mars 2013
I styret for Agder Energi AS
Sigmund Kroslid
styreleder
Lars Erik Torjussen Bente Rist Katja LehlandSteinar Bysveen Steinar Asbjørnsen Elisabeth Morthen Johan Ekeland
Jon Vatnaland
Øyvind Østensen Oddvar E. Berli
Gro Granås-BrattlandTom Nysted
konsernsjef
agder energi årsrapport 2012
24
Varmesentralen til Agder Energi Varme i Arendal.
agder energi årsrapport 2012
25
konsernstyret
Sigmund Kroslid
Lars Erik Torjussen
Katja Lehland
Bente Zeline Rist
Steinar Bysveen
Elisabeth Morthen
Steinar Asbjørnsen
Jon Vatnaland
Johan Ekeland
Øyvind Østensen
Oddvar Emil Berli
Gro Granås-Brattland
agder energi årsrapport 2012
26
Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
Vi bekrefter at årsregnskapet for 2012,
etter vår beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene
i regnskapet gir et rettvisende bilde av
foretakets og konsernets eiendeler, gjeld,
finansielle stilling og resultat som helhet.
Vi bekrefter også at årsberetningen gir
en rettvisende oversikt over utviklingen,
resultatet og stillingen til foretaket og
konsernet, sammen med en beskrivelse
av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor.
Kristiansand, 20. mars 2013
I styret for Agder Energi AS
Sigmund Kroslid
styreleder
Lars Erik Torjussen Bente Rist Katja LehlandSteinar Bysveen Steinar Asbjørnsen Elisabeth Morthen Johan Ekeland
Jon Vatnaland
Øyvind Østensen Oddvar E. Berli
Gro Granås-BrattlandTom Nysted
konsernsjef
agder energi årsrapport 2012
27
Agder Energi konsern
regnskap og noter
Utsikt fra Presteheia mot bydelene Lund og Søm i Kristiansand.
agder energi årsrapport 2012
28
innHoLD
Resultatregnskap
Oppstilling av finansiell stilling
Kontantstrømoppstilling
Egenkapitaloppstilling
Regnskapsprinsipper
30
31
32
34
36
NOTER
Note 1
Note 2
Note 3
Note 4
Note 5
Note 6
Note 7
Note 8
Note 9
Note 10
Note 11
Note 12
Note 13
Note 14
Note 15
Note 16
Note 17
Note 18
Note 19
Note 20
Note 21
Note 22
Note 23
Note 24
Note 25
Note 26
Note 27
Note 28
Note 29
Note 30
Note 31
Note 32
Note 33
Note 34
Note 35
Note 36
Note 37
44
47
48
49
50
50
51
51
51
52
52
53
54
56
56
58
60
63
63
64
64
64
66
66
70
70
71
72
73
75
81
81
82
84
84
84
85
Segmentinformasjon
Tilgang og avgang av virksomheter samt utkjøp av minoriteter
Energiomsetning
Overføringsinntekter
Andre driftsinntekter og andre varekostnader
Langsiktige tilvirkningskontrakter
Urealiserte verdiendringer energikontrakter
Lønn og personalkostnader
Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter
Andre driftskostnader
Honorar til ekstern revisor
Finansinntekter og finanskostnader
Skatt
Av- og nedskrivninger
immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Finansielle anleggsmidler
Varelager
Fordringer
Betalingsmidler
Aksjekapital og aksjonærinformasjon
Avsetninger for forpliktelser
Pensjoner
Rentebærende gjeld
Annen kortsiktig rentefri gjeld
Finansielle instrumenter
Derivater
Virkelig verdi av finansielle instrumenter
Kvalitative opplysninger om risiko i finansielle instrumenter
Pantstillelser, forpliktelser og garantiansvar
Betingede utfall og hendelser etter balansedagen
Ytelser til ledelsen, mv.
Nærstående parter
Offentlige tilskudd
ikke videreført virksomhet
Korrigering av tidligere års feil
aGDer enerGi ÅRSRAPPORT 2012
29
resultatregnskap
20122011
(Beløp i mill. kr)Note
Energisalg
3
Overføringsinntekter
4
Andre driftsinntekter
5
Urealiserte verdiendringer energikontrakter
7
Sum driftsinntekter
5 6256 807
1 0791 152
1 916
1 741
326
984
8 946
10 684
Energikjøp
3
-3 367-4 758
Overføringskostnader-192
-212
Andre varekostnader
5
-1 114
-930
Lønnskostnader
8
-981-970
Avskrivninger og nedskrivninger
14
-465
-438
Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter
9
-194
-181
Andre driftskostnader
10, 11
-781
-725
Sum driftskostnader
-7 094
-8 214
Driftsresultat
1 8522 470
Resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak
12
Finansinntekter
12
Urealiserte verdiendringer valuta og rente
12
Finanskostnader
12
Netto finansposter
-31
10
145141
-25
-111
-326-347
-237
-307
Resultat før skattekostnad
1 615
Overskuddsskatt
13
Grunnrenteskatt
13
Skattekostnad
-461-599
-230-409
-691-1 008
Resultat etter skatt fra videreført virksomhet
Resultat etter skatt fra ikke videreført virksomhet
36
Resultat etter skattekostnad
2 163
924
145
1 069
1 155
6
1 161
Herav minoritetens andel
Herav majoritetens andel
8
1 061
8
1 153
Resultat pr. aksje/resultat pr. aksje utvannet (kr)
393
427
Utvidet resultatregnskap
Resultat etter skattekostnad
1 069
1 161
Estimatavvik pensjoner
24
497
-480
Kontantstrømsikring
30
-1-8
Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner og kontantstrømsikring
13
-139
137
Totalresultat
1 426810
Herav minoritetens andel
8
8
Herav majoritetens andel
1 418
802
agder energi årsrapport 2012
30
oppstilling av finansiell stilling
31.12.1231.12.1101.01.11
(Beløp i mill. kr)Note
Utsatt skattefordel
13
Immaterielle eiendeler
15
Varige driftsmidler
16
Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak
17
Andre finansielle anleggsmidler
18
Sum anleggsmidler
411
232
11 655
197
456
12 951
Varelager
19
Fordringer
20
Derivater
28
Betalingsmidler
21
Sum omløpsmidler
3533 28
1 9341 602 2 591
645 4491 209
89102249
2 703
2 186
4 077
Eiendeler ikke videreført virksomhet
434
229
11 141
219
310
12 333
543
221
11 134
175
575
12 648
-539
36
SUM EIENDELER
15 654
15 058
-
16 725
Innskutt egenkapital
22
Annen egenkapital
Minoritetsinteresser
Sum egenkapital
1 907
1 907
1 972
2 123
1 347
1 382
6042 25
4 090
3 296
3 379
Utsatt skatt
13
Avsetning for forpliktelser
23
Langsiktig rentebærende gjeld
25
Sum langsiktig gjeld
705
1 366
4 796
6 867
Kortsiktig rentebærende gjeld
25
Betalbar skatt
13
Derivater
28
Annen kortsiktig rentefri gjeld
26
Sum kortsiktig gjeld
2 426
1 769
1 727
663
655
451
240 2271 803
1 368
1 297
1 343
4 697
3 948
5 324
Gjeld ikke videreført virksomhet
36
SUM EGENKAPITAL OG GJELD
569
1 925
5 259
7 753
483
1 645
5 894
8 022
-61 15 654
15 058
16 725
Kristiansand, 20. mars 2013
I styret for Agder Energi AS
Sigmund Kroslid styreleder
Lars Erik Torjussen Bente Rist Katja LehlandSteinar Bysveen
Jon VatnalandSteinar Asbjørnsen Elisabeth Morthen Johan Ekeland
Øyvind Østensen
Oddvar E. Berli
Gro Granås-BrattlandTom Nysted
konsernsjef
agder energi årsrapport 2012
31
kontantstrømoppstilling
(Beløp i mill. kr)Note
20122011
Kontantstrøm fra driften
Resultat før skattekostnad videreført virksomhet
Resultat før skattekostnad ikke videreført virksomhet
36
Avskrivninger og nedskrivninger
14
Urealiserte verdiendringer energi-, valuta- og rentekontrakter
7, 12
Resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak
12
Gevinst ved salg av virksomhet
Betalte skatter
Endring kundefordringer
20
Endring leverandørgjeld
26
Endring netto driftskapital, mv.
Netto kontantstrøm tilført fra driften
1 615
160
476
-300
31
-120
-653
-191
-1
-47
970
2 163
9
449
-873
-10
-37
-439
810
21
4
2 097
Investeringsaktiviteter
Investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
15, 16
-956
-728
Kjøp av virksomhet/finansielle investeringer
-60
-78
Netto endring i utlån
-44
1
Salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
47
14
Salg av virksomhet/finansielle investeringer
504
17
Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter
-509
-774
Finansieringsaktiviteter
Opptak av ny langsiktig gjeld
1 347
625
Nedbetaling av langsiktig gjeld
-1 380
-556
Netto endring kortsiktig gjeld
212
-637
Betalt utbytte
-653
-902
Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter
-474
-1 470
Netto endring i betalingsmidler
-13
-147
Betalingsmidler ved periodens begynnelse
Betalingsmidler ved periodens utgang
21
102
89
249
102
agder energi årsrapport 2012
32
Linjenett ved Samkom like ovenfor Vennesla.
agder energi årsrapport 2012
33
egenkapitaloppstilling
(Beløp i mill. kr) Aksje-Overkurs-A
Note
kapital
fond
1 809
47
Egenkapital iht. årsregnskap 31.12.10
Korrigering av tidligere års feil
37
-
-
Korrigert egenkapital 01.01.11
1 809
47
Årets resultat--
Estimatavvik pensjoner--
Endring i verdi på sikringsinstrumenter
-
-
Utbetalt utbytte--
Endring som følge av oppkjøp, salg av virksomhet, mv.
-
-
Egenkapital 31.12.11
1 809
47
Egenkapital iht. årsregnskap 31.12.11
1 809
47
Korrigering av tidligere års feil
37
-
-
Korrigert egenkapital 01.01.12
1 809
47
Årets resultat--
Estimatavvik pensjoner--
Endring i verdi på sikringsinstrumenter
-
-
Utbetalt utbytte--
Endring som følge av oppkjøp, salg av virksomhet, mv.
-
-
Egenkapital 31.12.12
1 809
47
agder energi årsrapport 2012
34
Annen innskuttKontant-Tilbakeholdt
SumMinoritets-
Sum
egenkapitalstrømsikring
resultat majoritetinteresser
egenkapital
116
33 1 4583 463
253 488
-109-
-109
-
-
-109
116
33
1 349
3 354
25
3 379
1 1538
1 161
--
1 153
--
-346
-346-
-346
-
-5
-
-5--5
-65-
-835
-900-2
-902
-
-
-2
-211 9
51
28
1 319
3 254
42
3 296
51
28 1 4283 363 423 405
-109-
-109
-
-
-109
51
28
1 319
3 254
42
3 296
1 0618
1 069
--
1 061
--
358
358-
358
-
-1
-
-1--1
--
-650
-650-3
-653
-
-
8
813 21
51
27
2 096
4 030
60
4 090
agder energi årsrapport 2012
35
regnskapsprinsipper
Agder Energis virksomhet omfatter produksjon, distribusjon og salg av energi,
samt energitilknyttede tjenester. Konsernet har sin hovedvirksomhet på Sørlandet. Morselskapet Agder Energi AS er et
norsk aksjeselskap, stiftet og hjemmehørende i Norge. Selskapets hovedkontor
har adresse Kjøita 18, 4630 Kristiansand.
Grunnlaget for utarbeidelse av
regnskapet
Agder Energi avlegger konsernregnskapet i henhold til ”International Financial
Reporting Standards” (IFRS) som er godkjent av EU. Konsernregnskapet er utarbeidet etter historisk kostprinsippet med
unntak av enkelte finansielle eiendeler og
forpliktelser (herunder finansielle derivater) vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet og finansielle
eiendeler som er tilgjengelig for salg.
SAMMENDRAG AV DE VIKTIGSTE REGNSKAPSPRINSIPPENE
Konsistens i anvendelse av
regnskapsprinsipper
Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsipper i 2012 sammenlignet med 2011.
Konsolidering og konsernregnskap
Konsernregnskapet viser det samlede
økonomiske resultatet og den finansielle
stillingen når morselskapet og datterselskapene presenteres som én økonomisk
enhet. Selskaper hvor konsernet har bestemmende innflytelse (kontroll) er konsolidert. Bestemmende innflytelse vil normalt
foreligge når Agder Energi har en stemmeandel på mer enn 50 % gjennom eierskap
eller avtaler. Datterselskaper kjøpt eller
etablert i løpet av året konsolideres fra og
med kjøps- eller etableringstidspunktet.
Minoritetens andel av resultat etter skatt
er spesifisert på egen linje.
Alle selskapsregnskapene som konsolideres i konsernregnskapet er omarbeidet
slik at like poster og transaksjoner er behandlet konsistent i konsernregnskapet.
Alle interne transaksjoner, fordringer, gjeld
og urealisert fortjeneste og tap mellom
konsernselskaper elimineres i konsernregnskapet.
Oppkjøp
Fastsetting av kostpris og mer- eller mindreverdianalyser regnskapsføres og måles på
tidspunktet for kontrollovertakelse. Tidspunktet for kontrollovertakelse er når
risiko og kontroll er overdratt og sammenfaller normalt med gjennomføringstidspunktet. Transaksjonskostnader inngår
ikke i kostpris, men kostnadsføres direkte.
Kostpris på aksjer i datterselskaper elimineres mot egenkapitalen på oppkjøpstidspunktet. Merverdier fastsettes ut fra
virkelig verdi. Merverdier utover regnskapsført egenkapital henføres til de av
selskapets eiendeler og forpliktelser som
har andre verdier enn de balanseførte.
Det avsettes for utsatt skatt på mer- eller
mindreverdier. Eventuell merverdi som ikke
kan henføres til identifiserbare eiendeler
og forpliktelser, behandles som goodwill. Det avsettes ikke til utsatt skatt på
goodwill. Dersom verdien av de eiendeler
og den gjeld som overtas ved et oppkjøp
overstiger verdien av vederlaget i transaksjonen, inntektsføres differansen som
annen driftsinntekt.
Minoritetsinteresser i den oppkjøpte virksomheten måles enten til virkelig verdi,
eller til minoritetsinteressenes andel
av netto identifiserbare eiendeler i den
oppkjøpte virksomheten. Valg av målemetode gjøres ved hver enkelt virksomhetssammenslutning.
Når en virksomhet erverves i flere trinn vil
tidligere eierandeler verdsettes til virkelig
verdi på det tidspunktet hvor kontroll
oppnås. Verdiendringen resultatføres.
Endring av eierandel i datterselskap
Ved endring i eierandel i datterselskap
som ikke medfører tap av kontroll, regnskapsføres endringen som en egenkapitaltransaksjon.
Felleskontrollerte eiendeler og
felleskontrollerte foretak
Andeler i deleide kraftverk og vassdragsreguleringsforeninger klassifiseres som
felleskontrollerte eiendeler og er innregnet ved å inkludere konsernets andel
av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader
linje for linje i konsernregnskapet (forholdsmessig konsolidering). Dette gjelder også
i de tilfeller hvor kraftverket er organisert
som et eget foretak.
Andeler i felleskontrollerte foretak blir
regnskapsført etter egenkapitalmetoden.
Forholdsmessig andel av årsresultatet i
de felleskontrollerte foretakene resultatføres under finansposter. I balansen er
investeringen klassifisert som finansielt
anleggsmiddel og står oppført til kostpris
korrigert for akkumulerte resultatandeler,
mottatte utbytter, nedskrivninger samt
egenkapitalføringer i selskapet.
Tilknyttede selskaper
Tilknyttede selskaper hvor konsernet har
betydelig innflytelse (normalt 20-50 %
eierandel), er vurdert etter egenkapitalmetoden. Forholdsmessig andel av årsresultat i de tilknyttede selskapene resultatføres under finansposter. I balansen er
investeringen klassifisert som finansielt
anleggsmiddel og står oppført til kostpris
korrigert for akkumulerte resultatandeler,
mottatte utbytter, nedskrivninger samt
egenkapitalføringer i selskapet.
agder energi årsrapport 2012
36
Inntekter
Inntektsføring generelt
Salg av varer og tjenester regnskapsføres
som inntekt når varen blir levert eller tjenesten blir utført.
Energiinntekter
Inntekter fra kraftsalg regnskapsføres som
salgsinntekter ved levering. Realiserte
inntekter fra fysisk og finansiell handel i
energikontrakter presenteres som energisalg under driftsinntekter. For fysiske
og finansielle kontrakter som er finansielle instrumenter (derivater), presenteres
endring i virkelig verdi som driftsinntekt
under linjen urealiserte verdiendringer
energikontrakter. Realiserte inntekter fra
tradingporteføljer presenteres netto som
energisalg. Ved realisasjon reverseres de
urealiserte verdiendringene og presenteres under linjen energisalg.
Nettinntekter
Nettvirksomhet er underlagt inntektsrammeregulering fra Norges vassdragsog energidirektorat (NVE). NVE fastsetter hvert år en maksimal inntektsramme for den enkelte netteier. Inntektsrammens størrelse blir justert ved
endringer i leveringskvaliteten - KILE
(Kvalitetsjustert inntektsramme for ikke levert energi). Inntekter innregnet i resultatregnskapet tilsvarer periodens leverte
volum avregnet til den enhver tid fastsatte
tariff. Forskjellen mellom inntektsrammen
og faktiske tariffinntekter utgjør mer- eller
mindreinntekt. Mer- eller mindreinntekten resultatføres ved faktisk tariffering.
Størrelsen på denne er opplyst i note 4.
Anleggskontrakter
Inntekter knyttet til kontrakter med lang
tilvirkningstid blir behandlet i henhold til
løpende avregningsmetode. Etter denne
metoden blir inntekter og fortjeneste
resultatført etter hvert som arbeid
under avtalen blir utført. Fullføringsgraden
blir normalt beregnet med utgangspunkt
i påløpte prosjektkostnader i forhold til
forventede samlede prosjektkostnader.
Opptjente, ikke-fakturerte prosjektinntekter balanseføres som kortsiktig
fordring, mens forskuddsfakturering
balanseføres som annen kortsiktig rentefri gjeld.
Salg av varige driftsmidler
Ved salg av varige driftsmidler beregnes
gevinst/tap ved å sammenholde salgssum
med gjenværende innregnet verdi av det
solgte driftsmiddelet. Beregnet gevinst/
tap presenteres som henholdsvis andre
driftsinntekter eller andre driftskostnader.
Offentlige tilskudd
Offentlige tilskudd innregnes netto i resultat og balanse. Der tilskudd er knyttet til
aktiviteter som innregnes i resultatregnskapet direkte, er tilskudd behandlet som
en reduksjon av de kostnader som knytter seg til aktiviteten og som tilskuddet
er ment å skulle dekke. Der tilskuddet
er knyttet til prosjekter som innregnes i
balansen, er tilskudd behandlet som en
reduksjon av beløp innregnet i balansen.
Utenlandsk valuta
Konsernregnskapet er presentert i
norske kroner som er morselskapets funksjonelle valuta. I konsernet inngår enkelte
mindre datterselskaper med annen funksjonell valuta. Disse regnes om til norske
kroner etter dagskursmetoden. Det vil si
at balanseposter er omregnet til kurs pr.
31. desember og resultatregnskapet er
omregnet basert på gjennomsnittskurs.
Omregningsdifferanser føres som andre
inntekter og kostnader i totalresultatet.
salg, d) Finansielle forpliktelser til amortisert kost. Klassifiseringen avhenger av
hensikten med instrumentet og foretas
ved anskaffelse.
a) Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet
Finansielle eiendeler og forpliktelser til
virkelig verdi over resultatet er finansielle
instrumenter holdt for handelsformål. Et
finansielt instrument klassifiseres i denne
kategorien dersom det primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste
fra kortsiktige prissvingninger. Derivater
klassifiseres som holdt for handelsformål,
med mindre de er en del av en regnskapsmessig sikring. For derivater som ikke er
kontantstrømsikring vil verdiendringer
føres over resultatet.
Fysiske kontrakter om kjøp og salg av
energi og CO2-kvoter, som er inngått i
kraft av fullmakter som følger av handelsbøker (trading), er definert som finansielle
instrumenter. Disse er, sammen med tilsvarende kontrakter som gjøres opp finansielt, vurdert til virkelig verdi.
Fysiske kontrakter om kjøp og salg av
energi og CO2-kvoter, som er inngått i
kraft av fullmakter knyttet til eget behov
for bruk eller avsetning for egen produksjon, og som ikke inneholder innebygde
derivater som for eksempel volumfleksibilitet, regnskapsføres normalt ved levering. Kontrakter inngått for ulike formål
føres i adskilte bøker.
Ved utarbeidelse av regnskapene til de
enkelte selskapene blir transaksjoner i
andre valutaer enn selskapets funksjonelle
valuta omregnet til funksjonell valuta ved
å benytte kursen på transaksjonsdagen.
Balanseposter i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagens kurs. Disse valutaeffektene føres under finansposter.
For fysiske kontrakter om salg av energi
hvor oppgjørsvalutaen er euro, vurderes
ikke valutadelen av kontrakten til å være
et innebygd derivat som må skilles ut
og regnskapsføres separat som et frittstående derivat. Slike kontrakter regnskapsføres i sin helhet ved levering.
Finansielle instrumenter
Konsernet klassifiserer finansielle instrumenter i følgende kategorier: a) Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser
til virkelig verdi over resultatet, b) Utlån
og fordringer, c) Eiendeler tilgjengelig for
Presentasjon av derivater i resultat og
balanse
Derivater er presentert på egne linjer i
balansen under henholdsvis eiendeler
og gjeld. Derivater med positiv verdi
presenteres som eiendeler og derivater
agder energi årsrapport 2012
37
med negativ verdi presenteres som forpliktelser. Derivater som er eiendeler og
derivater som er forpliktelser, presenteres
brutto i balansen så langt det ikke foreligger juridisk rett til motregning, og slik
motregningsrett faktisk vil bli benyttet i de
løpende kontantoppgjør under kontraktene. I de sistnevnte tilfeller vil de aktuelle
kontraktene presenteres netto i balansen.
I resultatregnskapet vises endring i virkelig
verdi av derivater på egne linjer. Endring
i verdi av energiderivater presenteres
under driftsinntekter, mens endring i verdi
av rente- og valutaderivater presenteres
under finansposter. Ved realisering presenteres realiserte verdier på kraftderivater
under energisalg, mens realiserte verdier
på valutaderivater presenteres som netto
finansinntekt eller -kostnad. Løpende
oppgjør på rentederivater presenteres som
finanskostnad.
nedskrives over resultatet dersom verdifallet er vesentlig eller langvarig.
b) Utlån og fordringer
Utlån og fordringer måles ved førstegangs innregning til virkelig verdi tillagt
direkte henførbare transaksjonskostnader.
I senere perioder måles utlån og fordringer til amortisert kost ved bruk av
effektiv rentemetode.
For hoveddelen av konsernets sikringsforhold oppfylles ikke regnskapsstandardens krav til dokumentasjon av
sikringseffektivitet. Derfor reflekteres ikke
sikringen i regnskapet for disse kontraktene selv i de tilfellene hvor formålet med
inngåelsen av disse er sikring. I disse tilfellene regnskapsføres sikringsinstrumentene som finansielle eiendeler eller finansielle forpliktelser til virkelig verdi over
resultatet.
Kundefordringer og andre fordringer hvor
renteeffekten er ubetydelig, regnskapsføres til pålydende fratrukket nedskrivning.
Nedskrivning foretas når det foreligger
objektive indikasjoner på at konsernet ikke
vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser.
c) Eiendeler tilgjengelig for salg
Aksjer og andeler klassifiseres som tilgjengelig for salg. Finansielle investeringer
klassifisert som tilgjengelig for salg
innregnes i balansen til virkelig verdi.
Gevinst eller tap som følge av endringer
i virkelig verdi regnskapsføres som andre
inntekter og kostnader i totalresultatet.
Akkumulert gevinst eller tap på finansielle
investeringer som tidligere er regnskapsført som andre inntekter eller kostnader,
resultatføres når investeringene nedskrives eller realiseres. Aksjer og andeler
hvor virkelig verdi er lavere enn kostpris,
d) Finansielle forpliktelser til amortisert kost
Finansielle forpliktelser måles ved første
gangs innregning til virkelig verdi tillagt
direkte henførbare transaksjonskostnader.
I senere perioder måles finansielle forpliktelser til amortisert kost ved bruk av
effektiv rentemetode.
Sikring
For å styre risikoeksponeringen knyttet
til endringer i kraftpriser, valuta og rente
benytter konsernet valutalån i euro og derivater, slik som kontrakter for kjøp og salg av
kraft, valuta og CO2-kvoter, samt rentebytteavtaler. Formålet med disse er å sikre kontantstrømmene fra fremtidig kraftproduksjon samt å unngå kraftige svingninger i
rentekostnaden knyttet til låneporteføljen.
For lån i euro og enkelte rentebytteavtaler,
herunder kombinerte valuta- og rentebytteavtaler, oppfylles vilkårene for sikringsbokføring etter IAS 39, og sikringsbokføring benyttes. Disse sikringsforholdene
regnskapsføres i konsernregnskapet på
følgende måte:
Kontantstrømsikring
Agder Energi benytter kontantstrømsikring for i størst mulig grad å fjerne eksponeringen mot fluktuasjoner i kontantstrømmer. Dette gjelder valutarisikoen
knyttet til svært sannsynlige fremtidige
kraftinntekter samt sikring av faste rentebetalinger i norske kroner for et lån som er
tatt opp i USD.
Den effektive delen av verdiendringer
på sikringsinstrumentet føres som andre
inntekter og kostnader i totalresultatet,
mens den ineffektive delen innregnes
under finansposter i resultatregnskapet.
Den effektive delen av verdiendringene
på sikringsinstrumentet resirkuleres over
resultatregnskapet når det sikrede objektet påvirker resultatregnskapet, sånn som
når det sikrede kraftsalget inntektsføres.
Virkelig verdi-sikring
Agder Energi benytter virkelig verdi-sikring
for å sikre valutarisikoen for rentebærende
gjeld og renterisikoen for fastrentelån.
For konsernets virkelig verdi-sikringer er
sikringsinstrumentet et derivat som regnskapsføres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Sikringsobjektet
er lån hvor regnskapsført verdi justeres
med verdiendringer knyttet til de sikrede
risikoene. Også disse verdiendringene
resultatføres. Verdiendringer på sikringsobjekt og sikringsinstrument resultatføres
som finanskostnad.
Erstatninger
Konsernet betaler erstatning til grunneiere for å få bruksrett til vannfall og
grunn. I tillegg betales det erstatning for
eventuelle skader som er påført skog,
grunn og lignende. Erstatningene er dels
engangsutbetalinger og dels evigvarende i form av utbetalinger eller plikt til å
levere erstatningskraft. Nåverdien av
årlige erstatningsutbetalinger og kostnader til leveranse av frikraft er klassifisert som avsetninger for forpliktelser.
Ved første gangs innregning er motposten
til forpliktelsen en vassdragsrettighet, som
presenteres under varige driftsmidler. I
etterfølgende perioder vil årlige erstatningsutbetalinger samt endring i avsetning føres som andre driftskostnader,
mens engangsoppgjør regnskapsføres
mot forpliktelsen
Konsesjonskraft og konsesjonsavgifter
Det blir årlig levert konsesjonskraft til
kommuner til myndighetsbestemte priser
fastsatt av Stortinget. Levering av konse-
agder energi årsrapport 2012
38
sjonskraft inntektsføres løpende i henhold
til fastsatt konsesjonspris. For enkelte
konsesjonskraftavtaler er det inngått
avtaler om finansielt oppgjør, hvor Agder
Energi faktureres for forskjellen mellom
spot- og konsesjonsprisen. Nåverdi av
mindreverdien knyttet til salg av konsesjonskraft i forhold til spotpris er ikke
balanseført, men er presentert i note 3.
Det blir årlig betalt konsesjonsavgifter
til stat og kommuner for den økning
av produksjonsevnen som oppnås ved
regulering og vannoverføringer. Konsesjonsavgifter blir kostnadsført når de
påløper. Kapitalisert verdi av fremtidige
avgifter er ikke regnskapsført, men er
beregnet og vist i note 9.
Skatt
Selskaper i konsernet som driver med
vannkraftproduksjon, er underlagt de særskilte reglene for beskatning av kraftforetak. Konsernet står derfor overfor både
overskuddsskatt, naturressursskatt og
grunnrenteskatt.
Overskuddsskatt
Overskuddsskatt blir beregnet etter
ordinære skatteregler. Skattekostnaden
i resultatregnskapet består av betalbar
skatt og endring i utsatt skatt/skattefordel, med unntak av utsatt skatt/skattefordel på poster som er ført i utvidet resultat og utsatt skatt/skattefordel oppstått i
forbindelse med virksomhetssammenslutninger. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Utsatt
skatt/skattefordel beregnes på grunnlag
av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi, samt
skattevirkninger av underskudd til fremføring. Utsatt skatt og utsatt skattefordel
knyttet til overskuddsskatt presenteres
netto så langt de forventes å reversere
i samme periode. Det vurderes om utsatt
skattefordel kan utnyttes og beløp som
det er klart sannsynlig at kan utnyttes,
blir balanseført.
Naturressursskatt
Naturressursskatt er en overskudds-
uavhengig skatt og beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverks gjennomsnittlige produksjon de siste syv årene.
Skattesatsen er satt til 1,3 øre pr. kWh.
Overskuddsskatt kan avregnes mot betalt
naturressursskatt. Dersom naturressursskatten overstiger overskuddsskatten, kan
overskytende andel fremføres med renter
til senere år, og blir balanseført som forskuddsbetalt skatt dersom det er sannsynlig at denne kan nyttiggjøres.
Grunnrenteskatt
Grunnrenteskatt er overskuddsavhengig
og utgjør 30 % av netto grunnrenteinntekt
beregnet for hvert enkelt kraftverk. Grunnrenteinntekten blir beregnet på grunnlag
av det enkelte kraftverks produksjon time
for time, multiplisert med spotprisen i den
korresponderende timen. For leveranser
av konsesjonskraft og for kraft på langsiktige kontrakter over syv år brukes faktisk
kontraktspris. Den beregnede inntekten
reduseres med faktiske driftskostnader,
avskrivninger og en friinntekt for å komme
frem til skattegrunnlagets netto grunnrenteinntekt. Friinntekten fastsettes
årlig på grunnlag av skattemessig verdi
av driftsmidlene i kraftverket multiplisert
med en normrente fastsatt av Finansdepartementet. Den aktuelle normrenten
er 1,5 % for 2012. For grunnrenteskatt
gjelder såkalt ”verksamordning” hvor man
på visse vilkår kan samordne positiv og
negativ grunnrenteinntekt mellom kraftverk eiet av samme skatteyter og mellom
kraftverk som inngår i skattemessig konsern. Eventuell negativ grunnrenteinntekt
til fremføring kan fremføres med renter
mot senere positiv grunnrenteinntekt.
Fremføringsrenten er 2,5 % for 2012.
Utsatt skattefordel og utsatt skatt knyttet
til grunnrenteskatt
I beregningen av balanseført utsatt skatt
og utsatt skattefordel inngår midlertidige
forskjeller på driftsmidler og deler av
akkumulert negativ grunnrente. Det er
kun den delen av negativ grunnrente som
er sannsynliggjort at vil kunne utnyttes
innenfor en tidshorisont på 10 år som
balanseføres. Avsetning til utsatt grunn-
renteskatt skjer med en nominell skattesats på 30 %. Friinntekt behandles som
en permanent forskjell i det året som den
beregnes for, og påvirker således ikke
beregningen av utsatt skatt knyttet til
grunnrente.
Utsatte skatteposisjoner knyttet til grunnrenteskatt kan på visse vilkår utlignes på
tvers av kraftverk. Utsatt skatt og utsatt
skattefordel knyttet til grunnrenteskatt
presenteres brutto.
Klassifisering som kortsiktig/
langsiktig
En eiendel klassifiseres som omløpsmiddel
når den oppfyller ett av følgende kriterier:
a) Den forventes å bli realisert i, eller holdes for salg eller forbruk i foretakets
ordinære driftssyklus.
b) Den primært holdes for handel.
c) Den forventes å bli realisert innen tolv
måneder etter balansedagen, eller:
d) Den er i form av kontanter eller en
kontantekvivalent med mindre den er underlagt en begrensning som gjør at den ikke kan realiseres eller benyttes til å gjøre opp en forpliktelse i minst tolv måneder etter balansedagen.
En forpliktelse klassifiseres som kortsiktig
når den oppfyller ett av følgende kriterier:
a) Den forventes å bli gjort opp i fore takets ordinære driftssyklus.
b) Den primært holdes for handel.
c) Den forfaller til oppgjør innen tolv
måneder etter balansedagen, eller:
d) Foretaket har ingen ubetinget rett til å
utsette oppgjøret av forpliktelsen i minst
tolv måneder etter balansedagen.
Alle andre eiendeler klassifiseres som
anleggsmidler og alle andre forpliktelser
klassifiseres som langsiktige.
For langsiktig gjeld er første års avdrag
presentert som kortsiktig post.
agder energi årsrapport 2012
39
Immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler, herunder goodwill,
er balanseført til historisk kost fratrukket
akkumulerte av- og nedskrivninger i den
utstrekning kriteriene for balanseføring er
oppfylt. Immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid, herunder goodwill, avskrives ikke, men testes årlig for
verdifall.
Når eiendeler selges eller utrangeres, blir
balanseført verdi fraregnet og eventuelt
tap eller gevinst resultatført som annen
driftskostnad eller -inntekt. Reparasjoner
og løpende vedlikehold innregnes i resultatet når det påløper. Hvis nye deler innregnes i balansen, fraregnes balanseført
verdi av de delene som ble skiftet ut og
eventuelt tap eller gevinst resultatføres.
Utgifter til forskning kostnadsføres
løpende. Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det forventes sannsynlige
fremtidige økonomiske fordeler knyttet til
utvikling av en identifiserbar immateriell
eiendel.
Leieavtaler
Leieavtaler regnskapsføres som finansiell lease når det vesentlige av risiko og
avkastning på eiendelen er overført til
Agder Energi. Eiendeler under slike leieavtaler regnskapsføres til det laveste av
eiendelens virkelige verdi og minsteleiens
nåverdi beregnet ved leieavtalens begynnelse, med fradrag for akkumulerte
avskrivninger og nedskrivninger. Den
tilsvarende gjelden til utleier innregnes i
balansen som en finansiell forpliktelse. Det
benyttes lineære avskrivninger over forventet brukstid. Leiebetalinger er fordelt
mellom finanskostnader og reduksjon i
leieforpliktelsen for å oppnå en fast rente
på den gjenværende leieforpliktelsen.
Varige driftsmidler
Investeringer i produksjonsanlegg og
andre varige driftsmidler innregnes til
anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte
av- og nedskrivninger. Vassdragsrettigheter klassifiseres som varige driftsmidler.
Avskrivningene starter når eiendelene er
tilgjengelige for bruk. Anskaffelseskost for
varige driftsmidler inkluderer utgifter for
å anskaffe og sette eiendelen i stand for
bruk. Lånerenter for større investeringer
blir beregnet og balanseført. Utgifter pådratt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik
som løpende vedlikehold, kostnadsføres.
Påløpte kostnader til egne investeringsarbeider i konsernet balanseføres.
Anskaffelseskost består kun av direkte
henførbare kostnader. Indirekte kostnader
balanseføres ikke.
Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær
metode over forventet brukstid. Restverdi hensyntas ved beregning av årlige
avskrivninger. Tomter er ikke gjenstand
for avskrivning. Vassdragsrettigheter
avskrives heller ikke siden disse ikke er
omfattet av hjemfall, men testes årlig for
verdifall. Periodisk vedlikehold blir balanseført med avskrivning over perioden
frem til neste vedlikehold forventes gjennomført. Estimert brukstid, avskrivningsmetode og restverdi vurderes årlig.
Leieavtaler der det vesentlige av risiko og
avkastning på eiendelen fortsatt ligger
hos utleier, klassifiseres som operasjonell
lease. Leiebetaling kostnadsføres lineært
over leieperioden.
Nedskrivninger
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives, vurderes for verdifall
når det foreligger indikatorer på at framtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført
verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart
beløp er det høyeste av virkelig verdi med
fradrag av salgskostnader og bruksverdi.
Ved vurdering av verdifall grupperes
anleggsmidlene på det laveste nivået
der det er mulig å skille ut uavhengige
kontantstrømmer (kontantgenererende
enheter). Ved hver rapporteringsdato
vurderes mulighetene for reversering av
tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle
eiendeler unntatt goodwill.
Varebeholdninger
Balanseført verdi av varelager er vurdert
til laveste av anskaffelseskost og virkelig
verdi minus salgskostnader. Anskaffelseskost fastsettes etter FIFO-prinsippet.
Magasinbeholdning
Konsernets mest verdifulle råvarelager
består av lagret vann i magasinene. I
samsvar med etablert praksis i kraftbransjen føres verdiene av vannmagasinbeholdningene ikke opp som eiendel
i balansen.
Konsernkontoordning
Agder Energi AS inngår i konsernkontoordning med datterselskapene,
og konsernet har en felles bankkonto
for plassering av kortsiktig likviditet og
kortsiktige låneopptak. Eksterne renteinntekter og rentekostnader knyttet til
konsernkontoordningen presenteres som
renteinntekter og rentekostnader i resultatregnskapet til konsernet. I konsernets
balanse presenteres netto innestående
eller trekk som henholdsvis betalingsmidler eller kortsiktig rentebærende gjeld.
Likvide midler
Betalingsmidler omfatter kontanter,
bankinnskudd og andre kortsiktige likvide plasseringer som umiddelbart og med
uvesentlig kursrisiko kan konverteres til
kjente kontantbeløp og med forfallsdato
kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato.
Utbytte
Foreslått utbytte er klassifisert som egenkapital. Utbyttet reklassifiseres til kortsiktig gjeld når det blir vedtatt av generalforsamlingen.
Avsetninger, betingede eiendeler og
betingede forpliktelser
Avsetning for forpliktelser innregnes når
konsernet har en eksisterende forpliktelse
som resultat av en tidligere hendelse, og
det er sannsynlig at konsernet vil måtte
gjøre opp for forpliktelsen. Avsetninger
måles til ledelsens beste estimat av utgiftene for å gjøre opp forpliktelsene på
agder energi årsrapport 2012
40
balansedatoen og diskonteres til nåverdi
der effekten er vesentlig.
forpliktelser for konsernet etter at
innskuddet er betalt.
Pensjoner
Ytelsesplaner
En ytelsesplan er en pensjonsordning
som definerer den pensjonsutbetaling
som en ansatt vil motta ved pensjonering. Den balanseførte forpliktelsen
knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av
de fremtidige pensjonsytelsene som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen, redusert for virkelig verdi av
pensjonsmidlene. Nåverdien av fremtidige ytelser opptjent på balansedagen
beregnes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger. Pensjonsforpliktelsen
beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved
bruk av lineær opptjeningsmetode.
Innskuddene kostnadsføres som lønnskostnad når de forfaller.
Estimatavvik som skyldes endringer i
aktuarmessige forutsetninger eller grunnlagsdata, føres over totalresultatet som
andre inntekter og kostnader.
Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner som gis med tilbakevirkende kraft,
det vil si hvor opptjening av rettigheten
ikke er betinget av videre opptjeningstid,
resultatføres direkte. Endring som ikke
gis med tilbakevirkende kraft resultatføres
over gjenværende opptjeningstid.
Netto pensjonsforpliktelser for underfinansierte ordninger og ikke-fondsbaserte
ordninger som dekkes over drift, er klassifisert som avsetning for langsiktig forpliktelse.
Periodens netto pensjonskostnad er
inkludert i lønn og andre personalkostnader og består av summen av periodens
pensjonsopptjening, rentekostnad på den
beregnede forpliktelsen, beregnet avkastning på pensjonsmidlene og arbeidsgiveravgift.
Innskuddsplaner
En innskuddsplan er en pensjonsordning
hvor konsernet betaler faste bidrag til en
separat juridisk enhet uten ytterligere
Anleggsmidler holdt for salg og ikke
videreført virksomhet
Anleggsmidler og grupper av anleggsmidler og gjeld er klassifisert som holdt
for salg hvis deres bokførte verdi primært
vil bli gjenvunnet gjennom en salgstransaksjon i stedet for via fortsatt bruk. Dette
gjelder i de tilfellene hvor ledelsen har
forpliktet seg til å gjennomføre en salgsprosess og konkrete forhandlinger er innledet før regnskapsperiodens slutt. Eiendeler holdt for salg verdsettes til laveste
av bokført verdi og virkelig verdi redusert
med salgskostnader. Eiendeler holdt for
salg presenteres samlet på en egen linje
i balansen. Tilsvarende gjøres for gjeldsposter. I resultatregnskapet presenteres
ikke videreført virksomhet på egen linje
for resultat etter skatt fra ikke videreført virksomhet. Sammenligningstallene
endres kun i resultatregnskapet.
Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet
etter den indirekte metoden.
Nye regnskapsstandarder og
fortolkninger
Agder Energi har ikke tatt i bruk nye eller
endrede regnskapsstandarder i løpet av
2012.
Følgende endringer i relevante regnskapsstandarder og fortolkninger er utgitt,
men ikke trådt i kraft ved avleggelsen av
regnskapet:
IAS 1 – Presentasjon av finansregnskap:
Det er gjort en endring i standarden
som medfører krav om å gruppere andre
inntekter og kostnader i totalresultatet
basert på om postene i senere perioder
kan reklassifiseres over resultatet eller
ikke. Agder Energi vil anvende endringen
fra 1. januar 2013.
IAS 19 – Ytelser til ansatte: Det er
gjort flere endringer i standarden. For
Agder Energi er den vesentlige endringen
at avkastning på pensjonsmidlene ikke
lenger skal tilsvare forventet avkastning,
men settes lik diskonteringsrenten på
pensjonsforpliktelsene. Avvik mellom
faktisk avkastning og resultatført avkastning skal fremdeles føres som estimatavvik i utvidet resultat. Anvendt på regnskapet for 2012 ville endringen medført
en økning i pensjonskostnaden på 35 mill.
kr og en reduksjon i resultat etter skatt
på 25 mill. kr. Det positive estimatavviket
i 2012 ville økt med 35 mill. kr. Totalresultatet ville vært uendret. Agder Energi
vil anvende endringene fra 1. januar 2013.
IAS 32 – Finansielle instrumenter –
presentasjon: Standarden er endret for å
klargjøre innholdet i kriteriene for motregning. Agder Energi forventer å ta i
bruk standarden fra 1. januar 2014.
IFRS 7 – Finansielle instrumenter,
opplysninger: Det er gjort endringer i
standarden vedrørende notekrav i forbindelse med motregning av finansielle
eiendeler og forpliktelser. Agder Energi vil
anvende standarden fra og med 1. januar
2013.
IFRS 10 – Konsernregnskap: Standarden
gir en ny definisjon av kontroll, men
bygger på prinsippene i IAS 27. Formålet
er at den skal klargjøre de kravene som
enten fremgikk implisitt eller var mindre
utdypet i IAS 27. Agder Energi forventer
å ta i bruk standarden fra 1. januar 2014.
IFRS 11 – Fellesordninger: Standarden vil
erstatte IAS 31 Andeler i felleskontrollert
virksomhet. IFRS 11 gir nye retningslinjer
for når bruttometoden og når egenkapitalmetoden skal benyttes – blant annet
kan ikke bruttometoden lenger benyttes
for felleskontrollerte foretak. Agder Energi
har betydelige investeringer i felleskontrollert virksomhet, men har konkludert
med at endringene ikke kommer til å påvirke regnskapet. Konsernet forventer å
ta i bruk standarden fra 1. januar 2014.
agder energi årsrapport 2012
41
IFRS 12 – Noteinformasjon om investeringer i annen virksomhet: Standarden
inneholder alle notekrav som tidligere lå
i IAS 27 relatert til konsoliderte regnskaper, samt de notekravene som tidligere
var inkludert i IAS 28 og IAS 31. I tillegg
innføres det en del nye krav til tilleggsopplysninger. Konsernet forventer å ta i bruk
standarden fra 1. januar 2014.
IFRS 13 – Virkelig verdi-måling: Standarden
samler og klargjør veiledningen for hvordan man skal måle virkelig verdi. Agder
Energi forventer å ta i bruk standarden
fra 1. januar 2014.
SENTRALE VURDERINGER I ANVENDELSEN AV REGNSKAPSPRINSIPPENE
Nedenfor omtales de områder hvor ledelsens vurderinger er vesentlige ved anvendelsen av konsernets regnskapsprinsipper.
Ikke finansielle energikontrakter
Ikke finansielle energikontrakter, som i
tråd med bestemmelsene i IAS 39 vurderes som kontrakter hvor ”netto finansielt
oppgjør” er mulig, behandles som om disse
kontraktene var finansielle instrumenter.
Dette gjelder med mindre kontraktene er
inngått og fortsatt holdt med formål om
mottak eller leveranse av energien i tråd
med konsernets behov for å kjøpe, selge
eller bruke energien (eget bruk-unntaket).
Grenser for når slike kontrakter skal anses
for å være gjort opp finansielt er imidlertid
entydig definert i IAS 39.
Ledelsen har, basert på kriteriene i IAS
39, etter beste skjønn vurdert hvilke kontrakter som vil falle inn under definisjonen
av finansielt instrument og hvilke kontrakter som faller utenfor, primært som
følge av eget bruk-unntaket. Kontrakter
som defineres som finansielle instrumenter regnskapsføres til virkelig verdi
i balansen og med verdiendringer over
resultatet, mens de som faller utenfor
definisjonen regnskapsføres hovedsaklig
ved levering.
Konsesjonskraft og konsesjonsavgifter
Konsesjonskraft og konsesjonsavgifter
til stat og kommuner er ment å skulle
kompensere for skade eller ulempe som
er påført ved vannkraftutbygginger.
Forpliktelser knyttet til mindreverdi av
fremtidige konsesjonskraftleveranser og
fremtidige konsesjonsavgifter følger av
lovbestemte krav og er ikke-kontraktsmessige forpliktelser. Forpliktelsene regnskapsføres derfor ikke, men nåverdien av
disse er beregnet, og verdien fremgår i
note 3 og note 9.
agder energi årsrapport 2012
42
USIKKERHET I ESTIMATENE – SENTRALE REGNSKAPSESTIMATER
Utarbeidelse av regnskapet forutsetter
at ledelsen gjør vurderinger og antakelser. Disse påvirker rapporterte eiendeler
og gjeld, samt rapportering av betingede
eiendeler og forpliktelser på balansedagen, og rapporterte inntekter og kostnader for rapporteringsperioden. De
faktiske resultatene kan avvike fra disse
estimatene.
De viktigste antagelser vedrørende fremtidige hendelser og andre viktige kilder
til usikkerhet i estimater er redegjort for
nedenfor.
Virkelig verdi av finansielle instrumenter
Virkelig verdi av energikontrakter er delvis beregnet basert på forutsetninger som
ikke er fullt ut observerbare i markedet.
Dette gjelder særlig ved verdsettelse av
langsiktige kraftkontrakter. Ledelsen har
i slike tilfeller basert sine vurderinger
på den informasjon som er tilgjengelig i
markedet kombinert med bruk av beste
skjønn. Nærmere forutsetninger ved verdsettelse av slike kontrakter er beskrevet i
note 29. Virkelig verdi av rente- og valutaderivater er basert på markedspraksis og
bekreftet fra eksterne markedsaktører.
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler avskrives over forventet levetid, og dette danner grunnlaget for årlige avskrivninger i resultatregnskapet. Forventet levetid estimeres på
bakgrunn av erfaring, historikk og skjønnsmessige vurderinger, og justeres dersom
det oppstår endringer i slike estimater. Det
tas hensyn til restverdi ved fastsettelse av
avskrivningene, der vurdering av restverdi
også er gjenstand for estimater.
Nedskrivninger
Konsernet har betydelige investeringer i
immaterielle eiendeler, varige driftsmidler,
felleskontrollert virksomhet, tilknyttede
selskaper og aksjer. Disse anleggsmidlene
testes for nedskrivning når det foreligger
indikatorer på mulige verdifall. Slike indikatorer kan være endringer i markedspriser, avtalestrukturer, negative hendelser eller andre driftsforhold. Ved beregning av gjenvinnbart beløp må det gjøres
en rekke estimater vedrørende fremtidige
kontantstrømmer der avkastningskrav,
priser, driftsmarginer og salgsvolum er
de viktigste faktorene.
Utsatt skattefordel
Konsernet har balanseført utsatt skattefordel knyttet til negativ grunnrenteinntekt til fremføring. Utsatt skattefordel
er balanseført der det forventes at negativ
grunnrenteinntekt kommer til anvendelse
innenfor en tidshorisont på ti år. Tidspunkt
for når negativ grunnrenteinntekt kan
komme til anvendelse er spesielt avhengig av forutsetninger om fremtidige kraftpriser. Ledelsen har anvendt sitt beste
skjønn ved vurderinger knyttet til fremtidige kraftpriser og øvrige forutsetninger
som bestemmer fremtidig grunnrenteinntekt.
Pensjoner
Beregning av pensjonsforpliktelse innebærer bruk av skjønn og estimater på en
rekke parametere. Det henvises til note
24 for en nærmere beskrivelse av hvilke
forutsetninger som er lagt til grunn.
agder energi årsrapport 2012
43
NOTER
Note 1 Segmentinformasjon
(Beløp i mill. kr)
RO vannkraft og
kraftforvaltning
RO nett
LOS
20122011
20122011 20122011
RESULTAT
Driftsinntekter
2 399 2 368 1 048 1 143 3 424 4 669
- herav eksterne driftsinntekter
2 229
2 175
999
1 090
3 402
4 652
- herav interne driftsinntekter
170
193
49
5322
17
Energi- og overføringskostnader
-216
-349
-289
-363
-3 255
-4 479
Andre varekostnader
-
-
-
-
-1 -1
Lønnskostnader
-179 -181 -106 -98
-51 -56
Andre driftskostnader
-434 -397-329-353 -56 -53
Driftsresultat før av- og nedskrivninger
1 570
1 441
324
329
61
80
Av- og nedskrivninger
-204
-195
-196
-185
-6
-6
Driftsresultat 1 366
1 246
128
144
55
74
Resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak- --- --
Finansinntekter
438 299
1
5
4
7
Finanskostnader
-385
-292
-84
-88 -7
-21
Netto finansposter
53
7
-83
-83
-3
-14
Resultat før skatt
1 419
1 253
45
61
52
60
Skattekostnad
-639-762 -13-17 -15-17
Resultat etter skatt videreført virksomhet
780
491
32
44
37
43
Resultat etter skatt ikke videreført virksomhet
- --- --
BALANSE
Sum eiendeler
7 561
7 463
3 910
3 688
681
665
Egenkapital
2 352 2 262 657 602
326 308
Sum segmentgjeld
5 209
5 201
3 253
3 086
355
357
Sysselsatt kapital *
5 021
4 865
3 033
2 671
515
308
Rentebærende gjeld
2 6692 6032 3762 069 189
-
Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak
131132 - - - -
Investeringer i immaterielle driftsmidler **
-
-
4
11
-
-
Investeringer i varige driftsmidler **
415
221
415
337
-
-
Årsverk videreført virksomhet
198
242
154
156
66
71
*Egenkapital + rentebærende gjeld
**Inklusiv tilgang av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler fra oppkjøpt virksomhet
Segmentinformasjonen presenteres i samsvar med rapportering til konsernledelsen. Segmentrapporteringen blir brukt av Agder
Energis ledelse for å vurdere utviklingen og å allokere ressurser til de ulike virksomhetsområdene. Konsernet har i 2012 innført
en ny og enklere styringsstruktur. Den nye konsernstrukturen innebærer resultatområder (RO) som gjenspeiler verdiskapingen i
konsernet.
Driftssegmentene presenteres i henhold til hvordan virksomheten styres, og tar utgangspunkt i de interne resultatområdene (RO).
RO nett presenteres som eget segment. RO vannkraft og RO kraftforvaltning presenteres samlet som ett segment. For RO marked
presenteres LOS og Otera som egne segmenter som følge av selskapenes størrelse og ulike virksomhet, mens Agder Energi Varme
inngår i mor/annet. Regnskapstall er rapportert etter god regnskapsskikk (GRS) siden dette benyttes i den interne ledelses- og
styringsoppfølgingen.
agder energi årsrapport 2012
44
Otera
Mor/annet
Konsernposter/
Totalt GRSIFRS-justeringer
Totalt IFRS
elimineringer
20122011
2012201120122011201220112012201120122011
1 549 1 441 884 898 -593 -783 8 711 9 736 235 948 8 94610 684
1 313
1 221
632
584
136
14
8 711
9 736
235
948
8 946
10 684
236
220
252
314
-729
-797------
-
-33
-37
234
258
-3 559
-4 970
-
-
-3 559
-4 970
-845 -717 -303 -267 22 31-1 127-954 13 24-1 114-930
-531 -499 -335 -329 198 160-1 004-1 003
23
33 -981 -970
-204 -184-290 -318 324 384-989 -921 14 15-975-906
-31
41
-77
-53
185
50
2 032
1 888
285
1 020
2 317
2 908
-17
-17
-78
-76
-6
-7
-507
-486
42
48
-465
-438
-48
24
-155
-129
179
43
1 525
1 402
327
1 068
1 852
2 470
- -12
-328
-31
10--
-31
10
1
2 1 838 1 737-2 169-1 908 113 142
7 -112 120 30
-9-8
-599
-485
761
550
-323
-344-3-3
-326
-347
-8
-6
1 240
1 254
-1 440
-1 350
-241
-192
4
-115
-237
-307
-56
18
1 085
1 125
-1 261
-1 307
1 284
1 210
331
953
1 615
2 163
13 -7
-246
-239323293
-577-749-114
-259-691
-1 008
-43
11
839
886
-938
-1 014
707
461
217
694
924
1 155
- -------
1456
1456
664
655
11 059
11 115
-9 584
-9 763
14 291
13 823
1 363
1 235
15 654
15 058
148
186 3 320 2 994-3 504-3 492 3 299 2 860 791 436 4 090 3 296
516
469
7 739
8 121
-6 080
-6 271
10 992
10 963
572
799
11 564
11 762
316
295
10 339
10 181
-8 462
-8 183
10 762
10 137
550
187
11 312
10 324
168 109 7 019 7 187
-4 958-4 6917 4637 277 -241 -2497 2227 028
- -
168
177
-116
-104
183
2051414
197
219
4
7
-13
18
-
-8
-5
28
27
-
22
28
5
7
167
172
4
-12
1 006
725
-
-
1 006
725
742
744
335
304
1 495
1 516
1 495
1 516
I Konsernposter/elimineringer inngår eliminering av konserninterne poster. Transaksjoner mellom segmentene er basert på
markedsvilkår.
I IFRS-justeringer inngår posteringer i konsernregnskapet som følge av at segmentene vises etter god regnskapsskikk (GRS)
mens konsernregnskapet avlegges i henhold til IFRS.
Det alt vesentlige av Agder Energi sin omsetning skjer mot kunder i Norge eller mot Nord Pool (markedsplass for krafthandel,
fysiske kontrakter). Underkonsernet Otera AB (67 % eierandel) sin omsetning er mot det svenske markedet.
agder energi årsrapport 2012
45
Segmentinndeling ved årets utgang
SelskapEierandel Hovedvirksomhet
VANNKRAFT OG KRAFTFORVALTNING
Produksjon og salg av vannkraft
Agder Energi Vannkraft AS
100 %
(Tidligere Agder Energi Produksjon AS)
Agder Energi Kraftforvaltning AS
100 %Stiftet 28.03.12
NETT
Agder Energi Nett AS
100 %
Distribusjon av elektrisk kraft på Agder
LOS
LOS AS
100 %
Salg av energi til sluttbrukermarkedet
OTERA
Underkonsern Otera
Otera AS
100 %
Otera Infra AS
100 %
Otera Elektro AS
100 %
Otera XP AS
100 %
Underkonsern Otera AB
100 %
Elektroentreprenørvirksomhet
Fra 30.04.2012 (fra 75 %)
MOR/ANNET
Produksjon og salg av termisk energi, innovasjon- og
venturevirksomhet, eiendomsselskap og morselskap
Agder Energi AS
Morselskap
Solvea AS
100 %
Agder Energi Varme AS
100 %
Agder Energi Næringsbygg AS
100 %
Lundevågveien 11 AS
100 %
Underkonsern Baltic Hydroenergy
65,9 %
Underkonsern Agder Energi Innovasjon
Innovasjon og Fou AS
100 %
Norsk Varme- og Energiproduksjon AS
100 %
Underkonsern Agder Energi Venture
Agder Energi Venture AS
100 %
NorgesFilm AS
93,8 %
Smart Grid Norway AS
35,7 %Opsjon til å øke til 51 % utøvd i 2013
Xynergo AS
96,8 %
Verdisikring Safety AS
51 %
Fra 31.03.2012
Agder Energi Vind AS
100 %Stiftet 30.03.12
ReSiTec AS
100 %
Fra 04.10.12
Underkonsern Netsecurity
100 %
Underkonsern Norsk Energigjenvinning
67,1 %
Underkonsern NetNordic
53,7 %
Underkonsern Bio Energy 70 %
Underkonsern Meventus 100 %
Fra 30.06.2012
LOS Bynett Vestfold AS 90,1 %Solgt i 2013
LOS Bynett AS Solgt med virkning fra 01.10.2012
Bynett Privat AS Solgt med virkning fra 01.10.2012
Sopran AS Solgt med virkning fra 01.07.2012
agder energi årsrapport 2012
46
Note 2 Tilgang og avgang av virksomheter samt utkjøp av minoriteter
Følgende tilganger og avganger av virksomheter fant sted i 2012 og 2011. Alle tilganger er regnskapsmessig behandlet etter
oppkjøpsmetoden. Oversikten inkluderer ikke kapitalutvidelser eller annen finansiering fra Agder Energi.
Tilganger 2012
Selskap
LandKjøpt Eierandel
VirksomhetKostpris
andel i 2012
pr. 31.12.2012
(i mill. kr)
Baltic Hydroenergy ASNorge
23,2
65,9
Vannkraft
7,8
Meventus Aps
Danmark
100,0
100,0
Vindmåling
3,1
ReSiTec AS 1)Norge
100,0
100,0
Gjenvinning
1,5
Verdisikring SafetyNorge
51,0
51,0Alarmsystemer
1,5
Otera XP 2)Norge
25,0
100,0Entreprenør
7,8
Kostpris gjelder andel kjøpt i 2012.
1)Tidligere Metallkraft AS
2) Gjelder utkjøp av minoritetsinteresser. Differansen på 2 mill. kr mellom vederlag og bokført verdi av minoritetsinteresser er ført mot annen egenkapital.
Beregning av netto eiendeler og goodwill på oppkjøpstidspunktet for oppkjøp i 2012
(Beløp i mill. kr)Balanseførte verdier
Merverdi-Oppkjøps
(IFRS) på oppkjøpstidspunktet
allokering
balanse
Utsatt skattefordel
-
9
9
Immaterielle eiendeler
2
2
Varige driftsmidler
28
37
65
Finansielle anleggsmidler
-
Varer
55
Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer 16
16
Betalingsmidler
1212
Utsatt skatt
-
-5
-5
Langsiktig gjeld
-4
-4
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
-26
-26
Netto eiendeler
32
41
73
Minoritetsinteresser17
Netto eiendeler oppkjøpt
56
Goodwill8
Sum netto eiendeler oppkjøpt samt goodwill
64
Vederlag for aksjene, betalt med kontanter
Verdi av aksjer i oppkjøpte selskaper, anskaffet før oppkjøpstidspunktet 1)
Totalt vederlag
14
18
32
1) Gjelder trinnvise oppkjøp og er verdi av investeringer i oppkjøpte selskaper som Agder Energi hadde anskaffet før oppkjøps tidspunktet og som i forbindelse med etablering av kontroll er reklassifisert fra investering i tilknyttede selskaper til datter-
selskaper. Resultatført beløp i forbindelse med reklassifiseringen utgjør 5 mill. kr, se note 17.
Tabellen over gjelder kjøp av ny virksomhet i 2012. For alle virksomhetskjøp i 2012 er minoritetsinteresser verdsatt til virkelig
verdi. Transaksjoner som gjelder utkjøp av minoritetsinteresser inngår ikke i oppstillingen.
Agder Energi har i 2012 inntektsført 32 mill. kr som følge av at virkelig verdi på overdratte eiendeler og gjeld oversteg verdien
av vederlaget betalt for disse. Inntektsføringen stammer fra oppkjøpet av ReSiTec og er knyttet til merverdier på anleggsmidler.
Forretningsplaner for virksomheten støtter opp om merverdiene. Selskapet har ut over dette underskudd til fremføring som ikke
er utnyttet i 2012.
agder energi årsrapport 2012
47
Avganger 2012
Agder Energi har i 2012 solgt aksjene i LOS Bynett, Bynett Privat og Sopran. For nærmere beskrivelse, se note 36.
Tilganger 2011
Selskap
LandKjøpt Eierandel
VirksomhetKostpris
andel i 2011
pr. 31.12.2011
(i mill. kr)
Bio Energy ASNorge
70,0
70,0Biobrensel
5,1
Smart Grid Norway AS 1)Norge
35,7
35,7IKT
5,0
Xynergo ASNorge
96,8
96,8Biobrensel
2,9
Otera Avotech AS 2)Norge
20,0
100,0Entreprenør
8,4
Kostpris gjelder andel kjøpt i 2011.
1)Agder Energi har opsjon på å kjøpe seg opp til over 50 % eierandel i selskapet. Smart Grid Norway AS vurderes derfor som
et datterselskap, selv om eierandelen ved utgangen av 2011 kun var 35,7 %.
2) Gjelder utkjøp av minoritetsinteresser. Differansen på 7 mill. kr mellom vederlag og bokført verdi av minoritetsinteresser er
ført mot annen egenkapital.
Avganger 2011
Agder Energi har i 2011 solgt 49 % av aksjene i Nettkonsult (nå Rejlers Consulting). Det er inngått aksjonæravtale mellom partene
som innebærer at Agder Energi ikke lengre kontrollerer virksomheten selv om Agder Energi fortsatt eier 51 % av aksjene. Nettkonsult ble konsolidert inn i Agder Energis konsernregnskap til og med august 2011. Fra og med september 2011 har resterende
eierandel blitt klassifisert som tilknyttet selskap. Det ble i denne forbindelse regnskapsført en gevinst på 26 mill. kr, hvorav 13
mill. kr skyldes verdiregulering av gjenværende 51 % eierandel til virkelig verdi. Driftsresultatet til Nettkonsult utgjorde i perioden
januar – august 2011 -4 mill. kr.
Note 3 energiomsetning
Agder Energi optimaliserer sin vannkraftproduksjon ut fra en vurdering av verdien av tilgjengelig vann mot faktisk og forventet
fremtidig spotpris. Dette gjøres uavhengig av inngåtte kontrakter. Dersom Agder Energi har fysiske leveringsforpliktelser som avviker fra den faktiske produksjonen, kjøpes eller selges differansen i spotmarkedet. Fysiske og finansielle kontrakter benyttes for
å sikre den underliggende produksjonen i form av inngåelse av salgs- eller kjøpsposisjoner.
Energisalg
(Beløp i mill. kr)
20122011
Spot og regulerkraft
1 701
1 972
Konsesjonskraft til myndighetsbestemte priser
62
65
Lange kommersielle kontrakter
151
171
Finansiell sikring*
238
-210
Trading finansielle kontrakter*
31
30
Fysisk energisalg tradingrelatert
3
118
Annet
8786
Sum produksjonsvirksomhet
2 273
2 232
Sluttbruker
3 3924 641
Nett
3135
Fjernvarme
8677
Elimineringer
-157-178
Sum
5 6256 807
agder energi årsrapport 2012
48
Energikjøp
(Beløp i mill. kr)
20122011
Spot og regulerkraft
103
139
Fysisk energikjøp tradingrelatert
5
116
Annet
4947
Sum produksjonsvirksomhet
157
302
Sluttbruker
3 2484 468
Nett
109149
Fjernvarme
3337
Elimineringer
-180-199
Sum
3 3674 758
* Gjelder realiserte verdier på kraftkontrakter, endring i urealiserte verdier fremkommer i note 7.
Agder Energi har evigvarende leveringsforpliktelser til kommuner som har rett til å kjøpe kraft til konsesjonspris (lavere myndighetsbestemte priser). I 10-årsperioden fra 2013-2022 er det årlige volumet for konsesjonskraft 0,53 TWh. Konsesjonskraft blir
inntektsført på leveringstidspunktet.
Mindreverdien for konsesjonskraften (målt mot markedspriser) er beregnet til 3,3 milliarder kr. Det er ikke gjort avsetninger i
regnskapet for konsesjonskraft siden konsesjonskraftprisen er vurdert til å dekke kostnader ved produksjon. I beregningen er det
benyttet en nominell rente før skatt på 5,0 %, en prisforskjell på 15 øre/kWh og en inflasjonsforventning på 2,5 %.
Konsesjonskraftvolum (GWh)
Konsesjonskraftpris (øre/kWh)
Langsiktige fysiske kontrakter (øre/kWh)
20122011
530
530
10,8
10,7
17,2
17,0
* Gjelder realiserte verdier på kraftkontrakter, endring i urealiserte verdier fremkommer i note 7.
Agder Energi har også langsiktige fysiske avtaler med industrikunder. Disse utgjør totalt 8,4 TWh fordelt over perioden 2013-2020.
Flere av kontraktene ble inngått på 1960-tallet til priser som ligger betydelig under dagens markedspriser. Det totale volumet av
slike eldre avtaler utgjør om lag 2,2 TWh.
Rettighetene til å drive vannkraftproduksjon er knyttet til ulike typer konsesjoner. Konsernet, ved Agder Energi Vannkraft, har
direkte, eller gjennom brukseierforeninger og felleskontrollert virksomhet, regulerings- og ervervskonsesjoner uten hjemfall til
Staten med unntak av noen mindre reguleringer i Arendalsvassdraget. Disse utgjør mindre enn 1 % av samlet reguleringsevne.
Note 4 Overføringsinntekter
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) regulerer nettselskapenes inntekter gjennom fastsettelse av en årlig inntektsramme.
Nettselskapet fastsetter nettleien til kundene med utgangspunkt i denne tildelte inntektsrammen og forventet levert volum av
elektrisk kraft. Ved ulikheter mellom faktisk og forventet volum, vil det beregnes en mer- eller mindreinntekt som utgjør differansen
mellom avregnede nettinntekter og tillatte inntekter (inntektsrammen). Denne differansen blir i nettselskapets regnskap behandlet
som henholdsvis gjeld eller fordringspost. I konsernregnskapet, som avlegges etter IFRS-prinsipper, kvalifiserer ikke mer- eller
mindreinntekten som balansepost, og det er avregnede inntekter som resultatføres.
(Beløp i mill. kr)
Inntektsført i konsernet av neste års inntektsramme
Ikke balanseført akkumulert merinntekt nettvirksomhet
20122011
126
110
251
125
agder energi årsrapport 2012
49
Note 5 Andre driftsinntekter og andre varekostnader
Andre driftsinntekter
(Beløp i mill. kr)Note
20122011
Entreprenørvirksomhet
6
1 3131 228
Tjenestesalg
2234
Kommunikasjon
165161
Øvrig salg
416
318
Sum
1 9161 741
Entreprenørvirksomhet knytter seg til Otera og er relatert til virksomhetsområdene elkraft, samferdsel, telecom og elektro
(herunder bygg og anlegg, service, offshore, maritim og landbasert industri).
Andre varekostnader
(Beløp i mill. kr)Note
20122011
Entreprenørvirksomhet
6 845717
Tjenestesalg
11
Kommunikasjon
8178
Øvrig kjøp
187
134
Sum
1 114930
Note 6 Langsiktige tilvirkningskontrakter
Prosjekter under utførelse er relatert til entreprenørvirksomheten. Prosjektene utføres for kunde og regnskapsføres i samsvar
med løpende avregningsmetode. Andel fortjeneste inntektsføres i takt med fullføringsgraden i prosjektet. Fullføringsgraden
beregnes som forholdet mellom påløpte prosjektkostnader og estimerte totalkostnader for prosjektet. Estimert tap på prosjektene
er resultatført.
(Beløp i mill. kr)
Inntekter på kontrakter under utførelse
Påløpte kostnader på kontrakter under utførelse
Opptjente, ikke fakturerte prosjektinntekter inkludert i andre fordringer
Forskuddsfakturert produksjon inkludert i annen kortsiktig gjeld
Gjenværende omsetning på tapsprosjekter
20122011
540
497
446
419
25
37
23
10
21
14
agder energi årsrapport 2012
50
Note 7 Urealiserte verdiendringer energikontrakter
Spesifikasjon av resultatmessige effekter av finansielle instrumenter pr. klasse:
(Beløp i mill. kr)Note
Produksjonssikringsportefølje eksklusiv industrikraft
28
Erstatningskraftavtaler med finansielt oppgjør
23
Industrikraftkontrakter med finansielt oppgjør
23
Sluttbrukerportefølje
28
Sum
20122011
241
1 119
48
-18
38
121
-2-237
326984
(Beløp i mill. kr)
Tilbakeføring av urealiserte verdier pr. 01.01. på kontrakter som er realisert i løpet av året 1)
Verdiendringer på kontrakter som ikke er realisert pr. 31.12.
Sum
20122011
-59
332
385
652
326984
Oppstillingen over gjelder kraftkontrakter som er pliktig vurdert til virkelig verdi over resultatet etter IAS 39.
1) Verdi av kontrakter som var inngått ved inngangen til 2012 (2011) og som har blitt realisert i løpet av 2012 (2011).
Note 8 Lønn og personalkostnader
(Beløp i mill. kr)Note
Lønninger
Arbeidsgiveravgift
Pensjonskostnader (inkl. arbeidsgiveravgift)
24
Andre ytelser og refusjoner
Balanseført lønn ved egne investeringsarbeider
Sum
20122011
931930
139128
93
79
47
33
-229
-200
981970
Antall årsverk videreført virksomhet pr. 31.12.
Antall årsverk ikke videreført virksomhet pr. 31.12.
1 495
-
1 516
43
Når det gjelder ytelser til ledende ansatte, vises det til note 33.
Note 9 Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter
(Beløp i mill. kr)
Konsesjonsavgifter
Eiendomsskatt
Sum
20122011
4945
145136
194181
Konsesjonsavgifter er evigvarende erstatningsutbetalinger som skal kompensere for skade eller ulempe som er påført ved vannkraftutbygginger. Avgiften betales årlig og den prisjusteres med konsumprisindeksen første gang fem år etter at konsesjonen ble
gitt og deretter hvert femte år. Det blir ikke avsatt for fremtidige konsesjonsavgiftsforpliktelser i regnskapet. Nåverdien av disse
forpliktelsene er beregnet til 1 963 mill. kr. I beregningen er det anvendt en nominell rente før skatt på 5,0 %, og en inflasjonsforventning på 2,5 %.
agder energi årsrapport 2012
51
Note 10 Andre driftskostnader
(Beløp i mill. kr)
Kostnader eiendom
Leie maskiner og inventar
Kjøp av materiell og utstyr
Reparasjoner og vedlikehold utstyr
Entreprenørtjenester
Drift/vedlikehold IT
Tekniske konsulenter
Administrative konsulenter
Andre fremmede tjenester
Kontorkostnader, telefon, porto, mv.
Kostnader transportmidler
Leasing
Kostnader og godtgjørelser reise, diett, bil, mv.
Salgs-, reklame-, representasjonskostnader, kontingenter og gaver
Forsikringspremier
Andel andre driftskostnader i felleskontrollert virksomhet
Øvrige driftskostnader Sum
20122011
55
50
15
18
51
50
10
10
113123
45
42
51
37
59
55
45
38
46
41
35
41
3526
53
50
39
36
1712
71
69
41
27
781725
Note 11 Honorar til ekstern revisor
Ernst & Young er konsernets revisor og reviderer mor- og datterselskaper med unntak av det deleide datterselskapet Otera AB
og enkelte andre mindre datterselskap.
(Beløp i 1 000 kr eks. mva.)
Lovpålagt revisjon
Andre attestasjonstjenester
Skatterådgivning
Andre tjenester utenfor revisjonen
Sum
20122011
2 869
2 655
53
124
167384
415
767
3 5043 930
agder energi årsrapport 2012
52
Note 12 finansinntekter og finanskostnader
(Beløp i mill. kr)Note
Resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak
17
20122011
-3110
Realisert netto valutagevinst 1)
Renteinntekter utlån 2)
Andre renteinntekter
Realisert gevinst aksjer og mottatt utbytte
Finansinntekter
125
117
13
10
9
18
-2
-4
145141
Urealiserte verdiendringer valutakontrakter 3)
28
Urealiserte verdiendringer rentekontrakter
28
Urealiserte verdiendringer valuta og rente
22
-47
-25
Rentekostnader lån 4)
Rentekostnader finansielle rentederivater
Aktiverte byggelånsrenter
Nedskrivning finansielle anleggsmidler 5)
Andre finanskostnader
Finanskostnader
Netto finansposter
-33
-78
-111
275
302
36
37
-5
-14
11
10
9
12
326347
-237
-307
1)Består i hovedsak av netto realisert gevinst på valutaterminer og realisert gevinst ved innfrielse av valutalån i 2012.
2) Gjelder renteinntekter på finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost.
3) Fordeler seg som følger:
20122011
-73
-59
95
26
22-33
(Beløp i mill. kr)
Tilbakeføring av urealiserte verdier pr. 01.01. på kontrakter som er realisert i løpet av året *)
Verdiendringer på kontrakter som ikke er realisert pr. 31.12.
Sum
*)
Verdi av kontrakter som var inngått ved inngangen til 2012 (2011) og som har blitt realisert i løpet av 2012 (2011).
4) Vedrører rentekostnader på lån vurdert til amortisert kost.
5)Nedskrivning finansielle eiendeler tilgjengelig for salg.
agder energi årsrapport 2012
53
Note 13 skatt
(Beløp i mill. kr)
20122011
Skattekostnad består av
Betalbar overskuddsskatt
414
365
Endring utsatt overskuddsskatt
38
250
Korreksjon tidligere års ligning/fisjon, mv.
8
-17
Betalbar grunnrenteskatt
250
302
Endring utsatt grunnrenteskatt
-20
108
Skattekostnad i resultatregnskapet
691
1 008
Betalbar skatt i balansen
Resultat før skattekostnad *
1 615
2 173
Permanente forskjeller
12
Endring i midlertidige forskjeller
-143
-852
Endring i underskudd til fremføring
-1
-17
Grunnlag betalbar overskuddsskatt
1 483
1 304
Betalbar overskuddsskatt
Forskuddsbetalt skatt i Sverige
Betalbar naturressursskatt
Betalbar naturressursskatt avregnet mot betalbar overskuddsskatt
Fremført naturressursskatt fra tidligere år
Betalbar grunnrenteskatt
Betalbar skatt i balansen
414
-
98
-98
-
250
663
365
-4
95
-95
-8
302
655
*Tall for 2011 inkluderer også ikke videreført virksomhet
Avstemming av nominell skattesats mot effektiv skattesats
Resultat før skattekostnad
1 615
2 163
Forventet skattekostnad etter nominell sats
452
605
Skatteeffekter av:
Ikke fradragsberettigede kostnader/ikke skattepliktige inntekter
3
3
Betalbar grunnrenteskatt
250
302
Endring i utsatt skatt/skattefordel grunnrente
-20
108
Korreksjon tidligere års likning
5
-9
Skattekostnad i resultatregnskapet
691
1 008
Effektiv skattesats
43 %
47 %
Spesifikasjon av utsatt skattefordel
Anleggsmidler
2 2442 101
Omløpsmidler/kortsiktig gjeld
4
29
Pensjonsforpliktelser
-488-977
Andre langsiktige forpliktelser
-508
-736
Gevinst- og tapskonto
-
40
Underskudd til fremføring
-49
-13
Annet
412535
Sum grunnlag utsatt skatt(+)/skattefordel(-) overskuddsskatt
1 615
979
agder energi årsrapport 2012
54
(Beløp i mill. kr)
20122011
Netto utsatt skatt(+)skattefordel(-) overskuddsskatt
452274
Herav utsatt skatt
453
277
Herav utsatt skattefordel
-1
-3
Utsatt skattefordel overskuddsskatt
Fremførbar negativ grunnrenteskatt
Sum balanseført utsatt skattefordel(-)
-1
-410
-411
-3
-431
-434
Spesifikasjon av utsatt skatt
Utsatt skatt overskuddsskatt
Utsatt grunnrenteskatt
Sum balanseført utsatt skatt
453
252
705 277
292
569
I vurderingen knyttet til sannsynliggjøring av konsernets mulighet til å utnytte fremtidige underskudd til fremføring ved beregning
av utsatt skattefordel grunnrente, er det lagt til grunn et konservativt fremtidig prisbilde på kraft og et fremtidig rentenivå på
statskasseveksler mellom 1,3 % og 3,0 %. Grunnlag for fremførbar negativ grunnrenteinntekt utgjør -1 366 mill. kr (-1 436 mill. kr).
Grunnlag for utsatt grunnrenteskatt utgjør 839 mill. kr (974 mill. kr). Grunnlag for fremførbar negativ grunnrenteinntekt som ikke
er balanseført utgjør -1 203 mill. kr (-1 265 mill. kr). Ikke balanseført utsatt skattefordel beløper seg til 361 mill. kr (380 mill. kr).
Underskudd til fremføring knyttet til overskuddsskatt som ikke er balanseført utgjør 80 mill. kr.
(Beløp i mill. kr)Note
20122011
Bevegelse i netto utsatt overskuddsskatt gjennom året
Netto utsatt skatt(+)/skattefordel(-) 31.12. forrige år
Korrigering av tidligere års feil
37
Netto utsatt skatt(+)/skattefordel(-) 01.01.
Avgang netto utsatt skatt(-)/skattefordel(+) Tilgang netto utsatt skatt(+)/skattefordel(-) fra kjøpt virksomhet i året
Endring i netto utsatt skatt(+)/utsatt skattefordel(-) på poster innregnet i totalresultatet
Endring i utsatt skatt(+)/utsatt skattefordel(-) innregnet i resultatet
Netto utsatt skatt(+)/skattefordel(-) overskuddsskatt 31.12.
274
-
274
5
-4
139
38
452
78
109
187
-14
-11
-137
250
274
Bevegelse i netto utsatt skatt grunnrente gjennom året
Netto utsatt grunnrenteskatt 01.01.
Endring i utsatt grunnrenteskatt innregnet i resultatet
Netto utsatt skatt(+)/skattefordel(-) grunnrente 31.12.
-139
-20
-158
-246
108
-139
Årets endring i utsatt skatt på poster innregnet i totalresultatet
Estimatavvik pensjon
Kontantstrømsikring
Netto endring i utsatt skatt på poster innregnet i totalresultatet
139
-134
--2
139
-137
Det er anvendt følgende skattesatser:
28 % - overskuddsskattesats
30 % - grunnrenteskattesats
agder energi årsrapport 2012
55
Note 14 Av- og nedskrivninger
(Beløp i mill. kr)Note
Avskrivning immaterielle eiendeler
15
Nedskrivning immaterielle eiendeler
15
Avskrivning varige driftsmidler
16
Nedskrivning varige driftsmidler
16
Sum av- og nedskrivninger i driftsresultatet
Nedskrivning finansielle eiendeler
12
Sum av- og nedskrivninger i kontantstrømoppstilling
20122011
16
18
1
2
444
424
5
-6
465
438
11
10
476
449
Note 15 immaterielle eiendeler
(Beløp i mill. kr)
GoodwillProgram-AndreSum
vare immaterielleimmaterielle
eiendeler
eiendeler
Anskaffelseskost
178 84 39301
Akkumulerte av- og nedskrivninger
1
49
22
72
Balanseført verdi 31.12.11
177
35
17
229
Balanseført verdi 01.01.12
Tilgang Tilgang i forbindelse med virksomhetssammenslutninger
Avgang til bokført verdi
Avskrivninger
Nedskrivninger
Balanseført verdi 31.12.12
177
35
17
229
2
5
5
12
8
-
2
10
2
-
-
2
- 8 816
- 1 -1
185
31
16
232
Anskaffelseskost
Akkumulerte av- og nedskrivninger
Balanseført verdi 31.12.12
185 84 51320
-
53
35
88
185
31
16
232
Økonomisk levetid/avskrivningstidÅrlig test
3-5 år
3-8 år
for verdifall
agder energi årsrapport 2012
56
Nedskrivningstest av goodwill
Konsernet tester goodwill for nedskrivning årlig, eller oftere hvis det er forhold som tyder på at det er inntrådt verdifall. Testen
utføres i 4. kvartal. Agder Energi har ikke identifisert andre immaterielle eiendeler med ubegrenset levetid. Goodwill som har oppstått
i forbindelse med oppkjøp er tilordnet individuelle kontantgenererende enheter som følger:
Spesifikasjon av balanseført goodwill
(Beløp i mill. kr)
Otera Elektro AS, avd. øst
Otera Elektro AS, avd. sør
Otera Elektro AS, avd. vest
Otera AB
Otera, konsern
Sum Otera
LOS AS
Norsk Energigjennvinning, konsern
Øvrige
Balanseført verdi goodwill
20122011
22
22
15
15
18
18
21
21
66
66
142
142
12
12
9
9
2214
185
177
Agder Energi har testet balanseført goodwill for eventuell nedskrivning ved å diskontere forventede fremtidige kontantstrømmer
til den kontantstrømgenererende enhet som goodwill er allokert til.
Fremtidige kontantstrømmer er estimert med utgangspunkt i prognoser kommende år. Prognosene er basert på selskapenes forretningsplaner som er godkjent av selskapenes øverste ledelse. Nøkkelforutsetninger som er benyttet i beregningen av bruksverdi
er EBIT-marginer (2 % til 8 %), diskonteringsrenter og vekst i etterfølgende perioder. For perioder etter prognosehorisonten er det
beregnet en terminalverdi. Terminalverdien er justert med en vekstrate på 2,5 %, tilsvarende forventet inflasjon.
I beregningene er det benyttet forventede kontantstrømmer etter skatt og en nominell diskonteringsrente etter skatt. Diskonteringsrentene er estimert ved hjelp av kapitalverdimodellen. Omgjort til diskonteringsrenter før skatt varierer avkastningskravene
mellom 12,6 % – 13,5 %.
Hoveddelen av goodwillen er relatert til Otera. For Otera foretas det først nedskrivningstest for hver enkelt kontantgenerende
enhet. Deretter gjøres det nedskrivningstest for Otera konsern som helhet, siden deler av goodwillen er henført til dette nivået.
I vurderingen er det benyttet EBIT-marginer på 2 % til 8 % (4 % for Otera konsern som helhet) og en diskonteringsrente som
tilsvarer 13,2 % før skatt.
Nedskrivningstestene viser at gjenvinnbare beløp er større enn bokførte beløp, og det er ikke foretatt nedskrivninger av goodwill
i 2012.
Det er foretatt sensitivitetsvurderinger for diskonteringsrente og EBIT. En økning i diskonteringsrenten på 2 prosentpoeng ville gitt
en nedskrivning på 9 mill. kr. En reduksjon i EBIT på 20 % ville gitt en nedskrivning på 9 mill. kr.
agder energi årsrapport 2012
57
Note 16 Varige driftsmidler
(Beløp i mill. kr)
Vassdrags-Eien-Regu-KraftverkA
rettigheter
dommer
lerings-egne
anlegg
Balanseført verdi 01.01.11
1 084 99 314 3 066 Tilgang
-
88 8
281 Avgang
-
-
-
-
Eiendeler klassifisert som holdt for salg
-
2
-
-
Anskaffelser vedrørende virksomhetssammenslutninger
-
-
-
-
Nedskrivninger
-
-
-
-6 Avskrivninger
-
4
12 117 Balanseført verdi 31.12.11
1 084 181 309 3 237 Anskaffelseskost
Akkumulerte av- og nedskrivninger
Balanseført verdi 31.12.11
1 099 15 1 084 224 43 181 505 195 309 5 093 1 857 3 237 Balanseført verdi 01.01.12
Tilgang
Avgang
Anskaffelser vedrørende virksomhetssammenslutninger
Nedskrivninger
Avskrivninger
Balanseført verdi 31.12.12
1 084 2
-
-
-
-
1 086 181 3
-
2
-
8
179 309 4
-
-
-
13 300 3 237 134 -
39 -
121 3 289 Anskaffelseskost
1 101 230 508 5 266 Akkumulerte av- og nedskrivninger
15 51 208 1 977 Balanseført verdi 31.12.12
1 086 179 300 3 289 Avskrivningstid (år)
uendelig
25-99/
50-99
25-99
uendelig
Anlegg under utførelse viser netto tilgang. Periodisk vedlikehold inngår i den aktuelle kategorien.
Aktiverte lånekostnader for 2012 er 5 mill. kr (14 mill. kr).
agder energi årsrapport 2012
58
AnleggRegional- Distribusjons-
Fiber/Transp. midl.,Anlegg Sum varigeVarige
Sum varige
alternativnettnett
telematikk
inventar,
under
driftsmidlerdriftsmidler
driftsmidler
energi
maskiner
utførelse
egne
i FKV
8
1 002 2 111 288 119 334 8 425 2 709 11 134
4
78 204 17 77 -94 663 49 713
-
13 -
-
12 6
30 -
30
-
-
-
262 4
-
268 -
268
-
-
-
-
12 -
12 -
12
-
-
-
-
-
-
-6 -
-6
2
49 118 3
46 -
351 74 425
10 1 018 2 197 40 147 234 8 456 2 685 11 141
42 33 10 1 646 628 1 018 3 730 1 533 2 197 127 87 40 386 239 147 234 -
234 13 086 4 630 8 456 4 157 1 472 2 685 17 243
6 102
11 141
10 6
3
-
5
1
7
1 018 41 -
-
-
52 1 007 2 197 169 -
-
-
122 2 244 40 3
-
-
-
4
40 147 72 -
20 -
51 187 234 245 -
-
-
-
479 8 456 680 3
60 5
371 8 818 2 685 266 40 -
-
73 2 838 11 141
946
44
60
5
444
11 655
45 1 687 3 899 130 452 479 13 797 4 376 18 173
38 680 1 655 91 265 -
4 979 1 538 6 517
7
1 007 2 244 40 187 479 8 818 2 838 11 655
15-67
15-40
15-35
5-20
3-8
agder energi årsrapport 2012
59
Nedenfor følger en spesifikasjon av levetiden for de viktigste balanseførte eiendelene:
Avskrivningstid (år)
Avskrivningstid (år)
Vannkraftanlegg:Nettanlegg:
Fallrettigheter
UendeligRegionalnett:
Damanlegg:
- Linjer og jordkabler
40
- Fyllingsdammer, betongdammer
99
- Stasjoner
35
- Øvrige dammer
67
- Høyspentanlegg
25
Tunnelsystemer
99
- Kontrollanlegg
15
Maskintekniske installasjoner:
Distribusjonsnett:
- Rørgater
67
- Linjer og kabler, høyspenning
40
- Mekanisk utstyr i vannvei
40
- Linjer og kabler, lavspenning
30
- Turbiner
50
- Nettstasjoner
25
- Øvrige maskintekniske anlegg
15
Andre eiendeler:
Fjellrom99
Administrative bygninger50
Veier, broer og kaier99
TomterUendelig
Elektrotekniske anlegg:
Kontor og datautstyr3
- Transformatorer/generatorer
50
Inventar og utstyr5
- Apparatanlegg (høyspent)
45
Transportmidler8
- Kontrollanlegg
25
- Driftssentraler
15
- Samband
10
Note 17 tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Agder Energi har investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet. Felleskontrollert virksomhet består av felleskontrollerte foretak og felleskontrollerte eiendeler. Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak behandles etter egenkapitalmetoden, mens det for investeringer i felleskontrollerte eiendeler benyttes forholdsmessig konsolidering.
Tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak (behandlet etter egenkapitalmetoden)
(Beløp i mill. kr)
20122011
Tilknyttede selskaper
137
155
Felleskontrollerte foretak
60
65
Balanseført verdi 31.12.
197
219
Resultatandel tilknyttede selskaper
Resultatandel felleskontrollerte foretak
Gevinst/tap ved salg/reklassifisering*
Resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollerte foretak
-5
-30
3
-31
-9
-13
32
10
* Se pkt 2) og 4) nedenfor under investeringer i tilknyttede selskaper
agder energi årsrapport 2012
60
Spesifikasjon av investeringer i tilknyttede selskaper:
(Beløp i mill. kr)Eier-Balanse-TilgangAvgang/InnarbeidetBalanse
andel
ført verdi
utbytte/
resultat- ført verdi
31.12.11reklassifisering
andel 31.12.12
Småkraft AS 1)
20,0 %
85
10
-
-1
94
Baltic Hydroenergy AS 2)
9
-
-10
1
Skagerak Venture Capital I KS/GP KS 19,6 %
16
4
-14
-
6
Teknova Invest AS
38,9 %
3
-
-
-1
2
Verdisikring Safety AS 3)
4
-
-4
-
NorthConnect KS/NorthConnect AS
16,7 %
5
3
-
-3
5
Rejlers Consulting AS
51,0 %
29
-
-
2
31
Øvrige 4)
5
1
-3
-2
Sum tilknyttede selskaper
155
18
-31
-5
137
1)Konsernet har i tillegg utestående lån til Småkraft AS på 180 mill. kr. Småkraft AS hadde i 2012 driftsinntekter på 54 mill. kr og et resultat etter skatt på -10 mill. kr. Selskapets totalbalanse var på 1 408 mill. kr, fordelt på 932 mill. kr i gjeld og 476 mill. kr i egenkapital.
2)Agder Energi kjøpte i 2012 ytterligere 23 % av aksjene i Baltic Hydroenergy AS og eide ved utgangen av året 65,9 % av aksjene i selskapet. Ved kjøpet ble selskapet et datterselskap av Agder Energi, og i forbindelse med reklassifiseringen ble det inntektsført en verdiregulering på 5 mill. kr.
3)Agder Energi har i 2012 kjøpt seg opp til en eierandel på 51 % og selskapet er fra oppkjøpstidspunktet klassifisert som
datterselskap
4)Agder Energi har i 2012 solgt enkelte mindre tilknyttede selskaper. I forbindelse med salgene er det regnskapsført et netto tap på 2 mill. kr.
Spesifikasjon av investeringer i felleskontrollerte foretak:
(Beløp i mill. kr)Eier-Balanse-TilgangAvgangInnarbeidetBalanse
andel
ført verdi
resultat- ført verdi
31.12.11
andel31.12.12
Bjerkreim Vind AS
50,0 %
2
10
-
-2
10
Dalane Vind AS 50,0 %
-
-
-
Statkraft Agder Energi Vind DA 1)
38,0 %
58
15
-
-27
46
Viking Varme AS 50,0 %
4
-
-1
3
Sum felleskontrollerte foretak
65
25
-
-30
60
1) For SAE Vind DA er det lagt til grunn et foreløpig årsresultat på -70 mill kr. ved innarbeidelsen av Agder Energis resultatandel i 2012. Selskapet hadde en totalkapital på 210 mill. kr fordelt på 196 mill. kr i egenkapital og 14 mill. kr i gjeld.
Felleskontrollerte eiendeler (forholdsmessig konsolidering)
For investeringer i felleskontrollerte eiendeler er samarbeidet basert på en avtale som regulerer sentrale samarbeidsforhold.
Konsernet benytter forholdsmessig konsolidering og konsernets andel av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld tas inn proratarisk i konsernregnskapet. Konsernet deltar gjennom Agder Energi Vannkraft i følgende felleskontrollerte kraftverk og vassdragsreguleringsforeninger:
Otra Kraft DA eier kraftverkene Holen og Brokke i Otravassdraget. Otra Kraft eies av Agder Energi Vannkraft med 68,6 % og
Skagerak Kraft med 31,4 %, og styres gjennom selskapsmøtet. Selskapet har hovedkontor på Rysstad i Valle.
agder energi årsrapport 2012
61
Otraverkene var et sameie/interessefelleskap som ivaretok rettigheter/andeler i Ulla Førre-anleggene. Eierne av Otraverkene tar
ut ca. 7 % av produksjonen i Ulla Førre. Otraverkene deltok ikke i noen styrende organer i Ulla Førre-anleggene. Selskapsmøtet i
Otra Kraft var Otraverkenes styrende organ. Agder Energi Vannkrafts eierandel var 79,6 %. Otraverkene ble besluttet avviklet i
2012. Avviklingen ble gjennomført rundt årsskiftet 2012/13. I forbindelse med avviklingen ble de forholdsmessige eierandelene i
Ulla Førre overført til Agder Energi Vannkraft AS.
Finndøla kraftverk DA eies av Agder Energi Vannkraft og Skagerak Kraft med 50 % hver. Stemmerett følger eierandel.
Hekni kraftverk er et tingsrettslig sameie mellom Agder Energi Vannkraft som eier 66,67 % og Skagerak Kraft som eier 33,33 %.
Sameiet styres gjennom et styringsutvalg, og stemmerett følger eierandel. Det er Agder Energi Vannkraft som fremstår som eier utad.
Otteraaens Brugseierforening består av medlemmene Agder Energi Vannkraft, Skagerak Kraft og Vigelands Brug. Foreningen
styres gjennom et styre og stemmerett følger eierandel. Agder Energi Vannkrafts eierandel inklusiv andelen av Otra Kraft er ca.
73,8 %. Otteraaens Brugseierforening har forretningsadresse i Valle.
Arendals Vasdrags Brugseierforening består av medlemmene Agder Energi Vannkraft, Skafså Kraftverk, Skagerak Kraft og
Arendals Fossekompani. Foreningen styres gjennom et styre, og har forretningsadresse i Arendal. Agder Energi Vannkrafts andel
er ca. 52,2 %. Ingen deltaker kan stemme for mer enn 50 % av stemmene.
Sira-Kvina DA eies av Agder Energi Vannkraft (12,2 %), Lyse Produksjon (41,1 %), Statkraft Energi (32,1 %) og Skagerak Kraft
(14,6 %). Selskapet styres gjennom styret, og stemmerett i kraftselskapet følger eierandel. Selskapet har forretningsadresse Tonstad.
Nedenfor følger en oversikt over konsernets andel av regnskapsposter i felleskontrollerte eiendeler. Energisalg i oversikten er ikke
faktiske inntekter, men beregnet ut i fra Agder Energi Vannkrafts faktiske uttak av kraft multiplisert med gjennomsnittlig kraftpris,
samt Agder Energi Vannkrafts andel av konsesjonskraftinntektene.
(Beløp i mill. kr)
Energisalg
Andre driftsinntekter
Sum driftsinntekter
20122011
804833
16
4
820
837
Overføringskostnader
Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter
Avskrivninger
Andre driftskostnader
Sum driftskostnader
1916
23
22
7374
70
68
185
180
Driftsresultat
635657
Anleggsmidler
Omløpsmidler
Sum eiendeler
2 8382 685
16581
3 003
2 766
Langsiktig gjeld
Andre avsetninger for forpliktelser
Kortsiktig gjeld
Netto eiendeler
-
10
146
2 847
12
46
2 708
agder energi årsrapport 2012
62
Note 18 Finansielle anleggsmidler
(Beløp i mill. kr)Note
20122011
Investeringer i aksjer og andeler
27
35
Lån til tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 1)
181
151
Andre fordringer 2)
189
124
Andre finansielle anleggsmidler
25
Pensjonsfordringer
24 34Sum
456310
1) Lån til tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er nærmere omtalt i note 16 og 27.
2)Andre fordringer er nærmere omtalt i note 28. Ansvarlig lån til Agder Energi Pensjonskasse inngår med 40 mill. kr.
Ansvarlig lån til Ventelo og selgerkreditt gitt i forbindelse med salget av aksjene i Ventelo inngår med til sammen 108 mill. kr. Øvrige poster på 41 mill. kr består av flere mindre fordringer som alle er under 15 mill. kr.
Virkelig verdi av de finansielle anleggsmidlene er nærmere beskrevet i note 27 og 29.
Spesifikasjoner av investeringer i aksjer og andeler:
(Beløp i mill. kr)Eierandel*
24 Seven Technology Group ASA
11,2 % (12,2 %)
Glo AB
2,8 % (2,9 %)
Stjärnafyrkant AB
14,6 % (14,6 %)
Skagerak Seed Capital II KS/GP KS
10,5 % (10,5 %)
Teknova AS
17,0 % (17,0 %)
Øvrige
Sum
20122011
8
11
9
10
6
8
2
2
2
2
-
3
27 35
*Eierandel for 2011 i parentes
Investeringer i 24 Seven Technology Group ASA og Stjärnafyrkant AB er regnskapsført til børskurs. Øvrige investeringer er
vurdert til kostpris med fradrag for eventuelle nedskrivninger.
Det er foretatt nedskrivninger av aksjer og andeler med 10 mill. kr i 2012, hvor hoveddelen av nedskrivningene er basert på børskurs.
Note 19 Varelager
(Beløp i mill. kr)
20122011
Råvarer
137
Varer under tilvirkning
1
Ferdigvarer
2126
Sum
3533
Balanseført verdi av varelager er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi minus salgskostnader.
agder energi årsrapport 2012
63
Note 20 Fordringer
(Beløp i mill. kr)
20122011
Kundefordringer
1 3681 174
Avsetning for tap på kundefordringer
20
17
Sum kundefordringer
1 348
1 157
Opptjente inntekter
177
202
Forskuddsbetalte kostnader
49
29
Fordringer felleskontrollert virksomhet
89
26
Andre fordringer
106
107
Andel omløpsmidler felleskontrollert virksomhet
165
81
Sum fordringer
1 934
1 602
Aldersfordeling kundefordringer: (Beløp i mill. kr) Ikke
Forfalt
Forfalt
Forfalt Forfalt merTotalt
forfalt
0-30 dg
31-60 dg
61-90 dg
enn 90 dg
2012
1 207
85
14
10
521 368
2011
1 009
101
27
5
321 174
Note 21 Betalingsmidler
(Beløp i mill. kr)
20122011
Kontanter, bankinnskudd, kortsiktige plasseringer
67
52
Bundne midler (bl.a. depotkonto, skattetrekk- og klientmidler)
22
50
Sum
89102
Det er stilt bankgaranti for skattetrekk tilsvarende 66 mill. kr som omfatter morselskap og datterselskapene. Videre har morselskapet avtale med bank om konsernkontosystem med tilhørende kassekreditt på 500 mill. kr. Alle datterselskap i konsernet som
eies med 90 % eller mer (med unntak av NorgesFilm AS), er deltakere i konsernkontosystemet og er solidarisk ansvarlig overfor
banken for kassekreditten.
Note 22 Aksjekapital og aksjonærinformasjon
Aksjekapitalen består av:AntallPålydendeAksjekapital
pr. aksje
(i 1 000 kr)
Aksjekapital
2 700 000 670
1 809 000
Sum
2 700 000 1 809 000
agder energi årsrapport 2012
64
Aksjonæroversikt Agder Energi AS
Antall%Antall%Sum
% tot.AksjeA-aksjerA-aksjerB-aksjerB-aksjer aksjer
ant. aksjerkapital
Statkraft Industrial Holding AS
743 197
41,289 %
485 990
53,999 %
1 229 187
45,525 %
823 555
Arendal kommune
115 017
6,390 %
57 507
6,390 %
172 524
6,390 %
115 591
Kristiansand kommune
95 400
5,300 %
47 700
5,300 %
143 100
5,300 %
95 877
Grimstad kommune
53 327
2,963 %
26 663
2,963 %
79 990
2,963 %
53 593
Flekkefjord kommune
53 269
2,959 %
14 650
1,628 %
67 919
2,516 %
45 506
Lyngdal kommune
49 745
2,764 %
13 680
1,520 %
63 425
2,349 %
42 495
Kvinesdal kommune
49 254
2,736 %
13 545
1,505 %
62 799
2,326 %
42 075
Lillesand kommune
40 901
2,272 %
20 450
2,272 %
61 351
2,272 %
41 105
Marnardal kommune
44 500
2,472 %
12 238
1,360 %
56 738
2,101 %
38 014
Sirdal kommune
43 845
2,436 %
12 057
1,340 %
55 902
2,070 %
37 454
Mandal kommune
42 343
2,352 %
11 644
1,294 %
53 987
2,000 %
36 171
Vennesla kommune
42 343
2,352 %
11 644
1,294 %
53 987
2,000 %
36 171
Froland kommune
31 847
1,769 %
15 924
1,769 %
47 771
1,769 %
32 007
Søgne kommune
33 601
1,867 %
9 240
1,027 %
42 841
1,587 %
28 703
Evje og Hornnes kommune
27 511
1,528 %
13 756
1,528 %
41 267
1,528 %
27 649
Songdalen kommune
31 689
1,761 %
8 714
0,968 %
40 403
1,496 %
27 070
Lindesnes kommune
31 470
1,748 %
8 654
0,962 %
40 124
1,486 %
26 883
Hægebostad kommune
28 776
1,599 %
7 913
0,879 %
36 689
1,359 %
24 582
Farsund kommune
27 502
1,528 %
7 563
0,840 %
35 065
1,299 %
23 494
Birkenes kommune
22 679
1,260 %
11 340
1,260 %
34 019
1,260 %
22 793
Åmli kommune
21 921
1,218 %
10 960
1,218 %
32 881
1,218 %
22 030
Risør kommune
21 052
1,170 %
10 525
1,169 %
31 577
1,170 %
21 157
Valle kommune
20 327
1,129 %
10 164
1,129 %
30 491
1,129 %
20 429
Bygland kommune
19 995
1,111 %
9 998
1,111 %
29 993
1,111 %
20 095
Iveland kommune
19 155
1,064 %
9 578
1,064 %
28 733
1,064 %
19 251
Tvedestrand kommune
19 066
1,059 %
9 533
1,059 %
28 599
1,059 %
19 161
Åseral kommune
21 776
1,210 %
5 988
0,665 %
27 764
1,028 %
18 602
Vegårshei kommune
14 553
0,809 %
7 277
0,809 %
21 830
0,809 %
14 626
Bykle kommune
13 232
0,735 %
6 616
0,735 %
19 848
0,735 %
13 298
Gjerstad kommune
12 423
0,690 %
6 211
0,690 %
18 634
0,690 %
12 485
Audnedal kommune
8 284
0,460 %
2 278
0,253 %
10 562
0,391 %
7 077
Totalt
1 800 000
100 %
900 000
100 % 2 700 000
100 % 1 809 000
Aksjekapitalen på 1 809 mill. kr er fordelt på A-aksjer og B-aksjer.
Aksjer i aksjeklasse A kan kun eies av aksjonærer som oppfyller betingelsene for å få tidsubegrenset konsesjon til vannfall i henhold
til den enhver tid gjeldende konsesjonslovgivning. Aksjer i aksjeklasse B er fritt omsettelige. For øvrig har aksjer i aksjeklasse A
og aksjeklasse B like rettigheter i selskapet.
Selskapet har inngått en avtale om industrielt samarbeid med den største aksjonæren Statkraft Industrial Holding AS. Det foreligger videre aksjonæravtale mellom aksjonærer i selskapet.
Selskapet har en bedriftsforsamling med 15 medlemmer hvor medlemmene velges for to år av gangen.
Foreslått utbytte for 2012 beløper seg til 620 mill. kr, som tilsvarer kr 230 pr. aksje.
agder energi årsrapport 2012
65
Note 23 Avsetninger for forpliktelser
(Beløp i mill. kr)Note
Pensjonsforpliktelser
24 Andre langsiktige forpliktelser
Sum
20122011
476 977
890 948
1 366 1 925
Spesifikasjon av andre langsiktige forpliktelser:
(Beløp i mill. kr)
Frikraft og
Frikraft og
FinansielleAndreSum
erstatninger 1) erstatninger 2) kontrakter 3)
avsetninger
Balanse 01.01.11
586
128
274
50 1 038
Urealiserte verdiendringer
18
-
-121
-
-103
Avsatt
-
9
-
1322
Benyttet avsetning
-
-
-
9
9
Balanse 31.12.11
604
137
153
54 948
Balanse 01.01.12
Urealiserte verdiendringer
Avsatt
Benyttet avsetning
Balanse 31.12.12
604
-48
-
-
556
137
-
1
-
138
153
-38
-
-
115
54
948
-
-86
3940
12
12
81 890
1) Evigvarende forpliktelser vedrørende frikraft og erstatninger som er vurdert etter IAS 39. Se også notene 8, 30, 31 og 32.
2) Evigvarende forpliktelser vedrørende frikraft og erstatninger som er vurdert etter IAS 37.
3) Langsiktige finansielle kontrakter som er vurdert etter IAS 39. Se også notene 8, 30, 31 og 32.
Note 24 pensjoner
Konsernets pensjonsordninger
Konsernet har en ytelsesbasert tjenstepensjonsordning i egen pensjonskasse for personell ansatt før 1. april 2007. Denne pensjonsordningen fyller lovbestemte krav til offentlige tjenestepensjonsordninger. Personell ansatt etter 1. april 2007 har innskuddspensjon.
Ytelsesbaserte pensjonsordninger
Konsernet har en offentlig, kollektiv pensjonsordning (sikrede pensjoner) for sine ansatte, som gir en bestemt fremtidig pensjonsytelse (ytelsesplan), basert på antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Pensjonsordningen og dens fondsavsetninger
er basert på lineær opptjening, og beregningene er foretatt i henhold til den beregningsmetode og med de beregningsforutsetninger
som benyttes i henhold til gjeldende regnskapsstandard. Konsernets sikrede pensjonsansvar er dekket gjennom pensjonsordning
i Agder Energi Pensjonskasse.
Alle estimatavvik som er oppstått i løpet av regnskapsåret innregnes som andre inntekter og kostnader i totalresultatet. Endring
i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner (planavvik), resultatføres direkte.
Pensjonsforpliktelsen er beregnet av uavhengig aktuar i desember i regnskapsåret som et estimat på situasjonen pr. 31.12.2012. Det
er ledelsens vurdering at endringer i forutsetninger og grunnlagsdata frem mot balansedagen ikke vil ha vesentlig effekt på tallene.
Estimatendringer oppstått i 2012 skyldes i hovedsak effekt av økt diskonteringsrente og høy avkastning på pensjonskapitalen, se
egen tabell. Beregningene er basert på Folketrygdens regler for 2012.
agder energi årsrapport 2012
66
Innskuddsbasert pensjon
Personell ansatt etter 1. april 2007 har krav på innskuddspensjon. For innskuddsbaserte ordninger tilsvarer pensjonskostnaden
årets belastede premie/innskudd.
AFP-førtidspensjoner
Ansatte som er omfattet av offentlig, kollektiv pensjonsordning har en avtalefestet ordning for førtidspensjonering (AFP). Dette
er en såkalt offentlig AFP-ordning etablert fra og med 2011 hvor det ikke ytes statstilskudd til ordningen. Konsernet er dermed
fullt ut ansvarlig for alle forpliktelser etter denne ordningen. En del (eldre) løpende førtidspensjoner har såkalt privat AFP-ordning
hvor man beregner forpliktelsen basert på at arbeidsgiver dekker 25 % av forventet AFP. Ordningen anses som en ufondert ytelse.
Ved beregning av pensjonsforpliktelsen er det forutsatt 100 % uttak ved fylte 64 år og pensjonsopptjeningen starter regnskapsmessig ved det seneste av fylte 50 år og ansettelsesdato.
Ansatte som er omfattet av innskuddspensjonsordningen har krav på privat AFP som fra 2011 er et livsvarig tillegg til alderspensjon
fra Folketrygden. Denne AFP-ordningen finansieres med tilskudd fra arbeidsgiver. AFP-ordningen er ansett å være en ytelsesbasert ordning, men blir inntil videre regnskapsført som en innskuddsordning. Dette fordi administrator pr. i dag ikke har beregnet
ordningens totalforpliktelse.
Årlig tilskudd utgjorde i 2012 1,75 % av lønnsgrunnlaget mellom 1 G og 7,1 G pr. ansatt i ordningen, og øker til 2 % i 2013.
Aktuarielle forutsetninger
Ved beregning av pensjonskostnad og netto pensjonsforpliktelser er en rekke forutsetninger lagt til grunn (se tabell nedenfor).
Diskonteringsrenten er fastsatt med utgangspunkt i renten på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), justert for gjennomsnittlig
løpetid for pensjonsforpliktelsene, som er beregnet til ca. 25 år. Tidligere år har diskonteringsrenten blitt fastsatt med utgangspunkt
i 10-årig statsobligasjonsrente. Forutsetning om lønnsvekst er basert på veiledning fra regnskapsstiftelsen, hensyntatt historiske
data og gjennomsnittsalder for selskapets populasjon i pensjonsordningen. De benyttede forutsetninger ved beregning av pensjonsforpliktelsen pr. 31.12.2012 avviker ikke vesentlig fra regnskapsstiftelsens veiledning for pensjonsforutsetninger av januar 2013.
Konsernet legger til grunn den siste oppdaterte versjonen av aktuarselskapets GAP 07-tabell for forventet gjennomsnittlig
levealder, uførhet, mv.
Nedenfor er det vist et utdrag av risikotabellene. Tabellen viser forventet levealder og sannsynligheten for at en ansatt i en gitt
aldersgruppe blir ufør eller dør innen ett år.
Alder Uføre i %
MannKvinne
20
0,07
0,07
40
0,22
0,22
60
2,16
2,59
80
-
-
Død i %
MannKvinne
0,01
0,01
0,06
0,05
0,52
0,37
6,04
3,35
Forventet levealder
MannKvinne
85 89
84 88
84 87
87 90
agder energi årsrapport 2012
67
(Beløp i mill. kr)
20122011
Årets pensjonskostnader er beregnet som følger
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
80
74
Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser
70
67
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
-76
-81
Resultatført virkning av planendringer (ekskl. arbeidsgiveravgift)
-
2
Medlemsinnskudd
-7-7
Årets pensjonskostnader, ytelsesbasert ordning
68
55
Kostnader AFP-ordning (inkl. arbeidsgiveravgift)
6
7
Innskuddsbaserte pensjonsplaner (inkl. arbeidsgiveravgift)
19
18
Totale pensjonskostnader i årets resultat
93 80
Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler:
Endring brutto pensjonsforpliktelse
Brutto pensjonsforpliktelse 01.01. (inkl. arbeidsgiveravgift)
2 332
2 053
Salg av virksomhet
-23
-156
Nåverdi av årets opptjening (inkl. arbeidsgiveravgift)
80
74
Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen
71
67
Planendringseffekter resultatført
-
2
Utbetaling pensjon/fripoliser (inkl. arbeidsgiveravgift)
-69
-67
Estimatavvik gjennom året
-399
359
Brutto pensjonsforpliktelse 31.12. (inkl. arbeidsgiveravgift)
1 9932 332
Fordeling ytelsesbasert pensjonsforpliktelse
Fondert pensjonsforpliktelse
1 756
Ufondert pensjonsforpliktelse
237
Brutto pensjonsforpliktelse 31.12.
1 993
1 998
234
2 332
Endring brutto pensjonsmidler
Virkelig verdi pensjonsmidler 01.01.
1 355
1 453
Salg av virksomhet
-13
-98
Forventet avkastning på pensjonsmidler
76
81
Estimatavvik gjennom året 99
-115
Premieinnbetalinger
8479
Utbetaling av pensjoner/fripoliser
-48
-45
Virkelig verdi pensjonsmidler 31.12.
1 552
1 355
Netto pensjonsforpliktelse
Netto balanseført pensjonsforpliktelse 31.12.
441
441 977
977
Estimater
Faktisk avkastning pensjonsmidler 126
13
Forventet premiebetaling neste år (ekskl. arbeidsgiveravgift)
56
86
Endring i ytelsesbasert pensjonsforpliktelse
Netto ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser 01.01.
977
Resultatførte pensjonskostnader
68
Salg av virksomhet
-10
Foretakets tilskudd (inkl. arbeidsgiveravgift)
-77
Utbetalinger over driften (ekskl. arbeidsgiveravgift)
-10
Estimatavvik gjennom året *
-497
Netto balanseført pensjonsforpliktelse 31.12.
441 601
55
-58
-84
-10
474
977
*I tillegg kommer estimatavvik fra ikke videreført virksomhet i 2011 på 6 mill. kr.
agder energi årsrapport 2012
68
Balanseført pensjonsfordring
Balanseført pensjonsforpliktelse
Balanseført netto pensjonsforpliktelse
20122011
34
476
441
977
977
Årets estimatavvik består av:
Avvik som gjelder endring i bestand og ikke i forutsetninger
-20
Gevinst av endringer i forutsetninger 417
Meravkastning midler
99
Samlet estimatavvik pensjon innregnet i balansen 497
Forutsetninger brukt til å fastsette pensjonsforpliktelser pr. 31.12.
Diskonteringsrente
Årlig lønnsvekst
Økning i grunnbeløp (G)
Årlig regulering av pensjoner
Avkastning på pensjonsmidler (forventet)
Forventet gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid Forutsetninger brukt til å fastsette pensjonskostnader for året:
Diskonteringsrente
Avkastning på pensjonsmidler
Årlig lønnsvekst Økning i grunnbeløp (G)
Årlig regulering av pensjoner
Forutsetninger som anvendes for å fastsette pensjonskostnader for 2013:
Diskonteringsrente
Forventet avkastning på pensjonsmidler Prosentvis fordeling av pensjonsmidlene på investeringskategorier pr. 31.12.
Eiendomsfond
Rentebærende instrumenter
Aksjer
Annet
Sum
Antall personer som omfattes av pensjonsordningene:
Ytelsespensjon aktive
Ytelsespensjon aktive, oppsatte rettigheter og pensjonister
Innskuddspensjon aktive
Aktive med krav på offentlig AFP og personell med førtidspensjon
20122011
3,80 %
3,50 %
3,50 %
2,75 %
5,00 %
11 år
3,00 %
3,50 %
3,75 %
3,00 %
5,50 %
11 år
3,00 %
5,50 %
3,50 %
3,75 %
3,00 %
3,70 %
5,70 %
3,75 %
3,75 %
3,00 %
3,8 %
3,8 %
20122011
9 %
62 %
27 %
2 %
100 %
8%
67 %
23 %
2%
100 %
20122011
568 1 767 719 419 595
1 783
804
635
agder energi årsrapport 2012
69
Note 25 rentebærende gjeld
(Beløp i mill. kr)
20122011
Langsiktig rentebærende gjeld
Obligasjonslån
2 4052 921
Gjeld til kredittinstitusjoner
2 378
2 326
Øvrig langsiktig rentebærende gjeld
14
12
Sum
4 7965 259
Kortsiktig rentebærende gjeld
Sertifikatgjeld
400300
Trekk konsernkonto
244
132
Første års avdrag og forfall på langsiktig gjeld
1 779
1 335
Øvrig kortsiktig rentebærende gjeld
3
2
Sum
2 4261 769
Virkelig verdi på konsernets rentebærende gjeld er beskrevet i note 27. Alle de ovenstående balansepostene er vurdert til amortisert kost etter IAS 39. I note 30 fremgår ytterligere detaljer om rente, durasjon, likviditetsrisiko, kredittrammer, mv. Enkelte lån
inngår i sikringsrelasjoner etter IAS 39. Se note 30 for nærmere beskrivelse.
Note 26 annen kortsiktig rentefri gjeld
(Beløp i mill. kr)
Leverandørgjeld
Skyldig offentlige avgifter, skattetrekk og lignende
Andel kortsiktig gjeld i felleskontrollert virksomhet
Annen kortsiktig gjeld
Sum
20122011
400401
371
346
146
46
451
504
1 3681 297
agder energi årsrapport 2012
70
Note 27 finansielle instrumenter
Finansielle instrumenter utgjør en vesentlig del av Agder Energis totale balanse og er av vesentlig betydning for konsernets
finansielle stilling og resultat. Det største omfanget av finansielle instrumenter finnes innenfor energihandel og på finansområdet.
Innenfor energihandel brukes finansielle instrumenter som del av en økonomisk sikringsstrategi. I styringen av konsernets risiko knyttet
til kraftpris og valuta ses disse instrumentene i sammenheng med fremtidig fysisk handel, se note 30. I regnskapet innregnes fysisk
handel først ved levering/kjøp, mens energi- og valutaderivater vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Som følge av
betydelige volum knyttet til slike derivater, medfører verdiendringene på disse potensielt stor volatilitet i balanse og regnskapsmessig
resultat, uten at dette gjenspeiler de fullstendige økonomiske resultater.
Finansielle instrumenter innenfor finansområdet består hovedsaklig av lån og rentebytteavtaler. I styringen av konsernets renterisiko ses disse to typene av finansielle instrumenter i sammenheng, og de vurderes også opp mot konsernets øvrige renterisiko,
se note 30. I regnskapet vurderes lån til amortisert kost, mens rentebytteavtalene vurderes til virkelig verdi med verdiendringer
over resultatet. Dette kan gi store svingninger i regnskapsmessig resultat, uten at dette gjenspeiler de fullstendige økonomiske
resultater. Det finnes mindre unntak fra denne vurderingsasymmetrien, se note 30 om regnskapsmessig sikring.
For å synliggjøre de urealiserte effektene av kraft-, valuta- og rentekontrakter, er disse og de tilhørende verdiendringene presentert
på egne linjer i balansen og i resultatregnskapet.
Tabellen nedenfor viser balanseført verdi og virkelig verdi for konsernets finansielle instrumenter.
(Beløp i mill. kr)NoteBalanseført
VirkeligBalanseført
Virkelig
verdi
verdiverdi
verdi
2012
2012 20112011
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet
Derivater
28 645 645 449449
Andre finansielle anleggsmidler
18
25
25
0
0
Sum finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet
670
670
449
449
Investeringer tilgjengelig for salg
Aksjer
18 27 27 3535
Utlån og fordringer til amortisert kost
Lån til tilknyttede selskaper
18
181
181
151
151
Andre langsiktige fordringer
18
189
189
124
124
Betalingsmidler
21
89 89 102102
Sum utlån og fordringer til amortisert kost
459
459
377
377
Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet
Langsiktige forpliktelser frikraft og erstatninger
23
556
556
604
604
Langsiktige forpliktelser finansielle kontrakter
23
115
115
153
153
Derivater
28 240 240 227227
Sum finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet
911
911
984
984
Finansielle forpliktelser til amortisert kost
Obligasjonslån
25
4 184 4 231 4 2574 262
Gjeld til kredittinstitusjoner
25
2 387
2 387
2 326
2 329
Sertifikatgjeld
25 400 400 300300
Kassekreditt og øvrig rentebærende gjeld
25
253
253
145
145
Sum finansielle forpliktelser til amortisert kost
7 223
7 271
7 028
7 036
agder energi årsrapport 2012
71
Note 28 Derivater
Agder Energi har både frittstående derivater og innebygde derivater.
De innebygde derivatene inngår i enkelte evigvarende frikraft- og erstatningsavtaler, samt i enkelte langsiktige finansielle kontrakter.
Disse avtalene er i sin helhet vurdert til å falle inn under virkeområdet til IAS 39 og er regnskapsført til virkelig verdi. Avtalene er
klassifisert som langsiktige forpliktelser, ref. note 23.
I tabellen under er frittstående derivater med henholdsvis positiv og negativ markedsverdi fordelt på porteføljetilhørighet. Porteføljene er nærmere beskrevet i note 30. Tallene for energiderivater er regnskapsførte verdier av kontrakter som etter kriteriene i
IAS 39 faller inn under definisjonen av finansielle instrumenter. Det kan være betydelige avvik mellom de regnskapsmessige verdiene
og de underliggende realøkonomiske verdiene siden porteføljene inneholder kontrakter som både faller innenfor og utenfor IAS 39.
En mindre del av konsernets rentederivater inngår i regnskapsmessige sikringsrelasjoner, se note 30 om regnskapsmessig sikring.
Agder Energi tilbyr flere fondskraftprodukter i sluttbrukermarkedet. Avtalene gjelder levering av fysisk kraft hvor Agder Energi på vegne
av kundene driver aktiv forvaltning av kraftinnkjøp på Nasdaq (markedsplass for finansielle kraftkontrakter). Disse Nasdaq-posisjonene
er målt symmetrisk. Dette innebærer at Agder Energi regnskapsfører tilsvarende finansielle kontrakter, men med motsatt eksponering av Nasdaq-posisjonene mot de sluttbrukerkundene som er omfattet av forvaltningsavtalene. Denne symmetriske behandlingen
medfører at Agder Energi ikke har noen resultateffekt av disse finansielle posisjonene, men totalkapitalen øker som følge av høyere
brutto verdier på derivatene i balansen. Derivater som er eiendeler mot Nasdaq og forpliktelser mot kunder, utgjorde ved utgangen av
2012 22 mill. kr (52 mill. kr). Tilsvarende utgjorde derivater som er eiendeler mot kunder og forpliktelser mot Nasdaq 155 mill. kr (138
mill. kr). I sum utgjorde disse posisjonene et større beløp enn de 33 mill. kr (70 mill. kr) i kraftderivater ført som forpliktelser i tabellen
nedenfor. Dette skyldes at Agder Energi har andre posisjoner mot Nasdaq som ved oppgjør motregnes mot ovennevnte posisjoner.
Disse Nasdaq-posisjonene er derfor presentert netto i balansen.
(Beløp i mill. kr)NoteEndring
20122011
Derivater eiendeler:
Finansiell kraftportefølje *
Valutainstrumenter, kraftomsetning
Rentebytteavtaler
Sum derivater
494
292
128
124
2333
645
449
Derivater forpliktelser:
Finansiell kraftportefølje *
Valutainstrumenter, kraftomsetning
Rentebytteavtaler
Sum derivater
32
70
1
20
207137
240
227
Nettoverdi derivater:
Finansiell kraftportefølje *
7
240
Valutainstrumenter, kraftomsetning
12
23
Rentebytteavtaler **
-80
Sum derivater
462
222
127
104
-184
-104
405222
*Både finansiell produksjonssikringsportefølje og sluttbrukerportefølje inngår.
**Spesifikasjon av netto verdiendring rentebytteavtaler, se tabell nedenfor.
(Beløp i mill. kr)NoteEndring
Urealisert verdiendring over resultatet
12
-48
Verdiendring i kontantstrømsikring
30
-13
Verdiendring i virkelig verdi sikring
30
-19
Netto verdiendring rentebytteavtaler
-80
Realiserte verdier på derivatene påvirker flere linjer i resultatregnskapet: Realiserte verdier på finansiell kraftportefølje inngår i netto
energiomsetning, se note 3. Realiserte verdier på valutainstrumenter inngår i realisert valutagevinst og –tap under finansposter, se note
12. Realiserte verdier på rentebytteavtaler inngår som rentekostnad under finans, se note 12. Beregning av virkelig verdi på derivatene
er beskrevet i note 29.
agder energi årsrapport 2012
72
Note 29 virkelig verdi av finansielle instrumenter
Tabellen nedenfor gir en oversikt over i hvilken utstrekning observerbare markedsdata benyttes i verdsettelsen av finansielle
instrumenter balanseført til virkelig verdi. Oppstillingen er fordelt mellom de ulike kategoriene konsernets finansielle instrumenter
klassifiseres i.
(Beløp i mill. kr)NoteSUMNivå 1*Nivå 2**Nivå 3***
2012
Derivater
28 645 -
645 Aksjer og andeler 18 27 14 -
Sum eiendeler
672 14 645 Frikraft og erstatninger 23 556 -
-
Finansielle kontrakter 23 115 -
-
Derivater
28 240 -
240 Sum forpliktelser
911 -
240 2011
Derivater
28 449 - 449 Aksjer og andeler 18 35 18 - Sum eiendeler
484 18 449 Frikraft og erstatninger 23 604 - - Finansielle kontrakter 23 153 - - Derivater
28 227 - 227 Sum forpliktelser
984 -
227 13
13
556
115
671
17
17
604
153
757
*Nivå 1 gjelder finansielle instrumenter hvor virkelig verdi er fastsatt basert på markedspriser i et aktivt marked.
**Nivå 2 gjelder finansielle instrumenter hvor virkelig verdi er estimert i en verdsettelsesmodell hvor kun markedsdata er benyttet som input.
***Nivå 3 gjelder finansielle instrumenter hvor virkelig verdi er estimert i en verdsettelsesmodell hvor input ikke utelukkende består av markedsdata. Verdiendringer, som gjelder finansielle instrumenter på nivå 3, har i 2012 gitt en netto positiv resultateffekt på 81 mill. kr.
Eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi basert på nivå 3 *
(Beløp i mill. kr)Aksjer og
Frikraft og
Finansielle
andeler erstatningerkontrakter
Inngående balanse 01.01.12
17
-604
-153
Resultatført gevinst og tap
-5
48
38
Kjøp
3 -Avgang
-2 -Utgående balanse 31.12.12
13
-556
-115
* Forpliktelser er vist med negativt fortegn.
agder energi årsrapport 2012
73
Virkelig verdi av energiderivater
I verdsettelsen av virkelig verdi av energiderivater er følgende parametre og forutsetninger anvendt:
Kraftpris
Nasdaq og andre bilaterale kontrakter verdsettes etter en glattet forwardkurve som er basert på sluttkurser på balansedagen.
For kontrakter med løpetid lengre enn 5 år (børshorisont) inflasjonsjusteres kursen fra enden av børshorisonten. Benyttede kurser
diskonteres.
Agder Energi har flere evigvarende leveranseavtaler (erstatningskraft) vurdert etter IAS 39. Markedsverdien av disse er beregnet
med 200 års tidshorisont. Det er benyttet Nasdaqs markedspriser innenfor børshorisonten. For perioden hvor markedspriser ikke
er tilgjengelig, er konsernets langsiktige prisforventninger lagt til grunn.
Valuta
For valutaderivater og kontrakter kvotert i utenlandsk valuta, er valutakurs på balansedagen og tilhørende valutaforwardkurve
lagt til grunn ved beregningen.
Råvarer
Enkelte kraftkontrakter har en kontraktspris som refereres til prisutviklingen på ulike råvarer. I verdsettelsen benyttes det
forwardpriser fra relevante råvarebørser. Dersom det ikke finnes kvoteringer for hele den aktuelle tidshorisonten, inflasjonsjusteres
råvareprisene fra siste kvoterte pris i markedet.
CO2
CO2-kontrakter prises på grunnlag av forwardprisen på utslippskvoter på Nasdaq og ICE.
Renter
Markedsrentekurven (swaprenten) er lagt til grunn ved diskonteringen av energiderivater. I de tilfeller hvor kredittrisiko er relevant,
benyttes et påslag lagt til rentekurven. Ved diskontering av evigvarende leveranseavtaler knyttet til erstatningskraft, benyttes en
risikojustert nominell rente basert på Norges Banks langsiktige estimater for inflasjon og realrente.
Virkelig verdi av valuta- og rentederivater
Rentebytteavtaler, valutabytteavtaler og valutaterminer
Verdsettelse av rente- og valutabytteavtaler samt valutaterminer skjer gjennom bruk av verdsettelsesteknikker der forventede
fremtidige kontantstrømmer diskonteres til nåverdier. Beregning av forventede kontantstrømmer og diskontering av disse skjer ved
bruk av observerte markedsrenter for de ulike valutaer (swaprentekurve) og observerte valutakurser (hvorav forward valutakurser
avledes). Beregnede nåverdier kontrolleres mot tilsvarende beregninger fra motparter i kontraktene.
Virkelig verdi av finansielle plasseringer
Aksjer
For konsernets egenkapitalinvesteringer som er klassifisert som tilgjengelig for salg, er enkelte børsnoterte, mens det for andre ikke
finnes noterte priser. I verdsettelsen av førstnevnte benyttes siste tilgjengelige børskurs (kjøperkurs). For sistnevnte er verdsettelse
foretatt gjennom bruk av verdsettelsesteknikker, herunder diskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer.
agder energi årsrapport 2012
74
Note 30 kvalitative opplysninger om risiko i finansielle instrumenter
Generelt om risiko ved finansielle instrumenter
Agder Energis finansielle instrumenter vil være eksponert for markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko. I det følgende
redegjøres det nærmere for disse risikotypene og hvordan de styres.
Markedsrisiko
Markedsrisiko er risiko for at et finansielt instruments virkelige verdi eller framtidige kontantstrømmer vil svinge på grunn av
endringer i markedspriser. Markedsrisiko vil i hovedsak være knyttet til kraftprisrisiko, valutarisiko og renterisiko. Risikostyringen i
Agder Energi fokuserer på hele porteføljer av kontrakter og ikke spesifikt på kontrakter som faller inn under virkeområdet til IAS 39.
For både sikrings- og tradingformål er det etablert interne retningslinjer for grad av eksponering i markedet. Ansvaret for den
kontinuerlige oppfølgingen av tildelte fullmakter og rammer er lagt til Agder Energis enhet for konsernstyring. Rammene for handel
med både finansielle og fysiske kontrakter overvåkes systematisk og rapporteres jevnlig.
MARKEDSRISIKO KRAFTPRIS
Produksjonsportefølje
Agder Energis vannkraftproduksjon er utsatt for både pris- og mengderisiko fordi både framtidig pris og tilsig er ukjent. Produksjonsporteføljen har til hensikt å ivareta vannkraftproduksjonen og risiko i tilknytning til denne.
Nettoeksponeringen i porteføljen består av forventet fremtidig produksjon, kjøps- og salgsforpliktelser under langsiktige fysiske
kontrakter, samt kontrakter på Nasdaq og bilaterale finansielle kontrakter. Siden målsettingen er å sikre verdien av fremtidige
inntekter, har porteføljen en netto finansiell salgsposisjon.
Agder Energi inngår fysiske salgsavtaler og handler med ulike finansielle instrumenter for å sikre kraftsalgsinntektene. Dette bidrar
til å stabilisere selskapets inntekter fra år til år, noe som anses ønskelig med tanke på den store usikkerheten som er knyttet til
kraftprisen. Sikringshandelen, som tar hensyn til selskapets nåværende og fremtidige produksjonsevne, har som formål å sikre en
optimal kontraktsposisjon i forhold til konsernets risikoholdning. Det fokuseres på resultat etter skatt i optimaliseringen.
Fullmakter for krafthandel er basert på årlige sikringsgrader i forhold til forventet produksjon. I tillegg er det etablert egne ageringsstrategier på operativt nivå som ivaretar risikohensyn basert på en PaR (Profit at Risk) metode med ulike utfallsrom. For
risikostyringsformål ses finansielle og fysiske kontrakter under ett.
De fysiske salgsforpliktelsene i porteføljen består av kommersielle salgskontrakter, konsesjonskraftforpliktelser samt diverse frikraft- og erstatningskraftavtaler. De kommersielle avtalene har ulik varighet og er i hovedsak avsluttet innen utgangen av 2020.
Konsernet har avtaler om erstatningskraft som er evigvarende og konsesjonskraftavtalene er også evigvarende. Disse evigvarende
avtalene utgjør mindre enn ti prosent av konsernets middelproduksjon.
De finansielle kontraktene er i hovedsak inngått på Nasdaq, men det benyttes også bilaterale kontrakter. I all hovedsak har de
løpetider innenfor fem år, men enkelte bilaterale finansielle kontrakter har en løpetid utover dette.
Finansielt forhåndssalg av kraft og prissensitivitet på kraftderivater fremgår i eget avsnitt på neste side.
Sluttbrukerportefølje
Med sluttbrukervirksomhet menes salg til private konsumenter, offentlig virksomhet og private bedrifter. Det inngås både fysiske- og
finansielle kontrakter. Fysiske kontrakter leveres hovedsaklig til spotpris, variabel pris, fast pris eller variabel pris med tak. Løpende
leveranser av kraft skjer ved innkjøp til spotpris. Flere av de fysiske kontraktene som inngås har en volumfleksibilitet. For noen av
de finansielle kontraktene som er inngått med sluttkunder, er det inngått back-to-back-avtaler på Nasdaq. Det tilbys også ulike
fondskraftprodukter til kunder, hvor det foretas finansielle handler på Nasdaq med utgangspunkt i de forventede fysiske leveransene.
agder energi årsrapport 2012
75
Nettoeksponeringen i sluttbrukerporteføljene består av de til enhver tid oppdaterte salgsforpliktelser med ulik bindingstid for pris,
samt kontrakter på Nasdaq og bilaterale finansielle kontrakter. I all hovedsak har de løpetider som ligger innenfor tre år. Porteføljen
skal sikre verdien av fremtidige inntekter fra dette området. Sluttbrukerporteføljen har normalt en netto finansiell kjøpsposisjon.
Sluttbrukervirksomheten eksponeres for kraftprisrisiko når det avtales faste priser med sluttbruker og der endringer i flytende
priser må varsles til sluttbrukerne med en viss frist. Når det foreligger slik prisrisiko, sikres priser gjennom inngåelse av finansielle
kontrakter på Nasdaq. Det er fastsatt rammer for maksimal volumeksponering. I tillegg benyttes det daglige VaR-beregninger på
eksponeringen (VaR = det maksimale tap man vil kunne bli påført med en gitt sannsynlighet over en gitt periode). Det rapporteres til ledelsen hvilken eksponering man har i forhold til de fastsatte rammer. Sluttbrukerporteføljene er også eksponert for en
mengderisiko ved at mange fysiske fastpriskontrakter har volumfleksibilitet. Basert på erfaring, kunnskap om normale sesongsvingninger og kunnskap om andre spesifikke forhold som påvirker sluttbrukernes strømforbruk, gjøres det beregninger av hvilke
volumer som kan forventes brukt, og som det må inngås sikringsforretninger for.
Finansielt forhåndssalg av kraft og prissensitivitet på kraftderivater fremgår i eget avsnitt nedenfor.
Tradingporteføljer
Agder Energi har ulike porteføljer for trading som forvaltes uavhengig av selskapets forventede kraftproduksjon. Porteføljeforvalterne agerer i markedet med tanke på gevinster på korte og lange endringer i markedsverdier for energi. Alle tradingkontraktene
vurderes til virkelig verdi. Porteføljene består av kortsiktige finansielle termin- og opsjonskontrakter for kraft-, kull-, olje- og CO2kontrakter handlet på Nasdaq, andre børser og bilateralt.
I risikostyringen av disse porteføljene er VaR-beregninger det viktigste redskapet. Omsatt volum er betydelig, men den økonomiske
eksponeringen er til enhver tid begrenset i forhold til sikringshandelen. Fullmakter for krafthandel er basert på beløpsgrenser for
eventuelle tap. Risikostyringen er på operativt nivå fokusert på å minimere slike eventuelle tap.
Prissensitivitet og finansielt forhåndssalg og forhåndskjøp av kraft
Kraftderivater:
(Beløp i mill. kr)Endring kraftpriser
Kraftderivater
-10 %
10 %
318-318
Endring valutakurs
-5 %
5%
-2222
Tabellen viser en partiell risikoanalyse av hvordan markedsverdien av kraftderivater endrer seg med et parallelt skift i terminprisene på kraft, minus/pluss 10 %, og endring av markedsverdien som følge av et parallelt skift i valutakursene på minus/pluss 5 %.
Med minus menes at norske kroner styrker seg målt mot euro.
Tabellen nedenfor viser konsernets finansielle forhåndssalg av kraft ved utgangen av 2012:
Finansielt forhåndssalg (-) og forhåndskjøp (+)
(Tall i TWh)
Vannkraftproduksjon-12,8
Sluttbrukervirksomhet2,1
Netto forhåndssalg
-10,7
agder energi årsrapport 2012
76
MARKEDSRISIKO - VALUTA
Agder Energi er utsatt for valutarisiko gjennom produksjonsvirksomheten og sluttbrukervirksomheten.
Den vesentligste valutaeksponeringen oppstår i produksjonsvirksomheten som følge av salg av fysisk kraft. Omsetningen på NordPool gjøres opp i euro og i tillegg har Agder Energi inngått langsiktige kraftsalgsavtaler med oppgjør i euro. Ut over dette oppstår
valutarisiko som følge av at finansiell handel på Nasdaq OMX også gjøres opp i euro.
De forventede fremtidige kontantstrømmer fra kraftproduksjonen de neste fire årene valutasikres gradvis. Sikringsgraden er høyest
for kontantstrømmene som ligger nærmest i tid. For å sikre eksponeringen benyttes finansielle derivater og valutalån. Valutasikringen kan skje uavhengig av sikring av kraftpris.
I sluttbrukervirksomheten skjer innkjøpet av kraft på NordPool og gjøres opp i euro. Det oppstår derfor valutarisiko når det inngås
salgsavtaler med kunder til fast pris i norske kroner. Valutarisikoen knyttet til slike fastpriskontrakter overføres til morselskapet
og forvaltes på konsernnivå.
Utførelse av all handel i valutainstrumenter samt opptak av valutalån gjøres av Agder Energis sentrale finansavdeling. Oppfølging
av at ageringen skjer i henhold til vedtatte strategier og rammer gjøres av en uavhengig risikofunksjon.
Forhåndssalg av euro utgjorde ved utgangen av året 287 mill. EUR.
Kurssensitivitet på valutaderivater fremgår av tabellen nedenfor:
Valutaderivater:
(Beløp i mill. kr)
Valutaderivater:
Endring valutakurs
-5 %
5%
107-107
Tabellen viser hvordan markedsverdien på valutaderivatene endrer seg med et parallelt skift i valutakursene på minus/pluss 5 %.
Med minus menes at norske kroner styrker seg målt mot euro.
Lån i euro:
(Beløp i mill. kr)
Lån i euro
Endring valutakurs
-5 %
40
5%
-40
Tabellen viser hvordan markedsverdien på valutalånene endrer seg med et parallelt skift i valutakursene på minus/pluss 5 %. Med
minus menes at norske kroner styrker seg målt mot euro. Lånene er utpekt som sikringsinstrument i en kontantstrømsikring og
verdiendringer føres over totalresultatet.
agder energi årsrapport 2012
77
MARKEDSRISIKO RENTE
Det alt vesentlige av renterisikoen er knyttet til innlånsporteføljen, men det tas også hensyn til konsernets renteeksponering i
grunnrenteskatt og i inntektsrammen til nettvirksomheten. Rentebytteavtaler brukes for å oppnå ønsket renteeksponering på
konsernets låneportefølje. Rentebindingsperioden styres ved valg av rentebinding på lån og rentederivater.
Rentebinding måles ved modifisert durasjon innenfor en definert ramme på 1 til 5 år. Valgt strategi har en målsetting om å gi
lavest mulig netto finanskostnader over tid med en akseptabel risiko. Strategien er innrettet mot utnyttelse av konsernets naturlige
sikringer i renteeksponeringen i inntektsrammen for nettvirksomheten og i skjermingsrenten i beregningen av grunnrenteskatten
i produksjonsvirksomheten. Ansvar for inngåelse av posisjoner ligger hos konsernets sentrale finansavdeling. Eksponeringen mot
renterisiko måles. Hvilken renteeksponering som eksisterer i forhold til fastsatte rammer i finansstrategien rapporteres månedlig til konserndirektør økonomi, finans og risiko. I tillegg følges renteeksponering opp som en del av konsernets risikorapport til
konsernstyret.
Rentederivater:
(Beløp i mill. kr)
Endring rente
-1 prosentpoeng 1 prosentpoeng
Rentederivater-100
110
Tabellen viser hvordan markedsverdien på rentederivatene endrer seg med et parallelt skift i rentekurven på minus/pluss 1 prosentpoeng.
Spesifikasjon av renter pr. valuta:
20122011
Nominell gjennomsnittlig rente, norske kroner
4,3 %
4,2 %
Nominell gjennomsnittlig rente, euro
4,7 %
5,2 %
Rentebinding låneportefølje:
(Beløp i mill. kr)
1-3 år
3-5 årOver 5 årSum
Lån i norske kroner
1 327 1 095 3 993 6 415
Lån i euro
176 338 294 808
Sum
1 503 1 433 4 287 7 223
Agder Energi styrer risikoen i låneporteføljen etter durasjonsmål innenfor en ramme mellom 1 til 5 år. Durasjonen ved årsskiftet
var 3,0 år.
KREDITTRISIKO
Kredittrisiko er risikoen for at en part i en finansiell eller fysisk handel vil påføre den annen part et finansielt tap ved å ikke innfri
sine forpliktelser. Agder Energi påtar seg motpartsrisiko ved salg av kraft, distribusjon av kraft (nettleie) og ved salg av andre varer
og tjenester. Ved plassering av overskuddslikviditet og ved handel med finansielle instrumenter foreligger det også motpartsrisiko.
Hoveddelen av inngåtte finansielle kraftkontrakter cleares på Nasdaq. For disse kontraktene antas liten motpartsrisiko. For alle
andre inngåtte kraftkontrakter fastsettes rammene mot den enkelte motpart med utgangspunkt i en intern kredittrating. Denne
er blant annet basert på finansielle nøkkeltall. Motpartene blir her gruppert i ulike klasser som tildeles en ramme for eksponering.
Bilaterale kontrakter er underlagt rammer for hver motpart både med hensyn til beløp og varighet.
agder energi årsrapport 2012
78
For å redusere kredittrisikoen benyttes i noen tilfeller bankgarantier ved inngåelsen av en avtale. Garantien må være utstedt av en
bank med tilfredsstillende kvalitet. Morselskapsgarantier benyttes også. I slike tilfeller vurderes og kategoriseres morselskapet på
ordinær måte. Agder Energi har gode oppfølgingsrutiner for at utestående fordringer innbetales i henhold til avtale. Aldersfordelte
kundelister følges opp kontinuerlig. Hvis en kontraktsmotpart får betalingsproblemer følges særskilte prosedyrer. Historisk har
Agder Energi hatt små tap på fordringer.
Rammene for eksponering mot enkeltmotparter overvåkes og rapporteres jevnlig. Den samlede motpartsrisikoen beregnes og
rapporteres i tillegg til at den konsolideres på konsernnivå.
Maksimal kredittrisiko av energiderivater er tilnærmet lik de bokførte verdier innregnet i balansen. For energiderivater er kredittrisiko redusert for alle kontrakter som er handlet over Nasdaq ved at motparter har stilt sikkerheter i form av cash collateral eller
bankgarantier. For bilaterale kontrakter er det normalt ikke stilt slike sikkerheter.
LIKVIDITETSRISIKO
Agder Energi påtar seg likviditetsrisiko ved at løpetiden på finansielle forpliktelser ikke samsvarer med den kontantstrømmen
som eiendelene genererer, samt ved variasjon i sikkerhetskrav knyttet til finansielle kontrakter i terminmarkedet (Nasdaq). Agder
Energi anses i kapitalmarkedet å ha lav kredittrisiko og gis en såkalt skyggerating på A- av tilretteleggerne i obligasjonsmarkedet.
Agder Energi benytter det norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet som primærkilde for å sikre løpende fundingbehov, men også
bankmarkedet benyttes i en viss utstrekning. I tillegg har konsernet trekkfasiliteter i bank for å understøtte kortsiktig finansiering
i sertifikatmarkedet. Trekkfasilitetene er av en størrelse som gir tilstrekkelig tid til å etablere alternativ finansiering hvis sertifikatmarkedet ikke skulle tilby attraktiv finansiering. Det er etablert en garantiramme for å kunne møte betydelige svingninger i
sikkerhetskrav overfor Nasdaq knyttet til finansielle kontrakter i terminmarkedet.
Likviditetsrisiko følges opp regelmessig og ansvaret for å sørge for tilstrekkelig likviditet innenfor rammene i finansstrategien
ligger hos konsernets sentrale finansavdeling. Nøkkeltall for likviditetsrisiko inngår som en del av konsernets risikorapport til styret.
Forfallsplan forpliktelser:
(Beløp i mill. kr)Balanse- Forfall Forfall
Forfall
Forfall
Forfall
Forfall Forfall
ført verdi
etter
ikke
20122013
20142015 201620172017
spes.
Obligasjonslån og gjeld til kredittinstitusjoner
6 587
1 797
950
1 100
850
590
1 300
Sertifikatlån og kassekreditt
636
636-- ---
Sum rentebærende gjeld
7 223 2 433
950
1 100
850
590
1 300
Finansielle forpl. til virkelig verdi over resultatet
Betalbar og utsatt skatt
Øvrig kortsiktig rentefri gjeld
Øvrig langsiktig rentefri gjeld
Sum ikke rentebærende gjeld
911
1 368
1 368
695
4 342
30
663
1 368
-
2 061
Totalt
11 565 4 494
3
-
-
-
3
953
-
-
-
-
-
1 100
-
-
-
-
-
850
-
-
-
-
-
590
-
878
-
705
-
-
695
- 2 278
1 3002 278
Spesifikasjon av valutafordeling for lån:
(Beløp i mill. kr)
20122011
Lån i norske kroner *
6 415
6 251
Lån i euro
808
777
Sum
7 2237 028
*Konsernet har et obligasjonslån på 100 mill. USD. Lånet er presentert under lån i norske kroner, siden konsernet har inngått swaper som medfører at
konsernet ikke har noen USD-eksponering knyttet til lånet.
agder energi årsrapport 2012
79
Kredittrammer i bank
Morselskapet har avtale om langsiktige kommiterte kredittrammer i bank på 1 000 mill. kr for å understøtte det kortsiktige låneprogrammet ved eventuelle urolige finansmarkeder. Videre har morselskapet avtale med bank om konsernkontosystem med tilhørende
kassekredittramme på 500 mill. kr. Ubenyttede kredittrammer var ved årsskiftet 1 257 mill. kr.
SIKRINGSVURDERING I REGNSKAPET
Agder Energi har tre rentebytteavtaler koblet opp mot spesifikke lån og som inngår i regnskapsmessige sikringsrelasjoner. To
avtaler, hver pålydende 100 mill. kr, er utpekt som sikringsinstrument i en virkelig verdi-sikring, dvs. at Agder Energi bytter fra
fast til flytende rente. En avtale pålydende 26 mill. euro er utpekt som sikringsinstrument i en kontantstrømsikring, dvs. at Agder
Energi bytter fra flytende til fast rente.
Ut over dette har konsernet to kombinerte rente- og valutabytteavtaler som kvalifiserer for regnskapsmessig sikring. Konsernet
har utstedt en fastrenteobligasjon i USD med forfall i 2017. Til denne er det inngått swaper som medfører at Agder Energi mottar
fast rente i USD og betaler en kombinasjon av fast og flytende rente i NOK. Regnskapsmessig er disse swapene ansett for å være
en virkelig verdi-sikring hvor man sikrer fra fast rente i USD til flytende rente i NOK. For en av disse swapene mottar konsernet fast
rente i USD og betaler fast rente i NOK. For regnskapsmessige formål anses denne swapen delvis å være et bytte fra fast rente
USD til flytende rente NOK, og denne delen av swapen er utpekt som en virkelig verdi-sikring. Videre anses den for å være et bytte
fra flytende rente NOK til fast rente NOK, og denne delen av swapen er utpekt som en kontantstrømsikring.
I tillegg til ovennevnte har Agder Energi utpekt lån på 110 mill. euro som kontantstrømsikring av svært sannsynlige fremtidige
kraftinntekter.
For øvrige økonomiske sikringsforhold tilfredsstiller ikke konsernet de omfattende dokumentasjonskrav som IFRS-reglene krever
for å anvende sikringsvurdering i regnskapet.
Beløp i mill. kr 20122011
Virkelig verdi av derivater utpekt som sikringsinstrument
Derivater utpekt som sikringsinstrument i virkelig verdi-sikring
3
Derivater utpekt som sikringsinstrument i kontantstrømsikring
-22
Sum virkelig verdi av derivater utpekt som sikringsinstrumenter
-19
22
-9
13
Virkelig verdi-sikringer
Verdiendring på sikringsinstrument i virkelig verdi-sikring
-19
Verdiendring på sikringsobjekt i virkelig verdi-sikring, sikret risiko
19
Sikringsineffektivitet innregnet i resultatregnskapet
-
61
-61
-
Kontantstrømsikringer
Verdiendring valutalån ført over totalresultatet, brutto
42
6
Gevinst (-) reklassifisert fra egenkapital til resultatregnskapet ved realisering
-30
Verdiendring valutalån ført over totalresultatet
12
6
Verdiendring derivat ført over totalresultatet
-13
-14
Sum verdiendring på sikringsinstrument innregnet i utvidet resultatregnskap
-1
-8
Sikringsineffektivitet kontantstrømsikring innregnet i resultatregnskapet
-
-
agder energi årsrapport 2012
80
Note 31 pantstillelser, forpliktelser og garantiansvar
Pantstillelser
Agder Energi har avgitt pant i eiendeler til sikkerhet for gjeld. Rentebærende gjeld i morselskapet sikret med pant utgjør 74 mill.
kr, hvor bokført verdi av eiendeler på 319 mill. kr i Agder Energi Vannkraft ligger som sikkerhet. Pantesikret gjeld i datterselskaper
er 24 mill. kr hvor bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet utgjør 90 mill. kr.
Forpliktelser og garantiansvar
Agder Energi har ingen misligholdsklausuler knyttet til finansielle nøkkeltall i sine låneavtaler.
Av morselskapets rentebærende gjeld er 1 000 mill. kr garantert av bank og 129 mill. kr garantert av eierkommuner. Agder Energi
har i låneavtaler avgitt negativ pantsettelseserklæring som omfatter datterselskapene. Dette innebærer at eventuell ny pantsettelse krever samtykke fra långiverne.
Agder Energi har bankgarantier som ikke er balanseført på 673 mill. kr. Av dette vedrører 349 mill. kr finansiell kraftutvekslingsavtale, 68 mill. kr garantier knyttet til krafthandel, 66 mill. kr knyttet til skattetrekk og 190 mill. kr knyttet til øvrige garantier.
Garantier avgitt av morselskapet for datterselskapers eksterne forpliktelser utgjorde ved årsskiftet 15 mill. kr.
Kontraktsforpliktelser
Konsernet har til enhver tid flere pågående investeringsprosjekter som innebærer forpliktelser til å oppfylle kontrakter med
underleverandører. I tillegg har konsernet forpliktelser gjennom eierskap i felleskontrollert virksomhet og vassdragsreguleringsforeninger, jf. note 16.
Agder Energi Varme har inngått en langsiktig avtale om kjøp av varme fra det kommunalt eide selskapet Returkraft. Varmeavtalen
som har en varighet på 20 år med opsjon på forlengelse, innebærer at Agder Energi Varme fra 2010 har forpliktet seg til å kjøpe
et avtalt volum fra Returkrafts avfallsforbrenningsanlegg i Kristiansand.
Agder Energi har siden 2010 hatt hovedkontoret sitt i leide lokaler på Kjøita i Kristiansand. Det er inngått en 15 + 5 års leieavtale
på bygget med utleier KN Kjøita AS. Selskapene i Otera holder hovedsaklig til i leide lokaler. I tillegg har Otera innleid sin bilpark
gjennom leieavtaler. Kostnadsført leiebeløp for disse avtalene utgjorde 66 mill. kr i 2012.
Note 32 Betingede utfall og hendelser etter balansedagen
Agder Energi har en omfattende virksomhet og vil derfor kunne være involvert i større eller mindre tvistesaker. Det er ved regnskapsavleggelsen ingen pågående saker som vil kunne påvirke Agder Energis resultater eller likviditet i vesentlig grad.
Det har ikke inntrådt hendelser i 2013 som har vesentlig innvirkning på Agder Energis finansielle stilling eller resultat.
agder energi årsrapport 2012
81
Note 33 ytelser til ledelsen, mv.
Styret
Godtgjørelse til styret og bedriftsforsamlingen for 2012 var henholdsvis 1 056 417 kroner og 19 600 kroner. I 2011 utgjorde godtgjørelsen henholdsvis 827 333 kroner og 20 800 kroner. Styremedlemmene har ingen avtaler som gir dem rett til særskilt vederlag
i form av bonus, overskuddsdeling eller opsjoner dersom de fratrer.
Alle de oppgitte godtgjørelsene er eksklusiv arbeidsgiveravgift.
Styret
(Beløp i kr)Styre-
Deltakelse
honorar
på styremøter
Sigmund Kroslid, styreleder
181 250
10 av 10
Mette Gundersen, nestleder (til 15.05.2012)
37 500
3 av 5
Lars Erik Torjussen, nestleder (fra 15.05.2012) 93 750
5 av 5
Bente Z. Rist, styremedlem 98 750
10 av 10
Tønnes Seland, styremedlem (til 15.05.2012)
30 000
5 av 5
Katja Lehland, styremedlem (fra 15.05.2012)
68 750
4 av 5
Steinar Bysveen, styremedlem*
-
9 av 10
Elisabeth Morthen, styremedlem
98 750
10 av 10
Eli Skrøvseth, styremedlem (til 20.12.2012)*
-
9 av 10
Steinar Asbjørnsen, styremedlem (fra 20.12.2012)*
-
Bjørn Blaker, styremedlem (til 15.05.2012)*
-
4 av 5
Jon Vatnaland, styremedlem (fra 15.05.2012)*
-
5 av 5
Johan Ekeland, ansattvalgt styremedlem
98 750
9 av 10
Øyvind Østensen, ansattvalgt styremedlem
98 750
8 av 10
Oddvar E. Berli, ansattvalgt styremedlem
98 750
8 av 10
Gro Granås-Brattland, ansattvalgt styremedlem (fra 15.05.2012)
68 750
4 av 5
* Ansatte i Statkraft har ikke fått utbetalt styregodtgjørelse.
Det er ikke utbetalt noen særskilt godtgjørelse til det styreoppnevnte revisjonsutvalget i 2012.
Godtgjørelse til vararepresentanter til styret har i 2012 vært på 83 000 kroner.
Ingen av styremedlemmene mottok godtgjørelse fra andre selskaper i konsernet med unntak av ansattrepresentantene som mottar
lønn for ordinært arbeid. Deres ytelser som ansatte i Agder Energi er ikke inkludert ovenfor. Ingen i styret har lån i selskapet.
Konsernledelsen
I 2012 har konsernledelsen bestått av Tom Nysted (konsernsjef), Pernille K. Gulowsen, Unni Farestveit, Hans Jakob Epland, Frank Håland
(fra 1. mars), Jan Tønnessen (fra 1. mars), Edvard Lauen (fra 1. mars), Svein Are Folgerø (fra 1. mars), Finn R. Johansen (til 1. mars), Ole
Th. Dønnestad (til 1. mars), Realf Ottesen (til 1. mars) og Erik Boysen (til 1. mars).
Samlet godtgjørelse for konsernledelsen var på 17,9 mill. kr i 2012 og 17,8 mill. kr i 2011. Av dette utgjorde pensjonskostnadene 2,9
mill. kr i 2012 og 4,0 mill. kr i 2011. Lønns- og ansettelsesforholdet til de som inngår i konsernledelsen er i morselskapet med unntak
av Jan Tønnesen som er ansatt i Agder Energi Vannkraft AS, Edvard Lauen som er ansatt i Agder Energi Kraftforvaltning AS, og Svein
Are Folgerø som er ansatt i Agder Energi Nett AS.
agder energi årsrapport 2012
82
Alle de oppgitte godtgjørelsene er eksklusiv arbeidsgiveravgift, og gjelder for perioden hvor de har vært en del av konsernledelsen.
Konsernledelsen
(Beløp i hele 1 000 kr)
GrunnlønnAnnenSumPensjonsgodtgjørelseskattepliktig kostnad
(1)inntekt
Tom Nysted - konsernsjef
2 622
139
2 761
1 009
Pernille K. Gulowsen - konserndirektør økonomi, finans og risiko
1 590
119
1 709
470
Unni Farestveit - konserndirektør samfunn og konsernutvikling
1 592
112
1 704
658
Hans Jakob Epland - konserndirektør RO marked
1 819
192
2 011
68
Finn R. Johansen - konserndirektør organisasjon (til 1. mars)
259
16
275
61
Ole Th. Dønnestad - konserndirektør FO Energi (til 1. mars)
262
19
281
59
Erik Boysen - konserndirektør FO Nett (til 1. mars)
258
19
277
25
Realf Ottesen - konserndirektør informasjon (til 1. mars)
238
18
256
48
Frank Håland - konserndirektør organisasjon og fellestjenester (fra 1. mars)
1 214
92
1 306
59
Jan Tønnessen - konserndirektør RO vannkraft (fra 1. mars)
1 231
78
1 309
48
Svein Are Folgerø - konserndirektør RO nett (fra 1. mars)
1 189
89
1 278
56
Edvard Lauen - konserndirektør RO kraftforvaltning (fra 1. mars)
1 742
109
1 851
267
(1) Annen godtgjørelse inkluderer bilgodtgjørelse, mobiltelefon og andre mindre godtgjørelser. For konsernsjef er det stilt leilighet
til disposisjon i Kristiansand.
Lån/sikkerhetsstillelse og opsjonsordninger
Ingen medlemmer av konsernledelsen har lån i eller sikkerhetsstillelse fra selskapet. Selskapet har ikke noen opsjonsordninger for
ledelse og de øvrige ansatte.
Bonus- og pensjonsavtaler
Konsernledelsen har ingen bonusavtaler for 2012.
Konsernsjef har en pensjonsavtale hvor han kan fratre ved fylte 67 år med 66 % av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget
beregnes ut fra fastlønn, og pensjonskostnadene inkluderer alderspensjonsytelser utover 12G som ikke dekkes av Folketrygden og
offentlig tjenestepensjonsordning. Det er krav om 30 års opptjening. Fra fylte 62 år har han rett og plikt til å fratre som konsernsjef. Det er inngått avtale om stillingsendring fra fylte 62 år som innebærer arbeidsinnsats i inntil 75 % stilling med 75 % lønn,
eventuelt med en delvis samordning av ytelser mottatt utenfor Agder Energi. Hvis konsernsjefen anmodes om å fratre sin stilling,
oppebærer han lønn og øvrige betingelser i oppsigelsestiden samt inntil ytterligere 12 måneder, dog således at ytelsene avkortes
med andre ytelser han måtte få i perioden. Oppsigelsestiden er 6 måneder.
For de andre i konsernledelsen er avtalt oppsigelsestid 6 måneder. Det foreligger ingen avtaler om etterlønn. Konserndirektørene
Pernille K. Gulowsen, Unni Farestveit og Edvard Lauen har en avtalt pensjonsytelse på 66 % av pensjonsgrunnlaget ved fratredelse
ved fylte 67 år. Det er krav om 30 års opptjening. Disse tre har pensjonsavtaler der pensjonsgrunnlaget beregnes ut fra fastlønn, og pensjonskostnadene inkluderer alderspensjonsytelser utover 12G som ikke dekkes av Folketrygden og offentlig tjenestepensjonsordning. Hans Jakob Epland, Jan Tønnessen, Svein Are Folgerø og Frank Håland har en innskuddsbasert pensjon som
følger konsernets ordning.
agder energi årsrapport 2012
83
Note 34 nærstående parter
Alle datterselskaper og felleskontrollerte virksomheter som angitt i note 17 er nærstående parter av Agder Energi. Personer som
angitt i note 33 og som inngår i konsernets ledelse eller styre, er også nærstående parter av Agder Energi.
Agder Energis største eier er Statkraft Industrial Holding med 45,525 % av aksjene. Salg til selskap i Statkraft-konsernet utgjorde
93 mill. kr i 2012 og 15 mill. kr i 2011. Kjøp fra disse selskapene utgjorde 23 mill. kr i 2012 og 47 mill. kr i 2011. Statkraft Industrial
Holding AS er også medeier i flere av de felleskontrollerte virksomhetene hvor Agder Energi har eierandeler.
Det er inngått avtaler med flere kulturinstitusjoner i eierkommunene på Agder. Oversikt over kommunalt garanterte lån fremgår
i note 31.
Alle transaksjoner med nærstående parter er inngått til antatt markedsmessige vilkår.
Note 35 offentlige tilskudd
Agder Energi har i 2012 resultatført 5 mill. kr i offentlige tilskudd.
Note 36 Ikke videreført virksomhet
Agder Energi har drevet sin fibervirksomhet gjennom selskapene LOS Bynett, Bynett Privat og LOS Bynett Vestfold. I 2011 inngikk
Agder Energi avtale med Telenor om salg av LOS Bynett og Bynett Privat. Gjennomføringen av transaksjonen var betinget av
at Konkurransetilsynet ga sin godkjennelse. I 2. halvår 2012 godkjente tilsynet transaksjonen og virksomheten ble overdratt i 4.
kvartal 2012.
Agder Energi inngikk i 2011 avtale om salg av selskapets aksjepost på 16,7 % i telekomselskapet Ventelo til investeringsfondet EQT.
Gjennomføringen av transaksjonen var betinget av at Konkurransetilsynet ga sin godkjennelse. 1. kvartal 2012 ble transaksjonen
akseptert av Konkurransetilsynet og aksjene ble overført til kjøper i 1. kvartal 2012.
Aksjene i inkassoselskapet Sopran ble i 2012 solgt til Kredinor. Overdragelsen fant sted i 2. kvartal.
Oppstillingen nedenfor viser hvordan resultat fra ikke videreført virksomhet fremkommer, fordelt mellom drift frem til avhendingstidspunktet og gevinst ved salg:
20122011
80122
-50-106
3016
-5
-7
25
9
-7-3
18
6
127
-
145
6
Beløp i mill. kr Driftsinntekter
Driftskostnader
Driftsresultat
Netto finansposter
Resultat før skatt Skattekostnad
Resultat etter skatt
Gevinst ved salg av ikke videreført virksomhet
Skatt av gevinst ved salg av ikke videreført virksomhet
Resultat etter skatt fra ikke videreført virksomhet
Netto kontantstrøm fra driften
Netto kontantstrøm fra/til investeringsaktiviteter
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Netto kontantstrøm fra ikke videreført virksomhet
23
490
-
513
24
-18
7
13
Innbetaling ved salg av Ventelo inngår også i kontantstrøm fra investeringsaktiviteter i 2012.
agder energi årsrapport 2012
84
Spesifikasjon av eiendeler og gjeld i ikke videreført virksomhet
Beløp i mill. kr 20122011
Eiendeler
Varige driftsmidler
Andre finansielle anleggsmidler
Varer
Fordringer
Bankinnskudd
Eiendeler ikke videreført virksomhet
-
246
-
240
-2
-8
-43
-
539
Gjeld
Utsatt skatt
Avsetning for forpliktelser
Betalbar skatt
Annen kortsiktig rentefri gjeld
Gjeld ikke videreført virksomhet
-
-
-
-
-
20
28
1
12
61
Note 37 Korrigering av tidligere års feil
Agder Energi har i forbindelse med utarbeidelsen av årsregnskapet avdekket en feil i utsatt skatt. Forholdet gjelder beregning av
utsatt skatt på en finansiell kraftavtale og har medført at utsatt skatt har vært rapportert 109 mill. kr for lavt i perioden etter 2007.
Egenkapitalen har vært rapportert tilsvarende for høyt. Forholdet har ikke påvirket resultatregnskapet i perioden, og således heller
ikke resultat pr. aksje. I oppstilling av finansiell stilling er feilen korrigert ved at utsatt skatt er økt med 109 mill. kr og egenkapitalen
er tilsvarende redusert for alle rapporterte perioder.
agder energi årsrapport 2012
85
Agder Energi AS
regnskap og noter
Hunsfoss Øst kraftverk i Vennesla
agder energi årsrapport 2012
86
iNNHOLD
Resultatregnskap
Balanse
Kontantstrømoppstilling
Regnskapsprinsipper
NOTER
Note 1
Note 2
Note 3
Note 4
Note 5
Note 6
Note 7
Note 8
Note 9
Note 10
Note 11
Note 12
Note 13
Note 14
Note 15
Note 16
Note 17
Note 18
Transaksjoner og mellomværende med selskap i samme konsern
Lønnskostnader, ytelser til ledelsen mv.
Pensjoner
Honorar til ekstern revisor
Andre driftskostnader
Finansinntekter og finanskostnader
Skatt
immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Andre finansielle anleggsmidler
Aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper
Betalingsmidler
Egenkapital
Rentebærende gjeld
Annen kortsiktig rentefri gjeld
Markedsmessig og finansiell risiko
Betingede forpliktelser
Pantstillelser, forpliktelser og garantiansvar
88
89
90
91
93
93
94
97
97
97
98
99
99
99
100
101
101
101
102
102
103
103
aGDer enerGi ÅRSRAPPORT 2012
87
resultatregnskap
(Beløp i mill. kr)Note
20122011
Energisalg
1
--1
Andre driftsinntekter
1
119
73
Sum driftsinntekter
119
71
Lønnskostnader
1, 2, 3
163
86
Avskrivninger og nedskrivninger
8, 9
13
16
Andre driftskostnader
1, 4, 5
134
135
Sum driftskostnader
310
237
Driftsresultat
-191-166
Finansinntekter
1, 6
1 839
1 729
Finanskostnader
1, 6
545
436
Netto finansposter
1 293
1 292
Resultat før skattekostnad
1 102
1 127
Skattekostnad
7
244235
Resultat etter skattekostnad
858
891
Disponering av resultat:
Foreslått utbytte
13
620
650
Overført annen egenkapital
13
238
241
Sum disponeringer
858
891
Resultat pr. aksje/resultat pr. aksje utvannet (kr)
318
330
agder energi årsrapport 2012
88
balanse
20122011
(Beløp i mill. kr)Note
Utsatt skattefordel
7
24
37
Immaterielle eiendeler
8
13
17
Varige driftsmidler
9
41
39
Investeringer i datterselskaper
11
3 264
3 174
Investeringer i tilknyttede selskaper
11
157
145
Andre finansielle anleggsmidler
10
5 521
5 501
Sum anleggsmidler
9 019
8 913
Fordringer
1
1 2061 451
Betalingsmidler
12
32821
Sum omløpsmidler
1 534
1 472
SUM EIENDELER
10 552
10 385
Innskutt egenkapital
13
1 907
1 907
Opptjent egenkapital
13
542
173
Sum egenkapital
2 449
2 080
Avsetning for forpliktelser
3
117
143
Langsiktig rentebærende gjeld
14
6 488
6 510
Sum langsiktig gjeld
6 605
6 653
Kortsiktig rentebærende gjeld
14, 16
400
590
Betalbar skatt
7
171
242
Annen kortsiktig rentefri gjeld
1, 15
927
821
Sum kortsiktig gjeld
1 498
1 652
SUM EGENKAPITAL OG GJELD
10 552
10 385
Kristiansand, 20. mars 2013
I styret for Agder Energi AS
Sigmund Kroslid styreleder
Lars Erik Torjussen Bente Rist Katja LehlandSteinar Bysveen
Jon VatnalandSteinar Asbjørnsen Elisabeth Morthen Johan Ekeland
Øyvind Østensen
Oddvar E. Berli
Gro Granås-BrattlandTom Nysted
konsernsjef
agder energi årsrapport 2012
89
kontantstrømoppstilling
(Beløp i mill. kr)
20122011
Kontantstrøm fra driften
Resultat før skatt
1 102
1 127
Avskrivninger og nedskrivninger
13
16
Inntekter fra investeringer i datterselskaper
-1 399
-1 376
Betalte skatter
-242
Endring netto driftskapital, mv.
253
673
Netto kontantstrøm tilført fra driften
-273
440
Investeringsaktiviteter
Investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
-10
-18
Kjøp av virksomhet/finansielle investeringer og emisjoner i datterselskaper
-31
-226
Netto endring i utlån
-230
-109
Salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
-
6
Salg av virksomhet/finansielle investeringer
563
206
Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter
292
-141
Finansieringsaktiviteter
Opptak av ny langsiktig gjeld
1 347
Nedbetaling av langsiktig gjeld
-1 368
-8
Netto endring kortsiktig gjeld
-190
-310
Innbetaling av konsernbidrag
1 149
324
Betalt utbytte
-650
-900
Netto kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter
288
-894
Netto endring i betalingsmidler
307
-595
Betalingsmidler ved årets begynnelse
21
616
Betalingsmidler ved årets utgang
328
21
agder energi årsrapport 2012
90
regnskapsprinsipper
Årsregnskapet er avlagt i samsvar med
regnskapsloven og god regnskapsskikk.
Periodiserings-, klassifiserings- og
vurderingsprinsipper
Regnskapet bygger i samsvar med god
regnskapsskikk på transaksjons-, opptjenings-, sammenstillings-, forsiktighets-,
sikrings- og kongruensprinsippet. Ved
usikkerhet anvendes beste estimat. Regnskapet utarbeides etter ensartede prinsipper som anvendes konsistent over tid.
Forutsetning om fortsatt drift er lagt til
grunn.
Prinsipper for inntekts- og
kostnadsføring
Inntekter/kostnader resultatføres når de
er opptjent/påløpt. Inntektsføring ved salg
av varer og tjenester skjer på leveringstidspunkt. Tjenester inntektsføres i takt
med utførelse.
Hovedregel for vurdering og
klassifisering av balanseposter
Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling
innen ett år etter balansedagen, samt
poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som
anleggsmiddel eller langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av
anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt
beløp på etableringstidspunktet.
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til gjenvinnbart
beløp ved observert verdifall i henhold
til foreløpig norsk regnskapsstandard om
nedskrivning av anleggsmidler.
Immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler er balanseført i den
utstrekning kriteriene for balanseføring er
oppfylt, med unntak av forskning og utvikling som kostnadsføres løpende. Dette
innebærer at utgiftene til immaterielle
eiendeler er balanseført når det er ansett
som sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene knyttet til eien-
delene vil tilflyte selskapet, og at man har
kommet fram til en pålitelig måling av
anskaffelseskost for eiendelen.
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler avskrives lineært over
forventet økonomisk levetid. Vedlikehold
av driftsmidler kostnadsføres som driftskostnader, mens påkostninger og utskiftninger tillegges driftsmidlenes kostpris og
avskrives sammen med disse. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring
regnes i forhold til driftsmidlets stand ved
kjøp av driftsmidlet.
Langsiktige finansinvesteringer
Aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter er oppført etter
kostmetoden. Dette innebærer at
aksjer/andeler balanseføres til kostpris
og mottatt utbytte inntektsføres som
annen finansinntekt. Mottatt konsernbidrag inntektsføres samme år som det
avgis i datterselskap. Videre inntektsføres utbytte fra datterselskap samme år
som det avsettes i datterselskap (gjennomgående utbytte). Investeringene blir
nedskrevet til virkelig verdi dersom de er
gjenstand for et verdifall som ikke anses
for å være av forbigående karakter. Utbytte fra tilknyttede selskaper inntektsføres når utbytte er vedtatt.
Renteinstrumenter
Rentebytteavtaler er inngått for å tilpasse løpetiden og rentesensitiviteten
i låneporteføljen innenfor de fastlagte
rammer nedfelt i policy og strategi. Rentebytteavtalene styres samlet sammen
med konsernets totale innlånsportefølje.
Inngåtte avtaler i sikringsporteføljen fyller
således kriteriene for sikringsbokføring,
der alle resultatmessige effekter føres over
leveringsperioden og verdien av porteføljen ligger utenfor balansen.
Valuta og valutainstrumenter
Finansavdelingen styrer konsernets samlede valutaeksponering. Agder Energi AS
er til en viss grad motpart innad i konsernet når det ikke er hensiktmessig å
sikre valutaeksponering i datterselskaper
direkte i markedet. Hvis morselskapet er
gått inn som motpart i forbindelse med
datterselskapers behov for å sikre seg mot
effekten av valutasvingninger knyttet til
kraftomsetningen, er disse kontraktene
vurdert som en del av konsernets valutasikring. Disse kontraktene føres i balansen
til virkelig verdi og verdiendringer resultatføres.
Fordringer
Kundefordringer og andre fordringer er
oppført i balansen til pålydende, med
fradrag for påregnelig tap. Avsetning til
tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene.
Konsernkontoordning
Agder Energi AS inngår i konsernkontoordning med datterselskaper. Dette
innebærer at konsernet har en felles
bankkonto for plassering av kortsiktig likviditet og kortsiktige låneopptak. Renteinntekter og rentekostnader knyttet til konsernkontoordningen
klassifiseres som eksterne i resultatregnskapet til selskapet.
Pensjoner
Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening
basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn,
pensjoner og ytelser fra folketrygden,
fremtidig avkastning på pensjonsmidler
samt aktuarmessige forutsetninger om
dødelighet, frivillig avgang, osv. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og
fratrukket i netto pensjonsforpliktelser
i balansen. Aktuarielle tap og gevinster
(estimatavvik) gjennom året føres mot
balansen ved slutten av året, slik at
balansen til enhver tid reflekterer de fulle
forpliktelser. Endringer i pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner, resultatføres umiddelbart for den
delen av planendringen som er opptjent på
endringstidspunktet. Pensjonskostnader
og netto pensjonsforpliktelser inkluderer
påslag for arbeidsgiveravgift.
agder energi årsrapport 2012
91
Skatter
Overskuddsskatt blir beregnet etter
ordinære skatteregler. Skattekostnaden
i resultatregnskapet består av betalbar
skatt og endring i utsatt skatt/skattefordel. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Utsatt
skatt/skattefordel beregnes på grunnlag
av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi, samt
skattevirkninger av underskudd til fremføring. Utsatt skattefordel vil bare bli balanseført i den grad det er sannsynlig at
fordelen vil bli realisert i fremtiden. Skatt
knyttet til egenkapitaltransaksjoner føres
mot egenkapitalen.
strømmer knyttet til lånet neddiskontert
med den opprinnelige effektive renten
beregnet for disse. Dette betyr at kostnader ved låneopptak går til fradrag når
lånet balanseføres første gang, og gjennom lånets løpetid vil forskjellen mellom nominell rente (det som betales) og
effektiv rente (det som kostnadsføres)
føres mot lånet i balansen som en amortisering. Prinsippet innebærer i praksis at
lånekostnader går til reduksjon på bokført lånesaldo, slik at man ikke bokfører
gjelden til pålydende.
Gjeld
Agder Energi AS benytter amortisert kost,
det vil si effektiv rentes metode, for føring
av renter og gjeld. Effektiv rentes metode
innebærer at lånets balanseførte verdi
settes til summen av fremtidige kontant-
Usikre forpliktelser og betingede eiendeler
Det avsettes for usikre forpliktelser med
sannsynlighetsutfall over 50 %. Avsetningen utgjør beste estimat av verdien av
oppgjøret. Usikre forpliktelser med sann-
Foreslått utdelt utbytte fra Agder Energi
AS avsettes som gjeld pr. 31. desember.
synlighetsutfall under 50 % opplyses om i
note. Betingede eiendeler regnskapsføres
ikke, men opplyses om i note dersom sannsynligheten er over 50 % for at selskapet vil motta et oppgjør. Beløpsfesting er
unnlatt i de tilfeller dette samsvarer med
god regnskapsskikk. God regnskapsskikk
tilsier videre at den regnskapspliktige skal
kunne regnskapsføre forpliktelser/gi opplysninger etter beste skjønn, uten at det
skal kunne få konsekvenser for utfallet av
en rettstvist.
Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet
etter den indirekte metoden. Kontanter
og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige,
likvide plasseringer som umiddelbart og
med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med
forfallsdato kortere enn tre måneder fra
anskaffelsesdato.
agder energi årsrapport 2012
92
Noter
Note 1 Transaksjoner og mellomværende med selskap i samme konsern
(Beløp i mill. kr)Noter
20122011
Fordring og gjeld til selskap i samme konsern
Andre finansielle anleggsmidler
10
5 123
5 020
Kundefordringer 19
35
Andre kortsiktige fordringer
1 140
1 383
Sum fordringer
6 282
6 437
Leverandørgjeld 15
12
8
Annen kortsiktig gjeld 15
129
Sum gjeld
141
8
Inntekter og kostnader fra selskap i konsern
Andre driftsinntekter
98
73
Sum driftsinntekter
98
73
Lønnskostnader
13
Andre driftskostnader
40
54
Sum driftskostnader
42
57
Inntekter fra investeringer i datterselskaper
6
1 399
1 376
Andre rente- og finansinntekter
231
278
Andre rente- og finanskostnader
83
34
Netto finansposter
1 548
1 620
Note 2 Lønnskostnader, ytelser til ledelsen, mv.
2012 2011
Lønnskostnader Lønn 1)
Arbeidsgiveravgift
Pensjonskostnader inklusiv arbeidsgiveravgift
3
Andre ytelser og refusjoner 2)
Sum
104 15 16 28 163 58
10
11
7
86
Antall fast ansatte årsverk pr. 31.12.
156
55
(Beløp i mill. kr)Noter
Når det gjelder ytelser til ledende ansatte og godtgjørelser til styret i Agder Energi AS vises det til note 33 i konsernregnskapet.
1)Som et ledd i ny konsernstruktur ble stabs- og støttefunksjoner sentralisert i Agder Energi AS. Dette ble gjennomført via virksom-
hetsoverdragelse. Ansatte fra Agder Energi Vannkraft AS og Solvea AS ble overført til Agder Energi AS med virkning fra 1. juni 2012. Ansatte fra Agder Energi Nett AS og Agder Energi Varme AS ble overført høsten 2012. Totalt ble ca. 130 medarbeidere overført til
Agder Energi AS. Høsten 2012 ble det gjennomført en dimensjoneringsprosess hvor det ble identifisert overtallighet. 15 ansatte inngikk avtale om sluttpakke og 2 ansatte inngikk avtale om førtidspensjon.
2)Andre ytelser og refusjoner i 2012 inkluderer utbetalte og avsatte sluttpakker (14 mill. kr) som ble avtalt i forbindelse med dimensjoneringsprosessen.
agder energi årsrapport 2012
93
Note 3 Pensjoner
Selskapets pensjonsordninger
Selskapet har en ytelsesbasert tjenstepensjonsordning i egen pensjonskasse for personell ansatt før 1. april 2007. Denne pensjonsordningen fyller lovbestemte krav til offentlige tjenestepensjonsordninger. Personell ansatt etter 1. april 2007 har innskuddspensjon.
Ytelsesbaserte pensjonsordninger
Selskapet har en offentlig kollektiv pensjonsordning (sikrede pensjoner) for sine ansatte, som gir en bestemt fremtidig pensjonsytelse
(ytelsesplan), basert på antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Pensjonsordningen og dens fondsavsetninger er
basert på lineær opptjening, og beregningene er foretatt i henhold til den beregningsmetode og med de beregningsforutsetninger
som benyttes i henhold til gjeldende regnskapsstandard. Selskapets sikrede pensjonsansvar er dekket gjennom pensjonsordning
i Agder Energi Pensjonskasse.
Pensjonsforpliktelsen er beregnet av uavhengig aktuar i desember i regnskapsåret som et estimat på situasjonen pr. 31.12.2012. Det
er ledelsens vurdering at endringer i forutsetninger og grunnlagsdata frem mot balansedagen ikke vil ha vesentlig effekt på tallene.
Estimatendringer oppstått i 2012 skyldes i hovedsak effekt av økt diskonteringsrente og høy avkastning på pensjonskapitalen.
Beregningene er basert på Folketrygdens regler for 2012.
Innskuddsbasert pensjon
Personell ansatt etter 1. april 2007 har krav på innskuddspensjon. For innskuddsbaserte ordninger tilsvarer pensjonskostnaden
årets belastede premie/innskudd.
AFP-førtidspensjoner
Ansatte som er omfattet av offentlig kollektiv pensjonsordning har en avtalefestet ordning for førtidspensjonering (AFP). Dette er
en offentlig AFP-ordning etablert fra og med 2011 hvor det ikke ytes statstilskudd til ordningen. Selskapet er dermed ansvarlig for
alle forpliktelser etter denne ordningen. En del (eldre) løpende førtidspensjoner har såkalt privat AFP-ordning hvor man beregner
forpliktelsen basert på at arbeidsgiver dekker 25 % av forventet AFP. Ordningen ansees som en ufondert ytelse.
Ved beregning av pensjonsforpliktelsen er det forutsatt 100 % uttak ved fylte 64 år og pensjonsopptjeningen starter regnskapsmessig ved det seneste av fylte 50 år og ansettelsesdato.
Ansatte som er omfattet av innskuddspensjonsordningen har krav på privat AFP som fra 2011 er et livsvarig tillegg til alderspensjon
fra Folketrygden. Denne AFP-ordningen finansieres med tilskudd fra arbeidsgiver. AFP-ordningen er ansett å være en ytelsesbasert ordning, men blir inntil videre regnskapsført som en innskuddsordning. Dette fordi administrator pr. i dag ikke har beregnet
ordningens totalforpliktelse.
Årlig tilskudd utgjorde 1,75 % i 2012, økende til 2 % for 2013.
agder energi årsrapport 2012
94
Aktuarielle forutsetninger
Ved beregning av pensjonskostnad og netto pensjonsforpliktelser er en rekke forutsetninger lagt til grunn (se tabell nedenfor).
Diskonteringsrenten er fastsatt med utgangspunkt i renten på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), justert for gjennomsnittlig
løpetid for pensjonsforpliktelsene, som er beregnet til ca. 25 år. Tidligere år har diskonteringsrenten blitt fastsatt med utgangspunkt
i 10-årig statsobligasjonsrente. Forutsetning om lønnsvekst er basert på veiledning fra regnskapsstiftelsen, hensyntatt historiske
data og gjennomsnittsalder for selskapets populasjon i pensjonsordningen. De benyttede forutsetninger ved beregning av pensjonsforpliktelsen pr. 31.12.2012 avviker ikke vesentlig fra regnskapsstiftelsens veiledning for pensjonsforutsetninger av januar 2013.
Selskapet legger til grunn den siste oppdaterte versjonen av aktuarselskapets GAP 07-tabell for forventet gjennomsnittlig
levealder, uførhet, mv.
Nedenfor er det vist et utdrag av risikotabellene. Tabellen viser forventet levealder og sannsynligheten for at en ansatt i en gitt
aldersgruppe blir ufør eller dør innen et år.
Uføre i %
Alder
MannKvinne
20
0,07 0,07 40
0,22 0,22 60
2,16 2,59 80
-
-
(Beløp i mill. kr)
Død i %
MannKvinne
0,01 0,01 0,06 0,05 0,52 0,37 6,04 3,35 Forventet levealder
MannKvinne
85 89
84 88
84 87
87 90
20122011
Årets pensjonskostnader er beregnet som følger
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
14
11
Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser
8
7
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
-8
-10
Arbeidsgiveravgift
02
Medlemsinnskudd
-1-1
Årets pensjonskostnader, ytelsesbasert ordning
13
10
Innskuddsbaserte pensjonsplaner (inkl. arbeidsgiveravgift)
3
1
Totale pensjonskostnader i årets resultat
16
11
Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler:
Endring brutto pensjonsforpliktelse
Brutto pensjonsforpliktelse 01.01.
285
Oppkjøp/salg av virksomhet
214
Nåverdi av årets opptjening
14
Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen
8
Utbetaling pensjon/fripoliser
-11
Estimatavvik gjennom året/balanseført -54
Brutto pensjonsforpliktelse 31.12.
457
202
12
7
-6
69
285
agder energi årsrapport 2012
95
(Beløp i 1 000 kr)
20122011
Fordeling ytelsesbasert pensjonsforpliktelse
Fondert pensjonsforpliktelse
356
Ufondert pensjonsforpliktelse
101
Brutto pensjonsforpliktelse 31.12.
457
198
88
285
Endring brutto pensjonsmidler
Virkelig verdi pensjonsmidler 01.01.
150
160
Oppkjøp/salg av virksomhet
100
Forventet avkastning på pensjonsmidler
8
10
Estimatavvik gjennom året
125
-26
Premieinnbetalinger
911
Utbetaling av pensjoner/fripoliser
-7
-5
Virkelig verdi pensjonsmidler 31.12.
385
150
Netto pensjonsforpliktelse
Netto balanseført pensjonsforpliktelse 31.12.
71
71
135
135
29
101
71
135
135
Endring i ytelsesbasert pensjonsforpliktelse
Netto ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser 01.01.
135
Resultatførte pensjonskostnader
13
Oppkjøp/salg av virksomhet
114
Foretakets tilskudd (inkl. arbeidsgiveravgift)
-13
Utbetalinger over driften
-
Estimatavvik gjennom året
-179
Netto balanseført pensjonsforpliktelse 31.12.
71
42
10
-9
-2
95
135
Balanseført pensjonsmidler
Balanseført pensjonsforpliktelser
Balanseført netto pensjonsforpliktelse
Forutsetninger brukt til å fastsette pensjonsforpliktelser pr. 31.12.
20122011
Diskonteringsrente
3,8 %
3,0 %
Årlig lønnsvekst
3,5 %
3,8 %
Økning i grunnbeløp (G)
3,5 %
3,8 %
Årlig regulering av pensjoner
2,8 %
3,0 %
Avkastning på pensjonsmidler (forventet)
5,0 %
5,5 %
Forventet gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid
11 år
11 år
Forutsetninger som anvendes for å fastsette pensjonskostnader for 2013
Diskonteringsrente
3,8 %
Forventet avkastning på pensjonsmidler
3,8 %
Antall personer som omfattes av pensjonsordningene:
20122011
Ytelsespensjon aktive
100
36
Ytelsespensjon, oppsatte rettigheter og pensjonister
278
166
Innskuddspensjon aktive
73
20
Aktive med krav på offentlig AFP og personell med førtidspensjon
70
40
agder energi årsrapport 2012
96
Note 4 Honorar til ekstern revisor
(Beløp i 1 000 kr eksklusiv mva.)
Lovpålagt revisjon
Andre attestasjonstjenester
Skatterådgivning
Andre tjenester utenfor revisjonen
Sum
20122011
630
531
17
24110
44
206
715848
Note 5 Andre driftskostnader
(Beløp i mill. kr)
Kostnader eiendom, leie maskiner og inventar
Kjøp av materiell og utstyr
Fremmede tjenester
Kontorkostnader, telefon, porto, mv.
Kostnader og godtgjørelser reise, diett, bil, mv.
Salgs- reklame-, representasjonskostnader, kontingenter og gaver
Øvrige driftskostnader Sum
20122011
27
21
2
1
89
98
3
2
5
4
9
8
-1
134135
Note 6 Finansinntekter og finanskostnader
(Beløp i mill. kr)
Inntekter fra investeringer i datterselskaper*
Resultat fra investering i tilknyttede selskaper
Agio
Andre rente- og finansinntekter
Sum finansinntekter
Nedskrivning av finansielle anleggsmidler
Disagio
Andre rente- og finanskostnader
Sum finanskostnader
Netto finansposter
2012 2011
1 399
1 376
3
8
16787
269
258
1 839
1 729
44
6
15376
348
354
545
436
1 293
1 292
* Resultat fra investering i datterselskaper består av avsatt utbytte, konsernbidrag fra datterselskaper samt gevinst ved salg av datterselskaper. Dette er inntektsført da disse postene anses å reflektere avkastning på investeringene.
agder energi årsrapport 2012
97
Note 7 Skatt
(Beløp i mill. kr)
20122011
Skattekostnad består av
Betalbar overskuddsskatt
282
Endring utsatt overskuddsskatt
-37
Korreksjon tidligere års likning
-1
Skattekostnad i resultatregnskapet
244
242
5
-11
235
Betalbar skatt i balansen
Resultat før skattekostnad
1 102
Permanente forskjeller
-141
Endring i midlertidige forskjeller
133
Konsernbidrag uten skatteeffekt
-87
Endring i fremførbart underskudd
-
Grunnlag betalbar overskuddsskatt
1 007
1 127
-16
-18
-227
-3
863
Betalbar overskuddsskatt
Avgitt konsernbidrag m. skatteeffekt
Betalbar skatt i balansen
242
242
282
-111
171
Avstemming av nominell skattesats mot effektiv skattesats
Resultat før skattekostnad
1 102
Forventet skattekostnad etter nominell sats
309
Skatteeffekter av:
Ikke fradragsberettigede kostnader
13
Ikke skattepliktige inntekter
-76
Korreksjon tidligere års likning
-1
Skattekostnad i resultatregnskapet
244
Effektiv skattesats
22 %
1 127
315
-2
-66
-11
235
21 %
Spesifikasjon av utsatt skattefordel
Anleggsmidler
-3-4
Omløpsmidler/kortsiktig gjeld
-18
-8
Pensjonsforpliktelser
-71-135
Gevinst- og tapskonto
-
1
Annet
813
Sum grunnlag utsatt skatt(+)/skattefordel(-) overskuddsskatt
-84
-133
Sum balanseført utsatt skattefordel(-)
-24
-37
Bevegelse i netto utsatt overskuddsskatt gjennom året
Netto utsatt skatt(+)/skattefordel(-) 01.01.
-37
Endring i netto utsatt skatt(+)/utsatt skattefordel(-) på poster ført mot egenkapital
51
Endring i utsatt skatt(+)/utsatt skattefordel(-) innregnet i resultat
-37
Netto utsatt skatt(+)/skattefordel(-) overskuddsskatt 31.12.
-24
-16
-27
5
-37
Årets endring i utsatt skatt på poster ført mot egenkapital
Estimatavvik pensjon og endring prinsipp
51
Sum endring
51
-27
-27
agder energi årsrapport 2012
98
Note 8 Immaterielle eiendeler
(Beløp i mill. kr)ProgramvareSum immaterielle
eiendeler
Anskaffelseskost 01.01.12
39
39
Tilgang
11
Avgang
55
Anskaffelseskost 31.12.12
36
36
Akkumulerte avskrivninger 31.12.12
21
21
Akkumulerte nedskrivninger 31.12.12
2
2
Bokført verdi 31.12.12
13
13
Årets avskrivninger
5
5
Årets nedskrivninger
1
1
Økonomisk levetid/avskrivningstid
3-8 år
Note 9 Varige driftsmidler
(Beløp i mill. kr)EiendommerTransp.midl.AnleggSum
inventar,
under
varige
maskiner,
utførelse
drifts
mv.
midler
Anskaffelseskost 01.01.12
9
47
1
57
Tilgang
- 3 69
Avgang
- 5 -5
Anskaffelseskost 31.12.12
9
45
7
61
Akkumulerte avskrivninger 31.12.12
1
19
-
20
Bokført verdi 31.12.2012
8
26
7
41
Årets avskrivninger
-
7
-
7
Årets nedskrivninger -
-
-
Økonomisk levetid/avskrivningstid
25 år - avskrives ikke
3-8 år
Note 10 Andre finansielle anleggsmidler
(Beløp i mill. kr)Note
Lån til foretak i samme konsern
1
Lån til tilknyttede selskaper
Investeringer i aksjer og andeler Andre langsiktige fordringer 1)
Pensjonsfordringer
Sum finansielle anleggsmidler
2012 5 123 180 - 188 29 5 521
2011
5 020
150
238
92
5 501
1)Andre langsiktige fordringer inkluderer ansvarlig lån til Agder Energi Pensjonskasse med 40 mill. kr. Videre inngår ansvarlig lån til
Ventelo AS og selgerkreditt gitt i forbindelse med salget av aksjene i Ventelo med til sammen 108 mill. kr. samt en bonus avtale/earn out knyttet til Ventelo-salget på 25 mill. kr.
agder energi årsrapport 2012
99
Note 11 Aksjer i datterselskaper og tilknyttede selskaper
(Beløp i mill. kr)
Forretnings-SelskapetsSelskapetsEierandel og Regnskapsført
kontor
egenkapital
resultat
stemmeandel
verdi *
Datterselskaper
Agder Energi Vannkraft AS
Kristiansand
2 326
780
100 %
1 937
Agder Energi Kraftforvaltning AS
Kristiansand
26
1
100 %
20
Agder Energi Nett AS
Arendal
657
32
100 %
602
LOS AS
Kristiansand
326
38
100 %
324
Otera AS
Kristiansand
148
-43
100 %
137
Agder Energi Varme AS
Kristiansand
123
-1
100 %
118
Solvea AS
Kristiansand
18
-
100 %
18
Agder Energi Venture AS
Kristiansand
56
-14
100 %
67
Innovasjon og FoU AS
Kristiansand
3
-12
100 %
3
Agder Energi Næringsbygg AS
Kristiansand
16
2
100 %
8
Lundevågveien 11 AS
Kristiansand
1
-1
100 %
2
LOS Bynett Vestfold AS
Tønsberg
11
1
90 %
7
Baltic Hydroenergy AS
Kristiansand
21
1
66 %
21
Sum aksjer i datterselskaper
3 264
(Beløp i mill. kr)
Forretnings-SelskapetsSelskapetsEierandel og Regnskapsført
kontor
egenkapital
resultat
stemmeandel
verdi *
Tilknyttede selskaper 1)
Småkraft AS 2)
Bergen
434 -10 20 %
108
Rejlers Consulting AS 3)
Kristiansand
40 1
51 %
19
North Connect KS
Kristiansand
21 -20 17 %
7
North Connect AS
Kristiansand
2
-2 17 %
1
Sum tilknyttede selskaper
135
Felleskontrollerte foretak
Dalane Vind AS Egersund
- -1 50 %
Bjerkreim Vind AS
Egersund
20 -4 50 %
Sum tilknyttede og felleskontrollerte foretak
1
21
157
* Regnskapsført til laveste verdi av kostpris og virkelig verdi.
I 2012 har Agder Energi AS økt sine eierandeler i Baltic Hydroenergy AS. Agder Energi AS kjøpte ytterligere 23,2 % av aksjene
slik at eierandelen i selskapet var 65,9 % ved utgangen av året. Kostpris på aksjeposten var 7,8 mill kr. Ved kjøpet ble selskapet
et datterselskap i Agder Energi AS.
Agder Energi AS har i 2012 solgt datterselskapene Sopran AS, LOS Bynett AS og Bynett Privat AS. Sopran AS ble solgt til Kredinor.
Transaksjonen som ble gjennomført i andre kvartal gav en regnskapsmessig gevinst i selskapsregnskapet på 69 mill. kr. Salget av
LOS Bynett AS og Bynett Privat AS ble godkjent av Konkurransetilsynet i 2012 og transaksjonen ble gjennomført i fjerde kvartal.
Salget av selskapene gav en regnskapsmessig gevinst på 114 mill. kr. Telenor AS hadde opsjon på kjøp av LOS Bynett Vestfold AS.
Denne transaksjonen er blitt gjennomført i januar 2013.
1)Egenkapital og resultat tilknyttede selskap og felleskontrollerte foretak er estimert for 2012.
2)Agder Energi AS har utestående lån til Småkraft AS på 180 mill. kr. Styret i Agder Energi vedtok i august 2012 økt kapitaltilskudd
til Småkraft AS på 80 mill. kr. Vedtaket er fordelt med egenkapitalinnskudd på 32 mill. kr og låneutvidelse med 48 mill. kr.
I forhold til styrevedtaket er det utbetalt 10 mill. kr som utvidelse av lån.
3)Agder Energi AS solgte i 2011 49 % av aksjene i Rejlers Consulting AS. Selskapet er klassifisert som tilknyttet selskap siden det er inngått aksjonæravtale mellom partene som innebærer at Agder Energi AS ikke lenger kontrollerer virksomheten selv om man eier 51 % av aksjene.
agder energi årsrapport 2012
100
Note 12 Betalingsmidler
2012 2011
5
21
323
32821
(Beløp i mill. kr)
Kontanter, bankinnskudd og kortsiktige plasseringer
Bankinnskudd konsernkontosystem
Sum
Agder Energi AS har etablert skattetrekkgaranti på 66 mill. kr som omfatter morselskapet og datterselskapene. Videre har
selskapet avtale med bank om konsernkontosystem med tilhørende kassekredittramme på 500 mill. kr. Alle datterselskaper som
eies med 90 % eller mer (med unntak av NorgesFilm AS), er deltakere i konsernkontosystemet og er solidarisk ansvarlig overfor
banken for kassekreditten.
Note 13 Egenkapital
(Beløp i mill. kr)Aksje-Overkurs-Annen innskuttAnnenSum
kapital
fond
egenkapital egenkapitalegenkapital
Egenkapital 31.12.11
1 809
47
51
173
2 080
Estimatavvik pensjon -
-
-
130
130
Årets resultat
-
-
-
858
858
Avsatt til utbytte
-
-
-
-620
-620
Egenkapital 31.12.12
1 809
47
51
542
2 449
For opplysninger om aksjekapital og aksjonærinformasjon henvises til note 22 i konsernregnskapet.
Note 14 Rentebærende gjeld
(Beløp i mill. kr)
2012 2011
Langsiktig gjeld med forfall senere enn 5 år
Gjeld til kredittinstitusjoner
661
310
Obligasjonslån 615985
Sum 1 2761 295
Langsiktig gjeld med forfall kortere enn 5 år
Gjeld til kredittinstitusjoner
1 647
1 965
Obligasjonslån 3 5663 250
Sum 5 2125 215
Sum langsiktig rentebærende gjeld
6 488
6 510
Kortsiktig rentebærende gjeld
Sertifikatlån 400300
Trekk konsernkonto
-
290
Sum kortsiktig rentebærende gjeld
400
590
Garantier og forpliktelser knyttet til langsiktig rentebærende gjeld blir nærmere beskrevet i note 18.
agder energi årsrapport 2012
101
Note 15 Annen kortsiktig rentefri gjeld
2012 2011
1428
12
8
16
5
620
650
135
129
129
927
821
(Beløp i mill. kr)
Leverandørgjeld
Leverandørgjeld konsern
Skyldig offentlige avgifter, skattetrekk og lignende
Avsatt utbytte
Annen kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld konsern
Sum annen kortsiktig rentefri gjeld
Note 16 Markedsmessig og finansiell risiko
Riskopolicy og risikostrategi
Konsernstyret har fastsatt en overordnet risikopolicy med rammer og retningslinjer for en enhetlig risikoholdning i konsernet.
For å styre hvordan man forholder seg til markedsmessig og finansiell risiko, er det med bakgrunn i risikopolicy utarbeidet egne
risikostrategier for områdene:
• Produksjon
• Frittstående krafthandel
• Sluttbruker
• Finans (rente og valuta)
Et av hovedformålene med risikopolicy og risikostrategier er å styre usikkerhet i fremtidige kontantstrømmer.
Kraftderivater med datterselskaper og Nasdaq OMX som motparter
Flere av datterselskapene til Agder Energi AS foretar handler i finansielle kraftderivater på Nasdaq. Formelt skjer dette ved at Agder
Energi AS er motpart med Nasdaq, og at Agder Energi AS samtidig inngår identiske kontrakter med de aktuelle datterselskapene.
Selskapet benytter sikringsbokføring på disse kontraktene, og de er derfor ikke balanseført. Netto verdi på kontrakter mot Nasdaq
utgjorde pr. 31.12.2012 312 mill. kr. Verdi på kontrakter mot datterselskaper utgjorde -312 mill. kr.
Gjeldsportefølje
Agder Energi konsernets samlede låneportefølje er lagt til Agder Energi AS. Låneporteføljen gir selskapet en betydelig renterisiko.
Konsernet har en sentralisert finansavdeling i Agder Energi AS som er tillagt et konsernovergripende ansvar innen banktjenester,
finansiering, valutahåndtering, corporate finance og andre finansielle tjenester.
Renterisikoen måles ved modifisert durasjon som styres innenfor en ramme på 1 til 5 år. Durasjonsrammer og andre rammer knyttet
til renteporteføljer, likviditetsrammer, mv. er regulert gjennom risikopolicy og finansstrategi. Valgt strategi har en målsetting om å
gi lavest mulig netto finanskostnader over tid med en akseptabel risiko. Eksponeringen mot renterisiko måles og følges opp. Ansvar
for inngåelse av posisjoner ligger hos konsernets sentrale finansavdeling. Verdi av rentederivater som inngår i regnskapsmessig
sikringsrelasjoner og derfor ikke balanseført, utgjorde -184 mill. kr ved utgangen av året.
I morselskapets låneportefølje inngår lån i utenlandsk valuta. Lån på 110 mill. euro ligger som en motvekt mot konsernets løpende
inntekter i samme valuta. Agder Energi AS har lånt ut et tilsvarende beløp i euro til Agder Energi Vannkraft AS.
Put/call betingelser i gjeldsporteføljen innebærer en viss likviditetsrisiko. Klausulene er knyttet til kommunalt garanterte lån. For
øvrig vises det til konsernnote 30 for beskrivelse av kredittrisiko og likviditetsrisiko.
agder energi årsrapport 2012
102
Note 17 Betingede forpliktelser
Agder Energi AS hadde ingen vesentlige betingede forpliktelser ved utgangen av året.
Note 18 Pantstillelser, forpliktelser og garantiansvar
Pantstillelser
Agder Energi AS har avgitt pant i eiendeler som sikkerhet for gjeld. Rentebærende gjeld i selskapet som er sikret med pant utgjør
74 mill. kr, hvor bokført verdi av eiendeler på 319 mill. kr i Agder Energi Vannkraft AS ligger som sikkerhet.
Agder Energi AS har ingen pantsatte eiendeler utover bundne midler som sikkerhet for finansiell krafthandel.
Forpliktelser og garantiansvar
Agder Energi AS har ingen misligholdsklausuler knyttet til finansielle nøkkeltall i låneavtaler.
Av selskapets rentebærende gjeld er 1 000 mill. kr garantert av bank og 129 mill. kr garantert av eierkommuner. Agder Energi
AS har i låneavtaler avgitt negativ pantsettelseserklæring som omfatter datterselskapene. Dette innebærer at eventuell ny pantsettelse krever samtykke fra långiverne.
Agder Energi AS har bankgarantier som ikke er balanseført på 673 mill. kr. Av dette vedrører 349 mill. kr finansiell kraftutvekslingsavtale, 68 mill. kr garantier knyttet til krafthandel, 66 mill. kr knyttet til skattetrekk og 190 mill. kr knyttet til øvrige garantier.
Garantier avgitt av morselskapet for datterselskapers eksterne forpliktelser utgjorde ved årsskiftet 15 mill. kr.
Kontraktsforpliktelser
Agder Energi konsernet har siden 2010 hatt hovedkontoret sitt i leide lokaler på Kjøita i Kristiansand. Det er inngått en 15 + 5
års leieavtale med utleier KN Kjøita AS. Leieavtalen mellom KN Kjøita AS og Agder Energi AS ble i 2011 overført til Agder Energi
Næringsbygg AS.
agder energi årsrapport 2012
103
agder energi årsrapport 2012
104
agder energi årsrapport 2012
105
God kraft. Godt klima.
Agder Energi
Postboks 603 Lundsiden, 4606 Kristiansand
Besøksadresse hovedkontor: Kjøita 18, 4630 Kristiansand
Telefon: 38 60 70 00
Organisasjonsnummer: NO 981 952 324
Design: Saatchi & Saatchi Foto: Anders Martinsen
Elva Otra ved Byglandsfjord